Student og veiledere/sensor står i utgangspunktet helt fritt i forhold til å følge denne modellen eller forkaste den.

Transkript

1 Veiledning for gjennomføring og veiledning av HW/SW-utviklingsrelaterte studentoppgaver ved ITK Versjon 0.2 Øyvind Stavdahl (red.) og Geir Mathisen Innhold BAKGRUNN... 1 VEILEDNING... 1 VEILEDERROLLEN... 1 STUDENTENS ROLLE... 2 BESVARELSEN... 2 RAPPORTEN... 2 GJENNOMFØRING... 3 PLANLEGGING... 3 UTVIKLINGSMETODIKK... 4 VEDLEGG A SENSURKRITERIER... 5 Bakgrunn Hensikten med prosjekt- og hovedoppgaver er bl.a. å evaluere studentens evne til å gjennomføre et prosjekt fra begynnelse til slutt. Både student, veileder, faglærer og evt. sensor trenger et felles utgangspunkt for gjennomføring og bedømmelse av oppgaven. Dette skrivet er et forslag til et slikt utgangspunkt, og foreslår en grovstrukturering av selve arbeidet med oppgaven,og en modell for hva som skal vurderes ved karaktergivning. Dersom studenten har prosjektoppgave rundt samme tema som hovedoppgaven, kan prosjektet betraktes som en øvelse på diplomgjennomføringen. Uansett bør begge typer oppgave bygges rundt samme lest. Student og veiledere/sensor står i utgangspunktet helt fritt i forhold til å følge denne modellen eller forkaste den. Veiledning Veilederrollen Veileder (som heretter betegner både faglærer og en evt. faglig veileder) har følgende rolle: Fastsette oppgaveteksten Tilby råd og veiledning underveis Karaktersetting - 1 -

2 Veiledningsmøter kan typisk holdes en gang i uken, med følgende agenda: Hva har studenten gjort siste uke? Veileders kommentarer til dette Hva er planen for kommende uke? Veileders kommentarer på dette (her må bl.a. fremdriftsplanen tas fram og evt. korrigerende tiltak foreslås dersom en ligger vesentlig etter planen). Annet Studentens rolle Studenten er suveren mhp. å velge angrepsmåte og fokus for arbeidet, siden det er han/henne som skal få karakteren. Besvarelsen Oppgavebesvarelsen vil typisk bestå i følgende: 1. En trykt rapport 2. En CD med rapporten på elektronisk format, kildekodefiler, animasjoner/filmopptak, bilder og annet fra gjennomføringen og som dokumentasjon av resultatene. 3. Evt. en webside med ovenstående materiale tilgjengelig på en struktutrert form/iht. en mal. Nøyaktig hva som skal leveres ut over selve rapporten bør avtales ved oppstart. Rapporten Ved karaktersetting vil fotografisk dokumentasjon lagt ved rapporten og evt. demonstrasjoner kunne bli tatt hensyn til, men i utgangspunktet er det kun den skriftlige rapporten som er gjenstand for vurdering. Det er derfor en dårlig idé å bruke all tiden på å få ting til å virke, og deretter ikke ha tid til å dokumentere arbeidet. Vurderingskriteriene og vektlegging av de ulike momentene kan typisk være som vist i vedlegg A. Noen gode råd om rapporten: Sensor og andre lesere er oftest fageksperter, men ikke innenfor nøyaktig det tema som oppgaven tar for seg. Det er derfor viktig å skrive slik at stoffet er lettes mulig tilgjengelig for ikke-eksperter. Dette betyr i praksis: o Legg vekt på formidling slik at sensor forstår det som er gjort. Bruk illustrasjoner, ha luft i sidene og tilstreb et godt og ledig språk. o Ta med nødvendig bakgrunnsstoff. Dersom bakgrunnsstoffet er svært vanskelig eller av stort omfang, bør du ta med bare de nødvendige resultatene og konklusjonene, og henvise til litteraturen for utledninger og detaljer. Vurder hva leseren (og forfatteren) forventes å kunne fra før; slikt kan antas som kjent og bør ikke utgjøre en stor del av rapporten. Hvis studenten trenger å gå gjennom/repetere/få en dypere forståelse av kjent stoff stoff for sin egen del, kan en evt. ta det med i et vedlegg

3 o Husk å definere faguttrykk og forkortelser før de benyttes, evt. der de benyttes første gang, dersom de ikke er allment kjent (jfr. forrige avsnitt). Det er god skikk å angi en litteraturreferanse der leseren kan finne detaljer om saken. Svar på oppgaven! o Hvis deler av oppgaven ikke er besvart eller besvart minimalt, så beskriv i rapporten hvorfor det ble gjort slik. Et ubegrunnet valg får sensor til å undres, og det er ikke bra. o Ta det opp med veileder så tidlig som mulig hvis du mener oppgavens momenter bør vektlegges annerledes på grunn av funn du gjør underveis. Det kan da være mulig å justere oppgaveteksten etter de faktiske forhold. Det er i prinsippet for sent å komme med dette rett før innlevering. Vis hva som er ditt arbeid, og hva du har hentet fra andre kilder! o Både disposisjon, sammendrag, innledning, resultater, diskusjon og konklusjon (dvs. hele rapporten) bør gjøre det klart hva som er bakgrunnsstoff/referanser, og hva kandidaten selv har produsert. Lag en disposisjon der du prøver å legge ditt og andres stoff i ulike (under-)avsnitt. Sammendraget og innledningen bør nevne helt konkret hva som er egne bidrag. o Dette er viktig av flere grunner: 1. Det gir sensor en lettere jobb ved karaktersettingen, noe som alltid trekker opp, 2. hvis det er tvil om hvorvidt noe er kandidatens eget bidrag, kan det bli antatt at det ikke er det, 3. hvis rapporten gir inntrykk av at andres resultater er ens egne, er dette svært alvorlig og kan gi strykkarakter. Få fram din originalitet! o Det forventes ikke nødvendigvis at du skal finne opp noe helt nytt, men vis at du behersker fagstoffet og kan bruke det på en elegant og selvstendig måte. Diskutér gjennomføringen og resultatene! o Kommenter eller forklar hva som evt. burde vært gjort annerledes underveis, også under ideelle omstendigheter (dvs. uten de grensebetingelsenesom faktisk forelå under gjennomføringen). Dette trekker ikke ned, men gir snarere et inntrykk av refleksjon og læring. o Diskutér gyldigheten av resultatene. Spesielle antakelser og begrensninger som ligger til grunn for arbeidet må synliggjøres. o Foreslå konkret hva som evt. bør gjøres for å videreføre arbeidet. Gjennomføring Planlegging Start med å lage en foreløpig rapportdisposisjon og fremdriftsplan for arbeidet. Dette tvinger deg til å trenge inn i oppgaven å få en oversikt over hva den egentlig vil innebære. Disposisjon og fremdriftspan bør diskuteres med veileder. Bla gjerne gjennom en håndfull gode hovedoppgaver for å se hvordan de er lagt opp mhp. disposisjon, volum etc

4 Fremdriftsplanen bør følges opp på veiledningsmøtene, og justeres når en ser behov for det. Husk å skrive på rapporten underveis innledning og avsnitt om bakgrunnsstoff bør skrives i en foreløpig versjon innledningsvis, fordi du da vil få den nødvendige oversikten over dette stoffet. Samme hvor mye du skriver underveis: sett av minst et par uker på slutten til finpuss etc.! Utviklingsmetodikk Figur 1 illustrerer en anbefalt måte å angripe en utviklingsoppgave på. Figuren traverseres nedenfra og opp på følgende måte: 1. Gjør et relativt bredt litteratursøk for å kartlegge hva som allerede er gjort innenfor og rundt oppgavens tema. Det er ingen som belønnes for å finne opp kruttet på nytt dersom oppskriften er lett tilgjengelig Dette litteratursøket kjennetegner forskningsbasert utvikling, og skal selvfølgelig være med i ethvert akademisk arbeid. 2. Velg ut og tilpass resultatene fra punkt 1, og suppler med egne tanker, slik at du beskriver en generell løsning på den foreliggende oppgaven gitt at du ikke har begrensninger i løsningsrommet (dvs. du ser bort fra begrensninger i tidsforbruk, valg som er gjort på forhånd, tilgjengelighet av utstyr og komponenter etc.). Dette omfatter generelle metoder, verktøy, teorier og modeller som anses som egnede for å løse oppgaven. Ofte omtales denne fasen som analysefasen. 3. Designfasen: her bruker du resultatene fra analysefasen til å spesifisere én konkret løsning på oppgaven (NB: Hold deg innenfor oppgaven,du kan ikke regne med å få kreditt for arbeid som går på siden av oppgavens uttalte fokus). Dette omfatter typisk HW og SW-arkitektur, kretsdesign og programvaredesign, dvs. alt som trengs for å implementere systemet under de grensebetingelsene som foreligger.. 4. Implementasjon: selvforklarende Innsnevring av løsnigsrommet 4 Implementasjon av løsningen. 3 Design: en spesifikk løsning på ditt problem. 2 Generell tilnærming til ditt problem basert på et utvalg av breddesøket. 1 Breddesøk i bagrunnslitteratur for å kartlegge hva andre har gjort i same eller liknende situasjon. Figur 1 Gradivs innsnevring av løsningsrommet Lykke til! - 4 -

5 Vedlegg A Sensurkriterier Sensur Kandidat: Kriterier Vekt Beskrivelse Problemforståelse 20 Studenten skal vise god forståelse og oversikt over problemet og anvendelsen. Metodisk skikkelighet og bakgrunnsutredning 10 Metodikken som benyttes skal være skikkelig beskrevet. Unødvendige gjengivelser og dokumentasjon som ikke er nødvendig for forståelsen gis ikke kreditt. Utredning om problemet 20 Problemet skal være skikkelig beskrevet og dokumentert. Originalitet og selvstendighet 10 Det skal vurderes om besvarelsen bare gjør bruk av andres arbeider eller om dette er satt sa mmen o g vu rdert se lvstendig. D et skal k omme kla rt fram hv a som er selvstendig arbeide og hva so m er utført av a ndre. Egne, originale bidra g sk al belønnes. Diskusjon og forslag til videre arbeid 10 Er d et gitt en k ritisk v urdering o g d iskusjon a v det som er gjo rt. Har k andidaten vurdert sin e gen inn sats. Er det foreslått h va som bør gjøres videre h vis no en sk al fortsette på samme oppgave? Konklusjon 10 Besvarelsen sk al inneholde en klar k onklusjon på hva st udenten ko m fra m til i oppgaven. Teknisk rapportutførelse 10 Disposisjon, logisk kapittelinndeling, front, sammendrag innholdsfortegnelse, forord, innledning, referanser. Språk: godt norsk (eng.), setningsinndeling, ortografi, skrivefeil: systematiske, rene stavefeil, orddeling osv. Måloppnåelse i forhold til ambisjonsnivå 10 Er målene fra oppgaveteksten nådd? Dette må vurderes i f orhold til hvor vanskelig oppgaven er og hvor mye arbeide det er for å fullføre den. SUM Snitt sensor og faglærer: 0 Avhengig av naturen av oppgaven kan vektingen endres ved sensur. Ut fra en helhetsvurdering skal en middels besvarelse ende på C (60% <= x < 80%) Sensor: Faglærer: