:*!.$i.. -.:i, . A.h, i( **.;e:.a,+ ' - b - ;:-; *. -.. <:- <:.c.:{&.q 3. Q " 2 q.*,t#:/;*r& :@ q

Transkript

1 . :., y.' "r I i?+,:q; c :*, r a, g 4 3.i ~~".:;~: i-*- a. A-.+!q -. - $:,.c.kfr.g:.b 4 g:-. 1: & g #i,, q I. %, I' -..s,.---,.., J. ai, -(r;:...i- :.b:, e 'm as' e k ;C C,..&';*Y.. I.. -d,.. C,:... Q;.... Y....,.,, -4 *,-... $' C, 6 -.:,., r;,#-,g,.d.' e 6 b - t, , ' , # a:..,..,a i g a''c g :r:a.g.i- d r s,s r r 6 e 6, r :q :e.g g C j..,.gn;& d'. s '. -. c r; -, :e, n..,. a -. :*!.$i.. -.:i,, &.,.,,l. - ri *$. + C &::a; ;gm 4, -e a-- c.*. OLUFF. -ic,?l;i&. ;C 4 w... -.,. A.h, ,, i( **.;e:.a,+ ' d&,a " & g L,, 0,.,: -.;.Y?,..' - I.I... -*g. g.. - 8! ;. :,.I-,,.,;r..* 'l , (r,g 4. - ;.'. 1.'. g,,*".&db,;*"->* I. -. J *;*-:;.y. d - :-.,"; -y;,, b - ;:-; *. -.. <:- <:.c.:{&.q 3. Q a -, ' v r l:.'. L; i... 'J1...c... :e e..; a r_ " 2 q.*,t#:/;*r& :@ q,. -, %. : a., a.*,- L I.. I...'.. I,+ a. I _,i$+.&w._. ;r '@m=zm:s... - *.. Q -. # #i.-!&*,&.ai. 4' " '- -L,..., yl".,-, I-.>.b r. ',--,-.. "t, 6 -.a#l-qg.*.. a. ;q....^e... - a.*,. :*;.Q, Q li -..'.,-, - b... r-,.-., ' n-. - i t : r II >' I., l ',,. 'i ' & n I '- ',.d; :@k:.&,@ i: 6: e: g? '+ 4 Q :lp 8-,:g&:a@':*' :.,. g" -.h.,. i.r?. i,; j,'j,'*-.,.- l %,:- ;.- )'. s gl;,'*:...,:.e >:. "..... > *.. d q,,.,g Q Q Q -,,d@,;@.q - :.- 7- e --..,. a...' ' t. - i 4,. I i q g. e W 4,. 6: ,. &,,s, B.;#,:b:ye:,tie e $4 1 -* + 1,... I. e. -.. a g e: :& :e 4 C,.Q & & ~ ' ~ ~ ~ 6; l d. : ,=* l -.k* d,. + '...@ &.;c. W' L. &+ L. 80..@,.,e...> ;&.;,p*;*. 8 "..l.>'., g, I '.. r - e.... 6,e..,@.. e,,. e, 6, :e 1' C. ' ' -$;,,Q,e. d-.., 6, - *;a:e...!q., g. e. 4. Q..,,e J -..t ;a -g.;~~$&:,,t ':. ',& a, c ' k'-',.,g,. e p.&*. i*: Z. 4. e! :a 0...d.@j.C. Q i*:,e..&-3.:&i, g ;e, q; ,. - r* w - ' L.. i ', 9, j* - Q &,,g: _ :*;-.g a. -@ g e, d ;.*, 'O p..* '.. - L.?"-L' 1 :.. - o r. ;a,.. Q 8. 4:,&,g.or--# ;. s,. c.. *- 1 ", it, & :o,., Q a;,b.e' , -,, &$ 9.,.m: d& &,;&,m &.@;.$g$.t e, 3. _._...- -b.:&: i

2 m m ok-

3 INNHOLD Redaksjonelt... 3 Statusrapport fra prosjektet «Interaktiv video i italiensk sprakopplæring». Signe Marie Sanne... 7 Diskusjonsseminar om interaktiv video i spr&opplæring... 8 Elastiske media i Bergen... 9 Glosebok for døve. Hjelpemiddel i norsk for døve med tegnsprak som førstecprak. Olle Eriksen Patologisk billeddatabase pa videoplate. Jostein Halgunset Lovdata pa CD-ROM Nye mater A formidle okkupasjonshistorien pa. Dan Dyrli Daatland Interaktiv multimedia og videregilende skole... - sett fra Rogaland. Dan Dyrli Daatland 21 Interaktive forretningsforbindelser Prisbelønnet undervisningsprogramvare Nytt fra The Multimedia Corporation/BBC Deep Contact Firmapresentasjon TMC-Learning A/S. Erling Krohn %nys Data Discman... Nytt liv for 12" WORM... CD-ROM Norway. Tormod Tveiterås 32 Produkter - Tjenester - Utvikling Kodak og Sun med digitale foto pi3 CD Optisk band Multimediateknologi CD-TV - Commodores svar pa CD-I CD-I sl& tilbake DVI i Europa...-i 1 RIP LV-ROM Bildetelefon, Øystein Reigem CLV, CAV og CAD... Electron trapping... -W Vi sakser fra biblioteket... W Stor interesse for multimedia Danske videoplater... %l Rapport om interaktiv video... 'i0 vi har lest i det siste Konferanser Neste nummer Skjema for innmelding i OLUFF eller endringer i OLUFFs medlemsregister... 56

4

5 OLUFF 2:90 3 Kjære OLUFF-medlem! Vi var spente pa hvordan medlemmene ville reagere pa innføringen av medlemsavgift, selv om vi i grunnen regnet med at alie som var seriøst interessert i OL (dvs Optisk Lagringsteknologi), ikke bare sa UFF (dvs «Uff!») da giroen kom, men betalte og beholdt sitt medlemsskap i OLUFF. Vi kunne likevel ikke vite hvor mange som hadde meldt seg inn i OLUFF av genuin interesse, og hvor mange som mer elier mindre tilfeldig meldte seg pa en gratis tjeneste. Vi regnet ogsa med en viss avskalling ved at gamle medlemmer siden innmelding hadde skiftet interessefelt og arbeidsomrade. Etter at alle innbetalinger fram til siste betalingsfrist var registrert, logget vi oss pa medlemsdatabasen for a se pa situasjonen. Umiddelbart sa det ikke bra ut - vi hadde mistet mange medlemmer. Noen f4 hadde sendt eksplisitte utmeldelser, men de fleste var falt ut ved ikke a betale. Samtidig var en del nye medlemmer kommet til i tidsrommet etter at vi ble «kommersielle». Først studerte vi nærmere den nye medlemsmassen, og konstaterte med tilfredshet at en meget stor del av de naværende medlemmene er humanister eller arbeider med humanistiske problemfelt, som sprakundervisning. Deretter sa vi nærmere pa dem som har latt være a betale, og ble straks overbevist om at det for en stor del av disses vedkommende dreide seg om forglemmelser og sommel. Vi satte i gang en telefonrunde, og fikk ganske snart bekreftet dette. I forbindelse med denne utgivelsen har vi ogsa hatt en omfattende kontakt med produktleverandører, prosjektutøvere og andre. Det viser seg at svært mange av disse er interessert i medlemskap. Samtidig er det bare et begrenset utvalg av det «optiske» miljoet vi rekker a kontak-te pa denne maten. Vi er overbevist om at.det er et stort utappet marked for den type informasjon som OLUFF kan gi - et marked som vokser for hver dag. Ord og begreper som interaktiv video, CD-ROM, dokumenthandtering, multimedia og hypermedia svirra i luften, stadig tettere. OLUFF vil derfor drive en mer aggressiv markedsfwing av sine tjenester. Vi oppfordrer ogsa alle medlemmer og andre som leser dette til a verve nye medlemmer, elier A foresla potensielle medlemmer overfor oss. Bruk gjeme medlemsbladet til markedsføring. (I den forbindelsen tillater vi oss a ha et avslappet forhold til tyvkopiering.) I var hadde vi om lag 230 medlemmer, og slik det ser ut i dag, er vi tilbake pa dette nivaet etter nyttar. Med hensyn til OLUFFs spesialinteressegruppe for interaktiv video i fremmedsprdkundervisning (IVIF) har praktisk talt all informasjon til denne gruppen gatt ut til medlemmene via OLUFF. Vi har hele tiden tenkt at medlemskap i OLUFF er en betingelse for medlemskap i IVIF. Vi har na slatt sammen de to innmeldingsskjemaene til ett (se bakerst i bladet). Det vi kan tilby IVIF-medlemmene, er en liste over de andre i gruppen, gratis tilsendt. Vi g& ogsa ut med en innbydelse til et diskusjonsseminar spesielt beregnet pa denne gruppen (se s 8). Mer informasjon vil bli sendt direkte til gruppen i neste maned.

6 OLUFF er ikke den eneste foreningen i Norden med interesse for optisk lagringsteknologi. I Sverige finnes f.eks Foreningen for interaktive medier (FIA), og i Danmark Interaktive Medier. Til na har OLUFF hatt liten og ingen kontakt med disse, men det skal rette seg. Vi har nylig tatt en foreløpig kontakt med FIA. FIAs formann, Urban JerrA, ser behovet for et nordisk forum, og der kan bare OLUFF-redaksjonen si seg enig. De nordiske land kan f.eks samarbeide om interaktiv undervisning pil grunnlag av en feiies pedagogisk tradisjon, og sprilkbarrierene er stort sett svært lave. Vi ønsker A informere OLUFFs medlemmer om disse andre organisasjonene, og det kan også bli snakk om ulike former for samarbeid organisasjonene imellom. Vi har etter hvert kommet fram til at OLUFF ikke utelukkende skal informere om optiske lagringsmedier. Vi er vel alle enige om at det er anvendelsene som er det sentrale. Om en multimediaapplikasjon har sine bilder pil magnetisk eller optisk plate kan være knekkende likegyldig. For mange applikasjoner er interaktivt videobånd et utmerket alternativ til videoplate. En spredning av bilder og video via kabler eller satellitt kan ha mange fordeler framfor distribusjon via statiske pla tekopier. Skal vi da døpe om OLUFF? Det er ikke lett A sammenfatte de aktuelle teknologier og metoder i ett begrep. Setter vi interaktivitet i fokus, faller f.eks arkivering pa WORM ut. %r vi bare pa multimedia, faiier f.eks hypertekst pa CD-ROM ut. OCR (optisk tegngjenkjenning) er en teknologi som opplagt er beslektet med skanning av tekstdokumenter, men har i utgangspunktet intet A gjøre med optiske plater og multimedia. En mørk, sen kveld, etter en del grubling langs linjer A la forrige avsnitt, kom redaktøren på tanken om et komplement til OLUFF - en ANTIOLUFF - annen Ny Teknologi Istedenfor Optisk Lagring i Undervisning, Forskning og Formidling~. Han så for seg en ny organisasjon og et nytt blad, med et «Redaksjonelt» som følgende: «ANTIOLUFF oppsto som en reaksjon pa den overdrevene interesse NAVFs edb-senter for humanistisk forskning viser for optisk lagringsteknologi, eksemplifisert ved den aktivitet som blir drevet gjennom OLUFF. ANTIOLUFF er en undergrunnsbevegelse ved samme senter, og bevegelsens fulle navn er... B. Redaktøren lente seg tilbake i stolen og fantaserte videre: N... Det finnes nemlig i dag et helt spekter av produkter og teknikker som hver pb sin mate er gode alternativer til bruk av optisk lagringsteknologi. Dette gjelder bade anvendelser innenfor de humanistiske fag og ellers. ANTIOLUFF ønsker med denne utgivelsen å fil fram informasjon om noe av denne teknologien - informasjon som eiiers ville blitt holdt tilbake av OLUFF og NAVFs edb-senter... etc etc etc... med hilsen antiredaktøren...m Etter denne stimulerende fantasiflukten bestemte han seg imidlertid for l) at det bør være en organisasjon 2) at den bør hete OLUFF, for det er et godt navn, selv om Den betyr Optisk, og 3) A arbeide mer aktivt for alternativt stoff i medlemsbladet. Han satte seg deretter ned og skrev en artikkel om bildetelefon for dette bladet. Vi lover at det vil komme flere artikler om ikke-optiske emner framover. De som har tatt seg bryet med å lese «Hvem er OLUFF» på andre omslagsside, har oppdaget at oppdatert utskrift av medlemsregisteret, som før kostet det samme som tidligere nummer av bladet, nå er priset høyere. Det er nemlig adskillig mer ressurskrevende A ta ut slike lister enn bare en ekstra kopi av bladet. På den annen side har vi ikke registrert det helt store behovet for slike lister fra medlemmenes side.

7 OLUFF 2:90 5 Apropos medlemsregisteret - vi har en sterk fornemmelse av at de opplysningene vi har om en rekke medlemmer ikke er særlig A jour. Vær vennlig a bruke skjemaet bakerst i bladet til a sende inn oppdaterte opplysninger. %m vi skrev sist, er OLUFF fortsatt interessert i aktive medlemmer. Det er synd a si at medlemmene renner ned derene vare (eller skravler ned telefonene vare) med henvendelser om stoff de vil ha i bladet. Pa den annen side er mange villige til a skrive nar vi kontakter dem og sper, og det er vi glade for. Redakteren vil takke de medlemmene som har kommet med innlegg i bladet denne gang. Vennlig Øystein Reigem I OLUFF Interessegruppe for optisk lagringstcknologi i undervisning, forskning og formidling Nr. 2, 1990, 3. Qrgang. ISSN Utgitt av: NAVFs edb-senter for humanistisk forskning. Adresse: Postboks 53 Universitetct. N-5027 Bergen. Bemksadr: Harald Harfagresgt 31. Tlf: int /55/56. Fax: int Nettadr FAFOR@NOBERGEN.EARN (bruker: Oystein Reigem). Portacom (UiO): Espen S Ore Abonnement: kr for personer med tilknytning til offentlig institusjon Kr for person ansatt i bedrift. Redaksjon: Øystein Reigem (redakter), Signe Marie Sanne (medredakter), Ann Lindebjerg og Thor Henning Hjort. Redaksjonen avsluttet 2. oktober Forsidebilde: Oystein Reigem Sats: Xerox Ventura Publisher Mangfoldiggjering: Duplisenngsseksjonen, HF-bygget, Universitetet i Bergen. d

8

9 OLUFF 2:90 7 Statusrapport pa prosjektet «Interaktiv video i italiensk språkopplæring» Signe Marie Sanne Prosjektet startet varen 1989 som et samarbeid mellom meg og førstekonsulent Espen S. Ore ved NAVFs edb-senter for humanistisk forskning. Malet var A utarbeide programvare for et interaktiv video-opplegg til bruk i italiensk sprakopplæring pa universitetsniva. (Se OLUFF 1-89). PA grunn av vanskeligheter med A fa tak i et egnet italiensk videomateriale, laget vi i første omgang en prototyp basert pa en fransk videoplate (Avec plaisir). Her tilrettela vi programvare for en 2 minutters videosekvens. Det ble implementert franske tekster, norsk oversettelse, samt en del øvelser hvor studenten skulie fylie ut med en manglende grammatisk form. Opplegget ble utarbeidet som en toskjermsløsning, videoen ble vist pa en videomonitor, og ai1 tekst kom frem pa Macintosh-skjermen. Høsten 1989 hadde vi fatt tak i en italiensk videoplate, egentlig beregnet pa intern opplæring i en av Itaiias største banker. Platen inneholdt en sekvens som fortalte om bankens historie, og i sekvensen fikk man et innblikk i Italias historie, noe som jeg mente kunne være av interesse for italienskstudenter. Denne sekvensen ble tilrettelagt som en enskjermsløsning med videoen vist pa en videomonitor. Vi arbeidet na med DOS-maskiner for A skaffe oss erfaring med dem, og det ble brukt et Mark10 overlay-kort. I vår fikk prosjektet midler til A arbeide med en enskjermsløsning med videoen vist pa dataskjermen. Vi arbeider na pa en Macintosh I1 med en kombinasjon av kortene Color Spc? II og Color Space FX, samt en Sony 3600 videoplatespiller. Programmet vi benytter er SuperCard utvidet med en del ekstern programmering. PA denne arbeidsstasjonen har vi na utarbeidet en prototyp basert pa den italienske spillefilmen Sa tyicon av Fellini. Videoma terialet er 14 minutter hentet +' fra en side av de ialt 5 sidene som filmen opptar. Det sprdklige materialet, som bestar av replikker med vanlig dagligda& tale, er fordelt pa 10 fortlqxnde deler. Det innebærer at vi har luket bort en del scener hvor det ikke har vært særlig dialog. Disse videodelene har vi SA delt inn i passende korte sekvenser, enten en kort fuli setning eller en naturlig inndeling under setningsniva. Billednummer for start og slutt pa hver sekvens er notert ned, og det er laget norsk oversettelse av alle delene. Jeg har i løpet av varen utarbeidet en prototyp for grensesnitt og forskjellige typer data/øvelser jeg ønsker 4 inkorporere i opplegget. Denne prototypen ble utarbeidet med simulert video, og ga en meget nyttig hands-on erfaring i hvordan det endelige produktet vil fungere. Prototypen ble først utviklet i HyperTalk og senere konvertert til SuperTalk. Ore har arbeidet med A implementere denne prototypen i et komplett opplegg med video. I den tiden som gjenstar av prosjektet, vil vi implementere et komplett datasett for en av de 10 videodelene. De resterende 9 delene vil ogsa kunne benyttes av studentene, men tekstinformasjonen som der er tilgjengelig, vil bare være italienske tekstsekvenser med norsk oversettelse, samt ordliste.

10 I h~st skal italienskstudenter pr~ve ut opplegget. Dette kan dessverre ikke forega pa annen mate enn at en evt. to studenter av gangen far benytte var ene arbeidsstasjon i et begrenset tidsrom. Vi haper pa den maten A fil tilbakemelding fra brukere og derved fa en evaluering av opplegget. Diskusjonsseminar om interaktiv video i språkopplæring Tid: fredag 14. desember 1990 Sted: Heyteknologisenteret i Bergen Vi gar na ut med en oppfordring til OLUFFs medlemmer og i særdc?leshet til medlemmene av var spesialinteressegruppe om "A holde av dem fredagen til A diskutere bruk av interaktiv video i sprakopplæring. Som utgangspunkt for diskusjonen kommer vi til A demonstrere vart eget interaktive video-opplegg beregnet pa italiensk sprakopplæring. (Se: Statusrapport fra prosjektet ((Interaktiv video i italiensk sprakopplæring),, pa forrige side.) I opplegget vart er det norsk oversettelse av alle replikker. Instrukser og grammatiske forklaringer er pa norsk, slik at ingen behtaver være redd for A ftale seg utenfor. Hensikten med seminaret er a fa igang en diskusjon om en vettug utnyttelse av dette nye teknologiske hjelpemidlet. Seminaret vil være Apent for alle cpraklærere. Nærmere informasjon vil bli sendt ut til spesialinteressegruppen pa et senere tidspunkt, og seminaret vil og& bli kunngjort p4 andre mater. Vel møtt i Bergen den 14. desember!

11

12

13

14 Glosebok for dave - Hjelpemiddel i norsk for dave med tegnspråk som fars tespråk Olle Eriksen Den ferste videoplaten med norsk tegnsprdk er nd tilgjengelig. Det betyr at man kan fd en oversettelse av norske ord til tegnsprdk, der tegnsprdket vises i levende video og ikke bare i form av fotografier som vi er vant til fra de tradisjonelle tegnordbekene. Tospraklig deveundervisning ferer til behov for utvikling av nytt undervisningsmateriell og nye hjelpemidler. Nar man har tegnsprdk som ferstesprilk og skal lære norsk som andresprak, er det b1.a. praktisk med en ordbok som gir oversettelse mellom de to sprak. Spesielt gjelder dette for de elever som har nadd et visst sprdklig nivd i norsk. Man ber ha et minimum av kunnskap om, grammatikk, sprakets oppbygning og struktur, for a kunne dra nytte av en ordbok. Tilgang til en ordbok gjer elevene i stand til a kunne arbeide mer selvstendig med spraket. Dessuten er dessverre tegnsprakkunnskapene til de lærerne som driver norskundervisning for deve, ofte mangelfulle. Malet for vart prosjekt har vært d lage et eksempel pa en ordbok som virker slik at man kan «sla opp. et norsk ord og fa en oversettelse til tegnsprak. Tegninger: Sylvi Anita Barmann Jensen I I Det er vanskelig d feste levende tegnsprak til papir - det nærmeste man kommer er fotografier/tegninger av en person som utfmer tegnet. Bevegelse kan til en viss grad formidles ved at man enten har flere bilder etter hverandre, eller ved at man angir bevegelsen med piler pd bildet. Det finnes ogsd skrift/notasjonssystem for tegnsprdk, men disse krever at leseren kjenner kodesystemet, og egner seg derfor ddrlig for vdrt forma. Det beste lagringsmedium for tegnsprdk er levende film eller video. Vdr «ordbok» er derfor basert pa interaktiv video; man kan taste inn et norsk ord pd en datamaskin, og fa presentert tegnet for dette ordet pd skjermen i levende video. Ordlisten og sekeprogram lagres i datamaskinen, mens tegnsprdkmaterialet ligger pd videoplate (Laservision). Det er 36 minutter levende video pd en

15 plateside, og nar tegnene tar fra l til 3 sekund, betyr det at vi far plass til ca tegn pa en plateside. Sketiden for a finne et tilfeldig tegn p5 platen er ca. ett sekund. Lagring av tegnsprakrnaterialet i datamaskinen ble ogsa vurdert, men med de kravene vi stilte til nyanser, detaljrikdom og bevegelse, kombinert med maskinenes lagringskapasitet, kunne ikke dette realiseres med dagens mikromaskiner. (Prosjektet startet i 1984 og teknologien ble valgt i 1985/86). Det er kostbart a presse videoplater (ca. kr for en plateside), og nr platen er ferdig kan man ikke gjme forandringer pa den. Til utpraving og simulering av programmet laget vi derfor et oppsett med videokassettspiiier (VHS) som styres av en datamaskin. Videomaterialet kunne vi da produsere selv med eget utstyr, og det var enkelt a gjare forandringer og lage nye versjoner underveis uten at det kostet stort. Vi kunne dermed skaffe oss verdifull erfaring far en kostbar plateproduksjon. Ulempen med videoband er lang aksesstid (det tar tid A spole bhdet frem og tilbake). Programmene for dette utstyret ble derfor laget med henblikk pa a minimalisere ventetiden for eleven, og det ble produsert oversettelse av to norsktekster. Bade ord/uttrykk og hele setninger samlet ble oversatt til tegnsprilk, og tegnene ble spilt inn pa bandet i samme rekkefalgen som ordene i teksten. Dersom eleven da falger teksten, og sl& opp et ord en gang i blant, blir dermed ventetiden kortere enn hvis man risikerte a matte spole fra den ene enden av bandet til den andre. Det videobhdbaserte systemet var ferdig i desember 1987, og vi hadde da en systematisk utpraving med 30 av elevene pa daveskolen. Det ble stilt kontrollsparsmal pa tegnsprilk fra norsktekstene, med og uten tilgang til ((ordboka», og resultatene viser at elevene hadde en klart bedre tekstforstaelse nr de fikk bruke dette hjelpemidlet. Som tidligere nevnt kan dette systemet gi oversettelse bade pa ord/uttrykk-niva og pa setnings-niva. PA grunn av begrenset spilletid pa videoplaten ville det blitt plass til svært lite sprgkmateriale dersom man skulle tatt med oversettelse pa setningsniva ogsa pa videoplaten. Vi undersakte derfor om det gav store utslag i tekstforstaelse dersom elevene bare fikk oversettelse av ord/uttrykk. Dette ble gjort ved at elevene ble delt i to grupper der den ene gruppen ikke fikk tilgang til oversettelsen av hele setninger. Resultatene viser at det var liten forskjell mellom de to gruppene (En hovedfagsoppgave skrevet av Brit Lund beskriver denne undersakelsen nærmere). Vi konkluderte derfor med at det er forsvarlig A tilby et hjelpemiddel som bare gir oversettelse av enkeltord/uttrykk, noe som ogsa er det vanlige i andre ordbaker. Vi hadde midler til a lage en plateside, og den tidligere nevnte begrensning pa ca 1500 tegn pr. plateside gjar at en slik ordbok far et ganske begrenset omfang. Vi valgte boka «Eventyr fra 17 land» (en bok som vi mener egner seg godt for var malgruppe) for a bestemme ordutvalget. Var ordbok omfatter altsa de aller fleste ord som forekommer i denne boka. Vi kunne selvsagt plukket ut ordene pa mange andre mater, f.eks. ved a bruke frekvensordlista, men utpravingen av videobandsystemet viste klart at elevene aldri slo opp de ordene som kommer averst i denne lista. Dette er hyppig forekommende ord som vanligvis er kjent for elevene, og de ville dermed hatt liten nytte av en slik ordbok. Oversettelsesarbeidet mellom norsk og tegnsprak ble gjort av en gruppe pa to dave og to harende (hvorav en tok og en davelærer). For ord som har flere betydninger, ble det bare tatt med de som forekommer i boka. Det er ofte tatt med flere tegn for ett oppslagsord, men plassmangel pa plata gjorde at vi miitte redusere det opprinnelige materialet med ca. 30%. Dette har fart til et noe

16 mindre mangfold enn man kunne ønske seg. (Kristi Bente Tjomsland har skrevet en rapport om oversettelsesarbeidet.) Videoplaten ble ferdig sommeren 1989, og det ble laget et eget styreprogram for PC. Det er laget en demonstrasjonsvideo (VHS) som viser hvordan systemet virker. Det er klart ønskelig a utvide vokabularet, og nærme seg malet som mi3 være a lage en generell praktisk fungerende ordbok. Teknisk kan dette gjøres ved a presse flere plater. En datamaskin kan uten videre styre flere videoplatespillere, slik at det ikke blir nødvendig a skifte plate. Et fuiit utbygd system blir imidlertid dyrt, og vi ønsker derfor ogsa a se pa mulighetene for a opprette en sentral tegndatabase som kan nas via telenettet med rimelige terminaler. N& man far innført billedtelefon som teletjeneste for døve, vil det være naturlig at denne kunne fungere som en slik terminal. Dessuten skjer det svært mye p& feltet multimedia/digitalisering av video/optisk lagring for tiden. Denne utviklingen gjør at vi innen fa ar har helt andre muligheter for billig lagring av store informasjonsmengder. Vi vil da kunne lagre flere timer levende video pa en PC, og dermed kunne lage tegnsprilkordbøker med rimelig store tegnforrad. Det er viktig 4 arbeide med spørsmalet om hvordan disse tegnordbøkene skal ((se ut» og bygges opp. Utvikling ma ogsa gjøres for A fa ordboken til a virke ((andre veien* - fra tegnsprilk til norsk. Dette kan i dag gjøres ved a velge/beskrive elementer av et tegn (handform, artikulasjonssted osv.), evt. bruke et notasjonssystem for a beskrive tegnet, og kanskje pa lengre sikt ved A benytte automatisk billedgjenkjenning. Videoplaten er primært laget for døve, men den vil ogsa kunne være til hjelp for hørende som ønsker a lære seg tegnsprilk. Teknisk, informasjon Det videobandbaserte systemet bestar av en Panasonic VHSspiller (AG 6200), et videointerface og en BBC datamaskin. Det videoplatebaserte systemet: Programmet til styring av videoplaten er utviklet pa en SCANDIC 286. Programmet vil altsa kunne brukes pa alle IBM-kompatible maskiner (minimumskrav til internminne). Programmet er skrevet i Turbo Pascal, og det er brukt et videokort fra Next Technology (Micro Key Mark 10). Det er ogsa laget en versjon som fungerer uten videokort (toskjermsløsning). Videoplatespiller: Philips VP 406. Det arbeides med tilpasning til andre videokort og videoplatespiiiere. Det er ogsa planlagt en tilpasning til videoplatespiller med strekkodeleser. Man trenger da ikke datamaskin, men m& sla opp ordene i et hefte. Bak ordet er det en strekkode, og lesepennen føres over denne strekkoden. Data overføres til videoplatespiiieren som spiller av tegnet. Det vil ogsa bli produsert et videoband med alle tegnene fra videoplata, slik at man med en vanlig videospiller (f.eks. VHS) kan søke seg manuelt til riktig tegn. Priser Selve videoplata med tegnene koster kr. 2000,-. (Dette inkluderer ogsa styreprogram til datamaskin og oppfølging fra Døveskolen.) Det finnes flere alternative

17 OLUFF 2:90 15 mater A bruke plata PA. Dette er beskrevet i en brosjyre som man kan fa fra Dsveskolen. For en omtrentlig orientering kan vi sette opp: - Enskjermslssning ca. kr ,- - Toskjermslssning ca. kr ,- - Strekkodeleser ca. kr ,- (forelapig ikke tilgjengelig) - Manuell inntasting ca. kr ,- til ca. kr ,- For de to fsrste lssningene er datamaskin inkludert i prisen. Dersom man har datamaskin fra fsr, kan man trekke fra ca. kr ,-. Det finnes en oversikt over tilgjengelig utstyr med mer nsyaktige priser. Finansiering Datasekretariatet har bevilget midler til prosjektet, og disse pengene har vesentlig gatt til video/plate-produksjon. 7 personer - de fleste tilknyttet Dsveskolen i Trondheim - har vært engasjert i prosjektet. Programmering av videoplateversjonen er foretatt ved TISIP og er betalt av Datasekretariatet. Ytterligere informasjon kan man fa fra: Trondheim off. skole for dsve Bispegt. 9b, Trondheim, nf. (07) Kontaktperson: Olle Eriksen. Patologisk billeddatabase på videoplate Jostein Halgunset Patologi er læren om sykdommene, særlig slik disse manifesterer seg i form av synlige forandringer i organer, vev og celler, save1 pa det makroskopiske som mikroskopiske plan. Faget er svært visuelt orientert, og uinebærer for en stor del A gjenkjenne forskjellige typer av avvik fra normal morfologi. Effektiv læring betinger derfor at studentene har tilgang pa rikelig illustrasjonsmateriale, noe som i praksis kan være vanskelig A fa til. Ei laser-video-plate med stillbilder ble innkjspt fra en forhandler i England. Billedmaterialet er skaffet til veie i et samarbeid mellom patologilaboratorier ved flere medisinske skoler i Storbritannia. Med plata ble det levert en database med noe summariske opplysninger om hvert enkelt bilde, men uten at effektive sskerutiner var innebygd. Prosjektet gikk ut pa d gjare billedmaterialet tilgjengelig for studenter ved A strukturere databasen og konstruere et enkelt og effektivt brukergrensesnitt. Lars Erik Lund og Hans Eidnes ved Senter for datastettet læring, Universitetet i Trondheim (DSL-UNIT) har statt for den datafaglige siden, mens prosjektstudent lon Anders Takvam fra Det medisinske fakultet, Universitetet i Trondheim (DMF) har ivaretatt den medisinsk-faglige delen. Prosjektleder ved Avdeling for patologi har vært fsrsteamanuensis Jostein Halgunset. Programutviklingen ble gjort ved hjelp av verktayet GIGS som er utviklet ved EL-UNIT. Programmet inneholder et menybasert, musstyrt brukergrensesnitt

18 18 OLUFF 2:90 Eksempel pd utvelgelse gjennom menystrukturen i patologi-programmet..i_ Det meste av det utstyr som trengs finnes allerede tilgjengelig ved DSL-UNIT og DMF. Det som trengs i tiliegg er noe videoutstyr, stasjoner for optiske slettog skrivbare plater, samt noe forbruksmateriell. Gjennomfmingen av et prosjekt av denne typen vil, foruten d bidra til 3 bedre undervisningen ved DMF, ogsd gjare at UNIT-miljmt kan skaffe seg ytterligere erfaring ved bruk av billedmessig informasjon innen datastattet læring, noe som kan komme andre deler av universitetet til gode. Sd vidt vi vet er lignende prosjekter ikke gjennomfart ved andre av landets universiteter, men en md anta at interessen for slike ting bare vil ake i tida framover. Det burde være realistisk d regne med at en stor del av arbeidet kan la seg gjare i l~pet av 1990 og at prosjektet burde kunne sluttfares i lapet av lostein Halgunes er fersteamanuensis ved Avdeling for patologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Trondheim. Artikkelen har vært trykket i Arsrapporten til DSL-UNIT '89, Universitetet i Trondheim. Lovdata på CD-ROM Stiftelsen Lovdata i Oslo har hittil drevet tjenester basert pd ulike juridiske databaser den har bygget opp. Det dreier seg dels om on-line saking, dels om distribusjon av databasematenale i skriftlig form. Na utvides produkttilbudet med en CD-ROM som inneholder store deler av databasematerialet. Utgivelsen er et samarbeid med Apple Computer AIS og Norsk Regnesentral.

19 OLUFF 2:90 17 Ild [knml = 4183 Vd [kil l = 730 Vekt [ky/nl = 203 Sveis [mn/ml = 6295 Skjermbilde fra platebærer-programmet r Basier*. ha rikholdige biliedarkiv av hay kvalitet. En vil forsake A utnytte DYA-4000 kortets rutiner for deling av skjermen for A vise flere bilder samtidig pa samme monitor. En stikkordmessig karakterisering av de ulike tilstandene, klinisk og histologisk, vil bli lagt inn pa en slik mate at systemet kan brukes som en differensialdiagnostisk informasjonsdatabase. Eventuelt vil man og4 kunne legge inn epidemiologiske opplysninger, opplysninger om etiologi og prognose samt prinsipper for behandling. Med utgangspunkt i biliedsamlingen og informasjonsdatabasen tar man sikte pa a konstruere pasientsimuleringer som kan presenteres for studenter som diagnostiske problemstiliinger. Slike simuleringsoppgaver er relativt velkjent innenfor datastattet læring i medisin, men det er forelapig noksa uvanlig at oppgavene inkluderer bruk av bilder. Prosjektet er planlagt gjennomfart i samarbeid mellom DMF og DSL-UNIT. Ved DMF/Regionsykehuset i Trondheim vil professor Gunnar Volden, Hudavdelingen, og overlege Harald Aarset, Avdeling for patologi, fungere som kontaktpersoner. Disse vil ha det primære ansvar for A fremskaffe illustrasjonsmaterialet. Hans Eidnes, DSL-UNIT, vil være ansvarlig for programmering og tilrettelegging av billedmaterialet for datamaskin. Koordinator for prosjektet vil være farsteamanuensis Jostein Haigunset, Avdeling for patologi, DMF.

20 n Videobi Ider far patalagi Eksempel pd utvelgelse gjennom menystrukturen i patologi-programmet....n: Det meste av det utstyr som trengs finnes allerede tilgjengelig ved DSL-UNIT og DMF. Det som trengs i tillegg er noe videoutstyr, stasjoner for optiske slettog skrivbare plater, samt noe forbruksmateriell. Gjennomfmingen av et prosjekt av denne typen vil, foruten d bidra til d bedre undervisningen ved DMF, ogsd gjare at UNIT-miljøet kan skaffe seg ytterligere erfaring ved bruk av billedmessig informasjon innen datastattet læring, noe som kan komme andre deler av universitetet til gode. Sd vidt vi vet er lignende prosjekter ikke gjennomfart ved andre av landets universiteter, men en md anta at interessen for slike ting bare vil ake i tida framover. Det burde være realistisk d regne med at en stor del av arbeidet kan la seg gjare i lepet av 1990 og at prosjektet burde kunne sluttfares i lepet av lostein Halgunes er fersteamanuensis ved Avdeling for patologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Trondheim. Artikkelen har vært trykket i Arsrapporten til DSL-UNIT '89, Universitetet i Trondheim. Lovdata på CD-ROM Stiftelsen Lovdata i Oslo har hittil drevet tjenester basert pd ulike juridiske databaser den har bygget opp. Det dreier seg dels om on-line saking, dels om distribusjon av databasemateriale i skriftlig form. Nd utvides produkttilbudet med en CD-ROM som inneholder store deler av databasematerialet. Utgivelsen er et samarbeid med Apple Computer AIS og Norsk Regnesentral.

21 OLUFF 2:90 19 Pa platen ligger tre databaser, en med lover og forskrifter, en med rettsavgjørelser (dommer), og en med offentlige publikasjoner. Innholdet av de to første er det samme som tilsvarende on-line databaser. Den siste inneholder kun deler av on-line-databasen DOP. Dette fordi DOP blir svært hyppig oppdatert, og dermed ikke egner seg for en CD-ROM-utgivelse. Basene kan søkes i med Silver Platters sokesystem SPIRS, som for anledningen (dvs etter kravspesifikasjoner fra Lovdata) er modifisert for bedre il kunne takle den aktuelle informasjonen. Det modifiserte systemet, kalt LovSPIRS, handterer en hierarkisk dokumentstruktur, hvor det er mulig il skjule lavere nivaer (kun overskrifter synlige). Søkesystemet har ogsa andre finesser. Det er hyperaktige lenker til tabeller. Ved il klikke pa en tabellreferanse i et framsøkt dokument, kommer tabellen opp i et eget vindu. Systemet har «sidelengs» søking, dvs at en kan klikke pa et ord i et framsøkt dokument og dermed fil et nytt søk p3 dette ordet. Systemet har tekstbehandling, slik at en kan sakse stoff fra dokumentene, og søking og tekstbehandling er godt integrert. Søkingen er rask. Erling Maartmann-Moe ved Norsk Regnesentral, en av kildene for dette oppslaget, oppsummerer sin karakteristikk av systemet som «j****g lekkert*. OLUFF-redaksjonen finner egentlig ikke grunn til il tvile p3 ham - selv om han er part i saken. M-Moe opplyser ellers at programvaren nil er til testing hos Lovdata, men at systemet ellers er klart. Selve data fyller om lag 150 MB p3 platen. Indekser for søking gjør at volumet totalt er 300 MB. Pris for plate og parogramvare blir ca ekskl avg. For il bruke systemet trengs det i tillegg en Macintosh og en egnet CD-ROM-spiller (Apple, Pioneer, NEC, m.fl). En spiller fra Apple koster kr Lovdata star for distribusjon, og vil vurdere oppfølging (oppdaterte versjoner), men stiller seg i utgangspunktet fritt. Kilder: Erling Maartmann-Moe, Norsk Regnesentral, Postboks 114 Blindern, N-0314 Oslo 3, besøksadr: Gaustadalleen 23, tlf: int , fax: int Rune Relling, Apple Computer Als, Postboks 333, 1322 Høvik, besøksadr: Sandviksv 26, tlf: int , fax: int Henning Ve, Lovdata, Niels Juels gt 16, tlf: int , fax: int Nye måter å formidle okkupasjonshistorien på Dan Dyrli Daatland Ved 50-ars-markeringen for det tyske angrepet i 1940 presentere man bade i Danmark og Norge okkupasjonshistorie i form av interaktive multimedia-applikasjoner; - i Danmark i form av en videoplate med ledsagende styringssystemer og skriftlig dokumentasjon; - i Norge i form av en pekeskjerms Macintosh-løsning basert pa harddisk. Med interaktiv og multimedier mener vi at formidlingsformen bruker uttrykksmatene til boka, avisen, filmen, fotografiapparatet osv. i ett og samme medium. I tillegg vil maten man gjør dette pa legge vekt pa interaktivitet. Med det mener vi at publikum i større grad enn vanlig selv skal hente fram kunnskapsstoffet nar og pa hviiken mate den enkelte ønsker det.

22 20 OLUFF 2:90 Den praktiske måten dette gjeres på, er at en sterre informasjonsbank bygges og (normalt) legges over på en optisk plate (videoplate, CD-ROM). Dette betyr på folkelig norsk at man kan lagre meget store informasjonsmengder, og denne informasjonsmengden kan man meget hurtig finne enskete opplysninger i ved hjelp av datamaskinen. Hvordan ser SA det hele ut for brukeren? La oss ferst gå til Frihedsmuseet i Kabenhavn. Der har man i samarbeid med Danmark Radios DRIVE-gruppe laget et slikt program om nettopp okkupasjonsarene. Frihedsmuseet På en videoplate har man lagret stilibilder (gjenstander, personer, kart, avisoppslag). Man har ogsa lagt inn ni videosekvenser. I tillegg har man hatt planer om å koble til sterre gjenstands- og persondatabaser for intern bruk. Pekeskjerm er tenkt som grensesnitt mot publikum (to skjermer - en pekeskjerm (dataskjermen) og en videoskjerm). Hvert «pek» pa dataskjermen skal få systemet til A lete pa videoplaten etter relevante bilder, film eller kart osv. Var man fra en kommune på Sjælland, så kunne man peke pa Sjælland på Danmarkskartet. På kartet over Sjælland som så kom fram, kunne man peke på sin hjemmekommune. Deretter kunne man bla i lokale bilder fra okkupasjons-historien. Man kan ogsa spille videosekvenser. For interesserte institusjoner selges felgende lesning: videoplate pluss tre disketter med indeks over stillbildene (som tekstfiler), hefte med neyaktig transkripsjon av engelsk og dansk tale (i hvert av platens to lydspor), strekkode-ark som gjer at vi ved hjelp av lyspenn kan ga direkte til et stort antall temaer og arbeidsområder, og et hefte som drefter den pedagogiske bruken av ma terialet. Sluttproduktet for kjeper er altsa noe enklere enn den datastyrte lesningen som finnes på Frihedsmuseet. Det interessante er imidlertid at det pa grunnlag av denne noe enklere lesning nå utvikles en serie nye sluttbrukerlesninger. Pr. i dag finnes en god del lokalt tilpassete undervisningsopplegg basert pa strekkoder (for Odense kommune har man laget arbeidsark for elevene hvor man ved hjelp av lyspennen finner fram til de bilder som har særlig tilknytning til Odense og Fyn). I tiliegg finnes diverse HyperCard-applikasjoner som gjer bruk av videoplaten, og det finnes en Guide-applikasjon. Guide-versjonen er utviklet ved Kgbenhavn Teknologi- og lnformtikcenter (TIC) og kjerer med VGA-grafikk under Windows 3.0. I begge tilfeller dreier det seg om to-skjermslesninger. Selv har jeg moret meg med d koble videoinnslag fra den danske platen til en norsk HyperCard-applikasjon om angrepet på Norge. Til et HyperCardskjermbilde om flyangrepet på Cola og Fornebu, kan man f.eks. bruke film som viser tyske soldater som stiger ornbord i et transportfly og senere hopper ut i fallskjerm. I mangel av norsk plate (forelopig) kan vi altsa «hente» gode visuelle (og lydlige) innslag fra annet hold, så lenge vi synes vi kan forsvare dette pedagogisk og faglig. Tilsvarende har man gjort det både i Nederland og i Australia (!l. For noen Ar siden gjorde Zoologisk Museum i Kgbenhavn noe i samme gate. Da hentet man fugler og fuglelåter fra BBCs kjente videoplate English Garden Birds og koblet dette visuelle materialet sammen med dansk tekst (pa dataskjerm og oppslagstavler). Det fungerte aldeles utmerket A lese om danske spurver, og SA se ditto engelske fly kvitrende over skjermen bare ved A trykke pa en tast.

23 Frihedsmuseets prosjekt er også omtalt i en artikkel av Tine Wanning i Humanistiske Data Kontaktpersoner: Tine Wanning, Nationalmuseet; Peter O. Looms, Danmarks Radio. Norsk Hjemmefrontmuseum Det norske multimedieprogrammet er noe annerledes enn det danske. Her er ikke informasjonen lagret pa en optisk plate. Istedenfor er tekst, kart og bilder lagt direkte inn pa en harddisk. Publikum «henter» informasjonen fram ved A peke pa skjermen. Hvorfor har man i Norge ikke gjort bruk av videoplate, vil noen spørre. Som sa ofte er svaret mangel pa penger. I Danmark lyktes det a skaffe nok offentlige midler til prosjektet; i Norge matte gruppen som arbeider med dette, nøye seg med en enklere løsning da man fikk avslag pa sine søknader om støtte. Det norske brukerprogrammet vil ikke kunne vise levende film pa skjermen. Publikum star overfor skjermbilder med tekst, mindre kartskisser og fotografier. Ved a peke pa Narvik pa kartet, eller pa bildet av f.eks. general Otto Ruge, vil systemet hente fram ytterligere opplysninger om kampene i Narvik, eller en biografi over den øverste militære leder pa norsk side. Det norske brukerprogrammet vil heller ikke inneholde et videre stort antall stillbilder eller ha tilknyttet noen større database. Applikasjonen er gjort i SuperCard. Aller først ble de enkelte skjermbilder formgitt i HyperCard. Her ble ogsa navigeringen testet (navigering: brukerens mulighet for a bevege seg rundt i materialet). HyperCard-versjonen ble sa overført til SuperCard. Her matte skjermbildene gjøres større, farger legges pa osv. Det ble scannet inn relativt mange bilder og kart, sa hele applikasjonen fyller nesten 9 MB. Bare et lite antall skjermbilder mangler en eller annen form for illustrasjon. Grafikeren i prosjektet har brukt tre gjennomgaende farger samt faste symboler for a gi publikum tilbakemelding pa hviiken av tre deler man befinner seg i: «Forspillet til 9. april»; udet tyske angrepet»; «Felttoget». Antaii nivaer i hierarkiet er stort sett ikke flem enn tre-fire, og navigeringen er gjort så enkel som mulig (trykke pa symbol far tyske fly, deretter bla seg gjennom flytyper, med en og annen mulighet for teknisk fordypning for de mest interesserte). Kontaktpersoner: D m Dyrii Daatland, LOKE NS (ide); Geir I. Jargensen, PMS Data NS (system); Oddvar Wold (grafikk). Interaktiv multimedia og videregående skole - sett fra Rogaland Dan Dyrli Daatland Undertegnede har det siste Aret arbeidet en halv til en hel dag i uka!or fylkesskolesjefen i Rogaland/RVO. Arbeidsomradet har vært edb-basert undtbrvisning i allmennfagene. I praksis har gjøremalene vært konsentrert om interdktivitet og fler-medier.

24 22 OLUFF 2:90 En tid har seks videregående skoler i fylket arbeidet med interaktiv video. Skolene har delt på utstyr og programvare. Anvendelsen har vært konsentrert om naturfag og fremmedspråk, med små innslag av kunstformidling. Lærerne har hatt periodiske samlinger for å utveksle erfaringer. På slike treff har det vært gitt nye demonstrasjoner, lånt ut litteratur og videoer om pedagogisk bruk av interaktive applikasjoner. Undertegnede har også i en viss grad besøkt skolene. Det har også vært arrangert større samlinger i samarbeid med leverandører (Sony, Apple) og stedligere forhandlere. Det foreligger relativt fyldig dokumentasjon over det som har vært gjort av ulike påfunn. Nå i høst utvides virksomheten til ogsi å gjelde informatikk-lærere, eller iallfall lærere med noe mer edb-bakgrunn enn den gjengse filolog eller naturfaglærer. En viss vekt vil ni bli lagt pi «authoring» i Mosaikk, LinkWay, HyperCard, Guide osv. Prosjektet disponerer over et ganske stort antall optiske plater (videoplater samt et mindre utvalg CD-ROM), som lærerne ni skal forsøke å tilpasse til egen undervisning. Fra far har enkelte arbeidet med egne strekkode-opplegg etter mønster fra danske folkeskoler og (sic) norsk oljeindustri. Men utover det, har bruken av videoplatene vesentlig knyttet seg til ferdige applikasjoner. Et par av lærere har deltatt i seminarer og konferanser utenfor regionen (Oslo, Svelvik (!) og Bergen). Nå i høst dro hele lærergruppen på en ukes studietur til Danmark for å bli kjent med brukermiljøer på interaktiv multimedia der. Aktiviteten i Danmark har vært stor gjennom flere år, og ikke minst har den vært variert bide med hensyn til utstyr, programvare og filosofi. Senere i høst skal fylkesskolesjefen arrangere to åpne dager hvor andre lærere får møte interaktive medier gjennom lærere og elever som har hatt «hands on» på utstyret i lengre tid. For RVO har denne form for regional spredning av edb-bruk vært viktig. For å styrke informasjonsarbeidet ytterligere har undertegnede blitt bedt i skrive et hefte om Interaktiv Multimedia brukt i formidling og undervisning. I skrivende stund er.'heftet til hering, som det heter. I omfang blir det pi ca sider foruten nødvendige tillegg. som adresser, litteraturtips osv. RVO deltar ogsi i finansiering av ressursplater: videoplater med film, bilder, tegninger fra forskjellige fag (g-afi, naturfag, helse- og sosialfag, norsk, media). Hensikten er i gjare tilgjengelig mer norsk-preget materiale som egner seg til ulike former for multimedie-baserte sluttprodukter. Lærerhegskolene i Bergen og Stavanger vil samarbeide med RVO slik at såvel videoplater som pedagogiske opplegg omkring bruken av interaktive medier vil foreligge før utgangen av dette skolehet. En annen viktig samarbeidspartner er Statens Kartverk. Dan Dyrli Daatland, Stavanger Lærarhagskole, Boks 2521 Ullandhaug, N-4004 Stavanger; tlf: int , fax: int

25 OLUFF 2:90 23 Interaktive forretningsforbindelser The European Connection er et interaktiv video-kurs i forretningsengelsk fra det engelske firmaet Vektor. I Norge selges det av Invida A.S. Bildematerialet fyller to videoplater. The European Connection er tidligere blitt presentert i OLUFF. (Se Signe Marie Sannes referat fra Interactive Media '89, nr 3-89). Vi (Reigem & Sanne) stakk i september innom en seanse ved en omreisende turne arrangert av kremiddel Norge A.S. Der fant vi Invidas Bård Krogshus som kunne informere oss om interessant videreutvikling. (Vi d ogsa interessante produkter fra Læremiddel Norge og Tandberg Educational, men dem mil vi dessverre hoppe over her.) Invida har laget en tospråklig engelsk-norsk versjon av The European Connection, dvs at en kan veksle mellom norske og engelske menyer og undertekster etter behov. Den fullstendig engelske versjonen er fortsatt tilgjengelig fra Invida, og eksisterende brukere av denne kan oppgradere til den tospraklige. Flere tospraklige versjoner av The European Connection kan ogsa skaffes. I tillegg til norsk finnes finsk, svensk, tysk, fransk, italiensk og spansk versjon, og andre er pa vei. I kjnimda er ogsa multispraklige versjoner, dvs at en kan veksle meiiom menyer og undertekster pa mange sprak. En annen ny mulighet i forhold til den opprinnelige versjonen, er opptak og avspilling av brukerens tale, slik at hun kan sammenligne sin egen uttale med platens. For dette kreves et kort, Tandberg Voicecard 1000, samt hodetelefon og programvare. Sa langt opplæring i engelsk (eller mer presist britisk-engelsk og amerikanskengelsk, for The European Connection har begge). I oktober planlegges utgitt La Connettion Frangaise, som da selvfnilgelig er et tilsvarende kurs i forretningsfransk. (Årvakne lesere har allerede bemerket at The European Connection dermed burde omdnipes til The English Connection.) Senere kommer Die Deutsche Verbindung, og siden igjen kurs i forretningsspansk og -italiensk, samt andre engelske sprakkurs. Aiie iip ha multispralige menyer og undertekster, samt opptak og avspilling av tale. Invida vil pa initiativ fra kunder kunne utvikle sprakopplæringssystemer basert pa samme pedagogiske konsept som Connection-produktene. Vektor.er ogd interessert i at slik utvikling gjøres. The European Connection er et solid og godt produkt. Gledelig er det derfor at prisene er gått ned siden lanseringen. «All English Version» koster nå kr , mens tospråklig norsk ligger på kr Ved kjeip av flere sett, synker sett-prisen gradvis. I tillegg kommer spiller og maskin. OLUFFredaksjonen har ikke oversikt over hvilke utstyrslnisninger en kan velge mellom, men på demonstrasjonen gikk systemet på to ulike konfigurasjoner - den ene en Sony Vim Den Voicecard-baserte pakken for opptak av egen uttale koster kr

26 24 OLUFF 2:90 Prisbelennet undervisningsprogramvare EDUCOM er en amerikansk organisasjon som dessverre befinner seg i et hull i OLUFF-redaksjonens kunnskap, men savidt vi kan se av en artikkel i tidsskriftet Academic Computing, har denne organisasjonen datastøttet undervisning som interesseomrade. Den aktuelle artikkelen er en oversikt over programvare som nadde til topps i konkurransen om the EDUCOMINCRIPTAL Higher Education Software Awards. Academic Computing nevner ogsa i forbifarten at EDUCOM arrangerer konferanser. Blant vinnerprogramvaren fantes fire systemer basert pa interaktiv video. Det aktuelle nummeret av Academic Computing er fra oktober 89, og konkurransen følgelig fra samme ar. Vi tar sjansen pa kritikk for a servere gammelt stoff, og omtaler kort systemene her. Vi regner med a kunne finne mer interessant og aktuelt stoff i Academic Computing nar vi (dvs NAVFs edb-senter) nil har bestilt abonnement pa bladet. A Right to Die?: The Case of Dax Cowart Prisen for Best Humanities Software gikk til A Right to Die?: The Case of Dax Cowart, laget av Preston Covey og Scott Roberts ved Carnegie Mellon University. I dette programmet møter studenten Dax Cowart, som ligger pa sykehus med alvorlige brannskader. Behandlingen er vanskelig og smertefull, og selv ønsker Dax a dø. Studenten far anledning til A «snakke» med leger, en pleier, en jurist, offerets mor og offeret selv. Underveis tvinges hun til a ta standpunkt og til a ta konkrete avgjørelser, og hun blir igjen konfrontert med konsekvensene av disse. Videoopptakene er realistiske og ofte brutale. Studenten far en nærhet til problemet som gjør det vanskelig A falle tilbake pa teoretiske læreboksresonnementer. Pa den annen side kan noen mene at problemet kommer for nært innpa studenten, slik at det følelsesmessige hindrer en saklig og analytisk vurdering av saken. The Case of Dax Cowart passer for studenter innen etikk og medisin, og gir dem en mulighet til a teste sin etiske dømmekraft og sine etiske prinsipper. The Case of Dax Cowart utgis av: Joseph Vertucci, President, The ALIVE Center, 1248 Weathervane Lane, Akron, OH 44313, USA. Tlf: int Utstyr: IBM XT og videoplatespiller. Pris: Ikke avgjort. Chemical Reactions Prisen for Best Chemistry Software og Best Integrated Software gikk til Chemical Reactions av Loretta lones og Stanley Smith, University of Iiiinois at Urbana/Champaign. Chemical Reactions tar studenten med pa en ferd gjennom fjorten leksjoner i uorganisk kjemi. Programmet er laget slik at det skal oppmuntre til en utforskende lærestil og arbeidsmate. Stoffet er organisert pa en problemorientert mate, og studenten blir ført inn i en intens spørsmal-og-svar-interaksjon. Programmet blir karakterisert som et uhnerket eksempel pa hvordan godt laget simulering, innbakt i et omfattende opplæringsprogram, kan bli et komplett interaktivt læremiljø. Bildematerialet pa videoplaten er opptak som viser de aktuelle kjemiske reaksjoner og eksperimenter. I tillegg til de faglige kvaliteter, løser programmet en del problemer med ordinære labkurs: Den tid som ellers ville medgatt til a sette opp eksperimentene kan brukes produktivt; risikoen ved farlige eksperimenter er borte; utgiftene til