Verdiskapingen i reindrifta

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdiskapingen i reindrifta"

Transkript

1 Rapport 2009:6 Verdiskapingen i reindrifta Stig Karlstad (red.) Ivar Lie

2 Forsidefoto Øverst: Arbeid i reingjerde Fotograf: Bernt Nilsen Nederst: Arbeid i reingjerde Aisaroaivi i Kvalsund kommune Fotograf: Ingunn Ims Vistnes

3 Tittel : Forfatter : Verdiskapingen i reindrifta Stig Karlstad (red.) og Ivar Lie Norut Alta Áltá rapport : 2009:6 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Innovasjon Norge (finansiering) via Rein Data (hovedprosjekt) Stig Karlstad Oppsummering : Dette delprosjektet inngår som en underleveranse til et hovedprosjekt Rein Data har for Innovasjon Norge. Delprosjektet er avgrenset til å anskueliggjøre og dokumentere forhold vedrørende reindriftas verdiskaping og økonomiske betydning for de regioner i Finnmark reindrifta har sitt virke. Bakgrunnen for selve hovedprosjektet er at reindriftsnæringen i Finnmark er en viktig næring både for samisk samfunnsliv, som kulturbærer og som bidragsyter lokalt og regionalt. I den sammenheng ønsker en å vise hvilken verdiskaping reindriftsnæringen i Finnmark står for, og i tillegg belyse hvordan reindriftsnæringen har økonomiske ringvirkninger også utover sin egen næring i Finnmark. Emneord : Verdiskaping Reindrift Finnmark Ringvirkninger Dato : Senest revidert Antall sider : 89 Pris : kr 150,- Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2009

4

5 1 Forord Dette delprosjektet inngår som en underleveranse til et hovedprosjekt Rein Data har for Innovasjon Norge. Delprosjektet er avgrenset til å gi utvalgte bidrag som kan anskueliggjøre og dokumentere forhold vedrørende reindriftas verdiskaping og økonomiske betydning for de regioner i Finnmark reindrifta har sitt virke. Bakgrunnen for selve hovedprosjektet er at reindriftsnæringen i Finnmark er en viktig næring både for samisk samfunnsliv, som kulturbærer og som bidragsyter lokalt og regionalt. I den sammenheng ønsker en å vise hvilken verdiskaping reindriftsnæringen i Finnmark står for, og i tillegg belyse hvordan reindriftsnæringen har økonomiske ringvirkninger også utover sin egen næring i Finnmark. Andre deler av hovedprosjektet, der Rein Data er ansvarlig, skal frembringe forslag til offentlige tiltak som kan styrke næringsgrunnlaget og verdiskapingen i reindriftsnæringen. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge, men via hovedprosjektet til Rein Data som har vært Norut Altas formelle oppdragsgiver. Kontaktperson hos Rein Data har vært Mariann W. Magga. Formell oppstart av delprosjektet var Delprosjektet er gjennomført av Norut Alta-Áltá. Prosjektleder og hovedforfatter av rapporten har vært seniorforsker Stig Karlstad. Forsker Ivar Lie har vært medforfatter. Vi takker forskerkollega Ingunn Ims Vistnes for nyttige innspill til arbeidet. Norut Alta-Áltá takker Rein Data og Innovasjon Norge for samarbeidet. Delprosjektet ble i april 2009 rapportert i Norut Alta Arbeidsnotat 2009:1002. Arbeidsnotatet er senere oppdatert og videre bearbeidet, og utgis derfor i en utvidet versjon i instituttets rapportserie som Norut Alta-Áltá rapport 2009:6. Norut Alta-Álta, 6. juni Senest revidert 10. februar Sveinung Eikeland Adm. direktør Stig Karlstad Prosjektleder/seniorforsker

6 2

7 3 Innhold Forord...1 Tabelloversikt...5 Figuroversikt...7 Sammendrag Bakgrunn og prosjektinnhold Reindrifta verdiskaper gjennom næringsaktivitet og sysselsetting Reindrifta i Finnmark - ei næring i endring Reindrifta i Finnmark utgjør stor del av reindrifta på landsbasis Reintallet i Finnmark har variert mye de siste tiårene Organiseringa og geografisk inndeling av reindrifta i beiteområder Grunnlaget for verdiskapingen siidaandelene, reindriftsbefolkningen og reintall Verdiskaping gjennom sysselsetting i reindrifta Reindriftens plass i den samlede næringsaktiviteten i Finnmark Siidaandeler og årsverk i reindrifta fordelt på kommuner Årsverksproduksjon i reindriftsnæringen i Finnmark fordelt på reinsogn Verdiskaping gjennom produksjon og økonomisk utbytte Produksjon og salg av egne produserte produkter - kjøtt/biprodukter, binæringsinntekter og andre produksjonsbaserte inntekter? Verdi av kjøttproduksjon Binæringsinntekter Andre produksjonsbaserte inntekter Inntektsoverføringer tilskudd med inntektsvirkning Resultatmål og sammendrag av totalregnskapet Forutsetninger og definisjoner (verdiskaping mv.) Vederlag for arbeid og egenkapital (verdiskaping) Hva lever reindriftshusholdene av, og sammenligning med andre inntektsgrupper enn reineiere Inntekter utenfor reindriften Sammenligning med andre inntektsgrupper og landbruket, reindriftskommuner Finnmark, fylket og landet Samlede inntekter - fra hvilke inntektskilder? Noen resultater fra prosjektet Kvinner i reindrifta Skatteinnbetalinger fra reindrifta Avgifter i samisk reindrift engangsavgift, merverdiavgift og bensinavgift65 4 Regionale virkninger gjennom næringas etterspørsel av varer og tjenester hos andre Etterspørselen av varer og tjenester fra reindrifta Hvor mye av etterspørselen fra reindrifta retter seg lokalt/regionalt eller utenfor Finnmark...72

8 4 4.3 Hva er mulig å si om sysselsettingseffekt av innkjøp fra reindrifta og konsum fra reindriftsutøvere i Finnmark Utgangspunktet for ringvirkningene er reindriftas sysselsetting, verdiskaping og etterspørsel rettet mot andre i regionen Litteratur og multiplikatorer Anslag på ringvirkninger Oppstrømsbedrifter virksomheter avledet fra reindrifta Bedriftsutvalget Slakteanlegg og slakteristruktur Basisinformasjon om utvalgte bedrifter Aage Pedersen AS MT Slakt AS Dav AS (tidligere navn Boalvvir AS) Frode Utsi AS Northcape Rein BA Boazu AS Boazo Sami Siida AS Sami Galvu AS Reintrans AS Haldi AS...88 Litteratur...89 Vedlegg 1 - Tabeller og figurer...90

9 5 Tabelloversikt Tabell Aktive siidaandeler 1 i Finnmark ved slutten av driftsåret (31. mars), fordelt på reinbeiteområder og reinsogn Tabell Antall personer i de aktive siidaandelene ved slutten av driftsåret (31. mars)fordelt på reinbeiteområder og reinsogn Tabell Reintall ved slutten av driftsåret (pr. 31. mars) Tabell Sysselsattes fordelt etter sin hovednæring, Finnmark og landet, 2007 (4. kv.).27 Tabell Sysselsatte med reindrift som hovednæring, og i prosent av totalsysselsetting, fordelt på bostedskommune (4. kvartal)...32 Tabell Sysselsatte i hovednæringer fordelt på bokommune, Reindrift og total.34 Tabell Beregnet antall årsverk totalt i landbruket (jord- og skogbruk) og pr. driftsenhet. Kommuner, regioner, fylket og hele landet Tabell Beregnet antall årsverk i reindrifta fordelt på reinbeiteområder og reinsogn i Finnmark Et årsverk er 1800 timer Tabell Utvikling i verdien av den totale kjøttproduksjonen i perioden (1.000 kr)...40 Tabell Binæringsinntekter i perioden (1.000 kr)...44 Tabell Andre produksjonsbaserte inntekter i 2007 (1.000 kr)...44 Tabell Inntektsoverføringer i 2007 etter inntektspost (1.000 kr) fordelt på soner. Finnmark...45 Tabell Vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk i perioden (kr)...49 Tabell Totalregnskap for 2007 fordelt på soner i Finnmark (1.000 kr)...50 Tabell Vederlag for arbeid og egenkapital per siidaandel i perioden (kr).51 Tabell Sum lønn m.v. utenfor reindriften i 2007, 2006 og 2005 (1.000 kr)...54 Tabell Sum lønn m.v. utenfor reindriften i 2007 for siidaandelsinnehavere med ektefeller og siidaandelsinnehavere uten ektefeller (1.000 kr)...55 Tabell 3.10.Gj.sn. sum inntekter utenfor reindriften fordelt på sum lønn utenfor reindriften, pensjoner, andre næringsinntekter og renter i 2007 (1.000 kr per siidaandel)...55 Tabell 3.11.Inntekt/formue 1987, gjennomsnittstall kr. Område: Reineierkommuner (utvalgte) i Finnmark Tabell 3.12.Inntekt/formue Gjennomsnittstall, 1000 kr. Finnmark/Norge...57 Tabell 3.13.Nettoinntekt stat, gjennomsnitt for skattytere over 17 år i Norge Beløp i kroner Tabell 3.14.Bøndenes nettoinntekt stat i Beløp i kroner...58 Tabell 3.15.Lønnsinntekters, næringsinntekters, kapitalinntekters og overføringers andel av samlede inntekter for hovedpersoner i reindriftsfamilier i Tabell 3.16.Gjennomsnittlig samlet inntekt fordelt på reinbeiteområde, kjønn, sivil status og driftsenhetsleder/ikke leder Tabell 3.17.Skatt for inntektsåret 1987 i Finnmark, reineierfamilier og øvrige befolkning...63 Tabell 3.18.Summarisk skatteoversikt, fire reindriftskommuner i Finnmark, kr....64

10 6 Tabell 3.19.Gjennomsnittlig Utlignet skatt og negative overføringer 1999 i reindriftsfamilier fordelt på driftsenhetsinnehaver og evt. samboer/ektefelle, og fordelt på par/enslige og kjønn Tabell 3.20.Avgifter i reindrifta (1.000 kr). Landet Tabell Siidaandelenes kostnader i 2007 etter kostnadsart (1.000 kr), fordelt på reinbeiteområdene i landet...68 Tabell Felleskostnader i 2007 etter kostnadsart (1.000 kr) Tabell Totale kostnader fordelt etter kostnadsart i landets reinbeiteområder i (1.000 kr)...70 Tabell Totale kostnader i 2007 etter kostnadsart fordelt på soner i Finnmark (1.000 kr) Tabell Kartlegging innkjøpsted for driftsmidler/investeringer (over kr 15000) og driftsutgifter/varer-/tjenester (under kr 15000) fra siidaandeler i Finnmark.73 Tabell Samisk reindrifts struktur og organisering, fordelt på reinbeiteområder, reinsogn og soner Tabell Beregnet antall årsverk i reindrifta fordelt på reinbeiteområder og reinsogn i hele landet Tabell Sysselsatte (hovednæring) med bosted Finnmark fordelt etter detaljert næringskode Tabell Sysselsetting fordelt etter hovednæring og kjønn, Indre Finnmark Innland (Karasjohka-Karasjok, Guovdageaidnu-Kautokeino)...93 Tabell Sysselsatte fordelt etter hovednæring, Finnmark, kommuner og landet. Antall...94 Tabell Sysselsettingsandel fordelt etter hovednæring, Finnmark, kommuner og landet. Næringene i prosent av total sysselsetting Tabell Antall timeverk i jordbruk og skogsbruk totalt, fordelt på kjønn,brukere og andre. Finnmark og hele landet , , , , Tabell Jordbruksareal i drift, antall driftsenheter og gjennomsnittsstørrelse driftsenhetene. Kommuner og regioner i Finnmark, fylket og landet. Juli 1999, 2001, 2003, Tabell Totalregnskap for 2007 fordelt etter reinbeiteområder (1.000 kr)....98

11 7 Figuroversikt Figur Reinbeiteområder og reinbeitesoner i Norge. Reintetthet i Figur Endring i inngrepsfritt og villmarkspreget areal = Figur Sysselsatte i matnæringene : fiskeri, oppdrett, fiskeindustri, reindrift, landbruk og landbruksindustri Finnmark Figur Sysselsettingsandel fordelt etter næring. Finnmark, regioner og landet Figur Utvikling i sysselsetting i matnæringene : fiskeri, oppdrett, fiskeindustri, reindrift, landbruk og landbruksindustri i Finnmark og Landet, Indeks 2003= Figur Årsverk i matnæringene : fiskeri, oppdrett, fiskeindustri, reindrift, landbruk og landbruksindustri i Finnmark Figur Produksjonsverdi av fisk, kjøtt og melk i mill.kr i Finnmark Figur Gjennomsnittlige kjøttinntekter pr. siidaandel (samisk reindrift) i 2007 (1.000 kr). Kurven viser gjennomsnittlig reintall pr. siidaandel. Linjen viser gjennomsnittlig kjøttinntekt for den samiske reindriften i hele landet Figur Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein i vårflokk i 2007 (kr per rein). Kurven viser produksjon per rein i vårflokk (kg per rein) Figur Gjennomsnittlige inntektsoverføringer per siidaandel og gjennomsnitt for alle områder i 2007 (1.000 kr) Figur Gjennomsnittlige inntektsoverføringer per kg kjøtt i Figur Fordeling av totalregnskapets hovedposter i 2007 etter reintall (kr per rein).51 Figur Kjøttinntekter per siidaandel og totale kostnader per siidaandel i 2007 (1.000 kr)...52 Figur Totale inntekter per siidaandel og totale kostnader per siidaandel i 2007 (1.000 kr)...52 Figur Gjennomsnittlige kostnader (kr per rein) i perioden , etter siidaandelenes reintall. Landet Figur Totale kostnader (eksklusive renter) per rein og per kg kjøtt i

12 8 Sammendrag Stig Karlstad (red.) og Ivar Lie Verdiskapingen i reindrifta Norut Alta-Áltá rapport 2009:6 Bakgrunn og mandat Bakgrunnen for selve hovedprosjektet er at reindriftsnæringen i Finnmark er en viktig næring både for samisk samfunnsliv, som kulturbærer og som bidragsyter lokalt og regionalt. I den sammenheng ønsker en å vise hvilken verdiskaping reindriftsnæringen i Finnmark står for, og i tillegg belyse hvordan reindriftsnæringen har økonomiske ringvirkninger også utover sin egen næring i Finnmark. I tillegg skal andre deler av hovedprosjektet frembringe forslag til offentlige tiltak som kan styrke næringsgrunnlaget og verdiskapingen i reindriftsnæringen. Hovedinntektene for reindriftsutøverne kommer fra salg av reinkjøtt. Det er både salg av levende rein til slakterier og salg av videreforedlet kjøtt og biprodukter. Hovedsakelig omsettes størstedelen av kjøttproduksjonen via en stor aktør, mens flere mindre aktører tilbyr tjenester for slakting og videreforedling. Reindriftutøverne er avhengig av driftsmidler som varebiler, snøskuter, ATV, terrenggående motorsykler og båt for å kunne drive reindrift på en hensiktsmessig måte. I tillegg er det annet materiell til gjerder, utstyrsbu/mindre buer for korte opphold, lassoer, bekledning og annet som reindriftsutøverne trenger i større grad enn andre. Dette er eksempler på vareomsetning som finner sted i forhold til reindriftsnæringen. Ytterligere en dimensjon er annen næringsvirksomhet som er reindriftsbasert ved at de er basert på innsatsfaktorer fra reindrifta eller at yrkesutøvere med bakgrunn i erfaring fra reindrifta har etablert bedrifter innen videreforedling av råstoff fra næringa, reiseliv og kulturnæringer basert samiske tradisjoner o.l. Analysetema og metode Analysene er gjennomført etter følgende tredelte tematiske inndeling: 1. Hvilken verdiskaping foregår i reindrifta med utgangspunkt i næringens egen produksjon? 2. Hvilke regionale virkninger bidrar reindrifta til overfor det øvrige næringslivet og regionen næringa utøver sin virksomhet i? Utgangspunktet er næringsaktivitet i øvrig næringsliv som skyldes leveranser til reindrifta og konsum fra sysselsetting som reindrifta genererer

13 3. Avledet næringsvirksomhet fra reindrifta: I hvilken grad er reindriftsutøvere, aktiviteten i reindrifta eller råvarer mv. fra reindrifta utgangspunkt for videreforedling eller annen næringsvirksomhet i Finnmark (f.eks. slakterivirksomhet, transport)? 9 Geografisk fokuserer analysen på reindriften og relatert næringsvirksomhet i Finnmark. Innenfor fylket er det flere inndelingsmuligheter, og vi har funnet det hensiktmessig å anvende en geografisk inndeling som samsvarer med eksisterende forvaltningsmessige inndelinger av fylket som kommuner/kommuneregioner og reinbeiteområder/-soner. Dette har vi igjen måttet tilpasse de regioninndelinger og detaljeringsnivå for analyseenhetene slik det foreligger i tilgjengelig datamateriale. Ettersom noe av dataene er basert på registreringer hos Reindriftsforvaltningen, er slike analyser utført i samsvar med inndeling i reinbeiteområder, mens data basert på registreringer hos Statistisk sentralbyrå er utført med fylke og kommune/kommuneregioner som analyseenhet. Når det gjelder verdiskaping (tema 1) er dette bl.a. belyst ved indikatorer som omsetningsverdien av produserte varer og tjenester i reindrifta, vederlag til arbeidskraft og egenkapital, sysselsetting mv. Det viktigste datagrunnlaget for reindrifta utarbeides av Reindriftsforvaltningen (RF) som innsamler og registrerer disse i elektroniske databaser for videre bearbeiding og presentasjon i de årlige publikasjonene Totalregnskapet for reindrifta 1 og Ressursregnskapet for reindrifta. Vi har også benyttet kommunefordelte sysselsettingsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Når det gjelder ringvirkninger av reindrifta (tema 2) har formålet vært å belyse omfanget av varer og tjenester som reindrifta kjøper regionalt i Finnmark, og som dermed bidrar til omsetning og arbeidsplasser lokalt og i fylket. Av ressursmessige årsaker har vi måttet anvende forenklede beregningsmetoder til dette, og ikke modellberegninger. Vi har da basert oss på data i Totalregnskapet fordi dette gir oversikt over innkjøp som reindrifta i Finnmark gjør av ulike typer varer og tjenester. Når det gjelder hvordan de ulike innkjøpene fordeler seg geografisk (dvs. om de kjøpes lokalt, annet sted i fylket eller utenfor fylket), har prosjektet innhentet opplysninger om dette fra et utvalg reindriftsutøvere. For avledet næringsvirksomhet (tema 3) er det ikke etterspørselen etter varer og tjenester fra reindrifta som er drivkraften og som gir aktivitet i andre næringer, slik som for ringvirkningsanalyser. Her er det tilbudssiden fra reindrifta, slik som biprodukter (skinn, bein mv.) og kjøttproduksjonen, som inngår som innsatsfaktorer i annen næringsvirksomhet og danner grunnlaget for sysselsetting der. Dette gjelder særlig slakteri- og kjøttforedling, men også en del andre relevante bedrifter som har tilknytning til reindrift og samisk næringsvirksomhet - for eksempel reiseliv. I rapporten har vi eksemplifisert avledet virksomhet fra reindrifta med utgangspunkt i 10 utvalgte eksempelbedrifter, og presentert disse kort med nøkkelinformasjon om omsetning, lønnsomhet, sysselsetting, bransje mv. Om reindriftas verdiskaping og direkte sysselsetting i lokalsamfunnene Reindrifta er ei samisk næring med utbredelse fra Finnmark i nord til Sør- Trøndelag/Hedmark i sør. Finnmark er det klart største reindriftsfylket med nærmere 75 % av reintallet, siidaandelene og årsverkene. Næringa utnytter beitegrunnlaget i utmarka, og i Finnmark flytter reinen mellom vinterbeiter i indre strøk til sommerbeiter på kysten. 1 Utgis av Økonomisk utvalg oppnevnt av Landbruks- og Matdepartementet.

14 10 I Finnmark utføres reindriften i 208 av 397 siidaandeler, med tilhørende 2300 reindriftsfolk, fordelt på Vest- og Øst-Finnmark reinbeiteområder. I en lengre periode over flere tiår steg reintallet i Finnmark til et toppnivå i 1990 med dyr i vårflokk (pr. 1. april). Reintallet var da mer enn fordoblet på noen få tiår og klart over bærekraftig nivå. I løpet av 1990-tallet ble reintallet nesten halvert og var i 2001 på knappe dyr i vårflokk. Etter 2001 har reintallet igjen økt kraftig og var i 2008 på over dyr i vårflokk, igjen klart over bærekraftig nivå. I dag er igjen flokkstørrelsen pr. siidaandel stor (471 dyr per siidaandel), og følgelig også potensialet for inntekter. Vi har i kapittel 2 gjennomgått regionale virkninger i form av sysselsatte med reindrift som hovednæring og beregnede årsverk i reindrifta i Finnmark. Disse utgjorde hhv. 402 sysselsatte i hovednæring og 739 årsverk i Sysselsatte utgjør 1,1 % av samlet sysselsetting i Finnmark, men i reindriftskommunene Kautokeino og Karasjok utgjør det hhv. 14 % og 7 %. Trekker vi imidlertid inn alle som i sesongarbeid og ellers har deltatt i reindriftsarbeid, er det mange flere som har vært sysselsatt i kortere eller lengre perioder. Reindriftas andel av årsverk totalt i fylket er vesentlig høyere enn andelen sysselsatte etter hovednæring. De sysselsatte i reindrifta har til sammen generert produksjonsbaserte inntekter tilsvarende 106 mill. kr i fylket - herav binæringsinntekter på 3 mill. kr og andre produksjonsbaserte inntekter på 8,7 mill. kr. Inkluderer vi statlige overføringer som erstatninger (37 mill. kr) og statstilskudd (48 mill. kr), gir det til sammen inntekter på 191 mill. kr til næringen i Når det gjelder inntekter utenfor reindrifta som reindriftshusholdningene lever av, og sammenligninger med andre inntektsgrupper, viser vi til kapittel 3.4. Der ser vi bl.a. at lønnsinntekt utenfor reindrifta, særlig fra kvinnene, er viktig for reindriftshusholdningene. Verdiskapingen i reindrifta, definert 2 som Vederlag til arbeid 3 og (egen)kapital, utgjorde i Finnmark 102 mill. kr i Det tilsvarer kr per siidaandel eller kr per årsverk. Trekker man fra posten Statstilskudd gir dette et vederlag på 54 mill. kr totalt til fylkets siidaandeler, tilsvarende kr per siidaandel eller kr per årsverk. Trekker man også ifra posten Erstatninger blir Vederlag til arbeid og egenkapital (ekskl. statstilskudd og erstatninger) på 16,9 mill. kr til Finnmarks reindrift (herav mesteparten, 12,3 mill. kr til Øst-Finnmark). Det tilsvarer kr per siidaandel eller kr per årsverk i Finnmark. Det betyr likevel at uten statstilskudd og erstatninger har reindrifta i Finnmark høyere verdiskaping per siidaandel og per årsverk enn utenfor Finnmark, men inkl. statstilskudd og erstatninger gir produksjonen fra reindrifta i Finnmark lavere vederlag til arbeid og egenkapital enn ellers i landet. Nærmere om regionaløkonomiske virkninger for samfunnet og næringslivet ellers I kapittel 4.1 viser vi at varer og tjenester som reindriftsnæringen i Finnmark har anskaffet fra andre, og kostnadsført, utgjorde ca. 82 mill. kr i Andelen av dette som er innkjøpt fra virksomheter og personer i Finnmark er meget høy, og anslått til 70 millioner kroner. Ytterligere etterspørsel kommer fra vederlaget til reineierne (inkl. innleid arbeidskraft) for arbeid og egenkapital på 102 mill. kr (jfr. ovenfor), der mesteparten medgår til vanlig forbruk rettet mot lokale og regionale bedrifter (varehandel, reparasjoner av kjøretøy mv.). Dette gir en konsumeffekt som også genererer annen sysselsetting i fylket, jfr. drøfting i neste avsnitt. 2 Jfr. nærmere definisjon og forklaring i kapittel Arbeid omfatter her både reineiernes eget arbeid og leid arbeidskraft.

15 Når det gjelder hvordan innkjøp fra reindrifta fordeler seg på ulike kostnadsposter, og dermed indikerer hvilke etterspørsel som retter seg mot bedrifter/næringsaktører ellers i Finnmark, viser kostnadspostene i Totalregnskapet at Kjøretøyer og maskiner, Avskrivninger, Varekjøp, Utstyr, Fremmedtjenester og Anlegg er de største innkjøpspostene og til sammen utgjorde % av kostnadene. Det tyder på at mye dreier seg om handel av varer og driftsmidler som er produsert utenfor fylket. Dermed vil den regionale verdiskapingsandelen av dette være begrenset. Aktivitetsomfanget vil tilsvare det som vareavansen fra varesalget gir rom for av sysselsetting, i tillegg til en del kjøp av tjenester som nok også inngår noe av i noen av postene. Ut fra inntektsnivået vil antagelig regionale effekter fra reindriftshusholdningenes private konsumetterspørsel kunne gi minst like store regionale sysselsettingseffekter som innkjøpene fra reindriften genererer. Basert på resultater fra annen litteratur, egne erfaringer fra modellberegninger av ringvirkningseffekter samt vurderinger av reindriftas leveransestruktur, har vi for regionen Finnmark grovt anslått en regional sysselsettingsmultiplikator fra reindrifta i fylket på mellom 1,4 1,8. Det er inklusive konsumeffekter som følge av inntektene reindrifta tilfører husholdningene (dvs. også inkl. statlige overføringer til reindrifta). Om vi til tross for usikre estimater forutsetter en sysselsettingsmultiplikator på 1,6 for reindrifta, dvs. at hver sysselsatt i reindrifta genererer 0,6 andre sysselsatte i fylket, så tilsier det at de 400 (direkte) sysselsatte registrert med reindrift som hovednæring i Finnmark genererer 240 (indirekte) sysselsatte utenom reindriftsnæringen dvs. til sammen 640 sysselsatte totalt. Vi anslår at ca. 1/3 av den indirekte sysselsettingseffekten kommer i finnmarkskommuner utenfor reineiers registrerte bostedskommune. Det skyldes handelslekkasjer og opphold på sommerboplass under sommerbeitet. Vi presiserer at det er behov for et mer omfattende data- og analysegrunnlag for å oppnå mer robuste estimater på ringvirkningene. I rapporten har vi drøftet at det foreligger alternative tall for sysselsettingen i reindrifta i Finnmark enn de ca. 400 registrert hos SSB etter definisjonen sysselsatte i hovednæring. Dette er samme antall som det er siidaandeler og siidaandelsinnehavere i Finnmark. Reindriftsforvaltningen (Økonomisk utvalg) har beregnet antall utførte årsverk i reindrifta i fylket til 760 i Beregningen tar utgangspunkt i bl.a. reintall, variasjoner i driftsforhold, utøvers alder mv., og er ment å gi uttrykk for det arbeidsforbruket som faktisk er bundet i reindriftsnæringen. Årsverk er dermed ikke et godt uttrykk for økonomisk aktivitet synliggjort ved den økonomiske verdi som produseres. Dersom ringvirkninger er ment å gi uttrykk for sysselsetting som gir et noenlunde økonomisk utkomme, så vil muligens sysselsatte etter hovednæring være mer dekkende fordi det gir om lag kr i vederlag for arbeid og egenkapital per sysselsatt, og per siidaandel. Vederlaget beregnet per årsverk var til sammenligning bare vel kr i de fleste soner i Finnmark. Dette misforholdet mellom sysselsatte og årsverk skyldes til dels at mange flere enn siidaandelsinnehaver bidrar til arbeidet i reindrifta kortere eller lengre perioder, herunder barn og familiemedlemmer som har andre jobber. Kanskje ikke alle får betalt heller, fordi det ikke er økonomi til å betale alle som har bidratt. Dersom utgangspunktet er at man med sysselsatte skal forstå antall personer som har et noenlunde normalt utkomme i forhold til arbeidsinnsatsen (i form av lønn eller arbeidsinntekt), så velger vi på grunnlag av ovennevnte drøftinger å legge oss på et nivå for direktesysselsettingen i reindrifta (basisnæringen) som ligger omtrent midt imellom sysselsatte i hovednæring på 400 og 760 beregnede årsverk. Det gir ca. 550 direkte sysselsatte i reindrifta. Det tilsier at samlede ringvirkninger av reindrifta i Finnmark, 11

16 12 direkte og indirekte, kan anslås til 550 * 1,6 = 880 sysselsatte. Som før nevnt, presiserer vi nødvendigheten av å ta forbehold om usikkerheten i forutsetningene for beregningene. Utenom dette kommer sysselsatte innen offentlig forvaltning, forskning, undervisning mv. relatert til reindriftsspørsmål. Dette er personer ansatt i departement, Reindriftsforvaltningen, høgskole- og forskningssektoren mv. Hvorvidt dette skal betraktes som en slags ringvirkning eller kostnad kommer an på hvilket utgangspunkt en har. Siden for eksempel offentlig forvaltning av reindrifta ikke er en tjeneste reindrifta betaler for, faller det i alle fall utenfor den vanlige samfunnsøkonomiske betraktning av begrepet etterspørselsgenerert ringvirkning. Ytterligere kan nevnes bidraget fra reindrifta til samfunnet gjennom innbetaling av skatt og avgifter, jfr. kapittel 3.5 og 3.6. Når det gjelder skatteinnbetalinger tyder materialet på at disse er små sammenlignet med innbetalinger fra andre næringer og lønnstakere. Det er mulig å legge helt andre vurderingskriterier til grunn enn i vårt mandat, når det gjelder hvilken verdi, eller kanskje betydning, reindrifta har for samfunnet. I tillegg til de målte størrelsene skaper reindrifta andre typer etterspurte produkt for samfunnet. Slike produkt kan være fellesgoder i form av samisk kultur, historie, biologisk mangfold og opplevelser goder som også kan utnyttes kommersielt av andre næringer. Dette er fellesgoder som er vanskelig å måle og ofte ikke lar seg omsette i et marked. Reindrifta er også ei viktig næring for bosetting, særlig i samiske kommuner, og har derigjennom betydning for å opprettholde infrastruktur og tjenestetilbud i flere bygdesamfunn. I siste kapittel har vi skrevet om eksempelbedrifter som gjenspeiler avledet virksomhet fra reindrifta, herunder slakterier, reintransport, reinturisme mv. Dette kommer i tillegg til ovennevnte sysselsettingsvirkninger. De fleste av disse bedriftene har få ansatte, men representerer flere steder viktig tilleggssysselsetting. Flere av bedriftene har eksistert bare noen få år, men et hovedproblem er den svake lønnsomheten for de fleste av eksempelbedriftene.

17 13 1 Bakgrunn og prosjektinnhold Innledning Dette delprosjektet inngår som en underleveranse til et hovedprosjekt Rein Data har for Innovasjon Norge. Delprosjektet er avgrenset til å gi utvalgte bidrag som kan anskueliggjøre og dokumentere forhold vedrørende reindriftas verdiskaping og økonomiske betydning for de regioner i Finnmark reindrifta har sitt virke. Bakgrunnen for selve hovedprosjektet er at reindriftsnæringen i Finnmark er en viktig næring både for samisk samfunnsliv, som kulturbærer og som bidragsyter lokalt og regionalt. I den sammenheng ønsker en å vise hvilken verdiskaping reindriftsnæringen i Finnmark står for, og i tillegg belyse hvordan reindriftsnæringen har økonomiske ringvirkninger også utover sin egen næring i Finnmark. I tillegg skal andre deler av hovedprosjektet frembringe forslag til offentlige tiltak som kan styrke næringsgrunnlaget og verdiskapingen i reindriftsnæringen. Hovedinntektene for reindriftsutøverne kommer fra salg av reinkjøtt. Det er både salg av levende rein til slakterier og salg av videreforedlet kjøtt og biprodukter. Hovedsakelig omsettes størstedelen av kjøttproduksjonen via en stor aktør, mens flere mindre aktører tilbyr tjenester for slakting og videreforedling. Reindriftutøverne er avhengig av driftsmidler som varebiler, snøskuter, ATV, terrenggående motorsykler og båt for å kunne drive reindrift på en hensiktsmessig måte. I tillegg er det annet materiell til gjerder, utstyrsbu/mindre buer for korte opphold, lassoer, bekledning og annet som reindriftsutøverne trenger i større grad enn andre. Dette er eksempler på vareomsetning som finner sted i forhold til reindriftsnæringen. Ytterligere en dimensjon er annen næringsvirksomhet som er reindriftsbasert ved at de er basert på innsatsfaktorer fra reindrifta eller at yrkesutøvere med bakgrunn i erfaring fra reindrifta har etablert bedrifter innen videreforedling av råstoff fra næringa, reiseliv og kulturnæringer basert samiske tradisjoner o.l. Nærmere om mål og rammer for verdiskapingsprosjektet Målene for hovedprosjektet er, så langt mulig innen for økonomisk ramme, å: a) Frambringe eksempler på reindriftsnæringens bidrag til lokalsamfunnene (i hovedsak fra intervju). Dessuten tilrettelegge for, gjennomføre og bearbeide fokusgruppeintervju samt analysere datamaterialet fra intervjuarbeidet. b) Belyse/tallfeste verdiskapingen i reindrifta og regionaløkonomiske ringvirkninger c) Gi innspill til hvilke offentlige tiltak som kan bidra til økt verdiskaping De deler av hovedprosjektet som inngår i dette delprosjektet gjelder kulepunkt b) ovenfor. Det innebærer å belyse/måle sysselsetting og verdiskapingen i reindrifta i Finnmark og få

18 14 fram (økonomiske) virkninger reindrifta har for øvrig næringsvirksomhet og lokalsamfunn i Finnmark. Øvrige deler av hovedprosjektet, dvs. kulepunkt a) og c) foran, utføres av Rein Data. Videre tilnærming til analyse av verdiskaping og regionale (ring)virkninger I delprosjektet har en kommet fram til at en vil forsøke å nærme seg målene for en verdiskapingsanalyse ved følgende tredelte tematiske inndeling: 1. Hvilken verdiskaping foregår i reindrifta med utgangspunkt i næringens egen produksjon? 2. Hvilke virkninger/ringvirkninger bidrar reindrifta til overfor det øvrige næringslivet og regionen næringa utøver sin virksomhet i? Utgangspunktet er næringsaktivitet i øvrig næringsliv som skyldes leveranser til reindrifta og konsum fra sysselsetting som reindrifta genererer 3. Avledet næringsvirksomhet fra reindrifta i hvilken grad er råvarer mv. fra reindrifta og reindriftsutøvere utgangspunkt for videreforedling eller annen næringsvirksomhet i Finnmark (f.eks. slakterivirksomhet)? Metodisk legger den økonomiske rammen, tilsvarende en utredningsinnsats på ca. tre ukeverk, klare begrensninger i hva som er realistisk å gjennomføre av analyser. Derfor er det lagt til noe egeninnsats utover dette fra instituttet. En har likevel måttet avgrense seg til analyser og datainnsamling basert på registerdata som har vært relativt lett tilgjengelig og at de foreligger slik at vi ikke har måttet gjøre mye tilretteleggingsarbeid. Når det har vært hensiktsmessig og meningsfylt har vi, i mangel av mulighet til å innhente og bearbeide supplerende data, i noen tilfeller beregnet anslag for enkelte tallstørrelser basert på erfaringstall fra tidligere studier eller andre datasett som ikke helt passer til vårt formål. Geografisk fokuserer analysen på reindriften i Finnmark. Innenfor fylket er det flere inndelingsmuligheter der en kan ta utgangspunkt i geografi (f.eks. nord/sør, innland/kyst) og forvaltningsmessig inndeling av fylket (kommuner/kommuneregioner, reinbeiteområder/-soner), men der en uansett må tilpasse seg regioninndeling og detaljeringsnivå for analyseenhetene ut fra hvordan tilgjengelig datamateriale er inndelt. Ettersom noe av dataene er basert på registreringer hos Reindriftsforvaltningen, er slike analyser utført i samsvar med inndeling i reinbeiteområder, mens data basert på registreringer hos Statistisk sentralbyrå er utført med fylke og kommune/kommuneregioner som analyseenhet. Til dels følger beiteområder/-soner kommunegrenser slik at de nesten samsvar med kommuneregioner som en dermed også kan gjøre sammenligninger mellom med utgangspunkt i reindriftsdata. Den prosjekttilnærmingen som med utgangspunkt i mandat, prosjekttilbud og senere avgrensinger er valgt, inneholder tre tema (ovenfor), som hver for seg i utgangspunktet er bredt innrettet, og krever at det gjøres noen valg slik at en får prioritert hva som er viktigst innenfor det som er mulig. I lys av de ressursmessige og metodiske utfordringer omtalt ovenfor, skal vi kort kommentere noen avgrensinger og tilnærminger til innhold og gjennomføringsmetode for hver av de tre valgte analysetemaene. Tema 1) Verdiskaping i reindrifta Sentrale indikatorer for verdiskaping er omsetningsverdien av produserte varer og tjenester i reindrifta, vederlag til arbeidskraft og egenkapital, sysselsetting mv. Det viktigste datagrunnlaget for reindrifta utarbeides av Reindriftsforvaltningen (RF) som

19 innsamler og registrerer disse i elektroniske databaser for videre bearbeiding og presentasjon i de årlige publikasjonene Totalregnskapet for reindrifta 4 og Ressursregnskapet for reindrifta. For vårt formål er Totalregnskapet mest aktuelt å anvende. Det publiserte materialet er for Finnmark fordelt på 2-3 reinbeiteområder (Vest- Finnmark, Karasjok/Varanger-Polmak). Reinbeiteområdene er igjen inndelt i soner som det for en del variabler er presentert data for. Data på dette analysenivået har vi i liten grad valgt å anvende både ut fra uhensiktsmessige muligheter til å anvende disse og at det ut fra formålet gir begrenset merinnsikt. Derfor vil verdiskapingsdataene hentet fra Totalregnskapet presenteres i samsvar med en inndeling der de tre reinbeiteområdene i Finnmark og Finnmark totalt utgjør analyseenhetene. Ettersom sysselsettingsdata fra Totalregnskapet ikke er sammenlignbare med de ordinære næringsfordelte sysselsettingsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB), har vi forsøkt å finne egnede sysselsettingsdata også for reindrifta hos SSB. Standard næringsstatistikk fra Statistsk sentralbyrå har ikke reindrift som egen næringskategori i sin publiserte sysselsettingsstatistikk. Reindrift presenteres ofte i en felles næringsgruppe sammen med landbruk, fiskeri og fiskeoppdrett mv. Vi har imidlertid tilgang til detaljert næringsinndeling på NACE 5-siffer kodenivå for alle landets kommuner og gjort egne kjøringer som sorterer ut næringskategorier som har sysselsetting i reindrifta som hovednæring 5. Disse dataene foreligger imidlertid på kommunenivå, men kan om ønskelig grupperes slik at de noenlunde samsvarer med inndelingen i reinbeiteområder. Både sysselsettingsdata fra SSB og Totalregnskapet har sine svakheter og manglende sammenlignbarhet, men sett i sammenheng har vi forsøkt å gi et tilfredsstillende inntrykk av sysselsettingsomfanget i reindrifta sammenlignet med samlet sysselsetting i fylkets regioner. 6 Tema 2) Ringvirkninger fra reindriftas pga. innkjøp hos annen næringsvirksomhet: Formålet her var å belyse omfanget av varer og tjenester som reindrifta kjøper regionalt i Finnmark, og som dermed bidrar til omsetning og arbeidsplasser lokalt og i fylket. Her hadde vi i utgangspunktet to metodiske tilnærmingsmåter, avhengig av hvor bredt anlagt hele delprosjektet ble utformet. Det ene alternativet er en ringvirkningsanalyse basert på beregningsmodellen Panda, som er mest ressurskrevende og bare mulig om delprosjektet kun prioriterte en ringvirkningsanalyse. Dette alternativet ville krevd en relativt omfattende datainnsamling ned på varegrupper, helst fordelt på kommune- /kommuneregionnivå. Det andre og minst ressurskrevende alternativet, og som er valgt her, er å forsøke å belyse virkninger på øvrig verdiskaping og sysselsetting i lokalsamfunn og andre næringer ved enklere analysemetoder. Vi har da basert oss på data i Totalregnskapet fordi dette gir oversikt over innkjøp som reindrifta i Finnmark gjør av ulike typer varer og tjenester. Oversiktene viser fordelingen av innkjøpene fra de enkelte reinbeiteområder og soner (ikke kommuner). Dataene er innhentet av Reindriftsforvaltningen fra poster i næringsoppgavene fra reindriftsutøverne og fra distriktene, og er i Totalregnskapet gruppert i kostnadsposter som bl.a. varekjøp, reiser, energi/drivstoff, fremmedtjenester 15 4 Utgis av Økonomisk utvalg oppnevnt av Landbruks- og Matdepartementet. 5 Hovednæring: næring en lønnstaker er registrert med mest arbeidsinnsats i eller som næringsdrivende har sin hovedinntekt fra. 6 Ytterligere utfordringer her skyldes at Totalregnskapet er basert på utvalgsdata med ulik grad av representasjon i alle deler av fylket samt at reindrifta oppholder seg i ulike kommuner i ulike deler av året.

20 16 mv. Data foreligger både for siidaandelene 7 og for felleskostnader (distriktenes kostnader). Ettersom Totalregnskapet ikke angir hvordan de ulike innkjøpene fordeler seg geografisk (f.eks. om de kjøpes lokalt, annet sted i fylket, utenfor fylket), trengte vi supplerende data om dette for å kunne si noe mer om næringas regionale effekter. Her la vi opp til å innhente supplerende opplysninger gjennom en annen del av hovedprosjektet ved at Rein Data gjennom sine fokusgruppeintervju med et utvalg reindriftsutøvere spurte de om hvor store andeler av noen hovedtyper innkjøp (hhv. investeringer/driftsmidler over kr og innkjøp under kr 15000) de gjorde lokalt, på sommerbeitet, annet sted i Finnmark og hvor mye utenfor fylket. Ettersom denne datafangsten ikke var omfattende nok til å gi tilstrekkelig data om lokale innkjøpsandeler fordelt på kommuner i fylket, la vi opp til at det var mest realistisk at analysetallene ble presentert for fylket totalt, eventuelt med supplerende vurderinger av forskjeller i innkjøpsstruktur og innkjøpsadferd mellom reinbeiteområdene/reinsogn. Tema 3) Avledet virksomhet (bl.a./særlig slakteri): For avledet virksomhet er det ikke etterspørselen etter varer og tjenester fra reindrifta som er drivkraften og som gir aktivitet, slik som for ringvirkningsanalyser, men tilbudssiden der reindrifta inngår som innsatsfaktor og ellers er en forutsetning for slakteri- og kjøttforedling i næringsmiddelindustri basert på råstoff fra reindriftsnæringa. Vi har også valgt å åpne for å kunne ta med en del andre relevante bedrifter som har tilknytning til reindrift og samisk næringsvirksomhet. I mangel av en fullstendig oversikt over slike avledede bedrifter fra reindrifta, ble det bestemt å presentere 10 utvalgte eksempler på aksjeselskap av denne type. Bedriftene ble plukket ut av vår oppdragsgiver Rein Data. Presentasjonen av bedriftene skulle være helt kort og ta utgangspunkt i nøkkelinformasjon som omsetning, sysselsetting, bransje mv. data som er tilgjengelig gjennom offentlige eller kommersielle bedriftsdatabaser. Når det gjelder reinslakterier hadde allerede Reindriftsforvaltningen, så langt vi kjenner til, igangsatt tiltak for å få lagd en oversikt over og å beskrive slakteristrukturen knyttet til reindrifta. Det har derfor ikke vært aktuelt å gjøre en egen omfattende innhenting av data og analyse her, selv om vi likevel gir en summarisk omtale av slakteri og annen viktig næringsvirksomhet som er avledet fra reindrifta. 7 Fram til den nye reindriftsloven kom i 2007 het konsesjonene driftsenhet, men endret da navn til siidaandel som er mer i tråd med den tradisjonelle oppfatningen om at en deltar i et arbeidsfellesskap i en siida som sammen drifter en eller flere reinflokker.

21 17 2 Reindrifta verdiskaper gjennom næringsaktivitet og sysselsetting 2.1 Reindrifta i Finnmark - ei næring i endring Reindrifta i Finnmark utgjør stor del av reindrifta på landsbasis Reindrifta er ei samisk næring der reinen utnytter beitegrunnlaget i utmarka gjennom hele året. Reinen i Finnmark flytter mellom vinterbeiter (lav, lyng m.m.) i indre strøk av fylket og grøntbeiter på kysten av Finnmark og Nord-Troms om sommeren. Reindrifta i Finnmark utgjør en stor del av reindrifta i Norge med omtrent ¾-deler av reintallet, siidaandelene (tidl. driftsenheter) og beregnete årsverk i reindrift i landet. Figur 2.1 Reinbeiteområder og reinbeitesoner i Norge. Reintetthet i Under 0,5 rein pr. km 2 0,5-1,0 rein pr. km 2 1,0-2,0 rein pr. km 2 2,0-3,0 rein pr. km 2 3,0-4,0 rein pr. km 2 Over 4,0 rein pr. km 2 Kilde: Finnmarksstatistikken, Norut Alta Det samla arealet beiteland er imidlertid knapt halvparten av totalarealet på landsbasis. Det betyr at reintettheten og intensiteten i reindrifta er større i Finnmark enn i de øvrige reinbeiteområdene i Troms, Nordland og Trøndelag.

22 Reintallet i Finnmark har variert mye de siste tiårene I en lengre periode over flere tiår steg reintallet i Finnmark til et toppnivå i Da var reintallet oppe i til sammen dyr i vårflokk (pr. 1. april) i de to reinbeiteområdene i Finnmark, samt sommerbeiteområder i Nord-Troms. Reintallet var da mer enn fordoblet på noen få tiår og klart over bærekraftig nivå. I løpet av 1990-tallet ble reintallet nesten halvert og var i 2001 på knappe dyr i vårflokk. Det var et nivå som Reindriftsforvaltningen omtrent samtidig utredet å være bærekraftig. Etter 2001 har reintallet igjen økt kraftig og var i 2008 på over dyr i vårflokk. Igjen altså klart over bærekraftig nivå. Disse svingningene har en også til en viss grad sett i antall folk og årsverk. Svingningene i antall folk og årsverk har likevel vært klart mindre enn svingningene i reintall, og svingningene i reintall har derfor ført til at flokkstørrelsen har variert mye. Reintallet pr. siidaandel og årsverk var på topp omkring 1990, mens det var på det laveste ti år seinere. I dag er igjen flokkstørrelsen pr. siidaandel stor, og følgelig også potensialet for inntekter Organiseringa og geografisk inndeling av reindrifta i beiteområder Reindrifta i Finnmark er delt i Vest-Finnmark og Øst-Finnmark reinbeiteområder, og både Øst-Finnmark og Vest-Finnmark reinbeiteområder er igjen delt i reinsogn/soner. For øvrig drives det samisk reindrift helt sør til Hedmark, og det er fire reinbeiteområder utenom de to i Finnmark. Reinbeiteområdene og reinsognene/sonene er igjen delt i reinbeitedistrikter, og innenfor reinbeitedistriktene kan det være flere sidaer eller grupper av reineiere som driver reindrift sammen. Det kan også være reineiere fra forskjellige reinbeitedistrikter som har felles vinter- eller sommersiida. De fleste reineiere som har reindrift som hovedyrke har en siidaandel (tidligere driftsenhet), som er en slags konsesjon til å drive reindrift. En siidaandel kan deles mellom ektefeller/samboere, eller de kan ha hver sin siidaandel. I hver siidaandel kan det være en familie samt andre reineiere, eller det kan være bare en person. Reinbeiteområder, reinsogn, soner, reinbeitedistrikt, siidaer (driftsgrupper) og bruk av arealer (ressursgrunnlaget) i Finnmark og Nord-Troms I Polmak/Varanger reinsogn øst i fylket er det 6 reinbeitedistrikt fra grensa mot Russland til og med Nordkynhalvøya, som i hovedsak har hver sine atskilte sommer- og vinterbeiteområder. De 6 reinbeitedistriktene utgjør like mange siidaer sommerstid, men noen distrikt splittes i flere vintersiidaer, og totalt er det 11 driftsgrupper vinterstid i Polmak/Varanger reinsogn. Reineierne i Polmak/Varanger reinsogn er i hovedsak bosatt i kommunene Sør-Varanger, Unjarga-Nesseby og Deatnu-Tana. Reindrifta i Polmak/Varanger bruker reinbeiteland i til sammen ni kommuner fra Sør-Varanger i øst til Lebesby i vest. Karasjok reinsogn er delt i to soner av Porsangerfjorden, Østre og Vestre sone med hvert sitt flyttesystem for de ulike distrikt og driftsgrupper i sonen. I Karasjok Østre sone er det 3 sommerbeitedistrikt fra og med Ifjordfjellet i øst til Porsangerfjorden i vest, og de tre distriktene deler på felles vår-/høst- og vinterbeiter i Østre Karasjok fellesbeitedistrikt. De

23 tre sommerbeitedistriktene er delt i 4 sommersiidaer, mens oppsplittingen vinterstid er mye større med 16 driftsgrupper. I Karasjok Vestre sone er det nå bare ett stort helårsbeitedistrikt på vestsiden av Porsangerfjorden, inkludert Porsangerhalvøya og Magerøya, og inkludert vår-/høst- og vinterbeiter i det gamle vestre Karasjok fellesbeitedistrikt 8. Distriktet er imidlertid oppdelt i 9 sommersiidaer og hele 24 vintersiidaer. Vinterbeitene er i praksis ikke fellesbeitedistrikt, men oppdelt i mange siidaområder, selv om siidagrensene på vinterbeitene ikke er avklart. De fleste reineierne i Karasjok reinsogn er bosatt i Karasjohka-Karasjok kommune hvor de har vinterboplass, mens noen er bosatt i Porsanger. Reindrifta i Karasjok reinsogn bruker reinbeiteland i til sammen åtte kommuner fra Deatnu-Tana i øst til Kvalsund i vest. Reindrifta i Vest-Finnmark reinbeiteområde er delt i tre soner eller flyttesystemer, Østre, Midtre og Vestre sone, med Altafjorden og Kvænangen som skiller mellom sonene sommerstid. I Kautokeino Østre sone er det 7 sommerbeitedistrikt øst for Altafjorden, og et felles vår-/høst-/ og vinterbeitedistrikt i østre del av Alta og Guovdageaidnu- Kautokeino kommuner. I Kautokeino Østre sone er det 14 sommersiidaer og 15 vintersiidaer. Kautokeino Midtre sone omfatter 9 sommerbeitedistrikter vest for Altafjorden og øst for Kvænangen i grenseområdene mellom Finnmark og Troms, samt 3 sommerbeitedistrikter på Lyngshalvøya og Reinøya i Troms 9, altså til sammen 12 sommerbeitedistrikt. Også Midtre sone har et felles vår-/høst-/vinterbeitedistrikt, og dette ligger i sørvestre del av Alta kommune og midtre del av Guovdageaidnu-Kautokeino kommune. Kautokeino Midtre sone er til sammen delt i 16 sommersiidaer og 24 vintersiidaer. I Kautokeino Vestre sone er det 6 sommerbeitedistrikt vest for Kvænangen og øst for Lyngen, med et felles vår-/høst-/ og vinterbeitedistrikt i vestre del av Guovdageaidnu-Kautokeino kommune. Antallet sommersiidaer er også 6, altså sommerbeitedistriktene, mens antallet vintersiidaer er 14. Vinterbeitene er i praksis ikke fellesbeitedistrikt, men altså oppdelt i mange siidaområder, selv om siidagrensene på vinterbeitene ikke er avklart. Reineierne i Vest-Finnmark er i hovedsak bosatt i Guovdageaidnu-Kautokeino kommune hvor de har vinterboplass. Reindrifta i Vest- Finnmark bruker reinbeiteland i til sammen 16 kommuner fra Kvalsund i øst til Lyngen, og Tromsø og Karlsøy (Reinøya), i vest Grunnlaget for verdiskapingen siidaandelene, reindriftsbefolkningen og reintall Siidaandeler og reintall 2007/2008 Driftsåret 2007/2008 var det 397 aktive siidaandeler i reindriftsnæringen i Finnmark, omtrent uendret siden Av disse var 216 (54 prosent) i Vest-Finnmark reinbeiteområde, 137 (35 prosent) i Karasjok reinsogn og 44 (11 prosent) i Polmak/Varanger reinsogn. De aktive siidaandelene i Finnmark utgjorde 72 prosent av det totale antall siidaandeler i landet. Det er videre beregnet at det i 2007 ble utført 754 årsverk i reindrifta i Finnmark (760 i 2008), fordelt med 413 årsverk (55 prosent) i Vest- Finnmark reinbeiteområde, 270 årsverk (36 prosent) i Karasjok reinsogn og 71 årsverk (9 prosent) i Polmak/Varanger reinsogn. Totalt utgjorde årsverkene i Finnmark 76 prosent av årsverkene i den samiske reindrifta. Til sammenligning er tallet på årsverk i reindrifta i 19 8 I 2005 ble de 5 sommerbeitedistriktene på vestsiden av Porsangerfjorden slått sammen til ett sommerbeitedistrikt, og sammen med vestre Karasjok fellesbeitedistrikt slått sammen til et stort helårsbeitedistrikt som strekker seg fra Anarjohka ved finskegrensa til Nordkapp. 9 De tre vestligste sommerbeitedistriktene på Lyngshalvøya og Reinøya tilhører Troms reinbeiteområde, men brukes som sommerbeitedistrikt av reindrift fra Vest-Finnmark.

24 20 Finnmark noe større enn tallet på årsverk i landbruket i fylket (se næringen landbruk i Finnmarksstatistikken). Tabell 2.1 Aktive siidaandeler 1 i Finnmark ved slutten av driftsåret (31. mars), fordelt på reinbeiteområder og reinsogn År Polmak/ Varanger reinsogn Karasjok reinsogn Øst- Finnmark 3 Vest- Finnmark Finnmark Aktive siidaandeler er siidaandeler m. rein (tidl. driftsenheter med rein) 2 Driftsåret går fra 1.april til 31.mars. 3 Øst-Finnmark reinbeiteområde er delt i Polmak/Varanger og Karasjok reinsoreinsogn Kilder: Reindriftsforvaltningen; Ressursregnskap for reindriftsnæringen (tidligere Melding om reindrift) og Økonomisk utvalg; Totalregnskapet for reindriftsnæringen. I vurderinger av reindriftens verdiskapende- og samfunnsrolle trekker en gjerne inn hvor mange personer som har tilknytning til næringa og direkte eller indirekte har et visst økonomisk utkomme derfra. I den sammenheng opererer en i reindrifta med betegnelsen antall personer i reindrifta, dvs. personer tilknyttet driftsenhetene 10 /siidaandelene i de 10 I henhold til reindriftsloven forstås med siidaandel en reinhjord som eies og drives av én ansvarlig leder eller av ektefeller i fellesskap. En siidaandel kan, i tillegg til siidaandelsleders egne rein, også inneholde rein tilhørende personer som iflg reindriftsloven har rett til å eie rein. Etter reindriftsloven skal siidaandelsleder ha reindrift som yrke og hovedvirksomhet. Blant reineierne i siidaandelen kan det også være andre som har reindrift som yrke og hovedvirksomhet. Dette dreier det seg om et forholdsvis beskjedent antall etter det vi er opplyst om. Det er ikke uvanlig at flere familiemedlemmer eier rein i siidaandelen. Barn tildeles ofte alt i barneårene et eget reinmerke. Etter at det er satt begrensninger i tildelingen av siidaandeler, vil dessuten mange som ønsker å drive med reindrift, bare kunne gjøre det ved å ha sin rein i en annens siidaandel. Det er imidlertid en forutsetning at man fyller vilkårene, dvs. at man må være av samisk ætt og at en av foreldrene eller besteforeldrene må ha hatt reindrift som hovednæring.

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

SØF-rapport nr. 03/08

SØF-rapport nr. 03/08 Kultur, økonomi og konflikter i reindriften En deskriptiv analyse av Trøndelag og Vest-Finnmark av Anne Borge Johannesen Anders Skonhoft SØF-prosjekt nr. 3800 On the economics of Sámi reindeer herding:

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Vekstimpulsar i Finnmark handlar om vekst blant veldig få personar - 1.2007 om 36 470 personar

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall

Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall Desember 2008 Forord En forsvarlig ressursforvaltning forutsetter et godt samspill mellom myndigheter og næring. Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

Reindrifta i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms. Kommunesamling landbruk onsdag 16.

Reindrifta i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms. Kommunesamling landbruk onsdag 16. Reindrifta i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms Kommunesamling landbruk onsdag 16. september 2016 Organisasjonskart Fylkesmannen i Troms Nasjonale føringer og forventniger

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Vedtak om øvre reintall

Vedtak om øvre reintall 2/1/213 Utfordringer i reindrifta Flere utfordringer, men et reintall tilpasset beitegrunnlaget er den viktigste forutsetningen for god dyrevelferd i reindrifta God drift og handtering av dyr Reindriftsloven

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Presentasjon av resultater fra kartlegging med vekt på Lom /Nord Gudbrandsdal Merethe Lerfald 29.april 2013 Litt om Østlandsforskning Regionalt

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen v/gunn Anita Skoglund Sara 1. konsuleanta/1. konsulent Nuorta-Finnmárku/ Øst-Finnmark 18.03.13

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark. Riikkadárkkástusa ceavzilis boazodoalu guorahallan Finnmárkkus.

Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark. Riikkadárkkástusa ceavzilis boazodoalu guorahallan Finnmárkkus. Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark Dokument 3:14 (2011 2012) Riikkadárkkástusa ceavzilis boazodoalu guorahallan Finnmárkkus Dokumeanta 3:14 (2011 2012) Denne

Detaljer

Arbeidstidsundersøkelse i reindriften

Arbeidstidsundersøkelse i reindriften NOTAT 2014 7 Arbeidstidsundersøkelse i reindriften ANNE STRØM PRESTVIK NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Samfunnsregnskap for Nortura. 16.februar 2017

Samfunnsregnskap for Nortura. 16.februar 2017 Samfunnsregnskap for Nortura 16.februar 2017 Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Nortura laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet beregnes

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

Meld. St. 9 (11-12) Velkommen til bords!

Meld. St. 9 (11-12) Velkommen til bords! Endringer i reindriften tar vi nok hensyn til dyrene? Sunna Marie Pentha, seniorrådgiver 13 desember 2012 Meld. St. 9 (11-12) Velkommen til bords! Endringer i reindriften - tar vi hensyn til dyrene? Må

Detaljer

Regional reindriftsforvaltning Areal- og ressursutfordringer

Regional reindriftsforvaltning Areal- og ressursutfordringer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regional sforvaltning Areal- og ressursutfordringer Reindriftsdirektør Helge Hansen Fylkesmannens nye oppgaver Plan- og bygningsloven Innsigelser med grunnlag i Reindriftsloven

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn

Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn Utarbeidet for Fylkesmannen i Troms - Miljøvernavdelingen av Troms Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra

Detaljer

Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri

Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri Status og utvikling i norsk matindustri Utgitt av: Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO Ansvarlig redaktør: Sjur Spildo Prestegard Fagredaktør: Stine Evensen Sørbye Samarbeidspartnere: Norsk Nærings- og

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Forslag til forskrift om erstatning fra staten når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt

Forslag til forskrift om erstatning fra staten når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt Forslag til forskrift om erstatning fra staten når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt 1 Formål og virkeområde Forskriften gir regler om erstatning fra staten for tap og følgekostnader som reindriften

Detaljer

Reindriftsavtale 1. juli juni 2015

Reindriftsavtale 1. juli juni 2015 Reindriftsavtale 1. juli 2014 30. juni 2015 I henhold til Hovedavtalen for reindriftsnæringen av 26. februar 1993, har Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund inngått følgende

Detaljer

Kunngjort 28. juni 2017 kl PDF-versjon 3. juli 2017

Kunngjort 28. juni 2017 kl PDF-versjon 3. juli 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 28. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 3. juli 2017 23.06.2017 nr. 985 Forskrift om endring

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN PLANBESKRIVELSE TEMA SAMISK KULTUR OG NATURGRUNNLAG

BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN PLANBESKRIVELSE TEMA SAMISK KULTUR OG NATURGRUNNLAG BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN 2013-2025 PLANBESKRIVELSE TEMA SAMISK KULTUR OG NATURGRUNNLAG MIDTVEISHØRING 10. JUNI 2013 Innhold Visjon... 3 Mål... 3 Utfordringer... 3 Forutsetninger... 3 Rammer... 3 Dagens

Detaljer

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) 4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Prop. 77 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 77 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 77 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Reindriftsavtalen 2016/2017, og endringer i statsbudsjettet 2016 m.m. Kap. 1142, 1151 Innhold 1 Reindriftsavtalen 2016/2017

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 23 Arild Langseth og Stein Ove Pettersen 2. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Reindriftsavtale 1. juli juni 2018

Reindriftsavtale 1. juli juni 2018 Reindriftsavtale 1. juli 2017-30. juni 2018 I henhold til Hovedavtalen for reindriftsnæringen av 26. februar 1993, har Landbruksog matdepartementet (LMD) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) inngått

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge

Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge Del av prosjektet Reindrift og kommodifisering av utmarka i sørsamiske områder Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Valborg Kvakkestad

Detaljer

Samer og Sápmi i kartan

Samer og Sápmi i kartan Samer og Sápmi i kartan Resultat fra Mapping and Analysing Saami Space - prosjekt. Nordisk ministerrådets Arctic Cooperation Programme 2012-2014. Johanna Roto, 2015 Dette kartet med plasseringene av større

Detaljer

Reindrift og Naturmangfoldloven

Reindrift og Naturmangfoldloven Foto: Camilla Knudsen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Reindrift og Naturmangfoldloven Trondheim 28.09.2016 Ole-Jakob Kvalshaug 2 Disposisjon Reindriftens rettsgrunnlag Reindrift i Norge Reindrift i Sør-Trøndelag

Detaljer

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark // NOTAT NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark Positivt arbeidsmarked i Hedmark NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R

R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R U K Menon-publikasjon nr. 22/2017. Av Siri Voll Dombu

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret.

Detaljer

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 1 MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 Tilstede: Fra styret: - Mona Røkke leder - Jarle Jonassen nestleder - Johan Mathis Turi medlem - Thorbjørn Bratt medlem - Nils Mikkel Somby medlem - Margreta

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrå. NHO etterstreber at modellene og utregningsmetodene som er benyttet er korrekte og oppdaterte, men påtar seg ikke ansvar

Detaljer

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009 Stivra/Styre: Čoahkkinbáiki/Møtested: Oarje-Finnmárkku Guovllustivra/ Områdestyret for Vest Finnmark Čoahkkinlatnjá/Møterom, Oarje-Finnmárkku Boazodoallohálddahus/Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark,

Detaljer

INFORMASJON OM NY REINDRIFTSLOV

INFORMASJON OM NY REINDRIFTSLOV 27.6.2007 INFORMASJON OM NY REINDRIFTSLOV Ny reindriftslov trer i kraft 1. juli 2007 Ny reindriftslov ble vedtatt av Stortinget 7. juni 2007. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 15. juni 2007. Det

Detaljer

Regional reindriftsplan i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms

Regional reindriftsplan i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms Regional reindriftsplan i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms Dialogsamling reindrift og landbruk torsdag 3. mars 2016 Organisasjonskart Fylkesmannen i Troms Nasjonale

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Læreplan i reindriftsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reindriftsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reindriftsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12.01.2009 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ

Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ Bosetning og kultur -sørsamer -lulesamer -nordsamer -østsamer Sørsamene fra Saltfjellet i nord til Femunden

Detaljer

RESSURSREGNSKAP FOR REINDRIFTSNÆRINGEN

RESSURSREGNSKAP FOR REINDRIFTSNÆRINGEN RESSURSREGNSKAP FOR REINDRIFTSNÆRINGEN RAPPORT NR. 14 / 2016 26.02.2016 For reindriftsåret 1. april 2014-31. mars 2015 Ressursregnskap for reindriftsnæringen for reindriftsåret 1. april 2014 31. mars 2015

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland

Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø Att. Geir Davidsen Din çuj./deres ref.: Min çuj./vår

Detaljer

PRESENTASJON AV REINBEITEDISTRIKT 26 - LÁKKONJÁRGA. Ved leder Hans Ole Eira og arealrådgiver Anders Eira, Protect Sápmi Alta 18.3.

PRESENTASJON AV REINBEITEDISTRIKT 26 - LÁKKONJÁRGA. Ved leder Hans Ole Eira og arealrådgiver Anders Eira, Protect Sápmi Alta 18.3. PRESENTASJON AV REINBEITEDISTRIKT 26 - LÁKKONJÁRGA Ved leder Hans Ole Eira og arealrådgiver Anders Eira, Protect Sápmi Alta 18.3.15 Disposisjon 1. Historisk tilbakeblikk 2. Distriktets organisering 3.

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

RESSURSREGNSKAP FOR REINDRIFTSNÆRINGEN

RESSURSREGNSKAP FOR REINDRIFTSNÆRINGEN RESSURSREGNSKAP FOR REINDRIFTSNÆRINGEN RAPPORT NR. 24 / 2016 21.12.2016 For reindriftsåret 1. april 2015-31. mars 2016 Innhold Forord...1 1. Innledning... 2 2. Slakteuttak og produktivitet i reindriftsnæringen...

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011 Foto: Jo Michael Innhold: Forbehold og tallgrunnlag fra bedriften Hvordan beregnes bedriftens verdiskaping? Ringvirkninger i tall Sammensetting av underleveranser

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Forvaltningen av reindrift

Forvaltningen av reindrift Forvaltningen av reindrift v/tom Vidar Karlsen Leder områdestyret i Nordland 07.10.2013 1 Reindriftsnæringen i Norge er resultat av arealer, reinsdyr og personer For mer informasjon: Ressursregnskap for

Detaljer

Reindriftsavtale 1. juli juni 2017

Reindriftsavtale 1. juli juni 2017 Reindriftsavtale 1. juli 2016-30. juni 2017 I henhold til Hovedavtalen for reindriftsnæringen av 26. februar 1993, har Landbruksog matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund inngått følgende

Detaljer

1. APRIL 2008 31. MARS 2009 FOR REINDRIFTSÅRET. Ressursregnskap for REINDRIFTSNÆRINGEN

1. APRIL 2008 31. MARS 2009 FOR REINDRIFTSÅRET. Ressursregnskap for REINDRIFTSNÆRINGEN Ressursregnskap for FOR REINDRIFTSÅRET 1. APRIL 2008 31. MARS 2009 REINDRIFTSNÆRINGEN R e i n d r i f t s f o r v a l t n i n g e n JUNI 2010 Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej

Detaljer

Reindriftsavtale 1. juli juni 2016

Reindriftsavtale 1. juli juni 2016 Reindriftsavtale 1. juli 2015-30. juni 2016 I henhold til Hovedavtalen for reindriftsnæringen av 26. februar 1993, har Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund inngått følgende

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10

Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10 Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 14.09.10 kl. 09.00-09.30 og kl.

Detaljer

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark NOTAT 4 5 Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Norges Banks regionale nettverk

Norges Banks regionale nettverk Norges Banks regionale nettverk Runde Nasjonale figurer (Intervjuer gjennomført fra 7. januar til. februar, ) . Vekst i produksjon. Aggregert Siste måneder og neste 6 måneder. Annualisert Indeks* - venstre

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer