Innhold. KAPITTEL 1 Hva er sosiale og emosjonelle vansker? Av Richard Haugen

Transkript

1 Innhold KAPITTEL 1 Hva er sosiale og emosjonelle vansker? Historisk tilbakeblikk Ulike definisjoner og betegnelser Definisjoner som gjelder sosiale vansker Definisjoner som gjelder emosjonelle vansker Definisjoner som gjelder både sosiale og emosjonelle vansker Omfang av sosiale og emosjonelle vansker En vanske opptrer sjelden alene: Problemet med komorbiditet Psykologiske teoritilnærminger til forståelse av sosiale og emosjonelle vansker Atferdsteoretiske tilnærminger Kognitive tilnærminger Kombinasjoner av atferdsteoretiske og kognitive tilnærminger Psykoanalytiske tilnærminger Humanistiske tilnærminger Nevrobiologiske teoritilnærminger til forståelse av sosiale og emosjonelle vansker Genetikk og disposisjoner Signalstoffer (nevrotransmittere) og hormonaktivitet Kroppslig/somatisk utrustning Sosiokulturelle systemtilnærminger til forståelse av sosiale og emosjonelle vansker Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell Oppsummering KAPITTEL 2 Påvirkningsfaktorer: Risikofaktorer versus beskyttelsesfaktorer Introduksjon Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer knyttet til barnet Genetisk sårbarhet direkte og indirekte risikofaktorer Lærevansker Selvoppfatning: Følelse av mindreverd versus positivt syn på seg selv Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer knyttet til miljøet Risikofaktorer forbundet med fosterperioden

2 Risikofaktorer forbundet med familien Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer forbundet med barnehage Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer forbundet med skole Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer forbundet med nærmiljø Ulykker og andre sterkt belastende hendelser Risikofaktorer knyttet til barn fra fremmede kulturer Samvirket mellom ulike faktorer: Diatese stressmodellen Oppsummering KAPITTEL 3 Sosiale vansker. Hvordan kommer de til uttrykk? Introduksjon Alvorlige diagnosebaserte sosiale vansker Atferdsforstyrrelser: Atferdsforstyrrelse (CD) og opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) Oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) eller hyperkinetiske forstyrrelser (HD) Kriminell og antisosial atferd Kjønn og etnisitet Andre alvorlige diagnosebaserte sosiale vansker Autisme Tics, inklusiv Tourette syndrom Alkohol- og stoffmisbruk Schizofreni Er sviktende sosial kompetanse forbundet med sosiale vansker? Hva er sosial kompetanse? Oppsummering KAPITTEL 4 Emosjonelle vansker i form av angstlidelser og stemningslidelser. Hvordan kommer de til uttrykk? Introduksjon Om forholdet mellom normalangst og avvikende angst Normalangst i form av prestasjonsangst Normalangst i form av generell angst Angstlidelser Fobier Andre angstlidelser Angstlidelser etiologi Forekomst, kjønnsforskjeller og komorbiditet

3 4.4 Stemningslidelser Normaldepresjon versus avvikende depresjon Depressive lidelser (unipolar depresjon) Manisk-depressiv lidelse (bipolar lidelse) Stemningslidelser etiologi Forekomst, kjønnsforskjeller og komorbiditet Er lettere (ikke diagnosefunderte) og alvorlige (diagnosefunderte) emosjonelle vansker forbundet med sviktende sosial kompetanse? Oppsummering KAPITTEL 5 Emosjonelle vansker som spiseforstyrrelser og selvskading hvordan kommer de til uttrykk, og hvordan kan de forstås? Av Jan H. Rosenvinge 5.1 Innledning Å forstå med diagnostiske briller Spiseforstyrrelser Selvskading Forekomst og forløp Spiseforstyrrelser Selvskading Risikofaktorer Spiseforstyrrelser Selvskading Tidlige tegn Spiseforstyrrelser Selvskading Kroppslige komplikasjoner og konsekvenser ved spiseforstyrrelser Perspektiver på forståelse Å forstå spiseforstyrrelser ut fra standardmodeller Å forstå selvskading ut fra standardmodeller Identitetsutvikling å forstå med normalpsykologiens briller Å forstå ut fra erfaringsperspektivet En multifaktoriell forståelse Nye diagnostiske erkjennelser endrer forståelsen Kognitive grunnantagelser Tilknytning, relasjonsutvikling og affekter Temperament og personlighetstrekk En modell for sårbarhet, risiko og opprettholdelse Oppsummering

4 KAPITTEL 6 Tiltaksmodeller med utgangspunkt i førstelinjetjeneste og andrelinjetjeneste Av Vivian Nilsen 6.1 Introduksjon Førstelinjetjeneste og andrelinjetjeneste? Lovhjemling og funksjoner? Førstelinjetjeneste Andrelinjetjeneste Førstelinjetjenesten: Kommunens hjelpeinstanser som står barnehage og skole nærmest Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), lovhjemling og funksjoner Barnevernstjenesten, lovhjemling og funksjoner Helsestasjon, fastlege og skolehelsetjenesten, lovhjemling og funksjoner Hvordan kan og bør barnehage og skole forholde seg til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)? Hvordan henvise barn og unge til pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT)? Hvordan er den videre saksgangen fra pedagogiskpsykologisk tjeneste har mottatt en henvisning? Hvordan kan og bør barnehage og skole forholde seg til barnevernstjenesten? Hvilke lovpålagte plikter har barnehagen og skolen i forhold til barnevernstjenesten? Forhold som kan føre til hjelpetiltak Meldeplikt til barnevernstjenesten Opplysningsplikt til barnevernstjenesten Barnehage og skole sentrale instanser i barnevernstjenestens forebyggende arbeid Hvordan kan barnehage og skole utarbeide en bekymringsmelding til barnevernstjenesten? Hvordan er den videre saksgangen fra barnevernstjenesten har mottatt en bekymringsmelding? Andrelinjetjenesten: Fylkets hjelpeinstanser som skal bistå med nødvendig hjelp og ekspertise til den enkelte kommune som trenger det 224 Kompetansesentre Fylkesnemnda for sosiale saker Fylkesmannen Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) Oppsummering

5 KAPITTEL 7 Vurdering: Hvordan kartlegge når barn og unge antas å ha sosiale og emosjonelle vansker? Av Adam Vogt 7.1 Helhetlig kartlegging og sakkyndig vurdering Målsettinger for helhetlig kartlegging Samarbeid om sakkyndig vurdering Oversikt over kartleggingsmetoder og metodiske problemer Validitet og reliabilitet Tester/prøver Observasjon Samtaler/intervju Forholdet mellom test, observasjon og samtale Sjekklister/vurderingsskjema WISC-III Hva måler testen? Eksempler på bruk og nyttig informasjon i arbeid med sosiale og emosjonelle vansker Observasjon Eksempler på nyttige fremgangsmåter i barnehage og skole Områder for observasjon Samtale/intervju Grunnleggende prinsipper for en god samtale Eksempler på samtaler med barn Foreldresamtaler Samarbeid mellom barnehage/skole, foreldre og eksterne hjelpetjenester Sjekklister/vurderingsskjema (rating scales) Achenbachs skjema (Achenbach System of Empirically Based Assessment, ASEBA) Oppsummering KAPITTEL 8 Samarbeid om behandling eller tiltak Av Vivian Nilsen og Adam Vogt 8.1 Introduksjon Hva forstår vi med samarbeid? Kollegasamarbeid og samarbeid i personalgrupper Foreldresamarbeid Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Mulige prinsipper for behandling eller tiltak i barnehage og skole. Eksempel på handlingsplan i barnehage og skole

6 8.4 Samarbeid om individuelle opplæringsplaner og individuelle planer Individuell opplæringsplan (IOP) Individuell plan (IP) Et illustrerende case Oppsummering KAPITTEL 9 Krisepedagogikk: Når krisen oppstår Av Jon-Håkon Schultz og Magne Raundalen 9.1 Tilbakeblikk på pedagogisk krisehåndtering De skjulte krisene og kontakt med hjemmet Hvorfor bør vi vite noe om kritiske hendelser? Krisepedagogisk modell Terapeutisk kommunikasjon Pappa skal i fengsel en forklaring til en femåring Det å fortelle om voldtekt Hva skal vi si om seksuelle overgrep? Hva får barn med seg av kriser i media? Kriseberedskap i andre- og tredjelinjetjenesten Kriseteam Rett hjelp til rett tid Beredskapsplan: Etterpåklok på forhånd Oppsummering KAPITTEL 10 Direkte rådgivning for barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker Av Adam Vogt 10.1 Ulike former for rådgivning Psykoterapi direkte personlig rådgivning Konsultasjon Veiledning Systemarbeid Avsluttende kommentar Relasjonens betydning: Humanistisk tilnærming Kongruens/ekthet Positiv aktelse / akseptering Empati Eksempler og avsluttende kommentar Betydningen av tankemessig bearbeiding og utprøving av endret atferd: REBT, en primært kognitiv tilnærming ABC-teori og irrasjonelle tanker Rådgiverrollen og metoder i rådgivning Noen eksempler og avsluttende kommentar

7 10.4 Aktuelle eksempler på bruk av teknikker forankret i kognitiv/atferdsteoretisk tradisjon Avtaler/kontrakter Self management Selvkontrolltrening Selvhevdelsestrening ICPS: Interpersonal Cognitive Problem Solving Robert Carchuffs problemløsende rådgivningsmodell Rådgivningsferdigheter knyttet til fire faser i arbeidet Et illustrerende case Endringsfokusert rådgivning/ motivational interviewing Helseskadelig og avhengighetspreget atferd Ambivalens Motivasjon og tillit til egen mestringsevne Naturlige endringsprosesser Grunnsyn og prinsipper for rådgivning Strategier for arbeid med motivasjon, mestringstillit, ambivalens og beslutningstaking Oppsummering KAPITTEL 11 Hvordan kan man hjelpe barn og ungdom med atferdsforstyrrelser? Introduksjon En teorimodell som grunnlag for analyse og intervensjon Teorimodellen presisert Hvordan endre negative relasjoner? Trinn 1: Gjør noe positivt sammen Trinn 2: Vektlegg positive tiltalemåter og unngå kravformuleringer Trinn 3: Bevisstgjøring av egne handlinger, tanker og følelser Trinn 4: Endre feilaktig tenkemåte og trene på kontroll av negative følelser Trinn 5: Vektlegg ros og belønning og ignorer negativ atferd Trinn 6: Bryt tvangspregede og negative samhandlingsmønstre Trinn 7: Tren på bearbeiding av konflikter og lær problemløsningsstrategier Trinn 8: Innøv sosial kompetanse De utrolige årene (DUÅ) DUÅ teorigrunnlag Foreldreprogrammene BASIC og ADVANCE Dinosaurusskolen Pedagogprogrammet

8 11.5 Parent Management Training (PMT) Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS) Multisystemisk terapi (MST) Prosessen i intervensjonen Oppsummering KAPITTEL 12 Hvordan kan man hjelpe barn og ungdom med andre sosiale vansker? Introduksjon Hvordan kan man hjelpe barn og ungdom med oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) eller hyperkinetiske forstyrrelser (HD)? Farmakologisk intervensjon Psykososial intervensjon Et forskningsbasert kombinert behandlingsopplegg Hvordan kan barn med Tourette syndrom (TS) få en så tilpasset og inkluderende opplæring som mulig? Farmakologisk intervensjon Informasjon til barnehage/skole Psykososial intervensjon Hvordan kan man hjelpe barn med autisme? Tren på sosiale ferdigheter (sosial kompetanse) og språk Generaliser lærte ferdigheter Hvordan kan man hjelpe ungdom som sliter med alkohol- og stoffmisbruk? Behandling eller tiltak for ungdom som bruker stoff Behandling eller tiltak for ungdom som misbruker stoff Hvordan kan man hjelpe barn og ungdom som sliter med schizofreni? 441 Farmakologisk intervensjon Psykososial intervensjon Oppsummering KAPITTEL 13 Hvordan kan man hjelpe barn og ungdom med angstlidelser og stemningslidelser? Introduksjon Innføring i sentrale aspekter ved følelser generelt og egne følelser spesielt samt oppøving i følelseskontroll og det å kunne navnsette og gi uttrykk for egne følelser

9 Lære om følelser generelt Lære å utforske og identifisere egne følelser Lære at tanker, handlinger og kroppslige reaksjoner er knyttet til følelser Lære å kontrollere og regulere egne følelser Programmer for forebygging og behandling av emosjonelle vansker Intervensjon rettet mot de enkelte angstlidelsene Farmakologisk intervensjon relatert til angstlidelsene Fobiene og eksponeringsterapi Panikkangst Generalisert angstlidelse Tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse) Posttraumatisk stresslidelse Intervensjon rettet mot stemningslidelsene Nevrobiologiske tilnærminger Psykologiske tilnærminger En kort sammenligning av farmakologisk intervensjon, kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi med hensyn på effekt Oppsummering KAPITTEL 14 Spiseforstyrrelser forebygging, oppfølging og behandling Av Runi Børresen og Jan H. Rosenvinge 14.1 Innledning Forebygge sykdom eller fremme helse? Befolkningsstrategier hva består de av og hvordan virker de? Skolebaserte sykdomsforebyggende programmer Helsefremmingsperspektivet Individorienterte strategier den lille kulturen Effekt av forebyggingstiltak Hvordan hjelpe barn og ungdom med mulige spiseforstyrrelser? I barnehagen I skolen og primærhelsetjenesten I spesialisthelsetjenesten Oppsummering Litteratur Register