A/0S7-O0OZ0 C,«S -"1987:7. MALING AV 50 Hz MAGNETFELTER I NOEN NORSKE HUSSTANDER. ,1. K.irlson, A. Johnsson, T. Christensen oq G.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "A/0S7-O0OZ0 C,«S -"1987:7. MALING AV 50 Hz MAGNETFELTER I NOEN NORSKE HUSSTANDER. ,1. K.irlson, A. Johnsson, T. Christensen oq G."

Transkript

1 A/0S7-O0OZ0 C,«S -"1987:7 MALING AV 50 Hz MAGNETFELTER I NOEN NORSKE HUSSTANDER,1. K.irlson, A. Johnsson, T. Christensen oq G. 'i'homraesen

2 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE FYSISK INSTITUTT/AVH *' C/tS :7 MALING AV 50 Hz MAGNETFELTER I NOEN NORSKE HUSSTANDER J. Karlsen, A. Johnsson, T. Christensen og G. Thommesen Fysisk institutt Universitetet i Trondheim 7055 Draavoll National Institute of Radiation Hygiene østerndalen Østerås Norway. I.

3 Forord. Det rettes stadig større oppraerksomhet mot eventuelle sararaenhenger mellom eksponering for 50 Hz elektromagnetiske feiter ag sykdomstilstander. Vi har funnet det vesentlig å gjennomføre en enkel, første undersøkelse av nvilke raagnetfeltsnivåer man har i normale norske husstander; dette vil være vesentlig for a vurdere den eksponering som befolkningen er utsatt for. Undersøkelsen har blitt faretatt sam et samarbeidsprosjekt mellom Statens Institutt for Strålehygiene og Fysisk institutt, Universitetet i Trondheim/AVH. Hjelp og inspirasjon har vi fått fra docent Kjell Hansson Mild ved Arbetarskyddsstyrelsens arbetsmedicinska filial i Umeå, Sverige.

4 Samraendrag. En studie av 50 Hz magnetfelt i ti forskjellige husstander er blitt gjennomført. Slike bas is undersøke Iser er viktige for å få en oppfatning av den generelle eksponeringen for elektromagnetisk stråling. Undersøkelsen ble basert på en forsøksprotokoll sam også er blitt brukt i tilsvarende svenske undersøkelser. flagnetieltene ble målt med et portabelt, kommersielt spoleinstrument (Sydkraft, Sverige). I løpet av september 1986 ag januar 1987 ble feitene i stue, kjøkken ag soverom målt i husstandene. Også strømforbruk, temperatur m.v. ble registrert ved målingene. Magnet felt verd iene oppviser en korrelasjon med strømforbruket i husstandene ved målingene. Som ventet øker også magnetfeltene nar fyringssesongen medfører et høgre generelt strømforbruk. I de undersøkte husstandene var den gjennomsnittelige magnetiske flukstetthet i stue, soverom og kjøkken 12 nt, 11 nt og 160 nt respektive. Disse feitene kan karakteriseres som lave, og både stue og soveroa-verdiene ligger klart under tilsvarende svenske verdier, nens kjøkkenverdiene er av samme størrelsesorden sam de svenske verdiene. Rapporten diskuterer behovene for ytterligere ag mer detaljerte jnagnetfeltra&linger i norske husstander, bomiljøer m.v

5 Summary. A study of 50 Hz magnetic fields has been done in ten different Norwegian dwellings. The aim was to measure the general background level of the 50 Hz magnetic fields. The investigation followed a protocol also used in Swedish measurements, and direct comparisons are therefore possible. A portable, commercial coil instrument was used in the measurements (Sydkraft, Sweden). in September 1986 and January 1987 the magnetic fields in living rooms, sleeping rooms and kitchens were measured according to the standardized proceduce. Electric effect consumption, temperature etc at the time of the measurements were also recorded. The magnetic field values were correlated with the effect consumption and take higher values in the cold January period, when the electric heating systems can contribute to the field values. Tht? mean values of the magnetic fields in the living rooms, sleeping rooms and kitchens were 12 nt, 11 nt and 160 nt respectively. The room values can be regarded as very low and much lower than corresponding Swedish values, while the kitchen values in the two countries seem to be of the same order. The report discusses the need for extended measurements in Horwegian houses

6 Innhold Forord side 2 Sammendrag side 3 Summary side 4 Innhold side 5 1. Innledning side 6 2.Metoder side 7 3.Resultater side 9 4. Diskusjon side Referenser side 25 Vedlegg - 5 -

7 i. Innledning. 1 de senere år har større og større oppmerksam het blitt viet den helserisiko som elektromagnetiske feiter kan bety for levende organismer. Slik påvirkning ag risiko kan foreligge ved statiske feiter, men også ved spesielle frekvenser; man undersøker f.eks. det industrielt betydningsfulle frekvensbåndet ved 27 MHz (f.eks. Sheppard ag Eisenbad 1977). Man har også begynt et intenst arbeid med å vurdere eventuell biologisk virkning av det normale 50 Hz kraftnettet, spesielt i tilknytning til eventuell risiko fra feiter nær kraftledninger (se f.eks. litteraturoversikt av Vaskaas 1931, Sheppard og Eisenbad 1977, IVA-rapport etc). Eksponeringen for elektriske og magnetiske feiter fra det elektriske nettet varierer med avstanden til ledningene, strømstyrkens størrelse ro.v. Eventuelle effekter av feitene kan skje på molekylær-, cellulær- eller organisfflenivå. Eksponering over lang tid ved en høyspent kraftledning vil sannsynligvis kunne gi helt andre effekter enn karttidseksponering for feiter som linnes i normale leiligheter og hus langt fra kraftledninger. Nar det gjelder eventuelle biologiske effekter fra 50 Hz kraftledninger, er flere undersøkelser nå publisert (f.eks. IVA-rapport etc). Epidemiologists studier gir enkelte indikasjoner på en samaenheng mellam kreft og eksponering for magnetfelter. Det utelukkes f.eks. ikke at hyppigheten av enkelte leukemiformer og kreftsvulstar, særlig hos barn, har sammenheng med eksponering for magnetfelter ' Vertheimer og Leeper 1979, Savitz 1980, Ahlbom 1936, Eriksson et a' etc). Seiv om sikre slutninger på ingen måte toreligger. vil større, systematiske studier for å kartlegge situasjonen nå bli startet opp blant annet i Sverige. Effekter av langvarig eksponering for elektromagnetiske feiter er generelt dårlig undersøkt. Det er grunn til å nevnt at avvik fra "lave" 50 Hz feiter normalt bare 3k!er i kortvarige eksponerlnger. Den magnetiske fluxtettheten B går 1 arbeidsliv og hverdag opp til omtrent "JQ ut. Kortvarig kan man imidlertid i enkelte yrker bil eksponert for feiter på noen tltalls rat (Statens Energiverk. rjcpart 1937 >. Det magnetiske feltet kan Indusere strømmer i celler og organer; itromtettheter over 10 na/m har gitt konstaterbare biologiske effekter UVArapport "J23, 1987). For å Indusere strømtettbeter av størrelsesorden 10 ma/n vod "50 Hz trengs magnetiske fluxtettheter av størrelsesorden mt UVA rapport Q -

8 323, 1987). Virkningsmekanismene for eventuelle biologiske effekter av magnetfelter er imidlertid ikke klarlagte. Eksponeringen for 50 Hz elektriske og magnetiske feiter skjer normalt både pa arbeidsplasser ag i hjemniene. De elektriske feitene Csom selvfølgelig også induserer strømmer i kroppen) er normalt svake innendørs, mindre enn 100 V/m, og ytre kilder blir skjennet av husveggenene. I epidemiologisk sammenheng vedr. elektromagnetisk stråling og kreft er derfor magnetfelteksponering mest interessant, og det er av stor betydning S kartlegge normal "bakgrunns"- eksponering for de magnetiske feitene, Hagnetfelter i husstander har derfor også blitt presentert 1 svenske undersøkelser (Eriksson 1987, Eriksson et al. 1987). Imidlertid er det viktig med systematiske studier av elektromagnetiske feiter også i norske husstander. Den norske befolknings "normale" eksponeringsnivå må kartlegges blant annet fordi det er viktig å avdekke eventuelle nasjonale forskjeller. Kraftnettene er forskjellig i forskjellig land, oppvarmingsanleggene m.v. i husene er basert på elforbruk i forskjellig grad, og ovner og andre elektriske apparater kan gi spesielle trekk i feltfordelingen i et land eller en region. Det svenske nettet er f.eks. basert på såkalt stjerne-kopllng, der ubalansestrømmer kan oppstå i betydelig omfang 1 vannsystemer og returledninger. Dette vil 1 liten grad være tilfellet i Borge, der nettet er bygget etter andre prinsipper (trekantkopling). Av flere grunner er det derfor nodvendig mei egne malinger av feltsituasjonen under norske forhold. Foreliggende rapport er den første som systematisk tar opp malinger av magnetiske feiter i norske husstander. Det er lagt vekt på å bruke samme metode ved mallngene, som man har brukt i ttlsvarende svenske undersøkelser - Verdifulle sommenllgninger m.v. kan derfor bli resultatet når ytterligere erfarlnger etterhvert er vunne'.. S.Ketoder. a. Måleinstrument for magnetiske feiter. Magnetiske feltstørrelser kan gis 1 magnetisk flukstetthet B (enhet Tesla) og 1 feltstyrke H (enhet A/a). Forbindelsen mellom disse er B = uh, der 7 -

9 u er permeabiliteten. For vakuum er u = u.-. og verdien på permeabiliteten er aatrent den samme for luft og vev. Magnetfeltenes storrelse ble i undersøkelsen målt ved hjelp av et kommersielt spole-instrument vsydkraft, Sverige, se vedlegg 1>. Instrumentet er basert på at det magnetiske 50 Hz leitet induserer en spenning i en spole. Spenningens storrelse er et mål på magnetfeltets størrelse, og et 50 Hz filter deraper andre frekvenser ibåndbredden -3 db- er 6 Hz). Instrumenttypen er også blitt brust i tilsvarende svenske malinger. b. Utvelgeise av husstander. Ti forskjellig husstander ble utvalgt for undersøkelsen, og det ble et ters tre bet å ha variasjon i type hus og leiiighet. Eiere <brukere> av nusstandene, og relevant informasjon om hvert enkelt husstand/leiiighet er gitt ; veilegg s 'Tabell AI». 1'i.kQ i r.o-i-r. tilrc-ller _A hesene narr kra:tledninger. :. 'J:ennGauring av målingane. F: emgar.^niiten ved mål inge ne fu lg te et opplegg som har blitt brukt i Sverige, og ^om derfor vil tillate sammenligninger mellom resultater fra de to l:miene. MM inger bie ior-i-tatt i to penoder. dels i september 1986, dels i januar l'j-27. :å den Ti»? måten ble let mulig å sammenligne resultater fra lyrlngssesongen raed resuitatei fra en periode utenom fyringssesongen. Offisielle temperatur- og vinddata far Værnes flyplass, Trondheim, ble innhentet for å komplettere de egne temperatur- og vindobservasjonene. I hvei husstand ble det gjennomført malinger i kjøkken, stue og et soverom. Målepunkter ble valgt ut etter et fast skjema (sammenlign nedenfor) ag iå ~a L m over gul/niva. Av og til ble et eller flere målepunkter Ia^c natrmere elektrisk apparatur i rommet. Ved malinger 1 kjøkken ble ovnsplater slatt på og feitene målt også forholdsvis nar ovnen. I soverommene ble det lagt et målepunkt 1 midten av sengene <10 cm over sengehøyde), og eventuelt et purntt midt 1 rommet. 1 hvert målepunkt ble det f ore tutt tre malinger med nåiespolen horisontalt plassert Mlddelvordlene av disse tre mållogene ga feltvektoren 1 vertikal *z 'retning. 8

10 I malepunktene ble også feltvektorene 1 x- og y-retningene oppmålte ved å orientere målespolen. Magnetfeltvektarens størrelse 1 målepunktet kan da enkelt beregnes ved kvadratroten av summen av de tre feltvektorverdiene i andre potens. Det elektriske effektforbruket i løpet av målingene ble lest av. Effektforbruket i løpet av et år ble også notert for hver husstand. Ved strøratangmålinger ble det også prøvd å vurdere eventuelle nullstrømraer i vannsystemer i enkelte av husstandene. d. Kåleprotokoll. En måleprotokall utformet på svensk og stilt til disposisjon av dosent K. Hansson-Mild, Umeå, lå til grunn for den praktiske gjennomførlngen av undersøkeisen. Måleskjemaet er gjengitt 1 vedlegg 3. ;.Eesultater. Beskrivelse av husstander, type oppvarmingssystem, elforbruk i løpet av året m.v. er gitt i Tabell Al 1 vedlegg 2. Hver husstand har også fatt et nummer som vil Lii brukt ved presentasjonen av måleresultatene nedenfor. Den midlere temperaturen ved målingene var for septerabermålingene l^.'r C og for Januarnållngene -10'C. Tilsvarende vimldata var 4.9 og 2.1 a/%. Tabell 1 viser B-feitene ved septernbermalingene, ordnet etter husstandnuamer. B,-komponent og B-felt for stue, soverom og kjøkken blir v is t [ tillegg viser en spalte det aldlere B-feltet, som stmpelthen er middelverdien av B-feltet i stue, soveroa og kjøkken for hvert enkelt husstand. Effektforbruket 1 lepet av målingene (som tok omtrent 30 mln> er også notert, beregnet 1 kv eller 1 kv pr. a' bo-flate. B-feltene varierer fra husstand til husstand. Et alddel over alle ti hus-3tandsverdlene vil, soa det vises, bil 47nT

11 SEPTEMBER NR EL-forbruk v/aålingene [kwl EL- orbruk v/aalingene (*tr/«2 l B a(nt) B (nt> STUE SOVEROM KJØKKEN STUE SOVEROM KJØKKEN <B> InT) " IO" " IO" "' "' IO" 1 S "' " " Middelverdi alle husene - > Tabell 1:Septeaberm&linger av magnetfeltforhold i ti husstander i Trøodelag. Husstandene er nummerert etter tabell Al 1 appendiks. Elforbruk, vertlkalkoaponenter av magnetfeltene, niddelverdler av magnetfelt 1 rommene sant i husstandene er malt respektive beregnet. 10

12 Tabell 2 viser tilsvarende resultater for januarmålingene, dvs 1 fyringssesongen. Tabellen tilsvarer Tabell 1 og dataene kan saninenlignes direkte. Det midlere B-feltet i fyringssesongen for de ti husstandene er som synes 74nT. Tabell 3 gir en sammenligning mellom magnetfelt-resultatene i stue, soverom og kjøkken i september- og januarmålingene. De tall som vises i tabellen er ffiiddelverdier for alle husstandene. Som ventet ligger kjøkken- verdiene høyere enn stue og soveroms-verdiene. Januar-veraiene er som synes også høyere enn september- verdiene {forholdet mellom januar- og september-verdiene ligger mellom 1.8 ag 1.4 hvis den eksepsjonelle soveramsverdien for hus #4 er utelukket). Kålinger av strømmer i vannsystemet ga verdier. ikke i noen tilfeller noen målbare [ figurene 1-4 er raagnetfelt-data prøvd korrelert med malinger av effv-ktmålinger i husstandene. Dette er gjort for å se om en enkel wattmeteravlesning vil kunne gi en oppfatning om magnetfeltenes størrelse. Figurene 1 til 3 viser magnetfelt-data som funksjon av effektutviklingen i husstandene ved selve avlesningstidspunktet. Magnetfeltverdier ira stue, soverom og kjøkken er vist hver for seg. Hlddelverdler av magnetfeltraåiingene i husstandene er hentet fra tabell 1 og 2 ag plottet i figur 4 som funksjon av ef fektutviklingen under selve feltmålingene. Com det gar fram av figurtekstene har data fra både september- og januaraalingene blitt samlet 1 disse figurene <men er representert ved forskjellige symboler). Det er ov interesse & vurdere hvor godt magnetfelt-resultatene er korrelert med elektrisk effektforbruk i 3n husstand. Regresjonsanalyse ble foretatt for resultatene i figurene 1-4 <både september og Januardata ble brukt), i tillegg ble magnetfeltdataene plottet mot effektforbruket pr. nr bo-ilate og regresjonsanalyse gjennomført

13 HUS HR JANUAR EL-FORBRUK v/mal ingene (k»l EL-FORBRUK B,(nT) B(nT) <3>nT v/a&lingene STUE SOVEROM KJØKKEN STUE SOVEROM KJØKKEN (lew/» 1 ) "' "* "' a IO"' "' e 3.46 S3.3-10"' "' "' "' "' Middelverdi alle hueene Tabell 2: JanuarmMinger av magnetfeltforhold i de samme ti husstandene so» i Figur 1. For forklaringer, se figur

14 Feltverdier (nt> B 8, Éept jan sept jan stue X 6.9 soverom kjøkken Tabell 3: Sammenfatning av magnetfeltmalingene. Data fra tabell 1 og 2 er blitt brukt for å beregne et midlere magnetfeltnivå 1 husene. Både de nidlere totalfeltene og vertlkalkomponentene har blitt beregnet i stue soverom og kjokken for september og Januarforhold

15 Figur 1: Hognetfeltdata plottet sam funksjon av effektutvikllngen 1 husstandene ved malingen. Måling i stuer. Data fra september < ^ > og JanuarmAlinger (4 )

16 A SOVEROM - A A A * *A A A A A A A I A A 4 A 1 Figur 2: Kagnetfeltdata plottet sam funksjon av effektutvlkllngen i husstandene ved nallngen. Haling i soverom, ellers som 1 figur

17 Figur 3: Magnetfeltdata plottet som funksjon av effektutv.klingen i husstandene ved mil Ingen. Maling 1 kjøkken, ellers som i figur

18 Figur 4. Hlddelverdlene av stue-,soverom- og kjekkenfeltdata plottet som funksjon av ef fektutvlklingen 1 busstandene ved mi lingerie. Symboler som 1 figur

19 Tabell 4 viser resultatene fra alle beregningene av korrelasjonskoeffisientene (venstre kolonne når total effektforbruk, høyre kolonne når effektforbruk pr. m-* blir brukt). Det går klart fram at korrelasjonene er størst i de tilfeller når man har brukt elforbruket pr. husstand som variabel - og altså ikke når man regner med elforbruket pr. m*'. Korrelasjonen mellom magnetfelt og effektforbruk er størst når det gjelder verdier for stue og soverom, mindre når det gjelder kjøkkandata. Til slutt vises i figur 5 en langtidsregistrering av magnetfeltsverdien <zkomponenten) ved en kontinuerlig måling. Målepunktet var plassert i et rom like ved strøminntaket til hus #2. Raske forandringer gjenspeiler det varierende forbruket i husstandene, der også mindre elektriske utstyr som f.eks. en elektrisk dørklokke, kan få det lokale magnetfelt å ske betraktelig i kort tid. Som man ser av registreringene ligger magnetfeltverdiene ellers forholdsvis konstant i tid. 4.DlskusJon a. Kagnetfeltenes starrelse. Hållngene av magnetfeltene viser at verdiene er lave i de ti norske husstandene. Det var forholdsvis små forskjeller i magnetfeltverdiene, både i september (utenom den egentllge fyringssesongen.' og i Januar (under fyringssesongen). Typiske midlere feltverdier var 50 nt respektive omtrent 70 nt (tabellene 1 og 21. Midlere B-feltverdier for forskjellige rom i nåveerende materiale kan beregncs fra tabell 1 og 2 (september Januardata>: stue 12 nt, soveroo 11 nt og kjøkken nt. Magnetfeltverdiene ser ut & Ugge lavere i Horge enn hvo de gjør 1 Sverige (Eriksson et al. 1987). Dette går fram av Tabell 5 som også viser at de norske verdiane for stue og soverom er omtrent 10% av de svenske. B-feitene 1 kjøkken ligger 1 tabellen p& omtrent samme nivå, men vi har 1 våre målingar sannsynligvis gått normere komfyren enn man gjort 1 den svenske undersøkelsen og muligvis slått på flere plater. Seiv am kjøkkenverdlene altso kan vare altfor bøye ligger de norske verdiene lavt og klart under 1 ut. 18-

20 Total effektforbruk Total effektforbruk 2 pr. m ved måling pr. år ved måling pr. år B stue 0.50 (1) B soverom 0.46 (2) B kjøkken 0.13 (3) » B middel 0.22 (4) Tabell 4: Korrelasjon mellom magnetfeltdata og effektforbruk 1 husstandene. Ved lineter regresjon har korrelasjonen mellom magnetfeltdata ag effektforbruk 1 ftgurene 1-4 og data som ikke er plottet blitt beregnet. Korrelasjons-koeffIslentene gis 1 tabellen, der tallene lnnen parantesene viser til figuren der respektive data er blitt plottet. - 19

21 B <nt) ISO Flgur 5. Langtidsregistrerlng av magnetfeltet i en stue, nær strem- Inntaket i et hus. Magnetfeltnivået varierer med tlden når forskjellige belastnlnger blir koplet inn; benerk særlig den stare toppen ved lnnkopllng av en svakstrams dørklokke.

22 ^""~"^- Magnet- ^ \ ^ felt «åle- ^^~\^ data ^^-^^^ Stue (nt) Soverom (nt) Kjøkken (nt) Norge ± (denne undersakelsen) (20) (19) (20) Sverige (Eriksson et al. 1987) (49) (51) (47) Tabell *: Sammenligntng mellom norske og svenskeraåledatafor midlere aagnetfelter i husstander. Tallene innen parantesene viser antall uavhengige malinger.

23 I svenske data ligger stort sett 35-40% av husstandene over 100 nt mens dette aldri skjer for de norske målingene av felt i stue og soverom. Kjøkkenverdiene ligger i våre malinger klart høgre enn stue og saveromsverdiene - dette skyldes sannsynligvis malinger nær komfyr og ovn <i noen husstander, f.eks. #5, var også kjøkkenet meget lite og med flere komfyrplater innkoplet kan da feltverdlene bli forholdsvis høye). Korrelasjonen mellom magnetfeltverdiene fra soverom og kjøkken, respektive stue Dg kjøkken, er ikke så høy som i de svenske dataene. Dette kan forklares av at bakgrunnsverdiene i soverom og stue ligger meget lavt i de norske målingene. Den lavere korrelasjonen i de norske dataene kan tolkes sem at de oppmålte magnetfeltene blir mer lokalt generert i fforge. Feitene i kjøkken har derfor en fysisk utstrekning som er av størrelse med romdimensjonen. Korrelasjon mellom stue-soverom er større (Dmtrent 0.4> men allikevel ikke så høy som i Sverige (omtrent 0.9). Generelt kan dette bety at "ground loops" ikke har samme betydning i de norske husene som i de svenske. Slike forskjeller har sikkert sitt opphav i de mater son spenningen lokalt blir distribuert på i de to landene. [ Sverige brukes såkalt stjerne-kopllng i nettet, mens man i Norge bruker en trekant-kopl ing. Store magnetfelter kan oppstå fra strømmer i Jordledningsnett og vannledningssystem (se f.eks. Eriksson et al. 1987). I et stjernekoplet nett kan man på grunn av en skjev belastning mellom to faser få strømmer i null-lederen som varierer med innkoplingen av belastningene. Slike strømmer kan ofte være på flere ampere og vil kunne bety kraftig akt magnetfelt (som varierer som l/r med avstanden). Uregelmessigheten 1 disse strømmene gir opphav til såkalte "vagabonderende" strømmer og magnetfelter (Eriksson et al. 1987). Det norske nettet er er stort sett fri fra slike belastnlngsstrønmer og dette er sannsynligvis den viktlgste årsaken ttl at de "bakgrunns"-magnetfeltverdiene vi har registrert ligger lavere enn Ulsvarende svenske verdter. Målingene viser vldere at magnetfeltverdiene i husene er nokså varlerende fra målepunkt Ml målepunkt og forskjellene l feltkomponentene kan vare betraktelige. Generelt vil B-feltets størrelse vare Bz x 3" hvts feltet var homogent l rommet. B-leitet har lmidlertid oftest en større hortsantalkoaponent enn vertikalkoaponent i målingene Kjøkkenet er det roa som aar de høyeste feltverdiene og hovedårsaken til dette er komfyren. En enkeltmållng 1 e'. kjøkken med alkrobølgeovn viste at 22 -

24 middelverdiene av magnetfeltene ble mer enn tidoblet med mikrobølgeovnen skrudd på (magnetfeltet nær mikrobølgeoven var flere ut). De elektriske instaliasjonene gir oppbav til magnetfelter av forskjellig størrelse. Ved sikringssfcapene eksisterer forholdsvis høye magnetfelter, noe som kan gi uventet høye lokale feiter i nærliggende rom. Magnetfelter fra enkelte elektriske anlegg og apparater kan føre til store lokale magnetfeltverdier (f.eks. fra mikrobølgeovner, ringeklokker, varmekabler etc). Slike anlegg/apparatur bor derfor identifiseres og feltforholdene kartlegges med tanke pa at forholdsvis små forandringer i konstruksjonene sannsynligvis vil kunne fjerne feitene. Slike L:ndersøkelser bør også bli gjennomført i forskjellige land med tanke på at elektrisk utstyr ofte blir produsert på nasjonal basis. b. Klassifisering. Vi har ikke foretatt noen klassifisering av husstandene etter magnetfeltnivået i denne undersokelsen. Middelverdiene av den magnetiske flukstettheten ligger i soverom og stuer klart under 100 nt (den første og laveste klasse som blir brukt i den svenske undersokelsen, se Eriksson et al. 1987). Middelverdiene for kjøkken ligger under 200 nt, se tabell 1 og 2, det vil si i klasse to i den svenske undersøkelsen Det er imtdlertid vanskelig på en helt hensiktsmessig måte å karakterisere husstandene fordi mlddelverdler i kjøkken, soverom, stue etc. ikke trenger % si noe om den eksponering (produktet av nagnetfeltsverdlen og tiden) som enkeltpersonen blir utsatt for. Egentlig bør man vektlegge verdiene etter en "oppholdsprotokou", som forteller hvar og hvor lenge personer oppholder seg 1 de forskjellige rom (se også Eriksson et al. 1987). Eksponeringen for realistiske oppholdstider 1 forskjellige rom kan da med våre magnetfeltdata variere med raer enn en faktar 2 mellom husstandene. Et sterre undersekelsesmaterlale over norske husstanders magnetfelt-forhold kombinert med en undersøkelse over eksponerlngsforholdene vil kunne vare et godt utgangspunkt for et studium av verdien av forskjellig klasslflserlngaåter. c. Xagnetfelter og effektforbruk. Korrelasjonene mellom magnetfeltverdler Jg elektrisk effektforbruk er positive når man bruker totalforbruket 1 husstanden som variabel og korrelasjans-kociftstentene blir da omtrent 0.^ ellor litt lavere (tabell 1>. Zi -

25 Det bør derfor undersøkes om magnetfeltmfilinger kan erstattes av malinger av effektforbruk som kompletteres med sannsynlighetsberegninger. Ingen korrelasjon forefinnes mellom magnetfeltverdier og strømforbruk pr. m-'. Grunnen til at man ikke har bedre korrelasjon mellom el-forbruket og magnetfeltene kan være mange: a. strammene går i lednlnger soa er lagt slik at magnetfeltene motvirker og eventuelt opphever hverandre b. man har for få målepunkter innenfor hver husstand. Dette gjelder både innenfar hvert rom ag innenfor bænheten generelt. Kan kan altså ha unngått å måle på lokale steder med høy strømforbruk. Dette kan f.eks. være tilfelle ved innkoplete motorer (f.eks. vaskemaskiner), varmtvannsanlegg, arbeidsrom etc. Det er vanskelig i foreliggende materiale å finne noen korrelasjon mellom boligtype, husalder eller varmesystem i ausene og de oppmålte magnetfeltverdiene. Muligvis kan ytterligere, større, m&leserier gi slike korrelasjoner eller indikasjoner. d. Måleprotokallen. Håleprotokollen, som ble brukt, fungerte utmerket ved denne mindre undersakelsen. Vindforholdene ved m&llngene som det blir spurt etter er lmidlertid vanskelige å tallfeste på en tilfredsstillende måte og målingen bar cbjektiviseres. Måling av magnetfelter n«er gjenstander med høye feiter <f.eks. i kjøkken) ber spesifleres neye fordi feitene alnsker raskt med avstandene og den eksakte plasserlngen av målepunktet derfor kan spille stor rolle. Måling av magnetfeltene utenfor ytterdør ga ikke i noen tilfeller målbare «agnetfeltsverdler. Protokollen bør kanske også utvldes til å innbefatte aållng av det heyeste felt 1 huset etc. Vi vit takke docent Kjell Hansson Hild for all hjelp og entusiasme. tllknytnlng til planelgglng og gjennoaferlng av denne undersøkeisen. Vi er også takknennllge for temperatur- og vlnddataene son ble stut til vår disposisjon fra Vartjenesten på Varnes. - 2«-

26 5.Referenser. Ahlbom, A. (1986) Kagnetfalt och cancer. Statens Miljomedicinska institut. 3/19S6. Eriksson.A. ( Hz magnetfalt i bostader. I "IVA-rappart 323" (1987). Eriksson, A., Hansson Mild, K., Jonsson.U., Lindb., T., Paulsson, L.E., Valtré.M. og ostman, U. <1987). 50 Hz magnetfalt i bostader. - Arbetarskyddsstyrelsen, Stockholm IVA-rapport 323 (Biologiska effekter av kraftfrekventa elektriska och magnetiska fait; 1987). - Ingenjbrsvetenskapsakademien. Stackholni. ISBK Savitz, D.A. (1986). Case-control study of childhood cancer and resindental exposure to electric and magnetic fields.-report to the Sew York State Department of Health, Power Lines Pro.fert. Sheppard, A.R. og Eisenbud, K. <1'?77). Biological effects of electric and magnetic fields of extremely low frequency. New York University- Press. Sew York. Vaskaas, K. (1981). Biological effects of electric and magnetic fields. Summary of a literature study. Statens Inst. for Strålehygiene, Oslo. SK-rapport 19*1.8 Verthetmer.N. og Leeper. E. <197'i<). Electrical wiring configurations and childhood cancer. Araer.J.Epidemiol. 109: "3

27 Vedlegg 1 SYDKRAFT FLODESTATHETSMETER FOR MAGNETISKA FALT BESKRIVNING 64-11

28 Vedleyg 2 HUS NR. Beboer TYPE HUS BYGGE- AR OPPVARK- INGS- SYSTEH ÅRLIG ELFORBRUK (kwh) BOLIG- AREAL IM 2 ] ÅRLIG EL-FOR- BRUK (kwh/m 2 ) 1 0. G. Blokkleil EL A. J. Tre enebolig m/sokkel i sten 3 E. Z. 2. etg i tomannsbolig 1963 EL/PAR EL/VED G. K. tre enebolig 1981 EL/VED J. M. vertikaldelt tomannsbolig 1950 EL A. H. Blokkleil EL A. K. H. Leil. i Bucgdcd 1912 EL/VED 193S0 76 2SS.0 e T. B. M. Rekkehusleilighet 1975 sentralfyr T. E. Blokkleil EL J. K. Leil. i tregard EL Tabell Al: Basisdata for de ti husstander son er blitt undersøkt.

29 Vedlegg 3 MATPROTOKOLL Datum: Yttertemperatur:... Vindforhallanden:... Adress: Typ av bostad: Byggar: Uppvårmrungssystem: Kallvattenservis (plast- eller metallrbr): Nårhet till externa elektriska aniaggningar såsom t ex hbgspanningsledning. Avstand och faltstyrka under ledning: Avlåsning av elmåtaren (endast villor): Ef ter matningen: Fore matningen: kwh, tid kwh, tid fbrbrukning: Medeleffekt: kw kwh, tid Årlig fbrbrukning enligt elrakningen: kwh kwh/m? Strbmmatning: Inkommande kabel: Amp. Vattenledning: Amp. Matning utanfor ytterdorr (varden i nano/mikrotesla): 1) 2) 3) Medel:

30 SKISS AV BOSTADEN Markera i skissen laget av elcentralen, varmvattenberedare, tvåttmaskin, diskmaskin, spis, kylskap., frysbox, osv., samt om mojligt inkommande kabel och kallvattenledning. Ange också det ungefårliga avstandet till den lokala transformatorkiosken. Ange låge av ev. varmekabel eller andra uppvårmningsanordningar.

31 MA'TRESULTAT Rum: Skiss av rummet: Matpunkterna numreras och markeras i figuren ovan. Matpunkt 1 1) 2) 3) Medel Med el avslagen; ma'tning mitt i rummet: For sovrum: sang 1 sang 2 1) 2) 3) Medel

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte LAVFREKVENS FELT Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Magnetfelt

Detaljer

Måling av elektromagnetiske felt

Måling av elektromagnetiske felt EMF Consult leverer måletjeneste for kartlegging av elektromagnetisk belastning i hjemmet, i bilen eller på arbeidsplassen. Den elektromagnetiske belastningen vurderes i forhold til anerkjente føre var

Detaljer

Bolig nær høyspentanlegg

Bolig nær høyspentanlegg Bolig nær høyspentanlegg Å bo nær høyspentledninger En del mennesker er bekymret for risikoen for sykdom ved å bo og oppholde seg nær høyspentanlegg. Høyspentledninger er svært synlige og ruvende i terrenget

Detaljer

Det trengs to personer for operere begge utrustningene.

Det trengs to personer for operere begge utrustningene. METODEBESKRIVELSE SLINGRAM Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Metoden brukes til å kartlegge elektriske ledere i undergrunnen, og egner seg godt for oppfølging av

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern Høyspentanlegg og forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Tekna, 24.11.2011 2 Forskrift om strålevern og bruk av stråling Hjemlet i Lov 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling Gyldig

Detaljer

Har bransjen tilstrekkelig teknisk kompetanse? - Hvordan skaffe slik kompetanse?

Har bransjen tilstrekkelig teknisk kompetanse? - Hvordan skaffe slik kompetanse? Har bransjen tilstrekkelig teknisk kompetanse? - Hvordan skaffe slik kompetanse?» Hva vet vi om kompetansenivå?» Hvordan skaffe slik kompetanse?» Noen eksempler på feltreduserende tiltak» Norske leverandører

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Alle målinger som er utført viser at krav i NS 8175 klasse C er tilfredsstilt.

Alle målinger som er utført viser at krav i NS 8175 klasse C er tilfredsstilt. RAPPORT Strandliveien Boligsameie Målinger av trinnlyd- og lutlydisolasjon Kunde: Strandliveien Boligsameie v/terje Ilje Sammendrag: Alle målinger som er utørt viser at krav i NS 8175 klasse C er tilredsstilt.

Detaljer

Hva vet vi om helsevirkninger av lavfrekvente felt

Hva vet vi om helsevirkninger av lavfrekvente felt Hva vet vi om helsevirkninger av lavfrekvente felt Lars Klæboe, forsker, PhD Statens strålevern Norsk Elektroteknisk Forening 12. mars 2014 Lavfrekvente felt høyspentlinjer, transformatorer og elektrisk

Detaljer

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs

Detaljer

Statiske magnetfelt. Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. mars 2012

Statiske magnetfelt. Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. mars 2012 Statiske magnetfelt Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-79 Trondheim, Norge 9. mars Sammendrag I dette eksperimentet målte vi med en aksial halleffektprobe de statiske magnetfeltene

Detaljer

Magnetiske felt Regelverk, roller og forventninger til selskapene

Magnetiske felt Regelverk, roller og forventninger til selskapene Magnetiske felt Regelverk, roller og forventninger til selskapene Asle Selfors, NVE 25.04.07 Tema som tas opp NVEs rolle Gjeldende policy Arbeidet med utredninger fram til justert policy Krav til nettselskaper

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger.

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Vårt saksnr. 0805557 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Målingen utført av: Tor Mydland, overing. FK, Post- og teletilsynet Anders

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Farer ved strøm og spenning

Farer ved strøm og spenning Farer ved strøm og spenning Skadeomfanget ved elektrisk støt avhenger hovedsakelig av følgende faktorer [1]: Type strøm, eksponeringstid, strømstyrke og strømbane gjennom kropp. 1. Type strøm AC strøm

Detaljer

Elektromagnetisk «stråling» i bolighus nær en basestasjon for mobiltelefoner

Elektromagnetisk «stråling» i bolighus nær en basestasjon for mobiltelefoner Regneoppgave ved: Nasjonalt forskerkurs i «Ikke-ioniserende stråling og dens biologiske effekter» våren 2006 Elektromagnetisk «stråling» i bolighus nær en basestasjon for mobiltelefoner Mange misliker

Detaljer

Metodikk for tiltak mot høgfrekvent støy

Metodikk for tiltak mot høgfrekvent støy Kursdagene 2014: Jording og jordingssystemer 2014 Trondheim, 9. og 10. januar 2014. Metodikk for tiltak mot høgfrekvent støy av Nils Arild Ringheim, Statnett SF Innhald Innleiing Definisjonar og terminologi

Detaljer

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert Rapport 13006a: Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert RAPPORT Tittel Veiledende støymålinger og befaring Forfatter Pål Jensen, Norsk forening mot støy Prosjektnr

Detaljer

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:1 STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER av Erling Stranden Foredrag ved Nordisk Selskap for stråleverns temamøte på Geilo

Detaljer

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form Bølgeledere Vi skal se hvordan elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom såkalte bølgeledere. Eksempel på bølgeledere vi kjenner fra tidligere som transportrerer elektromagnetiske bølger er fiberoptiske

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Hvordan virker AMS Kommunikasjons metoder AMS kan kommunisere på flere måter: PLC (Power Line

Detaljer

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter Vårt saksnr. 0905467 Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke Dueveien 15, Frogner Senter Det er utført måling av feltstyrke i tre forskjellige målepunkter. Største verdi ble målt på taket

Detaljer

Løsningsforslag til øving 14

Løsningsforslag til øving 14 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY13 Elektromagnetisme Vår 29 Løsningsforslag til øving 14 Oppgave 1 Den påtrykte strømmen I genererer et H-felt H ni på langs overalt inne i spolen (pga Amperes lov

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Magnetfelt. Saksbehandling med hensyn på magnetfelt. REN AS Kåre Espeland

Magnetfelt. Saksbehandling med hensyn på magnetfelt. REN AS Kåre Espeland Magnetfelt Saksbehandling med hensyn på magnetfelt REN AS Kåre Espeland Opplysninger om magnetfelt NVE og statens strålevern har komt med en presisering for hvilke plikter netteiere med høyspenningsanlegg

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

Lars Klæboe Statens strålevern Snåsa 21.08.2013

Lars Klæboe Statens strålevern Snåsa 21.08.2013 Elektromagnetiske felt forvaltning og helse Lars Klæboe Statens strålevern Snåsa 21.08.2013 2 Disposisjon Generelt om elektromagnetiske felt (EMF) Lavfrekvente felt (Høyspentledninger, transformatorer

Detaljer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI AVDELING FOR TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ELEKTROTEKNIKK Eksamensdato/date: 14. mai 2002/ May 14.th 2002 Varighet/Duration: 4 timer / 4 hours Fagnummer: SV802E Fagnavn/Subject: EMC Vekttall/Credits: 2 Klasse(r):

Detaljer

Reduksjon av felt: Metodar og vurderingar.

Reduksjon av felt: Metodar og vurderingar. EBL Kompetanse A: emadag 2007-10-18. Elektriske og magnetiske felter (EMF) myndigheters krav, målemetoder og saksbehandlingsrutiner eduksjon av felt: Metodar og vurderingar. av Nils Arild ingheim INEF

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON

FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON MOT ELEKTROMAGNETISKE FELT Når man skal bygge nytt, eller rehabilitere, i det 1. århundre bør man så definitivt ta hensyn til MILJØ OG HELSE Gjennom å isolere, spare energi

Detaljer

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Instrument för målning av komprimeringen i grunnen CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Innhold Innhold...1 1 Innledning...2 2 Slå på...2 3 Innstilling...2 3.1 Start CMV...2 3.2 Displayets lysstyrke...2 4 Start/stopp

Detaljer

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Stråling fra elektronisk kommunikasjon Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY Av Svein Å. Storeheier Miljøvennlige vegdekker, 2006-09-14 1 TEXTURE what can be measured The road surface is scanned by a laser system,

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 30.05.06 EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

Elektromagnetiske felt fra basestasjoner for mobiltelefoni

Elektromagnetiske felt fra basestasjoner for mobiltelefoni StrålevernRapport 2000:5 Elektromagnetiske felt fra basestasjoner for mobiltelefoni Målinger ved basestasjoner i Oslo-området 0HUHWH+DQQHYLN 1 ,QQKROG 6$00(1'5$* 6800$5

Detaljer

MÅLERAPPORT. Måling av radiofrekvent eksponering fra basestasjon: 105075-JONGSÅSVEIEN-2 Bærum

MÅLERAPPORT. Måling av radiofrekvent eksponering fra basestasjon: 105075-JONGSÅSVEIEN-2 Bærum MÅLERAPPORT Måling av radiofrekvent eksponering fra basestasjon: 105075-JONGSÅSVEIEN-2 Bærum Dokumenttype: Rapport Målingen utført av: Roger Lien Rapport skrevet av: Roger Lien Telenor Norge AS EMF-Rapport

Detaljer

Tiltak for å redusere eksponering

Tiltak for å redusere eksponering Tiltak for å redusere eksponering AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Reduksjon i dataoverføring Mindre dataoverføring gir redusert eksponering: Forskriftens 4-3 sier Måleverdiene

Detaljer

Stenbråtlia Brukerveiledning Aventa regulator rc: uc:symphony

Stenbråtlia Brukerveiledning Aventa regulator rc: uc:symphony 65A (101) Entre (stort) Kjøkken (lite) 65B (102) Entre (stort) Kjøkken (lite) 67A (103) Soverom (alle) - 67B (104) Entre og Gang Soverom (alle) - 67C (105) Soverom (alle) - 69A (106) Soverom (alle) - 69B

Detaljer

Biologisk effekt av lavfrekvente elektromagnetiske felt

Biologisk effekt av lavfrekvente elektromagnetiske felt Ellen Røhne måler elektrisk felt fra en 300 kv kraftledning som en del av hennes hovedfagsoppgave Biologisk effekt av lavfrekvente elektromagnetiske felt Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, Universitetet

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r 1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre

Detaljer

Ikke-ioniserende stråling

Ikke-ioniserende stråling Ikke-ioniserende stråling Hva vet vi om eventuelle helsefarer? Anna Louise Aminoff Lege Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 1 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk 8. mai 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 22/11/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 11/2011 er

Detaljer

V/oeeooosx S«S - 1988: 2. LAVPREKVENTE ELEKTRISKE OG MAGNETISKE PELT - SPØRSMÅLET OM KREFT En litteraturstudie 1982-1987 Georg Thommesen

V/oeeooosx S«S - 1988: 2. LAVPREKVENTE ELEKTRISKE OG MAGNETISKE PELT - SPØRSMÅLET OM KREFT En litteraturstudie 1982-1987 Georg Thommesen V/oeeooosx S«S - 1988: 2 LAVPREKVENTE ELEKTRISKE OG MAGNETISKE PELT - SPØRSMÅLET OM KREFT En litteraturstudie 1982-1987 Georg Thommesen STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SlS - 1988:2 LAVFREKVENTE ELEKTRISKE

Detaljer

Handlesentersyken fleip eller fakta?

Handlesentersyken fleip eller fakta? 1 Handlesentersyken fleip eller fakta? (Denne teksten er publisert som bloggpost på einarflydal.com den 4.12.2015) For litt siden tok jeg med meg en et måleapparat til Storo storsenter i Oslo. Der fant

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2009 SENSORTEORI. Klasse OM2 og ON1

EKSAMEN VÅREN 2009 SENSORTEORI. Klasse OM2 og ON1 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 02.06.09 EKSAMEN VÅREN 2009 Klasse OM2 og ON1 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper Brukerveiledning Slim Guide fettkaliper En viktig del av et trenings- og kostholdsprogram er måling av framgang. Når målet er å gå ned i vekt, er målsetningen at mest mulig av vekttapet skal bestå av fett

Detaljer

Begrep. Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Kommunikasjon. Hoveddeler. Eksempel: Hydrogen. Hvordan få et signal?

Begrep. Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Kommunikasjon. Hoveddeler. Eksempel: Hydrogen. Hvordan få et signal? Begrep Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Rune Sylvarnes NORUT Informasjonsteknologi Høgskolen i Tromsø MR - fenomenet magnetisk resonans NMR - kjerne MR, vanligvis brukt om MR på lab (karakterisering

Detaljer

Paramagnetisme. Ferromagnetisme. Spole. Diamagnetisme. Spole for å lage B 0. Induksjon

Paramagnetisme. Ferromagnetisme. Spole. Diamagnetisme. Spole for å lage B 0. Induksjon MR Apparatur Rune Sylvarnes Radiografutd., HiTø NORUT Informasjonsteknologi AS Magneter Radiobølger MR apparatur Varierer med posisjon, statisk i tid -statisk -varierende (gradientspoler) -sender -mottaker

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Statisk magnetfelt. Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a

Statisk magnetfelt. Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a Statisk magnetfelt Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a a Institutt for fysikk, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, N-791 Trondheim, Norway. Sammendrag I det følgende eksperimentet ble en

Detaljer

Håndtering av risiko! Barriærebygging

Håndtering av risiko! Barriærebygging Håndtering av risiko! Barriærebygging Cancer risk - building barriers! Vegard Aslaksen Norwegian Firefighters Fight Cancer Et av verdens farligste yrker! Risiko begrenser seg ikke bare til umiddelbare

Detaljer

A/0860000^ '&-- 1985= 13

A/0860000^ '&-- 1985= 13 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE A/0860000^ '&-- 1985= 13 SAMMENLIKNING AV DOSIMETRIEN VED DE 4 PERSONDOSIMETRILABORATORIENE I NORGE Tor Wøhni National institute of radiation hygiene Østerndalen 25

Detaljer

ENERGISPARING VED BRUK AV TEMPERATURSTYRING I EN ELEKTRISK OPPVARMET BOLIG

ENERGISPARING VED BRUK AV TEMPERATURSTYRING I EN ELEKTRISK OPPVARMET BOLIG 1 P.b. 641, 0106 Oslo Tlf.: 22 41 30 35 Fax: 22 42 46 64 Kontonr: 7020.05.30053 PROGRAM FOR ENERGI OG MILJØTEKNOLOGI ENERGISPARING VED BRUK AV TEMPERATURSTYRING I EN ELEKTRISK OPPVARMET BOLIG Jakobsbråtan

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway INNLEDNING. Persondosimetritjenesten

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyrvakt ICSG-1 2012 Side 1 av 6 Montasjeanvisning EFP Integrert Komfyrvakt

Detaljer

UniVox SLS-300 Den komplette forsterker for 300m 2

UniVox SLS-300 Den komplette forsterker for 300m 2 UniVox SLS-300 Brukerveiledning, vedlikeholdsog monteringsanvisning UniVox SLS-300 Den komplette forsterker for 300m 2 INNHOLD UniVox SLS-300 Art. nr.: 1104365 UniVox SLS-300... 1 Generelt om UniVox SLS

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Med IR-varmevakt kan summer på- og frakoples. Lyder vært 10. minutt fra 1 time og ned til 0.

Med IR-varmevakt kan summer på- og frakoples. Lyder vært 10. minutt fra 1 time og ned til 0. 2010 Komfyrvakter Mobile og fastmonterte komfyrvakter Mobile komfyrvakter Mobile elektroniske komfyrvakter 25A, 6kW og 16A, 11kW, 50 Hz som klarer både 3-fas komfyrer og topper med 230V/400V elementspenning,

Detaljer

Elektromagnetiske felt og helse Grunnlag for forvaltning

Elektromagnetiske felt og helse Grunnlag for forvaltning Elektromagnetiske felt og helse Grunnlag for forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Vitenskapsakademiet 30.11.2011 2 Kort om Statens strålevern Rolle: Landets fagmyndighet på området strålevern

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

REDUKSJON AV EKSPONERING

REDUKSJON AV EKSPONERING LF magnetiske felt LF elektrisk felt HF stråling Skitten strøm og filter Jordingsmatter og laken Bygningsmaterialer REDUKSJON AV EKSPONERING Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com LF MAGNETISKE

Detaljer

AKTUELLE STØYGRENSER...

AKTUELLE STØYGRENSER... INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN... 3 2 AKTUELLE STØYGRENSER... 3 2.1 ANBEFALTE STØYGRENSER I T-1442... 3 2.2 REGULERINGSPLAN HARESTAD INDUSTRIOMRÅDE... 5 3 MÅLSETTING... 5 4 BESKRIVELSE AV BEREGNINGSMETODE

Detaljer

VÆR MILJØBEVISST El Ringen AS

VÆR MILJØBEVISST El Ringen AS LED LYSRØR VÆR MILJØBEVISST Argumentasjon for utskifting til LED Lysstoffrør og sparepærer inneholder verstingstoffet kvikksølv noen tusendels gram som må være der for at de skal virke. Kvikksølv er et

Detaljer

D2 - Papirprototyping av design

D2 - Papirprototyping av design D2 - Papirprototyping av design nnledning Under designprosessen av brukergrensesnitt for systemet WATCH har vi gjennomført en brukbarhetstest med papirprototyp. denne rapporten vil vi beskrive modellen

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser

Detaljer

Erlend Gystad. Hei, Hei. Viser til telefonsamtale. Sender over varselet jeg sendte til NTE Nett.

Erlend Gystad. Hei, Hei. Viser til telefonsamtale. Sender over varselet jeg sendte til NTE Nett. Erlend Gystad Fra: Eilertsen Stein Sendt: 13. november 2015 16:25 Til: Erlend Gystad Emne: SV: Varsel om oppstart av reguleringsplan i Steinkj er kommune Vedlegg: Utsnitt ledningskart

Detaljer

REVEAL LINQ LNQ11. Innsettbar hjertemonitor MR-prosedyreinformasjon. Teknisk håndbok om MR

REVEAL LINQ LNQ11. Innsettbar hjertemonitor MR-prosedyreinformasjon. Teknisk håndbok om MR REVEAL LINQ LNQ11 Innsettbar hjertemonitor MR-prosedyreinformasjon Teknisk håndbok om MR 0123 2013 Den følgende listen inneholder varemerker eller registrerte varemerker for Medtronic i USA og eventuelt

Detaljer

Akustisk prosjektering og kontrollmåling i Dokkhuset

Akustisk prosjektering og kontrollmåling i Dokkhuset Akustisk prosjektering og kontrollmåling i Svein Strøm og Bård Støfringsdal 1 1 Under rehabiliteringen 2 2 Plan 3 DOKKhuset var opprinnelig et pumpehus for dokkene til skipsverftet som lå ved Elvehavna

Detaljer

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt. Dato: 25/3 2010 Rapportveileder for 2300 Hormoner A 2301 Hormoner B 2050 Medisinsk biokjemi, 2 nivå 2700 Tumormarkører 2150 Ammonium ion Generelt Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir

Detaljer

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Internt notat Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Emne: Vurdering av støyforhold ved ambulanseflyet Sammendrag Bedriftshelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal

Detaljer

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc.

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. Brytning av strøm - Hvordan brytes strøm? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. - Hvordan lages brytere? Teknologi, materialer, design, etc. Magne Runde SINTEF Energiforskning og NTNU Strømmen

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Teknisk informasjon. CAN-bus. CAN-bus-historien. Hva betyr egentlig CAN: CAN står for Controller Area Network

Teknisk informasjon. CAN-bus. CAN-bus-historien. Hva betyr egentlig CAN: CAN står for Controller Area Network 1 Hella KGaA Hueck & Co., Lippstadt 27. november 2003 1-9 CAN-bus CAN-bus-historien 1983 Begynnelsen på CAN-utviklingen. 1985 Begynnelsen på samarbeidet med Intel for å utvikle brikker. 1988 Den første

Detaljer

Ikke-ioniserende stråling

Ikke-ioniserende stråling 116 Ikke-ioniserende stråling Kritisk effekter Sammendrag Høyfrekvente felt (radiofrekvente felt): 10 khz - 300 GHz: Det er ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for helseeffekter forårsaket av

Detaljer

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Liten, middels Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer

Oppsummering av spørreundersøkelsen vedr. behov for leieligheter i Eidsvåg.

Oppsummering av spørreundersøkelsen vedr. behov for leieligheter i Eidsvåg. Spørreundersøkelse leiligheter Eidsvåg desember 21. Oppsummering av spørreundersøkelsen vedr. behov for leieligheter i Eidsvåg. Bakgrunn Nesset kommune sliter med fraflytting, og 21 har vært et dårlig

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004. NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle

Detaljer

MISJONSHUSET TØNSBERG MISJONSSAMBAND

MISJONSHUSET TØNSBERG MISJONSSAMBAND MISJONSHUSET TØNSBERG MISJONSSAMBAND Årsrapport fra husstyret 2014 14.01. Service på varmepumper i følge avtale ved kjøp. Service utført av Rørlegger n Tønsberg AS. Semsbyen 124, 3170 Sem, Telefon 33 01

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 7. oktober 2009. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er på

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Elektromagnetiske felt og konsesjonsbehandling av kraftledninger

Elektromagnetiske felt og konsesjonsbehandling av kraftledninger Elektromagnetiske felt og konsesjonsbehandling av kraftledninger Temadag om elektromagnetiske felt 30. august 2012 Hans Jørgen Bihli, NVE Innhold Kort om forvaltningsstrategien Krav til beskrivelse av

Detaljer

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979 av J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer