Innholdsfortegnelse TUR TIL GEOLOGISKE MUSEUM I OSLO. 11 HYPOTESE 4: AT DET HAR VÆRT EN STEINALDERHULE DER, MEN

Transkript

1 Oppgave levert av: Atussa,Kristin,Isabel,Helene,Spai,Jeanette og M orten Vevelstadåsen skole år

2 Vihar en fjelsprekk ved skolen, der skinner nesten aldrisolen. Når vibanker på hver side med en stein, går lyden gjennom marg og bein. Hele gruppa ble nesten gal, men den ene siden lyder helt norm al. På den andre siden lyder det hult, og det synes vier kjem pekuuuult. Laget av : Atussa Hosseini,Jeanette GraffLarsen,Helene Brustad, Morten Arnesen,Spai Phabnoodam, Kristin Davidsen og IsabelFigueroa. fra Vevelstadåsen barneskole,6a og 6b. 2

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 3 PROBLEMSTILLING: 5 DET HAR GÅTT SOMMER OG VINTER SIDEN VI STARTET!!! 5 OPPDAGELSE NR 2! 6 HYPOTESER! 6 FRA STARTEN TIL SLUTTEN! 7 HVA SLAGS REDSKAPER BRUKER VI? 8 HYPOTESE 1 AT DET ER ET HULL BAK, AT DET ER HULT. 9 HYPOTESE 2: AT DET BLE DANNET LUFTBOBLER DA FJELLET BLE LAGET. 9 HYPOTESE 3: AT DET ER ULIKE STEINTYPER SOM LAGER DEN RARE LYDEN. 10 HEI! 10 TUR TIL GEOLOGISKE MUSEUM I OSLO. 11 HYPOTESE 4: AT DET HAR VÆRT EN STEINALDERHULE DER, MEN DE STORE STEINENE PÅ TOPPEN LIGGER FORAN INNGANGEN, OG AT DET KANSKJE ER SKJELLETTER INNI FJELLET 13 NØSTVEDT FUNNENE! 14 HYPOTESE 5: AT VANN OG IS HAR SKYLDT UT EN SPREKK. 15 HYPOTESE 6 AT DET ER MANGE LAG MED STEIN MED LUFT I MELLOM. 16 HYPOTESE 7 AT DET KANSKJE ER EN LITEN BEKK INNI FJELLET. 17 SØPPEL OG ROT RUNDT MILJØET I SPREKKEN!! 18 HOVEDKONKLUSJON: 19 NOEN SLUTTORD!! 19 LITTERATURLISTE 20 3

4 INNLEDNING Det var en helt vanlig dag da Atussa, Kristin og Isabel bestemte seg for å dra ut i skogen etter skolen for å klatre i skolesprekken eller rumpesprekken som den også kalles. Men da de kom opp begynte Isabel å kjede seg. Hun fant frem en stein og begynte å hakke med den på fjellet. MEN!!! Plutselig hørte hun en merkelig lyd. Fjellet hørtes hult ut!! Isabel prøvde å forklare det til Atussa og Kristin som ikke skjønte noen ting, etter litt frem og tilbake skjønte de det. Da sa Isabel at det var et perfekt nysgjerrigper spørsmål, alle var jo enige i det. Vi fikk med oss Helene, Spai, Jeanette og Morten på spørsmålet. Vi har banket og banket og banket på fjellet og til slutt fikk vi ut en GIGA bit. 4

5 Problemstilling: Hvorfor høres fjellet i skolesprekken hult ut? Det har gått sommer og vinter siden vi startet!!! Den dagen vi fant ut at det var hul lyd i fjellet var det sommer og varmt. Den gangen vi begynt vår forskning kom lyden fra venstre side ganske høyt oppe. Den dagen vi begynte med Nysgjerrigper, var det vinter, snø og kaldt. Da vi begynte og hakke på det samme stedet som vi hadde hakket på i sommer, var det ikke hul lyd lenger, nå var den hulelyden litt lenger ned. Når vi kom tilbake etter påskeferien så var det hul lyd der igjen. Dette er veldig merkelig Kanskje det er en bekk inne i fjellet og at vannet frøs i vinter og nå er det vår så nå begynner det vel å smelte. 5

6 Oppdagelse nr 2! Isabel, Spai og Jeanette drev og hakka i fjellsprekken, men så bestemte Jeanette og Spai seg for å gå inn. Mens Isabel ville fortsette og hakke. MEN plutselig ropte Isabel på Spai og Jeanette som ikke hadde kommet så langt. De kom opp i fjellsprekken og oppdaget at Isabel hadde satt fast meiselen i fjellet. De fortsatte og hakke og fikk ut en MEGA stor bit!! Men da de hakket der hvor steinen hadde blitt hakket ut, var det ikke hult der lenger!! Men så merka de at det lå noe svart der de hadde hakket ut steinen. De luktet på det og det luktet. JORD!!! Hypoteser! 1) At det er et hull bak, at det er hult. 2) At det ble dannet luftbobler da fjellet ble laget. 3) At det er ulike steintyper som lager den rare lyden. 4) At det har vært en steinalder hule der, men de store steinene på toppen ligger foran inngangen, og at det kanskje er skjeletter inni. 5) At vann og is har skylt ut en sprekk. 6) At det er mange lag med stein med luft i mellom. 7) At det kanskje er en liten ``bekk`` inni fjellet. 6

7 Fra starten til slutten! Gruppa gikk til sløyden for å finne verktøy som vi kunne hakke med på fjellet men vi fant bare hammer og vernebriller. Vi hadde ikke meisel så vi måtte ned til senteret f or å kjøpe det. Da vi skulle klatre opp i skolesprekken fikk vi problemer fordi det var kaldt, glatt og det var is så den som hadde utstyret måtte være bakerst slik at han/hun ikke skulle miste utstyret på de andre i gruppa. Hjelpemidlene var meisel, hammer og tau. Vi klatret med tau og holdt oss på steiner og røtter og så brukte vi tau for å komme oss opp og ned fra fjellet. Vi festet tauet til noen røtter slik at det holdt for oss å komme opp. Vi brukte meisel for å hakke litt på isen slik at det ble lagt små hull som vi kunne klatre på. Og hammer brukte vi for å løsne snøen fra hverandre. Lærer Ramona måtte ligge på tvers i sprekken slik at Spai ikke skulle ramle ned når han hakket. Vi hakket på fjellet der hvor det er rar lyd med hammer og meisel og fikk en bitteliten bit som var den første biten vi fikk også begynte vi å få større og større biter og til slutt fikk vi en gigantisk bit. Etter at vi hadde hakket ut den gigantiske biten så hørtes det ikke hult ut lenger men det kom jord ut av stedet. Isabel fant ut at de små steinene vi hadde hakket ut smuldret og de mellomste kunne brekkes. Vi greide også etter mye slit å få ut en stor prøve fra den andre (ikke hule) siden. Steinene var nesten helt like men det var vanskeligere å få hakket ut en bit fra den ikke hule siden. Vi sendte inn 3``typer`` stein til Niels en steinsamler fra Oppegård. 1 stein der det hørtes hult ut, en stein fra der det er ikke hult( altså fra den andre siden av sprekken.), og en fra der det er en luftlomme. Vi har snakket med: Øystein Grimstad vi spurte ham om han viste noe om hule fjell og han sa at han kanskje trodde at det var en langsgående sprekk. Ski Kommune vi ringte til sentral bordet der og spurte etter kart over område rundt vevelstadåsen skole før den ble bygd. NGI Sentralbord vi spurte etter noen som kunne mye om stein. Arkeologiske museum i Stavanger spurte vi om det måtte være vann der det er en steinalderhule. Vi har ikke fått noe svar fra dem enda. Puggandplay (en serie etter skolen på nrk1.) Vi gikk inn på nettsiden deres og spurte hvor lenge et menneske kan leve og de svarte at det kom an på temperatur, aktivitets nivå og mye mer. Men en voksen frisk normal person kan leve uten vann i 3-4 dager før hjertet slutter å slå. 7

8 Hva slags redskaper bruker vi? Vi bruker hammer og jernmeisel. Det er viktig å bruke vernebriller for å ikke få stein i øynene. Når vi hakker i fjellet er det viktig å være sikker på at man ikke faller ned og slår seg, derfor fester vi et tau i et tre som er litt lengre opp i sprekken, da blir det enklere å klatre opp og ned. Om vinteren er det veldig vanskelig å komme seg opp, så noen måtte bruke tau opp. 8

9 Hypotese 1 At det er et hull bak, at det er hult. Hvordan vi kom frem til svaret: Når Isabel, Helene, Spai og morten var i Oslo så spurte de en geolog om disse hypotesene og han trodde at det var en langsgående sprekk i fjellet. Hvis det var tynt med fjell med luft imellom så kunne det høres hult ut men hvis det var et hull bak så ville det ikke høres hult ut. Konklusjon: Geologen sa at dette var litt riktig men hull bak er nok lite sannsynlig Hypotese 2: At det ble dannet luftbobler da fjellet ble laget. Hvordan kom vi frem til svaret? Helene, Isabel, Spai og Morten dro til Oslo på universitetet med en lærer som heter Mildrid. De spurte en geolog hva han trodde om steinene som de hadde med. Men han sa at steintypen var gneis som tilhører metamorfebergarter. Metamorfe bergarter er omdannings bergarter. Omdanningsbergarter får vi hvis størkningsbergarter eller sedimentære begarter får varme eller press. Da forandrer de seg og da blir de til nye bergarter. Han sa at gneis ikke pleier å få luftbobler når det blir dannet. Konklusjon: Nei denne hypotesen er gal. 9

10 Hypotese 3: At det er ulike steintyper som lager den rare lyden. Vi sendte brev til en ekspert på stein. Vi la med små biter av steinen vi hadde hugget ut på steder med og uten hul lyd. Hei! Vi er noen elever fra Vevelstadåsen skole. Vi driver med et nysgjerrigper prosjekt som lyder som følgene: Ved skolen vår har vi et fjell, i det fjellet er det en fjellsprekk. Når vi banker på den ene siden av fjellet kommer det en hul lyd, mens når vi banker på den andre siden kommer det en vanlig lyd som kommer når man slår stein mot stein. Med dette brevet kommer også 3 typer stein fra samme fjell noen av dem kommer fra steder der det høres hult ut, andre kommer fra luftlommer, mens de andre steinene kommer fra der det ikke er hult( det kommer i poser så du ser hva vi mener.) Kan du vær så snill og si oss hva slags typer stein det er og om det kanskje er forskjellige typer stein. Tusen takk! Hilsen: Helene, Isabel, Atussa, Kristin, Jeanette, Spai og Morten Her er svaret vi fikk: Hei "Nysgjerrigper'er" ved Vevelstadåsen skole, Takk for hyggelig brev med steinprøver samt interessant og god forklaring på funnstedet. Først om de tre steinprøvene - alle er av samme type bergart, nemlig den vi kaller gneis. At dere på det ene stedet av fjellet hører en hul lyd, skylles at det litt inne i fjellet er sprekker. På det andre stedet er det vanlig lyd når dere banker. Da kan man være sikker på at det ikke er sprekker i nærheten - altså et mer fast fjell. Dere har sikkert hørt om sprengningsulykken på Langhus for et par dager siden, hvor sprengstein fløy 300 meter gjennom luften og ødela biler og hustak. Uten å vite det sikkert, vil jeg tro at sprengningsbasen har feilberegnet fjellets styrke og seighet. Han kan for eksempel ha oversett sprekkdannelser, og dermed brukt for mye sprengstoff i salven. Er sprengningen dessuten ikke dekket over godt nok med sprengmatter, så får man et slik resultat. Er det riktig konklusjon burde han altså ha hørt mer hul lyd fra fjellet på samme måte som dere gjorde. Jeg antar dere allerede kjenner til bergarten gneis, den tilhører en gruppe vi kaller metamorfe bergarter. Gneis består primært av feltspat, kvarts og glimmer. Med vennlig hilsen Niels J. Abildgaard Sagveien 96, 1414 Trollåsen PS.: Hvis dere har spørsmål kan jeg treffes på på 10

11 Hvordan kom vi fram til svaret? Når Isabel, Helene, Spai, Morten og lærer Mildrid var i Oslo spurte de geologen om ulike steintyper kan lage rar lyd. Men han svarte nei. Niels fortalte oss at dette var steintypen gneis. Gneis er den bergarten som det mest av i Norge Konklusjon: Nei ulike fjelltyper kan ikke lage hul lyd. Tur til geologiske museum i Oslo. Spai, Morten, Helene og Isabel var så heldige å bli trekt ut til å være med til geologiske museum i Oslo. Der snakket vi med Reidar Tønnes, som var veldig hyggelig og svarte på alle spørsmålene våre. Vi spurte om han kunne si om noen av hypotesene våre var riktige eller gale. Her har vi skrevet dem ned: 1.At det er hull bak, at det er hult. Svar: Feil, fordi det er ikke typisk at granitisk gneis lager hulrom i fjellet, det er typisk for marmor og kalk.. 2.At det ble dannet luftbobler da fjellet ble lagd. Svar: Feil, typen stein er en stein som det ikke er typisk for å lage luft bobler, det er det for det meste vulkanske stein arter som gjør. 3.At det er ulike stein typer som lager den rare hule lyden. Svar: Feil, ulike stein typer kan ikke lage rare lyder. 4.At det er en steinalderhule men steinene på toppen blokkerer inngangen. Svar: Feil, steinaldermenneskene kunne ikke lage huler i fjellet, og Siden det ikke var typisk for bergarten å lage huler. 5.At vann og is har skyldt ut en sprekk. Svar: Dette kan være riktig, siden vi har oppdaget at det Kom ut jord når vi slo ut en bit. 6. At det er mange lag med stein med luft i mellom. Svar: Det kan hende det er bare et lag med stein og ikke flere. 7. At det kanskje er en liten bekk inni fjellet. Svar: Dette kan det ha vært, men siden det ikke er noe tegn til en liten bekk eller noe sånt øverst i sprekken trodde han ikke det. 11

12 Her er det et bilde fra geologiske museum: Fra venstre: Morten, Reidar, Spai, Isabel og Helene 12

13 Hypotese 4: At det har vært en steinalderhule der, men de store steinene på toppen ligger foran inngangen, og at det kanskje er skjelletter inni fjellet Steinalderen var for ca.4000 år siden. Vi tror at det fjellet vi jobber med kan være en steinalderhule. Grunnen til at vi tror det er fordi det kanskje har rast ned stein fra toppen av fjellet. Hvorfor vi tror det er fordi det ser ut som om steinene er løse. Det er en annen grunn til at vi tror at det er en steinalderhule er fordi det kanskje er en bekk nedenfor fjellet. Alt dette er bare noe vi tror. Vi har fått tak i ett kart over Vevelstadåsen som vi tror fantes en bekk/elv hvor steinalder menneskene hentet vann fra. Den bekken heter Slorabekken. Når de skulle gjemme seg gikk de inn i hulene sine. De måtte fange maten selv. Disse menneskene oppfant redskaper som: Spyd, kniv, pil og bue. Disse våpnene ble brukt til jakt fangst av fisk. Det var de som også oppfant ilden. Grunnen at det hater steinalder er fordi det ble lagd redskaper av stein. De lagde også våpen og redskaper av tre og elefantben. De var ikke bare flinke til å lage redskaper men de lagde også smykker av bein fra dyr. 13

14 Nøstvedt funnene! Hentet fra Østlandets blad sine Internett sider. ``Det er en skam at ikke steinalderboplassen på Stunner har fått en plass i norgeshistorien for lengst. Nøstvedtkulturen er en ungdom i forhold til denne steinalderboplassen, hvor det bodde folk for år siden, sier Risdal og myser ut over jordene på Stunner. Det var her boplassen lå, tre meter over havflaten, som på den tiden lå 162 meter høyere enn i dag. Han står på draget der båtene etter all sannsynlighet kom inn til boplassen. Det betyr at mesteparten av det vi kjenner som Follo i dag lå under vann. `` 14

15 Hvordan kom vi fram til svaret? Vi syklet først til Ski bibliotek for å høre om de hadde noen kart fra område rundt Vevelstadåsen skolen før den ble bygd. Vi fikk med et kart og trodde først at det kanskje var en steinalderhule der og at de hentet vann fra Slorabekken. Men da vi undersøkte mer om Nøstvedt funnene på Stunner så sto det en artikkel i Østlandets blad om dette, der sto det at hele Follo kanskje lå under vann under steinalderen. Konklusjon: Denne hypotesen er gal. Hypotese 5: At vann og is har skyldt ut en sprekk. Hvordan vi kom frem til svaret: I artikkelen(se over) sto det at de trodde at hele Follo lå under vann i steinalderen. Og da Isabel, Helene, Spai og morten var i Oslo og spurte geologen sa han at han også trodde dette. Vi ahr lest i naturfagboka vår at is kan sprenge i stykker fjell. Når is fryser til is så utvider det seg. Da blir isen kjempesterk og kan presse i stykker fjell Konklusjon: Denne hypotesen kan være riktig og særlig fordi at jord kom ut da vi hakket på det stedet der vi hadde fått ut den store biten. 15

16 Hypotese 6 At det er mange lag med stein med luft i mellom. Hvordan vi kom frem til svaret: Vi klarte å hakke ut en stor bir fra fjellet. Den hang liksom utenpå de andre. Vi tror derfor at dette var en steinblokk som hang utenpå de andre. Konklusjon: Hypotese 6 er litt gal. Vi fant ikke mange lag med steiner utenpå hverandre 16

17 Hypotese 7 At det kanskje er en liten bekk inni fjellet. Hvordan vi kom frem til svaret: Jeanette og Spai gikk ut for og finne rør med vann i. De fant starten av røret bak der vi har lov til å kaste snøballer om vinteren og tok bilde av det. Men de fant ikke noe slutt på det røret.de gikk bort til et sted der de viste at det var mye vann men fant ikke der heller. Men når vi var i skolesprekken noen dager etter så rant det vann nedenunder de steinene som kanskje skjuler åpningen(se hypotese 4). Det er nok vannet fra når det har regnet som nå renner ut. Vi fant heller ikke noe bekk som kom nedover fjellet ovenfra. Vi så etter om det var en grøft eller noe slikt hvor det kunne ha kommet vann før Konklusjon: Hypotese 7 er gal 17

18 Søppel og rot rundt miljøet i sprekken!! Det er en ting som vi i fjellsprekk gruppa syns er veldig synd. Det er nemlig at det er folk der nesten hver kveld!! å drikker å sånt, det er litt ekkelt å klatre opp i glasskår å vite at det har vært folk der som har drukket der kvelden før! Vi har også funnet øl- flasker og colabokser og glasskår. Dette vil vi sette en stopper for, fordi det er kjempe ekkelt, det er til og med i skoleområdet. Jeg vet ikke om de som gjør det er klar over det, men det står en skole mindre enn 50 m unna. Vi har faktisk sett barn der før og etter skolen. Vi er fullstendig klar over at det er over skolegrensa, men allikevel. Hunder og eierne går kanskje en liten tur og så får hunden glasskår i foten. Vi har sagt i fra til læren vår som sa at hun tror at det er ungdommer som fester der om kveldene. Det er i alle fall noen som er der og forsøpler og det liker vi ikke 18

19 Hovedkonklusjon: Etter å ha snakket med Niels og geologisk museum så tror vi løsningen på den hule lyden er at det går en langsgående sprekk inni fjellet. Når vi banker på fjellet så går lyden inn i det tomme rommet og beveger seg. Vi har lest om resonans og funnet ut av lyden går i svingninger. Dette skjer inni hulrommet inni fjellet. Vi har gjort forsøk med gitaren,. Hvis vi ikke hadde hatt kassa og hullet under strengene ville vi ikke ha fått så fin lyd. Den langsgående sprekken kan ha kommet av at vann har sneket seg inn i en liten sprekk og så fryst til is. Is som fryser til is utvider seg og da blir det kjempe sterke krefter. Is kan faktisk sprenge stein i stykker. Da har nok sprekken vår blitt større og lyden kan få bedre plass til å svinge rundt inni der. Noen sluttord!! Vi har hatt det kjempe gøy og har fått vært mye ute. Vi har lært en del om fjell, steinalderen, og hvordan det er å jobbe med et prosjekt. Vi er glad for at vi har fått jobbe med nysgjerrigper. Og vi tror denne morsomme og lærerike opplevelsen vil hjelpe oss mye på ungdomsskolen. Vi er glad for at vi valgte dette prosjektet selv om en av de andre gruppene kanskje vinner. Fordi at vi gjort så mye gøy som vi vil huske resten av livet. Det vi har opplevd hadde vi ikke fått oppleve hvis ikke vi hadde fått være med på nysgjerrigper. Tusen takk for at vi i det hele tatt fikk være med. Dette er et kult prosjekt som det er gøy og jobbe med, samtidig som du får lære mye! Vi har prøvd å dele så mye vi kan på oppgavene og tror vi har fått det til ganske så bra! Vi håper at mange andre også får oppleve dette like gøy som vi har!! 19

20 Litteraturliste Vi har lett i disse bøkene: Aschehougs konversasjons leksikon sels-stj (side 974,975, 976og 977) Der fant vi stoff. Store Norske leksikon nr 15 tys-å (ingen resultat) Aschehougs illustrerte Juniorleksikon a-å (side interessant fakta) Et hefte om bergarter laget av Gro Wollebæk (vi fant ut hva slags steintype det var). Internettsider vi har brukt: Folk vi har snakket med: Øystein Grimstad Ngi sentralbord Ski Kommune Ski Bibliotek Personer vi har sendt brev eller til: Nils Abildsø Ngi Puggandplay 20

21 Vedlegg 21

22

23