PLANBESKRIVELSE Plan-ID Detaljplan for Skinnerud Nord Modum kommune

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Plan-ID Detaljplan for Skinnerud Nord Modum kommune Forslag pr Revidert Revidert 1.gangs behandling i Hovedutvalget for Teknisk sektor Offentlig høring xxxx 2.gangs behandling i Plan- og miljøstyret xxxxx Formannskapet xxxxx Vedtatt av kommunestyret xxxxx 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Bakgrunn Prosess Dagen situasjon... 4 Beliggenhet...4 Planstatus...5 Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplanforslaget Bebyggelse...7 Øvrige formål....8 Topografi....8 Sol/skygge....8 Arealbruk Trafikk Strøm, og vann- og avløpsnett Barn- og unges interesser Universell utforming Grunnforhold Kulturminner Støy Biologisk mangfold Risiko og sårbarhetsanalyse...13 Konklusjon og anbefaling Innspill oppstart reguleringsarbeid

3 1. Bakgrunn SWS Eiendom As har ervervet eiendommer i dette området mht å kunne bygge tomannsboliger her. Planforslaget fremmes av som har vært planfaglig rådgiver. Denne utgaven er utarbeidet etter første tilbakemeldinger fra kommunen. Hønefoss, Bjørn Leifsen 3

4 2. Prosess Planarbeidet ble varslet Etter den tid er det kommet inn 4 innspill. De er gjengitt og kommentert til slutt her, og brevene følger denne saken. 3. Dagen situasjon Beliggenhet Formålet med reguleringen er å legge til rette for småhusbebyggelse med tilhørende anlegg. Planen vil primært omfatte utbygging i Bråtaveien 55, gnr 88/23. Men kommunen har bestemt at planen, for å omfatte et mer enhetlig område, også skal omfatte tilliggende eiendommer, slik at området også omfatter gnr 88/230, 88/434, 89/51 og 88/291. Området og eiendommen er vist på varslingskartet: Planområdet er ca. 12,8 daa. Hovedformålet er tomannsboliger. Ortofoto av området er vist på neste side: 4

5 Planstatus Gjeldende kommuneplan Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt som eksisterende og nye boligområder. Se utsnitt nedenfor: 5

6 Gjeldende reguleringsplaner. Området er regulert i 1981 under plannavnet Rolighetsmoen. Digitalisert plan av denne er her vist: 6

7 4. Reguleringsplanforslaget. Formålet med området er å legge til rette for frittliggende småhusbebyggelse. Planområdet utvides noe fra det som tidligere er regulert, men i samsvar med kommuneplanen. På neste side, og i vedlegg som formelt plankart, er planforslaget vist. Bebyggelse Bebyggelsen planlegges altså til formålet «frittliggende småhusbebyggelse». Dette innbefatter eneboliger, kjedede eneboliger, tomannsboliger og/eller mindre rekkehus. I dette tilfellet planlegges kun eneboliger og tomannsboliger. Utnyttelsesgraden er beregnet og tilpasset den skisserte bebyggelsen, med %BYA=30% for felt BFS1 som er planlagt til eneboliger, og for BFS2, BFS3 og BFS4 som også kan bebygges med tomannsboliger. Pga flomfare settes det krav om minstehøyde for gulv 1.etg. til kote 65,0 moh. Terrenget kan heves til kote 64,5 moh. Tillatt byggehøyder er satt til mønehøyde 8,0 m. Lekeområdet BLK1 er på 191 m 2 og ligger sentralt i bebyggelsen. 7

8 Øvrige formål. I tillegg til byggeformål har planen formålene veg (kommunal veg og felles atkomstveg), samt felles parkeringsareal mellom jernbanen og den kommunale Bråtaveien. Fra Bråtaveien er det en felles atkomstveg som går sentralt inn i og gjennom området. Bråtaveien her er svært lite trafikkert så det bør være uproblematisk. Det er avsatt særskilte områder for parkering mellom Bråtaveien og jernbanen. Dette er et område som har få anvendelsesmuligheter pga byggegrenser og støy, samt trafikksikkerhet. Formålet felles parkering er derfor det best mulige formålet en anser at det kan anvendes til. Topografi. Tomta er relativt slak, men fallende ned/nord mot Skinnerudtangen. Sol/skygge. Området ligger med gode solforhold hele dagen. Byggene kan bli inntil 8 m, eller to etasjer over stedlig terreng. Virkningen mht sol/skygge blir derfor begrenset i forhold til naboene. Arealbruk. Arealbruken i planen fordeler seg slik: Formål: Areal i daa PBL. 12-5, ledd 1 - Bebyggelse og anlegg Boliger Lekeområde PBL. 12-5, ledd 2 - Samferdselsanlegg Kjøreveg/atkomstareal Parkering SUM Trafikk. Bråtaveien er en blindveg som ender ut i et friluftsområde og til to boligeiendommer. Trafikken her er derfor svært liten. Denne planen genererer også svært lite trafikk. Anslagsvis ca ÅDT= 50 kjt/d. Antatt totalt ÅDT bli derfor <100 kjt/d. Skiltet hastighet er 30 km/t. Svært lite/ingen tunge kjøretøy. 8

9 Bråtaveien knyttes til det øvrige vegnettet via Folkvangveien og så Geithusveien frem til FV145/RV35 via planskilt kryss. Vegstandard. Vegbreddene i dag på stedet er totalt ca 4,0m -4,5m. Denne planen legger opp til to kjørefelt på til sammen 5,0m bredde, i tillegg til tilstrekkelige sidearealer. Trafikkmengdene er så små at det ikke legges opp til separasjon av kjørende og myke trafikanter. Området trenger heller ingen busslommer eller gangfelt. Kryss og atkomster Planen forutsetter atkomster fra Bråtaveien. Selve utkjøringene er regulert med 4,5-5,5 m radius. Siden atkomstene har to kjørefelt og trafikken er svært liten kan det legges opp til kjøremønster «B» i kryssene. Parkering. Parkeringsbehov for bebyggelsen innenfor planområdet ivaretas på tomtene. I tillegg er det også planlagt felles parkeringsareal på 960 m 2. Denne vil kunne romme ca 35 biler, hvilket er mye mer enn en vanligvis trenger i et lite boligfelt som her. Gående og syklende. Til barneskolen på Geithus er det ca 2,2 km og til nærmeste barnehage ca 500 m. For å gå/sykle dit vil en den første delen kunne gå på lokalvegnettet, som har lite trafikk. Nærmere sentrum, der trafikken er større, er det fortau og gang-/sykkelveger Strøm, og vann- og avløpsnett Det er tilstrekkelig kapasitet på eksisterende strøm og VA-nett i området. Det er satt krav i bestemmelsene til at bebyggelsen skal kobles til det eksisterende ledningsnettet Barn- og unges interesser Arealet som skal bebygges har til nå ikke vært brukt som oppholds- eller lekeareal av barn og unge i nærmiljøet. 9

10 For ca 12 nye enheter er det avsatt 191 m 2 felles lekeplass. I tillegg vil det bli avsatt felles uteoppholdsarealer på hver enkelt tomt. Naboarealene består av store offentlige friområder mot Bergsjøen Universell utforming Bebyggelse og tilhørende utearealer skal utformes etter prinsippene om universell utforming Grunnforhold Det er ikke utført særskilte geotekniske undersøkelser av selve planområdet. Byggegrunnen forventes i hht NGU-kartlegging å være tynn hav-/strandavsetning og fjell. Det borger for gode grunnforhold og at det ikke er rasfare. Det settes derfor ikke i bestemmelsene særskilte krav til grunnundersøkelser ved byggemelding Kulturminner I forbindelse med oppstart av med reguleringsplanen har Fylkeskommunen gitt tilbakemelding om at det er liten sjanse for automatisk fredede kulturminner i planområdet. De har derfor ikke forlangt undersøkelser. Uansett vil det i forbindelse med bygg- og anleggsarbeid bli satt krav til om det blir funnet automatisk fredete kulturminner, skal arbeid straks stanses og kulturminnemyndighetene i Buskerud fylkeskommune varsles. På eiendommen gnr 88/23 er det et bolighus og et uthus som er SEFRAK-registrert, men de er så ombygd og de ikke vil bli krevd vernet Støy Vegtrafikken på Bråtaveien er svært liten. Tiltaket selv vil heller ikke gi så mye trafikkøkning at støy fra veg er aktuelt problem for planområdet. Randsfjordbanen går imidlertid like forbi området, så støy fra denne er utredet her. Grenseverdier. Gjeldende retningslinjer for behandling av støy i bygnings- og plansaker er T-1442 fra MD. Anbefalte støygrenser for bane er vist i tabellen nedenfor. De gjelder ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall er oppgitt i db, frittfeltsverdier. 10

11 Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Bane 58 L den 75 L 5AF Til grenseverdiene er det også knyttet støysoner, der gul sone er mellom grensene dba for L den, og dba for L 5AF. Rød sone er støynivå høyere enn disse verdiene. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning gjelder krav i teknisk forskrift/ns8175 klasse C. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap.6 i T Enheten L den er en årsmidlet verdi der støy på kvelden (19-23) gis 5 dba tillegg, og støy på natten (23-07) 10 dba tillegg. Banetrafikk. Inngangsparametere for støyberegning av banestøy er, for uten beliggenheten av banen i forhold til bebyggelse, basert på løpemeter tog/time av de ulike togtypene, samt hastigheter for disse: Fra Jernbaneverket har en fått følgende trafikktall: BM73 EL18 godsel godsdi hastigheter Da Kv Na Da Kv Na Da Kv Na Da Kv Na person gods Resultater. Sonekart. Støysonekartet er laget for 2m høyde over terreng. Beregningene gjøres vanligvis med feilmargin ± 3 db. Her hvor både økningen i trafikken og bebyggelsens utforming er svært usikre, vil usikkerhetene blir mye større. På neste side er støysoner vist: 11

12 Sonekartet viser i korthet at bebyggelsen i rekka nærmest banen blir liggende i delvis rød og gul sone, dvs utsatt for støy over grenseverdiene. Dette gjelder eksisterende bygg og ei ny tomt. Sistnevnte blir bare liggende i gul sone. Det betyr at tomta vil kunne bebygges dersom det gjøres støytiltak. Når det fremmes byggemelding for eiendommer i gul eller rød sone bør/må det følges en støyberegning for det spesifikke prosjektet som dokumenterer støy på uteplasser, utenfor fasader og innendørs Biologisk mangfold Området er i dag bebygd, noe er dyrket mark og litt er utmark. I Naturbase er det ikke registrert spesielle lokaliteter av naturtyper eller plante-/dyrearter. 12

13 Mht naturmangfoldlovens 8-12 så er kunnskapsgrunnlaget ( 8) ivaretatt gjennom databasesøk så langt det er rimelig i denne saken. Føre-var-prinsippet ( 9) skal anvendes der en ikke har tilstrekkelig kunnskap om virkningene på naturmiljø. Her er kunnskapsnivået med rimelig sikkerhet godt, slik at ekstraordinære føre-var-tiltak ikke bør være nødvendig. Områdene hvor menneskelig aktivitet skal foregå vil ikke bli vesentlig utvidet, men aktiviteten vil i noen grad kunne økes generelt. Den samlede belastningen på økosystemet ( 10) blir ikke vesentlig større enn den allerede er. Tiltakene medfører ingen kostnadssatte miljøforringelser/skader på naturen ( 11). Spørsmål om driftsformer som er tilpasset den stedlige naturen ( 12) har her ingen relevans Risiko og sårbarhetsanalyse Det er laget egen kortfattet risiko- og sårbarhetsanalyse. Se denne. I forhold til uønskede hendelser som kan forekomme er det kommentert følgende: 4. Flom. Planområdet ligger lavt (ca 2m) over vannivået i Bergsjø. En har derfor satt krav til laveste nivå for grunnmur, og at en fyller opp områdene rundt de nyeste husene. Topp grunnmur skal ikke være lavere enn kote 65 og terrenget kan heves til kote 64,5. Dette er hhv 2 og 1,5m over normalvannstanden. Terrenget er flatt og har vært stabilt over lang tid. Risikoen vurderes som akseptabel. 28. Støy. Området er noe støyutsatt fra Randsfjordbanen og tiltak blir nødvendig. Med riktige tiltak vil virkningene ikke bli helseskadelige. Risikoen vurderes som liten. Tiltak for noen tomter blir nødvendig. 45. Andre ulykkespunkter. I dette tilfellet gjelder det forholdet til Randsfjordbanen som ligger nær inntil planområdet. Det er en usikret krysning av denne like sør for planområdet. Beboere kan også teoretisk «finne på» å oppholde seg inntil/på jernbanesporet. Men dette er forhold som gjelder alle beboere her nord i Geithus, og dette tiltaket, men ca 13 nye boliger. I samme del av 13

14 Geithus er det anslagsvis ca 70 boliger som sokner til samme vegsystem og jernbanestrekning. Dersom Jernbaneverket mener at kryssing av linja samt mulig utilsiktet opphold på/langs sporet er et problem, bør/må de selv sørge for nødvendig sikring mot dette. Konklusjon og anbefaling. Gjennomgangen av mulige farlige forhold og uønskede hendelser viser at risikonivået er mulig å kontrollere, gitt de forebyggende tiltakene som er nevnt ovenfor Innspill oppstart reguleringsarbeid. Planarbeidet ble startet opp og annonsert på vanlig måte Det er kommet fire innspill, hvis innhold er her gjengitt punktvis og kommentert: NVE. Mail av Standard uttalelse i slike saker, med tilsendt sjekkliste. Påpeker at nedre del av området ligger lavt og kan være flomutsatt. Dette må tas hensyn til. Dersom planen ikke tar tilstrekkelig hensyn til deres forvaltningsområde må de få saken til uttalelse. Kommentar: Angjeldende forhold mener en at det er tatt hensyn til, men uansett er det vel naturlig at de får planen til uttalelse. Statens vegvesen. Brev av Standard brev fra vegvesenet i slike saker. De trafikkmessige virkningene må dokumenteres nærmere. Forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet må avklares. Hvis planen medfører endringer av veg- og trafikkforhold vil disse måtte gjennomføres før området tas i bruk. Forutsetter at planen sendes dem for uttalelse. Kommentar: Vegvesenets innspill følges opp i planen. 14

15 Buskerud Fylkeskommune. Brev av Trenger ikke å undersøke området mht automatisk fredede kulturminner. Men standard bestemmelse om stopp i arbeidene og meldeplikt om det gjøres funn tas inn i planen. SEFRAK-registrerte bygg kan tillates revet om ønskelig. Kommentar: Bestemmelsene har med anbefalt ordlyd. Jernbaneverket. Brev av Det må gjøres nødvendige tiltak mot støy, rystelser og sikkerhet, også mht at trafikken på banen kan øke. Dette tas inn i bestemmelsene. Tiltaket må ikke medføre endret avrenning fra jernbanen eller endre grunnvannsnivået under jernbanelinja. Kan i utgangspunktet ikke tillate økt gangtrafikk over eksisterende planoverganger. (Vest for planområdet). Tiltaket kan også medføre økt ferdsel langs linja og behov for sikringstiltak (flettverksgjerde med min høyde 1,8m). Forholdene må omtales i ROS-analyse. Kommentar: Jernbanen passerer områder med tettbebyggelse på begge sider. Denne planen endrer disse forhold kun i svært begrenset grad. Det er en del gangtrafikk fra eksisterende områder ned til friluftsområdene her. Dersom Jernbaneverket mener at tiltak på egne anlegg her ikke er tilfredsstillende, virker det kunstig enten å nekte mer bebyggelse eller kreve at en liten utbygger skal bekoste nødvendige tiltak. Kommunen bør derfor ta dette opp med Jernbaneverket på generelt grunnlag. Denne planen har derfor ikke problematisert disse forhold eller satt krav tilt mulige sikringstiltak. De er imidlertid omtalt i ROS-analysen, slik JBV ønsker. 15