Kulturplan for Lyngdal

Transkript

1 Kulturplan for Lyngdal lyngdal.kommune.no

2 Innhold Del 1: Status...5 Del 2: Strategier Barn og unge Kulturvern og museer Kunst Musikk og scenekunst Bibliotek Film og kino Kulturskolen Det frivillige Lyngdal Regionalt samarbeid...38 ALLE FOTO: MARTINE PETRA STUDIOS GRAFISK FORM: RUNE HAUAN

3 Innledning For første gang er det blitt laget en kulturplan for Lyngdal kommune. Planen vil være et viktig redskap for frivillige kulturaktører i Lyngdal, kulturadministrasjonen i kommunen og for byens politikere. Den er et overordnet dokument som skal være med på å styre utviklingen i en tid hvor prioriteringene er mange og ofte vanskelige. I hvilken grad de ulike målene blir nådd vil selvsagt avhenge av flere faktorer, deriblant kommunens gjeldende økonomiske rammer. Frivillig innsats i lag, foreninger og menigheter utgjør en uvurderlig del av grunnmuren i det lokale kulturlivet. Lyngdal kommune verdsetter denne innsatsen, men det er viktig at frivilligheten selv styrer sin virksomhet. Derfor omtaler denne kulturplanen i hovedsak områder som Lyngdal kommune har direkte innflytelse over. Idrett og friluftsliv er ikke tatt med her, da disse områdene dekkes av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Kulturplanen består av to deler. Del en presenterer overordnet status for kulturfeltet i Lyngdal, mens del to går mer i dybden i de ulike temaene. Planperioden , samsvarer med perioden til kommuneplanen. Det legges opp til at kulturplanen revideres samtidig med kommuneplanen. Kulturplanen er ikke en kommunedelplan, men en temaplan. Den har derfor ikke fulgt prosessene til plan- og bygningsloven. I planarbeidet har det blitt lagt vekt på medvirkning ved åpne møter med lag/ foreninger og enkeltpersoner med følgende temaer: musikk, barn/unge, det frivillige kulturliv og kulturvern/lokalhistorie. Hovedkonklusjonene fra kulturplanen er tatt inn i kommuneplanens samfunnsdel. Styret for Lyngdal kultursenter KF har fungert som styringsgruppe for planarbeidet. Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Torleiv Birkeland (avtroppende styreleder, Lyngdal kultursenter KF) Kirsti Tønnessen (styreleder, Lyngdal kultursenter KF) Marianne Bøksle (enhetsleder, Lyngdal kulturskole) Pål T. Fosso (kulturkonsulent, Lyngdal kultursenter KF) Anita Vestøl Hals (kulturkonsulent, Lyngdal kultursenter KF) Jan Seland (kultursjef, Lyngdal kultursenter KF) Kulturplanen skal være retningsgivende for politikerne og administrasjonen i kommunen. Sammen med det frivillige kulturlivet vil vi skape gode kulturelle opplevelser og møteplasser!

4 4

5 Del 1: Status DEL 1 STATUS KULTURPLAN FOR LYNGDAL Kulturlivet i Lyngdal drives i stor grad av frivillig innsats i lag og foreninger. Da k 2004, fikk Lyngdal en profesjonell fremføringsarena med tilhørende kompetan lokale kulturlivet. Kulturaktivitet, og effekten av slik aktivitet, er ikke enkelt å måle presist, men i presenteres noen tall som kan være med å beskrive status for kulturfeltet i Lyn Tall fra Norsk kulturindeks Kulturlivet i Lyngdal drives i stor grad av frivillig innsats i lag og foreninger. Da kulturhuset åpnet i 2004, fikk Lyngdal en profesjonell fremføringsarena med tilhørende kompetanse en milepæl for det lokale kulturlivet. Kulturaktivitet, og effekten av slik aktivitet, er ikke enkelt å måle presist, men i det følgende avsnittet presenteres noen tall som kan være med å beskrive status for kulturfeltet i Lyngdal. TALL FRA NORSK KULTURINDEKS 2013 Norsk kulturindeks utarbeides av Telemarksforskning og rangerer norske kommuner innen ulike kulturområder ut fra en rekke Kunstnere kriterier og faktorer. Tallene viser poengsum (0-10) og rangering blant landets 429 kommuner. Kulturområde Score (1-10) Rangering Kunstnere Museum Kino 9 26 Kulturskole/DKS Sentrale tildelinger Kulturarbeidere Konsert Bibliotek Scenekunst 8 45 Frivillighet Norsk kulturindeks rangerer norske kommuner innen ulike kulturområder ut fr faktorer. Tallene viser poengsum (0-10) og rangering blant landets 429 kommu Kulturområde Score (1-10) Rangering Museum Kino 9 26 Kulturskole/DKS Sentrale tildelinger Kulturarbeidere Konsert Bibliotek Scenekunst 8 45 Frivillighet Tallene presentert grafisk: Tallene presentert grafisk: Frivillighet Scenekunst Bibliotek Kunstnere Museum Kino Kulturskole/DKS Konsert Kulturarbeidere Sentrale Vldelinger 1 Karakteren er basert på mva-kompensasjon til lag og foreninger, antall medlemmer i korps, antall medlemmer i kor og antall medlemmer i husflidslag. 1 Norsk kulturindeks er utarbeidet av Telemarksforskning. Mer informasjon finnes på w 5

6 KOSTRA-TALL Kostra-tall er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Tallene i de følgende tabeller viser hvor mye penger Lyngdal kommune bruker på kulturfeltet i forhold til kommunens totale regnskap. Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 4,5 4,2 4 3,7 3, ,5 2,4 2,4 2,5 2 Lyngdal 2011 Lyngdal 2012 Lyngdal 2013 Kostragr Vest- Agder 2013 Landet uten Oslo 2013 Som det går frem av tallene bruker Lyngdal kommune mindre penger på kultur, både sammenlignet med landet generelt, kommunene i Vest-Agder fylke og Kostragruppe Tabellen under viser utgifter for Lyngdal kommune på spesifikke kulturområder. Netto driftsutgifter per innbygger i kroner Lyngdal 2011 Lyngdal 2012 Lyngdal 2013 Landet 2013 Vest-Agder 2013 Kultursektoren samlet Bibliotek Kino Aktivitetstilbud barn og unge Kulturskole Museer Kostragruppe Kostragruppe 10 er kommuner som SSB har definert som sammenlignbare med tanke på blant annet økonomiske forutsetninger, folketall med mer. 6

7 7

8 8

9 DEL 2 STRATEGIER Overordnede mål for kulturlivet i Lyngdal kommune 1. Kulturlivet i Lyngdal skal være for alle. 2. Den frivillige virksomheten skal gjennom lag, foreninger og menigheter prioriteres, stimuleres og støttes. 3. Kulturtilbudet skal speile kulturarven, styrke lokaltilhørigheten og samtidig være nyskapende og synlig. 4. Øke satsingen på kunst. Mål og strategier i den følgende delen av denne planen skal bidra til å nå de overordnede målene. 9

10 1 Barn og unge I DAG En svært stor andel av aktivitetstilbudet til barn og unge skjer i frivillige lag, foreninger og menigheter. Frivillighet omtales nærmere i kapittel 8. Dette kapittelet handler i hovedsak om de områder hvor kommunen er direkte involvert. Rocky fritidsklubb drives i kommunal regi og er lokalisert i Romskipet som eies av Lyngdal kommune. Klubben drives i dag som et aktivitetstilbud for barn og unge i alderen 12-18, og holder åpent 8 timer per uke fordelt på to kvelder. Høsten 2013 tok fritidsklubben over Lyngdal skatehall, som også er lokalisert i Romskipet. Målgruppen for skatehallen er primært barn og unge i alderen 7-18 år. Fritidsklubben har i dag 0,86 årsverk fordelt på fem stillinger. Rocky fritidsklubb har i dag et årlig konsertarrangement i samarbeid med Lyngdal kulturhus tidlig i desember, kalt Julerock. Dette skal være en arena for unge lokale og regionale band. Romskipet fremstår i dag som en bygning med et stort potensiale når det kommer til aktiviteter for ungdom, men store deler av bygningen har behov for omfattende renovering. Barnas dag arrangeres årlig tidlig i juni, og er et samarbeid mellom Lyngdal kultursenter KF, Lyngdal markedsforening, Lyngdal kulturskole og flere frivillige aktører. Arrangementet har mange faste gratisaktiviteter. Målgruppen er de yngste barna med familier. I Lyngdal satses det tungt på å være langt fremme når det gjelder teknisk produksjon av Ungdommens kulturmønstring (UKM). Kulturkontoret har i samarbeid med musikk-, dans- og dramalinjen og kulturskolen prioritert å besøke alle skolene i forkant av UKM. Det aller viktigste i UKM er deltakerne, derfor er vi opptatt av at alle deltakerne skal føle seg sett, hørt og motivert til å vise frem seg selv og sin kulturelle virksomhet. Den kulturelle skolesekken (DKS) tilbyr barn og unge i Lyngdal et bredt utvalg av kulturelle opplevelser og erfaringer. Kulturtilbudene i DKS kommer i all hovedsak fra fylkeskommunen. I tillegg mottar Lyngdal kommune midler til lokale prosjekter. Lyngdal kommune har til nå ikke bidratt med egne midler. BRUK AV MIDLER PÅ AKTIVITETSTILBUD TIL BARN OG UNGE I LYNGDAL KOMMUNE Netto driftsutgifter per innb. i kroner Lyngdal 2011 Lyngdal 2012 Lyngdal 2013 Landet 2013 Vest-Agder 2013 Aktivitetstilbud barn og unge Kostragruppe I FREMTIDEN Som det går frem av tabellen over bruker Lyngdal kommune under gjennomsnittet på barn og unge sammenlignet med resten av landet. Det er ofte stor politisk enighet om at det er viktig å satse på barn og unges fritidstilbud. Samtidig er dette et felt som ikke er lovfestet. Det er derfor viktig å finne de riktige tiltakene i en hardt presset økonomi. Opprusting av Romskipet til å bli et attraktivt og innholdsrikt ungdomshus bør prioriteres. Det er laget en egen utredning om dette i 2010, og det vises til denne for detaljer. Julerock i Romskipet bør videreføres og utvikles. Det er et ønske å etablere et lignende tilbud på vårparten og inspirere flere unge til å spille i band. Satsingen på Barnas dag videreføres, og det er en viktig målsetning å fortsette med gratistilbud for barn denne dagen. Barnas dag søker å finne tema som er med på å styrke innbyggernes felles identitet. Satsingen på tekniske løsninger og stor sjangerbredde på UKM skal prioriteres videre. Det samme gjelder satsing på skoleturne i forkant av UKM. Det er også ønskelig å involvere flest mulig unge i selve produksjonen av UKM. Det er et mål at en større andel lokale DKS-prosjekter finansieres av kommunale midler. Det offentlige fritidstilbudet til barn og unge er hele tiden i endring. Kompetanseheving til ansatte som arbeider med dette feltet må derfor prioriteres. 10

11 K U LT U R P L A N F O R LY N G D A L

12 STRATEGI BARN OG UNGE VI VIL SLIK GJØR VI DET Tilby et godt og tidsriktig aktivitetstilbud til flest mulig barn og unge i kommunen. Få flere ungdom engasjert i driften av fritidsklubben/skatehallen. Mer samarbeid med aktører som arbeider med barn/unge. Fokusere på integrering i samarbeid med relevante instanser. Øke samarbeidet med omkringliggende ungdomsklubber. Utvikle Julerock og tilby flere arrangementer med lokale og regionale band i Romskipet. Utvikle et fullverdig ungdomshus på Romskipet. Utvide kulturaktiviteten i Romskipet. Oppgradering av bygningsmassen. Få flere aktører til å bruke Romskipet. Utvikle fleksible romløsninger som kan endres etter behov. Etablere en fleksibel scene i Romskipet. At Ungdommens kulturmønstring skal være inkluderende og stimulerende. Tilby kurs og workshops for barn og unge. Skape trygge rammer rundt arrangementet. Rekruttere flere «unge arrangører». Rekruttere flere «UKM-ambassadører». Lyngdal kultursenter KF skal prioritere ressursbruk til UKM. Stimulere til størst mulig sjangerbredde. Gi Barnas dag et enda bedre kulturelt innhold. Involvere flere samarbeidspartnere i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. Årlig tema som gjenspeiler lokalsamfunnet. Vurdere å utvide arrangementet over flere dager. Ha gode lokale prosjekter innen Den kulturelle skolesekken. Bruke lokale leverandører og ressurspersoner i gjennomføringen av en større andel DKS-tilbud. Gjøre det attraktivt å være kulturkontakt på skolene. Forsterke nettverket for kulturkontakter på skolene. Kommunalt tilskudd til lokale DKS-prosjekter. Øke unges innflytelse. Sikre unges medvirkning i relevante organer. 12

13 «Jeg vil bli lege fordi jeg klarer å se på sånne ting som andre ikke orker å se på. Jeg synes det er interessant med alt som er inne i kroppen.» MALIN 13

14 2 Kulturvern og museer I DAG Det finnes en rekke kulturminner i kommunen. Mange av disse har ikke kommunen forvaltningsansvaret for. Eksempler på kulturminner som forvaltes av andre, er Lyngdal prestegård (Opplysningsvesenets fond) og det maritime kulturvernet rundt Sælør (Norsk maritimt museum). Begge disse kulturvernområdene er viktige lokalt, men også nasjonalt. I Lyngdal kommune har vi tre kirkebygg (Lyngdal, Austad og Kvås) som alle er listeført av Riksantikvaren, og skal forvaltes som kulturminner i tråd med gjeldende regelverk. Forvaltningsansvaret ligger til Lyngdal kirkelige fellesråd, og Lyngdal kommune er bevilgende myndighet overfor fellesrådet. Andre aktører som er viktige for kulturvernet i kommunen er frivillige lag og foreninger. Både Lyngdal og Austad historielag driver dokumentasjonsarbeid og formidling av vår kulturarv i form av foredrag, møter, ekskursjoner og utgivelser. Lyngdal kultursenter KF/Lyngdal kommune har i dag forvaltningsansvar for blant annet Klokkergården bygdetun og Hausvik fort. Klokkergården med dens ulike bygninger fungerer som et museumsanlegg, hvor misjonsmuseet er sentrum for formidlingen. Selv om misjonshistorien er sentral, benyttes også Klokkergården som en formidlingsarena for Lyngdals lokalhistorie. Kvås traktorlag og Lyngdal husflidslag benytter Klokkergården ukentlig til sine aktiviteter. Bygdetunet er åpent hver søndag i sommerferien. I tillegg besøker skoler og barnehager museumsanlegget. Museet er også åpent for andre grupper etter avtale. Det finnes i dag ingen egen plan for kulturminner. Midler som er avsatt til museumsfeltet går i all hovedsak til et begrenset, men nødvendig vedlikehold av Klokkergården og Hausvik fort. Tall fra Norsk kulturindeks viser at Lyngdal kommune bruker lite ressurser på museumsområdet, og ligger nesten på bunnen i forhold til de 429 kommunene som er målt. (Lyngdal kommune ligger på 358). MIDLER SOM BENYTTES PÅ KULTURVERN OG MUSEER I KOMMUNEN Netto driftsutgifter per innb. i kroner Lyngdal 2011 Lyngdal 2012 Lyngdal 2013 Landet 2013 Vest-Agder 2013 Museer Kostragruppe I FREMTIDEN Klokkergården bygdetun danner en god ramme rundt ulike arrangementer og levende formidling av lokalhistorien. Publikumstilbudet og aktivitetsnivået i bygdetunet må bli bedre og gjøres mer attraktivt. Hausvik Fort skal utvikles til et attraktivt og vedlikeholdt turområde hvor fortets historie formidles på en god og tilgjengelig måte. Lyngdal landbruksmuseum skal etablere seg i nye lokaler på Prestneset. Lyngdal kommune/lyngdal kultursenter KF vil være en sentral partner for landbruksmuseet. Museet har en stor samling som er katalogisert manuelt. Lyngdal kultursenter KF ønsker å bidra til å digitalisere museumskatalogen. Det vil være viktig å samarbeide med historielagene (og andre frivillige foreninger) i kommunen. Mye av kulturvernet skjer på frivillig basis, og kommunen er helt avhengig av denne innsatsen. Prosjekter i samarbeid med kommune og frivillige lag/foreninger må prioriteres i fremtiden. Det er et mål å utarbeide kulturminneplan i planperioden. Det vil også være viktig å skape interesse for kulturarv blant de unge. Lyngdal husflidslag vil kunne være en viktig aktør når det gjelder å øke kunnskapen om håndverkstradisjoner. Kirkebyggene, med tilhørende omgivelser er svært viktige kulturminner i kommunen. Det er viktig at Lyngdal kommune og Lyngdal kirkelige fellesråd har et godt samspill, og en felles forståelse for viktigheten av kirkebyggene som kulturminner og bruksbygg. 14

15 15

16 STRATEGI KULTURVERN OG MUSEER VI VIL SLIK GJØR VI DET Gjøre Klokkergården til et mer attraktivt sted å være. Levende historieformidling i Klokkergården i samarbeid med andre relevante aktører. Utvikle uteområdene. Legge til rette for flere typer arrangementer i Klokkergården bygdetun. Markedsføre tilbudene i Klokkergården mot turister og lokalbefolkning. Stimulere til økt bruk av, og kunnskap om Hausvik fort. Samarbeide med fylkeskommunen om formidling av fortets historie. Utvikle Hausvik Fort som et attraktivt og vedlikeholdt turområde. Markedsføre Hausvik fort mot turister og lokalbefolkning. Satse på kulturarv og kulturminnevern. Utarbeide kulturminneplan i løpet av planperioden. Kommunen/kultursenteret vil spille en aktiv rolle i ny organisering av landbruksmuseet. Legge til rette for lokal kunnskapsformidling. Stimulere interessen for kulturarv blant barn og unge. Bruke Den kulturelle skolesekken som et redskap for en mer levende bruk av kulturarven. Målrettet samarbeid med frivillige lag, foreninger og menigheter. Samarbeide med skoler/barnehager om aktiviteter. 16

17 «Jeg er utdannet sykepleier og helsesøster, og kom til Lyngdal i Jeg var med på å starte opp igjen Lyngdal husflidlag i Jeg og mannen min, Yngvar, fikk byggeskikkprisen i 2013 for restaurering av huset vårt.» KARIN 17

18 3 Kunst I DAG Lyngdal har flere kunstnere, både amatører og profesjonelle. Flere av de etablerte kunstnerne har egne private atelier/verksteder. Gode utstillingslokaler for skiftende utstillinger er derimot en mangelvare. Norsk kulturindeks rangerer kommunene i ulike kulturkategorier. I kategorien kunstnere, havner Lyngdal langt ned på listen. Karakteren gis blant annet på bakgrunn av hvor mange kunstnere som er registrert i en kunstnerorganisasjon. (se tabellen under) Lyngdal kunstforening driver aktivt, og har mange medlemmer. De arrangerer flere utstillinger i året, og bidrar på den måten til å formidle kunst til publikum. I tillegg arrangeres andre utstillinger i kulturhuset selv om dette ikke er å regne som et galleri. Ofte er dette kunstnere med en lokal eller regional tilknytning. Det finnes ingen permanent kunstutstilling i Lyngdal. Det arrangeres årlig kunstutstilling i kulturhuset i forbindelse med Ungdommens kulturmønstring. Lyngdal kulturskole har i dag tilbud om kunstopplæring for barn og unge. Kulturområde Score (1-10) Rangering Kunstnere 2,6 297 I FREMTIDEN Det er et mål å etablere bedre fasiliteter for kunstutstillinger i kommunen. Lyngdal kulturhus vil arbeide med å tilpasse lokalene slik at det blir enklere å arrangere utstillinger. Dette forutsetter et godt samarbeid med kunstforeningen. Kommunen ønsker å legge til rette for at private aktører kan etablere et galleri i Lyngdal. Det er et mål at publikum skal få oppleve utstillinger av anerkjente kunstnere på nasjonalt nivå. Et galleri kan bidra til å øke attraktiviteten for kunstnere og publikum. Det er et mål at barn i kommunen skal få muligheten til å oppleve profesjonelle kunstnere i arbeid. Den kulturelle skolesekken (DKS) og kulturskolen vil være viktig i denne sammenheng. I fremtiden bør det offentlige rom i Lyngdal utnyttes bedre til kunstopplevelser. Den store satsingen på kunstnerisk utsmykning av Lyngdal ungdomsskole er et forbilledlig eksempel på kunst i offentlige bygg. Økt satsing på kunst i det offentlige rom er løftet frem som en satsing i kommuneplanens samfunnsdel. STRATEGI KUNST VI VIL SLIK GJØR VI DET Øke satsingen på kunst i det offentlige rom. Forbedre utstillingsfasilitetene på Lyngdal kulturhus. Legge til rette for at private aktører kan etablere et galleri i kommunen. Ta i bruk det offentlige rom til formidling av kunst. Øke antall kunstutstillinger per år på kulturhuset. Samarbeide med kunstnere, kunstforeningen, kulturskolen og Den kulturelle skolesekken. Legge til rette for etablering av kunstmiljøer i Romskipet. Utnytte lokalene til kunstprosjekter. Etablere verksteder for ulike kunstformer i samarbeid med for eksempel kulturskolen. 18

19 «Jeg er utdannet gullsmed, smykkedesigner og personlig trener, og drømmer om å åpne et galleri der jeg kan stille ut store norske og internasjonale kunstnere. Jeg lever etter regelen at jeg skal gjøre som jeg har lyst til.» ANJA KATH 19

20 4 Musikk og scenekunst I DAG Musikklivet i Lyngdal er variert både på arrangør- og utøversiden. Det finnes flere arenaer for musikk og scenekunst. I tillegg arrangeres det hvert år flere festivaler og konserter i regi av private og frivillige aktører. Det finnes i dag ingen fast scene for et stående publikum. Lyngdal kulturhus er per i dag den viktigste arenaen for fremvisning av scenekunst. Dette krever stadige oppdateringer på teknikk og kompetanse for å være konkurransedyktig. Riksteatret er den viktigste formidleren av teaterkunst i Lyngdal i dag. Lyngdal scorer høyt i kategorien «scenekunst» i kulturindeksen for Karakter gis ut fra tilbud til publikum, samt besøk på forestillinger. Kulturområde Score (1-10) Rangering Scenekunst 8 45 I FREMTIDEN Det er ønskelig å etablere en alternativ scene til Lyngdal kulturhus - et lavterskeltilbud for lokale aktører som vil vise seg frem på scene. I fremtiden bør det etableres gode arenaer for samspill innen musikk, dans og teater. Dette kan gjøres i samarbeid med kulturskolen, fritidsklubb, skolene, rockekjelleren og andre frivillige aktører. Det er også et ønske for fremtiden at Lyngdal får et mer levende teatermiljø. Austad amatørteater gjør et viktig arbeid, og det må være et mål å støtte denne type virksomhet, spesielt innen barneteater. Lyngdal kulturhus ønsker å være en viktig aktør i tilblivelsen av lokale produksjoner, ved å støtte disse økonomisk og teknisk. Videre vil kulturhuset gjennom sin ekspertise og sine fasiliteter bidra til å løfte produksjonene til et best mulig nivå. 20

21 21

22 STRATEGI MUSIKK OG SCENEKUNST VI VIL SLIK GJØR VI DET At Lyngdal kulturhus skal være ledende i regionen på service og teknisk kvalitet. Ha en kontinuerlig satsing på teknisk kompetanse og utstyr på kulturhuset. Yte god og profesjonell kundeservice. Gi samarbeidet med Riksteatret høy prioritet. Øke interessen for og tilgjengeligheten til musikkopplevelser. Formalisere samarbeidet mellom Lyngdal kulturhus og Kristiansand Symfoniorkester gjennom en intensjonsavtale. Aktiv bruk av Kulturkortet Vest-Agder. Opprette musikkverksted i Romskipet. Fortsette samarbeid med Sørnorsk kompetansesenter for rytmisk musikk, SØRF. Støtte musikklivet i frivillige lag, foreninger og menigheter gjennom kompetanse, tilskudd og fasiliteter. Samarbeide med andre kommuner i regionen om konsertvirksomhet og kompetanseheving for lokale utøvere. Tilby arrangement på dagtid for å favne nye publikumsgrupper. Samarbeide med eldrerådet/den kulturelle spaserstokken om arrangement for eldre. Ha et større og bredere miljø for dans, musikk og teater. Styrke lokale produksjonsmiljø ved å benytte/kjøpe lokale produksjoner. Tilby kurs til utøvere og ledere innenfor musikk og scenisk virksomhet. Opprettholde et godt og forpliktende samarbeid med Riksteatret. Samarbeide aktivt med frivillige aktører. 22

23 «Jeg fikk mitt første trommesett av mamma da jeg var 11 år. Jeg spiller trommer i 2 band. Det beste med å være trommis er å spille med andre, lage masse bråk og få folk til å smile, le og kose seg som publikum.» THORE ALEXSANDER 23

24 5 Bibliotek I DAG Lyngdal bibliotek har en sentral plass i Lyngdal kulturhus og har høye besøkstall. Biblioteket er åpent 6 dager i uka, til sammen 44 timer. Både besøk og utlån per innbygger er høyt sammenlignet med resten av landet. I tillegg er biblioteket informasjonsskranke for kulturhuset og selger billetter til kino og arrangementer. Biblioteket fungerer som en sosial møteplass for innbyggerne. Tall for Lyngdal bibliotek Besøk Besøk pr. innbygger* 11,5 12,1 13,4 12,9 Utlån * Landsgjennomsnittet for besøk per innbygger var 4,1 i Dette viser at besøket ved Lyngdal bibliotek er svært høyt sammenlignet med resten av landet. I FREMTIDEN Lyngdal bibliotek skal tilpasse seg de store endringene som bibliotekene i dag står overfor, som f.eks. utlån av E-bøker. Biblioteket skal utvikles som offentlig møteplass og debattarena. Utlånsautomat og alarm skal tas i bruk, og «døgnbibliotek» skal vurderes. Det vil si tilgang til biblioteket via lånekortet, når biblioteket ikke er betjent. Formidlingen av bibliotekets tjenester krever stadig oppdatering og nye kunnskaper hos bibliotekets ansatte. Det blir derfor viktig å satse på kurs og kompetanseheving. FOTO: RUNE HAUAN 24

25 25

26 STRATEGI BIBLIOTEK VI VIL SLIK GJØR VI DET Være et inkluderende møtested for kunnskap og opplevelser. Ha et variert medietilbud som er aktuelt for alle grupper av befolkningen. Legge til rette for at biblioteket skal være et sosialt møtested for alle. Legge til rette for kompetanseheving for ansatte. Nå flere brukere. Øke åpningstiden. Oppdatere og ta i bruk nye nettjenester. Øke tilbudet til eldre i samarbeid med frivillige organisasjoner og leseombud. Øke tilbudet av E-bøker. Arbeide for økt tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Formalisere og styrke samarbeidet med kommunens barnehager, skoler og Romskipet. Lage samarbeidsavtale om skolebibliotek. Arbeide for å få en egen skolebibliotek-koordinator. Samarbeide med Den kulturelle skolesekken om lokale prosjekter. Tilby barnehagene flere arrangementer. Tilbud på Romskipet f.eks. «bibliotekkrok». Tilby arrangementer og kulturelle opplevelser. Arrangere jevnlige «bokbad» med aktuelle forfattere. Legge til rette for at biblioteket skal være en aktuell debattarena. Effektivisere driften. Ta i bruk utlånsautomat. Markedsføre nettjenester. 26

27 Jeg har jobbet i 22 år som snekker og maler i Washington DC, Maryland og Delaware. Hver dag står jeg klar når Lyngdal bibliotek åpner for å lese dagsferske aviser. HERMAN 27

28 6 Film og kino I DAG Lyngdal kino eies og drives av Lyngdal kommune, og har de siste årene hatt gode besøkstall. Kinoen scorer høyt på Norsk kulturindeks når det gjelder film og kino, hvor det i 2012 gis karakteren 9,2 (av 10), og vi rangeres på 25. plass av alle landets kommuner. Lyngdal kino opplever likevel de samme utfordringer som resten av kinobransjen, ved at det er en økende konkurranse om publikums oppmerksomhet. Kinoen har vært gjennom en omfattende teknologisk utvikling de siste årene. I Lyngdal er begge salene digitalisert. Interessen for film i Lyngdal ser ut til å være stor. Biblioteket har en omfattende filmsamling med høyt utlån. I tillegg er Lyngdal filmklubb en svært aktiv bidragsyter når det gjelder filmtilbudet i kommunen. Lyngdal filmklubb har svært mange medlemmer, folketall tatt i betraktning, og filmklubbens aktivitet har sannsynlig vis påvirkning på filminteressen. Lyngdal kino er den viktigste inntektskilden til Lyngdal kultursenter KF (hvis man ser bort fra driftstilskuddet fra kommunen). Billettinntekter fra kinoen har de siste tre årene ligget på ca to mill. kroner i året. Tabellen under viser besøkstall for Lyngdal kino de siste fire årene: År Besøk Antall filmer Antall forestillinger Kulturområde Score (1-10) Rangering Kino 9 26 I FREMTIDEN Det er viktig å stimulere den filminteressen som allerede finnes blant publikum, ved at kinoen, biblioteket og filmklubben har et godt samarbeid. Filmtilgang fra byråene vil være et viktig tema i fremtiden, og det er viktig at Lyngdal kino klarer å skaffe de filmene kinoen selv ønsker å ta inn i sitt program. Til tross for at kinoen har blitt digital, er det en utfordring å få tak i de filmene man ønsker seg. Det må jobbes med å møte denne utfordringen på en best mulig måte. Filmtilbudet er den viktigste faktoren for en vellykket kinodrift. I tillegg vil det være viktig å gi publikum en merverdi slik at «film blir best på kino». Dette innebærer blant annet at lyd og bilde må oppgraderes i nærmeste fremtid. I dag er Lyngdal kino, i likhet med mange andre norske kinoer, kommunalt eid og drevet. Det vil være naturlig å stille spørsmål ved om dette er den beste løsningen for fremtiden. Kinobransjen er i stadig endring, og det er viktig å følge utviklingen nøye. Per i dag vurderes kommunalt eierskap og kommunal drift (i regi av Lyngdal kultursenter KF) som den beste løsningen. 28

29 29

30 STRATEGI FILM OG KINO VI VIL SLIK GJØR VI DET Sikre et bredest mulig filmtilbud for alle i Lyngdal Programmere et bredt spekter av filmer, i ulike sjangre, uavhengig av inntjening. Videreutvikle filmtilbud på dagtid. Samarbeide med skole/barnehager om filmvisning. Sikre gode rammevilkår for Lyngdal filmklubb. Videreutvikle filmkompetansen og filmtilbudet ved Lyngdal bibliotek. Legge til rette for lokal filmproduksjon. Arbeide for gode besøkstall og god inntjening på Lyngdal kino. Utvikle konsepter og arrangementer som gir publikum opplevelser utover selve filmen. Ha en høy grad av service blant alle ansatte på Lyngdal kino. Nytt lydanlegg for kinoen prioriteres i kommunens økonomiplan. Oppgradering av bildeoppløsning på Lyngdal kino fra 2K til 4K i begge saler prioriteres i kommunens økonomiplan. Kinoen skal være synlig i digitale og trykte medier. Kompetanseheving for ansatte ved kinoen. 30

31 Jeg har vært med i Filmklubben i Lyngdal i 5 år og liker å diskutere og se film med andre mennesker som er åpne for noe annet enn Hollywood. TOR EGIL 31

32 7 Kulturskolen I DAG Kulturskolen er et kommunalt opplæringstilbud der i hovedsak barn og unge får undervisning i kunstfag og anledning til å møte forskjellige kunstformer og kulturuttrykk. Kulturskolen er et viktig bidrag i Lyngdal sitt mangfoldige kulturtilbud. Kulturutredningen 2014 ( Kulturskolen) De kommunale kulturskolene er av uvurderlig betydning for kulturaktivitetene og kulturarbeidet i hele landet. De er blant de viktigste lokale ytringskulturarenaer og et av kulturpolitikkens viktigste verktøy i arbeidet med å styrke kulturens egenverdi og samfunnsvirkninger rettferdighet, mangfold, demokrati og ytringsfrihet. De er institusjoner for rekruttering av utøvere og publikummere til kunst- og kulturfagene og en viktig arbeidsplass for profesjonelle kunstnere. Etter nasjonale målsettinger i Stortingsmelding nr. 40, er 30 % av elevmassen i kommunen satt som et ønsket elevgrunnlag. I Lyngdal benytter ca. 14 % av elevmassen kulturskolen. Lyngdal kulturskole har i dag ca. 170 elever som ukentlig får undervisning i musikk, kunst og dans, individuelt eller i grupper. Som en del av undervisningen organiseres konserter, utstillinger og ulike produksjoner. Undervisningen foregår i egne lokaler i Lyngdal ungdomsskole og kulturskolen samarbeider med ungdomsskolen med felles bruk av undervisningslokaler etter ordinær skoletid. Lyngdal skolekorps og Sound Of Happiness Lyngdal kjøper subsidierte tjenester gjennom kulturskolen Kulturskolen har mål om å gi alle som ønsker det en kvalitativ god opplæring ut fra sitt ståsted. Alle skal gis mulighet til å utvikle sine kunstneriske og skapende evner, føle mestring og glede. Netto driftsutgifter per innb. i kroner Lyngdal 2011 Lyngdal 2012 Lyngdal 2013 Landet 2013 Vest-Agder 2013 Kulturskole Kostragruppe I FREMTIDEN Det er viktig å holde fokus på at kulturskolen skal være et skoleslag i utvikling og være i balanse i forhold til tradisjon og nye trender. Kulturskolen utvikler seg ved gjensidig læring og inspirasjon med sine samarbeidspartnere både lokalt og regionalt. Kulturskolen våger å satse på større samarbeidsprosjekter som involverer mange aktører og kulturskolens lærere har faglige ressurser som kan benyttes av flere. Kulturskolen ønsker å være synlig på skoler, barnehager og institusjoner for å rekruttere og skape interesse og glede. Lyngdal kommune er medlem i Norsk kulturskoleråd, en viktig kulturpolitisk aktør, som blant annet arbeider med å utvikle en nasjonal rammeplan for kulturskolene. Lyngdal kommune må ha en kulturskole som tilpasser seg utvikling og forskning innen fagfeltene og arbeider for å gjøre sine undervisningstilbud interessante for enda flere av kommunens innbyggere. 32

33 33

34 STRATEGI KULTURSKOLEN VI VIL SLIK GJØR VI DET Gi barn og unge i Lyngdal et variert, faglig undervisningstilbud til alle som ønsker det. Oppdatere, fornye og kvalitetssikre undervisningstilbud i takt med tiden og nasjonale satsningsområder. Sørge for tilstrekkelige ressurser både utstyrsmessig, lokaliteter og dyktige lærerkrefter. Holde en rimelig elevkontingent. Arbeide for å utvide økonomiske rammer. Gi elevene et solid fundament og gode ferdigheter som grunnlag for kunstnerisk utfoldelse Utarbeide og oppdatere fagplaner som synliggjør innholdet i undervisningen. Variere og tilpasse undervisningen til ulike aldersgrupper og nivåer. Tilstrekkelig og individuelt tilpasset undervisningstid. Gi elever og ansatte gode arbeidsforhold, trivsel, utviklende fagmiljø og egnede lokaler. Videreutvikle kulturskolens lokaler til en god og inspirerende arbeidsplass. Tilby tilpassede stillingsstørrelser og kunne tilby utøvende virksomhet som en del av stillingen. Gi et attraktivt undervisningstilbud til elevene gjennom hele oppveksten. Igangsette undervisningstilbud som har appell for ungdom, spesielt gutter. Skape arenaer der unge med like interesser kan treffe hverandre og stimulere hverandre. Legge til rette for samspill og fellesaktiviteter. Være synlig i lokalmiljøet som et bindeledd mellom kulturell aktivitet i skole, frivillig og profesjonelt kulturliv. Sørge for god informasjon om virksomheten. Videreutvikle kulturskolen som en ressurs i det lokale kulturlivet. Videreutvikle samarbeid med nabokommunene om kurs, aktiviteter og fellesarrangementer for elevene. 34

35 «Jeg vil at Kulturskolen i Lyngdal skal sette opp Løvenes Konge som de første i Norge, og jeg ønsker at kunstgruppen som jeg er med i skal lage kostymene til musikalen.» TRYM 35

36 8 Det frivillige Lyngdal I DAG De frivillige organisasjonene leverer et svært viktig bidrag til kulturlivet i Lyngdal. Mange av de store «attraksjonene» i kommunen drives frem av frivillige. Gode eksempler på dette er Lyngdal dyrsku, Veien til Betlehem og Lyngdal Cup. Idretten og foreninger tilknyttet menigheter samler flest medlemmer. I dag finnes det ingen god oversikt over lag og foreninger i kommunen, men en indikasjon kan være antallet som søker kulturmidler. I 2013 var dette tallet 38. Dette er i all hovedsak lag og foreninger med barn/unge som målgruppe, og det totale tallet er derfor mye høyere. Foreningene spenner fra barneforeninger, idrettsklubber, sang/musikk, humanitære organisasjoner og velforeninger. Lyngdal frivilligsentral har blitt et viktig tilskudd til det frivillige arbeidet i kommunen. Sentralen har selv mange aktivitetstilbud, men er også viktig i forhold til å koordinere frivillig arbeidsinnsats i ulike prosjekter og til enkeltpersoner. Sentralen hadde ca 400 frivillige som var aktive i Frivilligsentralen stiller også lokaler gratis til disposisjon for lag og foreninger. Norsk kulturindeks har «Frivillighet» som en av sine kategorier. For Lyngdals del havner vi langt nede på listen (se tabellen under). Karakteren er basert på medlemstall for korps, kor, husflidslag, historielag og momskompensasjon tildelt til lag og foreninger. Kulturområde Score (1-10) Rangering Frivillighet 3,1 296 I FREMTIDEN Det jobbes med å utvikle en nettbasert oversikt over alle lag og foreninger i Lyngdal. Dette er viktig, både for etablerte innbyggere og nye innflyttere som ønsker å orientere seg i de ulike tilbudene. Prosjektet «Lyngdal for alle» har ansvar for å utarbeide denne oversikten. Det må være et mål at det offentlige har et tett samarbeid med frivillig sektor. På mange områder trenger det offentlige bistand fra frivillig sektor det bør prioriteres å gjøre et slikt samarbeid best mulig. I tillegg må offentlige stimuleringstiltak tilpasses behovene til frivillig sektor. Kommunen må gi forutsigbare rammevilkår til sektoren, for eksempel i form av tilskudd, møtelokaler, nødvendige arealer med mer. STRATEGI DET FRIVILLIGE LYNGDAL VI VIL SLIK GJØR VI DET Synliggjøre mangfoldet og tilbudet innen frivillig sektor for alle innbyggere. Etablere og drifte et lag- og foreningsregister. Arrangere «frivillighetsmarked». Bruke deltakelse i frivillig kulturaktivitet som middel til involvering og integrering av nye innflyttere. Gi gode rammebetingelser for frivilligheten. Tilpasse stimuleringstiltak til lag og foreningers behov. Støtte frivillig virksomhet gjennom bruk av Olsokspillet kulturfond. Samarbeide med frivilligsentralen om tilgang til møte/aktivitetslokaler for lag og foreninger. Øke og effektivisere samarbeidet mellom kommunen og frivillige lag og foreninger. Arrangere årlige møter med kommunen og frivillig sektor. for å kartlegge behov og mulige samarbeidstiltak. Videreutvikle samarbeidet mellom frivilligsentralen og kulturkontoret. Gi råd og veiledning til det frivillige kulturlivet. 36

37 «Jeg jobber gjerne innen helse, i butikk eller annet så lenge jobben involverer mennesker og menneskekontakt. Jeg er ofte å finne på frivillighetssentralen; Det er så mange skjebner som jeg bare vil ta under armen, for å beskytte dem og gjemme dem hos meg.» HEGE LISETTE 37

38 9 Regionalt samarbeid I DAG Lister-regionen har i dag et bredt samarbeid, dette gjelder også på kulturfeltet. Flere av kulturskolene i regionen samarbeider om undervisningstilbud, og bibliotekene har et utstrakt lånesamarbeid, som har vært utprøvd i flere år. «Kulturnettverk Lister» samler jevnlig kulturlederne i de ulike kommunene for å diskutere og gjennomføre samarbeidsprosjekter. I FREMTIDEN Avstander og reisetid har blitt kortere, noe som forenkler samarbeid både innen Lister-regionen og på fylkesplan. Samarbeid kan skje både på strategisk nivå, men også konkret ved å ha felles kulturtilbud til befolkningen i regionen. Lyngdal kulturhus har status som regionalt kulturhus, noe som forplikter til å tenke bredere enn egen kommune. STRATEGI REGIONALT SAMARBEID VI VIL SLIK GJØR VI DET Bidra til å videreutvikle samarbeidet på kulturfeltet i regionen. Fortsatt aktiv deltakelse i kulturnettverk Lister. Fortsatt deltakelse i biblioteksamarbeidet, inkludert felles bibliotektransport. Delta aktivt i Norsk kulturskoleråd Agder. Delta i NOKU-Agder (Norsk kulturforum). Være en støttespiller og samarbeidspartner til Sørnorsk kompetansesenter for rytmisk musikk (SØRF). Samarbeide med nærliggende kulturhus og kommuner. Jevnlig kontakt med andre kulturhus på Agder i forbindelse med programmering og markedsføring. Samarbeide med andre kulturhus om kompetansehevingstiltak. 38

39 39

40 LYNGDAL KULTURSENTER KF 0256