PLANSAMARBEID OM AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS. HØRINGSUTTALELSE TIL PLANSTRATEGI OG PLANPROGRAM

Transkript

1 Forslag til høringsuttalelse fra SNR og eventuelt grunnlag for kommunevise uttalelser. Til drøfting i Regional Ressursgruppe PLANSAMARBEID OM AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS. HØRINGSUTTALELSE TIL PLANSTRATEGI OG PLANPROGRAM Forslag til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) slutter seg til mål og hovedprinsipper for samordnet areal og transportplanlegging i Oslo og Akershus slik de fremkommer i planstrategien og planprogrammet. SNR er tilfreds med at mål og strategier i Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) legges til grunn for planarbeidet. 2. Sett fra kommunenes side, er forpliktende samordning av virkemiddelbruken på tvers av forvaltningsnivåene ett av de viktigste resultatkravene til plansamarbeidet. I det videre planarbeidet må det settes fokus på forpliktelser og handling. Det må utvikles modeller for avtalefestede transport- og arealpakker mellom statlige transportetater, fylkeskommune og kommunene. SNR forutsetter at det etableres en samfunnsøkonomisk kopling mellom befolkningsutvikling, arealutviklingen og midler til samferdsel, både stat-lige/regionale samferdselsinvesteringer og midler til drift av kollektivtransport. Det er viktig at fremtidige prioriteringer i Oslopakke 3 og Samferdselsplan Akershus understøtter ønsket arealutvikling, mål om overføring av persontransport til kollektive reisemidler og regionale og nasjonale klimamål. Det forutsettes at regjeringen ved behandling av planstrategien legger rammer for en styrket innsats for fremtidsrettede transportløsninger i hovedstadsregionen. 3. Tettstedsutvikling rommer arealkonflikter. Planarbeidet må innbefatte en gjennomgang av hvordan ulike hensyn skal vektes som grunnlag for justeringer i statlig og fylkeskommunal forvaltning av innsigelsesmyndigheten. SNR er bekymret for statlige signaler i planstrategien om å gi jordvern forrang ikke bare utenfor, men også innenfor definert langsiktig utbyggingsgrense i tettstedene, jfr. side 33, nest siste kulepunkt under Forventninger fra regjeringen. Det forutsettes at avveiningen mellom utbygging og vern gjøres innenfor de rammene som er fastsatt i Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transport (RPR ATP, 1993), der det heter at Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur. 4. SNR legger til grunn at kommunene kan godta en langsiktig grense mellom utbyggingsområder og de store sammenhengende landbruksområdene i viktige kollektivknutepunkter i Akershus. Dette er imidlertid betinget av at arbeidet baseres på prinsippene i RPR ATP og at en slik grense fastsettes gjennom kommunenes arealplaner, og ikke i form av en regional planbestemmelse eller som eget lovvedtak, jfr erfaringene med markaloven. Prosessen med fastsetting av evt. langsiktig byggegrense bør koples til utvikling av avtalefestede transport- og arealpakker, jfr. vedtakspunkt 2 over. Det videre planarbeidet må sikre kommunal innflytelse og handlingsrom. Det må avklares et samspill mellom regionale føringer og kommunale planer, prosessuelt og organisatorisk, som sikrer at lokale/delregionale hensyn blir fanget opp og avveid mot regionale/nasjonale hensyn. 5. Det vises for øvrig til kommunense uttalelser til utfordringsnotat om areal og transport.

2 1. Viktige punkter i saken 1.1 Styringsutfordringene i Oslo/Akershus møtes med felles planlegging I Ot.prp. nr 10 ( ) om gjennomføring av forvaltningsreformen gikk regjeringen inn for å møte styringsutfordringene i hovedstadsregionen gjennom et pålagt samarbeid om areal og transportplanlegging mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Planarbeidet skal legge til rette for forventet sterk vekst i befolkning og arbeidsplasser i Oslo kommune og Akershus fylke. Plansamarbeidet startet i 2009 under ledelse av en politisk styringsgruppe ledet av statssekretæren i miljøverndepartementet. Byrådet i Oslo, fylkesordfører i Akershus, 4 ordførere fra Akershuskommunene, samt Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært representert i styringsgruppen. En politisk referansegruppe har gitt innspill til styringsgruppen. Referansegruppen har bestått av ordførere fra kommunene i Akershus, gruppelederne i Akershus fylkeskommune, og byutviklingskomiteen i Oslo. En bredt sammensatt administrativ koordineringsgruppe og et mindre administrativt arbeidsutvalg har levert det faglige grunnlaget for arbeidet. Areal- og transportplanen for Oslo og Akershus skal bidra til at målene om en konkurransedyktig og bærekraftig utvikling og redusert klimagassutslipp kan nås. Planarbeidet skal behandle en rekke utfordringer der investeringer og prioriteringer i transportsystemet og utviklingen av en effektiv arealbruk understøtter hverandre. Gjennom planprosessen skal målkonflikter identifiseres og avveies mot hverandre. Den regionale planen skal legges til grunn for: o kommuneplanenes arealdel o fylkeskommunale prioriteringer innen areal- og transportutvikling o statlig sektorplanlegging innen areal og transport o forpliktende avtaler mellom aktørene Den felles regionale planen skal videre legges til grunn for kommunale planstrategier og Oslopakke 3. Økonomiske insitamenter og eventuelt statlige planretningslinjer eller planbestemmelser kan også vurderes. 1.2 Planstrategi og planprogram på høring parallelt i Oslo og Akerhus Byrådet i Oslo og fylkesutvalget i Akershus vedtok henholdsvis og å legge utkast til felles planstrategi og planprogram for areal og transport ut til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven 7-2 og 8-3. Høringsfrist er satt til Den regionale planstrategien og det regionale planprogrammet legges ut i ett samlet dokument. Høringsprosessen skjer parallelt i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Den regionale planstrategien redegjør for hovedutfordringer i regionen, hovedmål for planarbeidet, og viktige utviklingstrekk innen temaet areal og transport. Formålet med planstrategien er å beskrive hvilke tema og problemstillinger som skal følges opp i videre arbeid med en samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus.Tre alternative modeller for utvikling skisseres som et utgangspunkt for valg som skal gjøres i planarbeidet. Det regionale planprogrammet konkretiserer oppdraget som er gitt gjennom planstrategien. Planprogrammet omtaler hvordan Oslo kommune og Akershus fylkeskommune vil gjennomføre planarbeidet i fellesskap, herunder utredningsbehov knyttet til de skisserte alternative utviklingsmodellene, organisering av planarbeidet og medvirkning.

3 Etter høringen skal den regionale planstrategien og planprogrammet behandles i Oslo bystyre og Akershus fylkesting. Planprogrammet sluttbehandles hos de regionale planmyndighetene Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Planstrategien skal godkjennes ved kongelig resolusjon etter plan- og bygningsloven 7-2. Begge dokumenter forventes ferdigbehandlet ved årsskiftet 2011/12.

4 2. Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 2.1 Mål for planarbeidet Styringsgruppen har vedtatt at samarbeidsalliansen Osloregionens mål i samordnet arealog transportstrategi (vedtatt ) skal legges til grunn i planstrategien og planarbeidet: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Delmål i planarbeidet: 1. Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt innen Det legges til rette for å håndtere en sterk framtidig vekst i befolkningen 3. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka jord 4. Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. 5. Næringslivets konkurransekraft bedres, ved at transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. 6. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet skal understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk og økt kollektivandel. 7. Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. 8. I planprosessen skal man identifisere målkonflikter og angi en avveining av disse. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne fram til gode løsninger og realisere dem. 2.2 Utfordringer Osloregionenes mulighet til å utvikle seg som en konkurransedyktig økonomisk region i Europa avhenger av at den er velfungerende, både for næringsliv og for kompetent arbeidskraft som vurderer å søke seg til arbeidsmarkedet i Oslo-området. Det krever gode bosteder, et miljøvennlig og effektivt transportsystem for personer og gods, god offentlig og privat service, samt attraktive lokaliseringsmuligheter for bedriftene. Økt kollektivtrafikkandel i persontransporten og bedre framkommelighet for godstransport er viktig for produktiviteten i næringslivet. Det er forventninger om forutsigbare og tydelige rammebetingelser for utbygging og utvikling samt tydeligere regional samordning. Bærekraftig utvikling inkluderer økonomisk, sosial og miljømessig utvikling. I denne sammenheng legges det vekt på forbedring av miljøet. Utfordringen er særlig knyttet til klimagassutslipp, naturmangfold og jordvern. Innenfor areal og transport dreier utfordringene seg hovedsakelig om å: - Redusere det totale reisebehovet gjennom et mer areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster - Øke andelen reiser som skjer til fots, med sykkel eller kollektivtransport - Redusere forbruket av fossilt brensel i transport (teknologiske endringer)

5 - Bevare naturmangfoldet, grønne områder og Marka - Begrense tap av dyrket mark - Fortette med kvalitet - Redusere lokale miljøbelastninger (støy, svevestøv) 2.3 Planleggings- og styringsutfordringer Den regionale planleggingens generelle utfordring, å skape sammenheng og samarbeid mellom nasjonal, regional og kommunal politikk, gjelder også for Oslo og Akershus. Med bakgrunn i en grundig beskrivelse av regionale utviklingstrekk oppsummerer planstrategien følgende planleggings- og styringsutfordringer i hovedstadsregionen: Bedre sammenhengen mellom nasjonale samferdselspolitiske mål og statlige/regionale transportplaner, som Nasjonal transportplan (NTP), Oslopakke 3 og Ruters strategiske kollektivplaner Bedre sammenhengen mellom transportplaner og kommunenes arealplaner Bedre sammenhengen mellom de kommunale arealplanene Etablere forpliktelser mellom forvaltningsnivåene gjennom planer og avtaler knyttet til infrastruktur- og arealbruksutvikling Bedre koordinering og forutsigbarhet fra statlig og regional side innenfor jordvern, kulturminneforvaltning, naturmangfold og marka samtidig som man ivaretar utbyggingsbehov Takle veksten gjennom felles forståelse og forpliktelse i regionen Sikre statlig og regional finansiering av investeringer og drift i kollektivtransporten 2.4 Langsiktige utviklingsmuligheter En økt befolkning på i Oslo og Akershus og en betydelig vekst i antall arbeidsplasser kan møtes med ulike utbyggingsmønstre, og transportbehovene kan dekkes gjennom ulike kombinasjoner av bane, veg, privatbil og kollektivtransport. Planstrategi og planprogram skisserer tre ulike utviklingsmuligheter fram mot 2030, men med perspektiv mot 2050: Videreføre historisk utbyggingsmønster. Dette er en utvikling der framtidig utbyggingsmønster har samme hovedmønster som i de siste årene. Begrunnelsen for å ta med en slik utviklingsmulighet, er å synliggjøre hvordan en videreføring av disse trendene vil påvirke transportbehov, klimagassutslipp og mulighetene for ivaretakelse av grønne arealer og natur. Konsentrert utvikling av byer. Veksten konsentreres til Oslo og noen få byer i Akershus. Begrunnelsen for å ha med en slik mulighet, er at den rendyrker en utviklingsidé om å redusere transportbehovene gjennom konsentrasjon. Hovedideen er å utvikle urbane kvaliteter, tyngdepunkter for økonomisk aktivitet og å oppnå mer effektiv arealbruk i regionale sentra. Fortetting i mange knutepunkter. Veksten kanaliseres til knutepunkter i kollektivnettet og stasjonsbyer i Akershus og til Oslo. Begrunnelsen for å ta med en slik utviklingsmulighet er at den illustrerer en fordeling av veksten til flere tettsteder langs eksisterende infrastrukturkorridorer, og viser hvilke muligheter såkalt desentralisert konsentrasjon gir for å ivareta målene om miljøvennlig transport og arealøkonomisering. Modellene viser tre forskjellige prinsipper for utvikling av utbyggingsmønster og transportsystem. Det tas ikke stilling til valg mellom modellene i forbindelse med høringen, men disse vil

6 benyttes som grunnlag for avklaringer i utredningsfasen og ved utarbeiding av plandokumentet. 2.5 Planform Den regionale planen som skal lages, skal være felles for Akershus og Oslo. Planen skal inneholde et strategisk arealkart som også avklarer prinsipper for grenser mot LNF-områder. Videre skal planen behandle virkemiddelbruk, finansiering og gjennomførings-forpliktelser. Planen skal legges til grunn for: kommuneplanenes arealdel fylkeskommunale prioriteringer innen areal og transportutvikling statlig sektorplanlegging innen areal og transport forpliktende avtaler mellom aktørene. Den felles regionale planen skal legges til grunn for kommunale planstrategier og Oslopakke 3. I tillegg til avtaler kan en vurdere økonomiske insitamenter og eventuelt statlige planretningslinjer eller planbestemmelser. Figuren under viser forholdet mellom planene. Sammenheng mellom ulike planprosesser 2.6 Organisering av plansamarbeidet Det videre planarbeidet et organisert med en politisk styringsgruppe og referansegruppe samt administrativ koordineringsgruppe og referansegruppe. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og vegdirektøren vil delta som statlige obersvatører i den administrative koordineringsgruppen. Det skal også etableres et plansekretariat med utlånte medarbeidere fra de deltagende partene.

7 Organisering av plansamarbeidet 2.7 Framdrift Framdriftsplan for plansamarbeidet om areal og transport i Oslo og Akershus ser foreløpig slik ut (kommunen er høringsinstans): Tid Prosess ansvar 2011, 1.kv. Forslag til planstrategi/planprogram sendes på høring MD kv Planstrategi /planprogram behandles Bystyre/Fylkesting Bystyre/fylkesting 2011 /2012 Planstrategi vedtas Kongen i statsråd kv Planprogram vedtas Bystyre/fylkesting 2011/12 Forslag til plan utarbeides og sendes på høring Oslo/Akershus 2013 Plan for areal og transport i Oslo og Akershus Bystyre/fylkesting 2013 Plan for areal og transport i Oslo og Akershus vedtas Kongen i statsråd 3. SNRs vurderinger SNR mener planstrategien gir en grundig og relevant beskrivelse av regionens utfordringer. Sammen med forslag til planprogram gir strategien et godt utgangspunkt for en mer samordnet areal- og transportutvikling, og dermed en mer miljøvennlig, attraktiv og konkurransedyktig hovedstadsregion. Nedenfor gis en nærmere vurdering av dokumentene med utgangspunkt i de temaer Akershus fylkeskommune og Oslo kommune spesielt fokuserer på i sitt høringsbrev: Målformuleringene Beskrivelse av status/utviklingstrekk og utfordringer Målkonflikter, gjensidige forventninger og samordnet virkemiddelbruk Utviklingsmodellene for areal- og transport Temaer for konsekvensutredning Organisering, prosess og medvirkning 3.1 Mål SNR er tilfreds med at mål og strategier i Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) legges til grunn for planarbeidet. Osloregionens mål og strategier er forankret

8 gjennom en bred høring i kommunene (2009), og bør være et viktig underlagsdokument for det regionale plansamarbeidet. 3.2 Beskrivelse av status/utviklingstrekk og utfordringer SNR mener også at planstrategien godt beskriver de utviklingstrekk og utfordringer hovedstadsregionen står overfor. Planstrategiens vektlegging av samordnet areal og transportplanlegging er riktig. I hovedsak er dette lagt til grunn for kommuneplanleggingen i Akershuskommunene i dag. I det videre arbeidet er det viktig å ha fokus på sammenhengen mellom areal og knutepunktutvikling og løsninger for regional og lokal transport. Hvis kommunene i Akershus fortsatt skal legge til rette for å ta store deler av veksten, må dette skje gjennom mer forpliktende samarbeid med stat, fylke og kommune der forutsigbarhet for utbygging av samferdselsinfrastruktur er helt sentralt. Befolkningsvekst, klima og folkehelse Norges befolkning vokste i 2010 med 1,8%. Det er storbyområdene som vokser, og Oslo/Akershus vokser mest. Norges befolkning vokste i 2010 med 1,8%. Det er storbyområdene som vokser, og Oslo/Akershus vokser mest. Oslo var i 2010 den eneste av de større byene med vekst over 2%. Seks av de ti øvrige kommunene i landet med vekst over 2% var Akershus-kommuner (Ullensaker, Skedsmo, Eidsvoll, Rælingen, Sørum og Ski). Statistisk Sentralbyrås befolkningsanslag antyder at Oslo og Akershus til sammen kan få en befolkningsøkning tilsvarende hele Bergens befolkning, fram mot 2030 ( innbyggere). Befolkningsveksten og derav følgende vekst i trafikk og transportbehov er pekt på som den største utfordringen som areal- og transportplanleggingen i hovedstadsområdet står overfor. Veitrafikken i Oslo-området er en av landets største bidragsytere til klimagassutslipp. Transportløsninger i dette området som reduserer eller hindrer økning, ville derfor være et betydelig bidrag til å nå nasjonale klimamål. Den nasjonale innsatsen for å løse transportutfordringene i Osloregionen bør også av denne grunn økes. Effekter av veitrafikken som støy, ulykker, forringet luftkvalitet og barrierevirkninger representerer et betydelig miljø/helseproblem i storbyområdet, særlig i Oslo, men også i økende grad i omegnskommunene. I den forestående revisjon av Oslos kommuneplan antydes som aktuelt å møte befolkningsveksten bl.a. med bygging av ca nye boliger i Groruddalen. For å løse de miljøutfordringene som Groruddalen allerede i dag står ovenfor, kreves omfattende innsats på transportløsninger gjennom bydelen og ikke minst på bærekraftig tettstedsutvikling og transportløsninger i nabokommunene på Romerike hvor befolkningsveksten og trafikkveksten forventes å fortsatt være høyest i landet. Samferdsel Under arbeidet med planstrategi og planprogram har Akershuskommunene understreket viktigheten av at dette blir en utviklingsplan både for areal og transport. Sett fra et kommunalt ståsted, er regionens utfordringer større når det gjelder samferdselsinfrastruktur og kapasitet enn når det gjelder arealbruk. Transportløsninger som både sikrer fremkommelighet og møter kravene om reduserte klimagassutslipp er en avgjørende premiss for arealutvikling generelt og by-/tettsedsutvikling spesielt, og må vektlegges like sterkt som ønsket arealutvikling i det kommende planarbeidet. God samferdselsinfrastruktur med tilstrekkelig kapasitet er nødvendig, ikke bare inn/ut av Oslo, men like mye internt i delregionene. Det er en økt erkjennelse av at det i storbyområder ikke er mulig å bedre framkommelighet og tilgjengelighet gjennom veibygging, især ikke langs hovedaksene inn mot Oslo sentrum, der økt veikapasitet raskt fylles opp med et økt antall biler. Dette tilsier at tilgjengelige ressurser på samferdselssektoren i større grad enn i dag må rettes inn på å møte befolkningsog trafikkøkningen med en overføring av transport fra bil/vei til kollektivtransport/bane. De overordnede mål som settes for det regionale plansamarbeidet og de skisserte strategier for by- og tettstedsutvikling kan være egnet til å møte disse vekstutfordringene. Vi har i noen

9 år allerede sette at mange Akershus-kommuner gjennom sin senter- og knutepunktutvikling styrer areal- og tettstedsutviklingen etter disse retningslinjene. En forsterket vekst i sentre og knutepunkter betinger en styrket innsats for fremtidsrettede transportløsninger, med nødvendige infrastrukturinvesteringer og tilstrekkelige midler til kollektivtransport som sikrer fortsatt god tilgjengelighet til knutepunktene. Ved siden av at det vil bidra til økt bruk av tog for reiser inn mot Oslo, vil dette understøtte den alminnelige utviklingen av disse tettstedssentraene. Hovedstadsmeldingen signaliserte en sterkere prioritering av samferdselsutfordringene i hovedstadsområdet. Dette må følges opp. Det er derfor viktig at man i planstrategien legger opp til større og tydeligere forpliktelser fra regjeringen enn det som gjøres i høringsutkastet både når det gjelder finansiering av nødvendige samferdselstiltak og tidsriktig gjennomføring av aktuelle prosjekter. Akershus fylkeskommune må på sin side legge samfunnsøkonomiske prinsipper til grunn for prioritering av midler til samferdselsinvesteringer og til drift av kollektivtransporten. Gjennom dette vil kommunene gis muligheter og forutsetninger for å harmonisere befolkningsvekst og tettstedsutvikling med overordnede transportplaner. Romerikskommunene har ved flere anledninger uttrykt misnøye med dagens prioriteringsprofil i Oslopakke 3, og forventer en betydelig satsing på programområder som understøtter tettstedsutvikling, bedret kollektivtilbud (buss/bane) og gode interne kommunikasjoner i SNRområdet ved fremtidige rulleringer av Oslopakke 3 og Samferdselsplan Akershus. Næringsutvikling og næringslokalisering Oslo er landets fremste arena for å skape internasjonal konkurranseevne, som storbyen i et samspill med andre byer og distrikter i Norge. Akershuskommunene vil ha viktige funksjoner i denne sammenheng både gjennom å utvikle attraktive bosteder for storbybefolkningen, men også som vertskommuner for viktige hovedstadsrelaterte kunnskapsmiljøer. Eksempler på dette er Ås, Kjeller og Fornebu som er hovedstadsområdets sterkeste miljøer for teknologisk og naturvitenskaplig utvikling og forskning. For at disse og lignende miljøer i hovedstadsregionen skal kunne opprettholde internasjonal konkurranseevne og yte enda sterkere bidrag til regionens og landets næringsliv, vil det kreves en bevisst satsing og tilrettelegging i den forestående regionplanen. Stikkord for slik tilrettelegging er tilgjengelighet, ekspansjon, og en utvikling av disse miljøenes omgivelser som kombinerer natur med urbane kvaliteter. En viktig forutsetning for slik tilrettelegging er at disse miljøene sammen med sine vertskommuner trekkes med som medvirkende i planprosessen. SNR støtter planprogrammets regionale tilnærming til lokalisering av lager/logistikk og handel med plasskrevende varer (s. 38). Det er riktig å legge den pågående utredningen om gods- og logistikk i regi av samarbeidsalliansen Osloregionen til grunn for planarbeidet på dette feltet, fordi denne dekker hele den funksjonelle hovedstadsregionen. Det virker også fornuftig å fastsette overordnede prinsipper for handelslokalisering i den regionale planen, som grunnlag for revisjon av gjeldende bestemmelser for lokalisering av kjøpesentre og ulike former for offentlig service. Kommuneøkonomi Veksten gir kommunene store utfordringer i arealpolitikken, men i like stor grad utfordringer med å sikre et godt tjenestetilbud til en økende befolkning. Eventuelle utpekte vekstkommuner må sikres økonomiske rammevilkår dersom det forventes at de skal håndtere særskilt høy befolkningsvekst. 3.3 Målkonflikter, gjensidige forventninger og forpliktende samarbeid For at kommunene skal kunne legge til rette for kollektivunderbyggende vekst i knutepunktene, må det også gjøres helhetlige vurderinger der hensynet til fortetting må kunne gå foran jordvern i nærmere definerte knutepunkter. Dette står noe i motstrid med regjerings forventninger som stort sett gjengir en holdning om at alle statlige interesser skal tillegges like stor vekt. En slik tilnærming til arealplanlegging vil ikke bidra til å sikre en knutepunktsutvikling.

10 Det kan tvert i mot medføre en gjentagelse av og 1980-tallsplanleggingen der hovedtyngden av tetstedsvekst ble lokalisert til lavkonfliktsområder i kommunenes ytterkanter. Sett fra kommunenes side, er forpliktende samordning av virkemiddelbruken på tvers av de statlige ansvarsområdene og over forvaltningsnivåene ett av de viktigste resultatkravene til plansamarbeidet. Det er påkrevet at løsninger for å få til dette blir et hovedtema i selve planarbeidet, og koples tett opp til arbeidet med systemutvikling på samferdselssiden, jfr. pågående prosesser med revisjon av rammene for langsiktige prioriteringer i Oslopakke 3, og Akershus fylkeskommunes arbeid med prosedyrer knyttet til Samferdselsplan Akershus og Ruters strategiske planlegging. Det understrekes sterkt fra kommunal side at utvikling og drift av samferdselsinfrastruktur er det desidert viktigste av fylkeskommunens og statens virkemidler for å nå målene for by- og tettstedsutvikling, bærekraft og konkurransekraft. Det ligger også muligheter for utvikling av modeller for samordnet virkemiddelbruk ved fremtidige rulleringer av regionale og kommunale planstrategier. Som oppfølging av forvaltningsreformen og ny plan- og bygningslov bør det avklares samhandlingsmodeller mellom fylkeskommunen og Akershuskommunene innen regional utvikling, både for helhet og delområder. Fylkeskommunen bør initiere en prosess for avklaring av 4-årig plan- og samhandlingshjul med kommunene, der nasjonale forventninger og regionale priorieringer og prosesser sees i sammenheng med kommunenes plan- og utviklingsarbeid. En slik arbeidsform er spesielt viktig inn mot de største byene/tettstedene i Akershus, som har de største vekstutfordringene og de mest komplekse problemstillingene knyttet til byutvikling. Det kan derfor være naturlig å starte med utvikling av konkrete modeller for forpliktende avtaler mellom areal- og samferdselsmyndigheter og disse kommunene i forbindelse med by-/tettstedsutviklingen. Tilsvarende avtaler bør inngås fortløpende også med de øvrige kommunene. Det vil være fylkeskommunens ansvar å institusjonalisere arenaer og møter der disse prosessene blir ivaretatt. Disse avtalene kan også danne grunnlag for viderutvikling av avtalemodeller for andre politikkområder (som for eksempel næringslokalisering). 3.4 Utviklingsmodeller for areal og transport (ulike utbyggingsmønstre) De tre utviklingsmodellene gir en god ramme for diskusjon om vekstens geografiske fordeling, men ikke som oppskrifter på god arealutvikling. Både omfanget av vekst og tilrettelegging av den vil måtte avveies gjennom kommunens arealplanlegging. Det er derfor viktig å erkjenne kommunens sentrale rolle som arealmyndighet. Kommunene har lang erfaring med å gjøre helhetlige avveiinger mellom til dels motstridende interesser gjennom sin arealplanlegging. Utfordringene er å få på plass en god samordning av de virkemidler som stat og fylke besitter sammen med kommunenes arealdisponeringer. Dette må være en prosess basert på likeverdighet og respekt for kommunen som lokalpolitisk aktører. SNR legger til grunn at kommunene kan godta en langsiktig grense mellom utbyggingsområder og de store sammenhengende landbruksområdene i viktige kollektivknutepunkter i Akershus. Dette er imidlertid betinget av en god prosess som respekterer at en slik grense må fastsettes gjennom kommunens arealplaner, og ikke i form av en regional planbestemmelse eller som eget lovvedtak, jfr erfaringene med markaloven. 3.5 Temaer for konsekvensutredning Det videre planarbeidet må ha fokus på korridorvise analyser der transportkapasitet i hhv nord-, sør og vestkorridoren må vurderes opp mot fortettingsmuligheter i knutepunktene i de samme korridorene. En vestentlig del av transportbehovet inn mot Oslo oppstår i Akershuskommunene. Romerike vokser raskt. Nedre Romerike vil i løpet av få år passere Vestområdet mht innbyggertall. Bærekraftig tettstedsutvikling på Romerike er en viktig forutsetning for å løse de miljøutfordringene Groruddalen står ovenfor. Oslos planer om en omfattende utvikling av Groruddalen forsterker denne sammenhengen, og behovet for sam-

11 ferdselressurser både til Romerike og Groruddalen. Framtidig god tilgjengelighet til knutepunktene inkludert gode tverrforbindelser mellom dem, vil kunne understøtte en god by- og tettsedsutvikling her, overføre persontransport til bane og demme opp for økt trafikk inn mot Oslo. 3.6 Organisering, prosess og medvirkning Det er viktig at det etableres en prosjektorganisasjon som kan forestå arbeidet. I organisasjonsmodellen for videre planarbeid er kommunene representert på delregionnivå i politisk styringsgruppe. I administrativ koordineringsgruppe er Akershuskommunene representert med 1 rådmann. I tillegg vil representanter fra delregioner og kommuner bli invitert til møter i en administrativ referansegruppe. I sum gir dette Akershuskommunene som arealplanmyndighet en svært begrenset innflytelse i planarbeidet. Det forutsettes at den skisserte organisasjonsmodellen suppleres med direkte samhandling med berørte enkeltkommuner, for eksempel i spørsmål knyttet til prinsipper for langsiktige utbyggingsgrense. Avslutningsvis vil SNR understreke viktigheten av at det som del av planarbeidet avklares om den regionale planen for areal og transport er en engangsplan, eller om den skal rulleres jevnlig. Hvis dette er en planform som skal videreføres må det avklares hvordan den skal integreres med øvrig plansystem på nasjonalt og regionalt nivå. Vedlegg: Planstrategi og planprogram, høringsforslag april 2011