Byrådssak 186/09. Dato: 13. mai Byrådet. Ny plan- og bygningslov (plandelen) - delegasjon SARK Hva saken gjelder:
|
|
- Birger Bråten
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dato: 13. mai 2009 Byrådssak 186/09 Byrådet Ny plan- og bygningslov (plandelen) - delegasjon BJBE SARK Hva saken gjelder: Stortinget har vedtatt ny plan- og bygningslov. Plandelen ble vedtatt og trer i kraft Byggesaksdelen ble vedtatt Ikrafttredelsesdato for byggesaksdelen er ikke vedtatt. Byrådet legger med dette frem forslag til delegasjonsfullmakter og organisering av kommunens arbeid etter ny plan- og bygningslov (plandelen). Forslaget innebærer endringer i bydelsstyrenes fullmakter, reglement for bystyrekomiteene og byrådets fullmakter. De bestemmelsene hvor det er gjort endringer er understreket i vedlegg 1. Forslaget bygger i all hovedsak på gjeldende fullmakter og organisasjon. Den nye loven innebærer noen endringer i kommunens myndighet, som igjen fører til enkelte endringer i forhold til gjeldende fullmakter. De viktigste endringene fremgår av saksutredningen. I følge lovens overgangsbestemmelser kan planer som var lagt ut på høring før den nye lovens ikrafttredelse, ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut. Byrådet anbefaler derfor at gjeldende delegasjonsfullmakter fortsatt skal gjelde ved behandling av slike saker. Jf punkt 2 i forslag til vedtak. Den nye loven har ikke noe krav om at det i hver kommune skal være et fast utvalg for plansaker. Dermed videreføres heller ikke kravet om at det skal pekes ut en representant i utvalget med særlig ansvar for barns interesser. Byrådet anbefaler likevel at oppgavene til Komite for miljø og byutvikling i all hovedsak videreføres, herunder at bystyret peker ut en representant med særlig ansvar for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Jf punkt 3 i forslag til vedtak. Nærmere orientering om den nye loven og innholdet i forslaget til nye delegasjonsfullmakter fremgår av saksutredningen. 1
2 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Det følger av ny plan- og bygningslov (plandelen), sammenholdt med kommuneloven 6 at kommunal planmyndighet ligger til bystyret. Det følger av dette at det er bystyret som må vedta delegasjonsfullmakter etter planloven. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Fullmakter til å utøve myndighet etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plandelen) (LOV ), delegeres til bydelsstyrene, komite for miljø og byutvikling og byrådet i henhold til vedlegg 1, datert Bydelsstyrenes fullmakter, reglement for bystyrekomiteene og byrådets fullmakter revideres tilsvarende. 2. For plansaker som i henhold til overgangsbestemmelsene i plandelen 34-1 skal behandles etter gammelt regelverk (LOV : Plan og bygningsloven), gjelder tidligere delegasjonsfullmaker, jf bystyresakene 102/06 og 297/07 og sak 75/00 i Utvalg for byutvikling. 3. For å ivareta barn og unges interesser i planleggingen skal bystyret, i henhold til reglene i kommuneloven, peke ut en representant som skal ha et særlig ansvar for å ivareta barn og unges interesser når komite for miljø og byutvikling behandler forslag til planer etter plan- og bygningsloven (plandelen), jf 3-3, tredje ledd. Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for klima, miljø, byggesak og byutvikling Vedlegg: 1. Revidert reglement og fullmakter, datert Gjeldende reglement og fullmakter, datert Ny plan- og bygningslov (plandelen) 4. Sak 75/00 i Utvalg for byutvikling 2
3 Saksutredning: Generell orientering om ny plan- og bygningslov (plandelen) Ny plan- og bygningslov er vedtatt i to deler; plandelen og byggesaksdelen. Plandelen ble vedtatt i Lagtinget og sanksjonert i statsråd Plandelen trer i kraft Byggesaksdelen ble vedtatt Ikrafttredelsesdato er ikke fastsatt. Foreliggende sak gjelder organisering av kommunens arbeid etter plan- og bygningsloven, og revisjon av kommunens delegasjonsreglement som følge av ny lov. Arbeidet med den nye plandelen ble startet opp ut fra en erkjennelse av at det var behov for å modernisere plansystemet i dagens plan- og bygningslov, og å tilpasse verktøyet for samfunnsplanlegging til endringer og nye oppgaver i samfunnet. Lovens formål er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. I planleggingen skal det legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Jf 1-1. Loven legger opp til en større grad av samordning og langsiktighet i den offentlige planleggingen gjennom utarbeidelse av planstrategi, kommuneplan og områdeplaner. Dette skal gi økt forutsigbarhet og bedre rammer for detaljplanleggingen, som i økende grad fremmes i form av private forslag. Utarbeidelse av planprogram skal dessuten sikre fremdrift, medvirkning og forpliktelser i planprosessene. Samtidig heter det i forarbeidene til loven at sakene/oppgavene bør søkes løst på det laveste hensiktsmessige nivå, og at planleggingen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig. Den offentlige overordnede planleggingen på sin side forutsettes å gi økt forutsigbarhet for de private aktørene og derigjennom blant annet føre til kortere saksbehandlingstid på private planer. Lovens første del er en alminnelig del som er felles for både plandelen og bygningsdelen av loven. Fellesbestemmelsene omfatter blant annet formål, virkeområde, byggforbudsbestemmelsene langs sjø og vassdrag og krav til kartgrunnlag og stedfestet informasjon. Også forholdet til forvaltningsloven og bestemmelser om klage er tatt inn under fellesbestemmelsene, jf 1-9. Det er tatt inn en ny begrensning i klageadgangen om at det i byggesaker ikke kan klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon. I andre del, plandelen, er det i del I gitt innledende bestemmelser om oppgaver og myndighet i planleggingen, generelle utredningskrav og medvirkning i planleggingen, herunder bestemmelser om myndighet til å fremme innsigelse og mekling. I del II og III er det bestemmelser om nasjonale planoppgaver og regional planlegging. Her er det også bestemmelser om interkommunalt plansamarbeid, som åpner for at to eller flere kommuner kan samarbeide om planlegging når det er hensiktsmessig å samordne planlegging over kommunegrenser. 3
4 Bestemmelser om kommunal planlegging (del IV) innfører kommunal planstrategi, gjennomgående arealformål og hensynssoner som nye elementer i tråd med Planlovutvalgets forslag. Minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal bystyret utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør drøfte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Bestemmelsene om kommuneplanens arealdel har en noe annen formålsinndeling enn i dag, og skiller klarere mellom hovedformål og underformål. Hovedformålene er også gjort gjennomgående og felles for både kommuneplan og reguleringsplan. Hensynssoner innføres som et nytt element i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Plankartet skal vise soner med særlige hensyn og restriksjoner som har betydning for hvordan arealene kan brukes. Hensynssoner kan f.eks. vise fareområder, områder med særlig hensyn til landbruk, natur eller friluftsliv mv., eller områder med særlige krav til teknisk infrastruktur. Innholdet i hensynssoner kan presiseres gjennom retningslinjer eller bestemmelser. Det kan gis generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dette erstatter dagens bruk av kommunale vedtekter. Generelle bestemmelser kan blant annet omfatte innhold av utbyggingsavtaler, krav om utarbeiding av reguleringsplan, krav til kvaliteter i utearealer, universell utforming eller parkering mv. Det kan gis flere typer bestemmelser for å utdype arealformålene i kommuneplanens arealdel, blant annet bestemmelser om: å ivareta hensyn til bevaring av eksisterende bygninger og grøntområder, nærmere angitte løsninger for tekniske anlegg, spredt utbygging i landbruks- natur- og friluftsområder, bruk og vern av sjøarealene, akvakulturanlegg, oppføring av nødvendige mindre bygninger i strandsonen, og om byggeforbud langs vassdrag, at det kan kreves felles reguleringsplan for flere eiendommer. Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn tilsier det, kan Kongen fastsette begrensninger i adgangen til å endre kommuneplanens arealdel. Den nye loven opererer med to «typer» reguleringsplaner: Områderegulering er primært en planform som utarbeides av kommunen etter krav i kommuneplanens arealdel, eller der kommunen etter omstendighetene finner at det er behov for slik reguleringsplan for å ivareta vernehensyn eller for å tilrettelegge for videre planlegging, utvikling og bygging. Formålet er å styrke den kommunale planleggingen av helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer, for bedre å kunne gi mer forutsigbare rammer for økt privat planlegging. Diskusjonen om de store rammene i by- og tettstedsutvikling, knyttet til funksjoner og utforming, høyder og vegsystem, kollektivtransport, grønnstruktur, avgrensing mot landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder og så videre, hører hjemme i områderegulering. 4
5 Detaljregulering som knyttes opp til konkrete utbyggingsprosjekter. Planforslag kan utarbeides av private og behandles samtidig med byggesøknad. Det innføres «oppstartsmøte» med planmyndighetene ved private planforslag. Planer får en tidsbegrensning på fem år i de tilfeller planlagt utbygging ikke gjennomføres. Bebyggelsesplan videreføres ikke som egen plantype. De hensyn som i dag ivaretas i en bebyggelsesplan, forutsettes å kunne ivaretas i detaljregulering og krav til byggesøknad. Loven opprettholder forbudet mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen, jf 1-8. Forbudet gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i plan. Bestemmelsen omhandler også vassdrag. Kommunen plikter å vurdere om det skal fastsettes en byggegrense i kommuneplanen, for på den måten å ivareta viktige natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser langs vassdrag. Adgangen til å gi dispensasjon opprettholdes i hovedsak som i dag, men vilkårene for å gi dispensasjon klargjøres og strammes noe inn (jf kap 19). Begrepet særlige grunner fjernes. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen og fjellområder, kan Kongen i forskrift legge dispensasjonsmyndigheten midlertidig til regionalt eller statlig organ. Ny plan- og bygningslov kan leses på Lovdata sine nettsider [hyperkobling: Lovdata - plan og bygningsloven (plandelen)]. Forarbeidene finnes på Miljøverndepartementets nettsider [hyperkobling: Ot.prp. nr. 32 ( ) - regjeringen.no]. Organisering av kommunens arbeid etter plan- og bygningsloven Gjeldende organisering Kommuneloven slår i 6 fast at kommunestyret er øverste kommunale organ, og at det treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Videre er det som hovedregel opp til kommunene å avgjøre om det skal opprettes faste utvalg for deler av kommunens virksomhet. (Jf kommuneloven 6 og 10). Gjeldende plan- og bygningslov har imidlertid en særskilt ordning der kommunene er pålagt å ha et fast utvalg for plansaker. Videre er kommunene pålagt å peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget behandler forslag til planer. Jf plbl 9-1. Det faste utvalget for plansaker er tillagt en del myndighet direkte i loven. Dette gjelder blant annet myndighet til å gi dispensasjon fra kommunale planer, vedta bebyggelsesplaner og mindre vesentlige reguleringsendringer og myndighet til å vedta midlertidig forbud mot deling og byggearbeid. Det fast utvaget for plansaker er også tillagt ansvar for gjennomføring av planprosessene, herunder å gi råd med hensyn til om planarbeid bør igangsettes (jf plbl 30). I Bergen kommune er den myndigheten etter plan- og bygningsloven som ikke ligger til bystyret selv, i all hovedsak fordelt mellom 8 bydelsstyrer, Komite for miljø og byutvikling og Byrådet. Komiteen har delegert noe myndighet til å behandle klagesaker til et eget 5
6 underutvalg, mens mesteparten av Byrådet sin myndighet er delegert videre til fagetatene. Komite for miljø og byutvikling er samtidig kommunens faste utvalg for plansaker, der det også er utpekt en representant med særlig ansvar for barn og unges interesser. Ny lov I ny plan- og bygningslov er all kommunal myndighet lagt til bystyret, og det er ikke lenger noe krav om et fast utvalg for plansaker. Loven pålegger kommunen å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Siden plikten til å opprette et eget planutvalg faller bort, er det naturlig nok heller ikke noe krav om at det skal utpekes en barn og unges representant i et slikt utvalg. Dette innebærer at kommunen etter ny lov står friere med hensyn til å organisere sitt arbeid etter plan- og bygningsloven. Forslag til organisering etter ny lov Byrådet anbefaler at arbeidet etter ny plan- og bygningslov (plandelen) i all hovedsak organiseres som i dag. Det vil si at ansvar og oppgaver fordeles mellom bydelsstyrene, Komite for miljø og byutvikling og Byrådet. Det anbefales videre at kommunen opprettholder en ordning med barn og unges representant i komiteen. Byrådet anbefaler imidlertid en endring med hensyn til hvem som kan pekes ut. Etter gjeldende bestemmelse i plbl 9-1 skal bystyret peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ivareta barns interesser. Byrådet anbefaler at bystyret også etter ny lov peker ut en representant som skal ha særlig ansvar for å ivareta barn og unges interesser, men at det ikke skal være noe krav at denne representanten skal være en ansatt i kommunens administrasjon. Som begrunnelse vises det til at Miljøverndepartementet i forarbeidene til ny plan- og bygningslov har uttalt at det å utpeke en person i kommunens administrasjon ikke er i samsvar med kommunelovens prinsipp om rådmannen som administrativ leder for hele kommunens virksomhet, jf Ot.prp. nr 32 ( ), side 80, andre avsnitt. Byrådet legger til grunn at samme prinsipp også gjelder for kommuner der et byråd er øverste administrative leder. Den konkrete fordelingen av ansvar og myndighet mellom de nevnte organene er nærmere beskrevet nedenfor. Delegasjonsfullmakter Gjeldende fullmakter Gjeldende delegasjonsfullmakter etter plan- og bygningsloven følger av Bydelsstyrenes fullmakter, vedtatt av Bergen bystyre , sak Reglement for bystyrekomiteene, vedtatt av Bergen bystyre , sak 18-02, sist endret , sak Byrådets fullmakter, vedtatt av Bergen bystyre , sak , sist endret , sak Utdrag av de nevnte reglement og fullmakter er vist i vedlegg 2. 6
7 I forhold til bystyrets delegasjon i sak er det gjort et unntak i forbindelse med vedtakelse av kommuneplanens arealdel (behandlet i bystyret , sak ), hvor det i punkt 27 er gitt en bestemmelse om at myndighet til å gi dispensasjon fra kommuneplanen innenfor byfjellsgrensene legges til bystyret. Gjeldende fullmakter innebærer i det vesentlige følgende fullmaktsfordeling etter plan- og bygningsloven: Bystyret Bystyret utøver den myndighet som ikke kan delegeres. Dette gjelder først og fremst fastsetting av vedtekter (herunder gebyrbestemmelse) og vedtakelse av kommuneplan og reguleringsplan. Bystyret utøver myndighet til å gi dispensasjon fra kommuneplanen innenfor byfjellsgrensen. Bystyret har også enekompetanse knyttet til bygningsdelen (f. eks bestemmelser knyttet til ekspropriasjon og utbyggingsavtaler). Denne kompetansen berøres ikke av foreliggende sak som kun gjelder plandelen til ny plan- og bygningslov. Bydelsstyrene Bydelsstyrene har myndighet til å behandle klager på mindre byggesaker slik dette er definert i 3.1 i bydelsstyrenes fullmakter. I tillegg har bydelsstyrene høringsrett i lokale arealplansaker etter 3.2. Komite for miljø og byutvikling Komiteen har for det første den myndighet som dagens lov legger til det faste utvalget for plansaker, jf ovenfor. I tillegg har komiteen, med noen unntak, beslutningsmyndighet i klagesaker etter plan- og bygningsloven. Blant annet er det gjort unntak for klagesaker som er delegert til bydelsstyrene og klager som gjelder refusjon for utgifter til veg, vann og avløp mv. Det er lagt til grunn som fast praksis at komiteen og bydelsstyrenes myndighet gjelder behandling av realitetene i klagesaker, og ikke saker som gjelder ansvarsrett, igangsetting, ferdigattest og lignende. Det samme gjelder saker som er avvist av formelle grunner, for eksempel fordi søknad/planforslag er mangelfullt, eller at vilkårene for å realitetsbehandle en klage ikke er oppfylt fordi klager ikke har klagerett eller klagen er for sent innkommet. I noen tilfeller er komiteen i plan eller vedtekt gitt en eksklusiv myndighet til å behandle saker etter plan- og bygningsloven. Et eksempel er reguleringsplan , Ådnavegen 25 og 27, der det i planbestemmelsene heter: Før handlingsprogram for områdeutvikling av bydelssentrene, bybanestoppene og lokalsentrene er vedtatt, skal rammesøknader innenfor det angjeldende planområdet behandles i komite for miljø og byutvikling. I henhold til gjeldende reglement har Komite for miljø og byutvikling også en generell, men ikke eksklusiv, myndighet til å ta beslutning i saker etter plan- og bygningsloven, hvor myndigheten ikke er tillagt bystyret. Dette gjør det mulig for byrådet å legge viktige saker frem for komiteen til avgjørelse. 7
8 Byrådet Byrådet har fullmakt til å utøve myndighet etter plan- og bygningsloven med unntak for den myndighet som etter loven ikke kan delegeres. Det er videre gjort unntak for den myndighet som bystyret har delegert til komiteen og til bydelsstyrene. Byrådets myndighet er i hovedsak delegert fra bystyret. Den myndighet som loven i utgangspunktet har lagt til det faste utvalget for plansaker er delegert i sak 75/00 i Utvalg for byutvikling. Ny lov Den nye loven legger i utgangspunktet all kommunal myndighet til kommunestyret, i motsetning til gjeldende lov som har lagt en del myndighet til det faste utvalget for plansaker. Dette medfører at all delegasjon av myndighet etter plan- og bygningsloven nå må skje fra bystyret. Den nye plandelen til plan- og bygningsloven åpner for delegasjon av noe mer myndighet enn dagens lov. Bystyret kan blant annet delegere myndighet til å: a) vedta mindre endringer i kommuneplanens arealdel, jf b) vedta mindre reguleringsplaner når planene er i samsvar med kommuneplanens arealdel, jf 12-12, andre ledd c) vedta mindre endringer i reguleringsplan eller utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen, jf 12-14, andre ledd Byrådets anbefaling innebærer at denne myndigheten delegeres til byrådet. I likhet med gjeldende lov kan myndigheten til å gi dispensasjon delegeres etter ny lov. Som nevnt ovenfor kan kommunens myndighet til å dispensere i spesielle tilfeller inndras. Forslag til nye delegasjonsfullmakter Byrådet foreslår endringer i reglement og fullmakter som i all hovedsak innebærer at dagens fullmakter videreføres, men med noen tilpasninger som er nødvendig som følge av ny lov. De bestemmelsene som foreslås endret er understreket i vedlegg 1. Endringer i bydelsstyrenes fullmakter Bydelsstyrenes fullmakter endres ved at ordet bebyggelsesplan tas ut av fullmaktene 3.1, punkt 1 og 2. Dette skyldes at bebyggelsesplan ikke utgjør en egen plantype i den nye loven. Behovet for bebyggelsesplan ivaretas i stedet i detaljert reguleringsplan. I 3-2, første ledd, er ordet plandelen tatt inn i parentes for å gjøre tydelig at det er den nye loven som regulerer planarbeidet. I unntaket i 3-2, andre ledd, er uttrykket mindre vesentlige reguleringsendringer erstattet med de formuleringene som følger av ny lov Endringer i reglement for bystyrekomiteene Byrådet foreslår følgende endringer under punkt 23 Komite for miljø og byutvikling: Ordlyden i første ledd endres som følge av at ny lov ikke har krav om et fast utvalg for plansaker og dermed heller ikke krav om barns representant i utvalget. Forslaget innebærer at kommunen likevel viderefører en ordning med barn og unges representant i komiteen, men at 8
9 det ikke skal være noe krav at denne representanten skal være en person i kommunens administrasjon (se ovenfor). Fjerde ledd innebærer at komiteen kan ta beslutning i alle saker etter plan- og bygningsloven, ikke bare i klagesaker. I praksis kommer bestemmelsen til anvendelse i viktige saker som byrådet legger frem med innstilling til komiteen, i stedet for å treffe avgjørelse selv i henhold til byrådets fullmakter. For å få tydelig frem at sakene må utredes og fremmes med innstilling fra byrådet, er det foreslått en tilføyelse om at komiteen kan ta beslutning i alle saker som fremmes med innstilling fra byrådet. Femte ledd er endret siden bestemmelsen viser til paragrafer i gammel lov. Bestemmelsen er forenklet slik at den slår fast at komiteen skal avgi innstilling i alle saker etter plan- og bygningsloven der bystyret skal fatte vedtak. Sjette ledd er endret når det gjelder henvisning til lovbestemmelse og bestemmelser i fullmaktene til bydelsstyrene og byrådet. Dagens bokstav a) og c) er erstatt med ett unntak, c), for klagesaker som er delegert til byrådet, jf byrådets fullmakter. For å unngå tvil er det også tatt inn et nytt unntak for klagesaker der bystyret i plan eller vedtekt har fastsatt at myndigheten skal ligge til bystyret (evt annet organ), jf bokstav a). Forslaget innebærer ikke endringer med hensyn til hvilke klagesaker komiteen skal behandle. Det vises for øvrig til kommentarer til byrådets fullmakter nedenfor. Syvende ledd i eksisterende punkt 23 i reglement for bystyrekomiteene er tatt ut. Grunnen er at byrådets fullmakter fremgår i eget dokument, og at det derfor anses unødvendig å ha med et eget avsnitt om delegasjon til byrådet i reglement for bystyrekomiteene. For øvrig synes avsnittet heller ikke dekkende for byrådets fullmakter. Endringer i byrådets fullmakter Byrådets fullmakter er endret ved at unntaket i 14 bokstav b) er tatt ut. Dette er en konsekvens av at den nye loven ikke legger noe myndighet til et fast utvalg for plansaker. Videre er det gjort en redigeringsmessig endring ved at unntaket for bydelsstyrenes fullmakter i siste setning (etter opplistingen av de viktigste lovene), er tatt inn som unntak c). Det er tatt inn et eget unntak d) for de tilfellene der bystyret gjennom plan eller vedtekt har fastsatt at bystyret eller annet organ (komite) skal ha eksklusiv myndighet etter plan- og bygningsloven. Et eksempel er punkt 27 i kommuneplanens arealdel, hvor det er fastsatt at myndighet til å gi dispensasjoner innenfor byfjellsgrensen ligger til bystyret. Et annet eksempel er i planbestemmelsene for reguleringsplan (bestemmelsen er gjengitt ovenfor). Opplistingen av byrådets fullmakter i klagesaker etter plan- og bygningsloven er ny. Opplistingen innebærer redigeringsmessige endringer og presiseringer i tråd med dagens fullmakter og praksis. Bokstav a) og e) gjelder myndighet (omgjøring av egne vedtak og refusjon) som byrådet har i dag og som er nedfelt i reglement for bystyrekomiteene, jf reglementets punkt 23 bokstav a) og c). Byrådet finner det mer naturlig at dette tas inn i byrådets fullmakter. Den myndigheten som følger av bokstav b) d) er beslutninger som ikke avgjør realitetene i byggesaken (ansvarsrett, igangsetting, ferdigattest og brukstillatelse). Beslutningene innebærer kontroll av at de kravene som følger av regelverk og rammetillatelse er oppfylt, uten innslag av skjønn som er egnet for politisk prøving. I tråd med langvarig og konsekvent praksis sendes klager på denne typen beslutninger direkte til klageinstansen. Byrådet har likevel funnet det hensiktsmessig å tydeliggjøre dette i fullmaktene. 9
10 Bokstav f) innebærer at byrådet har myndighet til å sende klager direkte til fylkesmannen, når det påklagede vedtaket er fattet av et bystyreorgan. Forutsetningen er at det ikke er kommet frem nye opplysninger av betydning. Begrunnelsen er at det ikke anses hensiktsmessig å bruke ressurser på ny politisk behandling av saker som allerede er avgjort politisk, dersom det ikke er forhold som stiller de politiske avveiningene i et annet lys. Bokstav g) og h) gjelder avgjørelser om å avvise å ta en sak til realitetsbehandling, og eventuell klage på et slikt avvisingsvedtak. I likhet med opplistingen i bokstav b) d) dreier dette seg om beslutninger som ikke avgjør realitetene i en sak. Avgjørende for spørsmålet om en sak må avvises uten realitetsvurdering, er en kontroll av om formelle vilkår er oppfylt (fullstendig søknad, klagefrist, klagerett o.l.). Klager på avvisingsvedtak sendes etter fast praksis direkte til klageinstansen. Byrådet har funnet det hensiktsmessig at også disse punktene tydeliggjøres i fullmaktene. I gjeldende fullmakter står det at byrådet kan subdelegere sine fullmakter til kommunaldirektøren for videredelegasjon til etater og resultatenheter. Bestemmelsen foreslås endret slik at det gjøres tydelig at byrådet delegerer til den enkelte byråd, for eventuell videredelegasjon til kommunaldirektør og etater. Når det gjelder opplistingen av de viktigste lovene som regulerer oppgaveområdet, er denne supplert med den nye plandelen til plan- og bygningslov
Ny plan og bygningslov plandelen
Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal
DetaljerNY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN
NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN AREALFORMÅL OG PLANBESTEMMELSER Ebba Friis Eriksen, teamleder/rådgiver, Akershus fylkeskommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Ny plan-
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov) - plandelen. Organisering av arbeidet og endring av delegasjonsreglement Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie
DetaljerVannregionmyndigheten og fylkeskommunen
Avdeling for regional utvikling Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Hvordan bør samarbeidet legges opp? Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune Først en rolleavklaring Vannforvaltningsforskriften (VFF)
DetaljerØrland kommune Arkiv: /1693
Ørland kommune Arkiv: 044-2009/1693 Dato: 01.06.2009 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Berg Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune Delegasjon etter endret plandel
DetaljerBYDELSSTYRENES FULLMAKTER (FORSLAG TIL ENDRING AV 3.1 OG 3.2)
Vedlegg Saksnr: Vedlegg til 200717715-157 Saksbehandler: BJBE Delarkiv: SARK-035 Dato: 19.07.2010 BYDELSSTYRENES FULLMAKTER (FORSLAG TIL ENDRING AV 3.1 OG 3.2) 3 Fagfullmakter byutvikling 3.1 Avgjøre klager
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov) - plandelen Organisering av arbeidet og endring av delegeringsreglementet Arkivsaksnr.: 09/14528 ::: Sett inn innstillingen
DetaljerNy plan- og bygningslov ny struktur
Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver
DetaljerOvergangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler 17.11.2009. Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009
Overgangsordninger ny pbl Seniorrådgiver Knut Middelthon Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009 Byggesaksdelen Vedtatt 17.03.2009 Trer i kraft 1.7.2010? Status ny pbl Overgangsregler 34-2,
DetaljerInnføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016
Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess
DetaljerPlanlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel
Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7
DetaljerRegional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging
Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til
DetaljerNy planlov ikrafttreden overgangsbestemmelser. Avd.direktør Elin Saltrøe
Ny planlov ikrafttreden overgangsbestemmelser Avd.direktør Elin Saltrøe Ikrafttreden plandelen Loven trer i kraft 1. juli 2009-34-1 Hva må gjøres før loven trer i kraft? Hva skjer med det faste utvalg
DetaljerFolkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven
DetaljerPlansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016
Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver
DetaljerPlansystemet etter ny planlov
Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet
DetaljerNY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PLANDELEN) - DELEGERING FRA KOMMUNESTYRET. 1. Gjeldende delegeringsreglement vedtatt i kommunestyret
Ark.: 044 L00 Lnr.: 4287/09 Arkivsaksnr.: 09/527-3 Saksbehandler: Gudmund Forseth NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PLANDELEN) - DELEGERING FRA KOMMUNESTYRET Vedlegg: 1. Forslag til nytt delegeringsreglement. Andre
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret. Delegeringsreglement - endringer tilpasset ny plan- og bygningslov
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 044 Arkivsaksnr: 2008/5466-5 Saksbehandler: Christine Elveland Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret Delegeringsreglement - endringer tilpasset
DetaljerForslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema
Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L (2015-2016) utvalgte tema 10. november 2016 Øyvind Heimlund-Lahn, seniorrådgiver Tage A. T. Eriksen, rådgiver 1 2 Forslag som skal effektivisere
DetaljerDe 10 viktigste endringene i plan- og bygningsloven 1. juli 2017 Arr. Norsk kommunalteknisk forening (NKF)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Fagkonferanse plan, byggesak og infrastruktur De 10 viktigste endringene i plan- og bygningsloven 1. juli 2017 Arr. Norsk kommunalteknisk forening (NKF) Fagdirektør
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09 OMRÅDEREGULERING OG DETALJREGULERING. ORIENTERINGSSAK.
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200905069 : E: L40 &13 : Oddbjørn Fosså : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 09.12.2009
DetaljerByplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk
Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring
DetaljerHøring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Byrådssak 1594/13 Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) MOBR ESARK-03-201301526-345 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har
DetaljerSaksansv.: Steinar Haarr Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 12/228
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 14.02.2012 009/12 BAS Formannskap 28.02.2012 017/12 BAS Kommunestyret 08.03.2012 019/12 BAS Saksansv.: Steinar Haarr
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Intern korrespondanse Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Saksnr.: 201301526/325 Emnekode: ESARK-03 Kopi til:
DetaljerHva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plandelen av plan- og bygningsloven Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen? Fagdirektør Magnar Danielsen Planavdelingens nettverkskonferanse,
DetaljerSoria Moria-erklæringen
Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende
DetaljerForeslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plan- og bygningslovkonferansen 2016 Foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune Fagdirektør Magnar Danielsen
DetaljerDet kommunale plansystemet
Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Områderegulering Kommunedelplaner Detaljert Detaljregulering Gjennomføring
DetaljerNy plandel til plan og bygningsloven - Delegering av oppgaver og kompetanse.
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2009/1088-4 Saksbehandler: Saksframlegg Ny plandel til plan og bygningsloven - Delegering av oppgaver og kompetanse. Utvalg Utvalgssak Møtedato
DetaljerSuksess, plunder eller heft - for hvem? Om foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. NKF
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2017 Suksess, plunder eller heft - for hvem? Om foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 31.
DetaljerDet regionale nivået - Ekspedisjonssjef Jarle Jensen
Det regionale nivået - en nøkkelrolle mellom sentral og lokal styring Ekspedisjonssjef Jarle Jensen Den regionale planleggingen styrkes 2 Miljøverndepartementet, mai 2009 Behovet for regional planlegging
DetaljerNy plan- og bygningslov - politisk organisering og endring av delegasjonsreglementet.
Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/2585-5 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Ny plan- og bygningslov - politisk organisering og endring av delegasjonsreglementet. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid
DetaljerNy plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009
Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Status Vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. Sanksjonert i statsråd
DetaljerEndringer i plan-og bygningsloven
Departementets forslag Prop. 149 L (2015-2016) Stortingets behandling Innst. 181 L (2016-2017) Langesund 8. november 2017 Fredrik Holth Plan- og bygningsloven 1 Professor Eivind Smith skriver: Proposisjoner
DetaljerNy plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim
Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)
DetaljerNy plandel og jordvernhensyn i planprosessene
Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065 : E: 140 : Bergljot Anda : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 12.04.10
DetaljerPlantyper og behandling i kommunen
Plantyper og behandling i kommunen Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Kommuneplanens samfunnsdel 11.3 Samfunnsdelen skal legges til grunn
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Notat Utarbeidet av Bjørn Bertelsen Dato: 22.07.2014 Saksnr.: 201422078/1 Emnekode: EBYGG - 5210 PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN
DetaljerRevisjon av Plan- og bygningsloven
Revisjon av Plan- og bygningsloven Fra Kluge: Anders Evjenth 12.03.08 Bakgrunn Det foreligger forslag til endring av både plandelen og bygningsdelen av plan- og bygningsloven dvs en helt ny lov To utvalg
DetaljerPlansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen
Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling
DetaljerLandbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth
Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter
DetaljerLillesand, v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune
Lillesand, 9.6.17 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Endringer som trer i kraft 1.7.17 Effektivisering: Forpliktende oppstartsmøte Enklere å stanse urealistiske planinitiativ Frivillig godkjenningsordning
DetaljerTREKANT. HVA kan bygges HVOR av HVEM, og HVORDAN? Gnr. 1 Bnr. 1 Oslo. «Eiendom forplikter»
Bruksanvisning til plan- og bygningsretten Samplan, Lillehammer, 13. september 2017 v/ Marianne Reusch HVA kan bygges HVOR av HVEM, og HVORDAN? «Eiendom forplikter» Boplikt Naboen Bruksendring Fortetting
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL
DetaljerArealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Kurs for reinbeitedistriktene Stabbursnes/Varangerbotn 11. og 13 august 2015 Plan- og bygningsloven Samfunnets system for saksbehandling og vedtak om omdisponering
DetaljerPlanhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer
Plan- og bygningsloven Formålsbestemmelsen til pbl sier at planlegging skal fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging skal samordnes mellom
DetaljerPlanlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon
Planlegging på tre nivåer Etter pbl. 3-1 skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver,
DetaljerKommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan
Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi
DetaljerForslag til endringer i plan-og bygningsloven
Forslag til endringer i plan-og bygningsloven Departementets forslag Prop. 149 L (2015-2016) Stortingets behandling Innst. 181 L (2016-2017) 31. mars 2017 Forum for plan- og bygningsrett Vårkonferanse
DetaljerSaksnr.: /12 Saksbeh.: ISRA Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 11.
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201520121/12 Saksbeh.: ISRA Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:
DetaljerUU og Ny Plan- og bygningslov
UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter
DetaljerStrandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging
Strandsone - lovgivning og utredning Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag
DetaljerReguleringsplanlegging Utforming av reguleringsplaner
Reguleringsplanlegging Utforming av reguleringsplaner Plan-og bygningslovkonferansen i Hedmark Kongsvinger 25.10.2017 Flere veier fra visjon til virkelighet: Reguleringsplan formelle rammer Prosesskrav
DetaljerByrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.
Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan
DetaljerPlan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess
Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet
DetaljerDispensasjon i henhold til. og strandsonen
Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget
DetaljerJuridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel
Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore
DetaljerLittebittegrann om Bærum
Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum
DetaljerForebygge naturskader - et kommunalt ansvar
Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar Oddvar Brenna Fagkoordinator areal Justis og kommunal avdelingen - Planseksjonen 13.05.2019 embetsledelse samfunnssikkerhet og beredskap støtte og kommunikasjon
DetaljerGod planlegging en utfordring
God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an
DetaljerRikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:
Rundskriv: Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene
DetaljerAVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642
Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av
DetaljerRettsvirkningen av innsigelser til KPA
Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Bergens Næringsråd / EBA 6. mars 2013 OSLO 06.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Saksbehandling ved innsigelse: - Kommunens forslag
DetaljerGrensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven
Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven Sissel Enodd, Landskapsarkitekt/Arealplanlegger Samferdsel og infrastruktur Trondheim Fra evaluering av Kommunevegdagene 2015: Forholdet mellom Vegloven
DetaljerPlan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga
Plan og planlegging Sandøy kommune Plan- og analyseavdelinga 26.05 2016 Johnny Loen Planlegging som metode Planlegging = politikkutforming = samfunnsutvikling Plan- og bygningslova er todelt; en plandel
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå
DetaljerNye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009
1 Ny lov nye grep 2 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Felles Plan Felles Vi snakker om denne Vi snakker om denne Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser
DetaljerRikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Intern korrespondanse Saksnr.: 201500990/277 Emnekode: ESARK-03 Til: Interne mottakere Kopi til: Fra: Ulf Sæterdal Dato: 01.10.2015
DetaljerForholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj
Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan Kari Ottestad, Østfold fylkeskommune, regionalavdelingen Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og handlingsprogram
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/4946-1 Saksbehandler: Geir Aspenes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel Rådmannens
DetaljerKommuneplanens arealdel. Gjennomføring av tiltak
Hovedpunkter 1. Plan og bygningsloven 2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell
DetaljerFormål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?
Plan- og bygningsloven plandelen Hvilke grep må vi ta? Områderegulering og detaljregulering Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Fagansvarlig plan
DetaljerKommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerInnføring i Arealplanlegging
Innføring i Arealplanlegging Hallgeir Strifeldt Rådgiver (Areal/GIS) i Reindriftsforvaltningen Alta Styremedlem i NKF - plansak Tema i foredragene: Rammer for planlegging 1) Litt om loven 2) Gjennomgang
DetaljerDen aktive kommunen muligheter i planlegginga
Den aktive kommunen muligheter i planlegginga Om plansystemet og samarbeid om planlegging v/ Jan Martin Ståvi Molde, 27. november 2018 Arealplansystemet: flere veier fra visjon til virkelighet: Essens:
DetaljerLOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)
LOVGIVNING Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Planstrategi Kommuneplan(er) Kommuneloven Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap/årsberetning Plansløyfen PBL lovens formål
DetaljerKommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov
Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan. Privat eller kommunal gjennomføring 1
DetaljerSøker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika
Arkivsaknr: 2017/597 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Rådmannens
DetaljerOm forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven, jf. Prop. 149 L ( )
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Om forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven, jf. Prop. 149 L (2015-2016) Fagdirektør Magnar Danielsen Plan- og bygningslovkonferansen, Fylkesmannen i Hedmark
DetaljerRammene i planleggingen. Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø
Rammene i planleggingen Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø Tema i foredraget: 1) Litt om loven 2) Litt om rollefordeling 3) Gjennomgang av
DetaljerPlan- og bygningslovens oppbygning Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10 Hva er endret i år og hva skal endres? FBA 8.
Plan- og bygningslovens oppbygning Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10 Hva er endret i år og hva skal endres? FBA 8. februar 2017 Advokat Anders Evjenth, 90186418 Endringer i plansystemet
DetaljerNy plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet
Ny plandel av plan- og bygningsloven Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Plandelen av plan- og bygningsloven 2 Miljøverndepartementet oktober 2009 Plan- og bygningsloven 86% av
DetaljerPlan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak:
Arkivsaknr: 2017/116 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik Rådmannens forslag
DetaljerFormål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009
Forholdet mellom gråsonene i, eller snarere bruken av kommunedelplan, områderegulering og detaljregulering: Faglig Økonomisk Skjønnsmessig og Rettssikkerhetsmessig Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Planlegger
DetaljerAVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no
DetaljerRegional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet
avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Regional planstrategi Nytt verktøy, ny arena, eller bare ny innpakning? 2 Miljøverndepartementet, oktober 2008 Planlegging på fylkesnivå Gjeldende
DetaljerNy plan- og byggesaksdel i planog bygningsloven
Ny plan- og byggesaksdel i planog bygningsloven Hallgeir Strifeldt Tromsø 2. februar 2009 Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette
DetaljerPLANSYSTEMET OFFENTLIGE PLANER
Plan- og miljøetaten PLANSYSTEMET & OFFENTLIGE PLANER Ved Mette Svanes Etatsleder Plan- og miljø PLANSYSTEMET Plan- og bygningslov av 14.juni 1985 nr 77 2 Formål: Planlegging etter loven skal legge til
DetaljerNasjonale forventninger og planstrategi
Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Mosjøen 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I
DetaljerJuridiske utfordringer
Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget
DetaljerReguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes
Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes Tema Kommunens rolle ved private planforslag Utredning av alternativ plassering Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Endring og oppheving av reguleringsplan
DetaljerOversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta
Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram
Detaljer