Omstilling i Vestre Toten arbeidet gir resultater

Transkript

1 Omstilling i Vestre Toten arbeidet gir resultater Vestre Toten kommune ble tildelt status som omstillingsområde fra og med Begrunnelsen var den sterke og raske nedgangen i industriarbeidsplasser i kommunen i kjølvatnet av finanskrisa i Samlet forsvant det opp mot 550 arbeidsplasser, de fleste i den konjunkturutsatte bildelindustrien. Omstillingsprogrammet har hatt en økonomisk ramme på 3 mill. kr pr. år, hvorav 2,5 mill. kr er bevilget via Oppland Fylkeskommune, og det resterende som egenandel fra kommunen. Etter at programarbeidet kom i gang i første halvår 2011 kan vi nå se tilbake på ca. 3,5 års drift. Da kan det være interessant å gjøre opp status så langt. Hovedmålet for Omstillingsprogrammet i Vestre Toten har vært å bidra til å sikre og skape nye arbeidsplasser i næringslivet i kommunen. Hovedaktiviteten har vært å gi finansiell støtte til utviklingsprosjekter i enkeltbedrifter og nettverk. Dette kan utløse ny aktivitet i bedriftene, og bidra til økt verdiskaping. Programmet støtter fortrinnsvis prosjekter i en tidlig fase for bedriftene, der risikoen ofte er stor, og der det er viktig for bedriftene å få hjelp til å komme i gang. Når arbeidet for 2014 er omme, vil programmet ha finansiert slike utviklingsprosjekter med til sammen vel 12 mill. kr. Godt under 3 mill. kr, eller under 20% av midlene har gått med til å administrere programmet. Det er en svært låg andel i slike programmer. Alt i alt er det iverksatt ca. 40 ulike prosjekter, hvorav 32 nå er sluttført. Nærmere 50 bedrifter har enten enkeltvis eller i nettverk vært involvert i prosjekter gjennom programmet. Dette omfatter det meste av små og store bedrifter i kommunen, og også noen utenom. Med den spennende floraen av bedrifter spenner disse prosjektene vidt. Fra overføring av aluminiumsvirksomhet til Raufoss og til satsing på oljeindustrien gjennom Raufoss Offshore. Fra utvikling av kraftmaster i aluminium til avanserte våpensikringssystemer. Fra rene hitech prosjekter som ultralydkameraer for flyindustrien til utvikling av nye behandlingstilbud hos Steffensrud Rehabiliteringssenter. Sjøl om prosjektene i seg sjøl har vært spennende, er det tross alt resultatene som teller. Innenfor regional omstilling måles dette først og fremst på sysselsettingseffekten, og hvorvidt prosjektene er med på å utløse midler fra andre kilder, såkalt giring. Programarbeidet i Vestre Toten har gode resultater for begge disse måleparametrene. Så langt kan det dokumenteres nærmere 120 arbeidsplasser, de fleste nye, men også noen som er sikret, som direkte følge av de prosjektene Omstillingsprogrammet har vært med på å finansiere. Det er sjølsagt ikke slik at dette er Omstillingsprogrammets fortjeneste alene. Det er bedriftene sjøl som i stor grad drar lasset, men programmets bidrag er viktig og ofte utløsende for at en ide blir satt ut i livet. Samtidig er det slik at effektene ikke kommer umiddelbart etter at prosjektene er gjennomført. Det er derfor grunn til å tro at antall arbeidsplasser vil øke betraktelig etter som bedriftenes nysatsinger videreutvikles.

2 Når det gjelder giring, har vi i Vestre Toten mange bedrifter som har egne muskler å sette inn. Totalt sett har disse og andre aktører bidratt med opp mot 40 mill. kr i prosjektene. Like interessant er kanskje giringen etter at prosjektene er iverksatt og gjennomført. Dette dreier seg pr. nå faktisk om ca. 60 mill. kr. Det forteller mer enn noe annet at dette har vært spennende og framtidsrettede prosjekter som også andre har hatt tro på. Vi skal i en senere kronikk komme inn på hvorfor Vestre Toten har lykkes i såpass stor grad. Men at vi har lykkes ble bekreftet på Innovasjon Norges signalkonferanse den 3. juni i år. Da ble Vestre Toten kommune sammen med Sintef Raufoss tildelt prisen som «Årets Innovasjonsmiljø». Dette i skarp konkurranse med andre dynamiske utviklingsmiljøer, bl.a. i Ålesund og Tromsø. Sintef fikk prisen for sitt arbeid med å utvikle NCE klyngen i Raufossmiljøet, mens kommunen fikk den for omstillingsprogrammets rolle og sin generelle holdning og tilrettelegging for næringslivet i kommunen. Og begrunnelsen var ikke minst den gode samhandlingen som vi har fått til mellom kommunen og kompetansemiljøet i industriparken. Prisen var blanke kroner på deling, men det viktigste var nok den inspirasjonen dette gir til å utvikle arbeidet og samhandlingen videre. Omstilling i Vestre Toten hvorfor gir arbeidet resultater? I forrige kronikk fortalte vi litt om omstillingsprogrammet i Vestre Toten og om resultatene som er oppnådd. Dette har gitt oss nasjonal anerkjennelse bl.a ved at vi var med og mottok prisen som «årets innovasjonsmiljø» sammen med Sintef Raufoss. Både for egen læring og for overføring til andre omstillingsprogrammer er det interessant å analysere hvorfor det har gått bra. Er det spesielle bedriftsmiljøer som stimulerer til nyutvikling? Skyldes det gode samarbeidsrelasjoner mellom Omstillingsprogrammet og andre aktører, eller er det tilnærming og arbeidsmetoder i programarbeidet som er forklaringen? Svaret er trolig ja for alle disse spørsmålene. Vestre Toten hadde et godt utgangpunkt sammenlignet med andre omstillingsområder, der det ofte er en hjørnesteinsbedrift som har gått dukken. Vi mistet svært mange arbeidsplasser etter finanskrisen, men bedriftene overlevde stort sett. Tilpassingen ble tatt gjennom midlertidige bemanningsreduksjoner og ikke gjennom konkurser og avvikling. Iderikdommen og utviklingsevnen overlevde og ble stimulert, ikke minst gjennom NCEnettverket. Det er enklere å drive omstillingsarbeid i et næringsliv med mange svært oppegående bedrifter. Det er ikke behov for å finne opp kruttet i særlig omfang, bedriftene sitter selv med ideene. Derfor fører også mange av våre omstillingsprosjekter til konkrete resultater. Og derfor går Raufoss industrien nå for fullt igjen med god kontraktinngang og nyansettelser. Organisering og samhandling med andre miljøer er kanskje den aller viktigste suksessfaktoren i Vestre Toten. Da kommunen ble tildelt omstillingsstatus, valgte

3 kommunens ledelse å ikke bygge opp en omfattende programadministrasjon i egen regi. I stedet gikk man til det sterke kompetansemiljøet i Sintef og hentet inn assistanse derfra. Kunnskap om industrien, sterkt utviklingsfokus og teknologisk, strategisk og økonomisk kompetanse befant seg like rundt hjørnet. Ressurser som programmet ellers måtte ha brukt store deler av programperioden på å utvikle. Dette bidro ikke minst til at programarbeidet fikk en flying start gjennom Sintefs omfattende kunnskap om aktuelle prosjektmuligheter i industrimiljøet. Samhandling er ikke bare å jakte synergier. Det består også i å trekke opp grenselinjer mot andre aktører. Derfor ble det i Omstillingsprogrammets første fase gjort en grundig jobb med å definere programmets plass og rolle i utviklingsmiljøet i regionen. Det har bidratt sterkt til at vi ikke tråkker i hverandres spor, men at vi drar gjensidig nytte av den kunnskapen og kompetansen andre sitter inne med. Dette gjelder forholdet til *Sintef, NCE og etter hvert også Næringsrådet i Gjøvikregionen, som vi samarbeider stadig tettere med. Derfor er også vårt første råd når andre omstillingsprogrammer spør hvordan de skal komme i gang: Prøv å finne et eksisterende kompetansemiljø å knytte dere opp mot, og finn en avklart plattform i forhold til andre utviklingsaktører i regionen. Vi mener også at den arbeidsformen som er valgt bidrar til gode resultater. Noen omstillingsprogrammer velger å gå bredt ut med folkelig mobilisering, omdømmebygging og kulturbygging rundt næringsutvikling. Mange steder kan det være fornuftig. I Vestre Toten valgte man å gå rett ut til bedriftene og tilby utviklingsstøtte. Ut fra vårt næringsliv var det en rett strategi. Vekstpotensialet finnes først og fremst i det etablerte næringslivet. Prosjektene etableres som regel i en direkte dialog mellom Omstillingsprogrammet og bedriftene. Dette innebærer en kvalitetssikret prosjektbeskrivelse og saksbehandling før prosjektsøknadene kommer fram til avgjørelse i styret for Omstillingsprogrammet. Bedriftene opplever dette som en smidig og søkervennlig arbeidsform. Så vil kanskje noen oppfatte dette slik at vi gjør alt riktig. Det er ikke tilfelle. Blant annet har vi ikke vært flinke nok til å skape bevissthet i allmennheten om at omstillingsarbeid gir resultater, og at Vestre Toten kommune tar sitt næringsliv og sin utvikling på alvor. En av hensiktene med disse kronikkene er å endre litt på dette. Vi kan med full frimodighet hevde at Vestre Toten er en næringsvennlig kommune, og at vårt næringsliv er en unik ressurs for regionen og for hele Innlandet. Dette skal vi være stolte av og snakke høgt om. Ingen er tjent med at det skal forbli en godt bevart hemmelighet.

4 Kronikk 3 Omstilling i Vestre Toten vegen videre Omstillingsprogrammet i Vestre Toten er inne i sitt fjerde driftsår. Vi mener at dette arbeidet gir god uttelling. Etter 2015 vil det ikke lenger bli stilt midler til rådighet for denne typen utviklingsarbeid. Et kjernepunkt vil derfor være hvordan vi skal kunne videreføre et godt tilbud til næringslivet etter at programperioden er over. Det blir ikke mindre behov for aktiv tilrettelegging og stimulans til nyskaping sjøl om de statlige og fylkeskommunale midlene forsvinner. For vår del er vi nokså sikre på at vi i fortsettelsen må tenke regionalt. Gjøvikregionen er et fullt integrert bo og arbeidsmarked, der folk daglig krysser kommunegrensene til og fra jobb. Nye jobber i en kommune vil styrke bosettingen i nabokommunen. Det er dessuten ingen grunn til å tro at bedriftene i Østre Toten og Gjøvik har mindre behov for støtte til nyskaping og jobbvekst enn de i Vestre Toten. Derfor bør omstillingsvirkemidler kunne nyttes over hele regionen. Vi testet ut dette i 2013 gjennom prosjektet SMB Utvikling. Der fikk 6 bedrifter fra Østre Toten og 5 fra Vestre Toten bistand til å utvikle et grunnlag for framtidig satsing. Dette ble muliggjort gjennom et spleiselag mellom Gjøvikregionen og Omstillingsprogrammet i Vestre Toten. En rekke av deltakerbedriftene er allerede i ferd med å utvikle ideene videre. Statsbudsjettet gir signaler om at rammen for omstillingsmidler til Vestre Toten kan bli økt i 2015, som er programmets siste år. For å synliggjøre viljen til regional satsing vil vi derfor markere at vi ønsker å bruke programmidler til bedriftsstøtte også i våre nabokommuner. Dette er å investere i framtidig samarbeid. Ønsket er å få alle kommunene i regionen til å forplikte seg til å delta med finansiering av denne typen arbeid fra og med Det er vanskelig å avsette ressurser til næringsutvikling innenfor en anstrengt kommuneøkonomi. Det gjelder i Vestre Toten som i våre nabokommuner. Spørsmålet er om vi har råd til å la være. Rent organisatorisk behøver ikke dette by på store utfordringer. Vi har allerede et næringsråd i regionen. Dette kan danne grunnlag for et forsterket samarbeid, samtidig som en finner en hensiktsmessig måte å fordele bedriftsrettede midler på. Men det er ikke bare innen det kommunale apparatet vi må tenke samordning og felles løft. Vi har en rekke utviklingsaktører i regionen som er opptatt av å styrke bedriftenes og nyskapernes utviklingsevne. Sintef, NCE, Total gruppen, næringshager, Innovasjon Norge, bankene osv. Høgskolen i Gjøvik er en viktig kunnskapsleverandør opp mot næringslivet. Det er derfor igangsatt et arbeid for å finne ut hvordan en best kan nytte den kompetanse og de virkemidler som faktisk er tilgjengelige til å skape et enda mye sterkere trykk på nyutvikling og nyskaping. Gode og troverdige svar på dette vil være en viktig premiss når kommunene skal drøfte sitt engasjement

5 Vi er allerede Innlandets mest dynamiske næringsregion. Men skal vi beholde og styrke den posisjonen må vi samhandle enda bedre. Samtidig må vi bli langt flinkere til å skape næringsfokus og oppmerksomhet om det næringslivet faktisk betyr. Vi ønsker å trekke til oss bedrifter og kompetansepersoner, enten de har en grad eller de behersker et fag. Da må vi stå fram med det unike som finnes i vår region. At vi har et sterkt eksportrettet næringsliv, at over halvparten av all FoU virksomhet i Innlandet foregår her, at det snart kommer en internasjonal skole, om høgskolens nasjonale lederrolle innenfor informasjonssikkerhet, og om all den spennende næringsutvikling som foregår i alle sektorer. Gjøvikregionen er ikke bare et utgangspunkt for å seile på Mjøsa. Det er en region der framtidstro og nyskaping råder grunnen på land. Leif Waarum, Ordfører Bjørn Fauchald, Rådmann Bjørn Iversen, Leder for Omstillingsprogrammet