-forslag til skolepolitisk plattform for Folkehøgskoleforbundet -forslag til lønnspolitisk plattform for Folkehøgskoleforbundet

Transkript

1 Til (vær snill å kopiere/videresende til) tillitsvalgte i Folkehøgskoleforbundet -Lokallagsleder -Distriktslagstyreleder og -styremedlemmer Kopi til: -Skoleutviklingsutvalget -Rektorutvalget -Lærerutvalget -Utvalg praktisk personale -Seniorlaget -andre tillitsvalgte i Folkehøgskoleforbundet Vår ref.: 13/14/A 1.08 Oslo, FHF-rundskriv 2/2014 Til høring i lokallag, distriktslag mv.: -distriktsnivået i Folkehøgskoleforbundet -forslag til skolepolitisk plattform for Folkehøgskoleforbundet -forslag til lønnspolitisk plattform for Folkehøgskoleforbundet Styret i Folkehøgskoleforbundet arbeider med hvordan vi i framtiden skal få nivået mellom lokallag og nasjonalt nivå til å fungere, hva vi står for i skolepolitisk utfordringer i folkehøgskolen og hvilken lønnspolitisk plattform forbundet skal ha. Vi ønsker medlemmenes meninger i disse sakene og oversender herved tre dokumenter til høring i lokallag, distriktslag og utvalgene. Vi oppfordrer til at det kalles inn til lokallagsmøte og distriktlagsmøte så fort som mulig og innen utgangen av mars hvor disse tre sakene er inkludert i agendaen. Høringsfrist er satt til 1. april Høringssvarene sendes Folkehøgskoleforbundet sentralt på ob@folkehogskole.no Etter at høringssvarene er kommet inn, vil styret ferdigbehandle sakene og informere om resultatet og evt. videre saksgang. Med beste hilsen Øyvind Brandt leder Knut Simble generalsekretær Vedlegg: -Distriktsnivået i Folkehøgskoleforbundet -Forslag til skolepolitisk plattform for Folkehøgskoleforbundet -Forslag til lønnspolitisk plattform for Folkehøgskoleforbundet Folkehøgskoleforbundet Besøksadresse: Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Faks: E-post: fhf@folkehogskole.no

2 Tittel Distriktsnivået i FHF forslag til høring Avsender Styret/Øyvind Brandt Dato Distriktsnivået i Folkehøgskoleforbundet Forrige styre fremmet forslag om fjerne distriktsnivået som formelt og pålagt organisasjonsnivå i Folkehøgskoleforbundet på landsmøtet på Agder folkehøgskole i mars Vedtektsendringsforslaget fikk ikke tilslutning fra et påkrevet 2/3 flertall på landsmøtet. Likevel gjenstår utfordringen om å få til et godt fungerende distriktsnivå i organisasjonen. Nåværende styre må forholde seg til vedtaket på landsmøtet i inneværende landsmøteperiode. Samtidig må styret vurdere om saken bør løftes fram på ny i kommende landsmøte (Åsane folkehøgskole, juni 2015). Styret kan grunnleggende forholde seg på tre måter: A Som nå Stimulere så langt ressurser rekker til aktive distriktslag etter dagens vedtekter, og ikke fremme nytt forslag om endring i distriktsnivået i organisasjonen B Fjerne distriktleddet På nytt fremme bedre begrunnet forslag om å fjerne distriktsnivået som obligatorisk organisasjonsledd C Omorganisere distriktleddet Vurdere å fremme forslag om annen organisering av tillitsvalgtarbeidet mellom lokalt nivå og nasjonalt nivå, f.eks. i fem regioner Hvorfor distriktsnivå? Første spørsmål i en analyse er hvorfor vi skal ha et distriktsnivå. Hvilke behov er det et organisert ledd mellom lokallag og nasjonalt nivå skal dekke og som vi evt. ikke får dekket på annen og evt. bedre måte? I «Retningsliner for distriktslaga» heter det: 6) Distriktsstyret skal ta i vare kontakten mellom lokallaga, med forbundsstyret og andre distriktslag. Styret skal halde seg orientert om verksemda i lokallaga og så langt råd er medverke til at medlemmene har eit reelt lokallagstilbod. 8) Distriktsstyret skal sjå etter at sentrale saker blir organisasjonsmessig følgde opp og elles handle i samsvar med Folkehøgskoleforbundet sine overordna vedtak. I tillegg avholder distriktslaget et årsmøte i forbindelse med distriktsmøtet (også kalt pedagogiske drøftingsdager) der ulike saker kan tas opp til informasjon og drøfting. Med andre ord er distriktslagnivået ment å dekke følgende behov: Informasjon til og mellom tillitsvalgte på skolene

3 Erfaringsutveksling mellom tillitsvalgte på skolene i distriktet Opplæring av tillitsvalgte ut over kurs for nye tillitsvalgte og den årlige tillitsvalgtkonferansen Inspirasjon/motivasjon ved å møtes tillitsvalgte imellom om felles utfordringer og muligheter Oppfølging av saker fra forbundsstyret eller fra lokallagene Erfaringen over år er at gode intensjoner som nedfelt i vedtekter og retningslinjer ikke er tilstrekkelig eller ikke er egnet til å få et godt fungerende tillitsvalgtarbeid mellom lokalt nivå på den enkelte skole og sentralt overalt i landet. I et komprimert og travelt arbeidsår er det vanskelig å få tid til å møtes, ofte over relativt store avstander, samtidig som motivasjonen for å være tillitsvalgt ikke alltid er like stor og hvem som er tillitsvalgte ofte skifter. En tydelig tilbakemelding fra en rekke distrikter er at distriktsarbeidet oftest er redusert til mer eller mindre vellykket å forsøke å oppfylle de formelle kravene til å avholde et årsmøte med årsmelding, regnskap, valg og innkomne saker (pkt 10 i retningslinjene) Utfordringene kan kanskje oppsummeres til hvordan organisere oss for å få til erfaringsdeling, opplæring og motivasjon uten samtidig å pådra seg unødig administrativt merarbeid? Tre modeller Her følger en forsøksvis sammenstilling av behovene vi ønsker dekket i organisasjonen og de tre mulighetene (tre modeller): A Som nå Stimulere så langt ressurser rekker til aktive distriktslag etter dagens vedtekter, og ikke fremme nytt forslag om endring i distriktsnivået i organisasjonen B Fjerne distriktleddet På nytt fremme bedre begrunnet forslag om å fjerne distriktsnivået som obligatorisk organisasjonsledd C Omorganisere distriktleddet Vurdere å fremme forslag om annen organisering av tillitsvalgtarbeidet mellom lokalt nivå og nasjonalt nivå, f.eks. i fem kontaktregioner Informasjon til og mellom tillitsvalgte på skolene Organisert som nå. Utfordringen er å få til møter. FHF kan forsøke å gå mer aktivt inn i forhold til distriktsstyret og sørge for møteinnkalling og saker og kan så langt ressurser rekker være representert på enkelte møter. vil gå via FHF sentralt i form av rundskriv, e-medlemsbrev, nettsiden og e-post mellom tillitsvalgte og FHF og mellom tillitsvalgte. I ny elektronisk samarbeidsløsning i NAVI vil det også være naturlig å tenke ulike fora for medlemmer generelt og tillitsvalgte spesielt. I tillegg til bedre digitale løsninger kan FHF sentralt (se under B) inviterer til regionsvise (5?) samlinger for tillitsvalgte hvor behovene for informasjon, erfaringsdeling, opplæring, inspirasjon/ motivasjon og oppfølging av saker kan ivaretas.

4 Fortsatt info på distriktsmøtene Erfaringsutveksling mellom tillitsvalgte på skolene i distriktet I tillegg kan innhenting av opplysninger fra alle lokallag i spesielle saker intensiveres for nasjonal samkjøring av erfaringer og behov. I tillegg kan innhenting av opplysninger fra alle lokallag i spesielle saker intensiveres for nasjonal samkjøring av erfaringer og behov. I tillegg kan innhenting av opplysninger fra alle lokallag i spesielle saker intensiveres for nasjonal samkjøring av erfaringer og behov. Opplæring av tillitsvalgte ut over kurs for nye tillitsvalgte og den årlige tillitsvalgtkonferansen Inspirasjon/motivasjon ved å møtes tillitsvalgte imellom om felles utfordringer og muligheter Om mulig samle tillitsvalgte i forbindelse med distriktsmøte til opplæring mv. I tillegg legge bedre til rette for opplæring på nettet og via e- brev. Utarbeide modulbasert (4?) grunnleggende tillitsvalgtsopplæring som gjennomføres via regionsvise samlinger. Oppfølging av saker fra forbundsstyret eller fra lokallagene Vil kreve mer innsats fra distriktsleder og andre i distriktsstyret for å gjennomføre årsmøte mv. Vil også kreve mer oppfølging og dermed mer ressurser fra sentralt hold. Dette kan bety en omprioritering av dagens oppgaver og ressurser. Vil kreve vedtak om endring (fjerning av distriktsleddet som org. obligatorisk ledd) av FHFvedtektene. Krevende å få ca like muligheter via varierende vertsskoler til å få satt av tid (nok) til å samle tillitsvalgte ved distriktsmøter, men å få tid til informasjon fra sentralt hold bør kunne opprettholdes som i dag uten problem. Bedre digitale kommunikasjonsløsninger i folkehøgskolen kan bidra til en fleksibel løsning. Vil kreve vedtak om endring (fjerning av distriktsleddet som org. obligatorisk ledd) av FHF vedtektene. Vil kreve mer oppfølging og dermed ressurser fra sentralt hold, som igjen kan bety behov for omprioritering av dagens oppgaver og ressurser. Det vil likevel ligge en rasjonaliseringseffekt i færre regioner enn distrikt og i et felles opplegg og med kanskje halvparten så ofte møter som i dagens distriktslagordning. Informasjon fra FHF kan fortsatt være en del av distriktsmøteprogrammet, selv om årsmøte i distriktslaget bortfaller med denne modellen.

5 Oppsummering Modell A: Dagens organisering: Vil ikke kreve endring av vedtektene, men en økt innstas og dermed økt og omprioritert ressursbruk fra kontoret sentralt for å få distriktlagene og styrene til å fungere etter hensikt med formelt årsmøte, årsmelding, regnskap mv. Om vi får distriktslagene til å fungerer vil det være positivt for erfaringsdeling, informasjon, opplæring, mv. Dersom vi ikke lykkes, er vi like langt i å tilføre tillitsvalgte dårlig samvittighet for manglende utført arbeid etter vedtektene, kanskje mer enn fokus på saker? Modell B: Fjerne distriktsleddet: Å ikke ha noe formelt distriktsledd i organisasjonen vil kreve 2/3 flertall på landsmøte. Argumentet for kan være at organisasjonen er såpass liten (som lokallaget av Utdanningsforbundet i Tønsberg) med korte veier mellom sekretariatet og medlemmene/tillitsvalgte. Behovet for opplæring, erfaringsdeling, informasjon mv. kan dekkes via øvrige eksisterende arenaer/kanaler i kombinasjon med ny samarbeidsløsning i folkehøgskolen (NAVI)/bedre tilrettelagt digital løsning (nettsider, e-medlemsbrev, e-brev tillitsvalgte, diskusjons-erfaringsdelingsfora på nett mv). For flertallet av distrikter vil dette ikke medføre egentlig endring, da distriktsleddet ikke fungerer pr i dag (som er utgangspunkt for hele saken), men vil ta bort dårlig samvittighet over ellers manglende oppfølging av vedtekter og retningslinjer. Modell C: Omorganisere distriktsleddet: Også denne løsningen vil kreve 2/3 vedtak på landsmøte, men vil i stedet for bare å fjerne kravet om obligatorisk distriktsledd i stedet innføre regionale kontaktsamlinger for tillitsvalgte. Løsningen vil kreve mer oppfølging og dermed ressurser fra sentralt hold, som igjen kan bety behov for omprioritering av dagens oppgaver og ressurser. Det vil likevel ligge en rasjonaliseringseffekt i færre regioner enn distrikt og i et felles opplegg og med kanskje halvparten så ofte møter som i dagens distriktslagordning. Informasjon fra FHF kan fortsatt være en del av distriktsmøteprogrammet, selv om årsmøte i distriktslaget bortfaller med denne modellen. Hva mener dere i lokallaget/distriktslaget? Styret ber om at lokallaget drøfter de tre modellene/løsningene til å ivareta behovene på nivået mellom lokallaget på skolen og nasjonalt nivå og sende innspill til og anbefaling av modell til styret innen 1. april. Høringsfrist 1. april Svar sendes ob@folkehogskole.no --- Prosess: Etter høringen vil styret ta stilling til hvilken modell/løsning det skal arbeides videre med og prosessen videre avhengig av modell Styret

6 Tittel Skolepolitisk dokument for FHF forslag til høring? Avsender Styret/Øyvind Brandt Dato Skolepolitiske utgangspunkt for Folkehøgskoleforbundet Folkehøgskoleforbundet utfordres løpende til å bidra til utviklingen av eksisterende skoler og av initiativer til nye folkehøgskoler gjennom råd, anbefalinger og innspill til søknad og prosessen. Gjennom representasjonen i Folkehøgskolerådet bidrar vi til å legge til rette for skolenes virksomhet gjennom så gunstige rammer som mulig for skoleslaget. Årlig oversender myndigheten søknader om opprettelse av nye folkehøgskoler til høring i Folkehøgskolerådet. I tillegg kan media være interessert i forbundets holdning eller meninger i samme saker. Landsmøtet i Folkehøgskoleforbundet vedtar vedtektene og hvert fjerde år et idé- og prinsipprogram som organisasjonens overordnede politiske styringsdokument. Her heter det at Folkehøgskoleforbundet skal arbeide for en fri og aktuell folkehøgskole. Det er behov for å utdype forbundets grunnleggende skolepolitiske plattform for bedre å kunne gi veiledning og ta standpunkt i den daglige virksomheten. Nedenfor redegjøres det for Folkehøgskoleforbundets grunnleggende holdninger i skolepolitiske saker, både i arbeidet internt for medlemmene og skolene og eksternt mot nye skoleinitiativer og myndighetene. Framtidens behov og vilkår for å drive folkehøgskole Dagens unge står over for en rekke store og kompliserte utfordringer, i sin egen utvikling og i det samfunnet de skal virke i. Skal folkehøgskolen være aktuell for mange må den framstå som et skoleslag med en høy bevissthet om hva som er kjernen i vår virksomhet og hvor undervisningen i både innhold og form forholder seg til denne kjernen. Folkehøgskoleforbundet skal derfor innad arbeide med identifisering av og refleksjon over folkehøgskolens kjerne og bidra til videreutvikling av det konkrete tidsmessige uttrykket dette kan få faglig og sosialpedagogisk på skolene. Krav om stadig mer effektive virksomheter presser folkehøgskolene på pedagogiske ressurser som lærertetthet, etter- og videreutdanning, undervisningsutstyr og på evnen til nybygg og vedlikehold. Folkehøgskolene er små og arbeidsintensive enheter, som er sårbare i en slik utvikling. I tillegg utfordres kanskje folkehøgskolene på opplevd «valuta for pengene» og dermed på innhold i forhold til pris. Folkehøgskoleforbundet skal derfor utad arbeide for at de øvrige aktuelle partene i arbeidslivet og myndighetene sørger for levedyktige rammer og nok midler til at alle skolene kan utvikle seg videre og drive forsvarlig økonomisk som pedagogisk. Også i Norge foregår det en urbanisering. Unge i alle målgrupper og voksne, hvis vi tenker kortkurs vil i stadig stigende grad finnes i byene våre, og vil kanskje i minkende grad være villige til å reise til skoler beliggende langt fra tettbebygde strøk. Tilflytting til Norge fra andre land forsterker denne tendensen, samtidig som en del av våre nye nordmenn ikke kjenner til folkehøgskolen. Dette utfordrer skolene våre på hvem vi er til for, om vi er og oppleves som et relevant tilbud for alle. Det er viktig å ha levedyktige folkehøgskoler over hele landet. For å nå eksisterende og nye grupper av unge bør Folkehøgskoleforbundet stimulere initiativer som sikrer levedyktige folkehøgskoler. Det kan

7 bety at vi må våge å utfordre vårt tradisjonelle syn på størrelser på skoler, plassering av nye skoler, krav til internat, pedagogikk og andre forhold. De tre vanligste situasjonene vi forholder oss til i det skolepolitiske arbeidet er i forhold til utvikling av eksisterende skoler generelt, eksisterende skoler som trues av avvikling/nedleggelse og initiativer til nye folkehøgskoler. Utvikling av eksisterende skoler De fleste av dagens folkehøgskoler er blitt til i en annen tid og kontekst med andre behov og krav til standard enn i dag og i framtiden. Den enkelte skole er ansvarlig for sin egen videreutvikling. Rektor med alle ansatte og bakland/eier(e) er nærmest og best til å drive videreutvikling av egen skole. Alle organisasjoner i utvikling har likevel behov for inspirasjon, støtte og hjelp på ulike nivå i sitt strategiarbeid. Og det er kun i et reflekterende fellesskap vi kan utvikle skoleslaget videre og i felles ønsket retning. En oppsummering av statistikk og undersøkelser om folkehøgskoler de senere årene etterlater seg et klart inntrykk av at for å stimulere til økt antall elever må frilynte folkehøgskoler generelt blant annet: - fornye refleksjonen om frilynt folkehøgskoles kjerne og framtid og derved øke bevisstheten om tidssvarende begrepsbruk innad og utad. - investere mer i videreutvikling av fagtilbud og metoder. - øke bevisstheten om viktigheten av den sosialpedagogiske innsatsen og styrke denne. - øke informasjonsinnsatsen betraktelig, både egne og felles. - ha orden på økonomi og økonomiske rutiner, både når det gjelder egenkapital, balanse, drift, likviditet og investeringer. - ha plan for og gjennomføre et vedvarende arbeid for vedlikehold, renovering og evt. nybygg. - generelt bli større og mindre sårbare. - ha en gjennomtenkt politikk for rekruttering og kompetanseoppbygging i alle posisjoner (fra styre til ansatt). - øke graden av profesjonalisering ved bl.a. å videreutvikle (samkjørte) standardiserte rutiner. - ha et oppegående støtteapparat sentralt, med profesjonaliserte rutiner og tilbud. Skal frilynt folkehøgskole også eksistere i framtiden som et moderne og relevant skoleslag må Folkehøgskoleforbundet: - bidra til å holde idégrunnlaget tydelig og levende, slik at vi unngår en utvikling mot en bukett skoler som kun har det til felles at de virker under samme tilskuddslov. - bidra til refleksjon og videreutvikling av skoleslagets kjerne, innhold og form på det skolene tilbyr til eksisterende og nye grupper og prisen på dette. - arbeide for tilbud om relevant kompetanseutvikling hos alle ansatte på skolene. - arbeide for gode og levedyktige offentlige rammer for drift og videreutvikling av skolene. Dette innebærer blant annet å arbeide for en rettferdig og forutsigbar fastsettelse av internatkapasitet og maksimalt elevtall for hver skole. I dag er skolenes godkjente maksimale elevtall avhengig av egen og andre skolers historiske faktiske elevtall. Folkehøgskoleforbundet vil arbeide for at eksisterende folkehøgskoler skal ha mulighet for å vokse i form av antall elever, ansatte og fasiliteter uten at dette går på andre skolers bekostning. - være klar til å bistå skoler som vurderer å flytte til nytt sted, uten at det skal gå på bekostning av andre folkehøgskoler. - å arbeide for tjenlige og rettferdige og forutsigbare arbeidsforhold for alle ansatte

8 Eksisterende skoler som trues av avvikling/nedleggelse Det har over år vist seg svært vanskelig politisk å få godkjent nye folkehøgskoler, og å få de som blir godkjent startet opp og bli levedyktige. Derimot er det svært lett å legge ned en skole. Myndighetene har satt et tak for samlet maksimalt elevtall som fordeles mellom eksisterende skoler. Maksimalt elevtall for hver enkelt skole skal etter forskriftene justeres minimum hvert femte år av myndigheten. Dette systemet innebærer utfordringer for både små og store skoler som ønsker å vokse å. Når det blir kjent at skoler trues av nedleggelse må folkehøgskoleforbundet arbeide for at så ikke skjer, dersom det er mulig og det er grunnlag for videre drift. Selv om det vil være utfordrende, er det viktig så langt som det er mulig å sikre videre og fornyet drift med eksisterende hjemler. Dette kan i ytterste konsekvens innebære, evt. sammen med informasjonskontoret og eller Folkehøgskolerådet, å bistå styret og ansatte overfor myndighetene i arbeidet for flytting av skolen til mer levedyktig plassering, ny innholdsprofil, og evt. med å få på plass nytt styre/eiere overfor myndighetene. Initiativer til nye folkehøgskoler Folkehøgskoleforbundet utfordres grunnleggende på to måter når initiativer tas til å få godkjent oppstart av nye folkehøgskoler. I den første fasen kontaktes vi av initiativtaker for veiledning og støtte, slik at søker i neste omgang har størst mulig sjanse for å få godkjent skolen for oppstart av myndighetene. Når søknad er levert møter Folkehøgskoleforbundet søknaden i form av høring i Folkehøgskolerådet. Politisk er det vanskelig å nå igjennom med nye søknader, dersom ikke Folkehøgskolerådet peker på en prioritering. Man kan hevde at det utelukkende er bevilgende politisk nivås ansvar å evt. godkjenne nye skoler. Folkehøgskolerådet når altså best fram politisk når det tydelig prioriterer mellom økt ramme til eksisterende skoler og evt. mellom søknader på nye skoler. Dette kan oppleves som problematisk og ha flere implikasjoner. Utgangspunktet for Folkehøgskoleforbundet er at for å bevare et dynamisk skoleslag må rammene være slik at skolene kan drive og videreutvikle et forsvarlig pedagogisk moderne og relevant tilbud for alle. Samtidig må det være mulig å starte opp nye skoler. Folkehøgskoleforbundet og Folkehøgskolerådet kan relativt enkelt uttale seg om at en søknad ser ut til å være innenfor forståelsen av hva folkehøgskole er, både i forhold til lov og forskrift og til form, innhold og økonomi og ut fra dette fraråde eller tilråde å godkjenne søknaden da alltid under forutsetning av at det tilføres tilsvarende friske midler i statsstøtten. Å vurdere elevpotensialet kan imidlertid være vanskeligere. Å prioritere mellom søknader er komplisert. Med hvilken rett og ut fra hvilke kriterier skal en evt. prioritering skje? På grunn av vanskelighetene med dette har Folkehøgskolerådet (som oftest?) vist til dato, altså når søknaden første gang ble fremmet altså en køordning på søkedato. En slik ordning har blant annet den uheldige bivirkning at en eldre mindre aktuell søknad kan bli liggende og sperre for nyere god søknad. Folkehøgskolerådet kan likevel i sitt høringssvar så objektivt som mulig: - godtgjøre sannsynligheten for det enkelte initiativs evt. levedyktighet der dette er rimelig åpenbart, - for eksempel om en ny skole har et rimelig godtgjort rekrutteringspotensiale fortrinnsvis i nye målgrupper, - i form av nye fagtilbud, - i et egnet og stort nok anlegg, - i by eller bymessig strøk og uten å åpenbart kun tilføre mer av det samme «fordi man har bygninger», og derved redusere eksisterende skolers muligheter,

9 - og med realistiske økonomiske kalkyler, Ut fra en samlet vurdering av de ulike elementene/kriteriene av alle søknadene bør Folkehøgskolerådet kunne foreta en så objektiv prioritering som mulig overfor departementet. Vurderinger gis her av et organ avledet av eksisterende skoler, og kan etisk problematiseres. Folkehøgskolerådet forbereder en drøfting av hvordan det skal håndtere evt. utfordring om å prioritere blant søkere om nye folkehøgskoler, antagelig på sitt årsmøte i mars Samarbeid Folkehøgskoleorganisasjonene har ulike roller, mandater, kompetanser og kapasitet. Det er derfor både riktig og nødvendig å ha et spesielt tett samarbeid med Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) på relevante områder i de ulike prosessene og tilfellene for å bidra til å bevare og utvikle folkehøgskolene våre, eller få etablert nye. I mange utviklingssaker spiller faglige, avtalemessige, politiske, pedagogiske og informasjonsmessige forhold tett sammen. Når skoler med ekstra utfordringer tar kontakt med Folkehøgskoleforbundet om hjelp, er det derfor i de fleste tilfellene nødvendig å ha en tett og oppriktig dialog både med skolens ledelse og tillitsvalgte og med rådgiver pedagogisk utvikling, IF (ui samarbeid med IKF), NKF og eller Folkehøgskolerådet for å avklare utfordringer, behov og forventninger og med hvilke kompetanser og ressurser vi kan bidra. Folkehøgskoleforbundet driftes for den største delen av kontingent fra medlemmene. Rådgivning, foredrag, møter, mv. som medfører reise- og evt. oppholdsutgifter for Folkehøgskoleforbundet dekkes derfor av skole/søker. Felles skoleforankret utviklingsprosjekt Ovenstående vitner om mange utfordringer for folkehøgskolene og deres organisasjoner framover. Elevtallsutvikling, økonomisk utvikling og undersøkelser/statistikker samt innspill fra medlemmer og skoler tydeliggjør et behov for samlende og skoleforankrede utviklingsprosjekter på relevante arenaer, og som kan bidra til å analysere, reflektere over og velge vei for frilynt folkehøgskole inn i en utfordrende framtid. Folkehøgskoleforbundet vil arbeide for, og sammen med Informasjonskontoret for folkehøgskolen, bidra i prosjekt om kjerne og framtid i frilynt folkehøgskole, med et spesielt fokus på skoleutvikling, elevrekruttering og samfunns/politisk legitimitet. --- Hva mener dere i lokallaget/distriktslaget? Styret har tatt initiativet til og utarbeidet herværende forslag til skolepolitiske plattform for sitt og sekretariatets daglige arbeid med skolepolitiske spørsmål innad og utad. Vi ber om at lokallaget drøfter styrets forslag til skolepolitisk plattform og sender innspill til styret innen 1. april. Høringsfrist 1. april Svar sendes ob@folkehogskole.no --- Prosess: Styret ferdigbehandler dette dokumentet etter det har vært på høring i lokal- og distriktslag og i rektorutvalget. Deretter vurdere styret hvordan dette evt. behandles på landsmøtet styret----

10 Tittel Avsender Lønnspolitisk plattform forslag til høring Styret/Knut Simble Dato Lønnspolitisk plattform for Folkehøgskoleforbundet Folkehøgskoleforbundet vil fremme en lønnspolitikk som bidrar til gode og konkurransedyktige lønnsvilkår for ansatte i folkehøgskolene. Dette betyr at de ansatte skal ha like gode lønnsbetingelser som ansatte i andre virksomheter det er naturlig å sammenligne seg med. Folkehøgskoleforbundet vil gjennom sin sentrale lønnspolitikk stimulere til kompetanseheving og utvikling og bidra til å beholde og rekruttere arbeidstakere. På hver folkehøgskole skal det utformes en lønnspolitikk etter drøftinger med de ansattes organisasjoner. Folkehøgskoleforbundets lønnspolitiske plattform er tenkt som et hjelpemiddel og en informasjon om hva Folkehøgskoleforbundet sentralt mener er viktige lønnspolitiske prioriteringer for organisasjonen. Folkehøgskoleforbundets lokallag kan bruke dette lønnspolitiske dokumentet i prosessen knyttet til utformingen av den lokale lønnspolitikken ved den enkelte folkehøgskole. Folkehøgskolefrobundet vil legge følgende til grunn i sitt arbeid for gode lønnsbetingelser for arbeidstakere i folkehøgskolene: Lønn skal i størst mulig grad fastsettes ved sentrale forhandlinger. Lønnsnivået i folkehøgskolen skal være som i skoleverket for øvrig. For driftspersonalet kan sammenligning med det lokale arbeidsmarkedet også være relevant. Lønn skal i hovedsak baseres på: - utdanning - formell kompetanse og realkompetanse - ansvar - ansiennitet og fastsettes etter en helhetsvurdering der alle disse 4 faktorene tas med i vurderingen. For undervisningspersonalet skal kompetanselønnssystemet videreføres. Undervisningspersonale som tillegges midlertidige arbeidsoppgaver/eller funksjoner, skal gis et kronetillegg pr år/måned så lenge de har slike oppgave/eller funksjoner. Slik godtgjøring kommer i tillegg til den enkeltes personlige lønn og skal være pensjonsgivende. Det er et mål å bidra til å utjevne lønnsforskjeller som har utviklet seg over tid, og som ikke skyldes utdanning, kompetanse, ansvar og ansiennitet. Det er et mål å bidra til likestilling mellom kjønnene gjennom lønnspolitikken. På en folkehøgskole, med internat og et omfattende aktivitetsnivå, har rektor et særlig stort ansvar lagt til sin stilling. Rektors lønn bør gjenspeile stillingens innhold, både det administrative omfanget og ansvaret for de ulike sider ved skolens virksomhet, og ha samme utgangspunkt og lønnsutvikling som rektorer i den videregående skolen. Mellomledere/avdelingsledere i gjennomgående stillinger i folkehøgskolen skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntak kan gjøres når underordnede har spesiell kompetanse/det foreligger særskilte forhold. Pensjonsordningene skal videreføres på en måte som ikke svekker rettighetene i forhold til dagens avtaler. ----