GJØVIKREGIONEN ER AVHENGIGE AV ET ATTRAKTIVT OG UTVIKLINGSORIENTERT INDUSTRI- OG NÆRINGSMILJØ Ordfører Leif Waarum, Vestre Toten, næringsseminar

Transkript

1 GJØVIKREGIONEN ER AVHENGIGE AV ET ATTRAKTIVT OG UTVIKLINGSORIENTERT INDUSTRI- OG NÆRINGSMILJØ Ordfører Leif Waarum, Vestre Toten, næringsseminar Gjøvikregionen er den mest folkerike delen av Oppland, med bortimot innbyggere. Litt i overkant av av disse bor her i Vestre Toten. Jord og skogbruk har tradisjonelt vært svært viktige næringer og betyr mye fortsatt. For øvrig er handel og servicenæringer viktige for sysselsetting og verdiskaping, særlig i handelssenteret Gjøvik, og i de øvrige tettstedene i regionen. Så langt ligner Gjøvikregionen en god del på andre regioner i Innlandet. Men vi har i tillegg noe som de andre stort sett mangler. Vi har et meget sterkt industrielt miljø, spesielt knyttet til industriklyngen her på Raufoss. Dette gjør næringsgrunnlaget mer allsidig enn i andre deler av Innlandet, og har i tillegg kvaliteter som tiltrekker seg kompetanse og skaper dynamiske vekstimpulser som ellers ofte er mangelvare i «oljeskyggen». Som sagt ligger kjernen i dette miljøet her på Raufoss. Og siden jeg er ordfører i Vestre Toten, er det naturlig for meg å bruke det meste av tida på den store betydningen dette har, ikke bare for vår kommune, men for hele regionen, og faktisk for hele Innlandet. For mange i vår egen region og for de fleste utenom er dette en godt bevart hemmelighet. De fleste har hørt om Raufoss som ammunisjonsbyen. Men langt færre er klar over at dette i dag er en høgteknologisk, utviklingsorientert og eksportrettet industriklynge. Og de færreste tror det når de får høre at det bare innenfor industriparken på Raufoss i alt er ca 40 bedrifter med til sammen rundt 3000 arbeidsplasser. Sammen med de andre som tilhører samme klynge blir tallet opp mot Mindre forbløffet blir de neppe når de blir klar over at disse bedriftene eksporterer for mellom 4,5 og 5 milliarder kroner årlig. Eller sagt på en litt annen måte; Regnet pr. innbygger i

2 Vestre Toten er eksportverdien ca kr. Hvis vi ligner det ut pr. innbygger i hele Gjøvik-regionen blir tallet ca kroner, og for hele Oppland kr. pr. innbygger. Dette overstiger langt inntektene fra all annen vareeksport og utenlandske turister i fylket. Det sier seg sjøl at dette er helt avgjørende for arbeidslivet i vår kommune og de tilstøtende områdene. Mange av de ansatte i industrien her på Raufoss bor i nabokommunene. Men de økonomiske og næringsmessige ringvirkningene er også formidable, ikke minst innen transportsektoren, men også for handel, service og øvrig næringsliv. Vi her i Vestre Toten er stolte av dette, og vi vil gjerne bringe kunnskapen om det fram til allmenhet, myndigheter og politiske beslutningstakere. Samtidig er vi veldig klar over at dette ikke kan tas for gitt. Industrien sliter generelt med tøff konkurranse og høgt kostnadsnivå. Her på Raufoss har vi en industri som er villig til å ta utfordringene. Svaret ligger i en høgteknologisk kompetansebase, og sterk vekt på FoUvirksomhet og innovasjon. Raufossindustrien er teknologisk ledende på flere spennende områder innen elektronikk, lettvektsmaterialer og automasjon. Resultatene kan avleses i nye og omfangsrike kontrakter med både bilindustri og forsvarsindustri i mange land. Men samtidig er dette også i stor grad konjunkturfølsom virksomhet. Finanskrisa ga store utslag med markedssvikt og ordretørke, spesielt i bilmarkedet. Konsekvensene for Raufoss-samfunnet og regionen var alvorlige, med ca. 550 industriarbeidsplasser i avgang. Det synliggjør mer enn noe annet kravet til omstilling. Det er industrien sjøl som må omstille seg, og det er de meget klar over. Men det har også noe med rammebetingelser og politisk oppmerksomhet å gjøre. I den sammenheng er det interessant og viktig at Vestre Toten Kommune har fått status som omstillingsområde med et eget

3 omstillingsprogram finansiert av Kommunal og Regionaldepartementet via Oppland Fylkeskommune. Dette var direkte foranlediget av industriens problemer i kjølvannet av finanskrisa. Sammen med kommunens egenandel på 20 % er det årlig disponibelt 3 mill. kroner til omstillings- og utviklingsarbeid i kommunen. Med dette har kommunen fått et eget verktøy til å drive nærings- og samfunnsutvikling. Beløpene er ikke nødvendigvis veldig store, men brukt på riktig måte kan de gi stor effekt. Som sagt er det næringslivet sjøl som må omstille seg, og skape nye arbeidsplasser. Men kommunen kan med sine omstillingsmidler være en katalysator for å få interessante prosjekter satt ut i livet. Resultatene viser at den sterke industriklyngen på Raufoss gir særlig gode vilkår for at midlene gir effekt. Bedriftene er innovative og utviklingsorienterte, og med betydelig satsing på FoU-virksomhet. Når kommunens omstillingsprogram får virke i samspill med et slikt miljø, kan forholdsvis små midler gi stor effekt. En skulle kanskje tro at eksempelvis en halv million kroner er småsummer for bedrifter som omsetter i mange hundre millioner klassen. Men på bunnlinjen er dette et stort beløp også for disse. I flere tilfeller kan dette være avgjørende for at prosjekter som er beheftet med usikkerhet blir satt ut i livet. At kommunen engasjerer seg i næringsutvikling opp mot industrien virker i seg sjøl positivt tilbake for lokalsamfunnet. Bedriftene på Raufoss lever som sagt i en internasjonal konkurranse og eies i stor grad utenfra. I et slikt miljø blir perspektivet på lokalsamfunnet et annet enn i gamle dagers RA. Slik jeg ser det er det nå åpnet ei ny bru mellom næringslivet og samfunnet rundt. Tettere kontakt og tilstedeværelse fra en høgteknologisk eksportindustri gir inspirasjon og vekstimpulser til annet næringsliv og hele lokalsamfunnet. Omstillingsprogrammet gir stor effekt også fordi det får virke sammen med andre tiltak overfor industrien. Det er flere som bidrar i

4 verktøykassa. Fra Sverre Narvesen vil vi sikkert få høre mer om NCE nå litt senere. Det er et nasjonalt kompetansesenter for lettvektsmaterialer og automatisert produksjon her på Raufoss. Målsettingen om å styrke industriens omstillings- og utviklingsevne er det samme som for Omstillingsprogrammet, men virkemidlene er ulike. Norwegian Center of Expertice skal først og fremst stimulere og understøtte bedriftenes FoU-virksomhet, og gjøre vår region til et kraftsenter for forskningsbasert innovasjon i flere disipliner. Omstillingsprogrammet opererer innenfor kompetansebygging og konkrete, bedriftsrettede prosjekter. Men i sum vil dette virke slik at 1+1 blir betydelig mer enn 2. Omstillingsprogrammet utgjør en påviselig forskjell for de bedriftene og de prosjektene som får støtte. Prosjekter som er delfinansiert av programmet har allerede bidratt til flere titalls arbeidssplasser, hovedsakelig innenfor industriparken på Raufoss. Eksempler på dette er kompetansetiltak ved Hydro Aluminiumprofiler som har gjort det mulig å overføre produksjon fra Karmøy til Raufoss. Det har resultert i 28 nye ansatte på Raufoss, hovedsakelig ufaglært ungdom fra Gjøvik og Totenområdet som har fått spesialopplæring til nye verktøy og standarder. Et prosjekt som henger sammen med det første, men i en annen skala er KP-metall. Her har en mindre bedrift utviklet en ny produksjon av aluminiumkomponenter med basis i egen kompetanse. Resultatet peker mot 10 nye arbeidsplasser på kort sikt. Omstillingsmidler har også bidratt til å blåse nytt liv i Raufoss Ammunisjonsfabrikker. En helt ny bedrift har blitt etablert med det gamle og tradisjonsrike navnet. Ikke lenger for å produsere ammunisjon, men for å utvikle og produsere moderne våpenskap både for Forsvaret og privatmarkedet. Men vi er sjølsagt oppmerksom på at det finnes en industri og et næringsliv utenom parken, både her i kommunen og i nabolaget vårt. At disse har utviklingskraft er sjølsagt også viktig for hele regionens utvikling. Derfor drar vi nå i gang et utviklingsprogram for små og

5 mellomstore bedrifter (SMB) i regi av Omstillingsprogrammet. I dette prosjektet har vi bedrifter i hele regionen som målgruppe. Derfor vil også regionrådet bidra til finansieringen sammen med kommunen, og sammen med innsats fra Innovasjon Norge sentralt. I første fase går utviklingsprogrammet ut på å identifisere markedsmuligheter og forretningsideer i et antall utvalgte bedrifter. Deretter vil det være den enkelte virksomhet som må sette planene ut i livet. Jeg er sikker på at den stimulansen som vil bli gitt gjennom programmet vil bidra til at gode forretningsideer blir realisert. Jeg startet dette innlegget med å framheve betydningen av den differensierte næringsstruktur i kommunen og regionen. At vi har en høgteknologisk og innovativ eksportindustri bidrar til tusenvis av arbeidsplasser og betydelig verdiskaping. Men dette har en betydning langt utover vår region. Det handler også om å skape balansert utvikling i de ulike landsdeler. Resten av Oppland Fylke og hele Innlandet drar fordeler av at det går bra i Vestre Toten. Derfor er det viktig at Vestre Toten har status som omstillingskommune. Derfor er det viktig at vi har et NCE på Raufoss som stimulerer FoU-arbeid og nyskaping i mange innovative bedrifter. Og derfor er det viktig at vi får til et best mulig samspill mellom Omstillingsprogrammet, NCE og næringslivets eget utviklingsarbeid. Omstilling blir ofte sett på som et litt negativt ladet begrep fordi det ofte er knyttet til nedlegging av arbeidsplasser og til distrikter og næringer på defensiven. Hos oss i Vestre Toten er vi opptatt av å gi begrepet en positiv vri. Omstilling i vår kommune og region skal være en offensiv strategi der vi sammen med et framoverlent næringsliv skal gjøre omstilling til utvikling.