Eirik Fismen Spes. Fys med og Rehab
|
|
- Aleksander Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kognitiv Terapi Eirik Fismen Spes. Fys med og Rehab
2 «Jeg kan med en gang si at denne forelesningen kommer til å bli grenseløs kjedelig» «Dere kommer til å ta frem VG og se frem til neste foredragsholder som er av helt annet faglig kaliber enn meg» «Denne oppgaven burde jeg aldri tatt på meg!!!»
3 «Dere ser sikkert at jeg rødmer» «Svetten siler og stemmen skjelver» «Jeg opplever situasjonen utrolig ubehagelig» «Hvor er Peer, han kan jo dette mye bedre enn meg!» «Har allerede sett flere i salen som kjeder seg»
4 «Slapp av Fismen, og bruk det du har lært!» Tekst
5 Hva er en situasjon? Det er det du står i nå!
6 Hva er en følelse? Hvis det er det jeg føler nå, må det være at jeg er LIVREDD
7 Hva er en tanke? En tanken som fyker igjennom hodet mitt akkurat nå, er at : Jeg vil aldri klare å holde denne forelesning
8 Og hva har jeg lært? At Kognitiv Terapi er smart og virkningsfullt.
9 Jeg prøver en A B C C
10 A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vi aldri klare å holde denne forelesningen! Redd Vil be Peer overta. Svetter, rødmer og stemmen skjelver.
11 Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vi aldri klare å holde denne forelesningen! Redd Vil be Peer overta. Svetter, rødmer og stemmen skjelver Dette hjelper meg ikke i det hele tatt.
12 La meg bruke en 5- kolonneren og se om det hjelper.
13 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Da må jeg revurdere
14 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit!
15 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit! Og hva skjer hvis jeg våger å tenke slik?
16 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit! Ved å tro litt på revurderingen, risikerer jeg å tro mindre på den automatiske tanken og redusere styrken på følelsen.
17 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit! Da må poenget være Ved å tro litt på revurderingen, risikerer jeg å tro mindre på den automatiske tanken og redusere styrken på følelsen. at jeg må leve som om jeg tror på revurderingen!
18 Da starter vi med skalering! Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100%
19 STOPP!!! Ikke vær for rask nå Start på begynnelsen.
20 Agenda for min forelesning : Innledning med presentasjon Bakgrunn om interessen for Kognitiv Terapi. Deltagernes Hjemmelekse i form av anbefalt litteratur. Dagens fokus som er teoretisk og praktisk bruk av Kognitiv Terapi. Det vil også bli gitt noe basal ornitologiundervisning. Oppsummering av undervisningen Hjemmeoppgave Feed-back på forelesningen.
21
22 Kognisjon : Fra latin - Cognito. Betyr : Undersøkelse, læring eller kunnskap. Det å bearbeide informasjon.
23
24 Hva er Kognitiv Terapi? Utviklet på 60 tallet av psykiater Aaron T. Beck og psykolog Albert Ellis, som et resultat av deres forskning på depresjon. Det er en strukturert, korttids og nåtidsorientert form for psykoterapi.
25 Grunntese Måten vi tenker på, former vår respons som følelser og handlemåte Menneske responderer ikke på situasjonen per se, men til sine tanker om (tolkninger) dem Negative tolkningsmønstre skaper uhensiktsmessige mestringsstrategier, for eksempel unngåelse Antagelsen om kognitiv spesifisitet (profil) i ulike psykiske tilstander (F.eks. angst, panikk, fobi, depresjon Aktiviserende Hjemmeoppgaver. Jo mer involvering i behandlingen - jo bedre samarbeid og prognose
26 De 3 læresetningene til Beck Kognisjoner avgjør hvordan vi føler oss og hvordan vi handler Forstyrrelser i våre kognisjoner fremkaller forstyrrelser i våre følelser og adferd. Ved å korrigere kognitive forstyrrelser, kan vi lindre følelsesmessige forstyrrelser og uhensiktsmessig adferd.
27 Den kognitive modell Tidlig erfaring Negative grunnleggende leveregler (primære/sekundære leveregler) Triggersituasjon Kognitive prosesser Adferd Fysiologi Emosjoner
28 «Den russiske Matrusjkadukken» Grunnantagelser : (Våre innerste tanker og forestillinger som vi vanligvis ikke tenker over) Leveregler : (Det vi tenker, og som vi vanligvis ikke viser til andre ) Automatiske tanker : ( Spontane tanker som setter i gang våre følelser ) Kompensatoriske strategier ( det vi viser gjennom ord og handlinger )
29 Grunnleggende leveregler. (grunnantagelser, kjernetanker, primære leveregler eller core beliefs.) Det er overbevisninger eller oppfatninger vi har om oss selv, verden og fremtiden. De forteller oss: Hvordan vi oppfatter oss selv Hvordan vi tror at andre oppfatter oss Hvordan vi bør oppføre oss.
30 Eksempler på uhensiktsmessige grunnantagelser: Jeg er dum Jeg klarer meg ikke alene Jeg må ikke vise følelser Jeg fortjener å ha det ille Jeg vil bli forlatt til slutt Alle må like meg Jeg bør alltid være snill Det vil skje noe forferdelig Ingen liker, aksepterer eller respekterer meg
31 Leveregler Sekundære leveregler bygger på uhensiktsmessige grunnantagelser Mens grunnantakelsen er kjernen i vår oppfatning, så blir sekundære leveregler aktivert i spesielle situasjoner
32 Eksempler på sekundære leveregler er : Hvis jeg holder følelser for meg selv, blir jeg likt Hvis jeg er anonym og skjuler meg, så vil jeg bli akseptert Hvis jeg ikke alltid er på vakt, så vil det hende noe forferdelig Hvis jeg gjør feil, så vil folk tro jeg er dum og jeg vil bli latteliggjort
33 Identifisere negative automatiske tanker HENSIKTSMESSIGHET; noe helt annet enn å tenke positivt!
34 Måten vi tenker på vil alltid påvirke våre følelser og våre handlinger Det forklarer hvorfor mennesker kan reagere helt forskjellig på den samme hendelsen Det er ikke hendelsen som skaper følelsen, men hva vi tenker om hendelsen
35
36 Noen ubehagelige og besværlige følelser kan endres, når vi oppdager hvordan vi tenker
37 BIBLIOTERAPI..... biblioteket er som et Apotek med Sjelsmedisin
38 Sokratisk utspørring
39 Sokratisk utspørring Kunsten «å røyke ut reven»
40 Sokratisk utspørring Hva mener du med det? Presisjon Hva begrunner du det du sier med? Saklighet Kan man se det på en annen måte? Alternativ tenkning Hvis det er slik du sier, hva betyr det for deg? Katastrofering
41 Kartlegging/registrering av automatiske tanker A Hva skjedde? (Situasjon) B Hvordan oppfattet du det som skjedde? (Aut. tanke/tolkning) C Hva følte du? (kroppsfornemmelse) Hva gjorde du? (konsekvensen av B)
42 Hvordan få frem automatiske tanker. Generelt spørsmål : Hva for igjennom hodet ditt akkurat nå? - Spør dette spørsmålet når du ser et skifte i følelsen i løpet av timen. - Få pasienten til å beskrive en vanskelig situasjon hvor han ble følelsesmessig berørt, og still dette spørsmålet. - Bruk evt. en imagineringsøvelse og still spørsmålet da. Få frem katastrofescenario. - Bruk rollespill, eller manipuler tryggingsatferd.
43 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil
44 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil
45 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning
46 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering
47 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning
48 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing
49 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering
50 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger
51 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering
52 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering Selektiv opplevelse
53 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering Selektiv opplevelse Mentalt filter
54 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering Selektiv opplevelse Mentalt filter Kikkertsyn
55
56 Den kognitive modell Arv og sårbarhet Hendelse i oppveksten som har betydning for de grunnleggende antagelsene Grunnleggende antagelser, eller det vi kaller skjema eller primære leveregler Leveregler eller det vi kaller betinget eller sekundære antagelser Handlinger eller atferd som bekrefter grunnantagelsen Utløsende hendelse eller situasjon Automatiske tanker, forestillinger eller indre bilder som oppstår som følge av en hendelse eller situasjon, og som setter igang våre følelser og handlinger Fysiske reaksjoner Følelser
57 Oppstart av behandling 1. At man ikke bare er opptatt av det kroppslige, men også tanken, følelsen og handlemåten. 2. At behandlingen krever en aktiv rolle fra både pasient og behandler. 3. At hver time starter med en Agenda.
58 Kognitiv atferdsrettet behandling (CBT) En modell som tar utgangspunkt i at psykiske vansker og stress i hovedsak skyldes negative tankeprosesser og uhensiktsmessige mestringsmåter.
59 Arbeidsmetode i Kognitiv Terapi Problemliste Intervensjon Kasusformulering Sosialisering
60 Problemliste Kartlegg allerede i første time alle plager, symptomer og problemer Listen blir ofte en blanding av somatiske symptomer, emotionelle svingninger, negative tanker og livsbelastninger Velg ett eller to områder først Når tema er valgt, kan man gå inn i detaljer og få tak i de viktigste tankene, følelsene, kroppslige reaksjoner og adferd.
61 Kasusformulering også kalt formulering eller konseptualisering A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp
62 Kasusformuleringsdiagrammet Barndom Leveregler Underliggende antakelser Kompensatorisk adferd Situasjon 1 AT Følelser Adferd Situasjon 2 AT Følelser Adferd Situasjon 3 AT Følelser Adferd
63 Diagram for kognitiv kasusformulering (konseptualisering) Relevante data fra barndom og oppvekst O Opplysninger om barndom / oppvekst som kan ha betydning for den uhensiktsmessige grunnantagelsen Primære leveregler / Grunnholdninger Følelsesmessige negative antagelser, overbevisninger og oppfatninger om meg selv, verden og fremtiden som jeg har dannet meg på grunnlag av erfaringer Sekundære leveregler / andre antakelser og regler Avledede antagelser, overbevisninger og oppfatninger som kan være negative eller positive Kompensatoriske strategier Kompensatoriske strategier eller adferd som jeg har / utviser for å hindre aktivering av uhensiktsmessige antagelser, leveregler og automatiske tanker Situasjon 1 Situasjon 2 Situasjon 3 Automatiske tanker Automatiske tanker Automatiske tanker Meningen med NAT Meningen med NAT Meningen med NAT Følelsen Følelsen Følelsen Adferd Adferd Adferd
64 Bevislinje Den uhensiktsmessige tanken er : Bevis eller argumenter for Bevis eller argumenter for at tanken stemmer : at tanken ikke stemmer : Forslag til alternative tanker : Hvilke tankemønstre og reaksjonsmåter må eventuelt endres, og hvordan : Forslag til måter å teste ut / vedlikeholde alternative tanker på :
65 A. Aktiverende hendelse (utløser) B. Fortolkning (tanker, oppfatning) C. Konsekvenser (følelse, adferd, reaksjoner) A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp
66 Den Kognitive Diamant! " Tanke" Adferd" Kropp" Følelse"
67 Grunnmodellen : ABC A. Aktiverende hendelse (utløser) B. Fortolkning (tanker, oppfatning) C. Konsekvenser (følelser, adferd, A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp
68 A - B - C Pasienten ( og dere ) må lære at : A er forskjellig fra B, som er forskjellig fra C Grunnmodellen sier : - Problemet er som oftest i B og ikke i A. - B forveksles av pasienten som A. - Pasienten klager på C, som er knyttet til B, og ikke A. - Beste behandling er ofte en ny, alternativ B og ikke endring i A eller C
69 Grunnmodellen: ABC A B C Situasjon Automatisk(e ) tanke(r) Følelse Fikk hjertebank Nå får jeg hjerteinfarkt Redd Skulle hilse på kollega Tenk om hun ser at jeg rødmer Angst og uro. Skjelven og varm.
70 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100%
71 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 1. Jeg duger ikke til noe. 1. Trist 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg % % 3, Jeg vil kaste opp
72 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 1. Jeg duger ikke til noe. 1. Trist Formuler en 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg % % alternativ og mer realistisk 3, Jeg vil kaste opp tolkning.
73 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % 3, Jeg vil kaste opp
74 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % 3, Jeg vil kaste opp Kan du leve som om du tror på denne alternative tanken?
75 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % % % 3, Jeg vil kaste opp
76 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % % % 3, Jeg vil kaste opp Glede 20 %
77
78 PORT-TEORIEN HJERNEBARK (tanke) AMYGDALA (følelse) BINYRENE, produserer CORTISOL (stresshormon) 67
79 ANGST
80 ANGST Overvurderer trusselen i situasjonen Overvurderer alvorlighetsgraden av situasjonen («katastrofen») Undervurderer egen taklingsevne Undervurderer omgivelsens støtte og positive bidrag A. Markert endring i fysiologisk aktivering som forberedelse til kamp, flukt eller «paralysering» B. Atferd hemmes (behaviorel inhibition) C. Selektiv fokusering i omgivelsene for trusler
81 «Jeg gik bortover veien med to venner - solen gikk ned- Jeg følte pust av vemod- Himmelen ble plutselig blodig rød- Jeg stanset, lænede meg til Gjærdet, mat til døden- Så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by- Mine venner gik videre - jeg sto der skjælvende af angstog jeg følte som et stort uendeligt skrik igjennom naturen»
82 Grunnmodellen : ABC A. Aktiverende hendelse (utløser) B. Fortolkning (tanker, oppfatning) C. Konsekvenser (følelser, adferd, A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp
83 Angstkurve
84 Angstkurve Normalforløp av en ubehagelig opplevelse
85 Angstkurve Pasienten bruker unngåelsesstrategier
86
87 Panikksirkelen Trigger stimulus ( indre eller ytre) Trussel/uro (spesifikk) Autonome NS aktiveres, og det skjer mye i kroppen Katastrofetenkning Angst Kroppslige reaksjoner Tolkes katastrofalt
88 Panikksirkelen Trigger stimulus ( indre eller ytre) Trussel/uro (spesifikk) Autonome NS aktiveres, og det skjer mye i kroppen Katastrofetenkning Angst Denne forbindelsen må brytes (Ufarliggjøre kroppsfornemmelsene) Kroppslige reaksjoner Tolkes katastrofalt
89 Konsekvenser av panikkangst Misbruk Sosial isolasjon Depresjon Panikkkangst Nedsatt arbeidsevne Selvmord Frykt for organisk sykdom Samlivsproblemer Hvis du ikke setter fokus på panikkangsten, kommer du ikke i mål!!!!!!
90 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100%
91 Modellen for sosial fobi Sosial situasjon Negativ automatisk tanke Selv fokusering Tryggingsstrategier Angst
92 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon 3. Negativ automatisk tanke 4. Selv fokusering 5. Tryggingsstrategier 2. Angst
93 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon 3. Negativ automatisk tanke 4. Selv fokusering 5. Tryggingsstrategier 2. Angst
94 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon Skal signere en kontrakt 3. Negativ automatisk tanke Enn om jeg skjelver på hendene 4. Selv fokusering (Ser seg selv sterkt skjelvende og ute av kontroll) Hvordan så du for deg at de andre så deg? 5. Tryggingsstrategier 2. Angst Holde fast om pennen, spenne musklene, puste dypt og bevege seg langsomt Føler seg varm, paralyser tankespinn,hive etter pusten
95 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon Skal signere en kontrakt 3. Negativ automatisk tanke Enn om jeg skjelver på hendene Når angsten utløses, går pasienten ut av den sosiale situasjonen og over i selvfokusering 4. Selv fokusering (Ser seg selv sterkt skjelvende og ute av kontroll) Hvordan så du for deg at de andre så deg? 5. Tryggingsstrategier 2. Angst Holde fast om pennen, spenne musklene, puste dypt og bevege seg langsomt Føler seg varm, paralyser tankespinn,hive etter pusten
96 Depresjon
97 Behandlingsplan for depresjon. Kartlegging Konseptualisere MÅ ligge i bunnen for å se hvordan leveregler og kompenserende strategier virker inn Sosialisering til modellen og behandling, og legge oppbehandlingen ut i fra depresjonsdybde. (Rektangelet) Problemliste og mål Atferdsteknikker Kognitive teknikker Forebygge tilbakefall Avslutte behandling
98 Den kognitive depresjonsmodell modell Tidlig erfaring Negative grunnleggende leveregler (primære/sekundære leveregler) Triggersituasjon Kritisk negativ hendelse NAT Depressive symptomer Adferdsmessige Motivasjonelle Affektive Kognitive Somatisk
99 Den kognitive depresjonsmodell modell Tidlig erfaring (Kritikk eller avvisning fra foreldre) Negative grunnleggende leveregler (primære/sekundære leveregler) Ingen kan bli glad i meg. jeg er mindreverdig Hvis jeg ikke gjør som anre sier vil jeg bli avvist Triggersituasjon Kritisk negativ hendelse Ektefelle ønsker skilsmisse NAT Alt er min skyld,jeg er ingen ting verdt Ingen bryr seg om meg, jeg er alene Depressive symptomer Adferdsmessige Lavere aktivitetsnivå Sos. tilbaketrekning Motivasjonelle Uinteressert Gledesløs Alt er et ork Affektive Tristhet Skyld Skam Sinne Angst Kognitive Somatisk Søvnproblemer Dårlig matlyst Tap av seksuell lyst Konsentrasjonsvansker Grubling Selvmordstanker
100 Behandlings rektangelet Kognitive teknikker Atferdsteknikker Alvorlig Moderat Lett Grad av depresjonsdybde
101 Becks Kognitive Triade Negativt selvbilde Syn på fremtiden Verden og erfaringene
102 Becks Kognitive Triade Negativt selvbilde Syn på fremtiden TRIADEN beskriver depresjonen, da pasienten har et urimlig negativt syn på : - seg selv ( lav selvfølelse ) - fremtiden ( håpløshet ) - omgivelsene ( hjelpesløshet ) Verden og erfaringene NAT skaper neg. følelser og aktiverer depresjonsmodellen. Fokus på hvordan du tenker her og nå!
103 Becks Kognitive Triade Negativt selvbilde «Jeg er en taper» «Jeg er mislykket» Syn på fremtiden -»fremtiden er håpløs» -»det vil aldri bli bedre» TRIADEN beskriver depresjonen, da pasienten har et urimlig negativt syn på : - seg selv ( lav selvfølelse ) - fremtiden ( håpløshet ) - omgivelsene ( hjelpesløshet ) Verden og erfaringene -»verden er meningsløs» -»ingen liker meg» NAT skaper neg. følelser og aktiverer depresjonsmodellen. Fokus på hvordan du tenker her og nå
104 Modell nakke Føler seg svak, uten energi, depressiv, sykmelding Plutselige nakkesmerter uten kjent årsak Mestring Slutte å arbeide? Smertene er konstante, natt & dag Kanskje kommer jeg til å bli lam!!!i Smerter Sensibilitetstap & pareser Stå på videre Noe farlig er på gang i nakken og armen min Ingen frykt 5
105 PAUSE
106 Tilbake til Agenda, som jeg startet med. Et av punktene var «Ny hjemmeoppgave»
107 Tilbake til Agenda, som jeg startet med. Et av punktene var «Ny hjemmeoppgave» Den kognitive Diamant hadde 4 hjørner. Hvis dere skal lage en egen diamant, og bruke 4 elementer fra dagens forelesning som dere skal huske. Ikke husk noe annet, men glem aldri de 4 ordene dere nå skal skrive ned
108 Tilbake til Agenda, som jeg startet med. Et av punktene var «Ny hjemmeoppgave» Den Kognitive Diamant! " Tanke" Den kognitive Diamant hadde 4 hjørner. Adferd" Tekst Kropp" Følelse" Hvis dere skal lage en egen diamant, og bruke 4 elementer fra dagens forelesning som dere skal huske. Ikke husk noe annet, men glem aldri de 4 ordene dere nå skal skrive ned
109 Agenda A B C C Den kognitive diamant Revurdering Problemliste Kasusformulering De 4 begrepene jeg har valgt, må jeg aldri glemme hvis jeg skal jobbe med Kognitiv Terapi 5 - kolonner Kasusformulering Negative automatiske tanker Hjemmelekse
110 ENDIRNG 32
111 ENDRING 33
112
113 Fasene i en endringsprosess Føroverveielse Overveielse Ambivalensfeller Forberedelse Handling Mestringstillit Vedlikehold
114 103
115
116 Hva kan jeg gjøre noe med? Hva vil jeg gjøre noe med? Hva kan jeg ikke gjøre noe med? Hva vil jeg ikke gjøre noe med? Hva velger jeg å gjøre noe med? 34
117
118
119 4
120
121
122 En person har sin smerte - der vedkommende kan bære den. Når problemet er bearbeidet, kan man ta smerten hjem - dit den hører hjemme. Nina Karin Monsen 64
123
124 A B C C Den kognitive diamant Revurdering Agenda Hjemmelekse Disse 4 begrepene vil jeg aldri glemme eller kanskje er det det jeg vil 5 - kolonner Kasusformulering Problemliste Kasusformulering Negative automatiske tanker
EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING
EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Ordet kognitiv er latinsk og har
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerKognitiv terapi ved psykose. Agenda. Den kognitive modellen. Innføring i den kognitive modellen Leveregler og den kognitive samtalen
Kognitiv terapi ved psykose Innføring i den kognitive modellen Leveregler og den kognitive samtalen Lovisenberg diakonale sykehus 18. september 2014 Psykologspesialist Marit Grande Psykologspesialist Live
DetaljerKognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
DetaljerInformasjonshefte. Kognitiv Terapi
Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
DetaljerDen kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:
Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.
DetaljerKOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE:
KOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE: Definisjon av kognitiv terapi: Triade:Tankene påvirker følelsene våre som igjen påvirker adferden vår,- sirkulær prosess Populær: Det er ikke hvordan du har det,-
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerEN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius
EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius 1 1. HVA ER KOGNITIV TERAPI? Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Det
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerKogni&v a*erdsterapi Teori og metoder
Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder RKBU, UiT, Norges ark&ske universitet 07.02.17 Psykolog Annelise Fredriksen Kognitiv terapi/ Kognitiv atferdsterapi (KAT) Bygger på basalkunnskap som Kogni&v psykologi
DetaljerTENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring
TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring Alle kan tenke : Tenk om. tenk hvis? Det er helt vanlige tanker som handler om våre fantasier. Det er nyttige tanker som kan hjelpe oss i
DetaljerAVVISNING MISBRUK/MISTILLIT
REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.
22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerKognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål
Kognitiv terapi En innføring i grunnleggende elementer 2009 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer utviklingen av
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerKognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål
Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse. Resick
Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerKognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi
Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerKognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012.
Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Disposisjon Arve Aaron Beck; ABC om kognitiv terapi Om kognitiv
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerInnlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017
Kan prinsipper fra kognitiv terapi hjelpe i en krevende arbeidsdag? Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske helseplager
DetaljerVelkommen til Introkurs
Velkommen til Introkurs Samling 2: Angst og bekymring Hva er angst? Panikkanfall Bekymring, vedvarende uro Pause Mestringsstrategier og råd Hvorfor snakke om angst og bekymring? Mange som tar kontakt med
DetaljerHurtigrutekurset søndag 27. september 2015
Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke
DetaljerKognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver
Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
Detaljer2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1)
2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1) Alt materiale i denne lille rapporten (samt alt på Panikkangst.org sine ulike medlemskap) er ment som opplysende informasjon
DetaljerNAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)
NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerKort innføring i kognitiv terapi
Kort innføring i kognitiv terapi Selvhjelpshefte Arne Repål versjon 3, 2009 Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerHjelpe deltageren i forhold til
Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerTidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting
Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss
DetaljerAvslutning og veien videre
121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis
DetaljerVelkommen til Introkurs: negative tanker og depresjon
Velkommen til Introkurs: negative tanker og depresjon Rullerende kurs hver tirsdag fra kl 9-11 Tirsdag 29.02 Angst og bekymring Tirsdag 05.02 Søvn Tirsdag 12.02 Selvhevdelse og grensesetting Det oppfordres
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det
Detaljer* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.
* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Hva er psykisk lidelse? André Karlsen Hva har disse til felles? Hva er en psykisk lidelse? Hva er en psykisk lidelse?
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerTankens kraft: En kognitiv tilnærming
Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Av psykolog Torkil Berge 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser for
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN
ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN En treningsmanual av Per Isdal HVA? Dette er et enkelt treningshefte for å utvikle bedre aggresjonskontroll. Metoden baserer seg på å jobbe med 4 trinn i
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerAgenda. Kognitiv miljøterapi
Kognitiv miljøterapi Sanderud 21. januar 2010 Psykologspesialist Marit Grande TIPS Sør-Øst marit.grande@uus.no www.ulleval.no/tips Agenda Hva er kognitiv terapi? Hva er kognitiv terapi ved psykose? Hva
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerTANKENS KRAFT: EN KOGNITIV TILNÆRMING
TANKENS KRAFT: EN KOGNITIV TILNÆRMING Av psykolog Torkil Berge DEL 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser
DetaljerTankens kraft: En kognitiv tilnærming
Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Av psykolog Torkil Berge 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser for
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerMOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten
MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Grunnsteinen i kognitiv terapi Vi starter med et utdrag av artikkelen «Tankens kraft». Denne gir deg en innføring i kognitiv terapi og er grunnsteinen i behandlingsprosessen.
Detaljerlivsstilsprogrammet.no
livsstilsprogrammet.no Et veiledet selvhjelpsprogram Brukererfaring Regulering av diabetes med livss4l 30.11.11 Diabetesforum 2013 1 Veiledet selvhjelp veiledet selvhjelp kan defineres som metoder, ferdigheter
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerKom i gang kurs. Angst og bekymringer
Kom i gang kurs Angst og bekymringer Samling 2: Angst og bekymring Hva er angst? Panikkanfall Bekymring, vedvarende uro Pause Mestringsstrategier og råd Hvorfor snakke om angst og bekymring? Mange som
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerSkåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R
Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerBedriftspsykologisk Rådgivnings Tjeneste (BRT)
Bedriftspsykologisk Rådgivnings R Tjeneste (BRT) Dr. Gunnar Cramer Psykiater Bygdøy y alle 21 0262 Oslo www.psykoterapi.org Teambygging Ledergrupper Bedriftens miljø Coaching Konfliktløsning Kontaktetablering
DetaljerTa følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen
Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN
DetaljerKom i gang kurs : 4 samlinger
Kom i gang kurs : 4 samlinger Rullerende kurs hver tirsdag fra kl 9-11 Tirsdag 19.03 Angst og bekymring Tirsdag 26.03 Søvn Tirsdag 02.04 Selvhevdelse og grensesetting Vi anbefaler deltakelse på alle kurs.
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
Detaljer