Eirik Fismen Spes. Fys med og Rehab

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eirik Fismen Spes. Fys med og Rehab"

Transkript

1 Kognitiv Terapi Eirik Fismen Spes. Fys med og Rehab

2 «Jeg kan med en gang si at denne forelesningen kommer til å bli grenseløs kjedelig» «Dere kommer til å ta frem VG og se frem til neste foredragsholder som er av helt annet faglig kaliber enn meg» «Denne oppgaven burde jeg aldri tatt på meg!!!»

3 «Dere ser sikkert at jeg rødmer» «Svetten siler og stemmen skjelver» «Jeg opplever situasjonen utrolig ubehagelig» «Hvor er Peer, han kan jo dette mye bedre enn meg!» «Har allerede sett flere i salen som kjeder seg»

4 «Slapp av Fismen, og bruk det du har lært!» Tekst

5 Hva er en situasjon? Det er det du står i nå!

6 Hva er en følelse? Hvis det er det jeg føler nå, må det være at jeg er LIVREDD

7 Hva er en tanke? En tanken som fyker igjennom hodet mitt akkurat nå, er at : Jeg vil aldri klare å holde denne forelesning

8 Og hva har jeg lært? At Kognitiv Terapi er smart og virkningsfullt.

9 Jeg prøver en A B C C

10 A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vi aldri klare å holde denne forelesningen! Redd Vil be Peer overta. Svetter, rødmer og stemmen skjelver.

11 Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vi aldri klare å holde denne forelesningen! Redd Vil be Peer overta. Svetter, rødmer og stemmen skjelver Dette hjelper meg ikke i det hele tatt.

12 La meg bruke en 5- kolonneren og se om det hjelper.

13 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Da må jeg revurdere

14 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit!

15 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit! Og hva skjer hvis jeg våger å tenke slik?

16 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit! Ved å tro litt på revurderingen, risikerer jeg å tro mindre på den automatiske tanken og redusere styrken på følelsen.

17 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit! Da må poenget være Ved å tro litt på revurderingen, risikerer jeg å tro mindre på den automatiske tanken og redusere styrken på følelsen. at jeg må leve som om jeg tror på revurderingen!

18 Da starter vi med skalering! Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100%

19 STOPP!!! Ikke vær for rask nå Start på begynnelsen.

20 Agenda for min forelesning : Innledning med presentasjon Bakgrunn om interessen for Kognitiv Terapi. Deltagernes Hjemmelekse i form av anbefalt litteratur. Dagens fokus som er teoretisk og praktisk bruk av Kognitiv Terapi. Det vil også bli gitt noe basal ornitologiundervisning. Oppsummering av undervisningen Hjemmeoppgave Feed-back på forelesningen.

21

22 Kognisjon : Fra latin - Cognito. Betyr : Undersøkelse, læring eller kunnskap. Det å bearbeide informasjon.

23

24 Hva er Kognitiv Terapi? Utviklet på 60 tallet av psykiater Aaron T. Beck og psykolog Albert Ellis, som et resultat av deres forskning på depresjon. Det er en strukturert, korttids og nåtidsorientert form for psykoterapi.

25 Grunntese Måten vi tenker på, former vår respons som følelser og handlemåte Menneske responderer ikke på situasjonen per se, men til sine tanker om (tolkninger) dem Negative tolkningsmønstre skaper uhensiktsmessige mestringsstrategier, for eksempel unngåelse Antagelsen om kognitiv spesifisitet (profil) i ulike psykiske tilstander (F.eks. angst, panikk, fobi, depresjon Aktiviserende Hjemmeoppgaver. Jo mer involvering i behandlingen - jo bedre samarbeid og prognose

26 De 3 læresetningene til Beck Kognisjoner avgjør hvordan vi føler oss og hvordan vi handler Forstyrrelser i våre kognisjoner fremkaller forstyrrelser i våre følelser og adferd. Ved å korrigere kognitive forstyrrelser, kan vi lindre følelsesmessige forstyrrelser og uhensiktsmessig adferd.

27 Den kognitive modell Tidlig erfaring Negative grunnleggende leveregler (primære/sekundære leveregler) Triggersituasjon Kognitive prosesser Adferd Fysiologi Emosjoner

28 «Den russiske Matrusjkadukken» Grunnantagelser : (Våre innerste tanker og forestillinger som vi vanligvis ikke tenker over) Leveregler : (Det vi tenker, og som vi vanligvis ikke viser til andre ) Automatiske tanker : ( Spontane tanker som setter i gang våre følelser ) Kompensatoriske strategier ( det vi viser gjennom ord og handlinger )

29 Grunnleggende leveregler. (grunnantagelser, kjernetanker, primære leveregler eller core beliefs.) Det er overbevisninger eller oppfatninger vi har om oss selv, verden og fremtiden. De forteller oss: Hvordan vi oppfatter oss selv Hvordan vi tror at andre oppfatter oss Hvordan vi bør oppføre oss.

30 Eksempler på uhensiktsmessige grunnantagelser: Jeg er dum Jeg klarer meg ikke alene Jeg må ikke vise følelser Jeg fortjener å ha det ille Jeg vil bli forlatt til slutt Alle må like meg Jeg bør alltid være snill Det vil skje noe forferdelig Ingen liker, aksepterer eller respekterer meg

31 Leveregler Sekundære leveregler bygger på uhensiktsmessige grunnantagelser Mens grunnantakelsen er kjernen i vår oppfatning, så blir sekundære leveregler aktivert i spesielle situasjoner

32 Eksempler på sekundære leveregler er : Hvis jeg holder følelser for meg selv, blir jeg likt Hvis jeg er anonym og skjuler meg, så vil jeg bli akseptert Hvis jeg ikke alltid er på vakt, så vil det hende noe forferdelig Hvis jeg gjør feil, så vil folk tro jeg er dum og jeg vil bli latteliggjort

33 Identifisere negative automatiske tanker HENSIKTSMESSIGHET; noe helt annet enn å tenke positivt!

34 Måten vi tenker på vil alltid påvirke våre følelser og våre handlinger Det forklarer hvorfor mennesker kan reagere helt forskjellig på den samme hendelsen Det er ikke hendelsen som skaper følelsen, men hva vi tenker om hendelsen

35

36 Noen ubehagelige og besværlige følelser kan endres, når vi oppdager hvordan vi tenker

37 BIBLIOTERAPI..... biblioteket er som et Apotek med Sjelsmedisin

38 Sokratisk utspørring

39 Sokratisk utspørring Kunsten «å røyke ut reven»

40 Sokratisk utspørring Hva mener du med det? Presisjon Hva begrunner du det du sier med? Saklighet Kan man se det på en annen måte? Alternativ tenkning Hvis det er slik du sier, hva betyr det for deg? Katastrofering

41 Kartlegging/registrering av automatiske tanker A Hva skjedde? (Situasjon) B Hvordan oppfattet du det som skjedde? (Aut. tanke/tolkning) C Hva følte du? (kroppsfornemmelse) Hva gjorde du? (konsekvensen av B)

42 Hvordan få frem automatiske tanker. Generelt spørsmål : Hva for igjennom hodet ditt akkurat nå? - Spør dette spørsmålet når du ser et skifte i følelsen i løpet av timen. - Få pasienten til å beskrive en vanskelig situasjon hvor han ble følelsesmessig berørt, og still dette spørsmålet. - Bruk evt. en imagineringsøvelse og still spørsmålet da. Få frem katastrofescenario. - Bruk rollespill, eller manipuler tryggingsatferd.

43 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil

44 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil

45 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning

46 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering

47 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning

48 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing

49 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering

50 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger

51 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering

52 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering Selektiv opplevelse

53 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering Selektiv opplevelse Mentalt filter

54 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering Selektiv opplevelse Mentalt filter Kikkertsyn

55

56 Den kognitive modell Arv og sårbarhet Hendelse i oppveksten som har betydning for de grunnleggende antagelsene Grunnleggende antagelser, eller det vi kaller skjema eller primære leveregler Leveregler eller det vi kaller betinget eller sekundære antagelser Handlinger eller atferd som bekrefter grunnantagelsen Utløsende hendelse eller situasjon Automatiske tanker, forestillinger eller indre bilder som oppstår som følge av en hendelse eller situasjon, og som setter igang våre følelser og handlinger Fysiske reaksjoner Følelser

57 Oppstart av behandling 1. At man ikke bare er opptatt av det kroppslige, men også tanken, følelsen og handlemåten. 2. At behandlingen krever en aktiv rolle fra både pasient og behandler. 3. At hver time starter med en Agenda.

58 Kognitiv atferdsrettet behandling (CBT) En modell som tar utgangspunkt i at psykiske vansker og stress i hovedsak skyldes negative tankeprosesser og uhensiktsmessige mestringsmåter.

59 Arbeidsmetode i Kognitiv Terapi Problemliste Intervensjon Kasusformulering Sosialisering

60 Problemliste Kartlegg allerede i første time alle plager, symptomer og problemer Listen blir ofte en blanding av somatiske symptomer, emotionelle svingninger, negative tanker og livsbelastninger Velg ett eller to områder først Når tema er valgt, kan man gå inn i detaljer og få tak i de viktigste tankene, følelsene, kroppslige reaksjoner og adferd.

61 Kasusformulering også kalt formulering eller konseptualisering A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp

62 Kasusformuleringsdiagrammet Barndom Leveregler Underliggende antakelser Kompensatorisk adferd Situasjon 1 AT Følelser Adferd Situasjon 2 AT Følelser Adferd Situasjon 3 AT Følelser Adferd

63 Diagram for kognitiv kasusformulering (konseptualisering) Relevante data fra barndom og oppvekst O Opplysninger om barndom / oppvekst som kan ha betydning for den uhensiktsmessige grunnantagelsen Primære leveregler / Grunnholdninger Følelsesmessige negative antagelser, overbevisninger og oppfatninger om meg selv, verden og fremtiden som jeg har dannet meg på grunnlag av erfaringer Sekundære leveregler / andre antakelser og regler Avledede antagelser, overbevisninger og oppfatninger som kan være negative eller positive Kompensatoriske strategier Kompensatoriske strategier eller adferd som jeg har / utviser for å hindre aktivering av uhensiktsmessige antagelser, leveregler og automatiske tanker Situasjon 1 Situasjon 2 Situasjon 3 Automatiske tanker Automatiske tanker Automatiske tanker Meningen med NAT Meningen med NAT Meningen med NAT Følelsen Følelsen Følelsen Adferd Adferd Adferd

64 Bevislinje Den uhensiktsmessige tanken er : Bevis eller argumenter for Bevis eller argumenter for at tanken stemmer : at tanken ikke stemmer : Forslag til alternative tanker : Hvilke tankemønstre og reaksjonsmåter må eventuelt endres, og hvordan : Forslag til måter å teste ut / vedlikeholde alternative tanker på :

65 A. Aktiverende hendelse (utløser) B. Fortolkning (tanker, oppfatning) C. Konsekvenser (følelse, adferd, reaksjoner) A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp

66 Den Kognitive Diamant! " Tanke" Adferd" Kropp" Følelse"

67 Grunnmodellen : ABC A. Aktiverende hendelse (utløser) B. Fortolkning (tanker, oppfatning) C. Konsekvenser (følelser, adferd, A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp

68 A - B - C Pasienten ( og dere ) må lære at : A er forskjellig fra B, som er forskjellig fra C Grunnmodellen sier : - Problemet er som oftest i B og ikke i A. - B forveksles av pasienten som A. - Pasienten klager på C, som er knyttet til B, og ikke A. - Beste behandling er ofte en ny, alternativ B og ikke endring i A eller C

69 Grunnmodellen: ABC A B C Situasjon Automatisk(e ) tanke(r) Følelse Fikk hjertebank Nå får jeg hjerteinfarkt Redd Skulle hilse på kollega Tenk om hun ser at jeg rødmer Angst og uro. Skjelven og varm.

70 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100%

71 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 1. Jeg duger ikke til noe. 1. Trist 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg % % 3, Jeg vil kaste opp

72 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 1. Jeg duger ikke til noe. 1. Trist Formuler en 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg % % alternativ og mer realistisk 3, Jeg vil kaste opp tolkning.

73 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % 3, Jeg vil kaste opp

74 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % 3, Jeg vil kaste opp Kan du leve som om du tror på denne alternative tanken?

75 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % % % 3, Jeg vil kaste opp

76 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % % % 3, Jeg vil kaste opp Glede 20 %

77

78 PORT-TEORIEN HJERNEBARK (tanke) AMYGDALA (følelse) BINYRENE, produserer CORTISOL (stresshormon) 67

79 ANGST

80 ANGST Overvurderer trusselen i situasjonen Overvurderer alvorlighetsgraden av situasjonen («katastrofen») Undervurderer egen taklingsevne Undervurderer omgivelsens støtte og positive bidrag A. Markert endring i fysiologisk aktivering som forberedelse til kamp, flukt eller «paralysering» B. Atferd hemmes (behaviorel inhibition) C. Selektiv fokusering i omgivelsene for trusler

81 «Jeg gik bortover veien med to venner - solen gikk ned- Jeg følte pust av vemod- Himmelen ble plutselig blodig rød- Jeg stanset, lænede meg til Gjærdet, mat til døden- Så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by- Mine venner gik videre - jeg sto der skjælvende af angstog jeg følte som et stort uendeligt skrik igjennom naturen»

82 Grunnmodellen : ABC A. Aktiverende hendelse (utløser) B. Fortolkning (tanker, oppfatning) C. Konsekvenser (følelser, adferd, A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp

83 Angstkurve

84 Angstkurve Normalforløp av en ubehagelig opplevelse

85 Angstkurve Pasienten bruker unngåelsesstrategier

86

87 Panikksirkelen Trigger stimulus ( indre eller ytre) Trussel/uro (spesifikk) Autonome NS aktiveres, og det skjer mye i kroppen Katastrofetenkning Angst Kroppslige reaksjoner Tolkes katastrofalt

88 Panikksirkelen Trigger stimulus ( indre eller ytre) Trussel/uro (spesifikk) Autonome NS aktiveres, og det skjer mye i kroppen Katastrofetenkning Angst Denne forbindelsen må brytes (Ufarliggjøre kroppsfornemmelsene) Kroppslige reaksjoner Tolkes katastrofalt

89 Konsekvenser av panikkangst Misbruk Sosial isolasjon Depresjon Panikkkangst Nedsatt arbeidsevne Selvmord Frykt for organisk sykdom Samlivsproblemer Hvis du ikke setter fokus på panikkangsten, kommer du ikke i mål!!!!!!

90 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100%

91 Modellen for sosial fobi Sosial situasjon Negativ automatisk tanke Selv fokusering Tryggingsstrategier Angst

92 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon 3. Negativ automatisk tanke 4. Selv fokusering 5. Tryggingsstrategier 2. Angst

93 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon 3. Negativ automatisk tanke 4. Selv fokusering 5. Tryggingsstrategier 2. Angst

94 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon Skal signere en kontrakt 3. Negativ automatisk tanke Enn om jeg skjelver på hendene 4. Selv fokusering (Ser seg selv sterkt skjelvende og ute av kontroll) Hvordan så du for deg at de andre så deg? 5. Tryggingsstrategier 2. Angst Holde fast om pennen, spenne musklene, puste dypt og bevege seg langsomt Føler seg varm, paralyser tankespinn,hive etter pusten

95 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon Skal signere en kontrakt 3. Negativ automatisk tanke Enn om jeg skjelver på hendene Når angsten utløses, går pasienten ut av den sosiale situasjonen og over i selvfokusering 4. Selv fokusering (Ser seg selv sterkt skjelvende og ute av kontroll) Hvordan så du for deg at de andre så deg? 5. Tryggingsstrategier 2. Angst Holde fast om pennen, spenne musklene, puste dypt og bevege seg langsomt Føler seg varm, paralyser tankespinn,hive etter pusten

96 Depresjon

97 Behandlingsplan for depresjon. Kartlegging Konseptualisere MÅ ligge i bunnen for å se hvordan leveregler og kompenserende strategier virker inn Sosialisering til modellen og behandling, og legge oppbehandlingen ut i fra depresjonsdybde. (Rektangelet) Problemliste og mål Atferdsteknikker Kognitive teknikker Forebygge tilbakefall Avslutte behandling

98 Den kognitive depresjonsmodell modell Tidlig erfaring Negative grunnleggende leveregler (primære/sekundære leveregler) Triggersituasjon Kritisk negativ hendelse NAT Depressive symptomer Adferdsmessige Motivasjonelle Affektive Kognitive Somatisk

99 Den kognitive depresjonsmodell modell Tidlig erfaring (Kritikk eller avvisning fra foreldre) Negative grunnleggende leveregler (primære/sekundære leveregler) Ingen kan bli glad i meg. jeg er mindreverdig Hvis jeg ikke gjør som anre sier vil jeg bli avvist Triggersituasjon Kritisk negativ hendelse Ektefelle ønsker skilsmisse NAT Alt er min skyld,jeg er ingen ting verdt Ingen bryr seg om meg, jeg er alene Depressive symptomer Adferdsmessige Lavere aktivitetsnivå Sos. tilbaketrekning Motivasjonelle Uinteressert Gledesløs Alt er et ork Affektive Tristhet Skyld Skam Sinne Angst Kognitive Somatisk Søvnproblemer Dårlig matlyst Tap av seksuell lyst Konsentrasjonsvansker Grubling Selvmordstanker

100 Behandlings rektangelet Kognitive teknikker Atferdsteknikker Alvorlig Moderat Lett Grad av depresjonsdybde

101 Becks Kognitive Triade Negativt selvbilde Syn på fremtiden Verden og erfaringene

102 Becks Kognitive Triade Negativt selvbilde Syn på fremtiden TRIADEN beskriver depresjonen, da pasienten har et urimlig negativt syn på : - seg selv ( lav selvfølelse ) - fremtiden ( håpløshet ) - omgivelsene ( hjelpesløshet ) Verden og erfaringene NAT skaper neg. følelser og aktiverer depresjonsmodellen. Fokus på hvordan du tenker her og nå!

103 Becks Kognitive Triade Negativt selvbilde «Jeg er en taper» «Jeg er mislykket» Syn på fremtiden -»fremtiden er håpløs» -»det vil aldri bli bedre» TRIADEN beskriver depresjonen, da pasienten har et urimlig negativt syn på : - seg selv ( lav selvfølelse ) - fremtiden ( håpløshet ) - omgivelsene ( hjelpesløshet ) Verden og erfaringene -»verden er meningsløs» -»ingen liker meg» NAT skaper neg. følelser og aktiverer depresjonsmodellen. Fokus på hvordan du tenker her og nå

104 Modell nakke Føler seg svak, uten energi, depressiv, sykmelding Plutselige nakkesmerter uten kjent årsak Mestring Slutte å arbeide? Smertene er konstante, natt & dag Kanskje kommer jeg til å bli lam!!!i Smerter Sensibilitetstap & pareser Stå på videre Noe farlig er på gang i nakken og armen min Ingen frykt 5

105 PAUSE

106 Tilbake til Agenda, som jeg startet med. Et av punktene var «Ny hjemmeoppgave»

107 Tilbake til Agenda, som jeg startet med. Et av punktene var «Ny hjemmeoppgave» Den kognitive Diamant hadde 4 hjørner. Hvis dere skal lage en egen diamant, og bruke 4 elementer fra dagens forelesning som dere skal huske. Ikke husk noe annet, men glem aldri de 4 ordene dere nå skal skrive ned

108 Tilbake til Agenda, som jeg startet med. Et av punktene var «Ny hjemmeoppgave» Den Kognitive Diamant! " Tanke" Den kognitive Diamant hadde 4 hjørner. Adferd" Tekst Kropp" Følelse" Hvis dere skal lage en egen diamant, og bruke 4 elementer fra dagens forelesning som dere skal huske. Ikke husk noe annet, men glem aldri de 4 ordene dere nå skal skrive ned

109 Agenda A B C C Den kognitive diamant Revurdering Problemliste Kasusformulering De 4 begrepene jeg har valgt, må jeg aldri glemme hvis jeg skal jobbe med Kognitiv Terapi 5 - kolonner Kasusformulering Negative automatiske tanker Hjemmelekse

110 ENDIRNG 32

111 ENDRING 33

112

113 Fasene i en endringsprosess Føroverveielse Overveielse Ambivalensfeller Forberedelse Handling Mestringstillit Vedlikehold

114 103

115

116 Hva kan jeg gjøre noe med? Hva vil jeg gjøre noe med? Hva kan jeg ikke gjøre noe med? Hva vil jeg ikke gjøre noe med? Hva velger jeg å gjøre noe med? 34

117

118

119 4

120

121

122 En person har sin smerte - der vedkommende kan bære den. Når problemet er bearbeidet, kan man ta smerten hjem - dit den hører hjemme. Nina Karin Monsen 64

123

124 A B C C Den kognitive diamant Revurdering Agenda Hjemmelekse Disse 4 begrepene vil jeg aldri glemme eller kanskje er det det jeg vil 5 - kolonner Kasusformulering Problemliste Kasusformulering Negative automatiske tanker

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Ordet kognitiv er latinsk og har

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius 1 1. HVA ER KOGNITIV TERAPI? Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Det

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE:

KOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE: KOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE: Definisjon av kognitiv terapi: Triade:Tankene påvirker følelsene våre som igjen påvirker adferden vår,- sirkulær prosess Populær: Det er ikke hvordan du har det,-

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Kort innføring i kognitiv terapi

Kort innføring i kognitiv terapi Kort innføring i kognitiv terapi Selvhjelpshefte Arne Repål versjon 3, 2009 Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012.

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Disposisjon Arve Aaron Beck; ABC om kognitiv terapi Om kognitiv

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Kognitiv Terapi Ved Psykoser

Kognitiv Terapi Ved Psykoser Kognitiv Terapi Ved Psykoser Psykolog Roger Hagen Psykologisk Institutt Psykoseteamet for Nysyke. Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14 NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Hva er psykisk lidelse? André Karlsen Hva har disse til felles? Hva er en psykisk lidelse? Hva er en psykisk lidelse?

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Av psykolog Torkil Berge 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser for

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

TANKENS KRAFT: EN KOGNITIV TILNÆRMING

TANKENS KRAFT: EN KOGNITIV TILNÆRMING TANKENS KRAFT: EN KOGNITIV TILNÆRMING Av psykolog Torkil Berge DEL 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser

Detaljer

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Av psykolog Torkil Berge 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser for

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Praktiske tips og råd Bruk diagnostiske hjelpemidler Gir rett diagnose Viser grad av lidelsestrykk Gjentas for å måle effekt av behandlingen

Praktiske tips og råd Bruk diagnostiske hjelpemidler Gir rett diagnose Viser grad av lidelsestrykk Gjentas for å måle effekt av behandlingen Lysbilde 1 Hvordan praktisere det jeg har lært? Ragnar Sundby Lysbilde 2 Hvorfor KT i allmennpraksis Stort behov Stor nytte Kjenner pasientene godt Må snakke med pasientene før henvisning uansett 2. linje

Detaljer

Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring

Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring Ingeborg Grøholt Kiær, psykolog Hilde Schei, psykologspesialist og teamleder Senter for jobbmestring Akershus Teoretiske

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Modul 1. Tankens kraft: En kognitiv tilnærming 1. ABC-skjema et eksempel. 8 ABC-skjema 9 Refleksjon.. 10. Aktivitetsskjema 12

Modul 1. Tankens kraft: En kognitiv tilnærming 1. ABC-skjema et eksempel. 8 ABC-skjema 9 Refleksjon.. 10. Aktivitetsskjema 12 1 2 Modul 1 INNHOLD: side Trinn 1: Grunnsteinen i kognitiv terapi 1 Tankens kraft: En kognitiv tilnærming 1 Trinn 2: Tankesortering 7 ABC-skjema et eksempel. 8 ABC-skjema 9 Refleksjon.. 10 Trinn 3: Aktivitetsskjema..

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

NFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli

NFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli NFRAM Kognitiv terapi og MI November 2015 Eline Borger Rognli Behandling og atferdsendring - Kognitiv terapi - Motivational Interviewing (MI) Ulike tilnærminger, metoder og strategier å ha i den terapeutiske

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

livsstilsprogrammet.no

livsstilsprogrammet.no livsstilsprogrammet.no Et veiledet selvhjelpsprogram Brukererfaring Regulering av diabetes med livss4l 30.11.11 Diabetesforum 2013 1 Veiledet selvhjelp veiledet selvhjelp kan defineres som metoder, ferdigheter

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Spesifikke ferdigheter i kognitiv terapi 1

Spesifikke ferdigheter i kognitiv terapi 1 Spesifikke ferdigheter i kognitiv terapi 1 Noen behandlingsteknikker danner kjernen i de fleste former for kognitiv terapi. Eksempler er utforsking av tenkemåter gjennom sokratiske spørsmål, bruk av atferdseksperimenter,

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Hukommelsesvansker ved depresjon Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Depresjon gir problemer med detaljert hukommelse Mange deprimerte har vansker med detaljert selvbiografisk hukommelse

Detaljer

Sinnemestring 1. Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver. Aggresjon. Vold

Sinnemestring 1. Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver. Aggresjon. Vold Kognitiv terapi og Sinnemestring Vold i nære relasjoner handler også om makt og avmakt- Aggresjon og vold Er det diagnoser for sinne/vold? Et behandlingstilbud til voldsutøver Stig Jarwson Roar Berg Brøset

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer