NY SKYTEBANE FOR LUNNER SKYTTER LAG RAPPORT FRA AD HOC UTVALG

Transkript

1 NY SKYTEBANE FOR LUNNER SKYTTER LAG RAPPORT FRA AD HOC UTVALG Roa, Arkiv nr 05/1875-6

2

3 1 INNLEDNING, BAKGRUNN, MANDAT OG ARBEIDSMÅTE 3 2 SAMMENDRAG OG ANBEFALING 4 3 LUNNER SKYTTERLAG 5 4 SKYTEBANENS PLASS I LOKALMILJØET. 8 5 BESKRIVELSE AV DET NYE ANLEGGET Generelt Finansiering. Utdrag fra skytebaneloven og statsbidrag til skytebaner 9 6 KRITERIER FOR LOKALISERING Generelt Sikkerhet Støy Tilgang på strøm Atkomst og parkering Skyteretning Miljøvern, biologisk mangfold, vilt, beite Forhold til friluftsliv Tilgjengelighet Utviklingsmuligheter Grunneierforhold 11 7 VURDERING AV EKSISTERENDE SKYTEBANE PÅ KJEVLINGEN 11 8 VURDERING AV SAMARBEID MED NÆRLIGGENDE BANER 11 9 VURDERING AV ALTERNATIVER KONKLUSJON OG ANBEFALINGER ARBEIDET VIDERE 13 1

4 12 DOKUMENTLISTE: Vedlegg 1: Tabell over vurderte alternativer Vedlegg 2: a) Kart, utforming av Brovoll-alternativet b) Støysonekart, Brovoll-alternativet c) Støysonekart, Lisputten-alterativet Eget hefte: Vedlegg 3: Forskrifter om sivile skytebaner Vedlegg 4: a) Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy b) Tilhørende veiledning Vedlegg 5: Uttalelse fra Norges veterinærhøgskole om støy og husdyr 2

5 1 Innledning, bakgrunn, mandat og arbeidsmåte Utvalget ble nedsatt av utviklingsutvalget på møte 26. januar Det var en direkte følge av kommunestyrets kommuneplanvedtak i november året før. Nåværende skytebane på Kjevlingen må legges ned senest i år Da gå avtalene med grunneierne ut og arealet er nå regulert til golfbane. Det er viktig at det hvis mulig finnes frem til en alternativ plassering i god tid før dette tidspunktet. Plasseringen er heller ikke ideell. En ny bane vil kunne gi en betydelig miljøgevinst. Gruppas mandat ble formulert slik: Foreslå ny lokalisering, eventuelt alternative lokaliseringer, til skytebane for Lunner skytterlag. Fristen ble satt til 1. januar Følgende politikere ble oppnevnt: Eva Berg (FrP) leder Tove Brorson (H) Per Høiby (AP) I tillegg ble følgende personer oppnevnt: Per Almqvist, Lunner Almenning Gudbrand Johannessen, landbrukskontoret Iver Frøslie, Lunner Skytterlag Bjørn Johannessen, Lunner skytterlag Jon Erik Raastad, Lunner grunneierlag (fra møte nr 2) Rådmannen oppnevnte Knut Nordstoga som sekretær. For å oppfylle kravene til statstilskudd, må valg av ny bane foretas av utvalg der skytterlaget har like mange stemmer som de politiske representantene. Gruppen har derfor lagt til grunn at Lunner Skytterlag representanter til sammen skal representere 3 stemmer. Denne har likevel ingen praktisk betydning da gruppen har kommet frem til en samlet anbefaling. Gruppen har i alt hatt 9 møter og befaringer. Den har fått gode råd og hjelp til støyberegninger av Det Frivillige Skyttervesen (DFS) v/anleggssjef Gunner Munkerud. Til støyberegninger har DFS benyttet konsulentfirmaet Rieber prosjekt AS. Gruppa har vært på befaring på Nittedal skytterlags relativt nye bane på Varpet. 3

6 2 Sammendrag og anbefaling Lunner skytterlags nåværende skytebane på Kjevlingen må legges ned senest i løpet av 2010, i følge avtalene med grunneierne. Området er dessuten regulert til golfbane. Det har stor betydning for et lokalmiljø å ha en skytebane. Ellers vil det dukke opp mange private uoffisielle baner uten styring. Etter å ha vurdert 14 forskjellige lokaliseringer (se vedlegg 1) har gruppa foretatt støyberegninger og vurdert baneplasseringer på to av alternativene. Disse er: Alternativ nr. 4 Lisputten og alternativ nr. 8 Brovoll. Lisputten har minimalt med plass og har ikke potensial for utvidelse, men kommer ikke i direkte konflikt med friluftsinteresser og beitedyr. Her har heller ikke grunneierne kommet med protester så langt. Gruppen har kommet frem til at alternativet er uaktuelt på grunn av mangel på utvidelsesmuligheter og usikkerhet med hensyn til støyvirkninger. Brovoll er en plassering som ikke gir støyproblematikk, har godt kulefang og har plass nok til dagens baner samt gode muligheter for utbygging for andre skyteaktiviteter. Her er derimot atkomsten vanskeligere da det ikke er avkjøring fra rv.35. Området har merkede ski- og turløyper og er mye benyttet til utfart. Det er også store beiteinteresser knyttet til dette området. Dessuten har grunneier, ved styret i Lunner Almenning, behandlet saken og har sagt de ikke ønsker en skytebane plassert på Brovoll. Gruppen har kommet frem til at Brovoll-alternativet har mange fordeler og kan være aktuelt, men anser en permanent løsning med nåværende plassering av skytebanen for en bedre løsning. En legger her vekt på blant annet mulighetene for trinnvis investering. En samstemming gruppes anbefaling er derfor følgende i prioritert rekkefølge: 1. Utredning og deretter sak om omregulering fra golf til skytebane av nåværende plassering av skytebanen på Kjevlingen 2. Brovoll-alternativet 3. Ny plassering i nærheten av nåværende skytebane. 4

7 3 Lunner skytterlag Skyting er en sport i vekst. Lunner skytterlag som ble stiftet i 1863, har stor aktivitet. Antall klasseførte aktive medlemmer er rundt 400, inkludert ca 15 barn- og ungdomsskyttere. Rekruttering Et godt og målrettet ungdomsarbeid er avgjørende for skytingens framtid. Her må man oppnå en stabil tilstrømming av nye skyttere hvert år for å holde aktiviteten oppe, og for å realisere skytterorganisasjonens målsetting. I DFS grunnregler 1 er det fastsatt at vi skal fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk, og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. DFS har i alle år satset på bredde. Vi ønsker å få flest mulig med i vårt miljø. At vi får gode skyttere med gode ferdigheter er ikke et resultat av bevisst satsing på de beste, men heller et resultat av bevisst satsing på bredde. Vi skal også i framtiden satse på bredde. For at organisasjonen skal realisere målsettingen, og stadig være i vekst og utvikling, er rekruttering en nødvendighet. Dette krever igjen at ungdoms- og rekrutteringsarbeidet fungerer ute i lagene. De fleste av oss som er aktive i DFS føler en tilhørighet til organisasjonen, og vi ønsker at den skal bestå og utvikles. Og det er rekrutteringsarbeidet som representerer framtiden. Storviltprøven Skytterlaget har en sentral oppgave når det gjelder opplæring av jegere til storviltjakt. Vi arrangerer hvert år den obligatoriske skyteprøven for storviltjegere. Dette medfører at skytterlagene har ansvar for å tilby jegerne et godt treningstilbud gjennom hele sesongen slik at alle blir godt forberedt til jakta om høsten. Viser til regelverk for jegerklassen i DFS, forskriften om utøvelse av jakt og fangst, Direktoratet for naturforvaltning og jegerregistret. Klasseinndelingen Skyting er fordelt på mange forskjellig klasser ut fra hvilket prestasjonsnivå skytteren har. For barn begynner skyting med rifle kaliber 22Long rifle fra det året de fyller 10 år. Aldersbestemte klasser. Rekrutteringsskytterne og veteraner fra 55 år og eldre blir inndelt etter alder. ASPIRANTSkyttere i denne klasse skal minimum fylle 10 år i kalenderåret, maksimum 15 år. Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan. Ingen skyttere som har deltatt i klassene Rekrutt eller Eldre Rekrutt på noe nivå kan gå tilbake til klasse Aspirant. Skyttere i klasse Aspirant kan skifte til klasse Rekrutt eller Eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. REKRUTTKlassen omfatter skyttere som fyller 12 eller 13 år i kalenderåret. Det er fastsatt en nedre aldersgrense på 12 år i klasse Rekrutt. ELDRE REKRUTTKlassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 år i kalenderåret. Dessuten skyttere som er 13 år og som har rykket opp fra klasse Rekrutt etter eget ønske. JUNIORKlassen omfatter skyttere som i kalenderåret fyller 16 eller 17 år. Dessuten yngre skyttere som har rykket opp fra klasse Eldre rekrutt etter eget ønske. Nybegynnere på 16 og 17 år kan velge om de vil skyte i klasse Junior eller klasse 1. V55Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 55 år. Skyttere som har nådd alderen forklassen, og som skyter i klasse 1-5, AG3, V65 og V73, kan etter eget valg gå over til denne klassen. 5

8 V65Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 65 år til og med det år de fyller 72 år. V73Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 73 år. SENIORSKYTTERE er inndelt i fem ulike klasser fra 1-5. JEGERKLASSEN Det frivillige Skyttervesen har opprettet en egen jegerklasse som gis et konkurransetilbud på 30 skudd grovfelt, i åpne feltstevner. Dette er en klasse for skyttere som er klasseført i klasse 1. Jegerklassen følger normalt samme opplegg som AG3 klassen på grovfelt. Det betyr at det ikke bør være avstander over 300 meter. Hvis det er hensiktsmessig for arrangøren, kan klassen skyte finfelt i stedet for grovfelt. De følger da programmet til juniorklassen. Det er tillatt å bruke kikkert, men maks med 9x forstørrelse. SKYTEDISIPLINER Baneskyting, feltskyting, skifeltskyting, skogsløp med skyting, Stangskyting, felthurtig og innendørs skyting er konkurranseformene du vil møte i DFS. Baneskyting og feltskyting er hovedaktivitetene. Baneskytingen foregår på 300 meter eller på 100 meter på Kjevlingen. På 300 meter kan 10 skyttere skyte samtidig og det kan avholdes skyting på 100 meter samtidig med skyting på 300 meter enten på elektroniske skiver, som det bare er anskaffet 4 stk. av, eller det kan skytes på 7 tvillingskiver. Med tvillingskiver menes at det er to blinker på samme skive. I teorien kan det ligge 24 personer å skyte samtidig under to standplassledere. Standplassene for 300 og 100 meter er fysisk atskilt. Under trening skytes det gjerne fulle omganger, inklusive prøveskudd. Det vil bli rundt 40 skudd på en trening. I tillegg til baneskytingen kan det skytes på løpende elg (100 meter). Denne er elektronisk og helautomatisk virkende. På løpende elg skytes serier på 5 skudd med grovkalibret rifle. Blinken er delt i 5 verdier. SPORTSSKYTTERE Sportsskyttergruppen omfatter skytterdisipliner som sorterer under Norges Skytterforbund, herigjennom Norges Idrettsforbund. For Lunner Skytterlags vedkommende dreier dette seg hovedsaklig om pistolskyting, men det har også fra tid til annen vært aktivitet innenfor miniatyrskyting etter NSF reglement. Pistolskytingen samler engasjerte skyttere på Frøystad i vinterhalvåret, der det vanligvis skytes «VM- Program» altså et 60skudds program. Om sommeren flytter pistolskytterne opp på Kjevlingen, der man har en 25m bane med plass til 10 skyttere. Her skytes det som oftest det samme programmet som i vinterhalvåret, men de av skytterne som skyter med grovkalibrede våpen benytter gjerne disse når sjansen byr seg utendørs. Andre disipliner for pistolskytterne omfatter «Feltskyting» der det skytes på ulike hold på figurer, «Metallsiluett», der det er om å gjøre å velte store metall figurer på lange hold, og en rekke forskjellige baneprogrammer. SVARTKRUTTSKYTING Svartkruttskyting er et relativt nytt fenomen i Norge. Norges Svartkrutt Union, som Lunner Skytterlag er tilsluttet ble stiftet i 1983, og organiserer en rekke forskjellige lag og foreninger som har det til felles at de skyter med «ekte» krutt altså svartkrutt. Dette omfatter i norsk sammenheng alle kruttdrevne våpentyper frem til Krag Jørgensen geværet som kom i

9 I Lunner Skytterlag driver vi stort sett med skyting med historiske våpen, både i original og replika utførelse, og både i lang og kort utførelse. Andre klubber sysler med gjenskapning av historiske militær enheter fra napoleonstiden og skyter salutt med kanon, marsjerer på geledd o.l., mens noen driver med såkalt «Western skyting». Antrekk og tidsriktighet er selvfølgelig viktige ingredienser i de klubbene som driver slik virksomhet. Svartkruttgruppen i Lunner er liten men desto mer entusiastisk, og driver for øyeblikket utelukkende med ren skyting med historiske våpen. Gruppen har for vane å være representert ved Norgesmesterskap og ofte også ved Nordiske mesterskap. Medaljehøsten har uteblitt, men klubben har markert seg i miljøet og kommet på svartkrutt kartet. Det er foreløpig ikke avsatt egne treningstider på skytebanen for svartkrutt skytterne, men disse glir inn i miljøet der det er plass til dem. Svartkrutt skyting omfatter en mengde klasser, slik at det stort sett finnes en egen klasse for enhver type våpen, enten det nå er snakk om en luntelåsmuskett fra 1600 tallet eller en patronrevolver fra 1880 tallet. Svartkruttskyting er på grunn av sin uformelle stil kombinert med historisk interesse en skytesport i medvind, og man kan forvente stigende aktivitet i svartkrutt gruppen i tiden som kommer. SESONGENE I vinterhalvåret fra januar til slutten av april skytes det konkurranser i felt- og skifeltskyting. Sommerhalvåret fra mai til september er viet baneskyting, mens førjulsmånedene blir brukt til innendørs skyting. Baneskyting er blitt den mest populære disiplinen blant DFS skyttere. Resultatene fra denne skytingen danner grunnlaget for hvilken klasse seniorskytterne skal tilhøre i alle skyteøvelser. De yngste (under 18 år) og de eldste (over 65 år) skyter på 100 meters avstand, mens seniorskytterne skyter på 200 eller 300 meter. Skivene det skytes på er runde og inndelt i poeng fra 1 til 10. "Tieren" på 200 meter er 10 centimeter i diameter. Innendørsskyting på 15 meter ble innført i DFS i 1984 (Lunner skyter på Frøystad), og har blitt meget populært som trenings- og konkurranseskyting. Mange skyttere har sitt første møte med DFS på en innendørsbane som egner seg godt for instruksjonsskyting. Som i baneskyting skytes på en tidelt skive, og "tieren" er på størrelse med et fyrstikkhode. Treningstider ved dagens baner som Lunner Skytterlag har ansvar for. Kjevlingen Man fredag kl. 18:00 21:00. Mandag: Pistol Tirsdag: Ungdomsklasser og nybegynnere. Onsdag: Storvilt jegere. Torsdag: Baneskyttere, 100m og 300m. Fredag: Pistol. Lørdag: Baneskyttere 100m og 300m. Søndag: Kun tillatt for åpne stevner. Vintertid: I perioden Onsdag og fredag 12:00-21:00 Lørdag 09:00-16:00 Frøystad Man fredag kl. 18:00 21:00 Mandag: Pistol Tirsdag: Ungdomsklasser og nybegynnere. 7

10 Onsdag: Pistol (Lokalet utleid til Hadeland Sportsskyttere) Torsdag: Jaktfelt, veteraner kl 16:00 - kl 18:00 Fredag: Veteraner Det kan nevnes at Lunner Skytterlags aktivitetstilbud faller godt sammen med målene i Lunner kommunes egen langsiktige plan for sport og friluftsliv, og at Lunner Skytterlag er kommunens desidert største forening og det største skytterlaget i Oppland Skyttersamlag. Det vises til grunnregler og standardlover for DFS, Skyttersamlag og lokale skytterlag 1-5: "I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle" "Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud, fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. Forsvaret, og spesielt Heimevernet, skal så langt mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn. Dersom skytterlaget legges ned, melder seg ut eller blir ekskludert av DFS, skal midler og eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes til skyttersakens fremme, fortrinnsvis i samme distrikt.". 4 Skytebanens plass i lokalmiljøet. Skytebaner generelt samler skyttere og skyte interesserte av alle slag i sine aktiviteter på et regulert sted. Dette er hensiktsmessig, både på grunn av forurensning og sikkerhet. I Lunner omfattes alt unntatt leirdue bane av Lunner Skytterlags bane på Kjevlingen; baneskyting, pistolskyttere, jegerprøver, løpende elg etc. Med tanke på aktivitetsomfanget som i dag er å finne på Kjevlingen sier det seg selv at det blir relativt mange skyttere som ikke vil ha et sted å utøve sine hobbyer og interesser, og man kan ikke ta det for gitt at disse kan absorberes på tilstøtende baner. Erfaring fra DFS tilsier at manglende muligheter til å utøve skytesport medfører et antall mer eller mindre uoffisielle skytebaner i privat regi. Slike baner er ikke underlagt noen kontroll fra offentlige myndigheter, verken med tanke på sikkerhet eller støy. Det er i praksis små muligheter man har til å begrense slik aktivitet, og det er derfor viktig at man klarer å legge forholdene slik til rette at man unngår en oppblomstring av uoffisielle baner. 5 Beskrivelse av det nye anlegget 5.1 Generelt Primært skal anlegget erstatte nåværende skytebane på Kjevlingen. Her finnes en 300-meters bane og en 100-metersbane, samt en 25 meters pistolbane og en bane for løpende elg. 300-meters banen bør imidlertid erstattes med en 200-meters bane, slik praksis i DFS er i dag. Arealbehovet til selve banen vil 8

11 være ca 30 daa med ca 20 skiver. I tillegg må det avsettes plass til atkomst og parkeringsplass (ca 40 plasser), samt plass for klubbhus. Det er i praksis umulig å drive en skytebane i dag uten strøm. Strøm må derfor også være noenlunde lett tilgjengelig. I forbindelse med Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet kommer det frem at det er ønskelig å samlokalisere leirduebane og anlegg for skiskyting med skytebanen. Gruppen anser imidlertid dette til å være utenfor gruppas mandat og har ikke vurdert dette. Leirduebaner skaper generelt store utfordringer mht støyutbredelse. 5.2 Finansiering. Utdrag fra skytebaneloven og statsbidrag til skytebaner Skytebaneloven Lov om statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner av 5. april Til kjøp eller leie av grunn til skytebane og tilanlegg og ombygging av slik bane, kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten avkostnadene. Dette gjelder ikke anskaffelse av skytterhus. Den del av kostnadene som ikke dekkes av statsbidraget, skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller skytterlaget. Det er et vilkår for statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen, at det er aktivt og i sin siste årsberetning har oppført minst 20 aktive skyttere. Skytterlag som mottar statsbidrag etter første ledd, plikter å vedlikeholde banen. 2. Dersom det skal ytes statsbidrag etter 1, må valg av baneområde, kjøp eller leie av grunn samt avgjørelse om ombygging eller utvidelse av en allerede eksisterende bane, foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer valgt av skytterlaget og kommunestyret. Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret. 3. Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven, herunder om hva det kan ytes bidrag til, om vilkårene for bidrag, om fremgangsmåtene ved søknad om bidrag og utbetaling av dette og om plikter som bidraget medfører. 4. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov av 3. august 1897 nr. 10 om Anlæg af skydebaner med statsbidrag. Ytterligere bestemmelser for bidrag til skytebaner, fremgangsmåter, sikkerhet og kontroll kan leses i Kapitel 13, DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA Kriterier for lokalisering 6.1 Generelt Skyting er som kjent en relativt støyende aktivitet som kan oppfattes farlig av omgivelsene. I utgangspunket er den som regel uønsket i et naboskap, selv om det i de senere årene er lagt stor vekt på demping av de negative sidene ved skytebaner. Samtidig må et nyanlegg ha en realistisk økonomisk ramme uten for store utgifter til bygging av atkomst, strømforsyning mv. Vi mener å ha tatt hensyn til de viktigste kriteriene for lokalisering av en ny skytebane, som blir gjennomgått i det følgende. 9

12 6.2 Sikkerhet Det finnes egne Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli 1988 (vedlegg 2). Erfaringer viser at kravene kan oppfylles ved de fleste lokaliseringer. I verste fall må det bygges voller på sidene, for støydemping og sikkerhet. 6.3 Støy Her har miljøverndepartementet utgitt forskrifter med tilhørende veiledning (vedlegg 3). Det Frivillige skyttervesen har vært behjelpelig med støyberegninger for de mest aktuelle alternativene. Som tidligere nevnt er støyberegninger kun gjort for alternativene 4 og 8 av hensyn til tidsbruk og kostnader. 6.4 Tilgang på strøm Etter gruppens vurdering bør det være tilgang på fast strømforsyning til den nye banen. Alternativ med aggregat har vært diskutert, men konklusjonen er at det ikke er fremtidsrettet å satse på en slik løsning. Dette er også i tråd med anbefalinger fra det DFS som bygger på erfaringer fra andre steder. Tilgangen på strøm kan derfor være førende for kostnadene og dermed realismen i prosjektet. 6.5 Atkomst og parkering Også her kan kostnadene til opparbeidelse av atkomst være av svært stor viktighet for kostnadene og realismen i byggeprosjektet. 6.6 Skyteretning Skyteretningen bør ikke være slik at skytterne får sola i øynene fra ca kl 1700 og utover. Det vil si at skyteretning mot vest ikke er aktuelt. Skyteretning mot nord og øst er best. Terreng kan kompensere for ugunstig skyteretning. 6.7 Miljøvern, biologisk mangfold, vilt, beite Alle lokaliseringene er sjekket mot registreringene av biologisk mangfold og trekkveger for elg. Det er ikke hentet inn eller registrert forhold rundt beite av tamdyr utover gruppas kunnskaper på området. Fra sakkyndig hold anses det ikke å foreligge særlig konfliktpotensial mellom beitedyr og skytestøy (vedlegg 5). 6.8 Forhold til friluftsliv En skytebane kan få store innvirkninger på den frie ferdselen i nærområdet. Spesielt dersom skytingen foregår over en veg eller i nærheten av løyper eller turstier, kan dette bli særs vanskelig. Dette har med sikkerhetsfølelsen og rekreasjonsverdien for de som går tur å gjøre. Forholdet til friluftsliv kan i stor grad ivaretas gjennom bruksbegrensninger på skytebanen, særlig på søndager. 6.9 Tilgjengelighet En ny skytebane må ha en god tilgjengelighet for brukerne, og en sentral plassering i forhold til befolkningen i kommunen er derfor å foretrekke. Vegen frem må heller ikke være for kronglete, og det fremholdes som en fordel fra skytterlagets side at det er helårsvei Utviklingsmuligheter I kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er det ytret ønske fra skigruppa i Harestua IL om å etablere et skiskytteranlegg i kommunen. Det fremkommer ikke i planen at Lunner Jeger- og Fiskerforening har behov eller ønsker ny leirduebane. Gruppa har gjort noen betraktninger under 10

13 befaringene, men føler som tidligere nevnt at dette ikke er innenfor gruppas mandat, og det er heller ikke aktiviteter som drives i regi av skytterlaget. Dersom ikke innendørsbanen på Frøystad blir utvidet i kapasitet, kan det også være aktuelt å bygge en 15 meters innendørsbane i samlokalisering med øvrige skyteaktiviteter. For å oppnå maksimal utnyttelse av skytebanene, må det tilrettelegges for parallell bruk av flere banesegmenter samtidig. Anlegget bør ha mulighet for feltskyting og jaktfeltskyting vinterstid 6.11 Grunneierforhold Det er viktig at grunneiere for de mest aktuelle lokaliseringene orienteres på et tidlig stadium. Gruppen har lagt vekt på dette. Grunnen som går med til et aktuelt skytebaneanlegg skal enten festes for minimum 40 år for å få tippemidler til etablering, eller grunnen kan også kjøpes og eies av skytterlaget. 7 Vurdering av eksisterende skytebane på Kjevlingen Eksisterende skytebane er regulert til golfbane. Avtalen med grunneierne går som nevnt ut i den ene grunneieren har stilt seg negativ til forlengelse. Banen slik den ligger i dag, fungerer i seg selv tilfredsstillende, men det er neppe noen utvidelsesmuligheter. Som tidligere nevnt er det en fordel om banen bygges om fra 300 til 200 meter. Dermed vil arealkravet bli redusert med 1/3. Usikkerheten for skytterlaget om fortsatt drift på Kjevlingen har medført at det ikke er lagt ned vesentlige investeringer for å få en miljømessig bedre bane, f.eks. bygging av støyskjerming. Nåværende leiekontrakter sier at ved eventuell nedleggelse av skytterlaget, forplikter dette seg til å fylle gravene, tilpusse og rydde opp etter seg samt fjerne klubbhuset og tomt og standplass ryddiggjøres i løpet av 6 måneder. Nåværende skytebane ble anlagt i Området var den gang skog. Siden det har leiekontrakter løpt for 20 år av gangen. Siste signerte kontrakter med de berørte grunneierne er fra , tinglyst og dagbokført Vurdering av samarbeid med nærliggende baner Gruppen har som nevnt vært på befaring på Nittedal skytterslags relativt nye bane på Varpet. Her deltok lederen av laget, Per Olav Listou. Denne banen har ikke kapasitet til å dele virksomheten med Lunner skytterlag. Banene på Lygna og Buttentjern på Jevnaker er også vurdert. Det vil eventuelt bli utløst konsesjonsplikt her. Etter gruppens mening er det ikke realistisk å få til en tilfredsstillende drift for Lunner skytterlag uten egen bane. I følge DFS er dette også erfaringer fra andre steder. Lunner skytterlag har mange medlemmer og et stort rekrutteringspotensiale. Egen bane har stor betyding for lagskulturen med mer. Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. 11

14 9 Vurdering av alternativer Gruppen valgte å begynne med blanke ark, og tok i møter og på befaringer for seg kart av alle deler av kommunen. Etter grundig drøfting valgte en å gå noe grundigere inn på 14 alternativer som går frem av vedlegg 1. Disse ble vurdert opp mot nevnte kriterier, og mange av dem ble befart. 10 Konklusjon og anbefalinger Gruppen har blitt stående ved alternativ nr 4- Lisputten og alternativ 8 Brovoll. Lisputten ligger godt skjermet i nærheten av høgspent strømforsyning. Atkomsten er relativt enkel. I følge kommentarer fra Rieber i forbindelse med støyberegninger, er det begrenset hva det kan gjøres plass til ved dette alternativet. Utviklingsmulighetene er derved begrenset. Det er kun nordvendt skyteretning som er innenfor akseptabelt støynivå. Dersom en kun legger til grunn et anleggsbehov som tilsvarer det skytterlaget har i dag, er det forholdsvis mindre investeringer som skal til her. Dette anlegget kommer heller ikke i konflikt med ski- og turløyper eller beitedyr. Brovoll har en god mulighet, jfr. kartskissen, til plassering av baner. Usikkerheten er muligheter for avkjøring fra rv. 35 og parkering. Videre vil en bane på Brovoll kunne komme i konflikt med beiteinteresser, da det er utstrakt slipping og beiting i av strofe og sau i området. Området er et mye brukt av friluftsfolket, med blåmerkede stier og skiløyper. For friluftsinteressen kan likevel bruksbegrensninger og andre avbøtende tiltak hjelpe betydelig, jf det som er sagt tidligere. Grunneier, Lunner Allmenning, er negative til å legge skytebane i dette området. Brovoll-alternativet kan romme alle ønskelige aktiviteter, inkludert leirduebane og skiskytteranlegg. Her kan anlegg planlegges slik at alle aktiviteter kan foregå samtidig. De ulike baner kan plasseres, utformes og støyskjermes slik at ulempen for omgivelsene vil bli små. Brovoll alternativet oppfyller alle krav, og er det eneste av de nye alternativet hvor forslag til løsning kan beskrives noenlunde fullt ut. Her er det lagt inn leirduebane og en pistolbane også, i og med at det kan være aktuelt å etablere baner for alle disse her, for å dermed å kunne legge ned andre dårlige baner. Derfor er det også forutsatt at det kan bli skutt mer enn skudd pr år, noe som utløser de strengeste kravene til støy. Brovoll er det eneste alternativ der disse støykrav tilfredsstilles. Utbredelsen av støy østover og nordøstover er svært avhengig av nøyaktig hvordan banene plasseres. Selv små rotasjoner på skytevinkel, eller flytting i terrenget gjør at en kan miste terrengskjerming, og dermed få betydelig høyere nivåer mot øst/nordøst, hvor det ligger en hytte. Hvilket bruksområde denne hytten har pr. dags dato er ikke undersøkt. Det er forutsatt at banene for rifle- og pistolskyting får støydempet standplassbygg med 3,5m frembygg og båsvegger for hver andre skytter. Leirduebanen må ha støydempet standplassbygg med sidevegger som føres ca 2m frem. Med det forslaget som foreligger her ivaretas kravet om 50m avstand fra riksveien til nærmeste bygg, sikkerhet ivaretas greit, og støy ivaretas også i forhold til bebyggelse. I forhold til friluftslivet antas at begrensninger i skytetidene er viktigste forhold. Derfor er forslaget utformet slik at det skal være mulig å skyte på alle banene samtidig, og at skytetidene dermed kan komprimeres. Det er også mulig å utbedre eksisterende bane slik at den kan fungere tilfredsstillende. I så fall må forholdet til golfbanevirksomheten og grunneiere avklares gjennom en utreding med tanke på senere omregulering av området. Gruppen mener (med støtte fra DFS) at det ikke er behov for ny 12

15 konsesjonsvurdering ved omreguleringen i og med at banen er der fra før. Anlegget er imidlertid slitt og bare vedlikeholdt i henhold til sikkerhetens minstekrav de siste årene. Landbruksområdet som ligger innenfor sikkerhetssonene i de forskjellige banesegmentene bør i tilfelle vurderes omregulert. Den økonomiske siden ved dette alternativet er interessant og bør absolutt utredes. En investering i mer støydempende tiltak på dette anlegget er mulig med tanke på bebyggelse i området. 11 Arbeidet videre Etter at kommunestyret har behandlet denne rapporten, og forhåpentligvis har bestemt hvilket alternativ som skal velges, må det utarbeides reguleringsplan. Dette arbeidet må skje i samråd med DFS, som også har utarbeidet veiledningsmateriell, og kan gi eksempler. Det vises til dokumentlisten. Planarbeidet bør være avsluttet innen 2007, slik at en har nok tid til å etablere ny bane før grunneieravtalen går ut i Dokumentliste: 1. DFS, elektroniske skiver 2. DFS, miljøpakke Mal for bruksrettavtaler 4. Om samarbeidsavtaler, utbyggingsavtaler og leie-/fremleieavtaler 5. Krav til kartgrunnlag ved beregning av skytestøy 6. Gjerstad kommune, forslag til reguleringsplan, Øyfjell skytterlags nye skytebane, tegninger og mengdebeskrivelse 8. Namsos kommune, forslag til reguleringsplan skytebaneområde for Otterøy skytterlag, Skytebaneutredningen for Fredrikstad, mai Kostnadsoverslag Nybergsund,