Magnetfeltsvurderinger Finstad transformatorstasjon

Transkript

1 RAPPORT Magnetfeltsvurderinger Finstad transformatorstasjon Kunde: Prosjekt: Ski kommune Prosjektnummer: Kabling av 47 kv linjene Finstad Drømtorp 1 og 2 Dokumentnummer: Rev.: 01

2 Sammendrag: Sweco har på oppdrag fra Ski kommune målt, beregnet og vurdert magnetfelt fra linjene tilknyttet Finstad transformatorstasjon, Finstad Drømtorp 1 og 2 samt Nordby Finstad 1 og 2. Basert på målingene og informasjon om belastningen på linjene fra netteier Hafslund har årsgjennomsnittlig magnetfeltstyrke blitt estimert. Linjene Finstad Drømtorp skal kables og resulterende magnetfelt vil avta til verdier under utredningsgrensen på 0,4 µt før veggen på planlagt ungdomsskole. Derimot, for linjene Nordby Finstad vil magnetfeltet være over utredningsgrensen 50 meter unna linjene. Dette betyr at brorparten av det sørligste bygget på eksisterende skole er innenfor dette området. En ombygging vil dermed utløse krav til utredning av tiltak for å minimere magnetfeltutbredelsen i bygget. Dersom man vurderer det dithen at tiltak ikke er nødvendig er det viktig at dette dokumenteres i en risikovurdering. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Ole Berdiin Olesen Astrid Dimmen Sæle Kontrollert av: Sign.: Sign.: Ole Berdiin Olesen Prosjektleder: Ole Berdiin Olesen Prosjekteier: Frode Ålhus Revisjonshistorikk: Rettet spenningsnivå i tittel NOOLEO NOOLEO Første utkast NOSELE/NOOLEO NOOLEO Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Drammensveien 260 NO-0212 Oslo, Norge Telefon S we c o No r g e A S Hovedkontor: Oslo A s t r i d Di m me n S æl e Sivilingeniør Elektroteknikk Sweco Norge AS Mobil astrid.saele@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunnsinformasjon Hva er magnetfelt Magnetfelt i dagliglivet Risiko Myndighetskrav Nasjonale anbefalinger Internasjonale normer Eksempler på vurderinger fra Statens strålevern Flytting av høyspentledning Utvidelse av skole mot høyspentledning Bygging av rekkehus nær høyspentledning Feltkilder Måleinstrument Forutsetninger og antagelser Aktuelle feilkilder Målinger Målepunkter Måleresultater Vurderinger Forventet årsgjennomsnittlig magnetfeltstyrke Påvirkning på tiltaket Konklusjon Referanser RAPPORT SIDE 3 AV 22

4 1 Innledning På oppdrag fra Ski kommune har Sweco utført magnetfeltsmålinger og -vurderinger rundt eksisterende Finstad transformatorstasjon og eksisterende høyspentlinjer. Bakgrunnen for målingene er at det planlegges ny ungdomsskole nordøst for transformatorstasjonen, samt at eksisterende skole nordvest for stasjonen planlegges utvidet. Figur 1-1 og Figur 1-2 viser plantegning av den planlagte ungdomsskolen og utvidelsen av den eksisterende barneskolen. Disse planene er foreløpig på et tidlig stadium, og det tas forbehold om at de kan endre seg utover i prosjekteringsfasen. Ski kommune ønsker å avdekke om magnetfelt fra kraftledning og transformatorstasjonen er over utredningsgrensen på 0,4 μt innenfor byggene som planlegges. Målingene er utført på utvalgte steder for å vurdere utbredelsen av magnetfelt. Figur 1-1 Planlagt ny ungdomsskole RAPPORT SIDE 4 AV 22

5 Figur 1-2 Planlagt utvidelse av eksisterende barneskole RAPPORT SIDE 5 AV 22

6 2 Bakgrunnsinformasjon I dette kapittelet omtales bakgrunnsinformasjon, myndighetskrav og mulige helserisikoer knyttet til eksponering av magnetfelt. 2.1 Hva er magnetfelt Det følgende er basert på [1] og [4]. Magnetiske felt oppstår rundt en strømførende leder. Feltets styrke (B) er kun avhengig av lederens strøm (I), avstanden til andre ledere, konfigurasjon av ledere og avstand fra nærmeste leder til forstyrret objekt (r). Magnetfeltstyrken er uavhengig av spenningsnivå. Forenklet kan magnetfeltet skrives som B = K I rn, der K er en konstant og n avhenger av konfigurasjon og innbyrdes avstand mellom lederne. For luftlinjer er n typisk lik 2, dvs. at feltet reduseres til 1/4 når avstanden dobles. For transformatorer er n typisk 3, dvs. at feltet reduseres til 1/8 når avstanden dobles. For å beregne magnetfeltet rundt kabler og linjer er det vanlig å betrakte lederne som rette og uendelig lange. Da kan magnetfeltet rund lederen beskrives med følgende formel: Formel 1: Magnetfelt rundt en uendelig lang, rett leder. B = μ rμ 0 I 2πr Her er µr er den relative permeabiliteten til materialet rundt lederen og µ0 permeabiliteten i vakuum. For de fleste stoffer er µr 1. Magnetisk felt har enhet Tesla [T], og blir ofte angitt i μt (mikrotesla). Følgelig er 1 μt =0,000001T. Frekvensen på strømnettet i Norge er 50 Hz, mens frekvensen fra røntgenmaskiner, mikrobølgeovner, signal- og antenneanlegg er til sammenligning millioner av Hz. Magnetfeltets frekvens har betydning for feltets påvirkning på mennesker. RAPPORT SIDE 6 AV 22

7 2.2 Magnetfelt i dagliglivet 2.3 Risiko Mennesker omgås magnetfelt til daglig. Mange av de ulike apparater og elektriske installasjoner som finnes innendørs i en vanlig bolig produserer magnetfelt. Disse feltene kan være av rimelig høyt nivå avhengig av avstanden fra kilden. Tabell 2-1 viser eksempler på magnetfeltnivå fra enkelte husholdningsapparater. Tabell 2-1 Eksempler på verdier av magnetfelt vi eksponeres for i dagliglivet [1]. Kilde Avstand Magnetfeltnivå [μt] Avtrekksvifte kjøkken 40 cm 0,8 Elektriske ovner 30 cm 0,15-0,5 Mikrobølgeovn 30 cm 4 8 Kaffetraktere 30 cm 0,08-0,15 Miksmastere 30 cm 0,6-10 Støvsugere 1 m 0,13-2 Komfyr 40 cm 0,25 Kjøleskap 40 cm 0,1 Klokkeradio 40 cm 0,3 TV 40 cm 0,2 Hårtørrere 30 cm 0,01-7 Barbermaskiner 3 cm Varmekabler i gulv 5 cm 0,2-3 Dette kapitelet er en komprimert versjon av kunnskapssituasjonen knyttet til magnetfelt per dags dato. Kapitelet er skrevet med utgangspunkt i [1], [2], [3], [4] og [5]. Det er ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at de nettfrekvente feltene vi utsettes for i dagliglivet gir noen form for skader eller sykdommer. Forskningsresultater tyder imidlertid på at det kan være en økt risiko for utvikling av leukemi hos barn dersom de eksponeres for et magnetfelt som er over 0,4 μt i gjennomsnitt over året. Den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav, men den kan ikke utelukkes. En samlet analyse av data fra flere studier ble publisert av Ahlbom med flere, i I studien fant man indikasjoner på en dobling av risikoen for leukemi hos barn eksponert for magnetfelt over 0,4 μt (mikrotesla) i sitt bomiljø. En dobling i leukemirisikoen innebærer en økning fra ca. 1: til 1: per år, og i Norge vil dette statistisk innebære ett ekstra tilfelle av leukemi hvert sjette år blant barn som er utsatt for magnetfelt fra høyspentledninger. Dette vurderes som en meget lav risiko. En sikker konklusjon kan man imidlertid ikke trekke. Resultatene bygger på små tall blant de høyt eksponerte, men resultatene kan ikke avvises som tilfeldige funn. Det foreligger ingen data fra dyrestudier eller eksperimentelle studier som støtter hypotesen om at magnetfelt skal kunne bidra til kreftutvikling hos mennesker. Videre er ikke dataene fra befolkningsstudier blant barn gode nok til å kunne konkludere at magnetfelt gir leukemi hos barn. For andre kreftformer hos barn er det ikke funnet holdepunkter for en økt risiko. I juni 2001 klassifiserte International Agency for Research on Cancer (IARC) magnetfelt fra høyspentledninger som mulig kreftfremkallende for mennesker, hovedsakelig basert på en assosiasjon mellom boligeksponering og økt risiko for barneleukemi. RAPPORT SIDE 7 AV 22

8 Tabell 2-2 viser status for kunnskap om ulike kreftformer og elektromagnetiske felt samt antall studier som ligger til grunn. Tabell 2-2 Status for kunnskap om ulike kreftformer og elektromagnetiske felt samt antall studier som ligger til grunn [2] Lokalisasjon Status Antall studier Leukemi barn Begrenset støtte til en sammenheng 20+ Hjernesvulst barn Ingen holdepunkt for en sammenheng 10+ Lymfom barn Ingen holdepunkt for en sammenheng 8 All kreft barn Ingen holdepunkt for en sammenheng 7 Leukemi voksne Ingen holdepunkt for en sammenhen 6 Hjernesvulst - voksne Ingen holdepunkt for en sammenheng 5 Brystkreft kvinner(*) Ingen holdepunkt for en sammenheng(*) 8 Føflekksvulst - voksne Ingen holdepunkt for en sammenheng 3 All kreft - voksne Ingen holdepunkt for en sammenheng 8 (*) 1 av 8 studier har gitt holdepunkt for en sammenheng. 2.4 Myndighetskrav Det finnes ingen nasjonale absolutte grenseverdier for magnetfelt. Strålevernforskriftens 34 [6] sier imidlertid at all eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig. Eksponeringsgrensen er ifølge internasjonale anbefalinger 200 μt [4]. Denne grensen er satt på grunnlag av kjente terskelverdier knyttet til biologiske effekter. Allikevel er 0,4 T anbefalt av Statens strålevern som et utredningsnivå for mulige tiltak som viser merkostnader og andre ulemper knyttet til magnetiske felt. Det understrekes at 0,4 T er en utredningsgrense. Dersom utredningsgrensen overskrides skal aktuelle tiltak vurderes opp mot kostnaden for tiltaket. Det er ikke gitt at tiltaket må gjennomføres. Utredningsgrensen er satt på bakgrunn av overnevnte studier relatert til leukemi hos barn Nasjonale anbefalinger NOU (Norges Offentlige Utredninger) - rapport nr. 1995:20 inneholder forslag til en forvaltningsstrategi vedrørende elektromagnetiske felter og helse. Rapporten er utarbeidet for Sosial- og helsedepartementet av en tverrdepartemental embetsgruppe. Gruppen mener det med dagens viten ikke er aktuelt å innføre egne nasjonale grenseverdier for elektromagnetiske felter, og viser til internasjonale anbefalte grenseverdier, f.eks. International Radiation Protection Association (IRPA), som er basert på at det i menneskekroppen ikke skal induseres høyere strømmer enn det som kroppens egne livsytringer forårsaker. I 2005 kom det en rapport fra en arbeidsgruppe ved Statens Strålevern [2]. Arbeidsgruppen var nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Olje- og energidepartementet (OED) for å utdype og konkretisere forvaltningsstrategien om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg. Arbeidsgruppen anbefalte ikke nye grenseverdier, og dette samsvarer med vurderingen fra Verdens helseorganisasjon og andre land. Arbeidsgruppen anbefalte at praksisen med å velge alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader ble videreført. Ved bygging av nye boliger eller høyspentanlegg anbefales det å gjøre vurderinger med henblikk på tiltak for å redusere magnetfeltet der gjennomsnittsverdien av dette ellers vil overstige 0,4 T. Den momentane grenseverdien for befolkningen ble i 2010 økt til 200 T av Statens Strålevern, etter at ICNIRP reviderte sine retningslinjer dette året [4]. RAPPORT SIDE 8 AV 22

9 2.4.2 Internasjonale normer Tabell 2-3 viser en oversikt over anbefalte eksponeringsnivå gitt i ulike internasjonale normer og standarder. Felles for alle disse internasjonale normene er at de er høyere enn utredningsgrensen satt av Statens strålevern. Tabell 2-3 Anbefalte eksponeringsgrenser i henhold til internasjonale standarder Internasjonale normer og standarder Anbefalt maksimalt eksponeringsnivå [μt] ICNIRP [5] 200 Norm for Industrimiljø IEC/EN ,5 Norm for Bolig og Kontormiljø EN ,75 Norm for informasjonsteknologi CISPR 24, f=50 Hz Grenseverdier for installasjoner som er følsomme for magnetfelt 2.5 Eksempler på vurderinger fra Statens strålevern Dette kapitelet inneholder noen eksempler på vurderinger gjort av Statens Strålevern i forbindelse magnetfelteksponering fra kraftledninger. Teksten er hentet fra [3] Flytting av høyspentledning En høyspentledning skal bygges om og må flyttes noe nærmere boliger. Dagens feltnivå er 0,6 µt. Ombygging med vanlig planoppheng vil gi et felt på 0,8 µt. Ombyggingen på den aktuelle strekningen koster 1 million NOK. Ombygging med trekantoppheng koster ekstra og gir et magnetfelt på 0,6 µt som før. Jordkabel koster 3 millioner og fjerner magnetfeltet. Strålevernets vurdering: Ved en endring av eksisterende ledninger bør det søkes å redusere magnetfeltet, man bør minimum unngå en vesentlig økning. Siden feltene er lave er det tvilsomt om feltreduksjoner vil gi noen helsegevinst. Man anbefaler å endre ledningen fra planoppheng til trekantoppheng. Kabling vil være for kostbart i forhold til nytteverdien Utvidelse av skole mot høyspentledning En skole har blitt for liten og skal utvides. Skolen ligger ved en eksisterende høyspentledning. Feltnivået ved nærmeste husvegg er før ombygging 0,4 µt. Høyspentledningen har flere hus på motsatt side og kan ikke flyttes. Utbygging mot ledningen koster 4 millioner og gir et feltnivå på 0,5 µt. Alternativ utbygging lenger fra ledningen er upraktisk og koster 7 millioner. Feltnivået der blir 0,3 µt. Strålevernets vurdering: 0,5 µt er en lav verdi, ikke vesentlig over 0,4 µt og innebærer en lav risiko. Kostnadene vurdert opp mot nytteverdiene av svakere felt tilsier bygging nærmest ledningen. For å tilstrebe en lavest mulig eksponering for magnetfeltet, bør rom som benyttes lite ligge nærmest ledningen Bygging av rekkehus nær høyspentledning Det skal bygges et rekkehus nær en større høyspentledning med trekantoppheng. Tomten er liten og annen plassering av rekkehuset er umulig. Laveste feltverdi ved vegg lengst unna ledningen er beregnet til 4,7 µt. Bør kommunen vedta reguleringsplanen? Strålevernets vurdering: Verdiene ligger langt over utredningsnivået og det anbefales at det ikke bygges rekkehus på tomten. 1,0 RAPPORT SIDE 9 AV 22

10 3 Feltkilder Magnetfeltet som skapes rundt Finstad transformatorstasjon stammer fra selve stasjonen samt fire utgående linjer vist på Figur 3-1: Finstad Drømtorp 1 Finstad Drømtorp 2 Finstad Nordby 1 Finstad Nordby 2 I tillegg til selve stasjonen og linjene har Norgesnett kabelanlegg i bakken rundt stasjonen. Herfra går det kabler til blant annet nettstasjonene ved bebyggelsen og skolen. Disse påvirker måleresultatet. Nettstasjonene er merket i Figur 3-1. Dagens linjer fra Finstad til Drømtorp er planlagt kablet i forbindelse med byggingen av ungdomsskolen. Feltutbredelsen herfra vil derfor reduseres sammenlignet med eksisterende linjer siden magnetfelt fra kabelanlegg avtar raskere. Figur 3-1 Feltkilder Siden det er mye strømførende infrastruktur i området, i tillegg til linjene, vil nødvendigvis målingene inneholde bidrag fra andre kilder enn linjene. Det virker allikevel rimelig å anta at magnetfeltet fra linjene er dominerende. Målingene gir uansett en god indikasjon på magnetfeltutbredelsen i området. Hafslund Nett eier transformatorstasjonen og linjene og oppgir belastning på transformator og linjer ved måletidspunktet som angitt i Tabell 5-1. RAPPORT SIDE 10 AV 22

11 4 Måleinstrument Til målingene ble det benyttet et instrument med typebetegnelse Wandel & Goltermann EFA-3 som måler magnetfelt i frekvensområdet 5 Hz - 30 khz. Ved målingen ble kun 50 Hz-feltet målt (nettfrekvensen), og dermed hovedkilde for elektromagnetisk stråling fra elkrafttekniske installasjoner, transformatorer, luftledninger og kabler. EFA-3 instrumentet har en tredimensjonal spole, og gir effektivverdi av feltet med en typisk unøyaktighet på opptil 4 %. Instrumentet ble sist kalibrert i november 2015 og er vist i Figur 4-1. Figur 4-1 Måleinstrument RAPPORT SIDE 11 AV 22

12 5 Forutsetninger og antagelser Følgende forutsetninger ligger til grunn for beregningene og vurderingene: Alle målinger er utført ca. 1 meter over bakkenivå Det er ikke tatt hensyn til at avstanden fra bakken til linjene varierer noe (kupert terreng) Forstyrrelser fra andre magnetfeltkilder enn linjene selv antas neglisjerbare Feltkildenes belastning ved måletidspunkt samt årsgjennomsnittlig belastninger listet i Tabell 5-1. Tabell 5-1 Belastning feltkilder Kilde Belastning ved måletidspunkt Årsgjennomsnittlig belastning Linje Finstad Drømtorp 1 92 A 182 A Linje Finstad Drømtorp A 265 A Transformator T1 61 A - Transformator T2 52 A - Linje Nordby Finstad A 313 A Linje Nordby Finstad A 260 A 5.1 Aktuelle feilkilder Magnetfelt fra kabelanlegg i bakken Magnetfelt fra transformatorer Unøyaktighet måleinstrument RAPPORT SIDE 12 AV 22

13 6 Målinger For å vurdere magnetfeltet som vil oppstå rundt ungdomsskolen og utvidelsen av barneskolen er det gjort målinger ut fra eksisterende høyspentlinjer og transformatorstasjon. Målingene er fortrinnsvis utført langs og vinkelrett på linjene. Målingene ble utført kl Målepunkter Målepunktene er tegnet inn i Figur 6-1 og Figur 6-2. Serie 0-9 er tatt under linjen for å få en oversikt over maksimal feltstyrke. Seriene og er tatt for å se hvor raskt feltet avtar med avstanden fra linja. Det er ca. 10 meter mellom hvert målepunkt. Figur 6-1 Målepunkter fra linjene Finstad Drømtorp RAPPORT SIDE 13 AV 22

14 Figur 6-2 Målepunkter fra linjene Nordby Finstad Tilsvarende er serie og tatt for å undersøke magnetfeltets utbredelse inn mot eksisterende barneskole. Måleresultatene er gitt i etterfølgende tabeller. RAPPORT SIDE 14 AV 22

15 6.2 Måleresultater Serie 1: Langs Finstad - Drømtorp Serie 2: Finstad Drømtorp vest Serie 3: Finstad Drømtorp øst Målepunkt Målt verdi [µt] Målepunkt Målt verdi [µt] Målepunkt Målt verdi [µt] 0 1,06 0 1, ,2 1 1, , ,4 2 1, , ,15 3 1, , ,09 4 1, , ,06 5 1, , , , , ,03 7 1, , , , , , , , ,018 Serie 4: Nordby Finstad øst Serie 5: Nordby Finstad vest Målepunkt Målt verdi [µt] Målepunkt Målt verdi [µt] 29 2,7 39 2,9 30 1, , ,1 32 0, , , , , , , , , , , , , , ,08 Resultatene er grafisk fremstilt i figur Figur 6-3. Grafen viser at for linjene Finstad Drømtorp 1 og 2 er magnetfeltstyrken under utredningsgrensen allerede ca. 10 meter fra linjene. For Nordby Finstad 1 og 2 må man ca. 40 meter fra linjene for å komme under utredningsgrensen. Dette virker fornuftig da strømmen på disse linjene er høyere enn på Finstad Drømtorp. Det er også tydelig at samme avstand til linjen gir tilnærmet samme måleresultat for serie 2 og 3. For måleserie 4 ble måleverdiene sannsynligvis påvirket av kabelanlegg i bakken. To nettstasjoner ble observert i RAPPORT SIDE 15 AV 22

16 nærheten og Norgesnett har kabelanlegg til disse (sannsynligvis noe ufullstendig dokumentert). For serie 4 og 5 er det dermed større avvik mellom måleresultatene. Figur 6-3 Målt magnetfeltstyrke Måleverdiene stemmer bra med beregnet magnetfelt, se Figur 6-4. Grafen viser magnetfelt for Finstad Drømtorp ved samme strømstyrker som på måletidspunktet (92 A for linje 1 og 193 A for linje 2). Kurven fra 0 til -20 tilsvarer målingene gjort i serie 2 og utredningsgrensen krysses 8-9 meter fra linjene. Antagelsen om at linjene er hovedkilde til magnetfeltet virker derfor rimelig selv om det er noe avvik mellom beregning og måling. Grafen er usymmetrisk rundt senterlinjen på grunn av ulik driftsstrøm på de to linjene. Magnetfeltstyrken er altså høyere mot Finstadbekken siden linje 2, med høyere strøm, er plassert på denne siden av masten. Figur 6-4 Beregnet magnetfeltstyrke Finstad Drømtorp 1 og 2 med strøm som på måletidspunktet RAPPORT SIDE 16 AV 22

17 7 Vurderinger For å si noe om magnetfeltstyrken gjennom året må årsgjennomsnittlig strøm legges til grunn. Siden forholdet mellom strøm og magnetfeltstyrke er konstant kan magnetfelt ved årsgjennomsnittlig belastning regnes ut ved hjelp av informasjon fra målingene. Dette er vist i kapittel 7.1. Kapittel 7.2 vurderer hvilken påvirkning resultatene har for den nye ungdomsskolen og ombygningen av barneskolen. 7.1 Forventet årsgjennomsnittlig magnetfeltstyrke Basert på måleresultatene kan forventet årsgjennomsnittlig magnetfeltstyrke regnes ut ved hjelp av følgende formel: B 1 = B 2 I 1 I 2 Der indeks 1 indikerer verdi ved årsgjennomsnittlig belastning og indeks 2 er verdier fra måletidspunktet. Verdiene i følgende tabeller er resultatet av beregningene. Serie 1: Langs Finstad - Drømtorp Serie 2: Finstad Drømtorp vest Serie 3: Finstad Drømtorp øst Målepunkt Magnetfelt [µt] Målepunkt Magnetfelt [µt] Målepunkt Magnetfelt [µt] 0 1,66 0 1, ,88 1 1, , ,63 2 1, , ,24 3 2, , ,14 4 2, , ,09 5 2, , ,07 6 2, , ,05 7 2, , ,04 8 2, , ,03 9 2, , ,03 RAPPORT SIDE 17 AV 22

18 Serie 4: Nordby Finstad øst Serie 5: Nordby Finstad vest Målepunkt Magnetfelt [µt] Målepunkt Magnetfelt [µt] 29 3, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,12 Resultatene er grafisk fremstilt i Figur 7-1. Figur 7-1 Magnetfeltstyrke ved årsgjennomsnittlig belastning Resultatene fra beregningen viser, som ventet, økt magnetfeltstyrke siden måleverdiene var lavere enn oppgitt årsgjennomsnittlig belastning. For linjene Finstad Drømtorp krysses utredningsgrensen nå meter fra senter av linjene. For Nordby Finstad krysses utredningsgrensen ved ca. 50 meter. RAPPORT SIDE 18 AV 22

19 Tilsvarende Figur 6-4 viser Figur 7-2 at magnetfeltberegningen sammenfaller rimelig bra med beregnet magnetfeltstyrke. Beregningen viser noe lavere felt enn målingene men dette virker fornuftig tatt i betraktning bidragene fra andre kilder i området. Figur 7-2 Beregnet magnetfeltstyrke Finstad Drømtorp 1 og 2 med årsgjennomsnittlig belastning Til sammenligning vil kabling av linjene mellom Finstad og Drømtorp produsere et magnetfelt som vist i Figur 7-3 ved årsgjennomsnittlig belastning. Også for denne grafen er kurven mellom 0 og -10 i retning av ungdomsskolen mens 0 til +10 er i retning Finstadbekken. Figur 7-3 Beregnet magnetfeltstyrke for kabling av Finstad - Drømtorp Som i Figur 6-4 og Figur 7-2 er ikke feltet symmetrisk om senter siden linje 2 har større belastning. Figuren viser at utredningsgrensen overholdes 3-4 meter fra senter av kabelgrøften. RAPPORT SIDE 19 AV 22

20 7.2 Påvirkning på tiltaket Den største magnetfeltstyrken er målt på linjene mellom Nordby og Finstad og påvirker tiltaket som er planlagt på den eksisterende barneskolen. Skalert opp til årsgjennomsnittlig belastning er feltet vesentlig over utredningsgrensen. Figur 7-4 gir en indikasjon på området som faller innenfor utredningsgrensen. Figur 7-4 Område med magnetfeltstyrke over utredningsgrensen Siden nesten hele det sørligste bygget havner innenfor sonen bør det her ses på tiltak for å redusere magnetfeltstyrken i bygget. Mulige løsninger kan være skjermingstiltak i fasaden eller å kable linjen. Muligheten for å flytte og/eller endre på bygget bør også vurderes. Alternativt kan dette frafalles om byggets bruksområde er slik at det er lite varig opphold. Kostnadene for eventuelle tiltak må ses opp mot totalkostnaden for tiltaket. Når det gjelder ungdomsskolen skal linjene Finstad Drømtorp 1 og 2 uansett kables. Aktuelt magnetfelt følger derfor av Figur 7-3. Som figuren viser krysser magnetfeltet under utredningsgrensen ca. 3-4 meter fra senter av kabelgrøften. Det nye skolebygget må uansett plasseres litt lenger unna enn dette og utredningsgrensen er overholdt. RAPPORT SIDE 20 AV 22

21 8 Konklusjon Basert på magnetfeltmålingene og beregningene er det tydelig at tiltaket på den eksisterende barneskolen vil ligge i et område med magnetfelt over utredningsgrensen. For dette prosjektet anbefales det at man gjør en vurdering av mulige tiltak, herunder skjerming, flytting, tilpasning av bruksområde og muligheten for kabling av linjene. De aktuelle tiltakene bør så vurderes opp mot tiltakets totale kostnadsbilde. Det nærmeste hjørnet av barneskolen er ca. 20 meter fra senter av linjene og magnetfeltstyrken ved årsgjennomsnittlig belastning vil her ligge på ca. 1,5 µt (Figur 7-1). Det er sannsynlig at byggets fasade vil sørge for noe skjerming, men nøyaktig hvor mye er vanskelig å anslå. Dersom man velger å ikke gjøre tiltak er det viktig at dette dokumenteres i en risikovurdering. For ungdomsskolen sørger kablingen av linjene for at magnetfeltet holdes under utredningsgrensen ved bygget. Det er derfor ikke nødvendig å utrede tiltak for magnetfeltreduksjon for ungdomsskolen. RAPPORT SIDE 21 AV 22

22 9 Referanser [1] REN Blad 8014 Regionalnett - Distribusjonsnett - Magnetfelt saksbehandling, måling og håndtering 04/2015 [2] Strålevernrapport 2005:8 Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg. Gjør oppmerksom på endrede eksponeringsgrenser fra ICNIRP siden denne rapporten ble utarbeidet. [3] Bebyggelse nær høyspentanlegg, informasjonshefte til kommuner og utbyggere Statens strålevern ( ). Tilgjengelig fra: Sist besøkt [4] ICNIRP Guidelines for limiting exposure to time-varying electric and magnetic fields (1Hz to 100kHz). Publisert I Tilgjengelig fra: Sist besøkt [5] Bolig nær høyspentanlegg ( ). Statens strålevern. Tilgjengelig fra Sist besøkt [6] Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). Tilgjengelig fra Sist besøkt [7] Risikovurdering av magnetfeltet fra kraftlinjen forbi Storrinden boligfelt, RAPPORT SIDE 22 AV 22