MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyret Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Innledningsvis vil det bli en orientering om planer/skisser for utbygging på eiendommen 81/3. Frosta, Johan Petter Skogseth Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann -1-

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket PS 6/15 RS 3/15 RS 4/15 Referatsaker Orienteringer fra ordfører Orientering Værnesregionen Arkivsaksnr. RS 5/15 Foreløpig sluttrapport - forstudiet, Frostating C50 PS 7/15 PS 8/15 PS 9/15 PS 10/15 Kommunereformprosessen - Prosjektplan for forstudie Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen Evaluering av politisk organisering vedtatt Ad-hoc utvalg og mandat Ny scene på Tautra PS 11/15 KomRev Trøndelag IKS - endring av selskapsavtalen 026 PS 12/15 Ny organisering av barnehagene på Frosta A

3 -3-

4 PS6/15Referatsaker RS3/15Orienteringerfraordfçrer RS4/15OrienteringVærnesregionen -4-

5 FROSTATINGET OG FROSTATINGSPROSJEKTET Sluttrapport forstudiet Frostating, Sitat fra Frostatingsloven : Med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje med ulov øydast. Og den som andre ikkje så vil unna, skal sjølv ikkje nyta godt av lova. Frosta kommune, 7633 Frosta -5-

6 1 - Bakgrunn for prosjektet : Frosta kommune fikk i mai 2012 innvilget et tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune på inntil kr for å utarbeide et forstudie/forprosjekt knyttet til utvikling av et reiselivsprodukt basert på historien rundt det gamle lagtinget for Trøndelag Frostatinget (tilsagn nr. RF ). Målområdene i tilsagnsbrevet fra fylkeskommunen er fulgt opp i prosjektplanen for forprosjektet og operasjonalisert gjennom målområdene i forprosjektet. Dette kommenteres seinere i rapporten. Den kommunale egenandelen i forhold til økonomi ble vedtatt av formannskapet i juni Innbyggere i Frostasamfunnet innehar kompetanse på ulikt nivå med hensyn til historien om Frostatinget og Tinghaugen. Frosta kommune har forankret sine mål og visjoner om videreutvikling av området rundt Tinghaugen i Kommuneplanens samfunnsdel Frosta Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har i sin politiske plattform også tatt med utvikling av Frostatinget: «Vi vil arbeide for at Frostating med den historiske betydning stedet har, utnyttes i reiselivssammenheng». Det er et viktig tiltak i forstudiet å skaffe og bygge mer kompetanse og kunnskap om denne viktige perioden av historien vår både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I arbeidet med Frostatinget og Frostatingsprosjektet er det viktig å behandle elementene historie, kultur og næring som en helhet. Frostatinget var et av de fire lagtingene middelalderen i det landområdet som senere skulle bli til Norge. Frostatinget var tinget for områdene rundt Trondheimsfjorden, senere også Møre og Hålogaland. Det er noe usikkert når Frostatinget oppsto, og hvor det helt konkret var plassert på Frosta, men det er helt klart at Frostatinget var lokalisert til Frosta i en periode over mange undre år. Undersøkelsene og aktivitetene i The Assembly Project som er en del av forstudiet, vil prøve å gi svar på noen av disse spørsmålene. Kanskje kan undersøkelsene konkludere med at sjølve tingplassen også skifta plassering gjennom noen hundre år. Arkeologidelen av Frostatingsprosjektet er en viktig del av målsettinga med å framskaffe mer informasjon og kunnskap og Frostatinget og bakgrunn for Frostatingsloven. The Assembly Project er ikke ferdigstilt i forprosjektet og videreføres som en del av hovedprosjektet om Frostatinget. Ettersom dette også er et internasjonalt prosjekt med fokus på tingtradisjonene i det den nordatlantiske området, vil det internasjonale aspektet også vektlegges. Som navnet bærer bud om fant Frostatinget sted på Frosta. Det er interessant å se at navnet Trøndelag kan forstås ut fra trøndernes lovområde. Slik vitner fylkesnavnene Nord- og Sør- Trøndelag begge om de lovtradisjonene som vokste fram i Midt-Norge godt over 1000 år tilbake i tid. Frostatingsloven er den loven som ble skapt gjennom og hadde sitt opphav på Frostatinget, og er en av de eldste lovsamlingene i Norge. Fra kommunens side har det også tidligere vært initiert og gjennomført enkelte satsinger på å belyse Frostatingets betydning, men dette har hatt preg av å være enkeltstående prosjekt med fokus blant anna på å utvikle et Frostatingssenter på området rundt Tinghaugen, og å få mer aktivitet på området. Dette har på mange måter vært gjennomført som enkeltstående tiltak, og gjennom forprosjektet er det et uttalt mål å sette ting i en mer helhetlig sammenheng og utvikle overordna planer og tiltak for hele området. Det viktigste enkelttiltaket tidligere er at frosta kommune kjøpte orådet rundt Tinghaugen, og på den måten kan sikre en videre utvikling av et område fullt med kulturminner. -6-

7 2 - Mål og bakgrunn for forstudiet : Hovedmålet med totalprosjektet for alle aktiviteter og faser i Frostatingsprosjektet er : Synliggjøre betydningen av frostatinget lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nord Trøndelag fylkeskommune forventer at de viktigste resultatene og effektene av Frostatingsprosjektet er tosidig : Økt fokus og kunnskap om Frostatinget Økt kvalitet på Frostas reiselivsprodukter og opplevelser I arbeidet med Frostatinget gjennom Frostatingsprosjektet er det viktig at de tre elementene historie, kultur og næring ses og utvikles i sammenheng. Formannskapet i Frosta kommune ga gjennom prosjektplanen forprosjektet følgende mandat i sitt møte : Gi en status over dagens situasjon Avklare gjennom forstudien hvordan de første trinnene og oppgavene kan løses Avklare organisering, ressursbruk og arbeidsmetode gjennom forprosjektet Belyse hva som må utredes med tanke på en 4-årig virksomhetsplan 3 - Organisering av prosjektet : Frostatingsprosjektet som forprosjekt ble starta opp i 2012, og den opprinnelige prosjektperioden var Tidsperioden for gjennomføring av prosjektet er av ulike grunner blitt forlenga. Dette skyldes blant anna flere endringer i rollen som prosjektleder i oppstartsfasen, og at prosjektet ble gjennomført med egne ansatte i stedet for å brukes så mye ekstern kompetanse som først antatt. I etterkant kan det sjølsagt vurderes om dette var den beste løsninga ettersom det er en tendens til at egne ansatte også «spises opp» av andre oppgaver, men samtidig vil lokal kompetanse og nettverk være en stor fordel. Det har gjort det enklere å se flere ting i sammenheng, for eksempel gjennom samarbeid og utvikling av Bygdemuseet som ligger i Tinghaugenområdet. Arbeidet innenfor arkeologidelen av prosjektet har også tatt lengre tid enn først planlagt. Ettersom en del av aktivitetene i forprosjektet henger nøye sammen med hovedprosjektet, og delvis også videreføres i hovedprosjektet, kan det være vanskelig å klart fastslå når den ene prosjektfasen avsluttes, og den neste tar over. Frostatingsprosjektet har vært organisert som et prosjekt etter PLP-metodikken med prosjektgruppe og styringsgruppe. Prosjektgruppa har endra seg noe gjennom forprosjektfasen, men har i hovedsak bestått av prosjektleder, ordfører og næringsrådgiver/enhetsleder for teknisk område og landbruk. Styringsgruppa har bestått av rådmann, ordfører, en representant fra fylkeskommunen og en representant fra Frosta.NO. -7-

8 I tillegg har det i løpet av prosjektperioden vært en referansegruppe som har litt ulike oppgaver og sammensetninger ut fra ulike fagområder i prosjektet. Det har også vært gjennomført egne møter med andre aktører, for eksempel Bygdemuseet, planleggingsmøter for Frostatingsseminarene, og i forbindelse md arkeologiprosjektet. 4 - Ulike målområder i denne fasen av prosjektarbeidet : Arbeidet i forprosjektet var delt inn i 6 ulike målområder : Målområde 1: Informasjon, synliggjøring og kunnskapsspredning Målområde 2: Arkeologiske undersøkelser og The Assembly Project Målområde 3: Aktiviteter og arrangement rundt Frostatinget Målområde 4: Fysisk tilrettelegging Målområde 5: Frostatinget som næringsarena Målområde 6: Helhetlig plan for videre utvikling av Frostatinget og Tinghaugområdet 5 - Måloppnåelse i forhold til de ulike målområdene - henta fra tilsagnsbrevet : Mål 1. å fremskaffe mer informasjon om Frostatinget og området der det har vært holdt gjennom arkeologiske undersøkelser 2. å forberede et informasjonsopplegg rundt Tinghaugen som kan gi en enkel formidling av historien rundt tingtradisjonen i Trøndelag og på Frosta 3. å undersøke muligheten for å etablere turstier i området med informasjonspunkt som kan gi informasjon om historien og arkeologisk funn 4. å bidra til å synliggjøre betydningen av Frostatinget og tingtradisjonen lokalt, regionalt og nasjonalt og vektlegging av den form for demokrati og lovsamfunn som var et grunnlag for tingstedene. Denne også som et innspill til Grunnlovsjubileet i Status og evaluering Oppstartmøte 4. juli -12, undersøkelser starta i aug-12 og har fortsatt gjennom hele perioden med tett dialog, Arbeidet med The Assembly Project er ikke avslutta og videreføres i hovedprosjektet Utstilling med bilder og tekst er utarbeidd og plassert i Bygdemuseets lokaler, sommeren 2013 Gjennomført som en del av arbeidet med Frostastien, fullføres i hovedprosjektet Fagseminar om Frostatinget, mars 2013, Gjennomført møter om samarbeid med HiNT, HiST og NTNU om å videreføre opplegg med kompetanseheving og skolemateriell i forbindelse med den kulturelle skolesekken. Samarbeidsmøter med SNK om framtidig kompetanseutvikling og samarbeidsområder. Samle og videreutvikle infomateriell om temaet. 5. å bidra til å synliggjøre betydningen av Det er søkte deltagelse i nettverket av tingsteder i -8-

9 Frostating og den norske tingtradisjonen internasjonalt gjennom smitteeffekten til norrøn-influerte områder i Nord-Atlanteren 6. å starte et arbeide der vi ser på muligheten for å etablere et formidlingssenter for Frostatinget på Frosta, herunder vurdere rammebetingelser for investering og drift av et slikt senter Nord-Atlanteren, men dette samarbeidet er pr i dag ikke aktivt. Gjensidig samarbeid med Gulatinget Dette er Ikke startet opp, og det er usikkert om dette vil prioriteres framover ettersom det kan være like fornuftig å utnytte eksisterende bygningsmasse på en best mulig måte i stedet for å planlegge et nytt bygg, Det er også uavklarte eiendomsforhold på Logtun ytre i forbindelse med generasjonsskifte som gjør at dette punktet ikke har hatt prioritet. 7. å synliggjøre Frostating som en del av det regionale reiselivstilbudet på Innherred med utgangspunkt i historiske steder og hendelser 8. å bidra til at flere etablerer næringsvirksomhet for å utnytte potensialet i økt oppmerksomhet rundt tingtradisjonen på Frosta Frosta.No vurderer medlemskap Innherred reiseliv fra og med Frosta.No er i løpet av forprosjektet lagt ned og det arbeides for å få en ny organisasjon på plass Turistinfo på Tinghaugen sommer 2013 ivaretatt av en sølvsmed som også brukte lokalene til egen virksomhet Vurdere muligheten for at kunsthåndtverker/e etablerer seg i museumsbygningene, men her vil plass være en utfordring som må løses. Spredte initiativ til at lokale aktører utvikler salgsprodukter er starta opp, men kan intensiveres. 3 Tidslinje plan for når ulike aktiviteter og tiltak i forprosjekt er gjennomført : Aktivitet Etablere en første utgave av informasjonsopplegg ved Tinghaugen og i bygdemuseets bygninger X 2 Flytting av turistinformasjonen til Tinghaugen-området X X 3 Lage en overordnet plan for bruken av Tinghaugen-området X 4 Tiltak som underbygger formidlingen på Tinghaugen-området i samsvar med overordnet plan 5 Reetablere nettsiden visitfrosta.no der Tinghaugen blir synliggjort som attraksjon X X X X 6 Gjennomføring og rapportering arkeologi-prosjektet X X X 7 Gjennomføre Frostatingsseminar i 2013 og 2014 X X 8 Gjennomføre konsertserie i Logtun kirke X 9 Arbeide med SNK, NTNU, HiNT og HiST for å øke interessen for formidling av Frostating-tradisjonen X X 10 Arbeide opp mot Den kulturelle skolesekken for å spre X -9-

10 undervisningsopplegg utarbeidet av Bjørn Olav Juberg 11 Etablere samarbeid med Gulating om å profilering av gamle tingsteder X X X 12 Etablere tursti over Tinghaugen-området X X X 13 Prosess med Innherred reiseliv med sikte på samarbeid X 14 Utarbeide planer for et formidlingssenter ved Tinghaugen X 15 La næringsutøvere etablere seg på/ved Tinghaugen X X X 16 Ferdigstilling plan for hovedprosjekt X Denne lista er ikke uttømmende for aktivitetene i forprosjektet, men viser noe av aktiviteteten. 6 - Økonomi : Det kommunale tilskuddet i forprosjektet har vært oppe til drøfting flere ganger i forprosjektperioden, seinest i Formannskap og Kommunestyre, høsten 2014 før forprosjektet endelig avsluttes når Assembly prosject er fullført. I forhold til denne delen av prosjektet er det lagt en egen plan for dokumentasjon og rapportering av prosjektet. Dette ble gjennomgått og avklart på et eget møte for de involverte i arkeologiprosjektet i november Det er avsatt ca kr for å avslutte og dokumentere/rapportere resultatene fra The Assembly Project. For en mer detaljert oversikt over prioriteringer, finansiering og regnskap vises det til eget vedlegg (sakspapirer til kommunestyret i september 2014, sak 46/14). 7 - Vurdering og noen sluttkommentarer : Arbeidet med Frostatinget og Frostatingsprosjektet er et spennende, viktig og stort arbeid!! Det er fremdeles mye som gjenstår for å nå alle målsettingene i prosjektet, og mange av disse videreføres i hovedprosjektet. Samtidig viser det som er gjennomført mange og svært varierte aktiviteter og stort engasjement for å nå hovedmålsettinga om å synliggjøre betydningen av Frostatinget lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Tidsplanen er dessverre ikke fulgt opp godt nok, men de enkelte tiltakene og milepælene som var planlagt, er stort sett gjennomført. I et prosjekt av en slik karakter er det også viktig å være fleksibel overfor nye momenter i arbeidsprosessen. Jeg kom inn i prosjektet som prosjektleder nr 3, og flere endringer i oppstarten av prosjektet var uheldig for framdrifta. Takk for samarbeidet til alle som på en eller annen måte har bidratt inn i forprosjektet!! Frosta, 20. november 2014 Torgunn Østbø, prosjektleder -10-

11 Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Kommunereformprosessen - Prosjektplan for forstudie Rådmannens forslag til vedtak: 1. Fremlagte forslag til prosjektplan for forstudie godkjennes 2. Etter avklaring av utredningsalternativer som det avklares felles fundament for, samt gjennomført innbyggerundersøkelse/involvering, legges det fram forslag til prosjektplan og mandat for forprosjektet 3. Det velges et forhandlingsutvalg med følgende medlemmer: Som leder av forhandlingsutvalget velges. Behandling i Formannskapet Under orienteringen av saken deltok Stig Arild Oldervik (A) og fra arbeidstakerorg. Line B. Moe og Grete N. Hovdal. Forslag fra Johan Petter Skogseth: Nytt pkt 1: Fremlagte forslag til prosjektplan for forstudie godkjennes med følgende endringer: - KO fastholdes som styringsgruppe i tråd med KOs vedtak i sak 69/14 i møte Foreslått styringsgruppe i prosjektplan benevnes prosjektgruppe. - I og med at dette er en forstudie og det kun skal foretas sonderinger med nabokommuner og avklare geografisk retningsvalg, oppnevnes det ikke noe eget forhandlingsutvalg ut over det som ble vedtatt i sak 69/14. Oppnevning av et mindre forhandlingsutvalg avventes til et evt. senere forprosjekt. -11-

12 - PKt 6.1. Møteplan endres i tråd med endringene i organisering. Kommunestyremøtene benevnes Møte Styringsgruppen, og prosjektgruppen innkalles ved behov i forbindelse med FO. Pkt 2 Uendret. Pkt 3 og pkt 4 foreslås sløyfet. Vedtak Skogseths forslag i møte enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret : 1. Fremlagte forslag til prosjektplan for forstudie godkjennes med følgende endringer: - KO fastholdes som styringsgruppe i tråd med KOs vedtak i sak 69/14 i møte Foreslått styringsgruppe i prosjektplan benevnes prosjektgruppe. - I og med at dette er en forstudie og det kun skal foretas sonderinger med nabokommuner og avklare geografisk retningsvalg, oppnevnes det ikke noe eget forhandlingsutvalg ut over det som ble vedtatt i sak 69/14. Oppnevning av et mindre forhandlingsutvalg avventes til et evt. senere forprosjekt. - PKt 6.1. Møteplan endres i tråd med endringene i organisering. Kommunestyremøtene benevnes Møte Styringsgruppen, og prosjektgruppen innkalles ved behov i forbindelse med FO. 2. Etter avklaring av utredningsalternativer som det avklares felles fundament for, samt gjennomført innbyggerundersøkelse/involvering, legges det fram forslag til prosjektplan og mandat for forprosjektet. Vedlegg 1 Særutskrift Kommunereformen Utredningsalternativer 2 Forslag til prosjektplan Kommunestrukturprosessen 3 Innbyggerinvolvering Distriktssenteret 4 Innbyggerinvolvering og prosess FMiNT 5 Felles prosessplan E6 kommuner Bakgrunn for saken: Saken er er en oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 69/14 den , pkt. 4 i vedtaket, jfr vedlegg Nr. 1. Saksopplysninger: Siden sist har en del nabokommuner i Værnesregionen gjort prinsipp vedtak om utredningsalternativer. Det er gjennomført prosjektledersamling i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (Vedlegg Nr. 3 og 4). -12-

13 Det er gjennomført et møte mellom rådmenn «langs E 6» for gjensidig utveksling av status i kommunene, diskusjon av metodikk, felles timing av prosesser, og innledende sondering av muligheten til å gjennomføre felles prosesser mtp utredninger. KS i regi av rådmannsutvalget og FMiNT har signalisert felles interesse for å kjøre innbyggerundersøkelser for alle kommunene i NT, og at FMiNT finansieres dette med skjønnsmidler Vurdering: Kommunestyret er oppdragsgiver for prosjektet, og vil gjøre alle vedtak og få orientering om framdrift mv i hvert KO-møte. Det utvida formannskap med hhv. 1 repr. Fra Venstre og 1. repr. fra Arbeiderpartiet i tillegg til 2 tillitsvalgte fra de ansatte, foreslås å utgjøre styringsgruppe (uten at disse skal styre prosjektet, det vil kommunestyret gjøre ihht prosjektplanen) Dette er på linje med organiseringen i øvrige kommuner. For arbeidet med å forhandle fram forslag til intensjonsavtaler mellom kommuner som man vurderer aktuelle å vurdere sammenslåing med, foreslås det å oppnevne et forhandlingsutvalg med inntil 3 medlemmer, og at rådmannen er sekretær for dette utvalget. Utvalget rapporterer til Styringsgruppa om aktiviteten, og styringsgruppa rapporterer videre til kommunestyret i det enkelte møte på møteplanen. Intensjonsavtaler vil være en del av forprosjektfasen sammen med utredning av konsekvenser, og er viktig at blir en del av grunnlaget for valg mellom alternative løsninger Styringsgruppen avklarer rammer og innhold i et folkemøte for gjennomføring i Mars. Kommunestyret bør ta stilling til om det skal gjennomføres rådgivende folkeavstemning sammen med valget høsten 2015, i tillegg til innbyggerundersøkelse. Det vurderes særlig relevant å gjennomføre en innbyggerundersøkelse i forkant av utredningen, slik at utredningen kan svare opp problemstillinger som er særlig aktuelle for ulike målgrupper Rådmannen mener Styringsgruppa kan gjennomføre møte i forkant av formannskapsmøtene. Det legges opp til første SG-møte sammen med FO Økonomiske konsekvenser: Kostnader kommer først i neste fase, forprosjektet/ utredningen. Innbyggerundersøkelse gjennomføres og finansieres av fylkesmannens skjønnsmidler og blir et tilbud til kommunene. Konsekvenser for folkehelse: Ingen spesielle i forstudien, men forprosjektet vil avklare en vurdering av tjenestetilbud og evt. konsekvenser for folkehelse Konklusjon: Prosjektplanen anbefales vedtatt som framlagt Arne Ketil Auran Rådmann -13-

14 Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrasjonsutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Kommunereformen - Utredningsalternativer Rådmannens forslag til vedtak: 1. Frosta kommune ønsker å møte kommunereformens utredningsansvar ved å utrede følgende alternativer: a. Frosta som egen kommune b. Frosta sammen med kommuner i Værnesregionen c. Frosta sammen med kommuner nordover, eventuelt i kombinasjon med kommune(r) i alternativ b. 2. Det er en forutsetning at den/de kommunene en ønsker å utrede sammenslåing med er interessert i det samme. Før endelig mandat for utredningsarbeidet behandles må det derfor avklares med de øvrige kommuner om de ønsker å delta i utredningsarbeidet. Ordfører og rådmann tar initiativ til prosesser mot de øvrige kommunene i regionen med sikte på å få avklart interessen for felles utredninger på sammenfallende alternativer. 3. Frosta kommune er prinsipielt positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningene 4. Rådmannen bes om å starte med utarbeiding av prosess, organisering og framdrift m.v. for kommunens videre arbeid. For første fase utarbeides Prosjektplan for en forstudiet skal ha som mål å avklare geografisk retningsvalg. Vedlagte utkast til framdriftsplan jfr Vedlegg Nr 1., bearbeides videre og tas inn i prosjektplanen. 5. Som styringsgruppe (SG) og forhandlingsutvalg for prosjektet oppnevnes Formannskapet utvidet med en representant fra Arbeiderpartiet og en fra Venstre. To ansatterepresentanter oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene (når funksjon som SG) 6. Som prosjektansvarlig (PA) oppnevnes ordfører. PA er leder av SG 7. SG skal bidra til at prosjektet får nødvendige ressurser og status. Den skal behandle og gi råd i de sakene som PA legger fram og gi PL aktiv støtte for å sikre framdrift. SG rapporterer til kommunestyret og legger fram saker til behandling ihht prosjektplan og ellers når den ser behov for avklaringer/vedtak derfra. -14-

15 8. Prosjektplan for forstudien legges fram for Styringsgruppen for endelig godkjenning Styringsgruppen får også i mandat å godkjenne prosjektbudsjett/disposisjoner innen den tildelte rammen på Kr i skjønnsmidler. Prosjektplan refereres i kommunestyret 9. PA vil i forstudien ha det totale økonomiske ansvar, skal sikre at det er samsvar mellom prosjektplan og mål og ha det overordnede kvalitetssikringsansvaret, og at det gjøres nødvendige beslutninger i SG underveis i prosjektet. PA er videre ansvarlig for ekstern informasjon om prosjektet, og ansvarlig for prosjektets endelige anbefaling. 10. Rådmannen oppnevner prosjektleder for forstudien. Behandling i Administrasjonsutvalget Forslag i møtet: Administrasjonsutvalget tar saken til orientering. Vedtak Forslag i møte enstemmig vedtatt. Behandling i Formannskapet Saken ble behandlet i Administrasjonsutvalget Saken ble tatt til orientering. Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret : 11. Frosta kommune ønsker å møte kommunereformens utredningsansvar ved å utrede følgende alternativer: a. Frosta som egen kommune b. Frosta sammen med kommuner i Værnesregionen c. Frosta sammen med kommuner nordover, eventuelt i kombinasjon med kommune(r) i alternativ b. 12. Det er en forutsetning at den/de kommunene en ønsker å utrede sammenslåing med er interessert i det samme. Før endelig mandat for utredningsarbeidet behandles må det derfor avklares med de øvrige kommuner om de ønsker å delta i utredningsarbeidet. Ordfører og rådmann tar initiativ til prosesser mot de øvrige kommunene i regionen med sikte på å få avklart interessen for felles utredninger på sammenfallende alternativer. 13. Frosta kommune er prinsipielt positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningene 14. Rådmannen bes om å starte med utarbeiding av prosess, organisering og framdrift m.v. for kommunens videre arbeid. For første fase utarbeides Prosjektplan for en forstudiet skal ha som mål å avklare geografisk retningsvalg. Vedlagte utkast til framdriftsplan jfr Vedlegg Nr 1., bearbeides videre og tas inn i prosjektplanen. 15. Som styringsgruppe (SG) og forhandlingsutvalg for prosjektet oppnevnes Formannskapet utvidet med en representant fra Arbeiderpartiet og en fra Venstre. -15-

16 To ansatterepresentanter oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene (når funksjon som SG) 16. Som prosjektansvarlig (PA) oppnevnes ordfører. PA er leder av SG 17. SG skal bidra til at prosjektet får nødvendige ressurser og status. Den skal behandle og gi råd i de sakene som PA legger fram og gi PL aktiv støtte for å sikre framdrift. SG rapporterer til kommunestyret og legger fram saker til behandling ihht prosjektplan og ellers når den ser behov for avklaringer/vedtak derfra. 18. Prosjektplan for forstudien legges fram for Styringsgruppen for endelig godkjenning Styringsgruppen får også i mandat å godkjenne prosjektbudsjett/disposisjoner innen den tildelte rammen på Kr i skjønnsmidler. Prosjektplan refereres i kommunestyret 19. PA vil i forstudien ha det totale økonomiske ansvar, skal sikre at det er samsvar mellom prosjektplan og mål og ha det overordnede kvalitetssikringsansvaret, og at det gjøres nødvendige beslutninger i SG underveis i prosjektet. PA er videre ansvarlig for ekstern informasjon om prosjektet, og ansvarlig for prosjektets endelige anbefaling. 20. Rådmannen oppnevner prosjektleder for forstudien. Behandling i Kommunestyret Forslag fra Jens Hagerup på vegne av Ap,SV, Krf og Sp: Som formannskapets innstilling med endring i pkt 5. Punkt 5 kommunestyret er styringsgruppe. Som forhandlingsutvalg/prosjektgruppe (PG) oppnevnes formannskapet... Vedtak Forslag i møtet vedtatt med 16 mot 1 stemme. Endelig vedtak: 1. Frosta kommune ønsker å møte kommunereformens utredningsansvar ved å utrede følgende alternativer: a. Frosta som egen kommune b. Frosta sammen med kommuner i Værnesregionen c. Frosta sammen med kommuner nordover, eventuelt i kombinasjon med kommune(r) i alternativ b. 2. Det er en forutsetning at den/de kommunene en ønsker å utrede sammenslåing med er interessert i det samme. Før endelig mandat for utredningsarbeidet behandles må det derfor avklares med de øvrige kommuner om de ønsker å delta i utredningsarbeidet. Ordfører og rådmann tar initiativ til prosesser mot de øvrige kommunene i regionen med sikte på å få avklart interessen for felles utredninger på sammenfallende alternativer. 3. Frosta kommune er prinsipielt positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningene 4. Rådmannen bes om å starte med utarbeiding av prosess, organisering og framdrift m.v. for kommunens videre arbeid. For første fase utarbeides Prosjektplan for en forstudiet skal ha som mål å avklare geografisk retningsvalg. Vedlagte utkast til framdriftsplan jfr Vedlegg Nr 1., bearbeides videre og tas inn i prosjektplanen. -16-

17 5. Kommunestyret er styringsgruppe (SG) og som forhandlingsutvalg/prosjektgruppe (PG) for prosjektet oppnevnes Formannskapet, utvidet med en representant fra Arbeiderpartiet og en fra Venstre. To ansatterepresentanter oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene (når funksjon som PG) 6. Som prosjektansvarlig (PA) oppnevnes ordfører. PA er leder av SG 7. SG skal bidra til at prosjektet får nødvendige ressurser og status. Den skal behandle og gi råd i de sakene som PA legger fram og gi PL aktiv støtte for å sikre framdrift. SG rapporterer til kommunestyret og legger fram saker til behandling ihht prosjektplan og ellers når den ser behov for avklaringer/vedtak derfra. 8. Prosjektplan for forstudien legges fram for Styringsgruppen for endelig godkjenning Styringsgruppen får også i mandat å godkjenne prosjektbudsjett/disposisjoner innen den tildelte rammen på Kr i skjønnsmidler. Prosjektplan refereres i kommunestyret 9. PA vil i forstudien ha det totale økonomiske ansvar, skal sikre at det er samsvar mellom prosjektplan og mål og ha det overordnede kvalitetssikringsansvaret, og at det gjøres nødvendige beslutninger i SG underveis i prosjektet. PA er videre ansvarlig for ekstern informasjon om prosjektet, og ansvarlig for prosjektets endelige anbefaling. 10. Rådmannen oppnevner prosjektleder for forstudien. Vedlegg 1 Framdriftsplan Forstudie Bakgrunn for saken: I formannskapets møte , sak 78/14, la rådmannen fram en skisse til prosess for videre arbeid i Frosta kommune. Saken ble diskutert og det ble spilt inn en del aktuelle problemstillinger som tas inn i det videre arbeide med denne saken tatt inn i saksutredningen nedenfor. Formannskapet tok saken til etterretning og ut fra ønske om å koble hele kommunestyret på samme kunnskapsmessige plattform, ba de rådmannen invitere Fylkesmannen til et kommunestyremøte i nær framtid for å gi en orientering tilsvarende den som ble gjennomført på oppstartsmøte for kommunereformen på Stiklestad nasjonale Kulturhus den Saksopplysninger: På kommunestyremøte møtte Trude Mathisen fra Fylkesmannen i NT og Ole Gunnar Kjøsnes fra KS i ST. I forkant av selve møte ble det redegjort for reformen og forventninger fra fylkesmannen til kommunene. KS redegjorde for sin rolle og det ble svart på spørsmål fra kommunestyrerepresentantene. Ved behandlingen av sak 68/14 (FO 78/14) i kommunestyret , gjorte kommunestyret følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar saken foreløpig til etterretning. 2. Kommunestyret ber administrasjonen revidere framdriftsplanen til også å omfatte et opplegg for involvering av innbyggerne i prosessen i løpet av vinter og vår 2015, og framlegge denne på neste møte. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å forberede faktagrunnlag som skal inngå som bakgrunnsmateriale for opplegget med innbyggerinvolvering. -17-

18 Etter litt avklaring av forståelsen av vedtaket med ordfører, vurderer rådmannen det som hensiktsmessig at Frosta kommune på linje prosessen i andre kommuner i første omgang avklarer hvilke alternativer som det er aktuelt å utrede. Dette har i neste omgang betydning for omfanget av utredninger og faktagrunnlag som man ønsker å få innbyggerinvolvering på, samt ressursbehov og nødvendig tid til å gjennomføre og forberede dette i forkant av involvering. Det er også et ønske å avklare felles maler/oppbygning av utredningene, og synergier ved å gjøre deler av utredningene sammen med andre kommuner og slik effektivisere ressursbruken i utredningarbeidet, selv om selve vurderingene til slutt kan bli noe ulike. I tillegg vil dette også naturligvis nok påvirke organisering og framdriftsplan. Rekkefølgen med valg og avklaring av utredningsalternativer blir derfor et naturlig første steg i den videre prosessen. Som redegjort for i saken til formannskapet den har kommunene to alternative framdrifter for sine utredninger. Alternativ 1 For kommuner som har startet prosessene tidlig og gjør kommunestyrevedtak innen høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå senest i løpet av våren 2016 gjennom en kongelig resolusjon. Et nasjonalt vedtak forutsetter at de kommunale vedtakene er likelydende i de aktuelle kommunene. Alternativ 2 Kommunale vedtak som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåing som medfører at mer enn en kommune må flyttes til et nytt fylke, kan ikke avgjøres ved kongelig resolusjon. Disse vedtakene må vente til departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren Kommunenes endelige frist for å fatte sine vedtak vil være høsten 2016 om en velger dette alternativet. I saksutredningen i sak 68/14 i kommunestyret ble det påpekt en usikkerhet knyttet til føringer ift. nytt inntektssystem fra Sakset fra denne utredningen: En ytterligere usikkerhetsfaktor har vært hvilke føringer som legges til grunn for nytt inntektssystem for kommunene fra Det har vært sagt, også av komiteleder Njåstad i Kommunalkomiteen på Stortinget i fylkesmannens oppstartmøte på Stiklestad, at kommuner som fatter vedtak om sammenslåing allerede høsten 2015 og blir omfattet av Kongelig resolusjonsvedtak våren 2016, vil opprettholde samme inndelingstiskudd som før endringen i Med begrensningene for sammenslåinger der to eller flere kommuner må endre fylkestilhørighet, kunne dette bety at dett ikke er mulig for en prosess i Værnesregionen som må velge alternativ 2 Som følge av henvendelser om uklarhet rundt dette spørsmålet, varslet Kommunal- og moderniseringsdepartementet i starten av november at regjeringen endrer praksis for beregning av inndelingstilskudd for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i -18-

19 2016. Kommunene vil etter dette bli behandlet likt økonomisk på dette punktet uavhengig av om de velger alternativ 1 eller alternativ 2., og det vil slik sett ikke være økonomiske incentiver for å velge alternativ 1. Rådmannen oppfattet debatten i formannskapet den og kommunestyret slik at den aktuelle framdrift for prosessen på Frosta er at en følger alternativ 2. Alternativ 2 vil følgelig legges til grunn for rådmannens forslag til utarbeidelse av prosess og framdriftsplan for Frosta kommune. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a på Før en kan komme i gang med utredningene må en som tidligere nevnt avklare hvilke alternativer en ønsker å utrede. Ekspertutvalget la i mars 2014 fram sin delutredning 1. I denne ble det listet opp 10 samfunnsmessige hensyn (se tabell nedenfor) til en funksjonell kommune med bakgrunn i målsettinger for kommunens virksomhet. Ekspertutvalget hadde i tillegg konkretisert noen hovedanbefalinger: Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. -19-

20 Stortingsflertallet sluttet seg senere ikke til ekspertutvalgets anbefaling om en «minimum» kommunestørrelse. Argumentet i punkt to kan tilsi at kommunestrukturen i større grad innrettes etter felles bo og arbeidsmarkeder. Det vil kunne tilsi større enheter, for eksempel i søndre del av Nord- Trøndelag. Punkt tre fokuserer på behovet for å redusere statlig detaljstyring og styrke det lokale selvstyret. Figuren over oppsummerer utredningsansvaret kommunene står overfor. Innenfor disse områdene skal kommunene utrede sterke og svake sider ved gjeldende struktur vurdert opp mot alternative strukturer, altså større sammenslåtte kommuner. Fra formannskapsmøte har rådmannen oppsummert en del hovedinnspill fra diskusjonen. Momentene viser både hva man var opptatt av, dette berører både prosess, innspill på innhold i utredning og ønskede arenaer for diskusjon/medvirkning på Frosta: -20-

21 Når det gjelder tidligere redegjørelse for prosessen knyttet til kommunereformen og vedtaket i Værnesregionens regionråd , er dette tonet noe ned, da det er kommunene selv som har utredningsansvaret. Samordning og koordinering vil skje i AU og RR i Værnesregionen. Men dette vedtaket må sies å være gjort i en tidlig modningsfase. Sekretariatet kan med fordel få ansvaret for i bidra i det som måtte bli felles utredningsalternativer for to eller flere kommuner i VR. Avgrensning i denne fasen/saken: Temaet i denne saken er hva som skal utredes, hvilke alternativer det skal søkes samarbeid med andre om å utrede. Det vil si at saksutredningen ikke tar opp i seg vurderinger av alternativer. Alternativene som bilr valg vil en raskt kunne utarbeide standardiserte faktagrunnlag på via portalen ut over det som allerede er sett i faktagrunnlaget utarbeidet i regi av Innherred Samkommune for alle kommuner i sørdelen av NT inklusiv Selbu og Tydal. Rådmannen tar utgangspunkt i at kommunene har fått et utredningsansvar, uten at det er omfattende spesifisert hva et utredningsansvar er. Rådmannskollegiet i NT har i siste rådmannssamling signalisert overfor Fylkesmannen i NT at det er ønske om standardiserte maler for utredning. Framlegget vil følgelig ikke drøfte det som i noen sammenheng er framført som svakheter med reformen: manglende avklaring av oppgaver, manglende avklaring av det regionale nivå, nytt inntektssystem som usikkerhet. Med andre ord kun en konstatering av utredningsansvar ut fra den til enhver tid rådende omgivelser og kunnskap. Videre vil ikke medvirkning av innbyggere, næringsliv, lag og foreninger mv drøftes. Det er ikke gitt formkrav knyttet til medvirkningen, som for eksempel folkeavstemming, spørreundersøkelser, intervjuer av innbyggere, høringer eller lignende. -21-

22 Dette må avklares når utredningsmandater skal lages, sammen med framdriftsplan, utredningstema, organisering, ressurser, kommunikasjonsplan m.v. Reformens økonomiske insentiver vurderes heller ikke i nå. Vurdering: 1. Innledning ift. utredningsalternativer Det er ingen ting som tyder på at alternativet hele fylket som en kommune vil bli initiert som utredning fra noe hold, slik at det alternativet vil ikke bli drøftet. Uansett hvilken kommunestruktur som blir løsningen for de trønderske kommuner bør det etter rådmannens skjønn utvikles ytterligere geografisk bredere kommunesamarbeid. Kompleksitet, kompetanseutfordringer, rettigheter, forventninger, krav til samfunnssikkerhet mv vil stadig øke framover. Kommunereformens robusthetsbegrep kan styrkes ytterligere ved kommunesamarbeid selv i en ny struktur, for eksempel med fellesskap innen ikt-drift for å nevne ett område. Dette bør bli tematisert når kommunene går fra utredning til implementering for uansett må mange nye strukturer, prosesser og organisasjonsmodeller etableres ved endringer i kommunestrukturen. 2. Strategiske perspektiver opp mot vurdering av aktuelle utredningsalternativer Under saksopplysninger er det redegjort kort for samfunnsmessige hensyn og kriterier som er lagt til grunn i reformen og ekspertutvalgets delutredning 1. Rådmannens vurdering er videre at kommunene i Nord-Trøndelag må: 1. Holde fokus på hva som gir potensiale for god lokal samfunnsutvikling (mer enn kommunegrensen) og hva som er en funksjonell region i denne sammenheng 2. Holde fokus på at makt er tema. Hvordan organisere kommunene i regionen for å kunne påvirke politikkområder nasjonalt og lokalt. 3. Trondheim er utviklingskraften i Midt-Norge, og hvordan skape størst mulige ringvirkninger for omlandet ved å samhandle best mulig Trondheimsregionen. Hvilke kommunestrukturgrep vil da være strategisk viktig. 4. Vurdere med lang tidshorisont, da det nå skal forberedes løsninger for de neste 50 år. Disse vurderingene må igjen kontinuerlig analyseres mot endrede omgivelser. Hvis det kommer store endringer i kommunestruktur i andre deler av landet forrykkes dagens maktforhold og «konkurransesituasjon» for kommunen, regionen og Midt-Norge samlet sett. Ytterligere vil det være en naturlig strategi for alle kommuner å utrede mer enn ett alternativ, slik at det som følelsesbasert ansees som mest naturlig løsning kan speiles opp mot aktuelle alternativ(er). Ut fra Frosta sin geografiske beliggenhet, relativt omfattende deltakelse i samarbeidet i Værnesregionen, og Helsesamarbeidet innen legevakt og Ø-hjelp nordover, vil det være -22-

23 hensiktsmessig å utrede ulike alternativer og/eller kombinasjoner i begge retninger, vurdert opp mot alternativet fortsatt å bestå som egen kommune. Det anses mest naturlig å starte med utredninger for videreutvikling det eksisterende samarbeidet som er etablert i Værnesregionen i retning av en ny kommune basert på flest mulig deltakere. Rådmannen legger til grunn at det primært søkes å finne fundament for aktuelle løsninger i Værnesregionen (jfr vedtaket i regionrådet om å utrede en felles kommune for VRkommunene), men dersom dette ikke lar seg gjøre, er det viktig også å ha utredet alternativer/kombinasjoner nordover. Rådmannen deler her rådmannen i Stjørdal sin tilråding og oppsummering til slutt i sitt notat: Rådmannens prinsipielle holdning og tilrådning er at Stjørdal kommune nå bør igangsette en prosess og ha samtaler med de øvrige kommunene i Værnesregionen med målsetting om å etablere en ny kommune i tråd med Stortingets føringer. Værnesregionen med sine kommuner har over tid utviklet et samarbeid og en region som har lyktes og fått resultat. Dette har alle kommuner bidratt til og det er mye å bygge på. Rådmannen ser ikke en sammenslåing med for eksempel Trondheim som noe reelt alternativ til Værnesregionen. Kommunestyret bør også diskutere muligheten for et fremtidig samarbeid nordover med Levanger/Verdal dersom det blir vanskelig å få plass en ny kommunestruktur i Værnesregionen. Oppsummert er mitt standpunkt om en felles kommune i Værnesregionen basert på følgende: Lang erfaring med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Har etablert en politisk og administrativ grunnmur. Har etablert felles administrative tjenester, rutiner og system på sentrale styringssystem. Har etablert et felles tjenestetilbud på en rekke områder til regionens innbyggere. Evalueringer viser at det leveres gode tjenester til innbyggere og næringsliv og på budsjett. Mer robusthet, bedre kvalitet og mindre sårbarhet er oppnådd. En ny stor kommune i Værnesregionen vil ha kompetanse og ressurser til å ta på seg nye oppgaver som forventes overført fra fylkeskommune og stat. Vertskommunemodellen med politisk nemnd vil bli stadig mere krevende å styre ettersom samarbeide øker i omfang og på nye områder. Behov for samla og helhetlig administrativ og folkevalgt styring. Se helhet overblikk En stor samla kommune i Værnesregionen vil gi vekstkraft og bli en motvekt tilstorbyen og videreutvikle etgodt tjenestetilbud til innbyggere og næringsliv i hele kommunen. 2. Konkrete alternativer som vurderes aktuelle for utredning i forstudien 1. Frosta kommune som egen kommune 2. Frosta kommune sammen med kommuner i Værnesregionen a. Frosta Stjørdal Meråker Selbu - Tydal Malvik b. Eventuelt med avklaring av flere underalternativer 3. Frosta kommune sammen med kommuner nordover, eventuelt i kombinasjon med alternativ 2 a. Stjørdal Frosta Levanger Verdal b. Stjørdal Frosta Levanger c. Frosta Levanger Verdal d. Frosta Levanger e. Eventuelt med avklaring av flere underalternativer -23-

24 Andre initiativ Utredning av alle alternativer beskrevet i saksframstillingen vil kreve relativt mye ressurser, men etter avklaring av andre kommuners utredningsønsker, bør man søka samarbeid og samkjøring i arbeidet med felles utredningsalternativer Rådmannen mener Frosta kommune bør innta en prinsipiell positiv holdning til andre kommuners eventuelle initiativ. Videre arbeid For å sikre framdrift anbefales det at ordfører og rådmann får mandat til å initiere utredningssamarbeid som beskrevet. Neste steg blir arbeidet med å etablere organisering, mandater, tidsplaner, involveringsprosesser, ytterligere faktagrunnlag m.v. Rådmannen vil starte opp dette arbeidet, og det vil medføre at det jevnlig vil komme saker om kommunereformen til politisk behandling i kommunen. Lokalt politisk styringsgruppe vil da bli brukt i arbeidet, som forberedelse til formelle politiske saker som er nødvendig å fremme til formannskap og kommunestyre. Kommunal og moderniseringsdepartementet har laget et verktøy for å vise noen faktautdrag for ulike type kommunesammenslåinger. I stedet for å legge disse som vedlegg vises det til det aktuelle nettstedet Her kan den enkelte generere sine egne rapporter med utvalgte fakta Økonomiske konsekvenser:frosta kommune har mottatt i skjønnsmidler til arbeidet med kommunereformen. Styringsgruppen får i mandat å godkjenne prosjektbudsjett/disposisjoner innen denne rammen Konsekvenser for folkehelse: En eventuell framtidig større kommune vurderes på sikt og kunne rigge større resssurser og kompetanse samlet sett ift. Bedring av folkehelse Arbeidet organiseres i 3 faser, hvorav denne saken gjelder rammer for fase 1: 1. Fase 1. Forstudie med egen prosjektplan som godkjennes av styringsgruppen (SG). Målet for forstudien vil for Frosta kommune være å avklare geografiske retningsvalg. Sondere og avklare aktuelle underalternativ. Forstudien munner ut i en rapport med forslag til prosjektplan for fase 2. som kommunestyret behandler. 2. Fase 2. Prosjektplan for Forprosjekt. Forprosjektet vil omhandle nærmere analyse av hva det geografiske alternativet/alternativene vil bety, og gjennomføring av konkrete forhandlinger med eventuelle forslag til intensjonsavtaler mellom kommunene. Samt Kommunestyrets beslutning om eventuelt å gå videre i et hovedprosjekt med sammenslåing på et konkret alternativ eller ikke. Frist for å fatte likelydende vedtak i kommunene som evt. vil slå seg sammen er høsten Fase 3. Prosjektplan for Hovedprosjekt vil bli nødvendige aktiviteter og forberedelser for å sikre en god gjennomføringsstrategi for en eventuell sammenslåing som skal være operativ fom Gitt beslutning om konkret sammenslåing til ny kommune må kommunestyrene vedta prosjektplan for fase 3. som må utarbeides i samarbeid mellom de kommuner som har gjort likelydende vedtak om sammenslåing Prosjekt fasen vil være fom. Høsten 2016 til

25 Rådmannen foreslår at det oppnevnes en styringsgruppe (SG) for prosjektet bestående av Formannskapet utvidet med en representant fra Arbeiderpartiet og en fra Venstre. Denne gruppen vil kunne være aktivt inn i diskusjoner med rådmannen om utarbeidelse av mer detaljert framdriftsplan og prosjektbeskrivelse for fase 1. Kommunestyret bør vurdere om SG skal ha myndighet til å godkjenne prosjektplan for fase 1 eller om kommunestyret selv skal gjøre dette i et møte på januar Rådmannens vurdering er at dette kan komme raskere på plass dersom SG tillegges slik myndighet. Konklusjon: 1. Frosta kommune ønsker å møte kommunereformens utredningsansvar ved å utrede følgende alternativer: a. Frosta som egen kommune b. Frosta sammen med kommuner i Værnesregionen c. Frosta sammen med kommuner nordover, eventuelt i kombinasjon med kommune(r) i alternativ b. 2. Det er en forutsetning at den/de kommunene en ønsker å utrede sammenslåing med er interessert i det samme. Før endelig mandat for utredningsarbeidet behandles må det derfor avklares med de øvrige kommuner om de ønsker å delta i utredningsarbeidet. Ordfører og rådmann tar initiativ til prosesser mot de øvrige kommunene i regionen med sikte på å få avklart interessen for felles utredninger på sammenfallende alternativer. 3. Frosta kommune er prinsipielt positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningene 4. Rådmannen bes om å starte med utarbeiding av prosess, organisering og framdrift m.v. for kommunens videre arbeid. For første fase utarbeides Prosjektplan for en forstudiet skal ha som mål å avklare geografisk retningsvalg. Vedlagte utkast til framdriftsplan, jfr Vedlegg Nr 1., bearbeides videre og tas inn i prosjektplanen. 5. Som styringsgruppe (SG) og forhandlingsutvalg for prosjektet oppnevnes Formannskapet utvidet med en representant fra Arbeiderpartiet og en fra Venstre. To ansatterepresentanter oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene (når funksjon som SG) 6. Som prosjektansvarlig (PA) oppnevnes ordfører. PA er leder av SG 7. SG skal bidra til at prosjektet får nødvendige ressurser og status. Den skal behandle og gi råd i de sakene som PA legger fram og gi PL aktiv støtte for å sikre framdrift. SG rapporterer til kommunestyret og legger fram saker til behandling ihht prosjektplan og ellers når den ser behov for avklaringer/vedtak derfra. 8. Prosjektplan for forstudien legges fram for Styringsgruppen for endelig godkjenning Styringsgruppen får også i mandat å godkjenne prosjektbudsjett/disposisjoner innen den tildelte rammen på Kr i skjønnsmidler. Prosjektplan refereres i kommunestyret 9. PA vil i forstudien ha det totale økonomiske ansvar, skal sikre at det er samsvar mellom prosjektplan og mål og ha det overordnede kvalitetssikringsansvaret, og at det gjøres nødvendige beslutninger i SG underveis i prosjektet. PA er videre ansvarlig for ekstern informasjon om prosjektet, og ansvarlig for prosjektets endelige anbefaling. 10. Rådmannen oppnevner prosjektleder for forstudien. -25-

26 Arne Ketil Auran Rådmann -26-

27 Kommunereformen Frosta kommune Prosjektplan Forstudie Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta

28 Tema: Dette prosjektet er første ledd i prosessen som skal føre frem til en beslutning i kommunestyret om Frosta kommune skal slå seg sammen med andre kommuner (gjennomføre et hovedprosjekt) eller fortsatt bestå som egen kommune. PLP PROSJEKTLEDERPROSESSEN - BESLUTNINGSNIVÅER 1. Bakgrunn og mål 1.1 Bakgrunn Det vises til kommunestyrets sak 62/14 Kommunereformen skisse til prosess for videre arbeid i Frosta kommune den , og sak 69/14 den Kommunereformen Utredningsalternativer, hvor det bles fattet følgende vedtak med føringer for prosjektarbeidet: Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta

29 Endelig vedtak: 1. Frosta kommune ønsker å møte kommunereformens utredningsansvar ved å utrede følgende alternativer: a. Frosta som egen kommune b. Frosta sammen med kommuner i Værnesregionen c. Frosta sammen med kommuner nordover, eventuelt i kombinasjon med kommune(r) i alternativ b. 2. Det er en forutsetning at den/de kommunene en ønsker å utrede sammenslåing med er interessert i det samme. Før endelig mandat for utredningsarbeidet behandles må det derfor avklares med de øvrige kommuner om de ønsker å delta i utredningsarbeidet. Ordfører og rådmann tar initiativ til prosesser mot de øvrige kommunene i regionen med sikte på å få avklart interessen for felles utredninger på sammenfallende alternativer. 3. Frosta kommune er prinsipielt positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningene 4. Rådmannen bes om å starte med utarbeiding av prosess, organisering og framdrift m.v. for kommunens videre arbeid. For første fase utarbeides Prosjektplan for en forstudiet skal ha som mål å avklare geografisk retningsvalg. Vedlagte utkast til framdriftsplan jfr Vedlegg Nr 1., bearbeides videre og tas inn i prosjektplanen. 5. Kommunestyret er styringsgruppe (SG) og som forhandlingsutvalg/prosjektgruppe (PG) for prosjektet oppnevnes Formannskapet, utvidet med en representant fra Arbeiderpartiet og en fra Venstre. To ansatterepresentanter oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene (når funksjon som PG) 6. Som prosjektansvarlig (PA) oppnevnes ordfører. PA er leder av SG 7. SG skal bidra til at prosjektet får nødvendige ressurser og status. Den skal behandle og gi råd i de sakene som PA legger fram og gi PL aktiv støtte for å sikre framdrift. SG rapporterer til kommunestyret og legger fram saker til behandling ihht prosjektplan og ellers når den ser behov for avklaringer/vedtak derfra. 8. Prosjektplan for forstudien legges fram for Styringsgruppen for endelig godkjenning Styringsgruppen får også i mandat å godkjenne prosjektbudsjett/disposisjoner innen den tildelte rammen på Kr i skjønnsmidler. Prosjektplan refereres i kommunestyret 9. PA vil i forstudien ha det totale økonomiske ansvar, skal sikre at det er samsvar mellom prosjektplan og mål og ha det overordnede kvalitetssikringsansvaret, og at det gjøres nødvendige beslutninger i SG underveis i prosjektet. PA er videre ansvarlig for ekstern informasjon om prosjektet, og ansvarlig for prosjektets endelige anbefaling. 10. Rådmannen oppnevner prosjektleder for forstudien. 1.2 Mål for forstudien Målet for forstudien vil for Frosta kommune være å avklare hvilke konkrete kommunealternativer det er felles interesse om å utrede sammenslåing av Mål for forprosjektet er å konsekvensutrede aktuelle sammenslåingsalternativ som resultat av forstudien, og konsekvensutrede det å bestå som egen kommune. Vurdere disse alternativene og gjøre en beslutning om Frosta kommune skal videre i et hovedprosjekt med sammenslåing fom , eller å ikke gjennomføre hovedprosjektet for fortsatt å bestå som egen kommune. Det sentrale i vurderingen er hva som vil være Frosta kommunes hensiktsmessige strategiske tilpasning i et langsiktig perspektiv ift. å kunne håndtere nye oppgaver på en hensiktsmessig måte og nå målene for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta

30 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Delmål Det er et delmål å involvere innbyggerne/målgrupper tidlig i prosessen, med folkemøter og eventuell innbyggerundersøkelse, for å få innspill på hva som er viktig for befolkningen ift fysiske, sosiale og kulturelle forhold for fortsatt og økt bolyst på Frosta (Elementer som verdsettes og som man er opptatt av ikke å miste) Media Næringslivet Ansatte Kommunen Arbeidstaker organisasjon er Lag og foreninger Politikere Andre kommuner Delmål Utarbeide informasjonsstrategi, Målgrupper, når og medium (Web, FB og aviser m.v.) Delmål Utarbeide prosessplan for forprosjektet 1.3 Mandat for forstudien Mandat: Nedenfor følger noen stikkord/forslag til innhold: Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta Lokalbefolknngen -30-

31 Lage prosjektplan for forstudie Gjennomføre dialog med aktuelle nabokommuner, og avklare hvilke alternativer som er aktuelle å utrede, og gjennomføre felles utredning med Planlegge og gjennomføre aktuell innbyggerinvolvering Belyse hva som vil være sentrale utredningselement i en forprosjektfase. Utarbeide forslag til prosjektplan for forprosjekt/mandat for utredningene opp mot alternativene det er felles interesse om å utrede Det er en intensjon om at utredninger/analyser og innbyggeranalyser kan kjøres mest mulig i felles regi i samarbeid med aktuelle kommuner Prosjektets analyse, vurderinger og anbefalinger skal dokumenteres i en oversiktlig rapport. 1.4 Rammer Uttalte forutsetninger og rammer gitt av oppdragsgiver og/eller premissgiver som finnes for prosjektet, for eksempel vedrørende total tidsramme, tidspunkter, kostnader, ressursbruk, krav til kvalitetssikring osv. Spesielle premisser: Spesielle krav til organisering: Ansvar: Prosjektleder navn: Rådmann Arne Ketil Auran Frist: Sluttrapport klar innen Ressurser: I forstudiet påregnes ikke kostnader ut over egen ressursbruk for deltakere/møter. Nærmere prosjektbudsjett utarbeides konkret i forprosjektet/utredningsfasen 2. Omfang og avgrensning Forstudie gjelder tidlig innbyggerinvolvering og avklare konkrete alternativer som skal utredes i et oppfølgende forprosjekt etter forstudien Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta

32 3. Organisering Organiseringen tenkes for alle prosjektperiodene (Forstudie, Forprosjekt, og Hovedprosjekt) samlet. Forhandlingsutvalg vil være hensiktsmessig ift. forprosjekt, og prosessen med bl.a. intensjonsavtaler 3.1 Prosjektet er organisert slik: OPPDRAGSGIVER Kommunestyret Beslutninger i prosjektet FORHANDLINGS UTVALG (Intensjonsavtaler) 3 oppnevnt av kommunestyret. og rådmannen som sekretær STYRINGSGRUPPE Formannskap + 2 (AP og V) + 2 HTV (når SG) PROSJEKTANSVARLIG Ordfører PROSJEKTLEDER Rådmannen eller den han utpeker PROSJEKTGRUPPE v/behov utredning/aktiviteter REFERANSEGRUPPE Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta

33 3.2 Bemanning prosjektet Prosjektgruppen Navn Representerer Rolle /ansvar Arne Ketil Auran Rådmann Prosjektleder (Forstudien) Media Næringslivet Ansatte Kommunen Arbeidstaker organisasjon er Lag og foreninger Politikere Andre kommuner Navn Referansegruppe Representerer Ungdomsråd, Ungt entreprenørskap Næringsliv 4. Beslutningspunkter, oppfølging og Milepæler 4.1 Beslutningspunkter Beslutninger i prosjektet fremmes til kommunestyret som egne saker. I tillegg orienteres kommunestyret som prosjekteier om arbeidet i hvert møte Når Dokumentasjon Hvem deltar på møtet Vedta prosjektplan KO evt Beslutte utredning av konkrete alternativer etter sondering Rapport forstudie Behandle forslag til prosjektplan for forprosjekt KO 4.2 Oppfølging/Rapportering Styringsgruppen/Prosjektansvarlig rapporterer til SG/Forhandlingsutvalg i hvert møte og tilsvarende over for oppdragsgiver/kommunestyret Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta Lokalbefolknngen -33-

34 4.3 Milepæler List opp viktige milepæler med dato og navn på oppgaver/resultater som skal være utført/oppnådd. Tentativ plan Tilpasning kan bli nødvendig ift. å «time» prosessene parallelt med nabokommuner Når Milepæl Ansvarlig Prosjektleder oppnevnt Rådmannen, PL Område på hjemmesiden for publikumsinformasjon er på plass Utkast til prosjektplan og forslag til prosjektgruppe Rådmannen, PL fremlegges for PA til foreløpig godkjenning Prosjektplan godkjennes i styringsgruppa og vedtas av PA / SG Innen Mars oppdragsgiver Ordfører/rådmann sonderer med nabokommuner Gjennomføring av innbyggerhøring i form av en spørreundersøkelse samordnet med nabokommuner så snart som mulig i Svarene/tilbakemeldingene vil være av storbetydning for hvilke spørsmål som må besvares/utredes i forprosjektene Involvering av referansegruppe opp mot temamøte innbyggere/ PA/PL PA/PL Ferdig utkast prosjektrapport PL Prosjektrapport og forslag til forprosjekt Behandles i PL KO etter anbefaling fra SG Medlemmer i referansegruppen 5. Risikoanalyse og kvalitetssikring 5.1 Kritiske suksessfaktorer for prosjektet (Før dette settes opp her så gjennomføres en analyse se eget skjema) Identifiserte kritiske suksessfaktorer for forstudiet: Kritiske suksessfaktorer Tiltak 1. Det settes av nok tid til å jobbe med prosjektet Deler av prosjektlederrollen utføres i samarbeid med aktuelle kommuner 2. Datainnhenting og analyser blir mer ressurskrevende enn forutsatt Samarbeide med øvrige kommuner om analyser og standardisering og forenkle innhenting av data, velge hva som er relevant. Bruke maler om minimumsnivå fra FMiNT Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta Innen

35 6. Gjennomføringsplan 6.1 Møteplan i prosjektet Dato Kl. Sted Tema Oppdrags giver Styrings gruppe SG X Kommunestyresalen Behandles prosjektplan Kommunestyresalen Vedta prosjektplan for X Forstudie Kommunestyresalen Møte Styringsgruppen X Kommunestyresalen Orienteringsmøte X Kommunestyresalen Møte Styringsgruppen X Kommunestyresalen Orienteringsmøte X Kommunestyresalen Møte Styringsgruppen X Kommunestyresalen Orienteringsmøte X Kommunestyresalen Møte Styringsgruppen X el før Kommunestyresalen Sluttrapport X 7. Økonomi Stipuler kostnadstyper og størrelser. Sett opp ett budsjett og en finansieringsplan. (Hva koster dette forstudiet for den enkelte kommune?) Folkemøte Innbyggerinvolvering spørreundersøkelse Kommer til å bli kjørt felles fra KS og FMiNT som tilbud. Info fra FM/KS kommer. Budsjettforslag kommer etter avklaring. Selv om mest ressursinnsats kreves i forprosjektfasen, selve utredningsarbeidet Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta

36 8. Kontrakter og avtaler GODKJENNING Overordnet prosjektplan for forprosjektet godkjent av Prosjektansvarlig Navn: Dato: Prosjektleder Navn. Dato: Styringsgruppen har vedtatt overordnet prosjektplan for forprosjektet Dato:.2015 (vedtatt i sak nr: ) Eventuelle merknader:. Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta

37 Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta

38 Hovedaktiviteter med tidsplan - Forstudie Pkt Aktivitet Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fase 1 Forstudie prosjektperiode Fase 1 Fase 2 Forprosjekt prosjektperiode vår 2016 Fase 2 Fase 3 Eventuelt Hovedprosjekt Høst Fase 3 1 Formannskapet får presentert et foreløpig faktagrunnlag og kan evt. bestille mer bakgrunnsmateriale til temamøtet i kommunestyret Kommunestyret ba om revidert framdriftsplan som omfattet innbyggerinvolvering vinter vår Og ba rådmannen om å forberede faktagrunnlag som skal inngå som bakgrunnsmateriale for opplegget med innbyggerinvolvering Kommunestyret beslutter utredningsalternativer, beslutter prosess, organisering og framdrift for kommunens videre arbeid. Avklaring av mandat og roller Foreløpig rapportering til kommunestyret før rapportering til fylkesmannen, Evt. temamøte ift ekspertutvalgets rapport nr 2, Nye oppgaver til kommunene 5 Utarbeide kommunikasjonsplan. Hjemmeside, media, møte, ta stilling til evt spørreundersøkelse 6 Politisk og administrativ ledelse i Frosta kommune møter tilsvarende i andre aktuelle kommuner for å konkretisere nærmere hvilke alternativer det er aktuelt å utrede videre, og samkjøre utredninger med andre kommuner 7 Vurdere nåsituasjonen - Få mest mulig felles ståsted 8 Vurdere hvor godt rustet Frosta er ift å bestå som egen kommune, nå og evt. med nye oppgaver 9 Åpent folkemøte innbyggerinvolvering, innspill på synliggjøring av aktuelt kunnskapsgrunnlag opp mot ulike utredningsalternativer Temamøte kommunestruktur Anbefaling til kommunestyret i Juni med beslutning ift forstudie,, hva viderføres i forprosjektfase som konkrete utredninger (Evt. tidligere om mulig) Foreslå prosjektplan for forprosjekt (Fase 2) Juni juni 2016, med KOvedtak om oppstart Utredning og eventuelt konklusjon i kommunestyret vedrørende behov for folkeavsetming avholdt parallelt med lokalvalget Nytt kommunestyre er tiltrådt 15 Eventuelt vedtak om oppstart av Hovedprosjekt på ny kommunestruktur, innbyggerdialog 2016 og endelig vedtak innen mai 2016(behandling av forprosjektrapport og evt oppstart av hovedprosjekt) Prosjektplan Forstudie kommunereformen Frosta

39 Om involvering, innbyggerundersøkelserog litt om arbeidet med veileder for lokaldemokrati Møte i prosjektlederforum kommunereform Nord - Trøndelag 20. januar 2015 Seniorrådgiver Torbjørn Wekre -39-

40 Sandefjord Andebu og Stokke først i løypa mot kommunesammenslåing Metoder for medvirkning - Folkemøter - Innbyggerundersøkelser - Digitale virkemidler - Websider - Facebook - Felles nettmøte - Brosjyre til alle husstander -40-

41 -41-

42 Innbyggerundersøkelser anbefales Slike undersøkelser mener vi bør gjøres så tidlig som mulig i alle kommuner som er involvert i de sammenslåingsprosessene som nå er i gang. Kommunene vil på den måten skaffe seg kunnskap om hvilke fysiske, sosiale eller kulturelle elementer innbyggerne i de ulike lokalsamfunnene verdsetter, og som de vil unngå å miste. -42-

43 Innbyggerundersøkelser + Stokke + Andebu -43-

44 Behov for standardisering? Fra Kommuneproposisjonen om kommunereform 2014 ; Departementet vil i forbindelse med kommunereformen utarbeide et opplegg for spørreundersøkelser som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne. Dette vil etter departementets syn gi kommunestyrene et bredere og bedre beslutningsgrunnlag enn hva som er mulig i en rådgivende folkeavstemning. -44-

45 -45-

46 Hva er de viktige spørsmålene? (fra Oppland) e)? f)? g)? -46-

47 -47-

48 -48-

49 Lokaldemokrativeileder hva skal veilederen bidra til? at kommunene gjennomgår sin demokratiske praksis og at utvikling av lokaldemokratiet er et sentralt element i sammenslåingsprosessene. at nye, sammenslåtte kommuner fungerer like godt eller helst bedre som demokratisk arena enn hva de kommunene som deltar i sammenslåingen har gjort. -49-

50 Hva skal veilederen inneholde? Del 1: Generelt om lokaldemokrati mye innhold klart til publisering (KS) Del 2: Politisk organisering og politikernes rolle behov for eksterne leveranser og utarbeide gode eksempler Del 3: Forholdet mellom kommunen og innbyggerne Jf. Distriktssenterets og andres kunnskap + utarbeide gode eksempler -50-

51 Resultatmål Veiledningsmaterialet utvikles trinnvis og lanseres på nettet suksessivt. Veileder i kommentarutgave ferdig for oversending til kommunalavdelingen 1. april Ferdig veileder lanseres av statsråd Sanner 1.juni Eks. SAS - kommunen -51-

52 Kommunereformen Nasjonal reform R egionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne -52-

53 Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill fra rådmannsutvalget i referansegruppen 24. november Flere typer beslutningsdokumenter, planer og utredninger skal trolig utarbeides; herunder 1. Prosessplan/prosessplan 2. Ståstedsanalyse nullalternativet (fremtidsrettet) 3. Definere egne mål 4. Identifisere veivalg ulike alternativer fordeler/ulemper 5. Behov for grensejusteringer? 6. Beslutte foreløpig veivalg 7. «felles utredning» - det som skal danne likelydende kommunestyrevedtak, grunnlag for intensjonsavtale, søknad om sammenslåing. 8. Spesielle utredninger, ex kraftkommuner, samkommune, samisk forvaltningsområde, særordninger (forpliktende samarbeid) 9. Implementeringsplan «harmoniserings oppgaver» Hva gjøres i egen kommune hva gjøres i fellesskap med potensielle «sammenslåingskommuner»? -53-

54 Faser i plan- og utviklingsprosessen Kilde: kurs.utviklingskompetanse.no -54-

55 Hva er prosessplanlegging? Hva er en prosessplan? Kilde: kurs.utviklingskompetanse.no -55-

56 Faser i framdriftsplanen kilde: prosessplan for kommunereformen i Nord-Trøndelag -56-

57 Kommunenes utredningsarbeid Kilde: FM i Østfold -57-

58 Føringer for arbeidet Framdriftsplanen Kommunens 4 roller Kriteriene Overordnede målsettinger Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati -58-

59 Hva er målet for kommunen? 1) Hva er det langsiktige målet (formålet) de nasjonale målene ligger fast. Men, hvorfor kommunereformen for kommunen? Hvilke ønsker/mål har en for lokalsamfunnet? for innbyggerne? for næringslivet? Annet? 2) Hva er det kortsiktige målet (resultatmålet)? - vedr prosessen - vedr beslutningsgrunnlaget 3) Hva vil være viktig for kommunen dersom de blir del av en større kommune? «Ønskelista» i dialog med nabokommuner. -59-

60 Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet 1.Tilstrekkelig kapasitet 2.Relevant kompetanse 4.Effektiv tjenesteproduksjon 5.Økonomisk soliditet 6.Valgfrihet 12.Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Rettssikkerhet 1.Tilstrekkelig kapasitet 2.Relevant kompetanse 3.Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet 7.Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 1.Tilstrekkelig kapasitet 2.Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena 8.Høy politisk deltakelse 9.Lokal politisk styring 10.Lokal identitet 11.Bred oppgaveportefølje 12.Statlig rammestyring -60-

61 Datagrunnlag - Kommuneplanarbeidet - Kommunebilder - Allerede gjennomførte utredninger ex «Samfunnsanalyse Namdalsregionen» HINT utredning 164, Statistikk og spørreundersøkelser - Bruk egne fagmiljø - Erfaringer fra interkommunalt samarbeid (ex NIVIrapportene, evaluering av samkommune) - Fremskrivning -61-

62 Utredninger Hvor kan vi få tips? Departementets veileder, ny kommune Telemarksforskning Østfold analyse mal og statistikk Mal Troms Gjennomførte utredninger - Rissa - Leksvik - Sandefjord, Andebu og Stokke

63 Veileder Hva kommunene bør gjennom i løpet av prosessen Kan brukes sammen med NY KOMMUNE Faser: Prosessplan/framdriftsplan Statuskartlegging (egne sterke og svake sider) Sammenslåingsalternativer Utrede alternativer (mulighetsbilde) Kartlegge status innenfor kommunens fire roller Involvering gjennom hele prosessen -63-

64 Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Telemarksforskning. Basert på erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger Aktuelle problemstillinger i utredningsfasen: Økonomi. Hva er de økonomiske effektene av kommunesammenslåing? Tjenesteproduksjon: Hvilke utfordringer står kommunene overfor når det gjelder framtidig tjenesteproduksjon? Myndighetsutøvelse: I hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette? Hvordan kan aktuelle kommunesammenslåingsalternativer påvirke myndighetsutøvelsen? Samfunnsutvikling: Hva er kommunenes eventuelle sterke og svake sider med tanke på framtidig samfunnsutviklingsarbeid? Demokrati: Hva er de største lokalpolitiske styringsutfordringene? -64-

65 Eksempel: Utredninger «SAS» Sandefjord, Stokke og Andebu har innkalt til felles kommunestyremøte om sammenslåing 5. februar Startet med utredninger med svært mange alternativer - høsten 13 «Rett på sak»: Oppsummerer fordeler og ulemper Viser til et begrenset utvalg nøkkeltall Forhandlingsutvalgets utredning om sammenslåing høsten14 Oppsummerer fordeler og ulemper med kommunesammenslåing Ser framover mot ny kommune Prinsipper Mål for den nye kommunen Tjenestetilbud Kommunikasjon, samfunns og næringsutvikling Framtidige investeringsprosjekter Effektivisering Innbyggerundersøkelser (mai 14 og oktober 14) og folkemøter -65-

66 Eksempel: Utredninger SAS -66-

67 Eksempel: Utredninger SAS -67-