ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 1/14 t.o.m. nr. 12/14 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 28. januar 2014 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Tittel Lukket PS 1/14 Referat saker RS 1/14 Påminnelse om lokaldemokratiundersøkelse 2014 RS 2/14 Nye styrer i helseforetakene i Helse Sør-Øst fra endringer i prinsipper for oppnevning av kandidater RS 3/14 Forhandlinger om lærernes arbeidstid RS 4/14 Referat fra møte - Rv 35 Hokksund-Åmot RS 5/14 Vedtak - Søknad om rute- og takstendring på TIMekspressen linje 1 RS 6/14 Rapport over lærlinger, studenter, arbeidspraksis i Helse- og omsorgsseksjonen RS 7/14 Informasjon om ny leverandør av tjenestepensjon fra RS 8/14 Ruteløyve Notodden - Gardermoen RS 9/14 Møtereferat RS 10/14 Protokoll fra styremøtet og årsmøtet Osloregionens Europakontor 15. november RS 11/14 Referat fra styringsgruppemøte Vestregionen RS 12/14 Referat fra ATM-utvalgets møte 22. november 2013 RS 13/14 Protokoll fra representantskapsmøte i RfD, RS 14/14 Hokksund Stasjon. Midlertidig reversering av ordningen med parkeringsoblat. PS 2/14 Utlån til Eiker Omsorgsbygg AS. Saksordfører: Per Anton Rakkestad PS 3/14 Justering av vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan Saksordfører: Adrian Tollefsen PS 4/14 Vertskommuneavtale vedr. skatteoppkreveren i Øvre og Nedre Eiker. Saksordfører: Gard Firing PS 5/14 Mulig overdragelse av vaskeritjenesten til Eiker Vekst. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck PS 6/14 Eiker Vekst AS - søknad forlengelse rente- og avdragsfrihet og avslag nytt lånetilbud. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck PS 7/14 Søknad om rentefritt tilleggslån til rehabilitering Falkbanen. Saksordfører: Anne Hov Hilleren PS 8/14 Videreføring av avtalen om Buskerudbysamarbeidet. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas PS 9/14 Idefaserapport for Vestre Viken - Høring. Saksordfører: Knut Kvale PS 10/14 PS 11/14 PS 12/14 PS 13/14 Utredning av bakkekabel for 132 KV ledning gjennom Vestfossen. Avslutning av utredningsoppdrag. Saksordfører: Bente Skårdal Kleven Rapportering nærvær 3. tertial Saksordfører: Gard Firing Møtefullmektig i forliksrådet - suppleringsvalg. Saksordfører: Inger Solberg Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det kommunale selvstyret. Saksordfører: Per Anton Rakkestad

3 PS1/14Referatsaker RS1/14Påminnelseomlokaldemokratiundersçkelse2014 RS2/14NyestyrerihelseforetakeneiHelseSçr-Østfra2014-endringeri prinsipperforoppnevningavkandidater RS3/14Forhandlingeromlærernesarbeidstid RS4/14Referatframçte-Rv35Hokksund-Åmot RS5/14Vedtak-Sçknadomrute-ogtakstendringpåTIMekspressenlinje1 RS6/14Rapportoverlærlinger,studenter,arbeidspraksisiHelse-og omsorgsseksjonen RS7/14Informasjonomnyleverandçravtjenestepensjonfra RS8/14RutelçyveNotodden-Gardermoen RS9/14Mçtereferat RS10/14ProtokollfrastyremçtetogårsmçtetOsloregionensEuropakontor15. november RS11/14Referatfrastyringsgruppemçte Vestregionen RS12/14ReferatfraATM-utvalgetsmçte22.november2013 RS13/14ProtokollfrarepresentantskapsmçteiRfD, RS14/14HokksundStasjon.Miidlertidigreverseringsvordningenmed parkeringsoblat.

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: 250 Utlån til Eiker Omsorgsbygg AS. Saksordfører: Per Anton Rakkestad Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/14 Eierutvalg /14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU) søker om lån fra Øvre Eiker kommune. EEU har opprettet et eget aksjeselskap, Eiker Omsorgsbygg AS, som et non-profit selskap med formål å ivareta EEU s satsing på omsorgsboliger, tilpasset Husbankens retningslinjer for investeringstilskudd. Eiker Omsorgsbygg AS eier i dag tre eiendommer: - Haugveien boliger for rusavhengige sentralt beliggende i Hokksund, bygget i Myraveien 35 B. Barnebolig og avlastningsbolig for Øvre Eiker kommune, tilbygget i 2007 og Brattbakken 2 i Skotselv. 12 omsorgsboliger bygget i 2003 og 4 tilbygget i Byggene er av nyere dato og vedlikeholdsmessig i god teknisk stand, med lave drifts- og vedlikeholdskostnader. Det er inngått leieavtale med Øvre Eiker kommune på alle eiendommene. Leieavtalene løper til 2041 for Haugveien, 2036 for Myraveien, 2024 for 12 omsorgsboliger i Brattbakken og 2031 for 4 omsorgsboliger i Brattbakken. Øvre Eiker kommune har tildelingsrett til alle boenhetene. På bakgrunn av langsiktige leieavtaler anses risikoen for å være svært lav. Verditakst på eiendommene pr var 43,5 mill. Det er satt opp følgende budsjett for selskapet: Leieinntekter ,- Driftskostnader ,- Avskrivninger ,- Driftsresultat ,- Finanskostnad ,- *) Resultat før skatt ,- 28 % skatt ,- Resultat ,- ) Annuitetslån ,- avdragstid 30 år og 4,5 % fastrente (5år) 1

5 Vurdering Kommuneloven 50 Låneopptak, punkt 6: Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for videre utlån. Det kan også tas opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer. Jf. kommuneloven har kommunen anledning til å ta opp lån for videreutlån til et non-profitselskap som Eiker Omsorgsbygg AS. Kommunen vil kunne oppnå bedre betingelser enn Eiker Omsorgsbygg AS. Finanskostnadene er en vesentlig del av selskapets kostnader. Dersom en oppnår bedre betingelser enn selskapet selv kan få i markedet, vil det medføre en forutsigbar og stabil drift av boligene. Det igjen vil være med på å gi et forutsigbart husleienivå. Det søkes om lån tilsvarende 90 % av eiendommenes takst pr Kommunen har inngått langvarige leieavtaler på byggene. Det gjør at utlånet har lav risiko til tross for høy gjeldsgrad i selskapet. Fra er det innført begrensning av fradrag for renter ved interessefellesskap. Hensikten med regelen er å begrense fradrag for renter som betales mellom skattytere som er i interessefellesskap. Begrensningen antas å gjelde i slike konstellasjoner som mellom Øvre Eiker kommune og Eiker Omsorgsbygg. Regelen har en terskelverdi på 5 mill.kr i netto rentekostnader før begrensninger trer i kraft. Eiker Omsorgsbygg vil ikke bli belastet med netto renter over 5 mill.kr. Den nye regelen vil derfor pr. i dag ikke gjelde for Eiker Omsorgsbygg AS. Kommunen foretar låneopptak og inngår avtale om utlån på tilsvarende betingelser med et påslag på renten på maks 2 %-poeng. Påslaget skal ikke være høyere enn at betingelsene blir lik eller bedre enn selskapet selv kan oppnå i markedet. Eiker Omsorgsbygg har fra 2014 en rentetilknytning på 3 måneder NIBOR + 2 % på sine lån. Imidlertid ønsker selskapet en fastrenteperiode for å styrke forutsigbarheten for leietakerne. Rent praktisk gjennomfører kommunen en konkurranse for låneopptaket og ber om tilbud på ulike rentetilknytninger, f.eks. 5 og 10 års fastrente. Det foreslås at rådmann i samråd med selskapet delegeres myndighet til å bestemme rentetilknytningen når tilbudene foreligger. Total låneopptak for Eiker Eiendomsutvikling AS øker ikke som følge av utlånet fra Øvre Eiker kommune. Lånet gis med pant i de aktuelle eiendommene. Tinglysningsgebyr betales av selskapet. Ved salg av eiendommene forfaller lånet i sin helhet. I eierkonferansen i mars vil det være aktuelt å belyse følgende problemstillinger: - Skal flere bygg inn i Eiker Omsorgsbygg AS? - Konsekvensene av begrensning av fradrag for renter ved interessefellesskap. Vedlegg 1 Finansiering av Eiker Omsorgsbygg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling - Øvre Eiker kommune tar opp et annuitetslån på 39 mill.kr med 30 års avdragstid for videre utlån til Eiker Omsorgsbygg AS - Eiker Omsorgsbygg AS tilbys lån på betingelser tilsvarende kommunens innlån med et rentepåslag på inntil 2 % - Valg av rentetilknytning avgjøres av rådmann i samarbeid med selskapet 2

6 - Lånet sikres med pant i de respektive eiendommene - Lånet forfaller i sin helhet ved salg - Rentetilknytningen vurderes på nytt før utløpet av fastrenteperioden Begrunnelse Eiker Omsorgsbygg AS forvalter boliger med kommunal tildelingsrett og lavere rente vil gi lavere kostnader i selskapet og dermed også bidra til et forutsigbart og stabilt husleienivå. 3

7

8

9 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2013/ /2014 Arkiv: 145 Justering av vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Økonomiplan med satsingsområder og årlige mål for 2014 ble vedtatt i kommunestyret 11. desember 2013, PS 158/13. Rådmannens forslag var beregnet ut fra forslag til statsbudsjett fremlagt av regjeringen Stoltenberg 14.oktober På grunn av regjeringsskifte ble bl.a. følgende tillegg vedtatt i kommunestyret: B 2 Justeringer i forhold til statsbudsjettet Rådmannen bes legge frem en sak i februar om konsekvensene for Øvre Eiker etter at statsbudsjettet er vedtatt. På grunn av regjeringsskiftet er det sannsynlig at resultatet vil avvike mer fra fremlagte forslag enn tilfellet har vært de siste årene. Enten resultatet for Øvre Eiker blir positivt eller negativt, kan det være aktuelt å justere budsjettet før 1. tertial. Rådmannen mener det er behov for å justere budsjettet i henhold til vedtatt statsbudsjett. I tillegg blir vedtatt omorganisering (PS 140/12) gjennomført pr Det vil si at bygningsseksjonen splittes og fordeles på to seksjoner. Byggesak og Kart og oppmåling slås sammen med PRN og den nye seksjonen heter seksjon for samfunnsutvikling. Bygningsdrift slås sammen med Vann og avløp og Vei og park og heter Teknisk seksjon. Budsjettene er bygget om slik at de er tilpasset ny organisasjonsstruktur. Det er ingen endringer i sum fordelt til drift eller i oppgaveomfang. De to nye seksjonene har fått hver sin netto ramme i Driftsbudsjett skjema 1 B. Rammen til seksjon for Samfunnsutvikling er på 29,445 mill.kr og for Teknisk på 55,593 mill.kr. Frem mot budsjett 2015 ønsker rådmann å klargjøre forventninger til involvering og tidsplan for budsjettprosessen. Detaljeringsgraden i budsjettet kan bli én del av avklaringene. Tabellen nedenfor viser i kolonne 1 forslag til statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg. Kolonne 2 viser endringen fra Stoltenbergs forslag til vedtaket i Stortinget. Kolonne 3 gir en kort beskrivelse av konsekvensene av endringene. 1

10 Tiltak i forslag til statsbudsjett i 1000 kr: 1 2 Øvre Eiker Forslag til statsbudsj fremmet Øvre Eiker Endringer fra til vedtak Økonomiske konsekvenser Valgfag 9. og 10. trinn 552 Ingen endring Kulturskoletilbud i skole/sfo 357 Avvikling av ordningen fra og med august Tilbudet trappes ned i løpet -255 av vårhalvåret Endring elevtall Statlige og private skoler -270 Ingen endring Barnehagene, videreføring makspris Forslag om reduksjon av makspris med 45 kr er reversert Barnehagene, opptrapping 2 opptak Opptrappingen blir ikke iverksatt Red.behov bhg.plasser pga økt kontantst. Økt kontantstøtte forventes å redusere behovet for barnehageplasser. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan kontantstøtten vil påvirke etterspørselen i Øvre Eiker Likeverdig behandling private barnehage 570 Tilskuddet til private barnehager ble økt fra 92 til 96 % fra Opprinnelig forslag ivaretar helårsvirkningen av økningen. Økn i vedtatt statsbudsjett gjelder økt sats fra 96 til 98 % fra Tidligere beregninger viser at økt rammetilskudd ikke har dekket kommunens økte 239 tilskudd til private barnehager Reduksjon vergemålsloven -223 Overformynderiet overført til fylkesmannen Økt kommunal egenandel barnevernsinst Endret pga feil i beregningsgrunnlaget Tilsyn fosterhjem lovendring Endret krav til tilsyn fremskyndes og iverksettes fra Samvær under tilsyn 8 Ingen endring Trekk for øyeblikkelig hjelp -289 Ingen endring Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 605 Ingen endring Avvikling av gratis frukt og grønt -379 Øvre Eiker har benyttet ca kr mindre til frukt og grønt i 2013 Redusert egenandel - dobbeltrom 53 Beregning er ikke gjennomført Utlemming av rustilskudd Tilskuddene er trukket ut av rammetilskuddet og omgjort til øremerkede tilskudd. Søknadsprosessen vil ta noe tid, gir usikkerhet. Skjønnstilskuddet til psykisk helsearbeid økes med 16 mill.kr på landsbasis. Dep.kommer tilbake til konkret disponering Økt pris- og lønnsvekst Nye beregninger av lønns- og prisvekst har økt deflator fra 3 til 3,1 %. Økt rammetilskudd pga skatteendringer Kommunene er tilført 65,9 mill.kr i økt rammetilskudd som kompensasjon for reduserte skatteinntekter. Anslaget så langt gir netto 0-sum virkning Sum Følgende to endringer gir mest usikkerhet: - Redusert behov for barnehageplasser på grunn av økt kontantstøtte Det er knyttet stor usikkerhet til utfallet av dette tiltaket for Øvre Eiker. Det er så mange ukjente størrelser i dette bildet og muligheten for å påvirke er liten eller ingen. Som en konsekvens foreslår rådmannen at prosessen med full kapasitetsutnyttelse av barnehagen på Eiker Kvikk utsettes til det viser seg at dette eventuelt er nødvendig for å oppfylle lovens krav om å tilby barnehageplasser. Etter barnehageopptaket med søknadsfrist 1. mars vil behovet for antall plasser være kjent. - Utlemming av rustilskudd Tidligere øremerkede tilskudd ble fra 2013 innlemmet i rammetilskuddet. Disse trekkes nå ut igjen og tilbakeføres til øremerkede tilskudd. Utfordringen er at tilskuddene gjelder tilbud og aktiviteter som er i drift. I tillegg til utlemming av rustilskuddet er det lagt inn 16 mill.kr til ekstra skjønnsmidler til psykisk helsevern På grunn av forholdene omtalt ovenfor foreslår rådmannen følgende: - Det foretas ikke endringer i tilbudet som følge av endringer i statsbudsjettet 1. halvår Eventuelle endringer som følge av pågående prosjekter i HO gjennomføres. - Økt rammetilskudd på 1,1 mill.kr som følge av økt pris- og lønnsvekst (økt deflator) er et forholdsvis lite beløp å fordele ut på seksjonene. Rådmannen foreslår å avsette beløpet på 1,1 mill.kr til disposisjonsfond fritt. Beløpet kan senere benyttes for å avhjelpe eventuelle uheldige virkninger av endringene i barnehage og rus. Foreslåtte endringer fremkommer i vedlegg 1. Vedlegget inneholder også budsjett for økonomiplanperioden for både drift og investering, samt noter. De %-vise vekstanslagene i driftsbudsjettene i økonomiplanperioden er beholdt og endringer i budsjett for 2014 medfører endringer for årene

11 Tillitsvalgte er orientert om omorganiseringen og vil bli orientert om forslag til budsjettendringer i møte 30. januar Betalingssatser I tillegg til endring i oppholdsbetalingen i barnehagene har det kommet følgende endringer: - Gebyrheftet 10 Satser for sosialhjelp satsene er justert i henhold til statens satser for Gebyrheftet Tinglysning staten har endret gebyret fra 1060 kr til 525 kr - Gebyrheftet 24 Gebyr for salg og skjenking av alkohol satsene er justert i henhold til statens satser for 2014 I vedtatt gebyrhefte er det tatt forbehold om endringer i statens satser. Finansiering av arbeidet med større kommunale planprosesser. I 2014 vil det være mange og store kommunale planprosesser, der sluttføring av Byplan for Hokksund, Sentrumsplan for Vestfossen og rullering av kommuneplanen er de tyngste. Kommunestyret har bevilget midler på investeringsbudsjettet, Prosjekt Utvikling og reguleringsprosjekter, for gjennomføring av slike krevende kommunale prosjekter. Bevilgningen er på 4 mill. kr for 2013 og 2 mill. kr for Det foreløpige regnskapet for 2013 viser at det er etterslep på bruk av bevilgningen for 2013 som vil dekke det forventede behovet for disse tre planarbeidene. Rådmannen ber derfor om fullmakt til å bruke inntil 2 mill. kr i 2014 av kommunestyrets bevilgning til Prosjekt Midlene vil bli brukt til nødvendige utredninger, lønnsutgifter og eventuell konsulentbistand. Selv om kostnadsbildet ennå ikke er ferdig gjennomarbeidet, legges det til grunn en ramme på kr til Byplan Hokksund, kr til Sentrumsplan Vestfossen og 1 mill. kr til rullering av kommuneplanen. Vedlegg 1 Skjemaer for drifts- og investeringsbudsjett Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Følgende justeringer gjennomføres i budsjett og betalingssatser for 2014: o Makspris for oppholdsbetaling i barnehagene på 2605 kr vedtas o Justeringer av statens satser innarbeides i gebyrheftet o kr reduksjon av rammen for grunnskole kr reduksjon av rammen for barnehage kr reduksjon av rammen for Helse og omsorg kr reduksjon i rammetilskuddet kr avsettes til disposisjonsfond fritt (konto ) o Netto budsjettramme for seksjonene Samfunnsutvikling og Teknisk vedtas med henholdsvis 29,445 mill.kr og 55,593 mill.kr Det gis fullmakt til å bruke inntil 2 mill. kr fra kommunestyrets bevilgning, Prosjekt Utvikling og reguleringsprosjekter, til arbeidet med Byplan Hokksund, Sentrumsplan Vestfossen og rullering av kommuneplanen. Begrunnelse Endringer i statsbudsjettet påvirker kommunens oppgaver og økonomi og må innarbeides i budsjettet for Forslaget til bruk av Utviklings- og reguleringsprosjekter er i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. 3

12 Driftsbudsjett - skjema 1A Vedtatt Endringer Forslag budsjett i vedtatt endret 2014 Stats- budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) PS 158/13 budsjett 2014 Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Skatt på eiendom 0 0 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter Tap finansielle instrumenter 0 0 Avdrag på investeringslån Netto finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekning av tidl års regnsk.messig merf 0 0 Til ubundne avsetninger 0 0 Til bundne avsetninger 0 0 Bruk av tidligere års overskudd 0 0 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til finansiering av investeringer 0 0 Til fordeling drift Fordelt til drift Merforbruk/ mindreforbruk Driftsbudsjett - skjema 1B Vedtatt Endringer Forslag budsjett i vedtatt endret 2014 Stats- budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) PS 158/13 budsjett 2014 Fordelt til drift pr seksjon: 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Grunnskole Barnehage Kultur Helse og omsorg Sum drift på ansvar

13 Driftsbudsjett - skjema 1A Justert Forslag Forslag Forslag Forslag Regnskap budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på investeringslån Netto finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger 3 Til dekning av tidl års regnsk.messig merf Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til finansiering av investeringer Til fordeling drift Fordelt til drift Merforbruk/ mindreforbruk Driftsbudsjett - skjema 1B Justert Forslag Forslag Forslag Forslag Regnskap budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note Fordelt til drift pr seksjon: 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Grunnskole Barnehage Kultur Helse og omsorg Sum drift på ansvar

14 Note 1 - Skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatteinntekter Rammetilskudd Inntektsutjevning Sum skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd: Kompensasjon reform Kompensasjon omsorgsboliger Rentekompensasjon skolebygg Flyktningetilskudd Sum generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Note 2 - Renteinntekter og utbytte Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Ordinære renteinntekter Aktiv forvaltning renter/verdiøknin Utbytte Renteinntekter Startlån Sum renteinntekter og utbytte Note 3 - Bundne avsetninger Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Til bundne avsetninger: Renteinntekter driftsfond VA VA fond Avsetning div. mindre fond Sum til bundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger: Renteutgifter driftsfond VA VA fond Bruk av div. mindre fond Sum bruk av bundne avsetninger

15 Vedtatt investeringsbudsjett i PS 158/13: Budsjettskjema 2A: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Ansvar Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B: Fordelt til investering: Rådmann, politisk og felles Service og fellestjenester PRN Bygninger Vei og park Vann og avløp Grunnskole og barnehage Kultur Helse og omsorg Sum investeringer Vedtatt investeringsprosjekter i PS 158/13: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Prosjekt ansvar Fordelt til investering: Startlån til videre utlån Helse og omsorg Stedsutvikling i kommunen PRN Påkostninger bygg Bygning Fremtidens omsorgstjeneste Bygning Investeringer i kirker Rådmann Utstyr Omsorg + hj.middellager Helse og omsorg Under prosjektering Rådmann IKT-investeringer i utstyr og programvare Service og felles Utvikling og reguleringsprosjekter PRN Oppgradering sentrumsområder Vei og park Oppgradering av bruer og veier Vei og park Vei og gatelys Vei og park Maskiner og utstyr vei og parkanlegg Vei og park Trafikksikkerhet Vei og park Vestfossen park Vei og park Maskiner og utstyr - vann og avløp Vann og avløp Ledninger og kummer vann og avløp Vann og avløp Sum investeringer og utlån

16 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: 026 Vertskommuneavtale vedr. skatteoppkreveren i Øvre og Nedre Eiker. Saksordfører: Gard Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger På høsten 2002 vedtok kommunestyrene i Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune å etablere et felles skatteoppkreverkontor. Øvre Eiker kommune er vertskommune og kontoret er lokalisert på rådhuset i Hokksund. Ved etableringen av kontoret ble det ikke utarbeidet noen skriftlig avtale mellom kommunene som regulerer samarbeidet. Kontrollutvalget i Nedre Eiker har bedt kommuneadvokaten om å vurdere betydningen av at det ikke foreligger en slik avtale. Kommuneadvokaten konkluderer med: - at skatteoppkreverkontoret er opprettet i tråd med kommunestyrenes vedtak - at opprettelse og drift av kontoret har skjedd i tråd med relevant lovgivning. Endringer i kommuneloven fra 2007 om vertskommunesamarbeid inneholder krav om at det skulle opprettes skriftlige avtaler i forbindelse med vertskommunesamarbeid. Det ble ikke vedtatt overgangsregler eller satt tidsfrister for inngåelse av skriftlige avtaler - at det foreligger gyldig delegasjonsvedtak. Vedlagte avtale er utarbeidet i henhold til reglene i kommuneloven 28-1e og medfører at formalitetene knyttet til samarbeidet blir ivaretatt. Avtalen er utarbeidet i henhold til vedtakene i kommunestyrene i 2002 og i henhold til slik samarbeidet har fungert fra opprettelsen. Det foreslås at rådmennene delegeres myndighet til å underskrive avtalene. Det legges frem likelydende saker til politisk behandling i begge kommunene. Vedlegg 1 Felles skatteoppkreverkontor - vertskommuneavtale 2 Spørsmål fra kontrollutvalget i Nedre Eiker vedr. felles skatteoppkreverkontor Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1

17 Rådmannens anbefaling - Vertskommuneavtale mellom Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune om felles skatteoppkreverkontor vedtas - Rådmannen delegeres myndighet til å undertegne avtalen Begrunnelse Felles skatteoppkreverkontor er opprettet og drives i tråd med kommunestyrets intensjoner. Avtalen ivaretar kommunelovens krav til at et vertskommunesamarbeid skal ha en skriftlig avtale. 2

18 Felles skatteoppkreverkontor Vertskommuneavtale mellom Nedre Eiker kommune (deltakerkommune) og Øvre Eiker kommune (vertskommune) 1. Bakgrunn og formål Kommunene er i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven) delegert skatteinnkrevingsmyndighet. Kommunestyrene i Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune vedtok henholdsvis 6. november og 30. oktober 2002 å opprette felles skatteoppkreverkontor med lokalitet i Hokksund. Formålet med opprettelsen av felles kontor var og er: - Et sterkere fagmiljø - Bedrede resultater - Innsparinger over tid 2. Organisering Øvre Eiker kommune er vertskommunen og har arbeidsgiveransvaret for de ansatte ved kontoret. Nedre Eiker er deltakerkommune. 1

19 3. Vertskommunens oppgaver og myndighet Vertskommunen skal utføre de oppgaver og den myndighet som er gitt en kommune/skatteoppkrever i henhold til skattebetalingsloven, samt tilhørende forskrifter og instrukser. Vertskommunen skal blant annet utføre følgende oppgaver: - Innkreving av skatter og avgifter i henhold til lov av 17. juni 2005 mv. - Forestå kontroll av kommunenes arbeidsgivere i henhold til samme lov. - Informasjon og veiledning ovenfor kommunenes skattytere og arbeidsgivere. Instruksjonsmyndigheten overfor skatteoppkreveren i faglige spørsmål utøves på regionalt nivå av skattekontoret, Skatt Sør og på sentralt nivå av Skattedirektoratet og Finansdepartementet. 4. Underretning Vertskommunen skal informere deltakerkommunen om vedtak eller virksomhet i kommunen som har betydning for deltakerkommunens virksomhet. Deltakerkommunen skal på sin side underrette tilsvarende overfor vertskommunen. Vertskommunen utarbeider nærmere rutiner for slik underretning. 5. Rapportering Vertskommunen rapporterer til deltakerkommunen årlig i forbindelse med fremleggelse av revisjonsrapport fra Skatt sør. Videre avholdes det årlig samarbeidsmøte mellom deltakerkommunen og vertskommunen. Her møter rådmennene og skatteoppkrever. Vertskommunen innkaller til møtet. 6. Beregning og fordeling av kontorets utgifter Vertskommunen fastsetter hvert år budsjett og regnskap for kontoret. Alle utgifter til drift av kontoret, herunder andel av generelle, administrative utgifter og beregnet husleie medregnes. Utgiftene til skatteoppkreverkontoret fordeles i henhold til folketallet pr. 30. juni hvert år. Deltakerkommunens andel av utgiftene faktureres med et forskudd på 2 mill.kr i løpet av januar. Avregning for regnskapsåret foretas i januar året etter og faktureres sammen med forskuddet for inneværende år. Vertskommunen utsteder faktura. 7. Evaluering Vertskommunesamarbeidet ble evaluert i 2008 og evalueres når en av kommunene ber om det. 2

20 8. Avtalens varighet Avtalen er ikke tidsbegrenset og løper inntil en av kommunene eller kommunene i felleskap, bringer den til opphør, jf. punkt Oppsigelse Hver av deltakerne kan ved skriftlig varsel si opp avtalen med to års varsel, med virkning fra og med den 1. januar to år etter oppsigelsen. Dersom deltakerne er enige om det, kan samarbeidet oppløses med kortere frist, dog med opphør av betalingsplikt fra og med 1. januar påfølgende år etter oppløsningen. Dersom avtalen blir bragt til opphør, skal deltakerne sammen bli enige om hvordan avviklingen av samarbeidet skal foretas. 10.Tvister Eventuelle uenigheter mellom partene, skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. 11.Ikrafttredelse Vertskommunesamarbeidet trådte i kraft i Denne avtalen er en formalisering av samarbeidet, jf. kommuneloven 28-1 e som krever at det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen legges frem for deltakernes kommunestyrer for godkjenning. Denne avtalen er utstedt og undertegnet i 2 to eksemplarer, hvorav partene beholder 1 ett eksemplar hver. Sted, dato: Sted, dato: Øvre Eiker kommune rådmann Nedre Eiker kommune rådmann 3

21 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stine Mari Holt Saksmappe: 2013/ /2014 Arkiv: Mulig overdragelse av vaskeritjenesten til Eiker Vekst. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 5/14 Formannskapet /14 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Rådmannen har fått i oppdrag å utrede muligheten for å overdra vaskeridriften ved Eikertun til Eiker Vekst. Bakgrunnen for dette er henvendelse fra Eiker Vekst som ønsker Eiker-kommunene med på et samarbeid om å bygge nytt vaskeri. Saken har tidligere vært oppe i kommunestyret to ganger. Første gang som B-sak og andre gang PS 30/13 den Vedtaket i PS 60/13 punkt 2: Administrasjonen bes legge frem en ny sak som gir svar på de uavklarte spørsmålene ved en eventuell overføring av vaskeritjenesten til Eiker Vekst. Rådmannen legger til grunn at det var den økonomiske analysen som var ufullstendig i forrige sak. Vaskeriet sysselsetter i dag 2,25 årsverk og produserer ukentlig rundt 2,8 tonn rent tøy. Vaskeriet har tidligere blitt kartlagt og analysert av eksterne konsulenter. Konklusjonen den gang var at vaskeriet ble drevet på en kostnadseffektiv måte. Det er foretatt en ny gjennomgang og detaljene i den økonomiske analysen fremgår av vedlegget. Kostnaden ved eget vaskeri er beregnet ut fra tall for Kostnaden som fremkommer i analysen er sammenlignbar med kostnaden for å vaske tøy hos Eiker Vekst. Eiker Vekst tar 32 kr ekskl. mva. per kg tøy. Årskostnad 2013 for ukentlig vask av 2,8 tonn tøy ekskl. mva. 2,15 mill.kr Eget vaskeri 4,66 mill.kr Eiker Vekst Vaskeriet på Eikertun må beholde ca. ¾ årsverk i forbindelse med merking av tøy, bestilling, ompakking, systue og kontroll. Dette gir en lønnskostnad på omtrent kr. Eget vaskeri gir større fleksibilitet og kostnaden blir mindre, men ved overdragelse kan Eiker Vekst tilby flere tiltaksplasser. Vedlegg 1 Økonomisk analyse av vaskeriet på Eikertun Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) - PS 46/13, RS 61/13 B-sak. Mulig overdragelse av vaskeri til Eiker Vekst 1

22 - PS 60/13 Mulig virksomhetsoverdragelse av Eiker Vekst Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune beholder vaskeritjenesten på Eikertun. Begrunnelse Vaskeritjenesten ved Eikertun drives i dag på en kostnadseffektiv måte og er også en viktig brikke i kommunens helhetlig tilbud som helse- og omsorgstjenester. En eventuell overdragelse til Eiker Vekst vil innebære en vesentlig kostnadsøkning i forhold til dagens nivå. 2

23 Økonomisk analyse av vaskeriet på Eikertun I denne vurderingen er det tatt utgangspunkt i tall for Inntekter -kr ,00 Lønnskostnader 2,25 årsverk (inkl. Sos. Kostnader) kr ,00 Kjemikalier kr ,00 Forbruksmateriell kr ,00 Innkjøp arbeidstøy kr ,00 Innkjøp tekstiler kr ,00 Strøm kr ,06 Vann og avløp kr ,00 Avskrivninger maskiner (kapitalkostnader) kr ,00 Husleie (kapitalkostnader) kr ,52 Renhold kr ,70 Vaktmester kr ,75 Reparasjoner kr ,00 Sum kostnader kr ,04 Resultat Vaskeritjeneste kr ,04 Gjennomgang av tall for 2013 Lønn Lønnskostnader for 2013 inkl. arbeidsgiveravgift og pensjon. Kjemikalier og forbruksmateriell Tøyvask, tøymykner, blekemiddel og lignende finnes under posten kjemikalier, mens under forbruksmateriell finnes avfallsposer og lignende. Innkjøp arbeidstøy og tekstiler I denne posten finnes innkjøp av kitler, annet arbeidstøy, skittentøysekker og innkjøp av dynetrekk, laken og lignende. Det er også blitt sammenlignet med tidligere år og det er tatt hensyn til dette i beregningen. Strøm Det er ingen egen strømmåler på vaskeriet. Det er derfor vanskelig å komme opp med et nøyaktig tall. Strømkostnaden ble beregnet ut fra strømforbruk per maskin, og der etter ble beregnet et gjennomsnittlig strømforbruk for maskinene. Det ble beregnet gjennomsnitt pris for pris kraft kwh, nettleie og forbruksavgift. Strømforbruk ble funnet ved å gange gjennomsnittlig strømforbruk med gjennomsnittlig pris.

24 Vann og avløp Det er ingen egen måler på vaskeriet og forbruket på Eikertun er derfor brukt som utgangspunkt. Det ble tatt utgangspunkt i det laveste forbruket til vaskeriet samt det høyeste forbruket som det kan tenkes at vaskeriet bruker av det totale forbruket på Eikertun. Det ble deretter tatt et gjennomsnitt av dette og ganget opp med prisen for vann og avløp. Avskrivninger maskiner Det ble tatt utgangspunkt i hva nye vaskemaskiner og tørketromler koster og det ble beregnet en avskrivning ut i fra dette. Avskrivningstid 10 år. Husleie For å finne husleien til vaskeriet ble det tatt utgangspunkt i hva som ført på avskrivninger på tjenesten institusjonslokaler. Dette er utgangspunktet ettersom det ikke blir fakturert for husleie internt. For å finne husleien til vaskeriet ble arealet brukt som utgangspunkt. Renhold og vaktmester Renhold og vaktmester ble beregnet ved å finne ut hva som ble ført på de ansvarene i driftsregnskapet på Eikertun og fordelt på arealet. Reparasjoner For å finne beløpet på reparasjoner ble de tre siste årene gjennomgått og det ble tatt et gjennomsnitt av dette.

25 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: 251 Eiker Vekst AS - søknad forlengelse rente- og avdragsfrihet og avslag nytt lånetilbud. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 1/14 Eierutvalg /14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Avslag på tilbud om lån I PS 102/13 Eiker Vekst AS ansvarlig lån ble følgende vedtak fattet: Øvre Eiker kommune gir Eiker Vekst as et ansvarlig lån på 3 mill.kr. Rådmannen gis i oppdrag å fastlegge de endelige lånebetingelsene (renter, bindingstid, avdragstid) i samråd med Nedre Eiker kommune og selskapet. Vilkårene utformes slik at de er innenfor rammene og oppfyller prosedyrekravene for tildeling av bagatellmessig støtte. Det forutsettes at Nedre Eiker kommune gjør likelydende vedtak. Begrunnelse: Eiker Vekst as representerer et viktig sysselsettingstiltak, gjennom å tilby tilrettelagte arbeidsplasser. Selskapet trenger finansiell støtte til å bygge et nytt tidsmessig vaskeri. Rådmennene avholdt møte med Eiker Vekst AS 11. oktober 2013 for å diskutere lånebetingelser. 15. november mottok kommunene avslag på tilbudet om lån. Begrunnelsen er at så lenge Øvre Eiker kommune beholder eget vaskeri må selskapet hente ca. halvparten av sine oppdrag på reine kommersielle premisser og at pengene derfor må lånes på ordinære kommunale vilkår og at det er en for stor risiko å ta. I tillegg bemerker Eiker Vekst AS at dersom begge kommunene benytter selskapet kan vaskeriet opprettes som et eget datterselskap. For dette selskapet vil % av omsetningen være vaskeritjenester for eierne. Eierne vil da kunne investere i selskapet uten hensyn til annet konkurransereglement. Rådmannens vurdering: Kommunene kan gi lån til selskapet som er rimeligere enn det PS 102/13 legger opp til, men rentefordelen må ikke utgjøre mer enn at grensen for offentlig støtte i EØS-reglene overholdes. I et tidligere møte (13. juni 2013) med Eiker Vekst AS ble opprettelse av et eget datterselskap for vaskeriet skissert som en mulig løsning. Eierne oppfattet at selskapet da avviste denne løsningen som uaktuell. Rådmann er noe usikker på hva selskapet mener med konkurransereglement. Imidlertid vil rådmann peke på at følgende forhold må vurderes nærmere før en eventuell opprettelse av et datterselskap for vaskeriet: - Reglene om offentlig støtte. Det er ingen holdepunkter i regelverket for å kunne si at ikke hele omsetningen skal gjelde offentlige eiere 1

26 - Lov om offentlige anskaffelser. Under visse betingelser kan det påberopes en anskaffelse i utvidet egenregi og dermed unngås det å måtte lyse ut en konkurranse. En eventuell utredning må vedtas i forbindelse med behandling av saken om sammenligning av kostnader for drift av vaskeriet på Eikertun og kjøp av vaskeritjenester på Eiker Vekst AS. Saken behandles i partssammensatt utvalg og formannskapet 4. februar Søknad om forlengelse av rente- og avdragsfrihet på lån fra 2008 Kommunestyret vedtok i desember 2007 å gi Eiker Vekst AS et lån på 3 mill.kr i forbindelse med finansiering av nytt bygg i tilknytning til eksisterende eiendomsmasse. Lånet ble gitt med rente- og avdragsfrihet i 5 år og deretter 20 års nedbetalingstid. Lånet skulle rentebelastes med ordinære lånerenter i nedbetalingsperioden. Nedre Eiker kommune fattet likelydende vedtak. Lånet ble utbetalt på nyåret 2008 og rente- og avdragsbelastningen skulle således ha startet i Da søknad om nytt lån kom, ble det naturlig å diskutere betingelsene samlet. Etter møtet med Eiker Vekst AS 11. oktober ble det enighet om at styret skulle vurdere låneopptak en gang til. Styrets behandling resulterte i en søknad om forlenget rente- og avdragsfri periode på 5 år på eksisterende lån. Rådmann ser at selskapet har hatt utfordringer etter brannen i 2009 og vurderer det slik at en ny periode med rente- og avdragsfrihet vil kunne bidra positivt til driften av selskapet. Med dagens rentenivå vil ikke rentefritaket overstige grensen for offentlig støtte omtalt i PS 102/13. Avtalen tilsier at rente- og avdragsbetaling skulle starte fra januar 2013, det vil si at en ny 5-årsperiode utløper ved utgangen av Fra og med 2018 belastes renter- og avdrag på de samme betingelsene som vedtatt i Dersom rentenivået endres slik at grensene for offentlig støtte overskrides må avtalen tas opp til ny behandling selv om 5-års-erioden ikke er utløpt. Det forutsettes at prosedyrene for offentlig støtte følges. Vedlegg 1 Avslag lånetilbud 2 Søknad om rente- og avdragsfrihet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling - Avslag på tilbud om lån tas til orientering - Lån på 3 mill.kr utbetalt i januar 2008 gis rente- og avdragsfrihet til og med Fra 2018 betales ordinære lånerenter og lånet avdras over 20 år - Dersom rentenivået endres slik at grensene for offentlig støtte overskrides, skal avtalen tas opp til ny vurdering - Rådmann og selskapet sørger for at prosedyrene for offentlig støtte etterleves Begrunnelse Eiker Vekst AS driver en viktig virksomhet for eierkommunene og rente- og avdragsfrihet gir selskapet et større økonomisk handlingsrom. 2

27 Avslag lånetilbud Eiker Vekst AS velger med dette å si fra seg lånetilbudet fra Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune. Styret i Eiker Vekst AS mener det er for stor risiko å investere over 8 millioner i et vaskeri med så usikre framtidsutsikter som dagens signaler fra eierkommunene gir. Ideen om nytt vaskeri innebar et samarbeid mellom kommunene som etter vår mening ville sikre den kvalitetsmessig beste løsningen for begge eierne når det gjelder vask av helsetøy. I tillegg ville det sikre arbeidsplasser og øke stabiliteten av driften ved Eiker Vekst. (jfr. tidligere orientering) Signalene fra Øvre Eiker er at kommunen viderefører sitt vaskeri på Eikertun. Dette innebærer, at selv om Eiker Vekst fortsatt skal vaske for Nedre Eiker, vil bedriften måtte hente ca. halvparten av sine oppdrag på reine kommersielle premisser. Dermed må pengene lånes på ordinære kommunale vilkår, og etter vår vurdering er det en for stor risiko å ta. Den totale gjeldsbelastningen vil etter vår mening dermed bli for stor for bedriften. Derfor legger vi inntil videre planene om et barrierevaskeri til side og fortsetter med et konvensjonelt vaskeri. Dette er en løsning Eiker Vekst godt kan leve med, men styret synes det er meget beklagelig at vi ikke kan få til et samarbeid om dette som på sikt vil gavne alle parter både driftsmessig og ikke minst i forhold til hygienisk vask av helsetøy. Bare for å rydde eventuelle uklarheter av veien: Hvis begge kommunene ville bruke Eiker Vekst, kunne vaskeriet etableres som et datterselskap til Eiker Vekst, og dermed bli «et kommunalt» vaskeri hvor vask for eierne ville utgjøre minst 80 90% av omsetninga. Dermed ville eierne kunne investere uten hensyn til annet konkurransereglement. Mjøndalen For Eiker Vekst as Lars Kr. Groven Styreleder Ragnar Hjellum Daglig leder

28 Søknad om rente- og avdragsfrihet Eiker Vekst søker med dette om rente- og avdragsfrihet i ytterligere fem år for lån pålydende kr ,- fra hver av kommunene. Disse lånene ble utbetalt i 2008 med rente- og avdragsfrihet i fem år i forbindelse med oppføring av bygg som ble tatt i bruk høsten Dette bygget ble reist for bedre å kunne imøtekomme NAV sitt behov for flere plasser til attføringstiltak og gjennomføring av ulike kurs for tiltaksdeltakere. Bygget benyttes utelukkende til aktiviteter innenfor skjermet sektor etter avtaler med NAV. Denne aktiviteten er ikke konkurranseutsatt, og styret mener derfor at denne søknaden kan innvilges uten at det er nødvendig å bringe inn konkurransemessige forhold. Mjøndalen For Eiker Vekst as Lars Kr. Groven Styreleder Ragnar Hjellum Daglig leder

29 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mona Lurås Saksmappe: 2013/ /2014 Arkiv: 202 Søknad om rentefritt tilleggslån til rehabilitering Falkbanen. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger 22.mai 2013 innvilget kommunestyret i Øvre Eiker kommune et rentefritt lån stort 2 mill. kr til Hokksund Idrettslag. Hokksund Idrettslag søker nå om et rentefritt tilleggslån på kr ,- Det rentefrie lånet som ble innvilget i mai 2013 er ikke utbetalt, og et eventuelt tilleggslån kan videre behandles sammen med tidligere vedtatt lån. Under arbeidet med å prosjektere skifte av kunstgress på Falkbanene ble det klart at det i tillegg til å bytte toppdekke er nødvendig til å gjøre et større grunnarbeid enn opprinnelig antatt. Dette medfører økte totalkostnader for prosjektet. Rådmann mener at et rentefritt lån er en god måte å støtte det lokale idrettslaget på. Øvre Eiker er avhengig av lokalt engasjement for å kunne gi et bredt tilbud til barn og unge. I dette tilfellet er også skolens elever en hyppig bruker av banen på dagtid året rundt. Videre viser arealbehovsanalyse for mulig kapasitetsøkning ved Hokksund barneskole til inntil 600 elever, at det er nødvendig med et sambruk av utearealene for å oppfylle normene. Vedlegg 1 Søknad om rentefritt tilleggslån - Falkbanen Rådmannens anbefaling Hokksund IL innvilges et rentefritt tilleggslån, stort kr med 10 års nedbetalingstid til nytt kunstgress på Falkbanen. Lånet finansieres fra investeringsfond fritt, konto og mottatte avdrag tilbakeføres fondet. Det forutsettes at eventuelle spillemidler klubben mottar til dette anlegget går til nedbetaling av rentefritt lån gitt av Øvre Eiker kommune. Begrunnelse Falkbanen og Hokksund IL er en viktig aktør i lokalmiljøet og for skolen i forhold til fysisk aktivitet for innbyggerne. 1

30 I Øvre Eiker kommune v/ økonomisjef T. Sakshaug 3300 Hokksund Søknad om rentefritt tilleggslån utbygging 11-er bane Falbanen. Vi viser til tidligere søknad hvor vi er innvilget kr ,- i rentefritt lån i forbindelse med utskifting av kunstgress på Falkbanen. Nå viser det seg at det er nødvendig å isolere banen før nytt toppdekke og kunstgress blir lagt. Det har medført en ekstrautgift på ca. kr ,-. Vi søker derfor om å øke tidligere innvilget lån med kr ,- til totalt kr ,-. Totale kostnader for anlegget, fratrukket mva, rabatter og egeninnsats blir på: kr ,- Lånesøknad Øvre Eiker kommune: Herav tippemidler kr ,- Netto lån: ,- kr ,- Egenkapital fra HIL / gaver kr ,- Hokksund IL setter stor pris på det bidrag som Øvre Eiker kommune gir i forbindelse med etablering av nye kunstgressbaner på Falkbanen. Håper at vår søknad blir etterkommet, da det er av stor betydning for å få fullført anlegget. Med vennlig hilsen Hokksund IL Vj Kjell Bruknapp V leder Finn Matisen nestleder

31 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2010/ /2014 Arkiv: 0003 Videreføring av avtalen om Buskerudbysamarbeidet. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Hensikten med saken er å få by-/kommunestyrene og fylkestingets godkjenning av forslag til justert avtale for videreføring av Buskerudbysamarbeidet. Saken gir også tilbakemelding til de folkevalgte på spørreundersøkelsen om Buskerudbysamarbeidet som ble gjennomført i oktober 2013 Saken fremmes etter anbefaling fra ATM-utvalget (den politiske styringsgruppe for samarbeidet) i møte 22. november 2013, til parallell behandling i de respektive by-/kommunestyrer og fylkesting. Rådmennene og fylkesrådmannen har utarbeidet felles saksframlegg og legger fram likelydende forslag til vedtak Bakgrunn Med bakgrunn i by-/kommunestyre og fylkestingsvedtak i desember 2009 underskrev de ti partnerne i Buskerudbysamarbeidet (Buskerud fylkeskommune, Lier kommune, Drammen kommune, Nedre Eiker kommune, Øvre Eiker kommune, Kongsberg kommune, Statens Vegvesen Region Sør, Jernbaneverket, Kystverket sørøst og Fylkesmannen i Buskerud) i februar 2010 samarbeidsavtalen om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet fra Lier til Kongsberg, senere kalt Buskerudbysamarbeidet. Det heter i avtalens pkt.11: Avtalens varighet. Det legges opp til et langsiktig samarbeid. I denne omgang avgrenses avtalen til 5-års varighet (fram til ) med intensjon om videre forlengelse. Beslutning om videreføring skal skje senest ett år før denne avtalen utløper dvs. innen utgangen av Treffes det ikke avgjørelse om videreføring av avtalen, faller denne bort i sin helhet fra ATM-utvalget ba i juni 2013 rådmennene lage et grunnlag for gjennomgang av samarbeidsavtalen for videreføring av Buskerudbysamarbeidet. Samarbeidsavtalen er gjennomgått og oppdatert og det foreslås noen mindre justeringer. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant de folkevalgte. Justering og videreføring av samarbeidsavtalen Buskerudbysamarbeidet bygger på to forpliktende avtaler; Samarbeidsavtalen mellom partnerne i Buskerudbysamarbeidet og avtale med Samferdselsdepartementet om belønningsmidler som løp ut (I tråd med by-/kommunestyre/fylkestingsvedtak i juni 2013 vil søknad om forlengelse av avtale med Samferdselsdepartementet bli sendt i januar/februar 2014). Samarbeidet har bidratt til at partnerne i løpet av fire år i hovedtrekk har oppnådd alle hovedresultater innenfor de forventede resultatområder som avtalene inneholder; 1) Fordele og følge opp belønningsmidlene/buskerudbypakke1 ( ): 280 mill. kr. De siste 100 mill. ble tildelt uten avkorting i mai

32 2) Utarbeide felles areal- og transportplan Buskerudbyen Godkjent i by- /kommunestyrene og stadfestet som regional areal- og transportplan Buskerudbyen i fylkestinget 7. februar ) Utarbeide forslag til samferdselspakke for Buskerudbyområdet (Buskerudbypakke2). Grunnlag for bypakke kommer til behandling i by-/kommunestyrene og fylkestinget i mars/april Vedtakene i by-/kommunestyrene og fylkestinget i juni 2013 om forhandlinger om videreføring av avtalen med Samferdselsdepartementet, prinsippvedtak om trafikantbetaling og videre planlegging av Buskerudbypakke2 på bakgrunn av sammensatt konsept i Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke2 (KVU Buskerudbypakke2), legger et politisk grunnlag for videreføring av Buskerudbysamarbeidet. Samarbeidsavtalen er justert med følgende hovedelementer, jf vedlegg: Gjeldende samarbeidsavtale om Buskerudbysamarbeidet forlenges/videreføres fra Avtalen er langsiktig, og tidsavgrenses ikke da f.eks. en Buskerudbypakke2 vil ha kunne ha en varighet på 15 år. Avtalen justeres ved behov. Det antas at organisering av samarbeidet må justeres når det foreligger en avtale om gjennomføring av Buskerudbypakke2. Avtaleteksten er ajourført i tråd med aktuell situasjon. F.eks. erstattes formuleringen ATMprosjektet med Buskerudbysamarbeidet, utarbeidelse av areal- og transportplan erstattes med revidering av areal- og transportplan. Målene i dagens samarbeidsavtale og areal- og transportplan er innholdsmessig like, men har litt ulik formulering. Det foreslås at formuleringene i den politisk vedtatte areal- og transportplanen også brukes i samarbeidsavtalen. Konkrete oppgavene framover som samarbeidet skal jobbe med er oppdatert til følgende hovedoppgaver; Buskerudbypakke2, bymiljøavtale, BBP1/belønningsordningen, revidering av felles areal- og transportplan. I pkt. 8 er tatt inn ATM-utvalgets vedtak i juni 2013 om solidarisk ansvar for fast ansatte i sekretariatet. Tilleggsavtale som ble inngått i ATM-utvalget forbindelse med behandling av areal- og transportplanen legges ved som eget vedlegg 4 til avtalen. Opplegg for dialog med nabokommunene. Folkevalgtundersøkelsen Som underlag for læring og forbedring tilknyttet videreføring av Buskerudbysamarbeidet er det gjennomført en spørreundersøkelse til de folkevalgte representantene i de fem kommunestyrene og fylkestinget, til sammen 247 representanter. Svarprosenten er 52, noe som ansees å være et rimelig representativt utvalg. Samtidig må det utøves varsomhet med generalisering når tallene brytes ned til de enkelte by-/kommunestyrer og fylkesting, da svarprosenten for enkelte av disse er ned mot 40 prosent. Resultatene fra undersøkelsen kan oppsummeres slik: De folkevalgte i Buskerudbysamarbeidet er godt kjent med Buskerudbysamarbeidets visjon, mål og organisering. Det er stor enighet om at konsensus skal legges til grunn for beslutninger. Det er behov for brede politiske forankringsprosesser. Forbedringspotensialet synes størst på intern forberedelse, forankring og drøfting i kommunene og fylkeskommunen før deltakelse i samarbeidets felles organer. Saksframlegg er, sammen med orienteringer i møter/kontakt med andre personer, de folkevalgtes viktigste informasjonskilder om Buskerudbysamarbeidet. Det bør vektlegges å gjøre saksframlegg lettere tilgjengelige med tydelig og enkelt språk. Rapport fra folkevalgtundersøkelsen er lagt ut på politisk fellesområde. Konklusjon i ATM-utvalget 22. november 2013 Videreføring av Buskerudbysamarbeidet fra med forslag til justert samarbeidsavtale 2

33 anbefales til godkjenning i by-/kommunestyrene/ fylkestinget. Rapport fra folkevalgtundersøkelsen følger saken. Jernbaneverket, Fylkesmannen og Statens Vegvesen vil delta i samarbeidet videre og opplyste i møtet at de slutter seg til avtalen om videreføring i tråd med fremlagt sak. Statens Vegvesen forutsatte en ny vurdering av avtalen ved gjennomføring av Buskerudbypakke2. Kystverket signaliserte at de vil gå ut som partner i samarbeidet fra , når eksisterende avtale utgår. Fylkesmannen vil ivareta Kystverkets interesser i det videre samarbeidet. Fylkesrådmannens og rådmennenes felles vurdering Buskerudbysamarbeidet er viktig for vekst og miljøvennlig utvikling i vår region og i de enkelte lokalsamfunn. Utfordringer knyttet til sterk befolkningsvekst med tilhørende arealutvikling og kapasitetsproblemer i transportsystemet må løses i samarbeid over kommunegrensene og i god dialog med sentrale myndigheter. I Nasjonal Transportplan legges det opp til styrking og videreutvikling av formelle arenaer med forpliktende avtaler for gjennomføring av nasjonale mål innenfor transport og byområder. Avtalen om Buskerudbysamarbeidet er i tråd med disse føringer. Videreføringen av avtalen vil være en viktig forutsetning for ny avtale om belønningsmidler og for mulighetene til å få til en samferdselspakke Buskerudbypakke2 og inngå en helhetlig bymiløavtale med staten. Buskerudbysamarbeidets organer har bidratt til god dialog og samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene i vårt område, noe som bl.a. har resultert i felles Areal- og transportplan Buskerudbyen og iverksetting av en rekke nye transporttiltak eksempelvis økt frekvens på sentrale bussruter, infrastrukturtiltak for kollektivtrafikk, pendlerparkeringer og nye gang- og sykkelveier. Se for oversikt over tiltak. Vedlegg 1 Buskerudbysamarbeidet - Forslag til justert samarbeidsavtale fra 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rapport fra folkevalgtundersøkelsen (lagt ut på politisk fellesområde). Rådmannens anbefaling 1. Forslag til justert samarbeidsavtale for videreføring av Buskerudbysamarbeidet fra godkjennes. 2. Rapport fra folkevalgtundersøkelsen tas til orientering. Begrunnelse Buskerudbysamarbeidet gir den enkelte kommune/fylkeskommunen mulighet til å løse samfunnsmessig høyt prioriterte oppgaver i fellesskap. Samarbeidet legger til grunn visjon og mål vedtatt i felles areal- og transportplan Buskerudbyen

34 Vedlegg 1 Ajourføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtalee om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Videreføring fra Denne samarbeidsavtalen om areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen - Buskerudbysamarbeidet - er inngått mellom: 1. Lier kommune 2. Drammen kommune 3. Nedre Eiker kommune 4. Øvre Eiker kommune 5. Kongsberg kommune 6. Buskerud fylkeskommune 7. Fylkesmannen i Buskerud 8. Statens vegvesen region sør 9. Jernbaneverket 2. Langsiktig samarbeid og hovedprinsipper Partene i denne avtalen inngår et langsiktig samarbeid om klimavennlig areal- og transportutvikling gjennom Buskerudbysamarbeidet. Avtalens varighet knyttes til hovedoppgavene med særlig vekt på gjennomføringen av Buskerudbypakke2. Revidering/ajourføring av avtalen skjer ved behov. Hovedprinsipper for samarbeidet: Samarbeidet skal bidra til en samordnet og klimavennlig areal og transportpolitikk som følger opp både lokale, regionale og nasjonale mål Samarbeidet skal tilfredsstille nasjonale forutsetninger for å kunne inngå en felles by- /samferdselspakke bla. i tråd med den til enhver tid gjeldende nasjonal transportplan Samarbeidet skal bidra til at beslutningsgrunnlaget til de folkevalgte i kommunene og fylkeskommunen og andre berørte myndigheter eller sektorer sikres mer helhetlige løsninger og økt gjennomføringskraft Samarbeidet baserer seg på kunnskapsbaserte løsninger Alle oppgaver og virkemidler innen areal og transport bør omfattes av samarbeidet. Konkret omfatter samarbeidet: 1. Buskerudbypakke2. En helhetlig samferdsels-/bypakke for Buskerudbyområdet hvor også en bymiljøavtale med staten kan inngå. 1

35 2. Avtale om belønningsordning/buskerudbypakke1, (Tiltak for kollektivtrafikk, sykkel, opprustning av knutepunkter, innfartsparkering og biltrafikkreduserende tiltak) 3. Revidering av felles areal- og transportplan med relevante virkemidler. 4. Arena for samordning av prioriterte oppgaver 5. Kommunikasjon og formidling Samarbeidet er mellom likeverdige parter og konsensus 1 legges til grunn for beslutninger. Dersom enighet likevel ikke oppnås, håndteres dette gjennom avtalepartnernes ordinære organer. ATM-utvalget har ikke formell beslutningsmyndighet. Samarbeidet bygger på en erkjennelse av behovet for innovasjon og endring som vil kreve at oppgaver løses på nye og utradisjonelle måter. Samarbeidspartnerne skal stille relevante faglige ressurser til rådighet for prosjektarbeidet innenfor sine sektorer og fagområder. Arbeidsomfanget skal avtales særskilt. 3. Mål for samarbeidet og organisasjonsform 3.1 Mål for samarbeidet Samarbeidets mål er de samme som målene i vedtatt areal- og transportplan Buskerudbyen Visjon Buskerudbyen skal utvikles til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse Hovedmål og delmål 1 Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig 2 Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere 3 Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner 4 Det skal legges til rette for godt samarbeid med tilgrensende kommuner og regioner med formål å samordne felles strategier for å møte utfordringer innen arealutviklingen og transportsystemet Hovedmål for endring av transportmønster fram mot 2023: Samarbeidet skal bidra til å realisere nasjonalt mål om at trafikkveksten i persontrafikken i byområdene må tas av kollektivtrafikk, sykkel og gåing. Prioriterte resultatområder: Attraktiv by- og stedsutvikling og en arealutvikling med mindre behov for biltransport. Effektive transportløsninger for næringslivet. Kollektivtransporttilbud som kan konkurrere med bilen. God tilrettelegging for sykkel som transportform. Reduksjon av klimautslipp fra transport. 1 Konsensus betyr ikke nødvendigvis at alle er enige. Men det betyr at ingen er aktivt uenige, eller motsetter seg en kompromissløsning. 2

36 Hovedstrategier for å sikre ønsket utviklingen i Buskerudbyen: 1. Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommunene som urbane regionale knutepunkter/kommunesentra med bosteder, arbeidsplasser, handel, service og kulturaktiviteter. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. 2. Vekstkraften i Drammen og Kongsberg skal utnyttes til beste for hele Buskerudbyen. Eiker og Lier skal avlaste veksten i Drammen og Kongsberg. Slik balansert vekst bør skje ved boligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling og lokalisering av offentlig virksomhet legges til knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet. 3. Utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal ta utgangspunkt i o et godt jernbanetilbud o et busstilbud med kvalitet og framkommelighet som konkurrerer med bilen. o kollektivknutepunkter av høy kvalitet 4. Et godt sykkelveinett skal bidra til økt sykkelbruk og et miljøvennlig transportalternativ. 5. Bidra til å utvikle et effektivt og klimavennlig transportsystem for gods- og næringstransport. Her inngår at Drammen havn skal utnyttes som et virkemiddel til bærekraftig verdiskaping for hele byregionen. 6. Effektivisere hver enkelt transportform, og samtidig bedre sammenkoblingen mellom transportformene. Her inngår tilrettelegging for overføring av godstransport fra bil til bane og sjøtransport ut og inn av regionen. 3.2 Prosjekt som organisasjonsform Samarbeidet organiseres som et prosjektsamarbeid i tråd med intensjonen i 27 i kommuneloven om interkommunalt samarbeid. Se for øvrig punkt 5 og 6 i avtalen. 4. Oppgaver Buskerudbysamarbeidet har som mandat å ivareta samarbeidet i saker som berører overordnet, det vil si kommuneoverskridende, areal og transportutvikling i dette byområdet. Buskerudbysamarbeidet skal gi råd til besluttende myndigheter (kommunestyrer og fylkesting) innenfor sitt mandat. Det innebærer at Buskerudbysamarbeidet vil engasjere seg i strategiske saker og ikke ha beslutningsmyndighet ut over det som er angitt i denne avtalen. Nedenfor fremgår oppgaver som skal legges til Buskerudbysamarbeidet. Oppgaver og ansvar justeres og tilpasses erfaringer og behovet over tid. 1. Buskerudbypakke2. Buskerudbysamarbeidet skal initiere og arbeide fram forslag til en bypakke og evt. en bymiljøavtale for Buskerudbyen. Arbeidet omfatter også realisering av Buskerudbypakke2. Her inngår også det å initiere og utarbeide felles uttalelse til Nasjonal Transportplan. 2. Buskerudbypakke1/ belønningsordning. Arbeide for og gi grunnlag for å kunne inngå en flerårig forlengelse av belønningsavtale /Buskerudbypakke med Samferdselsdepartementet. Buskerudbysamarbeidet er styrings- og utførende organ for avtale med Samferdselsdepartementet om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. 3. Revidering av areal- og transportplan. Buskerudbysamarbeidet skal utarbeide og legge fram til beslutning revidering av felles areal- og transportplan samt initiere iverksetting av 3

37 vedtak som følger av vedtatt plan. Integrert i dette er utarbeidelse av strategier, plan og tiltak for kollektivtransport for Buskerudbyen. Felles planarbeid inngår i fylkeskommunens planstrategi. Det vil framgå av planprogram og planen hva som skal følges opp av Buskerudbysamarbeidet og hva som vil være kommunenes og fylkeskommunens ansvar. Det vises til tilleggsavtale vedlegg Buskerudbysamarbeidet skal bidra til og selv utvikle felles kunnskaps- og faglig grunnlag for de problemstillinger som omfattes av samarbeidsprosjektet. Dette innebærer bla. å: o Utrede ulike former for trafikkantbetaling som virkemiddel for bla. mer effektiv næringstransport, mindre klimautslipp, mindre bilbruk og som delfinansiering av økt tilbud for kollektivtrafikk. o Utrede og legge fram forslag til hvordan parkeringspolitikken og andre biltrafikkreduserende tiltak i hele byområdet kan brukes til å påvirke transportfordelingen. o Utarbeide grunnlag og legge fram forslag til hvordan øke kollektivtransporten og sykkelbruken i Buskerudbyen 5. Buskerudbysamarbeidet skal være en arena for samordning av prioriterte overordnede oppgaver og for å sikre effektive arbeids- og planprosesser i tråd med felles mål. Partene forplikter seg til å bringe denne type problemstillinger opp til drøfting i prosjektets fora. 6. I tråd med prosjektmålene skal Buskerudbysamarbeidet initiere, bistå partene med og selv gjennomføre kommunikasjons-, adferds- og formidlingstiltak overfor innbyggere og næringsliv. Her inngår også bistand til informasjon overfor folkevalgte hos de samarbeidende kommuner og fylkeskommunen. 7. Alle samarbeidspartnerne vil hvert år, gjennom ordinære budsjettmidler, bidra med tiltak i tråd med resultatmålene for prosjektet. Partene vil bruke Buskerudbysamarbeidet som drøftingsarena/dialogforum for denne type forslag til planer og tiltak. Dette innebærer bla at: o Fylkeskommunen forplikter seg årlig til å legge fram forslag til planer for disponering av ordinære bevilgninger knyttet til vegsystem og kollektivtransport som omhandler byområde Buskerudbyen. Her inngår handlingsprogram for fylkesvegnettet og fylkesvegplan. o Jernbaneverket og Vegvesenet forplikter seg på samme måte til å legge fram forslag til handlingsprogrammer o.l. til drøfting. o Kommunene forplikter seg til å bruke Buskerudbysamarbeidet som dialogforum for arbeidet med forslag til planer, større prosjekter og tiltak som har å gjøre med Buskerudbysamarbeidets mål og strategier. 8. Buskerudbysamarbeidet kan også på eget initiativ, eller på henvendelse fra deltagende parter, ta opp andre saker som tematisk er knyttet til målene for samarbeidet og/eller relevant for areal og transportpolitikken i dette byområdet. 5. Politisk organisering ATM-utvalg (areal, transport og miljøutvalg) 4

38 ATM-utvalg Buskerudbyen er øverste styringsorgan for samarbeidsprosjektet. ATM-utvalget består av de fem ordførerne, fylkesordfører, regiondirektører for Statens vegvesen og Jernbaneverket samt Fylkesmannen i Buskerud. Utvalget konstituerer seg selv. Mandatet for ATM-utvalget: Gi anbefalinger til formelt organ (kommunestyrer, fylkesting og samferdselsutvalg i fylkeskommunen) for beslutninger i etterkant. Være styringsgruppe for arbeidet knyttet til felles areal- og transportplan. Ivareta rollen som koordinerings- og styringsorgan for avtale med SD om belønningstilskudd for kollektivtransport og mindre bilbruk. Dette innebærer bl. a. prioritering av tiltak innenfor de årlige økonomiske rammer. Gi anbefalinger til regionalt kollektivtransportselskap (Buskerud kollektivtrafikk as /Brakar). Møtehyppighet: 3-4 møter pr. halvår. ATM-utvalgets arbeid legges opp på måter som bidrar til bred politisk forankring (jf. vedlegg til avtalen). ATM-råd (areal, transport og miljøråd) Det etableres et ATM-råd med kommunestyremedlemmer og fylkestingsmedlemmer fra de 5 kommunene og Buskerud fylkeskommune. Rådet vil være et fast rådgivende drøftingsorgan for ATM-utvalget. Organisering av ATM rådet: Faste møter 2-4 ganger pr. år. ATM-rådet ledes av ATM-utvalgets leder. Medlemmer av rådet: inntil 5 folkevalgte fra hver av de 5 kommunene og fra Buskerud fylkeskommune i tillegg til de 5 ordførerne og fylkesordfører. Normalt vil ATM rådet ha kveldsmøter. 6. Administrativ organisering Adm. styringsgruppe Adm. styringsgruppe består av administrative ledere fra de 9 samarbeidende parter. Næringslivet er representert med NHO og LO. Adm. styringsgruppe konstituerer seg selv. Leder velges for et år av gangen. Gruppen har fullt ansvar for den faglige organiseringen av prosjektet. Adm. styringsgruppe har observatørstatus i ATM rådet og i ATM utvalget. Prosjektsekretariat ATM prosjektets sekretariat ledes av en prosjektsjef og rapporterer til leder av adm. styringsgruppe. Sakene til ATM utvalget og ATM rådet forberedes av prosjektsekretariatet. Fagråd Det etableres et fagråd for å sikre gjennomføringskraft og faglig tyngde for prosjektarbeidet samt forankring av det faglige arbeidet hos alle samarbeidspartnerne. Deltagelse vil være på nivå kommunalsjef/plansjef. Andre enn samarbeidspartnerne kan etter behov inviteres med i rådet. Fagrådet ledes av prosjektsjef. 5

39 Mandat for fagrådet: - Vurdere alle viktige faglige problemstillinger som omfattes av samarbeidet. - Faglig drøftingsorgan (arena) for samordning av prioriterte oppgaver (jmf. kap. 4 i denne avtalen). - Organ hvor aktuelle faglige prosjekt-/arbeidsgrupper utgår fra/nedsettes bla. knyttet til felles planarbeid og kommunikasjon /info. kampanjer. Gjennomføring av tiltak Tiltak finansiert av belønningsordningen gjennomføres/ivaretas av samarbeidspartnerne etter avtaler med Buskerudbysamarbeidet. Økonomifunksjon, prosjektregnskap En av de samarbeidende kommuner eller fylkeskommunen er etter nærmere skriftlig avtale utførende enhet for prosjektets praktiske økonomifunksjoner og regnskapsføring samt innkjøp av tjenester. Partene skal sikres fullt innsyn i prosjektregnskapet og i innkjøpsarbeidet. 7. Økonomi, rapportering Prosjektet baserer seg på følgende hovedmodell for finansiering og rapportering: 1. Grunnfinansiering av prosjektarbeidet skjer i form av spleiselag fra alle partnerne og bidrag fra regionale og statlige midler. 2. Tiltak i belønningsordningen for kollektivtransport og mindre bilbruk (Buskerudbypakke1) finansieres i tråd med avtale med Samferdselsdepartementet. 3. Enkeltprosjekter som ikke inngår i grunnfinansieringen eller belønningsordningen finansieres i hvert enkelt tilfelle av deltagende parter med den kostnadsdeling som man blir enige om. Det skal inngås egne skriftlige avtaler for hvert enkelt- eller delprosjekt. 4. De samarbeidende parter dekker egne kostnader til politikere og andre som deltar i Buskerudbysamarbeidet. Det samme gjelder for studiereiser, befaringer, seminarer mv. 5. Buskerudbysamarbeidet skal fremlegge årsrapport for avtalepartnerne. Denne og annen avtalt rapportering tilpasses partnernes ordinære budsjett- og styringssystem. 8. Deltagernes ansvar og forpliktelser Hver av deltagerne er forpliktet til å stille til disposisjon for Buskerudbysamarbeidet de økonomiske midler som følger av denne avtalen og de årlige bidragene som den enkelte avtalepart har gitt sin positive tilslutning til. (jf. vedlegg til avtalen). Hver av deltagerne er forpliktet til aktivt å arbeide for å støtte opp om samarbeidet. Eventuelle overskudd ved opphør av samarbeidet fordeles forholdsmessig etter de bidrag hver enkelt yter. Fast ansatte i sekretariatet har pr i dag et formelt ansettelsesforhold i Øvre Eiker kommune og Drammen kommune. Ved evt. avvikling av samarbeidet skal de ansatte sikres arbeid innenfor sine kompetanseområder og tilsvarende nivå hos en av partnerne i Buskerudbysamarbeidet. 9. Avtalens varighet/oppsigelse/uttreden 6

40 Det legges opp til et langsiktig samarbeid. En part kan si opp avtalen med 1 års varsel, gjeldende fra 1. januar etter at avtalen er sagt opp. Dersom en eller flere av avtalepartnerne sier opp avtalen vurderer Buskerudbysamarbeidet om avtalen må endres som følge av dette. 10. Endring av avtalen Avtalen revideres ved behov. Endring av samarbeidsavtalen krever tilslutning av samtlige avtalepartnere. Buskerudbyen, den Morten Eriksrød Helen Bjørnøy Tore Opdahl Hansen Fylkesordfører i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Ordfører i Drammen Bent Ove Bye Helene Justad Vidar Lande Ordfører i Nedre Eiker Ordfører i Lier Ordfører i Kongsberg Ann Sire Fjerdingstad Kjell Inge Davik Paul Runnestø Ordfører i Øvre Eiker Regionvegsjef Plan og utviklingsdirektør Statens vegvesen Jernbaneverket Region sør Vedlegg til avtalen: 1. Aktuelle arbeidsformer for bred politisk forankring 2. Årlig grunnbudsjett og finansieringsmodell. 3. Oppgaver for prosjektsekretariatet. 4. Tilleggsavtalen 5. Opplegg for dialog med nabokommunene Vedlegg 1 Aktuelle arbeidsformer for bred politisk forankring Følgende er aktuelle arbeidsprosesser/møteformer for å bidra til bred politisk forankring av arbeidet i prosjektet: 1. Utarbeide en halvårlig møteplan for ATM utvalget med tilhørende frister for utsendelse av saker som gir mulighet for ordførerne og fylkesordfører til å drøfte sakene i formannskap/fylkesutvalg i forkant av møtene i ATM utvalget. 2. Utarbeide en halvårlig prosjektplan/årshjul for Buskerudbysamarbeidet med hovedmilepeler som gir oversikt over planlagte saker som skal behandles i ATM utvalget. 3. Den halvårlige prosjektplanen bør inneholde type saker/beslutninger og forslag til hvordan de ulike type sakene bør sikres bred politisk forankring bla. i form av følgende type arbeidsprosesser/møtetyper: a. Saker til avklaring i ordinære møter i ATM utvalget. b. Saker til drøfting i ATM rådet c. Saker som bør drøftes i formannskap/fylkesutvalg før møter i ATM utvalget (for eksempel årlig tiltaksplan for belønningsordningen finansiert av SD i tråd med 4 årig avtale, felles uttalelse til nasjonal transportplan). d. Saker eller problemstillinger som legges fram for drøfting i alle 5 formannskap/fylkesutvalg (evt. kommunestyrer/fylkesting) med utgangspunkt i 7

41 felles saksfremlegg og/eller bistand fra prosjektsekretariatet for å gi samme info til alle.(for eksempel årsrapport og aktuelle hovedproblemstillinger) utvikles med særlig tilrettelegging for de folkevalgte og befolkningen. Hjemmesiden brukes aktivt av alle samarbeidsaktørene. 5. Formidling av kjerneproblemstillinger til kommunestyremedlemmer også som trykksak ved særlige behov. 6. Deltagerne i adm. styringsgruppe har et særlig ansvar for å tilrettelegge for politisk forankring i egen organisasjon. Vedlegg 2 Årlig grunnbudsjett og finansieringsmodell Årlig grunnbudsjett fra 2015 (eks. mva) Rammen for årlig grunnbudsjett for Buskerudbysamarbeidet settes til kr ,- fra 2015 med etterfølgende budsjettposter: Post 1 Post 3 Aktivitet Budsjettbeløp Felles kunnskapsgrunnlag (planlegging og ,- utredninger mv.) Sekretariat (3 stillinger; lønn, kontorhold, ,- støttefunksjoner) Årlig grunnbudsjett ,- Finansieringsmodell I tråd med hovedmodellen for finansiering, vil grunnfinansieringen i hovedsak skje gjennom et spleiselag mellom de 9 samarbeidspartnerne. Etterfølgende modell for grunnfinansiering er en del av samarbeidsavtalen: Modell for årlig grunnfinansiering Bidragsytere Årlig bidrag kr Statens vegvesen ,- Jernbaneverket ,- Fylkesmannen i Buskerud ,- Buskerud fylkeskommune ,- Drammen kommune ,- Kongsberg kommune ,- Øvre Eiker kommune ,- Nedre Eiker kommune ,- Lier kommune ,- Samlet årlig grunn finansiering ,- Vedlegg 3 Oppgaver for prosjektsekretariatet Hovedoppgavene for prosjektsekretariatet vil være: 1. Prosjektledelse og koordinering, arenautvikling 2. Planleggingsarbeid - gjennomføre planarbeid tilknyttet felles areal- og transportplan 3. Koordinering og oppfølging av belønningsordningen (Buskerudbypakke1) Innenfor disse hovedoppgavene, vil sekretariatets funksjon bla. være: 8

42 1. Faglig ledelse, koordinering og utførelse av areal og transportplanarbeid herunder kollektivplanarbeid for Buskerudbyen, ledelse av utredningsarbeid bl.a. knyttet til virkemiddelbruk mv. 2. Koordinering og oppfølging av avtale om belønningsordningen, revidering av handlingsplan og årlig tiltaksplan. Avtaler med ansvarlig gjennomføringsorganisasjon og tilhørende oppfølging. 3. Arenautvikling i tråd med samarbeidsavtalen, deltagelse i arbeidet med KVU mv. 4. Infokampanjer og kommunikasjon. 5. Saksforberedelser til ATM utvalget, ATM rådet og adm. styringsgruppe. Forberedelser og opplegg for møter i fagrådet. 6. Prosjektledelse og koordinering, oppfølging av aktiviteter og initiativ i samarbeidsavtalen for prosjektet og øvrig prosjektgrunnlag hvor inngår bistand til samarbeidspartnerne bl.a. knyttet til info overfor folkevalgte mv. Av støttefunksjoner som skal finansieres av grunnbudsjettet vil alle oppgaver tilknyttet økonomi være den mest omfattende. Her inngår bl.a. følgende: prosjektregnskap for Buskerudbysamarbeidet regnskap for belønningsordningen i tråd med 4-årige avtale mellom SD og fylkeskommunen/de fem kommunene. Utbetalingsfunksjoner etter attestasjon fra prosjektsekretariatet Vedlegg 4 Tilleggsavtale ved regional plan Denne avtalen tilknyttet felles areal- og transportplan for Buskerudbyen 2023 som en regional plan, er inngått mellom de ti partnerne i Buskerudbysamarbeidet og inneholder følgende deler: Del 1 Om politisk sluttbehandling av planen og Del 2 Om oppfølging av vedtatt plan Del 1 Om sluttbehandling av planen 1. Denne avtalen om behandling av forslag til felles til areal- og transportplan for Buskerudbyen som en regional plan er inngått mellom de ti partnerne i Buskerudbysamarbeidet. 2. Den 5-årige samarbeidsavtalen om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet fra Lier til Kongsberg, gjeldende fra 1. januar 2010 skal ligge til grunn for organiseringen av planarbeidet. 3. Rekkefølge for politisk behandling av forslag til regional plan: a. ATM-utvalget anbefaler forslag til regional plan b. Planforslaget skal deretter behandles politisk i kommunene. c. Det forutsettes at statsetatene (Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen Region sør, Jernbaneverket og Kystverket Sørøst) gir sin tilslutning til planforslaget før politisk behandling i kommunene. d. Omforent planforslag behandles til slutt i Buskerud fylkeskommune. 4. Håndtering av uenigheter om planforslag: Dersom det blir ulike vedtak i kommunene ved behandling av planforslag, drøftes saken på nytt i ATM-utvalget, som gir anbefaling om revidert planforslag til ny behandling i kommunene. 9

43 Utfyllende kommentar De politiske behandlingene i kommunene foretas som en høring for å tilfredsstille de formelle krav til regional planprosess. Statsetatene frasier seg ikke sine rettigheter og sin myndighet ved formell høring av planforslaget, men vil bidra sammen med de andre partnerne til at eventuell uenighet kan løses i Buskerudbysamarbeidet, før formell politisk behandling. I planprosessen må det derfor settes av tilstrekkelig tid til statsetatenes medvirkning. Del 2 Om oppfølging av vedtatt plan 1. Prosess for revisjon av handlingsprogrammet. Årlig revidering av handlingsprogrammet skjer gjennom samarbeid mellom alle partnerne før politisk behandling i kommunene og sluttbehandling i fylkeskommunen. 2. Prosess ved uenighet om tolkning av innhold i areal- og transportplan. Ved ev. uenighet om tolkninger av innhold i vedtatt areal- og transportplan for Buskerudbyen skal partnerne, når situasjonen krever det, tre sammen for å søke å etablere en felles forståelse av planens innhold før ev. ordinære prosedyrer etter plan- og bygningsloven benyttes. Haugestad, Lier, Fylkesordfører Buskerud fylkeskommune, Ordfører Kongsberg kommune, Ordfører Øvre Eiker kommune, Ordfører Nedre Eiker kommune, Ordfører Drammen kommune, Ordfører Lier kommune, Fylkesmann i Buskerud, Regiondirektør Kystverket Sørøst, Regionvegsjef Statens vegvesen Region Sør, Plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverket Vedlegg 5 Opplegg for dialog med nabokommunene ATM-utvalget vedtok i møte 1. november 2013 at følgende fora benyttes for dialog med nabokommunene: - Kongsbergregionen (Kongsberg/Flesberg/Rollag/Nore- og Uvdal/Notodden/Tinn/Hjartdal) - D5 (Drammen/Nedre Eiker/Øvre Eiker/Sande/Svelvik) - Lier/Røyken/Hurum - Midtfylket (Modum/Sigdal/Krødsherad) - Asker Det foreslås at dialog med nabokommunene skjer i form av informasjon om aktuelle Buskerudbysaker i de ordinære møter i angitte fora. Overfor Asker kommune ivaretas dialogen bilateralt i egnede sammenhenger. For noen saker/ avgrensede temaer kan det være aktuelt å invitere en eller flere nabokommuner til å delta i delprosjekter/planarbeid. Eksempel: Mulighetsstudie for arealer til arealkrevende næringsvirksomhet. 10

44 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2013/ /2014 Arkiv: L01 Idefaserapport for Vestre Viken - Høring. Saksordfører: Knut Kvale Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 9/14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Styret i Vestre Viken har sendt foretakets Idefaserapport på høring, med frist for uttalelse 28. februar Idefaserapporten er et omfattende dokument. Det er derfor lagt ut på politisk fellesområde. Høringsbrevet er vedlagt saken. Alle relevante dokumenter er tilgjengelige på helseforetakets hjemmeside: Det legges opp til at styret behandler resultatet av høringen og Idefaserapporten i møtet Neste steg i prosessen vil være konseptfasen, som planlegges gjennomført i perioden sommeren 2014 sommeren I denne planfasen er det Helse Sør Øst som er ansvarlig. Idefaserapporten bygger på Helseforetakets utviklingsplan, som kommunestyret behandlet i møtet (K sak 32/13). Idefaserapporten omhandler følgende hovedområder, som det også ønskes kommentarer på i høringen: Strukturendringer og dimensjoneringsendringer i klinikk psykisk helse og rus Dimensjonering av somatikk i nytt Vestre Viken sykehus. Dimensjonering og lokalisering av 5 distriktspolitiske sentre (DPSer). Spesialisthelsetjenestetilbud på Kongsberg sykehus. Lokalisering av nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya. Idefaserapporten og styrets behandling av denne er en klar innsnevring i forhold til de modellene som ble skissert i Utviklingsplanen. Det slås fast at Bærum og Ringerike sykehus skal bestå og utvikles. Styret legger opp til at et nytt sykehus i Drammen (Brakerøya) skal ta opp i seg nåværende akuttfunksjoner ved sykehusene i Drammen og Kongsberg. I den neste fasen i planarbeidet (konseptfasen) skal det utredes nærmere omfang og dimensjonering av de spesialisthelsetjenestefunksjonene som skal opprettholdes og utvikles ved Kongsberg sykehus. Det er modellen Buskerudsykehuset som nå foreslås, men styret velger å skyve endelig avklaring for Kongsberg sykehus til neste steg i planprosessen. Arealbehovet på 250 daa for sykehustomt opprettholdes. Når 1

45 det gjelder de øvrige hovedspørsmålene fra behandlingen av utviklingsplanen, videreføres anbefalingene. Kommunestyret i Øvre Eiker har tidligere høringsuttalelser vektlagt at det er helsetilbudet for innbyggere og næringsliv som skal ha høyeste prioritet, og at det derfor er et sterkt behov for en bred enighet om å løse de høyest prioriterte utbyggingene som gjelder erstatning for dagens sykehus i Drammen og Kongsberg, og spesialisthelsetilbudet i psykiatri og rus. På denne bakgrunnen støttet kommunestyret anbefalingen om at det bygges et nytt sykehus som erstatning for de nåværende sykehusene i Drammen og Kongsberg. Rådmannen mener det er grunn til bekymring for at en fortsatt diskusjon om denne premissen, kan svekke begrunnelsen for å bygge et nytt sykehus. Styret slutter seg til administrasjonens forslag om at nytt sykehus skal legges til Brakerøya i Drammen. Ytterkollen og Stormoen angis fortsatt som aktuelle tomter. De foreslåtte tomtealternativene i Øvre Eiker er vurdert som uaktuelle. Rådmannen ser at det er mange gode argumenter for å velge Brakerøya. Samtidig mangler vesentlige avklaringer for å kunne slå fast at det kan bygges sykehus på tomta og hva kostandene vil bli, ikke minst til nødvendig infrastruktur. Slike avklaringer er heller ikke gjort for de to andre alternativene. Det er beklagelig at så vesentlige spørsmål ved tomtealternativene fortsatt ikke er avklart, og det kan reise tvil om den reviderte framdriftsplanen er realistisk, jf. Idefaserapporten s. 8. Rådmannen ser at Idefaserapporten i høy grad er et politisk dokument. Rådmannen ser det som naturlig å anbefale at Øvre Eiker kommune tar tomtevalget til etterretning og videre opprettholder hovedinnholdet i høringssvaret som avgitt til Utviklingsplanen. Vedlegg 1 Idefaserapport for Vestre Viken HF på høring Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune avgir slik høringsuttalelse til Idefaserapport for Vestre Viken HF: 1. Øvre Eiker kommune mener at helsetilbudet for innbygger og næringsliv må ha høyeste prioritet. Det er derfor et sterkt behov for en bred enighet om å løse de høyest prioriterte utbyggingsoppgavene. 2. Øvre Eiker kommune støtter derfor anbefalingen om at det bygges et nytt sykehus som erstatning for de nåværende sykehusene i Drammen og Kongsberg ( Buskerudsykehuset ). 3. Det gis støtte til at det nye sykehuset planlegges for samlokalisering av somatikk, psykisk helse og rus på sykehusnivå. 4. Plan for utbygging av de fem distriktpsykiatriske sentrene (DPS) støttes. 5. Øvre Eiker kommune tar til etterretning at styret anbefaler at det nye sykehuset bygges på Brakerøya i Drammen. Det er avgjørende viktig at de uavklarte forholdene knyttet til tomta blir avklart raskt. 6. Øvre Eiker kommune støtter at det utarbeides en etterbruksplan for Kongsberg sykehus, slik at de ressursene som knytter seg til dagens sykehus kan nyttes på en best mulig måte for befolkningen i området. Planen må innrettes slik at det ikke gir grunnlag for å reise tvil om at nytt sykehus bygges som erstatning for de eksisterende sykehusene i Drammen og Kongsberg. Begrunnelse Det er stort behov for nytt sykehus for vårt område. Prosessen med valg av modell og tomt har vært lang og kronglete. 2

46 Idéfaserapport for Vestre Viken på høring Styret i Vestre Viken HF har besluttet å legge helseforetakets Idéfaserapport ut på høring. Frist for å sende inn høringsuttalelse er 28. februar Høringen Idéfaserapporten omtaler følgende områder: Dimensjonering av somatikk i nytt Vestre Viken sykehus (NVVS) Strukturendringer og dimensjonendringer i klinikk psykisk helse og rus Dimensjonering og lokalisering av 5 distriktpsykiatriske sentre (DPSer) Spesialisthelsetjenestetilbud på Kongsberg sykehus Lokalisering av nytt Vestre Viken sykehus Vedtak i styret Styret konstaterer at den framlagte Idéfaserapporten i all hovedsak svarer på mandatet som ble gitt for denne fasen for utviklingen av Vestre Viken HF (se styresak 36 og 37 i Vestre Viken 19. juni 2013 vedlegg 4 og godkjenning av oppstart av idéfasearbeidet i styret i Helse Sør-Øst i sak september vedlegg 5). Idéfaserapporten (vedlegg 8) inkludert saksfremlegg sendes på høring med frist 28. februar Høringsbrev er vedlegg Planlegging av det nye sykehuset legger til grunn samlokalisering av somatikk og psykisk helse og rus på sykehusnivå. Det vurderes et alternativ om at alderspsykiatri kan lokaliseres til Bærum. 3. De fem distriktspsykiatriske sentrene (DPSene) bygges ut med mest mulig samling av poliklinikk og sengeposter og så langt som mulig knyttet til lokalsykehusene. DPS Asker legges til Blakstad i nytt bygg. Det fremmes en samlet plan for utbyggingene av DPSene våren I tråd med Idéfaserapporten legger styret til grunn for det videre planarbeidet at det så snart som praktisk mulig skal bygges et nytt sykehus som skal ta opp i seg nåværende akuttfunksjoner ved sykehusene i Drammen og Kongsberg. Funksjonene ved dagens Drammen sykehus skal i sin helhet inn i det nye sykehuset, mens det i konseptfasen nærmere skal utredes omfang og dimensjonering av de spesialisthelsetjeneste-funksjonene som skal opprettholdes og utvikles ved Kongsberg sykehus. Styret legger til grunn at følgende funksjoner videreføres ved Kongsberg sykehus Et diagnostisk senter (røntgen, laboratorievirksomhet med mer) Et bredt poliklinisk tilbud (dialyse, blodbank, oppfølging av kreftpasienter og pasienter med andre kroniske sykdommer, skadepoliklinikk med mer) Elektiv virksomhet som dagbehandling innenfor kirurgi / ortopedi Opprettholde noen senger for eksempel rehabilitering Medisinsk service til Kongsberg DPS

47 Nødvendig investeringsbehov for Kongsberg sykehus skal også utredes i konseptfasen. 5. Pågående regionale prosjekter vedrørende kapasitet i hovedstadsområdet og i Helse Sør-Øst frem mot 2030 er ikke fullført på nåværende tidspunkt og må innarbeides i neste planfase. 6. Styret konstaterer at Idéfaseutredningen foreslår at det nye sykehuset etableres på Brakerøya i Drammen. Styret er av den oppfatning at Brakerøya har «tilstrekkelig nærhet» til opptaksområdene for Kongsberg og Drammen (viser til protokollene fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst , i Vestre Viken og , vedlegg 1, 2 og 3) og at lokaliseringen på Brakerøya er den gunstigste plassering når en tar hensyn til de samlede pasienttilbud og funksjoner som skal gis ved det nye sykehuset. Styret ber administrerende direktør så langt det er mulig før endelig vedtak i idéfasen kvalitetssikre de vurderinger som er gjort i idéfasen med hensyn til Reguleringsmessige forhold Miljømessige forhold (grunnforhold og jordvern) Flomsikring Jernbanetilknytning og vegløsning Ervervskostnader Styret tar sitt endelige standpunkt til lokaliseringen av nytt sykehus etter høringsrunden. 7. Bærum og Ringerike sykehus skal videreføres og må sikres eiendomsutvikling i tråd med Helse Sør-Østs eiendomsstrategi. 8. Økonomisk bærekraft gjennomgås av administrerende direktør i samarbeid med Helse Sør-Øst basert på nytt rente og avdragsregime for store investeringer (Økning av statlig låneandel til 70 %, utvidet avdragstid til 25 år og full rentebelastning av interne lån i Helse Sør-Øst). Dette legges fram i forbindelse med endelig vedtak i styremøtet i mars Temaer som ønskes besvart av høringsinstansene 1. Dimensjonering av somatikk i nytt Vestre Viken sykehus (NVVS) 2. Strukturendringer og dimensjonendringer i klinikk psykisk helse og rus 3. Dimensjonering og lokalisering av 5 distriktpsykiatriske sentre (DPSer) 4. Spesialisthelsetjenestetilbud på Kongsberg sykehus 5. Lokalisering av nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya Høringsdokumenter Idéfaserapporten finner du her.

48 Du finner alle aktuelle dokumenter til arbeidet med nytt sykehus i Vestre Viken her. Administrasjonen i Vestre Viken ønsker at flest mulig skal engasjere seg i høringsprosessen, og vil så langt som mulig etterkomme forespørsler om å presentere Idéfaserapporten. Hvem kan delta? Alle kan bidra i høringsprosessen. Spesielt berørte kommuner, fylkeskommuner og interesseorganisasjoner oppfordres til å la seg høre. Høringsfrist Frist for å sende inn høringsuttalelse er 28. februar Kontaktinformasjon og høringsadresse Spørsmål i høringsperioden kan rettes til info@vestreviken.no. Høringsuttalelser sendes: postmottak@vestreviken.no eller som post til: Vestre Viken HF, 3004 Drammen. Vennligst merk alle henvendelser Idéfaserapport for nytt Vestre Viken sykehus. Vestre Viken, 16. desember 2013 Vedlegg: 1. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF sak Protokoll fra foretaksmøte i Vestre Viken HF sak 4 Utvikling av sykehustilbudet i Vestre Viken 3. Protokoll fra foretaksmøte i Vestre Viken HF sak 5: Utvikling av sykehustilbudet i Vestre Viken HF 4. Styreprotokoll fra Vestre Viken 19. juni 2013 sak 36 Utviklingsplan for Vestre Viken og sak 37 Mandat for idéfase nytt sykehus 5. Styreprotokoll fra Helse Sør- Øst 12. september sak 68 Oppstart for idéfase for nytt sykehus i Vestre Viken 6. Ekstraordinært styremøte 23. oktober sak Multiconsults rapport datert 6. april 2011 (bygningsmessig standard) 8. Idéfaserapport for Vestre Viken HF datert Rapport Vestre Viken, tomteanalyse og mulighetsstudie, en evaluering av tomter til nytt Vestre Viken sykehus, utarbeidet av Multiconsult Foreløpig styreprotokoll Helse Sør-Øst 21. november 2013 sak Nytt sykehus for Vestre Viken på Brakerøya planavklaringer, brev fra Drammen kommune

49 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2012/ /2014 Arkiv: T00 Utredning av bakkekabel for 132 KV ledning gjennom Vestfossen. Avslutning av utredningsoppdrag. Saksordfører: Bente Skårdal Kleven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 10/14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret gjorde i møtet (PS 151/12) følgende enstemmige vedtak: 1. Det inngås intensjonsavtale med EB om å anlegge bakkekabel på strekning fra Flesaker og gjennom Vestfossen sentrum. 2. Det bevilges inntil 1 mill. kr for å gjennomføre et forprosjekt for utredning av kostander og tekniske løsninger for en slik bakkekabel. Bevilgningen finansieres av investeringsprosjekt Utviklings- og reguleringsprosjekter. Begrunnelse En bakkekabel vil kunne gi store arealmessige og miljømessige gevinster for framtidig utvikling i Vestfossen. Private interesser har gitt positive signaler om deltakelse i forprosjektet. Det er gjennomført en utredning om gjennomføring og kostander for en bakkekabel som alternativ til luftledning gjennom Vestfossen. Merkostnadene er beregnet til 30 mill. kr. Det vil bli stilt krav om en garanti på denne summen som forutsetning for å utarbeide en søknad om ny konsesjonsbehandling. Kommunestyret ble orientert om status i saken i møtet (RS 136/13). I tråd med signalene fra behandlingen, har rådmannen arbeidet videre med en mulig modell for å kunne gå videre med en konsesjonssøknad. Det synes å være den eneste muligheten at Øvre Eiker kommune selv gir garanti for merkostnadene, og at selve anleggskostnadene også vil måtte dekkes av Øvre Eiker kommune. Dersom et annet selskap skulle gi en slik garanti og ta disse kostandene, ville Øvre Eiker kommune måtte bidra til å dekke kapitalkostnader fram til området kan utbygges. Det vil uansett ligge mange år fram i tid. Signaler fra fagmiljøene bygger opp under den betydelige usikkerheten som vi har vært kjent med, at det trolig vil være begrenset mulighet til at det blir gitt en ny endret konsesjon, så kort tid etter at konsesjon til luftstrekk er gitt. Forsterking av dette anlegget er samfunnsmessig viktig og har stor betydning for sikker strømleveranse i distriktet, også i Øvre Eiker. EB er derfor bekymret for forholdet som kan forsinke gjennomføringen av prosjektet. Det alternativet som fagmiljøet skisserer, er at Øvre Eiker kommune vurderer å reise spørsmålet om ny konsesjon på nytt når plan for utbygging av området er nærmere klarlagt. Da vil det være lettere å kunne argumentere for den samfunnsmessige nytten av bakkekabel i en ny konsesjonssøknad. Kostnadene for å rive luftspennet på den aktuelle strekning vil trolig ikke være større enn å betjene et lån 30 mill. kr med ukjent tidsperspektiv. Videre er det mye som tyder på at bruken av 1

50 bakkekabel vil øke framover. Dette vil trolig gjøre at prisene etter hvert vil lavere i takt med at omfanget øker. Det siste elementet gjelder trafo-stasjonen på Loejordet, som i større grad burde vært vurdert i sammenheng med anlegg for en eventuell framtidig bakkekabel. Dette forholdet vil det være lettere å ivareta dersom spørsmålet om konsesjon for bakkekabel tas opp igjen seinere. På grunnlag av disse vurderingene vil rådmannen anbefale at utredningsoppdraget avsluttes og at Øvre Eiker kommune ikke nå går videre med en ny søknad om ny konsesjon for bakkekabel på den aktuelle strekningen i Vestfossen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Utredningsoppdrag for bakkekabel for 132 KV ledning gjennom Vestfossen avsluttes. Søknad om ny og endret konsesjon vurderes på nytt når det foreligger nærmere planer for utbygging av området. Begrunnelse Mulighetene for å lykkes i å få en ny konsesjon vurderes som usikre, og byggingen av en bakkekabel vil gi betydelige kostander. Det anses å være mer realistisk å reise saken på nytt for det foreligger nærmere planer for hvordan området skal utnyttes. 2

51 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Hilde Fjukstad Saksmappe: 2013/ /2014 Arkiv: 461 Rapportering nærvær 3. tertial Saksordfører: Gard Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/14 Partsammensatt-utvalg /14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Et godt IA-arbeid vil støtte opp under virksomhetens løpende arbeid med personalpolitikk og HMS-arbeid. Å forebygge styrker jobbnærværet, bedrer arbeidsmiljøet og hindrer utstøtning fra arbeidslivet. Omtrent slik definerte Rune Haugen helsefremmende ledelse på årets HMS-dag i september. Øvre Eiker kommune har i 2013hatt fokus på Helse, Miljø- og Sikkerhet. Gode resultater oppnås ved å ha fokus på nærvær i hele bedriften. Virksomsomheter som lykkes i arbeidet med å skape nærvær og redusere fravær kjennetegnes av at arbeidsgiverpolitikken er godt forankret, medarbeiderinvolvering, høy trivsels faktor og arbeidsglede. En helsefremmende arbeidsplass bidrar til å forebygge sykefravær. Dette inkluderer blant annet utvikling av gode HMS-systemer, inkluderende kultur og positive holdninger mellom ledelse, verneombud, tillitsvalgte og medarbeidere. Resultatene for 3 tertial 2013 viser et nærvær i bedriften på 92,2 % og er et sykefravær på 7,8 %. Sammenlignet med samme periode i ,4 % - gir dette et redusert nærvær på 0,4 prosentpoeng. 3 tertial tertial Legemeldt fravær: 5,4 % 4,9 % Legemeldt i arbg perioden: 1,1 % 1 % Egenmeldt fravær: 1,2 % 1,4 % SEKSJON NÆRVÆR SYKEFRAVÆR LEGEMELDT LEGEMELDT EGENMELDT ARBEIDSG.PERIODEN Helse / Omsorg 90,8 9,2 6,7 1,5 1 Skole / barnehage 92,3 7,7 5,3 0,9 1,5 Teknisk park 99,6 0,4 0 0,2 0,2 Teknisk va / av 98,2 1,8 0 0,7 1,2 Teknisk bygg 92,9 7,1 4,7 1,4 1 Kultur 95,7 4,3 4 0,1 0,3 PRN 97,5 2,5 1,8 0,4 0,3 Økonomi ,3 1 1,7 Støttefunksjoner 92,5 7,5 4,4 1,4 1,7 TOTALEN - ALLE 92,2 7,8 5,4 1,1 1,2 Ove rsik t seks jone r 3.te rtial

52 Mørke grønn = % Lyse grønn = % Orange = % Rød = under 90 % Resultatet for 4 kvartal 2013 viser noe av det samme som for tertial, 92 % nærvær. Sammenlignet med ,3 %, gir dette et redusert nærvær på 0,3 prosentpoeng. Bedriften har et nærvær for hele 2013 på 92,3 %, som er et sykefravær på 7,7 %. Sammenlignet med resultatet for hele 2012, gir dette et redusert nærvær med 0,2 prosentpoeng. Da vær nærværet 92,5 % som gir et sykefravær på 7,5 %. Resultatet viser at bedriften hadde 74,26 tapte nærværsdager / dagsverk hver dag i Kostnadene av et sykefravær på 7,7 % kan beregnes til kr ,- (beregnet uten ref usjon fra Nav) Målet om 94 % nærvær for 2013 ble ikke nådd, men bedriften opprettholder samme målsetning for Oversikt seksjoner - som viser sykefravær per tertial fra 2012 Totalt sykefravær 3 tertial 2013 = 7,8 % Totalt sykefravær 3 tertial 2012 = 7,4 % I 2013 startet skole / barnehage seksjonen med statistikker innenfor fagområdene. 2

53 Oversikt skolene som viser sykefravær per tertial 2013 Totalt sykefravær for alle skolene 1 tertial = 8 % Totalt sykefravær for alle skolene 2 tertial = 4,7 % Totalt sykefravær for alle skolene 3 tertial = 6,5 % Oversikt barnehagene som viser sykefravær per tertial 2013 Totalt sykefravær for alle barnehagene 1 tertial = 11,9 % Totalt sykefravær for alle barnehagene 2 tertial = 10,9 % Totalt sykefravær for alle barnehagene 3 tertial = 12,2 % Nav sine statistikker gir informasjon om hva som preger det legemeldte sykefraværet i bedriften. En finner de samme diagnosene som preger sykefraværet i Øvre Eiker kommune som i andre bedrifter. 1 kva kva kva Muskel / skjelett lidelser 30,9 % 36,6 % 40,6 % Psykiske lidelser 18,1 % 24,7 % 19,9 % Svangerskap relatert 12,8 % 10 % 8 % Gjennomført tiltak og aktiviteter i perioden Nærværsarbeidet i 2013 har vært preget av tiltak innenfor det systematiske HMS-arbeidet. Det har blitt gjennomført grunnopplæring i arbeidsmiljø for ledere og verneombud, og en omfattende videreutvikling av HMS- og kvalitetsstyringssystemet Qm+. Arbeidstilsynet gjennomførte høsten 2013 tilsyn i helse / omsorgsseksjonen. Hensikten med tilsynet, var å kontrollere at virksomheten følger arbeidsmiljølovens krav for å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Det ble i alt gjennomført 5 tilsyn. Foruten hoved tilsynet i seksjonen ble det gjennomført tilsyn ved Hjemme-tjenesten Vestfossen, Hjemme-tjenesten 3