Byrådet behandlet sak om hovedplanen i møte , sak , og fattet følgende vedtak:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/vann- og avløpsetaten Fagnotat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Vann- og avløpsetaten Saksnr.: Emnekode: EVA-5431 Saksbeh: HHJ Kopi til: Dato: 15. september 2014 Hovedplan for avløp og vannmiljø Behandling av plan etter høringsprosess. Hva saken gjelder: Saken gjelder behandling av hovedplan for avløp og vannmiljø etter at planen har vært utlagt til offentlig ettersyn. Aktuelle offentlige instanser og andre interessenter har fått direkte invitasjon til å kommentere planen. Byrådet behandlet sak om hovedplanen i møte , sak , og fattet følgende vedtak: «Forslag til hovedplan for avløp og vannmiljø legges ut til offentlig ettersyn.» Mottatte høringsuttalelser refereres og kommenteres i fagnotatet. Anbefalt forslag fra Vann- og avløpsetaten Hovedplan for avløp og vannmiljø , med justeringer etter høring som framgår av saksutredningen, godkjennes og legges til grunn for innsatsen på avløpssektoren i planperioden. Hogne Hjelle - avdelingsleder Magnar Sekse - fagdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Utrykte vedlegg: Høringsuttalelser fra: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Etater i Bergen kommune: o Byantikvaren o Trafikketaten o Etat for landbruk o Grønn etat 2

3 Saksutredning: Byrådet vedtok i møte , sak , at høringsutkast til hovedplan for avløp og vannmiljø for perioden skulle legges ut til offentlig ettersyn. Høringen ble kunngjort med frist I tillegg ble aktuelle offentlige instanser og andre interessenter tilskrevet direkte med invitasjon til å gi uttalelse til hovedplan for vannforsyning og hovedplan for avløp og vannmiljø. Hovedplan for vannforsyning behandles i egen sak. Vann- og avløpsetaten har til sammen mottatt 11 høringsuttalelser til planene. Av disse har følgende seks merknader til hovedplan for avløp og vannmiljø: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Etater i Bergen kommune: o Byantikvaren o Trafikketaten o Etat for landbruk o Grønn etat I det etterfølgende gjengis merknader fra de enkelte uttalelsene punktvis. Eventuelle kommentarer til merknadene gis fortløpende. Høringsuttalelsene er vedlagt. Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga «Planen har perspektiv fram mot 2023, og den vil være et godt styringsverktøy for arbeidet med avløp framover. Den er en god og oversiktlig plan der mål, status og tiltak på vannmiljø, transportsystem, påslipp av avløpsvann og rensing av avløpsvann går klart fram. Planen angir hvordan kommunen som ansvarlig for avløpshåndteringen skal oppfylle konkrete krav gitt i lover, forskrifter og utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen. Kommunen tar hensyn til dagens kunnskap om framtidens klima ved planlegging av infrastruktur. Etter Fylkesmannens syn er tiltakene i planen i samsvar med nasjonale føringer på avløpssektoren.» «Kommunen har krav til at avløpsvannet for Bergen tettbebyggelse og Indre Arna tettbebyggelse skal gjennomgå sekundærrensing innen 31. desember 2015 og avløpsvannet fra Knappen renseanlegg skal gjennomgå fosforfjerning. Fylkesmannen er i god dialog med vann- og avløpsetaten der vi fortløpende blir orientert om framdriften for oppgradering av avløpsrenseanleggene i kommunen. Vi viser til siste informasjonsmøte 2. april 2014 og til rapport for driftsåret 2013 i henhold til utslippstillatelsen. De største avløpsanleggene, unntatt Flesland renseanlegg er oppgradert og i drift innen 31. desember Når oppgraderingen er gjennomført er over 80 prosent av innbyggerne tilknyttet renseanlegg med sekundær- eller fosforfjerning.» Flesland renseanlegg får lenger byggetid en forutsatt fordi entreprenørmarkedet i Bergen er så stramt at ferdigstillelse innen ville innebære uforholdmessig høy kostnad for byggentreprisen inne i anlegget. Planlagt idriftsettelse av anlegget er i juni

4 «Fylkesmannen er kjent med at kommunen ikke klarer å oppfylle kravet til sekundærrensing på Garnes renseanlegg og flere av de mindre avløpsanleggene innen 31. desember Vi har mottatt søknad fra kommunen om utsettelse av ferdigstillelse av disse til perioden Vi har stilt saken i bero fordi vi venter på noen prinsipielle avklaringer fra Miljødirektoratet om hvordan slike saker skal behandles, da Fylkesmannen ikke har hjemmel til å utsette fristen utover 31. desember 2015.» Prosjektering av Håkonshella og Garnes renseanlegg er startet opp. De er planlagt ferdigstilt henholdsvis i 2017 og i De andre mindre anleggene ferdigstilles fortløpende til «Kommunen legger opp til at 1,2 % av de offentlige avløpsledningene skal fornyes årlig. Dette svarer til at km med ledninger blir skiftet årlig. Vi er kjent med at kommunen har fokus på transportsystemet, men for å redusere utslipp via overløp ytterligere, er det likevel ønskelig med noe høyere aktivitetsnivå innenfor dette området.» Vann- og avløpsetaten har stort fokus på å fornye og oppgradere transportsystemet for avløpsvann. Fornying av 1,2 % av avløpsledningene årlig er et høyt nivå sammenlignet med de fleste andre kommuner og det er vurdert slik at dette fornyingsvolumet på lenger sikt er tilstrekkelig til å opprettholde avløpssystemets funksjon med tanke på at nye og fornyede ledninger forventes å ha en levetid på 100 år. Fylkesmannen fokuserer på utslipp via overløp fra avløpssystemet. Overløpsdriften kan reduseres ved å redusere andelen fellessystem, dvs. system der regnvann og spillvann går i samme rør. Vann- og avløpsetaten deler Fylkesmannens ønske om å øke andelen separatsystem, og vår ambisjon er å redusere fellessystemets lengde med fire km pr år. Foreløpig er vi ikke oppe på det nivået, men separatsystem etableres i alle gater der det graves for annen infrastruktur. «Fylkesmannen er positiv til at kommunen vil utarbeide lokal forskrift for mindre avløpsanlegg.» Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 personekvivalenter i h.t. forurensningsforskriften kapittel 12. Med hjemmel i forurensningsforskriften 12-6 har Vann- og avløpsetaten utarbeidet forslag til en lokal forskrift som ivaretar hensyn til sårbare vannforekomster ved nye utslippstillatelser. 4

5 Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Hordaland FNF er et samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjoner i Hordaland. Følgende organisasjoner er tilsluttet FNF Hordaland: Bergen og Hordaland Turlag, Naturvernforbundet Hordaland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland, Bergen og Omland Friluftsråd, Hordaland Fylkeskystlag, Norsk Botanisk Forening Vestlandsavdelingen og Syklistenes Landsforening Bergen og omegn. Organisasjonene representerer totalt over medlemmer. Generelt innspill: FNF Hordaland har gitt en gjennomarbeidet og omfattende høringsuttalelse til hovedplanens kapittel 5, Vannmiljø, se vedlegg. Generelt ønsker de en tydeligere og mer konkret linje når det gjelder status, mål og tiltak innenfor temaet vannmiljø. De er klar over at flere av momentene de tar opp skal behandles i den regionale vannforvaltningsplanen, hvor Bergen kommune er involvert i to av vannområdene, Vest og Voss-Osterfjorden. De er imidlertid opptatt av at det må settes av nok ressurser til dette arbeidet slik at kvaliteten på forvaltningsplanen blir god og at det som står i planen blir fulgt opp. De håper Bergen kommune vil være behjelpelig angående styrking av kvaliteten i vannforvaltningsplanen, og vil bidra med all relevant informasjon de besitter i denne sammenheng. FNF Hordaland poengterer viktigheten av å ha helhetlige planer, og oppfølgingen av disse. Temaet vann må sees i sammenheng på tvers av grenser, områder og etater og den regionale vannforvaltningsplanen er her et viktig redskap dersom det blir satt av nok ressurser til arbeidet. Som nevnt i FNFs innspill, og som det framgår av hovedplanen, er Bergen kommune geografisk delt mellom to vannområder, der område Vest dekker det meste av kommunen, mens Arna og østre del av Åsane nord ligger i område Voss Osterfjorden. Bergen kommune sitter på mye kunnskap om vannforekomstene innenfor kommunegrensene. Vi kan nevne byfjordundersøkelsen som er gjennomført jevnlig fra 1973 til i dag, og de systematiske undersøkelsene som ble gjort av vassdragene i kommunen i perioden All informasjon om disse og andre undersøkelser er gjort tilgjengelig i arbeidet med grunnlaget for forvaltningsplanene i vannområdene, og Vann- og avløpsetaten har vært en pådriver for at tiltaksplanleggingen i størst mulig grad skal være kunnskapsbasert og ikke basert på antakelser der det faktisk er gjort undersøkelser, selv om disse ligger noe tilbake i tid. Bergen kommune slutter seg til FNFs argument om viktigheten av helhetlige planer for regionen, og vi ønsker å bidra til å gi vannforvaltningsplanen for Hordaland nødvendig kvalitet. Det forutsetter imidlertid at det avsettes nok ressurser til vannregionmyndighetens arbeid med forvaltningsplanen og oppfølgingen av den. Forvaltningen av vannressursene og implementering av vannforskriften kan oppleves som fragmentarisk, og ansvars- og oppgavedelingen mellom stat, fylker og kommuner er ikke alltid like klar. 5

6 Andre innspill FNF Hordaland kommer med konkrete forslag til justerte og nye formuleringer til kapitlet om vannmiljø, se vedlegg. Under innledningen foreslås å ta inn følgende avsnitt: «I henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (2007) skal det innen et angitt tidspunkt fastsettes miljømål for de regionale vannressursene for å nå de fastsatte miljømålene. Ut fra det arbeidet skal det utføres valg av tiltak som mest kostnadseffektivt oppfyller miljømålene for de ulike vannforekomstene. Resultatet vil være en samlet strategiplan med tiltaksprogram, som angir rammer som er juridisk, teknisk og økonomisk realiserbart og gir best mulige resultater knyttet opp mot de gitte målrammer». Vi er enige i at dette er en god innledning til kapitlet om oppfølging av vannforskriften og foreslår at dette avsnittet tas med i planen. Under opplisting av miljømål foreslår FNF følgende justering av det generelle målet for overvannshåndtering (justering i kursiv): «Overvannshåndtering skal skje på en måte som ikke forringer vannkvalitet i vassdrag, medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner.» Formuleringen er en god styrking av målet og vi foreslår at det tas inn i planen. FNF foreslår at status og tiltak for de 10 satsningsvassdragene fra Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen fra 2007 spesifiseres nærmere i planen. Dette vil bringe inn et detaljnivå som ikke er i tråd med øvrige deler av hovedplanen og vi anbefaler ikke at dette tas med. Bergen kommune, Byantikvaren «Som fagetat for kulturminner i Bergen kommune er Byantikvarens innspill til hovedplan for vannforsyning og hovedplan for avløp og vannmiljø knyttet til eventuelle virkninger de har for nyere tids kulturminner. Planutkastet til hovedplan for avløp og vannmiljø omhandler blant annet overvannsproblematikken for Vågen, Skuteviken og Sandviken og en planlegger en «takrenne» langs Fjellsiden for å løse dette. Byantikvaren har ingen merknader til dette utover at spørsmål knyttet til vann, være seg overvann eller grunnvann, bør være i samråd med det pågående FOU-prosjektet for utvikling av ny metodikk til kartlegging og modellering av undergrunnen i norske byer der Middelalderbyen Bergen inngår. Dette er et samarbeidsprosjekt der både Byantikvaren og Etat for vann og avløp er med.» 6

7 Endring i grunnvannsnivå kan medføre setninger og skade på bygninger og konstruksjoner. Spesielt gjelder dette de gamle sentrumsområdene der mange bygninger ikke er fundamentert på fast grunn, men på gammel sjøbunn, bolverk eller annet organisk materiale. Denne problemstillingen er ikke spesielt fokusert i hovedplanen, og vi foreslår at målet for overvannshåndtering omformuleres slik (endringer i kursiv): o Retningslinjer for overvannshåndtering skal legges til grunn ved all arealplanlegging i Bergen kommune. Flomveger skal sikres og overvannshåndtering skal skje på en måte som ikke forringer vannkvaliteten i vassdrag, medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner. Lokal overvannshåndtering skal benyttes der dette er mulig slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet naturtilstanden for grunnvannsnivå, infiltrasjon, fordrøyning og vannveger. o Det skal tas hensyn til økte vannmengder som følge av klimaendringer ved planlegging av overvannssystemene. Under kapittel 5.4 Tiltak foreslås det å ta inn følgende avsnitt under kapitlet om overvannshåndtering og flomforebygging: o Det er under gjennomføring et FOU-prosjekt for kartlegging og modellering av undergrunnen i norske byer. I regi av Byantikvaren inngår Middelalderbyen Bergen i prosjektet. Grunnvannsnivået er her et viktig element, og det å opprettholde eller eventuelt å tilbakeføre grunnvannet til et mest mulig naturlig nivå skal være en forutsetning ved utvikling og fornying av avløpssystemene. Bergen kommune, Trafikketaten «I høringsutkastet legges det i pkt til grunn som «rimelig at vegeier bidrar økonomisk» ved etablering av separate overvannsledninger i veg. Trafikketaten er ikke uenig i dette. For øvrig vil vi understreke at vi er innforstått med det uttalte behovet for separasjon av spillvann og overvann, og de positive effektene av separering. Per i dag er det likevel Trafikketatens oppfatning at etablering av overvannsledninger i kommunal veg krever noen prinsipielle avklaringer. For det første må det budsjetteres med tilstrekkelige økonomiske midler til etablering. Arbeidet er kostnadskrevende og per i dag har Trafikketaten ikke midler til å håndtere etableringskostnadene innenfor gjeldende budsjettrammer. Videre må det avsettes midler til drift og vedlikehold av overvannsledningene. Før disse finansielle avklaringene er på plass kan ikke Trafikketaten, for de kommunale vegenes vedkommende, se at forutsetningen om at «vegeier dekker en forholdsmessig andel av kostnaden ved den nye overvannsledningen» ved separering av avløpssystem som håndterer overvann fra offentlige veger, jf. pkt. 6.4, kan gjøres gjeldende. 7

8 Utover dette må det avklares hvem som skal ha drifts- og vedlikeholdsansvaret for overvannsledningene. Slik situasjonen er i dag innehar ikke Trafikketaten nødvendig kompetanse og ressurser på området, og vi stiller derfor spørsmål ved om VA-etaten - iallfall i første omgang bør ha dette ansvaret.» Dette temaet er diskutert i hovedplanen med bakgrunn i at avrenning fra offentlige veger representerer en vesentlig andel av overvannet som tilføres fellesavløpssystemet og dermed i stor grad bidrar til overløpsutslipp til sårbare vannforekomster i de indre fjordområdene, f.eks. til Solheimsviken og Vågen. Med noen unntak dekkes alle kostnader til separeringsarbeidet i dag av avløpsgebyret, og det bryter med prinsippet om at forurenser skal betale for å rydde opp i forurensningen, siden anslagsvis en tredjedel av det urbane overvannet i Bergen kommer fra offentlige veger. Trafikketaten og Statens Vegvesen har i noen prosjekt gitt anleggsbidrag til etablering av nye overvannsledninger. I Bergen sentrum gjelder dette f.eks. i Rosenberggaten og i Skottegaten. Regjeringen har oppnevnt et lovutvalg som skal vurdere rammer og ansvar for håndtering av overvann i byer og tettsteder, herunder finansiering av etablering og drift av overvannssystem. Bergen kommune er representert i utvalget som skal levere sin innstilling i løpet av Det anbefales at en avventer resultatet av arbeidet som foregår på nasjonalt nivå, men at en søker å få til gode samarbeidsløsninger med anleggsbidrag fra vegeier i de enkelte prosjekt. Drift og vedlikehold av det kommunale overvannssystemet utføres i hovedsak av vann- og avløpsvirksomheten i dag. Trafikketaten har ansvar for tilsyn av bekkeinntak, rister og sluk som ligger ved eller i kommunale veger, men tømming av de ca slukene på kommunale veger finansieres av avløpsgebyret. Det koster ca. 3,5 mill. kr pr. år. Som Trafikketaten påpeker er det VA-virksomheten som har kompetanse på drift av overvannssystemer, og det kan være naturlig at det praktiske driftansvaret ligger her. Finansieringen av driften må imidlertid vurderes nærmere, jfr. kommentarene lenger oppe. «Når det gjelder fornyelse av etablerte anlegg, jf. høringsutkastet pkt , slutter Trafikketaten seg til fordelene som trekkes frem ved gravefrie løsninger. Videre anser Trafikketaten det som positivt for veginteressene at det ved fornyelse av offentlige ledningsnett i kommunal veg sørges for samtidig fornying av private stikkledninger ref. høringsutkastet pkt og 6.4.» 8

9 Bergen kommune, Etat for landbruk «Varslete klimaendringer med hyppigere og kraftigere ekstremvær gir utfordringer for håndtering av flom og overvannshåndtering. Landbruksarealene i Bergen er knappe og under sterkt utbyggingspress. Forsegling av jord øker faren for flom og vannskader på bygninger og veier. Jordbruksområder og skog har viktige funksjoner som buffere mot flom og erosjon. Grøntmiljøplanen konkretiserer behovet for å sette av arealer til grøntstruktur ved kommunens arealplanlegging, og i hovedplan for avløp og vannmiljø blir det presisert at dette harmonerer godt med hensynet til framtidsrettet overvannshåndtering. Etat for landbruk ønsker å understreke at dyrket jord og skog også er arealer som bør sikres med tanke på identifisering og sikring av arealer for overvannshåndtering. Med mer nedbør og større vannføring i elver og vassdrag, øker erosjonsfaren. Behovet for elveforebygging i vassdrag langs verdifulle matproduserende arealer vil øke.» Etat for landbruk sine kommentarer harmonerer godt med hovedplanens intensjoner og momentene som nevnes er i tråd med kommuneplanen og med formålet for Bergen kommunes retningslinjer for overvannshåndtering. Bergen kommune, Grønn etat «Grønn etat vurderer utkastet til hovedplan for avløp og vannmiljø som en god oppsummering av Bergen kommunes arbeid med vann og vassdrag. Slik vi ser det omfatter planen alle de viktigste punktene med tanke på forvaltningen av vassdragsnaturen i Bergen. Vi har derfor ingen forslag til innspill eller endringer til hovedplan for avløp og vannmiljø. Slik Grønn etat ser det, gir begge plandokumentene et godt grunnlag for et framtidig godt samarbeid etatene i mellom, og vi ser fram til oppfølgingen.» Andre justeringer i plandokumentet Etter at utkast til hovedplaner for vannforsyning og avløp og vannmiljø ble lagt ut til offentlig ettersyn og høring har det i tillegg til formelle høringsuttalser kommet innspill av mer uformell karakter. Administrasjonen har også sett behov for noe justering og oppdatering. På denne bakgrunn foreslår vi følgende endringer i hovedplan for avløp og vannmiljø i tillegg til det som er nevnt tidligere (endringer og tillegg i kursiv): Kapittel 1.1 Den moderne byen forvalter vannressursene godt Fra 2000 til 2012 er det årlige vannforbruket redusert fra 45 mill. m 3 til 35 mill. m 3, i hovedsak ved hjelp av aktiv lekkasjesøking og reparasjon. I samme periode har byens befolkning økt fra ca til ca Det betyr at forbruk og lekkasje for hver bergenser er redusert fra 536 liter pr. døgn til 363 liter pr. døgn. 9

10 Kapittel 1.4 I den moderne byen får regnvannet tid og rom. Presisering: Overvannshåndtering er en en viktig del av arealdisponeringen innenfor et område. Det må settes av areal til overvannet i reguleringsplaner.... Områdereguleringsplaner er et nyttig hjelpemiddel for å sikre et overordnet grep om overvannshåndteringen innenfor et område. Kapittel 2.2 Formål og oppbygging Presisering: Hovedplan for avløp og vannmiljø gir grunnlag for samordning mot kommunens øvrige plansystem og mot annen infrastruktur Kapittel Vannmiljømål for Bergen kommune Endring: Tilstanden i sedimentene i Bergen havn skal ikke være til hinder for allmenn bruk av sjøog havneområdene til nærings- og fritidsaktiviteter, og tiltak skal bidra til å redusere innholdet av miljøgifter i fisk og sjømat fra Byfjorden. Kapittel Overvannshåndtering og flomforebygging Endring: NVE har utarbeidet flomsonekart for Nesttunvassdraget. Tilsvarende arbeid er startet opp for Apeltunvassdraget. Kapittel Klimatilpasning (Status) Regjeringen har oppnevnt et lovutvalg som skal vurdere rammer og ansvar for håndtering av overvann i byer og tettsteder, herunder finansiering av etablering og drift av overvannssystem. Bergen kommune er representert i utvalget som skal levere sin innstilling i løpet av Vann- og avløpsetaten har etablert fire lokale kortidsnedbørstasjoner på Florida, ved Liavatnet i Åsane, i Sædalen og på Sandsli. Stasjonene gir grunnlag for å utarbeide bedre og mer oppdaterte intensitet-varighet-frekvens-kurver for nedbøren i Bergen. Dette skal være hjelpemiddel for å kunne nedskalere storskala klimamodeller til lokalt nivå. Dette vil bidra til sikrere dimensjonering av avløpssystem og flomveger. Kapittel Forurensede sedimenter i Bergen havn (Tiltak) Endring: I høringsutkastet er bruk av steinmasser fra den nye jernbanetunnelen gjennom Ulriken pekt på som en aktuell løsning for tildekking av sjøbunnen i Store Lungegårdsvann. Jernbaneverket har imidlertid gitt melding om at tunnelen skal drives fra Arna og at dette dermed ikke er en aktuell løsning. Kapittel Overvannshåndtering og flomforebygging (Tiltak) Endring og tillegg: Innføring av EUs direktiv 2007/60/EF om vurdering og styring av risikoen for oversvømmelser (flomdirektivet) i Norge er foreløpig lagt på is. Følgende formulering foreslås tatt inn i planen: Det er gjennomført arbeid for å forberede innføring av direktivet i Norge. Dette arbeidet har foreløpig stoppet opp, men Bergen kommune vil arbeide for at det gjennomføres flomsone- og 10

11 flomrisikokartlegging for de viktigste vassdragene i kommune, tilsvarende som det er gjort for Nesttunvassdraget og som planlagt for Apeltunvassdraget. Kapittel Klimatilpasning (Tiltak) Endring: Sanitærreglementet endres slik at det for nybygg stilles krav om om at vannstand i kummer, tanker og vannlås ikke må ligge lavere enn kote +2,50 for gravitasjonsanlegg. Der vannlås ligger mellom kote +2,50 og +3,50 skal det tilrettelegges for pumping av avløp. For avløp med gravitasjon i flomutsatt område skal laveste vannlås i bygning være minimum over flomnivå ved 200-årsflom. Kapittel 6.1 Innledning (Transportsystemet) Som det fremgår i innledningen «Vann i den moderne byen» og flere andre steder i denne hovedplanen, er det en overordnet strategi for Bergen kommune å redusere overvannstilførselen til spillvannsførende avløpsledninger. Dette er nødvendig både for å redusere overløpsutslippene og for å effektivisere renseanleggenes mht. totalutslipp og driftsutgifter. Bergen kommune setter krav om lokal overvannsdisponering i reguleringsplaner og utbyggingsplaner. Hovedutfordringen ligger nå i å fjerne overvannet fra spillvannsførende ledninger i eksisterende områder. Dette kan innebære etablering av torørs-system i gatene, men lokale, sikre løsninger med infiltrasjon og bortledning av overvannet på overflaten skal alltid vurderes først. Dette kan innebære at veger og gater i større grad enn før også tas i bruk som vannveger der dette er trafikkmessig forsvarlig. Kapittel 6.2 Mål (Transportsystemet) Ved utslipp av overvann til lokale vannforekomster skal behovet for behandling av overvannet før utslipp vurderes. Kapittel 6.4 Tiltak (Transportsystemet) I tillegg til selvstendige, avløpsfaglige prioriteringer av fornyingsprosjekt må det foretas en kontinuerlig vurdering om deltakelse i fellesprosjekt i forbindelse med utbygging og fornying av vannledninger og veger, samt annen infrastruktur, som bybane, fjernvarme- og bossnett. Kapittel 7.2 Mål (Påslipp av avløpsvann) Sandfang med avløp fra riksveger, fylkesveger og kommunale veger skal være registrert og følges opp for å sikre regelmessig tømming. Kapittel 7.4 Tiltak (Påslipp av avløpsvann) Vegeiers program for regelmessig tømming av sandfang følges opp. Kapittel Slambehandling og disponering Presisering: Ved oppgraderingen av renseanleggene vil slammengden øke til ca tonn med 25 % TS pr. år i h.t. prognose for

12 Kapittel 8.4 Tiltak (Rensing av avløpsvann) Bioresten etter gassproduksjonen skal i størst mulig grad gjenbrukes som en ressurs som gjødsel eller jordforbedring. I tillegg er det gjort noen språklige justeringer uten at innholdet er vesentlig endret. 12