Materialer og energi

Transkript

1 Materialer og energi

2 1. 1. Materialer og energi

3 1. Materialer og energi Forord Norske universiteter innfører, som en del av kvalitetsreformen, undervisning etter mønster av internasjonale bachelor- og masterprogrammer. Dette betyr at laveregradsundervisningen deles inn i et antall bachelorprogrammer. En gruppe kjemikere og fysikere ved Universitetet i Oslo, med professor Svein Stølen i spissen, tok initiativet til at ett av disse programmene skal ha materialer og energi som tema ved Universitetet i Oslo og utarbeidet hovedlinjer for programmet, med tittelen Materialer og energi for fremtiden (MEF). Det ble skissert et helt nytt innføringskurs for programmet, et kurs som skal ha som mål å formidle grunnleggende og motiverende kunnskap om materialvitenskap og energiteknologi. Kurset skal, i likhet med hele programmet, fokusere på avanserte og funksjonelle materialer, særlig i tilknytning til deres rolle innen utvikling av bærekraftig utnyttelse av Norges og Jordens energiressurser. Undertegnede ble tildelt oppgaven som ansvarlig for dette innføringskurset, som har fått tittelen Materialer og Energi. Det er ikke funnet at det foreligger en litteratur som vil dekke pensum til kurset, og om alternativ til artikkelsamlinger og bokutdrag vil jeg i foreliggende kompendium forsøke å dekke behovet for et slikt pensum. En hovedutfordring ligger i at kurset forutsettes gitt forut for grunnleggende kurs i fysikk og kjemi ved Universitetet, samtidig som ikke både 3KJ og 3FY kreves. Derfor må forkunnskaps-nivået antas å ligge på KJ/FY-nivå fra videregående skole, og studentene skal lære om materialer og energi på dette grunnlag. Siden det ikke kreves 3KJ/FY, samt at studentene i MEF i utgangspunktet ikke er tenkt å ta oppbygnings -kursene KJM1000 og FYS1000, må kurset MEF1000 bidra til å utvikle studentenes forkunnskaper i kjemi og fysikk fra KJ/FY opp til 3KJ/FY og derved forberede dem på de videre kursene i disse fagene ved Universitetet. Samtidig må vi ta hensyn til at mange studenter har en sterkere bakgrunn. Løsningen søkes i å ta med utvalgte deler av stoff fra 3KJ/FY. Dette vil virke som repetisjon for mange, mens det for andre blir nytt og til dels krevende, siden det undervises svært konsentrert. Jeg vil få rette en takk til de som har bidratt med stoff og råd til 1. utgave av kompendiet og på andre måter under utarbeidelsen av kurset: Martin Lie, Steinar Foss, Sissel Jørgensen, Oddvar Dyrlie, Johan Taftø, Arve Haug og Svein Stølen; alle ved Universitetet i Oslo. Truls Norby, august 003 I utgaven for 004 er rekkefølgen på kapitlene 4-6 endret, slik at kjemiske likevekter nå behandles etter grunnstoffene og bindinger. Et kapittel (1) om nye trender innen materialteknologi er tilføyd, likeså et lite appendiks om uorganisk kjemisk nomenklatur. En del feil og uklarheter er rettet opp. Takk til MEF 1000-studentene H03 og andre for tilbakemeldinger. TN/004. For 005 er det foretatt mindre rettinger og noen forkortninger av stoffet. Endel tekst er satt i bokser dette kan ses på som kursorisk stoff. Det er kommet inn en formeloversikt og et periodesystem (som de gis i eksamensoppgavene) og en ordliste. TN/005. For 006 er det i teksten i noen kapitler innført parvis Eksempel (med løsning) og Øvelse (i tillegg til Oppgaver etter hvert kapittel). En del Øvelser og Oppgaver har Fasit bak i kompendiet. Det er videre gjort endel forbedringer og rettinger etter innspill fra førsteaman. Anette E. Gunnæs, Fysisk Inst., UiO og spesielt i kap. 8 etter innspill fra John E. Tibballs, NIOM, Fysisk Inst., UiO. Et lite avsnitt om biologiske strukturelle materialer er tatt inn i Kap. 8. Ellers er teksten slanket noe en del steder gjennom kompendiet. TN/

4 1. Materialer og energi Rettigheter og bruk av grafisk materiale Figurene i dette kompendiet er delvis egenproduserte, delvis lånt fra andre kilder. Kilder er oppgitt i figurteksten eller ved samlehenvisninger i Litteratur-avsnittet etter hvert kapittel. En del fotografier av kjente fysikere er uten annen referanse lånt fra websiden mens fotografier av kjemikere er lånt fra Rettighetene til dette kompendiet, med unntak av ikke egenprodusert grafisk materiale, vil tilhøre forfatter(e) og Universitetet i Oslo (UiO). Det må ikke kopieres for vinnings bruk og ikke til annen bruk enn for studenter og lærere ved MEF1000 ved UiO, uten etter avtale med forfatteren og UiO. 1.4

5 1. Materialer og energi Innhold Forord Rettigheter og bruk av grafisk materiale Innhold MATERIALER OG ENERGI Betydning for teknologi og velstand Materialer i vår hverdag Hva er et materiale? Konstruksjonsmaterialer og funksjonelle materialer Metaller, keramer og plast Kompositter og hybridmaterialer Mikroteknologi og nanoteknologi Energi først og sist Litteratur og kilder Oppgaver KREFTER, FELT, STRÅLING....1 Krefter og bevegelse....1 Bevegelse....1 Sirkelbane....3 Kinetisk energi....4 Elastisk og uelastisk støt....4 Felt, krefter og arbeid....5 Arbeid, krefter og potensiell energi....5 Gravitasjon....5 Elektriske felt....7 Magnetisk felt og induksjon Stråling Elektromagnetisk stråling Lys- og varmestråling til og fra Jorden En tanke kvantemekanikk....0 Oppsummering....4 Litteratur....4 Oppgaver TERMODYNAMIKK

6 1. Materialer og energi Systemer indre energi - entalpi Eksoterme og endoterme prosesser Termodynamikkens 1. hovedsetning; energien er konstant Systemer Tilstandsfunksjoner Entalpi Reversible og irreversible prosesser Entropi Statistiske betraktninger sannsynlighet og mikrotilstander Termodynamikkens. hovedsetning: entropien kan bare øke Definisjon av entropiendringer Termodynamikkens 3. hovedsetning: Entropien har referansepunkt og absoluttverdi Entropiendringer Gibbs energi og kjemisk likevekt Entropi- og entalpiendringer i et lukket system Gibbs energi Likevekt Temperaturavhengigheten til kjemiske likevekter Kjemisk potensial Temperaturgradienter Oppsummering Litteratur Oppgaver GRUNNSTOFFENE Universet; tilblivelse og bestanddeler Periodesystemet Historisk tilbakeblikk Elektroner Oppbyggingen av periodesystemet Ioner Periodiske trender Størrelse på atomer og ioner Ioniseringsenergi og elektronaffinitet Elektronegativitet Polariserbarhet Oppsummering Litteratur, m.m Oppgaver BINDINGER, FORBINDELSER, LØSNINGER Molekylorbitaler

7 1. Materialer og energi Forenklede modeller av bindinger Oktettregelen og Lewis-formalisme Kovalent binding Metallisk binding Ionisk binding Formelt oksidasjonstall Energibetraktninger for ioniske stoffer Gitterenergi bruk av Born-Haber-syklus Teoretisk estimat av gitterenergien Hovedtrekk ved gitterenergien og bruk i stabilitetsvurderinger Molekylorbitaler i faste stoffer; energibånd Grunnstoffer, forbindelser og løsninger Grunnstoffer Binære forbindelser Ternære og høyere forbindelser Faste løsninger Fasediagram Tilstandsdiagram Flerkomponentsystemer Binære fasediagram Oppsummering Litteratur, m.m Oppgaver KJEMISKE OG ELEKTROKJEMISKE LIKEVEKTER Vandige løsninger Syrer og baser Løselighet Kompleksering Red-oks-likevekter Elektrokjemi Hva er elektrokjemi? Elektrokjemiske celler Cellespenning Representasjon av reduksjonspotensialer Termodynamikk, likevekt og kinetikk Oppsummering Litteratur Oppgaver STRUKTUR, DEFEKTER OG MIKROSTRUKTUR

8 1. Materialer og energi Krystallstrukturer Pakking av kuler Hulrom Enhetsceller Bestemmelse og angivelse av krystallstrukturer Defekter og transport Nulldimensjonale defekter Transport Dislokasjoner Mikrostruktur Enkrystaller Polykrystallinske materialer Overflater Amorfe stoffer Kompositter Oppsummering Litteratur Oppgaver MEKANISKE EGENSKAPER OG KONSTRUKSJONSMATERIALER Mekaniske egenskaper Belastning Spenning Deformasjon Konstruksjonsmaterialer Metalliske materialer Keramiske konstruksjonsmaterialer Polymermaterialer Komposittmaterialer Materialsvikt Naturens egne konstruksjonsmaterialer; biologiske kompositter Oppsummering Litteratur, m.m Oppgaver FYSIKALSKE EGENSKAPER OG FUNKSJONELLE MATERIALER Optiske egenskaper Lys og materie Emisjon og absorpsjon elektroniske overganger Vibrasjonelle overganger Lysspredning

9 1. Materialer og energi Optiske materialer Hvordan virker videoprosjektører og andre nye displaytyper? Magnetiske egenskaper Mål for magnetiske egenskaper i materialer Opphav til og forskjellige typer av magnetisme i materialer Bruk av magnetiske materialer Magnetooptiske egenskaper Dielektriske egenskaper Dielektrika Pyroelektrisitet; ferroelektrika og antiferroelektrika Piezoelektrisitet Elektriske egenskaper Noen generelle begrep ledningsevne, motstand, Ohms lov Isolatorer Halvledere Halvlederkomponenter Metalliske ledere Superledere Magnetoresistans og utvikling av magnetiske lagringsmedia Ioneledning i faste stoffer Lavtemperatur-faststoffelektrolytter Midlere temperaturer; egentlige faste protonledere Høytemperaturelektrolytter Blandede ledere Andre funksjonelle egenskaper og materialtyper Termodynamikk som funksjonell egenskap; energilagring Kinetikk som funksjonell egenskap; heterogen katalyse Mekaniske funksjonelle egenskaper; hukommelsesmaterialer Oppsummering Litteratur Oppgaver ENERGIKILDER Generell oversikt Energikilder og -reserver Enheter for effekt og energi Litt om energibruken Solenergi Kjernereaksjonene i Sola Sollysets effekt på Jorden Direkte solenergi Indirekte solenergi

10 1. Materialer og energi Fossilt brensel Generelt om kull og hydrokarboner Kull Olje Naturgass Fossil energi og klima; hydrogen og CO Tidevannskraft Geotermisk energi og jordvarme Kjernekraft Fisjon Fusjon Oppsummering Litteratur Oppgaver KONVERTERING OG LAGRING AV ENERGI Turbiner Dampmaskinen Forbrenningsmotorer Effektivitet - virkningsgrad Forurensinger og avgasskontroll Generatorer og elektromotorer Solceller Fotovoltaiske celler Andre typer solceller - fotoelektrokjemiske og fotokjemiske Elektrokjemiske celler Brenselceller Elektrolysører Lagring og transport av energi Lagring av elektrisk energi Hydrogen Lagring av potensiell energi Lagring av kinetisk energi løpehjul (flywheels) Termisk lagring Forbruk, nedbrytning og gjenvinning av materialer Oppsummering Litteratur Oppgaver

11 1. Materialer og energi 1. NYE TRENDER I MATERIALTEKNOLOGI Mikroteknologi Nanoteknologi Definisjoner og begreper Noen eksempler på nanoteknologi Biokompatible og biomimetiske materialer Biokompatible materialer Biomimetiske materialer Funksjonelle polymerer Oppsummering Litteratur Oppgaver APPENDIKS Fasit og tips for øvelser og oppgaver Litt om navnsetting (nomenklatur) for uorganiske forbindelser Tabeller Formler Formler Periodesystemet Ordliste

12 Materialer og energi

13 1. Materialer og energi 1. Materialer og energi Betydning for teknologi og velstand Mennesket var for noen tusen år siden i hovedsak lik oss selv i hjernekapasitet og trolig også språklig kommunikasjonsevne. Likevel vil de fleste mene at vi i dag har fremdyrket en velstand som langt overgår den i noen tidligere tid. Hvordan har det kunnet skje, og hvordan måler vi velstanden? Primære behov som mat, vann og ren luft står sentralt. I tillegg ønsker vi god helse og behagelige og trygge omgivelser. Et velstandssamfunn legger i tillegg vekt på kulturopplevelse og nysgjerrighet på verden. Som andre dyr forsøker vi også i mange henseende å utkonkurrere våre artsfrender og etablere oss høyt på rangstigen. For å tilfredsstille disse behovene har mennesket i akselererende tempo lært seg å temme naturkreftene for å skaffe seg energi, samt å fremskaffe stadig nye og bedre materialer. Materialene har gitt opphav til våpen, redskaper og maskiner. At materialene har vært viktige ser vi av at menneskets tidsaldre er navngitt etter det dominerende høyteknologiske materialet; steinalder, bronsealder, jernalder. Antallet nye materialer som kommer til har økt kraftig, og de har så stor betydning at vi gjerne kunne ha angitt epoker etter dem også; stål, lettmetaller, plast, silisium. De er syntetiske materialer og etter hvert smarte materialer. I tillegg til materialer har energiteknologi stått sentralt for oppbyggingen av velstandssamfunnet og for at mennesket har kunnet erobre stadig større deler av planeten: vind, ved, kull, olje, gass, kjernekraft, vannkraft, damp, elektrisitet, motorer, turbiner, batterier, osv. Nye energiteknologier kommer i stor grad som resultat av nye materialer og ny materialteknologi: Jern til dampmaskinen, stål til turbinene, silisium til solcellene, høytemperatur superledere til tapsløse ledninger, faste ioneledere til brenselceller, kompositter til vindmøllevinger og hydrogenlagringstanker, osv. Dagens tøylesløse bruk av lett tilgjengelige fossile brensel (kull, olje, gass) tømmer disse ikke-fornybare ressursene i stort tempo. I tillegg fører denne bruken til store forurensningsproblemer mange steder, og det synes klart at utslippene av CO og ozon-ødeleggende gasser er i ferd med å forandre miljøet på Jorden i et omfang vi ikke kjenner konsekvensene av. Bruken av mer effektive, forurensningsfrie og fornybare energikilder, energibærere og energiomvandlingsprosesser vil derfor måtte komme før eller senere, og jo før jo bedre. 1.13

14 1. Materialer og energi Figur 1-1. Energiflytdiagram for USA året Tallene er prosentangivelser. Dresselhaus, Thomas, "Alternative energy technologies", Nature Insight: Materials for clean energy, Nature 414 (001) 33. Svært forenklet kan man si at dagens og morgendagens teknologiske og velstandsmessige utvikling vil være knyttet til nye materialer, nye energisystemer, medisinsk forskning og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Materialforskningen vil omfatte avanserte funksjonelle keramiske materialer, funksjonelle polymerer, hybride uorganiske-organiske materialer, biomaterialer og nanomaterialer. Energisystemene vil omfatte bruk av fornybare energikilder (direkte eller indirekte bruk av solenergi), solceller, hydrogen, batterier og brenselceller. Medisinsk forskning vil konsentrere seg meget om genforskning og materialutvikling som vil føre til at stadig flere sykdommer kan kureres og flere deler av kroppen repareres eller byttes ut. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien vil sprenge nye grenser ved ytterligere miniatyrisering og hurtighet. Ikke minst viktig er at alle disse områdene i økende og uten tvil forbløffende grad vil integreres. I dette kompendiet, Materialer og energi, vil vi gi en innføring i moderne materialvitenskap og nye energiteknologier og samspillet mellom disse for å utvikle morgendagens energisystemer. Mennesket har, som alle dyr, en trang til å fremdyrke egne gener, og dette gir seg utslag i at vårt behov for velstand i alle former vokser hinsides det nødvendige og ofte på bekostning av andre. Vi omgir oss med overforbruk og sløsing, statussymboler og våpen og forsvarsmidler. Dette driver teknologiutviklingen, men vi har alle et ansvar for at de fremskritt vi gjør innen vår velstandsutvikling blir mest mulig tilgjengelig for alle. En utvikling av materialer og teknologi for bedre og renere utnyttelse av fossile energiressurser er et skritt i riktig retning. Men den endelige løsning ligger i materialer og teknologi som kan utnytte fornybare og forurensningsfrie energikilder. Hydrogensamfunnet, som er skjematisk fremstilt i figuren under, er en visjon basert på dette. Startskuddet går i dag du er med! 1.14

15 1. Materialer og energi Materialer i vår hverdag Hva er et materiale? Se rundt deg. De fleste faste stoffer du omgås med bruker du til noe papir, treverk, stål, plast, glass, keramikk, smykker, kopperledninger, osv. de er materialer: Et materiale er et fast stoff som vi kan bruke til noe. Knoklene i kroppen din, steinene på månens overflate, isen på vannet, et korallrev, bordsalt og sukker er alle faste stoffer, men som vi oftest ikke vil kalle materialer. Men i bestemte situasjoner vil også noen av disse kunne kalles materialer: Når det tidlige mennesket brukte et lårbein fra en dødt åtsel som slagvåpen eller en tann som smykke var knoklene blitt et materiale. Når steinaldermannen brukte flint for å gjøre opp varme eller for å lage sin øks var steinen blitt et materiale. Når eskimoen bygger sin iglo blir isblokka et materiale. Når koraller blir til kritt kan vi bruke det som materiale. Konstruksjonsmaterialer og funksjonelle materialer Se rundt deg igjen. Det du ser av menneskeskapte bygninger og gjenstander er bygget opp av materialer treverk, metall, plast, glass, betong osv. Vi kaller dette konstruksjonsmaterialer. De brukes i hovedsak på grunn av mekaniske egenskaper som styrke, hardhet og vekt, samt utseende. Alle andre materialer er funksjonelle materialer. De er ofte ikke så lette å få øye på, men blir viktigere og viktigere i det 1.15

16 1. Materialer og energi høyteknologiske samfunnet. De brukes fordi de besitter en eller annen spesiell fysikalsk egenskap (utover det mekaniske og utseendemessige). Ta for deg en mobiltelefon: Ramme og skall, printkort, skruer, tastatur og etui er alle bygget av konstruksjonsmaterialer. Men displayet, mikroprosessorene og minnebrikkene og andre elektroniske komponenter, mikrofon og høyttaler, antennekretser og akkumulatoren er alle komponenter bygget av funksjonelle materialer med spesielle optiske, elektriske, magnetiske eller kjemiske egenskaper det vi kaller fysikalske egenskaper. Det finnes selvfølgelig materialer der ovenstående klassifikasjon blir vanskelig og meningsløs. Dessuten har en jo alt å tjene på at konstruksjonsmaterialet også har funksjonelle egenskaper og vi vil trolig se en utvikling mot dette. En kan for eksempel tenke seg at frontruta på bilen ikke bare skjermer deg mot vind og regn men også kan virke som optisk display der du kan sjekke hastighet og få meldinger fra bilens datamaskin uten å måtte ta blikket fra veien. Metaller, keramer og plast Uavhengig av bruken av materialene og av skillet mellom konstruksjonsmaterialer og funksjonelle materialer har vi en del betegnelser som går på sammensetning: Metaller omfatter rene metaller og legeringer. Typiske trekk for metaller er at de leder varme og elektrisitet godt, er duktile og har metallisk glans. Keramer defineres ofte som uorganiske faste forbindelser. Dette betyr at ikke bare murstein og porselen er keramer, men også bordsalt (NaCl) og rust (FeOOH). Typisk for keramer er at de er sprø, ikkemetalliske av utseende og isolerende. Men de er den stoffgruppen som fremviser størst variasjon i sammensetning og egenskaper og derfor kan keramer i videste forstand være så vel myke, metallglinsende og superledende. Plast er polymeriserte organiske forbindelser vi kaller dem også ofte polymerer. De er typisk myke og isolerende. De fleste har nok et godt begrep om hva metaller og polymerer er. Det samme gjelder kanskje keramer i tradisjonell mening, men definisjonen omfatter altså en mengde stoffer som en kanskje ikke umiddelbart forbinder med begrepet keramisk. Tradisjonelle keramer er består som oftest av en rekke faser både glassfaser og krystallinske faser. Eksempler omfatter keramikk (porselen og steintøy), ildfastmaterialer (murstein), sement og betong. Avanserte keramer er som regel enfasematerialer noe som muliggjør en optimalisering av en bestemt egenskap. Glass er egentlig en underkjølt væske, men vi regner likevel glass ofte blant keramene. 1.16

17 1. Materialer og energi Figur 1-. Avanserte keramiske konstruksjonselementer. Advanced Ceramics Ltd, Kompositter og hybridmaterialer Avanserte flerfasematerialer kalles gjerne kompositter særlig brukt om fibre av et materiale blandet inn i en matrise (grunnmasse) av et annet. Glassfiberplast er således fibre av glass i en matrise av plast. Andre plast-keram-kompositter brukes i moderne tannfyllinger og bildeler. Når materialene er basert på forbindelser der deler av molekylet eller strukturen er organiske og andre er uorganiske (som i figuren til høyre) kaller vi dem hybridmaterialer. Naturens konstruksjonsmaterialer er i all hovedsak biologiske kompositter med organiske og oftest uorganiske (mineralske) komponenter. Mikroteknologi og nanoteknologi Når materialkomponentenes dimensjoner reduseres til mikrometerskalaen kaller vi det mikroteknologi. Når de kommer ned i noen få nanometer kan vi kalle det nanoteknologi, men vi skal også senere se at begrepet nanomaterialer kan ha en snevrere definisjon, nemlig at materialets egenskaper endres når dimensjonen blir liten nok. Materialene som naturen byr oss, fra både mineral-, plante- og dyrerikene, har alltid i stor grad vært av mikroskopisk eller nanoskopisk karakter. Det 1.17

18 1. Materialer og energi nye i dagens og morgendagens teknologi er evnen til å produsere lignende og etter hvert kanskje enda bedre materialer kunstig og å skreddersy dem for nye egenskaper og oppgaver. Og selvfølgelig å lage nye miniatyriserte systemer som kan føle (sensorer), huske (datalagre), tenke (prosessorer) og handle (motorer og mekanikk). Nanoteknologi ser ut til å gi utvikling vi knapt kan se konsekvensene av. Derfor og for å unnngå å havne i samme situasjon som da genteknologien fosset inn over oss er det i dag en føre-var-mentalitet: Nanoteknologisk forskning følges av forskning innen dens etiske og samfunnsmessige konsekvenser. Energi først og sist Vårt mål er å forstå, utvikle og ta i bruk bruke nye og bedre materialer, særlig for energiteknologi. Å forstå energiformer og energiprosesser er dobbelt viktig for dette: Det dreier seg selvsagt om energiteknologien som sådan, men også om alle aspekter ved oppbygning, stabilitet og egenskaper for selve materialene. De samme kreftene og de samme lovene for kraftfelt og bevegelse styrer så vel planeter og stjerners ferd i rommet, virkemåten for motorer og kraftverk av forskjellig slag, og elektronenes baner omkring atomkjernene dvs grunnstoffenes egenskaper. Derfor skal vi starte i neste kapittel med å gjennomgå fysikkens energibegreper - kinetisk og potensiell energi. Vi skal deretter ta en snarvisitt innom kvantemekanikken for å minne oss om at de letteste partiklene, som elektroner og lys, har noen særegenheter. Figur 1-3. Venstre: Skjematisk atommodell Copyright: Particle Data Group. Høyre: Andromeda-galaksen Deretter skal vi beskrive energi ved termodynamikk verktøy som relaterer varme, uorden og likevekt. Dette er igjen sentralt for så vel energiteknologi som for materialegenskapene. Det er i stor grad kjemikerens verktøy, og vi skal illustrere hvordan det brukes til å forstå likevekter av forskjellige slag, deriblant for elektrokjemiske reaksjoner som er viktige i energisammenheng. 1.18

19 1. Materialer og energi Vi skal så behandle materialenes oppbygging, egenskaper og reaksjoner i flere kapitler og tilslutt vende tilbake til energi som sådan, og se på en rekke energikilder og teknologier for lagring om omvandling av energi. Litteratur og kilder Litteratur: NFR/Nanomat rapport: Nanoteknologier og nye materialer: Helse, miljø, etikk og samfunn St. meld. Nr. 0 ( ) Vilje til forskning Kilder: Der ikke andre kilder er angitt er illustrasjonene i dette kapittelet i nåværende form lånt fra internett-sidene til MEF-programmet ( og fra foredrag av Prof. Helmer Fjellvåg, UiO. Oppgaver 1.1. Tidsaldre og materialer a) Hvorfor er ingen tidsalder kalt trealderen? b) Hva vil du tro ettertiden vil kalle vår tidsalder? c) Hva vil du tro ettertiden kommer til å kalle den tiden vi har foran oss? 1.. Etikk, helse, miljø og samfunn Er det etiske utfordringer for nanoteknologi og nye materialer innen helse, miljø og samfunn? (Se for eksempel rapporten nevnt i litteraturoversikten) Materialer og energi i norsk forskningspolitikk Hvor står stikkordene materialer og energi i norsk forskningspolitikk? Se f.eks. Stortingsmelding Nr. 0 ( ) Vilje til forskning. 1.19

20 Materialer og energi

21 . Krefter, felt, stråling. Krefter, felt, stråling Krefter og bevegelse I mekanikk betrakter vi gjenstander (legemer), deres bevegelse, og de kreftene som virker på dem. Vi skal her gå gjennom noen lovmessigheter om mekaniske krefter og bevegelse. Vi skal ha for øye sammenhenger mellom krefter, bevegelse og energi. Energien vi omtaler i dette kapittelet er legemets kinetiske og potensielle energi til forskjell fra dets indre energi, som vi skal behandle i neste kapittel. Bevegelse For å beskrive hvor en gjenstand befinner seg bruker vi posisjonsvektoren r som angir avstanden og retningen fra et referansepunkt. Hastigheten v er en vektor som beskriver endringen i posisjon per tidsenhet: d r v = (.1.) dt Figur -1. En gjenstand med masse m i bevegelse i en bane, påvirket av varierende akselerasjon Bevegelsesmengde p (moment) er gitt ved gjenstandens hastighet v og masse m: p = mv (..) Hvis det virker en netto kraft F på gjenstanden vil den endre hastighetsvektor dvs den opplever akselerasjon a : dv F a = = (.3.) dt m.1

22 . Krefter, felt, stråling Kraft multiplisert med tiden den virker, bevegelsesmengdevektoren, p : F t, kalles impuls og er lik endringen i p = F t = m v (.4.) Gjenstanden i figuren over påvirkes altså av en varierende kraft og får derfor akselerasjon som endrer dens bane de to virker i samme retning. Bevegelsesmengden sier noe om energien gjenstanden har ved sin masse og fart, men er ikke det samme som energi. Impulsen (kraft ganger tid) sier heller ikke i seg selv noe om energien vi bruker på å endre gjenstandens retning. Øvelse -0. Hva er SI-enhetene for masse og tid? Hva er enhetene for størrelsen på hastighet, akselerasjon, bevegelsesmengde, kraft og impuls?. Eksempel -1: Et romfartøy veier 1000 kg og beveger seg i en lineær bane i fritt rom med en hastighet på 3600 km/h. a) Hva er fartøyets bevegelsesmengde? b) I løpet av en time ønsker vi å stanse fartøyet helt ved en rakettmotor; hvor stor kraft må motoren yte mot fartsretningen? c) Hvor stor er akselerasjonen? Løsning: a) (.1) gir p = 1000 kg 3600 km/h 1000 m/km / 3600 s/h = kg m/s. b) Siden vi skal motvirke hele bevegelsesmengden p har vi fra (.4) at p = kg m/s = F 1 h 3600 s/h, slik at F = 78 kg m/s = 78 N. c) Fra (.3) har vi a = F/m = 78 N / 1000 kg = 0,78 m/s. (Dette er absoluttstørrelsene; hva med retning (fortegn)?) Øv. -1. En bil veier 000 kg. Hvor stor kraft må hjulene tilsammen skyve fra med mot underlaget for å akselerere bilen jevnt fra 0 til 100 km/h i løpet av 10 sekunder? (Vi ser bort fra friksjon.) (Hint: bruk for eksempel impuls P.) Isaac Newton var den første som beskrev disse sammenhengene mellom krefter og bevegelse, i tre lover. Newtons første lov beskriver legemer som har konstant hastighet: Vektorsummen av alle krefter som virker på et legeme med konstant hastighetsvektor er null. En kloss som ligger stille på et bord er et eksempel. Tyngdekraften og kraften fra bordplaten virker begge på klossen og holder den i ro. Hvis bordets flate er skrå, og den likevel ligger i ro, så er friksjonen en del av kreftene. Klossen har potensiell energi, men den utløses ikke så lenge den ligger stille på bordet. Newtons andre lov beskriver resultatet av krefter som ikke har null som vektorsum, og derved om gjenstander som opplever akselerasjon: Endringen i bevegelsesmengden per tidsenhet er gitt ved og har samme retning som nettokraften, p m v dvs F = = = ma dvs. en omskrevet form av ligningene over. t t Newtons tredje lov sier at krefter fra en gjenstand til en annen alltid opptrer i par; kraft (fra A til B) og en like stor og motsatt rettet motkraft (fra B til A)..

23 . Krefter, felt, stråling Sirkelbane En gjenstand som beveger seg med konstant banefart i en sirkel må ha en konstant akselerasjon, sentripetal-akselerasjonen, rettet mot sirkelens sentrum. Hvis vi holder en kule i rotasjon med en snor kjenner vi nettopp denne kraften i snora like stor og motsatt rettet den kraften kula kjenner. Figur -. Kraft og akselerasjon varierer i retning, men har konstant størrelse i sirkelbane med konstant banehastighet. Det kan vises at akselerasjonens størrelse er v a = (.5.) r der v er banehastigheten og r er sirkelradien. Kraften i snora er da v F = ma = m (.6.) r Når vi holder kula i bane ved hjelp av snora tilføres impuls (hastighetsvektoren endres), men ikke energi. Et elektron som omløper en atomkjerne vil i følge klassisk mekanikk kunne beskrives som en partikkel i en sirkelbane. Radien på banen er da gitt ved kraften som virker mellom elektronet og kjernen, samt elektronets masse og hastighet, noe vi skal komme tilbake til senere. Eks. -. En kule på 1 kg roteres om et sentrum holdt av en snor. Snora er 1 m lang og omløpstiden er 1 sekund. Hva er kraften i snora? Løsning: Banehastigheten på kula finner vi fra omkretsen på banen og tiden: v = m / 1 s = 6,8 m/s. Fra (.6) har vi F = 1 kg (6,8 m/s) / 1 m = 39,4 N. Øv. -. Anta at et elektron går rundt i en sirkelbane rundt en atomkjerne i en avstand av 1 Å (10-10 m) og at banehastigheten er lik lyshastigheten. Bruk data fra tabellen over konstanter bakerst i kompendiet til å regne ut kraften som holder elektronet i bane..3

24 . Krefter, felt, stråling Kinetisk energi En gjenstand i bevegelse har kinetisk energi, gitt ved 1 mv E = (.7.) Energi er en skalar størrelse, ikke en vektor. Energi er altså forskjellig fra hastighet, bevegelsesmengde, kraft og akselerasjon. Enheten for energi er joule, J. Eks. -3. Hvor mye energi må motoren i Eks. -1 bruke for å stanse romfartøyet? Løsning: Energien må tilsvare fartøyets kinetiske energi før oppbremsingen: (.7) gir E = ½ 1000 kg (3600 km/h 1000 m/km / 3600 s/h) = ½ 1000 kg (1000 m/s) = kg m /s = J = kj. Øv. -3. a) Hvor mye energi kreves for å akselerere bilen i Øv. -1 fra 0 til 100 km/h? Elastisk og uelastisk støt Når to gjenstander A og B kolliderer fullstendig elastisk, fortsetter gjenstandene med nye retninger, men bevegelsesmengden og den kinetiske energien bevares i henhold til bevaringslovene for bevegelsesmengde og energi: m v + 1 A A A, 0 + mb v B, 0 = ma v A mb v B (.8.) A,0 1 B B,0 1 A A m v + m v = m v + m v (.9.) 1 Hvis gjenstandene kolliderer uelastisk bevares ikke all energien som mekanisk bevegelsesenergi, og ligningene over gjelder ikke. Noe energi kan gå med til å deformere gjenstandene, og noe går over til varme. Energi kan gå over fra en form til en annen, men den totale energimengden forandres ikke. Dette kalles energibevaringsloven; E etter = E før. B B Eks. -4. Det stillestående romfartøyet i Eks -1 skal repareres av en klønete astronaut på 100 kg, som dessverre treffer fartøyet med en hastighet på 10 km/h i et fullstendig elastisk støt rett på. Hva blir romfartøyets hastighet v r etter støtet? Løsning: Vi kaller astronautens hastighet etter støtet for v a. Denne er også ukjent og vil måtte være en del av løsningen. Vi har to ukjente og bruker ligningene (.8) og (.9). Vi har fra (.8) at 100 kg 10 km/h = 1000 kg v r kg v a og fra (.9) at ½ 100 kg (10 km/h) = ½ 1000 kg v r + ½ 100 kg (v a ). Siste ligning løst gir v a = ( v r ) 1/. Innsatt i første ligning får vi v r = 1,8 km/h. Øv. -4. Bilen i Øv. -1 kolliderer etter akselerasjonen (utrolig nok...) front mot front med en like tung bil med samme hastighet. Kollisjonen er fullstendig uelastisk. Hva er den totale bevegelsesmengden til de to bilene før og etter kollisjonen? Hva er den totale kinetiske energien før støtet og hvordan kan energien foreligge etter støtet?.4

25 . Krefter, felt, stråling Felt, krefter og arbeid Arbeid, krefter og potensiell energi Som vi har sett, kan en kraft føre til bevegelse eller endring i bevegelse. Bevegelse i sin tur er opphav til kinetisk energi. Arbeid er lik kraft F multiplisert med bevegelseslengden d ( kraft ganger vei ): w = Fd (.10.) og har enhet som energi, joule, J. Hvis du påvirker en gjenstand med en kraft vil du altså bare bruke energi i den grad gjenstanden flytter seg. Krefter kan deles i nærkrefter og fjernkrefter. Nærkrefter har med direkte fysisk kontakt mellom legemer. I det videre skal vi se på fjernkrefter de som oppstår fordi legemer befinner seg i forskjellige typer felt; gravitasjonelle, elektriske eller magnetiske. Slike krefter virker over avstand og formidles til og med i vakuum. En gjenstand som påvirkes av et kraftfelt har potensiell energi i feltet. Når kraften i feltet får virke slik at gjenstanden kommer i bevegelse, får vi overgang fra potensiell energi til kinetisk energi. Når vi påfører gjenstanden en kraft slik at den beveger seg i feltet får vi endring i potensiell energi lik w=fd. I det følgende skal vi bruke og illustrere disse sammenhengene for gravitasjon og elektriske og magnetiske felt. Gravitasjon Newton var den som først observerte og korrekt formulerte lovmessigheten om gravitasjonsfelt. Han forsto at eplet falt mot jorden fordi det var en tiltrekningskraft mellom eplet og Jorden. Han forsto også at for eksempel Månen og Jorden tiltrekker hverandre med samme type kraft og at denne holder Månen i bane rundt Jorden. Figur -3. To gjenstander med masser m 1 og m trekker på hverandre med like stor, motsatt rettet kraft. Newton foreslo videre at kraften er proporsjonal med produktet av massene (m 1 og m ) og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden r: m1m F = γ (.11.) r.5

26 . Krefter, felt, stråling Cavendish klarte senere å måle kraften mellom blykuler av kjent masse, slik at gravitasjonskonstanten γ kunne bestemmes. Den har verdien Nm /kg. For en gjenstand med masse m (=m 1 ) på eller nær jordoverflaten kan vi sette inn Jordens radius (6371 km) for r og masse (6, kg) for m og samle konstantene: m F = gm der g = γ = 9,8 m/s = 9,8 N/kg. (.1.) r Den nye koeffisienten g har benevning og egenskaper som akselerasjon. Den er et uttrykk for gravitasjonens feltstyrke på jordoverflaten. Nær jordoverflaten kan vi regne gravitasjonsfeltet g og derved tyngdekraften F=gm som konstant. Arbeidet som trengs for å løfte en gjenstand en høyde h er da w = Fh = gmh (.13.) og dette utgjør økningen i gjenstandens potensielle energi. Dersom gjenstanden faller tilbake, får vi samme potensielle energi tilbake som arbeidet vi brukte på å løfte den: E = w = gmh. Ved slutten av fallet har gjenstanden tilsvarende fått kinetisk energi lik E = ½ mv = gmh. Denne kan omdannes til varme og arbeid (f.eks. deformasjon) i det gjenstanden treffer noe i et uelastisk støt. Med referanse til et punkt på eller nær jordens overflate er det altså enkelt å beregne endringer i potensiell energi. Dersom vi er interessert i større endringer i høyde over jordoverflaten, som for romfartøyer og himmellegemer må vi ta hensyn til at kraften F varierer med avstanden og det er videre mer naturlig å velge referansepunktet som uendelig langt fra jorden; der energien settes lik null. For å finne energien som funksjon av avstand r, må vi integrere arbeidet over avstanden fra uendelig til r: r= r r= r m1m m1m E = F( r) dr = γ dr = γ (.14.) r r r= r= Vi ser at energien er negativ (i fohold til referansepunktet uendelig langt ute) og at den får større tallverdi jo mindre avstanden blir. Eks. -5. Romfartøyet på 1000 kg kommer inn i gravitasjonsfeltet til Jorden og styrter inn mot overflaten. Hvor stor kinetisk energi har det fått når det befinner seg 1000 km over jordflaten? Løsning: Uendelig langt ute har det potensiell energi lik 0. Ved 1000 km har vi en avstand på = 7371 km fra jordens sentrum og derved 4 m1m E = γ = 6,67 10 = 5,49 10 J. Dette tapet i potensiell 6 r 7, energi er blitt til kinetisk energi E kin = 5, J. Øv. -5. Et romfartøy på 1000 kg skal skytes ut i det ytre rom. Hvor mye energi kreves som minimum (dvs. for å ende opp med hastighet 0 uendelig langt ute)?.6

27 . Krefter, felt, stråling Eks. -6. En ingeniør planlegger å lagre elektrisk energi ved å pumpe vann fra havet opp i en stor, grunn innsjø som ligger 100 meter over havet. Hvor mye energi koster det (og kan han få tilbake) per liter vann, når vi ser bort fra eventuelle tap? Løsning: E = w = gmh = 9,8 N/kg 1 liter 1 kg/liter 100 m = 980 J. Øv. -6. En dame holder en gjenstand med vekt 10 kg ½ meter over bakken. Så løfter hun den ytterligere ½ meter høyere og holder den der i 1 minutt. Deretter slipper hun den. a) Hvor mye energi kreves for løftet? b) Hvor stor kraft trenger hun å bruke for å holde gjenstanden og c) hvor mye energi koster det å holde den i 1 minutt? d) Hva er hastigheten til gjenstanden idet den treffer bakken? Elektriske felt Elektrostatikk Gjenstander med like mange protoner som elektroner er elektrisk nøytrale, mens de ellers er ladet positivt eller negativt ved under- eller overskudd av elektroner. På samme måte som Cavendish fant gravitasjonskraften mellom to gjenstander som en funksjon av deres masser og avstand, fant franskmannen Charles de Coulomb en kraft mellom to gjenstander som funksjon av deres elektriske ladninger q 1 og q og avstanden r, gitt ved Coulombs lov: F k q q q q e 1 1 = = (.15.) r 4πε 0r Minustegnet gir kraften samme retning som i gravitasjon (tiltrekkende) når ladningene har forskjellig fortegn. Konstanten k e (= 1/(4πε 0 )) viser seg å ha verdien 9, Nm /C i vakuum og omtrent den samme i luft. Loven gjelder for punktladninger eller kuleformede legemer med jevnt fordelt ladning. Enheten C for ladning kalles en Coulomb og tilsvarer ladningen til antallet elektroner som passerer når 1 ampere strøm går i ett sekund: C = A s. Kraften mellom ladninger er tiltrekkende når ladningene har ulike fortegn, og frastøtende når de har like fortegn. Figur -4. Krefter mellom elektrisk ladde legemer med ulike og like fortegn på ladningen. Siden det virker krefter mellom gjenstandene, må de (eller rettere deres ladning) hver for seg generere et felt rundt seg. Den elektriske feltstyrken E er definert som kraften en (annen) ladet gjenstand føler, dividert på denne gjenstandens ladning: F E = (.16.) q.7

28 . Krefter, felt, stråling Kraften på hver av de to ulikt ladde partiklene i figuren over er den samme, men ladningen, og derved feltstyrken fra hver av dem er forskjellig. Elektrisk felt, som andre felt, er en gradient, nemlig i elektrisk potensial ϕ, akkurat som brattheten av en bakke i et landskap. Vi kan tenke oss feltet tegnet med ekvipotensielle linjer, akkurat som høydelinjene i et kart. Imidlertid er det mer vanlig å tegne feltstyrkelinjene, som er vektoren E, og som tegnes vinkelrett på de ekvipotensielle linjene. Retningen på E er definert slik at den går nedoverbakke, dvs fra + til -. I én dimensjon kan det skrives E = -dϕ/dx. Figur -5. Feltstyrelinjer rundt en kuleladning (kulesymmetrisk felt) og mellom to kuler med henholdsvis ulikt og likt ladningsfortegn. Legg merke til at retningen er fra + til -. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. Kulesymmetrisk felt Feltet rundt en punktladning eller kuleladning er radielt det blir svakere jo lengre vi kommer fra sentrum av kulen. Dette er et eksempel på et inhomogent felt. I et kulesymmetrisk felt er kraften overalt gitt kun ved avstanden fra sentrum, slik at vi kan benytte Coulombs lov direkte: keqq F = (.17.) r der Q og q henholdsvis er ladningen på sentrallegemet og gjenstanden vi plasserer i feltet. Feltstyrken E (NB ikke energi, men dessverre med samme symbol) rundt ladningen Q blir da F keq E = = (.18.) q r For elektriske felt rundt en punktladning eller en kuleformet ladning, velger vi oftest referansepunktet (null energi) som uendelig langt vekk fra kilden til feltet. I dette tilfellet kan det vises at den potensielle energien til en ladd gjenstand med ladning q er gitt ved keqq E p = (.19.) r i forhold til referansepunktet. Vi ser at den potensielle energien blir negativ (=tiltrekning) når Q og q har forskjellige fortegn..8

29 . Krefter, felt, stråling Eks. -7. Et elektron befinner seg hypotetisk i ro 1 Å fra en atomkjerne med én positiv ladning. a) Hva er den elektrostatiske kraften mellom de to? b) Hva er energien som må tilføres for å fjerne elektronet uendelig langt vekk? Løsning: Fra (.17) og (.19) har vi a) F = -9, Nm /C 1, C (-1, C) / (10-10 m) =,31*10-8 N og b) E pot = 9, Nm /C 1, C (-1, C) / m = -,31*10-18 J = ev må tilføres for å fjerne elektronet. Øv. -7. To små metallkuler henges 10 cm fra hverandre i metalltråder forbundet med en strømkrets. Vi sender 1 µa strøm gjennom kretsen i ett sekund og antar at alle ladningene samles i kulene. Hva er nå kraften mellom kulene? Energi og ioniseringsenergi for hydrogenatomet La oss nå bruke dette til å finne et uttrykk for energien til et hydrogenatom, utfra klassisk mekanikk. Kjernen og elektronet har samme ladning, men med forskjellig fortegn: +e og e. Hvis elektronet går i sirkelbane rundt kjernen i en fast avstand r har elektronet kinetisk og potensiell energi gitt ved: kee( e) k e 1 1 e Etot = Ekin + E pot = mev + = mev (.0.) r r der m e er elektronets masse. For at elektronet skal holde seg i en konstant bane må sentripetalkraften (fra.6) utgjøres av kraften i det elektriske feltet (fra.17): mev kee( e) F = = (.1.) r r slik at ke v = e (..) m r e Når vi setter dette inn i uttrykket for den totale energien får vi følgende uttrykk for energien til hydrogenatomet: kee Etot = Ekin + E pot = (.3.) r Hvor stor energi må vi tilføre et hydrogenatom for å frigjøre elektronet? Denne energien kalles ioniseringsenergien og er definert som energien som trengs for å fjerne et elektron uendelig langt vekk fra kjernen, i tilfellet hydrogen skrevet som følgende kjemiske reaksjon i gassfase: H(g) = H + (g) + e - (g) (.4.) Når vi fjerner elektronet uendelig langt vekk blir dets potensielle energi lik null, per definisjon. Da må (for elektronet i vår definisjon) også den kinetiske energien være null, slik at totalenergien også er null. For å oppnå dette må vi altså tilføre en ioniseringsenergi i form av et arbeid w slik at w + E tot = 0, dvs. w = +k e e /r..9

30 . Krefter, felt, stråling Vi har her unnlatt å ta hensyn til gravitasjonskraften mellom kjernen og elektronet. Det kan vises at denne er forsvinnende liten i forhold til den elektriske kraften. En mer alvorlig forsømmelse er at vi har sett på elektronet som en klassisk partikkel. For å få en nøyaktig beskrivelse må vi ta i bruk kvantemekanikken, som vi så vidt skal innom senere. Homogent elektrisk felt En platekondensator har to parallelle plater som kan lades opp (på samme måte som de to kulene over). Mellom en oppladet platekondensator får vi et tilnærmet homogent elektrisk felt. Dette er et resultat av det kombinerte feltet fra de to platene. En partikkel med ladning q plassert mellom platene vil føle en konstant feltstyrke E og derfor en konstant kraft F, begge med retning vinkelrett på platene: E = F/q. Figur -6. Feltet mellom parallelle plater er tilnærmet homogent. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. Feltstyrke kan også uttrykkes som elektrisk potensialforskjell (spenning) per lengdeenhet. Dersom det ligger en spenning U mellom to plater med avstand s har vi altså en homogen feltstyrke E = -U/s mellom platene. En partikkel med ladning q plassert mellom platene føler en konstant kraft F = qe = -qu/s. Eks. -8. En protonstråle skal avbøyes med en elektrostatisk linse; den passerer i vakuum mellom to parallelle plater som ligger 1 cm fra hverandre. Det ligger 1 kv over platene. Hva er protonenes akselerasjon? Løsning: Feltet over platene er E = 10 V/m. Protonets ladning er elementærladningen, slik at kraften på protonet er F = qe = 1,60*10-19 C * 10 V/m = 1,60*10-18 N. Akselerasjonen a = F/m = 1,60*10-18 N / 1,673*10-7 kg = 9,576*10 8 N/kg (=m/s ). Øv. -8. Et elektron befinner seg i vakuum mellom to parallelle plater 1 mm fra hverandre. Det ligger 1 V over platene. Hva er akselerasjonen for elektronet? Hvis elektronet starter stilleståede fra den ene platen, hvor lang tid vil det ta før det har nådd frem til den andre platen?.10

31 . Krefter, felt, stråling Magnetisk felt og induksjon Enkelte stoffer er naturlige magneter permanente magneter. Andre er magnetiserbare. Vi skal her betrakte magnetisme fenomenologisk, og først i senere kapitler se på årsaken i materialenes sammensetning og struktur. Magnetiske materialer omgir seg med magnetfelt og påvirker hverandre med krefter. Et magnetisk materiale har to poler nordpol og sørpol. Vi definerer feltretningen slik at de går fra nordpol til sydpol. Figur -7. Magnetiske feltlinjer flukslinjer - rundt en stavmagnet. Jorden er også en magnet; polene sammenfaller ikke med de geografiske; den magnetiske nordpolen (som tiltrekker den magnetiske sydpolen på stavmagneten i et kompass) ligger på den sydlige halvkule. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. Ulike poler tiltrekker hverandre, mens like poler frastøter hverandre. Jorden er selv en magnet og har magnetisk nordpol og magnetisk sørpol. Den magnetiske nordpolen ligger nær Sørpolen og omvendt, som vist i figuren. Magnetfelt er i likhet med gravitasjon og elektrisk felt noe som formidler krefter over avstander og i vakuum. Vi kaller slike krefter fjernkrefter. I likhet med de to andre typene krefter har vi problemer med å forstå hvordan magnetiske felt og magnetisme formidles vår kunnskap her er langt på vei basert på observasjoner av hvordan ting er den er empirisk. Dansken Hans Kristian Ørsted oppdaget i 180 at elektrisk strøm sendt gjennom en ledning påvirket magnetiske kompassnåler rundt lederen strømmen setter opp et magnetfelt. Feltet går alltid i henhold til høyrehåndsregelen: Når høyrehånden griper rundt lederen slik at tommelen peker i strømretningen, da viser de øvrige fingrene retningen på magnetfeltet (se figuren under). Ørsted viste derved at elektrisitet og magnetisme hører sammen og er en del av samme fenomen: elektromagnetisme. Det magnetiske feltet i lederen skyldes elektriske ladninger (i dette tilfelle elektroner) i bevegelse. Magnetismen i stoffer skyldes på samme måter elektriske ladninger i bevegelse; elektroner som spinner og elektroner som roterer rundt atomkjerner. I de fleste stoffer er disse bevegelsene tilfeldig rettet, slik at netto magnetisme er null, mens i noen er det forskjellig grad av orden på retningene på spinn og rotasjon, slik at vi får forskjellige former for magnetisme..11

32 . Krefter, felt, stråling Figur -8. Magnetfeltet rundt en leder har flukslinjer som følger skrue- eller høyrehåndsregelen. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. Dersom vi sender strømmer gjennom en spiralformet leder en spole får vi forsterket magnetfeltet inne i spolen. Vi kan igjen bruke en høyrehåndsregel, men nå vil tommelen vise magnetisk nord når øvrige fingre ligger rundt spolen i strømretningen. Ved å legge en kjerne av et magnetiserbart materiale inn i spolen vil feltet forsterkes. Dette kalles en elektromagnet, og er noe som brukes i svært mange applikasjoner, også innen energiteknologi - som vi skal komme tilbake til. Figur -9. Strøm i en spole bevirker et nærmest homogent magnetisk felt inne i spolen. Strømretning og magnetisk fluksretning følger en høyrehåndsregel. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. Ladning i magnetfelt - elektromotorer Magnetfelt har en magnetisk feltstyrke eller flukstetthet, B, analogt med elektrisk feltstyrke, E. Enheten for flukstettheten er tesla, T = N/Am. Magnetisk fluks, Φ (phi) er lik flukstettheten ganger arealet; Φ = BA. Når en elektrisk ladning beveger seg vinkelrett på et magnetfelt opplever den en kraft som er proporsjonal med ladningen, hastigheten og flukstettheten: F = q( v B) (.5.) Av vektorproduktet mellom v og B følger at kraften virker loddrett på planet som defineres av fart- og magnetfelt-vektorene. Kraften blir lik null når farten er parallell.1

33 . Krefter, felt, stråling med magnetfeltet, og størst når den er vinkelrett på magnetfeltet, da gitt ved F = qvb (.6.) Figur -10. En positivt ladd partikkel som beveger seg i høyrehåndens retning og som påvirkes av et magnetfelt i retning av de bøyde fingrene, opplever en kraft i retning av tommelfingeren. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. Av dette kan man vise at en ladd partikkel som beveger seg vinkelrett på feltet i et homogent magnetfelt påvirkes av en kraft vinkelrett på fartsretningen. Hvis forholdene er konstante, får den derfor en konstant retningsendring og derav en sirkulær bevegelse. Men farten, og derved energien, endres ikke. Dette brukes til å holde partikler med stor fart i en sirkulær bevegelse i partikkelakseleratorer. Ladde partikler som akselereres avgir elektromagnetisk stråling. Dette fører til noe tap av energi i partikkelakseleratorer, og denne energien må tilføres kontinuerlig for å holde farten oppe. Nordlys (og sørlys) skyldes at ladde partikler som strømmer fra sola ( solvinden ) fanges inn av en kombinasjon av Jordens og sitt eget magnetfelt, og akselereres mot polene. De kolliderer med atmosfærens atomer og molekyler og ioniserer disse. Når disse ioniserte tilstandene relakserer tilbake til nøytrale, stabile tilstander avgis det svake lyset som vi kan observere om natten. Magnetfeltets kraft på ladning i bevegelse gir opphav til krefter på en elektrisk leder når det går strøm i den. Omvendt vil en strøm i en elektrisk leder gi opphav til en kraft på en magnet hvis magnetfelt har en komponent vinkelrett på strømretningen: F = I( l B) (.7.) der I er strømmen og l lengdevektoren til lederen. Dette er prinsippet bak elektromotorer. Eks. -9. Et elektron kommer med lysets hastighet vinkelrett inn i et magnetfelt på 100 T. Hva er kraften på elektronet? Løsning: Fra (.6) har vi F = C m/s 100 T = 4, N Øv. -9. Et elektron har en hastighet på 1000 m/s. Det skal holdes i en sirkelbane med.13

34 . Krefter, felt, stråling radius 1 m ved hjelp av et magnetfelt. Finn flukstettheten for magnetfeltet. Induksjon - vekselstrømsgenerator Vi har over diskutert hvordan elektrisk strøm setter opp et magnetfelt. Omvendt vil magnetfelt på forskjellige måter kunne indusere strøm i en leder. Effekten blir større om vi i stedet for en leder bruker en spole. Hvis vi kobler et amperemeter til en spole, og holder en stavmagnet stille i nærheten, går det ingen strøm. Men så snart vi beveger magneten, går det en strøm. Figur -11. Når et magnetfelt beveges gjennom spolen settes det opp en spenning (ofte kalt elektromotorisk kraft, emf) over spolen, og det går en strøm i kretsen med amperemeteret. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. Vi kan også indusere strøm ved å flytte eller rotere en strømsløyfe i et stasjonært magnetfelt. I begge tilfelle er strømmen som induseres i lederen slik at den selv setter opp et magnetfelt som virker imot endringene i magnetfeltet den utsettes for. Dette kalles Lenz lov. Dersom en leder med lengde l beveger seg med fart v gjennom et magnetfelt B, slik at alle har komponenter som står vinkelrett på de to andre, får vi en indusert elektromotorisk spenning over lederen. Dersom alle tre er rent vinkelrette (ortogonale) i forhold til hverandre, er spenningen gitt ved U = lvb (.8.) Spenningen kan føre til en strøm i lederen avhengig av impedansen i kretsen. Når det går strøm utløser vi elektrisk energi, og denne må tilføres systemet ved den energien vi må bruke for å presse lederen gjennom feltet. Vi får som nevnt også indusert en elektromotorisk spenning ved å endre fluksen Φ med tiden, enten ved å bevege feltet, endre arealet det virker på, eller ved å endre flukstettheten (induksjonsloven): dφ d( BA) U = = (.9.) dt dt En vekselstrømsgenerator kan illustreres ved en strømsløyfe som roterer i et magnetfelt. I en posisjon er den ene halvdelen av sløyfa på vei mot nordpolen og den andre på vei mot sydpolen det induseres ingen spenning i sløyfa siden begge lederne beveger seg med flukslinjene. Men ¼ omdreining senere beveger de to halvdelene seg i motsatt retninger vinkelrett på flukslinjene og vi får indusert motsatt rettede spenninger og derved en spenning over terminalene til sløyfa. En ny ¼ omdreining senere er igjen.14

35 . Krefter, felt, stråling begge bevegelsene parallelle med feltet, og til slutt går de vinkelrett på feltet det induseres en spenning med omvendt fortegn. Den induserte spenningen som funksjon av tiden er en sinuskurve vi har fått indusert vekselspenning. Figur -1. Vekselstrømsgenerator: Indusert spenning i strømsløyfen som funksjon av tid og sløyfens posisjon. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. Vekselstrømsgeneratorer er sentrale i tradisjonelle elkraftverk. I alle tilfeller omdannes forskjellige former for energi til bevegelsesenergi i form av roterende spoler eller magneter, og generatoren omdanner denne bevegelsesenergien til vekselstrøm. (I fremtidige energiverk kan elektrisiteten også komme som likestrøm fra brenselceller og solceller; den må da som regel omdannes til vekselstrøm før den kan sendes ut på nettet.) Transformator I en transformator er to (eller flere) spoler viklet om samme kjerne. Magnetfeltet som settes opp av vekselspenning i den ene spolen (primærspolen) vil indusere en vekselspenning i den andre spolen (sekundærspolen). Når det ikke trekkes strøm fra sekundærspolen (slik at det i prinsippet ikke er noen tap i prosessen) er forholdet mellom spenningene lik forholdet mellom antallet viklinger i de to spolene: U s N = s (.30.) U p N p Figur -13. Transformatoren, en viktig del i elektroniske og andre elektriske apparater, omsetter en vekselspenning til en annen i forhold til antallet viklinger. En viktig bruk er å transformere nettspenning ned, men i denne figuren transformeres spenningen opp: I et TV-apparat må en ha høye spenninger for å kunne avbøye elektronene i elektronstrålerøret som utgjør selve TV-skjermen. Effektiviteten til transformatorer økes ved at flukslinjene følger en jernkjerne. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY..15

36 . Krefter, felt, stråling Eks En generator i et kraftverk genererer vekselspenning på 500 V. Vi skal transformere dette opp til 10 kv for transport i kraftlinjer vha en transformator. Denne har 100 viklinger i primærspolen. Hvor mange skal sekundærspolen ha? Løsning: Fra.30 har vi N s = N p U s /U p = 100 * / 500 = 000. Øv Nær sluttbrukerne skal 10 kv vekselspenning fra kraftnettet transformeres ned til 0 V. a) Hva blir viklings-forholdstallet N s /N p for transformatoren som brukes til dette? b) Hvorfor brukes en høy spenning til transport over lange avstander? Stråling Elektromagnetisk stråling Vi har tidligere nevnt at elektrisk strøm i en leder setter opp et magnetfelt rundt seg. En vekselstrøm setter på samme måte opp et vekslende magnetfelt, med den gitte frekvensen. Likeledes kan et varierende magnetfelt indusere en vekselstrøm. Elektromagnetisk stråling ligner på vekselstrøm i en leder, idet den består av svingende elektriske og magnetiske felt der de to feltene står vinkelrett på stråleretningen. Den elektromagnetiske strålingen kan gå uten noe medium eller det vi normalt kaller masse. Figur -14. Elektromagnetisk stråling; elektriske og magnetiske felt står vinkelrett på hverandre. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. Elektrisk ladning som svinger kan gi fra seg elektromagnetisk stråling av forskjellig karakter. Når vi setter elektronene i en antenne i svingninger får vi for eksempel sendt ut radiobølger. Når du er i nærheten av en ovn kan du på avstand føle at den er varm. Noe av dette skyldes varmeledning gjennom lufta, og noe skyldes kanskje konveksjon i lufta. Dette er ikke elektromagnetisk stråling. Men når temperaturen begynner å bli høy sender elektronene i ovnsoverflaten også ut varmestråling eller lys. Begge de to siste er elektromagnetisk stråling, bare med forskjellig bølgelengde, eller rettere fordeling av bølgelengder. Strålingens frekvens f og bølgelengde λ er relatert ved lyshastigheten c:.16

37 . Krefter, felt, stråling c f = (.31.) λ Figur -15. Elektromagnetisk spektrum, angitt som energi, frekvens og bølgelengde. Fra W.D. Callister jr.: Materials Science and Engineering Vi vil senere omtale noen spesielle typer lys (stråling), og nevner dem allerede her for ordens skyld: Monokromatisk lys har bare én bølgelengde (og én frekvens og én energi). Polarisert lys har de elektromagnetiske bølgevektorene sammenfallende i én retning. Koherent lys har i tillegg alle bølgene i fase. Fordelingen av bølgelengder på elektromagnetisk stråling som avgis fra vibrerende ladninger (elektroner) varierer med temperaturen. Tyskeren Wilhelm Wien fant at bølgelengden med størst intensitet fra en overflate med absolutt temperatur T var a λ m = (.3.) T Dette kalles Wiens forskyvningslov, og a har verdien 0,0090 K m. Også intensiteten varierer med temperaturen. To andre tyske fysikere, Josef Stefan og Ludwig Boltzmann fant at den totale strålingsintensiteten fra et legeme er proporsjonal med absolutt temperatur i fjerde potens: 4 M e = σt (.33.).17

38 . Krefter, felt, stråling der Stefan-Boltzmann-konstanten σ = 5, W/m K 4. Først rundt 500 C blir det tilstrekkelig intensitet på strålingen med bølgelengder i det synlige området slik at vi kan se den som svak gløding. I Universet synes det å være en stor mengde av en bakgrunnsstråling som har en frekvens i mikrobølgeområdet som om den er avgitt av et legeme med en temperatur på 3 K (nærmere bestemt,73 K). Man tror dette representerer gjennomsnittstemperaturen i vårt univers i dag, og at strålingen stammer fra tiden rundt år etter Big Bang, da Universet var blitt uttynnet nok til at stråling unnslapp fra masse. Temperaturen var da ca K, mens strålingen i mellomtiden har blitt kaldere ; 3 K. Svært høyenergetisk elektromagnetisk stråling kalles røntgenstråler. Disse kan dannes f.eks. når elektroner kolliderer med atomer i et materiale de akselereres mot ved flere kv i vakuum i et røntgenrør. Ved nedbremsingen avgis en del av energien som røntgenstråler med energier varierende kontinuerlig fra den opprinnelige elektronenergien og nedover (og med korresponderende bølgelengde). Dette kalles bremsestråling. I tillegg får vi sterk stråling ved noen energier som tilsvarer energisprang for elektroner i anodematerialet; karakteristisk stråling. Figur -16. Røntgenspektrum for et røntgenrør, med kontinuerlig bremsestråling ned til bølgelengden gitt ved elektronstrålens energi, samt karakteristiske energier (spektrallinjer) for anodematerialet. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. Eks Sola har en overflatetemperatur anslått til ca C. a) Hva er bølgelengden og frekvensen til lyset med høyest intensitet? b) Hva slags elektromagnetisk stråling er dette? Løsning: a) Fra (.3) har vi λ m = 0,0090 K m / ( ) K = m = 500 nm. Fra (.31) har vi f = c/λ = m/s (lyshastigheten) / m = /s. b) Synlig lys (senter rundt grønt). (Fordeler seg over hele det synlige (resultat hvitt) og med innslag av ultrafiolett.) Øv Et legeme befinner seg ved 1000 C. Hva er bølgelengden og frekvensen på lyset som avgis med høyest intensitet? Anslå fargen på denne strålingen..18

39 . Krefter, felt, stråling Lys- og varmestråling til og fra Jorden På Solen pågår kjernereaksjoner, i hovedsak fusjon av protoner til heliumkjerner. I prosessen mistes litt masse, og omgjøres til energi, gitt ved Einsteins berømte formel E = mc (.34.) (der c er lyshastigheten). Ut fra strålingsintensiteten fra Solen og dens overflateareal kan vi regne ut at den totale energiproduksjonen er på 3, W, et nesten ufattelig stort tall. Solen og andre himmellegemer følger i stor grad Wiens forskyvningslov og Stefan- Boltzmann-loven for stråling som funksjon av temperatur. Vår egen sol stråler med en intensitet som da tilsier at temperaturen på overflaten er ca K. Heldigvis avtar intensiteten med kvadratet av avstanden fra Solen. Solarkonstanten S for et himmellegeme er effekten per kvadratmeter av innstrålingen av sollys. Den midlere avstanden mellom Solen og Jorden er 1, m (150 millioner km), og det kan da regnes ut at på Jorden er S = 1370 W/m. En andel på rundt 30% av dette, albedoen, reflekteres direkte tilbake ut i verdensrommet. De resterende 70 % varmer opp Jorden. Figur -17. Elektromagnetisk spektrum fra kort bølgelengde (høy energi) til lang bølgelengde (lav energi), med angivelse av absorpsjonsevnen i jordatmosfæren, det optiske vinduet (synlig lys) og radiovinduet. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. Jorden på sin side avgir energien igjen ved å stråle tilbake ut i verdensrommet. Siden stråling er den eneste måten vi kan motta og avgi energi på, må vi ha balanse i mengden mottatt og avgitt stråling for at temperaturen i snitt skal holde seg noenlunde konstant. Vi kan regne ut at jorda må ha en middeltemperatur på nær 0 C på overflaten for å stråle ut like mye energi som den mottar fra Sola. Vi vet at dette ikke er tilfellet, og forklaringen er atmosfæren: Den absorberer varmestrålingen fra Jorden mer effektivt enn den absorberer sollyset. Dermed forskyves balansen, og jordoverflaten må være varmere for at vi skal oppnå energibalanse. Årsaken til at atmosfæren virker som den gjør er at bare noen få bestanddeler av den absorberer ved sollysets typiske bølgelengder ozon og vanndamp er de viktigste. På den annen side har vi en rekke gasser som absorberer den langbølgede varmestrålingen fra jorda, særlig metan, ozon, CO og vanndamp. Bildet er altså komplisert, men totalt sett synes økende CO -innhold viktigst for den økende gjennomsnittstemperatur på jorden drivhuseffekten..19

40 . Krefter, felt, stråling Figur -18. Strålingsintensitet fra Solen og fra Jorden som funksjon av bølgelengde, plottet sammen med absorpsjon fra forskjellige gasser i jordatmosfæren. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. En tanke kvantemekanikk Fotoelektrisk effekt Tyskerne Hertz og Hallwachs oppdaget i 1880-årene at dersom vi bestråler en metallplate med kortbølget lys (for eksempel ultrafiolett lys), stråler elektroner ut fra platen til omgivelsene. Dette fenomenet kalles den fotoelektriske effekten. Antall elektroner øker med intensiteten på lyset, men den kinetiske energien til hvert elektron er uavhengig av intensiteten. Derimot avtar energien til elektronene når frekvensen til lyset avtar (bølgelengden øker). Dersom frekvensen kommer under en viss verdi (bølgelengden kommer over en viss verdi) forsvinner utstrålingen av elektroner helt. Fra klassisk fysikk ville vi vente at elektronene i overflaten kunne samle energi fra lyset og tilslutt løsrives da ville høyere lysintensitet gi mer energirike elektroner og det ville ikke være noen nedre grense for lysets frekvens mhp. hva som ville gi elektronstråling. Planck: -Stråling er kvantifisert En annen tysker, Max Planck utforsket rundt 1900 et annet område hvor vitenskapen hadde kjørt seg fast: Sorte legemer stråler ut lys med energifordeling som er gitt kun av.0

41 . Krefter, felt, stråling temperaturen. Jo høyere temperatur, jo mer lys med større energi (kortere bølgelengde). Klassisk fysikk tilsier en sammenheng mellom lysintensitet og frekvens som gitt av kurven i figuren under. Den stemmer imidlertid ikke med den eksperimentelt observerte fordelingen av energier. I tillegg tilsier den klassiske modellen at den totale energistrømmen blir uendelig stor hvis vi tar med alle frekvenser ( ultrafiolettkatastrofen ). Planck satte frem hypotesen at stråling ikke blir sendt ut kontinuerlig men i små mengder, minstekvantum (eller multipler av dette) med energi lik hf, dvs. frekvensen f multiplisert med en konstant h. Planck kalte konstanten for virkningskvantet, mens den senere har fått navnet Plancks konstant; h = 6, Js. Basert på sin hypotese kom han frem til en ny formel for lysintensitet som funksjon av frekvens og temperatur som stemte med observasjonene (Plancks strålingslov); πf hf I( f, T ) = hf / kt c e 1 (.35.) Figur -19. Eksperimentell strålingsintensitet for et sort legeme, gitt ved Planckkurven, sammenlignet med det klassiske resultatet. Fra PC Hemmer: Kvantemekanikk. Hypotesen om kvantifiserte energier var revolusjonerende på den tiden, og Planck selv tvilte på om den kunne stemme, selv om den altså korrekt beskrev strålingen fra et sort legeme. Han fikk Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen i Kurvene som beskriver effektfordelingen som funksjon av bølgelengde kalles Planck-kurver. Figur -0. Planck-kurver; fordeling av utstrålt effekt fra et sort legeme som funksjon av bølgelengde (ved forskjellige temperaturer). Maksimumets bølgelengde beskrives av Wiens forskyvningslov, mens den totale effekten beskrives av Stefan-Boltzmann-ligningen. Fra Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY..1

42 . Krefter, felt, stråling Albert Einstein arbeidet med å forklare den fotoelektriske effekten, og fikk god hjelp av Plancks forslag. Dersom lyset som stråler på metallplata også kommer i energipakker med energien hf, eventuelt hf eller 3hf, osv., så er det denne energien som overføres til elektronet i plata, men ikke fraksjoner av lavere energier. Å løsrive et elektron fra en overflate for å bringe det ut i vakuum koster en viss energi, kalt arbeidsfunksjonen W, som avhenger av materialet. Elektronene mister altså denne energien når de sendes ut fra overflaten, slik at deres kinetiske energi blir E k = hf W (.36.) Dersom frekvensen til lyset blir lavere enn W/h unnslipper ingen elektroner. Energier som arbeidsfunksjonen og andre som vedrører elektroner angis ofte i elektronvolt, ev, den energien et elektron (med enhetsladningen e) vinner eller taper når det beveger seg 1 V i et elektrisk felt. Omregningen til joule får vi ved å multiplisere med ladningen: 1 ev = 1, C * 1 V = 1, J. For et mol elektroner får vi 1 ev = C/mol * 1 V = J/mol = 96,485 kj/mol Ved sine arbeider hadde Planck og Einstein sannsynliggjort at lys er kvanter med energi: Partikler eller bølger som er bundet til visse frekvenser eller ellers bundet til visse posisjoner eller baner har kvantifisert energi: Den kan ikke variere kontinuerlig, men bare i steg på hf. Dette er grunnlaget for kvantemekanikken der all energi og bevegelse er kvantifisert. Den kvantifiserte energien til lyset eller andre svingende partikler er et uttrykk for et annet, generelt forhold i naturen, nemlig usikkerhetsprinsippet: Det er en nedre grense for hvor nøyaktig man kan beskrive en partikkels posisjon og energi. Hvis den ene er kjent er den andre usikker. I en makroskopisk verden, som for en pendel som svinger, en kunstløper som gjør piruett eller for jorden som sirkler rundt solen, er disse sprangene så små at vi verken kan eller trenger gjøre bruk av kvantemekanikken vi betrakter disse systemene som klassiske. Men for elektroner og lyskvanter og andre små gjenstander og avstander gjør kvantemekanikken seg sterkt gjeldende den er nødvendig for å beskrive naturen. Dette er svært viktig for alle typer stråling og interaksjoner mellom stråling og materie, men også for elektroner i atomer og molekyler. Elektronet i hydrogenatomet, som vi tidligere beskrev klassisk, er en typisk kvantemekanisk partikkel: Det kan bare ha kvantifiserte energier og derved bare visse omløpsbaner rundt atomet. Videre er disse banene omfattet av usikkerhetsprinsippet; vi kan ikke vite hvor elektronet er ikke engang i teorien vi kan bare anslå sannsynligheter for hvor det befinner seg. Som nevnt tillot utviklingen av fysikken i begynnelsen av 1900-tallet en etter hvert å kunne se på partikler med høy fart som bølger. Franskmannen de Broglie foreslo i 194 at bølgelengden var gitt ved h λ = (.37.) mv der m er massen, v er farten, og h er Plancks konstant. For eksempel kan en elektronstrøm oppfattes som stråling, og i et elektronmikroskop akselererer vi elektronene til en hastighet som gir lav bølgelengde (lavere bølgelengde enn i lys), slik at vi kan se detaljer ned til atomær skala. I forskjellige diffraksjonsteknikker vi skal se på senere i kurset utnytter vi at en rekke forskjellige typer bølger (elektromagnetisk stråling og partikkelstrømmer) har definerte bølgelengder: De danner spesielle interferensmønstre når de spres fra gitre med forskjellige planavstander..

43 . Krefter, felt, stråling Vi kan også velge å se på det vi kaller lys som partikler (fotoner) hvor energien i strålingen representeres ved bevegelsesmengden til partikkelen. Men siden elektromagnetisk stråling beveger seg med lysets hastighet kommer relativistiske betraktninger inn, noe vi ikke skal gå videre inn på her. Eks. -1. Palladium, som har en arbeidsfunksjon (W) på 4,98 ev, bestråles med ultrafiolett lys med en bølgelengde på λ = 00 nm. a) Regn ut maksimum kinetisk energi på fotoelektronene som sendes ut. b) Regn ut bølgelengden til disse elektronene. c) Hva er den lengste bølgelengden på bestrålingen som kan initiere en fotoelektrisk effekt i palladium? Løsning: a) Bruker.31 og.36, samt at 1 ev = 1, J: E k (= ½ m e v ) = hf W = h(c/λ) W = 1, J. b) Bruker.37, λ = h/mv, der v finnes fra v = (E k /m) 1/. λ = 1, m = 1,1 nm. c) Lengste bølgelengde som gir E k >0 hf>w hc/λ>w λ<hc/w λ = 48 nm. Øv. -1. Arbeidsfunksjonen for kalium er W = 3.58 x J. Regn ut største fart fotoelektroner har når overflaten av kalium blir bestrålt med lys med λ = 436 nm. Eks En stråle av nøytroner tas ut fra en atomreaktor. De har en hastighet på 1000 m/s. Hva er bølgelengden og frekvensen til denne strålingen? Løsning: Fra (.37) og data i tabell over konstanter har vi λ = h/mv = 6, Js / (1, kg 1000 m/s) = 4, m. Øv Røntgenstråling med bølgelengde 1 Å (røntgenstråling) kan ses på som lyskvant eller som fotoner. a) Hva blir energien til hvert kvant? b) Hva blir den effektive massen til et slikt foton? Den fotoelektriske effekten i praktisk bruk; solceller Når lys treffer metallplaten i forsøket vi beskrev over blir energien overført til elektroner. Noen av disse unnslipper, mens andre mister sin energi ved kollisjoner inne i materialet. Siden materialet var et metall ledes elektronene godt, og ioniseringen av stoffet (dannelsen av elektroner og positive ioner, eller elektronhull) forsvinner umiddelbart når ladningene kortsluttes. Men dersom elektronet ble dannet i en isolator eller halvleder vil elektronet og elektronhullet overleve en stund. Dette utnytter vi i solcellene: Her lar vi lyset treffe overgangen mellom en n-leder (som leder elektronene) og en p-leder (som leder elektronhullene). De to halvlederne blir henholdsvis negativt og positivt ladd og kan derved drive en elektrisk strøm med lyset som energikilde. Vi skal komme tilbake til dette senere, når vi har lært mer om faste stoffer, halvledere og elektriske egenskaper..3

44 . Krefter, felt, stråling Figur -1. Under den femte internasjonale fysikkongressen på Solvay-instituttet i Brussel i 197 ble dette historiske bildet tatt (Foto: Institut International de Physique Solvay). Storparten av dem som hadde satt preg på utviklingen av moderne fysikk rundt og etter århundreskiftet, og videre utover i første halvdel på 1900-tallet, er tilstede. Nesten alle har sine navn på noen av våre mest brukte konstanter og ligninger. Innsatsen deres var viktig ikke bare innen fysikk, men også for kjemi og i høyeste grad materialvitenskap og moderne materialteknologi. Fra venstre; bak: Piccard, Henriot, Ehrenfest, Herzen, de Donder, Schrödinger, Verschaffelt, Pauli, Heisenberg, Fowler, Brillouin. I midten: Debye, Knudsen, Bragg, Kramers, Dirac, Compton, de Broglie, Born, Bohr; Foran: Langmuir, Planck, Curie, Lorentz, Einstein, Langevin, Guye, Wilson, Richardson. Oppsummering Vi har beskrevet kinetisk og potensiell energi overført ved mekanisk bevegelse og direkte mekanisk påvirkning, samt ved virkningen av gravitasjonelle, elektriske og magnetiske felt (fjernkrefter). Dette er kunnskap vi trenger for vårt videre arbeid med materialer og energi vi har pekt på noen få eksempler, som atomenes energier og noen energikonverteringsprosesser. Vi har videre pekt på at svært små energier og bevegelsesmengder, som i lys og annen stråling, samt for elektroner i atomene, må behandles kvantemekanisk. Kapittelet er i stor grad ment som en repetisjon og en oppsummering av stoff du allerede bør kjenne noe til, mer enn en grundig introduksjon. Dersom du føler at du trenger mer grunnlagsmateriale, bør du gå gjennom lærestoff fra videregående skoles 3FY (se Litteratur). Litteratur En del stoff og figurer i dette kapittelet, samt et par oppgaver, er hentet fra Ekern, Isnes, Nilsen: UNIVERS 3FY Fysikk for den videregående skolen. Grunnbok, NKI-.4