Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Offentlig spørretid. Før kommunestyrets møte settes, er det satt av inntil 30 minutter til offentlig spørretid i h.h.t. reviderte retningslinjer vedtatt Event. andre innledere: Grue eldreråd Rådet for likestilling av funksjonshemmede Barne- og ungdomsrådet (BUR) Informasjon: Utdanningsdirektoratets nasjonale veiledning v/kommunalsjef Paul Inge Tønseth Finnskogen natur- og kulturpark (jfr. sak 014/12) v/enhetsleder Anne Berit Gullikstad Ordfører Varaordfører Rådmann Kontrollutvalgets leder Saksnr. Innhold 002/12 Referatsak 003/12 Kommunale retningslinjer for behandling av saker etter konsesjonsloven og jordloven 004/12 Anmodning om bosetting av 10 flyktninger i /12 Tilskudd Glåmdal regionråd /12 Uttalelse til felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen 007/12 Revidert samarbeidsavtale Solør barneverntjeneste 008/12 Arkivlokaler 009/12 Politikere på nett

2 010/12 Innbyggerundersøkelsen /12 Felles IKT-trategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner. 012/12 Evaluering og justering av administrativ organisering 013/12 Ansettelse rådmann 014/12 Rapport fra forprosjekt vedr. Finnskogen natur- og kulturpark Sak 07 14/12 Innstillinger fra formannskapets behandling ettersendes. Grue rådhus, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Konst. rådmann

3 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /256 Hans G. Kalleberg Referatsak Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 002/12 Kommunestyret Fra Glåmdal sekretariat IKS er oversendt: Møtebok fra representantskapets møte : Sak 01/12 Sak 02/12 Konstituering, valg av leder og nestleder til representantskapet Valg av styre, styreleder og nestleder til styret

4 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-V60 11/245 Steinar Østli Ausland Kommunale retningslinjer for behandling av saker etter konsesjonsloven og jordloven Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 011/11 Komité for næring og oppvekst /11 Kommunestyret /12 Komité for næring og oppvekst /12 Kommunestyret Saksordfører: Knut Skaraberget Innstilling: Saken legges fram for komiteen uten innstilling. Behandling i KOMITÉ FOR NÆRING OG OPPVEKST Komiteen fattet følgende enstemmige vedtak: Komiteen ber kommunestyret om å vedta retningslinjene for behandling av saker etter jordloven av og konsesjonsloven av Innstilling i: K1-011/11 Kommunestyret vedtar retningslinjene for behandling av saker etter jordloven av og konsesjonsloven av Behandling i KOMMUNESTYRET Da saksordfører Knut Skaraberget hadde forfall til møtet, var Roman Drazkowski ny saksordfører. Åse B. Lilleåsen fremmet forslag om at saken utsettes og legges ut på høring før ny behandling i komite for næring og oppvekst og kommunestyre. Forslaget fra Lilleåsen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: KS-087/11 Saken utsettes og legges ut på høring før ny behandling i komite for næring og oppvekst og kommunestyre.. Behandling i KOMITÉ FOR NÆRING OG OPPVEKST

5 Komiteen fremmet følgende innstilling som ble enstemmig vedtatt: Komiteen ber kommunestyret om å vedtak retningslinene for behandling av saker etter jordloven av med følgende endring av punkt avsnitt strykes og erstattes med: Nevnte produksjoner bør fortrinnsvis legges på arealer som ligger ute av drift, evt. på dyrka eller dyrkbar jord som ikke kan anses som egnet for moderne og rasjonell jordbruksdrift. Ved vurderingen må det også tas hensyn til naboer, drifts- og miljømessige ulemper og kulturlandskapet. Komiteen ber kommunestyret om å vedtak retningslinene for behandling av saker etter konsesjonsloven av med følgende endring av punkt avsnitt strykes og erstattes med: Varsel skal sendes tilgrensende eiendommer når omsøkte eiendom skal bortrasjonaliseres. Ellers er det mest aktuelt med varsel i de tilfellene der kjøperen ikke eier eiendom i nærområdet, eller når søkeren ikke ønsker å oppfylle bo- og driveplikten. Innstilling i: K1-001/12 Komiteen ber kommunestyret om å vedtak retningslinene for behandling av saker etter jordloven av med følgende endring av punkt avsnitt strykes og erstattes med: Nevnte produksjoner bør fortrinnsvis legges på arealer som ligger ute av drift, evt. på dyrka eller dyrkbar jord som ikke kan anses som egnet for moderne og rasjonell jordbruksdrift. Ved vurderingen må det også tas hensyn til naboer, drifts- og miljømessige ulemper og kulturlandskapet. Komiteen ber kommunestyret om å vedtak retningslinene for behandling av saker etter konsesjonsloven av med følgende endring av punkt avsnitt strykes og erstattes med:. Varsel skal sendes tilgrensende eiendommer når omsøkte eiendom skal bortrasjonaliseres. Ellers er det mest aktuelt med varsel i de tilfellene der kjøperen ikke eier eiendom i nærområdet, eller når søkeren ikke ønsker å oppfylle bo- og driveplikten. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 I Norskog Høringsuttalelse, retningslinjer til jordog konsesjonsloven 3 I Styre i Grue Bondelag Høringsuttalelse Forslag til retningslinjer for behandling av saker etter konsesjonsloven av Forslag til retningslinjer for behandling av saker etter jordloven av

6 Herav som vedlegg: Forslag til retningslinjer for behandling av saker etter konsesjonsloven av Forslag til retningslinjer for behandling av saker etter jordloven av Høringsuttalelser (vedlegg til møtene og ) Saksopplysninger: Representanter fra administrasjonen i Åsnes og Grue kommune har samarbeidet om å lage forslag til retningslinjer for behandling av saker etter konsesjonsloven og jordloven. Formannskapet i Åsnes har vedtatt å sende retningslinjene ut på høring til faglagene. Hensikten med at kommunen skal ha slike retningslinjer, er at det skal bli en så lik behandling som mulig på enkeltsaker. Det vil også være en stor fordel for administrasjonen å ha retningslinjer å gå etter ved behandling av saker. Det vil bli lettere å dele på å være saksbehandler Etter at saken ble utsatt i kommunestyrets møte , har enhet for landbruk, næring og teknikk i brev av sendt saken på høring til følgende organisasjoner: Grue Bondelag v/ole Asbjørn Jacobsen Holt Glommen Skog Solør v/arne Rønaasen Grue skogeierlag v/merete Furuberg Grue bonde- og småbrukarlag v/merete Furuberg NORSKOG v/brede Bredesen Opset Ved høringsfristens utløp var innkommet følgende 2 høringsuttalelser: 1. Styret i Grue Bondelag 2. NORSKOG og Glommen Skog BA Kopi av høringsuttalelsene følger vedlagt ved den videre behandling i komite for næring og oppvekst samt kommunestyret.

7 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-F30 11/578 Liv Bonsak Anmodning om bosetting av 10 flyktninger i 2012 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 007/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Ut fra en vurdering av nåværende situasjon i bosettings og intergreringsarbeidet ser kommunen seg ikke i stand til å etterkomme IMDi`s anmodning om bosetting av nyankomne flyktninger i Grue kommune vil fullføre KS vedtak 056/08, dvs. bosetting av 4 personer i Det nedsettes en arbeidsgruppe som utarbeider en helhetlig integreringsplan med tydelige mål, planer eierskap i forhold til integreringspolitikken. 4. Når arbeidsgruppen har fullført sitt arbeid tar kommunen stilling til ytterligere bosetting av flyktninger den kommende 4 års perioden. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-007/12 1. Ut fra en vurdering av nåværende situasjon i bosettings og intergreringsarbeidet ser kommunen seg ikke i stand til å etterkomme IMDi`s anmodning om bosetting av nyankomne flyktninger i Grue kommune vil fullføre KS vedtak 056/08, dvs. bosetting av 4 personer i Det nedsettes en arbeidsgruppe som utarbeider en helhetlig integreringsplan med tydelige mål, planer eierskap i forhold til integreringspolitikken. 4. Når arbeidsgruppen har fullført sitt arbeid tar kommunen stilling til ytterligere bosetting av flyktninger den kommende 4 års perioden.. Saksordfører: Roman Drazkowski

8 Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I IMDI Anmodning om bosetting av nyankomne i U IMDI Anmodning om bosetting av nyankomne i 2012 Herav som vedlegg: 1 I IMDI Anmodning om bosetting av nyankomne i 2012 Saksopplysninger: IMDi ber Grue kommune om å ta imot 10 nyankomne flyktninger for bosetting i IMDi ber om 4-årige vedtak som følger kommunens planperiode. Vedtak må fattes uten forbehold og alle vedtak er bindende. Målet er at flyktninger skal bosettes i en kommune innen 6 måneder etter vedtak om opphold i Norge. Iflg. IMDIs anmodninger er det behov for å bosette og integrere 6700 personer. 400 av disse er barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). IMDI presiserer at det ikke er anledning for kommunene å velge enkeltpersoner for bosetting ut i fra nasjonalitet og familiestørrelse. Derfor vil vedtak om bosetting i Grue kommune bety at IMDI fordeler nyankomne til kommunen, slik det anses hensiktsmessig for å oppnå Stortingets målsetting om rask og jevn bosetting. IMDI understreker betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at man unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet i hvor mang flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta i mot. Dette betyr bl.a. at det må presiseres om familiegjenforente teller med i det totale antallet eller ikke. IMDI ber om at det ikke fattes vedtak som begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet Med stadig økende uro i verden er det mange personer som har behov for beskyttelse. Aktuelle grupper er bl.a. personer fra Sudan, Tunis, Eritrea, Somalia og Nepal. IMDI oppfordrer kommunen til å fatte vedtak på det antall personer som er realistisk. Økonomi: Tilskuddsbeløp i 2011: Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2011: Integreringstilskudd: Bosettingsår Sats År 1 (2011) År 2 (2010) År 3 (2009) År 4 (2008) (voksne)* (barn)* (enslige voksne) (enslige mindreårige)

9 År 5 (2007) * Personer regnes som voksne det året de fyller 18 år. Skoletilskudd Særskilt tilskudd for enslig mindreårige Eldretilskudd Vurdering: Mangel på egnede boliger er og har vært en stor utfordring i forhold til å få fullført kommunens politiske vedtak. Når det gjelder familiegjenforeninger er også dette utfordrende, bl.a. på grunn av økte behov og størrelse på bolig. Bruk av det private boligmarkedet med oppfølging i bolig, (inne- og uteareal), kontrakter etc. er viktig. Det er en realitet at det er vanskelig å leie bolig til flyktninger på det private markedet, og god oppfølging kan i så måte være et virkemiddel for å lykkes med dette. Fremskaffelse av boliger bør ha økt fokus. Dette er et viktig og tidkrevende arbeid. Flyktninger kan regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Ved rullering av kommunens boligsosiale handlingsplan bør det legges vekt på boliganskaffelse og boligoppfølging. Omdisponering av kommunens boligmasse, flerbruksboliger, gjennomgangsbolig kan være aktuelle tiltak for å bedre boligtilgang. Det bør legges opp til leie eie modell slik at flyktningene motiveres til å skaffe sin egen bolig. Viktig i denne sammenheng er at det må være en kobling mellom politiske vedtak om bosetting av flyktninger og behov for boliger. Evt. bosettingsvedtak bør derfor innlemmes i de generelle budsjettforhandlingene. I forhold til kommunens planperiode bør behov for ansatte, lærere, barnehageplasser i sentrum, boliger og vedlikehold av nyanskaffede boliger etc. være en del i en langsiktig plan. Ny Stortingsmelding i 2012 vil innholde følgende føringer: Lederforankring i forhold til rådmenn og ordførere. Samarbeidsavtaler mellom instanser m/ansvar for forvaltning av introduksjonsloven. Felles resultatfokus, bruk av midler og programmets lengde og innhold. Det legges opp til statlig tilsyn og kommunal internkontroll med kommunens forvaltning av ordningen i introduksjonsloven. Ut i fra en helhetsvurdering pr. dags dato anbefales det ikke at Grue kommune fatter vedtak om bosetting av 10 flyktninger pr. år over en 4 års periode. Hovedfokus i 2012 må legges på gjennomføring av vedtak i KS 056/08. Dette gjelder både bosetting, og oppfølging av tidligere bosatte. Anbefalingen må og sees i lys av de utfordringene kommunen har og har hatt i forhold til det pågående integreringsarbeidet. Administrasjonen anbefaler at det i 2012 nedsettes en arbeidsgruppe som utarbeider en helhetlig integreringsplan med tydelige mål, planer og kommunalt eierskap i forhold til

10 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /44 Turid J. Bjerkestrand Tilskudd Glåmdal regionråd 2012 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 009/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Tilskuddet til Glåmdal regionråd blir på kr. 10,- pr. innbygger for Når 4-årsplanen er vedtatt og vi kjenner konsekvensene av denne utbetales evt. de resterende - dvs. kr. 20,- pr. innbygger. Dette behandles dermed som egen sak i kommunestyret. Behandling i FORMANNSKAPET Etter forslag fra Åse B. Lilleåsen ble det fremmet følgende samordnede forslag til vedtak: Grue kommune slutter seg til utkast til planprogram med de vurderinger og presiseringer som er gjort i saksframlegget. Forslaget fra Lilleåsen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-008/12 Grue kommune slutter seg til utkast til planprogram med de vurderinger og presiseringer som er gjort i saksframlegget.. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 13 I Glåmdal Regionråd Kommunenes tilskudd til Glåmdal Regionråd Herav som vedlegg: Ingen.

11 Saksopplysninger: Søknad om støtte til Glåmdal regionråd. Vurdering: I brevet fra Glåmdal regionråd vises til regionrådets vedtak i møte : Glåmdal regionråd utarbeider en ny 4-årsplan og anmoder om at kommunenes andel i Glåmdal regionråd i 2012 blir kr. 30,- pr. innbygger. Tidligere før samhandlingsreformen i Glåmdal var tilskuddet fra kommunene på kr. 10,- pr. innbygger. Det skal nå utarbeides en 4-årsplan for arbeidet i Glåmdal regionråd. I og med at det ikke er kjent hva denne planen medfører foreslås at tilskuddet harmoneres med dette slik: Det foreslås at tilskuddet til Glåmdal regionråd blir på kr. 10,- pr. innbygger og at det resterende - dvs. kr. 20,- pr. innbygger utbetales etter at 4-årsplanen er vedtatt og vi kjenner konsekvensene for regionrådet. Dette behandles dermed som egen sak i kommunestyret.

12 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /805 Turid J. Bjerkestrand Uttalelse til felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 010/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Grue kommune mener strategiforslaget gir en god beskrivelse av hva som er hovedutfordringene for utvikling av en effektiv og miljøvennlig godslogistikk i Osloregionen. 2. Grue kommune stiller seg bak forslaget til overordnet mål for utvikling av gods- og logistikk i Osloregionen slik disse er formulert. 3. Grue mener de langsiktige strategiene stort sett er dekkende for å håndtere de utfordringer regionen står overfor. Opprusting av Røros-Solørbanen vil være et viktig strategisk grep for å avlaste infrastrukturen i Oslo-området og burde imidlertid vært med i den langsiktige strategien. 4. Grue kommune støtter strategiene på kort sikt, men mener en opprusting av Oslotunnelen må løftes fram som et kortsiktige tiltak og settes fokus på i NTP Grue kommune støtter forslagene om hvordan man ønsker å følge opp strategiene. Behandling i FORMANNSKAPET Etter forslag fra Åse B. Lilleåsen ble det et samordnet forslag om følgende endring av innstillingens punkt 3: Grue mener de langsiktige strategiene stort sett er dekkende for å håndtere de utfordringer regionen står overfor. Imidlertid vil en opprusting av Røros-Solørbanen være et viktig strategisk grep for å avlaste infrastrukturen i Oslo-området og burde derfor vært med i den langsiktige strategien. En slik opprustning og en etablering av et logistikksenter i Kongsvinger, vil muliggjøre en alternativ kjøring av godstog nord-syd ved brudd på forbindelsen gjennom Gudbrandsdalen/ Dovrebanen og forsterke muligheten for godstransport direkte mot Sverige og kontinentet uten å belaste infrastrukturen i Oslo-området. Rådmannens innstilling med endringsforslag av punkt 3 som foreslått ovenfor ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-010/12 1. Grue kommune mener strategiforslaget gir en god beskrivelse av hva som er hovedutfordringene for utvikling av en effektiv og miljøvennlig godslogistikk i Osloregionen. 2. Grue kommune stiller seg bak forslaget til overordnet mål for utvikling av gods- og logistikk i Osloregionen slik disse er formulert.

13 3. Grue mener de langsiktige strategiene stort sett er dekkende for å håndtere de utfordringer regionen står overfor. Imidlertid vil en opprusting av Røros-Solørbanen være et viktig strategisk grep for å avlaste infrastrukturen i Oslo-området og burde derfor vært med i den langsiktige strategien. En slik opprustning og en etablering av et logistikksenter i Kongsvinger, vil muliggjøre en alternativ kjøring av godstog nord-syd ved brudd på forbindelsen gjennom Gudbrandsdalen/ Dovrebanen og forsterke muligheten for godstransport direkte mot Sverige og kontinentet uten å belaste infrastrukturen i Oslo-området. 4. Grue kommune støtter strategiene på kort sikt, men mener en opprusting av Oslotunnelen må løftes fram som et kortsiktige tiltak og settes fokus på i NTP Grue kommune støtter forslagene om hvordan man ønsker å følge opp strategiene.. Saksordfører: Ordføreren Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: FS vedtak medlemskap i Osloregionens Europakontor. Saksopplysninger: Uttalelse til felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Bakgrunn Samarbeidsalliansen Osloregionen ønsker å utvikle en helhetlig, langsiktige og bærekraftig gods- og logistikkstrategi for å håndtere den sterke veksten i godstransporten generelt og dempe veksten i lastebiltransporten spesielt. Alnabruterminalen i Oslo er det nasjonale godsknutepunktet, men kan ikke ta all vekst i overskuelig framtid og trenger supplering fra andre terminaler. Det skjer en gradvis utflytting av logistikkvirksomhet fra de sentrale byområdene i Osloregionen. De siste ti årene er det bygget om lag like mye lagerkapasitet utenfor hovedstaden som det som i dag er igjen i Oslo. Tendenser til tilfeldig spredning langs hovedvegnettet må møtes med en felles strategi for desentralisert konsentrasjon. Osloregionens prosjekt Felles strategi for gods og logistikk for Osloregionen startet opp vinteren 2010, og skal etter planen avsluttes vinteren Prosjektet skal supplere tidligere vedtatt samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen og bygger på overordnede mål fra denne. Prosjektets ambisjon er å bidra til å utarbeide og forankre tydelige strategiske føringer for utviklingen av godslogistikksystemet i regionen. Sentrale tema i arbeidet er gods- og logistikkvirksomhetens lokalisering, i tillegg til transportkorridorene og infrastrukturens kapasitet. Strategien vil være en del av grunnlaget for samarbeidsalliansens innspill til Nasjonal transportplan , og skal legge til rette for bedre samordning av overordnet fysisk planlegging i Osloregionen. Styret i samarbeidsalliansen har sendt forslag til felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen på høring med høringsfrist ved utgangen av januar. Kommunene i Osloregionen er oppfordret til å samordne sine uttalelser gjennom regionrådene som også er høringsinstans.

14 I vår var utkast til strategidokument på intern kvalitetssikring i medlemsorganisasjonene i Osloregionen, og Glåmdal regionråd behandlet sine innspill i møte 19. mai Styret i samarbeidsalliansen er spesielt opptatt av å få tilbakemelding i forhold til følgende: 1. Er strategiforslaget dekkende i beskrivelsen av hva som er hovedutfordringene for utvikling av en effektiv og miljøvennlig godslogistikk i Osloregionen? 2. Kan man stille seg bak forslaget til overordnet mål for utvikling av gods- og logistikk i Osloregionen slik disse er formulert? 3. Er punktene under strategi på lang sikt dekkende for å håndtere de viktigste utfordringene regionen står overfor? 4. Er man enig i at punktene formulert under Strategi på kort sikt er de viktigste i arbeidet inn mot NTP ? 5. Er man enige i punktene som angir hvordan strategien må følges opp? I tillegg til forslaget til strategidokument er det utarbeidet en analyserapport som gir en mer utfyllende beskrivelse av det faglige grunnlaget som strategiforslaget bygger på. Hovedsignaler fra utredningen Osloregionen har i dag 1,8 mill innbyggere og vil kunne vokse med 40 % fram til Veksten i godstransportarbeidet forventes å bli det dobbelte av dette. Veksten vil være stor både med tog og båt, men aller størst med lastebil. Importen med lastebil fra Sverige og via Sverige fra de østeuropeiske land vil bli meget stor og denne trafikkveksten vil sette hovedvegsystemet i Osloregionen, spesielt i Østfold, under sterkt press. Med bakgrunn i de hovedutfordringene som er beskrevet er det i forslaget lagt til grunn følgende målsettinger og strategier for utvikling av gods og logistikk i Osloregionen: Mål for areal- og transportutviklingen i Osloregionen (Vedtatt av Osloregionen i 2008) Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Overordnede mål for utvikling av gods og logistikk i Osloregionen Gods- og logistikkvirksomheten i Osloregionen skal bidra til å styrke konkurranseevnen for eksportrettet industri og legge til rette for nye vekstnæringer basert på regionens ressurser. Gods- og logistikkvirksomheten skal levere varer til næringsliv og forbrukere i Osloregionen og til øvrige Norge på en effektiv og miljøvennlig måte. Godstransporten skal gi sitt bidrag til reduksjon av veksten i klimagassutslipp. Veksten i godstransport på veg skal dempes og mest mulig gods skal gå på sjø og jernbane. Godsknutepunkter (mottak, omlasting og distribusjon av gods) skal ha høy arealeffektivitet. Lokalisering og utviklingen av godsknutepunkter skal ta hensyn til behovet for byutvikling i regionen og slik at arealkonflikter og lokale miljøvirkninger blir minst mulig. Transportårer for gods skal utvikles slik at de ivaretar framkommelighet for godset på en effektiv og trafikksikker måte og med minst mulige negative virkninger på naturmiljø og lokalsamfunn. Strategi på lang sikt (2040)

15 - Befolkningen i Osloregionen er i dag på 1,8 millioner innbyggere og forventes å øke med 40 prosent fram til Godstransportarbeidet vil i samme periode kunne øke til det dobbelte av dette. Godstransport på veg vil øke mest. Statlige, regionale og lokale myndigheter må bli enige om en felles strategi for å møte denne utfordringen for Osloregionen slik at både logistikknæringen og kommunene gis klare føringer for utviklingen på lang sikt. - Alnabruterminalen og Oslo Havn skal forbli de sentrale godsknutepunktene, både for landet og Osloregionen. Deres potensial for å håndtere godsveksten har likevel sin begrensning, og det må derfor etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere dette navet. Det bør skje en desentralisert konsentrasjon i nye godsknutepunkter i form av et nav-satellitt konsept. Både nav og satellitter bør utvikles i takt med endring og økning i godsstrømmene. Arealer for framtiden til slike store godsknutepunkter må bestemmes og reserveres i tide før de blir bundet opp av annen virksomhet. - Det er ikke ønskelig at all logistikkvirksomhet i Osloregionen i framtiden samles i et fåtall store godsknutepunkter. Eksisterende terminaler vil bestå og utvikles. Men hovedtyngden av veksten i gods og logistikkvirksomhet må konsentreres til et begrenset antall for at godsvolumene skal bli store nok til at kollektiv godstransport på jernbane og sjø skal være konkurransedyktige i forhold til lastebil, og for å oppnå en høy arealeffektivitet. - Nye store godsknutepunkter må lokaliseres ved jernbane og hovedveg og med god tilknytning til havn. Det må søkes samlokalisering av terminaler, produsenter, grossister og store kjøpere av varer. Kortest mulig transport mellom vareeierne og terminalen øker mulighetene for mer gods på bane og på sjø. Utvikling av næringsklynger av logistikkbedrifter vil skape et relativt bredt spekter av arbeidsplasser. - Kapasiteten for godstransport på jernbane gjennom Oslo må styrkes. Aktuelle tiltak som ny Oslotunnel og Bryndiagonalen mellom Follobanen og Bryn, må utredes og eventuelt gjennomføres for å øke kapasiteten og redusere konkurransen mellom framføring av persontog og godstog. Transportkapasiteten må styrkes for gods på jernbane mot Europa gjennom Sverige, spesielt over Kornsjø, men også over Charlottenberg. - Det må også legges vekt på tilrettelegging for godsframføring på hovedveger utenom Oslo gjennom utvikling av en ytre ringveg (Ring 4). Strategi på kort sikt (NTP ) - Utbygging av dobbeltspor på InterCity - strekningene må knyttes til utvikling av godstransportsystemet i Osloregionen slik at de store investeringene her kan komme både persontransporten og godstransporten til gode. - Follobanen må fullføres og utbygging av Østfoldbanen med dobbeltspor til Halden, videre til Kornsjø må forseres for blant annet å settes i stand til å ta en større andel av godstransporten fra og gjennom Sverige. - Staten må få etablert en avtale med Sverige knyttet til oppgradering av jernbanen på strekningen Kornsjø til Øksnered i Sverige der banen møter jernbaneforbindelsen Gøteborg-Karlstad. - Dobbeltsporparseller og lange krysningsspor på Gjøvikbanen-Bergensbanen og Kongsvingerbanen må gjennomføres av hensyn til godstogavvikling.

16 - Utbygging av hovedvegnettet er viktig. Når det gjelder prioriteringer vises det til tidligere vedtatt Areal- og transportstrategi for Osloregionen. Hensynet til godstransporten tilsier ikke avvik fra denne. - Staten må bevilge tilstrekkelig med midler til at Alnabruterminalen kan videreutvikles som et effektivt knutepunkt for godstransporten - Staten må styrke sin rolle når det gjelder godsknutepunkter, særlig mht jernbanen. Staten må gå inn som eier eller deleier av arealene og gjennom dette sørge for et nøytralt eierskap og hindre uønsket konkurransevridning eller monopoldannelser blant aktørene i gods- og logistikknæringen. - Nåværende havnestruktur må utvikles med en klarere spesialisering og et bedre samarbeide for å utnytte stordriftsfordeler, og slik av havnene i Oslofjorden samlet sett kan betjene Osloregionen på en god og konkurransedyktig måte. Oppfølging av strategiene I strategidokumentet er det også anbefalt hvordan strategien må følges opp: Nav-satellitt strategien går ut på utvikling av tre gods- og logistikklynger, ett i hver retning med Oslohavn og Alnabru som nav : 1. Et gods- og logistikknutepunkt i sørøst, for eksempel i Follo/Østfold med tilknytning til sjø, veg og bane, med tilleggsfunksjon rettet mot import og avlastning av Alnabru for containerisert gods. 2. Et gods- og logistikknutepunkt i nordøst, for eksempel i nærheten av Gardermoen (fly, bil, bane), med spesielt fokus på temperert gods (kjøle- og frysevarer). 3. Et gods- og logistikknutepunkt i sørvest for eksempel i Nedre Buskerud/Vestfold med tilknytning til sjø, veg og bane og med fokus på industrigods og tredjepartslogistikk (håndtering av gods på vegne av sender og mottaker) på bane. Målet med oppfølgingsarbeidet vil være å konkretisere og fastlegge lokalisering, arealbehov og framgangsmåte for å sikre arealer for framtiden, avklare hvilke offentlige terminalinvesteringer og jernbane- og veginvesteringer dette konseptet forutsetter, og finansieringen av disse. Oppfølgingsarbeidet forutsetter et samarbeid mellom staten, de mest berørte kommuner og fylkeskommuner samt gods- og logistikknæringene. Det er viktig at arbeidet kommer i gang raskt slik at det kan bli mulig å gjøre de nødvendige strategiske lokaliseringsvalgene for satellittene innen rimelig tid, fordi utflytting av logistikkvirksomhet skjer så raskt og fordi aktuelle arealer med nødvendig størrelse raskt vil kunne bli disponert til andre formål. For ikke å tape tid, bør det arbeides med et helhetsgrep for hele regionen (hvor staten har et hovedansvar) og løsninger for hver av satelittene (hvor fylkeskommunen har et ansvar). Osloregionen ber de statlige transportetatene om å inkludere et langsiktig gods- og logistikkstruktur i Osloregionen som et særskilt tema i NTP Siktemålet er å få Stortinget til å bestille igangsatt en samordnet planprosess frem mot neste rullering av NTP hvor veg, bane, sjø og terminaler utredes i sammenheng, i nær dialog med logistikknæringen og berørte fylkeskommuner. Osloregionen ber fylkeskommunene vurdere hvordan arbeidet med å konkretisere løsninger for de ulike satelittene best kan organiseres; som et samlet prosjekt eller som delprosjekter

17 for hver av de tre satellittene, for eksempel at Østfold og Akershus tar ansvar for satellitt 1, Akershus tar ansvar for satellitt 2, og Buskerud i samarbeid med Vestfold tar ansvar for satellitt 3. Oslo kommune tar ansvar for samspillet mellom nav og satellitter. Vurdering: Generelt Rådmannen synes både analysegrunnlaget og strategirapporter er grundig og faktabasert på rett nivå og et komplisert budskap er formidlet på en god måte. Etter rådmannens syn er forslaget dekkende i beskrivelsen av hva som er hovedutfordringen for utvikling av en effektiv og miljøvennlig godslogistikk i Osloregionen. Rådmannen mener også det er rett nivå på mål og strategier. Vurdering av de foreslåtte målsettinger og strategier Rådmannen støtter de målsettingene som er lagt til grunn for utvikling av gods- og logistikk i Osloregionen. Det er også et viktig og riktig grep å skissere både kortsiktige og langsiktige strategier. Høringsforslaget gir også en god begrunnelse for konseptet med utvikling av navsatellitt, som synes å være et fornuftig grep i et langsiktig perspektiv. Som rapporten påpeker er det ikke ønskelig at logistikkvirksomheten i Osloregionen i framtiden skal samles i et fåtall store godsknutepunkter, men at eksisterende terminaler vil bestå og utvikles. Dette er en viktig presisering fordi det vil være mindre terminaler som kan tenkes utviklet som har positive effekter på avlasting av infrastrukturen i Osloregionen. På Kongsvinger pågår det nå f.eks konkret planlegging om å etablere et logistikksenter med servicefunksjoner på et gammel industriområdet som har god kobling til den nye Rv 2 og med sidespor fra Kongsvingerbanen. Det ble i fjor høst gjennomført en mulighetsstudie som underbygger ideen om at det er grunnlag for å utvikle et slikt logistikksenter på Kongsvinger. Rådmannen er opptatt av at slike prosjekter kan bli et godt supplement til nav-satellitt konseptet som her er foreslått. Rapporten fokuserer på både kortsiktige og langsiktige strategier for å legge til rette for en mer effektiv godslogistikk. Økt kapasitet i Oslotunnelen er pekt på som en grep i en langsiktig strategi 2040). En bedring av kapasiteten gjennom Oslo er viktig av hensyn til avvikling av både person- og godstrafikk. Med de prognosene som ligger til grunn for forventet befolkningsvekst og vekst i godsarbeidet mener rådmannen at en utredning og gjennomføring av aktuelle tiltak knyttet til å øke kapasiteten gjennom Oslo må framskyndes. Rådmannen vil også påpeke at en opprusting av Røros-Solørbanen vil være et viktig strategisk grep for å avlaste infrastrukturen i Oslo-området, og for å øke overføringen fra veg til bane. Selv om Røros-Solørbanen delvis ligger utenfor Osloregionens geografiske virkeområde er dette et sentralt grep som bør fremkomme i en slik overordnet strategi. Utbygging av Røros- og Solørbanen muliggjør kjøring av godstog direkte mot Sverige og kontinentet uten å belaste infrastrukturen i Oslo-området. Man må da satse på at en del import- og eksportgods i fremtiden kan terminalbehandles enten i Sverige, i Kongsvingerområdet eller i Trondheimsområdet. Terminalbehandling i Kongsvingerområdet vil være spesielt interessant fordi Kongsvinger ligger som et sentralt knutepunkt som forener 3 jernbanestrekninger og 5 hovedveger i det uttalte Skandinaviakrysset, og fordi vegforbindelsen Oslo Kongsvinger Värmland øvrige deler av Sverige er i ferd med å bli bygget ut. En slik satsing vil bety en avlasting av godsterminalene i Groruddalen, vegnettet i Osloområdet og mot Østfold samtidig som Dovrebanen og Østfoldbanen får frigjort kapasitet. Et annet moment er et godstog kan kjøres via Kongsvinger i den perioden dobbeltspor bygges mellom Eidsvoll og Hamar. Dette ses i sammenheng med den oppgradering av Kongsvingerbanen som likevel må gjøres om man skal nå målet om kjøring av persontog hver time mellom Oslo og Kongsvinger.

18 Ved at det skaffes nok kapasitet for godstog i nord sør aksen vil jernbanens konkurransekraft øke i forhold til veg. Rørosbanen har også betydelig lavere høyde over havet enn Dovrebanen hvilket betyr redusert energiforbruk. Begge deler bidrar til at godstransporten blir billigere. Vurdering av oppfølging av strategiene Rådmannen ser det som et riktig grep å be de statlige transportetatene om å inkludere et langsiktig gods- og logistikkstruktur i Osloregionen som et særskilt tema i NTP Gjennomføring av en samordnet planprosess på dette er komplisert og det er derfor viktig at Stortinget gjennom NTP bestiller dette nå slik at danner et godt grunnlag for de strategiske valg som skal tas i neste rullering av NTP. Rådmannen støtter også forslaget om å be fylkeskommunene vurdere hvordan arbeidet med å konkretisere løsninger for de ulike satelittene best kan organiseres. Rådmannen støtter også forslaget om å jobbe parallelt med helhetsgrepet for hele regionen og løsninger for hver av satellittene for ikke å tape tid.

19 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-F47, TI-&11 10/581 Turid J. Bjerkestrand Revidert samarbeidsavtale Solør barneverntjeneste Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 015/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Revidert samarbeidsavtale vedtas. 2. Ordfører gis fullmakt til å godkjenne avtalen. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 6 U KS Hedmark Finansiering av barnevernstjenesten - behov for kompensasjonsordning? 1. Forslag til revidert samarbeidsavtale 2. Dagens samarbeidsavtale SAMMENDRAG Solør Barnevernstjeneste ble opprettet av kommunestyret 30. mars 2009 i K-SAK 022/09. Oppstarttidspunktet ble satt til 1. juni Rådmannen ble delegert fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med Åsnes som vertskommune og Våler som samarbeidskommune. Samarbeidet er opprettet med hjemmel i kommuneloven 28c Vertskommune med folkevalgt nemnd. Kommunestyret oppnevnte Kommunelovens bestemmelser for vertskommunesamarbeid ( 28a k) ble vedtatt av Stortinget 15. desember Med bakgrunn i at bestemmelsene er relativt nye, har det vært lite faglig og juridisk litteratur å støtte seg til i arbeidet med samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen er dokumentet som regulerer samarbeidet mellom verstkommunen og samarbeidskommunene. I den gjeldende samarbeidsavtalen er nemnda tillagt få oppgaver, og nemnda har i praksis mest fungert som et rapporteringsorgan for barnevernssamarbeidet. Dette er ikke intensjonen med 28c, ei heller intensjonen kommunestyrene i de tre kommunene hadde da organisasjonsmodellen med folkevalgt nemnd ble besluttet.

20 Nemnda startet arbeidet med revisjon av samarbeidsavtalen våren Arbeidet ble skjøvet ut i tid med bakgrunn i at juridisk litteratur skulle være ferdig i oktober Kommunelovens kommentarutgave ble først tilgjengelig ultimo juni Nemnda for Solør barnevernstjeneste fremmer i denne saken forslag til revidert samarbeidsavtale. Den reviderte samarbeidsavtalen ivaretar intensjonen med folkevalgt styring av barnevernstjenesten, de tre samarbeidskommunenes eierinteresser, samt tydeliggjør nemndas ansvar og myndighet på en bedre måte enn avtalen som er gjeldende. Åsnes, Grue og Vålers kommunestyrer behandler likelydende sak. Åsnes behandlet denne saken Våler SAKSFAKTA Kommunelovens bestemmelser for vertskommunesamarbeid ( 28a k) ble vedtatt av Stortinget 15. desember Med bakgrunn i at bestemmelsene er relativt nye, har det vært lite faglig og juridisk litteratur å støtte seg til i arbeidet med samarbeidsavtalen. Avtalen rådmennene utarbeidet ivaretar derfor ikke tilstrekkelig de lovpålagte krav fullt ut. Det skjønnsmessige handlingsrommet kommunene har til å avtale seg imellom er følgelig heller ikke utnyttet. I denne saken er det valgt å ta utgangspunkt i de relevante lovhjemlene i kommuneloven, og hvor det henvises til hvor de aktuelle bestemmelsene i samarbeidsavtalen står. Vedlegg 1 er forslaget til revidert avtale. Vedlegg 2 er gjeldende avtale. Vedtakskompetanse Det følger av 28a at vedtakskompetanse kan overføres fra samarbeidskommunen til vertskommunen: 28a. Overføring av myndighet til vertskommune 1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for fylkeskommuner. Selv om kommunen overlater til vertskommune å fatte vedtak, vil kommunen fortsatt ha ansvaret for at oppgavene utføres forsvarlig og i overensstemmelse med lover og regler. Som oppdragsgiver må derfor samarbeidskommunene føre tilsyn/ gjennomføre oppfølging med verstkommunen. I samarbeidsavtalen er dette innarbeidet under kap. 5. I kap. 5 fremgår det videre hvilke vedtakskompetanse nemnda delegeres. Vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd 28c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd 1. Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid, kan avtale å opprette én felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.

21 3. Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. Dette skal skje ved at kommunestyrene eller fylkestingene selv delegerer samme kompetanse til nemnda. Nemnda kan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 4. Hver av deltakerne skal være representert med to eller flere representanter i nemnda. Nemnda velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder. Det kan avtales at ledervervet skal gå på omgang mellom deltakerne. Nærmere regulering av dette skal fremgå av avtalen. 5. For øvrig gjelder bestemmelsene for faste utvalg så langt de passer. 6. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 8. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. 9. Der det i lov er satt en grense for antallet medlemmer i et folkevalgt organ, og representasjonskravet i nr. 4 fører til at den felles nemnda får flere medlemmer enn det loven tillater, skal antallet medlemmer reduseres på følgende måte: Det antall medlemmer av nemnda som overstiger det tillatte maksimum, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne fremgangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke blir representert i nemnda ved behandling av saker fra vedkommende kommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett medlem fra denne kommunen. Vedr. pkt. 28c nr. 3 Kommunen har anledning til å delegere myndighet til å treffe prinsipielle vedtak til nemnda. Dette foreslås i samarbeidsavtalens pkt. 5. Det har vært reist spørsmål om nemnda kan behandle enkeltsaker i barnevernet. Dette er det ikke anledning til. Etter barnvernslovens 2-1 tredje ledd er barnevernsleder øverste myndighet i barnevernsfaglig spørsmål. I praksis innebærer dette at rådmannen ikke kan instruere barnvernsleder faglig. Kommunestyret kan opprette en organisering av barnevernet med folkevalgt organ med 5 medlemmer. Nemnda kan følgelig ikke tillegges en slik oppgave. Det følger av bestemmelsens tredje setning at det er nemnda som delegerer myndighet til administrasjonen i vertskommunen (og ikke kommunestyret i vertskommunen eller samarbeidskommunene). Dette innebærer at Åsnes som vertskommune ikke kan instruere barnevernstjenesten i enkeltsaker som gjelder Våler eller Grue (se 28c nr. 6). I forslaget til revidert samarbeidsavtale foreslås vedtakskompetansen delegert til nemnda. Denne kompetansen må nemnda videredelegere til rådmannen i Åsnes, som igjen delegerer til barnevernsleder. I kap. 6 fastsetter samarbeidskommunene barnevernets selvstendige rolle. Kommunene må delegere den samme vedtakskompetansen til nemnda. Vedr. pkt. 28c nr. 4

22 I forslaget til avtale under kap. 8 foreslås det at nemnda har to medlemmer fra hver kommune som er lovens minimumskrav. Kommuneloven 36 nr. 2 setter krav til kjønnsfordeling av nemndmedlemmene som innebærer at det skal velges en mann og en kvinne i hver kommune. Våler og Grue oppfyller ikke dette kravet. Ved valget som ble gjort i KS sak 67/11 ble følgende medlemmer valgt fra Grue: 1. Herdis Bragelien m/vara Roman Drazkowski. 2. Liv Bekkesletten m/vara varaordføreren En rullering av leder og nestledervervene i nemnda foreslås videreført fra gjeldende avtale. Vedr. pkt. 28c nr. 6 og 7 Kommunene delegerer til nemnda og ikke til vertskommunen. Som beskrevet ovenfor under Vedr. 28c nr. 3 må denne være lik for alle kommunene. Samtidig kan den enkelte kommune instruere hvordan vertskommunen retningslinjer for vedtakene som gjelder egen kommune. Det forutsettes at nemnda som organ vil fungere best etter intensjonen dersom nemnda kan opptre på vegne av alle kommunene som inngår i samarbeidet. Det er derfor innarbeidet et punkt under kap 8 som gir nemnda myndighet som også ivaretar enkeltkommunens interesser. Vedr. pkt. 28c nr. 8 Dette tilsvarer bestemmelsen i 35 der kommunestyret f.eks. kan velge å ta opp en sak et utvalg (eller administrasjonen) har fattet endelig vedtak på. Dette er lovhjemlet og derfor ikke nødvendig å innarbeide i samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen er regulert i 28e: 28e. Samarbeidsavtalen 1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte. 2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f) nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g) annet som etter lov krever avtale. 3. I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal avtalen også inneholde bestemmelser om antall representanter i nemnda fra den enkelte deltaker. 4. I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner skal vertskommunen orientere fylkesmannen om etableringen av samarbeidet. I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal vertskommunen orientere departementet om etableringen av samarbeidet. Lovkravene er fulgt opp i samarbeidsavtalen:

23 Henvisning 1. Dette er samarbeidsavtalen 2 a Pkt. 1 2 b Kap. 4, 5 og 8 2 c Pkt 7 2 d Pkt. 6 2 e Pkt f Pkt g Ingen kjente 3 Pkt. 8 4 Dette ble gjort i 2009 Klageorganer 28g fastsetter saksbehandlingsregler for klager på vedtak fattet av nemnda selv eller av barnevernstjenesten på delegert kompetanse. Klageorganet for barnevernstjenesten er fylkesnemnda. Det vurderes derfor som ikke nødvendig å etablere et felles klageorgan for samarbeidskommunene (jfr 28g nr. 2 og 3). Dersom det likevel skulle vise seg å bli behov for et felles klageorgan, er nemnda tillagt dette som ett av ansvarsområdene i samarbeidsavtalens pkt. 8 28g. Klage ved vertskommunesamarbeid med felles nemnd 1. Når det i et vertskommunesamarbeid med felles nemnd treffes vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er klageinstansen en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene. Vedkommende statlige organ er likevel klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig organ. 2. Når det i et vertskommunesamarbeid med felles nemnd treffes vedtak som kan påklages etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 2-4, gjelder de særskilte klagereglene i den bestemmelsen. Klageinstansen er likevel én særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene. 3. Hver av deltakerkommunene skal være representert i klagenemnd oppnevnt etter nr. 1 eller 2. Klagenemnda velger selv sin leder og nestleder. For øvrig gjelder bestemmelsene om faste utvalg så langt de passer. 4. Dersom representasjonskravet i nr. 3 fører til at klagenemnd etter nr. 2 får flere enn fem medlemmer, skal antallet medlemmer reduseres til fem på følgende måte: Det antall medlemmer av klagenemnda som overstiger fem, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne fremgangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke blir representert i klagenemnda ved behandling av saker delegert fra vedkommende kommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett medlem fra denne kommunen. 5. Den felles nemnda er underinstans etter forvaltningsloven 33 annet ledd ved behandling av klager etter nr. 1 og 2. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at statlig organ er klageinstans. 6. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven 35 annet og tredje ledd. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige.

24 7. Bestemmelsene i nr. 1, 3, 5 og 6 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.

25 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /892 Ingunn Langmoen Arkivlokaler Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 016/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Det bevilges inntil kr ,- til å bygge nytt arkivlokale i Grue barne- og ungdomsskoles tidligere basseng. Oppstart snarest mulig i Beløpet finansieres ved å utsette øvrige tiltak på investeringsbudsjettet slik: Enøk, Finnskogen Oppvekstsenter kr. 0,6 mill. Bygninger, Finnskogen oppvestsenter kr. 0,4 mill. Øvrige bygninger kr. 0,2 mill. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 5 I Riksarkivaren Riksarkivarens tilsyn med kommunale arkivordninger 8 U Statsarkivet i Hamar Innsending av bygningsfaglig rapport 9 I Statsarkivet i Hamar Bygningsfaglig rapport Saksopplysninger: Grue kommune har ikke godkjente arkivlokaler for bortsettings- eller fjernarkiv. Arkivloven 6 pålegger kommunene å holde arkiv, og arkivet skal sikre at dokumenter blir tatt vare på som informasjons- og dokumentasjonskilder nå og framover i tid. Det betyr at arkivmaterialet må oppbevares i forsvarlige arkivlokaler. Arkivforskriftens kapittel 4 sier hvilke krav som stilles til et arkivlokale. Alle offentlige organer har plikt til å etterkomme disse kravene. Ifølge arkivforskriften 4-1 er alle rom hvor en oppbevarer arkivmateriale over lengre tid å regne som arkivlokale. Aktivt arkiv i daglig bruk kan oppbevares i kontorlokaler nær saksbehandler. Bortsettingsarkiv som brukes sporadisk kan oppbevares i et lokale lenger unna, men være tilgjengelig for arkivtjenesten. Fjernarkiv som er svært sjelden i bruk, kan oppbevares langt unna, gjerne sammen med andre virksomheter.

26 Arkivforskriften omtaler to typer arkivlokaler: vanlige arkivlokale og spesialrom for arkiv. Det er ekstra strenge krav til sistenevnte. Grue kommune hadde tilsyn med sine arkivlokaler i juni Rapporten fra Statsarkivet sa at fjernarkivlokalene i rådhusets kjeller ikke egner seg til arkivlokaler p.g.a. vannrør, radiatorer, avløpsrør og funksjonen tilfluktsrom. Det er ikke gjort forbedringer i lokalene. Arkivforskriften 5-1 sier at kommuner skal opprette egne ordninger for arkivdepot, og at kommunene kan overføre depotoppgavene til en interkommunal depotordning. I 2008 inngikk derfor Grue kommune avtale med IKA Opplandene om levering av det eldste arkivmaterialet til deres depot. Det ble levert 103 hm som oppbevares i spesialrom for arkivdepot. Situasjonen i dag for Grue kommunes gjenværende fjernarkivmateriale er at det er fordelt på flere rom og bygninger som ikke tilfredsstiller kravene. Mesteparten er plassert i flere rom i rådhusets kjeller og noe er plassert i 3 forskjellige rom på Grue sykehjem. Dagligarkivene kommer i tillegg og er plassert i tilknytning til arbeidsplassene. Saksarkivet er delt i 6 arkivdeler. Det er: Sentral-, plan- og overformynderiarkiv som fysisk er plassert i servicetorget, eiendomsarkiv på teknisk, personalarkiv på lønn og elevarkiv på skolen. Velferd og oppvekst har også dagligarkiv for sine fagsystem. Dagligarkivene har som sagt mildere krav til lokaler, men alle avsluttede saker skal straks overføres til bortsettings- /fjernarkiv. Riksarkivaren har i rundskriv av varslet at de vil kreve mer tilsyn med kommunenes arkivlokaler. Innen er de kommuner som ikke har tilfredsstillende arkivlokaler, pålagt å levere en bygningsfaglig rapport som skal godkjennes av Riksarkivaren. Vurdering: Grue kommune må forbedre sitt arkivlokale til standarden spesialrom for bortsatt arkiv. Sikkerheten er svært viktig, og kravet er vern mot fuktighet, brann, påvirkning av klima og miljø, skadeverk og innbrudd. Arkivmateriale som tilhører fjernarkivet og som er satt bort i rådhusets kjeller beregnes til ca. 600 hm og ca. 100 hm i Grue sykehjem. Tilveksten pr. år til bortsetting kan beregnes til ca. 100 hm så lenge vi har papirarkiv. Grue sykehjems arkivlokaler er for små, og de har ikke plass til tilveksten i år. Skolens og barnevernets fjernarkivmateriale er ikke ordnet, og disse arkivene har en del forespørsler hvor det brukes mye tid på leting i dag. Ungdomsskolens tidligere basseng står i dag tomt og egner seg utmerket til å bygges om til arkivlokale. Kostnadene ved ombyggingen er anslått til kr ,- og reoler er anslått å koste kr ,- i tillegg kommer en justering av gulvet på kr ,-. Prisene er eks. mva. Lønnsutgifter til flytting, rydding og ordning av arkivmaterialet vil komme i tillegg. Det er vanskelig å si nøyaktig hva dette vil koste, men det bør være et midlertidig prosjekt som det må avsettes tid og ressurser til. I den daglige driften er det ikke plass til dette. Hvis vi beregner ca. ½ årsverk, vil det tilsvare i underkant av 1000 timer som utgjør kr ,- i lønn.