Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken. Trafikk og støy.

Transkript

1 COWI AS Hvervenmoveien Hønefoss Telefon wwwcowino Modum kommune Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken Trafikk og støy Dokumentnr Versjon 10 Utgivelsesdato Utarbeidet Kontrollert Godkjent bjle lco

2 Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken Trafikk og støy 1 Innholdsfortegnelse 1 Trafikk 2 Tellinger 2 Trafikk fra nytt planområde 4 Fordeling av trafikken 5 Vegstandarder 6 Kryss 7 Trafikksikkerhet 7 Konklusjon 7 2 Støy 8 Forutsetninger 8 Retningslinjer 9 Resultater 10 Konklusjon 10 P:\BJORN\Trafikkplan\Nedmarken\Nedmarken trafikk og støydoc

3 Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken Trafikk og støy 2 1 Trafikk Tellinger Trafikkmengdene baseres på dagens trafikk samt forventet trafikkøkning pga generell trafikkvekst og trafikk skapt (generert) av reguleringsplanen Som grunnlag for å anslå trafikkmengdene er det utført trafikktellinger i kryssene med RV35XKjemperudveien og NedmarkenXGeithusveien Se oversiktskartet nedenfor P:\BJORN\Trafikkplan\Nedmarken\Nedmarken trafikk og støydoc

4 Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken Trafikk og støy 3 Vegdatabanken angir at Rv35 har en ÅDT på 8825, med 9% tungtrafikk Skiltet hastighet 80 km/t De kommunale vegene er det ikke trafikktall for Skiltet hastighet er 50 km/t Trafikktellingene gir, for uten trafikken for alle svingebevegelsene i kryssene, også grunnlag for å anslå ÅDT Telleresultatene i maksimaltimene morgen og ettermiddag er som følger: Ut fra disse tallene kan avledes ÅDT for hver av vegen/armene: Veg ÅDT Andel tunge Skiltet hastighet Rv % 80 km/t Kjemperudveien % 50 km/t Geithusveien N % 50 km/t Geithusveien M % 50 km/t Geithusveien S % 50 km/t Nedmarken 670 5% 50 km/t P:\BJORN\Trafikkplan\Nedmarken\Nedmarken trafikk og støydoc

5 Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken Trafikk og støy 4 Trafikken i Geithusveien syd for denne veiens kryss med Kjemperudveien kan vi, ut fra de registrerte svingebevegelsene i de to kryssene, anslå til ca ÅDT=1650 Krysset har et svingemønster svært likt krysset Geithusveien X Nedmarken, med bevegelser i Kjemperudveien slik det fremkommer fra krysset Rv35 X Kjemperuveien der trafikk til/fra er Furumoveien estimert Makstimebelastningen blir som følger: Veg Makstime Rv Kjemperudveien 140 Geithusveien N 230 Geithusveien S 250 Geithusveien M 220 Nedmarken 90 Om man fremskriver trafikken i 10 år med 2% økning pr år blir trafikken som følger: Veg ÅDT Makstime Rv Kjemperudveien Geithusveien N Geithusveien M Geithusveien S Nedmarken Trafikk fra nytt planområde De allmenne genereringsfaktorene fra vegevesenet varierer fra 2-6 turer/100m 2 industri-/lagerbygg Denne planen omfatter ca 125 daa området for industri/lager Nå er en del allerede utnyttet til industri-/ lagertomt Nye byggbare tomter utgjør ca 44 daa Hvor mange m 2 bygg det kan komme er i slike generelle betraktninger styrt av utnyttelsesgraden (BRA eller BYA) Her vil utnyttingsgraden bli 80%BYA for næringsarealer, der også parkeringsplasser inngår Med ca 60% byggflate og en midlere genereringsfaktor på 4 turer/100m vil en få følgende trafikktall: Type areal Størrelse Bygg Genereringsfaktor Beregnet ÅDT Industri/lager 44 daa m 2 4 turer/100m kjt/døgn Med laveste eller høyeste genereringsfaktor 2 eller 6 turer/100m 2 vil ÅDT kunne variere mellom 500 og 1500 kjt/døgn P:\BJORN\Trafikkplan\Nedmarken\Nedmarken trafikk og støydoc

6 Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken Trafikk og støy 5 Det er grunn til å anta at tungtrafikkandelen vil være høyere enn for den allmenne trafikken på riks- og fylkesveger som er ca 10% En vil anslå 20% Dette vil gi følgende fordeling: Personbiler: 800 kjt/døgn Tunge kjøretøy: 200 kjt/døgn Fordeling av trafikken Trafikken vil bli fordelt over hele døgnet, med en klar overvekt på dagtid Det må påregnes noe trafikk om kvelden og natten Om trafikken vil fordele seg som i dag ut fra vegen Nedmarken til Geithusveien, vil 60% gå sydover og 40 % nordover på denne, men slik at 90% av den tunge vil gå sydover og ut på Rv35 Dvs 400 ÅDT nordover Geithusveien og 600 ÅDT sydover, derav 180 tunge sydover og 20 tunge nordover Videre antar en at den sydgående trafikken vil fordele seg ut til Rv35 i hovedsak, med 80% dit og 20% sydover Geithusveien På Rv35 antas det at trafikken fordeler seg likt begge retninger Som grunnlag for trafikale og støymessige vurderinger vil en altså etter utbygging og om 10 år få følgende totale trafikktall i nevnte veger: Veg ÅDT Makstime Andel tunge Rv % Kjemperudveien % Geithusveien N % Geithusveien M % Geithusveien S % Nedmarken % For ordens skyld skal det bemerkes at i forhold til tiltak på vegnett og støyberegninger vil det være noe rom for feilanslag uten at det vil endre konklusjonene P:\BJORN\Trafikkplan\Nedmarken\Nedmarken trafikk og støydoc

7 Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken Trafikk og støy 6 Fordelt på svingebevegelser: Vegstandarder Vegene fra planområdet og til Rv35 bør dimensjoneres i hht ÅDT og store kjøretøy som vogntog I hht håndbok 017 fra Statens vegvesen blir dimensjoneringsklassen atkomstveg A2 Tverrprofil er som vist nedenfor Vi har vurdert vegbredder ut fra kart og ortofoto De har en avstand mellom vegskuldrene fra 6,0-6,5m Vegene er derfor i rimelig grad brede nok P:\BJORN\Trafikkplan\Nedmarken\Nedmarken trafikk og støydoc

8 Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken Trafikk og støy 7 Kryss Krav til krysstandard utløses av mengde trafikk, type veg (dimensjoneringsklasse) og dimensjonerende kjøretøy Med det menes behov for hhv trafikkøy i sekundærveg, høyresvingefelt og venstresvingefelt Rv35 har ÅDT=8 825 og vil etter hvert få ÅDT nærmere 11000, og må kunne klassifiseres som stamveg S1 Da er det behov for trafikkøy i sekundærvegen, hvilket det også er Krysset har også både høyre- og venstresvingefelt og er således fullkanalisert Denne aktuelle planen vil således ikke medføre behov for ytterligere forbedringer i dette krysset Behovet for hhv venstresvingefelt og høyresvingefelt bestemmes ut fra kriterier om svingebevegelser i begge veger i makstimen Jfr fig 48 og 413 i håndbok 263 "Utforming av kryss i plan" fra vegvesenet Med trafikkstrømmene i makstimene morgen og ettermiddag som vist ovenfor, og med en fartsgrense som i dag på 50 km/t, vil en for de to andre kryssene, i hht grensen for dråpe, ha behov for dette Det skyldes relativt store trafikkmengder i sekundærvegen Venstresvingefelt og høyresvingefelt har en ikke behov for i de to kryssene Radiene i krysset bør tilpasses svingebevegelsene til vogntog, og ikke såkalt kjøremønster B der en tillater at de lengste kjøretøyene kan svinge over i motgående kjørefelt for å klare svingen Trafikksikkerhet Trafikksikkerheten for kjørende sikres primært gjennom godt dimensjonerte veger og riktige hastigheter for de som ferdes langs vegen til/fra området, samt med tilfredsstillende avkjøringer fra enkeltavkjøringene til vegen For øvrig må det ryddes i siktsonene Veger og kryss fra industriområdet frem til Rv35 bør vurderes mht disse detaljforutsetningene En skiltet hastighet på 50 km/t bør være en riktig hastighet for alle parter For gående og syklende er viktigste trafikksikkerhetsfaktor separasjon fra de kjørende I dag er det ikke gang-/sykkelveg eller fortau langs vegene Både for fastboende i området og for å legge til rette for at arbeidsreiser kan gjøres som gående eller syklende bør det være gang-/sykkelveg eller fortau langs hele strekningen fra industriområdet og til Furumoveien Konklusjon Som følge av planene om utvidet industriområde bør vegen mellom området og krysset med Rv35 vurderes mht langsgående gang-/sykkelveg eller fortau Atkomster og kryss bør vurderes mht siktsoner og kryssene bør ha dråpe i sekundærvegen og dimensjoneres for lange kjøretøy P:\BJORN\Trafikkplan\Nedmarken\Nedmarken trafikk og støydoc

9 Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken Trafikk og støy 8 2 Støy Forutsetninger Som grunnlag for beregningene er benyttet trafikktall 10 år frem i tid, med og uten ny bebyggelse i planområdet Tallene er tatt fra trafikkutredningen i denne rapporten, og er som følger: Veg ÅDT ÅDT Andel tunge Andel tunge Hastighet før etter før etter Rv % 10% 80 km/t Kjemperudveien % 13% 50 km/t Geithusveien N % 5% 50 km/t Geithusveien M % 10% 50 km/t Geithusveien S % 6% 50 km/t Nedmarken % 13% 50 km/t Da en ikke har tall for andel tungtrafikk for de kommunale vegene har en benyttet erfaringstall for denne type vegnett Endringene i mengde trafikk er størst i Nedmarken For de andre veglenkene er ikke endringen i støysammenheng veldig stor, men da en også får mer tungtrafikk vil sumvirkningen bli merkbar Vi har ikke forutsatt endring av skiltet hastighet Trafikkmengdene er nokså moderate mht støy For øvrig er beregningene basert på digitalt kartverk Beregningsprogrammet er NovaPoint Støy ver 1710 Planen beskriver ikke endringer i veinettet Området vi har beregnet er boliger og bygninger ut fra vegstrekningen Nedmarken - Geithusveien og Kjemperudveien ut til krysset med Rv35 En har tatt med områder i relativt god avstand ut fra disse veglenkene P:\BJORN\Trafikkplan\Nedmarken\Nedmarken trafikk og støydoc

10 Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken Trafikk og støy 9 For å dokumentere støyforholdene har vi beregnet støysonekart i høyde 2m over bakkenivå, som er den relevante høyden for 1etg/bakkenivå Influensområdene for støy er relativt spredt bebygd Støy fra Rv35 er dominerende langs denne, både pga mengde trafikk og hastighet Vi har ikke beregnet støy fra selve industrivirksomhetene, da hva slags bedrifter dette er, er uklart Hver enkelt bedrift vil vi anbefale får pålegg via reguleringsbestemmelsene å dokumentere ved byggesøknad/etablering at de holder et støynivå innenfor kravene i støyretningslinjene Videre har vi ikke beregnet støy fra jernbane, da denne trafikken ikke blir påvirket av tiltaket og at bedriftene ikke er såkalt støyfølsom virksomhet som ikke kan ha for høyt støynivå fra andre kilder Retningslinjer Gjeldende retningslinjer for behandling av støy i bygnings- og plansaker er T-1442 fra SFT Anbefalte støygrenser for vegtrafikk er vist i tabellen nedenfor De gjelder ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager Alle tall er oppgitt i db, frittfeltsverdier Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl L den 70 L 5AF Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, angitt i definisjonen av L den og L night Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning gjelder krav i teknisk forskrift/ns8175 klasse C (For boliger vil det si L eq =30 dba og L maks =45 dba) Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr definisjon i kap6 i T-1442 Enheten L den er en årsmidlet verdi der støy på kvelden (19-23) gis 5 dba tillegg, og støy på natten (23-07) 10 dba tillegg P:\BJORN\Trafikkplan\Nedmarken\Nedmarken trafikk og støydoc

11 Reguleringsplan for næringsområde Nedmarken Trafikk og støy 10 Resultater Se vedlagte støysonekart for før- og ettersituasjonen Støynivå for L den dba er vist som gule soner (lys og mørk) mens støynivå for L den over 65 dba er rød sone Som kartene viser er det små forskjeller mellom de to situasjonene Støynivåene øverst i Kjemperudveien domineres av trafikken fra Rv35 nesten ned til krysset med Furumoveien Områdene langs Rv35 blir derfor ikke nevneverdig påvirket av dette tiltakt Områdene langs Furumoveien og Lyngveien blir også i hovedsak dominert av trafikken fra Rv35 Økningen er noe ulikt for de enkelte bygg, med for de mest støyutsatte boligene langs Kjemperudveien er økningen inntil 1,3 dba på det meste Uten utbygd industriområde er det ingen hus i rød sone I gul sone er det 2 boliger Boligene er gnr 88/472 ved Kjemperudveien og gnr 88/92 (gårdsbruk) Barnehagen som ligger i krysset Geithusveien X Kjemperudveien på sydsiden av sistnevnte har skjerm og har støynivå under retningslinjenes krav Med utbygd industriområde vil det ikke bli flere boliger som får et støynivå over 55 dba L den, selv om støynivået vil øke noe Vi har også beregnet støysoner for maksimalnivå (Likt for begge alternativer) De viser at de har mindre utbredelse enn de for L den Sistnevnte er derfor dimensjonerende Konklusjon Støynivået for to boliger som har et støynivå som domineres fra trafikken langs Geithusveien og Kjemperudveien har uten utbygging et støynivå over L den =55 dba Med utbygd industrifelt vil ikke flere boliger få et høyere støynivå enn L den =55 dba Om de to nevnte boligene bør få støytiltak avhenger av rimelighetsbetraktninger Støyretningslinjene anbefaler støytiltak der støynivået blir over grenseverdiene, men der økningen i støynivået blir mindre enn 3 db, som er det nivåendringen som kan merkes/høres, er tiltak ikke like påkrevet Her kan en imidlertid forvente at det blir en øking i tungtrafikken sien kveld/natt/tidlig morgen Det tilsier at tiltak likevel bør vurderes Hvordan disse tiltakene skal utføres må avklares med eierne og er derfor ikke vist her For uten utvendig støynivå på bakkeplan bør det også vurderes om det er behov for støytiltak i fasader for å hold innvendig støynivå under 30 dba L eq P:\BJORN\Trafikkplan\Nedmarken\Nedmarken trafikk og støydoc