A/0S7-O0OZ0 C,«S -"1987:7. MALING AV 50 Hz MAGNETFELTER I NOEN NORSKE HUSSTANDER. ,1. K.irlson, A. Johnsson, T. Christensen oq G.

Transkript

1 A/0S7-O0OZ0 C,«S -"1987:7 MALING AV 50 Hz MAGNETFELTER I NOEN NORSKE HUSSTANDER,1. K.irlson, A. Johnsson, T. Christensen oq G. 'i'homraesen

2 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE FYSISK INSTITUTT/AVH *' C/tS :7 MALING AV 50 Hz MAGNETFELTER I NOEN NORSKE HUSSTANDER J. Karlsen, A. Johnsson, T. Christensen og G. Thommesen Fysisk institutt Universitetet i Trondheim 7055 Draavoll National Institute of Radiation Hygiene østerndalen Østerås Norway. I.

3 Forord. Det rettes stadig større oppraerksomhet mot eventuelle sararaenhenger mellom eksponering for 50 Hz elektromagnetiske feiter ag sykdomstilstander. Vi har funnet det vesentlig å gjennomføre en enkel, første undersøkelse av nvilke raagnetfeltsnivåer man har i normale norske husstander; dette vil være vesentlig for a vurdere den eksponering som befolkningen er utsatt for. Undersøkelsen har blitt faretatt sam et samarbeidsprosjekt mellom Statens Institutt for Strålehygiene og Fysisk institutt, Universitetet i Trondheim/AVH. Hjelp og inspirasjon har vi fått fra docent Kjell Hansson Mild ved Arbetarskyddsstyrelsens arbetsmedicinska filial i Umeå, Sverige.

4 Samraendrag. En studie av 50 Hz magnetfelt i ti forskjellige husstander er blitt gjennomført. Slike bas is undersøke Iser er viktige for å få en oppfatning av den generelle eksponeringen for elektromagnetisk stråling. Undersøkelsen ble basert på en forsøksprotokoll sam også er blitt brukt i tilsvarende svenske undersøkelser. flagnetieltene ble målt med et portabelt, kommersielt spoleinstrument (Sydkraft, Sverige). I løpet av september 1986 ag januar 1987 ble feitene i stue, kjøkken ag soverom målt i husstandene. Også strømforbruk, temperatur m.v. ble registrert ved målingene. Magnet felt verd iene oppviser en korrelasjon med strømforbruket i husstandene ved målingene. Som ventet øker også magnetfeltene nar fyringssesongen medfører et høgre generelt strømforbruk. I de undersøkte husstandene var den gjennomsnittelige magnetiske flukstetthet i stue, soverom og kjøkken 12 nt, 11 nt og 160 nt respektive. Disse feitene kan karakteriseres som lave, og både stue og soveroa-verdiene ligger klart under tilsvarende svenske verdier, nens kjøkkenverdiene er av samme størrelsesorden sam de svenske verdiene. Rapporten diskuterer behovene for ytterligere ag mer detaljerte jnagnetfeltra&linger i norske husstander, bomiljøer m.v

5 Summary. A study of 50 Hz magnetic fields has been done in ten different Norwegian dwellings. The aim was to measure the general background level of the 50 Hz magnetic fields. The investigation followed a protocol also used in Swedish measurements, and direct comparisons are therefore possible. A portable, commercial coil instrument was used in the measurements (Sydkraft, Sweden). in September 1986 and January 1987 the magnetic fields in living rooms, sleeping rooms and kitchens were measured according to the standardized proceduce. Electric effect consumption, temperature etc at the time of the measurements were also recorded. The magnetic field values were correlated with the effect consumption and take higher values in the cold January period, when the electric heating systems can contribute to the field values. Tht? mean values of the magnetic fields in the living rooms, sleeping rooms and kitchens were 12 nt, 11 nt and 160 nt respectively. The room values can be regarded as very low and much lower than corresponding Swedish values, while the kitchen values in the two countries seem to be of the same order. The report discusses the need for extended measurements in Horwegian houses

6 Innhold Forord side 2 Sammendrag side 3 Summary side 4 Innhold side 5 1. Innledning side 6 2.Metoder side 7 3.Resultater side 9 4. Diskusjon side Referenser side 25 Vedlegg - 5 -

7 i. Innledning. 1 de senere år har større og større oppmerksam het blitt viet den helserisiko som elektromagnetiske feiter kan bety for levende organismer. Slik påvirkning ag risiko kan foreligge ved statiske feiter, men også ved spesielle frekvenser; man undersøker f.eks. det industrielt betydningsfulle frekvensbåndet ved 27 MHz (f.eks. Sheppard ag Eisenbad 1977). Man har også begynt et intenst arbeid med å vurdere eventuell biologisk virkning av det normale 50 Hz kraftnettet, spesielt i tilknytning til eventuell risiko fra feiter nær kraftledninger (se f.eks. litteraturoversikt av Vaskaas 1931, Sheppard og Eisenbad 1977, IVA-rapport etc). Eksponeringen for elektriske og magnetiske feiter fra det elektriske nettet varierer med avstanden til ledningene, strømstyrkens størrelse ro.v. Eventuelle effekter av feitene kan skje på molekylær-, cellulær- eller organisfflenivå. Eksponering over lang tid ved en høyspent kraftledning vil sannsynligvis kunne gi helt andre effekter enn karttidseksponering for feiter som linnes i normale leiligheter og hus langt fra kraftledninger. Nar det gjelder eventuelle biologiske effekter fra 50 Hz kraftledninger, er flere undersøkelser nå publisert (f.eks. IVA-rapport etc). Epidemiologists studier gir enkelte indikasjoner på en samaenheng mellam kreft og eksponering for magnetfelter. Det utelukkes f.eks. ikke at hyppigheten av enkelte leukemiformer og kreftsvulstar, særlig hos barn, har sammenheng med eksponering for magnetfelter ' Vertheimer og Leeper 1979, Savitz 1980, Ahlbom 1936, Eriksson et a' etc). Seiv om sikre slutninger på ingen måte toreligger. vil større, systematiske studier for å kartlegge situasjonen nå bli startet opp blant annet i Sverige. Effekter av langvarig eksponering for elektromagnetiske feiter er generelt dårlig undersøkt. Det er grunn til å nevnt at avvik fra "lave" 50 Hz feiter normalt bare 3k!er i kortvarige eksponerlnger. Den magnetiske fluxtettheten B går 1 arbeidsliv og hverdag opp til omtrent "JQ ut. Kortvarig kan man imidlertid i enkelte yrker bil eksponert for feiter på noen tltalls rat (Statens Energiverk. rjcpart 1937 >. Det magnetiske feltet kan Indusere strømmer i celler og organer; itromtettheter over 10 na/m har gitt konstaterbare biologiske effekter UVArapport "J23, 1987). For å Indusere strømtettbeter av størrelsesorden 10 ma/n vod "50 Hz trengs magnetiske fluxtettheter av størrelsesorden mt UVA rapport Q -

8 323, 1987). Virkningsmekanismene for eventuelle biologiske effekter av magnetfelter er imidlertid ikke klarlagte. Eksponeringen for 50 Hz elektriske og magnetiske feiter skjer normalt både pa arbeidsplasser ag i hjemniene. De elektriske feitene Csom selvfølgelig også induserer strømmer i kroppen) er normalt svake innendørs, mindre enn 100 V/m, og ytre kilder blir skjennet av husveggenene. I epidemiologisk sammenheng vedr. elektromagnetisk stråling og kreft er derfor magnetfelteksponering mest interessant, og det er av stor betydning S kartlegge normal "bakgrunns"- eksponering for de magnetiske feitene, Hagnetfelter i husstander har derfor også blitt presentert 1 svenske undersøkelser (Eriksson 1987, Eriksson et al. 1987). Imidlertid er det viktig med systematiske studier av elektromagnetiske feiter også i norske husstander. Den norske befolknings "normale" eksponeringsnivå må kartlegges blant annet fordi det er viktig å avdekke eventuelle nasjonale forskjeller. Kraftnettene er forskjellig i forskjellig land, oppvarmingsanleggene m.v. i husene er basert på elforbruk i forskjellig grad, og ovner og andre elektriske apparater kan gi spesielle trekk i feltfordelingen i et land eller en region. Det svenske nettet er f.eks. basert på såkalt stjerne-kopllng, der ubalansestrømmer kan oppstå i betydelig omfang 1 vannsystemer og returledninger. Dette vil 1 liten grad være tilfellet i Borge, der nettet er bygget etter andre prinsipper (trekantkopling). Av flere grunner er det derfor nodvendig mei egne malinger av feltsituasjonen under norske forhold. Foreliggende rapport er den første som systematisk tar opp malinger av magnetiske feiter i norske husstander. Det er lagt vekt på å bruke samme metode ved mallngene, som man har brukt i ttlsvarende svenske undersøkelser - Verdifulle sommenllgninger m.v. kan derfor bli resultatet når ytterligere erfarlnger etterhvert er vunne'.. S.Ketoder. a. Måleinstrument for magnetiske feiter. Magnetiske feltstørrelser kan gis 1 magnetisk flukstetthet B (enhet Tesla) og 1 feltstyrke H (enhet A/a). Forbindelsen mellom disse er B = uh, der 7 -

9 u er permeabiliteten. For vakuum er u = u.-. og verdien på permeabiliteten er aatrent den samme for luft og vev. Magnetfeltenes storrelse ble i undersøkelsen målt ved hjelp av et kommersielt spole-instrument vsydkraft, Sverige, se vedlegg 1>. Instrumentet er basert på at det magnetiske 50 Hz leitet induserer en spenning i en spole. Spenningens storrelse er et mål på magnetfeltets størrelse, og et 50 Hz filter deraper andre frekvenser ibåndbredden -3 db- er 6 Hz). Instrumenttypen er også blitt brust i tilsvarende svenske malinger. b. Utvelgeise av husstander. Ti forskjellig husstander ble utvalgt for undersøkelsen, og det ble et ters tre bet å ha variasjon i type hus og leiiighet. Eiere <brukere> av nusstandene, og relevant informasjon om hvert enkelt husstand/leiiighet er gitt ; veilegg s 'Tabell AI». 1'i.kQ i r.o-i-r. tilrc-ller _A hesene narr kra:tledninger. :. 'J:ennGauring av målingane. F: emgar.^niiten ved mål inge ne fu lg te et opplegg som har blitt brukt i Sverige, og ^om derfor vil tillate sammenligninger mellom resultater fra de to l:miene. MM inger bie ior-i-tatt i to penoder. dels i september 1986, dels i januar l'j-27. :å den Ti»? måten ble let mulig å sammenligne resultater fra lyrlngssesongen raed resuitatei fra en periode utenom fyringssesongen. Offisielle temperatur- og vinddata far Værnes flyplass, Trondheim, ble innhentet for å komplettere de egne temperatur- og vindobservasjonene. I hvei husstand ble det gjennomført malinger i kjøkken, stue og et soverom. Målepunkter ble valgt ut etter et fast skjema (sammenlign nedenfor) ag iå ~a L m over gul/niva. Av og til ble et eller flere målepunkter Ia^c natrmere elektrisk apparatur i rommet. Ved malinger 1 kjøkken ble ovnsplater slatt på og feitene målt også forholdsvis nar ovnen. I soverommene ble det lagt et målepunkt 1 midten av sengene <10 cm over sengehøyde), og eventuelt et purntt midt 1 rommet. 1 hvert målepunkt ble det f ore tutt tre malinger med nåiespolen horisontalt plassert Mlddelvordlene av disse tre mållogene ga feltvektoren 1 vertikal *z 'retning. 8

10 I malepunktene ble også feltvektorene 1 x- og y-retningene oppmålte ved å orientere målespolen. Magnetfeltvektarens størrelse 1 målepunktet kan da enkelt beregnes ved kvadratroten av summen av de tre feltvektorverdiene i andre potens. Det elektriske effektforbruket i løpet av målingene ble lest av. Effektforbruket i løpet av et år ble også notert for hver husstand. Ved strøratangmålinger ble det også prøvd å vurdere eventuelle nullstrømraer i vannsystemer i enkelte av husstandene. d. Kåleprotokoll. En måleprotokall utformet på svensk og stilt til disposisjon av dosent K. Hansson-Mild, Umeå, lå til grunn for den praktiske gjennomførlngen av undersøkeisen. Måleskjemaet er gjengitt 1 vedlegg 3. ;.Eesultater. Beskrivelse av husstander, type oppvarmingssystem, elforbruk i løpet av året m.v. er gitt i Tabell Al 1 vedlegg 2. Hver husstand har også fatt et nummer som vil Lii brukt ved presentasjonen av måleresultatene nedenfor. Den midlere temperaturen ved målingene var for septerabermålingene l^.'r C og for Januarnållngene -10'C. Tilsvarende vimldata var 4.9 og 2.1 a/%. Tabell 1 viser B-feitene ved septernbermalingene, ordnet etter husstandnuamer. B,-komponent og B-felt for stue, soverom og kjøkken blir v is t [ tillegg viser en spalte det aldlere B-feltet, som stmpelthen er middelverdien av B-feltet i stue, soveroa og kjøkken for hvert enkelt husstand. Effektforbruket 1 lepet av målingene (som tok omtrent 30 mln> er også notert, beregnet 1 kv eller 1 kv pr. a' bo-flate. B-feltene varierer fra husstand til husstand. Et alddel over alle ti hus-3tandsverdlene vil, soa det vises, bil 47nT

11 SEPTEMBER NR EL-forbruk v/aålingene [kwl EL- orbruk v/aalingene (*tr/«2 l B a(nt) B (nt> STUE SOVEROM KJØKKEN STUE SOVEROM KJØKKEN <B> InT) " IO" " IO" "' "' IO" 1 S "' " " Middelverdi alle husene - > Tabell 1:Septeaberm&linger av magnetfeltforhold i ti husstander i Trøodelag. Husstandene er nummerert etter tabell Al 1 appendiks. Elforbruk, vertlkalkoaponenter av magnetfeltene, niddelverdler av magnetfelt 1 rommene sant i husstandene er malt respektive beregnet. 10

12 Tabell 2 viser tilsvarende resultater for januarmålingene, dvs 1 fyringssesongen. Tabellen tilsvarer Tabell 1 og dataene kan saninenlignes direkte. Det midlere B-feltet i fyringssesongen for de ti husstandene er som synes 74nT. Tabell 3 gir en sammenligning mellom magnetfelt-resultatene i stue, soverom og kjøkken i september- og januarmålingene. De tall som vises i tabellen er ffiiddelverdier for alle husstandene. Som ventet ligger kjøkken- verdiene høyere enn stue og soveroms-verdiene. Januar-veraiene er som synes også høyere enn september- verdiene {forholdet mellom januar- og september-verdiene ligger mellom 1.8 ag 1.4 hvis den eksepsjonelle soveramsverdien for hus #4 er utelukket). Kålinger av strømmer i vannsystemet ga verdier. ikke i noen tilfeller noen målbare [ figurene 1-4 er raagnetfelt-data prøvd korrelert med malinger av effv-ktmålinger i husstandene. Dette er gjort for å se om en enkel wattmeteravlesning vil kunne gi en oppfatning om magnetfeltenes størrelse. Figurene 1 til 3 viser magnetfelt-data som funksjon av effektutviklingen i husstandene ved selve avlesningstidspunktet. Magnetfeltverdier ira stue, soverom og kjøkken er vist hver for seg. Hlddelverdler av magnetfeltraåiingene i husstandene er hentet fra tabell 1 og 2 ag plottet i figur 4 som funksjon av ef fektutviklingen under selve feltmålingene. Com det gar fram av figurtekstene har data fra både september- og januaraalingene blitt samlet 1 disse figurene <men er representert ved forskjellige symboler). Det er ov interesse & vurdere hvor godt magnetfelt-resultatene er korrelert med elektrisk effektforbruk i 3n husstand. Regresjonsanalyse ble foretatt for resultatene i figurene 1-4 <både september og Januardata ble brukt), i tillegg ble magnetfeltdataene plottet mot effektforbruket pr. nr bo-ilate og regresjonsanalyse gjennomført

13 HUS HR JANUAR EL-FORBRUK v/mal ingene (k»l EL-FORBRUK B,(nT) B(nT) <3>nT v/a&lingene STUE SOVEROM KJØKKEN STUE SOVEROM KJØKKEN (lew/» 1 ) "' "* "' a IO"' "' e 3.46 S3.3-10"' "' "' "' "' Middelverdi alle hueene Tabell 2: JanuarmMinger av magnetfeltforhold i de samme ti husstandene so» i Figur 1. For forklaringer, se figur

14 Feltverdier (nt> B 8, Éept jan sept jan stue X 6.9 soverom kjøkken Tabell 3: Sammenfatning av magnetfeltmalingene. Data fra tabell 1 og 2 er blitt brukt for å beregne et midlere magnetfeltnivå 1 husene. Både de nidlere totalfeltene og vertlkalkomponentene har blitt beregnet i stue soverom og kjokken for september og Januarforhold

15 Figur 1: Hognetfeltdata plottet sam funksjon av effektutvikllngen 1 husstandene ved malingen. Måling i stuer. Data fra september < ^ > og JanuarmAlinger (4 )

16 A SOVEROM - A A A * *A A A A A A A I A A 4 A 1 Figur 2: Kagnetfeltdata plottet sam funksjon av effektutvlkllngen i husstandene ved nallngen. Haling i soverom, ellers som 1 figur

17 Figur 3: Magnetfeltdata plottet som funksjon av effektutv.klingen i husstandene ved mil Ingen. Maling 1 kjøkken, ellers som i figur

18 Figur 4. Hlddelverdlene av stue-,soverom- og kjekkenfeltdata plottet som funksjon av ef fektutvlklingen 1 busstandene ved mi lingerie. Symboler som 1 figur

19 Tabell 4 viser resultatene fra alle beregningene av korrelasjonskoeffisientene (venstre kolonne når total effektforbruk, høyre kolonne når effektforbruk pr. m-* blir brukt). Det går klart fram at korrelasjonene er størst i de tilfeller når man har brukt elforbruket pr. husstand som variabel - og altså ikke når man regner med elforbruket pr. m*'. Korrelasjonen mellom magnetfelt og effektforbruk er størst når det gjelder verdier for stue og soverom, mindre når det gjelder kjøkkandata. Til slutt vises i figur 5 en langtidsregistrering av magnetfeltsverdien <zkomponenten) ved en kontinuerlig måling. Målepunktet var plassert i et rom like ved strøminntaket til hus #2. Raske forandringer gjenspeiler det varierende forbruket i husstandene, der også mindre elektriske utstyr som f.eks. en elektrisk dørklokke, kan få det lokale magnetfelt å ske betraktelig i kort tid. Som man ser av registreringene ligger magnetfeltverdiene ellers forholdsvis konstant i tid. 4.DlskusJon a. Kagnetfeltenes starrelse. Hållngene av magnetfeltene viser at verdiene er lave i de ti norske husstandene. Det var forholdsvis små forskjeller i magnetfeltverdiene, både i september (utenom den egentllge fyringssesongen.' og i Januar (under fyringssesongen). Typiske midlere feltverdier var 50 nt respektive omtrent 70 nt (tabellene 1 og 21. Midlere B-feltverdier for forskjellige rom i nåveerende materiale kan beregncs fra tabell 1 og 2 (september Januardata>: stue 12 nt, soveroo 11 nt og kjøkken nt. Magnetfeltverdiene ser ut & Ugge lavere i Horge enn hvo de gjør 1 Sverige (Eriksson et al. 1987). Dette går fram av Tabell 5 som også viser at de norske verdiane for stue og soverom er omtrent 10% av de svenske. B-feitene 1 kjøkken ligger 1 tabellen p& omtrent samme nivå, men vi har 1 våre målingar sannsynligvis gått normere komfyren enn man gjort 1 den svenske undersøkelsen og muligvis slått på flere plater. Seiv am kjøkkenverdlene altso kan vare altfor bøye ligger de norske verdiene lavt og klart under 1 ut. 18-

20 Total effektforbruk Total effektforbruk 2 pr. m ved måling pr. år ved måling pr. år B stue 0.50 (1) B soverom 0.46 (2) B kjøkken 0.13 (3) » B middel 0.22 (4) Tabell 4: Korrelasjon mellom magnetfeltdata og effektforbruk 1 husstandene. Ved lineter regresjon har korrelasjonen mellom magnetfeltdata ag effektforbruk 1 ftgurene 1-4 og data som ikke er plottet blitt beregnet. Korrelasjons-koeffIslentene gis 1 tabellen, der tallene lnnen parantesene viser til figuren der respektive data er blitt plottet. - 19

21 B <nt) ISO Flgur 5. Langtidsregistrerlng av magnetfeltet i en stue, nær strem- Inntaket i et hus. Magnetfeltnivået varierer med tlden når forskjellige belastnlnger blir koplet inn; benerk særlig den stare toppen ved lnnkopllng av en svakstrams dørklokke.

22 ^""~"^- Magnet- ^ \ ^ felt «åle- ^^~\^ data ^^-^^^ Stue (nt) Soverom (nt) Kjøkken (nt) Norge ± (denne undersakelsen) (20) (19) (20) Sverige (Eriksson et al. 1987) (49) (51) (47) Tabell *: Sammenligntng mellom norske og svenskeraåledatafor midlere aagnetfelter i husstander. Tallene innen parantesene viser antall uavhengige malinger.

23 I svenske data ligger stort sett 35-40% av husstandene over 100 nt mens dette aldri skjer for de norske målingene av felt i stue og soverom. Kjøkkenverdiene ligger i våre malinger klart høgre enn stue og saveromsverdiene - dette skyldes sannsynligvis malinger nær komfyr og ovn <i noen husstander, f.eks. #5, var også kjøkkenet meget lite og med flere komfyrplater innkoplet kan da feltverdlene bli forholdsvis høye). Korrelasjonen mellom magnetfeltverdiene fra soverom og kjøkken, respektive stue Dg kjøkken, er ikke så høy som i de svenske dataene. Dette kan forklares av at bakgrunnsverdiene i soverom og stue ligger meget lavt i de norske målingene. Den lavere korrelasjonen i de norske dataene kan tolkes sem at de oppmålte magnetfeltene blir mer lokalt generert i fforge. Feitene i kjøkken har derfor en fysisk utstrekning som er av størrelse med romdimensjonen. Korrelasjon mellom stue-soverom er større (Dmtrent 0.4> men allikevel ikke så høy som i Sverige (omtrent 0.9). Generelt kan dette bety at "ground loops" ikke har samme betydning i de norske husene som i de svenske. Slike forskjeller har sikkert sitt opphav i de mater son spenningen lokalt blir distribuert på i de to landene. [ Sverige brukes såkalt stjerne-kopllng i nettet, mens man i Norge bruker en trekant-kopl ing. Store magnetfelter kan oppstå fra strømmer i Jordledningsnett og vannledningssystem (se f.eks. Eriksson et al. 1987). I et stjernekoplet nett kan man på grunn av en skjev belastning mellom to faser få strømmer i null-lederen som varierer med innkoplingen av belastningene. Slike strømmer kan ofte være på flere ampere og vil kunne bety kraftig akt magnetfelt (som varierer som l/r med avstanden). Uregelmessigheten 1 disse strømmene gir opphav til såkalte "vagabonderende" strømmer og magnetfelter (Eriksson et al. 1987). Det norske nettet er er stort sett fri fra slike belastnlngsstrønmer og dette er sannsynligvis den viktlgste årsaken ttl at de "bakgrunns"-magnetfeltverdiene vi har registrert ligger lavere enn Ulsvarende svenske verdter. Målingene viser vldere at magnetfeltverdiene i husene er nokså varlerende fra målepunkt Ml målepunkt og forskjellene l feltkomponentene kan vare betraktelige. Generelt vil B-feltets størrelse vare Bz x 3" hvts feltet var homogent l rommet. B-leitet har lmidlertid oftest en større hortsantalkoaponent enn vertikalkoaponent i målingene Kjøkkenet er det roa som aar de høyeste feltverdiene og hovedårsaken til dette er komfyren. En enkeltmållng 1 e'. kjøkken med alkrobølgeovn viste at 22 -

24 middelverdiene av magnetfeltene ble mer enn tidoblet med mikrobølgeovnen skrudd på (magnetfeltet nær mikrobølgeoven var flere ut). De elektriske instaliasjonene gir oppbav til magnetfelter av forskjellig størrelse. Ved sikringssfcapene eksisterer forholdsvis høye magnetfelter, noe som kan gi uventet høye lokale feiter i nærliggende rom. Magnetfelter fra enkelte elektriske anlegg og apparater kan føre til store lokale magnetfeltverdier (f.eks. fra mikrobølgeovner, ringeklokker, varmekabler etc). Slike anlegg/apparatur bor derfor identifiseres og feltforholdene kartlegges med tanke pa at forholdsvis små forandringer i konstruksjonene sannsynligvis vil kunne fjerne feitene. Slike L:ndersøkelser bør også bli gjennomført i forskjellige land med tanke på at elektrisk utstyr ofte blir produsert på nasjonal basis. b. Klassifisering. Vi har ikke foretatt noen klassifisering av husstandene etter magnetfeltnivået i denne undersokelsen. Middelverdiene av den magnetiske flukstettheten ligger i soverom og stuer klart under 100 nt (den første og laveste klasse som blir brukt i den svenske undersokelsen, se Eriksson et al. 1987). Middelverdiene for kjøkken ligger under 200 nt, se tabell 1 og 2, det vil si i klasse to i den svenske undersøkelsen Det er imtdlertid vanskelig på en helt hensiktsmessig måte å karakterisere husstandene fordi mlddelverdler i kjøkken, soverom, stue etc. ikke trenger % si noe om den eksponering (produktet av nagnetfeltsverdlen og tiden) som enkeltpersonen blir utsatt for. Egentlig bør man vektlegge verdiene etter en "oppholdsprotokou", som forteller hvar og hvor lenge personer oppholder seg 1 de forskjellige rom (se også Eriksson et al. 1987). Eksponeringen for realistiske oppholdstider 1 forskjellige rom kan da med våre magnetfeltdata variere med raer enn en faktar 2 mellom husstandene. Et sterre undersekelsesmaterlale over norske husstanders magnetfelt-forhold kombinert med en undersøkelse over eksponerlngsforholdene vil kunne vare et godt utgangspunkt for et studium av verdien av forskjellig klasslflserlngaåter. c. Xagnetfelter og effektforbruk. Korrelasjonene mellom magnetfeltverdler Jg elektrisk effektforbruk er positive når man bruker totalforbruket 1 husstanden som variabel og korrelasjans-kociftstentene blir da omtrent 0.^ ellor litt lavere (tabell 1>. Zi -

25 Det bør derfor undersøkes om magnetfeltmfilinger kan erstattes av malinger av effektforbruk som kompletteres med sannsynlighetsberegninger. Ingen korrelasjon forefinnes mellom magnetfeltverdier og strømforbruk pr. m-'. Grunnen til at man ikke har bedre korrelasjon mellom el-forbruket og magnetfeltene kan være mange: a. strammene går i lednlnger soa er lagt slik at magnetfeltene motvirker og eventuelt opphever hverandre b. man har for få målepunkter innenfor hver husstand. Dette gjelder både innenfar hvert rom ag innenfor bænheten generelt. Kan kan altså ha unngått å måle på lokale steder med høy strømforbruk. Dette kan f.eks. være tilfelle ved innkoplete motorer (f.eks. vaskemaskiner), varmtvannsanlegg, arbeidsrom etc. Det er vanskelig i foreliggende materiale å finne noen korrelasjon mellom boligtype, husalder eller varmesystem i ausene og de oppmålte magnetfeltverdiene. Muligvis kan ytterligere, større, m&leserier gi slike korrelasjoner eller indikasjoner. d. Måleprotokallen. Håleprotokollen, som ble brukt, fungerte utmerket ved denne mindre undersakelsen. Vindforholdene ved m&llngene som det blir spurt etter er lmidlertid vanskelige å tallfeste på en tilfredsstillende måte og målingen bar cbjektiviseres. Måling av magnetfelter n«er gjenstander med høye feiter <f.eks. i kjøkken) ber spesifleres neye fordi feitene alnsker raskt med avstandene og den eksakte plasserlngen av målepunktet derfor kan spille stor rolle. Måling av magnetfeltene utenfor ytterdør ga ikke i noen tilfeller målbare «agnetfeltsverdler. Protokollen bør kanske også utvldes til å innbefatte aållng av det heyeste felt 1 huset etc. Vi vit takke docent Kjell Hansson Hild for all hjelp og entusiasme. tllknytnlng til planelgglng og gjennoaferlng av denne undersøkeisen. Vi er også takknennllge for temperatur- og vlnddataene son ble stut til vår disposisjon fra Vartjenesten på Varnes. - 2«-

26 5.Referenser. Ahlbom, A. (1986) Kagnetfalt och cancer. Statens Miljomedicinska institut. 3/19S6. Eriksson.A. ( Hz magnetfalt i bostader. I "IVA-rappart 323" (1987). Eriksson, A., Hansson Mild, K., Jonsson.U., Lindb., T., Paulsson, L.E., Valtré.M. og ostman, U. <1987). 50 Hz magnetfalt i bostader. - Arbetarskyddsstyrelsen, Stockholm IVA-rapport 323 (Biologiska effekter av kraftfrekventa elektriska och magnetiska fait; 1987). - Ingenjbrsvetenskapsakademien. Stackholni. ISBK Savitz, D.A. (1986). Case-control study of childhood cancer and resindental exposure to electric and magnetic fields.-report to the Sew York State Department of Health, Power Lines Pro.fert. Sheppard, A.R. og Eisenbud, K. <1'?77). Biological effects of electric and magnetic fields of extremely low frequency. New York University- Press. Sew York. Vaskaas, K. (1981). Biological effects of electric and magnetic fields. Summary of a literature study. Statens Inst. for Strålehygiene, Oslo. SK-rapport 19*1.8 Verthetmer.N. og Leeper. E. <197'i<). Electrical wiring configurations and childhood cancer. Araer.J.Epidemiol. 109: "3

27 Vedlegg 1 SYDKRAFT FLODESTATHETSMETER FOR MAGNETISKA FALT BESKRIVNING 64-11

28 Vedleyg 2 HUS NR. Beboer TYPE HUS BYGGE- AR OPPVARK- INGS- SYSTEH ÅRLIG ELFORBRUK (kwh) BOLIG- AREAL IM 2 ] ÅRLIG EL-FOR- BRUK (kwh/m 2 ) 1 0. G. Blokkleil EL A. J. Tre enebolig m/sokkel i sten 3 E. Z. 2. etg i tomannsbolig 1963 EL/PAR EL/VED G. K. tre enebolig 1981 EL/VED J. M. vertikaldelt tomannsbolig 1950 EL A. H. Blokkleil EL A. K. H. Leil. i Bucgdcd 1912 EL/VED 193S0 76 2SS.0 e T. B. M. Rekkehusleilighet 1975 sentralfyr T. E. Blokkleil EL J. K. Leil. i tregard EL Tabell Al: Basisdata for de ti husstander son er blitt undersøkt.

29 Vedlegg 3 MATPROTOKOLL Datum: Yttertemperatur:... Vindforhallanden:... Adress: Typ av bostad: Byggar: Uppvårmrungssystem: Kallvattenservis (plast- eller metallrbr): Nårhet till externa elektriska aniaggningar såsom t ex hbgspanningsledning. Avstand och faltstyrka under ledning: Avlåsning av elmåtaren (endast villor): Ef ter matningen: Fore matningen: kwh, tid kwh, tid fbrbrukning: Medeleffekt: kw kwh, tid Årlig fbrbrukning enligt elrakningen: kwh kwh/m? Strbmmatning: Inkommande kabel: Amp. Vattenledning: Amp. Matning utanfor ytterdorr (varden i nano/mikrotesla): 1) 2) 3) Medel:

30 SKISS AV BOSTADEN Markera i skissen laget av elcentralen, varmvattenberedare, tvåttmaskin, diskmaskin, spis, kylskap., frysbox, osv., samt om mojligt inkommande kabel och kallvattenledning. Ange också det ungefårliga avstandet till den lokala transformatorkiosken. Ange låge av ev. varmekabel eller andra uppvårmningsanordningar.

31 MA'TRESULTAT Rum: Skiss av rummet: Matpunkterna numreras och markeras i figuren ovan. Matpunkt 1 1) 2) 3) Medel Med el avslagen; ma'tning mitt i rummet: For sovrum: sang 1 sang 2 1) 2) 3) Medel