Skagerak Nett AS' høringssvar - Endringer vedrørende gjennomfakturering. NVEs referanse:

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks Porsgrunn SENTRALBORD DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.: ARKIVNR.: VÅR DATO: thel 09/ TELEFAKS INTERNETT E-POST ORG. NR.: MVA Skagerak Nett AS' høringssvar - Endringer vedrørende gjennomfakturering. NVEs referanse: Det vises til NVEs brev av , hvor Skagerak Nett AS inviteres til å kommentere foreslåtte endringer i ovennevnte forskrift innen INNLEDNING Skagerak Nett oppfatter at NVEs forslag om gjennomfakturering bygger på en grunnleggende mekanisme med intervensjonsbetaling og krevende fullmaktstrukturer. Vi er helt uenige i forslaget om å velge denne mekanismen. I tillegg mener vi at løsningsforslaget om at nettkundens betaling til kraftomsetter skal ha befriende virkning overfor nettfordringen, neppe er omfattet av den forskriftskompetanse NVE er gitt for utfylling og gjennomføring av Energiloven, og krever derfor en klar delegasjon for å gripe inn i lover som forvaltes av andre departementer. Det understrekes likevel at Skagerak Nett AS er tilhenger av tanken om én regning, og for så vidt også at sluttkunden skal forholde seg til sin strømleverandør uavhengig av i hvilket nettområde han har sitt målerpunkt. En innvending vi finner grunn til å gjenta i denne høringsrunden også; det er å beklage at NVE ikke finner grunn til å statuere en tydeligere kundeplikt hva gjelder måleravlesning. For øvrig vil vårt tilsvar følge høringsdokumentets kapittel-struktur. 1.4 GJENNOMFAKTURERING Under dette kapittelet gjøres det greie for h h v samfakturering og gjennomfakturering. En mindre innvending her, er at beskrivelsen av gjennomfakturering slik den fungerer i noen grad i dag, er litt snau. SAKSBEHANDLER/ADM.ENHET: TELEFON E-POST SIDE: Thomas Åtland Ellefsen Thomas.Ellefsen@skagerakenergi.no 1/5 TELEFAKS

2 Viktigste innvending her er at NVE helt utelater en drøfting av de modeller som kunne vært aktuelle for å oppnå formålet; nemlig én regning for sluttkunden. Dermed savnes også begrunnelsen for hvorfor en modell basert på fullmakter og intervensjonsbetaling, er å foretrekke fremfor øvrige alternativer. Hertil kommer at modellen som velges, tydelig må reflektere det man antar blir den endelige løsningen i f m innføringen av SCM. Poenget er at slik gjennomfakturering er beskrevet i høringsdokumentet, får man en utvikling som etter vår vurdering ikke tydelig reflekterer at man er "på vei mot målet" nemlig SCM. Det er uheldig. Vår forventning til SCM er at denne vil medføre mekanismer hvor både mengdeavregninger og vederlag mellom kraftomsetter og nettselskap, i større grad gjøres samlet. M a o at mengde- og vederlagsunderlag pr enkeltkunde i større grad vil tjene som underlagsinformasjon for oppgjør mellom aktørene. 2.2 ØVRIGE ENDRINGER I AVREGNINGSFORSKRIFTEN Her vises til at man har til hensikt til å innføre begrepet "forbruker" i forskriften, og dermed bringer denne mer på linje med annet forbrukerregelverk. Det er bra, og medfører at man kan fase ut begrepet husholdninger. At man ikke er like konsekvent med begrepsbruken i selve høringsdokumentet, er da litt uheldig. 3.2 ANSVARSFORHOLDET VED GJENNOMFAKTURERING I første avsnitt siste punktum legger NVE til grunn at ansvaret som klart påhviler nettselskapene, direkte også kan anvendes ovenfor kraftomsetter. At kraftomsetter også bør kunne holdes ansvarlig her er vi enige i. Imidlertid burde man ryddet språklig usikkerhet av veien, ved å bruke formuleringen " den som fakturerer sluttkunde" eller lignende. 3.4 HUSHOLDNINGSKUNDER OG BEDRIFTSKUNDER I første avsnitt fremgår at det er ønskelig å styrke forbrukervernet ved å sikre at forbrukers betaling til kraftomsetter, har befriende virkning ovenfor nettfordringen. Skagerak Nett AS er usikre på om NVE i forskrifts form helt kan tilsidesette gjeldende obligasjonsrettslige utgangspunkter. Når debitor "velger" å betale til annen enn kreditor etter (nett-)fordringen, og samtidig ikke skal ha risikoen for at betalingen ikke kommer frem til rett kreditor, må dette kunne betegnes som en rettslig nyskapning. Vår innvending er at forslaget her, neppe er omfattet av den forskriftskompetanse NVE er gitt for utfylling og gjennomføring av Energiloven, og krever derfor b l a en klar delegasjon for å gripe inn i lover som forvaltes av andre departementer. Det bemerkes at alternativ løsning her ligger helt i dagen: Ved fordringssalg med påtegning om at befriende betaling kun kan skje til ny kreditor, oppnår man både en svært mye enklere løsning og også at man helt unngår at det vanskelige spørsmålet om befriende betaling kommer på spissen. Som nevnt under pkt 1.4 savnes en nærmere drøfting av hvorfor fordringssalg ikke er en aktuell modell for å oppnå gjennomfakturering. En innvending mot fordringssalg er at kraftomsettere da må ha konsesjon for slik handel med fordringer, samt at krav til ansvarlig kapital aktualiseres. Imidlertid er det vanskelig å SIDE: 2/5

3 forestille seg at det er dette som gjør at fordringssalg ikke er aktuell modell. Konsesjon bør være relativt enkelt å skaffe, og kapitalkravene er relativt beskjedne hensyntatt den kontantstrøm kraftomsettere likevel har i sin virksomhet. I tillegg kommer det forhold at tilgang til ansvarlig kapital, kan man trolig kjøpe tilsvarende en forsikring fra banker e.l. 4.1 ENDRING AV 1-3. DEFINISJONER I annet ledds siste komma fremkommer betaler på vegne av sluttbruker. Her er referansen til s k intervensjonsbetaling i obligasjonsretten nokså tydelig. Som i pkt 3.4 kan disse problemstillingene helt unngås ved hjelp av et tydelig fordringssalg FORSLAG TIL NY 1-4A. Første ledd annet punktum, reiser spørsmålet om fordringsoverføring kan skje en-bloc eller om man må gjøre dette enkeltvis. Som det fremkommer annet sted i høringsdokumentet, er det enkeltvis overføring som er forutsatt. Til dette er å kommentere at en-bloc overføring virkelig ville medført effektivisering for nettselskapene, samt være mer i tråd med det som er anført som mulig løsning ved SCM: Likevel slik at mengde- og vederlagsunderlag pr enkeltkunde må forefinnes som underlagsinformasjon jf kommentaren over i punkt 1.4. I samme ledd siste punktum er det vist til at purringer o l også skal oversendes elektronisk til kraftomsetter. Dette synes for det første lite praktisk; slik forslaget forstås vil det ikke være tale om purring fra nettselskapet til sluttkunde nettselskapet er jo ment å få oppgjør fra kraftomsetter uavhengig om sluttbruker betaler denne rettidig eller ei. For det annet er det tvilsomt om forskriftsfullmakten som NVE er gitt, gir hjemmel for å kunne tilsidesette festnet praksis i det generelle handelslivet, nemlig at purringer skal sendes skriftlig. I annet ledd statueres EHF som standardformat. Det er bra, men vil kreve utviklingsarbeid av noe omfang FORSLAG OM ENDRING AV 2-1 I gjeldende forskriftstekst annet ledd siste punktum, vises til at kraftomsetter kan inngå tilknytningsavtale på vegne av nettselskapet. Det er litt rart og bør vurderes endret. Tilknytning gjelder jo den tekniske siden av abonnementsforholdet, som nettselskapet nødvendigvis må ha kontroll over og ansvaret for. Hva gjelder nytt siste ledd fremstår denne presiseringen som fornuftig KOMMENTAR TIL ENDRINGSFORSLAGET I første avsnitt første pkt fremgår at skal kunne tilby kraftleveranse Dette er trolig en utilsiktet unøyaktighet, og vi antar at kraftleveranse skal byttes med gjennomfakturering FORSLAG OM ENDRING AV 2-6 Dette og andre tilsvarende hendelser i sluttbrukers kundeforhold/strømabonnement, er en glimrende anledning for NVE for å statuere klar kundeplikt til å foreta måleravlesning jf innledningen til dette tilsvaret. SIDE: 3/5

4 Hva gjelder nytt siste ledd fremstår denne presiseringen som fornuftig. Det kunne likevel tenkes at en presisering her med fordel kunne medtas: Den sluttregning som produseres i f m avslutning av gjennomfakturering, må nødvendigvis kraftomsetter også (intervensjons-) betale for nettleiedelen av denne KOMMENTAR TIL ENDRINGSFORSLAGET Betyr dette at man i samme konsesjonsområde beholder sitt kundeforhold og kun endrer leveringsadresse? Det er i så fall bra, og harmonerer både med andre abonnementsytelser man kan tenke seg, og den mulige revisjon av standardkundevilkår som bransjen vel er i ferd med å forberede. I tillegg er ikke selve sluttregningen som nødvendigvis må utarbeides i f m opphør av kraftleveransen adressert. Det kan være fornuftig, særskilt å adressere at kraftomsetter hefter for nettleien frem til kraftleveransen (og gjennomfaktureringen) er helt avsluttet jf også vår kommentar over i pkt siste avsnitt. Til dette kommer det forhold at det vil medføre en god del systemtilpasninger, hvor man baserer seg på atypiske avregninger og hvor en del av nettleien skal sendes til gammel kraftomsetter og en del til ny kraftomsetter, særlig der byttet skjer innenfor samme ordinære avregningsperiode FORSLAG TIL ENDRING AV 7-3 Et spørsmål som ikke direkte relatert til teksten, men som likevel dukker opp her: Hvordan skal fordringstap føres hos nettselskapene, hvor det er kraftomsetter som er i mislighold? I samme lei: forsinkelsesrente (og muligens gebyr) er definert som tariffinntekt jf Olje- og Energidepartementets vedtak 12/869. Hvordan forholder det seg med samme for den sluttkunde som betaler forsinket til sin kraftomsetter? Her kommer også fordringssalg som foretrukket modell inn som moment: Da ville kravene til nettselskapets utforming av nettfakturaen fortsatt kunne gjelde som før, og kraftomsetter kunne nøyd seg med å ha denne som vedlegg til sin faktura med kun tillegg av påtegning om fordringssalg og rett/ny kreditor for kravet FORSLAG TIL NY 7-4 Alternativ 1: Den skisserte størrelsen på sikkerhetstillelsen er ok. Imidlertid er dette et forhold mellom profesjonelle parter, og Skagerak Nett AS får ikke øye på tungtveiende grunner til at bransjen selv ikke skulle kunne fastsette tilstrekkelige standardvilkår her. Til støtte kommer det forhold, at dette vil være mer i tråd med den alminnelige avtalefrihet mellom samme. At nettselskapene videre foretrekker en enkel påkravsmekanisme, er åpenbart. Særlig hvor man hensyntar alternativet; nemlig å heve hele avtalen om gjennomfakturering på bakgrunn av et enkelt purret mislighold. Det forhold at man har solide hevingsmekanismer mellom partene er både riktig og nødvendig. Et praktisk innspill her, er at en enkel påkravsmekanisme fremstår som mer smidig, enn å kreve inn det enkelte mislighold under trussel om heving av hele avtalen. Alternativ 2: Trolig vil nettselskapene ikke være komfortable med helt å være uten sikkerhet for (intervensjons-)betaling av sine fordringer. Dette er i hvert fall tilfellet for Skagerak Nett AS og alternativ 2 er noe vi motsetter oss. SIDE: 4/5

5 Bokstav d): Igjen, det er litt underlig at man i en forskrift til utfylling og gjennomføring av Energiloven, helt endrer de alminnelige obligasjonsrettslige utgangspunkter. Dernest taler dette sterkt for at kraftomsetter bør overta risikoen for at sluttkunde virkelig betaler. M a o må kraftomsetter betale nettselskapene helt uavhengig av sluttkundens faktiske betaling, og at dette er "motytelsen" for at nettselskapet ikke skal gå på debitor, hvor nettselskapet faktisk ikke har mottatt oppgjør for sin fordring. Bokstav g): Dette medfører en forlenget kredittid/avsavn for nettselskapene, i hvert fall de som har månedlig fakturering i dag. Dog er denne oppsigelsesadgangen et sterkt virkemiddel Skagerak Nett AS hilser velkommen. Det kan neppe være tvilsomt at kraftomsetter etter dette vil etterstrebe å gi nettselskapene rettidig oppgjør. Med hilsen Thomas Åtland Ellefsen Juridisk Fagsjef SIDE: 5/5