Verdiskapingen i reindrifta

Transkript

1 Rapport 2009:6 Verdiskapingen i reindrifta Stig Karlstad (red.) Ivar Lie

2 Forsidefoto Øverst: Arbeid i reingjerde Fotograf: Bernt Nilsen Nederst: Arbeid i reingjerde Aisaroaivi i Kvalsund kommune Fotograf: Ingunn Ims Vistnes

3 Tittel : Forfatter : Verdiskapingen i reindrifta Stig Karlstad (red.) og Ivar Lie Norut Alta Áltá rapport : 2009:6 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Innovasjon Norge (finansiering) via Rein Data (hovedprosjekt) Stig Karlstad Oppsummering : Dette delprosjektet inngår som en underleveranse til et hovedprosjekt Rein Data har for Innovasjon Norge. Delprosjektet er avgrenset til å anskueliggjøre og dokumentere forhold vedrørende reindriftas verdiskaping og økonomiske betydning for de regioner i Finnmark reindrifta har sitt virke. Bakgrunnen for selve hovedprosjektet er at reindriftsnæringen i Finnmark er en viktig næring både for samisk samfunnsliv, som kulturbærer og som bidragsyter lokalt og regionalt. I den sammenheng ønsker en å vise hvilken verdiskaping reindriftsnæringen i Finnmark står for, og i tillegg belyse hvordan reindriftsnæringen har økonomiske ringvirkninger også utover sin egen næring i Finnmark. Emneord : Verdiskaping Reindrift Finnmark Ringvirkninger Dato : Senest revidert Antall sider : 89 Pris : kr 150,- Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2009

4

5 1 Forord Dette delprosjektet inngår som en underleveranse til et hovedprosjekt Rein Data har for Innovasjon Norge. Delprosjektet er avgrenset til å gi utvalgte bidrag som kan anskueliggjøre og dokumentere forhold vedrørende reindriftas verdiskaping og økonomiske betydning for de regioner i Finnmark reindrifta har sitt virke. Bakgrunnen for selve hovedprosjektet er at reindriftsnæringen i Finnmark er en viktig næring både for samisk samfunnsliv, som kulturbærer og som bidragsyter lokalt og regionalt. I den sammenheng ønsker en å vise hvilken verdiskaping reindriftsnæringen i Finnmark står for, og i tillegg belyse hvordan reindriftsnæringen har økonomiske ringvirkninger også utover sin egen næring i Finnmark. Andre deler av hovedprosjektet, der Rein Data er ansvarlig, skal frembringe forslag til offentlige tiltak som kan styrke næringsgrunnlaget og verdiskapingen i reindriftsnæringen. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge, men via hovedprosjektet til Rein Data som har vært Norut Altas formelle oppdragsgiver. Kontaktperson hos Rein Data har vært Mariann W. Magga. Formell oppstart av delprosjektet var Delprosjektet er gjennomført av Norut Alta-Áltá. Prosjektleder og hovedforfatter av rapporten har vært seniorforsker Stig Karlstad. Forsker Ivar Lie har vært medforfatter. Vi takker forskerkollega Ingunn Ims Vistnes for nyttige innspill til arbeidet. Norut Alta-Áltá takker Rein Data og Innovasjon Norge for samarbeidet. Delprosjektet ble i april 2009 rapportert i Norut Alta Arbeidsnotat 2009:1002. Arbeidsnotatet er senere oppdatert og videre bearbeidet, og utgis derfor i en utvidet versjon i instituttets rapportserie som Norut Alta-Áltá rapport 2009:6. Norut Alta-Álta, 6. juni Senest revidert 10. februar Sveinung Eikeland Adm. direktør Stig Karlstad Prosjektleder/seniorforsker

6 2

7 3 Innhold Forord...1 Tabelloversikt...5 Figuroversikt...7 Sammendrag Bakgrunn og prosjektinnhold Reindrifta verdiskaper gjennom næringsaktivitet og sysselsetting Reindrifta i Finnmark - ei næring i endring Reindrifta i Finnmark utgjør stor del av reindrifta på landsbasis Reintallet i Finnmark har variert mye de siste tiårene Organiseringa og geografisk inndeling av reindrifta i beiteområder Grunnlaget for verdiskapingen siidaandelene, reindriftsbefolkningen og reintall Verdiskaping gjennom sysselsetting i reindrifta Reindriftens plass i den samlede næringsaktiviteten i Finnmark Siidaandeler og årsverk i reindrifta fordelt på kommuner Årsverksproduksjon i reindriftsnæringen i Finnmark fordelt på reinsogn Verdiskaping gjennom produksjon og økonomisk utbytte Produksjon og salg av egne produserte produkter - kjøtt/biprodukter, binæringsinntekter og andre produksjonsbaserte inntekter? Verdi av kjøttproduksjon Binæringsinntekter Andre produksjonsbaserte inntekter Inntektsoverføringer tilskudd med inntektsvirkning Resultatmål og sammendrag av totalregnskapet Forutsetninger og definisjoner (verdiskaping mv.) Vederlag for arbeid og egenkapital (verdiskaping) Hva lever reindriftshusholdene av, og sammenligning med andre inntektsgrupper enn reineiere Inntekter utenfor reindriften Sammenligning med andre inntektsgrupper og landbruket, reindriftskommuner Finnmark, fylket og landet Samlede inntekter - fra hvilke inntektskilder? Noen resultater fra prosjektet Kvinner i reindrifta Skatteinnbetalinger fra reindrifta Avgifter i samisk reindrift engangsavgift, merverdiavgift og bensinavgift65 4 Regionale virkninger gjennom næringas etterspørsel av varer og tjenester hos andre Etterspørselen av varer og tjenester fra reindrifta Hvor mye av etterspørselen fra reindrifta retter seg lokalt/regionalt eller utenfor Finnmark...72

8 4 4.3 Hva er mulig å si om sysselsettingseffekt av innkjøp fra reindrifta og konsum fra reindriftsutøvere i Finnmark Utgangspunktet for ringvirkningene er reindriftas sysselsetting, verdiskaping og etterspørsel rettet mot andre i regionen Litteratur og multiplikatorer Anslag på ringvirkninger Oppstrømsbedrifter virksomheter avledet fra reindrifta Bedriftsutvalget Slakteanlegg og slakteristruktur Basisinformasjon om utvalgte bedrifter Aage Pedersen AS MT Slakt AS Dav AS (tidligere navn Boalvvir AS) Frode Utsi AS Northcape Rein BA Boazu AS Boazo Sami Siida AS Sami Galvu AS Reintrans AS Haldi AS...88 Litteratur...89 Vedlegg 1 - Tabeller og figurer...90

9 5 Tabelloversikt Tabell Aktive siidaandeler 1 i Finnmark ved slutten av driftsåret (31. mars), fordelt på reinbeiteområder og reinsogn Tabell Antall personer i de aktive siidaandelene ved slutten av driftsåret (31. mars)fordelt på reinbeiteområder og reinsogn Tabell Reintall ved slutten av driftsåret (pr. 31. mars) Tabell Sysselsattes fordelt etter sin hovednæring, Finnmark og landet, 2007 (4. kv.).27 Tabell Sysselsatte med reindrift som hovednæring, og i prosent av totalsysselsetting, fordelt på bostedskommune (4. kvartal)...32 Tabell Sysselsatte i hovednæringer fordelt på bokommune, Reindrift og total.34 Tabell Beregnet antall årsverk totalt i landbruket (jord- og skogbruk) og pr. driftsenhet. Kommuner, regioner, fylket og hele landet Tabell Beregnet antall årsverk i reindrifta fordelt på reinbeiteområder og reinsogn i Finnmark Et årsverk er 1800 timer Tabell Utvikling i verdien av den totale kjøttproduksjonen i perioden (1.000 kr)...40 Tabell Binæringsinntekter i perioden (1.000 kr)...44 Tabell Andre produksjonsbaserte inntekter i 2007 (1.000 kr)...44 Tabell Inntektsoverføringer i 2007 etter inntektspost (1.000 kr) fordelt på soner. Finnmark...45 Tabell Vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk i perioden (kr)...49 Tabell Totalregnskap for 2007 fordelt på soner i Finnmark (1.000 kr)...50 Tabell Vederlag for arbeid og egenkapital per siidaandel i perioden (kr).51 Tabell Sum lønn m.v. utenfor reindriften i 2007, 2006 og 2005 (1.000 kr)...54 Tabell Sum lønn m.v. utenfor reindriften i 2007 for siidaandelsinnehavere med ektefeller og siidaandelsinnehavere uten ektefeller (1.000 kr)...55 Tabell 3.10.Gj.sn. sum inntekter utenfor reindriften fordelt på sum lønn utenfor reindriften, pensjoner, andre næringsinntekter og renter i 2007 (1.000 kr per siidaandel)...55 Tabell 3.11.Inntekt/formue 1987, gjennomsnittstall kr. Område: Reineierkommuner (utvalgte) i Finnmark Tabell 3.12.Inntekt/formue Gjennomsnittstall, 1000 kr. Finnmark/Norge...57 Tabell 3.13.Nettoinntekt stat, gjennomsnitt for skattytere over 17 år i Norge Beløp i kroner Tabell 3.14.Bøndenes nettoinntekt stat i Beløp i kroner...58 Tabell 3.15.Lønnsinntekters, næringsinntekters, kapitalinntekters og overføringers andel av samlede inntekter for hovedpersoner i reindriftsfamilier i Tabell 3.16.Gjennomsnittlig samlet inntekt fordelt på reinbeiteområde, kjønn, sivil status og driftsenhetsleder/ikke leder Tabell 3.17.Skatt for inntektsåret 1987 i Finnmark, reineierfamilier og øvrige befolkning...63 Tabell 3.18.Summarisk skatteoversikt, fire reindriftskommuner i Finnmark, kr....64

10 6 Tabell 3.19.Gjennomsnittlig Utlignet skatt og negative overføringer 1999 i reindriftsfamilier fordelt på driftsenhetsinnehaver og evt. samboer/ektefelle, og fordelt på par/enslige og kjønn Tabell 3.20.Avgifter i reindrifta (1.000 kr). Landet Tabell Siidaandelenes kostnader i 2007 etter kostnadsart (1.000 kr), fordelt på reinbeiteområdene i landet...68 Tabell Felleskostnader i 2007 etter kostnadsart (1.000 kr) Tabell Totale kostnader fordelt etter kostnadsart i landets reinbeiteområder i (1.000 kr)...70 Tabell Totale kostnader i 2007 etter kostnadsart fordelt på soner i Finnmark (1.000 kr) Tabell Kartlegging innkjøpsted for driftsmidler/investeringer (over kr 15000) og driftsutgifter/varer-/tjenester (under kr 15000) fra siidaandeler i Finnmark.73 Tabell Samisk reindrifts struktur og organisering, fordelt på reinbeiteområder, reinsogn og soner Tabell Beregnet antall årsverk i reindrifta fordelt på reinbeiteområder og reinsogn i hele landet Tabell Sysselsatte (hovednæring) med bosted Finnmark fordelt etter detaljert næringskode Tabell Sysselsetting fordelt etter hovednæring og kjønn, Indre Finnmark Innland (Karasjohka-Karasjok, Guovdageaidnu-Kautokeino)...93 Tabell Sysselsatte fordelt etter hovednæring, Finnmark, kommuner og landet. Antall...94 Tabell Sysselsettingsandel fordelt etter hovednæring, Finnmark, kommuner og landet. Næringene i prosent av total sysselsetting Tabell Antall timeverk i jordbruk og skogsbruk totalt, fordelt på kjønn,brukere og andre. Finnmark og hele landet , , , , Tabell Jordbruksareal i drift, antall driftsenheter og gjennomsnittsstørrelse driftsenhetene. Kommuner og regioner i Finnmark, fylket og landet. Juli 1999, 2001, 2003, Tabell Totalregnskap for 2007 fordelt etter reinbeiteområder (1.000 kr)....98

11 7 Figuroversikt Figur Reinbeiteområder og reinbeitesoner i Norge. Reintetthet i Figur Endring i inngrepsfritt og villmarkspreget areal = Figur Sysselsatte i matnæringene : fiskeri, oppdrett, fiskeindustri, reindrift, landbruk og landbruksindustri Finnmark Figur Sysselsettingsandel fordelt etter næring. Finnmark, regioner og landet Figur Utvikling i sysselsetting i matnæringene : fiskeri, oppdrett, fiskeindustri, reindrift, landbruk og landbruksindustri i Finnmark og Landet, Indeks 2003= Figur Årsverk i matnæringene : fiskeri, oppdrett, fiskeindustri, reindrift, landbruk og landbruksindustri i Finnmark Figur Produksjonsverdi av fisk, kjøtt og melk i mill.kr i Finnmark Figur Gjennomsnittlige kjøttinntekter pr. siidaandel (samisk reindrift) i 2007 (1.000 kr). Kurven viser gjennomsnittlig reintall pr. siidaandel. Linjen viser gjennomsnittlig kjøttinntekt for den samiske reindriften i hele landet Figur Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein i vårflokk i 2007 (kr per rein). Kurven viser produksjon per rein i vårflokk (kg per rein) Figur Gjennomsnittlige inntektsoverføringer per siidaandel og gjennomsnitt for alle områder i 2007 (1.000 kr) Figur Gjennomsnittlige inntektsoverføringer per kg kjøtt i Figur Fordeling av totalregnskapets hovedposter i 2007 etter reintall (kr per rein).51 Figur Kjøttinntekter per siidaandel og totale kostnader per siidaandel i 2007 (1.000 kr)...52 Figur Totale inntekter per siidaandel og totale kostnader per siidaandel i 2007 (1.000 kr)...52 Figur Gjennomsnittlige kostnader (kr per rein) i perioden , etter siidaandelenes reintall. Landet Figur Totale kostnader (eksklusive renter) per rein og per kg kjøtt i

12 8 Sammendrag Stig Karlstad (red.) og Ivar Lie Verdiskapingen i reindrifta Norut Alta-Áltá rapport 2009:6 Bakgrunn og mandat Bakgrunnen for selve hovedprosjektet er at reindriftsnæringen i Finnmark er en viktig næring både for samisk samfunnsliv, som kulturbærer og som bidragsyter lokalt og regionalt. I den sammenheng ønsker en å vise hvilken verdiskaping reindriftsnæringen i Finnmark står for, og i tillegg belyse hvordan reindriftsnæringen har økonomiske ringvirkninger også utover sin egen næring i Finnmark. I tillegg skal andre deler av hovedprosjektet frembringe forslag til offentlige tiltak som kan styrke næringsgrunnlaget og verdiskapingen i reindriftsnæringen. Hovedinntektene for reindriftsutøverne kommer fra salg av reinkjøtt. Det er både salg av levende rein til slakterier og salg av videreforedlet kjøtt og biprodukter. Hovedsakelig omsettes størstedelen av kjøttproduksjonen via en stor aktør, mens flere mindre aktører tilbyr tjenester for slakting og videreforedling. Reindriftutøverne er avhengig av driftsmidler som varebiler, snøskuter, ATV, terrenggående motorsykler og båt for å kunne drive reindrift på en hensiktsmessig måte. I tillegg er det annet materiell til gjerder, utstyrsbu/mindre buer for korte opphold, lassoer, bekledning og annet som reindriftsutøverne trenger i større grad enn andre. Dette er eksempler på vareomsetning som finner sted i forhold til reindriftsnæringen. Ytterligere en dimensjon er annen næringsvirksomhet som er reindriftsbasert ved at de er basert på innsatsfaktorer fra reindrifta eller at yrkesutøvere med bakgrunn i erfaring fra reindrifta har etablert bedrifter innen videreforedling av råstoff fra næringa, reiseliv og kulturnæringer basert samiske tradisjoner o.l. Analysetema og metode Analysene er gjennomført etter følgende tredelte tematiske inndeling: 1. Hvilken verdiskaping foregår i reindrifta med utgangspunkt i næringens egen produksjon? 2. Hvilke regionale virkninger bidrar reindrifta til overfor det øvrige næringslivet og regionen næringa utøver sin virksomhet i? Utgangspunktet er næringsaktivitet i øvrig næringsliv som skyldes leveranser til reindrifta og konsum fra sysselsetting som reindrifta genererer

13 3. Avledet næringsvirksomhet fra reindrifta: I hvilken grad er reindriftsutøvere, aktiviteten i reindrifta eller råvarer mv. fra reindrifta utgangspunkt for videreforedling eller annen næringsvirksomhet i Finnmark (f.eks. slakterivirksomhet, transport)? 9 Geografisk fokuserer analysen på reindriften og relatert næringsvirksomhet i Finnmark. Innenfor fylket er det flere inndelingsmuligheter, og vi har funnet det hensiktmessig å anvende en geografisk inndeling som samsvarer med eksisterende forvaltningsmessige inndelinger av fylket som kommuner/kommuneregioner og reinbeiteområder/-soner. Dette har vi igjen måttet tilpasse de regioninndelinger og detaljeringsnivå for analyseenhetene slik det foreligger i tilgjengelig datamateriale. Ettersom noe av dataene er basert på registreringer hos Reindriftsforvaltningen, er slike analyser utført i samsvar med inndeling i reinbeiteområder, mens data basert på registreringer hos Statistisk sentralbyrå er utført med fylke og kommune/kommuneregioner som analyseenhet. Når det gjelder verdiskaping (tema 1) er dette bl.a. belyst ved indikatorer som omsetningsverdien av produserte varer og tjenester i reindrifta, vederlag til arbeidskraft og egenkapital, sysselsetting mv. Det viktigste datagrunnlaget for reindrifta utarbeides av Reindriftsforvaltningen (RF) som innsamler og registrerer disse i elektroniske databaser for videre bearbeiding og presentasjon i de årlige publikasjonene Totalregnskapet for reindrifta 1 og Ressursregnskapet for reindrifta. Vi har også benyttet kommunefordelte sysselsettingsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Når det gjelder ringvirkninger av reindrifta (tema 2) har formålet vært å belyse omfanget av varer og tjenester som reindrifta kjøper regionalt i Finnmark, og som dermed bidrar til omsetning og arbeidsplasser lokalt og i fylket. Av ressursmessige årsaker har vi måttet anvende forenklede beregningsmetoder til dette, og ikke modellberegninger. Vi har da basert oss på data i Totalregnskapet fordi dette gir oversikt over innkjøp som reindrifta i Finnmark gjør av ulike typer varer og tjenester. Når det gjelder hvordan de ulike innkjøpene fordeler seg geografisk (dvs. om de kjøpes lokalt, annet sted i fylket eller utenfor fylket), har prosjektet innhentet opplysninger om dette fra et utvalg reindriftsutøvere. For avledet næringsvirksomhet (tema 3) er det ikke etterspørselen etter varer og tjenester fra reindrifta som er drivkraften og som gir aktivitet i andre næringer, slik som for ringvirkningsanalyser. Her er det tilbudssiden fra reindrifta, slik som biprodukter (skinn, bein mv.) og kjøttproduksjonen, som inngår som innsatsfaktorer i annen næringsvirksomhet og danner grunnlaget for sysselsetting der. Dette gjelder særlig slakteri- og kjøttforedling, men også en del andre relevante bedrifter som har tilknytning til reindrift og samisk næringsvirksomhet - for eksempel reiseliv. I rapporten har vi eksemplifisert avledet virksomhet fra reindrifta med utgangspunkt i 10 utvalgte eksempelbedrifter, og presentert disse kort med nøkkelinformasjon om omsetning, lønnsomhet, sysselsetting, bransje mv. Om reindriftas verdiskaping og direkte sysselsetting i lokalsamfunnene Reindrifta er ei samisk næring med utbredelse fra Finnmark i nord til Sør- Trøndelag/Hedmark i sør. Finnmark er det klart største reindriftsfylket med nærmere 75 % av reintallet, siidaandelene og årsverkene. Næringa utnytter beitegrunnlaget i utmarka, og i Finnmark flytter reinen mellom vinterbeiter i indre strøk til sommerbeiter på kysten. 1 Utgis av Økonomisk utvalg oppnevnt av Landbruks- og Matdepartementet.

14 10 I Finnmark utføres reindriften i 208 av 397 siidaandeler, med tilhørende 2300 reindriftsfolk, fordelt på Vest- og Øst-Finnmark reinbeiteområder. I en lengre periode over flere tiår steg reintallet i Finnmark til et toppnivå i 1990 med dyr i vårflokk (pr. 1. april). Reintallet var da mer enn fordoblet på noen få tiår og klart over bærekraftig nivå. I løpet av 1990-tallet ble reintallet nesten halvert og var i 2001 på knappe dyr i vårflokk. Etter 2001 har reintallet igjen økt kraftig og var i 2008 på over dyr i vårflokk, igjen klart over bærekraftig nivå. I dag er igjen flokkstørrelsen pr. siidaandel stor (471 dyr per siidaandel), og følgelig også potensialet for inntekter. Vi har i kapittel 2 gjennomgått regionale virkninger i form av sysselsatte med reindrift som hovednæring og beregnede årsverk i reindrifta i Finnmark. Disse utgjorde hhv. 402 sysselsatte i hovednæring og 739 årsverk i Sysselsatte utgjør 1,1 % av samlet sysselsetting i Finnmark, men i reindriftskommunene Kautokeino og Karasjok utgjør det hhv. 14 % og 7 %. Trekker vi imidlertid inn alle som i sesongarbeid og ellers har deltatt i reindriftsarbeid, er det mange flere som har vært sysselsatt i kortere eller lengre perioder. Reindriftas andel av årsverk totalt i fylket er vesentlig høyere enn andelen sysselsatte etter hovednæring. De sysselsatte i reindrifta har til sammen generert produksjonsbaserte inntekter tilsvarende 106 mill. kr i fylket - herav binæringsinntekter på 3 mill. kr og andre produksjonsbaserte inntekter på 8,7 mill. kr. Inkluderer vi statlige overføringer som erstatninger (37 mill. kr) og statstilskudd (48 mill. kr), gir det til sammen inntekter på 191 mill. kr til næringen i Når det gjelder inntekter utenfor reindrifta som reindriftshusholdningene lever av, og sammenligninger med andre inntektsgrupper, viser vi til kapittel 3.4. Der ser vi bl.a. at lønnsinntekt utenfor reindrifta, særlig fra kvinnene, er viktig for reindriftshusholdningene. Verdiskapingen i reindrifta, definert 2 som Vederlag til arbeid 3 og (egen)kapital, utgjorde i Finnmark 102 mill. kr i Det tilsvarer kr per siidaandel eller kr per årsverk. Trekker man fra posten Statstilskudd gir dette et vederlag på 54 mill. kr totalt til fylkets siidaandeler, tilsvarende kr per siidaandel eller kr per årsverk. Trekker man også ifra posten Erstatninger blir Vederlag til arbeid og egenkapital (ekskl. statstilskudd og erstatninger) på 16,9 mill. kr til Finnmarks reindrift (herav mesteparten, 12,3 mill. kr til Øst-Finnmark). Det tilsvarer kr per siidaandel eller kr per årsverk i Finnmark. Det betyr likevel at uten statstilskudd og erstatninger har reindrifta i Finnmark høyere verdiskaping per siidaandel og per årsverk enn utenfor Finnmark, men inkl. statstilskudd og erstatninger gir produksjonen fra reindrifta i Finnmark lavere vederlag til arbeid og egenkapital enn ellers i landet. Nærmere om regionaløkonomiske virkninger for samfunnet og næringslivet ellers I kapittel 4.1 viser vi at varer og tjenester som reindriftsnæringen i Finnmark har anskaffet fra andre, og kostnadsført, utgjorde ca. 82 mill. kr i Andelen av dette som er innkjøpt fra virksomheter og personer i Finnmark er meget høy, og anslått til 70 millioner kroner. Ytterligere etterspørsel kommer fra vederlaget til reineierne (inkl. innleid arbeidskraft) for arbeid og egenkapital på 102 mill. kr (jfr. ovenfor), der mesteparten medgår til vanlig forbruk rettet mot lokale og regionale bedrifter (varehandel, reparasjoner av kjøretøy mv.). Dette gir en konsumeffekt som også genererer annen sysselsetting i fylket, jfr. drøfting i neste avsnitt. 2 Jfr. nærmere definisjon og forklaring i kapittel Arbeid omfatter her både reineiernes eget arbeid og leid arbeidskraft.

15 Når det gjelder hvordan innkjøp fra reindrifta fordeler seg på ulike kostnadsposter, og dermed indikerer hvilke etterspørsel som retter seg mot bedrifter/næringsaktører ellers i Finnmark, viser kostnadspostene i Totalregnskapet at Kjøretøyer og maskiner, Avskrivninger, Varekjøp, Utstyr, Fremmedtjenester og Anlegg er de største innkjøpspostene og til sammen utgjorde % av kostnadene. Det tyder på at mye dreier seg om handel av varer og driftsmidler som er produsert utenfor fylket. Dermed vil den regionale verdiskapingsandelen av dette være begrenset. Aktivitetsomfanget vil tilsvare det som vareavansen fra varesalget gir rom for av sysselsetting, i tillegg til en del kjøp av tjenester som nok også inngår noe av i noen av postene. Ut fra inntektsnivået vil antagelig regionale effekter fra reindriftshusholdningenes private konsumetterspørsel kunne gi minst like store regionale sysselsettingseffekter som innkjøpene fra reindriften genererer. Basert på resultater fra annen litteratur, egne erfaringer fra modellberegninger av ringvirkningseffekter samt vurderinger av reindriftas leveransestruktur, har vi for regionen Finnmark grovt anslått en regional sysselsettingsmultiplikator fra reindrifta i fylket på mellom 1,4 1,8. Det er inklusive konsumeffekter som følge av inntektene reindrifta tilfører husholdningene (dvs. også inkl. statlige overføringer til reindrifta). Om vi til tross for usikre estimater forutsetter en sysselsettingsmultiplikator på 1,6 for reindrifta, dvs. at hver sysselsatt i reindrifta genererer 0,6 andre sysselsatte i fylket, så tilsier det at de 400 (direkte) sysselsatte registrert med reindrift som hovednæring i Finnmark genererer 240 (indirekte) sysselsatte utenom reindriftsnæringen dvs. til sammen 640 sysselsatte totalt. Vi anslår at ca. 1/3 av den indirekte sysselsettingseffekten kommer i finnmarkskommuner utenfor reineiers registrerte bostedskommune. Det skyldes handelslekkasjer og opphold på sommerboplass under sommerbeitet. Vi presiserer at det er behov for et mer omfattende data- og analysegrunnlag for å oppnå mer robuste estimater på ringvirkningene. I rapporten har vi drøftet at det foreligger alternative tall for sysselsettingen i reindrifta i Finnmark enn de ca. 400 registrert hos SSB etter definisjonen sysselsatte i hovednæring. Dette er samme antall som det er siidaandeler og siidaandelsinnehavere i Finnmark. Reindriftsforvaltningen (Økonomisk utvalg) har beregnet antall utførte årsverk i reindrifta i fylket til 760 i Beregningen tar utgangspunkt i bl.a. reintall, variasjoner i driftsforhold, utøvers alder mv., og er ment å gi uttrykk for det arbeidsforbruket som faktisk er bundet i reindriftsnæringen. Årsverk er dermed ikke et godt uttrykk for økonomisk aktivitet synliggjort ved den økonomiske verdi som produseres. Dersom ringvirkninger er ment å gi uttrykk for sysselsetting som gir et noenlunde økonomisk utkomme, så vil muligens sysselsatte etter hovednæring være mer dekkende fordi det gir om lag kr i vederlag for arbeid og egenkapital per sysselsatt, og per siidaandel. Vederlaget beregnet per årsverk var til sammenligning bare vel kr i de fleste soner i Finnmark. Dette misforholdet mellom sysselsatte og årsverk skyldes til dels at mange flere enn siidaandelsinnehaver bidrar til arbeidet i reindrifta kortere eller lengre perioder, herunder barn og familiemedlemmer som har andre jobber. Kanskje ikke alle får betalt heller, fordi det ikke er økonomi til å betale alle som har bidratt. Dersom utgangspunktet er at man med sysselsatte skal forstå antall personer som har et noenlunde normalt utkomme i forhold til arbeidsinnsatsen (i form av lønn eller arbeidsinntekt), så velger vi på grunnlag av ovennevnte drøftinger å legge oss på et nivå for direktesysselsettingen i reindrifta (basisnæringen) som ligger omtrent midt imellom sysselsatte i hovednæring på 400 og 760 beregnede årsverk. Det gir ca. 550 direkte sysselsatte i reindrifta. Det tilsier at samlede ringvirkninger av reindrifta i Finnmark, 11

16 12 direkte og indirekte, kan anslås til 550 * 1,6 = 880 sysselsatte. Som før nevnt, presiserer vi nødvendigheten av å ta forbehold om usikkerheten i forutsetningene for beregningene. Utenom dette kommer sysselsatte innen offentlig forvaltning, forskning, undervisning mv. relatert til reindriftsspørsmål. Dette er personer ansatt i departement, Reindriftsforvaltningen, høgskole- og forskningssektoren mv. Hvorvidt dette skal betraktes som en slags ringvirkning eller kostnad kommer an på hvilket utgangspunkt en har. Siden for eksempel offentlig forvaltning av reindrifta ikke er en tjeneste reindrifta betaler for, faller det i alle fall utenfor den vanlige samfunnsøkonomiske betraktning av begrepet etterspørselsgenerert ringvirkning. Ytterligere kan nevnes bidraget fra reindrifta til samfunnet gjennom innbetaling av skatt og avgifter, jfr. kapittel 3.5 og 3.6. Når det gjelder skatteinnbetalinger tyder materialet på at disse er små sammenlignet med innbetalinger fra andre næringer og lønnstakere. Det er mulig å legge helt andre vurderingskriterier til grunn enn i vårt mandat, når det gjelder hvilken verdi, eller kanskje betydning, reindrifta har for samfunnet. I tillegg til de målte størrelsene skaper reindrifta andre typer etterspurte produkt for samfunnet. Slike produkt kan være fellesgoder i form av samisk kultur, historie, biologisk mangfold og opplevelser goder som også kan utnyttes kommersielt av andre næringer. Dette er fellesgoder som er vanskelig å måle og ofte ikke lar seg omsette i et marked. Reindrifta er også ei viktig næring for bosetting, særlig i samiske kommuner, og har derigjennom betydning for å opprettholde infrastruktur og tjenestetilbud i flere bygdesamfunn. I siste kapittel har vi skrevet om eksempelbedrifter som gjenspeiler avledet virksomhet fra reindrifta, herunder slakterier, reintransport, reinturisme mv. Dette kommer i tillegg til ovennevnte sysselsettingsvirkninger. De fleste av disse bedriftene har få ansatte, men representerer flere steder viktig tilleggssysselsetting. Flere av bedriftene har eksistert bare noen få år, men et hovedproblem er den svake lønnsomheten for de fleste av eksempelbedriftene.

17 13 1 Bakgrunn og prosjektinnhold Innledning Dette delprosjektet inngår som en underleveranse til et hovedprosjekt Rein Data har for Innovasjon Norge. Delprosjektet er avgrenset til å gi utvalgte bidrag som kan anskueliggjøre og dokumentere forhold vedrørende reindriftas verdiskaping og økonomiske betydning for de regioner i Finnmark reindrifta har sitt virke. Bakgrunnen for selve hovedprosjektet er at reindriftsnæringen i Finnmark er en viktig næring både for samisk samfunnsliv, som kulturbærer og som bidragsyter lokalt og regionalt. I den sammenheng ønsker en å vise hvilken verdiskaping reindriftsnæringen i Finnmark står for, og i tillegg belyse hvordan reindriftsnæringen har økonomiske ringvirkninger også utover sin egen næring i Finnmark. I tillegg skal andre deler av hovedprosjektet frembringe forslag til offentlige tiltak som kan styrke næringsgrunnlaget og verdiskapingen i reindriftsnæringen. Hovedinntektene for reindriftsutøverne kommer fra salg av reinkjøtt. Det er både salg av levende rein til slakterier og salg av videreforedlet kjøtt og biprodukter. Hovedsakelig omsettes størstedelen av kjøttproduksjonen via en stor aktør, mens flere mindre aktører tilbyr tjenester for slakting og videreforedling. Reindriftutøverne er avhengig av driftsmidler som varebiler, snøskuter, ATV, terrenggående motorsykler og båt for å kunne drive reindrift på en hensiktsmessig måte. I tillegg er det annet materiell til gjerder, utstyrsbu/mindre buer for korte opphold, lassoer, bekledning og annet som reindriftsutøverne trenger i større grad enn andre. Dette er eksempler på vareomsetning som finner sted i forhold til reindriftsnæringen. Ytterligere en dimensjon er annen næringsvirksomhet som er reindriftsbasert ved at de er basert på innsatsfaktorer fra reindrifta eller at yrkesutøvere med bakgrunn i erfaring fra reindrifta har etablert bedrifter innen videreforedling av råstoff fra næringa, reiseliv og kulturnæringer basert samiske tradisjoner o.l. Nærmere om mål og rammer for verdiskapingsprosjektet Målene for hovedprosjektet er, så langt mulig innen for økonomisk ramme, å: a) Frambringe eksempler på reindriftsnæringens bidrag til lokalsamfunnene (i hovedsak fra intervju). Dessuten tilrettelegge for, gjennomføre og bearbeide fokusgruppeintervju samt analysere datamaterialet fra intervjuarbeidet. b) Belyse/tallfeste verdiskapingen i reindrifta og regionaløkonomiske ringvirkninger c) Gi innspill til hvilke offentlige tiltak som kan bidra til økt verdiskaping De deler av hovedprosjektet som inngår i dette delprosjektet gjelder kulepunkt b) ovenfor. Det innebærer å belyse/måle sysselsetting og verdiskapingen i reindrifta i Finnmark og få

18 14 fram (økonomiske) virkninger reindrifta har for øvrig næringsvirksomhet og lokalsamfunn i Finnmark. Øvrige deler av hovedprosjektet, dvs. kulepunkt a) og c) foran, utføres av Rein Data. Videre tilnærming til analyse av verdiskaping og regionale (ring)virkninger I delprosjektet har en kommet fram til at en vil forsøke å nærme seg målene for en verdiskapingsanalyse ved følgende tredelte tematiske inndeling: 1. Hvilken verdiskaping foregår i reindrifta med utgangspunkt i næringens egen produksjon? 2. Hvilke virkninger/ringvirkninger bidrar reindrifta til overfor det øvrige næringslivet og regionen næringa utøver sin virksomhet i? Utgangspunktet er næringsaktivitet i øvrig næringsliv som skyldes leveranser til reindrifta og konsum fra sysselsetting som reindrifta genererer 3. Avledet næringsvirksomhet fra reindrifta i hvilken grad er råvarer mv. fra reindrifta og reindriftsutøvere utgangspunkt for videreforedling eller annen næringsvirksomhet i Finnmark (f.eks. slakterivirksomhet)? Metodisk legger den økonomiske rammen, tilsvarende en utredningsinnsats på ca. tre ukeverk, klare begrensninger i hva som er realistisk å gjennomføre av analyser. Derfor er det lagt til noe egeninnsats utover dette fra instituttet. En har likevel måttet avgrense seg til analyser og datainnsamling basert på registerdata som har vært relativt lett tilgjengelig og at de foreligger slik at vi ikke har måttet gjøre mye tilretteleggingsarbeid. Når det har vært hensiktsmessig og meningsfylt har vi, i mangel av mulighet til å innhente og bearbeide supplerende data, i noen tilfeller beregnet anslag for enkelte tallstørrelser basert på erfaringstall fra tidligere studier eller andre datasett som ikke helt passer til vårt formål. Geografisk fokuserer analysen på reindriften i Finnmark. Innenfor fylket er det flere inndelingsmuligheter der en kan ta utgangspunkt i geografi (f.eks. nord/sør, innland/kyst) og forvaltningsmessig inndeling av fylket (kommuner/kommuneregioner, reinbeiteområder/-soner), men der en uansett må tilpasse seg regioninndeling og detaljeringsnivå for analyseenhetene ut fra hvordan tilgjengelig datamateriale er inndelt. Ettersom noe av dataene er basert på registreringer hos Reindriftsforvaltningen, er slike analyser utført i samsvar med inndeling i reinbeiteområder, mens data basert på registreringer hos Statistisk sentralbyrå er utført med fylke og kommune/kommuneregioner som analyseenhet. Til dels følger beiteområder/-soner kommunegrenser slik at de nesten samsvar med kommuneregioner som en dermed også kan gjøre sammenligninger mellom med utgangspunkt i reindriftsdata. Den prosjekttilnærmingen som med utgangspunkt i mandat, prosjekttilbud og senere avgrensinger er valgt, inneholder tre tema (ovenfor), som hver for seg i utgangspunktet er bredt innrettet, og krever at det gjøres noen valg slik at en får prioritert hva som er viktigst innenfor det som er mulig. I lys av de ressursmessige og metodiske utfordringer omtalt ovenfor, skal vi kort kommentere noen avgrensinger og tilnærminger til innhold og gjennomføringsmetode for hver av de tre valgte analysetemaene. Tema 1) Verdiskaping i reindrifta Sentrale indikatorer for verdiskaping er omsetningsverdien av produserte varer og tjenester i reindrifta, vederlag til arbeidskraft og egenkapital, sysselsetting mv. Det viktigste datagrunnlaget for reindrifta utarbeides av Reindriftsforvaltningen (RF) som

19 innsamler og registrerer disse i elektroniske databaser for videre bearbeiding og presentasjon i de årlige publikasjonene Totalregnskapet for reindrifta 4 og Ressursregnskapet for reindrifta. For vårt formål er Totalregnskapet mest aktuelt å anvende. Det publiserte materialet er for Finnmark fordelt på 2-3 reinbeiteområder (Vest- Finnmark, Karasjok/Varanger-Polmak). Reinbeiteområdene er igjen inndelt i soner som det for en del variabler er presentert data for. Data på dette analysenivået har vi i liten grad valgt å anvende både ut fra uhensiktsmessige muligheter til å anvende disse og at det ut fra formålet gir begrenset merinnsikt. Derfor vil verdiskapingsdataene hentet fra Totalregnskapet presenteres i samsvar med en inndeling der de tre reinbeiteområdene i Finnmark og Finnmark totalt utgjør analyseenhetene. Ettersom sysselsettingsdata fra Totalregnskapet ikke er sammenlignbare med de ordinære næringsfordelte sysselsettingsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB), har vi forsøkt å finne egnede sysselsettingsdata også for reindrifta hos SSB. Standard næringsstatistikk fra Statistsk sentralbyrå har ikke reindrift som egen næringskategori i sin publiserte sysselsettingsstatistikk. Reindrift presenteres ofte i en felles næringsgruppe sammen med landbruk, fiskeri og fiskeoppdrett mv. Vi har imidlertid tilgang til detaljert næringsinndeling på NACE 5-siffer kodenivå for alle landets kommuner og gjort egne kjøringer som sorterer ut næringskategorier som har sysselsetting i reindrifta som hovednæring 5. Disse dataene foreligger imidlertid på kommunenivå, men kan om ønskelig grupperes slik at de noenlunde samsvarer med inndelingen i reinbeiteområder. Både sysselsettingsdata fra SSB og Totalregnskapet har sine svakheter og manglende sammenlignbarhet, men sett i sammenheng har vi forsøkt å gi et tilfredsstillende inntrykk av sysselsettingsomfanget i reindrifta sammenlignet med samlet sysselsetting i fylkets regioner. 6 Tema 2) Ringvirkninger fra reindriftas pga. innkjøp hos annen næringsvirksomhet: Formålet her var å belyse omfanget av varer og tjenester som reindrifta kjøper regionalt i Finnmark, og som dermed bidrar til omsetning og arbeidsplasser lokalt og i fylket. Her hadde vi i utgangspunktet to metodiske tilnærmingsmåter, avhengig av hvor bredt anlagt hele delprosjektet ble utformet. Det ene alternativet er en ringvirkningsanalyse basert på beregningsmodellen Panda, som er mest ressurskrevende og bare mulig om delprosjektet kun prioriterte en ringvirkningsanalyse. Dette alternativet ville krevd en relativt omfattende datainnsamling ned på varegrupper, helst fordelt på kommune- /kommuneregionnivå. Det andre og minst ressurskrevende alternativet, og som er valgt her, er å forsøke å belyse virkninger på øvrig verdiskaping og sysselsetting i lokalsamfunn og andre næringer ved enklere analysemetoder. Vi har da basert oss på data i Totalregnskapet fordi dette gir oversikt over innkjøp som reindrifta i Finnmark gjør av ulike typer varer og tjenester. Oversiktene viser fordelingen av innkjøpene fra de enkelte reinbeiteområder og soner (ikke kommuner). Dataene er innhentet av Reindriftsforvaltningen fra poster i næringsoppgavene fra reindriftsutøverne og fra distriktene, og er i Totalregnskapet gruppert i kostnadsposter som bl.a. varekjøp, reiser, energi/drivstoff, fremmedtjenester 15 4 Utgis av Økonomisk utvalg oppnevnt av Landbruks- og Matdepartementet. 5 Hovednæring: næring en lønnstaker er registrert med mest arbeidsinnsats i eller som næringsdrivende har sin hovedinntekt fra. 6 Ytterligere utfordringer her skyldes at Totalregnskapet er basert på utvalgsdata med ulik grad av representasjon i alle deler av fylket samt at reindrifta oppholder seg i ulike kommuner i ulike deler av året.

20 16 mv. Data foreligger både for siidaandelene 7 og for felleskostnader (distriktenes kostnader). Ettersom Totalregnskapet ikke angir hvordan de ulike innkjøpene fordeler seg geografisk (f.eks. om de kjøpes lokalt, annet sted i fylket, utenfor fylket), trengte vi supplerende data om dette for å kunne si noe mer om næringas regionale effekter. Her la vi opp til å innhente supplerende opplysninger gjennom en annen del av hovedprosjektet ved at Rein Data gjennom sine fokusgruppeintervju med et utvalg reindriftsutøvere spurte de om hvor store andeler av noen hovedtyper innkjøp (hhv. investeringer/driftsmidler over kr og innkjøp under kr 15000) de gjorde lokalt, på sommerbeitet, annet sted i Finnmark og hvor mye utenfor fylket. Ettersom denne datafangsten ikke var omfattende nok til å gi tilstrekkelig data om lokale innkjøpsandeler fordelt på kommuner i fylket, la vi opp til at det var mest realistisk at analysetallene ble presentert for fylket totalt, eventuelt med supplerende vurderinger av forskjeller i innkjøpsstruktur og innkjøpsadferd mellom reinbeiteområdene/reinsogn. Tema 3) Avledet virksomhet (bl.a./særlig slakteri): For avledet virksomhet er det ikke etterspørselen etter varer og tjenester fra reindrifta som er drivkraften og som gir aktivitet, slik som for ringvirkningsanalyser, men tilbudssiden der reindrifta inngår som innsatsfaktor og ellers er en forutsetning for slakteri- og kjøttforedling i næringsmiddelindustri basert på råstoff fra reindriftsnæringa. Vi har også valgt å åpne for å kunne ta med en del andre relevante bedrifter som har tilknytning til reindrift og samisk næringsvirksomhet. I mangel av en fullstendig oversikt over slike avledede bedrifter fra reindrifta, ble det bestemt å presentere 10 utvalgte eksempler på aksjeselskap av denne type. Bedriftene ble plukket ut av vår oppdragsgiver Rein Data. Presentasjonen av bedriftene skulle være helt kort og ta utgangspunkt i nøkkelinformasjon som omsetning, sysselsetting, bransje mv. data som er tilgjengelig gjennom offentlige eller kommersielle bedriftsdatabaser. Når det gjelder reinslakterier hadde allerede Reindriftsforvaltningen, så langt vi kjenner til, igangsatt tiltak for å få lagd en oversikt over og å beskrive slakteristrukturen knyttet til reindrifta. Det har derfor ikke vært aktuelt å gjøre en egen omfattende innhenting av data og analyse her, selv om vi likevel gir en summarisk omtale av slakteri og annen viktig næringsvirksomhet som er avledet fra reindrifta. 7 Fram til den nye reindriftsloven kom i 2007 het konsesjonene driftsenhet, men endret da navn til siidaandel som er mer i tråd med den tradisjonelle oppfatningen om at en deltar i et arbeidsfellesskap i en siida som sammen drifter en eller flere reinflokker.

21 17 2 Reindrifta verdiskaper gjennom næringsaktivitet og sysselsetting 2.1 Reindrifta i Finnmark - ei næring i endring Reindrifta i Finnmark utgjør stor del av reindrifta på landsbasis Reindrifta er ei samisk næring der reinen utnytter beitegrunnlaget i utmarka gjennom hele året. Reinen i Finnmark flytter mellom vinterbeiter (lav, lyng m.m.) i indre strøk av fylket og grøntbeiter på kysten av Finnmark og Nord-Troms om sommeren. Reindrifta i Finnmark utgjør en stor del av reindrifta i Norge med omtrent ¾-deler av reintallet, siidaandelene (tidl. driftsenheter) og beregnete årsverk i reindrift i landet. Figur 2.1 Reinbeiteområder og reinbeitesoner i Norge. Reintetthet i Under 0,5 rein pr. km 2 0,5-1,0 rein pr. km 2 1,0-2,0 rein pr. km 2 2,0-3,0 rein pr. km 2 3,0-4,0 rein pr. km 2 Over 4,0 rein pr. km 2 Kilde: Finnmarksstatistikken, Norut Alta Det samla arealet beiteland er imidlertid knapt halvparten av totalarealet på landsbasis. Det betyr at reintettheten og intensiteten i reindrifta er større i Finnmark enn i de øvrige reinbeiteområdene i Troms, Nordland og Trøndelag.

22 Reintallet i Finnmark har variert mye de siste tiårene I en lengre periode over flere tiår steg reintallet i Finnmark til et toppnivå i Da var reintallet oppe i til sammen dyr i vårflokk (pr. 1. april) i de to reinbeiteområdene i Finnmark, samt sommerbeiteområder i Nord-Troms. Reintallet var da mer enn fordoblet på noen få tiår og klart over bærekraftig nivå. I løpet av 1990-tallet ble reintallet nesten halvert og var i 2001 på knappe dyr i vårflokk. Det var et nivå som Reindriftsforvaltningen omtrent samtidig utredet å være bærekraftig. Etter 2001 har reintallet igjen økt kraftig og var i 2008 på over dyr i vårflokk. Igjen altså klart over bærekraftig nivå. Disse svingningene har en også til en viss grad sett i antall folk og årsverk. Svingningene i antall folk og årsverk har likevel vært klart mindre enn svingningene i reintall, og svingningene i reintall har derfor ført til at flokkstørrelsen har variert mye. Reintallet pr. siidaandel og årsverk var på topp omkring 1990, mens det var på det laveste ti år seinere. I dag er igjen flokkstørrelsen pr. siidaandel stor, og følgelig også potensialet for inntekter Organiseringa og geografisk inndeling av reindrifta i beiteområder Reindrifta i Finnmark er delt i Vest-Finnmark og Øst-Finnmark reinbeiteområder, og både Øst-Finnmark og Vest-Finnmark reinbeiteområder er igjen delt i reinsogn/soner. For øvrig drives det samisk reindrift helt sør til Hedmark, og det er fire reinbeiteområder utenom de to i Finnmark. Reinbeiteområdene og reinsognene/sonene er igjen delt i reinbeitedistrikter, og innenfor reinbeitedistriktene kan det være flere sidaer eller grupper av reineiere som driver reindrift sammen. Det kan også være reineiere fra forskjellige reinbeitedistrikter som har felles vinter- eller sommersiida. De fleste reineiere som har reindrift som hovedyrke har en siidaandel (tidligere driftsenhet), som er en slags konsesjon til å drive reindrift. En siidaandel kan deles mellom ektefeller/samboere, eller de kan ha hver sin siidaandel. I hver siidaandel kan det være en familie samt andre reineiere, eller det kan være bare en person. Reinbeiteområder, reinsogn, soner, reinbeitedistrikt, siidaer (driftsgrupper) og bruk av arealer (ressursgrunnlaget) i Finnmark og Nord-Troms I Polmak/Varanger reinsogn øst i fylket er det 6 reinbeitedistrikt fra grensa mot Russland til og med Nordkynhalvøya, som i hovedsak har hver sine atskilte sommer- og vinterbeiteområder. De 6 reinbeitedistriktene utgjør like mange siidaer sommerstid, men noen distrikt splittes i flere vintersiidaer, og totalt er det 11 driftsgrupper vinterstid i Polmak/Varanger reinsogn. Reineierne i Polmak/Varanger reinsogn er i hovedsak bosatt i kommunene Sør-Varanger, Unjarga-Nesseby og Deatnu-Tana. Reindrifta i Polmak/Varanger bruker reinbeiteland i til sammen ni kommuner fra Sør-Varanger i øst til Lebesby i vest. Karasjok reinsogn er delt i to soner av Porsangerfjorden, Østre og Vestre sone med hvert sitt flyttesystem for de ulike distrikt og driftsgrupper i sonen. I Karasjok Østre sone er det 3 sommerbeitedistrikt fra og med Ifjordfjellet i øst til Porsangerfjorden i vest, og de tre distriktene deler på felles vår-/høst- og vinterbeiter i Østre Karasjok fellesbeitedistrikt. De

23 tre sommerbeitedistriktene er delt i 4 sommersiidaer, mens oppsplittingen vinterstid er mye større med 16 driftsgrupper. I Karasjok Vestre sone er det nå bare ett stort helårsbeitedistrikt på vestsiden av Porsangerfjorden, inkludert Porsangerhalvøya og Magerøya, og inkludert vår-/høst- og vinterbeiter i det gamle vestre Karasjok fellesbeitedistrikt 8. Distriktet er imidlertid oppdelt i 9 sommersiidaer og hele 24 vintersiidaer. Vinterbeitene er i praksis ikke fellesbeitedistrikt, men oppdelt i mange siidaområder, selv om siidagrensene på vinterbeitene ikke er avklart. De fleste reineierne i Karasjok reinsogn er bosatt i Karasjohka-Karasjok kommune hvor de har vinterboplass, mens noen er bosatt i Porsanger. Reindrifta i Karasjok reinsogn bruker reinbeiteland i til sammen åtte kommuner fra Deatnu-Tana i øst til Kvalsund i vest. Reindrifta i Vest-Finnmark reinbeiteområde er delt i tre soner eller flyttesystemer, Østre, Midtre og Vestre sone, med Altafjorden og Kvænangen som skiller mellom sonene sommerstid. I Kautokeino Østre sone er det 7 sommerbeitedistrikt øst for Altafjorden, og et felles vår-/høst-/ og vinterbeitedistrikt i østre del av Alta og Guovdageaidnu- Kautokeino kommuner. I Kautokeino Østre sone er det 14 sommersiidaer og 15 vintersiidaer. Kautokeino Midtre sone omfatter 9 sommerbeitedistrikter vest for Altafjorden og øst for Kvænangen i grenseområdene mellom Finnmark og Troms, samt 3 sommerbeitedistrikter på Lyngshalvøya og Reinøya i Troms 9, altså til sammen 12 sommerbeitedistrikt. Også Midtre sone har et felles vår-/høst-/vinterbeitedistrikt, og dette ligger i sørvestre del av Alta kommune og midtre del av Guovdageaidnu-Kautokeino kommune. Kautokeino Midtre sone er til sammen delt i 16 sommersiidaer og 24 vintersiidaer. I Kautokeino Vestre sone er det 6 sommerbeitedistrikt vest for Kvænangen og øst for Lyngen, med et felles vår-/høst-/ og vinterbeitedistrikt i vestre del av Guovdageaidnu-Kautokeino kommune. Antallet sommersiidaer er også 6, altså sommerbeitedistriktene, mens antallet vintersiidaer er 14. Vinterbeitene er i praksis ikke fellesbeitedistrikt, men altså oppdelt i mange siidaområder, selv om siidagrensene på vinterbeitene ikke er avklart. Reineierne i Vest-Finnmark er i hovedsak bosatt i Guovdageaidnu-Kautokeino kommune hvor de har vinterboplass. Reindrifta i Vest- Finnmark bruker reinbeiteland i til sammen 16 kommuner fra Kvalsund i øst til Lyngen, og Tromsø og Karlsøy (Reinøya), i vest Grunnlaget for verdiskapingen siidaandelene, reindriftsbefolkningen og reintall Siidaandeler og reintall 2007/2008 Driftsåret 2007/2008 var det 397 aktive siidaandeler i reindriftsnæringen i Finnmark, omtrent uendret siden Av disse var 216 (54 prosent) i Vest-Finnmark reinbeiteområde, 137 (35 prosent) i Karasjok reinsogn og 44 (11 prosent) i Polmak/Varanger reinsogn. De aktive siidaandelene i Finnmark utgjorde 72 prosent av det totale antall siidaandeler i landet. Det er videre beregnet at det i 2007 ble utført 754 årsverk i reindrifta i Finnmark (760 i 2008), fordelt med 413 årsverk (55 prosent) i Vest- Finnmark reinbeiteområde, 270 årsverk (36 prosent) i Karasjok reinsogn og 71 årsverk (9 prosent) i Polmak/Varanger reinsogn. Totalt utgjorde årsverkene i Finnmark 76 prosent av årsverkene i den samiske reindrifta. Til sammenligning er tallet på årsverk i reindrifta i 19 8 I 2005 ble de 5 sommerbeitedistriktene på vestsiden av Porsangerfjorden slått sammen til ett sommerbeitedistrikt, og sammen med vestre Karasjok fellesbeitedistrikt slått sammen til et stort helårsbeitedistrikt som strekker seg fra Anarjohka ved finskegrensa til Nordkapp. 9 De tre vestligste sommerbeitedistriktene på Lyngshalvøya og Reinøya tilhører Troms reinbeiteområde, men brukes som sommerbeitedistrikt av reindrift fra Vest-Finnmark.

24 20 Finnmark noe større enn tallet på årsverk i landbruket i fylket (se næringen landbruk i Finnmarksstatistikken). Tabell 2.1 Aktive siidaandeler 1 i Finnmark ved slutten av driftsåret (31. mars), fordelt på reinbeiteområder og reinsogn År Polmak/ Varanger reinsogn Karasjok reinsogn Øst- Finnmark 3 Vest- Finnmark Finnmark Aktive siidaandeler er siidaandeler m. rein (tidl. driftsenheter med rein) 2 Driftsåret går fra 1.april til 31.mars. 3 Øst-Finnmark reinbeiteområde er delt i Polmak/Varanger og Karasjok reinsoreinsogn Kilder: Reindriftsforvaltningen; Ressursregnskap for reindriftsnæringen (tidligere Melding om reindrift) og Økonomisk utvalg; Totalregnskapet for reindriftsnæringen. I vurderinger av reindriftens verdiskapende- og samfunnsrolle trekker en gjerne inn hvor mange personer som har tilknytning til næringa og direkte eller indirekte har et visst økonomisk utkomme derfra. I den sammenheng opererer en i reindrifta med betegnelsen antall personer i reindrifta, dvs. personer tilknyttet driftsenhetene 10 /siidaandelene i de 10 I henhold til reindriftsloven forstås med siidaandel en reinhjord som eies og drives av én ansvarlig leder eller av ektefeller i fellesskap. En siidaandel kan, i tillegg til siidaandelsleders egne rein, også inneholde rein tilhørende personer som iflg reindriftsloven har rett til å eie rein. Etter reindriftsloven skal siidaandelsleder ha reindrift som yrke og hovedvirksomhet. Blant reineierne i siidaandelen kan det også være andre som har reindrift som yrke og hovedvirksomhet. Dette dreier det seg om et forholdsvis beskjedent antall etter det vi er opplyst om. Det er ikke uvanlig at flere familiemedlemmer eier rein i siidaandelen. Barn tildeles ofte alt i barneårene et eget reinmerke. Etter at det er satt begrensninger i tildelingen av siidaandeler, vil dessuten mange som ønsker å drive med reindrift, bare kunne gjøre det ved å ha sin rein i en annens siidaandel. Det er imidlertid en forutsetning at man fyller vilkårene, dvs. at man må være av samisk ætt og at en av foreldrene eller besteforeldrene må ha hatt reindrift som hovednæring.