Møteinnkalling. Utvalg for helse- og velferd. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Møterom teknisk, Herredshuset NB!

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Utvalg for helse- og velferd Møterom teknisk, Herredshuset NB! Merk møterom Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Epost: Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Mats Ulstad leder Randi Hammer Fosmo sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Referatsaker RS 33/14 Virksomhetstilsyn - tilsyn med samhandling - orientering om tilsyn RS 34/14 Erfaringer knyttet til samarbeidsavtale og praktiske retningslinjer jan-aug 2014 RS 35/14 Virksomhetstilsyn - tilsyn med samhandling - varsel om tilsyn Saker til behandling Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side 2014/ / / PS 18/14 Betalingssatser for Praktisk bistand og Opplæring, trygghetsalarm, mat og ernæring, husholdning og vas av tøy, dagtilbud, transport av utstyr fra kommunalt hjelpemiddellager. 2014/ PS 19/14 Bosetting av flytkninger. Tilleggsanmodning for / og anmodning fro 2015 PS 20/14 Kvalitetsmål og satsningsområder innen Helse/ velferd 2014/ Øvrig agenda: informasjon om budsjett fra virksomhetene(fortsettelse fra siste møte) informasjon om status anbudsarbeid info om status utskrivningsklare pasienter info om medarbeiderundersøkelse hjemmesykepleien v/ bedriftshelsetjenesten og virksomhetsleder( før kl.12) status kuttliste - økonomi status etter vedtak i kommunestyret - økonomisk avtale med fastlegene Side2

3 Referatsaker Side3

4 Referatsaker Side4

5 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ikke fordelt til saksbehandler /4811- Ufordelt/sendt tilbake til arkiv Deres dato Deres ref. Kommunene i Sør-Trøndelag Virksomhetstilsyn - tilsyn med samhandling - orientering om tilsyn Fylkesmennene skal i 2015 gjennomføre landsomfattende tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra somatiske sykehus til kommuner. Tilsynet omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder involvering av fastlegene, samt somatiske spesialisthelsetjenester. Tilsynet er ikke avgrenset til bestemte diagnoser eller aldersgrupper, men retter seg mot pasienter utskrevet til egen bolig med nytt eller endret behov for hjelp fra kommunen. Tilsynet er under forberedelse. Som ledd i forberedelsen til det landsomfattende tilsynet i 2015 vil det bli gjennomført pilottilsyn i noen fylker. Sør-Trøndelag er ett av de fylkene hvor det vil bli gjennomført pilottilsyn i Det er ikke besluttet i hvilke kommuner og i hvilke(n) sykehusenhet(er) det vil bli gjennomført tilsyn. Tema for tilsynet En grunnleggende forutsetning for forsvarlig pasientbehandling er at relevante og nødvendige opplysninger er formidlet ved overgang mellom nivåene og mellom samhandlende helsepersonell. Tilsynet med samhandling mellom nivåene i helsetjenesten vil omfatte kommunikasjon av relevante og nødvendige opplysninger om pasienten ved utskrivning fra sykehus til kommune. Informasjon til pasient og brukermedvirkning ved utskrivning fra spesialisthelsetjenesten og ved mottak i primærhelsetjenesten inngår i tilsynet. Gjennomføring av tilsynet Tilsynet vil bli gjennomført med systemrevisjon som metode i kommuner og helseforetak. Systemrevisjonen vil omfatte gjennomgang av styrende dokumenter så som samarbeidsavtaler samt intervju av ledere og ansatte ved sykehusene og i kommunene. Opplysninger i pasientjournaler og pasientadministrative systemer m.m. i kommuner og sykehus vil også være sentrale informasjonskilder. I tillegg vil tilsynet innhente informasjon fra fastleger ved hjelp av spørreskjema. Pasienter som nylig er utskrevet, vil også bli invitert til å svare på/delta i en frivillig spørreundersøkelse om deres erfaringer med informasjon og medvirkning knyttet til utskriving fra sykehuset og mottak i kommunen. For å få tilgang til Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks Side5 E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

6 2 pasienter som nylig er utskrevet til egen bolig med nytt eller endret behov for hjelp, vil kommunene som blir valgt for tilsyn bli bedt om å skaffe kontaktinformasjon, herunder opplysninger om pasientenes fastleger. Vi viser her til lov om spesialisthelsetjeneste 6-2 om Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 5-9 om Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen. Opplysninger/informasjon fra pasientene og fra fastleger vil bli innhentet i forkant av tilsynet. Forberedelse til tilsynet I forkant av beslutningen om hvilke kommune(r) og avdelinger i helseforetaket som det blir ført tilsyn med, vil Fylkesmannen ha behov for dialog og noen orienterende opplysninger. Vi vil derfor i løpet av sommeren kontakte helseforetaket for avklaringer. Vi vil bl.a. be om en oversikt over antall utskrevne pasienter, fordelt p8 sykehusets enheter/avdelinger, til egen bolig med nytt eller endret behov for hjelp fra kommunen over en gitt tidsperiode. Kontaktpersoner for dette tilsynet hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er: Seniorrådgiver Anne Cathrine Svenning Seniorrådgiver Mona Parow Stedfortredende fylkeslege Ragnar Hermstad Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold (leder av tilsynsteamet). Med hilsen Jan Vaage (e.f.) Ingrid Karin Hegvold fylkeslege seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Helse Midt-Norge RHF Postboks STJØRDAL Statens Helsetilsyn Postboks 8128 Dep 0032 OSLO Side6

7 Erfaringer knyttet til samarbeidsavtale og praktiske retningslinjer for inn- og utskrivelse med St. Olavs Hospital HF fra Malvik kommune Henvendelser om pasienter med behov for kommunale tjenester I 2014 har det vært noen færre henvendelser om på pasienter med behov for kommunale tjenester (utskrivningsklare pasienter) til Malvik kommune enn i samme periode i 2013 (fig 1). Antall utskrivningsklare pasienter i perioden januar til august Fig 1. Sammenlignet antall utskrivningsklare pasienter for perioden jan-aug 2012, 2013, For 2014 har juli måned vært den måned med flest henvendelser om utskrivningsklare pasienter i 2014, med 29 henvendelser, mot 15 i laveste måned. Fordelingen på henvendelser pr måned i 2014 er lik som i For begge år er januar, februar og juli de månedene med flest henvendelser om pasienter med behov for tjenester i kommunen etter innleggelse (fig 2). Utskrivningsklare pasienter jan-aug 2013 og 2014 antall fordelt pr mnd Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Fig 2. Henvendelser om utskrivningsklare pasienter fordelt pr måned. I 2013 mottok Malvik betydelig flere varsler om at pasienter var utskrivningsklare på onsdager og mot slutten av uken. Denne trenden er endret i 2014 hvor varsel om utskrivningsklar pasient er jevnt fordelt pr ukedagene, dog flest varsler på fredag og færrest varsler kommer på mandager. Det er svært få varsel om at pasienter er utskrivningsklare på helg og kveld (fig 3). Side7

8 0,4 Ukedag for varsel av utskrivningsklar pasient 0,3 0,3 0,2 0,2 0, ,1 0,0 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Fig 3. Ukedag for når melding om mottatt varsel om utskrivningsklar pasient er mottatt i kommunen. I likhet med foregående år gjelder de fleste henvendelser om utskrivningsklare pasienter i 2014 pasienter som har behov for hjemmesykepleie (62 %) (fig 4.) Av de pasientene som skrives ut til hjemmesykepleien har 32 % et endret behov for tjenester sammenlignet med før innleggelsen. 87 % av henvendelsene gjelder brukere som har etablerte tjenester i kommunen før innleggelse. Utskrevet til (% av totalt antall henvendelser) Hjemmesykepleie 73 % 63 % 62 % Sykehjem 27 % 18 % 23 % Død 6 % 5 % Kommunal rehabilitering 5 % 2 % Annet 9 % Fig 4. Andel av totalt antall henvendelser om utskrivningsklare pasienter fordelt på mottatt tilbud i kommunen etter utskrivelse. Raskere varsel om innlagt pasient med behov for tjenester etter innleggelse Våren 2014 startet Malvik kommune opp utveksling av elektroniske meldinger med St. Olavs Hospital ift utskrivningsklare pasienter. Innføringen av e- meldinger har ført til at man raskere mottar skriftlig informasjon fra sykehuset ift pasienter som er forventet utskrivningsklare til kommunale tjenester. Opplevelsen er at bruken av disse meldingene blir stadig bedre. Det erfares også at man må etterspørre meldinger og i mange tilfeller informere om hvordan utvekslingen med meldinger skal foregå. I likhet med 2013 ser man i år en økning i antall henvendelser som meldes innen 24 timer fra utskrivelse. 64 % av henvendelsene er meldt innen 24 timer (fig 5). Dette kan sees at dette er i sammenheng med at det er startet opp med elektroniske meldinger da man ser en betydelig Side8

9 økning i andel henvendelser som meldes innen 24 timer fra innleggelse etter innføringen av e- meldinger i mai (fig 6). 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel utskrivningsklare meldt innen 24 timer fra innleggelse jan-august 28% 54% 64% Fig 5. Sammenlignet jan- aug 2012, 2013 og 2014: Andel utskrivningsklare pasienter som er meldt innen 24 timer fra innleggelse. Andel henvendelser om utskrivningsklare pasienter meldt innen 24 timer fra innleggelse fordelt pr mnd Ja Nei Januar Februar Mars april mai juni juli august Fig 6. Fordeling av andel henvendelser om utskrivningsklare pasienter som er meldt innen 24 timer fra innleggelse Betalingspliktige døgn Malvik kommune har de første 8 måneder i 2014 mottatt fakturagrunnlag for 12 betalingspliktige døgn. Det er blitt enighet om betaling for 10 av disse. I samme periode i 2013 mottok Malvik fakturagrunnlag på 252 døgn og det ble enighet om betaling for 152 av disse. Side9

10 Det oppleves at rutinene for samhandling rundt fakturagrunnlag og uenigheter i 2014 har funnet en form som er godt egnet til sitt formål. Kommunal rehabilitering Så langt i år har det kommet 52 henvendelser om kommunal rehabilitering ved Betania Malvik. 11 har benyttet seg av døgnbasert rehabilitering og 37 har benyttet seg av dagrehabilitering (fig 7.). Fra startes det opp med tilbud om ambulerende logoped til hjemmeboende, her har alt kommet 5 henvendelser om behov for tilbud. Henvendelser som kommunal rehabilitering kommer i hovedsak fra fastlege (57 %), fra bruker/pårørende (15 %) eller hjemmesykepleien (13 %) Kommunal rehabilitering Betania Malvik jan-aug Dag rehab Døgn rehab Fig 7. Kommunal rehabilitering ved Betania Malvik fordelt på tilbud. Tall som brukes i denne rapporten er hentet ut fra Malvik kommune sitt registreringsskjema for henvendelser fra sykehuset. Dette skjema er utarbeidet som et interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet. Malvik, 4.september 2014 Aslaug Skarsaune Svenning Rådgiver, Koordinerende enhet aslaug.skarsaune.svenning@malvik.kommune.no Side10

11 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ingrid Karin Hegvold /4811- Sosial- og helseavdeling Deres dato Deres ref. Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Virksomhetstilsyn - tilsyn med samhandling - varsel om tilsyn Vi viser til vårt brev av hvor vi orienterte om at Fylkesmannen i Sør- Trøndelag i 2014 vil gjennomføre tilsyn med samhandling mellom nivåene i helsetjenesten. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag varsler med dette om at vi vil gjennomføre følgende tilsyn: Melhus kommune 5. og 6. november 2014 Malvik kommune 19. og 20. november 2014 St. Olavs Hospital HF 11. og 12. desember 2014 Tema for tilsynet Tilsynet omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder involvering av fastlegene, samt somatiske spesialisthelsetjenester. I tillegg vil et utvalg pasienter, eventuelt med hjelp av pårørende, bli invitert til å svare på et spørreskjema. Tilsynet omfatter somatiske helsetjenester, men er forøvrig ikke avgrenset til bestemte diagnoser eller aldersgrupper. Tilsynet retter seg mot pasienter utskrevet til egen bolig og som har behov for kommunale helsetjenester. Hovedfokus i kommunen: Om kommunen, ved systematisk styring, sikrer forsvarlig mottak og helsehjelp til pasienter som skrives ut til egen bolig. Hovedfokus i helseforetak: Om helseforetak, ved systematisk styring, sikrer forsvarlig utskrivning av pasienter til egen bolig og som har behov for kommunale helsetjenester. Forberedelse til tilsynet 1. For St. Olavs Hospital I forkant av tilsynene vil vi innhente informasjon fra pasienter/pårørende og fastleger. Til dette vil det bli benyttet spørreskjema. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: Side11 Telefaks

12 2' For å få tilgang til aktuelle pasienter ber vi St. Olavs Hospital om følgende opplysninger; Oversikt over pasienter fra kommunene Malvik og Melhus, som er utskrevet til egen bolig (inkl. omsorgsboliger) og som har behov for kommunale helsetjenester Utvelgelsesperiode 15. mai september 2014 Utskrevet fra Kirurgisk klinikk, Medisinske klinikker og Ortopedisk klinikk Opplysningene må inneholde kontaktinformasjon, herunder opplysninger om pasientenes fastleger. Vi viser her til lov om spesialisthelsetjeneste 6-2 om Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 5-9 om Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen. Vi ber om at opplysninger/informasjon om pasienter sendes oss innen 20. sept Opplysninger/informasjon fra pasientene og fra fastleger vil bli innhentet i forkant av tilsynet. 2. For kommune og helseforetak: For å forberede tilsynet ber vi om å få tilsendt dokumentasjon fra kommunene og helseforetaket (se vedlegg 1) innen 20. september Det inviteres til formøte 2. oktober 2014, kl Møtet avholdes i Statens hus, 1.etg., møterom «Rissa». Se vedlegg for program for formøtet - vedlegg 2. Gjennomføring av tilsynet Tilsynet vil bli gjennomført med systemrevisjon som metode i kommuner og helseforetak. Systemrevisjonen vil omfatte gjennomgang av styrende dokumenter, gjennomgang av pasientjournaler og intervju av ledere og ansatte ved sykehusene og i kommunene. Praktisk tilrettelegging og program for tilsynsdagene vil bli planlagt i samarbeid med kontaktperson for kommunen/ heiseforetaket. Vi ber om at kommunene og helseforetaket snarest gir oss tilbakemelding om kontaktperson for tilsynet - opplysning om kontaktperson sendes fmstikh@fylkesmannen.no. Regelverk Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene Lov om spesialisthelsetjeneste Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell Forskrift om pasientjournal Forskrift om internkontroll i helse- ogomsorgstjenesten Side12

13 3 Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Kontaktpersoner for dette tilsynet hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold, telefon / e-post fmstikh@fylkesmannen.no. Med hilsen Jan Vaage (e.f.) Ingrid Karin Hegvold fylkeslege seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Side13

14 VEDLEGG 1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ber om at følgende dokumentasjon sendes oss innen 20. september 2014: Fra kommunene: Organisasjonskart, inkl, oversikt over ansvar og myndighet Samarbeidsavtaler mellom kommunen og helseforetaket - på system- og individnivå Rutiner for samhandling mellom kommunen og helseforetaket Rutiner for samhandling mellom enheter i kommunen Rutiner for mottak av pasient som blir skrevet ut til egen bolig og som har behov for kommunale helsetjenester Vurdering av behov Tildeling av tjenester Revurdering av behov og endring av tjenester Avviksmeldinger knyttet til samhandling internt og eksternt som vedrører samhandling Annen dokumentasjon som er relevant for tilsynets tema, f.eks. referat fra interne/eksterne samarbeidsmøter, relevant korrespondanse o.l. Fra helseforetaket: Organisasjonskart Rutiner for samhandling mellom helseforetaket og kommunene Rutiner for samhandling mellom klinikker og avdelinger i helseforetaket Avviksmeldinger knyttet til samhandling internt og eksternt som vedrører samhandling Annen dokumentasjon som er relevant for tilsynets tema, f.eks. referat fra interne/eksterne samarbeidsmøter, relevant korrespondanse o.l. Dokumentasjonen bes sendt: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Eller elektronisk til: fmstikh@fylkesmannen.no Dersom dokumentasjonen finnes på kommunens/helseforetakets hjemmeside ber vi om at det sendes lenke til dokumentene. Side14

15 5 Vedlegg 2 FORMØTE I forbindelse med tilsyn med samhandling inviterer vi St. Olavs Hospital og kommunene Malvik og Melhus til formøte 2. oktober 2014, kl Møtet finner sted i Trondheim, Statens hus, 1. etg., møterom «Rissa». Program for formøtet: Kl : Velkommen Kl : Orientering om tilsynet Kl : Pause Ki : Orientering fra kommunen - Orientering fra helseforetaket (organisering, status, utfordringer), inkl. spørsmål Kl : Praktisk gjennomføring Kl : Slutt Vi ber om tilbakemelding på antallet fra St. Olavs Hospital og kommunene Malvik og Melhus som vil delta på formøtet innen 29. september Side15

16 Sakertilbehandling Side16

17 Sakertilbehandling Side17

18 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Helge Holtskog Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 18/ Formannskapet Kommunestyret Forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser innen helse/velferd gjeldende f.o.m Vedlegg: Regler for egenbetaling og betalingssatser i Malvik kommune, gjeldende fra Oversikt over betalingstjenester pr hentet fra kommunenes hjemmesider Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett 2015 Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon Statistisk Sentralbyrå, konsumprisindeks: Saksopplysninger Malvik kommune reviderer årlig betalingssatsene innen helse/ velferd i forbindelse med budsjettbehandlingen. Nå fremlegges denne saken noe tidligere, da dette er viktig å få avklart før de nye omsorgsboligene på Vikhammer skal tas i bruk. Dette fordi det vil være grunnlaget for hva den enkelte tjenestemottager skal betale for tjenestene som ytes bl.a. i disse omsorgsboligene. Tidligere har kommunestyret vedtatt husleiesatser for de samme byggene. Betalingssatsene vil for øvrig også gjelde alle andre tjenestemottagere i kommunen. Side18

19 Lovverket fastslår at kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes 1 : hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Egenandel kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. Beregning av egenandel for praktisk bistand og opplæring skal ikke overstige kommunens egne utgifter til tjenesten, dvs. det skal være til selvkost 2. Betales abonnementsordning, kan egenandelen ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommende sin formue. Beregning av egenandeler foretas i.h.h.t. Forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester Det kan ikke tas betaling for praktisk bistand i de tilfeller hvor dette utføres som opplæring/veiledning/hverdagsmestring. Unntak - Følgende tjenester inngår ikke i disse reglene: Følgende tjenester håndteres i henhold til sentralt vedtatte forskrifter og satser: Hjemmesykepleie 3 : Det tas ikke betaling for hjemmesykepleie for personer som både er innskrevet i hjemmesykepleien og som kun mottar denne tjenesten. Mottar personer flere tjenester, skal det ikke betales for tjenester som omfatter personlig stell og egenomsorg nevnt over. Plass i institusjon, herunder sykehjem 4 : Institusjon defineres som: plass i sykehjem, og institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester(barnebolig), herunder avlastningsboliger. Det innebefatter også institusjon for heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, aldershjem, sykehjem, kommunale døgnplasser for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. 1 Jfr. Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester utenfor institusjon 8 2 Se pkt 2.1 for kommunens begrunnelse og beregning for selvkost. 3 Jfr. 3-2, 6, a)helsetjenester i hjemmet 4 Jfr. 3-2, 6, c)plass i institusjon, herunder sykehjem Side19

20 Egenandel for betaling er hjemlet i forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester, kapittel 1. Kommunen har adgang til å ta betaling for korttidsopphold og dageller nattopphold fra første dag. Egenandelen skal omfatte kost, losji, medisiner mv. samt helseog omsorgstjenester som kommunen organiserer etter helse- og omsorgstjenesteloven. o Betaling for langtidsopphold er beskrevet i forskriftens 3 Egenandelens størrelse ved langtidsopphold o Betaling for korttidsopphold er beskrevet i forskriftens 4 Egenandelens størrelse ved korttidsopphold o Gjeldende sentrale satser fra 1.januar 2014: Kr. 142 pr. døgn for korttidsopphold. Kr.74 for det enkelte dag- eller nattopphold. Døgnopphold for øyeblikkelig hjelp: Kommunen kan ikke ta betaling for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Avlastningstiltak 5 : Dette er gratis og kan eksempelvis være avlastningstiltak for eldre og funksjonshemmede, som er hjemmeboende og til daglig under omsorg av familie eller lignende eller tiltak for andre med særlig tyngende omsorgsarbeid. Vurdering Saken må ses og vurderes i forhold til økonomi- og handlingsplaner og budsjett for Det er viktig at det er sammenheng mellom mål og tjenesteproduksjon og tilgjengelige midler. Kommunens kostnader øker årlig, og betalingssatsene bør ut fra dette økes i takt for å ha handlingsrom for å yte gode tjenester. Rådmannen legger kommunal deflator (prisvekst på kommunal tjenesteyting) på 3 % til grunn for økningen av betalingssatsene for Malvik kommune ønsker at hverdagsmestringstankegangen, med fokus på brukermedvirkning og den enkeltes innbyggers ressurser, skal gjennomsyre alle virksomhetene i kommunen. Det er viktig at tjenesten tilrettelegges ut fra den enkeltes behov og ønsker. Praktisk bistand og opplæring må sees i lys av dette. Noen brukere vil, ut fra eget ønske, få mulighet til å trene på selv og utføre praktiske oppgaver gjennom hverdagsmestring og boveiledning. Andre brukere ønsker at praktisk bistand skal utføres av hjemmetjenesten. For kommunen vil det være viktig å kunne tilby begge deler, både fordi mestringsfølelse skaper mindre hjelpebehov. Samt at innsatsen fra hjemmetjenesten da kan spisses inn mot de brukerne som har størst behov for praktisk bistand og andre helsetjenester. 5 Jfr. 3-2, 6, d) avlastningstiltak Side20

21 Praktisk bistand I forslag til nye betalingssatser f.o.m foreslår Rådmannen at antall kategorier reduseres fra 8 - til 5 og at det kun opereres med følgende kategorier: under 2 G, 2-3 G, 3 4 G, 4-5 G og over 5 G. Dette vil forenkle forvaltningen og er også i tråd med hva som er praksis i andre kommuner. Når det gjelder utregningen av betalingssatsene har de blitt beregnet som et gjennomsnitt av de opprinnelige satsene og er sammenlignbare med andre kommuner (se vedlegg 1). Trygghetsalarm Dagens ordning, hvor brukere med inntekt lavere enn 2G ikke betaler noe, mens de med inntekt over 2G betaler 121,- i mnd. er en ordning som krever mye administrering og dermed også utgifter for kommunen. Malvik kommune har også igangsatt arbeidet med å knytte trygghetsalarmene opp til et sentralt alarmmottak gjennom samarbeid med Trondheim kommune (kommunestyresak- 48/14.) Ordningen med trygghetsalarm er ikke lovpålagt, men er en ordning som bidrar til økt trygghet for hjemmeboende. Trygghetsalarmen avlaster dessuten hjemmetjenesten med tilsynsoppgaver slik at de i stedet kan ha fokus på andre oppgaver. I forslag til nye betalingssatser f.o.m foreslår Rådmannen at kommunen tilbyr denne tjenesten gratis for alle som fyller kriteriene til trygghetsalarm, men foreslår at det kreves gebyr hvis alarmen skal flyttes internt i samme bolig eller eksternt til annen adresse. Gebyret er beregnet til å dekke kommunens utgifter, og forslaget er i tråd med det Trondheim kommune tar av gebyrer for de samme tjenestene. Det vil i løpet av 2015 bli jobbet for å få på plass en ordning med abonnement på automatisk brannvarsler som er koblet til trygghetsalarmen. Dette tilbudet finnes ikke i dag i Malvik kommune. Mat og ernæring Malvik kommune har i dag en ordning med tilkjøring av varmmat til de som ikke er i stand til å administrere dette selv. Hjemmeboende tilbys denne tjenesten i ukedagene(5 dager i uken) og dette fungerer tilfredsstillende. I tillegg har tidligere «Lunden Østre» hatt et tilbud om handling av tørrmat til hjemmeboende. Ordningen med tørrmat har ikke vært optimal, noe som skyldes varierende tilgang på personell til å utføre denne oppgaven. Riktig ernæring er en forutsetning for at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i egen bolig. Malvik kommune bygger i dag nye bemannede omsorgsboliger med fellesareal på Vikhammer og i disse leilighetene vil det være en tørrmat - ordning slik at alle sikres god ernæring. Kommunen ønsker at alle hjemmeboende, som ikke klarer å ernære seg, får et godt tilbud. Kommunen vil kunne tilby et sortiment av varer. Utover dette må tjenestemottageren anskaffe varene selv. I utgangspunktet tas det ikke betaling i form av praktisk bistand og opplæring når det gjelder tilrettelegging/bistand til mat for hjemmeboende. Dette går inn under nødvendig helsehjelp. Mange brukere ønsker å klare dette selv og bør være et område for hverdagsmestring/ bo-veiledning slik at flest mulig blir selvhjulpne. Hvis det skal tilberedes mat vil det bli beregnet som praktisk bistand og bli fakturert etter gjeldene satser. Husholdning og vask av klær For de bemannede omsorgsboligene med fellesareal («nye VIBOS») legges det opp til en abonnementsordning hvor man kan velge å få vasket privat tøy. Her betaler brukerne for kostnader ved leie av vaskemaskin, vedlikehold og vaskemidler. Arbeidet går inn under egenbetaling for praktisk bistand og opplæring. Dette gjelder også for hjemmeboende som har egen vaskemaskin og får bistand med vask av klær. Side21

22 Dagtilbud Brukerne på dagtilbudet på Motrøtunet betaler i dag en fast sum (164,-) enten de benytter transport i kommunal regi eller ikke. Det er ønskelig at egenbetalingen differensieres slik at de som ikke benytter kommunal skyss til dagtilbudet, slipper å betale for dette. Transport av utstyr fra kommunalt hjelpemiddellager Malvik kommune har i avtale med hjelpemiddellageret (2012/313-6) kommet frem til en ordning med gratis leie av tekniske hjelpemidler fra det kommunale korttidslageret. Fra ble det politisk vedtatt en pris på 100 kr pr kjøreoppdrag (levering eller henting) for tekniske hjelpemidler fra korttidslageret (kommunestyre sak 81/12). Rådmannen foreslår at denne prisen reguleres med den samme satsen som de andre betalingstjenestene. Rådmannens innstilling Fremlagte forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser innen helse/ velferd gjeldende f.o.m , vedtas. Side22

23 Forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser i Malvik kommune, gjeldende fra Innledning Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes 1 : hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Egenandel kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. Beregning av egenandel for praktisk bistand og opplæring skal ikke overstige kommunens egne utgifter til tjenesten, dvs. det skal være til selvkost 2. Betales abonnementsordning, kan egenandelen ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommende sin formue. Beregning av egenandeler foretas ihht. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester G = Folketrygdens grunnbeløp = pr kr ,- (justeres pr. jan 2015) 1 Jfr. Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester utenfor institusjon 8 2 Se pkt 2.1 for kommunens begrunnelse og beregning for selvkost. Side23

24 2. Forslag til nye betalingssatser gjeldende f.o.m Praktisk bistand, pris pr måned (abonnement pris) (Hjemmehjelp/familiehjelp og miljøarbeidertjenester, matlaging, handling og andre praktiske gjøremål i.h.h.t. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt. 6, bokstav b) Grunnstønad Pris pr måned Forslag til nye satser gjeldende fra : Under 2 G 175 Under 2G (fastsettes av staten og oppdateres automatisk ved endring) 180 Fra 2 G til 2,5 G 536 Fra 2-3G 685 Fra 2,5 til 3 G 793 Fra 3-4G 1463 Fra 3 G til 3, Fra 4-5G 2513 Fra 3,5 G til 4 G 1648 Over 5G 3249 Fra 4 G til 4,5 G 2192 Ny betaling når timepris er lavere enn abonnementsprisen Fra 4,5 G til 5 G Over 5 G 3154 Betaling når timepris er lavere enn abonnementsprisen 262 Rådmannen foreslår at betalingssatsene knyttet til praktisk bistand og opplæring økes med 3 %. Unntaket er for husstander under 2G, som har et avgifts tak på 180,- pr mnd. (Jfr. Forskrift om egenandel for kommunale tjenester.) Betalingen omfatter praktisk bistand og opplæring i hjemmet som ikke er personlig stell og egenomsorg. Eksempel på dette er: hjemmehjelp/ familiehjelp og miljøarbeidertjenester, renhold, tilberedning av mat, husholdning, handling, vedbæring/brensel, klesvask, sengetøyskifte, koppvask, hente posten, vask av kjøleskap, bære ut søppel, betale regninger, følge til lege/sykehus, ærend til bank, postkontor og andre offentlige kontorer, og liknende daglige gjøremål. I henhold til Forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon mv. 8-3 annet og tredje ledd, må ikke prisen overstige kommunes egne utgifter til tjenesten. Brukere av denne tjenesten skal derfor ikke betale mer enn de faktiske kostnadene pr måned. Side24

25 I beregningen av timetallet avrundes dette til nærmeste halvtime. Hvis antallet timer for praktisk bistand og opplæring overstiger abonnementsprisen i måneden, skal brukeren kun betale abonnementspris i forhold til inntekt (hvilken G). Betalingen gjelder også beboere i bokollektiv/bofellesskap/omsorgsbolig/hjemmeboende. For beboere i bemannet omsorgsbolig med fellesareal (nye leiligheter på Vikhammer) beregnes det 30 min praktisk bistand pr. dag (vask av leilighet, daglig renhold, vedlikehold, klær, koppvask, bistand til handling etc), Dette betyr at disse automatisk vil betale abonnementspris ut i fra inntektsnivå. 2.2 Trygghetsalarm, pris pr. måned 3 Gammel sats Forslag til ny sats gjeldende fra Grunnstønad Pris kr. Pris kr. Under 2 G 0,- 0,- Over 2 G kr. 121,- 0,- Brannvarsler (innføres i løpet av2015) Gebyr for flytting av trygghetsalarm internt i huset/ flytting til annen adresse. 0,- 64,- 0,- 350,-/700,- 2.3 Matpriser 4 Varm mat pris pr dag kr. 90,- Frokost, middag og kveldsmat pr. dag Abonnement pr måned alle måltider Frokost og kveldsmat pr dag 40,- 130,- 3300,- 3 Tjenesten faktureres i dag to ganger årlig 4 Gjelder matombringing fem dager i uken for hjemmeboende. For brukere i bemannet omsorgsbolig («nye VIBOS») vil en abonnementsordning bety at det tilbyd mat syv dager i uken. Side25

26 2.4 Husholdning- leie og vask av tøy, pris pr måned Gjelder beboere som bor i bemannede omsorgsboliger med fellesareal. Betalingen gjelder driftskostnader (bruk av maskin, vaskemidler, vedlikehold) Tilbud Abonnement; vask av privatog sengetøy. Ex dyner og puter Leie av sengetøy, dyne, pute, håndklær Kr. 2.5 Dag- og aktivitetstilbud, pris pr dag Utlån fra hjelpemiddellageret Dagtilbud; pris pr dag inkluderer frokost, kaffe, middag. Transport til dagtilbud (t/r pr dag) 500,- 100,- 128,- 41,- Hjelpemiddellageret (levering/henting pris pr tur) Dagtilbud i hjemmet 76,- 103,- 3. Betaling Regning utsendes etterskuddsvis hver måned. 4. Søknad om redusert eller fritak fra betaling Brukere med særlige høye utgifter, kan søke om reduksjon eller fritak fra betalingsordningen. Fritak/reduksjon bør kun gjelde lovpålagte tjenester, eks praktisk bistand. 5. Klageadgang Vedtak om betaling kan påklages. Klagen må fremsettes skriftlig og klagefristen er 3 tre uker fra mottakeren av betalingsvedtaket. Klagen sendes den virksomheten som har utferdiget vedtaket i Malvik kommune. Klagen kan også fremsettes av nærmeste pårørende eller verge. 6. Virkningstidspunkt Satsene gjøres gjeldende fra Revidering Betalingssatsene revideres årlig i forbindelse mede budsjett og økonomiplan, og fastsettes av Kommunestyret. Side26

27 Vedlegg 1 Oversikt over betalingstjenester pr hentet fra kommunenes hjemmesider: Tjenester-> Trygghetsalarm Matombring ing Praktisk bistand abonnement pr mnd.* Kommune Inntil 2g 2-2,5g 2,5-3g 3-3,5g 3,5-4g 4-4,5g 4,5-5g > 5g Selvkost/p r time Malvik 0/121,-over 2g 87,- 175,- 536,- 793,- 1189,- 1648,- 2192,- 2688,- 3154,- 262,- Inntil 2g 2-3g 3-4g 4-5g Over 5g Melhus 130/155,- over 2g 84,- 140,- 288,- 311,- 324,- 324,- 383,- Midtre Gauldal 85,- 85,- 175,- 645,- 950,- 1300,- 1600,- 250,- Klæbu 181,- 91,- 165,- 587,- 976,- 1521,- 2006,- X Trondheim 0 82,- 180,- 1242,- 1654,- 2070,-< 4 g 412,- Bjugn 260,- 80,- 180,- 650,- 950,- 1350,- 1750,- 350,- Bodø 180*/348* 74,- 180,- 1050,- 1680,- 2100,- 3780,- (5-6g) 5460,- (6-7g) 420,- pr time (>7g) 420,- Arendal 225>2G 75,- 180, G < 5G 2G< 180,- 451<2G G 225,- 550 over 5G 3-5G 340,- Over 5G 398,- Sandnes Inntil 2G 150,- 2-3G 275,- 84,- 180,- 720,- 1380, < 4G 1770,- 403,- 3-4G 525,- Over 4G 750,- Stjørdal 147,- (tillegg for mobilalarm 50,-) 79,- 180,- 686, ,- 3182,- 310,- * Merk at det er forskjellige satser i forhold til ulik skalering av grunnbeløp. Side27

28 Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 19/ Formannskapet Kommunestyret Bosetting av flykninger. Tilleggsanmodning for 2104 og anmodning for 2015 Vedlegg: Brev fra IMDI - Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og anmodning for 2015 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Kommuneplanens samfunnsdel Handlingsdel Budsjett 2014 Økonomiplan K-sak 61/13 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014 Saksopplysninger I kommuneplanens samfunnsdel Mål 4 står følgende: «Vi skal legge til rette for å ta imot flyktninger/ asylsøkere». I vedtatte Handlingsdel står det dessuten: «Det skal jobbes for at kommunen disponerer flere egnede boliger for flyktninger». Videre i pkt omtales boligprosjekt på Saksvik: «Jfr. vedtak i k-styre Grunnundersøkelser er i gang. Det skal utarbeides helhetlig plan for området og skisseprosjekt». Malvik kommunes bosettingsvedtak for 2014 var på minimum 15 flyktninger, inklusive familiegjenforening (K-sak 61/13). IMDI anmoder nå Malvik kommune om å bosette flere flyktninger enn opprinnelig vedtatt i 2014, samt å fatte vedtak om bosetting for Anmodningen er på bosetting av ytterligere 15 flyktninger inneværende år (i sum 30) og 30 flyktninger i IMDI ønsker ikke at familiegjenforening tas med i vedtaket. Malvik kommune anmodes om å bosette flere flyktninger enn tidligere. Bakgrunn for dette er et økt bosettingsbehov da en høyere prosentandel av de som kommer som asylsøkere, har Side28

29 beskyttelsesbehov og får innvilget oppholdstillatelse. UDI har effektivisert sin saksbehandling og kommunene har ikke økt sin kapasitet raskt nok. Det er derfor behov for en ekstraordinær innsats for å få bosatt flere flyktninger i 2014 og 2015 for å få bosatt de mange som allerede har bodd altfor lenge i mottak. Dersom kommunen ikke gjør en innsats nå, vil bosettingsbehovet i 2016/17 øke tilsvarende. IMDI ber også Malvik kommune om å øke sin generelle bosettingskapasitet. IMDI skriver: «Malvik har vært en nyttig bosettingskommune for IMDI i årevis. Samtidig er det en kjensgjerning at kommunen tilhører en gruppe større og mellomstore kommuner i Midt-Norge som har bosatt færre flyktninger enn det innbyggertall og øvrige forutsetninger skulle tilsi. IMDI og KS ønsker derfor en kapasitetsøkning i kommune slik at årlig bosettingstall blir mer logisk ut fra kommunens størrelse». Bosettingssituasjon i Malvik: Malvik kommune har siden 1999 bosatt nærmere 200 flyktninger. Dagens flyktningebefolkning i Malvik kommune: Innenfor integreringstilskuddsperioden på 5 år har vi 47 bosatte. Dette er to familier fra Eritrea og to fra Syria, en familie fra henholdsvis Somalia, Algerie, Myanmar og Afghanistan, samt 4 unge fra Kina og 11 andre enslige fra Eritrea og Somalia. Bolig: De bosatte de siste 5 årene har følgende bolig: Leier leilighet privat: 6 enslige Leier kommunal leilighet: 7 familier og 3 enslige Leier i kommunalt bofellesskap: 2 bofellesskap med 3 personer i hvert. Eier egen bolig: 0 Flyktningene som har bodd her mer enn 5 år har: Kjøpt egen bolig: 7 familier Leier kommunal leilighet: 4 familier og 3 enslige Pr september 2014 har kommunen tatt i mot 7 flyktninger; en gutt på familiegjenforening, en syrisk familie med 3 barn, samt en enslig dame. Malvik kommune har pr. i dag 26 gjennomgangsboliger som i utgangspunktet prioriteres ved tildeling av boliger til flyktninger. Det er pr i dag stort press på den kommunale boligmassen. Malvik kommune startet høsten 2013 utbygging av nye institusjonsplasser ved Motrøtunet og omsorgsboliger på Vikhammer. Dette innebar rivning av 8 leiligheter på Vikhammer, og at 7 personer har flyttet inn i annen kommunal bolig. Det er også besluttet at 7 omsorgsleiligheter i vestfløya v/malvik Sykehjem skal avvikles inneværende år (K-sak 15/14). Leietakerne i disse leilighetene prioriteres i ledige omsorgsboliger, fortrinnsvis ved Motrøtunet. I tillegg har Malvik kommune solgt kommunale utleieboliger som ble vurdert som lite funksjonelle til formålet og som innebar store rehabiliteringskostnader. Introduksjonsordningen og måloppnåelse: Introduksjonsloven gir enhver nyankommen flyktning rett på deltakelse i et to-års individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram, som skal bidra til at flyktninger blir selvhjulpne. Kommunen måles på hvor mange som går rett ut i arbeid eller videregående utdanning etter endt program. I 2014 har det vært 20 deltakere i programmet og årets resultat ser ut til å bli: av seks deltakere som avslutter går fire til videregående opplæring, en har jobb og en går på tiltak i regi av NAV. Side29

30 Barn og skole: Fem nye flyktningbarn begynte på Hommelvik skole i 2013 og inneværende år kommer i hvert fall 4 nye barn. De siste årene har det vært en jevn økning i barn av arbeidsinnvandrere i grunnskolen som ikke snakker norsk. Mottak av minoritetsspråklige barn i grunnskolen har vært gjenstand for drøftinger i lang tid. Våren 2014 ( ) ble følgende politiske vedtak fattet i Oppvekst og kultur (PS 3/14): Det etableres innføringsklasse/ressurssenter for minoritetsspråklige barn i Malvik i løpet av skoleåret 14/15. Innføringsklasse/ressurssenter ledes av vertsskole. Hvilken skole som skal være vertsskole bestemmes i virksomhetsledermøte oppvekst. Økonomi: Ressurser til drift av innføringsklasse dekkes innen budsjett for skoler, og med bruk av integreringstilskudd Økonomi: Allerede bosatte flyktninger vil bety 6,7 mill. i integreringstilskudd. Dette er tilskudd som gis kommunen for tidligere bosatte. Denne summen forutsetter at vi bosetter 15 personer i år. For å stimulere til økt bosetting har regjeringen styrket integreringstilskuddet med 327,8 millioner kroner i Integreringstilskuddet er øket årlig for å kompensere for kommunens utgiftsøkning. Tilskuddet for en voksen er på ca. kr fordelt over 5 år. I tillegg kommer engangstilskudd ved bosetting av eldre og førskolebarn, samt ekstratilskudd ved bosetting av funksjonshemmede flyktninger. Malvik kommune hadde et samarbeidsmøte med IMDI den , hvor vi drøftet muligheter og veivalg videre. Vurdering Malvik kommune må ta høyde for gjenforeninger i vurderingen av sin bosettingskapasitet. En mor og 3 barn kommer muligens i løpet av En søskenflokk på åtte kommer trolig vinteren 2015/16. Disse var ventet i år, saken deres har tatt svært lang tid. Vi antar at vi i tillegg kan forvente flere familiegjenforeninger, bl.a. som en følge av endringer i utlendingsloven samt mottak av mange enslige flytninger. Parallelt er derfor reduksjonen av kommunale utleieboliger en stor utfordring. Hvor mange boliger det er behov for til bosetting av flyktninger er avhengig av flere faktorer, bl.a. av hvordan fordelingen mellom enslige og familier blir, samt hvor mange som får innvilget familiegjenforening, grad av oppfølging og tilgang på boliger på det private markedet. Det antas at vi kan profittere på å ha et tettere samarbeid med private utleiere. I Stjørdal kommune har de svært positive erfaringer med dette. Rådmannen vurderer at gjeldende vedtak om bosetting fastsatt av Kommunestyret i K sak 61/13, ikke fastsetter et spesifikt tall på antallet flyktninger som skal mottas, men kun har fastsatt et minimum (på 15 personer). Rådmannen vurderer det derfor ikke nødvendig med et nytt vedtak om økt bosetting inneværende år. Når det gjelder bosetting i 2015, vurderes det som utfordrende å bosette 30 flyktninger allerede fra neste år. På en annen side ser vi at Malvik kommune har et samfunnsansvar og derfor bør Side30

31 øke antallet bosettinger ift. tidligere vedtak. Det anbefales derfor at det legges opp til en trinnvis økning når det gjelder bosetting i den neste handlingsplanperioden. Dette fordrer imidlertid at det avsettes midler i økonomi og handlingsplan til planlegging av boområde og bygging på kommunal tomt på Saksvik. Rådmannen mener derfor at økt bosetting av flere flyktninger vil kreve at flere ulike tiltak iverksettes. Tiltak på kort sikt( ): Styrket oppfølging: Flyktningene skal gis oppfølging på en slik måte at de i størst mulig grad selv klarer å skaffe seg et sted å bo, at de får brukt sine ressurser og mestrer sin hverdag. Malvik kommune leie boliger til flyktninger av private: Flere kommuner leier boliger privat til flykninger. Dette krever imidlertid styrket oppfølging. Dette fordrer at NAV yter garantier for sosiallån eller til depositum, og at det gjøres individuelle vurderinger mht. husleie. Gi flyktninger som bor i kommunale boliger mulighet for å etablere seg i egen bolig: Koordinerende enhet har jevnlig gjennomgang av de som leier kommunale boliger med tanke på kjøp av egen bolig med bruk av startlån. Mange av flyktningene som har bodd i boligene i flere år har samtidig fullført introduksjonsprogrammet samt tatt fagutdanning. Tross dette har de fleste kun fått tilbudt deltidsstillinger, noe som gjør det svært vanskelig for dem å kjøpe egen bolig på det ordinære boligmarkedet. Det blir derfor viktig å styrke oppfølgingsarbeidet, og spesielt arbeidslinja og samarbeidet mellom Koordinerende enhet og NAV. Forlengelse av husleiekontrakt med Lukasstiftelsen: Malvik kommune leier i dag to boliger/bofellesskap av Betania Malvik for perioden som en «buffer» i omorganiseringsprosessen ift. utbygging ved Motrøtunet og Vikhammer. Månedlig leie er totalt kr (u/ strøm). Vi har vært i dialog med Lukasstiftelsen som forvalter eiendomsmassen, vedr muligheten for å forlenge denne kontrakten i 2 nye år. I tillegg har vi forespurt vedr. muligheten for leie av flere bygg. Er dette mulig, kan hele/deler av disse bofellesskapene og evt. andre bygg leies ut til flyktninger. Månedlige husleieinntekter er pr i dag kr ,- pr enhet inkl. strøm, dvs. kr i inntekt pr måned. Malvik kommune kjøper nye boliger på det ordinære boligmarkedet: Kjøp av boliger på det private markedet er et annet alternativ som må vurderes. Kostnadene til kjøp må da dekkes av integreringstilskuddet. Rehabilitere kommunale boliger: Mye av den kommunale bygningsmassen er i svært dårlig forfatning, og Rådmannen ser derfor at andre tiltak må vurderes først. Dersom det allikevel viser seg nødvendig å rehabilitere en eller flere kommunale boliger, kan en bolig i Hesttrøa være aktuell. Eiendomsservice har vurdert utbedringskostnadene til et midlertidig akseptabelt nivå til minimum kr på denne boligen. Dette inkluderer maling av boligen, rivning av vasker og andre barnehageinstallasjoner, samt oppsett av lettvegger og rehabilitering av bad og noen gulv. Dette tiltaket må selvfølgelig også vurderes og ses i sammenheng med bl.a. avvikling av lokalene ved dagens sykehjem. Forventet leieinntekt på denne boligen vil være ca. kr. 9000,- pr. mnd. u/strøm og oppvarming. Side31

32 Tiltak for perioden Planlegging og bygging på kommunal tomt på Saksvik: Det er tidligere foretatt grunnundersøkelser som viser at området kan bebygges, forutsatt at en del tiltak iverksettes før og i en byggeperiode. Planlegging og bygging må innarbeides i investeringsbudsjett for 2015, samt i økonomi- og handlingsplan. Rådmannen anbefaler ut fra en totalvurdering bosetting av minimum 25 flyktninger, inklusive familiegjenforening i Dette vil medføre økt integreringstilskudd på kr. 5 mill., dvs. totalt 11,7 mill. Midlene må da forbeholdes tiltak som skal bidra til at kommunen når det vedtatte bosettingstallet. Rådmannens innstilling - Malvik kommune opprettholder sitt bosettingsvedtak for 2014, jfr Ksak 61/13 «Malvik kommune bosetter minimum 15 flyktninger i 2014, inklusivt familiegjenforening» - Malvik kommune bosetter minimum 25 flyktninger, inklusive familiegjenforening i Integreringstilskuddet forbeholdes tiltak nevnt over, som skal bidra til at kommunen når det vedtatte bosettingstallet. - Planlegging og bygging på kommunal tomt på Saksvik innarbeides i investeringsbudsjett for 2015 og i økonomi og handlingsplan Side32

33 Postadresse: Sluppen 7005-dhe Integrerings- og mangfoldsdirektoratet MALVIK KOMMUNE POSTBOKS HOMMELVIK Komm.nr.: 1663 Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann DERES REF VÅR REF DATO Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og anmodning for 2015 Vi viser til tidligere kontakt med kommunen om bosetting av flyktninger. I dette brevet ber vi kommunen vurdere å bosette flere flyktninger enn opprinnelig vedtatt i Samtidig anmodes kommunen om å fatte vedtak for Henvendelsen er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Malvik har vært en nyttig bosettingskommune for IMDi i årevis. Samtidig er det en kjensgjerning at kommunen tilhører en gruppe større og mellomstore kommuner i Midt-Norge som har bosatt færre flyktninger enn det innbyggertall og øvrige forutsetninger skulle tilsi. IMDi og KS ønsker derfor en kapasitetsøkning i kommunen slik at årlig bosettingstall blir mer logisk ut fra kommunens størrelse. De andre kommunene som får en lignende henvendelse er Ørsta, Fræna, Haram, Herøy, Sula, Sykkylven, Orkdal, Skaun, Oppdal, Rissa, Verdal og Inderøy. Kommunen har fattet vedtak om å bosette 15 flyktninger i På bakgrunn av at det må bosettes flyktninger både i 2014 og 2015, ber vi med dette, kommunen om å fatte nytt vedtak for 2014 og bosette 30 flyktninger inneværende år. Vi anmoder også kommunen om å fatte vedtak om å bosette 30 flyktninger i IMDi forstår at kapasitetsøkning medfører utfordringer. IMDi vil derfor avsette ressurser til å øke kontakten med de nevnte 13 kommuner. Vi vil tilby de av disse kommunene som vedtar å øke bosettingen, et særskilt samhandlings- og utviklingsnettverk. Kommunene gjør en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger. Fra 2012 til i dag har kommunenes vedtak økt fra drøyt 5800 til 7700 plasser per år. Bosettingen skjer også jevnere gjennom året og plassene utnyttes raskere enn tidligere. Flere Side33

34 kommuner enn før over hele landet ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting og befolkningsutvikling. Med et nivå på om lag 8000 bosettingsplasser vil kommunene ha stor nok kapasitet til å bosette det årlige antallet nye flyktninger. Men i tillegg er det både i 2014 og 2015 behov for en ekstraordinær innsats for å få bosatt restansen på over 4000 flyktninger som kommunene så langt ikke har plasser til i år. Forutsatt at kommunene samlet makter å bosette ca flyktninger så vel inneværende som neste år, vil bosettingsbehovet for 2016 og 2017 reduseres ned mot 8000 plasser pr. år ut fra dagens prognoser. Nasjonalt utvalg for bosetting har derfor satt som mål at kommunene skal tilby bosettingsplasser både i 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KS om bosetting av flyktninger som ble fornyet 22.april Staten og KS har en løpende dialog om rammebetingelser som gjør kommunene i stand til å bosette flere flyktninger. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. IMDi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes. Det bes om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. IMDi oppfatter alle vedtak som bindende for begge parter. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 1. september Ta kontakt med Rune Foss tlf , rsf@imdi.no, hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til imdimidtnorge imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina.gran ks.no. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Det vises til vedlagte brev fra KS. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Malvik kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Marit Elin Eide Rune Foss regiondirektør Saksbehandler Vedlegg: Bakgrunn for anmodningen Brev fra KS 2 Side34

35 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 20/ Formannskapet Kommunestyret Kvalitetsmål og satsningsområder innen Helse/ velferd Vedlegg: Anbefaling av kommunale måleindikatorer i NAV Kvalitetsmål og satsningsområder innen Helse/ velferd Saksdokumenter (ikke vedlagt) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten... Og bedre skal det bli! ( ) Helsedirektoratet: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014 Arbeids- og velferdsdirektoratet: Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen Internkontroll i sosial- og helsetjenesten Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel Side35

36 Saksopplysninger Sentrale myndigheter slår fast at god kvalitet betyr at tjenestene: er virkningsfulle (fører til en helsegevinst) er trygge og sikre (unngår uønskede hendelser) involverer brukerne og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt I juli 2013 fikk kommunene oversendt en høringssak om forskriftsendring fra Helse og omsorgsdepartementet. En evt. slik forskriftsendring vil resultere i et krav om at kvalitetsmål i helse og omsorgstjenesten skal drøftes og vedtas politisk i hver kommune. Arbeids- og velferdsdirektoratet sendt i februar 2014 ut brev til landets kommuner, med anbefaling av fem kommunale måleindikatorer som kan benyttes i NAV kontorenes målekort. Brevet er vedlagt. Det er imidlertid opp til kommunene om- og i hvilken grad kvalitetsindikatorene benyttes. Helse og velferdsområdet er et bredt fagområde, og omfatter i hovedsak lovpålagte oppgaver. Systematisk kvalitetsforbedringsarbeid forutsetter at det er definert konkrete kvalitetsmål, og at det utvikles kvalitetsindikatorer knyttet til målene. Deretter må resultatene etterspørres og følges opp. Det finnes 4 nasjonale kvalitetsindikatorer som omfatter den kommunale helse- og omsorgtjenesten. Indikatorene gir kunnskap om enkelte sider ved tjenestene, men har inntil nå hatt lite fokus lokalt i styring og videreutvikling av tjenestene. Pasientsikkerhet er et element som stadig har blitt viet større oppmerksomhet, og det er igangsatt et nasjonalt pasientsikkerhetsprogram for å redusere antallet pasientskader og iverksette forbedringstiltak. Programmet er rettet mot spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Malvik kommune deltar pr i dag ikke i det nasjonale programmet, men har allikevel arbeidet med mange av programmets innsatsområder. Noen av de foreslåtte innsatsområdene i det vedlagte dokumentet er sammenfallende med innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. I Kommuneplanens Handlingsdel er det vedtatt å innføre felles elektronisk kvalitetssystem for alle tjenesteområder. Systemet er anskaffet og det er gjennomført en omfattende prosess(pilot) som nå bl.a. har resultert i felles prosedyrer innen deler av personalområdet. Systemet legger bl.a. til rette for bedre styring og kunnskapsdeling på tvers. Pr i dag utarbeides prosedyrer i stor grad i hver enkelt enhet/ virksomhet, og vi har i dag begrensede muligheter når det gjelder statistikk bl.a. når det gjelder avvik og forbedringsmeldinger. I tillegg fremmer ikke dagens system kunnskapsdeling på tvers av sektorer og nivå. I lokalt kvalitetsarbeid anbefales det at man starter med noen få kvalitetsmål, og at man arbeidet gradvis videreutvikles. Det er viktig at det foretas jevnlige evalueringer og justeringer. Side36

37 Denne vedlagte utviklingsplanen tar sikte på å konkretisere noen kvalitetsmål, innsatsområder og kvalitetsindikatorer innen helse/ velferd for perioden Det er første gang at det er definert så konkrete kvalitetsmål innen området, og arbeidet må derfor gradvis videreutvikles og forbedres. Rådmannen anbefales at det rapporteres til Kommunestyret på disse kvalitetsområdene i en årlig kvalitetsrapport/ styringsrapport som inngår som en del av årsrapporten. Vurdering Ifølge Nasjonal helseplan 1 skal det etableres et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem som skal gi pålitelig kunnskap om sikkerhet, kvalitet og ytelser i alle deler av helsetjenesten. Det skal legges vekt på å inkludere indikatorer på sosiale forskjeller i tilgjengelighet og bruk og resultat av helsetjenester. Informasjonen skal brukes i kvalitetsforbedringsarbeid, til politisk styring, virksomhetsstyring, og til forskning. Brukergruppene skal være med i arbeidet med indikatorene. Resultatene skal være tilgjengelige for alle, og prosessene for etablering av indikatorer bør være åpne og kontrollerbare. I nasjonal helse- og omsorgsplan pkt Kvalitet og læringskultur, står det følgende: «Helsedirektoratet skal gjennomføre et prosjekt om et mulig nasjonalt kvalitetssystem for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester redegjøres det for mulige endringer i fastlegeforskriften, for eksempel å innføre nasjonale funksjons- og kvalitetskrav til fastlegene (kapittel 5). Det er satt i gang en rekke tiltak i Omsorgsplan 2015 for å bedre kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i den kommunale omsorgstjenesten.» Rådmannen mener å se en utvikling, der det stilles større krav til kommunene mht. til å konkretisere kvalitetsmål og hvordan dette følges opp på en systematisk måte. Vedlagte forslag til kvalitetsmål og satsningsområder baseres på en statusvurdering, og er et resultat av en omfattende medvirkningsprosess med deltagelse fra bl.a. brukerrepresentanter, ansatte, tillitsvalgte, verneombud og ledere. Det vil også være aktuelt å se på muligheten for å etablere nettverk med aktuelle samarbeidspartnere (bl.a. St Olavs Hospital), for om mulig å kunne undersøke og forbedre kvaliteten i de ulike pasientforløpene på en systematisk måte. 1 Kilde: Side37

38 Rådmannens innstilling Forslag til «Kvalitetsmål og satsningsområder innen Helse/ velferd », støttes. Arbeidet knyttes til felles elektronisk kvalitetssystem. Basert på vedtatte utviklingsplan, utarbeider Rådmannen årlig «Kvalitetsrapport innen helse/ velferd» til Kommunestyret. Rapporten samkjøres og inngår som en del av årsrapporten. Side38

39 Til Landets kommuner v/rådmannen Deres ref: Vår ref: 13/8934 JLA Vår dato: Anbefaling av kommunale indikatorer i NAV-kontorenes målekort Vi viser til brev av 27. januar 2012 der Arbeids- og velferdsdirektoratet orienterte rådmannen om oppgradering av NAV-kontorenes målekort og om bruken av kommunale indikatorer. Enkelte fylkesmenn og NAV-kontor har anmodet direktoratet om å anbefale indikatorer som kan synliggjøre kommunale tjenester i NAV-kontorenes målekort. Utviklingsavtalen mellom Arbeidsdepartementet og KS for partnerskapet stat-kommune om NAV-kontorene (22. august 2012) sier i punkt 2.3: «Avtalepartene vil legge til rette for felles bruk av resultatmål, resultatindikatorer og rapportering for målgruppene som NAV-kontoret har ansvar for». Direktoratet etablerte for en tid tilbake ei arbeidsgruppe der KS var representert. Den har samarbeidet med et pågående prosjekt for kommunale indikatorer i Østfold. Arbeidsgruppa sendte høsten 2013 ut et sett med indikatorer på høring til fylkesmennene og landets ti største kommuner (ASSS). Disse fikk mulighet til å kommentere indikatorene og foreslå nye. Fem anbefalte indikatorer Flere høringsinstanser anbefalte å begrense antallet indikatorer så lenge automatisk datafangst ikke er på plass. I første omgang anbefaler direktoratet derfor fire indikatorer om økonomisk sosialhjelp og én om Kvalifiseringsprogrammet (se tabell på neste side). KS har sluttet seg til forslaget. Det er frivillig å innlemme de anbefalte indikatorene i NAV-kontorets målekort. Kommunen kan velge å bruke alle, noen eller ingen. Det vil som før være mulig for kommunen å vise andre kommunale indikatorer i målekortet, endre dem og be om nye. Kommunen bestemmer selv grenseverdier for hva som gir grønn, gul og rød farge på de foreslåtte indikatorene. Direktoratet kan senere anbefale grenseverdier. Indikatorene er ikke fastlagt en gang for alle. Bruken av dem vil vise om tallene blir gode nok eller om det blir nødvendig å endre ordlyd, teller eller nevner. Direktoratet mener at andelsindikatorer gir mer informasjon enn kun antall og gir kommunene et bedre grunnlag for å sammenligne seg med andre kommuner. Både telleren og nevneren som ligger til grunn for andelen kommer opp når man trykker på indikatoren i målekortet. Tjenesteavdelingen // Arbeids- og Velferdsdirektoratet Postadresse: Postboks 5, St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 0579 Oslo Tel: // Faks: // Side39

40 Direktoratets anbefaling av kommunale indikatorer i NAVkontorets målekort B.101: Andel som har mottatt økonomisk sosialhjelp B.102: Andel som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold B.103: Andel unge som har mottatt økonomisk sosialhjelp B.104: Andel mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen B.151: Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Teller Antall personer som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av måneden (fra kommunalt sosialsystem) Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp i minst seks måneder av de siste tolv, og som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold (fra kommunalt sosialsystem) Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp, under 25 år, i løpet av måneden (fra kommunalt sosialsystem) Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av måneden, som har barn under 18 år som bor i husholdningen og som mottaker har forsørgelsesplikt for (fra kommunalt sosialsystem) Antall deltakere i kvalifiseringsprogram ved utgangen av måneden. (Direktoratet henter ut tallet og legger det inn i målekortet. Korrekte tall forutsetter at deltakerne blir riktig registrert i Arena av NAV-kontorene.) Nevner Antall personer år i kommunen/bydelen (SSB-tall som direktoratet legger inn) Antall personer år i kommunen/bydelen (SSB-tall som direktoratet legger inn) Antall personer år bosatt i kommunen/bydelen (SSB-tall som direktoratet legger inn) Antall personer som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av måneden (fra kommunalt sosialsystem) 1 Fremskaffing av tall og innlegging i målekortet For sosialhjelpsindikatorene må NAV-kontoret selv fremskaffe tallene fra kommunalt fagsystem, og legge tallene inn i målekortet. Brukermanual for hvordan man registrerer inn resultater i målekortet er tilgjengelig på NAVs intranett (Navet). Automatisk datafangst For å forenkle NAV-kontorenes arbeid vil direktoratet jobbe for å få automatisk datafangst, slik at tallene kan legges inn i målekortene fra sentralt hold. Her vil direktoratet bygge på erfaringene som gjøres i det tidligere nevnte arbeidet i Østfold. Det finnes flere ulike kommunale datasystemer, og i tillegg kommer en del andre utfordringer. Det vil derfor ta tid før automatisk datafangst eventuelt kan realiseres. Med hilsen Joakim Lystad arbeids- og velferdsdirektør Bjørn Gudbjørgsrud tjenestedirektør Kopi: Arbeids- og sosialdepartementet Fylkesdirektør Fylkesmann KS Side40

41 Side41 1

42 Innhold Innledning NASJONALE MÅL OG FØRINGER... 5 Hva er god kvalitet?... 5 Nasjonale krav til helse og velferdstjenestene... 5 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen Kunnskapsbasert praksis... 6 Folkehelse helsefremming og forebygging... 6 Morgendagens omsorg... 7 Krav til samhandling LOKALE MÅL OG FØRINGER... 7 Malvik kommunes verdier... 7 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel Felles utviklingsplan SYSTEMATISK KVALITETSARBEID; - JAKTEN PÅ STADIG FORBEDRING... 8 Malvik kommunes kvalitetssystem under utvikling... 8 Kvalitetshjulet arbeidsmodell... 8 Oppfølging årlig kvalitetsrapport STATUSBESKRIVELSE HVOR ER VI IHHT VEDTATTE STYRINGSMÅL?... 9 Malvik kommunes verdier - status... 9 Status i forhold til prioriterte områder i handlingsdelen :... 9 Styringsdatarapport - Malvik kommune Oppsummering og anbefalinger: FORSLAG TIL KVALITETSMÅL OG INNSATSOMRÅDER NASJONALE MÅL OG KVALITETSINDIKATORER LOKALE KVALITETSMÅL OG INNSATSOMRÅDER INNEN HELSE/VELFERD Verktøy for kontinuerlig forbedring Litteratur og nyttige lenker Side42

43 Gi meg ikke din styrke Gi meg ikke din styrke men vær sterk så jeg kan finne min Gi meg ikke din visdom Men fortell hvor den har kilden sin Gi meg ikke ditt liv men lev så jeg kan leve mitt Gi meg ikke din kjærlighet Men elsk mitt hjerte fritt Gi meg ikke din glede men vær glad så jeg kan finne min Ta gjerne fra meg min smerte Men gjør den ikke helt til din Gi meg ikke ditt liv men lev så jeg kan leve mitt Gi meg ikke din kjærlighet Men elsk mitt hjerte fritt (Bjørn Eidsvåg) 3 Side43

44 Innledning I juli 2013 fikk kommunene oversendt en høringssak om forskriftsendring fra Helse og omsorgsdepartementet. Forskriftsendringen omfattet krav om at kvalitetskrav i helse og omsorgstjenesten skal behandles og vedtas lokalt.. Dersom dette blir innført, vil det stille større krav til kommunenes evne til å konkretisere kvalitetsmål, og evne til å jobbe systematisk med hvordan dette kan følges opp. Denne utviklingsplanen tar sikte på å konkretisere noen kvalitetsmål og innsatsområder innen helse/ velferd for perioden Prosessen frem mot ferdig plan «Utviklingsplan innen helse/ velferd kvalitetsmål og satsningsområder» er et resultat av følgende medvirkningsprosess knyttet til «Morgendagens omsorg»; "Oppstartskonferanse Svebergtunet "Morgendagens omsorg" 60 deltagere fra ulike virksomheter, brukerrepr, tillitsvalgte, repr fra stab/ rådmannen Feb 2014 Mars - mai 2014 Bearbeide materiell fra oppstartskonferanse Strategisamling Nordpå Ledere, HTV, HVO, brukerrepr Bearbeide materiell fra strategisamling Ledermøter i Malvik Møte med brukerutvalg Intern høringsrunde Juni - aug 2014 Sept - okt 2014 Samle og bearbeide innspill oppstart prosessveiledning Involvere nøkkelpersoner Ferdigstille dokument Politisk behandling Februar 2014: «Oppstartskonferansen Morgendagens omsorg i Malvik» den Der deltok til sammen 60 personer, bl.a. ansatte og ledere fra ulike virksomheter, brukerrepresentanter, tillitsvalgte og repr fra rådmannens stab og rådmannens lederteam. Der ble det bl.a. arbeidet med tema som IKT, interaksjon og hverdagsteknologi, kompetanse, kultur på arbeidsplassen, ledelse, samarbeid og kvalitet i tjenestetilbudet. Mars mai 2014: På strategisamling «Nordpå» den 6-8.mai ble det arbeidet videre med å konkretisere og systematisere kvalitetsarbeidet. Her deltok representanter fra rådmannen, brukerrepresentanter, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud og aktuelle ledere. Juni august 2014: I perioden juni august ble materialet bearbeidet videre og systematisert i nasjonale og lokale kvalitetsmål og satsningsområder. Det ble også arbeidet med å definere måleindikatorer og temaet kvalitet ble drøftet med brukerorganisasjoner. September oktober 2014: Dokumentet ble sendt ut på en intern høringsrunde til virksomhetene, presentert for avdelingsledere og fagledere samt brukerorganisasjonene. Innspillene ble bearbeidet, og dokumentet sluttført for politisk behandling. 4 Side44

45 1. NASJONALE MÅL OG FØRINGER Hva er god kvalitet? «Oppdatert og god utnyttelse av kunnskap er en forutsetning for godt folkehelsearbeid og for å levere trygge og gode helse- og omsorgstjenester gjennom hele pasientforløpet, og for at vi klarer å utnytte ressursene effektivt. Helseforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten må etterspørre og bestille kunnskapsoversikter og forskning som grunnlag for beslutninger. Det er viktig at forskning og kunnskapshåndtering er forankret i strategiske planer og på ledernivå». 1 Sentrale myndigheter slår fast at god kvalitet betyr at tjenestene: er virkningsfulle (fører til en helsegevinst) er trygge og sikre (unngår uønskede hendelser) involverer brukerne og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt Figur: Malvik kommunes utgave av «Kvalitetsstjernen» basert på de seks dimensjonene i Kvalitetsstrategien Det vises vedlagte verktøy for kvalitetsforbedring. Nasjonale krav til helse og velferdstjenestene Helse- og velferdstjenestene skal være bærekraftige, baseres på individuelle behov, medvirkning/ aktiv deltagelse fra den som er tjenestemottaker, være virkningsfulle, trygge og sikre. I tillegg skal de også være koordinert og samstemt, effektive og tilgjengelige. Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 I brevet fra Arbeids og velferdsdirektoratet er det presisert at hovedmålet i 2014 er å bidra slik at flere kan komme i arbeid, videreutvikle arbeidet på fattigdomsområdet og sikre god forvaltning av lov om sosiale tjenester i NAV. NAV kontorene skal bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Den skal også bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Handlingsplan mot fattigdom videreføres med følgende delmål: - Å gi alle mulighet til å komme i arbeid - Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg - Å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. 1 Nasjonal helse og omsorgsplan, s 95 (kapittel Kvalitet og kunnskap) 5 Side45

46 Kunnskapsbasert praksis Stadig ny kunnskap og stor mengde av informasjon stiller nye krav til at ansatte skal holde seg faglig oppdatert. Et mål for all fagutøvelse er at denne skal være bygd på beste tilgjengelige kunnskap såkalt kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis innebærer å bruke forskningsbasert kunnskap sammen med erfaringskunnskap og brukerkunnskap. Det kan ofte være vanskelig å vite hvordan denne kunnskapen skal innhentes, vurderes og omsettes i praksis. Status som blant enkelte kommuner i Nord-Trøndelag viser at det generelt er liten tradisjon for kunnskapsbasert tilnærming på faglige utfordringer i praksisfeltet. Det er få som kjenner til hvordan kunnskap innhentes, vurderes og omsettes i praksis. Folkehelse helsefremming og forebygging Formålet med Lov om folkehelsearbeid er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Det er viktig å skille mellom begrepene forebygging og helsefremming; Forebygging: er «aktiviteter som er designet for å beskytte pasienter eller borgere mot aktuelle eller potensielle trusler og skadelige konsekvenser» 2 Helsefremming: er dermed «prosessen med å gjøre mennesker i stand til å øke kontrollen over, og å bedre, sin egen helse» 3. Det skisseres 5 hovedprinsipper: Utjevning- helse er fordelt ulikt mellom sosiale grupper i befolkningen, og det er mange faktorer som bidrar til å skape og opprettholde slike forskjeller. Prinsippet om utjevning har konsekvenser for politikkutforming på alle nivåer. Helse i alt vi gjør- ansvaret for befolkningens helse er lagt til kommunen som helhet Bærekraftig utvikling - forebyggende arbeid er bærekraftig fordi det bidrar til å legge større vekt på kommende generasjoners behov, og en grunnleggende investering for et bedre liv og bærekraftig samfunn Føre-var-prinsippet.- dette prinsippet skal legges til grunn når normer og standarder for godt folkehelsearbeid fastsettes dette gjelder både tiltak for å redusere risiko og for å fremme helse. Medvirkning- I helsefremmende arbeid brukes ofte begrepet «empowerment» om individers og lokalmiljøers makt til å påvirke beslutninger. Begrepet kan oversettes med bemyndigelse, myndiggjøring, styrking eller mobilisering av egne krefter. Kjernen i begrepet er det motsatte av maktesløshet eller undertrykking Folkehelseloven fokuserer først og fremst på helsefremming, dvs. prosesser som setter innbyggerne i stand til å mestre egen hverdag. Loven krever langsiktighet, proaktivitet og tett samhandling på tvers av nivå og virksomheter, både internt og eksternt. 2 Kilde: Mosbys Medical dictionary Kilde: WHO/Ottawakonvensjonen(1984/86) 6 Side46

47 Morgendagens omsorg Sentrale myndigheter fremhever 3 områder som noen av omsorgstjenestenes viktigste utfordringer og muligheter: aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering samt omsorg og død. Krav til samhandling Den trådte Samhandlingsreformen i kraft, og plikten til samhandling ble understreket både mellom kommuner og helseforetak, men også helse- og omsorgspersonell imellom. 2. LOKALE MÅL OG FØRINGER Malvik kommunes verdier Malvik kommunes verdier ÅPEN NYSKAPENDE og SAMHANDLENDE utgjør grunnmuren i alt arbeid. Det er et mål at verdiene skal kjennetegne servicen uansett hvor man henvender seg. Kommuneplanens samfunnsdel Overordnet strategi for helse og velferdstjenestene: «Vi skal sørge for et helse- og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter, og det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand» 4 Styringsdokumentet understreker at Malvik kommune skal nyttiggjøre seg forskningsbasert metodikk, og at vi skal videreutvikle en utviklings- og delingsfremmende kultur og struktur. Kommuneplanens handlingsdel I Kommuneplanens Handlingsdel er det definert følgende satsningsområder: profilering og markedsarbeid kommunikasjon, kvalitet og kvalitetsutvikling nyskaping og effektivisering Eksempler på prioriterte tiltak i perioden: Etablere 50 sykehjemsplasser og 26 omsorgsboliger sentralt beliggende på Vikhammer og i Hommelvik, samt 3 omsorgsboliger på Jøssåsen Tilrettelegge for økt kompetanse og bruk av velferdsteknologi Etablere systematisk samarbeid med pårørende, frivillige og øvrig lokalsamfunn Styrke innsats innen samhandling og hverdagsrehabilitering Utrede behov og muligheter knyttet til avlastningstiltak Vi skal ha innført et felles kvalitetssystem for alle tjenesteområder Etablere og benytte brukerundersøkelser for systematisk kvalitetsforbedring Felles utviklingsplan Delmål 1: Videreutvikle hjemmesider: «Det du trenger, når du trenger det.» Bedre informasjonsdeling, samhandling og kunnskapsforvaltning ved økt bruk av digitale tjenester. Delmål 2: Verdibasert kultur skal kjennetegne Malvik kommunes organisasjon Delmål 3: Etablere felles kvalitetssystem for alle virksomheter ISO 9001: Kommuneplanens samfunnsdel, strategi under mål 4. 7 Side47

48 3. SYSTEMATISK KVALITETSARBEID; - JAKTEN PÅ STADIG FORBEDRING Kontinuerlig læring i organisasjonen er en forutsetning for kvalitetsforbedring. Læringskulturen inkluderer rutiner, vaner, holdninger, og hvilken praksis som etterspørres og belønnes. I et miljø med god læringskultur skal man kunne stille spørsmål og fortelle om uønskede hendelser uten å frykte negative følger. Gode etiske holdninger er en forutsetning for høy kvalitet i tjenesten». Utdanning, kompetanseutvikling, forskning, innovasjon, kunnskapsoppsummeringer, bruk av teknologi, kvalitetssystemer og ledelse er sentrale virkemidler for en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste. Vi må tenke nytt og finne nye måter å arbeide og samarbeide på 5. Malvik kommunes kvalitetssystem under utvikling Malvik kommune skal innføre felles kvalitetssystem. Systemet er anskaffet og det er utarbeidet en kvalitetshåndbok som beskriver kommunens kvalitetssystem og kvalitetspolitikk. Kvalitetssystemet skal være et arbeidsverktøy for å sikre kvalitet på tjenestene og for kontinuerlig forbedringsarbeid. Systemet har ISO 9001:2008 som rammeverk, og har fokus på prosesser. Disse deles inn i ledelsesprosesser, hovedprosesser (tjenesteproduksjon) og støtteprosesser (interne). Kvalitetshjulet arbeidsmodell 5 Nasjonal helse og omsorgsplan, s 95 (kapittel Kvalitet og kunnskap) 8 Side48

49 Oppfølging årlig kvalitetsrapport God kvalitet i tilbudet er viktig og kvalitetsforbedringsarbeid skal være integrert i ordinær virksomhet. Resultater knyttet til kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid skal som nevnt etterspørres og følges opp. Vi må derfor måle kvalitet og gjøre resultatene tilgjengelig for alle. Dette dokumentet er å betrakte som felles utviklingsplan for alle virksomheter innen helse/ velferd for perioden Rådmannen vil foreslå at det som følge av dette årlig fremlegges en kvalitetsrapport som sammenfattes med årsmeldingen. Denne fremlegges politisk behandling og beskriver a. status ihht. nasjonale kvalitetsmål og indikatorer b. status ihht. lokale kvalitetsmål, innsatsområder og indikatorer c. evt foreslår justeringer av mål og virkemidler 4. STATUSBESKRIVELSE HVOR ER VI IHHT VEDTATTE STYRINGSMÅL? Malvik kommunes verdier - status Malvik kommunes verdier stiller krav til både politikere, ledere og ansatte. Det er gjennomført prosessdager og arbeidet med verdiene på overordnet nivå, med deltagelse fra politikere og ledere. Det varierer hvor mye det er arbeidet med verdiene i de enkelte virksomhetene. Noen har gjennomført omfattende prosesser, mens andre har prioritert andre oppgaver. Status i forhold til prioriterte områder i handlingsdelen : Ferdigstilling av nye 50 sykehjemsplasser og 26 omsorgsboliger er planlagt våren 2015 Malvik kommunene har inngått interkommunal avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. For at ansatte og innbyggere skal få innblikk i tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger er det etablert et visningsrom for velferdsteknologi. For å styrke innsats innen samhandling og hverdagsrehabilitering gjennomføres det i 2014 tverrfaglige temadager for ansatte med tema hverdagsmestring og kvalitet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede fremtidig behov og muligheter knyttet til avlastningstiltak for innbyggere fra 0-18 år. Dette er planlagt sluttført høsten Det er anskaffet felles kvalitetssystem. Felles rekrutteringsrutiner innarbeides i systemet høsten Det er pr i dag ikke innført systematiske brukerundersøkelser for alle virksomheter. Dette anses som en naturlig del av et nytt kvalitetssystem, og bør ses i sammenheng med dette. Styringsdatarapport - Malvik kommune 2014 Styringsdatarapporten (2014) foreslår noen retningsgivende fokusområder: Folkehelsetiltak med bakgrunn i LEV VEL og styrket primærforebyggende innsats overfor barn og unge Styrke satsningen på hjemmebaserte omsorgstjenester med hverdagsmestring, kreftomsorg, fallforebygging og ernæringsfokus Helhetlig, koordinerte og trygge pasientforløp 9 Side49

50 Kommunal rehabilitering v/ Betania Malvik, og nye trygghets - og avlastningsboliger, samt styrke bruk av KAD 6 seng tilbud Tilrettelegge teknisk for e- kommunikasjon mellom fastleger og øvrig tjenestetilbud innen helse - og omsorg i kommunene og velferdsteknologi Oppsummering og anbefalinger: Malvik kommunes verdier: Det er viktig at arbeidet med kommunens verdier videreføres i virksomhetene og at det så langt det lar seg gjøre legges til rette slik at ansatte kan delta aktivt og etterleve verdiene. Alle ledere forpliktes til å jobbe ihht. til en felles lederplattform (er pr i dag under utarbeidelse). Innføre felles elektronisk kvalitetssystem: Pr i dag lages hovedvekten av prosedyrene i hver virksomhet. Arbeidet samkjøres i liten grad, og er ikke tilgjengelig elektronisk. Forbedringsmeldinger og avviksmeldinger gjøres hovedsakelig manuelt, og arbeidet blir svært sårbart og lite effektivt. Arbeidet med å få etablert de nye sykehjem og omsorgsboligene i Hommelvik og på Vikhammer er nå i full gang. I den forbindelse vil det være svært viktig å prioritere arbeidet med å innføre felles elektronisk kvalitetssystem innen Helse/ velferd fra høsten I den forbindelse anbefales det at vedlagte verktøy for kvalitetsforbedring benyttes. Det vil i den forbindelse være naturlig å etablere et tverrfaglig kvalitetsnettverk på tvers av virksomheter. Samhandling, kommunikasjon og kunnskapsdeling: Etablering av nye sykehjem og omsorgsboliger åpner bl.a. for nye møter å jobbe, samhandle og organisere arbeidet på. Det må arbeides videre for å styrke innsatsen innen samhandling og kunnskapsdeling. Dette både internt, på tvers av fagmiljø, virksomheter og nivå. I tillegg mot andre, eksterne samarbeidspartnere. Det må etableres arenaer som legger til rette for god samhandling og kommunikasjon. Ledere vil ha et særskilt ansvar for å legge til rette slik at dette kan skje. Vi har pr i dag bl.a. ikke prosedyrer for hvordan vi skal sikre samhandling på tvers. Tverrfaglig arbeidsmetode for tidlig innsats mv: Det er foretatt kartlegging på status i virksomhetene på tverrfaglig arbeidsmetode for tidlig innsats(hverdagsmestring), og ved hjelp av tilskuddsmidler er det etablert hverdagsmestringsteam som både knyttes til hjemmesykepleien og som er rettet mot utviklingshemmede. Resultatene så langt er gode, og tilbakemeldingen fra tjenestemottagerne har vært svært positive. De viser bedring i funksjon og økt selvhjulpenhet, samtidig som behov for tjenester reduseres. Det er derfor viktig at dette arbeidet videreføres. Det er nettopp vedtatt en interkommunal strategi for velferdsteknologi i Trondheimsområdet. Etablering av interkommunalt samarbeid knyttet til innkjøp av trygghetsalarmer og varsling vil bli påbegynt høsten Det foreligger i dag god dokumentasjon på at mer enn 1/3 av fall og fallrelaterte ulykker hos eldre kan unngås eller utsettes. Denne problemstillingen er kompleks og kan skyldes flere forhold, bl.a. dårlig ernæring, redusert funksjon, feil medisinering mv. Når det gjelder fallforebygging så ser vi pr i dag at det registreres når tjenestemottakere har falt, men at det i alt for liten grad settes inn tiltak som både kan forebygge fall og som gjør at vedkommende raskt kan bedre sin funksjon. Vi har pr i dag bl.a. ikke prosedyrer for å vurdere fallrisiko og hvordan vi skal sikre samhandling på tvers. I tillegg kan etablering av ulike ambulante team være et viktig virkemiddel. 6 KAD: Kommunal akutt døgnenhet 10 Side50

51 5. FORSLAG TIL KVALITETSMÅL OG INNSATSOMRÅDER Det er pr i dag ikke fastsatt konkrete måleindikatorer innen helse- og velferdstjenestene i Malvik kommune. Helsebiblioteket har konkrete tips til hvordan man kan komme i gang med et systematisk kvalitetsarbeid. Forutsetningen 7 for en god indikator er at den er nyttig for lokalt forbedringsarbeid. Når det gjelder kommunale måleindikatorer innen helse/ velferd, så har ikke dette vært definert tidligere. Arbeids- og velferdsdirektøren oversendte i februar 2014 en anbefaling av 5 kommunale indikatorer i NAV-kontorenes målekort; 1)andel som har mottatt økonomisk sosialhjelp, 2)andel som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold, 3)andel unge som har mottatt økonomisk sosialhjelp, 4)andel mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen og 5) antall deltakere i kvalifiseringsprogram. Det er opp til kommunen om man vil innlemme de anbefalte indikatorene i NAV-kontorets målekort. Kommunen kan velge å bruke alle, noen eller ingen NASJONALE MÅL OG KVALITETSINDIKATORER Malvik kommune bør generelt følge fastsatte nasjonale kvalitetsindikatorer der det er fastsatt slike indikatorer. Det arbeides pr i dag nasjonalt med å videreutvikle nye indikatorer bl.a. innen ernæring, legemiddelbruk, personell, demens og rehabilitering/ habilitering. Pr i dag er det 4 områder hvor det er fastsatt nasjonale indikatorer innen pleie/ omsorg: 1) TILBUD OM ENEROM Det er grunn til å tro at implementering av tiltak i samhandlingsreformen kan medføre økt bruk av flermannsrom ved kortere opphold, på samme måte som i sykehus. Det kan derfor være grunner til å opprettholde en løpende oversikt over enerom, hvorvidt det gjøres strukturelle endringer som reduserer omfanget av enerom. KVALITETSMÅL: Alle som ønsker enerom med eget bad og WC, skal tilbys dette. KVALITETSINDIKATOR 8 : Enerom med eget bad og WC 2) LEGETILBUD I INSTITUSJON Mange beboere i sykehjem har en sykdomssituasjon som kan innebære et stort behov for helsehjelp i form av utredning og diagnostikk, sykdomsovervåking, hjelp i akutte sykdomsfaser, behandling, rehabilitering og pleie. Det er fortsatt viktig å ha stor oppmerksomhet rundt tilgangen til legeressurser for de som bor i sykehjem. KVALITETSMÅL: Beboere i sykehjem skal sikres medisinskfaglig tilbud og legetilsyn når det er medisinskfaglig nødvendig. Antall legetimer pr beboer pr uke skal til enhver tid minst ligge på nasjonalt gjennomsnitt. KVALITETSINDIKATOR 9 : Legetimer for beboer i institusjon 3) SYKEFRAVÆR Stabilitet og forutsigbarhet er viktig for brukerne av omsorgstjenester. Det er viktig at brukeren ikke stadig må forholde seg til mange nye tjenesteytere. Andel legemeldt 7 Helsedirektoratet: Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Status fra arbeidsgruppen for pleie- og omsorg desember 2013(Rapport IS- 2165) 8 Nasjonal kvalitetsindikator 9 Nasjonal kvalitetsindikator 11 Side51

52 sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjenester i 2013 var 10,3 %. Dette er en økning fra 9,6 % i KVALITETSMÅL: I perioden skal vi ha et årlig sykefravær (legemeldt fravær) innen virksomhetene i helse/ velferd som er under 9 %. KVALITETSINDIKATOR 10 : Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten 4) FAGUTDANNING Nye brukergrupper med behov for mer omfattende og sammensatte tjenester preger pleie- og omsorgssektoren i stadig større grad. Omsorgstjenesten preges av økt behov for helsehjelp av stadig mer avansert og tverrfaglig karakter. Fagutdanning er en viktig faktor som grunnlag for god kvalitet. Det er et nasjonalt mål at flest mulig ansatte uten fagutdanning skal få et tilbud om fagutdanning. I 2013 hadde 75 % av årsverkene i brukerrettede tjenester i Malvik kommune fagutdanning. KVALITETSMÅL: Innen utgangen av 2017 skal 85 % av årsverkene i brukerrettede tjenester ha fagutdanning. KVALITETSINDIKATOR 11 : Fagutdanning i pleie- og omsorgstjenesten 5.2. LOKALE KVALITETSMÅL OG INNSATSOMRÅDER INNEN HELSE/VELFERD Det er tidligere ikke definert konkrete kvalitetsmål og innsatsområder innen helse/ velferd i Malvik kommune. Så dette må ses på som et nybrottsarbeid. Det er viktig at kvalitetsarbeidet ikke legges opp for ambisiøst, og at det foretas justeringer i tråd med de erfaringer som gjøres underveis. Lokale mål og innsatsområder er basert på innspill fra både brukere, ansatte, ledere, og tillitsvalgte og vi vurderer de foreslåtte måleindikatorene til å være nyttige i vårt lokale forbedringsarbeid. INNSATSOMRÅDE 1: MALVIK KOMMUNES VERDIER Styringsdokumentene fokuserer på kunnskapsdeling, kommunikasjon og samhandling. Arbeidet med kommunens verdier videreføres i og på tvers av virksomhetene. KVALITETSMÅL: Virksomhetene innen helse og velferd benytter vedlagte felles verktøy for kontinuerlig forbedring både i enkeltsaker og til organisasjonsutvikling KVALITETSINDIKATOR: Rapportere om hvordan verktøy for kontinuerlig forbedring, nevnt over, er benyttet SPESIELT RELEVANT FOR: Alle virksomheter innen helse/ velferd 10 Nasjonal kvalitetsindikator 11 Nasjonal kvalitetsindikator 12 Side52

53 INNSATSOMRÅDE 2: INNFØRE FELLES ELEKTRONISK KVALITETSSYSTEM Kontinuerlig læring i organisasjonen er en forutsetning for kvalitetsforbedring. Læringskulturen inkluderer rutiner, vaner, holdninger, og hvilken praksis som etterspørres og belønnes. I et miljø med god læringskultur skal man kunne stille spørsmål og fortelle om uønskede hendelser uten å frykte negative følger. Et felles elektronisk kvalitetssystem med felles prosedyrer, forbedringsmeldinger og avviksmeldinger er viktige verktøy for å bedre og videreutvikle kvaliteten på tjenestene. Kunnskapsdeling og god samhandling på tvers av nivå og sektorer vil være viktige forutsetninger. KVALITETSMÅL: 1) Lage en plan for innføring av felles elektronisk kvalitetssystem innen helse/ velferd 2) Etablere tverrfaglig kvalitetsnettverk KVALITETSINDIKATOR: 1) Det er utarbeidet plan for innføring av felles kvalitetssystem innen helse/velferd 2) Tverrfaglig kvalitetsnettverk er etablert innen helse og velferd SPESIELT RELEVANT FOR: Alle virksomheter innen helse/ velferd INNSATSOMRÅDE 3: OVERORDNET KVALITETSMÅL - HELHETLIG PASIENTFORLØP Ett viktig mål med samhandlingsreformen er å gi pasientene helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Denne målsettingen innebefatter mange aktører både internt og eksternt, og arbeidet er svært omfattende. Et annet mål med Samhandlingsreformen er bl.a. at innbyggerne skal hjelpes slik at de i størst mulig grad klarer å ta ansvar for eget liv og egen helse. Betydningen av å ta i bruk ressursorienterte arbeidsmetoder er bl.a. påpekt i St melding nr. 29 «Morgendagens omsorg» ( ). Tjenestene skal sette seg klare mål, de skal evalueres og forbedres med vekt på sammenhengende pasientforløp. Det ble i 2012 bl.a. registrert 24 reinnleggelser, og i 2013 var antallet økt til 61. Av de sistnevnte tallene, var fall årsaken til 13 av disse reinnleggelsene, 10 skyldtes forverrelse knyttet til KOLS og 18 skyldtes kjent kreftdiagnose. Det er kjent at overgangsperioder eksempelvis fra sykehus til kommunen, er sårbare faser bl.a. ift informasjon. Det må utarbeides prosedyrer for samhandling på tvers som spesielt sikrer slike perioder(f.eks. fra sykehus til hjem, fra hjemmetjeneste til sykehjem osv). Grunnleggende verdier er brukermedvirkning gjennom å snu fokuset i tjenestene fra «hva er i veien med deg?» til «hva er viktig for deg?» Det er derfor viktig at Malvik kommune starter med å utvikle helhetlige og koordinerte pasientforløp og at vi benytter kartleggingsmetodikk som styrker innbyggers ressurser og 13 Side53