PLANBESKRIVELSE 0612_ Detaljplan for Vik sør. Gnr 193, bnr 43 Hole kommune

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE 0612_ Detaljplan for Vik sør. Gnr 193, bnr 43 Hole kommune Forslag pr Revidert Revidert 1.gangs behandling i Plan- og miljøstyret xxxx Offentlig høring xxxx 2.gangs behandling i Plan- og miljøstyret xxxxx Formannskapet xxxxx Vedtatt av kommunestyret xxxxx 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Bakgrunn Prosess Dagen situasjon Beliggenhet Planstatus...5 Gjeldende kommuneplan...5 Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplanforslaget Bebyggelse...8 Øvrige formål....8 Topografi....8 Sol/skygge....9 Arealbruk Trafikk Strøm, og vann- og avløpsnett Barn- og unges interesser Universell utforming Grunnforhold Kulturminner Støy Biologisk mangfold Risiko og sårbarhetsanalyse Innspill oppstart reguleringsarbeid

3 1. Bakgrunn Hole kommune har ervervet denne eiendommen mht å kunne etablere forskjellige kommunale funksjoner i Vik sentrum, bl.a omsorgsboliger. Planforslaget er utarbeidet av som har vært planfaglig rådgiver. Hønefoss, Bjørn Leifsen 3

4 2. Prosess Planarbeidet ble varslet av Hole kommune Etter den tid er det kommet inn 3 innspill. De er gjengitt og kommentert til slutt her, og brevene følger denne saken. 3. Dagen situasjon 3.1. Beliggenhet Planområdet omfatter eiendommen gnr 193., bnr.42, med avgrensning mot tilliggende veger, Fv 158 Røyseveien og den kommunale Gamleveien. Området og eiendommen er vist på varslingskartet: Tomtearealet er ca. 9 daa. Eiendommen er ervervet for i hovedsak å etablere omsorgsboliger. Men det i kombinasjon med andre mulige tjenester og funksjoner er aktuelt. I en mulighetsstudie er det antydet bebyggelse med inntil m 2 BTA (brutto areal) over terreng, og ca m 2 BTA under terreng. Bebyggelsen skal planlegges med maks 3 etasjer + kjeller. 4

5 Skråbilde (fra nordøst) av tomta: 3.2. Planstatus Gjeldende kommuneplan Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt som fremtidig område for næring og allmennyttig formål. Se utsnitt nedenfor. Vist med rosa farge. 5

6 Gjeldende reguleringsplaner. Området er uregulert. Naboområdene er regulert og er her vist samlet: I denne sammenheng legges merke til at det er fortau langs Røyseveien, men ikke langs Gamleveien. 4. Reguleringsplanforslaget. Siden formålet med området er omsorgsboliger blandet med andre kommunale og eventuelt private formål, og uten at en har bundet seg til bebyggelsens utforming, er det ønskelig med en plan som åpner for mange sentrumsfunksjoner og variert bebyggelse. Viktigste planelementer blir derfor planformål, utnyttelse, byggehøyder, til krav estetikk samt atkomst- og trafikkløsninger. På neste side, og i vedlegg, er planforslaget vist. 6

7 Bebyggelsen planlegges altså til formålet «sentrumsbebyggelse». Dette innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning, herunder nødvendige grøntareal til bebyggelsen. Om noen av dette ikke skal være med må det uttrykkes spesielt i bestemmelsene. Her utelates formålet hotell/overnatting og forretninger. De øvrige er aktuelle. Sammenhengen og planavgrensningen er tilpasset naboplanene. Dette er vist her: 7

8 4.1. Bebyggelse Nytt bygg er tenkt i 3 etasjer og med mulighet for kjeller, med mulighet for parkering. Dvs at bestemmelsene har en høydebegrensning på 15,5 m over gjennomsnittlig planert terreng. Dette gjelder uansett takform. Høydebehovet bygger på 3 etasjer à 4,2 m, isolasjon/perpet 1,3 m og mulig kjellernivå over bakke på gjennomsnittlig 1,5 m. Mulighetsstudien antydet m 2 BTA over terreng og m 2 BTA under terreng. En har valgt å uttrykke utnyttelsen i % BYA. Med det angitte byggeområdet på m 2 og tre etasjer vil en % BYA=70 % som angitt på planen kunne romme tilstrekkelig med bebyggelse og nødvendige parkeringsplasser på terrengnivå. Gulv 1.etg for bebyggelse blir ca kote + 67 i forkant mot Røyseveien og ca kote +70 i bakkant. Det kan bebygges både med røstet og med flate tak. Med gesimshøyde begrenset til 15,5 m vil altså nye bygg kunne få en høyde til ca kote +85,5 med flatt tak. Nærmeste bakenforliggende bebyggelse ligger på terrengnivå kote + 88, dvs godt over den planlagte maksimale høyden på ny bebyggelse. Mot Røyseveien har en anlagt en byggegrense på 15m fra senterlinjen. Mot Gamleveien har en anlagt en byggegrense på 12 m fra senterlinjen. I nordøst har tomta et lite areal som i dag leies ut til parkering for bilforretning. Arealet vil pga byggegrenser ikke være byggbart, men kan nyttes til parkering for denne tomta. Øvrige formål. I tillegg til byggeformål har planen formålene kjøreveg (atkomstareal), fortau og annet vegareal-grøntareal. Det er anlagt egen kjøreatkomstveg fra Gamleveien. Eksisterende planer viser fortau/ gang-/sykkelveg langs Røyseveien, men ikke Gamleveien. Denne planen viser derfor en forlengelse av nevnte fortau opp og langs Gamleveien så langt som denne planen går. Utenfor fortauet mot den nye bebyggelsen planlegges det en grønnrabatt, det samme utenfor fortauet mot den nye bebyggelsen. På plankartet er det ikke vist egne områder for felles uteområder eller lekeområder. Men det er naturlig at bestemmelsene setter krav til at slike områder avsettes i en samlet situasjonsplan som må lages før den bebygges. Det er heller ikke avsatt særskilte områder for parkering, men planen muliggjør parkering i parkeringskjeller. Parkeringsbehovet vil også måtte dokumenteres og vises i en slik felles situasjonsplan. Det kan være aktuelt å etablere parkeringsplasser for besøkende på terreng. Topografi. Tomta er relativt svakt fallende ned/nord mot Røyseveien. 8

9 Sol/skygge. Byggene kan bli 13 m eller tre etasjer over gjennomsnittlig terreng. Virkningen mht sol/skygge blir at om den høyeste bebyggelsen legges helt mot vest eller øst, nære boligbebyggelsen på de stedene, vil en kunne skygge noe for de i vest om morgenen og de i øst på ettermiddagen/kvelden. Siden planen ikke baseres på en angitt sannsynlig bebyggelse vil dette måtte bli dokumentert særskilt når den skal byggemeldes. Arealbruk. Arealbruken i planen fordeler seg slik: Formål: Areal i daa PBL. 12-5, ledd 1 - Bebyggelse og anlegg Sentrumsbebyggelse PBL. 12-5, ledd 2 - Samferdselsanlegg Kjøreveg/atkomstareal Fortau Annen veggrunn-grøntområder SUM Trafikk. Fv158 Røyseveien er den mest trafikkerte og er en gjennomfartsåre til Røyse. Gamleveien er en lokalvei. De er knyttet sammen med Viksveien i en rundkjøring. Trafikkmengder. Vegdatabanken angir at årsdøgntrafikken (ÅDT) forbi dette planområdet for Fv158 i 2013 er kjt/d øst for rundkjøringen og vest for denne. Det finnes ikke trafikktall for de kommunale veiene Gamleveien og Viksveien. Vi vil anslåvære ca ÅDT=500 kjt/d for Gamleveien og ca 800 kjt/d for Viksveien. Skiltet hastighet er 40 km/t for Røyseveien, 30 km/t for Gamleveien og 30 km/t for Viksveien. Andel tungtrafikk er for Røyseveien 3% og det samme kan antas for de andre. Med framskriving av trafikken i 10 år til år 2024 kan en gå ut fra følgende trafikktall: Veg ÅDT kjt/døgn Makstime kjt/t %tunge kjt Fartsgrense Fv158 Røyseveien øst Fv158 Røyseveien vest Gamleveien Viksveien Prosjektet vil være noe ubestemt mht funksjoner og størrelse. Det gir usikkerheter mht hvor mye trafikk som vil bli skapt. Jfr også at det er relativt stort variasjon innen samme funksjoner om hvor mye trafikk de skaper pr arealenhet. 9

10 En har derfor tatt utgangspunkt i maksimal utbygging og med en relativt stor andel omsorgsboliger som skaper relativt mye trafikk. Det antas at en kan få følgende arealbruk (inkl. fellesarealer): Formål Areal m 2 Gen.faktor pr 100m 2 ÅDT kjt/d Makstime kjt/t Omsorgsboliger Offentlig service omsorg Offentlig service helse Offentlig service kultur Annen service SUM Nyskapt trafikk vil med dette kunne anslås til å bli ca 1000 kjt/d, med makstime på ca 135 kjt/t. Denne trafikken vil belaste tilgrensende veier, og en vil anslå at den fordeler seg slik: Veg Tillegg ÅDT kjt/døgn Totalt ÅDT kjt/døgn Totalt makstime Kjt/t Fv158 Røyseveien øst Fv158 Røyseveien vest Gamleveien mot rundkjøring Gamleveien mot Kroksund Viksveien Som en ser vil den faktiske og den prosentvise økningen bli merkbar. Størst blir økningen i Gamleveien på strekningen fra den nye avkjøringen til rundkjøringen med FV158. Vegstandard. Vegbreddene i sentrum er i gjeldende planer dimensjonert for fremtidig trafikk, med bl.a 3,0m brede kjørefelt og tilstrekkelige sidearealer. Dessuten separasjon av kjørende og myke trafikanter. Det er også regulert busslommer og gangfelt. En anser derfor at denne planen ikke vil utløse krav om utvidet vegstandard her i Vik sentrum. Kryss. Som vegene er kryssene i området regulert til fullgod standard. Kritiske kapasiteter vil derfor være kapasitet i rundkjøringen. En har gjort en analyse av dette med de trafikkstrømmene som ovenfor vist, og splittet opp med fordeling i rundkjøringens 4 armer. Det antas da at en i makstimen om morgenen vil 10

11 få størst belastning. I dette tidsrommet vil den generelle trafikken i størst grad være rettet mot E16, men med noe lokal trafikk mot Vik sentrum og funksjonene i dette planområdet. Det antas at en i de ulike rundkjøringsarmene vil få følgende fordeling av trafikkstrømmene mht å kjøre rett frem, til venstre og høyre: Veg Tot. makstime kjt/t Rett frem Til venstre Til høyre Fra Fv158 Røyseveien øst Fra Fv158 Røyseveien vest Fra Gamleveien mot rundkjøring Fra Viksveien Med disse forutsetninger inkludert rundkjøringens geometri vil rundkjøringen få en samlet teoretisk belastningsgrad på B=0,15, hvilket er meget lavt. Den mest belastede armen, FV158 fra Røyse, vil få en belastningsgrad på B=0,45. Dette er også er en lav belastning. Vanligvis regner en at en belastningsgrad inntil B=0,80 er akseptabel. Det kan derfor konkluderes med at tiltaket ikke bør medføre behov for omreguleringer på stedet. Men siden armen Gamlevegen fra rundkjøringen og sydover ikke er utført i hht reguleringsplanen, bør det stilles rekkefølgekrav til at denne opparbeides før dette planområdet tas i bruk i hht reguleringsplanen Vik sentrum. Atkomster Planen forutsetter atkomst fra Gamleveien. Her er veien noe «krokete» og smal. Det forutsettes som nevnt at den her blir oppgradert i hht gjeldende reguleringsplan. Selve utkjøringen er regulert med 6,0m radius og så bred at den vil kunne betjene store lastebiler uten at de må kjøre ut i motsatt kjørefelt (Kjøremønster A). Maksimal timesbelastning er vurdert til 135 kjt/t. Parkering. Parkeringsbehov for bebyggelsen innenfor planområdet bør ivaretas på tomta, da Vik sentrum ikke har overkapasitet fra før. Vik fungerer som et sted der reisende med buss parkerer egen bil (park and ride). Siden innholdet i planområdet er dårlig spesifisert er det heller ikke mulig nå å spesifisere parkeringsbehovet. Generelt vil behovet være 1 parkeringsplass pr bolig/kontorplass her i sentrum. Om det anlegges 3000 m 2 parkeringsområde i kjeller vil det kunne romme ca 120 parkeringsplasser. Med utgangspunkt i funksjonsfordelingen foran, kan en sette opp følgende parkeringsbehov: Formål Areal m 2 Parkeringsplass pr 100m 2 Behov P Omsorgsboliger ,5 75 Offentlig service omsorg Offentlig service helse

12 Offentlig service kultur Annen service SUM Det vil derfor også sannsynligvis være behov for å etablere parkeringsplasser på bakkenivå. I størrelsesorden 150 plasser, som vil kunne beslaglegge ca 3800 m 2. Dette er en relativ stor andel av tomta. Alternativt vil en kunne bygge parkeringskjeller i to plan. Parkeringsordningen på tomta blir derfor viktig å utrede når tomta skal bebygges. Intern trafikk. Planen viser ingen intern disponering eller plasser/veger. Det må derfor kun her påpekes at det vil være behov for at myke trafikanter i størst mulig grad kan nå fortau og busslommer langs Røyseveien uten at de må krysse de mest trafikkerte internstrømmene for biler til/fra parkeringsplassene og vareleveringsplassene på tomta. Kollektivtilbud Det er busstopp i Røyseveien for begge kjøreretninger. Til busstoppene ved E16 er det kort gangavstand, og der går det ofte busser langs E16 til/fra Hønefoss og Oslo, samt lokale busser i kommunen. Kollektivtilbudet er derfor her så godt som en kan forvente på et slikt sted. En finner derfor ingen grunn til å analysere temaet nærmere. Gående og syklende. Utenfor planområdet i Vik sentrum er det fortau og fotgjengerfelt, slik at en kan bevege seg til og i sentrum på en trygg måte. Det forutsettes at utbygger anlegger nødvendige forbindelser til fortau og gangfelt der. Det er ikke fortau langs Gamleveien bortsett fra den korte strekningen ved rundkjøringen. Planen viser fortau langs dette planområdet. Inne på tomta må det bli noe blandet trafikk mellom gående og biler som manøvrerer til/fra parkeringsplassene, samt til/fra atkomstene. Dette kan være noe negativt, spesielt for eldre og ev mindreårige, men det urealistisk å kunne skille trafikantene helt Strøm, og vann- og avløpsnett Det er tilstrekkelig kapasitet på eksisterende strøm og VA-nett i området. Det er satt krav i bestemmelsene til at bebyggelsen skal kobles til det eksisterende ledningsnettet. 12

13 4.4. Barn- og unges interesser Arealet som skal bebygges har til nå ikke vært brukt som oppholds- eller lekeareal av barn og unge i nærmiljøet. I kommuneplanens bestemmelser settes det krav til at det ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal avsettes minimum 25m 2 pr bolig til felles lekeplass. Med mindre de planlagte bygg helt klart definerer bruken kun til voksne/eldre, bør det ved krav til situasjonsplan også vises mulige lekeområder for barn. Større lekeområder for store barn finnes ved Vik barneskole. Atkomsten til planområdet legges i tilknytning til fortau, slik at alle kan nå planområdet på en sikker måte Universell utforming Bebyggelse og tilhørende utearealer skal utformes etter prinsippene om universell utforming Grunnforhold Det er ikke utført særskilte geotekniske undersøkelser av selve planområdet. Byggegrunnen forventes i hht NGU-kartlegging å være tykk havavsetning. Ved andre byggeprosjekter i området har grunnen vært undersøkt, og nærmest E16 har byggegrunnen vært så dårlig at en har måttet spunte pga kvikkleire, mens lenger vestover og rett nord for dette området har den vært bedre. Dette gir muligheter for at grunnen på denne tomta er relativt god, men dette bør bekreftes før det bygges. Det bør derfor settes krav til grunnundersøkelser i forbindelse med prosjektering av nye bygg Kulturminner I forbindelse med oppstart av reguleringsplanen har Fylkeskommunen gitt tilbakemelding om at det er nødvendig med sjakting av området mht automatisk fredede kulturminner. Dette er bestilt, men ennå ikke utført. Uansett vil det i forbindelse med bygg- og anleggsarbeid bli satt krav at dersom det blir funnet automatisk fredete kulturminner, skal arbeid straks stanses og kulturminnemyndighetene i Buskerud fylkeskommune varsles Støy Tiltaket kan medføre mer trafikk, og dermed noe mer støy for nærmeste bebyggelse. For Gamlevegen mellom avkjøringa til planområdet og rundkjøringa vil trafikkøkningen bli relativt stor, mens for de øvrige veiene vil økningen i forhold til dagens trafikk bli moderat. 13

14 Støy er derfor utredet på basis av mertrafikken og fremskrevet trafikk. Jfr ovenfor. Da ny bebyggelse ikke er angitt har en vurdert følgende situasjoner: 1. Støy på tomta uten ny bebyggelse. 2. Støy for ny sammenhengende bebyggelse langs Røyseveien og Gamleveien, og enkelte bygg i bakkant. 3. «Glissen» bebyggelse langs vegene og enkeltbygg i bakkant. 4. Effekten for eksisterende nabobygg, forårsaket av mertrafikk fra utbyggingen og refleksjon fra ny bebyggelse. Grenseverdier. Gjeldende retningslinjer for behandling av støy i bygnings- og plansaker er T-1442 (2012) fra MD. Anbefalte støygrenser for vegtrafikk er vist i tabellen nedenfor. De gjelder ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall er oppgitt i db, frittfeltsverdier. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Veg 55 L den 70 L 5AF Til grenseverdiene er det også knyttet støysoner, der gul sone er mellom grensene dba og L den, dba for L 5AF og rød sone er for områder høyere enn disse verdiene. (L 5AF er en parameter som uttrykker maksimalnivå). Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, angitt i definisjonen av L den og L night. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning gjelder krav i teknisk forskrift/ns8175 klasse C. (For boliger vil det si L eq =30 dba og L maks =45 dba). Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap.6 i T-1442 (2012). Enheten L den er en årsmidlet verdi der støy på kvelden (19-23) gis 5 dba tillegg, og støy på natten (23-07) 10 dba tillegg. 14

15 Resultater. Sonekart. Støysonekartet er laget for 2m høyde over terreng. Beregningene gjøres vanligvis med feilmargin ± 3 db. Her hvor både økningen i trafikken og bebyggelsens utforming er svært usikre, vil usikkerhetene blir mye større. Uten ny bebyggelse. Sonekartet viser i korthet at omtrent hele tomta blir utsatt for støy over grenseverdiene. De byggbare områdene ligger i gul sone. Det betyr at tomta normalt vil kunne bebygges med støyømfintlig bebyggelse dersom det gjøres støytiltak. Ny, sammenhengende bebyggelse. Dersom ny bebyggelse bygges med praktisk talt tett fasade mot Fv158 og Gamleveien vil områdene innenfor bli skjermet. Fasadene mot Fv158 vil få relativt høyt støynivå. (Verdiene i fasadene er beregnet til å kunne bli inntil ca L den =64 dba). «Glissen» ny bebyggelse. Effekten av å bygge enkeltbygg langs fylkesveien vil være at støy vil trenge inn i de indre områder og muligens til bygg bak første rekke. Hvor mye støy avhenger av bebyggelsens utforming. Sonekartene (og for så vidt punktberegningene som er kommentert nedenfor) viser at støy blir viktig å utrede spesielt når det lages situasjonsplan for samlet bebyggelse. Effekten mot nabobebyggelsen. Tiltaket vil forårsake en del mer trafikk samt at ny bebyggelse vil påvirke naboer mht refleksjon fra nye fasader eventuelt også skjerming av støy fra eksisterende veger. Dette er derfor også dokumentert. Det er gjort ved punktberegninger i fasader i fremskrevet trafikksituasjon uten dette tiltaket mot tilsvarende tidspunkt med nyskapt trafikk og eksempler på nye bygg. Disse to situasjonene er i vedlegg vist på egne kart og i sammenstilt tabell. Da dette er eksempelberegning så er ikke detaljene gjengitt her, men konklusjonene er: Tiltaket i planområdet vil stort sett øke støynivået ved tilliggende bebyggelse. Økningen kan bli fra kun ca 0,3 dba (pga mertrafikken) til opptil 3,5 dba for bebyggelsen langs Gamleveien der trafikken øker forholdsvis mest og en også kan få refleksjonsbidrag fra ny bebyggelse. Noen bygg, f.eks de østenfor som er noe tilbaketrukket fra fylkesvegen, kan bli noe skjermet og få lavere støynivå enn uten ny bebyggelse. Det er vanlig at dersom et tiltak øker støynivået med mer enn 3 db og støynivået ender over L den =55 dba, så bør de få tilbud om støytiltak. Det er i så fall utformingen av reguleringsbestemmelsene som vil hjemle slike krav. Her hvor en har slik økning kan det bli tilfelle. 15

16 Konklusjon. Pga usikkerhet i utforming av bebyggelse og hvor mye trafikk som tiltaket kan skape er det ikke mulig å kartlegge følgene av støy nå. Men resultatet av vurderingene viser at nye bygg vil kunne få så høye støynivå at tiltak blir nødvendig, og at naboer også kan få sine støyforhold påvirket så mye at noe også der bør få støytiltak som følge av dette. Når det lages samlet situasjonsplan blir det behov for mer nøyaktige støyberegninger Biologisk mangfold Området er i dag nesten i sin helhet dyrket mark. Denne delen av planområdet har ikke biologisk mangfold (men monokultur). Det er registrert en lokal viktig kalkskog i skråningen helt sør i planområdet og på naboeiendommen Se kartet nedenfor der denne er vist med grønn skravur. Den kan også sees i skråfotoet på s.5, som ei rein mellom de to jordene. Skogen her har også en verdi som et landskapselement. Det aller meste av skogbeltet vil ligge utenfor byggegrensa i planområdet. Skogen vil derfor ikke bli nedbygd, og vil etter all sannsynlig bestå som i dag. Men en kan ikke se bort fra at bebyggelse tett opptil denne skogen kan påvirke vekstvilkårene for denne. Andre naturelementer finnes ikke innen planområdet, så tiltaket vil ikke medføre merkbare negative konsekvenser for plante- og dyreliv. Mht naturmangfoldlovens 8-12 så berører denne enkle planen ikke spesielle naturområder eller urbane områder med spesielle naturkvaliteter. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er ivaretatt gjennom databasesøk så langt det er rimelig i denne saken. 16

17 Føre-var-prinsippet ( 9) skal anvendes der en ikke har tilstrekkelig kunnskap om virkningene på naturmiljø. Her er kunnskapsnivået med rimelig sikkerhet godt, slik at ekstraordinære føre-var-tiltak ikke bør være nødvendig. Områdene hvor menneskelig aktivitet skal foregå vil ikke bli utvidet, men aktiviteten vil i noen grad kunne økes generelt. Den samlede belastningen på økosystemet ( 10) blir ikke vesentlig større enn den allerede er. Tiltakene medfører ingen kostnadssatte miljøforringelser/skader på naturen ( 11). Spørsmål om driftsformer som er tilpasset den stedlige naturen ( 12) har her ingen relevans Risiko og sårbarhetsanalyse Det er laget egen kortfattet risiko- og sårbarhetsanalyse. Se denne. I forhold til uønskede hendelser som kan forekomme er det kommentert følgende: Støy i området. Som støyutredningen i planbeskrivelsen viser vil ny bebyggelse bli noe støyutsatt. Spesielt fasader mot Fv158 Røyseveien vil få støynivå over L den =55 dba (gul sone) men lavere enn L den =65 dba (rød sone). Tiltak er derfor mulig og nødvendig dersom det blir liggende rom med støyfølsom bruk her. Også andre deler av bebyggelsen vil kunne bli støyutsatt, avhengig av hvordan den blir liggende og om andre bygg vil påvirke støyutbredelsen. Konklusjonen i støyutredningen er at støy må utredes og tiltak beskrives når den konkrete bebyggelsen planlegges. Risikoen vurderes som liten dersom tiltak gjennomføres. Støy for naboer. Tiltaket kan medføre mer trafikkstøy for nærmeste bebyggelse, som også er noen boliger. Størrelsen på økningen er usikker da trafikkøkningen ikke kan defineres eksakt på dette planstadiet. For noen bygg er det sannsynlig at støynivået blir så mye større (3 db) at de kan være berettiget tilbud om tiltak. Også på dette punktet bør støy utredes og tiltak beskrives når den konkrete bebyggelsen planlegges. Risikoen vurderes som liten dersom tiltak gjennomføres. Ulykker i av-/påkjørsler Med etablering av avkjøring og noe mer trafikk vil det alltid kunne oppstå trafikkuhell. Men forholdene er her meget oversiktlige. Med lav hastighet på Gamleveien ansees ikke risikoen for spesielt stor. Risikoen vurderes som akseptabel. 17

18 Ulykke med gående/syklende Langs med planområdet er det eller det vil bli fortau eller gang-/sykkelveger. Det er også fotgjengerfelt over til Vik senter. Det er også busslommer langs Røyseveien. Det vil alltid være en viss risiko for ulykker på slike steder som dette, til tross for god tilrettelegging, og om ulykker skjer vil de for myke trafikanter kunne være alvorlige. Men etter forholdene vil denne planen ikke være mer trafikkfarlig enn andre steder. Risikoen vurderes derfor som akseptabel. Konklusjon: Gjennomgangen av mulige farlige forhold og uønskede hendelser viser at risikonivået er lavt, gitt de forebyggende tiltakene som er nevnt ovenfor Innspill oppstart reguleringsarbeid. Planarbeidet ble startet opp , av kommunen. Det er kommet tre innspill, hvis innhold er her gjengitt punktvis og kommentert: Statens vegvesen. Brev av Standard brev fra vegvesenet i slike saker. Påpeker at området ligger støyutsatt til. Om støyømfintlig bebyggelse legges hit, kreves støyforholdene dokumentert. De trafikkmessige virkningene må dokumenteres nærmere. Forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet må avklares. Hvis planen medfører endringer av veg- og trafikkforhold vil disse måtte gjennomføres før området tas i bruk. Detaljplan kan da kreves. Byggegrensen til FV158 er 15m. Kommentar: Vegvesenets innspill følges opp i planen. Fylkesmannen i Buskerud. Brev av Standard brev fra Fylkesmannen i slike saker. Støy må utredes og hensyntas i bestemmelsene. 18

19 Utforming av bebyggelsen må ta hensyn til områdets botaniske og kulturhistoriske kvaliteter og estetikk. Viser til at det langs planområdets sørlige del er registrert kalkskog av lokal verdi. Planen skal vise hvordan prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven er fulgt opp. En må legge til grunn statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging. Alternative energikilder vurderes. Kollektivtrafikk og trafikksikkerhet vurderes og ev eventuelle tiltak innarbeides i planen. Universell utforming legges til grunn. Kommentar: Alle nevnte tema vurderes i planen. Buskerud Fylkeskommune. Brev av Vil undersøke området mht automatisk fredede kulturminner. Sendt budsjett som de ber om blir akseptert og at arbeidene bestilles. Kommentar: Kommunen har bestilt arbeidene. 19