Eirik Fismen Spes. Fys med og Rehab

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eirik Fismen Spes. Fys med og Rehab"

Transkript

1 Kognitiv Terapi Eirik Fismen Spes. Fys med og Rehab

2 «Jeg kan med en gang si at denne forelesningen kommer til å bli grenseløs kjedelig» «Dere kommer til å ta frem VG og se frem til neste foredragsholder som er av helt annet faglig kaliber enn meg» «Denne oppgaven burde jeg aldri tatt på meg!!!»

3 «Dere ser sikkert at jeg rødmer» «Svetten siler og stemmen skjelver» «Jeg opplever situasjonen utrolig ubehagelig» «Hvor er Peer, han kan jo dette mye bedre enn meg!» «Har allerede sett flere i salen som kjeder seg»

4 «Slapp av Fismen, og bruk det du har lært!» Tekst

5 Hva er en situasjon? Det er det du står i nå!

6 Hva er en følelse? Hvis det er det jeg føler nå, må det være at jeg er LIVREDD

7 Hva er en tanke? En tanken som fyker igjennom hodet mitt akkurat nå, er at : Jeg vil aldri klare å holde denne forelesning

8 Og hva har jeg lært? At Kognitiv Terapi er smart og virkningsfullt.

9 Jeg prøver en A B C C

10 A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vi aldri klare å holde denne forelesningen! Redd Vil be Peer overta. Svetter, rødmer og stemmen skjelver.

11 Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vi aldri klare å holde denne forelesningen! Redd Vil be Peer overta. Svetter, rødmer og stemmen skjelver Dette hjelper meg ikke i det hele tatt.

12 La meg bruke en 5- kolonneren og se om det hjelper.

13 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Da må jeg revurdere

14 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit!

15 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit! Og hva skjer hvis jeg våger å tenke slik?

16 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit! Ved å tro litt på revurderingen, risikerer jeg å tro mindre på den automatiske tanken og redusere styrken på følelsen.

17 Situasjon: Automatisk(e) tanke(r) Følelse(r) Revurdering Alternativ(e) tanke(r) Utfall Jeg står foran en gruppe med kloke leger og skal holde en forelesning Jeg vil aldri klare å holde denne forelesningen Redd Jeg har hatt mye undervisning før og det har gått rimelig greit! Da må poenget være Ved å tro litt på revurderingen, risikerer jeg å tro mindre på den automatiske tanken og redusere styrken på følelsen. at jeg må leve som om jeg tror på revurderingen!

18 Da starter vi med skalering! Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100%

19 STOPP!!! Ikke vær for rask nå Start på begynnelsen.

20 Agenda for min forelesning : Innledning med presentasjon Bakgrunn om interessen for Kognitiv Terapi. Deltagernes Hjemmelekse i form av anbefalt litteratur. Dagens fokus som er teoretisk og praktisk bruk av Kognitiv Terapi. Det vil også bli gitt noe basal ornitologiundervisning. Oppsummering av undervisningen Hjemmeoppgave Feed-back på forelesningen.

21

22 Kognisjon : Fra latin - Cognito. Betyr : Undersøkelse, læring eller kunnskap. Det å bearbeide informasjon.

23

24 Hva er Kognitiv Terapi? Utviklet på 60 tallet av psykiater Aaron T. Beck og psykolog Albert Ellis, som et resultat av deres forskning på depresjon. Det er en strukturert, korttids og nåtidsorientert form for psykoterapi.

25 Grunntese Måten vi tenker på, former vår respons som følelser og handlemåte Menneske responderer ikke på situasjonen per se, men til sine tanker om (tolkninger) dem Negative tolkningsmønstre skaper uhensiktsmessige mestringsstrategier, for eksempel unngåelse Antagelsen om kognitiv spesifisitet (profil) i ulike psykiske tilstander (F.eks. angst, panikk, fobi, depresjon Aktiviserende Hjemmeoppgaver. Jo mer involvering i behandlingen - jo bedre samarbeid og prognose

26 De 3 læresetningene til Beck Kognisjoner avgjør hvordan vi føler oss og hvordan vi handler Forstyrrelser i våre kognisjoner fremkaller forstyrrelser i våre følelser og adferd. Ved å korrigere kognitive forstyrrelser, kan vi lindre følelsesmessige forstyrrelser og uhensiktsmessig adferd.

27 Den kognitive modell Tidlig erfaring Negative grunnleggende leveregler (primære/sekundære leveregler) Triggersituasjon Kognitive prosesser Adferd Fysiologi Emosjoner

28 «Den russiske Matrusjkadukken» Grunnantagelser : (Våre innerste tanker og forestillinger som vi vanligvis ikke tenker over) Leveregler : (Det vi tenker, og som vi vanligvis ikke viser til andre ) Automatiske tanker : ( Spontane tanker som setter i gang våre følelser ) Kompensatoriske strategier ( det vi viser gjennom ord og handlinger )

29 Grunnleggende leveregler. (grunnantagelser, kjernetanker, primære leveregler eller core beliefs.) Det er overbevisninger eller oppfatninger vi har om oss selv, verden og fremtiden. De forteller oss: Hvordan vi oppfatter oss selv Hvordan vi tror at andre oppfatter oss Hvordan vi bør oppføre oss.

30 Eksempler på uhensiktsmessige grunnantagelser: Jeg er dum Jeg klarer meg ikke alene Jeg må ikke vise følelser Jeg fortjener å ha det ille Jeg vil bli forlatt til slutt Alle må like meg Jeg bør alltid være snill Det vil skje noe forferdelig Ingen liker, aksepterer eller respekterer meg

31 Leveregler Sekundære leveregler bygger på uhensiktsmessige grunnantagelser Mens grunnantakelsen er kjernen i vår oppfatning, så blir sekundære leveregler aktivert i spesielle situasjoner

32 Eksempler på sekundære leveregler er : Hvis jeg holder følelser for meg selv, blir jeg likt Hvis jeg er anonym og skjuler meg, så vil jeg bli akseptert Hvis jeg ikke alltid er på vakt, så vil det hende noe forferdelig Hvis jeg gjør feil, så vil folk tro jeg er dum og jeg vil bli latteliggjort

33 Identifisere negative automatiske tanker HENSIKTSMESSIGHET; noe helt annet enn å tenke positivt!

34 Måten vi tenker på vil alltid påvirke våre følelser og våre handlinger Det forklarer hvorfor mennesker kan reagere helt forskjellig på den samme hendelsen Det er ikke hendelsen som skaper følelsen, men hva vi tenker om hendelsen

35

36 Noen ubehagelige og besværlige følelser kan endres, når vi oppdager hvordan vi tenker

37 BIBLIOTERAPI..... biblioteket er som et Apotek med Sjelsmedisin

38 Sokratisk utspørring

39 Sokratisk utspørring Kunsten «å røyke ut reven»

40 Sokratisk utspørring Hva mener du med det? Presisjon Hva begrunner du det du sier med? Saklighet Kan man se det på en annen måte? Alternativ tenkning Hvis det er slik du sier, hva betyr det for deg? Katastrofering

41 Kartlegging/registrering av automatiske tanker A Hva skjedde? (Situasjon) B Hvordan oppfattet du det som skjedde? (Aut. tanke/tolkning) C Hva følte du? (kroppsfornemmelse) Hva gjorde du? (konsekvensen av B)

42 Hvordan få frem automatiske tanker. Generelt spørsmål : Hva for igjennom hodet ditt akkurat nå? - Spør dette spørsmålet når du ser et skifte i følelsen i løpet av timen. - Få pasienten til å beskrive en vanskelig situasjon hvor han ble følelsesmessig berørt, og still dette spørsmålet. - Bruk evt. en imagineringsøvelse og still spørsmålet da. Få frem katastrofescenario. - Bruk rollespill, eller manipuler tryggingsatferd.

43 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil

44 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil

45 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning

46 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering

47 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning

48 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing

49 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering

50 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger

51 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering

52 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering Selektiv opplevelse

53 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering Selektiv opplevelse Mentalt filter

54 Attribusjon Tolkningsstiler/ tankefeil Katastrofetenkning Overgeneralisering Svart - hvitt tenkning Tankelesing Personalisering Tilfeldige slutninger Følelsesmessig resonering Selektiv opplevelse Mentalt filter Kikkertsyn

55

56 Den kognitive modell Arv og sårbarhet Hendelse i oppveksten som har betydning for de grunnleggende antagelsene Grunnleggende antagelser, eller det vi kaller skjema eller primære leveregler Leveregler eller det vi kaller betinget eller sekundære antagelser Handlinger eller atferd som bekrefter grunnantagelsen Utløsende hendelse eller situasjon Automatiske tanker, forestillinger eller indre bilder som oppstår som følge av en hendelse eller situasjon, og som setter igang våre følelser og handlinger Fysiske reaksjoner Følelser

57 Oppstart av behandling 1. At man ikke bare er opptatt av det kroppslige, men også tanken, følelsen og handlemåten. 2. At behandlingen krever en aktiv rolle fra både pasient og behandler. 3. At hver time starter med en Agenda.

58 Kognitiv atferdsrettet behandling (CBT) En modell som tar utgangspunkt i at psykiske vansker og stress i hovedsak skyldes negative tankeprosesser og uhensiktsmessige mestringsmåter.

59 Arbeidsmetode i Kognitiv Terapi Problemliste Intervensjon Kasusformulering Sosialisering

60 Problemliste Kartlegg allerede i første time alle plager, symptomer og problemer Listen blir ofte en blanding av somatiske symptomer, emotionelle svingninger, negative tanker og livsbelastninger Velg ett eller to områder først Når tema er valgt, kan man gå inn i detaljer og få tak i de viktigste tankene, følelsene, kroppslige reaksjoner og adferd.

61 Kasusformulering også kalt formulering eller konseptualisering A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp

62 Kasusformuleringsdiagrammet Barndom Leveregler Underliggende antakelser Kompensatorisk adferd Situasjon 1 AT Følelser Adferd Situasjon 2 AT Følelser Adferd Situasjon 3 AT Følelser Adferd

63 Diagram for kognitiv kasusformulering (konseptualisering) Relevante data fra barndom og oppvekst O Opplysninger om barndom / oppvekst som kan ha betydning for den uhensiktsmessige grunnantagelsen Primære leveregler / Grunnholdninger Følelsesmessige negative antagelser, overbevisninger og oppfatninger om meg selv, verden og fremtiden som jeg har dannet meg på grunnlag av erfaringer Sekundære leveregler / andre antakelser og regler Avledede antagelser, overbevisninger og oppfatninger som kan være negative eller positive Kompensatoriske strategier Kompensatoriske strategier eller adferd som jeg har / utviser for å hindre aktivering av uhensiktsmessige antagelser, leveregler og automatiske tanker Situasjon 1 Situasjon 2 Situasjon 3 Automatiske tanker Automatiske tanker Automatiske tanker Meningen med NAT Meningen med NAT Meningen med NAT Følelsen Følelsen Følelsen Adferd Adferd Adferd

64 Bevislinje Den uhensiktsmessige tanken er : Bevis eller argumenter for Bevis eller argumenter for at tanken stemmer : at tanken ikke stemmer : Forslag til alternative tanker : Hvilke tankemønstre og reaksjonsmåter må eventuelt endres, og hvordan : Forslag til måter å teste ut / vedlikeholde alternative tanker på :

65 A. Aktiverende hendelse (utløser) B. Fortolkning (tanker, oppfatning) C. Konsekvenser (følelse, adferd, reaksjoner) A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp

66 Den Kognitive Diamant! " Tanke" Adferd" Kropp" Følelse"

67 Grunnmodellen : ABC A. Aktiverende hendelse (utløser) B. Fortolkning (tanker, oppfatning) C. Konsekvenser (følelser, adferd, A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp

68 A - B - C Pasienten ( og dere ) må lære at : A er forskjellig fra B, som er forskjellig fra C Grunnmodellen sier : - Problemet er som oftest i B og ikke i A. - B forveksles av pasienten som A. - Pasienten klager på C, som er knyttet til B, og ikke A. - Beste behandling er ofte en ny, alternativ B og ikke endring i A eller C

69 Grunnmodellen: ABC A B C Situasjon Automatisk(e ) tanke(r) Følelse Fikk hjertebank Nå får jeg hjerteinfarkt Redd Skulle hilse på kollega Tenk om hun ser at jeg rødmer Angst og uro. Skjelven og varm.

70 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100%

71 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 1. Jeg duger ikke til noe. 1. Trist 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg % % 3, Jeg vil kaste opp

72 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 1. Jeg duger ikke til noe. 1. Trist Formuler en 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg % % alternativ og mer realistisk 3, Jeg vil kaste opp tolkning.

73 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % 3, Jeg vil kaste opp

74 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % 3, Jeg vil kaste opp Kan du leve som om du tror på denne alternative tanken?

75 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % % % 3, Jeg vil kaste opp

76 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100% 1. NAV ringer og ber om et møte med meg og arbeidsgiver 2. Før jeg ble sykemeldt for ryggplagene mine hadde jeg en følelse av at sjefen ville bli kvitt meg. 1. Jeg duger ikke til noe % 1. Trist % 1. Jeg fikk en blomst fra jobben for tre uker siden hvor det sto på kortet at de savnet meg % % % 3, Jeg vil kaste opp Glede 20 %

77

78 PORT-TEORIEN HJERNEBARK (tanke) AMYGDALA (følelse) BINYRENE, produserer CORTISOL (stresshormon) 67

79 ANGST

80 ANGST Overvurderer trusselen i situasjonen Overvurderer alvorlighetsgraden av situasjonen («katastrofen») Undervurderer egen taklingsevne Undervurderer omgivelsens støtte og positive bidrag A. Markert endring i fysiologisk aktivering som forberedelse til kamp, flukt eller «paralysering» B. Atferd hemmes (behaviorel inhibition) C. Selektiv fokusering i omgivelsene for trusler

81 «Jeg gik bortover veien med to venner - solen gikk ned- Jeg følte pust av vemod- Himmelen ble plutselig blodig rød- Jeg stanset, lænede meg til Gjærdet, mat til døden- Så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by- Mine venner gik videre - jeg sto der skjælvende af angstog jeg følte som et stort uendeligt skrik igjennom naturen»

82 Grunnmodellen : ABC A. Aktiverende hendelse (utløser) B. Fortolkning (tanker, oppfatning) C. Konsekvenser (følelser, adferd, A B C C Situasjon Automatisk(e) tanke(r) Følelse Adferd /Kropp

83 Angstkurve

84 Angstkurve Normalforløp av en ubehagelig opplevelse

85 Angstkurve Pasienten bruker unngåelsesstrategier

86

87 Panikksirkelen Trigger stimulus ( indre eller ytre) Trussel/uro (spesifikk) Autonome NS aktiveres, og det skjer mye i kroppen Katastrofetenkning Angst Kroppslige reaksjoner Tolkes katastrofalt

88 Panikksirkelen Trigger stimulus ( indre eller ytre) Trussel/uro (spesifikk) Autonome NS aktiveres, og det skjer mye i kroppen Katastrofetenkning Angst Denne forbindelsen må brytes (Ufarliggjøre kroppsfornemmelsene) Kroppslige reaksjoner Tolkes katastrofalt

89 Konsekvenser av panikkangst Misbruk Sosial isolasjon Depresjon Panikkkangst Nedsatt arbeidsevne Selvmord Frykt for organisk sykdom Samlivsproblemer Hvis du ikke setter fokus på panikkangsten, kommer du ikke i mål!!!!!!

90 5 - Kolonner Registrering av automatiske tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret, så spør du deg selv; Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Situasjon: Beskriv: 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehabelig følelse, eller 2. Tankerekke, dagdrømmer, eller minner som vekker ubehagelige følelser 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk(e) tanke(r) 1.Skriv ned automatisk(e) tanke(r) som dukker opp like før følelsen(e) 2.Skriv ned hvor mye du tror på tanken(e) fra 0-100% Følelse(r) 1.Spesifiser følelsen du kjenner (trist, engstelig, sint etc.) 2.Angi styrken på følelsen fra 0-100% Alternativ(e) tanke(r) 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen 2.Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen fra 0-100% Utfall 1.Angi hvor mye du tror på din(e) automatisk(e) tanke(r) når fra 0-100% 2.Navngi og angi styrken til følelsen du sitter igjen med fra 0-100%

91 Modellen for sosial fobi Sosial situasjon Negativ automatisk tanke Selv fokusering Tryggingsstrategier Angst

92 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon 3. Negativ automatisk tanke 4. Selv fokusering 5. Tryggingsstrategier 2. Angst

93 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon 3. Negativ automatisk tanke 4. Selv fokusering 5. Tryggingsstrategier 2. Angst

94 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon Skal signere en kontrakt 3. Negativ automatisk tanke Enn om jeg skjelver på hendene 4. Selv fokusering (Ser seg selv sterkt skjelvende og ute av kontroll) Hvordan så du for deg at de andre så deg? 5. Tryggingsstrategier 2. Angst Holde fast om pennen, spenne musklene, puste dypt og bevege seg langsomt Føler seg varm, paralyser tankespinn,hive etter pusten

95 Modellen for sosial fobi 1. Sosial situasjon Skal signere en kontrakt 3. Negativ automatisk tanke Enn om jeg skjelver på hendene Når angsten utløses, går pasienten ut av den sosiale situasjonen og over i selvfokusering 4. Selv fokusering (Ser seg selv sterkt skjelvende og ute av kontroll) Hvordan så du for deg at de andre så deg? 5. Tryggingsstrategier 2. Angst Holde fast om pennen, spenne musklene, puste dypt og bevege seg langsomt Føler seg varm, paralyser tankespinn,hive etter pusten

96 Depresjon

97 Behandlingsplan for depresjon. Kartlegging Konseptualisere MÅ ligge i bunnen for å se hvordan leveregler og kompenserende strategier virker inn Sosialisering til modellen og behandling, og legge oppbehandlingen ut i fra depresjonsdybde. (Rektangelet) Problemliste og mål Atferdsteknikker Kognitive teknikker Forebygge tilbakefall Avslutte behandling

98 Den kognitive depresjonsmodell modell Tidlig erfaring Negative grunnleggende leveregler (primære/sekundære leveregler) Triggersituasjon Kritisk negativ hendelse NAT Depressive symptomer Adferdsmessige Motivasjonelle Affektive Kognitive Somatisk

99 Den kognitive depresjonsmodell modell Tidlig erfaring (Kritikk eller avvisning fra foreldre) Negative grunnleggende leveregler (primære/sekundære leveregler) Ingen kan bli glad i meg. jeg er mindreverdig Hvis jeg ikke gjør som anre sier vil jeg bli avvist Triggersituasjon Kritisk negativ hendelse Ektefelle ønsker skilsmisse NAT Alt er min skyld,jeg er ingen ting verdt Ingen bryr seg om meg, jeg er alene Depressive symptomer Adferdsmessige Lavere aktivitetsnivå Sos. tilbaketrekning Motivasjonelle Uinteressert Gledesløs Alt er et ork Affektive Tristhet Skyld Skam Sinne Angst Kognitive Somatisk Søvnproblemer Dårlig matlyst Tap av seksuell lyst Konsentrasjonsvansker Grubling Selvmordstanker

100 Behandlings rektangelet Kognitive teknikker Atferdsteknikker Alvorlig Moderat Lett Grad av depresjonsdybde

101 Becks Kognitive Triade Negativt selvbilde Syn på fremtiden Verden og erfaringene

102 Becks Kognitive Triade Negativt selvbilde Syn på fremtiden TRIADEN beskriver depresjonen, da pasienten har et urimlig negativt syn på : - seg selv ( lav selvfølelse ) - fremtiden ( håpløshet ) - omgivelsene ( hjelpesløshet ) Verden og erfaringene NAT skaper neg. følelser og aktiverer depresjonsmodellen. Fokus på hvordan du tenker her og nå!

103 Becks Kognitive Triade Negativt selvbilde «Jeg er en taper» «Jeg er mislykket» Syn på fremtiden -»fremtiden er håpløs» -»det vil aldri bli bedre» TRIADEN beskriver depresjonen, da pasienten har et urimlig negativt syn på : - seg selv ( lav selvfølelse ) - fremtiden ( håpløshet ) - omgivelsene ( hjelpesløshet ) Verden og erfaringene -»verden er meningsløs» -»ingen liker meg» NAT skaper neg. følelser og aktiverer depresjonsmodellen. Fokus på hvordan du tenker her og nå

104 Modell nakke Føler seg svak, uten energi, depressiv, sykmelding Plutselige nakkesmerter uten kjent årsak Mestring Slutte å arbeide? Smertene er konstante, natt & dag Kanskje kommer jeg til å bli lam!!!i Smerter Sensibilitetstap & pareser Stå på videre Noe farlig er på gang i nakken og armen min Ingen frykt 5

105 PAUSE

106 Tilbake til Agenda, som jeg startet med. Et av punktene var «Ny hjemmeoppgave»

107 Tilbake til Agenda, som jeg startet med. Et av punktene var «Ny hjemmeoppgave» Den kognitive Diamant hadde 4 hjørner. Hvis dere skal lage en egen diamant, og bruke 4 elementer fra dagens forelesning som dere skal huske. Ikke husk noe annet, men glem aldri de 4 ordene dere nå skal skrive ned

108 Tilbake til Agenda, som jeg startet med. Et av punktene var «Ny hjemmeoppgave» Den Kognitive Diamant! " Tanke" Den kognitive Diamant hadde 4 hjørner. Adferd" Tekst Kropp" Følelse" Hvis dere skal lage en egen diamant, og bruke 4 elementer fra dagens forelesning som dere skal huske. Ikke husk noe annet, men glem aldri de 4 ordene dere nå skal skrive ned

109 Agenda A B C C Den kognitive diamant Revurdering Problemliste Kasusformulering De 4 begrepene jeg har valgt, må jeg aldri glemme hvis jeg skal jobbe med Kognitiv Terapi 5 - kolonner Kasusformulering Negative automatiske tanker Hjemmelekse

110 ENDIRNG 32

111 ENDRING 33

112

113 Fasene i en endringsprosess Føroverveielse Overveielse Ambivalensfeller Forberedelse Handling Mestringstillit Vedlikehold

114 103

115

116 Hva kan jeg gjøre noe med? Hva vil jeg gjøre noe med? Hva kan jeg ikke gjøre noe med? Hva vil jeg ikke gjøre noe med? Hva velger jeg å gjøre noe med? 34

117

118

119 4

120

121

122 En person har sin smerte - der vedkommende kan bære den. Når problemet er bearbeidet, kan man ta smerten hjem - dit den hører hjemme. Nina Karin Monsen 64

123

124 A B C C Den kognitive diamant Revurdering Agenda Hjemmelekse Disse 4 begrepene vil jeg aldri glemme eller kanskje er det det jeg vil 5 - kolonner Kasusformulering Problemliste Kasusformulering Negative automatiske tanker

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Ordet kognitiv er latinsk og har

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Kognitiv terapi ved psykose. Agenda. Den kognitive modellen. Innføring i den kognitive modellen Leveregler og den kognitive samtalen

Kognitiv terapi ved psykose. Agenda. Den kognitive modellen. Innføring i den kognitive modellen Leveregler og den kognitive samtalen Kognitiv terapi ved psykose Innføring i den kognitive modellen Leveregler og den kognitive samtalen Lovisenberg diakonale sykehus 18. september 2014 Psykologspesialist Marit Grande Psykologspesialist Live

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE:

KOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE: KOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE: Definisjon av kognitiv terapi: Triade:Tankene påvirker følelsene våre som igjen påvirker adferden vår,- sirkulær prosess Populær: Det er ikke hvordan du har det,-

Detaljer

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer

Detaljer

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius 1 1. HVA ER KOGNITIV TERAPI? Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Det

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder RKBU, UiT, Norges ark&ske universitet 07.02.17 Psykolog Annelise Fredriksen Kognitiv terapi/ Kognitiv atferdsterapi (KAT) Bygger på basalkunnskap som Kogni&v psykologi

Detaljer

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring Alle kan tenke : Tenk om. tenk hvis? Det er helt vanlige tanker som handler om våre fantasier. Det er nyttige tanker som kan hjelpe oss i

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Kognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål

Kognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål Kognitiv terapi En innføring i grunnleggende elementer 2009 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer utviklingen av

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012.

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Disposisjon Arve Aaron Beck; ABC om kognitiv terapi Om kognitiv

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017

Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Kan prinsipper fra kognitiv terapi hjelpe i en krevende arbeidsdag? Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske helseplager

Detaljer

Velkommen til Introkurs

Velkommen til Introkurs Velkommen til Introkurs Samling 2: Angst og bekymring Hva er angst? Panikkanfall Bekymring, vedvarende uro Pause Mestringsstrategier og råd Hvorfor snakke om angst og bekymring? Mange som tar kontakt med

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1)

2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1) 2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1) Alt materiale i denne lille rapporten (samt alt på Panikkangst.org sine ulike medlemskap) er ment som opplysende informasjon

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Kort innføring i kognitiv terapi

Kort innføring i kognitiv terapi Kort innføring i kognitiv terapi Selvhjelpshefte Arne Repål versjon 3, 2009 Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Velkommen til Introkurs: negative tanker og depresjon

Velkommen til Introkurs: negative tanker og depresjon Velkommen til Introkurs: negative tanker og depresjon Rullerende kurs hver tirsdag fra kl 9-11 Tirsdag 29.02 Angst og bekymring Tirsdag 05.02 Søvn Tirsdag 12.02 Selvhevdelse og grensesetting Det oppfordres

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Hva er psykisk lidelse? André Karlsen Hva har disse til felles? Hva er en psykisk lidelse? Hva er en psykisk lidelse?

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Av psykolog Torkil Berge 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser for

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN En treningsmanual av Per Isdal HVA? Dette er et enkelt treningshefte for å utvikle bedre aggresjonskontroll. Metoden baserer seg på å jobbe med 4 trinn i

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Agenda. Kognitiv miljøterapi

Agenda. Kognitiv miljøterapi Kognitiv miljøterapi Sanderud 21. januar 2010 Psykologspesialist Marit Grande TIPS Sør-Øst marit.grande@uus.no www.ulleval.no/tips Agenda Hva er kognitiv terapi? Hva er kognitiv terapi ved psykose? Hva

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

TANKENS KRAFT: EN KOGNITIV TILNÆRMING

TANKENS KRAFT: EN KOGNITIV TILNÆRMING TANKENS KRAFT: EN KOGNITIV TILNÆRMING Av psykolog Torkil Berge DEL 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser

Detaljer

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Av psykolog Torkil Berge 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser for

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Grunnsteinen i kognitiv terapi Vi starter med et utdrag av artikkelen «Tankens kraft». Denne gir deg en innføring i kognitiv terapi og er grunnsteinen i behandlingsprosessen.

Detaljer

livsstilsprogrammet.no

livsstilsprogrammet.no livsstilsprogrammet.no Et veiledet selvhjelpsprogram Brukererfaring Regulering av diabetes med livss4l 30.11.11 Diabetesforum 2013 1 Veiledet selvhjelp veiledet selvhjelp kan defineres som metoder, ferdigheter

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Kom i gang kurs. Angst og bekymringer

Kom i gang kurs. Angst og bekymringer Kom i gang kurs Angst og bekymringer Samling 2: Angst og bekymring Hva er angst? Panikkanfall Bekymring, vedvarende uro Pause Mestringsstrategier og råd Hvorfor snakke om angst og bekymring? Mange som

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Bedriftspsykologisk Rådgivnings Tjeneste (BRT)

Bedriftspsykologisk Rådgivnings Tjeneste (BRT) Bedriftspsykologisk Rådgivnings R Tjeneste (BRT) Dr. Gunnar Cramer Psykiater Bygdøy y alle 21 0262 Oslo www.psykoterapi.org Teambygging Ledergrupper Bedriftens miljø Coaching Konfliktløsning Kontaktetablering

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Kom i gang kurs : 4 samlinger

Kom i gang kurs : 4 samlinger Kom i gang kurs : 4 samlinger Rullerende kurs hver tirsdag fra kl 9-11 Tirsdag 19.03 Angst og bekymring Tirsdag 26.03 Søvn Tirsdag 02.04 Selvhevdelse og grensesetting Vi anbefaler deltakelse på alle kurs.

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer