MØTEINNKALLING SAKLISTE. 1/15 10/879 Endring av retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 10/879 Endring av retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun 2/15 15/90 Lån frå kraftfond 1- vurdering av rente 3/15 14/1003 Høyringsfråsegn - overføring kommunal skatteinnkrevjinga til skatteetaten 4/15 13/688 Plan og kostnadsoverslag - Utviding og omtaksering av eigedomsskatt 5/15 13/794 Hovudplanar vatn og avløp 6/15 15/64 Dispensasjon frå reguleringsplan Bruksendring frå industri til bustadføremål 7/15 13/131 Beredskapsplan for Balestrand kommune - rullering av plan for /15 12/807 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - rullering av handlingsprogram

2 9/15 15/32 Kjøp av husvære 10/15 15/11 Årsmelding 2014 for Balestrand kommune sitt næringsfond 11/15 15/39 Skriv og meldingar - Møte i formannskapet 12. februar YMSE Balestrand Harald N. Offerdal Ordførar

3 MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 10/879 Endring av retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun 2/15 15/90 Lån frå kraftfond 1- vurdering av rente 3/15 14/1003 Høyringsfråsegn - overføring kommunal skatteinnkrevjinga til skatteetaten 4/15 13/688 Plan og kostnadsoverslag - Utviding og omtaksering av eigedomsskatt 5/15 13/794 Hovudplanar vatn og avløp 6/15 15/64 Dispensasjon frå reguleringsplan Bruksendring frå industri til bustadføremål 7/15 13/131 Beredskapsplan for Balestrand kommune - rullering av plan for /15 12/807 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - rullering av handlingsprogram

4 9/15 15/32 Kjøp av husvære 10/15 15/11 Årsmelding 2014 for Balestrand kommune sitt næringsfond 11/15 15/39 Skriv og meldingar Møte i formannskapet 12. februar YMSE Balestrand Harald N. Offerdal Ordførar

5 Sak 1/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 28/10 Utval for oppvekst og omsorg /15 Formannskapet Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkivsaknr.: 10/879 Arkiv: 076 H12 Endring av retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun Vedlegg: Bakgrunn: Protokoll: endring av retningslinene for gåvekontoen ved balestrand helsetun, Brev frå Gunvor Linde SP, På bakgrunn av spørsmål frå pårørande og tilsette ved Helsetunet, ser ein behov for å endre/oppdatere retningslinjene for gåvekontoen ved Balestrand Helsetun. Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Retningslinjene frå 2010 krev politisk handsaming av desse midlane, men med opp til kr ,- disponible for rådmannen, pr år. I brev frå Gunnvor Linde 2011 til administrasjonen, ber ho om at denne mynde går til eit utval knytt til Helsetunet, og at den løysinga vert handsama politisk. Ein finn ikkje at dette er gjort, men ser det som ei fornuftig løysing utifrå signal frå pårørande om korleis dei ynskjer desse pengane skal nyttast. Meininga er at utvalet skal bestå av 2 brukarrepresentantar, 2 tilsetterepresentantar, avdelingsleiar og rådmann, evt. delegert kommunalsjef. Kontoen skal framleis nyttast slik som tidlegare vedtak seier, men her med nokre endringar: 1.Gåvekontoen ved Balestrand helsetun er oppretta for å kunne nyttast ved innbetaling av minnegåver, testamentariske gåver og andre gåver til institusjonen 2. Gåvekontoen skal nyttast til beste for pensjonærane/pasientane (trivsels- og nytteføremål). 3. Øyremerka gåver skal nyttast til det føremålet gjevaren har bestemt Midlar frå gåvekontoen skal ikkje gå inn i den vanlege drifta av institusjonen. 4. Eit utval samansett av 2 brukarrepresentantar, 2 tilsetterepresentantar, avdelingsleiar ved Helsetunet og kommunalsjef gjer vurderingar og vedtak om bruk av desse midlane.

6 Sak 1/15 Ved tvil om disponering skal saka leggast fram for politisk handsaming. Rådmannen avgjør dette. 5. Rådmannen eller den han delegerer til har fullmakt til å foreta enkeltkjøp på inntil kr Rådmannen syter for rekneskap for gåvekontoen og at det vert lagt fram revidert årsrekneskap for utval for oppvekst og omsorg. Revisjonen skal utførast av kommunen sin revisor VURDERING Ein ser at eit utval samansett av brukarrepresentantar, tilsetterepresentantar, avdelingsleiar og kommunalsjef vil vere istand til å forvalte desse midlane slik dei er tenkt nytta. Det som her er skissert er ein enklare saksgang, der både dei faglege vurderingane, økonomiske vurderingane og givarane sine ynskjer vert ivaretekne.. Føresetnaden er imidlertid at alle disposisjonar vert dokumentert med grunngjeving og vurdering opp mot punkt 1 6 i vedtaket. Rådmannen si tilråding: Retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun vert endra til: 1.Gåvekontoen ved Balestrand helsetun er oppretta for å kunne nyttast ved innbetaling av minnegåver, testamentariske gåver og andre gåver til institusjonen 2. Gåvekontoen skal nyttast til beste for pensjonærane/pasientane (trivsels- og nytteføremål). 3. Øyremerka gåver skal nyttast til det føremålet gjevaren har bestemt Midlar frå gåvekontoen skal ikkje gå inn i den vanlege drifta av institusjonen. 4. Eit utval samansett av 2 brukarrepresentantar, 2 tilsetterepresentantar, avdelingsleiar ved Helsetunet og rådmann, evt. delegert, gjere vurderingar og vedtak om bruk av desse midlane. Ved tvil om disponering skal saka leggast fram for politisk handsaming. Rådmannen avgjør dette. 5. Rådmannen eller den han delegerer til har fullmakt til å foreta enkeltkjøp på inntil kr Rådmannen syter for rekneskap for gåvekontoen og at det vert lagt fram revidert årsrekneskap for utval for oppvekst og omsorg. Revisjonen skal utførast av kommunen sin revisor

7 Sak 2/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 2/15 Formannskapet / Kommunestyret Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 252 Arkivsaknr.: 15/90 Lån frå kraftfond 1- vurdering av rente Vedlegg: Brev frå Balestrand Næringsbygg AS, datert Bakgrunn: K-sak 98/0088, søknad om tilskot og lån frå næringsfondet til Balestrand Næringsbygg AS. Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Balestrand kommune fatta i k-sak 98/0088 vedtak om lån til Balestrand Næringsbygg AS på kr Lånet er gitt som annuitetslån med 30 års løpetid og 5 % (fast)rente. Lånet skal innbetalast i kvartalvise innbetalingar første gang Lånesaldo pr var kr Lånetakar hadde i perioden 2005 og 2006 rente- og avdragsfriheit på grunn av vanskeleg økonomi. Etter dette er lånet betalt i samsvar med avtale og vil vera nedbetalt , rest avdragstid vel 16,5 år. Balestrand Næringsbygg AS er eigd av Balestrand kommune (65,5%) og Balestrand Industriar AS (34,5%). Balestrand Industriar AS er igjen fullt ut eig av Balestrand kommune. Balestrand Næringsbygg AS ber no om at prinsipp for rentefastsetting blir endra til standard vilkår for lån frå Kraftfond 1 med verknad frå Frå vedtektene til Kraftfond 1 punkt 4, er det sett opp følgjande vilkår for lån frå fondet: - Rente 1% over innskotsrente på fondskapitalen - Rentefritak i ein periode kan vurderast i særskilde tilfelle - Lån vert gjeve som serielån i inntil 15 år - Lån skal sikrast med pant, primært i fast eigedom. Anna pantetrygd kan også nyttast. Kva som er fullgod trygd, skal vurderast i kvart einskild tilfelle.

8 Sak 2/15 VURDERING Balestrand Næringsbygg AS ber om ei vurdering av rente på bakgrunn av følgjande argument; «På utbetalingstidspunkt og dei påfølgande åra var dette eit gunstig lån med føreseielege vilkår» og «. Ut frå dagens rentevilkår er ikkje lenger 5% ei spesielt gunstig rente.» Rådmannen ser ikkje at det er moment som er til hinder for at lån til Balestrand Næringsbygg AS får lånevilkår i samsvar med standardvedtektene som er renteavkastning på fondskapitalen + 1 rentepoeng. Nominell rente pr vil då bli 2,85 % eller 2,15 rentepoeng lågare enn i gjeldande avtale. Rådmannen si tilråding: Det vert vist til lån til Balestrand Næringsbygg AS gitt i k-sak 98/0088 frå Kraftfond 1. Noverande rentevilkår for lånet blir å endra frå 5 % rente til standard rentevilkår for lån frå Kraftfond 1, som er rente 1 % over innskotsrente på fondskapitalen. Endringa gjeld frå Nedbetlingstid og låneform blir uendra.

9 Sak 4/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 3/15 Formannskapet / Kommunestyret Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 203 &00 Arkivsaknr.: 14/1003 Høyringsfråsegn - overføring kommunal skatteinnkrevjinga til skatteetaten Vedlegg: Brev til kommunane Høyringsbrev Høyringsinstanser KS sin høyringsuttale sak 14/ Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Den sendte Finansdepartementet ut høyringsbrev til utvalde høyringsinstansar om overføring av skatteinnkrevjinga frå kommunane til skatteetaten med verknad frå Den vart kommunane inkludert som høyringsinstans med frist for å gje høyringsfråsegn innan den 2. mars Finansdepartementet sitt høyringsdokument følgjer som vedlegg. Skattedirektoratet fekk den i oppdrag å utgreia korleis skatteoppkrevjinga ( arbeidsgjevarkontoroll, innkrevjing og føring av skatterekneskapen) kan organiserast i Skatteetaten for å oppnå ei betre og meir effektiv skatteoppkrevjing. Utgreiinga skulle og innhalde forslag til naudsynte regelverkendringar, planar for eventuell endring i IKT-system og vurdering av arbeidsrettslege- og personalmessige endringar. Skattedirektoratet sin rapport ble oversendt Finansdepartementet : Rapporten er tilgjengeleg på Finansdepartementet si heimeside. Vedlagt ligg også KS si høyringsfråsegn. Hovudstyret i KS går imot å flytta ansvar for skatteinnkrevjinga frå kommunane til staten. Dei meiar framlegget er stikk i strid med regjeringa si grunngjeving for kommunereforma. Dette ved å flytte ei oppgåve som kommunane utfører svært godt og effektivt i dag over til staten. KS sin høyringsuttale finn ein på KS si heimeside:

10 Sak 4/15 VURDERING Høyringsfråsegn - overføring kommunal skatteinnkrevjing til skatteetaten Det vert vist til brev frå frå Finansdepartementet som vedkjem framlegg til overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen (skatteoppkrevjinga) til Skatteetaten. Framlegg om å overføra skatteoppkrevjinga til staten har vore fremja fleire gonger tidlegare, men saka har då anten ikkje vorte fremja frå tidlegare regjeringar eller blitt avvist av Stortinget. Balestrand kommune kan ikkje sjå at det kjem fram nye moment av betyding i Finansdepartementet si høyring. At framlegget fremjast som eiga sak uavhengig av pågåande kommunereformarbeid er også etter Balestrand kommune si meining uheldig og i strid med kommunereforma. Framlegget burde vore ein naturleg del av denne drøftinga/prosessen. Balestrand kommune er opptatt av at skatteinnkrevjinga skjer på ein effektiv måte med høge krav til rettssikkerheit. Balestrand kommune kan ikkje sjå at overføring av skatteoppkrevjinga til staten gir nokon garanti for betre resultat. Skatteinnkrevjinga viser i dag gode resultat med ein innbetalingsgrad på om lag 99,8 i prosent av samla krav for dei viktigaste skatteartane. Dette er marginalt høgare enn innbetalingsgraden av den statlege innkrevjinga for meirverdiavgift ( 99,4 % i følgje statsbudsjettet). Skattedirektoratet gir ingen god grunn for at den statlege innkrevjinga av meirverdiavgift skal vera lågare enn resultatet for arbeidsgjevaravgift. I tillegg er det ein omfattande risiko ved omorganisering. Sjølv ei marginal svekking av innkrevjingsgraden vil føre til at inntektene vil bli redusert meir enn Finansdepartementet sitt anslag for innsparing ved statleggjering, jfr. skatterestansane i Danmark økte etter statleggjering frå 50 mrd kr i 2006 til 82 mrd. i 2012 ifølgje den danske Riksrevisjonen. Utrekning basert på rapport frå Oslo Economics viser at ved ein reduksjon i innkrevjingsgrad på 0,05 0,15 prosentpoeng vil framlegget frå departementet bli ulønsamt sjølv med føreslått reduksjon i tilsette, sjå NKK si heimeside: Ein skal ikkje undervurde at den høge aksepten for innbetaling av skatt heng saman med lokal-/kommunal innkrevjing og med det nærheit til viktige offentelege tenester Framlegget er ein kombinasjon av eit irreviserbelt framlegg og mangelfull utgreiing av gevinst og risiko for provenytap, jf. KS sin høyringsuttale: «.Skattedirektoratets utredningsarbeid er utført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Det har derfor ikkje vært muleg å vurdere disse for KS. Den valgte tilnærmingsmetoden innebærer i tillegg en mulig overvudering av effektivitetsgevinstene ved at det ses bort frå at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur.» I arbeidet med kommunereformarbeidet er målet å flytta makt og ansvar til større og meir robuste kommunar. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevjinga har vore medverkande til at kommunen har bygd god kompetanse innan innfordringsarbeidet som vert nytta både ved innfordring av skattekrav og kommunale krav. Vi meiner at ved ei overføring av skattoppkrevjinga til staten, vil kommunen missa kompetane og innfordringsarbeidet vil bli mindre robust. Bortfall av denne funksjonen i kommunen vil og føra til at kommunane misser

11 Sak 4/15 særnamskompetanse, i alle fall i ein overgangsperiode. Ein vil og misse tilgang til arbeidsgjevar-/arbeidstakarregegisteret og SOFIE, noko som må til for å ivareta personvernomsyn. Konsekvensen/kostnaden av lågare effektivitet i kommunane er ikkje utgreia av Finansdepartementet. Frå departementet blir det framhalde at rettsikkerheiten vil bli betre ved felles statleg innkrevjing. I dag blir rettssikkerheit ivaretatt ved at det er etablert eit klart skile organisatorisk og i høve ansvar når det gjeld fastsetting av skatten og på den andre sida innkrevjinga. Omsynet til rettssikkerheit tilseier at det må vera avstand mellom den som fastset og den som innkrev skatten. Dette er også slått fast som eit grunnleggande prinsipp i tidlegare utgreiingar og Stortingshandsamingar av skatteoppkrevjarfunksjonen. Rådmannen si tilråding: Balestrand kommune meiner at skatteoppkrevjarfunksjonen framleis må vera ei kommunal oppgåve. Dette blant anna av di det er positiv samanheng mellom skatteinnkrevjing og kommunal innkrevjing og økonomistyring. Vi meiner at ved ei overføring av skattoppkrevjinga til staten, vil kommunen missa kompetane og innfordringsarbeidet vil bli mindre robust. Bortfall av denne funksjonen i kommunen vil og føra til at kommunane misser særnamskompetanse, i alle fall i ein overgangsperiode. Ein vil og misse tilgang til arbeidsgjevar-/arbeidstakarregegisteret og SOFIE, noko som må til for å ivareta personvernomsyn. Konsekvensen/kostnaden av lågare effektivitet i kommunane er ikkje utgreia av Finansdepartementet Kvaliteten på skatteinnkrevjinga er god. På landsbasis blir 98,8 % av samla krav for dei viktigaste skatteartane betalt. Det er ei omfattande risiko ved omorganisering. Sjølv ei marginal svekking av innkrevjingsgraden vil føre til at inntektene vil bli redusert meir enn Finansdepartementet sitt anslag for innsparing ved statleggjering, jfr. skatterestansane i Danmark økte etter statleggjering frå 50 mrd i 2006 til 82 mrd. i 2012 ifølgje den danske Riksrevisjonen. Utrekning basert på rapport frå Oslo Economics viser at ved ein reduksjon i innkrevjingsgrad på 0,05 0,15 prosentpoeng vil framlegget frå departementet bli ulønsamt sjølv med føreslått reduksjon i tilsette.. Balestrand kommune meiar tidspunktet for å ta opp dette temaet er heilt feil. At framlegget er fremja som eiga sak uavhengig av pågåande kommunereformarbeid er etter Balestrand kommune si meining uheldig og i strid med kommunereforma. Framlegget burde vore ein naturleg del av denne drøftinga/prosessen. Balestrand kommune meiar det kan vera mogeleg å forbetra tenesta. Dette kan gjerst innanfor ramma av framleis kommunalt og lokalt ansvar for skatteinnkrevjinga, og må sjåast saman med kommunereforma.

12 Sak 4/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 42/13 Formannskapet /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /15 Formannskapet Sakshandsamar: Sirikit Bakke Arkiv: 232 Arkivsaknr.: 13/688 Plan og kostnadsoverslag - Utviding og omtaksering av eigedomsskatt Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Kostnadsoverslag Framdriftsplan Prosjektplan SAKSOPPLYSNINGAR I sak 59/13 vart det vedteke utviding av eigedomsskatt i heile kommunen. Som ein konsekvens av dette vart det avsett kr ,-i budsjett 2015 til kostander ved innføring av eigedomsskatt. I sak 72/14 vedtok kommunestyret å bruke skatteetaten sitt formuesgrunnlag for eigedomsskatt på bustader. I samband med innføring av eigedomsskatt i heile kommunen skal det gjennomførast ny allmenn taksering på alle eigedomar. I sak 70/14 Budsjett 2015, økonomiplan , vedtok kommunestyre å redusera avsette budsjettmidlar til bruk ved utviding av eiedomsskatteområdet til kr. 0,- Utifrå kommunestyret sitt vedtak har rådmannen oppretta ei prosjektgruppe, der oppgåva er å lage ein prosjektplan med kostnadsoverlag og framtidsplan, vedlagt. VURDERING Arbeidet med å klargjera for innføring av eigedomsskatt i heile kommunen vil halda fram til eigedomsskatt blir lagt ut 1. mars 2016.

13 Sak 4/15 Kommunestyret har bestemt at i samband med utviding av eigedomsskatt i heile kommunen skal det og gjennomførast ny allmenn taksering, og at likningstakst skal danna grunnlag for berekning av eigedomsskatt for bustadeigendomar. Rådmannen har organisert utviding/omtakseringsarbeidet som eit prosjekt med økonomisjefen som prosjektansvarleg. Rådmannen har utarbeida eit kostnadsoverslag for heile prosjektet. Kostnadsoverslaget viser kostnad på ca. kr Av dette kjøp av eksterne tenester/kostnader på ca. kr Vi vurderer at ca. kr av dette vil ha verknad i Kostnader vil i hovudsak vera knytt til takseringstenester, sjå vedlagt kostnadsplan. Før ein kan setja i verk arbeid i samsvar med framdriftsplan, må det såleis tilførast Kr i budsjett Rådmann gjer framlegg om at prosjektet vert finanisert ved bruk av disposisjonsfond. Hovudaktivitetene i innføringsprosjektet kan ein dela i to: Den førte delen er alt førearbeidet, som omfattar takstnemnda sin fastsetjing av retningslinjer for taksering og reglar for utøvelse av forbredande takseringsarbeid. I denne fasen er og kjøp av datasystem, kartlegging og gjennomføring av anbodsrundar for framtidige kjøp av forskjellige takseringstenester. Den andre delen er sjølve det praktiske arbeidet knytt til førearbeid og tilrettelegging for at takstnemnda kan fastsette takst for alle eigendomar som skal takserast. For bustadeigendomar skal likningstakst danna utganspunkt for berekning av eigedomsskatt, og her skal det leggast til rette for at overføring frå statens datasystem til kommunen sine eigne system. Dette arbeidet vil skje på slutten av dette året, medan sjølve takseringsarbeidet skal starta opp etter sommarferien. Opplæring av nytt datasystem KomTek vart startas på i januar, då vi tek sikte på å ta i bruk dette systemet for utskriving av eigedomsskatt i Takstnemnda skal utarbeida nye/oppdatere retningslinjer for taksering og reglar for korleis arbeidet for taksering skal utførast, dette arbeidet bør være ferdig før sommarferien. Oppdatering av eigedomsregisteret/matrikkelen har ein alt starta og vil halda fram. Rådmannen vil gi merknad til at kostnadsoverslaget og prosjektplanen kan bli endra etter at anbodskonkurransen er gjennomført. Det vil bli både direkte informasjon og kommunikasjon med den enkelte eigedomseigar, og det vil bli lagt ut informasjon på kommunen si heimeside. Rådmannen vil halda kommunestyret fortløpande orientert om innføringsarbeidet. Rådmannen si tilråding: 1. Formannskapet tek plan for arbeidet med utvida eigedomsskatteområde til orientering. 2. Det vert løyvd kr frå disposisjonsfond kt

14 Sak 5/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 5/15 Formannskapet Sakshandsamar: Åge Skrede Arkivsaknr.: 13/794 Arkiv: M12 HOVUDPLANAR VATN og AVLØP Vedlegg: Hovudplan vassforsyning utkast sept Hovudplan avløp utkast sept Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Det ligg no føre utkast til hovudplanar for vassforsyning og avløp. Målet med utarbeiding av hovudplanar for vassforsyning og avløp er mellom anna å få oversikt over utfordringar og naudsynte tiltak innan VA-området. Dette skal danne grunnlag for prioriteringar i samband med budsjett og økonomiplan. Hovudplanane skal og gje oversyn over naudsynte planoppgåver og rammer for seinare detaljplanlegging av tiltak, samt gje grunnlag for vurdering av finansiering og gebyrsatsar. For å sikre innbyggjarane ei forsvarleg og kostnadseffektiv VA-drift, er planlegging og strategitenking naudsynt. Det er naturleg at dette arbeidet skjer som ein integrert del av kommuneplanprosessen. Hovudplanane må difor vere ein kontinuerleg prosess - eit arbeidsverktøy - med utarbeiding av handlingsprogram, budsjett og årsmelding som ein naturleg del. Slik målstyring og resultatvurdering krev at politikarane er med på å fastsetje overordna mål og rammevilkår. VURDERING Hovudplanane er utarbeid som kommunedelplanar og i samsvar med reglane i plan og bygningslova som gjeld for kommunedelplanar skal planane leggast ut til høyring før dei vert vedtekne. Rådmannen si tilråding: Hovudplan for vassforsying og hovudplan for avløp vert lagt ut til høyring i samsvar med reglane i plan- og bygningslova.

15 Sak 6/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 6/15 Formannskapet Sakshandsamar: Åge Skrede Arkiv: GBNR 10/115 Arkivsaknr.: 15/64 Dispensasjon frå reguleringsplan Bruksendring frå industri til bustadføremål Vedlegg: Søknad om dispensasjon, datert , levert Situasjonsplan, datert Bakgrunn: Lovheimel: PBL 19-2 SAKSOPPLYSNINGAR Det er søkt om bruksendring av den gamle nettingfabrikken i Strondi 25 til bustadføremål. Tomta er i gjeldande reguleringsplan for Hamnen Storesva avsett til industriføremål, medan området i arealdelen i gjeldande kommuneplan er avsett til bustadføremål. Det er krav om reguleringsplan i kommuneplanen før området kan nyttast til bustadføremål. Søknande vert lagt fram som dispensasjonssak då søkjar berre ynskjer å bygge om eksisterande bygg og endre bruken av denne. Formannskapet avgjer etter Arbeids og delegeringsreglment for Balestrand kommune slik dispensasjonsøknad. VURDERING Det er utsendt nabovarsel og varsla naboar har ikkje innvendingar mot planane. Sidan området i kommuneplansamanheng er vedteke avsett til bustadføremål vert søknaden om dispensasjon vurdert til å vere kurant, og at ein difor ikkje ser det naudsynt å sende den på høyring til andre uttaleinstansar. Området er frå før avsett til utbyggingsområde i reguleringsplan. Det er ikkje avdekka rasfare i seinare skredfarekartlegging, og det er heller ikkje andre faktorar som gjer at området ikkje framleis kan vere utbyggingsområde/bustadområde. Ein vurderer tiltaket til å vere kurant og ser det og som positivt at tiltakshavar vil ruste opp bygg og området mot sjøsida slik at området får ein tiltalande utsjånad.

16 Sak 6/15 Rådmannen si tilråding: Balestrand kommune gjev med med heimel i Plan og bygningslova 19-2 dispensasjon frå plankravet i kommuneplanen og «Reguleringsplan for Hamnen Storesva» til endring frå industri til bustadføremål på gnr 10, bnr 115, Strondi 25. Det vert sett som vilkår for dipensajonen at området vert opparbeida på ein tiltalande måte mot sjø i samsvar med situasjonsplan. Vedtaket vert grunngjeven med at området i vedteken arealdel av kommuneplan er disponert til bustadføremål, og at omsøkt endring berre omfattar omdisponering og oppgradering av eksisterande bygg. Situasjonsaplanen ivaretek også utforming av tomteareala på ein god måte.

17 Sak 7/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 4/13 Formannskapet /14 Formannskapet /15 Formannskapet Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkivsaknr.: 13/131 Arkiv: X26 Beredskapsplan for Balestrand kommune - rullering av plan for 2015 Vedlegg: Beredskapsplan for Balestrand kommune, februar 2015 Bakgrunn: Kommunestyresak 12/12; Beredskapsplan for Balestrand kommune og vidare arbeid med kommunal beredskapsplikt, Lovheimel: Sivilbeskytteleseslova 15 SAKSOPPLYSNINGAR I kommunestyresak om beredskapsarbeid i kommunen vart rådmannen pålagt å revidere den overordna beredskapsplanen kvart år og legge denne fram for formannskapet til godkjenning. I Beredskapsplanen er det føresett at dette skal skje innan februar kvart år. Planen vart sist revidert Beredskapsplanen vart oppgradert med kontaktinfo i beredskapsmøtet samt vurdert i leiarmøtet Plandokumentet vart her gjennomgått og retta opp. Det vert vidare oppdatert kontaktopplysningar som telefon nummer og adresser fortløpande slik at planen er operativ til ei kvar tid. Alle endringar sidan sist revisjon er markert med raud skrift. Det vert vist til vedlagt plandokument. VURDERING Denne revisjonen av den overordna beredskapsplanen omfattar i hovudsak oppdatering av kontaktinformasjon i planen. Ein har ikkje hatt høve til ein meir omfattande revisjon med utgangspunkt i kommunen sin heilskapelege ROS. Frå hausten 2015 vil det bli sett i verk arbeid på Fv. 55 i Høyangertunnelen, som er skissert å vare i ca. 15 mnd. Dette vil gje faste stengetider, og vil få konsekvensar for mellom anna beredskapssituasjonen til kommunen. Balestrand kommune har i møte teke opp mellom anna beredskapssituasjonen med Statens vegvesen og Helse Førde. Statens vegvesen legg opp til at

18 Sak 7/15 utrykkingskjøretøy skal sleppe gjennom uavhengig av stengetidene. Det kan til tider vere fysisk stengt på grunn av særskilde arbeidsopperasjonar der det kan ta relativt lang tid å rydde vegen. Ein må også forvente at utrykking tek lengre tid enn normalt sjølv om vegen kan opnast raskt. Helse Førde vurderer ambulanseberedskapen for Balestrand, men det er pr. no ikkje avklart i detalj kva løysingar som vert. I møte har Balestrand kommune peikt på denne utfordringa og har bede om konkrete tilbakemeldingar på dette. Rådmannen si tilråding: Balestrand kommune vedtek Beredskapsplan for Balestrand kommune slik den ligg føre. Rådmannen må saman med kriseleiing vurdere situasjonen for beredskapen i samband med vegstengingane på Fv. 55 Høyangertunnelen, og om naudsynt etablere særskilde tiltak i denne perioden.

19 Sak 8/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 32/12 Utval for plan og utvikling /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /13 Utval for plan og utvikling /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /15 Formannskapet Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkivsaknr.: 12/807 Arkiv: 143 C20 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - rullering av handlingsprogram Vedlegg: Framlegg til handlingsprogram, Gjeldande handlingsprogram, Plan og idrettsfunksjonell godkjenning - rehabilitering av ballbinge ved Sagatun skule, Detaljert kostnadsoppsett, Bakgrunn: Plandokument - Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for Balestrand kommune , Lovheimel: Plan og bygningslova 11-2 SAKSOPPLYSNINGAR Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for Balestrand kommune gjeld for åra Handlingsprogrammet (HP) vart rullert sist med vedtak i kommunestyret Bakgrunnen for denne saka med ny rullering av HP, er å innarbeide eit prosjekt med renovering av ballbingen på Sagatun skule. Dette vert gjort då det for 2015 er vert gjeve gunstige tilbod på innkjøp gjennom felles «rammetilbod» til Sogn og Fjordane fotballkrets, samt at Sparebankstiftinga tildeler tilskot til alle som oppgraderer ballbingane gjennom dette prosjektet. Sidan Balestrand kommune ikkje har nokre andre nærmiljøsøknader i 2015, vil ein kunne pårekne tilskot til dette tiltaket i dette året. Det vart ut i frå dette sendt ein

20 Sak 8/15 spelemiddelsøknad for dette prosjektet innan fristen Det vart då avtalt med sakshandsamar i Sogn og Fjordane fylkeskommune, kulturavdelinga at revidert HP måtte bli ettersendt inn innan , dersom søknaden skal bli godkjent og bli handsama vidare. Handlingsprogrammet inneheld frå før anlegga Friområde Hittunsfjøra og Leirduebane i Esebotn i Badeplassen og friområdet er eit kommunalt tiltak. Det kan søkjast om spelemidlar til sanitæranlegg, men ikkje til sjølve badeplassar. Slik søknad er sendt innan fristen , og vert handsama som ordinært anlegg. HP er justert med omsyn på eksakt søknad. Søknaden er prioritert først av søknader på ordinære anlegg. For Leirduebanen i Esebotn er Balestrand JFF søkjar. Søknaden for dette anlegget er også sendt innan fristen HP er justert med omsyn på eksakt søknad. Søknaden er prioritert som nr 2 av søknader på ordinære anlegg. Tiltaket er inne i regional plan, slik kravet er til skytebaner, i Justert HP der tiltaka er innarbeida og justerte er lagt ved. På grunn av fristen for å ettersende HP, må saka eventuelt gjerast vedtak i av formannskapet med bruk av hasteparagrafen. VURDERING Tiltaket med renovering av ballbingen har ei kostnadsramme på ,- Med tilskot, dugnad, vil kommunen sin eigeninnsats avgrense seg til ca. kr ,-. Det meste av denne eigendelen vert også kompensert ved mva-kompensasjon. Med tanke på at ein får full renovering av ballbingen finn ein prioritere å dekke eigendelen av ordinære vedlikehaldsmidlar. Då ballbingen no er 10 år og har behov for slik oppgradering, tilrår ein å innarbeide tiltaket i samsvar med justert HP. For dei andre tiltaka er det ikkje endringar i kommunal finansiering. Rådmannen si tilråding: Balestrand kommune vedtek i medhald av Plan og bygningslova 11-2 rullering av handlingsprogram til Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i samsvar med vedlagt framlegg til handlingsprogram Som det går fram av handlingsprogram er søknadene prioriterte slik: Ordinære anlegg 1. Hittunsfjøra friområde, sanitæranlegg 2. Leirduebane i Esebotn Nærmiljøanlegg 1. Rehabilitering av ballbinge ved Sagatun skule Vedtaket er gjort i medhald av Kommunelova 13, jf. punkt 4.2 i gjeldande Arbeids- og delegeringsreglement for Balestrand kommune.

21 Sak 9/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 9/15 Formannskapet / Kommunestyret Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaknr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret har stillt seg positiv til at Balestrand kommune skal ta imot 10 flyktningar i 2015 og 10 i I denne samanheng vil kommunen få eit auka behov for å disponere bustader. Behovet kan ikkje fastsetjast heilt eksakt, vi veit enno ikkje korleis fordelinga er på familiar og einslege. Omfang av familiegjenforeining som kan auke behovet ytterligare, er også vanskeleg å sjå på førehand. Erfaring frå tidlegare tilseier at det kan vere rasjonelt for kommunen å løyse oppgåva ved bruk av eigne bustader. I bustadpolitisk handlingsplan er eit av tiltaka å legge til rette for «prøvebustader». Det er også ønskjeleg å kunne tilby attraktive bumogelegheiter, både for eigne tilsette og andre som ønskjer å «prøvebu». Dette er også eit tiltak som bidreg til å auke kommunen sitt behov for å disponere bustader. Saka vert difor lagt fram med tanke på kjøp av 1-2 leiligheiter på Holmamyrane, eventuelt anna eigna bustad som kjem på sal. Disponible husvære pr januar 2015 Det er pr januar eit ledig husvære (Skåsheimsvegen) som er eigna som bustad for flyktningar. Dette er reservert for føremålet. For å møte behovet i 2015, vil det såleis i tillegg vere naudsynt å leige husvære hjå private for å dekke heile behovet.

22 Sak 9/15 VURDERING Det er truleg ikkje naudsynt for kommunen å eige nok bustader til at ein til eikvar tid kan løyse behovet for busetjing av flyktningar. Det bør vere ein rimeleg balanse mellom eige og leige, slik at det kan vere gode utsikter full utleige, i alle høve av dei nyaste husværa. Kjøp av nye bustader vil representere ei fornying og nivåheving på kommunale husvære. Sal av eldre husvære kan på sikt vurderast dersom situasjonen tilseier det. Det vert lagt til grunn at ei eventuell investering i husvære skal kunne gjennomførast utan stor økonomisk risiko eller belastning i kommunen sitt driftsbudsjett. Det vil her vere ein føresetnad at det vert løyvd tilskot frå Husbanken. Tilskot kan løyvast med 20 til 40 % av investering i utleigebustad til følgjande føremål.: - bustad for bustadslause - bustad for flyktningar - bustad for personar som treng oppfølgingstenester - bustad i gode bumiljø til vanskelegstilte hussstandar med born Dersom husværet ikkje blir nytta i samsvar med føremålet, kan tilskotet verte kravd attende. Det er ei nedskriving av tilskotssummen med 5% år år, slik at etter 20 år kan bustaden dsiponerast fritt eventuelt seljsat. Det er nedanfor laga nokre døme på korleis ei investering vil kunne slå ut i rekneskapet med ulike rente, prisstignings- og tilskotsnivå. Kjøp av leiligheit med to soverom frå Nordbohus sitt prosjekt på Holmamyrane er lagt til grunn for døma. Oversynet syner korleis investeringa undere ulike føresetnader, vil slå ut i kommunen sitt rekneskap i utvalde år framover. Døme A gjev balanse i drifta i år 3, medan ein ved døme D ikkje får balanse før i år 15. Kommenarar til dei ulike elementa prognosane: Avdragstid Kommunen har høve til nytte 40 års lån som avskrivingsgrunnlag ved finansiering av utleigebustader. Det er i prognosane nytta 30 års avdragstid. Rente Det er for tida mogeleg for kommunen å låne pengar til 2 %.p.a. Det er også mogeleg å binde renta i minimum 5 år på tilnærma same nivå. Med eit års tidshorisont er forventningane i marknaden at renta ikkje skal stige, men kanskje bli ytterligare redusert. Drift vedlikehald: Denne posten utgjer felleskostnader, administrasjon og vedlikehald er vurdert til gjennomsnittleg kr pr år. Husleigeinntekter: Ein vurderer kr pr mnd til å vere marknadsleige for nytt sentrumsnært husvære. Det er såleis kalkulert med husleigeinntekter på kr pr år.

23 Sak 9/15 Prisstigning Det er nytta høvesvis 1,5% p.a og 2 % p.a. i prognosane. Dei siste par åra har prisstigningen vore om lag 2% pr år. Husleigeinntekter og driftskostnader er justert i samsvar med prisstigninga. Døme A: Investering Kr % tilskot Kr Netto Kr investering Avdragstid lån 30 år Rente lån 2% Prisstigning 1,5% År Avdrag Renter Drift/ vedlikeh ald 1 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Husleige -inntekt Kr Kr Kr Kr Resultat -Kr Kr 326 kr Kr Døme B: Investering Kr % tilskot Kr Netto Kr investering Avdragstid lån 30 år Rente lån 2% Prisstigning 1,5% År Avdrag Renter Drift/ vedlikeh ald 1 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Husleige -inntekt Kr Kr Kr Kr Resultat -Kr kr kr Kr 250

24 Sak 9/15 Døme C: Investering Kr % tilskot Kr Netto investering Kr Avdragstid lån 30 år Rente lån 3% Prisstigning 2% År Avdrag Renter Drift/ vedlikehal d Resultat 1 Kr kr Kr Kr kr Kr kr Kr Kr kr Kr Kr Kr Kr kr Kr Kr Kr Kr Kr Døme D: Investering Kr % tilskot Kr Netto investering Kr Avdragstid lån 30 år Rente lån 3% Prisstigning 2% År Avdrag Renter Drift/ vedlikehal d Husleigeinntekt Husleigeinntekt Resultat 1 Kr kr Kr Kr kr Kr kr Kr Kr kr Kr Kr Kr Kr kr Kr Kr Kr Kr Kr 1.561

25 Sak 9/15 Konklusjon Under føresetnad av tilskot frå Husbanken, kan kjøp husvære for vidare utleige i løpet av kommande år truleg vil vere ei marginal belastning for kommunen. Dersom det på sikt vert høgare rente enn det som er lagt til grunn i prognosane, vil det truleg også bli større prisstingning og husleiginntekter. Usikkerheit omkring rente kan i alle høve om ønskjeleg eliminerast for mange år framover ved å inngå fastrenteavtale. Den faktoren det knyter seg størst uvisse til på lengre sikt, vurderer ein til å vere marknaden for utleige. På kort sikt 3-5 år, synest denne risikoen å vere liten. Dersom ein også tek omsyn til mogeleg verdistigning og framtidig sal, kan kjøp vise seg å bli ei god investering. Investering og drift må innanfor forsvarlege økonomiske rammer innarbeidast i budsjett og økonomiplan frå Det vert tilrådd at rådmannen får fullmakt til å vurdere behov og mogelegheiter og inngå avtale om kjøp av inntil to husvære for vidare utleige. Fullmakta skal også kunne nyttast til kjøp av andre hus enn bustadane på Holmamyrane dersom dette vert vurdert som økonomisk forsvarleg. I slike høve må ein truleg søkje om tilskot etter at kjøpsavtalen er gjort dette vil såleis medføre ein viss økonomisk risiko. Rådmannen si tilråding: Rådmannen fullmakt til å inngå avtale om kjøp av inntil to husvære til samla kostnad 5 mill kroner for vidare utleige. Det er ein føresetnad at den kommunale drifta for 2015 ikkje blir belasta, og at investering og drift forsvarleg let seg innarbeide i budsjett og økonomiplan frå 2016.

26 Sak 10/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 10/15 Formannskapet Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkivsaknr.: 15/11 Arkiv: 004 U01 Årsmelding 2014 for Balestrand kommune sitt næringsfond Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Framlegg til årsmelding SAKSOPPLYSNINGAR Vedlagt følgjer framlegg til årsmelding for Denne meldinga gjeld midlar som Balestrand kommune har fått tildelt frå fylkeskommunen til næringsutvikling og som er finansiert over Statsbudsjettet kap Fylkeskommunen fordeler midlane til kommunar med konsesjonsinntekter under 2 mill kroner. Kommunalt næringsfond skal i hovusak nyttsast til tiltak som ikkje er kvalifiserte for støtte frå andre kjelder som t.d. Innovasjon Norge. I tillegg til næringsfondet har Balestrand kommune kraftfond I og kraftfond II som eigne fond. Bruken desse fonda vert rapportert som ein del av kommunen si årsmelding. Vedtekter for næringsfondet som er utarbeidde i samsvar med retningslinjer frå fylkeskommunen og regelverk frå KRD vart vedtekne av Balestrand kommunestyre VURDERING Årsmelding frå næringsfonda til kommunane er ein del av vurderingsgrunnlaget for tildeling for Som ein del av handsaminga skal kommunen gi ei vurdering i høve til krava som er nemnde nedanfor. Det er eit krav frå fylkeskommunen at årsmeldinga er politisk handsama og rapport innsendt innan 15. februar. Fylkeskommunen har formulert som minstekrav til kommunar som får tildelt midlar til næringsfond at det må føreliggje: 1. Retningsliner for bruk og forvaltning av næringsfondet 2. Eit tilfredsstillande næringsapparat, der minimum ein person i 50% stilling skal vere disponibel for oppgåver knytt til førstelinetenesta og kontaktinformasjon er lett tilgjengeleg for målgruppa. 3. Ein strategi for næringsutvikling 4. Årsrapport Ein vurderer ovanståande krav til å vere stetta. Rådmannen si tilråding:

27 Sak 11/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 11/15 Formannskapet Sakshandsamar: Trude Ytrelid Arkiv: 033 Arkivsaknr.: 15/39 Skriv og meldingar Møte i formannskapet 12. februar Journalpostar til referering: 14/ PU/PU/AAS L /14 Technogarden Engineering Resources AS Løyve til tiltak 15/ FT/SER/TY 223 C65 459/15 Norges Blindeforbund Sogn og Fjordane Søknad om økonomisk støtte til produksjon av lydavis for synshemma i Balestrand kommune 15/ FT/FT/HO F31 503/15 Sogn og Fjordane Røde Kors Flyktingsituasjonen - Til formannskap og administrasjon 15/ OP/OP/KR X01 575/15 Balestrand Pensjonistlag Gjeld markering av 70 års - minnet for fredsdagen 8 mai / FT/FT/KB /15 Oppfylging av vedtak i formannskapet 2. halvår / FT/FT/KB 002 &23 661/15 Høyanger kommune Kommunereform, retningsval m.m. - vedtak - Høyanger kommune 15/ FT/SER/TY /15 Kreftforeningen Vil du bidra til å kurere kreft?

28 Sak 11/15 Drøftingssaker: Tittel på saka Oppfylgjing av vedtak 2.halvår Status frå gruppa som arbeider med ny heimeside Arbeid med skulebruksplan - orientering Orientering om hus Utbetring skogsveg - Saurdalsvegen Status tilflyttingsprosjekt Økonomirapport

29 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: Kl: Medlemmer: Harald N. Offerdal, ordførar Arnstein Menes Råmund Nyhammer Frode Bøthun Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: Merknader: Saker som vart handsama 1/15-11/15 Siv M. Lidal Lars Trygve Sæle Arne Abrahamsen, kommunalsjef for tekniske tenester Margrethe Vie Myren, kommunalsjef for helse og omsorg Kari Rønnestad, kommunalsjef for oppvekst og kultur Ken Heine Bakke, leiar servicekontoret Johannes Sjøtun, næringssjef Svein Feidje, økonomisjef Vi stadfester at det som er ført i møteboka er i samsvar med det som vart vedteke på møtet. Balestrand, Side 1 av 12

30 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 10/879 Endring av retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun 2/15 15/90 Lån frå kraftfond 1- vurdering av rente 3/15 14/1003 Høyringsfråsegn - overføring kommunal skatteinnkrevjinga til skatteetaten 4/15 13/688 Plan og kostnadsoverslag - Utviding og omtaksering av eigedomsskatt 5/15 13/794 HOVUDPLANAR VATN og AVLØP 6/15 15/64 Dispensasjon frå reguleringsplan Bruksendring frå industri til bustadføremål 7/15 13/131 Beredskapsplan for Balestrand kommune - rullering av plan for /15 12/807 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - rullering av handlingsprogram 9/15 15/32 Kjøp av husvære 10/15 15/11 Årsmelding 2014 for Balestrand kommune sitt næringsfond 11/15 15/39 Skriv og meldingar Møte i formannskapet 12. februar Side 2 av 12

31 Orienteringar og drøftingar: Oppfølging av vedtak 2. halvår Utdelt oversyn vart teke til orientering. Formannskapet var godt nøgde med oppfølging av sakene. Arbeid med heimeside Orientering ved leiar for servicetorget. Nedsett arbeidsgruppe arbeider med ny heimeside. Vurderer plattform og utforming som heimesida til Molde kommune. Arbeid med skulebruksplan Orientering ved kommunalsjef for oppvekst og kultur. Knut Sanden frå stiftelsen Imtec er engasjert til å bistå arbeidet med å lage utkast til ein Skulebruksplan for Balestrand kommune. Det vart delt ut notat av om ramme for arbeidet; om innhald, prosess og framdrift. Formannskapet slutta seg til dette, men peikte på at planen måtte leggjast ut på høyring før vedtak. Orientering om Nordmannhuset Orientering ved kommunalsjef for oppvekst og kultur. Utbetring av skogsveg Saurdalsvegen Orientering ved skogbrukssjef og næringssjef. Notat var delt ut. Formannskapet gav ut i frå dette sin tilslutning til at administrasjonen saman med grunneigarane for Saurdalsvegen, kunne søke fylkesmannen om tilskot i mars Formannskapet tok atterhald om at kostnadsfordeling og ev. finansiering vert å ta stilling til i eiga sak etter fylkesmannen si handsaming av tilskotssøknaden. Status tilflyttingsprosjekt Orientering ved næringssjef. Kommunestyret har gjort vedtak om at Balestrand kommune i samarbeid med kommunane Høyanger og Vik skulle gjennomføre eit tilflyttingsprosjekt føresett at ein fekk fylkeskommunalt tilskot. Dette får ein ikkje. Ein vurderer difor no om og korleis prosjektet ev. kan gjennomførast. Det vert lagt fram politisk sak om dette når dette er avklart. Økonomirapport 2014 Orientering ved økonomisjef. Orientering om investeringsprosjekt Orientering ved kommunalsjef for tekniske tenester. Det vart orientert om tilbod for prosjekta Molo og Friområde i Hittunsfjøra, Sanitærbygg i Hittunsfjøra og Gateløp i Balestrand sentrum. Formannskapet gav ut i frå dette sin tilslutning til at administrasjonen kunne inngå kontraktar for prosjekta. Budsjett messig justering mellom prosjekta vert gjort i samband med tertialrapport i 1. tertial. Det vart vidare orientert om innkomne tilbod på Eplehagen omsorgsbustader. Formannskapet gav ut i frå dette sin tilslutning til at administrasjonen kunne inngå kontrakt for prosjektet. Rådmannen og ordførar vurderer dette endeleg, når tilboda er detaljert gjennomgått og vurderte. Budsjett messig justering av ramme kan bli gjort i samband med tertialrapport i 1. tertial eller seinare. Side 3 av 12

32 1/15 Endring av retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun Tilråding: Retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun vert endra til: 1.Gåvekontoen ved Balestrand helsetun er oppretta for å kunne nyttast ved innbetaling av minnegåver, testamentariske gåver og andre gåver til institusjonen 2. Gåvekontoen skal nyttast til beste for pensjonærane/pasientane (trivsels- og nytteføremål). 3. Øyremerka gåver skal nyttast til det føremålet gjevaren har bestemt Midlar frå gåvekontoen skal ikkje gå inn i den vanlege drifta av institusjonen. 4. Eit utval samansett av 2 brukarrepresentantar, 2 tilsetterepresentantar, avdelingsleiar ved Helsetunet og rådmann, ev. delegert, gjere vurderingar og vedtak om bruk av desse midlane. Ved tvil om disponering skal saka leggast fram for politisk handsaming. Rådmannen avgjør dette. 5. Rådmannen eller den han delegerer til har fullmakt til å foreta enkeltkjøp på inntil kr Rådmannen syter for rekneskap for gåvekontoen og at det vert lagt fram revidert årsrekneskap for formannskapet. Revisjonen skal utførast av kommunen sin revisor Handsaming: Formannskapet røysta over tilråding frå rådmannen. Tilråding: Retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun vert endra til: 1.Gåvekontoen ved Balestrand helsetun er oppretta for å kunne nyttast ved innbetaling av minnegåver, testamentariske gåver og andre gåver til institusjonen 2. Gåvekontoen skal nyttast til beste for pensjonærane/pasientane (trivsels- og nytteføremål). 3. Øyremerka gåver skal nyttast til det føremålet gjevaren har bestemt Midlar frå gåvekontoen skal ikkje gå inn i den vanlege drifta av institusjonen. Side 4 av 12

33 4. Eit utval samansett av 2 brukarrepresentantar, 2 tilsetterepresentantar, avdelingsleiar ved Helsetunet og rådmann, ev. delegert, gjere vurderingar og vedtak om bruk av desse midlane. Ved tvil om disponering skal saka leggast fram for politisk handsaming. Rådmannen avgjør dette. 5. Rådmannen eller den han delegerer til har fullmakt til å foreta enkeltkjøp på inntil kr Rådmannen syter for rekneskap for gåvekontoen og at det vert lagt fram revidert årsrekneskap for formannskapet. Revisjonen skal utførast av kommunen sin revisor Samrøystes. 2/15 Lån frå kraftfond 1- vurdering av rente Tilråding: Det vert vist til lån til Balestrand Næringsbygg AS gitt i k-sak 98/0088 frå Kraftfond 1. Noverande rentevilkår for lånet blir å endra frå 5 % rente til standard rentevilkår for lån frå Kraftfond 1, som er rente 1 % over innskotsrente på fondskapitalen. Endringa gjeld frå Nedbetalingstid og låneform blir uendra. Handsaming: Formannskapet røysta over tilråding frå rådmannen. Tilråding: Det vert vist til lån til Balestrand Næringsbygg AS gitt i k-sak 98/0088 frå Kraftfond 1. Noverande rentevilkår for lånet blir å endra frå 5 % rente til standard rentevilkår for lån frå Kraftfond 1, som er rente 1 % over innskotsrente på fondskapitalen. Endringa gjeld frå Nedbetalingstid og låneform blir uendra. Samrøystes. Side 5 av 12

34 3/15 Høyringsfråsegn - overføring kommunal skatteinnkrevjinga til skatteetaten Tilråding: Balestrand kommune meiner at skatteoppkrevjarfunksjonen framleis må vera ei kommunal oppgåve. Dette blant anna av di det er positiv samanheng mellom skatteinnkrevjing og kommunal innkrevjing og økonomistyring. Vi meiner at ved ei overføring av skattoppkrevjinga til staten, vil kommunen missa kompetane og innfordringsarbeidet vil bli mindre robust. Bortfall av denne funksjonen i kommunen vil og føra til at kommunane misser særnamskompetanse, i alle fall i ein overgangsperiode. Ein vil og misse tilgang til arbeidsgjevar-/arbeidstakarregegisteret og SOFIE, noko som må til for å ivareta personvernomsyn. Konsekvensen/kostnaden av lågare effektivitet i kommunane er ikkje utgreia av Finansdepartementet Kvaliteten på skatteinnkrevjinga er god. På landsbasis blir 98,8 % av samla krav for dei viktigaste skatteartane betalt. Det er ei omfattande risiko ved omorganisering. Sjølv ei marginal svekking av innkrevjingsgraden vil føre til at inntektene vil bli redusert meir enn Finansdepartementet sitt anslag for innsparing ved statleggjering, jfr. skatterestansane i Danmark økte etter statleggjering frå 50 mrd i 2006 til 82 mrd. i 2012 ifølgje den danske Riksrevisjonen. Utrekning basert på rapport frå Oslo Economics viser at ved ein reduksjon i innkrevjingsgrad på 0,05 0,15 prosentpoeng vil framlegget frå departementet bli ulønsamt sjølv med føreslått reduksjon i tilsette.. Balestrand kommune meiar tidspunktet for å ta opp dette temaet er heilt feil. At framlegget er fremja som eiga sak uavhengig av pågåande kommunereformarbeid er etter Balestrand kommune si meining uheldig og i strid med kommunereforma. Framlegget burde vore ein naturleg del av denne drøftinga/prosessen. Balestrand kommune meiar det kan vera mogeleg å forbetra tenesta. Dette kan gjerst innanfor ramma av framleis kommunalt og lokalt ansvar for skatteinnkrevjinga, og må sjåast saman med kommunereforma. Handsaming: Formannskapet kom samla fram til følgjande vedtak Vedtak: Balestrand kommune meiner at skatteoppkrevjarfunksjonen framleis må vera ei kommunal oppgåve. Dette blant anna av di det er positiv samanheng mellom skatteinnkrevjing og kommunal innkrevjing og økonomistyring. Med ei overføring av skattoppkrevjinga til staten vil kommunen dessutan miste kompetanse og innfordringsarbeidet vil bli mindre robust. Bortfall av denne funksjonen i kommunen vil også føra til at kommunane misser særnamskompetanse., Ein vil også miste tilgang til arbeidsgjevar-/arbeidstakarregegisteret og SOFIE, noko som må til for å ivareta personvernomsyn. Konsekvensen/kostnaden av lågare effektivitet i kommunane er ikkje utgreidd av Finansdepartementet Side 6 av 12

35 Kvaliteten på skatteinnkrevjinga er god. På landsbasis blir 98,8 % av samla krav for dei viktigaste skatteartane betalt. Det er ei omfattande risiko ved omorganisering. Sjølv ei marginal svekking av innkrevjingsgraden vil føre til at inntektene vil bli redusert meir enn Finansdepartementet sitt anslag for innsparing ved statleggjering; til dømes auka skatterestansane i Danmark etter statleggjering frå 50 mrd i 2006 til 82 mrd. i 2012 ifølgje den danske Riksrevisjonen. Utrekning basert på rapport frå Oslo Economics viser at ved ein reduksjon i innkrevjingsgrad på 0,05 0,15 prosentpoeng vil framlegget frå departementet bli ulønsamt sjølv med føreslått reduksjon i tilsette.. Balestrand kommune meiner vidare at tidspunktet for å ta opp dette temaet er heilt feil. At framlegget er fremja som eiga sak uavhengig av det pågåande kommunereformarbeidet er uheldig og i strid med intensjonane for kommunereforma. Balestrand kommune meiner det kan vera mogeleg å forbetra tenesta. Dette kan gjerast innanfor ramma av framleis kommunalt og lokalt ansvar for skatteinnkrevjinga - og må dessutan sjåast i samanheng med kommunereforma. Samrøystes. 4/15 Plan og kostnadsoverslag - Utviding og omtaksering av eigedomsskatt Tilråding: Rådmannen si tilråding: 1. Formannskapet tek plan for arbeidet med utvida eigedomsskatteområde til orientering. 2. Det vert løyvd kr frå disposisjonsfond kt Handsaming: Formannskapet kom samla fram til følgjande tilråding: 1. Formannskapet tek plan for arbeidet med taksering til orientering. 2. Arbeidet med taksering blir utsett til Innføring av utvida eigedomsskatt vert ut i frå dette utsett til 2017, jf. sak 59/13. Tilråding: 1. Formannskapet tek plan for arbeidet med taksering til orientering. 2. Arbeidet med taksering blir utsett til Innføring av utvida eigedomsskatt vert ut i frå dette utsett til 2017, jf. sak 59/13. Samrøystes. Side 7 av 12

36 5/15 HOVUDPLANAR VATN og AVLØP Tilråding: Hovudplan for vassforsying og hovudplan for avløp vert lagt ut til høyring i samsvar med reglane i plan- og bygningslova. Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Vedtak: Hovudplan for vassforsying og hovudplan for avløp vert lagt ut til høyring i samsvar med reglane i plan- og bygningslova. Samrøystes. 6/15 Dispensasjon frå reguleringsplan Bruksendring frå industri til bustadføremål Tilråding: Balestrand kommune gjev med heimel i Plan og bygningslova 19-2 dispensasjon frå plankravet i kommuneplanen og «Reguleringsplan for Hamnen Storesva» til endring frå industri til bustadføremål på gnr. 10, bnr. 115, Strondi 25. Det vert sett som vilkår for dispensasjonen at området vert opparbeida på ein tiltalande måte mot sjø i samsvar med situasjonsplan. Vedtaket vert grunngjeven med at området i vedteken arealdel av kommuneplan er disponert til bustadføremål, og at omsøkt endring berre omfattar omdisponering og oppgradering av eksisterande bygg. Situasjonsplanen ivaretek også utforming av tomteareala på ein god måte. Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Side 8 av 12

37 Vedtak: Balestrand kommune gjev med heimel i Plan og bygningslova 19-2 dispensasjon frå plankravet i kommuneplanen og «Reguleringsplan for Hamnen Storesva» til endring frå industri til bustadføremål på gnr. 10, bnr. 115, Strondi 25. Det vert sett som vilkår for dispensasjonen at området vert opparbeida på ein tiltalande måte mot sjø i samsvar med situasjonsplan. Vedtaket vert grunngjeven med at området i vedteken arealdel av kommuneplan er disponert til bustadføremål, og at omsøkt endring berre omfattar omdisponering og oppgradering av eksisterande bygg. Situasjonsplanen ivaretek også utforming av tomteareala på ein god måte. Samrøystes. 7/15 Beredskapsplan for Balestrand kommune - rullering av plan for 2015 Tilråding: Beredskapsplan for Balestrand kommune blir vedteken slik den ligg føre. Rådmannen må saman med kriseleiing vurdere situasjonen for beredskapen i samband med vegstengingane på Fv. 55 Høyangertunnelen, og om naudsynt etablere særskilde tiltak i denne perioden. Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Vedtak: Beredskapsplan for Balestrand kommune blir vedteken slik den ligg føre. Rådmannen må saman med kriseleiing vurdere situasjonen for beredskapen i samband med vegstengingane på Fv. 55 Høyangertunnelen, og om naudsynt etablere særskilde tiltak i denne perioden. Samrøystes. Side 9 av 12

38 8/15 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - rullering av handlingsprogram Tilråding: Balestrand kommune vedtek i medhald av Plan og bygningslova 11-2 rullering av handlingsprogram til Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i samsvar med vedlagt framlegg til handlingsprogram Som det går fram av handlingsprogram er søknadene prioriterte slik: Ordinære anlegg 1. Hittunsfjøra friområde, sanitæranlegg 2. Leirduebane i Esebotn Nærmiljøanlegg 1. Rehabilitering av ballbinge ved Sagatun skule Vedtaket er gjort i medhald av Kommunelova 13, jf. punkt 4.2 i gjeldande Arbeids- og delegeringsreglement for Balestrand kommune. Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Vedtak: Balestrand kommune vedtek i medhald av Plan og bygningslova 11-2 rullering av handlingsprogram til Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i samsvar med vedlagt framlegg til handlingsprogram Som det går fram av handlingsprogram er søknadene prioriterte slik: Ordinære anlegg 1. Hittunsfjøra friområde, sanitæranlegg 2. Leirduebane i Esebotn Nærmiljøanlegg 1. Rehabilitering av ballbinge ved Sagatun skule Vedtaket er gjort i medhald av Kommunelova 13, jf. punkt 4.2 i gjeldande Arbeids- og delegeringsreglement for Balestrand kommune. Samrøystes. Side 10 av 12

39 9/15 Kjøp av husvære Tilråding: Rådmannen fullmakt til å inngå avtale om kjøp av inntil to husvære til samla kostnad 5 mill kroner for vidare utleige. Det er ein føresetnad at den kommunale drifta for 2015 ikkje blir belasta, og at investering og drift forsvarleg let seg innarbeide i budsjett og økonomiplan frå Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Tilråding: Rådmannen fullmakt til å inngå avtale om kjøp av inntil to husvære til samla kostnad 5 mill kroner for vidare utleige. Det er ein føresetnad at den kommunale drifta for 2015 ikkje blir belasta, og at investering og drift forsvarleg let seg innarbeide i budsjett og økonomiplan frå Samrøystes. 10/15 Årsmelding 2014 for Balestrand kommune sitt næringsfond Tilråding: Årsmelding for 2014 for næringsfondet vert godkjent.. Balestrand kommune vurderer tiltaksapparat, retningsliner for forvaltning av næringsfond og strategi for næringsutvikling til å vere tilfredsstillande i høve til fylkeskommunen sine krav for tildeling av midlar til næringsfond. Handsaming: Formannskapet røysta over rådmannen si tilråding. Vedtak: Årsmelding for 2014 for næringsfondet vert godkjent.. Balestrand kommune vurderer tiltaksapparat, retningsliner for forvaltning av næringsfond og strategi for næringsutvikling til å vere tilfredsstillande i høve til fylkeskommunen sine krav for tildeling av midlar til næringsfond Samrøystes. Side 11 av 12

40 11/15 Skriv og meldingar Møte i formannskapet 12. februar Handsaming: Formannskapet gjekk gjennom referat og meldingar. Følgjande vart drøfta: For journalpost 15/69-1 frå Balestrand Pensjonistlag - Gjeld markering av 70 års - minnet for fredsdagen 8 mai 1945, bad formannskapet om at administrasjonen følgde opp med kontakt og avklaring om samarbeid. Det vart særskild trekt fram eit ynskje om at markeringa om mogeleg burde legge til rette for at personar som sjølv opplevde krigen kunne formidle/fortelje om eigne minne frå denne tida. Det vart ikkje gjort særskilde vedtak. Side 12 av 12

41 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkivsaksnr.: 10/879 Arkiv: 076 H12 ENDRING AV RETNINGSLINENE FOR GÅVEKONTOEN VED BALESTRAND HELSETUN... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Bakgrunn: Protokoll: endring av retningslinene for gåvekontoen ved balestrand helsetun, Brev frå Gunvor Linde SP, På bakgrunn av spørsmål frå pårørande og tilsette ved Helsetunet, ser ein behov for å endre/oppdatere retningslinjene for gåvekontoen ved Balestrand Helsetun. Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Retningslinjene frå 2010 krev politisk handsaming av desse midlane, men med opp til kr ,- disponible for rådmannen, pr år. I brev frå Gunnvor Linde 2011 til administrasjonen, ber ho om at denne mynde går til eit utval knytt til Helsetunet, og at den løysinga vert handsama politisk. Ein finn ikkje at dette er gjort, men ser det som ei fornuftig løysing utifrå signal frå pårørande om korleis dei ynskjer desse pengane skal nyttast. Meininga er at utvalet skal bestå av 2 brukarrepresentantar, 2 tilsetterepresentantar, avdelingsleiar og rådmann, evt. delegert kommunalsjef. Kontoen skal framleis nyttast slik som tidlegare vedtak seier, men her med nokre endringar: 1.Gåvekontoen ved Balestrand helsetun er oppretta for å kunne nyttast ved innbetaling av minnegåver, testamentariske gåver og andre gåver til institusjonen 2. Gåvekontoen skal nyttast til beste for pensjonærane/pasientane (trivsels- og nytteføremål). 3. Øyremerka gåver skal nyttast til det føremålet gjevaren har bestemt Midlar frå gåvekontoen skal ikkje gå inn i den vanlege drifta av institusjonen. 4. Eit utval samansett av 2 brukarrepresentantar, 2 tilsetterepresentantar, avdelingsleiar ved Helsetunet og kommunalsjef gjer vurderingar og vedtak om bruk av desse midlane. Ved tvil om disponering skal saka leggast fram for politisk handsaming. Rådmannen avgjør dette. 5. Rådmannen eller den han delegerer til har fullmakt til å foreta enkeltkjøp på inntil kr Rådmannen syter for rekneskap for gåvekontoen og at det vert lagt fram revidert årsrekneskap for utval for oppvekst og omsorg. Revisjonen skal utførast av kommunen sin revisor

42 VURDERING Ein ser at eit utval samansett av brukarrepresentantar, tilsetterepresentantar, avdelingsleiar og kommunalsjef vil vere istand til å forvalte desse midlane slik dei er tenkt nytta. Det som her er skissert er ein enklare saksgang, der både dei faglege vurderingane, økonomiske vurderingane og givarane sine ynskjer vert ivaretekne.. Føresetnaden er imidlertid at alle disposisjonar vert dokumentert med grunngjeving og vurdering opp mot punkt 1 6 i vedtaket.... Sett inn saksutredningen over denne linja ::: Sett inn innstillingen under denne linja Retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun vert endra til: 1.Gåvekontoen ved Balestrand helsetun er oppretta for å kunne nyttast ved innbetaling av minnegåver, testamentariske gåver og andre gåver til institusjonen 2. Gåvekontoen skal nyttast til beste for pensjonærane/pasientane (trivsels- og nytteføremål). 3. Øyremerka gåver skal nyttast til det føremålet gjevaren har bestemt Midlar frå gåvekontoen skal ikkje gå inn i den vanlege drifta av institusjonen. 4. Eit utval samansett av 2 brukarrepresentantar, 2 tilsetterepresentantar, avdelingsleiar ved Helsetunet og rådmann, evt. delegert, gjere vurderingar og vedtak om bruk av desse midlane. Ved tvil om disponering skal saka leggast fram for politisk handsaming. Rådmannen avgjør dette. 5. Rådmannen eller den han delegerer til har fullmakt til å foreta enkeltkjøp på inntil kr Rådmannen syter for rekneskap for gåvekontoen og at det vert lagt fram revidert årsrekneskap for utval for oppvekst og omsorg. Revisjonen skal utførast av kommunen sin revisor ::: Sett inn innstillingen over denne linja

43 Saksprotokoll Utvalg: Utval for oppvekst og omsorg Møtedato: Sak: 28/10 Resultat: Arkivsak: 10/879 Tittel: PROTOKOLL: ENDRING AV RETNINGSLINENE FOR GÅVEKONTOEN VED BALESTRAND HELSETUN Handsaming: Rådmannen endra si tilråding i pkt 6. Siste setning skal lyde: Revisjonen vert utført av kommunen sin revisor. Det vart røysta over tilrådinga frå rådmannen. Vedtak Retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun vert endra til: 1. Gåvekontoen ved Balestrand helsetun er oppretta for å kunne nyttast ved innbetaling av minnegåver, testamentariske gåver og andre gåver til institusjonen. 2. Gåvekontoen skal nyttast til beste for pensjonærane/pasientane (trivsels- og nytteføremål). Øyremerka gåver skal nyttast til det føremålet gjevaren har bestemt. 3. Midlar frå gåvekontoen skal ikkje gå inn i den vanlege drifta av institusjonen. 4. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

44 Eit utval samansett av tillitsvald for pensjonærane/pasientane, ein tillitsvald for dei tilsette og tenesteleiaren tek stilling til bruken av midlane som tilsvarer påløpte renter på gåvekontoen. Resten av gåvekontoen vert å sjå på som fond som ikkje kan disponerast utan særskilt søknad til utval for oppvekst og omsorg. 5. Rådmannen har fullmakt til å foreta enkeltkjøp på inntil kr Rådmannen syter for rekneskap for gåvekontoen og at det vert lagt fram revidert årsrekneskap for utval for oppvekst og omsorg. Revisjonen skal utførast av kommunen sin revisor. Samrøystes Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

45 Balestrand Senterparti V /Gunnvor Linde Balestrand kommune v/ Rådmann 10/3-11 Kven skal ha mynde vedkjem bruk av gåvekonto Balestrand Helsetun? Vi er kjende med at retningslinjene for gåvekontoen vart behandla i UOO 30.nov 2010, og vart samrøystes vedtekne. Vi vel likevel å ta denne saka opp på nytt. Balestrand SP støtta, i UOO møte 9/3-11, å bruke kr ,- frå gåvekontoen til skjerming av 3 stover ved Helsetunet då dette er eit lenge etterlengta tiltak både frå bebuarane og tilsette ved Helsetunet. I samband med handsaming av denne saka, vart vi i tvil om vi som løyvande myndigheit kunne gå inn for ei slik tildeling utan at det kunne sjåast på som vanlig drift av institusjonen. Problemet er ikkje at dette er ei god sak som ein slik gåvekonto kan nyttast til, men så lenge kommunestyret eller underorda organ gjer vedtaket vil ein alltid kunna stilla spørsmål om kvifor dette ikkje kom med i budsjettet. Vi meinar derfor at ei gruppe, til dømes dagens utval i retningslinjene punkt 4 1.ledd, må ha full råderett over kontoen. Vi meinar at dei er fullt ut i stand til å disponere disse midlane på ein god måte utan innblandinga frå andre. Vi stillar også spørsmål ved Punkt 4 2 ledd: Reste av gåveko toe vert å sjå på so fo d. Er dette i tråd med gjevarane sine ynskjer og interesser? Er ikkje disse gåvene meint å brukast til trivselstiltak for dei som til ein kvar tid bur på Helsetunet og ikkje til å setjast vekk på fond? Vi meinar difor at heile gåvekontoen må kunna disponerast av overnemnde utval. Vi ber Rådmannen førebu ei sak til neste møte i UOO der vi tek sikte på å oppheve deler av både punkt 4 og 6 og tilbakeføre mynde, for gåvekontoen, frå UOO til eit styre utgått frå Helsetunet. Med helsing Gunnvor Linde Balestrand Senterparti.

46 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 1/15 Resultat: Arkivsak: 10/879 Tittel: Protokoll: Endring av retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun Handsaming: Formannskapet røysta over tilråding frå rådmannen. Tilråding: Retningslinene for gåvekontoen ved Balestrand helsetun vert endra til: 1.Gåvekontoen ved Balestrand helsetun er oppretta for å kunne nyttast ved innbetaling av minnegåver, testamentariske gåver og andre gåver til institusjonen 2. Gåvekontoen skal nyttast til beste for pensjonærane/pasientane (trivsels- og nytteføremål). 3. Øyremerka gåver skal nyttast til det føremålet gjevaren har bestemt Midlar frå gåvekontoen skal ikkje gå inn i den vanlege drifta av institusjonen. 4. Eit utval samansett av 2 brukarrepresentantar, 2 tilsetterepresentantar, avdelingsleiar ved Helsetunet og rådmann, ev. delegert, gjere vurderingar og vedtak om bruk av desse midlane. Ved tvil om disponering skal saka leggast fram for politisk handsaming. Rådmannen avgjør dette. 5. Rådmannen eller den han delegerer til har fullmakt til å foreta enkeltkjøp på inntil kr Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

47 6. Rådmannen syter for rekneskap for gåvekontoen og at det vert lagt fram revidert årsrekneskap for formannskapet. Revisjonen skal utførast av kommunen sin revisor Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

48 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 252 Arkivsaksnr.: 15/90 Lån frå kraftfond 1- vurdering av rente Vedlegg: Brev frå Balestrand Næringsbygg AS, datert Bakgrunn: K-sak 98/0088, søknad om tilskot og lån frå næringsfondet til Balestrand Næringsbygg AS. Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Balestrand kommune fatta i k-sak 98/0088 vedtak om lån til Balestrand Næringsbygg AS på kr Lånet er gitt som annuitetslån med 30 års løpetid og 5 % (fast)rente. Lånet skal innbetalast i kvartalvise innbetalingar første gang Lånesaldo pr var kr Lånetakar hadde i perioden 2005 og 2006 rente- og avdragsfriheit på grunn av vanskeleg økonomi. Etter dette er lånet betalt i samsvar med avtale og vil vera nedbetalt , rest avdragstid vel 16,5 år. Balestrand Næringsbygg AS er eigd av Balestrand kommune (65,5%) og Balestrand Industriar AS (34,5%). Balestrand Industriar AS er igjen fullt ut eig av Balestrand kommune. Balestrand Næringsbygg AS ber no om at prinsipp for rentefastsetting blir endra til standard vilkår for lån frå Kraftfond 1 med verknad frå Frå vedtektene til Kraftfond 1 punkt 4, er det sett opp følgjande vilkår for lån frå fondet: - Rente 1% over innskotsrente på fondskapitalen - Rentefritak i ein periode kan vurderast i særskilde tilfelle - Lån vert gjeve som serielån i inntil 15 år - Lån skal sikrast med pant, primært i fast eigedom. Anna pantetrygd kan også nyttast. Kva som er fullgod trygd, skal vurderast i kvart einskild tilfelle. VURDERING Balestrand Næringsbygg AS ber om ei vurdering av rente på bakgrunn av følgjande argument; «På utbetalingstidspunkt og dei påfølgande åra var dette eit gunstig lån med føreseielege vilkår» og «. Ut frå dagens rentevilkår er ikkje lenger 5% ei spesielt gunstig rente.»

49 Rådmannen ser ikkje at det er moment som er til hinder for at lån til Balestrand Næringsbygg AS får lånevilkår i samsvar med standardvedtektene som er renteavkastning på fondskapitalen + 1 rentepoeng. Nominell rente pr vil då bli 2,85 % eller 2,15 rentepoeng lågare enn i gjeldande avtale. Rådmannen si tilråding: Det vert vist til lån til Balestrand Næringsbygg AS gitt i k-sak 98/0088 frå Kraftfond 1. Noverande rentevilkår for lånet blir å endra frå 5 % rente til standard rentevilkår for lån frå Kraftfond 1, som er rente 1 % over innskotsrente på fondskapitalen. Endringa gjeld frå Nedbetlingstid og låneform blir uendra.

50

51 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 2/15 Resultat: Arkivsak: 15/90 Tittel: Protokoll: Lån frå kraftfond 1- vurdering av rente Handsaming: Formannskapet røysta over tilråding frå rådmannen. Tilråding: Det vert vist til lån til Balestrand Næringsbygg AS gitt i k-sak 98/0088 frå Kraftfond 1. Noverande rentevilkår for lånet blir å endra frå 5 % rente til standard rentevilkår for lån frå Kraftfond 1, som er rente 1 % over innskotsrente på fondskapitalen. Endringa gjeld frå Nedbetalingstid og låneform blir uendra. Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

52 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 203 &00 Arkivsaksnr.: 14/1003 Høyringsfråsegn - overføring kommunal skatteinnkrevjing til skatteetaten Vedlegg: Brev til kommunane Høyringsbrev Høyringsinstanser KS sin høyringsuttale sak 14/ Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Den sendte Finansdepartementet ut høyringsbrev til utvalde høyringsinstansar om overføring av skatteinnkrevjinga frå kommunane til skatteetaten med verknad frå Den vart kommunane inkludert som høyringsinstans med frist for å gje høyringsfråsegn innan den 2. mars Finansdepartementet sitt høyringsdokument følgjer som vedlegg. Skattedirektoratet fekk den i oppdrag å utgreia korleis skatteoppkrevjinga ( arbeidsgjevarkontoroll, innkrevjing og føring av skatterekneskapen) kan organiserast i Skatteetaten for å oppnå ei betre og meir effektiv skatteoppkrevjing. Utgreiinga skulle og innhalde forslag til naudsynte regelverkendringar, planar for eventuell endring i IKT-system og vurdering av arbeidsrettslege- og personalmessige endringar. Skattedirektoratet sin rapport ble oversendt Finansdepartementet : Rapporten er tilgjengeleg på Finansdepartementet si heimeside. Vedlagt ligg også KS si høyringsfråsegn. Hovudstyret i KS går imot å flytta ansvar for skatteinnkrevjinga frå kommunane til staten. Dei meiar framlegget er stikk i strid med regjeringa si grunngjeving for kommunereforma. Dette ved å flytte ei oppgåve som kommunane utfører svært godt og effektivt i dag over til staten. KS sin høyringsuttale finn ein på KS si heimeside: VURDERING Høyringsfråsegn - overføring kommunal skatteinnkrevjing til skatteetaten Det vert vist til brev frå frå Finansdepartementet som vedkjem framlegg til overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen (skatteoppkrevjinga) til Skatteetaten.

53 Framlegg om å overføra skatteoppkrevjinga til staten har vore fremja fleire gonger tidlegare, men saka har då anten ikkje vorte fremja frå tidlegare regjeringar eller blitt avvist av Stortinget. Balestrand kommune kan ikkje sjå at det kjem fram nye moment av betyding i Finansdepartementet si høyring. At framlegget fremjast som eiga sak uavhengig av pågåande kommunereformarbeid er også etter Balestrand kommune si meining uheldig og i strid med kommunereforma. Framlegget burde vore ein naturleg del av denne drøftinga/prosessen. Balestrand kommune er opptatt av at skatteinnkrevjinga skjer på ein effektiv måte med høge krav til rettssikkerheit. Balestrand kommune kan ikkje sjå at overføring av skatteoppkrevjinga til staten gir nokon garanti for betre resultat. Skatteinnkrevjinga viser i dag gode resultat med ein innbetalingsgrad på om lag 99,8 i prosent av samla krav for dei viktigaste skatteartane. Dette er marginalt høgare enn innbetalingsgraden av den statlege innkrevjinga for meirverdiavgift ( 99,4 % i følgje statsbudsjettet). Skattedirektoratet gir ingen god grunn for at den statlege innkrevjinga av meirverdiavgift skal vera lågare enn resultatet for arbeidsgjevaravgift. I tillegg er det ein omfattande risiko ved omorganisering. Sjølv ei marginal svekking av innkrevjingsgraden vil føre til at inntektene vil bli redusert meir enn Finansdepartementet sitt anslag for innsparing ved statleggjering, jfr. skatterestansane i Danmark økte etter statleggjering frå 50 mrd kr i 2006 til 82 mrd. i 2012 ifølgje den danske Riksrevisjonen. Utrekning basert på rapport frå Oslo Economics viser at ved ein reduksjon i innkrevjingsgrad på 0,05 0,15 prosentpoeng vil framlegget frå departementet bli ulønsamt sjølv med føreslått reduksjon i tilsette, sjå NKK si heimeside: Ein skal ikkje undervurde at den høge aksepten for innbetaling av skatt heng saman med lokal-/kommunal innkrevjing og med det nærheit til viktige offentelege tenester Framlegget er ein kombinasjon av eit irreviserbelt framlegg og mangelfull utgreiing av gevinst og risiko for provenytap, jf. KS sin høyringsuttale: «.Skattedirektoratets utredningsarbeid er utført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Det har derfor ikkje vært muleg å vurdere disse for KS. Den valgte tilnærmingsmetoden innebærer i tillegg en mulig overvudering av effektivitetsgevinstene ved at det ses bort frå at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur.» I arbeidet med kommunereformarbeidet er målet å flytta makt og ansvar til større og meir robuste kommunar. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevjinga har vore medverkande til at kommunen har bygd god kompetanse innan innfordringsarbeidet som vert nytta både ved innfordring av skattekrav og kommunale krav. Vi meiner at ved ei overføring av skattoppkrevjinga til staten, vil kommunen missa kompetane og innfordringsarbeidet vil bli mindre robust. Bortfall av denne funksjonen i kommunen vil og føra til at kommunane misser særnamskompetanse, i alle fall i ein overgangsperiode. Ein vil og misse tilgang til arbeidsgjevar-/arbeidstakarregegisteret og SOFIE, noko som må til for å ivareta personvernomsyn. Konsekvensen/kostnaden av lågare effektivitet i kommunane er ikkje utgreia av Finansdepartementet. Frå departementet blir det framhalde at rettsikkerheiten vil bli betre ved felles statleg innkrevjing. I dag blir rettssikkerheit ivaretatt ved at det er etablert eit klart skile organisatorisk og i høve ansvar når det gjeld fastsetting av skatten og på den andre sida innkrevjinga. Omsynet til rettssikkerheit tilseier at det må vera avstand mellom den som fastset og den som innkrev skatten. Dette er også slått fast som eit grunnleggande prinsipp i tidlegare utgreiingar og Stortingshandsamingar av skatteoppkrevjarfunksjonen.

54 Rådmannen si tilråding: Balestrand kommune meiner at skatteoppkrevjarfunksjonen framleis må vera ei kommunal oppgåve. Dette blant anna av di det er positiv samanheng mellom skatteinnkrevjing og kommunal innkrevjing og økonomistyring. Vi meiner at ved ei overføring av skattoppkrevjinga til staten, vil kommunen missa kompetane og innfordringsarbeidet vil bli mindre robust. Bortfall av denne funksjonen i kommunen vil og føra til at kommunane misser særnamskompetanse, i alle fall i ein overgangsperiode. Ein vil og misse tilgang til arbeidsgjevar-/arbeidstakarregegisteret og SOFIE, noko som må til for å ivareta personvernomsyn. Konsekvensen/kostnaden av lågare effektivitet i kommunane er ikkje utgreia av Finansdepartementet Kvaliteten på skatteinnkrevjinga er god. På landsbasis blir 98,8 % av samla krav for dei viktigaste skatteartane betalt. Det er ei omfattande risiko ved omorganisering. Sjølv ei marginal svekking av innkrevjingsgraden vil føre til at inntektene vil bli redusert meir enn Finansdepartementet sitt anslag for innsparing ved statleggjering, jfr. skatterestansane i Danmark økte etter statleggjering frå 50 mrd i 2006 til 82 mrd. i 2012 ifølgje den danske Riksrevisjonen. Utrekning basert på rapport frå Oslo Economics viser at ved ein reduksjon i innkrevjingsgrad på 0,05 0,15 prosentpoeng vil framlegget frå departementet bli ulønsamt sjølv med føreslått reduksjon i tilsette.. Balestrand kommune meiar tidspunktet for å ta opp dette temaet er heilt feil. At framlegget er fremja som eiga sak uavhengig av pågåande kommunereformarbeid er etter Balestrand kommune si meining uheldig og i strid med kommunereforma. Framlegget burde vore ein naturleg del av denne drøftinga/prosessen. Balestrand kommune meiar det kan vera mogeleg å forbetra tenesta. Dette kan gjerst innanfor ramma av framleis kommunalt og lokalt ansvar for skatteinnkrevjinga, og må sjåast saman med kommunereforma.

55 Alle kommuner Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/HKT Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet sendte forslag om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten på høring 1. desember Høringsbrevet er sendt til KS, men ved en feil ble dessverre kommunene ikke inkludert i høringslisten. Vi sender herved også høringsbrevet til alle kommuner, se vedlagt høringsbrev. Frist for å avgi høringsuttalelse er 2. mars Med hilsen Amund Noss e.f. ekspedisjonssjef Øystein Schønberg-Grevbo avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg Postadresse Postboks 8008 Dep 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Kontoradresse Akersg. 40 Telefon Org. nr Skattelovavdelingen Telefon /33 Telefaks

56 Høringsinstansene iht. liste Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/KR Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten - høring 1. Innledning Finansdepartementet sender med dette på høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Utredningen skulle også inneholde forslag til nødvendige regelverksendringer, plan for ev. endringer i IKTsystemløsninger og vurdering av arbeidsrettslige- og personalmessige forhold. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november Rapporten med vedlegg er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmesider Regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. Regjeringen vil ta stilling til Skattedirektoratets konkrete forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjonen etter at høringen er gjennomført, herunder den regionale fordelingen og omfanget av satsingen på arbeidsgiverkontroll i kampen mot svart økonomi. Skattedirektoratets forslag følger føringene regjeringen har lagt for arbeidet, og rapporten danner et godt grunnlag for å arbeide videre med sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten for å få en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. 1

57 2. Bakgrunn for tiltaket Regjeringen har iverksatt en rekke endringer i etatene som håndterer skatt, avgift, toll og innkreving, og i oppgavefordelingen mellom disse, jf. Prop. 1 S ( ). Målet med tiltakene er styrket innsats mot svart økonomi, bedre rettssikkerhet, redusert ressursbruk, forenkling for innbyggerne og bedre grensekontroll. Regjeringen vil overføre forvaltningen av særavgift og merverdiavgift ved innførsel fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. Statens innkrevingssentral tas inn i Skatteetaten fra 1. januar 2015, og det arbeides også med sikte på å overføre ansvaret for forvaltningen av dokumentavgiften fra Kartverket til Skatteetaten. Skatteetaten vil med disse tiltakene få et samlet ansvar for å fastsette, innkreve og kontrollere skatter og avgifter, jf. figuren under. Overføring av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innebærer at skatteinnkrevingen, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontrollen legges til Skatteetaten og koordineres med tilstøtende og til dels overlappende oppgaver i Skatteetaten. Samordning av skatteoppkreverne og Skatteetaten gir stordriftsfordeler både faglig, administrativt og for drift og utvikling av IKT-systemer. Skatteetatens innfordring av merverdiavgift og skatteoppkrevernes innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift kan samordnes. I stor grad omfatter dette de samme skyldnerne. Tilsvarende vil det gi en bedre og mer helhetlig løsning å samordne skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll med Skatteetatens kontrollvirksomhet. Et samlet ansvar hos Skatteetaten vil gi mer lik behandling av skattyterne og bedre Side 2

58 rettssikkerhet. Det vil samtidig gjøre det enklere for de skatte- og avgiftspliktige ved at de får én etat å forholde seg til. 2.1 Skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverne står for fellesinnkrevingen av de fleste direkte skattene som fastsettes av Skatteetaten. Skatteoppkreving brukes om de samlede oppgaver som ligger til skatteoppkreverfunksjonen: - Innkreving av inntektsskatt- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Fellesinnkrevingen innebærer at skatteoppkreveren krever inn skatter og avgifter på vegne av skattekreditorene (staten, fylkeskommunene og kommunene). - Arbeidsgiverkontrollen omfatter primært kontrollen av lønnsområdet. Formålet med kontrollen er å påse at skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift blir beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de bestemmelsene som gjelder. Siden likning av lønnstakere baserer seg på innsendt lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver, er kontrollen svært viktig for å oppnå korrekt skattegrunnlag. - Føring av skatteregnskapet skatteoppkreverne fører skatteregnskapet for den enkelte kommune i Skatteregnskapssystemet (Sofie), som driftes av Skatteetaten. Skatteregnskapet avlegges månedlig for å fordele skatteinntektene til kommunene. Skatteoppkrevernes oppgaver og plikter i forbindelse med skatteoppkrevingen følger av skattebetalingsloven 1 med tilhørende forskrifter og Instruks for skatteoppkreverne. Etter skattebetalingsloven 2-1 skal den myndighet og de plikter som er lagt til skatteoppkreveren i skattebetalingsloven, utøves av den kommunale skatteoppkreveren. Loven setter ingen krav til hvordan funksjonen skal organiseres internt i kommunene. Kravet er ikke til hinder for at flere kommuner har felles skatteoppkrever så lenge det føres ett skatteregnskap for hver kommune. 2.2 Dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen Dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen er ikke hensiktsmessig, verken faglig-, styrings- eller ressursmessig. I dag har kommunene det administrative ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen, mens Skatteetaten har ansvar for faglig oppfølging og styring. Skatteetaten bruker 71 årsverk på å følge opp de kommunale skatteoppkreverkontorene. 288 kommunale skatteoppkreverkontor bruker om lag årsverk på skatteoppkrevingen. Flere kommuner har etablert interkommunalt samarbeid, men de fleste fagmiljøene er svært små. Over 60 pst. av kontorene benytter to eller færre årsverk på oppgaven. 1 Lov av 17. juni 2005 nr. 67, Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav Side 3

59 Skatteoppkreving er heller ikke en naturlig kommunal oppgave, men en oppgave som kjennetegnes av stram regulering, liten grad av skjønn, og sterkt behov for rettsikkerhet og likhet på tvers av kommunene, uavhengig av hvor skattyter eller arbeidsgiver bor eller holder til. Kommunen utfører oppgaven på vegne av skattekreditorene (staten, fylkeskommunen og kommunene). I behandling av kommuneproposisjonen i vår, sluttet Stortinget seg til at «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Den informasjon som er viktig i innfordringssammenheng, er nå i all hovedsak tilgjengelig i registre og databaser. Sammen med elektronisk rapportering og kommunikasjon reduserer dette behovet for lokalkunnskap og for at oppgaven utføres nært skyldneren. Videre har mange kommuner allerede i dag til tross for redusert nærhet valgt å etablere interkommunale løsninger for skatteoppkreverfunksjonen. Nærhet kan også være problematisk, spesielt i små kommuner. At den som krever inn eller kontrollerer kjenner skyldneren personlig eller har andre koblinger til skyldner, kan gjøre det vanskelig å gjennomføre skatteoppkrevingen eller kontrollen på en god måte. Resultatene for innbetalt skatt, folketrygdavgift og arbeidsgiveravgift er gode, men dette skyldes i liten grad dagens organisering med 288 kontor. Årsaken er kravenes karakter, velfungerende IT-systemer og en forskuddsordning hvor arbeidsgiver gjennom skattetrekket i praksis er den viktigeste «skatteoppkreveren» overfor lønnsmottakere og pensjonister. For inntektsåret 2012 var totalt innbetalt forskuddstrekk 99,9 pst. Av dette ble hele 99,7 pst. frivillig innbetalt, dvs. til forfall eller etter en maskinell purring. Dette skjer uten innkrevingstiltak fra skatteoppkreveren, og skyldes i stor grad arbeidsgivernes skattetrekk. For arbeidsgiveravgift (inntektsåret 2012) var resultatet 99,8 pst., hvor hele 99,2 pst. er innbetalt frivillig. Spørsmålet om å flytte skatteoppkrevingen har vært utredet flere ganger, senest i 2004 (NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving) og i 2007 (NOU 2007:12 Offentlig innkreving). I NOU 2004:12 konkluderte flertallet av utvalgsmedlemmene med at en statlig organisering av skatteoppkrevingen var mest naturlig, oppgavens innhold og karakter tatt i betraktning. Mindretallet mente at de fleste argumentene talte for fortsatt kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen. I NOU 2007:12 foreslo flertallet i utvalget at alle statlige innfordringsoppgaver og innfordringsoppgaver knyttet til skatte- og avgiftskrav som høres inn under fellesinnkrevingen, skulle samles i en statlig innfordringsetat. Mindretallet (ett medlem) støttet ikke den delen av forslaget som innebar å innlemme skatteoppkreverfunksjonen i én statlig innfordringsetat. 3. Skattedirektoratets forslag til organisering Skattedirektoratet har i sin utredning vurdert organiseringen ut fra føringer i oppdragsbrevet fra Finansdepartementet av 23. juni I tillegg er utredningen basert Side 4

60 på «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon». 2 Direktoratet har spesielt lagt vekt på følgende kriterier: - helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning - redusert ressursbruk gjennom effektiv oppgaveløsning - videreføring av kompetanse i gode fagmiljøer - god regional fordeling av arbeidsplasser Skattedirektoratet har i utredningen vurdert ressursbehov, organisering og lokalisering for hver av oppgavene som skatteoppkreverne utfører i dag: skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll, innkreving og veiledning/informasjon. 3.1 Forslag til organisering Skattedirektoratets forslag til organisering av oppgavene i Skatteetaten viser at oppgavene kan og bør løses på betydelig færre steder enn i dag: Skattedirektoratet foreslår at oppgaven skal utføres på tilsammen 27 kontor. Forslaget innebærer at oppgavene kan utføres med 526 færre årsverk enn de kommunale skatteoppkreverne bruker i dag. Samtidig foreslår Skattedirektoratet å styrke arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, slik at den samlede innsparingen blir netto 497 årsverk. Denne innsparingen, sammen med innsparing på kontorplass- og bl.a. kostnader til diverse IT-systemløsninger, gir totalt en samlet innsparing på om lag 370 mill. kroner årlig. Direktoratet foreslår følgende organisering i Skatteetaten av de ulike oppgavene som ivaretas av skatteoppkreverne i dag: Føring av skatteregnskapet Skattedirektoratet foreslår at denne funksjonen samles på Lillestrøm (Skedsmo kommune) med en underavdeling i Vadsø. Enheten vil få et landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskapet. Oppgaven bemannes med 45 årsverk på Lillestrøm og 15 i Vadsø, totalt 60 årsverk mot dagens 251. Kommunene vil få en spesialisert enhet som vil gi de samme rapportene og inntektsoversiktene som i dag, og som i tillegg vil kunne tilby alle kommuner analyser til sin økonomiforvaltning. Skatteetaten er avhengig av å rekruttere tilstrekkelig med kompetanse for å opprettholde en god drift fra 1. januar Avgjørende for valget av lokalisering på Lillestrøm har derfor vært rekrutteringsgrunnlaget fra de største kontorene på det sentrale Østlandsområdet. Ingen andre steder i landet har tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag som kan sikre forsvarlig drift fra 1. januar Av 16. september 2011 Side 5

61 Arbeidsgiverkontrollen Skattedirektoratet foreslår at arbeidsgiverkontrollen samlokaliseres med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer og lokaliseres på 22 steder. Oppgaven bemannes med 400 årsverk. Dette innebærer en styrking på 29 årsverk. I tillegg blir arbeidsgiverkontrollen vesentlig styrket ved at den samles i større fagmiljøer og samlokaliseres med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer. SKD har vurdert organisering av arbeidsgiverkontrollen ut fra hvor arbeidsgiverne holder til, hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på oppgaven i dag og hvor Skatteetaten i dag har kontrollmiljøer. Arbeidsgiverkontrollen krever ikke at etaten er fysisk til stede overalt, men at det er mange nok til å reise ut på kontroller der det etter en risiko og vesentlighetsvurdering vurderes at det er behov. Innkreving Skattedirektoratet foreslår at innkreving spesialiseres og lokaliseres på totalt 19 steder. Det skilles mellom innkreving mot næringsdrivende/arbeidsgivere og innkreving mot personlig skattytere (lønnsmottagere og pensjonister). Innkreving mot næringsdrivende samles i fem regionale innkrevingsmiljøer hvor Skatteetaten allerede har innkrevingsmiljø for merverdiavgift. Innkreving mot personlige skattytere samles i 19 fylkesvise enheter, hvor fem av disse også har innkreving mot næringsdrivende. Oppgaven bemannes med til sammen 453 årsverk, mot dagens 639 årsverk. Veiledning, informasjon og arkiv Veiledning, informasjon og arkiv knyttet til skatteoppkreverfunksjonens inkluderes i Skatteetatenes telefontjeneste, veiledningsfunksjon og de regionale dokumentsentrene. Oppgaven bemannes med til sammen 55 årsverk. 3.2 Fordeler med Skattedirektoratets forslag til organisering Etter Finansdepartementets vurdering er det mange og vesentlige fordeler med Skattedirektoratets forslag til organisering av skatteoppkreveroppgavene: Mer effektiv oppgaveløsning Oppgavene foreslås løst i færre og større enheter med bedre fagmiljøer. Antall kontorsteder reduseres fra 288 til 27 og oppgavene løses med 526 færre årsverk. Dette tilsvarer en årlig innsparing på 370 mill. kroner årlig. I Skattedirektoratets forslag samordnes innfordring av merverdiavgift og direkte skatter fra næringsdrivende. Innkrevingsarbeidet blir samlet sett mer effektivt og enhetlig ved at oppkreveren for eksempel kan ta utlegg eller begjære konkurs for flere krav samtidig. Arbeidsgiverkontrollen er viktig for kvaliteten på lønnsrapporteringen fra arbeidsgiverne, som er en avgjørende forutsetning for ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse. I tillegg er kontrollen også et meget viktig virkemiddel i innsatsen mot svart økonomi og arbeidskriminalitet. Større kompetansemiljøer, samordning og en Side 6

62 styrking i antall årsverk vil gi bedre kvalitet på grunnlagsdataene, redusert sårbarhet og større kontrolldekning. Føring av skatteregnskapet blir mer effektivt. En landsdekkende enhet med ansvar for føring av skatteregnskapet innebærer en betydelig effektivisering, med en reduksjon fra 251 årsverk til 60 årsverk. Dette gir store kompetente fagmiljøer, og kommunene vil få en spesialisert enhet som vil gi de samme rapportene og inntektsoversiktene som i dag, og som i tillegg vil kunne tilby alle kommuner analyser til sin økonomiforvaltning. I tillegg blir det én konto for innbetaling av skatt, noe som gjør regnskapsføringen mer effektiv. Bedre bekjempelse av svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsgiverkontrollen er viktig i innsatsen mot svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet. I dag er det kommuner som knapt foretar arbeidsgiverkontroller. Mer enn 70 prosent av skatteoppkreverkontorene bruker mindre enn ett årsverk på arbeidsgiverkontroll, og 16 kommuner gjennomfører ikke arbeidsgiverkontroll i det hele tatt. Manglende eller dårlig arbeidsgiverkontroll øker risikoen for konkurransevridning, hvor det seriøse næringslivet taper for de som velger å drive uredelig virksomhet. Vi kan også risikere at useriøse aktører i større grad velger å etablere virksomheten sin i kommuner der de vet at kontrolldekningen er lav. Skattedirektoratet foreslår at arbeidsgiverkontrollen styrkes med 29 årsverk. Denne styrkingen, og en samordning av arbeidsgiverkontrollen med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer, vil gi større og mer kompetente kontrollmiljøer og gjøre det lettere å foreta en mer helhetlig og risikobasert kontrollutvelgelse. Dette vil bidra til en vesentlig bedre bekjempelse av svart arbeid og arbeidsmarkedskriminalitet. Det vil gi mer korrekt fastsettelse av skatter og avgifter, øke etterlevelsen og dermed sikre skatteinntektene til fellesskapet. I tillegg vil samhandlingen mellom kontrolletater og politiet bli enklere da det blir færre aktører som skal samarbeide. Økt rettsikkerhet Lik behandling av like saker er et sentralt rettssikkerhetsprinsipp. Å samle oppgaven i én etat legger til rette for dette. Også større og mer kompetente fagmiljøer vil bidra til bedre kvalitet på saksbehandlingen, som er viktig for å sikre likebehandling og at skattyters rettigheter ivaretas. Forenkling for skatte- og avgiftspliktige og arbeidsgiverne Skattedirektoratets forslag gjør at skatte- og avgiftspliktige får én etat å forholde seg til. Næringsdrivende skylder ofte både skatt og mva. og får i slike tilfeller bare én kreditor å forholde seg til. Næringslivet får også færre kontrollaktører å forholde seg til. Side 7

63 Mer kompetente fagmiljøer legger til rette for bedre kvalitet i saksbehandlingen. Bedre kvalitet i saksbehandlingen gir mindre behov for klage og færre konflikter mellom skattyter/arbeidsgiver og skattemyndighetene. I dag må brukerne forholde seg til to ulike etater i samme sak. Det er ikke alltid gitt for brukerne hvem som kan gi veiledning på det de lurer på. Hittil i år har i underkant brukere ringt Skatteetaten med spørsmål om innbetaling av skatt, mens omtrent like mange ringer til skatteoppkrever og blir henvist til Skatteetaten. Skatteetaten ønsker å ta ansvaret for veiledning om hele skatte- og avgiftsområdet. Brukerne vil få ett kontaktpunkt for alle henvendelser om skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. God regional politikk Dagens skatteoppkreverkontor har store variasjoner i størrelse og 60 pst. av kontorene benytter to eller færre årsverk på oppgavene totalt. Skattedirektoratets forslag til organisering samler de ulike skatteoppkrevingsoppgavene i egne, større fagmiljøer. Større fagmiljøer gir mulighet for spesialisering og skaper attraktive regionale kompetansearbeidsplasser. Det foreslås kontorer i alle landets fylker, og Skattedirektoratets forslag opprettholder en god regional balanse i antall arbeidsplasser. Det er flere kommuner som får mer enn 10 årsverk enn som mister mer enn 10 årsverk. Å bygge sterke fagmiljøer rundt om i landet åpner også for at en kan flytte oppgaver ut fra sentrale områder. Skatteetaten er allerede et godt eksempel på at arbeidsoppgaver kan flyttes ut fra de største byene. Skatt nord behandler de om lag selvangivelsene for innbyggerne i Oslo. 4. Regelverksendringer Mange av de foreslåtte lovendringene er tekniske tilpasninger som følge av at skattekontoret overtar arbeidsoppgaver fra skatteoppkreveren. I skattebetalingsloven kapittel 2 er det foreslått endringer som blant annet tar høyde for at innkreving av tollog avgiftskrav skal overføres til Skatteetaten. Hvem som i dag er rett innkrevingsmyndighet for de ulike kravene er regulert i forskjellige bestemmelser i skattebetalingsloven og i skattebetalingsforskriften. Det foreslås å samle disse bestemmelsene i skattebetalingsloven kapittel 2. I forlengelsen av at skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten, foreslås det å avvikle de kommunale skatteutvalgene. Skatteutvalget kan av rimelighetshensyn gi betalingsutsettelse eller sette ned eller frafalle skattekrav. Dersom kravet som søkes ettergitt er høyere enn kroner, ligger derimot avgjørelsesmyndigheten hos skattekontoret. Skattekontorets vedtak kan påklages, mens det ikke er klageadgang over vedtak som treffes av skatteutvalgene. Ved å samle avgjørelseskompetansen hos skattekontoret, tilrettelegges det for enhetlig behandling av sakene og det kan innføres en generell adgang til å klage over vedtakene. Side 8

64 Departementet viser til kapittel 7 i rapporten og vedlagte lovforslag. 5. Konsekvenser for kommunene Skatteoppkreveren kan for enkelte kommunale krav avholde forretning for utleggspant og nedlegge utleggstrekk og foreta motregning i tilgodebeløp ved skatteoppgjøret og i til gode merverdiavgift etter reglene om dette i skattebetalingsloven. Dette forutsetter at det i særloven for det aktuelle kravet foreligger en henvisning til skattebetalingsloven. For andre krav eller dersom kommunen velger å ikke bruke skatteoppkreveren, må kravene tvangsfullbyrdes via den alminnelige namsmannen. Direktoratet foreslår at kommunene fortsatt skal ha særnamskompetanse for kommunale krav og avgifter. Forslag til ny lovtekst i de enkelte særlovene er tilpasset dette, ved at kravet om at skatteoppkreveren må forestå innkrevingen er tatt ut. Kommunene kan etter forslaget selv bestemme hvem i kommunen som eventuelt skal utøve særnamskompetansen, samt foreta motregning i tilgodebeløp ved skatteoppgjøret og i til gode merverdiavgift. 6. Arbeidsrettslig og personalmessige konsekvenser Skattedirektoratets rapport (kapittel 13) inneholder en vurdering av arbeidsrettslige og personalmessige forhold. Direktoratets viser til at det ved overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten må gjøres en vurdering av om det skjer en virksomhetsoverdragelse. Hver enkelt kommune med skatteoppkreverfunksjon må foreta en vurdering av kriterier og vilkår for virksomhetsoverdragelse er tilstede eller ikke. Rettslig sett vil dette kunne medføre at arbeidstakere i de ulike kommuner får ulike rettigheter med hensyn til om de kommer inn under reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven eller ikke. Skatteoppkrevingen er ulikt organisert fra kommune til kommune og det kan derfor ikke gis en helt generell beskrivelse av de personalmessige konsekvensene. Skattedirektoratet og Finansdepartementet vil legge vekt på gode personalprosesser, og det er en grunnleggende forutsetning at omstillingsarbeidet skal skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Det skal utredes konsekvenser for ansatte og planlegges et omstillingsløp som ivaretar involvering fra tillitsvalgte for de ansatte som er berørt av overføringen. I prosessen vil informasjon til berørte ansatte bli vektlagt. Det vil bli etablert et samarbeidsorgan mellom partene tilsvarende det som ble etablert ved gjennomføringen av vergemålsreformen. Side 9

65 7. Administrative og økonomiske konsekvenser Skattedirektoratets forslag til organisering av skatteoppkrevingen viser at oppgavene kan løses med betydelig færre årsverk. Oppgavene skal løses med 985 årsverk, en samlet innsparing på 526 årsverk. Samtidig foreslås en styrking av arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, noe som reduserer den samlede innsparingen til netto 497 årsverk. Denne innsparingen, sammen med innsparing på kontorplass- og systemkostnader, gir totalt en samlet innsparing på om lag 370 mill. kroner årlig. Det vil påløpe kostnader til omstilling i en overgangsperiode. Skatteetaten For Skatteetaten vil forslaget føre til økte kostnader til lønn og ulike administrative tjenester. Skattedirektoratet har tatt utgangspunkt i foreslått lokalisering og at Skatteetaten får 985 nye årsverk til å løse oppgavene. Lønns- og administrasjonskostnadene er beregnet til 732 mill. kroner per år. I tillegg vil etaten ikke ha kostnader til godtgjørelse til skatteutvalgsmedlemmene. Totalt utgjør dette 1,9 mill. kroner årlig. Kommunen Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan gevinsten i kommunene av overføringen blir tatt ut. Skatteoppkreverne har også ansvar for innkreving og regnskapsføring av kommunale krav. Disse oppgavene skal fortsatt være kommunale. Etter reglene i skattebetalingsloven kan skatteoppkrevere i innkreving av en del av disse kravene bruke sin særnamskompetanse (avholde forretning for utleggspant og nedlegge utleggstrekk) og/eller foreta motregning i tilgodebeløp fra skatteoppgjør og i merverdiavgift til gode. Skattedirektoratet foreslår i sin rapport at kommunene beholder disse innkrevingsvirkemidlene etter overføring. Overføringen vil derfor ikke gjøre det vanskeligere eller mer kostbart for kommunene å drive innkreving av kommunale krav. Samfunnet Næringsdrivende, arbeidsgivere og skattyterne vil få én etat å forholde seg til, uavhengig av om det gjelder pågående kontroll, skattesak eller betaling. For eksempel vil en helhetlig behandling være kostnadsbesparende for skyldner, ved at samordning av kravene vil gi færre utleggsforretninger. Overføringen av oppgavene vil også legge til rette for en mer digital forvaltning og brukervennlige løsninger. Side 10

66 8. Avsluttende bemerkninger Frist for å avgi høringsuttalelse er 2. mars Høringsuttalelsene sendes elektronisk til Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Vi ber den enkelte høringsinstans om å vurdere behovet for om høringsbrevet bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner eller lignende. Med hilsen Amund Noss e.f. ekspedisjonssjef Øystein Schønberg-Grevbo avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg Side 11

67 1 Høringsinstanser Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Justis- og Postboks 8005 Dep 0030 OSLO beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Nærings- og Postboks 8090 Dep 0032 OSLO fiskeridepartementet Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Akademikerne Fr. Nansens plass OSLO Arbeidsgiverforeningen Spekter Postboks 7052 Majorstuen 0306 OSLO Bedriftsforbundet Rådhusgata 5 b 0151 OSLO Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Den Norske Advokatforening Kr. Augusts g OSLO Den norske Revisorforening Henrik Ibsens gt OSLO Direktoratet for økonomistyring Postboks 7154 St. Olavs pl OSLO Domstolsadministrasjonen Postboks TRONDHEIM Finans Norge (FNO) Postboks 2473 Solli 0202 OSLO Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 OSLO Hovedorganisasjonen Virke Postboks 2900 Solli 0230 OSLO Kommunene KS Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Landsorganisasjonen i Norge Youngsg OSLO NITO - Norges ingeniør- og Postboks 9100 Grønland 0133 OSLO teknologorganisasjon Norges Autoriserte Postboks 99 Sentrum 0101 OSLO Regnskapsføreres Forening Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norges Fiskarlag Pirsenteret 7005 TRONDHEIM Norges kemner- og Henrik Ibsens gate OSLO kommuneøkonomers forbund Norges Rederiforbund Postboks 1452 Vika 0116 OSLO Norsk Bonde- og Småbrukarlag Øvre Vollg OSLO Norsk Øko-Forum (NØF) Postboks 9070 Grønland 0133 OSLO Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO 1

68 2 Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep 0033 OSLO Unio, hovedorg. for universitets- Stortingsgaten OSLO og høyskoleutdannede Yrkesorganisasjonenes Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Sentralforbund YS ØKOKRIM Postboks 8193 Dep 0034 OSLO Skatteetatens Juristforening Kristian Augustsgt OSLO Skatterevisorenes Forening - Stortingsgata OSLO UNIO Skatteetatens Landsforbund Lakkegata Oslo NTL Skatt Youngsgata Oslo 2

69 Saksframlegg Dokumentnr.: 14/ Saksbehandler: Sigmund Engdal Dato: Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget Hovedstyret HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL STATEN Forslag til vedtak Hovedstyret vedtar vedlagte høringsuttalelse. Saksframstilling Det vises til Finansdepartementets høringsbrev av 1. desember 2014 til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Høringsbrevet bygger på en utredning fra Skattedirektoratet om gjennomføring av overføring av skatteoppkreveroppgaven, etter oppdrag fra Finansdepartementet. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til staten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. Den vedlagte høringsuttalelsen bygger blant annet på tidligere vedtak i KS, senest i Landsstyret mai 2014 hvor et enstemmig landsstyre uttalte at KS mener det er galt å gjøre skatteinnkrevingen statlig. Forslaget har også vært drøftet med en gruppe av medlemmer på et eget drøftingsmøte. Siden de synspunkter som framkommer i utkastet til høringsuttalelse er basert på nylig fattede politiske vedtak i KS, er utkastet allerede spredt til kommunene som mulig grunnlag for deres egne høringsuttalelser, sammen med en oppfordring fra KS til våre medlemmer om å engasjere seg i høringen. Det er opplyst at KS hovedstyre vil behandle uttalelsen i sitt møte Lasse Hansen Helge Eide 1

70 Høringsuttalelse Overføring av skatteoppkrevingen til staten. Det vises til høringsbrev av til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Landsstyret i KS vedtok i mai 2014 en enstemmig uttalelse om kommunereformen hvor KS mener det er galt å gjøre skatteinnkrevingen statlig. Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med målene i den nylig igangsatte kommunereformen. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. KS kan ikke se at det fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring. At forslaget fremmes som egen sak uavhengig av pågående KS KS er opptatt av at skatteoppkrevingen skjer på en effektiv måte med høye krav til rettssikkerhet. KS kan ikke se at en overføring av skatteoppkrevingen til staten gir noen garantier for bedre resultater. Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region- /fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. KS mener en overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Det har derfor ikke vært mulig å vurdere disse for KS. Den valgte tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur. KS mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og vil advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. KS vil spesielt framheve følgende uheldige konsekvenser: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. 2

71 KS mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på kr. vil øke til kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. KS mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og KS vil advare mot forslaget. Begrenser mulighetene for for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk oppgjør. Dette kan gi et et rentetap for kommunesektoren på mill. kroner. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. 3

72 Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen. Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet. KS mener at mangelen på kvantitative analyser utgjør en ikke uvesentlig svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre resultater enn i dag. KS mener at riskoanalysen også burde sett hen til tilsvarende reformer i andre land, f.eks. Danmark. Selv om en del er annerledes er det også likheter i form av betydelig nedbemanning, sentralisering av oppgaveløsning og gjennomføring i en tidsperiode med endringer i kommunestruktur. KS mener videre at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt beste alternativ. KS har også merket seg at Skattedirektoratet har sett på ressursbruken til innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere for å vurdere fordelingen av ressurser til nærings- og personinnkreving. I de kommunene som er vurdert har ikke Skattedirektoratet funnet at det er noen sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og resultatene. Samtidig konkluderes det med at man har fått et godt grunnlag for å evaluere dagens ressursinnsats og vurdere det framtidige bemanningsbehovet i en ny organi E KS gjøres ytterligere analyser, der også ulike sosioøkonomiske forskjeller inkluderes i analysene, før en trekker konklusjoner om ressursinnsats. Uten denne type analyser vil risikoen for ikke optimal ressursdisponering øke, og en kan heller ikke se bort fra at dette vil ha konsekvenser for innfordringsresultatene. Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en overføring av skatteinnkrevingen har KS følgende kommentarer og merknader: KS vil framheve at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er et ønske fra kommunene, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne. Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. KS mener at staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell overføring. KS forutsetter at staten tar ansvar for det kompetansetapet som kommunene får som følge av overføringen. KS forventer også at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. KS vil være svært opptatt av at Skattedirektoratet sørger for at kommunene får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. KS legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser. 4

73 KS viser til at Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering - ved å gå fra 288 til 27 kontorer. KS mener at det må velges en mer desentral modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av kontorsteder må legges mer vekt på distriktspolitiske utfordringer. Når det gjelder ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsetter KS at dagens «beste praksis» legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for kommunesektoren på mill. Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet. KS mener at folketrygdloven 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse opplysningene. KS vil avslutningsvis også få bemerke at de store omstillingene det legges opp til, sammen med behovet for nærmere vurderinger på flere punkter, tilsier at fremdriften i en eventuell overføringsprosess må forskyves. At departementet ønsker å starte prosesser og bruke tid på disse i forkant av at beslutning i Stortinget om eventuell overføring er tatt tydeliggjør dette ytterligere. En for rask implementering av eventuell oppgaveoverføring antas også å kunne øke risikoen i prosjektet. 5

74 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 3/15 Resultat: Arkivsak: 14/1003 Tittel: Protokoll: Høyringsfråsegn - overføring kommunal skatteinnkrevjinga til skatteetaten Handsaming: Formannskapet kom samla fram til følgjande vedtak Vedtak: Balestrand kommune meiner at skatteoppkrevjarfunksjonen framleis må vera ei kommunal oppgåve. Dette blant anna av di det er positiv samanheng mellom skatteinnkrevjing og kommunal innkrevjing og økonomistyring. Med ei overføring av skattoppkrevjinga til staten vil kommunen dessutan miste kompetanse og innfordringsarbeidet vil bli mindre robust. Bortfall av denne funksjonen i kommunen vil også føra til at kommunane misser særnamskompetanse., Ein vil også miste tilgang til arbeidsgjevar-/arbeidstakarregegisteret og SOFIE, noko som må til for å ivareta personvernomsyn. Konsekvensen/kostnaden av lågare effektivitet i kommunane er ikkje utgreidd av Finansdepartementet Kvaliteten på skatteinnkrevjinga er god. På landsbasis blir 98,8 % av samla krav for dei viktigaste skatteartane betalt. Det er ei omfattande risiko ved omorganisering. Sjølv ei marginal svekking av innkrevjingsgraden vil føre til at inntektene vil bli redusert meir enn Finansdepartementet sitt anslag for innsparing ved statleggjering; til dømes auka skatterestansane i Danmark etter statleggjering frå 50 mrd i 2006 til 82 mrd. i 2012 ifølgje den danske Riksrevisjonen. Utrekning basert på rapport frå Oslo Economics viser at ved ein reduksjon i innkrevjingsgrad på 0,05 0,15 prosentpoeng vil framlegget frå departementet bli ulønsamt sjølv med føreslått reduksjon i tilsette.. Balestrand kommune meiner vidare at tidspunktet for å ta opp dette temaet er heilt feil. At framlegget er fremja som eiga sak uavhengig av det pågåande kommunereformarbeidet er uheldig og i strid med intensjonane for kommunereforma. Balestrand kommune meiner det kan vera mogeleg å forbetra tenesta. Dette kan gjerast innanfor ramma av framleis kommunalt og lokalt ansvar for skatteinnkrevjinga - og må Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

75 dessutan sjåast i samanheng med kommunereforma. Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

76 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Sirikit Bakke Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/688 Plan og kostnadsoverslag Utviding og omtaksering av eigedomsskatt Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Kostnadsoverslag Framdriftsplan Prosjektplan SAKSOPPLYSNINGAR I sak 59/13 vart det vedteke utviding av eigedomsskatt i heile kommunen. Som ein konsekvens av dette vart det avsett kr ,-i budsjett 2015 til kostander ved innføring av eigedomsskatt. I sak 72/14 vedtok kommunestyret å bruke skatteetaten sitt formuesgrunnlag for eigedomsskatt på bustader. I samband med innføring av eigedomsskatt i heile kommunen skal det gjennomførast ny allmenn taksering på alle eigedomar. I sak 70/14 Budsjett 2015, økonomiplan , vedtok kommunestyre å redusera avsette budsjettmidlar til bruk ved utviding av eiedomsskatteområdet til kr. 0,- Utifrå kommunestyret sitt vedtak har rådmannen oppretta ei prosjektgruppe, der oppgåva er å lage ein prosjektplan med kostnadsoverlag og framtidsplan, vedlagt. VURDERING Arbeidet med å klargjera for innføring av eigedomsskatt i heile kommunen vil halda fram til eigedomsskatt blir lagt ut 1. mars Kommunestyret har bestemt at i samband med utviding av eigedomsskatt i heile kommunen skal det og gjennomførast ny allmenn taksering, og at likningstakst skal danna grunnlag for berekning av eigedomsskatt for bustadeigendomar. Rådmannen har organisert utviding/omtakseringsarbeidet som eit prosjekt med økonomisjefen som prosjektansvarleg. Rådmannen har utarbeida eit kostnadsoverslag for heile prosjektet. Kostnadsoverslaget viser kostnad på ca. kr Av dette kjøp av eksterne tenester/kostnader på ca. kr Vi vurderer at ca. kr av dette vil ha verknad i Kostnader vil i hovudsak vera knytt til takseringstenester, sjå vedlagt kostnadsplan. Før ein kan setja i verk arbeid i samsvar med

77 framdriftsplan, må det såleis tilførast Kr i budsjett Rådmann gjer framlegg om at prosjektet vert finanisert ved bruk av disposisjonsfond. Hovudaktivitetene i innføringsprosjektet kan ein dela i to: Den førte delen er alt førearbeidet, som omfattar takstnemnda sin fastsetjing av retningslinjer for taksering og reglar for utøvelse av forbredande takseringsarbeid. I denne fasen er og kjøp av datasystem, kartlegging og gjennomføring av anbodsrundar for framtidige kjøp av forskjellige takseringstenester. Den andre delen er sjølve det praktiske arbeidet knytt til førearbeid og tilrettelegging for at takstnemnda kan fastsette takst for alle eigendomar som skal takserast. For bustadeigendomar skal likningstakst danna utganspunkt for berekning av eigedomsskatt, og her skal det leggast til rette for at overføring frå statens datasystem til kommunen sine eigne system. Dette arbeidet vil skje på slutten av dette året, medan sjølve takseringsarbeidet skal starta opp etter sommarferien. Opplæring av nytt datasystem KomTek vart startas på i januar, då vi tek sikte på å ta i bruk dette systemet for utskriving av eigedomsskatt i Takstnemnda skal utarbeida nye/oppdatere retningslinjer for taksering og reglar for korleis arbeidet for taksering skal utførast, dette arbeidet bør være ferdig før sommarferien. Oppdatering av eigedomsregisteret/matrikkelen har ein alt starta og vil halda fram. Rådmannen vil gi merknad til at kostnadsoverslaget og prosjektplanen kan bli endra etter at anbodskonkurransen er gjennomført. Det vil bli både direkte informasjon og kommunikasjon med den enkelte eigedomseigar, og det vil bli lagt ut informasjon på kommunen si heimeside. Rådmannen vil halda kommunestyret fortløpande orientert om innføringsarbeidet. Rådmannen si tilråding: 1. Formannskapet tek plan for arbeidet med utvida eigedomsskatteområde til orientering. 2. Det vert løyvd kr frå disposisjonsfond kt

78 Balestrand kommune Innføring av eiendomsskatt Kostnadsoverslag pr. Satsar og volum og takst Delsum SUM Merknader 1 Eigedom/byggesaksarkiv ,100 1,180 1, eigne resursar, 3 System - Eigedomsskattemodul System - Eigedomsskattemodul Eingangskostnad, årlege lisenskostnader påløper Opplæring - 1 dag 3 personar gjelder for hele innføringsperioden KomTek office Vil bli vurdert kjøpt utfrå behov hausten 2015 reisekostnader kursholder Planlegging og prosjektleiing Prosjektleiar ,250 1,180 1, % stilling, eigne ressursar 5 Takseringsnemdene Takseringsnemnd - Indroduksjon og kursing Takseringsnemnd - Møter Andre utgifter til takseringsnemnd og klagenemnd Ev tapt arbeidsfortjeneste vil kunne påvirke kostnadene her 6 Taksering Utarbeide takseringsopplegg ,100 1,180 1, usikker på kor mykje dette arbeidet er Tal eigedomar Gjennomføre taksering - Hytter Gjennomføre taksering - Bustadeigedomar - Går ut Utgifter til taksering fell vekk Gjennomføre taksering - Andre bustadeigedomar Gjennomføre taksering - Våningshus Gjennomføre takseirng - Andre landbruksrelaterte eigedom Gjennomføre taksering - Næringseiendommer Gjennomføre taksering - Verker og bruk Gjennomføre takseirng - Infrastruktur og kommunikajson Gjennomføre taksering - Tomter Gjennomføring av taksering - Uforutsett Etterarbeid, inkl. nemndsbehandling Usikkerhet reduseres etter at konkurranse er avgjort 7 Infomasjon og kommunikasjon Direkte med postutsending/faktaark ,000 3, Brosjyre , Eigen plan vil avdekke om beløpet kan justeres 8 Diverse - 5% , TOTAL SUM

79 FRAMDRIFTSPLAN - UTVIDING OG OMTAKSERING EIGEDOMSSKATT Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Planlegging og ilretelegging. Val av nemnder, revidering av vedtekter Ajourhold av eigedomsregisteret/matrikkelen Avgjersle om anskaing av datasystem Bestemme oss om kjøp av prosess- og takseringsfaglege tenester Gjennomføre kjøpsprosessar Fastsete reglar og retningsliner for taksering Gjennomføring av taksering Ofentleggjering av taksering og eigedomsskat Informasjon om arbeidet med eigedomsregisteret, eigedomsskat og taksering Opplegg for gjennomføring av feilreing og klagehandsaming Budsjetvedtak i desember 2015 Utlegg av eigedomsskat innan 1. mars 2016 Evaluering /slutrapport frå prosjektet

80 Prosjektplan for utviding og omtaksering av eigedomsskat i Balestrand kommune 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Kommunestyret har vedteke at det skal innførast eigedomsskat i heile kommunen med verknad frå budsjetåret Bustadeigedomar skal takserast eter formuesgrunnlag. I samband med innføring av eigedomsskat i heile kommunen skal det gjennomførast ny allmenn taksering. For at taksering kan gjennomførast på ein konkret og objekiv måte, må eigedomsregisteret og byggesaksarkivet/matrikkeldata oppdaterast. 1.2 Prosjektmål Hovudmålet for eigedomsskateprosjektet er å oppnå eit objekivt og likeverdig grunnlag for fastseing av eigedomsskat i Balestrand kommune. 1.3 Rammer Prosjektet skal gjennomførast i 2015, slik at endeleg fastsat skatetakst kan leggjast ut seinast innan fristen utløp 1.mars Kostnad med prosjektet, jamfør kostnadsoverlag, må avsetjast. 1.4 Gjennomføring Innføring av eigedomsskat i Balestrand kommune skal gjennomførast eter ein nærmare fastlagt plan for gjennomføringa, og med utgangspunkt i denne prosjektplanen. 2. Omfang og avgrensingar 2.1 Innføring av eigedomsskat Avgrensingar, oppstart, organisering og første handling. Innføring av eigedomsskat omfatar hovudakivitetane ilretelegging for at Matrikkelen kan levere konkrete data for taksering og utskriving av eigedomsskat og gjennomføring av taksering av eigedommane som skal takserast. Innføring av eigedomsskat omfatar også leire behandlingar i kommunestyret det fyrste halvåret, med dete er meint Revidering av eksisterande eigedomsskatevedtekter Ta silling il å endre takstnemnd il sakkyndig takstnemnd 2.2 Arbeid med eigedomsregisteret, byggjesaksregisteret og matrikkelen Hovudakivitet Må avklara trong for ajourføring av eigedomsregisteret, og gjennomføre endringar i løpet av første halvår i Dete arbeidet blir organisert og uført av avdeling for tekniske tenester. 2.3 Opplegg for gjennomføring av taksering

81 Hovudakivitet Fastsete reglar og retningslinjer for taksering (nye satsar, sjablongar og område) Lage opplegg for gjennomføring av taksering 2.4 Systemresursar Det er i samband med prosjektet kjøpt ekstra modul i KomTek som skal handterta eigedomsskat. Opplæring blir gjennomført i januar Informasjon, kommunikasjon og saksbehandling Det skal utarbeidas eige informasjonsskriv, som vert sendt ut i forkant av taksering. 2.6 Ressursbehov Utover eigne resursar vil det være trong for kjøp av takseringstenester Samla ressursbehov, kostnadsoversikt, ligg vedlagt prosjektplan. 3. Organisering 3.1 Prosjektleiing Kommunestyret er oppdragsgivar og prosjekteigar(pe) For å sikra ein god forankring i leiinga, opp nemnast det ei styringsgruppe (SG) som består av leiargruppa. Økonomisjefen er prosjektansvarleg (PA) Det er peika ut prosjektleiar (PL), nestleiar ved økonomiavdelinga. Prosjektansvarleg og prosjektleiar møter i styringsgruppa sine møter. 3.2 Andre roller Det opp nemnast ei prosjektgruppe på innil 3 personar (PG), oppnemnt av prosjektansvarleg (PA) Prosjektgruppa gjennomfører heile prosjektet. Prosjektleiar leia prosjektgruppa. Arbeid med å ajourføre eigedomsregisteret, blir uført som ordinært arbeid i regi av avd. for tekniske tenester 4. Fastsetjing 4.1 Fastsetjing Kommunestyret skal ta silling il Revidering av eigedomsskatevedtekter Endre takstnemnd il sakkyndig takstnemnd Prosjektplan og kostnadsoverslag. Takstnemnda fastset retningslinjer for taksering Takstnemnd fastset reglar for gjennomføring av taksering

82 4.2 Oppfylging Prosjektansvarleg rapporterer il styringsgruppa ved behov 4.3 Milepælar Milepælar går fram av framdritsplan som er vedlagt. 5. Risikoanalyse og kvalitetssikring 5.1 Hovudufordring Utviding og omtaksering av eigedomsskat siller store krav il medarbeidarar og miljøet rundt. Der er behov for å byggje opp kompetanse på området eigedomsskat. For å kunne gjennomføre taksering av alle eigedomar i løpet av 2015, vil prosjektet bli møt av mange ufordringar. Hovudufordring blir: Byggje opp ein prosjektorganisasjon med høg kapasitet og kvalitet Kommunisere tydelig og efekivt med innbyggjarane i kommunen Kvalitet sikre og supplere eigedomsregisteret/matrikkel, som vert administrert av avdeling for tekniske tenester og ev. utarbeida ruinar for vedlikehald av kvalitet sikring av registeret Lage opplegg for korrekt og referdig verdifastsetjing gjennom taksering av eigedomane Gjennomføra synfaring av aktuelle eigedomar/skateobjekt i kommunen Utarbeida klart deinerte og avgrensa ruinar for efekiv handsaming av eigedomsskaten, også inn i ordinær dritsfase Ein kriisk suksessfaktor er ein faktor som, dersom den ikkje inntref, med rimeleg høg sannsynleg vil kunna hindra ein vellykka gjennomføring av prosjektet. 5.2 Andre kriiske suksessfaktorar Oppdatering av eigedomsregisteret/matrikkelen. Usikkerheit om kvaliteten i eigedomsregisteret/matrikkelen medføre at det og knyter seg usikkerheit il kor mykje id som vil gå med il dete arbeidet. Eigedomsregisteret/Matrikkelen i oppdatert versjon vil være det framidige grunnlaget for både eigedomsskat og for andre kommunale eigedomsavgiter Taksering, førebuing og gjennomføring Det er eit omfatande arbeid å uforma reglar og retningslinjer for taksering/verdifastsetjing. Denne delen av takseringsarbeidet må ikkje undervurderast. Her legg ein grunnlaget for ein korrekt og referdig taksering. Det må lagast gode system for fastsetjing av verdiar av eigendomane i kommunen, som speglar marknadsmessige og verdimessige forhold, avhengig av geograisk plassering, alder, plassering med meir. Oppdatering av Matrikkelen bør være klar før sakkyndig takstnemnd kan ta il på sjølve takseringsarbeidet. I på vente av dete må takstnemnda jobbe fram retningslinjer og reglar for korleis takseringsarbeidet og verdifastsetjing skal skje, utarbeiding av sjablongar med meir.

83 Informasjon og kommunikasjon Informasjon il og kommunikasjon med innbyggjarane, eigarar av eigedomar, media og ilsete er vikig for å skapa forståing for bakgrunnen for at dete prosjektet skal gjennomførast. Presis informasjon il huseigarar kan førebyggja misstyding om kva dete dreiar seg om. Dete er og vikig for å unngå/redusera klager. 6. Gjennomføring 6.1 Hovudakiviteter Planlegging og ilretelegging. Val av nemnder, revidering av vedtekter Opplegg for og gjennomføring av ajourhold av eigedomsregisteret/matrikkelen Avgjersle om anskaing av datasystem Bestemme oss om kjøp av prosess- og takseringsfaglege tenester Gjennomføre kjøpsprosessar Fastsete reglar og retningslier for taksering Opplegg for gjennomføring av taksering Ofentleggjering av taksering og eigedomsskat Informasjon om arbeidet med eigedomsregisteret, eigedomsskat og taksering Opplegg for gjennomføring av feilreing og klagehandsaming Budsjetvedtak i desember 2015 Utlegg av eigedomsskat innan 1. mars 2016 Evaluering /slutrapport frå prosjektet 6.2 Tids og ressursplanar Det vert utarbeida ein kostnadsoverslag og akivitets/framdritsplan, som vert vedlagt denne planen. 7. Økonomi Kommunestyret har vedteke å redusere kostnader med taksering - eigedomsskat, jamfør sak 70/14 av Vedtak: 1. Årsbudsjet 2015, økonomiplan for Balestrand kommune drit- vert vedteke i samsvar med rådmannen sit arbeidsgrunnlag av (vedlegg) Tabell 1A og 1B (s. 5 og 6) samt dei endringane som fylgjer av «budsjetnotat 1, » (vedlegg), og med slik endring: Fjordtun ut skuleåret 14/

84 Nesse ut skuleåret 14/ Red. kostnader med taksering - eigedomsskat Kontraktar og avtaler Kontraktar med eksterne leverandørar av tenester og andre leverandørar Avtalar med inn leigde personar Avtalar med eigne ilsete i «midleridige prosjektsillingar» Samarbeidsavtale med andre kommunar.

85 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 4/15 Resultat: Arkivsak: 13/688 Tittel: Protokoll: Plan og kostnadsoverslag - Utviding og omtaksering av eigedomsskatt Handsaming: Formannskapet kom samla fram til følgjande tilråding: 1. Formannskapet tek plan for arbeidet med taksering til orientering. 2. Arbeidet med taksering blir utsett til Innføring av utvida eigedomsskatt vert ut i frå dette utsett til 2017, jf. sak 59/13. Tilråding: 1. Formannskapet tek plan for arbeidet med taksering til orientering. 2. Arbeidet med taksering blir utsett til Innføring av utvida eigedomsskatt vert ut i frå dette utsett til 2017, jf. sak 59/13. Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

86 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Åge Skrede Arkivsaksnr.: 13/794 Arkiv: M12 HOVUDPLANAR VASSFORSYNING OG AVLØP Vedlegg: Hovudplan vassforsyning utkast sept Hovudplan avløp utkast sept Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Det ligg no føre utkast til hovudplanar for vassforsyning og avløp. Målet med utarbeiding av hovudplanar for vassforsyning og avløp er mellom anna å få oversikt over utfordringar og naudsynte tiltak innan VA-området. Dette skal danne grunnlag for prioriteringar i samband med budsjett og økonomiplan. Hovudplanane skal og gje oversyn over naudsynte planoppgåver og rammer for seinare detaljplanlegging av tiltak, samt gje grunnlag for vurdering av finansiering og gebyrsatsar. For å sikre innbyggjarane ei forsvarleg og kostnadseffektiv VA-drift, er planlegging og strategitenking naudsynt. Det er naturleg at dette arbeidet skjer som ein integrert del av kommuneplanprosessen. Hovudplanane må difor vere ein kontinuerleg prosess - eit arbeidsverktøy - med utarbeiding av handlingsprogram, budsjett og årsmelding som ein naturleg del. Slik målstyring og resultatvurdering krev at politikarane er med på å fastsetje overordna mål og rammevilkår. VURDERING Hovudplanane er utarbeid som kommunedelplanar og i samsvar med reglane i plan og bygningslova som gjeld for kommunedelplanar skal planane leggast ut til høyring før dei vert vedtekne. Hovudplan for vassforsying og hovudplan for avløp vert lagt ut til høyring i samsvar med reglane i plan- og bygningslova.

87 BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN VASSFORSYNING Skåsheim høgdebasseng UTKAST Mars 2014

88 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 2 Hovudplan vassforsyning SAKSHANDSAMING AV PLANEN: VEDTAK OM ORGAN SAKSNR. DATO OPPSTART PLANARBEID 1 GONGS HANDSAMING 2 GONGS HANDSAMING ENDELEG VEDTAK VEDTAK I KOMMUNESTYRET:

89 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 3 Hovudplan vassforsyning FORORD Planarbeidet vert utført av Balestrand kommune ved avdeling Tekniske tenester. Arbeidet med utkast til Hovudplan vassforsyning er utført av ei administrativ arbeidsgruppe samansett av: Åge Skrede, Balestrand kommune Trond Sekse, Norconsult Norconsult har vore plankonsulent for arbeidet og har utarbeida forslag til plandokument og delutgreiingar, samt gjeve kommunen fagleg og administrativ bistand undervegs i prosessen. Det er avvikla 3 møte/synfaringar i prosjektgruppa. Vi vil med dette takke alle involverte personar og partar for eit godt og konstruktivt samarbeid. Sogndal,. september 2014 Trond Sekse Norconsult AS NORCONSULT

90 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 4 Hovudplan vassforsyning INNHALD SIDE FORORD INNLEIING MÅLSETTING OG PLANPROSESS TIDLEGARE KOMMUNEDELPLAN FOR VASSFORSYNING TILHØVE TIL ANDRE KOMMUNALE PLANAR RAMMEVILKÅR FOR VASSFORSYNINGSSEKTOREN LOVER, FORSKRIFTER OG RUNDSKRIV OM LOVGRUNNLAGET VASS- OG AVLØPSGEBYR PLANFØRESETNADER BALESTRAND KOMMUNE KLIMAENDRINGAR TILSTANDEN PÅ VASSVERKA I BALESTRAND KOMMUNE GENERELT GODKJENNINGSPLIKTIGE KOMMUNALE VASSVERK Balestrand vassverk Fjordtun skule vassverk GODKJENNINGSPLIKTIGE PRIVATE VASSVERK Nessane vassverk ANDRE PRIVATE VASSVERK DRIFTSKONTROLL/- OVERVAKING LEIDNINGSKARTVERK DRIFT OG VEDLIKEHALD FORVALTNINGA AV VASSFORSYNINGSANLEGG I BALESTRAND KOMMUNE Område med ofentleg vassforsyning Område utan ofentleg vassforsyning ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE TILHØVE MÅL FOR VASSFORSYNINGA NOK VATN TIL ALLE SOM HAR KOMMUNAL VASSFORSYNING GODT VATN TIL ALLE SOM HAR KOMMUNAL VASSFORSYNING SIKKER VASSFORSYNING TIL ALLE SOM ER TILKNYTT KOMMUNALE VASSVERK TILFREDSSTILLANDE VASSFORSYNING INNANFOR ØKONOMISK FORSVARLEGE RAMMER VATN TIL ALLE SOM IKKJE ER KNYTT TIL KOMMUNAL VASSFORSYNING PRIORITERINGAR OG TILTAK OVERORDNA PRIORITERING HANDLINGSPLAN Generelt Utbyggingsiltak ØKONOMI ØKONOMI I INVESTERINGAR, KOSTNADER OG GEBYR I PLANPERIODEN...20 Teikningar: Hovudplan vassforsyning. Oversiktskart Oversiktskart Balestrand vassverk NORCONSULT

91 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 5 Hovudplan vassforsyning INNLEIING 1.1 MÅLSETTING OG PLANPROSESS Målet med utarbeiding av hovudplan for vassforsyning er følgjande: Få oversikt over utfordringar og naudsynte tiltak innan vassforsyninga. Dette skal danne grunnlag for prioritering i samband med budsjett og økonomiplan Gi oversikt over naudsynte planoppgåver og rammer for seinare detaljplanlegging av tiltak Gi grunnlag for vurdering av finansiering og gebyr For å sikre innbyggjarane ei forsvarleg og kostnadseffektiv vassforsyning, er planlegging og strategitenking nødvendig. Det er naturleg at dette arbeidet skjer som ein integrert del av kommuneplanprosessen. Hovudplanen må difor vere ein kontinuerleg prosess - eit arbeidsverktøy - med utarbeiding av handlingsprogram, budsjett og årsmelding som ein naturleg del. Slik målstyring og resultatvurdering krev mellom anna: At politikarane er med på å fastsetje overordna mål og rammevilkår Delegering av ansvar - korleis målsetjingane skal oppnåast blir opp til etaten Resultatvurdering gjennom årsrapportering Prioriteringar av dei årlege investeringane på vassforsyningssektoren vert handsama i kommunestyret i samband med vedtak av budsjett og rullering av økonomiplan. Hovudplan for vassforsyning skal rullerast i tråd med Plan- og bygningslova. Ansvaret for rulleringa av planen er tillagt Utval for Plan og Utvikling (UPU). Figur 1 Vi er vel einige om hovudmåla NORCONSULT

92 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 6 Hovudplan vassforsyning TIDLEGARE KOMMUNEDELPLAN FOR VASSFORSYNING Denne hovudplanen erstattar tidlegare utarbeidd hovudplan for vassforsyning frå TILHØVE TIL ANDRE KOMMUNALE PLANAR Hovudplanen som bindeledd mellom kommuneplan og underliggande tekniske planar kan illustrerast slik: KOMMUNEPLAN / BUDSJETTARBEID KOMMUNEDELPLANAR HOVUDPLAN VASSFORSYNING HOVUDPLAN AVFALL (SIMAS) HOVUDPLAN AVLØP TEKNISKE PLANAR TEKNISKE PLANAR Hovudplan vassforsyning for Balestrand kommune skal rullerast/vedtakast 1 gong kvart 4. år, dvs. ein gong i kvar valperiode. Sjølve handlingsplanen der dei einskilde tiltaka er lista opp med økonomiske konsekvensar må vurderast/rullerast kvart år. Gjeldande kommuneplan i Balestrand gjeld for perioden Av planlagte bustadutbyggingsområde kan nemnast området Fjærestad/Bratland. I tillegg er det planar om hyttefelt fleire stader i kommunen, mellom anna ved Saurdalen (ca. 330da), Kvamsøy (ca 40da), Dananeset (ca 125da). Desse og fleire andre mindre hytteområder vert føresett utbygd i privat regi, og kostnader til VA-anlegg vert såleis ikkje rekna med i hovudplan vassforsyning. Øvrige viktige kommunale planane med omsyn til Kommunedelplan for vassforsyning er; Økonomiplan for Balestrand kommune NORCONSULT

93 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 7 Hovudplan vassforsyning RAMMEVILKÅR FOR VASSFORSYNINGSSEKTOREN 2.1 LOVER, FORSKRIFTER OG RUNDSKRIV Kommunedelplan for vassforsyning er utarbeidd og handsama i samsvar med reglane i plan- og bygningslova som gjeld for kommunedelplanar. I tillegg er Miljøverndepartementet sin rettleiar om hovudplan vassforsyning lagt til grunn. Tekniske og administrative krav på sektoren er gjevne i forskrift om drikkevatn m.m. (4. desember 2001) Sentrale punkt i drikkevassforskrifta er: - kvalitetskrav - krav til internkontrollsystem - opplysningsplikt for vassverkseigar - mattilsynet er godkjenningsmynde - krav til levering og beredskap Andre sentrale lover og forskrifter i samanheng med utarbeiding av hovudplan for vassforsyning: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker frå juni 2002 med tilhøyrande forskrifter skal sikre liv, helse, miljø og materielle verdiar ved brann og eksplosjon, mellom anna tilstrekkeleg slokkevatn og vatn til sprinkleranlegg. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) frå 2003 skal sikre helsemessig trygge næringsmidlar og fremme helse, kvalitet og forbrukarinteresser langs heile produksjonskjeda, samt ivareta miljøvenleg produksjon. Med denne lova vart tilsynet til drikkevatn overført frå dei tidlegare interkommunale næringsmiddeltilsyna til eitt statleg Mattilsyn som berre skal drive med tilsyn. Laboratoriedelen av dei interkommunale næringsmiddeltilsyna vart ikkje med over i det nye Mattilsynet, og mange av laboratoria er i dag privatisert. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter med tilhørande forskrifter har til føremål å sikre kommunane ei finansieringsordning slik at oppgåvene kan løysast på ein god måte. Sentrale punkt i dette regelverket er sjølvkostprinsippet og prinsippet om betaling etter forbruk. Vassressurslova, omhandlar mellom anna eigedomsrett til vatn, rett til utnytting og reglar om tiltak, samt sikring av nedslagsfelt i vassdrag. I følgje lov om helsetenesta i kommunen med forskrifter er ei av oppgåvene til kommunen å drive miljøretta helsevern, fremje folkehelsa og førebygge sjukdom og skader. Miljøretta helsevern handlar om faktorar i miljøet som til kvar tid direkte eller indirekte kan ha innverknad på helsa. Forskrift om beredskapsplanlegging (2001) Forskrift om internkontroll (1994) NORCONSULT

94 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 8 Hovudplan vassforsyning OM LOVGRUNNLAGET Slik det går fram av pkt ovanfor er det fleire lover og forskrifter som har innverknad på korleis vassforsyninga skal leggjast opp i kommunane. Ei sentral forskrift er Forskrift om drikkevann og vannforsyning m.m. (Drikkevassforskrifta). Vi vil her i dette delkapittelet gje eit kort oversyn over dei viktigaste krava i forskrifta: 5 - Ansvaret til vassverkseigar: I dette punktet blir det sett krav til vassverkseigaren: Drikkevatnet skal tilfredsstille krava til kvalitet, mengde og leveringstryggleik når det blir levert til mottakar Det skal etablerast og førast internkontroll for å sikre at krav i forskrifta blir ivaretekne. Internkontrollen skal vere tilpassa omfanget/storleiken på vassverket. 8 - Krav om godkjenning Det blir her sett krav om godkjenning av vassverk: 1. Vassverk som leverer vatn til meir enn 50 menneske eller 20 husstandar/hytter 2. Vassverk som forsyner helseinstitusjon eller skule/barnehage 9 - Godkjennande mynde - klagehandsaming Mattilsynet er godkjennande mynde Beredskap Det blir her stilt krav til vassverkseigar om eigen beredskapsplan for å sikre drift og vedlikehald av vassverkssystemet, også under krig og krise. Planen skal sikre levering av tilstrekkelege mengder vatn også under krise og katastrofar i fredstid og i krig Krav til kvalitet m.v Det blir her sett krav til kvaliteten på vatnet når det kjem fram til forbrukaren. Vatnet skal vere hygienisk betryggande, klart og utan framtredande lukt, smak eller farge. Vatnet skal ikkje innehalde fysiske, kjemiske eller biologiske komponentar som kan vere helseskadelege. Både råvatn og ferdig handsama drikkevatn skal tilfredsstille spesifiserte kvalitetskrav, jfr. tabellar i vedlegg til forskrifta. Desse krava gjeld for alle vassverk som forsyner meir enn ein bustad. For einskildanlegg er kvalitetskrava rettleiande. 14 Vasskjelde og vassbehandling Vassverkseigar skal gjennomføre nødvendig restriksjonar/klausulering på bruk av vasskjelde/ nedbørsfelt slik at faren for ureining blir redusert mest mogleg. For å sikre hygienisk trygt vatn, skal eigar av godkjenningspliktig vassverk, sørge for at det er minimum to hygieniske barrierar i vassforsyningssystemet. Minst ei av desse skal vere desinfisering av vatnet. Godkjenningsstyresmakta kan etter søknad bestemme at vatn frå grunnvassanlegg ikkje treng desinfisering. Drikkevassforskrifta seier følgjande om hygieniske barrierer: Kravet til sikring av hygienisk betryggande vatn framgår av drikkevassforskrifta 14. Her krevst det at det til saman skal vere minimum to hygieniske barrierer i vassforsyningssystemet, der den eine skal sørge for at drikkevatn vert desinfisert eller behandla på annan måte for å fjerne, uskadeleggjere eller drepe smittestoff. Kravet om behandling kan i spesielle tilfelle fråvikast for vatn frå grunnvasskjelder som er godt sikra mot forureiningar. Slike kjelder skal uansett ha opplegg for desinfeksjon i beredskap NORCONSULT

95 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 9 Hovudplan vassforsyning VASS- OG AVLØPSGEBYR Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter gjev kommunen heimel til å krevje gebyr for dei eigedomane som er tilknytt kommunale vass- og avløpsanlegg. Gebyra skal ikkje overstige kommunen sine nødvendige kostnader på høvesvis vass- og avløpssektoren. Før kommunen gjer vedtak om storleiken på gebyret, skal det liggje føre eit overslag over pårekna direkte og indirekte kostnader knytt til drifts-, vedlikehalds- og kapitalkostnader på kvar av sektorane. Forureiningsforskrifta kapittel 16 gjev ein del hovudprinsipp for fastsetjing av gebyr; Gebyr for vatn og avløp skal ha eit tilknytingsgebyr og eit årleg gebyr Årsgebyret skal bestå av eit fastledd og eit mengdevariabelt ledd Bruk av minimumsgebyr er ikkje tillat Berre kostnadsmessige og utrekningstekniske omsyn skal leggjast til grunn for gebyrutrekninga NORCONSULT

96 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 10 Hovudplan vassforsyning PLANFØRESETNADER 3.1 BALESTRAND KOMMUNE Balestrand kommune dekkjer eit areal på 430 km 2 og har om lag innbyggjarar. Kommunesenteret Balestrand har om lag 830 innbyggjarar, og er einaste tettstaden i kommunen. Balestrand kommune har dei siste åra hatt negativ folketalsutvikling. Kommunen har mål om å auke folketalet i kommunen, men har ikkje talfesta dette målet. 3.2 KLIMAENDRINGAR Som følgje av auka drivhuseffekt er det venta at vi i mange 10-år framover vil få større, hyppigare og meir intense nedbørhendingar over landet. Klimaprognosar tilseier ei auke i nedbørvolum på vestlandet med inntil 20-30% på årsbasis. Ekstremhendingane vil kunne auke med 40-60% i intensitet, det vil seie kraftig auke i intensitet for dei dimensjonerande nedbørhendingane. Historiske data frå nedbørmålingar syner at ein dei siste 10 åra allereie har hatt ei markert auke i nedbørvolum, og at ekstremhendingane kjem stadig hyppigare. Utviklinga er såleis allereie ein realitet som ein må ta omsyn til mellom anna ved planlegging av vatn- og avløpsanlegg. Årleg middeltemperatur i Norge er vanta å auke med 2,3 C (låg framskriving) til 4,6 C (høg framskriving) dei neste 100 åra. Temperaturen vil stige mest i innlandet og i nord. Auka nedbørmengder og høgare temperatur vil mellom anna kunne medføre dårlegare råvasskvalitet i drikkevasskjeldene, spesielt i overflatevasskjelder. Dette kan medføre ytterlegare behov for vassbehandling i framtida og/eller vurdering av nye vasskjelder NORCONSULT

97 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 11 Hovudplan vassforsyning TILSTANDEN PÅ VASSVERKA I BALESTRAND KOMMUNE 4.1 GENERELT Folketalet i Balestrand kommune var i 2013 om lag 1300 innbyggjarar. Av desse var om lag 1000 tilknytt dei kommunale vassverka. Resten av innbyggarane har forsyning frå private fellesvassverk eller einskildanlegg. I dette kapittelet blir det gjeve ein omtale av dei godkjenningspliktige kommunale og private vassverka i kommunen, samt ei opplisting av nokre av dei ikkje godkjenningspliktige vassverka. Oversikt over kommunale og private vassverk i kommunen er vist nedanfor. Godkjenningspliktige vassverk: VASSVERK Status Kjelde pe Komm.(K) Privat (P) 1 Balestrand VV K Grunnvatn Esebotn Fjordtun oppvekstsenter VV K Brønn ca. 5 pe 3 Nessane VV P Nesselvi 120 Vassverket ved Fjordtun forsyner berre skulen, der det er om lag 10 elevar. Medrekna lærarar og omrekna til personekvivalentar vert tilknyttinga då mindre enn 5 pe. 4.2 GODKJENNINGSPLIKTIGE KOMMUNALE VASSVERK Balestrand vassverk Balestrand vassverk forsyner om lag 1000 personar i kommunesenteret Balestrand, samt Lunde/Dragsvik. I tillegg er det butikkar, hotell, offentlege institusjonar m.v. tilknytt vassverket. Forsyningsområdet strekker seg frå Skåsheimselva i sør via Holmen og til Dragsvik. Ny vasskjelde vart teke i bruk i 2010, då nye grunnvassbrønnar og vassbehandlingsanlegg i Esebotn vart sett i drift. Anlegget er dimensjonert for ein vassproduksjon på om lag 74 m 3 /t. Vassbehandlinga omfattar UV-desinfeksjon og dosering av vannglass. Vasskvaliteten på både råvatn og reintvatn er bra. Vassverket har to hygieniske barrierer, med ei barriere i vasskjelda (grunnvassbrønnar) og ei i vassbehandlingsanlegget (UV-desinfeksjon). Frå grunnvassbrønnane vert vatnet pumpa gjennom vassbehandlingsanlegget og direkte ut på den ca. 4 km lange overføringsleidningen (Ø225mm sjøleidning) til Holmen. Ved ilandføringa ved Holmen er det trykkaukestasjon (Holmen VP) som pumpar mot høgdebasseng på Skåsheim (Skåsheim HB I, 1000m 3 ). Frå dette bassenget vert vatnet pumpa vidare opp til ei mindre høgdebasseng (Skåsheim HB II) på om lag 80m 3 i øvre trykksone. Dette bassenget ligg oppe ved reserveinntaket i Skåsheimselva. Lerkehaugen VP er eit mindre trykkaukeanlegg/hydrofor som forsyner nokre få hus i øvre trykksone NORCONSULT

98 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 12 Hovudplan vassforsyning Det ligg 2 stk. sjøleidningar (Ø125 og Ø160) over til Dragsvik/Lunde. Øvste del av busetnaden der er forsynt via hydrofor. Hovudleidningsnettet er utbygd på 1950-talet, men eldste delen (DN150mm støypejarnsleidning) som ligg i Villavegen er om lag 100 år gamal. Utskifting av vassleidningen i Villavegen er eit prioritert tiltak dei komande år. Tilstand på leidningsnettet elles er generelt brukbar. Det meste av leidningsnettet er av materialtype PVC. Vassforbruket ved Balestrand vassverk ligg i snitt på om lag m 3 /år, som tilsvarar om lag 410 m 3 /døgn. Dimensjonerande døgnforbruk (maks. døgnforbruk) ved vassverket er oppgjeve til 1600m 3 /døgn. Nattforbruket er på ca 1,6 l/s noko som fører til ein lekkasjeprosent i overkant av 30%. Høgdebassenga har samla volum 1080m 3 ved fulle basseng. Om ein antar 2/3 fulle basseng vil vassverket ha eit reservevolum tilsvarande om lag 1,5-2 dagar forbruk ved gjennomsnittleg døgnforbruk. Dette er i utgangspunktet tilfredsstillande reservevolum. Vassverket har reservevasskjelde ved at tidlegare hovudvasskjelde Skåsheimselva er oppretthalde med elveinntak, vassbehandling (UV og klor) og høgdebasseng (Skåsheim HB II). Reservevasskjelda kan forsyne det meste av forsyningsområdet utan behov for trykkauke. Vassverket har såleis god forsyningssikkerhet. Nødstrømsaggregat er under installasjon ved det gamle inntaket/reservevasskjelda i Skåsheimelva. Vassverket er godkjent av Mattilsynet Fjordtun oppvekstsenter vassverk Råvatnet til vassforsyninga ved Fjordtun oppvekstsenter blir henta frå oppkome/brønn. For å beskytte inntaket er det laga eit overbygg i betong. Brønnen/oppkomet ligg berre nokre få meter ved sida av fylkesveg 13 og ligg såleis utsett til for m.a. trafikkuhell og ureining frå køyretøy. Etter å ha passert grovsil går vatnet i 50 mm PEL- leidning ned til Fjordtun oppvekstsenter. Forsyninga skjer via gravitasjon og eigen trykkforsterking med trykk 3,5 bar ut. I tillegg til skule og barnehage forsyner kjelda og 2 nabohus, men desse har uttak før vassbehandlinga i oppvekstsenteret. Vassverket har ikkje vassmålar, men vassforbruk er stipulert til om lag 30 m 3 /år. I oppvekstsenteret vert vatnet reinsa i UV- anlegg før det går direkte til forbruk. Det er såleis ingen reservemagasin av reinsa vatn. UV-anlegget blei sett i drift april 2008, og er dimensjonert for 100 liter pr. minutt (1,67 l/s) ved 70 % UV transmisjon. UV-anlegget har driftsalarm med varsling opp i lærarrommet. Vassprøver syner mellom anna låg ph og høgt innhald av kopar. Vasskvalitet må følgjast opp med prøvetaking/analyser av utvalgte parametrar. Eventuelle tiltak må deretter vurderast. Vassverket har ei hygienisk barriere (UV). Vassverket er godkjent av Mattilsynet NORCONSULT

99 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 13 Hovudplan vassforsyning GODKJENNINGSPLIKTIGE PRIVATE VASSVERK Nessane vassverk Nessane vassverk er eit privat vassverk som leverer vatn til om lag 120 personar i tillegg til skule/barnehage, Nesseplast AS og nokre gardsbruk og jordbruksvatning. Bedrifta Nesseplast AS er største abonnent/vassforbrukar. Vatn vert henta frå inntak i Nesseelvi ved om lag kt. 120, og vassbehandling består av UVdesinfeksjon og dosering av vannglass. Vassverket har eit reintvassmagasin med volum ca. 100m 3. Vassverket skal vere dimensjonert for kapasitet 19 l/s (ca. 1600m 3 /døgn). Vassverket er godkjent av Mattilsynet. 4.4 ANDRE PRIVATE VASSVERK I kommunen er det fleire mindre private vassverk med varierande storleik. Kommunen har ikkje driftsansvar eller myndighet overfor desse vassverka og difor delvis manglande kjennskap til tilstand, utfordringar m.v. 4.5 DRIFTSKONTROLL/- OVERVAKING Kommunen har sentralt driftsovervakingsanlegg (SD-anlegg) for VA-anlegga. Driftssentralen er plassert i Rådhuset. Alarmar vert overført til vakt/driftsoperatør med varsling på mobiltelefon. Alle dei kommunale vassforsyningsanlegga (vassbehandlingsanlegg, trykkaukestasjonar, reintvassbasseng) er tilknytt SD-anlegget, med unntak av vassverket ved Fjordtun oppvekstsenter. Nye VA-anlegg skal tilknyttast SD-anlegget etter kvart som dei vert bygd. Kommunen har døgnkontinuerleg vaktordning/beredskap. 4.6 LEIDNINGSKARTVERK Dei kommunale leidningsanlegga i Balestrand sentrum er i hovudsak registrerte i digitalt leidningskartverk (GISLINE VA), men med nokre få manglar. Kommunen vil få registrert manglande anlegg og lagt desse inn i leidningskartverket. Desse vert planlagt utført i eigen regi. Manglande leidningskartverk vanskeleggjer forvaltning, drift og vedlikehald av VA-anlegga og medfører redusert kvalitet på planlegging, prosjektering, dokumentasjon, rapportering, kommunal saksbehandling, ekstern service m.v. 4.7 DRIFT OG VEDLIKEHALD Det blir i dag utført reparasjonar ved oppståtte problem i leidningsnettet, - røyrkollaps mv. Ein må auke fokus på naudsynte tiltak for å oppretthalde sikkerhet, kapasitet og funksjonalitet i systemet NORCONSULT

100 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 14 Hovudplan vassforsyning Dette må gjerast ved å auke fokus på interknkontroll (FDV-Vassforsyning) og rutinar innafor området. 4.8 FORVALTNINGA AV VASSFORSYNINGSANLEGG I BALESTRAND KOMMUNE Område med offentleg vassforsyning I område med utbygd offentleg vassforsyningssystem skal nye hus få pålegg om å knyte seg på etter dei reglar som gjeld. Tilsvarande kan eksisterande busetnad påleggast å knyte seg til kommunal vassforsyning når slik vassforsyning vert etablert i/til eit nytt område. Eksisterande hus skal knyttast til offentlege anlegg dersom kostnaden med dette ikkje er for høg. Grensa for ein rimeleg kostnad er sett til kr ,- i 2014 kroner. Dersom kostnaden blir større enn dette, skal det enten gjevast kommunalt tilskot eller så fell kravet til tilkopling bort. Gebyr for tilknyting og årsgebyr kjem i tillegg Område utan offentleg vassforsyning I område utan offentleg leidningsnett må busetnad og anna aktivitet sjølv syte for tilfredsstillande vassforsyning, jfr. krav i drikkevassforskrifta. Når offentlege anlegg vert etablert må ein pårekne at det vert gjeve pålegg om tilknyting i tråd med reglane i plan- og bygningslova samt forureiningslova, samt vedtak i kommunestyret i Balestrand. 4.9 ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE TILHØVE Organisasjonskart for avdelinga Tekniske tenester: Tekniske tenester har ansvar for planlegging, prosjektering, utbygging, drift og vedlikehald av dei kommunale VA-anlegga NORCONSULT