Rekruttering av arbeidskraft til stavangerflåten 1. på slutten av 1800-tallet. Harald Hamre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rekruttering av arbeidskraft til stavangerflåten 1. på slutten av 1800-tallet. Harald Hamre"

Transkript

1 Rekruttering av arbeidskraft til stavangerflåten 1 på slutten av 1800-tallet Harald Hamre 129 STAVANGER MUSEUMS ÅRBOK, ÅRG. 118 (2008), s Mannskapet på bark Athene av Stavanger. Udatert foto tilhørende Stavanger Sjøfartsmuseum. (Utsnitt)

2 130 I 1870-årene hadde Stavanger landets nest største handelsflåte med om lag 640 fartøyer på til sammen netto register tonn. Bare i Arendal var det registrert større tonnasje, men litt færre fartøyer. Stavangerflåten besto nesten utelukkende av seilskip som gikk i internasjonal trampfart. Derfor ble byens skipsfartsnæring ekstra hardt rammet av den internasjonale økonomiske krisa i 1880-årene. Alle de største rederiene gikk konkurs. Store deler av flåten ble lagt i opplag eller solgt. Tusenvis av sjøfolk mistet livsgrunnlaget sitt. Gjenoppbyggingen gikk sakte og var preget av overgangen fra seil til damp. Fra 1875 til 1900 økte dampskipenes andel av tonnasjen i stavangerflåten fra 2,4 til 34,5 prosent. I denne artikkelen vil jeg analysere rekrutteringen og sammensetningen av arbeidskraften i stavangerflåten gjennom denne perioden. Hvem var sjøfolkene og hvor kom de fra? Flåten seilte på alle verdens hav. Var arbeidsplassene om bord integrert i et internasjonalt arbeidsmarked? Sjømannen ble ofte framstilt som en eldre, sliten og skjeggete person. Var han? Var det kvinner om bord? Og i så fall: Hva gjorde de der? Hadde overgangen fra seil til damp noen innflytelse på rekrutteringen av arbeidskraften? Kildegrunnlaget for å forsøke å finne svar på disse spørsmålene er de to sjøfolketellingene som ble gjennomført i 1875 og Bakgrunnen for disse var at de ordinære folketellingene bare i liten grad fanget opp de som hørte hjemme, men ikke var til stede da tellerne kom på besøk. Derfor forsøkte Statistisk Sentralbyrå i tillegg å registrere alle personer som befant seg på norske skip på tellingstidspunktet. Tollvesenet innenlands og konsulatvesenet utenlands ble mobilisert. Tellingslister ble spredt over hele verden og skipperne fikk i oppdrag å fylle ut lister over alle som befant seg om bord tellingen ble gjennomført ved årsskiftet 1875/ tellingen ble gjennomført 3. desember. Originalmaterialet fra begge tellingene finnes på Riksarkivet tellingen er i tillegg lagt ut på For

3 stavangerflåtens vedkommende inneholder dette materialet 1980 sjøfolk på 232 fartøyer i 1875, 11 av fartøyene var dampskip tellingen inneholder 1517 sjøfolk på 137 fartøyer, 63 av dem dampskip. Disse arbeidsplassene var spredt over hele kloden. Se tabell 1. TABELL 1. SKIPENES OG SJØFOLKENES POSISJONER PÅ TELLINGSTIDSPUNKTET FARVANN SKIP SJØFOLK SKIP SJØFOLK Antall % Antall % Antall % Antall % Nordsjøen 88 39, , , ,3 Østersjøen 13 5,8 65 3,4 7 5,2 90 6,0 Europa forøvrig 56 24, , , ,0 Amerika 45 20, , , ,4 Andre farvann 23 10, ,5 7 5, ,3 I alt , , , ,1 131 Skipene i de to utvalgene var spredt over hele kloden. Kategorien "Andre farvann" inkluderer Afrika, Asia og Australia. De mindre fartøyene i stavangerflåten seilte for det meste på Nordsjøen og Østersjøen, og de lå ofte i opplag midt på vinteren da disse to folketellingene ble gjennomført. Likevel var det nesten 40 % av skipene som befant seg i Nordsjøen ved tellingen i 1875, i %. Den innerste delen av Østersjøen var som regel tilfrosset om vinteren, noe som trolig forklarer det lave antall stavangerskip i det farvannet. Nesten 3500 sjøfolk var i arbeid på disse 359 fartøyene. Hvem var de?

4 TABELL 2. SJØFOLKENES YRKE OG KJØNN 132 YRKER OM BORD ALLE KVINNER ALLE KVINNER Skippere Styrmenn Styrmenn Kokker/Stuerter Tømmermenn/Seilmakere/Navigatører Maskinister Maskinister 7 44 Fyrbøtere Båtsmenn/Bestmenn Matroser Lettmatroser/Jungmenn /Drenger etc Alle Tabell 2 viser hvordan arbeidsstyrken fordelte seg på kjønn og i handelsflåtens hierarkiske yrkesstruktur. I utvalget fra 1875 fantes det 6 kvinner. Dette tallet hadde steget til 20 i Felles for dem alle var at de var sysselsatt på dampskip som fraktet både gods og passasjerer. En av dem drev restauranten om bord, de andre ble kalt tjenestepiker, eller bare piker. Ingen av de 26 kvinnene var sysselsatt i de tradisjonelle maritime yrkene om bord. Gjennomsnittsalderen på sjøfolk i stavangerflåten var 26,2 år i 1875 og 27,4 år i De aller fleste sjøfolkene var unge menn. Likevel var det ganske store forskjeller mellom yrkesgruppene om bord. Skipperen var som regel eldst. Skippernes suverene posisjon om bord, "nest Gud", og deres totale ansvar for skip, mannskap og last krevde at de ble utvalgt blant de mest erfarne. Kravene til formell utdanning bidro også til at styrmenn og maskinister ble eldre før de nådde sin posisjon i hierarkiet. Gjennomsnittsmatrosen var nesten 28 år gammel i 1875 og et par år yngre i Bortsett fra skipperne, styrmennene og fagarbeiderne som alle hadde litt høyere gjennomsnittsalder i 1900 enn 25 år tidligere, skjedde det ikke noen vesentlig endring i sjøfolkenes

5 TABELL 3. GJENNOMSNITTSALDER OG SIVILSTAND GJENNOMSNITTS- UGIFTE ALDER % Skippere 36,6 42,8 21,9 11,2 1. Styrmenn 29,6 32,5 43,8 37,8 2. Styrmenn 25,0 26,6 80,5 78,3 Kokker/stuerter 25,2 27,4 76,9 60,4 Tømmermenn/Seilmakere/Navigatører 28 33,8 60,6 51,5 1. Maskinister 38,0 3,3 2. Maskinister 28,7 36,4 Fyrbøtere 22,3 85,4 Båtsmenn/Bestmenn 35,5 34,0 27,6 32,6 Matroser 27,7 25,9 72,7 81,4 Lettmatroser/ Jungmenn/Drenger etc. 19,7 19,7 98,3 97,9 Alle 26,2 27,4 70,9 68,3 133 alderssammensetning gjennom perioden. Den gjennomsnittlige alderen var naturlig nok lavest blant de ordinære mannskapene som sto på de laveste trinn i hierarkiet. Dette var som regel unge gutter med forholdsvis kort fartstid. Gruppen av minst erfarne var i gjennomsnitt 19,7 år gamle på begge tellingstidspunktene. Var det barn i arbeid om bord? Nesten ingen, i hvert fall om vi skal tro våre kilder. Utvalget fra 1875-tellingen har åtte gutter under 15 år, som var vanlig konfirmasjonsalder. I 1900 ble det registrert sju gutter på 14. Det finnes en rekke beretninger om barn som rømte hjemmefra for å dra til sjøs. Men det gjaldt trolig heller for sommersesongen og i hjemlige farvann, enn i internasjonal fart midt på vinteren, det vil si året rundt. Det er selvfølgelig en mulighet for at skippere lot være å listeføre eventuelle barn i mannskapet, for å unngå ubehageligheter. Alle sjøfolk i utenriks fart måtte ha mønstringspapirer, og de ble ikke utstedt til barn. Flere av de aller yngste guttene i disse to utvalgene hadde imidlertid navn som tyder på at de kan ha vært sønner til offiserer om bord, helst skippersønner. Spørsmålet om eventuelt barnearbeid i stavangerflåten på denne tiden, kan nok bare delvis besvares ut fra slike offisielle kilder som folketellinger er.

6 134

7 MANNSKAPET PÅ BARK ATHENE AV STAVANGER, DESEMBER SIVILSTAND STILLING ALDER BOSTED Hans Rasmussen g Skibsfører 45 Stavanger Ole Gabriel Olsen g Styrmand 39 Stavanger Conrad Nicolaisen g Tømmermand 35 Stavanger Guttorm Holgersen ug Baadsmand 34 Stavanger Syvert Olai Sjursen ug Seilmager 33 Jelsa Olaf Bjørnsen ug Matros 25 Stavanger Peder Olavus Pedersen Rise ug Letmatros 21 Stavanger Hans NicolaiOlsen ug Letmatros 18 Stavanger Arne Knivsberg ug Jungmand 15 Stavanger Jacob Marcelius Birketvedt ug Dræng 16 Stavanger Jan Vikman ug Stuert 25 Livland John Murfhy ug Letmatros 21 Liverpool Mannskapet på bark Athene av Stavanger. Udatert foto tilhørende Stavanger Sjøfartsmuseum.

8 136 Var det mange gamle menn blant sjøfolkene? Ikke det heller. Den eldste i 1875-utvalget var 67 år gammel, bare ni hadde passert 60. I utvalget fra 1900 var den eldste 64, bare fem hadde passert 60. Et rullende skip i åpent hav var ingen god arbeidsplass hvis helsa begynte å skrante. Både de fysiske og mentale kravene til jobben i et isolert, lite samfunn langt hjemmefra, førte til at sjøfolkene oftest gikk på land relativt unge. Nesten alle forlot sjøen tidlig i sitt yrkesaktive liv. De fleste av dem som ikke nådde lenger opp i yrkeshierarket enn til matros, eller ikke ønsket en karriere som offiser, gikk på land før de var 30. Tiden var kommet for å etablere seg i samfunnet på land, i en ny jobb og kanskje med egen familie. Det var selvfølgelig mange grunner til at de fleste sjøfolkene forlot sjøen i ung alder. De som seilte året rundt på verdenshavene var ofte ute flere år av gangen. Da var det vanskelig å etablere noe familieliv. Derfor var det også svært få sjøfolk som var gift. To av tre i våre utvalg var ugifte. De fleste skipperne, førstestyrmennene, maskinistene og båtsmennene var riktignok gifte. Men spesielt blant gutta lavest på rangstigen var det få gifteringer å se. Tre av fire matroser og nesten alle på laveste trinn i hierarkiet var ugifte. HVOR KOM DE FRA? Den norske handelsflåten rekrutterte sin arbeidskraft i et fritt marked, nasjonalt så vel som internasjonalt. Norske sjøfolk måtte riktignok innrulleres av militære grunner, men dette satte i praksis ingen begrensninger på yrkesvalget. I de store havnebyene utenlands fantes det som regel en mengde sjøfolk som sto klar til å mønstre på nesten hvilket som helst skip. I en undersøkelse fra 1870-årene ble det anslått at om lag 2000 norske sjøfolk seilte på utenlandske fartøyer. 3 I hvilken grad påvirket dette rekrutteringen av arbeidskraften? Var stavangerflåten internasjonalt bemannet? Tabell 4 viser fødestedene til sjøfolkene i utvalgene fra 1875 og I 1875 var nesten 45 % av sjøfolkene i stavangerflåten født innenfor gangavstand til Stavanger sentrum. 25 år senere hadde denne andelen sunket litt, til under 40 %. Nesten 80 % av sjøfolkene i 1875 var født i Rogaland, eller Stavanger Amt som det het på den tiden. Denne andelen sank til under 60 % i 1900, men fortsatt var de aller fleste rekruttert i det regionale arbeidsmarke-

9 det. Et overveldende flertall av offiserene var født i amtet, hele 86 % av skipperne i 1875, 81 % i 1900, 92 % av førstestyrmennene i 1875 og 85 % i Selv blant de sjøfolkene som sto lavest på rangstigen om bord var det et klart flertall av rogalendinger i 1875, men 25 år seinere var de havnet i mindretall. I løpet av denne perioden skjedde det tydeligvis en geografisk utvidelse av markedet for underordnede sjøfolk til stavangerflåten. TABELL 4. SJØFOLKENES FØDESTED. PROSENT STAVANGER- ØVRIGE ØVRIGE UTLANDET 4 REGIONEN ROGALAND NORGE Skippere 56,2 56,8 30,0 24,2 12,3 17,4 1,5 1,5 1. Styrmenn 63,2 66,4 28,6 19,1 7,1 13,6 1,1 0,9 2. Styrmenn 73,3 62,5 18,6 13,9 4,7 22,2 3,5 1,4 Kokker/Stuerter 33,2 36,4 42,2 16,6 17,5 31,1 6,2 15,9 Tømmermenn/Seilmakere/Navigatører 42,0 34,4 44,2 32,8 10,9 17,2 2,9 15,6 1. Maskinister 35,6 20,3 33,9 1,2 2. Maskinister 50,0 13,6 29,5 6,8 Fyrbøtere 30,1 19,9 32,5 17,5 Båtsmenn/Bestmenn 44,7 45,5 37,6 25,0 12,9 15,9 4,7 13,6 Matroser 31,3 20,7 38,0 18,0 17,6 29,5 13,1 31,8 Lettmatroser/Jungmenn/Drenger etc. 41,2 32,4 34,7 13,8 14,4 32,9 9,6 21,0 Alle 43,7 38,5 35,2 18,1 13,7 26,4 7,2 17,0 137 EN INTERNASJONAL ARBEIDSSTYRKE? I 1875 var bare 7,2 prosent av sjøfolkene i stavangerflåten født utenlands. Andelen utlendinger var størst blant de ordinære mannskapene, omkring 10 %. Men nesten ingen av offiserene var født utenfor landets grenser. Det samme gjaldt også 25 år seinere. De mest betrodde stillingene ble gitt til nordmenn. Men i løpet av de siste tiårene på 1800-tallet ble mannskapene mer internasjonale. I 1900 hadde andelen utlendinger steget til 17 %. Nesten en tredel av matrosene og lettmatrosene var født utenlands. Dette var imidlertid svært lite sammenlignet med for eksempel den kanadiske handelsflåten på samme tid, der bare om lag 15 % var kanadiere. 5 Men hvor utenlandske var de egentlig? Tabell 5 viser hvor utlendingene i stavangerflåten var født.

10 138

11 MANNSKAPET PÅ D/S JÆDEREN AV STAVANGER, DESEMBER SIVILSTAND STILLING ALDER BOSTED Carl Vilhelm Haave ug Skipper 29 Stavanger Alfred Oscar Helland ug 1ste Styrmand 24 Stavanger Hans Herman Eriksen ug 2den Styrmand 28 Alstadhaug Jens Knudsen 1ste Maskinist 40 Stavanger Sivert Larsen Haaland ug 2den Maskinist 21 Stavanger Peder Isaksen g Stuert 44 Hetland Eilert Olaus Olsen ug Matros 23 Stavanger Tilaus(?) Chr. Tønnesen ug Jungmand 19 Sokndal Baard Olai Larsen Haaland ug Letmatros 24 Næsna Fritz Jensen ug Jungmand 16 Stavanger Johan Edv. Braunn (?) ug Fyrbøder 21 Kristiansund Trygve M. Halvorsen ug Fyrbøder 17 Stavanger Mannskapet på dampskipet Jæderen av Stavanger. Udatert foto tilhørende Stavanger Sjøfartsmuseum.

12 140 Den suverent største gruppen av utlendinger kom fra Sverige, 35 % i 1875 og 43 % i På denne tiden var jo Norge i union med Sverige, så svenskene ble nok ikke ansett som veldig fremmede i arbeidsmarkedet. Dansker og finner utgjorde om lag 20 % av utlendingene i stavangerflåten i 1875, finnene litt mindre i Svensker og dansker var nære naboer som attpå til snakket et språk som ble forstått om bord. I tillegg hadde nesten alle finnene svenske etternavn, noe som tyder på at de kom fra den svenskspråklige delen av landet. Disse tallene tyder altså på at språk må ha vært et svært viktig kriterium for rekruttering av mannskap til stavangerflåten. Om lag tre fjerdedeler av utlendingene var født i samfunn med skandinavisk språk. På tross av at denne flåten seilte på alle verdens hav, var mannskapene rekruttert i Stavangers nærområder. I 1875 var bare 2 % av dem født i samfunn som ikke brukte skandinavisk språk. Denne andelen var doblet i 1900, men fortsatt var det svært få som hadde en annen språklig ANTALL % ANTALL % bakgrunn. Sverige 48 35, ,5 Danmark 27 19, ,0 Redere og skippere foretrakk å rekruttere sine mannskaper fra sitt Finnland 28 20, ,3 eget samfunn. I et mannskap som var rekruttert lokalt, var det mindre sjanse for konflikter og spenninger. Rogaland hadde rikelig med Storbritannia 9 6,6 14 6,1 Tyskland 3 2,2 17 7,4 arbeidskraft etter at vårsilda forsvant rundt 1870 og tilgangen på Russland 3 2,2 11 4,8 ledige hender ble ikke mindre med den økonomiske krisa i Europa forøvrig 11 8,1 11 4,8 årene. Rederiene behøvde ikke å krysse regionale eller kulturelle Andre 7 5,1 12 5,2 grenser for å bemanne sine skip. Sum , ,0 Men det var sjelden at fartøyene var i hjemlige farvann da de trengte nye folk. Enkeltpersoner og hele mannskap ble gjerne sendt med dampskip over Nordsjøen for å mønstre på i britiske, tyske eller franske havner. Fra memoarlitteraturen vet vi også at skippere foretrakk å hyre nordmenn, eller i hvert fall skandinaver, når de måtte erstatte mannskap i fremmed havn. Det finnes også eksempler på at skip kunne seile lenge med redusert mannskap til skipperen fant folk han følte seg trygg på. 6 Den rike tilgangen på norsk og til dels skandinavisk arbeidskraft både hjemme og ute, var avgjørende for hvordan mannskapene ble sammensatt. TABELL 5. UTLENDINGER I STAVANGERFLÅTEN. FØDESTEDER I tillegg til språk, var selvfølgelig hyra viktig for rekrutteringen. Andre studier

13 indikerer at lønningene i den norske handelsflåten kan ha vært så mye som 25 % lavere enn i den engelske i 1870-årene, og at forskjellen var enda større sammenlignet med skip fra USA. 7 Språket og de lave lønningene holdt utlendingene ute fra den norske handelsflåten. FRA SEIL TIL DAMP Gjennom de siste tiårene av 1800-tallet gjennomgikk stavangerflåten en omfattende teknologisk endring, fra tre og seil til jern og damp. I 1900 kunne sjøfolkene velge om de ville arbeide med den gamle og velprøvde teknologien, eller den nye. Hyra var i praksis den samme for likt arbeid. 8 Ettersom stavangerrederne var forholdsvis seine med å investere i den nye teknologien, kan vi spørre om det var de mest erfarne sjøfolkene som bemannet dampskipene, eller om det var de unge og fremadstormende tellingen omfatter 74 seilskip og 63 dampskip. Var det tydelige forskjeller mellom mannskapene i de to gruppene? Tabell 6 viser gjennomsnittsalderen i de stillingene om bord som kan sammenlignes. Det var i praksis ingen aldersforskjeller mellom de som var om bord på seilskip og de som var om bord på dampskip. I hvert fall når det gjelder stavangerflåten, er det ingenting som tyder på at dampskipene krevde eller tiltrakk seg sjøfolk av en viss alder eller erfaring. Var det så noen geografiske forskjeller i bakgrunnen til de som håndterte tre og seil, sammenlignet med de som håndterte jern og damp. Ettersom overgangen fra seil til damp gikk forholdsvis seint i Norge og Stavanger, kan vi spørre om dampskipene rekrutterte et mer internasjonalt mannskap, med mer erfaring med den nye teknologien? TABELL 6. SEIL OG DAMP SJØFOLKENES GJENNOMSNITTSALDER. SAMMENLIGNBARE STILLINGER. Alle På seil- På dampskip skip Skippere 42,8 42,8 42,7 1. Styrmenn 32,5 33,1 32,0 2. Styrmenn 26,6 27,1 26,3 Matroser 25,9 25,8 25,9 Lettmatroser 19,7 18,8 21,0 TABELL 7. SEIL OG DAMP SJØFOLKENES FØDESTEDER. PROSENT Alle På seil- På dampskip skip Stavanger-regionen 36,9 33,9 39,2 Rogaland forøvrig 17,8 1 5,1 19,9 Øvrige Norge 26,9 25,0 28,3 Utlandet 16,1 21,4 12,0 Ukjent 2,4 4,7 0,6 Sum 100,1 100,1 100,0 141 Det var faktisk ikke dampskipene, men seilskipene som sett under ett, hadde de mest internasjonale mannskapene. Mer enn 20 % av dem som bemannet seilskipene i dette utvalget, var født i utlandet, blant mannskapene på dampskipene bare 12 %. Dampskipene hadde gjennomgående også en mer lokal besetning enn seilskipene. Ovenfor har vi sett at mannskapene i stavangerflåten ble mer og mer internasjonale i perioden fra 1875 til Men tabell 7 viser klart at dette ikke var en konsekvens av overgangen fra seil til damp. Tvert i mot, overgangen til dampskip forsinket internasjonaliseringen, i hvert fall i stavangerflåten.

14 Hovedårsaken til dette overraskende resultatet var trolig at mange av dampskipene seilte relativt korte distanser i forholdsvis hjemlige farvann, nær arbeidsmarkedet i Stavanger. 54 % av alle arbeidsplassene på dampskip i dette utvalget, befant seg i Nordsjøen eller Østersjøen da tellingen ble avholdt. 57 % av arbeidsplassene på seilskip, befant seg lenger borte. 142 KONKLUSJONER Denne studien har vist at stavangerflåten i hovedsak var bemannet av lokale og i hvert fall norske sjøfolk på 1800-tallet. Den verdensomspennende virksomheten hadde i praksis ingen effekt på rekrutteringen av mannskap. Sjøfolkene var rekruttert hjemme, blant unge og ugifte menn. Folk i Stavanger og langs kysten av Rogaland for øvrig hadde lange sjøfartstradisjoner og tilgangen på arbeidskraft var rikelig. Redere og skippere foretrakk å hyre sjøfolk fra sitt eget nærområde og med kjent kulturbakgrunn. Hvis de måtte hyre utlendinger, foretrakk de menn som behersket skandinaviske språk. Sjøfolkene i stavangerflåten på 1800-tallet, var i all hovedsak menn. Det var neppe noen kvinner i tradisjonelle maritime stillinger om bord på norske seilskip i utenriks fart på denne tiden. Og disse mennene var unge. Gjennomsnittsalderen var bare år, selv om skipperne vanligvis var ti år eldre. De fleste vanlige sjøfolkene var under 20. Aldersfordelingen tyder på at de fleste av dem forlot sjøen før de var 30. Da hadde de bedre muligheter til å etablere et familieliv. For bare 30 % av sjøfolkene i vårt utvalg, var gift, men blant de som sto lavest på rangstigen om bord, var nesten alle ugifte. Materialet fra sjøfolketellingen i 1900 viser at overgangen fra seil til damp hadde liten, om noen, effekt på rekrutteringsmønstrene, i hvert fall i stavangerflåten. Mannskapene på dampskipene hadde samme alderssammensetning og sivilstand som sine kolleger på seilskipene. Den eneste tydelige forskjellen var at dampskipene rekrutterte et enda mer lokalt mannskap enn seilskipene. Hovedårsaken til det var trolig ulike seilingsmønstre, ikke ulik teknologi.

15 NOTER [1] Dette er en bearbeidet og oversatt versjon av min artikkel til den 9. Nordsjøhistorie-konferansen: "Recruiting and organising Maritime Labour in the Stavanger Fleet during late 19th Century", Stavanger Den engelske versjonen er litt mer omfattende og vil også bli trykt. [2] Når sum fartøyer og sjøfolk er litt lavere enn de totaltallene som er presentert i teksten, skyldes det at ikke alle fartøyer har oppgitt posisjon. [3] A.N.Kiær, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik, N.O.S. Ny Række C.No.1, Kristiania (Oslo) 1882, s. 8 [4] "Stavangerregionen" omfatter her Stavanger by og herredene Hetland og Haaland. Hele området lå i det som var gangavstand fra Stavanger sentrum. [5] L.R. Fischer og H.W. Nordvik, "A Crucial Six Percent: Norwegian Sailors in the Canadian Merchant Marine, ", Sjøfartshistorisk Årbok 1984, Bergen 1985, s. 140 [6] Se f.eks. J. I. Jensen, Beretning om en 30 års sjøfartstid, Stavanger 1939, s. 14, 30, 36, 41, 44, 47, 65 og 68 [7] A.N. Kiær, Bidrag til Belysning af Skibsfartens økonomiske Forhold. Kristiania 1877, s , F. Hodne, An Economic History of Norway , Trondheim 1975, s. 106 [8] L.R. Fisher og H.W.Nordvik, "Salaries of the Sea: Maritime Wages in Stavanger, ", Stavanger Museums Årbok 1987, Stavanger 1988, s SUMMARY Recruiting and Organising Labour in the Stavanger Merchant Fleet during late Nineteenth Century This study shows that the Stavanger fleet was manned predominantly by local and other Norwegian crew during the 19th century. The world-wide field of operation had practically no effect on the national composition of labour force onboard. The crew was recruited at home, primarily among young and unmarried men living close to the port of registry. The region of Rogaland had longstanding shipping traditions and surplus labour. These must have been decisive factors in manning the fleet. If possible, ship-owners and masters obviously preferred to hire crew members of their own culture. If they hired foreigners, they preferred Scandinavian speaking men. The people manning the Stavanger merchant fleet were almost all males. There were hardly any women employed in the traditional maritime occupati-

16 ons onboard Norwegian deep sea sailing vessels of the time. And these men were young. Their mean age was only years, though the masters on average were 10 years older. Most of the ordinary seamen were younger than The age distribution of the seafarers indicates that most of them left sea before the age of 30. In doing so they had better opportunities for establishing a family life. Only 30 per cent of the sailors were married, almost none of the ordinary seamen. The data from the maritime census in 1900 indicates that the transition from sail to steam did have little, if any, effect on the recruitment patterns. The crews onboard the steam ships were of the same age and had similar martial status as their fellow sailing ship crews. The only visible difference was that the steamers recruited even more local and Norwegian labour. The probable reason for that was the different voyage patterns, and not the different technology. The steamers were still mostly occupied in coastal and short sea shipping. This article will be printed in English in the proceedings from the 9th North Sea History Conference, Stavanger The volume will be published under the title Maritime People.

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS

OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS OSC Business Idea Contribute to Improved safety for personnel Protecting the environment Increased innovation in the Maritime Industry Based on Simulation and visualization

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Året da Bergen var i fyr og flamme. Året da Bergen var i fyr og flamme

Året da Bergen var i fyr og flamme. Året da Bergen var i fyr og flamme 2008 Året da Bergen var i fyr og flamme 2008 Året da Bergen var i fyr og flamme TIDLIG PÅ AN: Klokken 0700 gikk salutten på Skansen. Det markerte starten på morgenprosesjonen. Selv om man skjøt med løskrutt,

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Det skapes hele tiden nye jobber, uavhengig av konjunktursykelen

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts Murmansk County Birth registry The Northwest Public Health

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Historier fra et langt og innholdsrikt liv til sjøs. Langesundsmannen og stuert Jacob Olaussen forteller

Historier fra et langt og innholdsrikt liv til sjøs. Langesundsmannen og stuert Jacob Olaussen forteller Historier fra et langt og innholdsrikt liv til sjøs. Langesundsmannen og stuert Jacob Olaussen forteller Samtaler med Jac Lund-Tangen m.fl. Forord Redigert av Knut Bjerke Da jeg vokste opp i Langesund

Detaljer

Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon

Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon Trine Thorvaldsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Sjøsikkerhetskonferansen 2012 Tema for dagens presentasjon Bakgrunn/mål/metode Rekruttering og omfang Lover og

Detaljer

RENERE HAV, FRISKERE LUFT OG EN GRØNNERE BY HVA GJØR OSLO HAVN KF PÅ MILJØ? Per Ø. Halvorsen havneingeniør

RENERE HAV, FRISKERE LUFT OG EN GRØNNERE BY HVA GJØR OSLO HAVN KF PÅ MILJØ? Per Ø. Halvorsen havneingeniør RENERE HAV, FRISKERE LUFT OG EN GRØNNERE BY HVA GJØR OSLO HAVN KF PÅ MILJØ? Per Ø. Halvorsen havneingeniør Havneplanen 2030 Mål 1: mer transport på sjø Sjøveien er miljøveien Sjøveien har kapasitet De

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet De neste 20 minuttene Personhistoriske kilder som dokumenterer flytting ut av landet. Flytting ut

Detaljer

Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler

Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler av Einar Salmén Forord Hans Jacob Herholdt og Knut Bjerke begge Langesundsgutter, startet tidlig på høsten 2009 et

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet?

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? - eller m.a.o., kan høyere innvandring (åpnere grenser) gi en mer effektiv fordeling av arbeidskraftsresursene mellom regioner i mottakerlandet?

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K.

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K. Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S Design/oppsett: K.Fagerland Hvordan rekruteres norsk ungdom i dag til Skipsfarten? Alternativ

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten ble født den 11. mai 1824 på Vikna 1. Foreldrene var Adrian Jensen (slektsledd 140) og Marit Mikkelsdatter (141) på Ofstad. Elen Johanna ble født den

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Tilflyttingssamling på Herøy, 26. mai 2011. NAV EURES Rekruttering fra utlandet

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Tilflyttingssamling på Herøy, 26. mai 2011. NAV EURES Rekruttering fra utlandet Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Tilflyttingssamling på Herøy, 26. mai 2011 NAV EURES Rekruttering fra utlandet Hva er EURES? EURopean Employment Services EU s verktøy

Detaljer

Mangel på kvalifisert arbeidskraft Hva kan NAV EURES bidra med?

Mangel på kvalifisert arbeidskraft Hva kan NAV EURES bidra med? Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Bedriftsseminar, Mo i Rana 7. sept. 2010 Mangel på kvalifisert arbeidskraft Hva kan NAV EURES bidra med? Hva er EURES? EURopean Employment

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

Maritime Statistics 1993

Maritime Statistics 1993 C 190 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Sjøfart 1993 Maritime Statistics 1993 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger 1994 Standardtegn i tabeller Tall kan ikke

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann

Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann En av Langesund og Omegns Sjømannsforenings hedersmenn har gått bort i år i en alder av 90 år. Arne Kristiansen var medlem i Sjømannsforeningen

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Fjord Norge regionen som ett av verdens ledende reisemål innen opplevelsesturisme Helge Otto Mathisen, konserndirektør Color Line AS DET HANDLER OM OPPLEVELSER

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: solveig ryeng [mailto:solveigryeng@hotmail.com] Sendt: 3. desember 2012 11:26 Til: Postmottak AD Emne: Ad Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Arbeidsdepartementet Sendt pr.

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Kaptein Haraldsen. Innledning

Kaptein Haraldsen. Innledning Kaptein Haraldsen Innledning Jeg har i noen tid tenkt å skrive en artikkel om kaptein Haraldsen. Kaptein Haraldsen er for meg først og fremst kapteinen på LAHELA, fergen som gikk mellom Langesund og Helgeroa,

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med MUF-konferansen 2007 Color Magic - 26. november Jørn Prangerød Daglig leder, Maritimt Forum Maritim Forum representerer hele klyngen Verft Fiskeri IKT Forskning

Detaljer

Skipsfart og ressurser i nord

Skipsfart og ressurser i nord Skipsfart og ressurser i nord Mulighetene for Nord-Norge Kyst- og havnekonferansen 2011 Kystverket Troms og Finnmark, Honningsvåg 9-10. november 2011 Jan Magne Markussen Daglig leder, seniorforsker Ocean

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

3. Egenaktivitet på kulturområdet

3. Egenaktivitet på kulturområdet Kultur- og mediebruk i forandring Egenaktivitet på kulturområdet 3. Egenaktivitet på kulturområdet 3.1. Kunstaktiviteter En av tre kan spille instrument Tabell 3.1 viser at 36 prosent av befolkningen kunne

Detaljer

Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport

Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer Berit Bergslid Salvesen, DNV Maritime Solutions 12. Mars 2009 De neste 20 minuttene

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Flere føder flere. Trude Lappegård

Flere føder flere. Trude Lappegård Flere føder flere Stadig flere kvinner føder tvillinger, både her til lands og i andre industrialiserte land. Norge og andre skandinaviske land ligger høyt i denne sammenhengen. Utviklingen har sammenheng

Detaljer

TRÅL-, SNURPE- OG SNURREVADVINSJER

TRÅL-, SNURPE- OG SNURREVADVINSJER TRÅL-, SNURPE- OG SNURREVADVINSJER Som et konkurransefortrinn ved bygging av båter til kystfiskeflåten startet MBH først på 80 tallet å lage lette fiskerivinsjer i aluminium og rustfritt stål til egne

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer