INKL. ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2017 HURDAL KOMMUNE

Transkript

1 HANDLINGSPROGRAM INKL. ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2017 HURDAL KOMMUNE Rådmannens forslag 16 nov 2016

2 Innhold Forord Innledning Handlingsplanmodellen Organisering / budsjettprosess Budsjettprinsipp Sammendrag av hovedelementer i handlingsplanen Risikofaktorer i handlingsplanen Sentrale forutsetninger Befolkningsutvikling Nasjonale mål og økonomiske rammebetingelser (kilde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Økonomiske forutsetninger i planperioden Fond Utvalgte nøkkeltall/indikatorer (reviderte tall per ) Forklaring på de ulike indikatorene Vurdering av nøkkeltall Konsekvensjustert budsjett Organisasjon og rammeområder Sykefravær Oppsummering Driftsbudsjettet Aktiverte budsjettavlastende/inntektsøkende tiltak Aktiverte tiltak grunnlag og konsekvenser Områdeplan Hurdal sentrum Kommuneplan Eiendomsskatt Reduksjon i nettoramme på 1% fra Særskilte arrangement og projekt uten bevilgning Bærekraftfestival/bærekraftprogram Kollektiv/Ruter- prosjekt Økning av grunnbemanning Budsjettbelastende tiltak Resultat Investeringsbudsjettet Egen-/rammefinansierte Selvkostområdet

3 5 Gebyrer og brukerbetalinger Gebyrer selvkost (VARF) Langsiktig lånegjeld og fond Langsiktig lånegjeld Fond Vedlegg: Ettersendes 3

4 Forord Rådmannens forslag til Handlingsplan baseres i all hovedsak på regnskap 2015, budsjett og prognose 2016 samt regjeringens budsjettfremlegg. Hurdal kommune har kraftige utfordringer knyttet til å etablere en bærekraftig økonomi og handlefrihet. Driftsnivået må tilpasses de faktiske inntekter, noe som vanskeliggjøres av høy gjeldsbelastning, med tilhørende finanskostnader, samt en høy befolkningsvekst. At kommunen ikke disponerer fondsmidler i særlig omfang gjør det ytterligere utfordrende å omstille tjenesteapparatet. Rådmannen opplever at det leveres kvalitativt og kvantitativt gode tjenester til kommunens innbyggere. Om disse skal videreføres på dagens nivå synes det nødvendig å øke kommunens inntekter. Å utelukkende basere en omstilling på effektivisering i kombinasjon med kutt i tjenestene synes ikke gjennomførbart med de lave frie inntekter Hurdal kommune har. Rådmannen vil benytte anledningen til å uttrykke at alle med budsjettansvar, i den komprimerte budsjettprosessen, har vist et stort eieforhold og lojalitet til eget budsjett samt høy faglig integritet men samtidig sett behov for å finne helhetlige løsninger. Det gjør at de enkelte avdelinger og virksomheter, der resultatene skapes, bør kunne ha god kontroll på driften i Med dette utgangspunktet er rådmannen trygg på at 2017 blir nok et år hvor Hurdal kommunes innbyggere vil motta gode tjenester. Hurdal 16 nov 2016 Hans Petter Karlsen Rådmann 4

5 1 Innledning 1.1 Handlingsplanmodellen I henhold til lov og forskrift skal en handlingsplan være i økonomisk balanse i planperioden. Den skal omfatte hele kommunen, være realistisk og vise hvordan kommunen skal klare sine økonomiske forpliktelser framover. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. For at planen skal være realistisk må den være satt opp med sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det skal vises inndekning av utgifter hvert enkelt år i planperioden. Første året i handlingsplanen er budsjett for kommende år. Budsjettet for den enkelte hovedansvar (HA) blir vedtatt på netto rammenivå (utgifter minus inntekter). Merinntekter som skyldes eksempelvis refusjon sykepenger kan dermed dekke merutgifter til sykevikarer uten at det er behov for nye budsjettvedtak. Handlingsplanen er hjemlet i Plan- og bygningsloven, mens lovhjemmelen for økonomiplanen og årsbudsjettet er Kommuneloven. Kommunens styringssignaler blir gjort gjeldende gjennom mål og resultatkrav innen de ulike målområder. 1.2 Organisering / budsjettprosess Rådmannen har, med hjemmel i Kommuneloven, et selvstendig ansvar for å legge frem et realistisk budsjett i balanse. I løpet av 2016 er det gjennomført 2 budsjettkonferanser, der det er fremmet ulike forslag til tiltak, ønsker, føringer og tilsvarende. Disse er vurdert, uten at alle dermed er å finne i rådmannens forslag. Alle ledere med budsjettansvar har levert innspill. Rådmannens forslag er så utviklet gjennom blant annet: kvalitetssikring av innspill utarbeidelse av konsekvensjustert budsjett, dvs en ren videreføring av aktivitetene i 2016 korrigert for lønnsøkning og vedtak med økonomiske konsekvenser separate møter og gjennomganger med alle budsjettansvarlige (og leverandører av budsjettinnspill) drøfting og avdømming i rådmannens ledergruppe. Budsjettforslaget legges frem for utvidet formannskap den 16. november De ansattes organisasjoner vil få en presentasjon og gjennomgang av forslag til budsjett og økonomiplan før formannskapets innstillende møte 30 november Innstillingen legges så ut til offentlig ettersyn i 14 dager. Kommunestyret vedtar budsjett og økonomiplan i sitt møte 14 desember

6 1.3 Budsjettprinsipp Kommunens budsjett og handlingsplan er budsjettert i faste 2017-priser. Det vil si at man ikke framskriver befolkningsveksten hverken på utgifts- eller inntektssiden. Endringer i perioden i forhold til befolkning forutsettes kompensert gjennom økningen i frie inntekter. 1.4 Sammendrag av hovedelementer i handlingsplanen Hurdal kommunes budsjett og handlingsplan for perioden er stramt. Det innebærer blant annet at det ikke er lagt inn bufferfond overhodet i Om det oppstår uforutsette situasjoner, inntreffer driftsstans og tilsvarende med økonomisk konsekvenser vil kommunen umiddelbart være i en merforbrukssituasjon. Overføringer til interkommunale selskap/tilsv er lagt inn. Her kan det komme endringer ettersom selskapene ikke har vedtatt endelig budsjett. Det legges opp til en rekke budsjettavlastende tiltak (kutt i tjenestetilbud og/eller inntektsøkninger), herunder foreslås det å utrede innføring av eiendomsskatt fra 1/1-2018, for å finansiere så vel drift som fremtidige investeringer samt gi mulighet for å styrke fond. Kommunens fond vil i all hovedsak bli nyttet for å dekke opp for et planlagt negativt resultat i Tiltak vedtatt i 2016, herunder de som er beskrevet i økonomiske rapporteringer, er uten unntak videreført. Det foreslås kun ett fåtall investeringer, og strengt tatt færre enn ønskelig og hva behovet tilsier: Samtidig er noe plan- og utviklingsarbeid «satt på vent» i Om disse kan finansieres av eksterne eller gjennom salg av eiendommer er intensjonen at arbeidet gjenopptas uten unødig opphold. Det foreslås ikke nedbemanninger. 1.5 Risikofaktorer i handlingsplanen De største risikofaktorene i økonomiplanen vurderes å være: Sårbarhet med lav bemanning i kritiske funksjoner, flere av disse er også relativt nytilsatte med tilhørende lavt erfaringsnivå Generelt stramme rammer (og krav til kontinuerlig budsjettoppfølging/-disiplin), med stor risiko for å umiddelbart havne i en merforbrukssituasjon ved uforutsette hendelser Renteutvikling, hvor kommunen er særlig eksponert pga høy lånegjeld ift inntektsnivået Utvikling innen særlig barnevern, men også innen sosialhjelp og ressurskrevende brukere. Nye avdragsregler slik disse fremkommer i forslag til ny kommunelov. Det foreslås en ny beregningsmetode for minimumsavdrag på lån, som sikrer at avdragene følger kapitalslitet for investeringene, og slik at lån er nedbetalt når investeringens økonomiske levetid er utløpt. (Dagens modell hvor minimumsavdragene kan være så lave at restgjelden for en investering over tid er høyere enn bokført verdi av investeringen gjør at kommunen kan sitte igjen med restgjeld knyttet til en investering når investeringens økonomiske levetid er utløpt). 6

7 2 Sentrale forutsetninger 2.1 Befolkningsutvikling K1 2016K2 Sum Folketall ved inngang Født Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Utflytting, innenlandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring Folkevekst (antall) Folkevekst (%) 0,08 1,45 1,05 0,37 2,12 3,09-0,21 1,45 Folketall ved utgang Hurdal kommune har de siste år hatt en kraftig befolkningsvekst. Det er i utgangspunktet positivt, men gir samtidig utfordringer. Det er lagt til grunn et folketall på pr 1/ og en årlig folkevekst på 2,5%. Det innebærer at kommunen passerer innbyggere i Det kan være behov for å utrede befolkningsveksten generelt, og den omfattende inn- og utflyttingen spesielt, for å være forberedt på hva dette medfører av konsekvenser knyttet til demografiutviklingen og dimensjonering av tjenesteapparatet. Det antas at kommunen kan få en relativt sterk økning i antall barn både i aldersgruppene 0-5 år og aldersgruppen 6-15 år (kanskje særlig førstnevnte). 2.2 Nasjonale mål og økonomiske rammebetingelser (kilde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 milliarder, tilsvarende 0,7 %. Videre legger Regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter på 4,075 mrd. Det tilsvarer en realvekst på 1,2 %. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter skyldes en reduksjon i øremerkede tilskudd med netto 1,3 milliarder. Inntektsveksten i 2017 er regnet fra inntektsnivået i 2016 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett Det innebærer at oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens inntekter i 2016 ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i Vekst i frie inntekter fra 2016 til 2017 Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,625 mrd. til kommunen og 450 mill. til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 150 mill. med tidlig innsats i grunnskolen, 300 mill. med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill. med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og 50 mill. med økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner. Totalt 600 mill. er knyttet til konkrete områder. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. begrunnet med behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. 7

8 Vedlikeholdstilskuddet på 650 mill. til kommuner på Sør- og Vestlandet kommer i tillegg til inntektsrammen som foreslås. Veksten i frie inntekter på i 2017 må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren i 2017 til om lag 2,5 mrd. som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 2,1 mrd. må finansieres innenfor veksten i frie inntekter (2 mrd. for kommunene). I Kommuneproposisjonen 2017 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 850 mill. i 2017, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Innenfor den samlede veksten i frie inntekter gis det et handlingsrom for kommunesektoren på vel 300 mill. til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 %, tilsvarer det 1,2 mrd. i 2017 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2017 er anslått til 2,5%. Lønnsveksten er anslått til 2,7 %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator). Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator). Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader, det vil si endringer i befolkningssammensetning. Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås uendret på 11,8 % i Skattøre fylkeskommunene som foreslås til 2,65 % er også uendret. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I Kommuneproposisjonen 2017 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Skatteinntektene anslås med skattøret å oppfylle dette målet. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2017 bygger videre på 0,7 % sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 2,7 % lønnsvekst fra 2016 til Kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue anslås å utgjøre 183,8 mrd. i 2017, en vekst på 2,3 % fra Økningen er moderat på grunn av de betydelige merskatteinntektene i Et forhold som er av engangskarakter knyttet til ekstraordinært store utbytter til personlige skattytere. 8

9 Men dette er regnet fra anslag på regnskap. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) var skatteanslaget for kommunene vurdert til 145,375 mrd., altså 3,1 milliarder lavere enn anslag regnskap p.t. Tallene må vurderes i lys av dette. Dette er illustrert i etterfølgende diagram: Nytt inntektssystem for kommunene 2017 Nytt inntektssystem for kommunene innføres fra Formålet med inntektssystemet er å legge til rette for at alle kommuner kan tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Endringene er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen i vår som innebærer: Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen alle kommuner får ikke lenger det samme beløpet gjennom basistilskuddet. Kommuner som ligger i områder med spredt bebyggelse og lange avstander vil fortsatt få fullt basistilskudd. Kommuner i tettbygde strøk som velger å være små kan ikke lenger sende regningen for høye administrasjonskostnader til andre kommuner. Det gis fortsatt full kompensasjon for ekstrakostnader til tjenester som skyldes lange avstander og spredt bosetting. Det legges dermed til rette for at kommuner kan beholde skoler og pleie og omsorgstjenester der folk bor. Endringer i regionalpolitiske tilskudd Dagens tilskudd videreføres, men målrettes mer mot kommuner med reelle distriktsutfordringer. En større andel av tilskuddene fordeles pr. innbygger, mindre pr. kommune Nytt tilskudd til mellomstore kommuner som slår seg sammen, og som dermed vil utgjøre et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet går til alle kommuner som slår seg sammen og blir mer enn innbyggere. Oppdatert kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen. Regjeringen skal videre utrede hvordan man bedre kan fange opp variasjoner i kommunenes utgifter knyttet til rusavhengige og psykisk syke i kostnadsnøkkelen. Vekstkommunetilskudd Terskelen for å motta veksttilskudd senkes fra 1,5 % til 1,4 %. Satsen for veksttilskudd foreslås satt til kroner pr. innbygger i 2017 ( kr i 2016) Kommuner med høy befolkningsvekst vil ha utfordringer i å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning. Regjeringen har nå senket terskelen for å motta tilskudd. I 2015 måtte kommunene ha en befolkningsvekst på 1,6 prosent før de mottok tilskudd, i 2017 senkes terskelen til 1,4 prosent. Endringene styrker vekstkommunenes mulighet til å levere gode tjenester til innbyggerne. Kommunene i Akershus 9

10 Fra 2016 til 2017 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,7% (fra anslag på regnskap/anslag RNB for 2016). Kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,8 prosent. I Akershus har 12 av 22 kommuner en vekst som er høyere eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Lørenskog med 4,0 %, lavest har Aurskog-Høland med 1,6 %. Med en deflator for 2016 beregnet til 2,5 % har altså noen kommuner en realnedgang. Dette skyldes at det regnes fra anslag på regnskap, og at det økte skatteanslaget slår inn og forstyrrer bildet. I beregningene av kommunenes endrete handlingsrom, må det hensyntas at prognosene for skatteinngangen nå er oppjustert med 3,1 mrd. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Det foreslås en økning i kommunerammen i 2017 på 50 mill. begrunnet i satsingen på helsestasjon og skolehelsetjeneste. Dermed vil den samlede økningen under denne regjeringen være på 734 mill. I tillegg foreslås det å bevilge 101 mill. til øremerket tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Dette gjelder kommuner som kan dokumentere at de har brukt rammetilskuddet til tjenesten. Samlet har regjeringen styrket tjenesten med om lag 836 mill. i perioden. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Regjeringen vil styrke innsatsen på habiliterings- og rehabiliteringsområdet gjennom en opptrappingsplan. Planen skal sette kommunene i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere, og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. 100 mill. av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med økt satsing på habilitering og rehabilitering. I tillegg foreslås det å øremerke 100 mill. til opptrappingsplanen, hvorav 91 mill. til et nytt øremerket stimuleringstilskudd for kommunene over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det legges opp til at midlene til opptrappingsplanen økes til 300 mill. innen Personer med demens 10

11 Det foreslås å legge til rette for om lag 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i 2017, svarende til om lag 45 mill. (øremerket tilskudd). Styrking av tilskuddet til rekruttering av psykologer I 2017 styrkes tilskuddet til kommuner som rekrutterer psykologer med 20 mill. Dette tilsvarer minst 65 nye årsverk. I perioden er tilskuddet økt med 85 mill. Mer enn halvparten av landets kommuner og bydeler har nå psykologkompetanse på plass. Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen foreslår investeringstilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser i I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Regjeringen foreslår derfor å endre investeringstilskuddet, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antall plasser. Det betyr at det etter en overgangsperiode ikke vil bli gitt tilskudd til rehabilitering av eksisterende plasser. For å sikre at kommuner som fortsatt har behov for å fornye eksisterende bygningsmasse gjennom utskiftning eller renovering skal ha mulighet til det, legges det opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i statsbudsjettene for årene I denne perioden foreslås det at henholdsvis 20 %, 40 %, 60 % og 80 % forbeholdes tilsagn om tilskudd til plasser som gir netto tilvekst. Dette er to år lengre innfasing enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen for Fra 2021 gis det kun tilskudd til nye plasser. Det er etablert samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger innenfor planperioden for Omsorg Statistisk Sentralbyrå (SSB) har samtidig utarbeidet nye framskrivninger av behovet for arbeidskraft og heldøgns omsorgsplasser helt fram mot Regjeringen vil samarbeide med KS i arbeidet med å fastlegge fremtidig behov for omsorgsplasser. Skole Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tidlig innsats i skolen. Dette for å fange opp utfordringer hos elever og følge dem opp raskt. 150 mill. av veksten i de frie inntektene til kommunene er begrunnet i denne satsingen. Tidlig innsats vil være et sentralt tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk som skal legges fram tidlig i Regjeringen vil sende på høring et lovforslag om tidlig innsats. Faglig svake elever skal få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring som ikke forutsetter sakkyndig vurdering eller omfattende saksbehandling. Integrering - videreføring av ekstratilskudd Regjeringen foreslår å videreføre ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kommunene vil i 2017 motta ekstratilskudd for personer som bosettes innen utgangen av september I tillegg gis det ekstratilskudd på kroner pr. person som bosettes fra institusjon/ tilrettelagt avdeling. Regjeringen vil også videreføre ekstra engangstilskudd på kroner pr. enslig mindreårig som blir bosatt i Omlegging av refusjonsordningen Refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak legges om til en ordning med fast tilskudd for hver enslig mindreårig som bosettes. Tilskuddet slås sammen med det særskilte 11

12 tilskuddet som kommunene mottar ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tilskuddssatsen skal være høyere for de yngste barna, slik at det blir insentiv til å bosette disse. Omleggingen gir staten bedre kostnadskontroll og kommunene mer fleksibilitet, fordi de kan prioritere midlene slik de finner mest formålstjenlig. Det stilles ikke lenger krav om barneverntiltak. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Stortinget har vedtatt å innføre plikt for kommunene å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Aktivitetsplikten skal styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Det er særlig viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse, og vilkår om aktivitet har vist seg å ha særlig god effekt for yngre mottakere. Regjeringen mener derfor det er mest hensiktsmessig at det i første omgang innføres en aktivitetsplikt for mottakere under 30 år. Regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. for å dekke kommunenes merkostnader som følge av innføringen. Øyeblikkelig hjelp Psykisk helse og rus skal prioriteres minst like høyt som somatiske helsetjenester. Pasientens eller brukerens behov, ikke diagnose, skal være utgangspunktet for helsehjelpen. Fra 2017 får kommunene en plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for brukere med psykisk helse- og rusproblematikk. Den kommunale plikten skal kun omfatte pasienter og brukere kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Det foreslås å innlemme 86,5 mill. i kommunenes rammetilskudd. Dette tilsvarer liggedøgn fra psykisk helsevern og 600 liggedøgn fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling til kommunenes frie inntekter. Øremerkede tilskudd som innlemmes i rammetilskuddet Regjeringen foreslår å innlemme tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene. 10 mill. fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, og 5,7 mill. av det boligsosiale kompetansetilskuddet på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett innlemmes i rammetilskuddet til kommunene i Regjeringen tar sikte på å innlemme ytterligere midler i 2018 og Regjeringen foreslår også å innlemme midler til frivilligsentraler. Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler bør overføres til kommunene. Midler fra Kulturdepartementets budsjett (131 mill. ) innlemmes i kommunerammen, og i tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 20 mill. Dette tilsvarer en økning på pr. sentral og er den største økningen av tilskuddet noensinne. Midlene fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet. Dette innebærer en forventning om at kommunene prioriterer frivilligsentraler. Ressurskrevende tjenester 2017 Formålet med toppfinansieringsordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. I takt med at behovene til brukerne har økt, har kostnadene skutt i været. I 2004 var statens utgifter til ordningen 1½ milliarder. I 2016 er utgiftene økt til 8,6 milliarder. Reelt sett er utgiftene mer enn tredoblet i perioden. Den underliggende veksten i ordningen er fortsatt sterk. På bakgrunn av utgiftsveksten de siste årene foreslår regjeringen å stramme inn ordningen i

13 Innslagspunktet prisjusteres med anslaget i veksten i lønnsutgiftene fra (2,4%). I tillegg økes innslagspunktet med kroner utover dette. Det nye innslagspunktet blir da 1,157 mill. Kompensasjonsgraden foreslås uendret på 80 % Momskompensasjon Regjeringen foreslår at borettslag og sameier som samarbeider med kommunen om helse- og omsorgstjenester, tas inn i momskompensasjonsordningen. Dette vil gi økt fleksibilitet i valg av samarbeidsløsninger mellom kommuner og private aktører. Utvidelsen av ordningen finansieres gjennom et trekk i rammetilskuddet på 35 mill. 2.3 Økonomiske forutsetninger i planperioden Forslaget til handlingsplanen bygger på forslaget til statsbudsjettet som ble fremlagt i oktober med lokale tilpasninger. Kommunen har benyttet KS` prognosemodell for å beregne skatt og rammetilskudd. For dokumentasjon av selvkostområdene er det benyttet egen modell fra Momentum A/S. Det er budsjettert med 20 % pensjonsutgifter for 2017 for fellesordningen etter oppgave fra Kommunal Landspensjonskasse og tilsvarende for sykepleierne er anslaget for 2017 på 20%. For Statens Pensjonskasse er anslaget for 2017 på 15 %. For alle virksomheter er det kompensert med helårsvirkning etter resultat av sentrale forhandlinger som har skjedd i I tillegg er det avsatt en pott på ca 3,5 mill. som skal dekke sentralt lønnsoppgjør for 2017 og virkningen av lokale lønnsoppgjør. Det er, som tidligere beskrevet, ikke budsjettert med bufferfond for å takle uforutsette hendelser Fond Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond, bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Fondene er kommunenes økonomiske reserver bygget opp ved driftsoverskudd eller ved salg av eiendom, mv. I bundne investeringsfond kan det også ligge ubrukte lånemidler. Det er bare disposisjonsfondet som kan brukes fritt til drift (herunder å dekke opp evt underskudd) eller investeringer. Hurdal kommune hadde 31/12-15 ca på ubundet driftsfond. Dette ble styrket med ca 2,2 mill juni 2016 (driftsoverskudd 2015), men belastet med 1,4 mill ifm arkivprosjekt. Det er følgelig ca 8,3 mill på ubundet driftsfond pr nov Det er en pågående dialog med revisor vedrørende 9 prosjekt, ført i investeringsregnskap, der det er noe ulik oppfatning mht om de burde ha belastet driftsregnskapet. Prosjektene totale omfatning er på nær 16,7 mill. Etter de siste møter, og når dette dokumentet utarbeides, synes det å være en felles oppfatning om at 3 av prosjektene i sin helhet og en forholdsmessig andel av ett prosjekt skal overføres til drift. 13

14 Om ovenstående blir det endelige utfallet kan det belaste regnskap 2016 med inntil 5,2 mill, som helt eller delvis må dekkes opp gjennom fondsbruk som igjen gir at det kan være at det kun er mulig å disponere ca 3 mill fra ubundet dispfornd i Bruk av fond reduserer renteinntektene i driftsbudsjettet, mens avsetninger vil øke tilsv. 14

15 2.4 Utvalgte nøkkeltall/indikatorer (reviderte tall per ) 0239 HURDAL KOSTRA gruppe 02 Akershus Landet uten Oslo Landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 15,5 0,4-0,6 1,6 0,1 1,3 3,6 2,1 4 1,8 0,4 2,2 1,5 0,3 2,1 2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 14,2 0,7-0,5 1,9 0,4 1,8 4 2,3 3,8 2,4 1 2,7 2,3 1 2,7 3 Frie inntekter pr innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 205,2 236,1 232,9 209,8 221,8 225,3 195, ,9 202,6 211, , ,9 5 Netto lånegjeld pr innbygger Prioritering 6 Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år, barnehager Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innb Dekningsgrad 13 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,8 95,6 86,1 90,1 90,2 90,2 91,3 91,8 91,8 90,8 90, ,2 90,4 14 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (%) 5 5,2 6,8 9,8 9,1 8,9 7,1 7,1 6,8 8,4 8,1 7,9 8,3 8 7,9 15 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 14,3 17,8 14,2 12,7 12,7 12,9 8,6 8,8 8,9 10,2 10,4 10,5 10,2 10,3 10,5 16 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 6,3 2,9 6, ,3 10,5 9,6 9,1 9,7 8,9 9 9,1 8,9 8, Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner (%) 93, ,1 96,6 96,4 92,6 93,5 93,8 93,7 94,8 94,7 93, Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon (%) 16,1 16,6 13,8 14,5 14,3 13,7 13,2 13,3 12,9 13,5 13,4 13,2 13,8 13,8 13,6 19 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år (%) 2,6 3,4 4,2 : :.. : :.. 3,8 3,9 3,9 3,8 3,9 3,9 20 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år (%) 7,3 7,3 7,1 : : : : : : 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 21 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Produktivitet/enhetskostnader 22 Korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, pr elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14, ,4 12,7 12,8 12, ,9 14,3 14,3 14,1 14,4 14,4 14,3 25 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Bto. dr.utgifter pr km kommunal vei og gate

16 2.4.1 Forklaring på de ulike indikatorene 1. Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at variabelverdiene vil bli lavere. 2. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. I de fleste tilfeller vil også dette isolert sett medføre lavere indikatorverdi. 3. Frie inntekter i kroner per innbygger Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. 4. Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren sammen med pensjonsforpliktelser. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. 5. Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. 6. Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til funksjon 201, 211 og 221 per innbygger 1-5 år. 7. Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. 16

17 8. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner pr. innbygger. Netto driftsutgifter til funksjonene 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste, 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial og 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering, omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten. 9. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Indikatoren viser driftsutgiftene til pleie og omsorg inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene som bla. inneholder øremerkede tilskudd og evt andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie inntekter Fra 2002 inngår ikke funksjon 262 (Botilbud utenfor institusjon) i beregningene. Funksjon 262 er nå en del av funksjon 265 (Kommunalt disponerte boliger). 10. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år (som består av 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp), viser driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntekter (inneholder bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter) er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. 11. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. 12. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. 13. Andel barn 1-5 år med barnehageplass Denne indikatoren viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet og etterspørsel av barnehageplasser. 14. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning., dvs antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole. Fra og med 2010, er driftsansvar privat inkludert i indikatoren 15. Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon)og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. 17

18 16. Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser dekning av fysioterapeuter til funksjonene 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering), 253 (pleie i institusjon) og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk pr innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. 17. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Begrepsavklaringer knyttet til denne indikatoren Institusjon: Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie regulert etter lov om helsetjenesten i kommunene, jfr. 1-3, annet ledd, pkt.6, samt aldershjem, regulert etter lov om sosiale tjenester, jfr. 4-2, pkt.d. Unntatt fra institusjonsbegrepet i denne sammenheng er rene avlastningsboliger/-institusjoner for funksjonshemmede og barneboliger. Institusjoner inkluderes uavhengig av om det er kommunal eller privat eierform og drift, så lenge de er en del av det kommunale tilbudet. Enerom: Med enerom menes rom dimensjonert for én person Langtidsopphold: Med langtidsopphold menes vedtak om varig opphold med adresseendring. Plasser i avlastningsinstitusjoner og barneboliger inngår ikke, og det er heller ikke korrigert for evt utleieplasser over kommunegrensen. 18. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Indikatoren viser dekningsgraden i institusjoner for personer 80 år og over i prosent av tilsvarende aldersgruppe i befolkningen. Det tas ikke hensyn til om beboeren er innbygger i kommunen eller ikke. Dekningsgraden vil dermed kunne vise et for høyt tall i kommuner som selger plasser til andre kommuner. Indikatoren omfatter sykehjem, aldershjem og boform m/ heldøgns omsorg 19. Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbyggere år. Antall mottakere per kommune kan ikke summeres direkte opp til et landsstall. Dette skyldes at enkelte mottakere i løpet av året har mottatt stønad i mer enn en kommune. Gjennomsnitt for fylke, region og land viser derfor antall sosialhjelpstilfeller og ikke antall sosialhjelpsmottakere 20. Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Andel barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året i forhold til antall innbyggere 0-17 år hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. 21. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger pr 31/12 per 1000 innbyggere og sier noe om dekningsgrad. Kommunalt disponerte boliger benyttes til personer som selv ikke kan skaffe et sted å bo, har særskilte behov og/eller til rekruttering av personell. Høy andel kommunalt disponerte boliger regnes som positivt. Indikatoren kan sees i sammenheng med Husbankens øvrige indikatorer på bruk av boligvirkemidler, for eksempel indikator på bostøtte, startlån, boligtilskudd til etablering og tilpasning. 22. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Indikatorene fremkommer ved å dividere korrigerte driftsutgifter til funksjon 201, 211 og 221 med antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. 23. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 18

19 Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon, og fra 2008 er utgifter til spesialskoler inkludert. 24. Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestet fag- og timefordeling, herunder eventuelle kommunale tillegget til nasjonal norm. Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Det inkluderer alle lærertimer unntatt finsk og mormålsundervisning, dvs. ordinære lærertimer, samt individuelt tildelte timer til spesialundervisning, samisk, tospråklig fagopplæring, norsk som andrespråk og tegnspråk. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Lærere er undervisningspersonell med godkjent utdanning. Tolkningsproblemet er knyttet til at det ikke finnes en standard for hva som er «nok» lærere. Det er ikke gitt at spesielt lavt antall elever per lærer er det beste for undervisningssituasjonen og den enkelte elev. 25. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Den inkluderer avlastning utenfor institusjon og omsorgslønn, i tillegg til hjemmesykepleie, praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistanse (BPA). 26. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Indikatoren viser driftsutgifter, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal drift. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. 27. Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Gebyret er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 2015 oppgis gebyret per 1. januar Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen er det dette som oppgis for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt oppgis prisen for et forbruk på 150 m Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Gebyret er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 2015 oppgis gebyret per 1. januar Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen oppgis dette for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt oppgis prisen for 150 m3 avløpsvann. 29. Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Gebyret er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 2015 oppgis satsen per 1. januar Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. 19

20 30. Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Begrepet viser kommunens totale driftsutgifter. Brutto driftsutgifter i kr for kommunale veier og gater pr. km kommunal vei og gate=brutto driftsutgifter/ antall kilometer kommunal vei og gate* Vurdering av nøkkeltall Når en vurderer de presenterte tallene er det viktig å ikke sammenlikne disse ukritisk. Hurdal kommune er i kommunegruppe 02, og må primært måles ift til denne. I all hovedsak synes Hurdal å «ligge rett» både mht prioritering, dekningsgrad og produktiv. Noen indikatorer synes det dog naturlig å knytte noen kommentarer til: Indikator 1 og 2 Driftsresultatet har de siste årene ligget under (og var negativt i 2015) det TBU angir som nødvendig for å ha en sunn kommuneøkonomi. Indikator 3 Frie inntekter pr innbygger. Det må til enhver tid, og ved alle målinger/sammenlikninger, tas hensyn til det helt grunnleggende forhold at Hurdal kommune har lave frie inntekter. Disse ligger ca 7% under kommunegruppen. Det innebærer, noe forenklet, at Hurdal ikke «har råd» til å ha like høye driftsutgifter som snittet i gruppen. Om en eksempelvis ser på indikator 7, netto driftsutgifter grunnskolesektor pr innbygger 6-15 år, så ser en at snittet i kommunegruppen i 2015 var på ca , mens den for Hurdal var ca Her ligger Hurdal ca 7,8% og følgelig marginalt under det inntektsnivået isolert sett kunne åpne for. Det kan være en bevisst prioritering eller konsekvens av lokale forhold som også må hensyntas (eksvis skolestruktur). Indikator 4 og 5 Gjeld. Hurdal har høy gjeld (og tilhørende høye finanskostnader) ift både kommunegruppe, fylket og landet. Kombinert med lave inntekter (ovenstående indikator) gir det blant annet høy sårbarhet for renteendringer og begrenset handlingsrom i drift. Indikator 11 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barneverntjenesten. Indikatoren nevnes ettersom den viser markante årlige variasjoner, som sier noe om forutsigbarhet og budsjettutfordringer. De siste år har den ligget lavere enn kommunegruppen, men i Hurdal (som nasjonalt) er dette et område som en ser utfordrer. Indikator 12 Netto driftsutgifter til adm og styring. Hurdal nytter nær 2,9 mill mer enn snittet i kommunegruppen. Det oppleves noe overraskende om en begrenser seg til en overgripende vurdering av den administrative organisasjonen. Den oppleves ikke på noe vis som overdimensjonert. Utgiftene til administrasjon og styring per innbygger er sterkt knyttet til kommunenes størrelse / folketall. For kommuner med mindre folketall enn ca kr/innb. så øker enhetskostnaden eksponentielt med synkende folketall. Dette påvirker nødvendigvis kapasiteten, både til å levere på bestillinger og å lede tjenesteleveransen. I ytterste konsekvens kan det utfordre forsvarligheten. Denne indikatoren er ofte også eksponert for feilrapportering, noe som kan forklare avviket fra kommunegruppen. Indikator 13 Andel barn 1-5 år med barnehageplass. Her er det lovkrav, slik at indikatoren snarere angir hvor mange som etterspør plass enn dekningsgrad. Indikator 22 Korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunale barnehager. Det er av flere årsaker formålstjenelig å holde et særlig øye med denne indikatoren, blant annet ettersom den også dimensjonerer tilskuddet til private barnehager. Indikator 25 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester. Hurdal ligger her markant under både kommunegruppen, fylket og landet. Det oppleves rent umiddelbart som positivt, men kan (dessverre) også indikere en noe raus tildeling ved at mange får tjenester, men kanskje ikke i særlig omfang. Om det i tillegg er slik at de 20

21 med store behov ikke får tjenester i tilstrekkelig omfang kan det være bekymringsverdig. Indikator 26 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr kommunal plass. Hurdal ligger her noe høyt, ca kr over kommunegruppen (men på nivå med Akershus og under landet). Indikatoren er følgelig ikke så tydelig at den gir grunnlag for umiddelbare tiltak, og særlig ikke når en hensyntar at en kommunen kun har enerom, som er noe dyrere å drifte. Ingen av de en sammenlikner med har kun enerom. Indikatorene etterlater et inntrykk av et nivellert nivå, både ift hverandre (internt i kommunen), kommunegruppen og faktiske inntekter. Indikator 25 (Hjemmetjenester) er evt et unntak i så henseende. Indikatorene 3,4 og 5 (inntekter og gjeld) signaliserer dog at en videreføring av dagens nivå fremstår utfordrende, og kanskje ikke mulig, uten en økning av inntektene. 2.5 Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert budsjett, dvs en ren videreføring av aktivitetene i 2016 korrigert for lønnsøkning og vedtak med økonomiske konsekvenser, gir en underdekning på ca kr 5,6 mill i 2017 før det legges inn investeringstiltak. Underdekningen er økende i planperioden. Om en legger til grunn at det skal budsjetteres iht TBUs mål for en sunn kommuneøkonomi, dvs med et positivt resultat på ca 1,75%, vil det være nødvendig å identifisere budsjettavlastende tiltak med en effekt på anslagsvis 8-9 mill i Organisasjon og rammeområder Hurdal kommune er pr nov 2016 organisert iht nedenstående diagram 21

22 Organisasjonen har i 2016 vært preget av vakanser og høy turn over på lederposisjoner. Pr 1/ vil alle lederposisjoner være besatt, dog med et relativt høyt antall med begrenset erfaring fra nåværende eller tilsvarende posisjoner. For flere av disse har læringskurven vært bratt. Driftsbudsjettet vedtas på følgende ansvarsnivå: HA 1: HA 2: Ha ¾: HA 5: HA 6: HA 7: HA 8: HA 9: Sentraladministrasjon Levekår; skole og oppvekst Levekår, helse og omsorg Selvkost VAR-tjenester Plan og utvikling Eiendom og drift Investering Finans 2.7 Sykefravær Utviklingen i sykefraværet for Oppvekst, Helse og Omsorg, og totalt for Hurdal kommune vises i nedenstående diagram.. KS oppgir i Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2016 at gjennomsnitt sykefravær i kommunene i perioden 2. kvartal 2015 til 1. kvartal 2016 var på 10 %. I Hurdal var sykefraværet i denne perioden på 9,96 %. I nedenstående tabell fremkommer sykefravær for Hurdal kommune fordelt pr måned. 22

23 Det er årlige sykluser i sykefraværet, med mer sykefravær i vintermånedene. Det er uklart hvorfor tallene for desember 2014 avviker så mye, men det er rimelig å anta at dette skyldes feil i datagrunnlaget. For 2016 er det en jevn nedgang i det totale sykefraværet så langt i år. Type fravær. I perioden 2. kvartal 2015 til 1. kvartal 2016 fordelte sykefraværet seg slik i Hurdal kommune: 76 % av sykefraværet er legemeldt sykefravær over 8 uker. Kun 5 % av det registrerte fraværet er egenmeldt. Årsaker til sykefravær. Det er vanskelig å peke på enkeltårsaker som forklaring til sykefraværstallene. KS skriver i Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2016: «Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy kvinneandel og høy gjennomsnittsalder, og at det har vært en stor vekst i antall ansatte i helse- og omsorgssektoren og barnehager, hvor fraværet er høyest» Det er høy kvinneandel og høy gjennomsnittsalder også i sektor for Levekår i Hurdal. Selv om dette kan være en del av forklaringen av det høye sykefraværet er det viktig å se fordelene med å ha en stabil og erfaren arbeidsgruppe. En annen årsak til sykefravær kan være gjennomtrekket på ledernivå, spesielt innen levekår. Det har gjort det vanskelig å skape kontinuitet i oppfølging av sykefravær. 23