Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen - huset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen - huset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Kl. 14:30 blir det enkel bespisning og samvær i Nordavindshagen i forbindelse med utdeling av æresbevisning til ansatte. -1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 60/16 Godkjenning av møteprotokoll /162 PS 61/16 RS 37/16 PS 62/16 Referatsaker Rådmannen orienterer Revidering av Reglement for tildeling av æresbevisning/gaver/kommunal oppmerksomhet 2013/8 PS 63/16 Oppnevning av valgstyre og delegering av myndighet 2016/294 PS 64/16 Forslag til møteplan /501 PS 65/16 Forespørsel fra Dyrøy Boligstiftelse 2016/687 PS 66/16 PS 67/16 Valg av løsning tilbygg og renovering av Dyrøy Omsorgssenter Tiltak etter Fylkesmannens tilsyn etterlevelse av krav i barnehageloven 2012/ /452 PS 68/16 Plan for forvaltningsrevisjon /268 PS 69/16 Plan for selskapskontroll /268 PS 70/16 REVIDERING AV DYRØY KOMMUNES REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING PERIODEN /683 PS 71/16 ØKONOMIREGLEMENT 2016/690 PS 72/16 Påvirkbare egeninntekter 2017 Pleie og omsorg 2016/654 PS 73/16 Påvirkbare egeninntekter 2017 Selvkostområde 2016/654 PS 74/16 Påvirkbare egeninntekter 2017 Selvkostområde - Teknisk avdeling 2016/654 PS 75/16 Påvirkbare egeninntekter 2017 Oppvekst og kultur 2016/654 PS 76/16 Handlingsprogram, Budsjett 2017, Økonomiplan /654 Marit Alvig Espenes ordfører -2-

3 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2016/162 Saksbehandler: Erla Sverdrup Dato: Saksframlegg Godkjenning av møteprotokoll Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 60/ Saksopplysninger Møteprotokollen er gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Administrasjonens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyrets møteprotokoll av godkjennes. Ordførers innstilling: Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -3-

4 PS61/16Referatsaker RS37/16Rådmannenorienterer -4-

5 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 000 Saksmappe: 2013/8 Saksbehandler: Kine Svendsen Dato: Saksframlegg Revidering av Reglement for tildeling av æresbevisning/gaver/kommunal oppmerksomhet. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 62/ Vedlegg 1 Reglement for tildeling av æresbevisning/gaver/kommunal oppmerksomhet - revidert pr Forslag - Reglement for tildeling av æresbevisning/gaver/kommunal oppmerksomhet Saksopplysninger Reglementet for tildeling av æresbevisning/gaver/kommunal oppmerksomhet vedtatt av kommunestyret den i sak PS 42/91. Reglementet har vært revidert følgende ganger av kommunestyret: sak PS 64/ sak PS 6/ sak PS 5/13. Vedlagt finner dere to reglement, slik reglementet er pr. i dag og et med de nye forslagene. Administrasjonens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: Ordførers innstilling: Det foreslås at det skilles tydeligere mellom de ulike trappetrinnene/ «stegene» for å oppnå æresbevisning mellom arbeid (ansatte) og politisk arbeid og oppmerksomhet mellom fødsler og dødsfall/begravelser -5-

6 Forslag til nye pkt: A. Æresbevisning/gaver Nytt pkt. 3. Til politikere som har vært valgt inn i kommunestyret/hovedutvalg i minimum 3 perioder (12 år). Nytt pkt. 8. A. For personer som har 30 år eller mer, og som fortsatt er i arbeid og har % fast stilling (Kommunestyre 1991 bok 1 av 2, B-sak nr. 64/91.) skal disse markeres ved en spesiell oppmerksomhet, jfr. med tildeling av gave (eks. gullklokke) eller bankremisse pålydende 2.500,- eller. Pkt. B. Deles opp i 2 nye pkt. B. For politikere som har vært valgt inn i kommunestyret/hovedutvalg i minimum 7 perioder (28 år) eller mer skal disse markeres med samme gave som ansatte nevnt i pkt. 8.a. Nytt pkt. B. Oppmerksomhet ved fødsler. 1. Ved alle fødsler gis en gave med inskripsjon (eks. sølvskje) med en verdi inntil kr ,-. Nytt pkt. C. Oppmerksomhet ved dødsfall/begravelser. 1. Ved dødsfall sendes kondolansetelegram. (Kommunestyre PS 5/13.) 2. Ved begravelser av ansatte/politikere som var i aktiv tjeneste forestår ordføreren kransenedleggelse. (Kommunestyre 1994 bok 1 av 1, A-sak nr. 06/94.) Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -6-

7 Dyrøy kommune Den lærende kommune Pr Vår ref.: 1991/217 Saksbehandler: Gunnar Fjelldahl Klassering: 455 Dato: Reglement for tildeling av æresbevisning/gaver/kommunal oppmerk vedtatt av kommunestyret i sak 42/91, i sak 6/94 og i sak 5/13. A. Dyrøy kommune har innkjøpt en spesiell gave som består av platinareven preget i krystall. Denne æresbevisning/gave skal gis til følgende: 1. Arbeidstakere som har jobbet i kommunen i 15 år eller mer, og som fortsatt er i arbeid og har % fast stilling (Kommunestyre 1991 bok 1 av 2, B-sak nr. 64/91.). 2. Til ansatte som slutter i kommunen etter minst 10 års tjeneste og har % fast stilling (Kommunestyre 1991 bok 1 av 2, B-sak nr. 64/91.). 3. Til politikere som har vært valgt inn i kommunestyret i minimum 3 perioder. 4. Til enkle kommuner, fylkeskommuner og lignende i forbindelse med jubileum/begivenhet. 5. Til politikere og andre som har ansvarsfulle politiske verv eller som har utmerket seg ved sitt arbeid for kommunen(e), fylke eller stat. For eksempel ordførere, fylkesordførere, departementsmedlemmer, fylkesmenn og lignende som gjester Dyrøy kommune. 6. Til personer som har utmerket seg kulturelt, idrettslig/sportslig, ved heltedåd eller ved en spesiell innsats for kommunen og lignende. 7. Til andre som ordfører eller formannskapet finner verdig. 8. For personer som har 30 år eller mer (og har % fast stilling, i arbeid (Kommunestyre 1991 bok 1 av 2, B-sak nr. 64/91.))/i politikken skal disse markeres ved en spesiell oppmerksomhet, jfr. med tildeling av gave (eks. gullklokke). Bankremisse Kr ,- (2.500,-(2011)). 9. Ordføreren avgjør og foretar tildelingen av æresbevisningen/gaven. Formannskapet bemyndiges å vedta gave i hen hold til pkt. 8. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no

8 B. Dyrøy kommune viser oppmerksomhet overfor kommunens innbyggere i forbindelse med fødsler og dødsfall/begravelser på følgende måte: (Ved alle fødsler bekostes gavekort på Kr ,- til den nyfødte. (Kommunestyre 1994 bok 1 av 1, A-sak nr. 06/94.)) Ordning med gave kr til nyfødte videreføres. Formannskapets tilleggsbevilgningspost reduseres tilsvarende. (Kommunestyre PS 5/13.) Ved alle dødsfall bekostes bårebukett til ca. Kr. 350,-, eller samme beløp til et annet formål den avdøde har ønsket, og ikke blomster. (Kommunestyre 1994 bok 1 av 1, A- sak nr. 06/94.) Ved dødsfall sendes kondolansetelegram fra Dyrøy kommune. (Kommunestyre PS 5/13.) Ved begravelser av ansatte/politikere som var i aktiv tjeneste forestår ordføreren kransenedleggelse. (Kommunestyre 1994 bok 1 av 1, A-sak nr. 06/94.) Kostnadene dekkes over kto Side 2 av 2

9 Dyrøy kommune Den lærende kommune Sist revidert pr Vår ref.: 1991/217 Saksbehandler: Gunnar Fjelldahl Klassering: 455 Dato: Reglement for tildeling av æresbevisning, gaver og kommunal oppmerksomhet. A. Æresbevisning/gaver. Dyrøy kommune har innkjøpt en spesiell gave som består av platinareven preget i krystall. Denne æresbevisning/gave skal gis til følgende: 1. Til ansatte som har jobbet i kommunen i 15 år eller mer, og som fortsatt er i arbeid og har % fast stilling (Kommunestyre 1991 bok 1 av 2, B-sak nr. 64/91.). 2. Til ansatte som slutter i kommunen etter minst 10 års tjeneste og har % fast stilling (Kommunestyre 1991 bok 1 av 2, B-sak nr. 64/91.). 3. Til politikere som har vært valgt inn i kommunestyret/hovedutvalg i minimum 3 perioder (12 år). 4. Til enkle kommuner, fylkeskommuner og lignende i forbindelse med jubileum/begivenhet. 5. Til politikere og andre som har ansvarsfulle politiske verv eller som har utmerket seg ved sitt arbeid for kommunen(e), fylke eller stat. For eksempel ordførere, fylkesordførere, departementsmedlemmer, fylkesmenn og lignende som gjester Dyrøy kommune. 6. Til personer som har utmerket seg kulturelt, idrettslig/sportslig, ved heltedåd eller ved en spesiell innsats for kommunen og lignende. 7. Til andre som ordfører eller formannskapet finner verdig. 8. A. For personer som har 30 år eller mer, og som fortsatt er i arbeid og har % fast stilling (Kommunestyre 1991 bok 1 av 2, B-sak nr. 64/91.) skal disse markeres ved en spesiell oppmerksomhet, jfr. med tildeling av gave (eks. gullklokke) eller bankremisse pålydende 2.500,- eller. B. For politikere som har vært valgt inn i kommunestyret/hovedutvalg i minimum 7 perioder (28 år) eller mer skal disse markeres med samme gave som ansatte nevnt i pkt. 8.a. 9. Ordføreren avgjør og foretar tildelingen av æresbevisningen/gaven. Formannskapet bemyndiges å vedta gave i henhold til pkt. 8. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no

10 B. Oppmerksomhet ved fødsler. Dyrøy kommune viser oppmerksomhet overfor kommunens innbyggere i forbindelse med fødsler på følgende måte: 1. Ved alle fødsler gis en gave med inskripsjon (eks. sølvskje) med en verdi inntil kr.1.000,-. C. Oppmerksomhet ved dødsfall/begravelser. Dyrøy kommune viser oppmerksomhet overfor kommunens innbyggere i forbindelse med dødsfall/begravelser på følgende måte: 1. Ved dødsfall sendes kondolansetelegram. (Kommunestyre PS 5/13.) 2. Ved begravelser av ansatte/politikere som var i aktiv tjeneste forestår ordføreren kransenedleggelse. (Kommunestyre 1994 bok 1 av 1, A-sak nr. 06/94.) Kostnadene dekkes over kto Side 2 av 2

11 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 011 Saksmappe: 2016/294 Saksbehandler: Marlin Antonsen Dato: Saksframlegg Oppnevning av valgstyre og delegering av myndighet Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 63/ Vedlegg 1 16/273-9 Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag Lovhenvisning: Lov om valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). Saksopplysninger Det skal gjennomføres stortingsvalg og sametingsvalg 11. september Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen (jfr. valglovens 9-2). I Dyrøy har det vært tradisjon med valg også på søndag. Administrasjonens vurdering Jfr. valglovens 4-1 skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret. Det mest vanlige er at formannskapet velges som valgstyre; dette har vært praksis tidligere i Dyrøy kommune. I tillegg skal det oppnevnes et stemmestyre pr. stemmested med minst tre medlemmer som administrerer stemmegivningen på valgdagen(e). Kommunestyret kan delegere oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret (jfr. valglovens 4-2). Rådmannens forslag til vedtak: 1. a) Formannskapet velges som valgstyre. b) Ordfører er leder av valgstyret. c) Kommunestyret delegerer til valgstyret å oppnevne stemmestyrer. Vedtaket gjelder for stortings- og sametingsvalget 2017 og for fylkestings- og kommunestyrevalget I henhold til valglovens 9.2 avholdes valgting i Dyrøy også søndag 10. september Ordførers innstilling: -11-

12 Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -12-

13 Stortinget Sametinget Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene De registrerte politiske partiene Deres ref Vår ref Dato 16/ Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag - Valgloven 9-2 (1) lyder: Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen til en mandag. I statsråd 22. april 2016 er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2017 fastsatt til mandag 11. september Hvert enkelt kommunestyre kan i medhold av valgloven 9-2 (2) bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 10. september Med hilsen Siri Dolven (e.f.) avdelingsdirektør Marie Svendsen Mjøsund seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi: Valgdirektoratet Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Marie Svendsen NO-0032 Oslo Org no. Mjøsund postmottak@kmd.dep.no

14 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2015/501 Saksbehandler: Marlin Antonsen Dato: Saksframlegg Forslag til møteplan 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 54/ Kommunestyret 64/ Saksopplysninger Kommuneloven bestemmer at folkevalgte organer holder møter som fastsettes av organet selv, og ellers når organets leder, eller minst 1/3 av medlemmene krever det, jfr. 32. Den politiske strukturen med gjennomgående representasjon krever en helhetlig møteplan. Det samme er nødvendig for å sikre en hensiktsmessig og rasjonell saksgang mellom formannskap/utvalg og kommunestyret. Møteplanen må dessuten ta hensyn til regional møteplan i regionrådet og administrativt råd. Administrasjonens vurdering Administrasjonen legger fram nytt samlet forslag til møteplan for Møteplan for regionale møter vises i egen oversikt. Administrasjonen vurderer det som hensiktsmessig å opprettholde valgte møtedager og har tatt hensyn til innspill om skolerute og fylkestingets møteplan. Fredager brukes av administrasjonen til møter mellom enhetsledere. Med hensyn til pendlere ser administrasjonen utfordringer, men ønsker å unngå fredag som politisk møtedag da det i etterkant av møter er etterarbeid. Det vil ikke være hensiktsmessig å få helgedagene rett etter møtet med tanke på protokoll og videre saksgang. Møteplanen for 2017 vedtas for hele året som gir muligheter for tilrettelegging. Selv om innkallingen sendes ut en uke i forveien, er møtedatoene satt for året. For å få en god rytme i mellom møtene foreslås det derfor at formannskapet opprettholdes til onsdager, med unntak av 18.mai som blir en torsdag, samt 21.november som blir en tirsdag. Møtestart i FSK og KST forslås satt til kl , andre møter videreføres til kl Eldrerådet og PNU har møtedag på onsdager, OpOm på tirsdager. Møter i styret for Nordavind Utvikling KF sammenfaller med møter i arbeidsmiljøutvalget, administrasjonsutvalget eller formannskapet. Formannskapet sitter som styre til Nordavind Utvikling KF. Møter i ungdomsrådet er ikke tatt med i møteplanen. Et ev. ungdomsråd setter sin egen møteplan. Regionrådet har i møte vedtatt å avholde et felles regionalt kommunestyre i Målselv Hvert kommunestyre må sette møtet inn i egen møteplan og budsjettere kostnader til møtegodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste og reise. -14-

15 Måned KST FSK ADM AMU OpOm PNU NUKF ER Januar 18. Februar 13. (målselv) Mars April Mai Juni Juli August 23. September Oktober November Desember 7. Regionale møter 2017 Måned RR AR Sted Januar Lenvik/ Tromsø Februar 13. Målselv Mars 8. Torsken April 3. Dyrøy Mai 10. Sørreisa Juni 21,22. Bardu Juli August 21. Tranøy September 4. Berg Oktober Målselv/ Lenvik November 29. Dyrøy Desember 4. Torsken Forklaringer: KST=kommunestyret, FSK=Formannskapet, ADM=administrasjonsutvalget, AMU=arbeidsmiljøutvalget, NUKF=styret Nordavind Utvikling KF, OpOm=oppvekst- og omsorgsutvalget, PNU=plan- og naturutvalget, ER=eldrerådet, RR=regionrådet, AR=administrativt råd. -15-

16 Rådmannens forslag til vedtak: Møteplanen for 2017 godkjennes. Ordførers innstilling: Rådmannens forslag til vedtak: Møteplanen for 2017 godkjennes. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Kommunestyret Forslag til vedtak Tone Sørensen (AP): Foreslår å flytte KS-møte fra 5.oktober til torsdag 12.oktober pga. 5.oktober er midt i skolen sin høstferie. 2. Forslag til vedtak Tom Erik Forså (FRP): Endringsforslag på kommunestyredatoer. Kommunestyredatoene 15.juni og 14.desember skyves til henholdsvis 19.juni og 18.desember Forslag til vedtak Kjell-Sverre Myrvoll (SP): 1. Kommunestyret utsetter sak 54/16 til kommunestyrets desembermøte. 2. Ordfører og rådmann bes komme med nytt forslag til møteplan, etter innspill i møtet om å samordne møteplanen med fylkestinget og øvrige organs møteplan. Det bes vurdere om valg av møtedag knyttet til pendlere etc. Det stemmes kun over forslag 3. Enst. vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret utsetter sak 54/16 til kommunestyrets desembermøte. 2. Ordfører og rådmann bes komme med nytt forslag til møteplan, etter innspill i møtet om å samordne møteplanen med fylkestinget og øvrige organs møteplan. Det bes vurdere om valg av møtedag knyttet til pendlere etc. Marit Alvig Espenes Erla Sverdrup -16-

17 ordfører rådmann -17-

18 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 000 Saksmappe: 2016/687 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Forespørsel fra Dyrøy Boligstiftelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 65/ Formannskapet 130/ Vedlegg 1 Forespørsel fra Dyrøy Boligstiftelse vedrørende prosjekt leiligheter og hybler i ISutleiebygg 2 Kart 3 Tegninger Saksopplysninger Pr dags dato har Dyrøy kommune igjennom vedtak fattet i kommunestyre forpliktet seg til: Iverksette utbygging av boliger som et tiltak for å kunne tilby leiligheter for vanskeligstilte. Vedtak K-sak 33/16 1. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide anbudsgrunnlag og foreta utlysning (kunngjøre/konkurranseutsette) tiltakt i Doffinbasen etter modell fra Hamarøy kommune (offentlig-privat samarbeid). 2. Dyrøy kommunestyres formål er å bygge utleieboliger til vanskeligstilte basert på vedtak i sak 17/16, og i samsvar med saksutredningen her og Husbankens tilskudds- og lånevilkår. 3. Rådmannen bes legge fram til behandling fremforhandlede avtale(r) for fordeling av antall leiligheter med tildelingsrett og utleiegaranti. Økonomisk innebærer dette at kommunen skal garantere for leieutgifter for 10 leiligheter i 25 år, jf. eks. Hammarøymodellen. Vedtak K-sak 66/14 1. Dyrøy kommunestyre går inn for bygging av en 2. etasje på Dyrøy Utleiebygg AS sin bygning som prosjektert. 2. Oppdraget som utbygger gis til Dyrøy Boligstiftelse. 3. Støttefunksjon (til boligstiftelsen/rådmannen som daglig leder): Dyrøyseminarsenteret KF engasjeres. Kommunen bevilger kr til oppdrag se pkt Plankomite med repr. fra Dyrøy kommune og Dyrøy Utleiebygg AS i tillegg til boligstiftelsen utreder forslag til: a. Investeringer som knyttes direkte til leilighetene, herunder konsekvenser av -18-

19 trinnvis utbygging. b. Investeringer som knyttes til eksisterende utleiebygg. c. Investeringer knyttet til utearealer/sentrumsområdet. d. Finansieringsløsning (Husbanken/annet) basert på Hamarøymodellen. e. Husleieestimater/driftsmodell. 5. Når oppgavene i pkt. 4 foreligger og før anbudsutlysning, legges sak fram for politisk behandling mht leie av leiligheter «for personer med spesielle behov». 6. Byggherre knytter til seg nødvendig konsulentbistand i planfase/byggfase. I byggeperioden oppnevnes representant for kommunen og Dyrøy Utleiebygg som støtte for Boligstiftelsen. Dyrøy kommune har den mottatt en henvendelse fra styreleder i Dyrøy boligstiftelse datert , der de ber om at Dyrøy kommune inngår leieavtale for inntil 6 leiligheter basert på foreløpige kalkyler med en leiepris på ca ,- pr. mnd. inkl. felleskostnader med en leietid på år. Administrasjonens vurdering Dyrøy kommune sin visjon og målsetting iht til kommeplanens samfunnsdel er : «Dyrøy skal være en attraktiv kommune som skal tilrettelegge for bosetting og næringsutvikling.» Videre står det som et tiltak: «Satse på sentrum, og sentrumsnær bolig-bygging, men med fleksibilitet for de som ønsker å bo spredt» Som et ledd å snu en negativ befolkningsutvikling er et av tiltakene:» Tilrettelegge for et bedre fungerende utleiemarked» Dyrøy kommune har ikke en gjort en kartlegging utover det som tidligere er rettet mot unge i etableringsfasen. Rapporten påpeker: Dyrøy kommune har (nesten) ingen nybygging. Svært få boenheter til leie på det private markedet. Utvalget foreslo: Utvalget foreslår at ombyggingen av den såkalte «Demas»-leiligheten gjennomføres som planlagt. Det vil gi flere små boenheter for de som har periodevise behov. Disse øremerkes unge. I tillegg har Troms Fylkeskommune kartlagt framtidig boligbehov i Dyrøy kommune, der de konkluderer med: Under forutsetning om at befolkningsutviklingen i kommunen blir som fremskrevet, vil det i 2025 være behov for 535 boliger i kommunen mot 552 i Det er marginal nedgang i boligbehov på 3,08 %. Gitt at prognosen treffer, vil husholdningene «aleneboende» og «par uten barn» utgjøre 375 av de 535 boligene som trengs i Dyrøy. Dette tilsvarer 70 % av tilgjengelige boliger -19-

20 Fremtidig boligbehov etter husholdningstype Flerfamiliehusholdninger med barn Flerfamiliehusholdninger uten barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn Mor/far med barn Par med barn Par uten barn Aleneboende Kommunen har dag flere antall kommunale utleie-boliger som alle er leid ut, med unntak av de hvor det må iverksettes vedlikehold før de kan leies ut. Kommunen har solgt deler av eiendomsmassen. Utfordringen er vedlikeholdskostnadene knyttet mot nåværende boligmasse. Salg av ytterligere boligmasse vil være en mulighet/vurdering for å redusere utgiftene til vedlikehold samt øke inntektene. Det dokumenterte behovet for boliger slik det er i dag er primært knyttet opp til bosetting av flyktninger. Det antas også å være et behov for boliger for andre målgrupper yngre og eldre. I dag er store utfordringer, - ingen ledig kapasitet, - på utleie markedet i Dyrøy kommune. Risikoen for Dyrøy kommune er knyttet opp til de langsiktige leiekontrakter og de økonomiske konsekvenser det vil få for Dyrøy kommune på lang sikt. Ved inngåelse av leiekontrakter vil det gi kommunen økonomiske forpliktelser i de neste årene. Kommunen har i dag vedtatt utbyggingen av boliger som vil forplikte kommunen til inngå leieavtale av 10 leiligheter. Dette tiltaket kunngjøres i Doffin-basen før årsskiftet. Utbygging av boligene må iverksettes for å kunne overholde forpliktelsene om bosetting av flyktninger. Det er knyttet usikkerhet til om antall fremtidige bosettinger som kommunen vil kunne få. I tillegg er det også knyttet usikkerhet om hvor lenge de som kommer blir boende i kommunen. Noen kommuner har erfart at en del av de som bosettes flytter etter endt introduksjonsprogram som varer i 2 år. Hvordan utviklingen er på arbeidsmarkedet er også av betydning. Den demografiske utviklingen ihht SSB statistikker viser at vi blir færre innbyggere, og av de flere eldre. Boligbehovet og type boliger vil kunne endres som følge av befolkningsutviklingen. Sentrumsnære leiligheter både for de unge og eldre vil kunne være attraktive. Fra og frem til 2025 vil det ifølge prognosen være en total befolkningsnedgang i Dyrøy kommune på 71 innbyggere, fra 1158 til I denne beregningen er det tatt høyde for at Dyrøy skal Befolkningsendring - aldersgruppert år år år 68 + år

21 bosette 60 flyktninger i årene , henholdsvis 10 i 2016, 20 i 2017, og 15 hvert år de to siste årene. Dette er i tillegg til annen innvandring man antar også vil skje i samme periode (6 hvert år). De økonomiske forpliktelsen ved å inngå leieavtale med Dyrøy Boligstiftelse er på kr ,- (6 leiligheter a 8.000,- pr. mnd. i 20 år) Oppfølging av tidligere vedtatt utbygging: Gitt samme prisgrunnlag for 10 utleie-boliger for vanskeligstilte (10 leiligheter a kr ,- i 20 år = kr ,-) vil dette utgjøre en totalsum på kr ,-. Slik henvendelse foreligger fra Dyrøy Boligstiftelse foreligger er det spørsmål om en avtale om 6 leiligheter med leieavtale på år. Hvorvidt det er av interesse å inngå en avtale med kortere leietid eller færre leiligheter bør kunne drøftes. Dyrøy boligstiftelse har etter hva kommunen er blitt kjent med søkt om endringer i vedtektene til stiftelsen. Hvorvidt dette vil ha betydning for utleie må avklares. Ved eventuell inngåelse av en avtale må det avklares og konkretiseres hvorvidt det er kommunen som skal forestå utleievirksomheten av leilighetene. Rådmannen har betenkeligheter med å inngå økonomiske forpliktelser i denne størrelsesorden i et så langt perspektiv. Dette innebærer også at kommunens økonomiske handlingsrom vil bli vesentlig svekket, gitt at boligene ikke blir utleid. Rådmannen ser videre utfordringen med behov for boliger i Dyrøy kommune, samtidig som det vil kunne innebære en økt økonomisk risiko, da det er knyttet usikkerhet omkring behovet for boliger i et langsiktig perspektiv. Rådmannen ber på dette grunnlag kommunestyret drøfte denne økonomiske risikoen opp mot behov for inngåelse av leieavtaler / utbygging av boliger. Saken legges fram uten rådmannens forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: Ordførers innstilling: Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2012/617 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: Saksframlegg Valg av løsning tilbygg og renovering av Dyrøy Omsorgssenter Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 20/ Formannskapet 109/ Kommunestyret 66/ Vedlegg 1 Tegning alt. 6 2 kalkulerte kostnader for gjennomføring av utbygging av alt. 6 3 kalkulerte kostnader for gjennomføring av utbygging av alt. 6 Saksopplysninger Det vises til tidligere saksframlegg til KS om tilbygg og rehabilitering av Dyrøy omsorgssenter. I 2013 ble det gjennomført evaluering av kommunens pleie- rehabilitering og omsorgstjenester. Telemarkforskning fikk på nytt i oppdrag å gjennomgå PRO-tjenestene i kommunen og avla sin rapport i okt Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med enhetsleder/fagansvarlige i pleie og omsorg samt arkitektfirma Sha arkitektkontor. Vedlagte skisse, vedlegg 1 (tegning alt. 6) viser løsning der omsorgssenteret foreslås utvidet med 9 stk. omsorgsboliger og 8 stk. sykehjemsplasser. Løsningen innebære at Sør-fløya og eksist. hybler i sykehjem saneres/rives. Videre bør det foretas endringer i løsning for varemottak. Tekniske rom etableres i kjelleretg. Vedlegg 2 og 3 viser kalkulerte kostnadene for gjennomføring av utbygging av alt. 6 som innebærer 9 oms.boliger (509 m²) og 8 sykehjemsplasser (573m²). Disse er henholdsvis 14,7 og 14,9 mill (tall oppgitt ekskl. mva.) Ombygging varemottak og teknisk rom kjeller er ikke kalkulert og kommer i tillegg. Ut fra dagens tilskuddsmodell i Husbanken er maksimale tilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser (pasientrom) på kr pr. omsorgsbolig og pr. pasientrom. Samlet tilskudd fra husbanken for utbyggingsalternativ 6 vil da maksimalt kunne utgjøre Imidlertid kan en normalt ikke regne med å oppnå høyere tilskudd enn % Utbyggingskostnader utgjør om lag 29,6 mill + ombygging varemottak/teknisk rom. Forventet tilskudd på 45% kan utgjøre ca. 13 mill For å gjennomføre prosjektet vil Dyrøy kommune ha kapitalbehov på: 9 omsorgsboliger og 8 sykehjemsplasser kr mill -29-

30 Prosjektering/konkurransegrunnlag/anbudsprosess Ombygging varemottak/teknisk rom ikke kalkulert ikke kalkulert Dersom det gis politisk bestilling på gjennomføring av tiltaket innen utgangen av 2016 vil søknad om tilskudd fra husbanken/finansiering, detaljprosjektering og konkurranseutsetting bli igangsatt primo Byggestart kan være realistisk medio Byggetid antas å være bli mnd. Omsorgssentert vil da være ferdig utbygd/renovert ultimo Administrasjonens vurdering Oppsummering av kartleggingen fram til nå og Telemarksforskning sin rapport konkluderer med at endringer i alderssammensetningen, med stor økning i antall eldre krever at tjenestetilbudet tilpasses for å gi denne gruppen tjenester i hht lovfastsatte krav. Det er behov for satsing på tilpassede omsorgsboliger, i kombinasjon med utstrakt forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappa. Rådmannen har etter dette, og med utgangspunkt i konklusjonene i rapporten, videreført arbeidet med å frembringe løsning for utbygging og renovering av Dyrøy omsorgssenter. De foreliggende kalkyler for gjennomføring av tiltaket viser kostnadsramme på nærmere 30 mill. Det knyttes en viss usikkerhet til hvor stort tilskudd fra Husbanken tiltaket kan få, men normalt kan dette være i størrelsesorden % Kostnader og gjennomføring av forflytting av pasienter/brukere må også utredes nærmer. Forslaget vil også bidra til: Økt kvalitet for brukerne Mer funksjonell utforming både for brukere og ansatte Økt kvalitet på tjenestetilbudet Gi bedre mulighet for ressursutnyttelse, redusert avstand, bedre logistikk jfr. varemottak. Dagens lager for forbruksvarer flyttes opp fra kjeller etg. Kjellerarealer nyttes til tekniske anlegg. De nye boligene vil være tilpasset krav fra både pleiefaglige hold (lovkrav), Husbank og Arbeidstilsynet. Økonomi Dyrøy kommune har en høy gjeldsbelastning og gjeldsgrad. Imidlertid vil disse investeringene være av en slik art, at kommunen mener det er nødvendig å ta opp ytterligere lån, slik at kommunen vil være i stand i fremtiden til å gi innbyggerne de nødvendige tjenester jfr. både retningslinjer og lover. Befolkningsutviklingen viser at det vil være nødvendig å prioritere og utvikle kommunens omsorgssenter. Tiltaket vedr. utvidelse av Dyrøy omsorgsenter startet allerede i 2012 og det vil nå være hensiktsmessig og nødvendig å iverksette. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen bes iverksette nødvendige tiltak for tilbygging og renovering av Dyrøy omsorgssenter ihht alt

31 Utvalgsleders innstilling: Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen bes iverksette nødvendige tiltak for tilbygging og renovering av Dyrøy omsorgssenter ihht alt. 6 Utvalgsleders innstilling: Saksprotokoll i Oppvekst- og omsorgsutvalget Arkitekt Stein Hamre holder en orientering fra 09:30 til 12:00 og besvarer spørsmål knyttet til PS 20/16 «Valg av løsning tilbygg og renovering av Dyrøy Omsorgssenter. Geir Fjellberg (enhetsleder teknisk) deltar i saken. Det blir referert til vedtak gjort i FS Vedtak i Formannskapet Rådmannen bes iverksette nødvendige tiltak for tilbygging og renovering av Dyrøy omsorgssenter ihht alt Rådmannen bes avklare Boligstiftelsens deltakelse i prosjektet, jf. vedtak i KS 16/6-14, PS 33/14: 3. Rådmannen bes jobbe videre med spørsmål stilt i møtet: - Driftskonsekvenser - Antall sykehjemsplasser/omsorgsboliger - Overbygging (snømåking osv). - Plassering frittstående boliger, begrunnelse - Leieinntekter - Langsiktige økonomiske konsekvenser Forslag til vedtak Karl-Johan Olsen (SV): OPOM vedfør at utbygging av sørstua gjennomføres i henhold til alternativ 6 (sykehjemsdelen). - Arkitekten utformer et alternativ Det iverksettes en liten prosess med arkitekt og arbeidsgruppe sammensatt av administrasjonen for vurdering av omsorgsboligenes plassering og utforming. Beslutning skal være tatt innen 15. jan Enst. vedtatt. Vedtak i Oppvekst- og omsorgsutvalget OPOM vedfør at utbygging av sørstua gjennomføres i henhold til alternativ 6 (sykehjemsdelen). - Arkitekten utformer et alternativ Det iverksettes en liten prosess med arkitekt og arbeidsgruppe sammensatt av administrasjonen for vurdering av omsorgsboligenes plassering og utforming. Beslutning skal være tatt innen 15. jan

32 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen bes iverksette nødvendige tiltak for tilbygging og renovering av Dyrøy omsorgssenter ihht alt. 6 Saksprotokoll i Formannskapet Geir Fjellberg (enhetsleder teknisk), deltar i saken. Omforent forslag vedtak: 1. (står som rådmannens forslag til vedtak). Rådmannen bes iverksette nødvendige tiltak for tilbygging og renovering av Dyrøy omsorgssenter ihht alt Rådmannen bes avklare Boligstiftelsens deltakelse i prosjektet, jf. vedtak i KS 16/6-14, PS 33/14: 3. Rådmannen bes jobbe videre med spørsmål stilt i møtet: - Driftskonsekvenser - Antall sykehjemsplasser/omsorgsboliger - Overbygging (snømåking osv). - Plassering frittstående boliger, begrunnelse - Leieinntekter - Langsiktige økonomiske konsekvenser Enst.vedtatt. Vedtak i Formannskapet Rådmannen bes iverksette nødvendige tiltak for tilbygging og renovering av Dyrøy omsorgssenter ihht alt Rådmannen bes avklare Boligstiftelsens deltakelse i prosjektet, jf. vedtak i KS 16/6-14, PS 33/14: 3. Rådmannen bes jobbe videre med spørsmål stilt i møtet: - Driftskonsekvenser - Antall sykehjemsplasser/omsorgsboliger - Overbygging (snømåking osv). - Plassering frittstående boliger, begrunnelse - Leieinntekter - Langsiktige økonomiske konsekvenser -32-

33 Karl Johan Olsen utvalgsleder Erla Sverdrup rådmann -33-

34 W F DW DW F 23,2 m Stue 15,0 m 2 W DW 110 Spise- og møterom 12,5 m RWC 132 5,9 m 2 Skyllerom 6,3 m Rengjøring 3,9 m 2 W 111 Herregard 7,7 m Avfall /skittent tøy 13,3 m gang 13,9 m WC 3,7 m Damegard 9,2 m 2 F 115 Kontor 8,5 m Personalbase 13,8 m Rent lager 20,1 m 2 DW 116a Bad 5,9 m 2 129a Bad 5,9 m Leilighet H101 18,6 m Leilighet H108 18,6 m 2 W 116b Gang 3,6 m 2 129b Gang 3,6 m Leilighet H102 22,4 m gang 21,9 m Leilighet H107 22,4 m 2 F 117a Bad 5,9 m 2 128a Bad 5,9 m 2 DW DW F 126 Felles spisestue 16,5 m Felles stue 44,8 m 2 7,4 m kjøkken 16,5 m 2 W DW W 7,4 m 2 119a Bad 5,9 m 2 124a Bad 5,9 m Leilighet H103 22,4 m Leilighet H106 22,4 m 2 23,2 m 2 F DW 120 Leilighet H104 22,4 m gang 22,0 m Leilighet H105 22,4 m 2 120a Bad 5,9 m 2 123a Bad 5,9 m Stue 15,5 m 2 W 7,4 m 2 F DW DW F 23,2 m 2 7,4 m 2 W W 7,4 m 2 23,2 m 2 F DW Administrasjon 103,2 m 2 Kontor 7,3 m 2 Kontor 9,7 m 2 Bod Bod Bod 5,9 m 2 5,9 m 2 5,9 m 2 Bod Bod Bod 5,9 m 2 5,9 m 2 5,9 m 2 Gangvei 362,3 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod 5,9 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod 5,9 m 2 Bod 5,9 m 2 Soverom 7,4 m 2 Opphold Opphold 23,2 m 2 Soverom 7,4 m 2 Soverom 7,4 m 2 Opphold 23,2 m 2 Bod 10,9 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Soverom 7,4 m 2 Opphold Opphold Soverom Soverom Opphold Soverom Opphold Opphold Soverom Soverom Opphold 23,2 m 2 23,2 m 2 23,2 m 2 Filnavn: Dyrøy SykOMS ALT pln Plan 1.etg Alt Dyrøy sykoms Skisseprosjekt Tegningnr: Målestokk (A3): 1:500 Tegnet av: wh Dato: alle rettigheter reservert shaas -34-

35 DW Kontor 7,3 m 2 Kontor 9,7 m WC 3,7 m Kontor 8,5 m Spise- og møterom 12,5 m Leilighet H101 18,6 m Leilighet H102 22,4 m Leilighet H Leilighet H104 22,4 m 2 22,4 m Damegard 9,2 m Personalbase 13,8 m Herregard 7,7 m 2 116a Bad 5,9 m 2 116b Gang 3,6 m 2 117a Bad 5,9 m Felles stue 119a Bad 5,9 m 2 120a Bad 5,9 m 2 44,8 m gang 13,9 m gang 21,9 m gang 22,0 m Stue 15,5 m RWC 132 5,9 m 2 Skyllerom 6,3 m 2 129a Bad 5,9 m 2 129b Gang 3,6 m 2 128a Bad 5,9 m kjøkken 16,5 m 2 124a Bad 5,9 m 2 123a Bad 5,9 m Felles spisestue 134 Avfall /skittent tøy 13,3 m Rent lager 20,1 m 2 16,5 m 2 DW 135 Rengjøring 129 Leilighet H108 18,6 m Leilighet H107 22,4 m Leilighet H106 22,4 m Leilighet H105 22,4 m 2 3,9 m Stue 15,0 m 2 Bod Bod Bod 5,9 m 2 5,9 m 2 5,9 m 2 Bod Bod Bod 5,9 m 2 5,9 m 2 5,9 m 2 Gangvei 362,3 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod 5,9 m 2 F F F Bod 5,9 m 2 Bod 5,9 m 2 W Bad 4,7 m 2 Soverom 7,4 m 2 DW Opphold Opphold 23,2 m 2 23,2 m 2 DW Bad 4,7 m 2 Soverom 7,4 m 2 W W Bad 4,7 m 2 Soverom 7,4 m 2 Opphold 23,2 m 2 DW Bod 10,9 m 2 W Bad 4,7 m 2 Gang 2,5 m 2 F Bod 3,1 m 2 DW DW Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 F Bad 4,7 m 2 W W Bad 4,7 m 2 Gang 2,5 m 2 F Bod 3,1 m 2 DW W Bad 4,7 m 2 Gang 2,5 m 2 F Bod 3,1 m 2 DW DW Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 F Bad 4,7 m 2 W W Bad 4,7 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 F DW Soverom 7,4 m 2 Opphold Opphold Soverom Soverom Opphold Soverom Opphold Opphold Soverom Soverom Opphold 23,2 m 2 23,2 m 2 7,4 m 2 7,4 m 2 23,2 m 2 7,4 m 2 23,2 m 2 23,2 m 2 7,4 m 2 7,4 m 2 23,2 m 2 Filnavn: Dyrøy SykOMS ALT pln -35- Plan 1. etg sykehjem og boliger Dyrøy sykoms Skisseprosjekt Tegningnr: A20-2 Målestokk (A3): 1:200 Tegnet av: wh Dato: alle rettigheter reservert shaas

36 Filnavn: Dyrøy SykOMS ALT pln Perspektiv alt Dyrøy sykoms Skisseprosjekt Tegningnr: A40-3 Målestokk (A3): Tegnet av: wh Dato: alle rettigheter reservert shaas -36-

37 Filnavn: Dyrøy SykOMS ALT pln Perspektiv alt Dyrøy sykoms Skisseprosjekt Tegningnr: A40-5 Målestokk (A3): Tegnet av: wh Dato: alle rettigheter reservert shaas -37-

38 ISY Calcus Prosjektbok inkl. prislinjer OMSboliger uten kjeller Versjon 7.2 Pris Pris/BTA Andel stein hamre arkitektkontor as Stein Hamre ( 10:02 ) Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering 836 Andre installasjoner Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Felleskostnader ,8 8,3% 2 Bygning ,9 62,2% 3 VVS ,8 12,2% 4 Elkraft ,0 4,7% 5 Tele og automatisering ,8 3,6% 6 Andre installasjoner 0 0,0 0,0% 1-6 HUSKOSTNAD ,4 91,0% 7 Utendørs ,0 9,0% 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD ,4 100,0% 8 Generelle kostnader ,6 12,4% 1-8 BYGGEKOSTNAD ,0 112,4% 9 Spesielle kostnader ,8 30,1% RM Reserver og marginer kr/m2 BTA 1-9 PROSJEKTKOSTNAD ,8 142,5% RM Reserver og marginer ,5 13,9% KALKYLE ,4 156,4% RM Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Reserver og marginer Kode Beskrivelse Prosjekt Enh UMA Utvendig mark m2 BYA Bebygd areal 509 m2 BTA Brutto areal 509 m2 BTV Brutto volum m3 YOM Yttervegg over mark 443 m2 INV Innervegg 470 m2 N1 (YUM+YOM)/BTA 0,87 N2 INV/BTA 0,92 Kalkyle

39 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Pris Pris/m2 m2 Type(m2) Side OMSboliger uten kjeller ,4 509 BTA 003 Delprosjekter : Utendørs OMS , UMA 005 Bod OMS ,8 61 BTA 013 OMSboliger uten kjeller ,9 448 BTA 022 INDEX(Prislinjer) 038 INNHOLDSFORTEGNELSE -39- OMSboliger uten kjeller 002

40 stein hamre arkitektkontor as PROSJEKT : OMSboliger uten kjeller Calcus Prosjektbok Stein Hamre OMSboliger uten kjeller TOTALT 3 DELPROSJEKTER ELEMENTER: 120 PRIS: BTA: 509 PRIS/BTA: ,4-40- Kode Beskrivelse Prosjekt Enh UMA Utvendig mark m2 BYA Bebygd areal 509 m2 BTA Brutto areal 509 m2 BTV Brutto volum m3 YOM Yttervegg over mark 443 m2 INV Innervegg 470 m2 N1 (YUM+YOM)/BTA 0,87 N2 INV/BTA 0, RM Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering 836 Andre installasjoner Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Reserver og marginer # Konto Pris Pris/BTA Andel Antall 1 Felleskostnader ,8 8,3% 8 2 Bygning ,9 62,2% 49 3 VVS ,8 12,2% 4 4 Elkraft ,0 4,7% 7 5 Tele og automatisering ,8 3,6% 6 6 Andre installasjoner 0 0,0 0,0% 0 SUM 1-6 HUSKOSTNAD ,4 91,0% 74 7 Utendørs ,0 9,0% 14 SUM 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD ,4 100,0% 88 8 Generelle kostnader ,6 12,4% 16 SUM 1-8 BYGGEKOSTNAD ,0 112,4% Spesielle kostnader ,8 30,1% 4 SUM 1-9 PROSJEKTKOSTNAD ,8 142,5% 108 RM Reserver og marginer ,5 13,9% 12 SUM KALKYLE ,4 156,4% 120 Vertikaldelt rekkehus i 1 etasje, uten kjeller. Boligen er delt i 9 boenheter. Brutto etasjehøyde = 2,8 m. Boligen er bygget med gulv på grunn. Det forutsettes enkle grunnforhold og flat tomt. Det er brukt tretak med betongtakstein og på ytterveggene er det benyttet liggende trekledning. Det er lagt inn fire mengdevariabler som kan brukes til å velge ulike løsninger: S = antall soverom B = antall baderom K = antall kjøkken E = antall boenheter Det er i eksempelet forutsatt 1 soverom, 1 bad og 1 kjøkken i hver boenhet. I modellprosjektet er det ikke inkludert: - utendørsarbeider (se egen post) - tomt/tomtekostnader kr/m2 BTA ISY Calcus Utskriftsdato : OMSboliger uten kjeller 003

41 stein hamre arkitektkontor as PROSJEKT : OMSboliger uten kjeller Calcus Prosjektbok Stein Hamre OMSboliger uten kjeller TOTALT 3 DELPROSJEKTER ELEMENTER: 120 PRIS: BTA: 509 PRIS/BTA: ,4 1 Felleskostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 1.1 Rigging osv ,8 1,7% Drift av byggeplass ,8 5,3% Hjelpearbeider for tekniske anlegg ,2 1,2% 2 SUM Felleskostnader ,8 8,3% 8 2 Bygning Pris Pris/BTA Andel Antall 2.0 Riving og forberedende arbeider ,6 2,5% Grunn og fundamenter ,9 4,9% Yttervegger ,4 9,5% Innervegger ,0 11,2% Dekker ,4 7,7% Yttertak ,8 9,6% Fast inventar ,9 14,8% Malerarbeider. Diverse ,0 2,0% 3 SUM Bygning ,9 62,2% 49 9 Spesielle kostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 9.3 Finansieringskostnader ,9 2,0% Merverdiavgift ut ,0 28,1% 3 SUM Spesielle kostnader ,8 30,1% 4 RM Reserver og marginer Pris Pris/BTA Andel Antall RM.1 Reserver (forventede tillegg) ,0 5,5% 3 RM.2 Marginer (byggherrens sikkerhetsmargin) ,6 1,4% 3 RM.3 Prisstigning ,0 7,0% 6 SUM Reserver og marginer ,5 13,9% 12 3 VVS Pris Pris/BTA Andel Antall 3.1 Sanitær ,8 4,1% Varme ,4 3,2% Brannslokking ,8 1,6% Luftbehandling ,9 3,3% 1 SUM VVS ,8 12,2% Elkraft Pris Pris/BTA Andel Antall 4.1 Basisinstallasjon for elkraft ,3 0,3% Lavspent forsyning ,7 1,6% Lys ,8 2,6% Elvarme ,2 0,3% 1 SUM Elkraft ,0 4,7% 7 5 Tele og automatisering Pris Pris/BTA Andel Antall 5.1 Basisinstallasjon for tele og automatisering ,6 0,2% Integrert kommunikasjon ,4 0,3% Telefoni og personsøking ,6 0,2% Alarm og signal ,8 1,2% Lyd og bilde ,3 0,3% Automatisering ,1 1,4% 1 SUM Tele og automatisering ,8 3,6% 6 7 Utendørs Pris Pris/BTA Andel Antall 7.1 Bearbeidet terreng ,2 0,7% Utendørs VVS ,8 1,6% Utendørs elkraft ,9 1,0% Veier og plasser ,9 1,2% Park og hage ,2 4,5% 7 SUM Utendørs ,0 9,0% 14 8 Generelle kostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 8.1 Program ,6 0,4% Prosjektering ,4 7,6% Administrasjon ,0 1,9% Bikostnader ,0 0,4% Forsikringer, gebyrer ,5 2,1% 3 SUM Generelle kostnader ,6 12,4% 16 ISY Calcus Utskriftsdato : OMSboliger uten kjeller 004

42 ISY Calcus Prosjektbok inkl. prislinjer Sykehjem 8 plasser Versjon 7.2 Pris Pris/BTA Andel stein hamre arkitektkontor as Stein Hamre ( 09:57 ) Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner 1 Felleskostnader ,8 9,0% 2 Bygning ,5 54,3% 3 VVS ,7 17,6% 4 Elkraft ,7 8,3% 5 Tele og automatisering ,9 5,6% 6 Andre installasjoner 0 0,0 0,0% 1-6 HUSKOSTNAD ,6 94,8% 7 Utendørs ,7 5,2% RM Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Reserver og marginer kr/m2 BTA 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD ,3 100,0% 8 Generelle kostnader ,3 13,8% 1-8 BYGGEKOSTNAD ,6 113,8% 9 Spesielle kostnader ,6 30,7% 1-9 PROSJEKTKOSTNAD ,2 144,5% RM Reserver og marginer ,8 14,1% KALKYLE ,0 158,6% RM Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Reserver og marginer Kode Beskrivelse Prosjekt Enh UMA Utvendig mark m2 BYA Bebygd areal 573 m2 BTA Brutto areal 573 m2 BTV Brutto volum m3 YOM Yttervegg over mark 435 m2 INV Innervegg 602 m2 N1 (YUM+YOM)/BTA 0,76 N2 INV/BTA 1,05 Kalkyle

43 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Pris Pris/m2 m2 Type(m2) Side Sykehjem 8 plasser ,0 573 BTA 003 Delprosjekter : Utendørs SYK , UMA 005 Sykehjem 8 plasser uten kjeller ,4 573 BTA 013 INDEX(Prislinjer) 028 INNHOLDSFORTEGNELSE -43- Sykehjem 8 plasser 002

44 stein hamre arkitektkontor as PROSJEKT : Sykehjem 8 plasser Calcus Prosjektbok Stein Hamre Sykehjem 8 plasser TOTALT 2 DELPROSJEKTER ELEMENTER: 89 PRIS: BTA: 573 PRIS/BTA: ,0-44- Kode Beskrivelse Prosjekt Enh UMA Utvendig mark m2 BYA Bebygd areal 573 m2 BTA Brutto areal 573 m2 BTV Brutto volum m3 YOM Yttervegg over mark 435 m2 INV Innervegg 602 m2 N1 (YUM+YOM)/BTA 0,76 N2 INV/BTA 1, RM Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Reserver og marginer # Konto Pris Pris/BTA Andel Antall 1 Felleskostnader ,8 9,0% 6 2 Bygning ,5 54,3% 34 3 VVS ,7 17,6% 4 4 Elkraft ,7 8,3% 4 5 Tele og automatisering ,9 5,6% 6 6 Andre installasjoner 0 0,0 0,0% 0 SUM 1-6 HUSKOSTNAD ,6 94,8% 54 7 Utendørs ,7 5,2% 12 SUM 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD ,3 100,0% 66 8 Generelle kostnader ,3 13,8% 12 SUM 1-8 BYGGEKOSTNAD ,6 113,8% 78 9 Spesielle kostnader ,6 30,7% 3 SUM 1-9 PROSJEKTKOSTNAD ,2 144,5% 81 RM Reserver og marginer ,8 14,1% 8 SUM KALKYLE ,0 158,6% 89 Vertikaldelt rekkehus over to fulle plan, uten kjeller. Boligen er delt i 6 boenheter. Brutto etasjehøyde = 2,8 m. Boligen er bygget med gulv på grunn. Det forutsettes enkle grunnforhold og flat tomt. Det er brukt tretak med betongtakstein og på ytterveggene er det benyttet liggende trekledning. Det er lagt inn fire mengdevariabler som kan brukes til å velge ulike løsninger: S = antall soverom B = antall baderom K = antall kjøkken E = antall boenheter Det er i eksempelet forutsatt 3 soverom, 2 bad og 1 kjøkken i hver boenhet. I modellprosjektet er det ikke inkludert: - utendørsarbeider - prisstigning til byggestart/byggeperioden - finanskostnader - tomt/tomtekostnader kr/m2 BTA ISY Calcus Utskriftsdato : Sykehjem 8 plasser 003

45 stein hamre arkitektkontor as PROSJEKT : Sykehjem 8 plasser Calcus Prosjektbok Stein Hamre Sykehjem 8 plasser TOTALT 2 DELPROSJEKTER ELEMENTER: 89 PRIS: BTA: 573 PRIS/BTA: ,0 1 Felleskostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 1.1 Rigging osv ,1 1,8% Drift av byggeplass ,8 5,4% Hjelpearbeider for tekniske anlegg ,9 1,9% 2 SUM Felleskostnader ,8 9,0% 6 2 Bygning Pris Pris/BTA Andel Antall 2.0 Riving og forberedende arbeider ,2 3,3% Grunn og fundamenter ,2 5,8% Yttervegger ,8 8,5% Innervegger ,5 8,3% Dekker ,0 9,4% Yttertak ,7 10,6% Fast inventar ,2 6,0% Malerarbeider. Diverse ,0 2,4% 2 SUM Bygning ,5 54,3% 34 9 Spesielle kostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 9.3 Finansieringskostnader ,7 2,2% Merverdiavgift ut ,9 28,4% 2 SUM Spesielle kostnader ,6 30,7% 3 RM Reserver og marginer Pris Pris/BTA Andel Antall RM.1 Reserver (forventede tillegg) ,7 5,7% 2 RM.2 Marginer (byggherrens sikkerhetsmargin) ,8 1,4% 2 RM.3 Prisstigning ,3 7,0% 4 SUM Reserver og marginer ,8 14,1% 8 3 VVS Pris Pris/BTA Andel Antall 3.1 Sanitær ,8 4,6% Varme ,1 4,2% Brannslokking ,4 2,1% Luftbehandling ,3 6,7% 1 SUM VVS ,7 17,6% Elkraft Pris Pris/BTA Andel Antall 4.1 Basisinstallasjon for elkraft ,8 0,9% Lavspent forsyning ,3 3,3% Lys ,3 3,7% Elvarme ,2 0,5% 1 SUM Elkraft ,7 8,3% 4 5 Tele og automatisering Pris Pris/BTA Andel Antall 5.1 Basisinstallasjon for tele og automatisering ,5 0,3% Integrert kommunikasjon ,5 0,5% Telefoni og personsøking ,6 0,3% Alarm og signal ,2 1,8% Lyd og bilde ,7 0,5% Automatisering ,3 2,2% 1 SUM Tele og automatisering ,9 5,6% 6 7 Utendørs Pris Pris/BTA Andel Antall 7.1 Bearbeidet terreng ,0 0,3% Utendørs VVS ,7 1,2% Utendørs elkraft ,6 0,9% Veier og plasser ,3 1,0% Park og hage ,1 1,8% 5 SUM Utendørs ,7 5,2% 12 8 Generelle kostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 8.1 Program ,1 0,5% Prosjektering ,5 8,3% Administrasjon ,5 1,9% Bikostnader ,3 0,5% Forsikringer, gebyrer ,9 2,6% 2 SUM Generelle kostnader ,3 13,8% 12 ISY Calcus Utskriftsdato : Sykehjem 8 plasser 004

46 -46- file://aspfilclsrv001/pdfserverdocproc$/ephorte_dyr_p/91191_fix.htm Page 1 of Fra: Dyrøy kommune postmottak (postmottak@dyroy.kommune.no) Sendt: :15:54 Til: Dyrøy kommune postmottak Kopi: Emne: VS: Samlet saksfremlegg til sak 109/16 i Formannskape den Vedlegg: Vedlegg 1.pdf;Vedlegg 2.pdf;Vedlegg 3.pdf;Vedlegg 4.pdf;Vedlegg 5.pdf;Vedlegg 6.pdf;Vedlegg 7.pdf Fra: Dyrøy kommune postmottak Sendt: 11. november :22 Til: Bjørn-inge Samuelsen <bjorn_inge_samuelsen@hotmail.com>; Levi Jensen <levi@demas.no>; Haavard Danielsen <haavarddanielsen@gmail.com>; Kjell-Sverre Myrvoll <Kjell.Myrvoll@dyroy.kommune.no>; Knut Arne Johansen <kaj@123.no>; Marit Alvig Espenes <marit.espenes@dyroy.kommune.no>; Stig Stokkland <stig.stokkland@senjanh.no> Kopi: Erla Sverdrup (Erla.Sverdrup@dyroy.kommune.no) <Erla.Sverdrup@dyroy.kommune.no>; Marlin Antonsen <Marlin.Antonsen@dyroy.kommune.no> Emne: Samlet saksfremlegg til sak 109/16 i Formannskape den Hei Oversendelse av vedtak som tilhører sak 109/16 Valg av løsning tilbygg og renovering av Dyrøy Omsorgssenter. Vedlegg 1. KS sak 62/ Vedlegg 2. FS sak 13/ OpOm sak 9/ Vedlegg 3. OpOm sak 19/ EL sak 6/ OpOm sak 24/ ADM sak 17/ FS sak 105/ EL sak 10/ KS sak 58/ Vedlegg 4. KS sak 11/ Vedlegg 5. OpOm sak 23/ KS sak 33/ Viktig vedtak se punkt 14 Vedlegg 6. ADM sak 18/ Vedlegg 7. ADM sak 5/ Mvh Servicetorget

47 Dyroy kommune Den lerende kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: GeirFjellberg Dato: Saksframlegg Dyroy omsorgssenter - tilbygg og rehabilitering Utvalg Utvalgssak Motedato Kommunestyret 62/ Saksopplysninger Det er av fra enhet PLO fremlagt planer og onske om i giennomfore tilbygg av 4 nye omsorgsboliger med personalbase, fellesstue, kjokken og garasje samt renovering og ombygging av 4 stk. eksisterende omsorgsboliger til 2 mindre trygghetsleiligheter og 3 omsorgsleiligheter. Forprosjektet inkl. giennomforing av anbudskonkurranse er forstitt av sha arkitektkontor. Tilskudd er sokt og innvilget av husbanken medv,r ,- for bide nybygg og rehabilitering av eksist. boliger. Tilsagnet er pa ,- for nybygg og ,- for rehabilitering av eksist. boliger. Gjennom anbudskonkurranse utlyst i doffinbasen er det innkommet 4 tilbud pi giennomforing av tiltaket. Det er gitt pris pfl altemative utbyggingsmodeller og opsjon pi utvidet teknisk rom pa tak. Altemativ I gir pris pi kun tilbygg av 4 nye omsorgsboliger med personalbase, fellesstue, kjokken og garasje. Altemativ 2 gir pris pa alt. I + renovering og ombygging av 4 stk. eksisterende omsorgsboliger til 2 mindre trygghetsleiligheter og 3 omsorgsleiligheter. Pris pa bygging av teknisk rom pi tak fremkommer separat. Det er ikke foretatt detaljert giennomgang av tilbudene med hensilt i klarlegge de eksakte prisene for de enkelte altemativene. Dette lar seg ikke giore fordi de altemative losningene henger noe sammen med hveran&e og man mi foreta konkrete valg blant altemativene og losning for teknisk rom for i komme fram til den eksakte tilbudsprisen fra de enkelte tilbydeme. Tilbudte priser etter den giennomforte anbudskonkurransen er folgende: -47-

48 TILBUDSSAMMENSTILLING A[ BY AS Pe.b Sjrm Byt8 AS Nl Enreprtnrr AS Hamco Enteprenrr AS ph. 3.1 Iilby8g /nyby88 4 oms. boliger,kjokken, gardrje, pkt. oersonalba!. fellesstue 3.2 Opsjon. Utvidet teknisk rom pe pkt. tak pkt. 3.3 Rehabilitering ekst. Byggningsmas5e. 5 om'boliser, skyllerom or rent lager 3.4 Luft behandli.gsanless ah. 1 Eolipentilasjon i hver enlelt boliftnhet pkt. 3.5 tuftbehandlingsan legg alt. 2 pkt. Fellesanlem Ior alle bolisenheter 3.6 Sprinkle.anlett ah. 1 l(ompleb sprinkling av nye boliter o.fellesrom pkt. SprinkleranleSS ah. 2 Komplett sprinklinb av nye boliser pkt.3.8 fellesrom. os eksist.boliser Komplett sprinkling av hele byttet ihht daqens krav ,N ,@ , ,m , ,OO ,m , ,m , , O,OO , , ,00 32s 900, ,@ , , ,m , , , ,m s,@ , @, , ,00 Tilbvss/nvbvee Med utgangspunkt i laveste tilbudte pris kan: Tilbygg/nybygg utfsres for tlr ,- Felles ventilasjonsanlegg for boligene i nybygg kr ,- Sprinkleranlegg for nye boliger kr ,- I tillegg kommer grunnarbeider som byggherren skal utfsre (ikke utlyst) Nybygging/tilbygg av 4 oms.boliger vil vrre et vesentlig byggetiltak ved omsorgssenteret. Ihht byggeforskriften vil dette kunne utlsse krav om sprinkling av hele bygningsmassen. Laveste anbyder tilbyr sprinkling for hele bygningsmassen for k ,- (ilbudt sum for kun sprinkling av tilbygde boliger, kr ,- utgar da. I dag mangler den eldste delen av omsorgssenteret ventilasjon (anlegget er havarert). Det er derfor i denne anbudsforesporselen bedt om pris pa bygging av nytt teknisk rom pi tak (opsjon) hvor det kan installeres nyft ventilasjonsanlegg med kapasitet ogsa for den eldste delen av omsorgssenteret. Laveste anbyder tilbyr teknisk rom pi tak for kr ,- -48-

49 Tilbygg/nybygg av 4 omsorgsboliger med penonalbase, fellesstue, kjokken, garasje, felles ventilasjonsanlegg for boligene og sprinkleranlegg for disse tilbys utfort for kt ,- Grunnarbeider kommer i tillegg og mi antas A koste kr ,- Tilbygg/nybygg antas totalt a koste opp mot 8 mill. kr. ekskl. mva. Rehabilitering av eksisterende boliser Rehabilitering av eksist boliger antas i koste ca. 3 mill. kr. ekskl. mva. Tilbves/nvbvse oe rehabiliterine Dersom bide tilbygg/nybygg og rehabilitering av eksist. boliger giennomfsres bsr det bygges teknisk rom pi tak, felles ventilasjonsanlegg som ogsa har kapasitet for den eldste delen av omsorgssenteret samt sprinkleranlegg for hele bygget. Dette alternativet vil de antas i kunne utfsres for kr. l0'5 mill. ekskl. mva. Rldmannens forslag til vedtak: Ridmannens forslag til vedtak legges fram i motet. Ordfsrers innstilling: Saksprotokolt i Kommunestyret f 2 Ellen Mikalsen Hals fratridte mstet. Knut Ame Johansen valgt til settevaraordfsrer. Ridmarurens forslag til vedtak lagt fram i motet: 1. Kommunestyret vedtar at innkomne anbud forkastes. Prosjektet lyses ut pe nytt, og at det gjennomfores en ny anbudsrunde som totalentreprise. 2. Ridmannen gis fullmakt til A utrede byggeprosjektet pa nytt, samt innarbeide endringer/korrigeringer. Prosjektet sendes ut pa anbud (Doffin) innen utgangen av Saken legges fram med kostnads og finansieringsplan til formannskap og kommunestyre til fsrste mote i kommunestyre Enst. vedtatt som rfrdmannens forslag. Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtar at innkomne anbud forkastes. Prosjektet lyses ut pe n}tt, og at det gjennomfores en ny anbudsrunde som totalentreprise. Med utgangspunkt i laveste tilbudte pris kan: rehabilitering av eksisterende boligmasse, 5 oms.boliger, skyllerom og rent lager utfores for k ,- I tillegg kommer ventilasjonsanlegg og sprinkling for disse til en anslfltt samlet kostnad pi k ,- -49-

50 2. Ridmannen gis fullmakt til i utrede byggeprosjektet pi nytt, samt innarbeide endringer/korrigeringer. Prosjektet sendes ut pi anbud (Doffrn) innen utgangen av Saken legges fram med kostnads og finansieringsplan til formannskap og kommunestyre til fsrste mste i kommunestyre Randi Lillegard ordforer Orjan Higraff nidmann -50-

51 Dyroy kommune Den lerende konmune 614 Saksmappe: 20l3ll32 Sakbehandler: OrjanHigraff Dato: Utredning av felles pleie og omsorgsplan - nedsetting av arbeidsgruppe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Mstedato oppvekst- og omsorgsutvalget 9^ Formannskapet Saksopplysninger Kommunestyret har i forbindelse med budsjett 2013 bl.a. fattet slikt vedtak under punkt 30; <Kommunestyret vedtak i sak 62/12 om utvidelse av 4 nye omsorgsleiligheler utsettes til Kommunestyret vedtar at det utarbeides enfelles pleie og omsorgsplan, inklusiv dimensjonering w antall sylrehjemsplasser og andre boformer og drift/dimensjonering hjemmetjenester. Egen prosjehplan utarbeides. Det brukzs elrstern bistand som Jinansieres ved bruk av fondx Administrasjonens vurdering Ridmann har i samarbeid med ekstern redgiver lagt folgende til grunn; Innledning/kravspesifi kasjon; <Dyroy Kommune inviterer til konkurranse for kjop av utredning av PRO-tjenestene med sikte pa A gi r6d om tiltak som kan effektivisere driften og tjenestene. Dy,roy Kommune inviterer til konkurranse for kjop av utredning av PRO-tjenestene med sikte pa i gi rid om tiltak som kan effektivisere driften og tjenestene. Dyroy komrnune har i dag et Omsorgssenter beliggende sentralt i Brostadbotn pi Dyroytunet' Her er ogs6 administrasjonsbygget til kommunen plassert, samt legekontor og NAV. I Omsorgssenteret er sykehjemmet plassert. Der er det tre sykehjemsavdelinger med til sarlmen 25 plasser. En skjermet avdeling med 8 plasser, en somatisk avdeling med 8 plasser + et glesterom/korttidsplass og en avdeling som har et tett samarbeid med hjemmesykepleien da avdelingen bestar av 8 sykehjems rom pluss hjemmetjenesten sine 5 hybler. Det ligger ogsa tre leiligheter i Omsorgssenteret. Her bor det fire ressurskrevende pasienter og det er en egen personalgruppe som folger opp disse. Pasientene blir regnet som hjemmeboende. Her var det planlagt en pabygging av Omsorgssenteret for i gi de ressurskrevende pasientene bedre boforhold. Dette er na ubatt. vask av tsy foretas ekstem av Dyroy vekst. Renhold av bygget glores av renholdspersonale fra teknisk enhet. Middag leveres av Dyroymat og blir varmet opp pi sykehjemmets kjokken. -51-

52 Dgoy Aldershjem ble forst bygget her i I 1993 ble det pibygd med to avdelinger, aldershjemsdefinisjonen opphorte og vi fikk tre sykehjemsavdelinger, 25 plasser pr i dag. Denne boligmassen er na Omsorgssenteret. Hjemmetjenesten har kontor i Omsorgssenteret (p6 sykehjemmet som vi sier), og bestar av hjemmesykepleie, hjemmehjelp, PU, psykiatri og aktivitor. Enhet for pleie og omsorg ledes av en enhetsleder. Ansvarsomridet til leder omfatter alt tidligere beskevet. Lederteamet bestir ogsi av to fagledere. PLO har ansvar for alt som ikke tilhsrer enhet for Helse (helsesoster, legekontor). Fagledere har sykehjem og hjemmetjeneste som hver sine omrader, men lederteamet har et felles ansvar for ststtekontaktordning, TT-kort, Personlig assistent, Individuellplan, utskrivningsklare pasienter osv. Rundt Omsorgssenteret ligger det flere omsorgsboliger. Pl framsiden er det 9 boliger. PA baksiden av senteret ligger det I I omsorgsboliger der 5 blir brukt til bemannede PU boliger>. FormAl: FormAlet med utredningen er i se pi dagens organisering, tjenesteniva, tumuslosning og pleiefaktor, med sikre pi f, foresla effektiviseringstiltak som gir et tilfredsstillende og forsvarlig tjenestetilbud til en lavere kostnad enn i dag. Tiltak kan i tillegg til rene driftsforhold ogsfr vare i foresla investeringer som pi sikt vil virke kostnadsbesparende. RAdmannen foreslar folgende organisering av arbeidet; Prosj ektgruooe RAdmannen (radmannens ledergruppe) + HTV Arbeidsgrupoe: Leder Oppvekst og omsorgsutvalget, enhetsleder pleie og omsorg, fagleder institusjon, fagleder hjemmetjenester, HTV sykepleierforbundet, HTV Fagforbundet, HTV Delta, Hovedvemeombudet. Oppnevning av arbeidsgruppa vedtas av OpOm i mote den Refereres formannskapet. Gjennomfering: Det tas forbehold om at kommunestyret bevilger nodvendige midler for gjennomforingen av utredningen (Bruk av fond) Nir vi fer avklart hva utredningen koster legger vi saken fram for formannskapet og kommunestyret. Det videre arbeid starter nflr fmansieringen er avklart. RAdmannens forslag til vedtak: For i folge opp kommunestyrets vedtak i sak 72112, prunkt 30 nedsettes folgende prosjekt og arbeidsgruppe; Prosjektgruppe RAdmannen (radmannens ledergruppe) + HTV -52-

53 Arbeidsgruppe: Leder Oppvekst og omsorgsutvalget, enhetsleder pleie og omsorg, fagleder institusjon, fagleder hjemmetjenester, HTV sykepleierforbundet, HTV Fagforbundet, HTV Delta, Hovedvemeombudet. Det tas forbehold om at kommunestyret bevilger nodvendige midler for gjennomforingen av utredningen (Bruk av fond). Arbeidet starter nar finansieringen er godkjent. Utvalgsleders innstilling: Saksprotokoll i Oppvekst- og omsorgsutvalget - 26, Enst. vedtatt som ridmannens forslag til vedtak. Vedtak i Oppvekst- og omsorgsutvalget For i folge opp kornmunestyrets vedtak i sak 72112, pu*t30 nedsettes folgende prosjekt og arbeidsgnrppe; Prosjektgruppe RAdmannen (radmannens ledergruppe) + HTV Arbeidsgruppe: Leder Oppvekst og omsorgsutvalget, enhetsleder pleie og omsorg, fagleder institusjon, fagleder hjemmetjenester, HTV sykepleierforbundet, HTV Fagforbundet, HTV Delta Hovedvemeombudet. Det tas forbehold om at kommunestlret bevilger nodvendige midler for giennomforingen av utredningen (Bruk av fond). Arbeidet starter nir finansieringen er godkjent. Leif Hermod Jenssen utvalgsleder Orjan Higraff ridmann -53-

54 Dyroy kommune Den lerende konnune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 6t4 20t31132 Oqaul,Higntr I Saksframlegg Tetemarksforskning: eyaluering av Dyr6y kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester. Utvalg Uwdgssak Mstedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 191t Eldreridet Oppvekst- og omsorgsuwalget Administrasi onsutvalget 17 t Formannskapet 105/13 28.r Eldreridet Kommunestyret 58/13 t Vedlegg I Oversendelse av rapportutkast: Evaluering av Dyroy kommunes pleie-, rehabilitering og omsorgstjenester Saksopplysninger Bakgrunn for saken er kommunestfets vedtak i sak om at utvidelse av 4 nye omsorgsleiligheter skulle utsettes til Kommunest,ret vedtar at det utarbeides en felles pleie og omsorgstjeneste, inklusiv dimensjonering av antall sykehjemsplasser og andre boformer og driff:/dimensjonering hjemmetjenester. Egen prosjektplan. Det brukes ekstem bistand. Med bakgrunn i vedtaket fattet OpOm folgende vedtak for den videre prosess; Prosiektpruppe: Ridmannen og HTV. Arbeidssuppe: Leder OpOm, enhetsleder pleie og omsorg, fagleder institusjon, fagleder hjemmetjenester, HTV sykepleierforbundet, HTV Fagforbundet, HTV Delta og Hovedvemeombudet. Etter tilbud til aktuelle leverandsrer ble Telemarksforskning antatt til A giore jobben. Forste oppstartsmste ble giennomfort l7 og 18. april Det ble samtidig giennomfort intervju med medlemmer i arbeidsgruppa/andre. Etterspurt informasjon/dokumentasjon ble deretter oversendt Telemarksforskning. Vi har hatt et godt samarbeid med Telemarksforskning. Vi mottok rapporten i juli Den er utsendt aktuelle medlemmer. Administrasjonens vurdering Ridmannen forutsetter ni en grundig prosess av rapporten. Etter radmannens vurdering beskriver rapporten kommunens pleie og omsorgsdeneste pe en god faglig og grundig mate. -54-

55 Dette vil vere et godt verktoy for 6 kunne jobbe planmessig videre med ulike konkrete tiltak bade pi kort og lang sikt. Med bakgrunn i bestilling har rapporten folgende fokusomrlder; o Sammendrag o Lowerk, omsorgstrapp ob tjenesteprofil. Turnusordninger. status for pleie og omsorgstjenesten (organisering, okonomisk analyse). Framtidig behov for omsorgsplasser (institusjons - eller hjemmebaserte tjenester?) o Kostnadsanalyser - forbedringer o Fremtidig budsjetteringsprosess - rapportering. Evaluering av organisering - vurderinger og anbefalinger I tillegg til rapporten har radmannen og enhetsleder PLO bedt om ei faglig vurdering av kommunens psykiske helsetjeneste, inklusiv rus. Som en del av denne saken har psykiatrisk sykepleier og konsulent rus utarbeidet et eget notat om dette. Dette notatet er innarbeidet i saken i sin helhet (se nedenfor). Psvkisk helsetjeneste i D],rsv kommune Etter to mster med ledelsen i Plo-enhet, ved Tove Utmo og Lena Rssag Olsen, radmann orjan Higraff, ruskonsulent Tove Markussen og psykiatrisk sykepleier Ulla Lynghaug ble det enighet om at det skal utarbeides en uttalelse fra psykiatritjenesten som skal behandles samtidig med rapporten fra Telemarksforskning om evaluering av kommunes PLO tjeneste. Denne uttalelsen skal utarbeides av psykiatrisk sykepleier og ruskonsulent og skal omhandle dagens situasjon mht. psykisk helsearbeid i kommunen. Det skal ogsi foreslis hvordan kommunen kan bygge opp en bedre psykisk helse tjeneste, bade for kommunens innbyggere og ogsi med hensyn til ansatte i tjenesten; for A trygge stabiliteten. Daeens situasjon i psvkisk helsetieneste i Dyrsv kommune: Pr dags dato arbeider psykiatrisk sykepleier i 50 % stilling innen psykisk helse (organisert innen hjemmetjenesten) og50 % stilling som sykepleier i ordiner hjemmetjeneste i turnus med jobb dag, aften og hver 3.helg. Denne tiltridte stillingen Psykisk helsetjeneste har for tiden ca. 18 brukere, med varierende behov. De fleste har behov for besok/konsultasjon minst en gang pr uke, noe som med dagens ressurser ikke lar seg glore. Ingen har pr i dag oppdaterte vedtak i kommunen om de tjenester psykiatrisk sykepleier yter. Saksbehandling utfsres av fagleder/enhetsleder PLO, og forutsetter samarbeid med/informasjon fra psykiarisk sykepleier. ljenesten yter hjelp til en del brukere vi kan kalle som konikere, med stabilt behov for ststte/bistand. Disse har ofte tjenester bede fra psykisk helse og ordiner hjemmetjeneste (ex daglig utdeling av medisiner, matombringing o.l.) I tillegg har det kommet nye brukere som har vert i krisesituasjoner. Disse har blitt fanget opp av pirorende/netfverk som har varslet eller sendt bekymringsmelding til kommunen. Ingen er blitt henvist til tjenesten fra lege eller NAV. ljenesten har i dag ikke samarbeid med NAV eller lege, utover et par enkeltsaker hvor psykiatrisk sykepleier har vert med bruker som stotte for brukere. Tjenesten har i dag ikke samarbeid med folkehelsekoordinater, frivillighetssentral eller ungdomsarbeidere i kommunen. -55-

56 Tjenesten har ingen faste avtaler om veiledning av ansatt i forhold til utfordringer som oppstar i arbeidssituasjonen. lenesten har ikke fysiske fasiliteter som kontor/msterom. Arbeider pi vaktrommet til hjemmetjenesten, med tilgang til PC der. Eventuelle mster med bnrkere som ikke snsker bessk hjemme, mi skje i et tilfeldig valgt lokale som er ledig. ljenesten driver i dag ikke forebyggende psykisk helsearbeid. Hvordan utvikle en bedre psykisk helsetjeneste i Dyrs.v Kommune? Psykiske lidelser og utbredelse i befolkningen. Psykiske plager,4idelser kan beskrives ved psykiatriske diagnoser og ogsi som psykososiale problemer, der sosiale fenomener og tilstander gir psykiske plager. Det er glidende over ganger mellom psykiske belastninger/ problem/psykisk lidelser som er ikke-behandlingstrengende/ behandlingstrengende. Arsakene kan vrere sv@rt sammensatte, og kan ligge bade pi individnivi og av samfunnsmessig art. Psykisk helse i lommeformat kan beskrives som:. Et sted a bo o Noe 5 leve for r Noe S leve av. Noen 6 leve sammen med Kartlegging i norske lokalsamfirnn har vist at % av befolkningen har psykiske problemer i mildere eller alvorligere grad.( tall fra St.meld.nr. nr.25) Overfsrt til befolkningstallet i vir kommune vil defie si at statistisk sett vil ca mennesker vaere bersrt av denne type lidelser. <DeJinisjonr pd psykisk helsearbeid i lommunen. Psvkisk helsearbeid i kommunen bsr omfatte: Forebygging Diagnos t ikk og funl<sj onsvurde r ing Tidlig hjelp og behandling, rehabilitering, oppfolging i bolig; hjelpe bruker til mestring Psykasosial stotte og veiledning Henvi sning t il spe s iali s the I s e tj e ne st e n. For at Dyroy kommune skal ha en god tjeneste innen psykisk helsearbeid, er det viktig med en gjennomgang og planlegging av tjenesten. Det er for tiden god tilgang til kompetanse i forhold til psykisk helsearbeid, da vi er to psykiatriske sykepleiere. Ved et samarbeid og eventuelt en omlegging av psykisk helse/ rus-tjenesten, vil vi kunne gi et godt tilbud til innbyggeme i kommunen. En forutsetning for dette er ogsi samarbeid mellom de ulike aktsrer i kommunen, noe som ikke er tilfelle i dag. Vi sitter for mye pi (egen tue)) og vi vet for lite om hverandre og hva den enkelte arbeidir med, noe som blir lite effektivt og kan ogsa oppleves av brukeme som negatilt. -56-

57 Anbefalinq Ruskonsulent og psykiatrisk sykepleier har diskutert og vurdert hvilke grep som bor giores i kommunen for at tjenesten skal vere god- bade for brukere og ogsi for ansatte. Dette er noe av det vi har kommet frem til. Organisering Rus-/boligsosial konsulent er pr i dag organisert innen helse,( sammen med helsesoster, rysioterapeut/folkehelsekoordinator ). Disse har ridmann som fungerende leder. Hun har i dag en stillingsprosent pi 80. Psykiatrisk sykepleier er organisert under PLO, sammen med hjemmetjenesten. Fungerende leder her er enhetsleder PLO. Stillingsprosent 50 pa psykisk helsearbeid. Vi tenker at det ville vart bra med en sammenslfling av rus/boligsosialt arbeid og psykisk helsearbeid. Disse feltene ligger svert n r hverandre, faglig sett. Rusproblematikk, boligsosiale problemer o g psykiske lidelser opptrer ofte sammen. En <felles> tjeneste pi disse omridene hadde gjort at vi gjennom samarbeid hadde fitt en tjeneste som hadde vert mer fleksibel for brukeme, og at vi som ansatte hadde kunne hatt veldig n).tte av A slippe ijobbe alene, og i stedet kunne dra lasset sarnmen. Det oppleves som svert tungt og ikke i ha en kollega som jobber med det samme som en selv, dette gielder kanskje spesielt innenfor et fagfelt som dette og i en liten kommune. Det vil ogsi vere helt nodvendig at det blir opprettet en altale for veiledning av ansatte i rus/psykisk helse fra en psykolog og til faste tider. Vi ser det som nodvendig A oke stillingsprosent for psykiatrisk sykepleier/psykisk helsearbeid, f:l;a 50 yo til 100 %. Dette for A kunne dekke det faktiske behov for psykisk helsehjelp i kommunen, og for i giore det mulig for en person A kunne sta ijobben over lengre tid. Dvs at man har mulighet til A folge opp brukere faglig forsvarlig, drive forebyggende arbeid, tid for veiledning/refleksjon og faglig oppdatering. Det er ogsi onskelig at vi kan ta saksbehandling for brukeme vare selv, da det nfl ikke fungerer med at PLO v/enhetsleder oglfagleder ved sykehjemmet skal giore dette. For A oppni dette trenger vi noe opplering. I sammenheng med organisering vil det ogsa vere onskelig med nert samarbeid med bl.a. frivillighetssentralen, frisklivssentralen og ungdomsarbeidere. Dette gielder b6de generelt i forhold til psykososiale tiltak og spesielt med tanke pi forebyggende psykisk helsearbeid i kommunen. fubeid i ungdomsklubben, samarbeid ang psykisk helse for bam og unge med helsesostertjenesten, aktiviteter gjennom frivillighetssentralen, informasjon om psykisk helse til befolkningen m. m Samhandlingsreformen gir oss ogsi viktige oppgaver i forhold til A ta imot pasienter fra spesialisthelsetjenesten, og samarbeid med denne. Dette fordrer ogsi at vi har mulighet i bruke tid pfl dette. Det vil ogsa vere et behov for fosisk tilrettelegging av tjenesten ved tilgang til et kontor/lokale hvor vi kan arbeide, og hvor det ogsa kan vere mulig A ta imot brukere for avtaler om samtaler, veiledning o.l. Niverende kontorlokale er ikke egnet til dette. Dette er noe av det vi har kommet fram til. Det er fremdeles en stor jobb 6 gjore for I f& rus/psykiatritjenesten <opp-i-ga>. Psykiatriplanen i kommunen mi reviderevoppdateres da den gjelder for Vi onsker A ha m&l og strategier for tjenesten og for de oppgavene som skal glores. For i fl dette til er det nodvendig at det vises vilje til e satse pi dette omridet i kommunen i tiden fremover. De tidligere erfaringer med ansatte som ikke greier i sta i dennejobben i -57-

58 kommunen, bsr man ta lerdom av, og na legge til rette for ordnede arbeidsforhold. Det er en viktig gruppe pasienter som trenger oss i psykisk helsetjeneste!! Hsrine oe medbestemmelse Da innholdet i rapporten og arbeidet med kommunens psykiatri/rustjeneste forutsetter en grundig giennomgang av bide ledelse, tillitsvalgte, ansatte og kommunens politikere, onsker ridmannen at saken for endelig realitetsbehandling sendes ut pa en bred hsrine oe involverine til enhetsledere os tillitsvalete/ansatte. os vemetjeneste. Etter horingsfristens utlop og en nermere vurdering av horingsuttalelsene, utarbeider radmannen en egen sak til politisk behandling til aktuelle politiske uwalg. Kommunestyret behandler saken i sitt mote den Ridmannens forslag til vedtak: Fsr saken realitetsbehandles i politiske uwalg, sendes rapporten og radmannens saksbehandling ut pi en bred horingsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vemetjeneste. Uttalelser/merknader sendes rfldmannen pd e-post snarest og senest innen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestltet den t3. Utvalgsleders innstilling: Saksprotokoll i Oppvekst- og omsorgsutvalget Som ridmannens forslag til vedtak. Enst. Vedtak i Oppvekst- og omsorgsutvalget Fsr saken realitetsbehandles i politiske utvalg, sendes rapporten og redmannens saksbehandling ut pi en bred horingsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vemetjeneste. Uttalelser/merknader sendes ridmannen pi e-post snarest og senest imen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestyret den Saksprotokoll i Eldreridet Som ridmannens forslag til vedtak. Enst. Vedtak i Eldrenidet Fsr saken realitetsbehandles i politiske utvalg, sendes rapporten og radmannens saksbehandling ut pi en bred horingsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vemetjeneste. Uttalelser/merknader sendes ridmannen pa e-post snarest og senest innen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestyret den

59 Saksprotokoll i Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalgsleder Leif Hermod Jenssen la fram et nytt forslag til vedtak i mstet, med noen endringer fra ridmannens forslag til vedtak. Enst. vedtatt. Vedtak i Oppvekst- og omsorgsutvalget l. Kommunestyret vedtar at rapporten skal vere et styrende verktoy for den videre utvikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor ridmannen folge opp rapportens konklusjon, kapittel 7.2 (Samlet rurdering og anbefalinger) i kommende periode Kommunestyret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for A justere struktur (antall institusjons og heldogrs omsorgsplasser) og at kostnadsniviet reduseres i samsvar med det nabokommunene i regionen bruker pfr tilsvarende tjenester. Dette skal giennomfores innenfor den malsettingen om at Dyr6y kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstjeneste. Som et verktoy for 6 sikre ressursbruk og kvalitet i tjenesten ber kommunestyret administrasjonen om 6 benytte seg av rapportens punkt (Tidsdrevet ABC-modell og - system). 3. Dy,roy kommune skal ha folgende malsetting for i redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; - Halvere antall stillinger som mindre enn 40 7o innen utgangen av %o okting av stillinger i 80 % o/o innen utgangen av Milsettingen er at Dyrsy kommune i lopet av 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som snsker det skal ha 100 % stilling i Dyroy kommune. 4. Kommunestyrer stotter radmannens forslag til intem struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett Kommunestpet registrerer at Dyroy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldogns pleie og omsorgstilbud. Hoy andel institusjonsbeboere (40 %) og befolkningsframskrivinger gjor det nodvendig med planlegging av strukturendringer bade i forhold til dagens behov og rundt 2020 for i tilpasse seg utviklingen. 6. Kommunestyret vedtar som oppfolging av rapporten at folgende investeringsplan giennomfores for perioden ; - Strukturendringer: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sor) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldogns pleie og omsorg. Arealbehov knyttet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngir i dette arbeidet. -59-

60 Dette giennomfores ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssenter. Prosjektet skjer i samsvar med gieldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens gjennomforing skjer i et nert samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsjett 2014 og okonomiplanen 2014-l 7. - Utvidelse/nve plasser: Behov for flere heldogns pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid for OpOm ber administrasjonen redeglore for status i prosjektet som omhandler nybygg av rehabiliteringsboliger. Denne redegiorelsen legges fram for kommunestyret i desembermstet. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Enstemmig vedtatt som OpOm innstilling med slik endring i pkt. l: rf,dgivende verktoy. Vedtak i Administrasjonsutvalget Kommunesqret vedtar at rapporten skal vere et ridgivende verktoy for den videre uwikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor ridmannen folge opp rapportens konklusjon, kapittel 7.2 (Samlet vurdering og anbefalinger) i kommende peri ode Kommunestyret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for A justere struktur (antall institusjons og heldogrs omsorgsplasser) og at kostnadsniviet reduseres i samsvar med det nabokommunene i regionen bruker p6 tilsvarende tjenester. Dette skal giennomfores innenfor den m6lsettingen om at Dyroy kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstjeneste. Som et verktoy for A sikre ressursbruk og kvalitet i tjenesten ber kommturesgret administrasjonen om f, benytte seg av rapportens punkt (Tidsdrevet ABC-modell og - system). 10. D1,roy kommune skal ha folgende malsetting for 6 redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; - Halvere antall stillinger som mindre enn 40 % innen utgangen av %o ak;ring av stillinger i 80 % % innen utgangen av Milsettingen er at Dyrsy kommune i lopet av 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som snsker det skal ha 100 % stilling i Dyroy kommune. I 1. Kommunestyrer stotter redmannens forslag til intem struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett

61 12. Kommunestyret regisferer at Dyroy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldogrrs pleie og omsorgstilbud. Hoy andel institusjonsbeboere (40 oh) og befolkningsfrarnskrivinger gior det nodvendig med planlegging av strukturendringer bide i forhold til dagens behov og rundt 2020 for i tilpasse seg uwiklingen. 13. Kommunestyret vedtar som oppfolging av rapporten at folgende investeringsplan giennomfores for perioden /2020; - Strukturendrinser: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sor) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldogas pleie og omsorg. Arealbehov knynet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngir i dette arbeidet. Dette glennomfores ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssenter. Prosjektet skjer i samsvar med gieldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens glennomforing skjer i et nrert samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsjett 2014 og okonomiplanen 2014-l 7. - Utvidelse/nye olasser: Behov for flere heldogns pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid fsr OpOm ber administrasjonen redegjore for status i prosjektet som omhandler nybygg av rehabiliteringsboliger. Denne redegjorelsen legges fram for kommunestyret i desembermstet. Saksprotokoll i Formannskapet Enst. vedtatt som Administrasjonsutvalgets vedtak. Vedtak i Formannskapet I. Kommunestyret vedtar at rapporten skal vere et rf,dgivende verktoy for den videre utvikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor ridmannen folge opp rapportens konklusjon, kapittel T.2 (Samlet vurdering og anbefalinger) i kommende peri ode Kommunestlret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for i justere struktur (antall institusjons og heldogns omsorgsplasser) og at kostnadsniviet reduseres i samsvar med det nabokommunene i regionen bruker pi tilsvarende tjenester. Dette skal gjennomfores innenfor den milsettingen om at Dyroy kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstjeneste. Som et verktoy for i sikre ressursbruk og kvalitet i denesten ber kommunestyret administrasjonen om i benytte seg av rapportens punkt (Tidsdrevet ABC-modell og - system). -61-

62 3. Dyroy kommune skal ha folgende milsetting for i redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; - Halvere antall stillinger som mindre enn 40 7o innen utgangen av % akling av stillinger i 80 % oz innen utgangen av Milsettingen er at Dyroy kommune i lopet av 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som snsker det skal ha 100 % stilling i DlT oy kommune. 4. Kommunestyrer ststter ridmannens forslag til intem struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett Kommunestyret registrerer at Dyroy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldogns pleie og omsorgstilbud. Hoy andel institusjonsbeboere (40 %) og befolkningsframskrivinger gjor det nodvendig med planlegging av strukturendringer bade i forhold til dagens behov og rundt 2020 for i tilpasse seg utviklingen. 6. Kommunestyret vedtar som oppfolging av rapporten at folgende investeringsplan gjennomfores for perioden /2020; - Strukturendrineer: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sor) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldogns pleie og omsorg. Arealbehov knyttet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngar i dette arbeidet. Dette gjennomfores ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssenter. Prosjektet skjer i samsvar med gieldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens giennomforing skjer i et nert samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsjett 2014 og okonomiplanen l OpOm ber administrasjonen redegiore for status i prcsjeklet som omhandler nybygg av rehabiliteringsboliger. Denne redeglorelsen legges fram for kommunestyret i desembermstet. Saksprotokoll i Eldreridet Ridmann og enhetsleder PLO orienterte. Ingen vedtak. - Utvidelse/nve olasser: Behov for flere heldogns pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid fsr

63 Vedtak i Eldreridet Saksprotokoll i Kommunestyret Felleslista og Hoyre fremmet slikt tilleggs/endringsforslag til vedtak: NW strekpunkt under pkt. 3: - Dette skal iseg selv ikke medfore okning ide samlede stillingsressurser. Nytt pkt. 7: Behov for rehabiliteringsboliger -jfr. tidligere kommunestyresak - sskes lsst innenfor eksiterende bygningsmasse, som en del av bygningsrehabilitering i pkt. 6. Nltt pkt. 8: Som en oppfolging av Telemarksforskning rapport, snsker kommunestyret en nermere utredning om det videre arbeid med forbedring av PRo-tjenestene; herunder - Hvilke tiltak som onskes prioritert - Kostnadsberegning - Framdriftsplan Det vurderes evt. behov for ekstra bistand i planlegging og glennomforing. Sak legges fram for kommunestget i fsrste mote pfl nyiret. Nln pkt. 9: Det utredes sak om tilsvarende giennomgang av avige deler av kommuneorganisasjonen i etterkant av arbeidet med PRO-tjenestene. Sp fremmet slikt forslag til vedtak: Saken utsettes. Det legges fram en bearbeidet kartlegging for A gi et bilde pi ressursbruk rettet mot pasienter ATA (ansikt-til-ansikt tid). Hva er differanser pa inntekter og utgifter pi omsorgshybel vs institusjon. Hensyn til infrastrukhr pi bygget. Det ble avgitt 9 stemmer for SP forslag. SP forslag ble vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Saken utsettes. Det legges fram en bearbeidet kartlegging for 6 gi et bilde pi ressursbruk rettet mot pasienter ATA (ansikt-til-ansikt tid). Hva er differanser pi inntekter og utgifter pa omsorgshybel vs institusjon. Hensyn til infiastruktur pa bygget. Leif-Hermod Jenssen utvalgsleder O4anHigraff rddmann -63-

64 TILLEGG Dyroy kommunehus, Ridmannens kommentarer og oppsummering, Hsrine Innen fristens utlop har ridmannen mottatt uttalelse fra enhetsleder personal/service; Jeg synes det er et godt saksframlegg du har laget. Tumusordninger og omorganiseringer ma jobbes videre med. Her er det nok en ide 6 se helseenheten helt eller delvis i sammenheng med omorganisering av PLO. Omrider som kan inngi i et interkommunalt samarbeid med Ssrreisa f.eks. helsessster sees pi for seg. At det er behov for samarbeid og samlokalisering pi psykiatri og rus- og boligsosialt arbeid serjeg som et naturlig behov som det ma finnes losninger p6. Det var ogsa snakk om i dele PLO og helse inn i 2 nye enheter, en rehabiliteringsenhet m.m. og en sykehjemsenhet. Tidligere ridmann hadde en del tanker om dette, og han si nok pfl organiseringen i Ssneisa som et eksempel. Kanskje noe i se videre pi? Antar vi skal snakke mer om dette i det videre arbeidet, og at jeg i den sammenheng flr komme med mine tanker og ideer. omsorgstienester Rf,dmannen mener at rapporten gir et godt faktagrunnlag for kommunens pleie og omsorgstjeneste. Ridmannen mener at rapporten bsr danne grunnlag og retning for ulike politiske beslutninger, samt v&re stltende for ridmannens og enhetens prioriteringer i irene fr".ou".. Ridmannen er derfor veldig godt fornoyd med det arbeid Telemarksforskning har gjort for Dyroy kommune. Ridmannen registrercr folgende;. Kommunens denesteprofil viser en hoyere andel av tjenestemottakeme i Dyroy befinner seg pi et hoyere omsorgsniv6, sammenlignet med landsgiennomsnittet. o Andelen institusjonsbeboere er hoyere enn glennomsnitt for kommunegruppe 6 og landsgiennomsnittet.. Ordinrre hjemmetjenester er lavere enn pi landsgiennomsnittet. -64-

65 o Antall plasser i institusjon eller heldogns bemannet omsorgsbolig i prosent av innbyggere over 80 flr, ligger pi om lag 40 o/o, mens det tilsvarende tallet pi landsbasis er ph29 Yo. o Hensyntatt befolkningsframskrivinger vil dekningsgraden for heldogns omsorg holde seg over dagens niv6 fram til begynnelsen av 2020 tallet.. Pa lang sikt vil trolig fortsatt satsning pi tilpassende omsorgsboliger, i kombinasjon med utstrakt forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappen.. For Dyrsy kan det derfor ogsa vere aktuelt A vurdere hvorvidt man bsr omdefinere noen av sykehjemsplassene til omsorgsboliger, men dette vil naturligvis ogs6 keve en ombygging med de kostnader som folger. Egen investeringsanalyse bor gjennomfsres fsr vi konkret bestemmer investeringsbehov. o Vurdere altemative driftslosninger TPU. Samarbeid med nabokommunene.. Samarbeid innenfor psykiatrilpsykisk helse med aldre kommuner. Det konkluderes med at det finnes lite statistikk pi omridet, men statistikk knynet til drsverk tyder pa aldyrsy kommune bruker mye ressurser per innbygger til denne tjenesten sammenlignet med andre kommuner. r Dyrsy har en svert hoy pleiefaktor pi 0,94, mens norrnen for landet er pi 0,78.. Sterkt fokus pi personaloppfolging og sykefraver.(medarbeidersamtaler, delegasjon av personalansvar, implementering av NOTUS, altemative tumusordninger, vurdere en felles ststtefunksjon). Egen prosess med giennomforing mi fastsettes. o Videreutvikle budsjettprosess og sine rapporter. Kort om KOSTRA tall Dyrs.v kommune os Midt-Troms kommunene Kommuner Antall innbyggere over 80 ir - beboere institusion (prosent) Dyrsv 21, Lenvik 17,2 l7 370 Tranoy 17, MAlselv 15,6 l8 719 Ssrreisa 12,1 l6 109 Bardu 15,8 t9 277 Salangen 18,6 l6 830 Lavangen 14,5 l9 501 Torsken Berg Netto driftsutgifter per innbygger (kroner) Merknader Ikke oppsitt Ikke oppsitt Ridmannen registrerer at tjenesten har betydelige behov for A se pe struktur (antall institusjons og heldogrs omsorgsplasser) og kostnadsnivi. Behov for omoreaniserine: I forbindelse med vurdering og organisering av kommunens pleie og omsorgstjeneste, mener radmannen at tjenester som er sterkt knyttet til PLO, nemlig deler av enhet for helse, ogsi bor lurderes i denne saken. I dag er folgende tjenester knyttet til enhet helse; o Helsesoster. Fysioterapeut og folkehelse o Rus/boligkonsulent -65-

66 I tillegg bor interkommunale tjenester innen helse og barnevem ogsa tas med i denne vurderingen. I dag er disse tjenestene direkte knlttet til ddmannen. Dette vurderes som lite tilfredsstillende. ljenester knyttet til rus/boligkonsulent og psykiatri/psykisk helse, jf. det som beskrives innledningsvis i saken, bsr etter rildmannens lurdering snarest mulig samlokaliseres med den ovrige PLO tjenesten. Ridmannen foresl6.'r at nivrrende ressurser knyttet til psykiatri og rus, inklusiv boligsosialt arbeid samordnes og knynes til annen enhet PLO. I forbindelse med budsjett 2014 mfl niverende ressurser samles innen PLO. Okende behov bide for samordning og ressurser som bide signaliseres fra politi og aktuelle medarbeidere i tjenesten, gior at okende behov for ressurser (medarbeidere), mi vurderes srerskilt i forbindelse med budsjettarbeidet fot 2Dl4lskonomiplanen Etter at ridmannen hadde utarbeidet et forelopig utkast til saksframlegg, har ridmannen fftt folgende uttalelse fra enhet PLO. Den gjengis i sin helhet i dette dokumentet; Orsanisering av Dlroy kommunes pleie. rehabiliterine- og omsore s tienester pr. d.d.: ORGANISERING: Sykehjemmet: har i dag tre avdelinger med en dementavdeling med 8 plasser, og to somatiske avdelinger med til sammen 16 plasser hvor av 1 rom er til avlastning, og et giesterom til korttidsopphold i tillegg til de 16 plassene. Hjemmetjenesten: Vi server ca. 75 brukere i kommunen totalt. Rehabiliteringsenheten med 5 brukere og TPU med 3 brukere, er underlagt hjemmedenesten og disse brukeme kommer i tillegg. Brukerne i rehabiliteringen bor i egen floy pi sykehjemmet, Tpu-brukeme bor i egne boliger og frr hjelp der. Psykiatri: Er underlagt hjemmetjenesten med en psykiatrisk sykepleier ansatt i 50 % stilling som psykiatrisk sykepleier og 50 o% som sykepleier. Det er 18 brukere underlagl psykiatrien i kommunen. Forslas til fremtidis orsanisering: o Under budsjettprosessen for 2014 har vi gitt forslag om 6 reduserte antall sykehjemsplasset fra24 til l6 plasser. Vi viser til rapporten fra Telemarksforskning hvor de belyser at vi har for mange sykehjemsplasser og ordinaere hjemmetjenester er laverc enn pi landsglennomsnittet Forslag til tiltak er at man omdefinerer noen av sykehjemsplassene til omsorgshybler/boliger. Avlastning inne eller utenfor hjemmet skal i stone grad tilpasses hver enkelt sitt behov. Avdeling Ssr med 8 sykehjemsplasser og 5 omsorgshybler i dag trenger renovering av blant annet bad og ventilasjonsanlegg. vert forslag er 6 redusere antall sykehjemsplasser og bygge om denne avdelingen til omsorgshybler/boliger i lopet av vi vil samtidig okelstfke ressursen ut i hjemmetjenesten. Det er viktig 6 presisere at vi har fokus pt 6 gi en god og faglig forsvarlig deneste til vare innbyggere i kommunen. o Vi foreslar at rehabiliteringstjenesten som er rettet mot barn/unge og eldre styrkes. Rusomsorgen, psykisk helse og boligsosialt arbeid blir en del av rehabiliteringsenheten underlagl PLO. Disse skal vrre et bindeledd mellom bruker av tjenesten og andre aktsrer -66-

67 for eksempel folkehelsekoordinator. De skal ha ansvar for opplering av personlige assistenter (BPA) og stottekontakter. o Koordinerende enhet foreslfls som en egen enhet i et samarbeid bestiende av helsesoster, rysioterapeut og bamevernet. Her mi en ha en ansvarlig Individuell plan- koordinator(ipkoordinator). Ressursen ruskonsulent eller psykiatrisk sykepleier, i for eksempel en 20 Vo stilling kan brukes. Vi ser behovet for denne tjenesten spesielt for yngre brukere med sammensatte behov.. Vi ser for oss at rehabiliteringstjenesten og koordinerende enhet skal ha et tett samarbeid rundt brukere med sammensatte behov i kommunen. Dette vil vaere med pa 6 styrke tjenesten til disse brukeme og oke kvaliteten pi tjenesten. o TPU er sa liten, at pr. d.d. ser vi ikke noen hensikt med samarbeid med andre kommuner. Men kan samarbeide rundt fritidsaktiviteter etc. med andre kommuner. o Nir det gielder dagtilbud for hjemmeboende demente, er Moteplassen tenkt som et lokale som dagsenter inntil renovering/ombygging/utbygging av omsorgssenteret er klart. M6let for PLO er at tjenestene skal samlokaliseres til Dyroytunet slik at vi blir lett tilgjengelig og kan serve brukeme, samtidig vil vi kunne utnytte ressursene pi en bedre mtte. Spesielt pi natt, vil det bli enklere for personalet og brukeme i sin helhet. o Vi vil prioritere i ha sterk fokus pi personaloppfolging og sykefravrr, (medarbeidersamtaler, delegasjon av personalansvar, implementering av NOTUS etc.). N6r det gjelder tumus og altemative turnusordninger vil det bli en egen prosess hvor de ansatte og tillitsvalgle skal vere med. Planen med videre arbeid vil vrere 6 avsette en gruppe som jobbe med i se pfl hvilken tumusordning som passer for oss ut i fra antall stillinger vi har og onsker/behov. Vi ststter ridmannen forslag til vedtak i forhold til: Mer fleksibel arbeidstidsordninger i omsorgstjenesten. Dyroy kommune skal ha fokus pi A redusere omfanget bruken av deltidsstillinger, halvere antall stillinger som er mindre enn 40 %o innen utgangen av Videre 25 %o okning a't stillinger i 80 % % innen utgangen av Milsettingen er at Dyroy kommune innen 2015 skal ha en heltidskultur i hele organisasjonen. Alle som snsker det skal ha 100 % stilling i Dyroy kommune. Redmannen stotter enhets inteme forslag til struktur, og at dette blir en del av ridmannens forslag til vedtak. (se punkt 5). Ridmannens forslag til vedtak: 8. Kommunestyret takker Telemarksforskning for godt utfort arbeid med <Evaluering av Dyroy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester (TF-notat nr. l7l20l3)>. 9. Kommunestyret vedtar at rapporten skal vere ridgivende verktoy for den videre utvikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor ridmannen folge opp rapportens konklusj on, kapittel 7.2 (Samlet vurdering og anbefalinger) i kommende peri ode Kommunestyret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for 6 justere struktur (antall institusjons og heldogns omsorgsplasser) og at kostnadsniviet reduseres i samsvar med -67-

68 det nabokommunene i regionen bruker pi tilsvarende tjenester. Dette skal gjennomfores innenfor den m6lsettingen om at Dyroy kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstj eneste. 11. Kommrmestlret vedtar i tillegg at det giennomfores fleksible arbeidstidsordninger i omsorgstjenesten. DlT oy kommune skal ha folgende milsetting for i redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; - Halvere antall stillinger som mindre em 40 %o innen utgangen av %o okning av stillinger i 80 % %o innen utgangen av 2015' - Milsettingen er at Dyroy kommune innen 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som snsker det skal ha 100 % stilling i Dpoy kommune. 12. Kommunestyrer ststter ridmannens forslag til intem struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett Kommunestyret registrerer at Dyroy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldogns pleie og omsorgstilbud. Hoy andel institusjonsbeboere (40 %) og befolkningsframskrivinger gior det nodvendig med planlegging av strukturendringer bide i forhold til dagens behov og rundt 2020 for 3 tilpasse seg utviklingen. 14. Kommunestyret vedtar som oppfolging av rapporten at folgende investeringsplan giennomfores for perioden ; - Strukturendrineer: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sor) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldogns pleie og omsorg. Arealbehov knyttet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngar i dette arbeidet' Dette giennomfores ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssentel' Prosjektet s(er i samsvar med gieldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens glennomforing skjer i et nert samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsjeu 2014 og okonomiplanen l 7. - Utvidelse/nye plasser: Behov for flere heldogrrs pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid for Utvalgsleders innstilling: -68-

69 Leif-Hermod Jenssen utvalgsleder Orjan Higraff ridmann -69-

70 Dyroy kommune Den lerende kommune 614 Saksmappe: Saksbehandler: OrjanHigratr Dato: Saksframlegg Evaluering av pleie, rehabilitering og omsorgstjenester i Dyroy kommune Utvals Utvalgssak Mstedato Kommunestyret tyt Vedlegg I Fullstendig saksgang fra tidligere behandlinger 2 Behandling av PS l3l12 i kommunestyret 3 Tegninger 4 Behandling av PS i kommuneslret 5 Planbeskivelse omsorgsboliger og renovering eksisterende floy 6 Kostnadsplan omsorgsboliger - revider Kostnadoverslag sprinkler eksisterende floy 8 Driftskonsekvensomsorgsboliger Saksopplysninger Det vises til kommunestyrets behandling i sak 58/13 med slikt vedtak: Saken utsettes. Det legges fram en bearbeidet lrartlegging for d gi et bilde pfr ressursbruk rettet mot pasienter ATA (ansihtil-ansih tid). Hva er differanser pd inntelder og utgifter pd omsorgshybel vs institrtsion. Hensyn til infrastrulaur pd bygget. I det pifolgende gis administrasjonens vurdering av vedtaket. Det pipekes ogsi at det opprinnelige saksframlegget er vedlagt i sin helhet med alle vedtak fattet i saken. Det henvises ogsa til rapporten fra Telemarksforskning: Evaluering av Dy'oy l<ommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenesle4 senest vedlagt i kommunestyret PS 58/13. Etter snske fra formannskapet vedlegges ogsa saksbehandling/vedtak i sak l3ll2 (nye omsorgsboliger) og sak 14112(nye omsorgsboliger -utbyggingsplan). Rapporten beskiver kommunens videre omsorgsstrategi pe en god mite. Vi mi jobbe med vir inteme organisasjonsstruktur, antall institusjonsplasser ma reduseres til fordel for mer fleksible omsorgshybler/boliger, korttidsplasser og st).rking av kommunenes hjemmetjenester. Dette vil ta tid da deue mi giennomfores som en bred prosess. Med bakgrunn i onske om en nermere vurdering ble sak l3 ogl4l12 utsatt under budsjettbehandlingen Denne turderingen er na giort giennom rapport Telemarksforskning. Her foreslfis det at denne utbyggingen/annen utbygging utsettes til 2020, Jfbefolkningsstruktur m.v. Det er ikke avsatt midler til dette i navcrende okonomiplanperiode. -70-

71 I budsjettet for 20l4ll5 er derfor renovering av den gamle delen av sykehjemmet prioritert(sor- Stua) som nodvendig. Avsatt 4,8 millioner kroner. Tilskudd Husbanken kommer i tillegg. Det videre arbeid med dette beskrives i ovennevnte kommentarer (rom og funksjonsprogram). Egen arkitekt vil nijobbe videre med dette sammen med radmannen, teknisk, enhetene ansatte og Husbanken. Administrasjonens vurdering 1. Vedrsrende ATA- tid: I rapporten fra Telemarksforskning var miling av ressursbruk rettet mot ATA tid en bestilling til oss. Registreringen fra Dyroy hjemmetjeneste ble for mangelfull da registreringen ble giort over for en kort periode pi 14 dager. Det er prosentandelen som er interessant A fi frem ved en slik miling. Den onskelige prosent andelen pi landsbasis er rundt 60-70%i bruk av ATA tid i hjemmebaserte tjenester. Vi blir 6 starte med en grundigere kartlegging av bruk ATA - tid i hjemmetjenesten i Dyroy i lopet av viren minimum i en 2 maneders periode og vil da fr et mere eksakt bilde. Da vil kommunen fe innsikt i bade planlagt og utfort tid. 2. Differansen pi inntekter og utgifter pi omsorgsbolig kontra institusjon: Kommunens tjenesteprofil viser at en hoyere andel av tjenestemotlakeme i Dyroy befinner seg pi et hoyere omsorgsniva, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Andelen institusjonsbeboere er hoyere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 6 og landsgiennomsnittet. Videre har kommunen om lag tilsvarende andel tjenestemottakere i heldogns bemannet omsorgsbolig som landet for swig. NAr det gjelder ordinere hjemmetjenester, altsi hjemmesykepleie og praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistent etc. har kommunen en lavere andel tjenestemottakere enn pi landsbasis. Andelen korttidsplasser er noe lavere i Dyroy enn i sammenlignbare kommuner og pi landsbasis. Enhetskostnaden per mottaker av hjemmetjenester var I kr for Dyroy i 2012, mens den var k for landsgjennomsnittet. Enhetskostnaden per sykehjemsplass var k per sykehjemsplass for Dyroy i 2012, mens den var k for landsgiennomsnittet. Vi sitter altsi ikke pi noen enhetskostnad per beboer i omsorgsbolig isolert sett. Dersom kommunen i framtiden velger i bygge ut flere plasser ved enten sykehjem eller omsorgsboliger med heldogns bemanning, er dette et sporsmfrl om bide kostnader og kvalitet pi tjenestene. I utgangspunktet er det lite som tilsier at sykehjemsplass er ensbetydende med best kvalitet pa tjenesten. Dette forutsetter imidlertid at man klarer i tilpasse bide bemannings- og kompetansenivflet i omsorgsboligene med beboemes pleiebehov. (fr. Rapport Telemaksforskning) En av fordelene med omsorgsboliger er at bemanningen kan graderes ut fra et vurdert pleiebehov hos beboeme. Om kommunen kan gradere bemanningen i omsorgsboligene pi dette grunnlaget, vil det trolig bidra til et gunstig resultat gkonomisk sett. En eventuell utbygging/ombygging kan ogs6 tilpasses fiamtidig behov i den forstand at firnksjonen kan endres etter behov. Bruk av korttidsopphold pi institusjon kombinert med hjemmetjenester kan - ved god organisering - vrre med i redusere behovet for institusjonsplasser. Dette vil vere gunstig siden institusjonsplasser er den dyreste tjenesteformen. En eventuell dreining mot mer hjemmebaserte tjenester kan medfsre at sykehjemsplassene i storre grad kan tilbys pasienter med behov for korttidsopphold, eller som har spesielle behov for -71-

72 oppfulging i livets siste fase. Pe lang sikt vil rolig en fortsatt satsing pi tilpassede omsorgsboliger, i kombinasjon med bade fokus pi forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappen. I rapporten (Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgsektoren (TF 2009)) er det giort beregringer som viser at: Dersom alle personer i giennomsnittskornmunen som mottar tjenester i omsorgsboliger med heldogrrs bemanning flynes til langtidsopphold i institusjon, og vise vers4 finner vi at kostnadsfordelen er klart stsrst ved overflytting fra langtidsopphold til heldogns bemannede omsorgsboliger. 3. Infrastruktur Ved fl gjore om sykehjemsplasser til omsorgsboliger, vil man kunne tilby innbyggeme gode og praktiske tjenester, der de vil fii tilbud om praktisk bistand og hjemmesykepleie etter behov. Ved strukturendringer kan funksjonen endres, ved et eventuelt fiamtidig skt sykehjems behov etter Det vi ser for oss pi avdeling Sor og Rehabiliteringsavdelingen er: Avdeling sor: Bestir av 5 omsorgshybler og 8 sykehjemsplasser i pr. d.d. r Behovet som vi ser fremover er 8 eller 9 omsorgshybler dersom arealene vi har til ridighet, etter husbankens krav.. Omsorgshyblene skal besti av oppholdsrom, bad for rullestol brukere. Det bsr vere plass for seng, klesskap, sofa/stoler etc. Minimumskavet et 25 m2 for hver hybel i storrelse. o Det er og Lrehov for et vaktrom for personalet og et toalett for ansatte. o Det er behov for lager/skap for lintoy, bleier etc. for eksempel i korridoren. o Fellesstue ob spise plass blir slik som det er i utgangs punkt. Rehabiliterings avdeling: Vi har i dag 5 bnrkere pi rehabiliteringsavdelingen. o Dersom det er mulig ut i fra dagens disponible tilgiengelige areal onsker vi 5 boenheter - omsorgshybler. Med samme kriterier som pa avdeling sor i forhold til storrelse og innhold.. I tillegg trenger vi et felles areal for disse brukeme med stue og kjokken/spiseplass, kan vere i samme rom helst for mulighet for ulike aktiviteter og alle miltider. o Et kontor/vaktrom for personalet for rapport. Husbanken gir som kjent et investeringstilskudd per plass til sykehjem og omsorgsbolig forutsatt at man planlegger bygget i trad med vedtatte retningslinjer. For 2014 gielder folgende tilskuddssatser: *Tilskudd pi 55 prosent for sykehjemsplasser (av en ramme pi maksimdt 2,885 mill kr per boenhet) som da gir et tilskudd 1,587 mill kr per plass. *Tilskudd p6 45 prosent for omsorgsboliger (av en ramme pt maksimalt 2,885 mill k per boenhet) som da gir et tilskudd pa 1,298 mill kr per plass. -72-

73 Tilskudd til fellesareal i tilknyning til eksisterende omsorgsboliger har skt til 55 prosent ay godkjente anleggskostnader nir konrmunene skal gi heldogns tjenester. Rrfldmannens forslag til vedtak: Det vises til formannskapets innstilling Formannskapets innstilling: l. Kommunestyret vedtar at rapporten skal vere et ridgivende verktoy for den videre uwikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor ridmannen folge opp rapportens konklusjon, kapittel 7.2 (Samlet vurdering og anbefalinger) i kommende peiode Kommunestyret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for ijustere struktur (antall institusjons og heldogns omsorgsplasser) og at kosb:adsniviet reduseres i samsvar med det nabokommunene i regionen bruker pi tilsvarende tjenester. Dette skal giennomfores innenfor den m6lsettingen om at Dyrsy kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstjeneste. Som et verktoy for i sikre ressursbruk og kvalitet i tjenesten ber kommunestyret administrasjonen om i benytte seg av rapportens punkt (Tidsdrevet ABC-modell og - system). 3. Dyroy kommune skal ha folgende milsetting for i redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; Halvere antall stillinger som mindre enn 40 o% innen utganget av %o okning av stillinger i 80 % o% innen utgangen av Milsettingen er at Dyroy kommune i lopet av 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som snsker det skal ha 100 % stilling i Dyroy kommune. 4. Kommunestyrer stotter r6dmannens forslag til intem struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett Kommunestyret registrerer at Dyroy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldogns pleie og omsorgstilbud. Hoy andel institusjonsbeboere (40 %) og befolkningsframskrivinger gjor det nodvendig med planlegging av strukturendringer bide i forhold til dagens behov og rundt 2020 for i tilpasse seg utviklingen. 6. Kommunestyret vedtar som oppfolging av rapporten at folgende investeringsplan giennomfores for perioden Ol7l2O20; - Strukturendrinqer: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sor) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldogns pleie og omsorg. Arealbehov knyttet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngir i dette arbeidet. -73-

74 . Dette gjennomfores ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssenter.. Prosjektet skjer i samsvar med gleldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens giennomforing skjer i et nert samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. r Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsj ett og okonomiplanen 2014-l 7. - Uwidelse/nye plasser: Behov for flere heldogns pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid for OpOm ber administrasjonen redegjore for status i prosjektet som omhandler nybygg av rehabiliteringsboliger. Denne redegjorelsen legges fram for kommunestyret i desembermotet. Saksprotokoll i Kommunestyret Forslag til vedtak lagt fram i mstet av FLD/H: Siste avsnitt: pkt. 6 utgir Nytt pkt. 7: Utvidelse/nye planer: Behov for flere heldogrs pleie- og omsorgsplasser - utover det som ligger utredes og prosjekleres samtidig med ombygging. i omlegging jfr. pkl. 6 - Forslag til vedtak lagt fram i motet av SV/SP/AP: 1. Innstillingen fra formannskapet punkt 1-4 iverksettes. 2. Det nedsettes ei arbeidsgruppe bestaende av r6dmann, enhetsleder PLO, fagleder PLO, tillitsvalgte, samt to represenlanter fra kommunestyret: leder OpOm og Tommy Andreassen. 3. Gruppa tar utgangspunkt i rapporten fra Telemarksforskning. Gruppa utarbeider forslag til kommgnestyret til tiltak og de konsekvenser disse gir for faglbygg. Det ferdigstilles til neste ordinere kommunestyremote. De to forslagene ble stilt opp mot hverandre og ved votering ble det avgitt 4 stemmer til forslaget fra FLD/H og 9 stemmer til forslaget fra SV/SP/AP. Vedtak i Komnunestyret Innstillingen fra formannskapet punkt 1-4 iverksefies. 2. Det nedsettes ei arbeidsgruppe bestaende av ridmann, enhetsleder PLO, fagleder PLO, tillitsvalgte, samt to representanter fra kommunestyret: leder OpOm og Tommy Andreassen. 3. Gruppa tar utgangspunkt i rapporten fra Telemarksforskning' Gruppa utarbeider forslag til kommunestyret til tiltak og de konsekvenser disse gir for faglbygg. Det ferdigstilles til neste ordinere kornmunestyremote. -74-

75 Randi Lillegird ordfsrer Orjan Higraff ridmann -75-

76 Dyroy kommune Den lerende kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2013/132 Saksbehandler: O\ar:,Higratr Dato: Saksframlegg Evaluering av Dyroy kommunes PLO tjeneste - oppfolging Utvalg Utvalgssak Motedato Oppvekst- og omsorgsutvalget Kommunestyret 33t Vedlegg I Renovering - nybygg Dyroy omsorgssenter - referavoppsummering og veien videre 2 Skisse omsorgsentret 3 Vedr. renovering/nybygg - Dyroy omsorgssenter. 4 Prosjekt: DyT oy omsorgssenter - nye sykehjemsplasser Plan sykehjem Altl Tidsregistrering hjemmedenestendyroykommune Utrykte vedlegg: Diverse saker Telemarksforskning: evaluering av Dyroy kommunes PLO tjenester (2013/132) vedlegges ikke. Saksopplysninger Mdmannen viser til tidligere saksbehandling og vedtak. Nedsatt arbeidsgruppe har hatt to mster, hhv den 26.3 og Arbeidsgruppa har vert supplert med fryo og enhetsleder teknisk. Vedlagte dokumenter viser n&rnere vurderinger knyttet til saken, og det arbeidsgruppa konkret har jobbet med. ATA tid er giennomfort for hele april. Ridmannen vil ogsi henvise til Telemarksforkning sin rapport med konklusjoner og anbefalinger, samt ridmannens saksbehandling i diverse saksutredningen knyttet til denne viktige saken. Det er viktig i presisere at PLO tjenesten pi mange omrider mi legges om for I gi et mer helhetlig tjenestetilbud, Jf sykehjemsplasser med demenstilbud, omsorgshybler, korttidsplasser/avlastningsplasser og hjemmetjenester med omsorgsboliger. Arbeidsgruppa har spesielt hatt fokus pi folgende; - renovering sykehjemmets gamle del (Sontua). Antall plasser. - tilbud til ressurskrevende brukere (rehabilitering og TPU). Skal kommunen dra nytte av Husbankens tilskuddsordning, universell utforming, med 1 til 1.5 millioner pr plass, mi sykehjemmets gamle del helrenoveres og ombygges. Budsjettet er godkjent med kr i 2014, planleggingsmidler og kr. 5 millioner kroner til renovering. Tilbudet til ressurskevende brukere er i dag ikke tilfredsstillende. Tiltak m6 iverksettes. Tidligere tilsagn p& 4,4 millioner kroner, vil kunne okes betydelig, Jfat storrelsen pi tilskuddet er okt. Det er ikke avsatt midler i budsjetvokonomiplan for dette prosjektet. -76-

77 Administrasjonens vurdering Etter diskusjon og vurdering er arbeidsgruppa enige om folgende prinsipper for giennomforing; I. Sykehjemmets gamle del Ssr-stua m/fellesarealer) helrenoveres og ombygges. 2. Realisering av et bedre botilbud (dagens rehabliteringsavdelingen) og ressurskrevende brukere, 5+ 3 brukere, sokes lost giennom et frittstaende nybygg, lokalisert til Dyrsytunet. Nybygget/bofellesskapet bor ha fosisk nerhet til omsorgssentret. For i unngi at den kommunale linerammen blir for stor (lanegield), ber kommunestl, et Dyroy boligstiftelse om i realisere dette prosjektet. Dette krever eget vedtak i styret Dyroy boligstiftelse. 3. Dagtilbud demens hjemmeboende lokaliseres til omsorgssentret. Prosjektrnidler sskes. Jf krav fra departementet. 4. Det legges tilrette for nsdvendige fellesrid til ansatte (msterom, spiserom m.v.) innenfor dagens omsorgssenter. ADL rom og rom for frsisk trening/rehabilitering - habilitering. Avklares med fusioterapeut i prosessen. 5. I samarbeid med arkitekt, Husbanken og arbeidsgruppe utarbeides eget rom- og funksjonsprogram. MA god kjennes av Husbanken. Ridmannen gis fullmakt til i opprette arbeidsgruppe. 6. Forslag til rom og firnksjonsprogram og detaljert prosjektplan med kostnader legges fram for kommunestyret og Styret Dyroy boligstiftelse (tar forbehold om godkjenning) for endelig godkjenning. Prosjektet(ene) legges deretter ut pi anbud. Ridmannens forslag til vedtak: Som arbeidsgruppa sitt forslag ovenfor. Ordforers innstilling: Saksprotokoll i Oppvekst- og omsorgsutvrlget OpOm tilsluttet seg radmannens forslag til vedtak. Enst. vedtatt. Vedtak i Oppvekst- og omsorgsutvalget Sykehjemmets gamle del Ssr-stua m/fellesarealer) helrenoveres og ombygges. 8. Realisering av et be&e botilbud (dagens rehabliteringsavdelingen) og ressurskrevende brukere, 5+ 3 brukere, sokes lost gjennom et frittstiende nybygg, lokalisert til Dyroytunet. Nybygget/bofellesskapet bor ha fusisk nrcrhet til omsorgssentret. For i unngi at den kommunale lanerammen blir for stor (lanegleld), ber kommunestyret Dyroy boligstiftelse om 6 realisere dette prosjektet. Dette kever eget vedtak i styret Dyroy boligstiftelse. 9. Dagtilbud demens hjemmeboende lokaliseres til omsorgssentret. Prosjektmidler sskes. Jf krav fra departementet. 10. Det legges tilrette for nsdvendige fellesrad til ansatte (msterom, spiserom m.v.) innenfor dagens omsorgssenter. ADL rom og rom for ffsisk trening/rehabilitering - habilitering. Avklares med frsioterapeut i prosessen. -77-

78 I 1. I samarbeid med arkitekt, Husbanken og arbeidsgruppe utarbeides eget rom- og funksjonsprogram. MA god kjennes av Husbanken. Ridmamen gis fullmakt til 6 opprette arbeidsgruppe. 12. Forslag til rom og funksjonsprogram og detaljert prosjektplan med kostnader legges fram for kommunestyret og Styret Dyroy boligstiftelse (tar forbehold om godkjenning) for endelig godkjenning. Prosjektet(ene) legges deretter ut pi anbud. Saksprotokoll i Kommunestyret Forslag lagt fram i mstet av Karl Johan Olsen, SV: I punkt 2 strykes ordet <frittst6ende>. Enst. vedtatt. OpOms innstilling ble enstemmig vedtatt med endring i punkt 2. Vedtak i Kommunestyret Sykehjemmets gamle del Ssr-stua m/fellesarealer) helrenoveres og ombygges. 14. Realisering av et bedre botilbud (dagens rehabliteringsavdelingen) og ressurskrevende brukere, 5+ 3 brukere, sokes lost gjennom et nybygg, lokalisert til Dyroytunet. Nybygget/bofeltesskapet bor ha flsisk nrerhet til omsorgssentret. For i unng6 at den kommunale linerammen blir for stor (lanegield), ber kommunestyret Dyroy boligstiftelse om 6 realisere dette prosjektet. Dette krever eget vedtak i styret Dyroy boligstiftelse. 15. Dagtilbud demens hjemmeboende lokaliseres til omsorgssentret. Prosjektmidler sskes. Jf krav fra departementet. 16. Det legges tilrefie for nsdvendige fellesrid til ansatte (moterom, spiserom m.v.) innenfor dagens omsorgssenter. ADL rom og rom for ffsisk trening/rehabilitering - habilitering' Avklares med fusioterapeut i prosessen. 17. I samarbeid med arkitekt, Husbanken og arbeidsgruppe utarbeides eget rom- og flrnksjonsprogram. MA god kjennes av Husbanken. Ridmannen gis fullmakt til i opprette arbeidsgruppe. 18. Forslag til rom og funksjonsprogram og detaljert prosjektplan med kostnader legges fram for kommunestyret og Styret Dyroy boligstiftelse (tar forbehold om godkjenning) for endelig godkjenning. Prosjektet(ene) legges deretter ut pi anbud. Randi Lillegird ordforer Orjan Higraff ridmann -78-

79 Dyroy kommune Den lerende komnune 614 Saksmappe: Saksbehandler: ElinMelengBlomseth Dato: Saksframlegg Omorganisering/samarbeid innenfor Dyroy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester Utvalg Utvalgssak Mstedato Administras j onsutval get t Vedlegg I Organisasjonskartplo 2 Omorganisering/samarbeid innenfor Dyroy Kommunes pleie, rehabilitering- og omsorgstjenester. Saksopplysninger Det har vert satt ned ei arbeidsgruppe bestaende av personale fra PU tjenesten, rehabiliteringstjenesten og representanter fra tillitsvalgte. Milet var A lage retningslinjer for hvordan den nye avdelingen/enheten skulle utformes. Se vedlagte rapport fra arbeidsgruppas arbeid. Administrasjonens vurdering Konklusjon fra arbeidsgruppa er at det i dag finnes flere <smaenheter> og enkeltstiende yrkesutovere i PLO som hver for seg sliter med det. Det er fordeler av et samarbeid pfr tvers av profesjoner og grupperinger bide for kollegaer og brukere av de ulike tjenestene. Et intemt samarbeid i den nye avdelingen er helt i trad med melsettingen for samhandlingsreformen som er i gi et bedre og mer helhetlig helsetilbud til befolkningen. Rusomsorg, psykisk helse og boligsosialt arbeid blir en del av en egen avdeling som organiseres under PLO. Denne avdelingen bestir i tillegg av PU tjeneste og rehab./hab. 'lieneste. Koordinerende enhet blir ogsi lagl til den nye avdelingen. Det vil vare en ansvarlig individuell plan koordinator. Det vil vere en leder for den nye avdelingen. Den nye avdelingen og koordinerende enhet vil ha et tett samarbeid rundt brukere med sammensatte behov. Avdelingen kommer til 6 best6 av ruvboligsosial konsulent i l00o/o stilling, psykiatrisk sykepleier il00% stilling, ansatte i PU tjenesten, ansatte i rehabilitering/habiliteringstjenesten, koordinerende enhet med ansvar for individuell plan-koordinering. Utarbeidelse av stillingsbeskrivelse og hvordan enheten skal intemt organiseres ma sees nermere pi etter hvert. Avdelingen bor ha en egen leder med stillingsbetegnelse fagleder. Stillingen blir fordelt i en administrativ del og en praktisk/utsvende del. Ridmannen anser det som viktig i ha en fagleder for denne avdelingen. Ut fra den skonomiske situasjonen mi dette lsses innenfor niverende rammer, og at leder mi inneholde bide en administrativ del og en praktisk utsvende del. Stsrrelsen pi den administrative delen mi sees nermere pa etter hvert. -79-

80 Riclmannen ststter forslaget om at avdelingen kalles koordinerende avdeling. Benevnelsen koordinerende avdeling benyttes da dette er i samsvar med benevnelse som benyttes i samhandlingsreformen. Fagleder blir direkte underlagt enhetsleder PLO. Ridmannens forslag til vedtak: 1. Det opprettes en koordinerende avdeling i PLO. 2. Det vurderes som nodvendig at koordinerende avdeling ledes av en fagleder. Rekruttering skjer innenfor koordinerende avdeling. Det lyses ut 100% stilling som fagleder internt innenfor de rammer en har i koordinerende avdeling. Storrelsen pfl administrativ del mi sees n&(nere pi etterhvert. Kvalifikasjonskrav relevant hogskoleutdanning som sykepleier eller vemepleier. Fagleder er underlagt enhetsleder PLO. Saksprotokoll i Administrasjonsutvdget Enstemmig vedtatt som forslag til vedtak. Vedtak i Administrasjonsutvalget - I Det opprettes en koordinerende avdeling i PLO. 4. Det rurderes som nodvendig at koordinerende avdeling ledes av en fagleder' Rekruttering skjer innenfor koordinerende avdeling. Det lyses ut l00o/o stilling som fagleder intemt innenfor de rammer en har i koordinerende avdeling. Storrelsen pi administrativ del mi sees nermere pi etterhvert. Kvalifikasjonskrav relevant hogskoleutdanning som sykepleier eller vemepleier. Fagleder er underlagt enhetsleder PLO. Orian Higraff Ridmann Elin Meleng Blomseth Enhetsleder personal -80-

81 Dyroy kommune Den lerende kommune 614 Saksmappe: 2013/132 Saksbehandler: ElinMelengBlomseth Dalo: Saksframlegg Oppheving ay vedtak - omorganisering/samarbeid innenfor Dyroy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester Utvalg Uwalgssak Mstedato Administrasionsutvalget 5/ Saksopplysninger Adm.utv. vedtak I : L Det opprettes en koordinerende avdeling i PLO. 2. Det vurderes som nodvendig at koordinerende avdeling ledes av en fagleder. Rekruttering skjer innenfor koordinerende avdeling. Det lyses ut 100% stilling som fagleder intemt innenfor de rammer en har i koordinerende avdeling. Storrelsen pa administrativ del mi sees nermere pa etter hvert. Kvalifikasjonskrav relevant hogskoleutdanning som sykepleier eller vemepleier. Fagleder er underlagt enhetsleder PLO. Administrasjonens vurdering Ansettelse ble stilt i bero til ny ridmann ble ansatt. Da stillingen ble lyst ut i 2014 var det kun en ssker. Det var kommunens ruskonsulenten som i 2014 var ansatt pa prosjektmidler. Det var ikke budsjettert med lonnsmidler for stillingen som ruskonsulent i Stillingen har i 3 6r vert finansiert av midler fra Fylkesmannen. I budsjett for 2015 er det heller ikke budsjettert med en leder av koordinerende enhet. Dyroy kommune har ikke skonomiske ressurser pr. dags dato til i giennomfore den vedtatte organiseringen med egen fagleder for koordinerende avd. rus/psyk./rehab./tpu i 2015 med mindre det mi gjennomfsres reduksjon av andre stillinger. Altemativ mi fagansvaret tillegges en eksisterende stilling. Ansatt innen TPU har tidligere vert ansvarlig for deler av dette ansvarsomridet men denne stillingen ble i forbindelse med innsparinger tatt bort. RAdmannen mener det vil vere b6de hensiktsmessig og nodvendig A glennomfore en ny organisering av pleie- og omsorgstjenesten. Dette ma sees i sammenheng med helseenheten. Pr. i dag er pteie- og omsorgstjenesten organisert med en enhetsleder og to fagledere i 100% stilling. RAdmannens forslag til vedtak: Adm.utv. Vedtak av I oppheves. -81-

82 Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Ridmannen orienterte. Enstemmig vedtatt som forslag til vedtak. Vedtak i Administrasjonsutvalget Adm.utv. Vedtak av I oppheves. Erla Sverdrup Radmann Elin M. Blomseth Enhetsleder personal -82-

83 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: A10 Saksmappe: 2012/452 Saksbehandler: Erla Sverdrup Dato: Saksframlegg Tiltak etter Fylkesmannens tilsyn etterlevelse av krav i barnehageloven Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 129/ Kommunestyret 67/ Vedlegg 1 Endelig tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Troms Saksopplysninger Fylkesmannen i Troms har i sitt tilsyn med Dyrøy Barnehage påpekt at lovbrudd knyttet opp gjeldene regelverk, jf. barnehageloven 8 jf 16. Tilsynet påpeker avvik i forhold til vår utøvelse som barnehagemyndighet. Det har også vært avholdt et møte hvor ordfører, medlemmer av OPOM, styrer i barnehage hvor Fylkesmannen ga en redegjørelse for barnehagemyndighetens ansvar etter barnehageloven. Administrasjonens vurdering Det skilles mellom skoleeier som er representert ved styrer i barnehagen og barnehagemyndigheten. Oppgaver som lokal barnehagemyndighet skal uføre er å påse at kommunens barnehagene i drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven (bhgl.) 8 (1) andre punktum. I forarbeidene til barnehageloven presiseres det at kommunen har tre virkemidler til rådighet for å innfri denne plikten: Godkjenning av barnehagene (etter bhgl. 10 og 11), veiledning overfor barnehagene (etter bhgl. 8) og tilsyn med barnehagene (etter bhgl. 16). Barnehageloven 16 (1) sier ikke noe om hvilket organ i kommunen som har myndighet til å føre tilsyn med barnehagene. Det følger av kommuneloven (koml.) 6 at kommunestyret er det øverste organet i kommunen. Det er derfor kommunestyret som skal avgjøre hvilket organ i kommunen myndigheten til å føre tilsyn med barnehagene skal legges til. I følge Kunnskapsdepartementet er det mest vanlig at myndigheten til å føre tilsyn med barnehagene delegeres tilrådmann, som er den øverste lederen for den samlede kommunale administrasjonen, jf. koml. 23 nr Deretter kan rådmann eventuelt delegere tilsynsoppgaven videre internt i -83-

84 administrasjonen, for eksempel til etatsjefen/ enhetslederen eller skole og barnehagefaglig rådgiver som vil kunne utføre tilsynsoppgaven på vegne av rådmann. Fylkesmannen påpeker i sitt tilsyn at det er uklart hvem som er barnehagemyndighet i Dyrøy kommune, i tillegg til at det også er uklart hvordan oppgavene som barnehagemyndighet ivaretas iht barnehageloven. Rådmann har med bakgrunn i Fylkesmannens tilsyn og etter møte valgt å legge saken frem til politisk behandling slik at tiltak for å lukke avviket kan tas med i budsjettprosessen i inneværende år. Rådmann har vurdert ulike muligheter og kommet frem til administrasjonen må styrkes med 20 % stilling som vil være en barnehagefaglig rådgiver og som kan ivareta rollen som barnehagemyndighet. Rådmannen vurdere at selve kompetansen kan det være at man innehar i organisasjonen. Mulig inndekning til stillingen vedtas i budsjett for I formannskapets innstilling ligger det et forslag om styrking av 50 % stilling som bør sees i sammenheng med rådmannens forslag. Alternativ for inndekning er å redusere rammen innenfor gitt område, eller ved ytterligere nedtrekk. Rådmannens forslag til vedtak: - Administrasjonen styrkes med en 20% stilling som barnehagefaglig rådgiver. - Stillingen innarbeides i budsjett 2017 Ordførers innstilling: Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -84-

85 -85-

86 -86-

87 -87-

88 -88-

89 -89-

90 -90-

91 -91-

92 -92-

93 -93-

94 -94-

95 -95-

96 -96-

97 -97-

98 -98-

99 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2012/268 Saksbehandler: Erla Sverdrup Dato: Saksframlegg Plan for forvaltningsrevisjon Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 68/ Vedlegg 1 Plan for forvaltningsrevisjon Dyrøy kommune Særutskrift sak 24_16 kontrollutvalgsmøte Dyrøy kommune Overordnet analyse Dyrøy kommune Saksopplysninger Saken fremmes direkte for kommunestyret fra Hålogaland Revisjon AS. Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kommunestyret tar overordnet analyse til orientering og vedtar plan for forvaltningsrevisjon for som den foreligger, med følgende prosjekter i prioritert rekkefølge: 1. Offentlige anskaffelser i Dyrøy kommune Dyrøy kommune kjøper inn varer og tjenester for betydelige beløp årlig. Kommunen er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser som skal bidra til at pengene utnyttes best mulig og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. En forvaltningsrevisjon som går på offentlige anskaffelser ble bestilt våren 2016, og påbegynt av revisor sommeren samme år. Kontrollutvalget anmodet revisor om å rette fokus mot følgende problemstillinger: 1. Har kommunen oppdaterte rutiner for overholdelse av bestemmelser om offentlige anskaffelser? 2. Har kommunen rutiner for håndtering av brudd på bestemmelsene om offentlige anskaffelser, og er disse fulgt ved eventuelle overtredelser de siste to årene (2014 og 2015)? 3. I hvilken grad blir miljøspørsmål hensyntatt i innkjøpsarbeidet? 4. Har kommunen overholdt bestemmelser om offentlige anskaffelser for anskaffelser foretatt de siste to årene (2014 og 2015)? 5. Er kommunens økonomireglement fulgt med hensyn på attestasjon og anvisning av innkommende fakturaer som vedrører de offentlige anskaffelsene? Revisor tar sikte på å ferdigstille forvaltningsrevisjonsprosjektet medio Barnevern Kommunen har meldt om lovbrudd knyttet til både fristoversittelser, manglende tiltaksplaner for barn i hjelpetiltak, omsorgsplan og tilsyns- og oppfølgingsbesøk for barn i fosterhjem. Ikke tilstrekkelig med ressurser for å utføre tjenesten effektivt? En forvaltningsrevisjon kan undersøke om kommunen har gode rutiner for å etterleve barnevernloven, og om barn og unge får hjelp som de har behov for og krav på. 3. Eldreomsorg -99-

100 Kommunens demografiske utvikling antyder en økende andel eldre blant innbyggerne i tiden fremover. Det er mange eldre som fortsatt bor hjemme og det kan ventes en økning i behov for ivaretakelse av disse. Det anses hensiktsmessig å gjøre et forvaltningsrevisjonsprosjekt som blant annet fokuserer på kommunens kapasitet til å ivareta en mulig økt etterspørsel av tjenester innenfor eldreomsorgen, og en vurdering av organisering, bemanning, kompetansetilgang o.l. i forhold til behovet. 4. Åpenhet og innsyn Innsynsretten i offentlige dokumenter en hjørnestein i et velfungerende demokrati. Dette ved at offentlige prosesser skal være åpne og gjennomsiktige ovenfor allmennheten. Innsynsretten bidrar til å sikre den offentlige kontroll, samt å opprettholde rettssikkerheten og tilliten til den offentlige forvaltningen. Kontrollutvalget har ved flere anledninger mottatt bekymringsmeldinger som gjelder innsynsrett. En forvaltningsrevisjon kan undersøke hvorvidt: 1. Dyrøy kommune har et hensiktsmessig system for journal- og arkivarbeid? 2. Dyrøy kommune har et hensiktsmessig system for ivaretakelse av innsynsrett i offentlige dokumenter? Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i planperioden, både vedrørende planlagte forvaltningsrevisjonsprosjekter og prioritert rekkefølge på disse. Saksutredning: Kontrollutvalget skal sørge for at det jevnlig gjennomføres forvaltningsrevisjon i kommunen. Bestilling av forvaltningsrevisjon skal ifølge kontrollutvalgsforskriften 10 skje på bakgrunn av en plan som skal vedtas av kommunestyret. Denne planen skal utarbeides minst én gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Planen skal være basert på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Planen for forvaltningsrevisjon er basert på en overordnet analyse. Dette er en helhetlig gjennomgang av kommunens virksomhet, på et overordnet nivå, der det er lagt vekt på å identifisere potensielle risikoer og vurdere vesentligheten av disse. Analysen er utarbeidet av sekretariatet på oppdrag fra kontrollutvalget. Den overordnede analyse ble lagt frem for kontrollutvalget i møte som et grunnlagsdokument for utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon. Basert på den overordnede analysen og øvrig kjennskap til kommunen blant kontrollutvalgets medlemmer, har kontrollutvalget utarbeidet en plan for forvaltningsrevisjon for perioden i prioritert rekkefølge for de forvaltningsrevisjonsprosjekter kontrollutvalget anses mest hensiktsmessig. Planen bes behandlet og vedtatt i kommunestyret. VEDTAK: I henhold til innstilling Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kommunestyret tar overordnet analyse til orientering og vedtar plan for forvaltningsrevisjon for som den foreligger, med følgende prosjekter i prioritert rekkefølge: 1. Offentlige anskaffelser i Dyrøy kommune -100-

101 Dyrøy kommune kjøper inn varer og tjenester for betydelige beløp årlig. Kommunen er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser som skal bidra til at pengene utnyttes best mulig og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. En forvaltningsrevisjon som går på offentlige anskaffelser ble bestilt våren 2016, og påbegynt av revisor sommeren samme år. Kontrollutvalget anmodet revisor om å rette fokus mot følgende problemstillinger: 1. Har kommunen oppdaterte rutiner for overholdelse av bestemmelser om offentlige anskaffelser? 2. Har kommunen rutiner for håndtering av brudd på bestemmelsene om offentlige anskaffelser, og er disse fulgt ved eventuelle overtredelser de siste to årene (2014 og 2015)? 3. I hvilken grad blir miljøspørsmål hensyntatt i innkjøpsarbeidet? 4. Har kommunen overholdt bestemmelser om offentlige anskaffelser for anskaffelser foretatt de siste to årene (2014 og 2015)? 5. Er kommunens økonomireglement fulgt med hensyn på attestasjon og anvisning av innkommende fakturaer som vedrører de offentlige anskaffelsene? Revisor tar sikte på å ferdigstille forvaltningsrevisjonsprosjektet medio Barnevern Kommunen har meldt om lovbrudd knyttet til både fristoversittelser, manglende tiltaksplaner for barn i hjelpetiltak, omsorgsplan og tilsyns- og oppfølgingsbesøk for barn i fosterhjem. Ikke tilstrekkelig med ressurser for å utføre tjenesten effektivt? En forvaltningsrevisjon kan undersøke om kommunen har gode rutiner for å etterleve barnevernloven, og om barn og unge får hjelp som de har behov for og krav på. 3. Eldreomsorg Kommunens demografiske utvikling antyder en økende andel eldre blant innbyggerne i tiden fremover. Det er mange eldre som fortsatt bor hjemme og det kan ventes en økning i behov for ivaretakelse av disse. Det anses hensiktsmessig å gjøre et forvaltningsrevisjonsprosjekt som blant annet fokuserer på kommunens kapasitet til å ivareta en mulig økt etterspørsel av tjenester innenfor eldreomsorgen, og en vurdering av organisering, bemanning, kompetansetilgang o.l. i forhold til behovet. 4. Åpenhet og innsyn Innsynsretten i offentlige dokumenter en hjørnestein i et velfungerende demokrati. Dette ved at offentlige prosesser skal være åpne og gjennomsiktige ovenfor allmennheten. Innsynsretten bidrar til å sikre den offentlige kontroll, samt å opprettholde rettssikkerheten og tilliten til den offentlige forvaltningen. Kontrollutvalget har ved flere anledninger mottatt bekymringsmeldinger som gjelder innsynsrett. En forvaltningsrevisjon kan undersøke hvorvidt: 1. Dyrøy kommune har et hensiktsmessig system for journal- og arkivarbeid? 2. Dyrøy kommune har et hensiktsmessig system for ivaretakelse av innsynsrett i offentlige dokumenter? Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i planperioden, både vedrørende planlagte forvaltningsrevisjonsprosjekter og prioritert rekkefølge på disse. Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -101-

102 KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR DYRØY KOMMUNE DYRØY KOMMUNE -102-

103 Innholdsfortegnelse Plan for forvaltningsrevisjon for Dyrøy kommune for perioden Planens tidsperspektiv... 3 Gjennomføring av forvaltningsrevisjon... 3 Generelt om valg av forvaltningsrevisjonsprosjekter... 4 Anbefalte forvaltningsrevisjonsprosjekter for perioden i prioritert rekkefølge... 4 Rapportering om gjennomført forvaltningsrevisjon... 5 Oppfølging av gjennomført forvaltningsrevisjon... 5 Side

104 Plan for forvaltningsrevisjon for Dyrøy kommune for perioden Forvaltningsrevisjon er systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Av kommunelovens 77, nr. 4 fremkommer at Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Dette innebærer et ansvar for at følgende oppgaver utføres: regnskapsrevisjon forvaltningsrevisjon selskapskontroll For å sikre at kontrollutvalget foretar de mest «hensiktsmessige» bestillingene, skal kommunestyret vedta en plan for forvaltningsrevisjon, hvor det angis prioriteringer for forvaltningsrevisjon i en gitt periode. Forskrift om kontrollutvalg 10 krever at «Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.» Kontrollutvalget har anmodet sekretariatet om å gjøre en slik overordnet analyse av Dyrøy kommune. Denne er ferdigstilt, og ble gjennomgått i kontrollutvalgsmøtet 6. desember Planens tidsperspektiv Planen skal i henhold til forskriftene legges frem for kommunestyret minimum en gang i løpet av valgperioden, men med mulighet for det enkelte utvalg å gjøre dette hyppigere. Kontrollutvalget i Dyrøy har her valgt å legge frem en indikativ plan som gjelder for perioden , men vil understreke at det kan oppstå forhold som gjør det aktuelt med endringer i planen. Dette gjelder både i forhold til prioriteringsrekkefølge og i forhold til endringer av prosjekter. Gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kommunens valgte revisor er KomRev NORD IKS. De vil stå for den praktiske utføringen av forvaltningsrevisjonsprosjektene, på bakgrunn av kontrollutvalgets bestillinger. Side

105 Generelt om valg av forvaltningsrevisjonsprosjekter Omfanget av forvaltningsrevisjon er avhengig av identifiserte behov og de ressurser som stilles til rådighet for oppgaven. Kontrollutvalget har med bakgrunn i det som er nevnt over, samt vedlagt Overordnet analyse av Dyrøy kommune, vurdert prosjektene som er opplistet i prioritert rekkefølge nedenfor som mest hensiktsmessige for forvaltningsrevisjon i perioden Hvilke problemstillinger som ønskes belyst i hvert prosjekt vil bli nærmere konkretisert av kontrollutvalget i samråd med revisor i forbindelse med endelig bestilling av forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget ber kommunestyret om myndighet til å gjøre endringer i planen i planperioden, både vedrørende planlagte forvaltningsrevisjonsprosjekter og prioritert rekkefølge på disse. Anbefalte forvaltningsrevisjonsprosjekter for perioden i prioritert rekkefølge 1. Offentlige anskaffelser i Dyrøy kommune Dyrøy kommune kjøper inn varer og tjenester for betydelige beløp årlig. Kommunen er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser som skal bidra til at pengene utnyttes best mulig og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. En forvaltningsrevisjon som går på offentlige anskaffelser ble bestilt våren 2016, og påbegynt av revisor sommeren samme år. Kontrollutvalget anmodet revisor om å rette fokus mot følgende problemstillinger: 1. Har kommunen oppdaterte rutiner for overholdelse av bestemmelser om offentlige anskaffelser? 2. Har kommunen rutiner for håndtering av brudd på bestemmelsene om offentlige anskaffelser, og er disse fulgt ved eventuelle overtredelser de siste to årene (2014 og 2015)? 3. I hvilken grad blir miljøspørsmål hensyntatt i innkjøpsarbeidet? 4. Har kommunen overholdt bestemmelser om offentlige anskaffelser for anskaffelser foretatt de siste to årene (2014 og 2015)? 5. Er kommunens økonomireglement fulgt med hensyn på attestasjon og anvisning av innkommende fakturaer som vedrører de offentlige anskaffelsene? Revisor tar sikte på å ferdigstille forvaltningsrevisjonsprosjektet medio Barnevern Kommunen har meldt om lovbrudd knyttet til både fristoversittelser, manglende tiltaksplaner for barn i hjelpetiltak, omsorgsplan og tilsyns- og oppfølgingsbesøk for barn i fosterhjem. Ikke tilstrekkelig med ressurser for å utføre tjenesten effektivt? En forvaltningsrevisjon kan undersøke om kommunen har gode rutiner for å etterleve barnevernloven, og om barn og unge får hjelp som de har behov for og krav på. Side

106 3. Eldreomsorg Kommunens demografiske utvikling antyder en økende andel eldre blant innbyggerne i tiden fremover. Det er mange eldre som fortsatt bor hjemme og det kan ventes en økning i behov for ivaretakelse av disse. Det anses hensiktsmessig å gjøre et forvaltningsrevisjonsprosjekt som blant annet fokuserer på kommunens kapasitet til å ivareta en mulig økt etterspørsel av tjenester innenfor eldreomsorgen, og en vurdering av organisering, bemanning, kompetansetilgang o.l. i forhold til behovet. 4. Åpenhet og innsyn Innsynsretten i offentlige dokumenter en hjørnestein i et velfungerende demokrati. Dette ved at offentlige prosesser skal være åpne og gjennomsiktige ovenfor allmennheten. Innsynsretten bidrar til å sikre den offentlige kontroll, samt å opprettholde rettssikkerheten og tilliten til den offentlige forvaltningen. Kontrollutvalget har ved flere anledninger mottatt bekymringsmeldinger som gjelder innsynsrett. En forvaltningsrevisjon kan undersøke hvorvidt: 1. Dyrøy kommune har et hensiktsmessig system for journal- og arkivarbeid? 2. Dyrøy kommune har et hensiktsmessig system for ivaretakelse av innsynsrett i offentlige dokumenter? Rapportering om gjennomført forvaltningsrevisjon I tråd med forskrift om revisjon 8 skal revisor rapportere fortløpende til kontrollutvalget om resultatene av gjennomførte forvaltningsrevisjoner i form av en utarbeidet rapport. Videre er kontrollutvalget pålagt å rapportere tilsvarende til kommunestyret. Med mindre kommunestyret vedtar spesielle bestemmelser for når og hvordan denne rapporteringen skal foregå, er det opp til kontrollutvalget å finne form og frekvens for dette. I tråd med tidligere praksis videreføres en fortløpende rapportering til kommunestyret etter hvert gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt. Oppfølging av gjennomført forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal etter gjennomført forvaltningsrevisjon påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp av administrasjonen. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Rapportering til kommunestyret om oppfølging av forvaltningsrevisjon vil skje gjennom oversending av enkeltsaker til orientering. Vedlegg: Overordnet analyse Dyrøy kommune Side

107 -107-

108 -108-

109 -109-

110 Overordnet analyse Dyrøy kommune OVERORDNET ANALYSE For kontrollutvalget i Dyrøy kommune 2016 Kontrollutvalget i Dyrøy kommune er bestiller av overordnet analyse Analysen er grunnlaget for plan for forvaltningsrevisjon Planen er inkludert som eget kapittel Side

111 Overordnet analyse Dyrøy kommune Innholdsfortegnelse Dokumentets oppbygning... 4 DEL 1 - INNLEDNING... 5 Forvaltningsrevisjon... 6 Hensikten med forvaltningsrevisjon... 6 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon... 7 Overordnet analyse... 7 Perspektiv... 7 Kommunereform og rullering... 8 Metodikk... 9 Dokumentanalyse... 9 Statistikk... 9 Samtaler... 9 Prosessmøter... 9 DEL 2 - ANALYSEGRUNNLAG Administrasjon og organisasjon Organisasjon Sykefravær Lokaldemokrati og innsyn Internkontroll Økonomi Demografi Anskaffelser Oppvekst og kultur Barnehage SFO Skole Barnevern Kompetanse og integrering Helse og omsorg Helsestasjon og skolehelsetjeneste Rusomsorg Sosiale tjenester Boligsosialt arbeid Pleie og omsorg Side

112 Overordnet analyse Dyrøy kommune Teknisk Selvkosttjenester Plan- og byggesaksbehandling DEL 3 - RISIKOANALYSE Administrasjon og organisasjon Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk DEL 4 - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Planens tidsperspektiv Gjennomføring av forvaltningsrevisjon Generelt om valg av forvaltningsrevisjonsprosjekter Har kommunen oppdaterte rutiner for overholdelse av bestemmelser om offentlige anskaffelser? Har kommunen rutiner for håndtering av brudd på bestemmelsene om offentlige anskaffelser, og er disse fulgt ved eventuelle overtredelser de siste to årene (2014 og 2015)? I hvilken grad blir miljøspørsmål hensyntatt i innkjøpsarbeidet? Har kommunen overholdt bestemmelser om offentlige anskaffelser for anskaffelser foretatt de siste to årene (2014 og 2015)? Er kommunens økonomireglement fulgt med hensyn på attestasjon og anvisning av innkommende fakturaer som vedrører de offentlige anskaffelsene? Revisor tar sikte på å ferdigstille forvaltningsrevisjonsprosjektet medio Rapportering om gjennomført forvaltningsrevisjon Oppfølging av gjennomført forvaltningsrevisjon DEL 5 - SELSKAPSKONTROLL Plan for selskapskontroll Anbefalte selskapskontroller for perioden i prioritert rekkefølge Oversikt over selskaper hvor Dyrøy kommune har eierinteresser Oversikt over selskaper innenfor Oversikt over selskaper utenfor Side

113 Overordnet analyse Dyrøy kommune Hensikten med overordnet analyse er å gi kontrollutvalget et grunnlag for å kunne prioritere framtidig forvaltningsrevisjon av kommunal virksomhet i Dyrøy kommune. Dette dokumentet inneholder den overordnede analysen som er utført som grunnlag for utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i Dyrøy kommune for perioden NB! Informasjonen som fremkommer i dette dokumentet er ikke verifisert og det må ytterligere undersøkelser til for å kunne bekrefte om de forhold som er beskrevet medfører riktighet. Informasjonen må derfor ikke benyttes til andre formål enn tiltenkt. Dokumentets oppbygning Del 1: Forvaltningsrevisjon, plan for forvaltningsrevisjon og fremgangsmåten som er brukt for å utarbeide den overordnede analysen. Del 2: Presentasjon av analysegrunnlaget og innsamlet informasjon om kommunens virksomhetsområder. Dette utgjør og beskriver grunnlaget for risikoanalysen. Del 3: Presentasjon av risiko- og vesentlighetsanalyse for de ulike virksomhetsområdene. Del 4: Forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt i prioritert rekkefølge basert på de risikoer som er identifisert. Del 5: Grunnlag, fremgangsmåte og forslag til plan for selskapskontroll Side

114 Overordnet analyse Dyrøy kommune DEL 1 - INNLEDNING Side

115 Overordnet analyse Dyrøy kommune Forvaltningsrevisjon Det framgår av kommuneloven 77 nr. 4 at kommunens virksomhet skal være gjenstand for jevnlig forvaltningsrevisjon: «Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)» Det som ligger i begrepet forvaltningsrevisjon er utdypet i forskrift om revisjon 7 første ledd: «Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om: a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området c) regelverket etterleves d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd» Kapittel 5 i forskrift om kontrollutvalg inneholder utfyllende bestemmelser om kontrollutvalgets oppgaver ved forvaltningsrevisjon. Ifølge forskriftens 9 er det kontrollutvalgets ansvar å påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Av departementets merknader til paragrafen framgår det at det i siste instans påhviler kommunestyret å sørge for at det blir mulig for kontrollutvalget å oppfylle forskriftens krav på dette punktet, blant annet ved å stille de nødvendige budsjettmidler til rådighet for kontrollutvalget. Hensikten med forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er en del av kommunens egenkontroll det er en del av kommunestyrets tilsyn med kommunens forvaltning. Forvaltningsrevisjonens rolle er å undersøke om kommunens virksomhet skjer i tråd med gjeldende lover og regler og kommunens egne planer og vedtak. Fokus rettes også mot effektivitet og kvalitet i produksjonen av velferd for kommunens innbyggere. Gjennom forvaltningsrevisjon kan kontrollutvalget: synliggjøre muligheter til økt produktivitet og måloppnåelse Side

116 Overordnet analyse Dyrøy kommune bringe fram styringsinformasjon til kommunens beslutningstakere bidra til læring og forbedring i organisasjonen bidra til kommunens egenkontroll Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Hvilke forvaltningsrevisjonsprosjekter som ønskes gjennomført skal fremkomme i en plan. Dette fremkommer av forskrift for kontrollutvalg 10: «Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.» Overordnet analyse Kontrollutvalgsforskriftens 10 krever at den overordnede analysen skal bygge på risiko- og vesentlighetsvurderinger med sikte på å identifisere behov for forvaltningsrevisjon på ulike sektorer og virksomheter. I departementets merknader til forskriften fremgår at: «I uttrykket risiko- og vesentlighetsvurderinger ligger at det skal gjøres en vurdering av på hvilke områder av kommunens/fylkeskommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og mål som er satt for virksomheten.» Kontrollutvalgets prioriteringer må ta utgangspunkt i de avvik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter og kommunestyrets vedtak og forutsetninger, som analysen avdekker. Med andre ord er det fokus på etterlevelse og måloppnåelse. Den overordnede analysen skal følgelig avdekke indikasjoner på avvik eller sårbare områder i forvaltningen, sett i forhold til regelverk, politiske målsetninger og vedtak. I denne sammenhengen viser risiko til sannsynligheten for og konsekvensen av at det kan forekomme avvik i forhold til dette. Vesentlighet er en vurdering av mulig konsekvens ved slike avvik. På bakgrunn av risiko- og vesentlighetsvurderingene vil kontrollutvalget utarbeide forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekter, og må skjønnsmessig vurdere de ulike områdene opp mot hverandre for å avgjøre på hvilke områder de mener det er mest hensiktsmessig å gjennomføre forvaltningsrevisjoner. Dette dokumentet inneholder overordnet analyse som grunnlag for utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon. Perspektiv Kommunens oppgaver er fra et overordnet perspektiv, ifølge kommuneloven 1: å legge til rette for et funksjonsdyktig kommunalt folkestyre rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser. bidra til bærekraftig utvikling Side

117 Overordnet analyse Dyrøy kommune legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard Disse fire oppgavene kan være et hensiktsmessig utgangspunkt for vurderinger av risiko/trusler og vesentlighet tilknyttet kommunens virksomheter. I hvor stor grad kommunen er i stand til å utføre primærfunksjonene, redusere risiko og dermed kunne motstå trusler avgjøres av dens evne til styring, organisering og ledelse, rutiner og systemer, kultur og holdninger. Dette er indre faktorer man til en viss grad har muligheter til å kontrollere. I tillegg kommer ytre rammevilkår og ellers andre samfunnsmessige forhold som truer mulighetene til måloppnåelse. Formålet med den overordnede analysen er å identifisere mulige områder/virksomheter innen den kommunale velferdsproduksjon som er utsatt for trusler og dermed risiko for at målene ikke blir nådd. Kommunereform og rullering Kommunereformen med mulige nye oppgaver og endret inndeling av kommunene vil kunne påvirke risikobildet og dermed plan for forvaltningsrevisjon. Dette er avhengig av hvilke retningsvalg kommunen gjør i spørsmålet om kommunestruktur. Vi har lagt til grunn for vår analyse at eventuelle endringer i kommunestrukturen ikke vil ha virkning før i Dersom det blir endringer i kommuneinndelingen for Dyrøy kommune, kan det bli behov for å rullere plan for forvaltningsrevisjon for siste del av planperioden. Side

118 Overordnet analyse Dyrøy kommune Metodikk Dokumentanalyse For å kartlegge og vurdere risiko i Dyrøy kommune har vi benyttet kommunens økonomiplan, årsrapporter, planstrategi og annen styringsdokumentasjon som informasjonsgrunnlag. Vi har også innhentet informasjon fra Fylkesmannen, tilsynsrapporter og annen relevant offentlig informasjon. Statistikk Vi har gjort en analyse av nøkkeltall fra KOSTRA og annet statistisk materiale. KOSTRA gir mulighet til å sammenligne kommunens statistiske nøkkeltall med sammenlignbare kommuner (KOSTRA-grupper), landsgjennomsnitt og fylkesgjennomsnitt. Dette kan gi indikasjoner på hvilke utfordringer kommunen står overfor. Samtaler Vi har gjennomført samtaler med kommunens eksterne revisor. Fokus i samtalene har vært rettet mot kartlegging og beskrivelse av utfordringer kommunen står overfor. Herunder har vi innhentet informasjon om kommunens internkontroll. Prosessmøter Kontrollutvalgets sekretariat har under utarbeidelsen av overordnet analyse hatt løpende dialog med kontrollutvalget, og drøftet aktuelle forhold tilknyttet analysens innhold og vurderinger. Kontrollutvalgets medlemmer har kommet med innspill og synspunkter. Side

119 Overordnet analyse Dyrøy kommune DEL 2 - ANALYSEGRUNNLAG Side

120 Overordnet analyse Dyrøy kommune Administrasjon og organisasjon Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter: Netto driftsutgifter Administrasjon og styring, i % av totale netto driftsutgifter Dyrøy kommune Kommunegruppe ,7 % 11,2 % 11,9 % 13,5 % 13,9 % 13,4 % Det fremgår av KOSTRA-tallene at kommunens netto driftsutgifter til administrasjon og styring, i % av totale netto driftsutgifter, er noe lavere enn det som er gjennomsnittet for kommunegruppe 5. De har imidlertid steget med 1,2 %-poeng (tilsvarende en økning på 11,2 %) fra 2013 til Organisasjon Rådmann er Erla Sverdrup (tiltrådt i 2015). Rådmannen, som øverste leder, har med seg 3 stykker i rådmannens ledergruppe. Disse er enhetsledere for personal og servicetorg, teknisk, og økonomi. Støtteenheter til rådmannens ledergruppe er personal, servicetorg og økonomi (ny økonomisjef i 2015). I tillegg er det 7 driftsenheter, som inkluderer skole/sfo, barnehage, kultur og fritid, pleie- og omsorgstjenesten, helse, NAV Dyrøy, og teknisk. Side

121 Overordnet analyse Dyrøy kommune Personal Antall ansatte i Dyrøy kommune Inklusive vikarer var det 183 ansatte fordelt på 130 årsverk i Antall årsverk har siden toppåret 2009 gått ned med 18. (kilde: Kommuneprofilen.no) Antall ansatte i kommunen har siden 2011 ligget rimelig stabilt på i overkant av 180, foruten i 2014 da det lå på 143. Sykefravær Legemeldt sykefravær i hele organisasjonen var på 6 % i 2016 (tom 2. kvartal). Tendensen over en 3 års periode er et noe synkende sykefravær. Dyrøy kommune hadde i 2016 (tom 2. kvartal) legemeldt sykefravær som lå helt på nivå med landsgjennomsnittet. Fremgår av rådmannens årsberetning for 2015, at totalt fravær (inkl. egenmeldt) ved inngangen til 2015 var på 13,3 %. «Noen av tiltakene for å øke nærværet har vært nye rutiner hvor tidlig dialog, forebygging og krav om utarbeidelse av helsefremmende planer skal gjennomføres.» Ved utgangen av 2015 var totalt fravær på 9,2 %. Egenmeldt sykefravær ansees å være noe høyere enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Forslag til forvaltningsrevisjon: En forvaltningsrevisjon kan undersøke utviklingen i sykefraværet og årsaker, samt hvilke tiltak som er blitt iverksatt for å forebygge fravær og for å få sykemeldte tilbake i arbeid. Eventuelt å se på hvilke mål og strategier kommunen eventuelt har for å få ned sykefraværet, samt om mål, strategier, regelverk og rutiner på området blir fulgt. Side

122 Overordnet analyse Dyrøy kommune En forvaltningsrevisjon kan også se på hvilke rutiner avdelingene i kommune har rundt medarbeidersamtaler/ brukerundersøkelser, for videre å være med på å finne brukbare løsninger. Lokaldemokrati og innsyn Åpenhet og innsyn er sentrale forutsetninger for et fungerende demokrati. Offentlighetsloven og kommunelovens regler om møteoffentlighet skal legge til rette for at kommunens virksomhet er åpen og gjennomsiktig. På den måten styrkes informasjons- og ytringsfrihet, den demokratiske deltakelse, rettsikkerheten for den enkelte og allmenhetens kontroll. Dyrøy kommune har postjournal på egen hjemmeside og informasjon om innsynsrett. Kommunestyrets innkallinger og møtedokumenter er tilgjengelige på kommunens nettsider. Rådmannen har ansvar for at saker til folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir gjennomført. Dette for å sikre at beslutninger blir tatt på et korrekt grunnlag og vedtak iverksatt etter hensikt og intensjon. Innsynsretten i offentlige dokumenter en hjørnestein i et velfungerende demokrati. Dette ved at offentlige prosesser skal være åpne og gjennomsiktige ovenfor allmennheten. Innsynsretten bidrar til å sikre den offentlige kontroll, samt å opprettholde rettssikkerheten og tilliten til den offentlige forvaltningen. Forvaltningsloven regulerer i første rekke saksbehandlingen ved avgjørelser i den offentlige forvaltning. Formålet med loven er å sikre den enkelte innbygger en trygg og grundig saksbehandling, samt likebehandling fra det offentliges side. Dette tilsier at loven er til for å styrke rettssikkerheten og for å verne mot uheldige og uriktige avgjørelser, samtidig som den skal lette saksbehandlingen i den offentlige sektor. Det at kommunen er en tjenesteyter skaper forventninger hos den enkelte samfunnsborger. Dette i forhold til tiden det tar å behandle henvendelser, korrektheten av svar og vedtak som fattes, samt praktiseringen av likebehandling. Forslag til forvaltningsrevisjon: En forvaltningsrevisjon kan se på saksutredninger gjort i forkant av saksbehandling og politiske beslutninger, samt rutiner for oppfølging av vedtak og tilbakemelding til politisk organ. Eksempel på problemstillinger: 1. Utredning av saksframlegg. Er saksframlegg tilfredsstillende utredet i henhold til kommunelovens og forvaltningslovens krav? 2. Har administrasjonen en klar forståelse av sitt ansvar for å følge opp kommunestyrets vedtak? 3. Har administrasjonen systemer og rutiner som sikrer at kommunestyrets vedtak blir iverksatt, samt systemer og rutiner for at det rapporteres tilbake til kommunestyret? 4. Blir vedtakene iverksatt i samsvar med forutsetningene i vedtaket? Alternativt kan en forvaltningsrevisjon undersøke hvorvidt: 1. Har kommunen et hensiktsmessig system for journal- og arkivarbeid? 2. Har kommunen et hensiktsmessig system for ivaretakelse av innsynsrett i offentlige dokumenter? 3. Har kommunen tilfredsstillende saksbehandling etter forvaltningsloven? Side

123 Overordnet analyse Dyrøy kommune Internkontroll I henhold til kommunelovens 23 nr. 2, skal administrasjonssjefen sørge for at kommunen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Det innebærer at administrasjonssjefen skal ha betryggende kontroll med kommunens virksomhet, og det foreligger et stort omfang av lover og forskrifter som definerer krav til internkontroll på forskjellige områder innenfor kommunen. I tillegg er det flere lover og forskrifter som indirekte gir krav til internkontrollarbeidet i kommunene. Internkontroll er en prosess, gjennomført av kommunens ledelse og ansatte som er utformet for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen område som målrettet og effektiv drift samt pålitelig rapportering. Sentralt i kommunens internkontroll står styringssystemene og rutiner for rapportering. I årsmeldingen for Dyrøy kommune 2014, hvor utfordringer for 2015 ble beskrevet av rådmannen, var utfordringer pkt. 1; - økt behov for internkontroll. I dette inngår også et avvikssystem som inkluderer avvik fra brukere og innbyggere. Rådmannen har tidligere orientert om behovet for en gjennomgang og kartlegging av rutiner for overholdelse av lov om offentlige anskaffelser. (kilde: saksfremlegg til KS sak 12/16 i møte )) I rapporten «Fylkesmannens tilrådninger om kommunestruktur i Troms» datert skriver fylkesmannen følgende om juridisk kompetanse: «Kommunen har mangelfull juridisk kompetanse. Dette gjelder særlig innenfor viktige områder som offentleglova, forvaltningsloven, kommuneloven, miljølovgivningen og plan- og bygningslovsområdet. Dette kan svekke både kommunens rolle som myndighetsutøver og rettssikkerheten til kommunens innbyggere.» Forslag til forvaltningsrevisjon: Disse forholdene gir indikasjoner på at det kan være interessant med gjennomføring av forvaltningsrevisjon for å undersøke om kommunen har en internkontroll som oppfyller krav i kommuneloven, herunder hvilke rutiner som foreligger for kvalitetssikring og avvikshandtering i tjenesteproduksjonen, om de er hensiktsmessig utformet, og om de er kjent av kommunens ansatte og blir fulgt. Videre kan det være av interesse å vurdere kommunens relevante kompetanse og kapasitet på området. Økonomi Kommunene har begrensede midler til å gjennomføre alle lovpålagte oppgaver, noe som ofte resulterer i økonomiske utfordringer. Når budsjett er vedtatt er det opp til administrasjonen og innrette seg etter dette. Dette medfører et nødvendig behov for god økonomisk styring og hensiktsmessige rutiner for oppfølging av økonomien. I alle årene har kommunen avlagt årsregnskap med mindreforbruk (overskudd). Over disse 5 årene har de summert hatt mindreforbruk på vel kr 7,9 millioner. Regnskapet ble i 2015 avlagt etter fristen for avleggelse, som er 15. februar. Side

124 Overordnet analyse Dyrøy kommune Hovedoversikt drift (alle tall i 1000 NOK): Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK / MINDREFORBRUK I rapporten «Fylkesmannens tilrådninger om kommunestruktur i Troms» datert vurderes den økonomiske situasjonen i Dyrøy kommune slik: «Dyrøy kommune har gjennomsnittlig netto driftsresultater siste 5 år på et betryggende nivå, 3,6 %. Disposisjonsfondet var vært oppe i 9,3 % i 2014, men pr er fondet redusert til 2,3 %. 5,3 mill. kr. av fondsmidlene ble i 2015 benyttet til investeringer mens 3,4 mill. kr. ble omklassifisert til bundet fond. Fylkesmannen har hatt dialog med kommunen og fått opplyst at fondet svekkes ytterligere i 2016 til underkant av ca. kr Fylkesmannen ser med bekymring på at kommunen i realiteten ikke har fondsmidler av betydning. Det er videre bekymringsfullt at kommunes lånegjeld har økt for femte år på rad, lånegjelden er pr på 82,7 % av brutto driftsinntekter, dette er rett over landsgjennomsnittet på 81,7 %. Dyrøy kommune har også et av de største akkumulerte premieavvikene av kommunene i Side

125 Overordnet analyse Dyrøy kommune Troms, med 9,8 % av brutto driftsinntekter pr (landsgjennomsnittet er 5,7 %). I økonomiplanperioden har kommunen planlagt med et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 1,3 %. Etter fylkesmannens syn er dette noe lavt, og vi minner om at Teknisk beregningsutvalg anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på 1,75 % av brutto driftsinntekter for at kommunen skal ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Det er positivt at det er planlagt med en reduksjon i netto lånegjeld videre i økonomiplanperioden. Kommunen har ikke innført eiendomsskatt hverken på verker og bruk eller boliger, og det ligger altså her et ubenyttet potensial på inntektssiden.» Forslag til forvaltningsrevisjon: En forvaltningsrevisjon kan se på om budsjett oppfyller krav til realisme, herunder om budsjettprosessen gjennomføres i samsvar med politiske vedtak og forutsetninger. En forvaltningsrevisjon kan også se på budsjettstyring og oppfølging, herunder om rutiner for økonomirapportering blir fulgt opp og hvordan budsjettavvik håndteres. Demografi Folkemengden i kommunen har gått ned med 2,7 % de siste tre år, fra innbyggere i begynnelsen av 2013, til innbyggere i begynnelsen av Dyrøy kommune har i perioden opplevd nedgang i antall innbyggere fra til Statistisk sentralbyrå (SSB) ser for seg at innbyggertallet i Dyrøy kommune vil reduseres med 175, til 979, i perioden Slik det fremgår av SSB s befolkningsframskriving for Dyrøy kommune , er forventet nedgang i innbyggertallet størst i aldersintervallet år (arbeidsdyktig alder), mens innbyggertallet for alder 67+ er forventet å øke noe fremover. Side

126 Overordnet analyse Dyrøy kommune I rapporten «Fylkesmannens tilrådninger om kommunestruktur i Troms» datert vurderes befolkningsutviklingen i Dyrøy kommune slik: «Det har over tid vært en negativ utvikling i folketallet i Dyrøy. Folketallet har gått ned med - 4,3 % i siste 5 års periode og pr. 2. kvartal 2016 har kommunen 1154 innbyggere. I følge SSB framskrivninger vil folketallet i Dyrøy reduseres med -2,2 % fra i dag og fram mot 2020 og med -15,5 % mot Reduksjonen mot 2040 er nest størst i fylket, kun Ibestad forventer større nedgang (21 %). Til sammenlikning anslås det for landet som helhet en vekst på 4,2 % mot 2020 og 21,4 % mot I perioden vil antall eldre over 80 år i Dyrøy øke med 86 % (67 personer) mens eldre i gruppen år vil holdes tilnærmet uendret (5). Det vil være reduksjon i alle yngre aldersgrupper. I følge prognosene vil det i 2040 være 1,6 i yrkesaktiv alder pr. pensjonist (67+) i Dyrøy kommune.» Aldersutvikling Befolkningens gjennomsnittlige alder har steget i de aller fleste kommuner og regioner etter På landsbasis har gjennomsnittsalderen økt fra 38,2 år i 2000 til 39,7 år i I Dyrøy kommune har man i samme periode sett en økning fra 43,3 år i 2000 til 45,7 år i Statistisk sentralbyrå (SSB) ser for seg at gjennomsnittsalderen i Dyrøy kommune vil øke til 50,42 år frem mot Side

127 Overordnet analyse Dyrøy kommune Først og fremst skyldes den økende gjennomsnittsalderen på landsbasis sterk vekst i aldersgruppen år. I aldersgruppen år har antall innbyggere i Dyrøy kommune gått ned med 130, fra 494 til 364, mens antall innbyggere i aldersgruppen har økt med 19, fra 465 til 484. (kilde: Kommuneprofilen.no) Forgubbing, med de utfordringer som det innebærer, må altså kunne sies å være en realitet også i Dyrøy. I rapporten «Fylkesmannens tilrådninger om kommunestruktur i Troms» datert vurderes helse- og omsorgsområdet i Dyrøy kommune for fremtiden slik: «Folketallet i Dyrøy kommer til å synke betraktelig og antall eldre, spesielt over 80 år, vil øke kraftig. Dette vil øke behovet for helse- og omsorgstjenester. Det er laget en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, men denne er ikke lagt til grunn i overordnet planlegging eller tilstrekkelig innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel. Dette er en stor ulempe, da utfordringene kommunen står overfor på helse- og omsorgsområdet krever gode planer. Kommunen har stor sårbarhet når det gjelder tjenesteutvikling og rekruttering av flere typer helsepersonell.» Forslag til forvaltningsrevisjon: Et forvaltningsrevisjonsprosjekt kan se på hvordan kommunen planlegger å innrette seg for å ivareta kommunens forpliktelser i forhold til et forventet økende fremtidig behov for helse- og omsorgstjenester. Anskaffelser Dyrøy kommune kjøper inn varer og tjenester for betydelige beløp årlig. Kommunen er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser som skal bidra til at pengene utnyttes best mulig og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. Det fremgår av rådmannens årsmelding og årsberetning for 2015, at Dyrøy kommune gjennomførte investeringer i anleggsmidler med kr 24,4 millioner i 2015 (kr 9,4 millioner i 2014). De største investeringsprosjektene i 2015 har vært følgende: Dyrøy vannverk, 3. byggetrinn Kommunale veier Dyrøy omsorgssenter, skiftet tak Side

128 Overordnet analyse Dyrøy kommune Kontrollutvalget har fått indikasjoner på at det kan være hensiktsmessig å se på kommunens rutiner for offentlige anskaffelser. Det ble i den forbindelse våren 2016 vedtatt å igangsette et forvaltningsrevisjonsprosjekt som gikk på Offentlige anskaffelser i Dyrøy kommune. Dette prosjektet er følgelig ført opp som nr. 1 på lista over prioriterte forvaltningsrevisjonsprosjekter i perioden, jf. fireårsplanen. Forvaltningsrevisjon: En forvaltningsrevisjon som går på offentlige anskaffelser ble bestilt våren 2016, og påbegynt av revisor sommeren samme år. Revisor tar sikte på å ferdigstille forvaltningsrevisjonsprosjektet medio Oppvekst og kultur Barnehage Som eier og myndighetsutøver har kommunen mange oppgaver på barnehageområdet. Kommunen skal blant annet sørge for plass til alle barn med rett til barnehageplass, godkjenne barnehager, yte tilskudd til private barnehager, samordne opptak, drive veiledning og føre tilsyn. Tilskuddsordningene til private barnehager er forenklet fra 2015, slik at tilskuddene skal baseres på kommunens regnskap, og ikke på kommunens budsjett. Det arbeides med å endre finansieringsordningen for private barnehager fra Dyrøy kommune har én barnehage, og den er kommunal. KOSTRA-tall viser at i Dyrøy kommune hadde 89,1 % av barn i alderen 1-5 år barnehageplass i Tilsvarende tall i 2013 og 2014 var henholdsvis 91,1 % og 94 %. På landsbasis hadde 90,4 % av barn i alderen 1-5 år barnehageplass i Grafen nedenfor viser antall nyfødte i Dyrøy kommune i perioden Grafen viser en svak nedgang i antall nyfødte i Dyrøy kommune, altså en utvikling som er sammenlignbar med befolkningsutviklingen i kommunen. I rapporten «Fylkesmannens tilrådninger om kommunestruktur i Troms» datert vurderes barnehageområdet i Dyrøy kommune slik: Side

129 Overordnet analyse Dyrøy kommune «Antall barn i aldersgruppen 0-5 år er svakt synkende i Dyrøy fram mot Kommunen har per i dag tilstrekkelig kapasitet når det gjelder å innfri retten til barnehageplass for barn i aldersgruppen 0-5 år og vi vurderer at det er sannsynlig at dette vil vedvare i perioden fram mot Dyrøy kommune har over flere år hatt mangel på kvalifiserte barnehagelærere. De siste årene har det vært kun en ansatt en styrer som oppfyller lovens utdanningskrav. Fylkesmannen vurderer at dette med stor sannsynlighet går ut over barnehagens evne til å gi barna et kvalitativt godt barnehagetilbud. Det er spesielt viktig at kommunen snarest får på plass personale som oppfyller lovens utdanningskrav. Fylkesmannen vurderer at det er en utfordring å rekruttere relevant kompetanse til ledige stillinger. Styrer for den kommunale barnehagen deltar i interkommunalt samarbeid med fire nabo-kommuner vedrørende kompetanseutvikling i barnehagene, noe som kan bidra til å avhjelpe manglende kompetanse i kommunen. Kommunen har kun en kommunal barnehage og ingen private. Ifølge KOSTRA-tall for 2015 bruker kommunen mindre penger per barn i barnehage enn sammenlignbare kommuner/kommunegrupper. Rådmannen er barnehagemyndighet i Dyrøy kommune. Fylkesmannens siste tilsyn viser at kommunen ikke har utført lovpålagte oppgaver som myndighet etter barnehageloven, verken selvstendig eller som ledd i interkommunalt samarbeid. Tilsynet viste videre at kommunen som barnehagemyndighet ikke har kontroll og oversikt over oppgaver og ansvar etter barnehageloven. Fylkesmannen mener derfor at kommunen har betydelige utfordringer med utføring av oppgavene som myndighetsutøver på barnehageområdet. På tross av Fylkesmannens veiledning og tilsyn er nødvendige tiltak ikke satt i verk på dette området. Fylkesmannen vurderer at dagens organisering ikke er egnet til å ivareta hensynet til habilitet i saker som gjelder barnehage.» Rådmannen skriver i årsberetning til 2015-regnskapet, at de opplever utfordringer med å fylle kvalifikasjonskravene til de som er ansatt som pedagogiske ledere, samt øvrige ansatte, i tillegg til å få rekruttert personell som innehar den riktige formelle kompetansen. Forslag til forvaltningsrevisjon: En forvaltningsrevisjon kan undersøke i hvilken grad barnehagene oppfyller lovfestede krav til barnehagene, herunder krav til innhold i barnehagetjenesten, og krav til miljørettet helsevern. SFO Kommunen skal tilby SFO til alle som ønsker det. Ordningene skal ha vedtekter om eierforhold, opptakskriterier, oppholdstid, bemanning og foreldrebetaling, jf. opplæringsloven Videre skal elever i SFO sikres et godt fysisk og psykososialt miljø, jf. 9a. Utover dette, har kommunen få konkrete forpliktelser knyttet til SFO. Skole For skoleåret 2015/2016 var det 132 elever fordelt på 17 lærere, og én grunnskole i Dyrøy kommune. (kilde: Skoleporten.udir.no) Ressursbruk pr elev i 2015: Side

130 Overordnet analyse Dyrøy kommune Dyrøy kommune har en ressursbruk pr elev som ligger noe høyt, sett i forhold til både Troms fylke og landet for øvrig. I rapporten «Fylkesmannens tilrådninger om kommunestruktur i Troms» datert vurderes skoleområdet i Dyrøy kommune slik: «Dyrøy kommune ligger rundt gjennomsnittet for Troms mht. gjennomføring av videregående opplæring. Andelen ufaglærte i skolen har økt de siste årene. Kommunen ligger noe under gjennomsnittet i grunnskolepoeng og læringsmiljøet er noe under gjennomsnittet jf. Skoleporten.no. Kommunen inngår i et interkommunalt samarbeid om praktisk pedagogisk tjeneste. KOSTRA-tallene viser at kommunen bruker mindre penger pr. grunnskoleelev enn sammenlignbare kommuner. Kommunen har en kommunal skole. Fylkesmannen har ikke grunnlag for å si at kommunen leverer en alminnelig god tjeneste på grunnskoleområdet. På skoleområdet kan det være utfordringer knyttet til habilitetsrelaterte problemstillinger som følge av små forhold. Etter Fylkesmannens syn har kommunen problemer med å rekruttere og beholde kompetanse både på skole- og skoleeiernivå. Kommunen oppgir også selv at det kan være utfordrende å ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i kommuneadministrasjonen. Skoleeiernivået er ikke godt nok ivaretatt i kommuneadministrasjonen etter Fylkesmannens vurdering. Kommunens størrelse tilsier også at det kan være en utfordring med hensyn til habilitet.» Forslag til forvaltningsrevisjon: En forvaltningsrevisjon kan for eksempel undersøke om læringstilbudet som blir gitt i skolene samsvarer med lovkravene. Barnevern Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Alle kommuner skal ha en barnevernstjeneste som utfører det daglige arbeidet etter barnevernloven. Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel barnehageplass, støttekontakt, råd og veiledning og avlastningstiltak i hjemmet. Barneverntjenesten har også ansvar for å gripe inn dersom tiltakene i hjemmet ikke er tilstrekkelige for å ivareta barnets behov. Dyrøy kommune har et interkommunalt samarbeid med Sørreisa kommune om barneverntjeneste. Dyrøy og Sørreisa barneverntjeneste har hovedkontor i Sørreisa, og alle som jobber i tjenesten er ansatt i Sørreisa kommune. I rapporten «Fylkesmannens tilrådninger om kommunestruktur i Troms» datert vurderes barnevernområdet i Dyrøy kommune slik: «Dyrøy og Sørreisa har et interkommunalt samarbeid om barnevernstjenester, hvor Sørreisa er vertskommune. Dyrøy har totalt 1,2 fagstillinger knyttet til barnevern. Pr Side

131 Overordnet analyse Dyrøy kommune rapporterte kommunen om lovbrudd knyttet til både fristoversittelser, manglende tiltaksplaner for barn i hjelpetiltak, omsorgsplan og tilsyns- og oppfølgingsbesøk for barn i fosterhjem. 1,2 stillinger gir ikke tilstrekkelig kapasitet til å opprettholde relevant kompetanse og effektiv tjenesteproduksjon. Når det gjelder myndighetsutøvelse, vil en såpass liten tjeneste heller ikke kunne ivareta krav til tilstrekkelig distanse og vil være avhengig av samarbeid med andre. Ovennevnte vurderinger om barnevernstjenesten i Sørreisa er i samsvar med kommunens egen vurdering av tjenesten.» Forslag til forvaltningsrevisjon: En forvaltningsrevisjon kan undersøke om kommunen har gode rutiner for å etterleve barnevernloven, og om barn og unge får hjelp som de har behov for og krav på. Kompetanse og integrering Introduksjonsprogrammet skal bidra til at deltakerne blir kvalifisert for arbeid eller videre utdanning. Ordningen ble innført i 2004, og i 2011 kom krav om internkontroll, for å sikre at kravene i loven blir fulgt. Dette er et område med fokus på nasjonalt nivå, og regjeringen har foreslått endringer i introduksjonsloven for bl.a. å styrke språkopplæringen, jf. Stortingsproposisjon 130 L ( ). Fremgår av økonomiplanen for perioden at «Et enstemmig kommunestyre har fattet vedtak om at Dyrøy kommune skal i inneværende planperiode bosette flyktninger.i 2016 og årene fremover vil kommunen bosette flyktninger noe som vil være positivt i forhold til muligheten for å øke antallet innbyggere i tråd med satsingsområder.» Helse og omsorg Helsestasjon og skolehelsetjeneste Kommunen skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0 20 år. Tilbudet skal fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygge sykdommer og skader, jf. helsestasjonsforskriften 1-1 og 2-1. Rusomsorg Innenfor rusomsorgen er det behov både for forebyggende arbeid og tiltak knyttet til behandling. Det er behov for koordinering av arbeidet internt i kommunen og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Sosiale tjenester Kommunen har et ansvar for å tilby tjenester som skal bidra til sosial trygghet og bedre levekår for økonomisk vanskeligstilte. På landsbasis har utbetalingene til sosialhjelp økt de siste årene. Side

132 Overordnet analyse Dyrøy kommune Boligsosialt arbeid Flere kommuner har utfordringer i arbeidet med å sikre varig bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet. Startlån er en behovsprøvd låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi, som unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte husstander, skal kunne skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Startlån må behandles politisk og må derfor følge oppsatte møteplaner for Formannskapet. Pleie og omsorg Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen får tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunen har plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter: Netto driftsutgifter Helse og omsorg, i % av totale netto driftsutgifter Dyrøy kommune Kommunegruppe ,5 % 50,0 % 44,6 % 41,8 % 43,4 % 40,2 % Det fremgår av KOSTRA-tallene at kommunens netto driftsutgifter til Helse og omsorg, i % av totale netto driftsutgifter, er noe høyere enn det som er gjennomsnittet for kommunegruppe 5. Kostnadsbildet, sett i sammenheng med demografisk utvikling, skaper fremtidige utfordringer. Pleie og omsorg er den største enheten i Dyrøy kommune med ca. 46,8 årsverk, i tillegg til vikarer. Ved sykehjemmet er det 3 avdelinger, hvorav 1 dementavdeling og 2 somatiske. Hjemmetjenesten server ca. 80 brukere (gradvis økning siden 2013). Erfaringsmessig har det vært vanskelig å få tak i helsepersonell med rett formell kompetanse. Økt behov for helsepersonell i fremtiden vil medføre utfordringer i forhold til dette. Forslag til forvaltningsrevisjon: En forvaltningsrevisjon kan kartlegge og vurdere om brukere i institusjon og åpen omsorg får den hjelpen de har behov for. Teknisk Kommunen yter tjenester og utøver myndighet på selvkostområdene vann, avløp, renovasjon, branntilsyn/feiing og plan- og byggesak. Side

133 Overordnet analyse Dyrøy kommune Selvkosttjenester Vannforsyning, avløp, renovasjon, feiing og byggesaksbehandling finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne. Fra trådte nye retningslinjer for hvordan selvkost, og dermed også den øvre rammen for gebyrinntektene fra innbyggerne, skal beregnes. Vann Dyrøy kommune Kommunegruppe Årsgebyr for vannforsyning Det fremgår av tall fra SSB at årsgebyr for vannforsyning er vesentlig høyere i Dyrøy enn gjennomsnittet i kommunegruppa for sammenliknbare kommuner. Avløp Dyrøy kommune Kommunegruppe Årsgebyr for avløpstjenesten Det fremgår av tall fra SSB at årsgebyr for avløpstjenesten siste året (2015) er blitt vesentlig høyere i Dyrøy enn gjennomsnittet i kommunegruppa for sammenliknbare kommuner. Økningen siste år kan nok skyldes en underdekning i 2014: Renovasjon Dyrøy kommune er medeier med 4,5 % i Senja Avfall IKS sammen med 8 andre kommuner. Dyrøy kommune Kommunegruppe Årsgebyr for avfallstjenesten Side

134 Overordnet analyse Dyrøy kommune Det fremgår av tall fra SSB at årsgebyr for avfallstjenesten i har ligget noe høyere i Dyrøy enn gjennomsnittet i kommunegruppa for sammenliknbare kommuner, mens den i 2015 har ligget marginalt lavere. Brann og feiing Sørreisa og Dyrøy har fra 1. januar 1999 inngått utvidet brannvernsamarbeid. Brannsjefen i Sørreisa er også brannsjef i Dyrøy. Sørreisa brannvesen har overbefalsvakt for begge kommuner. Feiervesenet er en del av brannvesenet. Sørreisa og Dyrøy har fra 1. mai 1999 felles feier. Plan- og byggesaksbehandling Plan- og bygningsloven (pbl.) pålegger kommunene å ha planer for bruk og vern av tilnærmet alle kommunale arealer og ressurser. Videre skal kommunene fatte vedtak om nesten all byggeaktivitet innenfor kommunegrensene, selv om det er gjennomført forenklinger innen byggesaksbehandlingen gjeldende fra 1. juli Sett fra innbyggernes ståsted er dette en inngripende lov. Det er derfor viktig at innbyggerne har tillit til at kommunen håndhever loven på en forutsigbar, lik og effektiv måte. Et hensiktsmessig og oppdatert planverk bidrar til å sikre effektivitet og likebehandling. I Dyrøy kommune var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist 19 kalenderdager i 2015 (1 sak), en nedgang fra 28 kalenderdager i 2014 (2 saker) og en økning fra 16 kalenderdager i 2013 (0 saker?). Landsgjennomsnittet for 2015 var saksbehandlingstid på 18 kalenderdager. Dyrøy kommunes saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist lå altså i 2015 ca. 5,6 % høyere enn landsgjennomsnittet. I Dyrøy kommune var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist 68 kalenderdager i 2015 (11 saker), en økning fra 28 kalenderdager i 2014 (10 saker). Landsgjennomsnittet for 2015 var saksbehandlingstid på 40 kalenderdager. Dyrøy kommunes saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist lå altså i % høyere enn landsgjennomsnittet. Saksbehandlingstiden for byggesaker med 12 ukers frist er blitt noe lang, sett både i forhold til tidligere år og i forhold til landsgjennomsnittet. Side

135 Overordnet analyse Dyrøy kommune DEL 3 - RISIKOANALYSE Side

136 Overordnet analyse Dyrøy kommune På bakgrunn av den informasjonen som er samlet inn gjennom dokumenter, intervjuer og prosesser i kontrollutvalget, vil vi nedenfor gjøre en oppsummering og analyse av risikoer som er identifisert for Dyrøy kommune. Med risiko mener vi her fare for at det forekommer avvik fra måloppnåelse, regelverk og politiske vedtak. Alvorlighetsgraden vil bli fordelt på høy risiko (H), middels risiko (M) og lav risiko (L). Det er viktig å påpeke at risikovurderingene er skjønnsmessige vurderinger basert på foreliggende informasjon, og at kontrollutvalget kan vurdere risikoen knyttet til de ulike områdene som forskjellig fra det som er foreslått her. Det er derfor kontrollutvalget som til slutt skal vurdere og prioritere de ulike områdene, og avgjøre hvilke prosjekter som det skal gjennomføres forvaltningsrevisjon for i perioden. Administrasjon og organisasjon Mål/regelverk/vedtak Årsak Virkning Risiko Kommentar Organisasjon Liten kapasitet i fht oppgavene. Fare for mangler i tjenestetilbudet. M Interkommunalt samarbeid Dyrøy kommune inngår i en del samarbeid med andre kommuner, blant annet knyttet til tjenester innenfor teknisk. Risiko for at samarbeidet ikke fungerer etter intensjonen og at en ikke får de tjenester som samarbeidet skal sikre. M Internkontroll Mangler ved internkontrollen avdekket, herunder svakheter i avvikssystem som inkluderer avvik fra brukere og innbyggere. Fare for at internkontrollsystemet ikke fungerer etter hensikten. M Økonomistyring Kommunen har evnet å avlegge årsregnskap med mindreforbruk i flere år, men frie fond tømmes gradvis, og de klarer ikke å avsette tilstrekkelig med midler. Stadig mer utfordrende økonomi kan gå på bekostning av tjenestetilbudet. M Demografi Synkende innbyggertall. Forventet at antall innbyggere i arbeidsdyktig alder vil falle veldig, mens antall eldre innbyggere vil øke noe. Fare for at kommunen i fremtiden ikke vil klare å tilby innbyggerne lovpålagte tjenester. M Sykefravær Kommunen har et legemeldt sykefravær som ligger vesentlig lavere enn både landsgjennomsnittet og andre kommuner i samme KOSTRAgruppe, men har relativt høyt egenmeldt sykefravær. Noe høyt egenmeldt sykefravær, som er negativt både økonomisk og sosialt sett. H Side

137 Overordnet analyse Dyrøy kommune Anskaffelser Generelt et område hvor det er risiko for feil. Rådmannen har tidligere orientert om behovet for en gjennomgang og kartlegging av rutiner for overholdelse av lov om offentlige anskaffelser. (kilde: saksfremlegg til KS sak 12/16 i møte )) Fare for manglende etterlevelse av regelverk og feil ressursbruk. H Sommeren 2016 ble det igangsatt et forvaltningsrevisjonsprosjekt på Offentlige anskaffelser i Dyrøy kommune. Oppvekst og kultur Mål/regelverk/vedtak Årsak Virkning Risiko Kommentar Barnehage Oppleves utfordrende å innfri økte krav til kompetanse. Manglende grad av oppfyllelse av de lovfestede krav til barnehagene? M Skole Utfordrende å tiltrekke seg tilfredsstillende kompetanse. Risiko for at læringstilbudet som blir gitt i skolene ikke samsvarer med lovkravene. M Barnevern Kommunen har meldt om lovbrudd knyttet til både fristoversittelser, manglende tiltaksplaner for barn i hjelpetiltak, omsorgsplan og tilsyns- og oppfølgingsbesøk for barn i fosterhjem. Ikke tilstrekkelig med ressurser for å utføre tjenesten effektivt? Fare for at kommunen ikke har et tilfredsstillende tilbud i tråd med mål, regelverk og vedtak. Fare for at barn ikke får nødvendig hjelp. Er en utsatt gruppe. H Helse og omsorg Mål/regelverk/vedtak Årsak Virkning Risiko Kommentar Omsorg Erfaringsmessig har det vært vanskelig å få tak i helsepersonell med rett formell kompetanse. Økt behov for helsepersonell i fremtiden vil medføre utfordringer i forhold til dette. Fare for at kommunen ikke har et tilfredsstillende tilbud i tråd med mål, regelverk og vedtak. M Side

138 Overordnet analyse Dyrøy kommune En demografi som viser forholdsmessig mye større andel eldre innbyggere. Fare for at kommunen ikke omstiller seg tidsnok. Teknisk Mål/regelverk/vedtak Årsak Virkning Risiko Kommentar Plan- og byggesaksbehandling M Lang saksbehandlingstid, spesielt på byggesaker med 12 ukers frist. Manglende ressurser/kompetanse? Det er viktig at innbyggerne har tillit til at kommunen håndhever loven på en forutsigbar, lik og effektiv måte. Side

139 Overordnet analyse Dyrøy kommune DEL 4 - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Side

140 Overordnet analyse Dyrøy kommune Forvaltningsrevisjon er systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Av kommunelovens 77, nr. 4 fremkommer at Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Dette innebærer et ansvar for at følgende oppgaver utføres: regnskapsrevisjon forvaltningsrevisjon selskapskontroll For å sikre at kontrollutvalget foretar de mest «hensiktsmessige» bestillingene, skal kommunestyret vedta en plan for forvaltningsrevisjon, hvor det angis prioriteringer for forvaltningsrevisjon i en gitt periode. Forskrift om kontrollutvalg 10 krever at «Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.» Kontrollutvalget har anmodet sekretariatet om å gjøre en slik overordnet analyse av Dyrøy kommune. Denne er ferdigstilt, og ble gjennomgått i kontrollutvalgsmøtet 7. desember Planens tidsperspektiv Planen skal i henhold til forskriftene legges frem for kommunestyret minimum en gang i løpet av valgperioden, men med mulighet for det enkelte utvalg å gjøre dette hyppigere. Kontrollutvalget i Dyrøy har her valgt å legge frem en indikativ plan som gjelder for perioden , men vil understreke at det kan oppstå forhold som gjør det aktuelt med endringer i planen. Dette gjelder både i forhold til prioriteringsrekkefølge og i forhold til endringer av prosjekter. Gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kommunens valgte revisor er KomRev NORD IKS. De vil stå for den praktiske utføringen av forvaltningsrevisjonsprosjektene, på bakgrunn av kontrollutvalgets bestillinger. Forvaltningsrevisjon er omfattet av avtalen om revisjonstjenester mellom Dyrøy kommune og KomRev NORD IKS. Kommunestyret/kontrollutvalget kan endre planen innenfor denne definerte ressursrammen gjennom hele planperioden. Dersom kommunen ønsker flere eller mer omfattende forvaltningsrevisjoner kan det avtales. Dette vil bli fakturert særskilt. Generelt om valg av forvaltningsrevisjonsprosjekter Omfanget av forvaltningsrevisjon er avhengig av identifiserte behov og de ressurser som stilles til rådighet for oppgaven. Kontrollutvalget har med bakgrunn i det som er nevnt over, samt vedlagt Overordnet analyse av Dyrøy kommune, vurdert prosjektene som er opplistet i prioritert rekkefølge nedenfor som mest hensiktsmessige for forvaltningsrevisjon i perioden Side

141 Overordnet analyse Dyrøy kommune Hvilke problemstillinger som ønskes belyst i hvert prosjekt vil bli nærmere konkretisert av kontrollutvalget i samråd med revisor i forbindelse med endelig bestilling av forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget ber kommunestyret om myndighet til å gjøre endringer i planen i planperioden, både vedrørende planlagte forvaltningsrevisjonsprosjekter og prioritert rekkefølge på disse. Anbefalte forvaltningsrevisjonsprosjekter for perioden i prioritert rekkefølge 1. Offentlige anskaffelser i Dyrøy kommune Dyrøy kommune kjøper inn varer og tjenester for betydelige beløp årlig. Kommunen er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser som skal bidra til at pengene utnyttes best mulig og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. En forvaltningsrevisjon som går på offentlige anskaffelser ble bestilt våren 2016, og påbegynt av revisor sommeren samme år. Kontrollutvalget anmodet revisor om å rette fokus mot følgende problemstillinger: 1. Har kommunen oppdaterte rutiner for overholdelse av bestemmelser om offentlige anskaffelser? 2. Har kommunen rutiner for håndtering av brudd på bestemmelsene om offentlige anskaffelser, og er disse fulgt ved eventuelle overtredelser de siste to årene (2014 og 2015)? 3. I hvilken grad blir miljøspørsmål hensyntatt i innkjøpsarbeidet? 4. Har kommunen overholdt bestemmelser om offentlige anskaffelser for anskaffelser foretatt de siste to årene (2014 og 2015)? 5. Er kommunens økonomireglement fulgt med hensyn på attestasjon og anvisning av innkommende fakturaer som vedrører de offentlige anskaffelsene? Revisor tar sikte på å ferdigstille forvaltningsrevisjonsprosjektet medio Barnevern Kommunen har meldt om lovbrudd knyttet til både fristoversittelser, manglende tiltaksplaner for barn i hjelpetiltak, omsorgsplan og tilsyns- og oppfølgingsbesøk for barn i fosterhjem. Ikke tilstrekkelig med ressurser for å utføre tjenesten effektivt? En forvaltningsrevisjon kan undersøke om kommunen har gode rutiner for å etterleve barnevernloven, og om barn og unge får hjelp som de har behov for og krav på. 3. Eldreomsorg Kommunens demografiske utvikling antyder en økende andel eldre blant innbyggerne i tiden fremover. Det er mange eldre som fortsatt bor hjemme og det kan ventes en økning i behov for ivaretakelse av disse. Det anses hensiktsmessig å gjøre et forvaltningsrevisjonsprosjekt som blant annet fokuserer på kommunens kapasitet til å ivareta en mulig økt etterspørsel av tjenester innenfor eldreomsorgen, og en vurdering av organisering, bemanning, kompetansetilgang o.l. i forhold til behovet. 4. Åpenhet og innsyn Innsynsretten i offentlige dokumenter en hjørnestein i et velfungerende demokrati. Dette ved at offentlige prosesser skal være åpne og gjennomsiktige ovenfor allmennheten. Innsynsretten bidrar til å sikre den offentlige kontroll, samt å opprettholde rettssikkerheten og tilliten til den offentlige forvaltningen. Kontrollutvalget har ved flere anledninger mottatt Side

142 Overordnet analyse Dyrøy kommune bekymringsmeldinger som gjelder innsynsrett. En forvaltningsrevisjon kan undersøke hvorvidt: 1. Dyrøy kommune har et hensiktsmessig system for journal- og arkivarbeid? 2. Dyrøy kommune har et hensiktsmessig system for ivaretakelse av innsynsrett i offentlige dokumenter? Rapportering om gjennomført forvaltningsrevisjon I tråd med forskrift om revisjon 8 skal revisor rapportere fortløpende til kontrollutvalget om resultatene av gjennomførte forvaltningsrevisjoner i form av en utarbeidet rapport. Videre er kontrollutvalget pålagt å rapportere tilsvarende til kommunestyret. Med mindre kommunestyret vedtar spesielle bestemmelser for når og hvordan denne rapporteringen skal foregå, er det opp til kontrollutvalget å finne form og frekvens for dette. I tråd med tidligere praksis videreføres en fortløpende rapportering til kommunestyret etter hvert gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt. Oppfølging av gjennomført forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal etter gjennomført forvaltningsrevisjon påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp av administrasjonen. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Rapportering til kommunestyret om oppfølging av forvaltningsrevisjon vil skje gjennom oversending av enkeltsaker til orientering. Detaljeringsnivået i analysen er grovt, og vi går ikke detaljert inn i enkelte tjenesteområder i denne omgangen. Risikofaktorene/truslene som er beskrevet, gjelder i mange tilfeller generelt for alle kommuner. Det antydes i tillegg noen risikofaktorer som gjelder spesielt for Dyrøy kommune. I og med at planen er fireårig vil den kun antyde prosjekter for forvaltningsrevisjon. Planen bør rulleres årlig for å fange opp behov for prosjekter med bakgrunn i situasjonsbestemte forhold. Konklusjonene i analysen under de ulike områdene kan være et foreløpig utgangspunkt. En mer spesifikk avgrensing av prosjekter med bakgrunn i disse områdene må kontrollutvalget ta stilling til ved en årlig rullering av planen. Gjennomføring av forvaltningsrevisjon er lovbestemt etter kommuneloven og omfanget bestemmes i Forskrift om kontrollutvalg (minimumskrav) og ellers av kommunestyrets bevilgninger til formålet. Kommunestyret har plikt til å finansiere forvaltningsrevisjon. Side

143 Overordnet analyse Dyrøy kommune DEL 5 - SELSKAPSKONTROLL Side

144 Overordnet analyse Dyrøy kommune I følge kommuneloven 77 nr. 5 skal kontrollutvalget: påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens ( ) interesser i selskaper m.m.. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 14 står det: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3. Selskapskontroll kan romme ulike former av selskapskontroller, henholdsvis eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon av selskap. Det kan også gjennomføres selskapskontroller som kombinerer elementer fra de to nevnte formene. Eierskapskontroll er den obligatoriske delen av selskapskontroll og involverer å kontrollere hvordan kommunen utøver sitt eierskap. Ved forvaltningsrevisjon av selskap kan man blant annet vurdere selskapets økonomi, ressursbruk, regeletterleving og måloppnåelse ut fra kommunale vedtak og føringer. Plan for selskapskontroll Etter 13 første ledd i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner skal det; (..) minst en gang i valgperioden utarbeides plan for gjennomføring av selskapskontroll. Dette skal skje senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Kommunestyret vedtar planen, mens det er kontrollutvalget som bestemmer hvem som skal gjennomføre selskapskontrollene. Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har utarbeidet en veileder til selskapskontroll. Veilederen sier følgende om plan for selskapskontroll: «Valg av kontroller bør skje på bakgrunn av en risiko- og vesentlighetsvurdering.» 1 Innholdet i 13 i forskriften må sees i sammenheng med kommuneloven 80, som omhandler hvilke selskaper kontrollutvalget og kommunens revisor har full innsynsrett i. Det kommer fram av 80, 1. ledd at innsynsretten er avgrenset til interkommunale selskaper (IKS), aksjeselskap kommunen eier alene eller aksjeselskap kommunen eier sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner, heleide datterselskap til overnevnte selskaper. Kontrollutvalget ber kommunestyret om myndighet til å gjøre endringer i planen i planperioden, både vedrørende planlagte selskapskontroller og prioritert rekkefølge på disse. Side

145 Overordnet analyse Dyrøy kommune Anbefalte selskapskontroller for perioden i prioritert rekkefølge 1. Dyrøy Energi AS Selskapets mål er å drive produksjon og salg av energikraft, basert på biobrensel, samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette. 2. Astafjord Vekst AS Fremgår av Brønnøysundregistrene at selskapets formål er «Drive praktisk opplæring, produksjon, handel og annet tjenesteytende arbeid ved bruk av arbeidskraft rekruttert blant fysisk og psykisk funksjonshemmede og andre som ikke er i stand til å utføre arbeid på det ordinære arbeidsmarked». Selskapet eies 25% av Salangen kommune, 25% Lavangen kommune, 25% Gratangen kommune og 25% Dyrøy kommune. En selskapskontroll kan være aktuelt å samkjøre med de andre eierkommunene. For øvrige selskap kommunen har slikt eierskap i at selskapskontroll kan være aktuelt, vurderer kontrollutvalget risikoen for vesentlige tap som lav, og anser det følgelig som lite hensiktsmessig å bruke ressurser på selskapskontroller på disse selskapene på nåværende tidspunkt. Oversikt over selskaper hvor Dyrøy kommune har eierinteresser Oversikten er i hovedsak basert på opplysninger hentet fra Purehelp.no AS høsten Selskapene blir presentert i to tabeller. Den første tabellen inneholder selskaper som kommer inn under 80 i kommuneloven (interkommunale selskaper og aksjeselskaper som er heleid av kommunen eller eid sammen med andre kommuner og/eller fylkeskommuner). Disse selskapene har Dyrøy kommune full innsynsrett i og kan gjennomføre selskapskontroller av. Den andre tabellen inneholder oversikt over selskaper som kommunen har eierskap i, men som ikke kommer inn under 80 i kommuneloven. Det innebærer at det er innslag av private eierdeler. Disse selskapene har kommunen ikke mer innsynsrett i enn de andre aksjonærene. Kommunen kan likevel gjennomføre begrensede selskapskontroller med hensyn til i hvilken grad selskapet opptrer i tråd med eirenes intensjon, videre om valg og opplæring av styrerepresentanter skjer etter kommunens regler og rutiner, om rapporteringen fra selskapet samsvarer med retningslinjer etc. Oversikt over selskaper innenfor 80 Selskapets navn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og vurdering av risiko Senja Avfall IKS 1. Gi husholdningene og næringsaktører i selskapets område en miljømessig og økonomisk forsvarlig avfalls- og 5,3 % Stiftet Side

146 Overordnet analyse Dyrøy kommune slambehandlingstjeneste. Selskapet kan bidra til lokal forvaltning av gjenvinnbare ressurser. 2. Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. 3. Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskaper og virksomheter. 4. Selskapet kan selv stifte datterselskap eller delta på eiersiden i andre selskaper, når dette ligger innenfor de rammer kommuneloven og eventuelle andre lover/forskrifter angir for kommunens deltagelse i selskaper/forretningsdrift. KomRev NORD IKS Interkommunalt Arkiv Troms IKS Dyrøyseminarsenteret KF KomRev Nord IKS har som oppgave å utføre revisjon i (fylkes-)kommuner i henhold til lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommuneloven) med senere endringer, og skal sikre de deltakende eiere revisjon i egen regi. Selskapet skal arbeide for at verdifullt arkivmateriale hos deltakerne blir tatt vare på og sikret som informasjonskilder for samtid og ettertid, og gjort tilgjengelig for offentlig virksomhet, forskning og andre administrative og kulturelle formål (jf. arkivlovens 6). Videreutvikle læring som utviklingsstrategi. Fremme tilrettelegge og drive erfaringsformidling mellom distriktskommuner gjennom samarbeid med interesserte forskningsmiljøer i landsdelen, arbeide for å styrke forskning som dokumenterer distriktkommuners situasjon og muligheter. På oppdragsbasis utføre erfaringsformidling, utviklingsarbeid, undersøkelser og rådgivende arbeid for distriktsbasert næringsliv, offentlige myndigheter, organisasjoner og andre. 0,73 % Stiftet Interkommunalt revisjonsselskap, som utfører både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, samt bistår med rådgivning, for ca. 35 kommuner i de 3 nordligste fylkene. 2,4 % Stiftet % Stiftet Side

147 Overordnet analyse Dyrøy kommune Astafjord Vekst AS Drive praktisk opplæring, produksjon, handel og annet tjenesteytende arbeid ved bruk av arbeidskraft rekruttert blant fysisk og psykisk funksjonshemmede og andre som ikke er i stand til å utføre arbeid på det ordinære arbeidsmarked. 25 % Stiftet Oversikt over selskaper utenfor 80 Selskapets navn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og vurdering av risiko Bedriftshelse Nord AS Yte bedriftshelsetjeneste i henhold til gjeldende regelverk, drive opplæring i HMS, og alt som står i naturlig tilknytting til slik virksomhet. 4,19 % Stiftet Studiesenteret Finnsnes AS Dyrøy Energi AS Dyrøymat AS For å fremme en positiv faglig og administrativ utvikling ved all høyere utdanning i Midt- Tromsregionen skal selskapet: 1) arbeide for å etablere og utvikle regionale høgskoletilbud 2) ivareta funksjoner i forbindelse med driften av regionale høgskoletilbud 3) igangsette og utvikle prosjekter som har tilknytning til fagområder ved høgskoletilbudene i regionen, og som kan være av betydning for denne undervisningen 4) arbeide aktivt for å styrke kontakten og samspillet mellom høyere utdanningsinstitusjoner, videregående skole, næringsliv og offentlig forvaltning 5) bidra aktivt for utvikling av et miljø for forskning og utredning (FoU) Å drive produksjon og salg av energikraft, basert på biobrensel, samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette. Produksjon og engroshandel av næringsmidler basert på kjøtt og fisk med mer, fra nedskjæring til ferdige 1,63 % Stiftet >60 % Stiftet % Stiftet Side

148 Overordnet analyse Dyrøy kommune middager. I tillegg drive beslektet virksomhet. Senja Næringshage AS Senja Næringshage skal være den beste hjelperen for etablerere og vekstbedrifter i regionen, gjennom veiledning, nettverk og internasjonal kompetanse. 3,21 % Stiftet Side

149 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2012/268 Saksbehandler: Erla Sverdrup Dato: Saksframlegg Plan for selskapskontroll Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 69/ Vedlegg 1 Plan for selskapskontroll Dyrøy kommune Særutskrift sak 25_16 kontrollutvalgsmøte Dyrøy kommune Saksopplysninger Saken fremmes direkte for kommunestyret fra Hålogaland Revisjon AS. Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for med følgende prosjekter i prioritert rekkefølge: 1. Dyrøy Energi AS Selskapets mål er å drive produksjon og salg av energikraft, basert på biobrensel, samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette. 2. Astafjord Vekst AS Fremgår av Brønnøysundregistrene at selskapets formål er «Drive praktisk opplæring, produksjon, handel og annet tjenesteytende arbeid ved bruk av arbeidskraft rekruttert blant fysisk og psykisk funksjonshemmede og andre som ikke er i stand til å utføre arbeid på det ordinære arbeidsmarked». Selskapet eies 25% av Salangen kommune, 25% Lavangen kommune, 25% Gratangen kommune og 25% Dyrøy kommune. En selskapskontroll kan være aktuelt å samkjøre med de andre eierkommunene. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i planperioden, både vedrørende planlagte selskapskontroller og prioritert rekkefølge på disse. Saksutredning: Etter kommuneloven 77 pkt. 5 skal kontrollutvalget påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper mm. Dette er ytterligere utdypet i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 13, der det i tillegg fremgår at kontrollutvalget skal utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret selv, som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Sekretariatet har gjennomført en overordnet analyse av Dyrøy kommunes eierskap ut fra risiko og -149-

150 vesentlighetsvurderinger. Basert på den overordnede analysen og øvrig kjennskap til kommunen blant kontrollutvalgets medlemmer, har kontrollutvalget utarbeidet en plan for selskapskontroll for perioden i prioritert rekkefølge for de selskaper kontrollutvalget anses mest hensiktsmessig. Planen bes behandlet og vedtatt i kommunestyret. VEDTAK: I henhold til innstilling Kontrollutvalgets innstilling til forslag vedtak: Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for med følgende prosjekter i prioritert rekkefølge: 1. Dyrøy Energi AS Selskapets mål er å drive produksjon og salg av energikraft, basert på biobrensel, samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette. 2. Astafjord Vekst AS Fremgår av Brønnøysundregistrene at selskapets formål er «Drive praktisk opplæring, produksjon, handel og annet tjenesteytende arbeid ved bruk av arbeidskraft rekruttert blant fysisk og psykisk funksjonshemmede og andre som ikke er i stand til å utføre arbeid på det ordinære arbeidsmarked». Selskapet eies 25% av Salangen kommune, 25% Lavangen kommune, 25% Gratangen kommune og 25% Dyrøy kommune. En selskapskontroll kan være aktuelt å samkjøre med de andre eierkommunene. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i planperioden, både vedrørende planlagte selskapskontroller og prioritert rekkefølge på disse. Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -150-

151 KONTROLLUTVALGET PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOR PERIODEN FOR DYRØY KOMMUNE DYRØY KOMMUNE -151-

152 Innholdsfortegnelse Plan for selskapskontroll for Dyrøy kommune for perioden Plan for selskapskontroll... 3 Anbefalte selskapskontroller for perioden i prioritert rekkefølge... 4 Side

153 Plan for selskapskontroll for Dyrøy kommune for perioden I følge kommuneloven 77 nr. 5 skal kontrollutvalget: påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens ( ) interesser i selskaper m.m.. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 14 står det: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3. Selskapskontroll kan romme ulike former av selskapskontroller, henholdsvis eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon av selskap. Det kan også gjennomføres selskapskontroller som kombinerer elementer fra de to nevnte formene. Eierskapskontroll er den obligatoriske delen av selskapskontroll og involverer å kontrollere hvordan kommunen utøver sitt eierskap. Ved forvaltningsrevisjon av selskap kan man blant annet vurdere selskapets økonomi, ressursbruk, regeletterleving og måloppnåelse ut fra kommunale vedtak og føringer. Plan for selskapskontroll Etter 13 første ledd i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner skal det; (..) minst en gang i valgperioden utarbeides plan for gjennomføring av selskapskontroll. Dette skal skje senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Kommunestyret vedtar planen, mens det er kontrollutvalget som bestemmer hvem som skal gjennomføre selskapskontrollene. Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har utarbeidet en veileder til selskapskontroll. Veilederen sier følgende om plan for selskapskontroll: «Valg av kontroller bør skje på bakgrunn av en risiko- og vesentlighetsvurdering.» Innholdet i 13 i forskriften må sees i sammenheng med kommuneloven 80, som omhandler hvilke selskaper kontrollutvalget og kommunens revisor har full innsynsrett i. Det kommer fram av 80, 1. ledd at innsynsretten er avgrenset til interkommunale selskaper (IKS), aksjeselskap kommunen eier alene eller aksjeselskap kommunen eier sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner, heleide datterselskap til overnevnte selskaper. Kontrollutvalget ber kommunestyret om myndighet til å gjøre endringer i planen i planperioden, både vedrørende planlagte selskapskontroller og prioritert rekkefølge på disse. Side

154 Anbefalte selskapskontroller for perioden i prioritert rekkefølge 1. Dyrøy Energi AS Selskapets mål er å drive produksjon og salg av energikraft, basert på biobrensel, samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette. 2. Astafjord Vekst AS Fremgår av Brønnøysundregistrene at selskapets formål er «Drive praktisk opplæring, produksjon, handel og annet tjenesteytende arbeid ved bruk av arbeidskraft rekruttert blant fysisk og psykisk funksjonshemmede og andre som ikke er i stand til å utføre arbeid på det ordinære arbeidsmarked». Selskapet eies 25% av Salangen kommune, 25% Lavangen kommune, 25% Gratangen kommune og 25% Dyrøy kommune. En selskapskontroll kan være aktuelt å samkjøre med de andre eierkommunene. Vedlegg: Overordnet analyse Dyrøy kommune Side

155 -155-

156 -156-

157 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 250 Saksmappe: 2016/683 Saksbehandler: Unn-Tove Bakkevoll Dato: Saksframlegg REVIDERING AV DYRØY KOMMUNES REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING PERIODEN Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 118/ Kommunestyret 70/ Vedlegg 1 FINANASREGLEMENT DYRØY NOV 2016 Vedlegg 2 RUTINER FOR FINANSFORVALTNING Vedlegg 3: Attestasjonsrapport m oversendelsesbrev Saksopplysninger Kommunal- og regionaldepartementet har fastsatt forskrift for finansforvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Bakgrunn for reglementet: Kommuneloven av 25. september 1992, 52. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR nr 635) Forskriften fastsetter at alle kommuner og fylkeskommuner skal vedta reglement for finansforvaltning. Reglementet trådte i kraft , og skal vedtas minst èn gang i hver kommunestyreperiode. Dyrøy kommunes reglement for finansforvaltning ble revidert og vedtatt av kommunestyret med virkning fra og med Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Rutiner for finansforvaltningen ble revidert av kommunestyret den , sak 28/2011. Kommunen skal til enhver tid ha et finansreglement i tråd med Kommunelovens kapittel 9 og Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Finansreglementet skal fastsette rammer og betingelser for kommunens finansforvaltning og omfatter blant annet regler for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. Forskriften pålegger å la uavhengig kompetanse vurdere reglementet

158 Rådmannen har oversendt reglementet til KomRev Nord IKS. KomRev Nord uttaler at deres vurdering av reglementet vil bli oversendt Dyrøy Kommune innen Uttalelsen fra kommunerevisjonen vil bli ettersendt. Administrasjonens vurdering: De senere år har rentemarkedet forandret seg betydelig. Rentenivået har gått kraftig ned og ligget veldig lavt siden høst Prognosen for framtiden at rentene ikke kommer til å øke i nær framtid. Denne markedssituasjonen bør kommunen nyttiggjøre seg. Dagens finansreglement krever en fastrentebinding på minst 1/3 del av låneporteføljen. I nåværende situasjon med lavt rentenivå over lang tid og framtidig likens prognose, kan kommunen godt sette ned andelen på fastrentebinding fra 1/3 del til 20 %. Foretatte endringer i forhold til dagens reglement er følgende: Kapittel 6.1 (Innskudd i bank) kapittel 7.5. (Konkurrerende tilbud) og kapittel 7.6. (Rentebindingsperioder og sikringsinstrumenter): I perioder hvor rentenivået er lavt, kan andelen som har fastrentebinding reduseres fra 1/3 del til 20 %. Indikator til «lavt rentenivå» er etter dette reglementet verdien på «3 måneds Nibor» (Norwegian Interbank Offered Rate). Nibor er en samlebetegnelse på norske pengemarkedsrenter med ulike løpetider, som skal gjenspeile rentenivået som långiver krever for et usikret utlån i norske kroner med levering om to dager. Ligger rentesatsen på 3 mnd. Nibor under 2 %, ansees rentenivået etter dette reglementet som lavt. De øvrige endringene ble bare innarbeidet som presisering. En presisering: Kommunens låneportefølje inneholder både innlån og utlån (startlån). Med andre ord skal hele porteføljen legges til grunn for vurdering på andel fastrentebinding og andel med flytende rente. I henhold til kapittel 9.3. skal finansreglementet og rutinene legges fram til uavhengig kvalitetssikring til f. eks. revisjonen før kommunestyret vedtar et nytt endret finansreglement. Videre er Dyrøy kommunes rutine for finansforvaltningen revidert og tilpasset nytt, revidert reglement for finansforvaltning. Rådmannens forslag til vedtak: Foreliggende forslag til finansreglement for Dyrøy kommune vedtas. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Det påpekes at det mangler et vedlegg til saken. Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak

159 Vedtak i Formannskapet Foreliggende forslag til finansreglement for Dyrøy kommune vedtas. Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -159-

160 Reglement for finansforvaltning Dyrøy kommune vedtatt Kommunestyre Sak 39/ revidert Kommunestyre Side 1 av

161 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde Hensikten med reglementet Hvem reglementet gjelder for Hjemmel og gyldighet Hjemmel Gyldighet Forvaltning og forvaltningstyper Formålet med kommunens finansforvaltning Generelle rammer og begrensninger Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Innskudd i bank Rapportering Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Vedtak om opptak av lån Fullmakter til rådmannen Valg av låneinstrumenter Tidspunkt for låneopptak Konkurrerende tilbud Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Rapportering Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko Konstatering av avvik Risikovurderinger Kvalitetssikring Side 2 av 8

162 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastningsog risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 1.2 Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for Dyrøy kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven kapittel 5. I den grad disse virksomhetene har en egen finansforvaltning skal denne utøves i tråd med dette reglementet. 2. Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, kapittel 9 (LOV ) Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR nr 635). 2.2 Gyldighet Reglementet trer i kraft fra og med 1. januar Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode, og ble sist revidert Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Dyrøy kommunes finansforvaltning. 3. Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler. Det er ikke utarbeidet målsettinger, strategier eller rammer for plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva da kommunen pr. dags dato ikke har langsiktige finansielle plasseringer, jfr. pkt Side 3 av 8

163 4. Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. 5. Generelle rammer og begrensninger Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens 52. Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. Rådmannen skal, med hjemmel i dette finansreglement, utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet) og gjeldsporteføljen omtales i fortsettelsen hver for seg. 6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) skal plasseres i bankinnskudd. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet Side 4 av 8

164 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser de nærmeste 3 måneder, kan plasseres etter følgende retningslinjer: 6.1. Innskudd i bank For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: a) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder. b) Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 1 mill Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med kvartalsrapportering per 30. april og per 31. august, legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal minimum angi følgende: Fordeling på de ulike plasseringsalternativer/typer aktiva i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midler til driftsformål Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet 7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 7.1. Vedtak om opptak av lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret Fullmakter til rådmannen Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal rådmannen gjennomføre låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår (avdragstid og rentebetingelser). Rådmannen delegeres myndighet til å underskrive lånedokumentene. Kommunens innlån skal for øvrig forvaltes etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld Valg av låneinstrumenter Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing Side 5 av 8

165 7.4. Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOV ; FOR ) følges. Prinsippet kan fravikes ved låneopptak i statsbank (f.eks. startlån i Husbanken) Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til at refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende; a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør - enten fordeles med rentebinding mellom 1 til 10 år - eller fordeles på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. F. eks. ved spredning av utløpsdato på rentebindinger. b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. c) Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding 1 til 10 år). I perioder hvor rentenivået er lavt, kan andelen som har fastrentebinding reduseres fra 1/3 del til 20 %. Indikator til «lavt rentenivå» er etter dette reglementet verdien på «3 måneds Nibor» - Norwegian Interbank Offered Rate. Nibor er en samlebetegnelse på norske pengemarkedsrenter med ulike løpetider, som skal gjenspeile rentenivået som långiver krever for et usikret utlån i norske kroner med levering om to dager. Ligger rentesatsen på 3 mnd. Nibor under 2 %, ansees rentenivået etter dette reglementet som lavt Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Forvaltningen legges opp i henhold til følgende: a) Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. b) Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med kvartalsrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året Side 6 av 8

166 For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) så langt i året Refinansiering av eldre lån så langt i året Sammensetning av låneporteføljen fordelt på de ulike typer passiva (i NOK og %) Løpetid for passiva og gjennomsnittlig rentebinding Egne rentebetingelser sammenlignet med pt-rente og 3 mnd. NIBOR i rapporteringsperioden Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet 8. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Dyrøy kommune har per dags dato ingen langsiktige finansielle plasseringer. Dersom det blir aktuelt for kommunen å foreta slike langsiktige finansielle plasseringer, må finansreglementet endres og vedtas i kommunestyret på nytt. 9. Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 9.1 Konstatering av avvik Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal slikt avvik umiddelbart lukkes. Avviket slik det har fremstått, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket dersom dette er større enn kr , skal uten ugrunnet opphold rapporteres til kommunestyret sammen med forslag til rutineendringer som vil redusere sannsynligheten for slikt avvik i fremtiden. Dersom den konstaterte økonomiske konsekvens av avviket er mindre enn kr , kan slik rapportering utestå til neste ordinære finansrapportering til kommunestyret. 9.2 Risikovurderinger Det skal til hver rapportering til kommunestyret gjøres følgende risikovurdering: a) Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng, En netto gjeldsbetraktning som viser kommunens renterisiko angitt i NOK ved en 1 % andel generell endring i rentekurven. 9.3 Kvalitetssikring Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for Side 7 av 8

167 vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen pålegges ansvar for at slike vurderinger innhentes eksternt eller gjennom kommunerevisjonen. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt endret finansreglement Side 8 av 8

168 Rutiner for finansforvaltning Dyrøy kommune 1 Formål Hensikten med rutinene er å sikre at den administrative behandlingen og oppfølgingen er iht. Dyrøy kommunes reglement for finansforvaltning. 2 Omfang Rutinene gjelder for kommunens medarbeidere som arbeider med innlån og forvaltning av kommunens gjeldsportefølje, de som følger opp at kommunen har likviditet til å betale sine forpliktelser ved forfall, kommunens hovedbankavtale og eventuelle plasseringer av ledig likviditet. 3 Ansvar/myndighet Ansvar og myndighet for ajourhold av disse reglene tilligger rådmannen. Ved eventuelle fremtidige endringer i finansreglementet vil rådmannen påse at rutiner for finansforvaltningen blir ajourført der det anses nødvendig. 4 Beskrivelse/fremgangsmåte Under følger en beskrivelse av hvordan de ulike forvaltningstypene skal følges opp. 4.1 Kortsiktig likviditet Likviditetsoppfølging Kommunens likviditetssituasjon følges løpende. Økonomisjef/økonomisk strateg lager regelmessige likviditetsoversikter (intern rapport). Ledig likviditet, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser (fratrukket estimerte innbetalinger) de nærmeste 3 måneder, kan plasseres av rådmannen etter retningslinjer gitt i finansreglementet Handler Rådmannen har ansvar for: Det skal gjennomføres en forsvarlig saksutredning, sett i forhold til avtalens omfang og kompleksitet, før avtaler inngås. Før enhver handel skal det kontrolleres at avtalen er i overensstemmelse med reglement for finansforvaltning, og at endringen heller ikke medfører at en kommer i konflikt med reglementets rammer og begrensninger for den samlede porteføljen. Handler skal gjennomføres innenfor kravene i kommunens innkjøpsreglement og lov om offentlige anskaffelser. Ved tvil om unntaksregler, prosedyre og lignende kontaktes Troms Fylkeskommunes innkjøpskontor for råd. 1 vedtatt av kommunestyret:

169 Alle transaksjonene krever to underskrifter, jfr. reglement for attestasjon og anvisning. Oversikt over hvem som til enhver tid har fullmakt til å sluttføre og kontrollere handler, skal fremgå av signaturliste for forvaltningstypen kortsiktig likviditet. Avtaler arkiveres i kommunens arkivsystem, sammen med saksutredning og evt. protokoll Etterkontroll Rådmannen skal kontrollere at avtalen blir implementert med de avtalte betingelser Oppfølging og rapportering Rådmannen rapporterer status vedrørende kortsiktig likviditet til kommunestyret som en del av kommunens faste finansrapportering, iht. kravene i finansreglementet pkt. 6. Herunder rapporteres også om forvaltningen er foregått uten avvik. 4.2 Innlån og gjeld Styring av gjeldsporteføljen Rådmannen har ansvar for at det legges opp til en årssyklus der det tidlig i året foretas en drøfting av strategi og legges planer for gjennomføring av nye låneopptak og oppfølging av gjeldsporteføljen for året Låneopptak og sikringsavtaler Rådmannen har ansvar for: Kommunestyrets vedtak knyttet til årets budsjett fastlegger årets låneramme, dvs. administrasjonens fullmakter til å ta opp nye lån i budsjettåret. Nye innlån skal gjennomføres innenfor de gitte rammer, og sett i sammenheng med kommunens helhetlige gjeldsforvaltning. Dersom investeringsaktiviteten avviker fra planene, kan lånebehovet også avvike i forhold til vedtatt låneramme. Oppdatert lånebehov fremkommer i de tertialvise rapportene til kommunestyret, og gir rammer for låneopptaket for året. Det skal gjennomføres en forsvarlig saksutredning, sett i forhold til avtalens omfang og kompleksitet, før avtaler inngås. Før enhver handel skal det kontrolleres at avtalen er i overensstemmelse med reglement for finansforvaltning, og at endringen heller ikke medfører at en kommer i konflikt med reglementets rammer og begrensninger for den samlede porteføljen. Det søkes å oppnå mest gunstige mulige priser i markedet gjennom å innhente konkurrerende tilbud, jfr. reglement for finansforvaltning. Handler skal gjennomføres innenfor kravene i kommunens innkjøpsreglement og lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Ved tvil om unntaksregler, prosedyre og lignende kontaktes Troms Fylkeskommunes innkjøpskontor for råd. Det føres protokoll for anskaffelser iht. de alminnelige interne innkjøpsregler. Alle transaksjoner krever to underskrifter, jfr. reglement for attestasjon og anvisning. Oversikt over hvem som til enhver tid har fullmakt til å sluttføre og kontrollere handler, skal fremgå av signaturliste for forvaltningstypen gjeld. Avtaler arkiveres i kommunens arkivsystem med, sammen med saksutredning og evt. protokoll. 2 vedtatt av kommunestyret:

170 4.2.3 Oppfølging og rapportering Økonomisjefen/økonomisk strateg har ansvar for at alle låne- og sikringsavtaler registreres og følges opp gjennom kommunens økonomisystem. Rådmannen skal føre kontroll med at den faktiske forvaltningen overholder de aktuelle rammene. Dette skjer minimum i forbindelse med den faste finansrapporteringen, pr. 30. april, 31. august og ved årsslutt. Rådmannen rapporterer status vedrørende gjeldsporteføljen til kommunestyret som en del av kommunens faste finansrapportering, iht. kravene i finansreglementet pkt Herunder rapporteres også om forvaltningen er foregått uten avvik. 4.3 Håndtering av avvik og uforutsette hendelser (alle forvaltningstyper) Avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal lukkes umiddelbart. Ved konstatering av brudd skal dette omgående rapporteres rådmannen, og løsning for å komme innenfor reglementet avtales og gjennomføres uten ugrunnet opphold. Ved hver rapportering til kommunestyret skal det informeres om eventuelle brudd i perioden, og håndteringen av dette. Ved svært alvorlige avvik skal kommunestyret orienteres uten ugrunnet opphold, og rutinene skal gjennomgås med sikte på å redusere sannsynligheten for slikt avvik i fremtiden Uforutsette hendelser Ved akutte markedshendelser skal saksbehandler informere overordnet leder og rådmann om situasjonen omgående. Videre oppfølging avtales. 5 Kvalitetssikring Kvalitetssikring av finansreglementet og tilhørende rutiner skal finne sted ved hver endring av reglementet og/eller rutinene og før kommunestyret vedtar nytt endret finansreglement eller rutiner for finansforvaltning. Rådmannen vil da forespørre revisjonen om å foreta ekstern kontroll iht. finansforskrift 8 og reglement for finansforvaltning med tilhørende rutiner. 3 vedtatt av kommunestyret:

171 -171-

172 -172-

173 -173-

174 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 140 Saksmappe: 2016/690 Saksbehandler: Unn-Tove Bakkevoll Dato: Saksframlegg ØKONOMIREGLEMENT Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 119/ Kommunestyret 71/ Vedlegg 1 ENDELIG DYRØY - Økonomireglement oppdatert Saksopplysninger I kommunestyremøte av fremla KomRev Nord IKS en vurdering av Dyrøy kommunes nåværende økonomireglement. For å få til en endring i tråd med revisors anbefalinger, ble det bedt om en utarbeidelse av nytt økonomireglement. På bakgrunn av dette fremlegges forslag til revidert økonomireglement for politisk behandling. Administrasjonens vurdering Nåværende økonomireglementet av 2011 er blitt vurdert av KomRev Nord IKS, hvorav det påpekes at reglementets ordlyden medfører at budsjett blir fremlagt på arts-/konto-nivå. Det anbefales at Dyrøy kommunes økonomireglement blir endret slik at budsjett blir fremlagt på ramme-nivå og endrede administrative fullmakter. Dette reglementet bør ses i sammenheng med revidert forslag til delegasjonsreglement og finansreglement er også lagt frem for politisk behandling. Forslag til økonomireglement er gjennomgått av KomRev Nord IKS, med gode tilbakemeldinger. Økonomireglementet er bygd opp ut i fra gjeldende lover, regler og anbefalinger, og er på et overordnet nivå, hvor det henvises til dette samt til økonomisk internkontrollrutiner i kommunen. I utarbeidelsen av framlagte reglementsforslag har en i all hovedsak forsøkt å gi en samlet beskrivelse av dette og fullmaktsforhold. Rådmannens forslag til vedtak: Framlagte forslag til økonomireglement for Dyrøy kommune vedtas. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Forslag til vedtak, Knut-Arne Johansen (FLD): -174-

175 1. Budsjettet vedtas på netto ansvarsnivå. 2. I forbindelse med ny organisasjonsplan sees det på fullmaktene m.h.t vedtaksnivå for budsjett. Det stemmes over rådmannens forslag til vedtak mot nytt forslag til vedtak. Rådmannens forslag falt, 2 mot 3 stemmer. Vedtak i Formannskapet Budsjettet vedtas på netto ansvarsnivå. 2. I forbindelse med ny organisasjonsplan sees det på fullmaktene m.h.t vedtaksnivå for budsjett. Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -175-

176 Reglement for økonomireglement Dyrøy kommune vedtatt revidert Kommunestyre Kommunestyre Foto: Torbjørn Tiller

177 Dyrøy kommune - økonomireglement Innhold 1 GENERELT OM ØKONOMIREGLEMENTET BUDSJETT, REGNSKAP OG RAPPORTERING ÅRSHJULET ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETTET BEHANDLING DELEGERING AV MYNDIGHET I BUDSJETTSAKEN Kommunestyret Formannskapet Fullmakter til rådmannen Enhetsledernes ansvar ØKONOMIRAPPORTERING ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING (ÅRSRAPPORT) GRUNNLEGGENDE REGNSKAPSPRINSIPPER: REGNSKAPSAVSLUTNING, STRYKNINGER OG TIDSFRISTER ÅRSBERETNINGEN REGNSKAP OG KONTOPLAN REGNSKAP KONTOPLAN ØKONOMISK INTERNKONTROLL KOSTRA-RAPPORTERING BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGER BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGER

178 1 Generelt om økonomireglementet Bakgrunn Stortinget vedtok endringer i kommuneloven i juni 2000 og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har med bakgrunn i lovendringene fastsatt nye forskrifter på økonomiområdet: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjetter - jfr kommuneloven 46 nr 8 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning - jfr kommuneloven 48 nr 6 Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner - jfr kommuneloven 49 nr 2 Forskrift om kommunale garantier jfr kommunelovens 51 nr 3 Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning jfr kommunelovens 52 nr 2. De nye reglene er mer rammepreget enn de forrige og det er derfor nødvendig for kommunene å fastsette ytterligere regler på økonomiområdet i et eget økonomireglement. Kommunestyret vedtok nytt økonomireglement i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett 2017 og økonomiplan i møte , sak... Formål Formålet med økonomireglementet er å: Beskrive kommunens økonomi- og regnskapssystem Bidra til en effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning i kommunen Bidra til bedre økonomistyring Gi de folkevalgte et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag Dokumentere noen viktige økonomirutiner

179 2 Budsjett, regnskap og rapportering Det kommunale styringssystemet består av 5 hovedelementer: 1. Kommuneplanens langsiktige del 2. Kommuneplanens kortsiktige del (handlingsplan) 3. Årsbudsjettet 4. Tertialrapporter 5. Årsregnskap, årsberetning og Nasjonal rapportering Kommuneplanens langsiktige del Kommuneplanens langsiktige del trekker opp målsettinger og hovedprioriteringer for kommunen. Kommuneplanen har et 12 års perspektiv og rulleres hvert fjerde år, dvs i hver kommunestyreperiode. Kommuneplanens kortsiktige del Kommuneplanens kortsiktige del (økonomiplan) har et 4 årig perspektiv og rulleres hvert år. Økonomiplanen utarbeides slik at den tilfredsstiller kravene til handlingsprogram og disse dokumentene blir dermed identiske. Dokumentet betegnes heretter som økonomiplan. For videre prosedyre se kapittel 4. Årsbudsjettet Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Prioriteringene i kommuneplanens langsiktige del konkretiseres i økonomiplanen og årsbudsjettet. Årsbudsjettet består av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Økonomiplan og årsbudsjett behandles parallelt med endelig vedtak innen utgangen av året. For videre prosedyre se kapittel 5. Tertialrapport I løpet av året er det minimum to hoved-rapporteringer til kommunestyret, pr 30. april og pr 31. august. Her foretas det en grundig gjennomgang av regnskapet i forhold til vedtatt budsjett. Formannskapet og kommunestyret behandler rådmannens tertialrapport for hele kommunen. I bestemmelsene om fullmakter i budsjettsaker fremgår de politiske utvalg og administrasjonens fullmakter til å regulere budsjettet i løpet av året. I forbindelse med tertialrapportene foretas det budsjettreguleringer etter behov både i de folkevalgte organer og administrativt. For videre prosedyre se kapittel

180 Dyrøy kommune - økonomireglement Årsregnskap Kommunestyret er pålagt å behandle årsregnskapet senest innen 1. juli det påfølgende år, jfr kommuneloven 48 og regnskapsforskriften 10. For videre prosedyre se kapitlene 7 og 8. Årsberetning (årsrapport) Rådmannen skal utarbeide årsberetning iht kommuneloven 48. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsberetningen skal være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet og skal spesielt omfatte de forhold som påvirker kommunens resultat og finansielle stilling. Nasjonal rapportering (KOSTRA) Kommunen er pålagt å avgi løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystemer, jfr kommuneloven 49 og forskrift om rapportering. For videre prosedyre se kapittel 9. 3 Årshjulet Årshjulet illustrerer de faser og prosesser som legges til grunn i økonomistyringen i løpet av ett budsjett/regnskapsår. De ulike faser i årshjulet Årshjulet Vedtaksfase Analysefase Konkretiseringsfase Strategifase Analysefasen regnskapsavslutning, årsrapport og KOSTRA-rapport Strategifase - revurdering av måltall, rammer mm Konkretiseringsfase - utarbeidelse av detaljerte tallbudsjett/virksomhetsmål Vedtaksfase - politiske prosess - utredninger og analyser, effekt av ulike tiltak som kommer frem i den politiske prosess

181 Dyrøy kommune - økonomireglement Årsregnskap og årsberetning (årsrapport) Innen 15. februar Regnskapsfaglig ansvarlig leverer ferdig avlagt årsregnskap og noter til revisjonen. Innen 31. mars Innen 1. juli Senest 1 mnd etter vedtak Rådmannens årsberetning (pliktig del) skal oversendes revisjon og kontrollutvalget og følge behandlingen av regnskapet. Årsberetningen inngår videre som en del av rådmannens årsrapport. Formannskapet avgir innstilling om årsregnskap og årsrapport. Kommunestyret vedtar årsregnskap og årsrapport Oversendelse av årsregnskap og årsrapport til fylkesmannen KOSTRA-rapportering Innen 15. februar Frist for innsending av regnskapstall og tjenestedata til Statistisk sentralbyrå Innen 15. mars Statistisk sentralbyrå publiserer foreløpige nøkkeltall for kommuner og fylkeskommuner Innen 15. april Frist for innsending av korrigerte regnskaps- og tjenestedata til Statistisk sentralbyrå Innen 15. mai Rådmannen utarbeider KOSTRA-rapport for Dyrøy kommune basert på foreløpige tall. Innen 15. juni Statistisk sentralbyrå publiseres endelige KOSTRA-tall Rådmannen oppdaterer KOSTRA-rapport for Dyrøy kommune etter endelige tall fra Statistisk sentralbyrå

182 Dyrøy kommune - økonomireglement Økonomiplan / årsbudsjett Mai August Ca 1. september September Oktober Oktober Okt/nov November Desember Innen 31. desember Formannskapets strategikonferanse Innledende budsjettmøter i rådmannens ledergruppe Budsjettskriv med foreløpige rammer og retningslinjer for budsjettarbeidet sendes til virksomhetslederne m.fl. Virksomhetene jobber med budsjettforslag Regjeringens forslag til statsbudsjett og rammer for kommunesektoren fremlegges. Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan foreligger Politiske drøftingsmøter Formannskapet avgir innstilling i budsjettsaken (- legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager) Formannskapet behandler høringsuttalelser og avgir endelig innstilling til kommunestyret Kommunestyret vedtar økonomiplan og årsbudsjett Innen 15. januar Vedtatt budsjett sendes departementet (fylkesmannen) til orientering Innen 1. mars Frist oversendelse av økonomiske oversikter til departementet (fylkesmannen) Økonomirapportering Månedlig Mai September Budsjettansvarlige går igjennom rapporter for sine ansvarsområder. Virksomhetsleder rapporter til rådmannen. Rådmannen fremlegger rapport om den økonomiske utviklingen til formannskap og kommunestyret hver måned utenom ferie. Rapporter for 1. tertial (pr mai) behandles i formannskap og kommunestyret. Utvides til også å omfatte investeringsbudsjettet og finansområdet. Rapporter for 2. tertial (pr august) behandles i formannskap og kommunestyret. Utvides til også å omfatte investeringsbudsjettet og finansområdet

183 Dyrøy kommune - økonomireglement 4 Økonomiplan Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan, jfr kommunelovens 44. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og årsbudsjettet er første år i økonomiplanen. Økonomiplanen skal, ihht kommunelovens 45, vedtas av kommunestyret innen årets utgang for det kommende kalenderår, dvs for første år av økonomiplanperioden. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp etter oppstillinger i kapittel 9. I tillegg kan kommunestyret vedta føringer/forutsetninger for de vedtatte rammene. Økonomiplanen er kommunestyrets sentrale styringsdokument. All kommunal planlegging og tiltak med økonomiske konsekvenser skal søkes innarbeidet i økonomiplanen. Et viktig formål med økonomiplanen er å vise kommunens økonomiske handlefrihet innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. Rådmannen utarbeider forslag til økonomiplan. Grunnlaget for økonomiplanen er: Kommuneplanen og samfunnsplanen Sist vedtatt økonomiplan Sist vedtatt årsbudsjett Sist vedtatt årsregnskap og årsrapport Handlingsplaner/fagplaner Andre lokale vedtak/føringer Sentrale føringer Prosessen rundt økonomiplanen skal følge plan skissert i årshjulet. Formannskapet fastsetter nærmere tidsplan. 5 Årsbudsjettet Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelse av disse i budsjettåret. Budsjettet utarbeides i tråd med kommunelovens og retningslinjer gitt i forskrifter om årsbudsjett fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember Årsbudsjettet skal bestå av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Budsjettene skal være realistiske og settes opp på en oversiktlig måte. Budsjettene skal settes opp i balanse, slik at alle inntekter, innbetalinger og bruk av

184 Dyrøy kommune - økonomireglement avsetninger er endelig disponert. Rådmannen utarbeider forslag til årsbudsjett og økonomiplan. Grunnlaget for forslaget er: Vedtatt økonomiplan Lokale vedtak/føringer Forslag fra enhetene Forslag til statsbudsjett med sentrale føringer Som del av budsjettforslaget skal det utarbeides en kommentardel som beskriver: Grunnleggende prinsipper kommunen har nyttet ved fremstilling av årsbudsjettet Organisering av arbeidet Vesentlige endringer i forhold til inneværende års budsjett Årsbudsjettet skal være bevilgningsorientert, dvs at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget for rammeområdet det kommende året. Prosessen rundt budsjettet skal følge plan som skissert i årshjulet. Formannskapet behandler forslag til årsbudsjett og avgir innstilling ovenfor kommunestyret. Innstillingen skal være utlagt til alminnelig ettersyn i minst 14 dager. Kommunestyret skal fatte vedtak i budsjettsaken innen utgangen av året. Årsbudsjettet skal fremstilles i et samlet dokument sammen med kommunens økonomiplan og handlingsplan

185 Dyrøy kommune - økonomireglement 5.1 Behandling Behandling av økonomiplan og årsbudsjett skal skje i henhold til kommunelovens 44 og 45, og budsjettforskriften 3, 4 og 15. For behandlingen innebærer dette bl.a.: Det skal voteres over alternative endringsforslag Formannskapet skal legge frem en saldert flertallsinnstilling Budsjettforskriften setter krav til obligatoriske oversikter som skal følge budsjettvedtaket. Oversiktene er budsjettene. Budsjettskjema 1A drift oversikt over ramme til fordeling drift Kommunestyret skal selv vedta: Sum frie inntekter) Finansutgifter netto Bruk og avsetninger til fond Overføringer til investeringsbudsjettet fra drift. Etter dette fremstår det som er igjen til fordeling drift, se punkt 9.1. Budsjettskjema 1B drift oversikt over ramme til fordeling drift Kommunestyret skal selv vedta fordeling av driftsrammer med en slik inndeling og detaljering som kommunestyret selv velger. Kommunestyret avgjør selv om bevilgninger i driftsbudsjettet skal gis som bruttobevilgninger, nettobevilgninger eller ved kombinasjoner av dette. Dyrøy kommunestyre har fordelt driftsrammene på 5 ulike rammeområder: Sentraladministrasjon og fellesdrift Undervisning, barnehage og kultur Helse- og sosial Tekniske oppgaver Fellesfinansiering Budsjettrammene skal settes opp med brutto beløp og vise inntekter og utgifter innen hvert rammeområde. Der det enkelte rammeområde er delt opp i flere budsjettenheter (ansvar), skal budsjettrammen for enheten vises

186 Dyrøy kommune - økonomireglement Det er nettorammen for hvert rammeområde som er bindende overfor kommunestyret. I tilfeller hvor kommunestyret vedtar innsparing for et område, skal denne så langt som mulig konkretiseres. Rådmannen har fullmakt til å fordele budsjettrammen videre til de underliggende enheter iht administrativ lederstruktur. Rammen er bindene for den enkelte enhet. Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet med finansieringsoversikt Kommunestyrets vedtak i investeringsbudsjettet skal omfatte investerings- og finansieringsprosjekter (utlån og forskuttering) og finansiering av disse, se punkt 9.4. De grunnleggende prioriteringer skal fremgå av budsjettet. Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet - tiltaksoversikt I budsjettskjema 2B skal de konkrete investeringstiltakene fremkomme. Økonomiske oversikter Kommunen skal etter at budsjettet er vedtatt utarbeide økonomiske oversikter over typer av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger. De økonomiske oversikter skal bygge på de samme forutsetningene som det vedtatte årsbudsjett og de vedtatte særbudsjettene. De økonomiske oversiktene skal stilles opp i henhold til forskrift om årsbudsjett. 5.2 Delegering av myndighet i budsjettsaken Reglementet skal benyttes når Nettorammer fra kommunestyret skal fordeles. Det skal foretas budsjettendringer i løpet av året Fullmakter i dette reglementet kan ikke brukes til å endre budsjettet i strid med prioriteringer eller sentrale føringer som kommunestyret har lagt til grunn i budsjettvedtaket. Det kan ikke foretas endringer i inneværende års budsjett etter 31.12, jf budsjettforskriften

187 Dyrøy kommune - økonomireglement Kommunestyret Driftsbudsjettet Kommunestyret vedtar selv driftsbudsjettet etter budsjettskjema 1A og 1B. Dette innebærer at kommunestyret skal: Fastsette ramme for utgifter/inntekter på det enkelte rammeområde, samt vedta endringer i fordelingen mellom rammeområdene. Fastsette utgifter/inntekter, samt foreta endringer for underkapitler som inngår i 1.8 Skatt og rammetilskudd og 1.9 Finansieringstransaksjoner. Fastsette og vedta endringer i kommunale avgifter og gebyrer. Kommunestyret skal gi mål og premisser for tildelingen, jf kommunelovens 45, nr 4. Mål og premisser skal utarbeides i den grad de er nødvendige for å klargjøre hva kommunestyret ønsker å oppnå med bevilgningen. I tilfeller hvor kommunestyret vedtar en innsparing skal denne så langt som mulig spesifiseres. Investeringsbudsjettet Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet etter budsjettskjema 2A og 2B. Dette innebærer at kommunestyret skal: Fastsette nettoramme for hvert investeringstiltak Vedta investeringsbudsjettets inntektsside Formannskapet Formannskapet har et spesielt ansvar som samordnings- og oppfølging/kontrollorgan i økonomisaker. Driftsbudsjettet Formannskapet har fullmakt til å: Disponere midler avsatt til formannskapets disposisjonskonto. Treffe vedtak i kommunestyrets sted i hastesaker av økonomisk art (jfr kommunelovens 13). Hastesaker skal refereres i førstkommende kommunestyremøte

188 Dyrøy kommune - økonomireglement Investeringsbudsjettet Formannskapet har fullmakt til å: Treffe vedtak i kommunestyrets sted i hastesaker av økonomisk art (jfr kommunelovens 13). Hastesaker skal refereres i førstkommende kommunestyremøte Fullmakter til rådmannen Driftsbudsjettet: Rådmannen har fullmakt til å: Fordele vedtatte nettoramme på ansvar iht administrativ lederstruktur. Foreta endringer i driftsbudsjettene i alle saker som ikke er av prinsipiell betydning, og som ikke endrer netto driftsramme. Kan øke utgiftsposter i driftsbudsjettet ved bruk av bundne driftsfond, innenfor forutsetning for bruk av midlene. Ved anskaffelse av utstyr og inventar med økonomisk levetid over 3 år og verdi over kr skal utgiftsføringen skje i investeringsregnskapet. Fordele tilleggsbevilgninger/avsetninger til enhetene f.eks pensjon, lønn. Øremerkede tilskudd til bestemte formål som ikke er benyttet i regnskapsåret gjøres generelt overførbare jfr regnskapsforskriften 9, 3. ledd. Rådmannen kan videre-delegere sine fullmakter til enhetsledere og stab/fagledere. Investeringsbudsjettet: Rådmannen kan flytte investeringsmidler for et vedtatt prosjekt fra ett år til et annet når framdriften av prosjektet ikke er som forutsatt. Prosjektets totalbudsjett kan ikke endres. Dette gjennomføres som en budsjettjustering hvor investeringsmidlene blir redusert i budsjettåret slik at budsjett tilsvarer årets forbruk. Etter regnskapsavslutningen foretas så en ny budsjettjustering hvor ubrukte midler igjen tilføres det enkelte prosjekt

189 Dyrøy kommune - økonomireglement Enhetsledernes ansvar Enhetsledere har det daglige budsjettoppfølgingsansvar i forhold til vedtatt budsjett. Enhetsledere skal hver periodeavslutning gjennomgå regnskaps- og budsjettoppfølgingsrapporter for å kunne forutse avvik mellom prognostisert årsregnskap og budsjett. Enhetsleder har ansvar for å iverksette de justeringer i driften eller prosjekter som er nødvendig for å redusere avvikene. Ved fare for overskridelse av den samlede budsjettramme for enheten sine ansvarsområder skal det fremmes sak for rådmannen som kan ta stilling til om budsjettregulering skal foretas i forhold til nettorammen pr rammeområde. For den enkelte enhet gjelder budsjettet med bindende virkning på nettoramme, dvs at den enkelte enhetsleder står fritt til å disponere rammen for sine ansvar, på tvers av type utgifter og budsjettere merinntekter. Interne prosedyrer rundt budsjettarbeidet og budsjettoppfølgningen i Dyrøy kommune er nedfelt i budsjett-rutinen. Rådmannen har ansvar for at rutinene og prosedyrene er i samsvar med budsjettreglementet. Prinsippet om netto budsjettering: Enhetene disponerer selv sine budsjetter innenfor de fastsatte nettorammer. Enhetene kan ikke øke aktiviteten med nye driftsutgifter/-inntekter av varig karakter uten kommunestyrets godkjenning. Enhetene må gjennom økonomirapportene vurdere faktisk forbruk på rapporteringstidspunktet opp mot stipulert forbruk for året (årsprognose) og vurdere om nettoramme er overskredet eller om man er innenfor den vedtatte bevilgning. Rådmannen må vurdere om overskridelsen er av en slik art at kommunestyrets bevilgning på årsbasis ikke er tilstrekkelig. Dersom overskridelsen er av en slik art at det ikke kan dekkes inn i løpet av året, legges det fram sak om tilleggsbevilgning til kommunestyret

190 Dyrøy kommune - økonomireglement 6 Økonomirapportering Iht Forskrift om årsbudsjett, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 46 nr 8, skal rådmannen gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i inntekter og utgifter i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom rådmannen finner grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapporten til kommunestyret foreslås nødvendige tiltak. Ved utgangen av hver måned skal alle med budsjettansvar gå gjennom regnskapsrapporter og med sammenligning mot årsbudsjettet for sitt ansvarsområde. Det skal rapporteres videre til nærmeste overordnede dersom den faktiske utviklingen i inntekter og utgifter avviker nevneverdig fra de inntekter og bevilgninger som er ført opp i budsjettet. Det bør foreslås nødvendige tiltak. Hver enhet utarbeider en rapport samlet for enheten/sine ansvar. Rapporteringen skal omfatte forventet årsprognose, eventuelt avvik i forhold til årsbudsjettramme, avviksforklaring og forslag til nødvendige tiltak. Rådmannen utarbeidet samlet økonomirapport basert på enhetsledernes rapportering som fremlegges formannskap og kommunestyret månedlig med unntak av ferier. Rådmannen utarbeider samlet økonomirapport inkludert investeringsbudsjettet og finansområdet pr utgangen av april og august for hhv 1. og 2. tertial. Rapporten legges fram for formannskap og kommunestyret. Dersom det finnes rimelig grunn til å anta at det vil oppstå vesentlige avvik i forhold til årsbudsjettet, skal det foreslås nødvendige tiltak. Det kan også foreslås budsjettendringer. Budsjettmessig dekning søkes i rekkefølge: Mulig omdisponering innen områdets budsjettramme. Reserveposter innen rammeområde, inkl fondsmidler. Tilleggsbevilgning fra formannskapet/kommunestyret eller omdisponering mellom rammeområder

191 Dyrøy kommune - økonomireglement 7 Årsregnskap og årsberetning (årsrapport) Regnskapet føres og avsluttes iht kommunelovens 48 og forskrift om årsregnskap og årsberetning fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til punkt og vise regnskapstall på samme nivå som kommunestyret har fastsatt i årsbudsjettet. Oppstillingen skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og sist avlagt årsregnskap. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av året. Oppstillinger for balanse, økonomiske oversikter og noter er gitt av forskriftene. Regnskapet skal for øvrig følge god kommunal regnskapsskikk. 7.1 Grunnleggende regnskapsprinsipper: Anordningsprinsippet Alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes. Anordningsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter og inntekter skal henføres og regnskapsføres på riktig år, uavhengig av om inn eller utbetaling er foretatt. Sentralt i periodiseringen av utgifter er om varer/tjenester er mottatt av kommunene og for inntekter om varer/tjenester er levert fra kommunen til kundene. For vurdering av om varen/tjenesten er levert/mottatt er det av betydning om det har funnet sted en overgang av risiko og kontroll til mottager (kommunen eller kunden). Finansielt orientert regnskap Inntekter og utgifter i kommunal sammenheng er finansielt orientert, dvs det er anskaffelsen av varer, tjenester og produksjonsmidler, samt finansieringen av dette som er det sentrale

192 Dyrøy kommune - økonomireglement 7.2 Regnskapsavslutning, strykninger og tidsfrister Dersom regnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, skal dette i tråd med regnskapsforskriftens 9 reduseres ved å: Driftsregnskapet: Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret selv. Stryke eventuelle avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. Investeringsregnskapet: Redusere budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet. Overføre budsjetterte, ikke disponert bruk av ubundne investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning. Er investeringsregnskapet fremdeles i ubalanse skal merutgiften føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem. En netto merinntekt skal føres opp til inntekt på investeringsbudsjettet i det året regnskapet legges fram. Årsregnskapet skal være avlagt av faglig ansvarlig for regnskapene innen 15. februar i året etter regnskapsåret, jfr regnskapsforskriftens 10. Fra samme tidspunkt er regnskapet offentlig. Revisor skal gi revisjonsberetning til kommunestyret, og sende kopi av denne til formannskap og kontrollutvalg. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før formannskapet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Kontrollutvalget kan foreslå endringer i årsregnskapet dersom det er ført i strid med regelverket. Formannskapet skal innstille i årsregnskapssaken. Innstillingen skal inneholde forslag om å anvende overskudd eller dekke inn underskudd. Formannskapet skal vurdere hvilke konsekvenser avvik mellom budsjett og regnskap skal ha for kommunens virksomhet. Formannskapet kan ikke foreslå endringer i det fremlagte regnskap. Kommunestyret vedtar selv årsregnskapet. Det innebærer at vedtak om anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i driftsregnskapet

193 Dyrøy kommune - økonomireglement 7.3 Årsberetningen I årsberetningen skal det gis opplysninger som er viktig for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, og andre forhold av vesentlige betydning for kommunen. Videre skal den inneholde Informasjon om kommunens tjenesteyting Forhold som er viktig for å bedømme resultatet av virksomheten og kommunens økonomiske stilling Ekstraordinære forhold Vurdering av utviklingen i kommunen over tid Viktige begivenheter av økonomisk betydning, inntruffet etter regnskapsårets slutt Analyser v/bruk av KOSTRA-nøkkeltall Andre forhold i hht GKRS nr 6 Noter og årsberetning Den utarbeides av rådmannen og fremlegges for formannskapet. Årsberetningen skal oversendes kontrollutvalget før kontrollutvalget gir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med årsregnskapet. 8 Regnskap og Kontoplan 8.1 Regnskap Regnskapet skal føres i tråd med gjeldende forskrifter og fastsatt kontoplan. Bilag skal anvises fortløpende. Bilag skal anvises fortløpende uten unødig opphold, i samsvar med gjeldende inndeling i artskontoplan, ansvarsområder og funksjoner. Økonomienheten har ansvar for at anviste bilag registreres og betales ved forfall, og for løpende registrering av innbetalinger og andre transaksjoner slik at regnskapet holdes a jour til enhver tid. Alle utbetalinger skal skje på grunnlag av originalbilag, påført det kontonummer som skal debiteres, i samsvar med gjeldende artskontoplan, ansvarsområde og funksjon, og som er attestert og anvist av to forskjellige personer, hvorav en med anvisningsmyndighet. Regnskapsføringen skjer i tråd med kommunens vedtatt regnskapsføringsrutine. Anvisningsmyndighet følger disposisjonsfullmakt, det vil si at enhetsleder er delegert myndighet til å anvise inngående faktura, lønn og godtgjørelser for utbetaling med debitering på tildelt ansvarsområde. Ved fravær har enhetslederen anledning til å gi anvisningsfullmakt til fast stedfortreder, eller andre i enheten hvis fast stedfortreder ikke er etablert. Oversikt over personer med anvisningsmyndighet rapporteres til kommunens økonomienhet som plikter å holde oversikt over alle delegasjoner som gjelder anvisningsmyndighet i kommunen. Husk at inhabilitetsreglene i forvaltningslovens 6 gjelder for attestasjon og anvisning av utbetalinger. Tvilstilfeller forelegges rådmannen

194 Dyrøy kommune - økonomireglement 8.2 Kontoplan Dyrøy kommune har i tillegg til de krav forskriftene fastsettes etablert en intern kontoplan som skal benyttes ved all registrering av økonomiske data. Kontoklasse Ansvar KOSTRA Funksjon Art /Konto (KOSTRA art + 2 siffer) Prosjekt/ avdeling 1 siffer 3 siffer 3 Siffer 5 siffer 5 siffer Eks: Drift Elvetun skole Grunnskole Fast lønn De ulike dimensjonene kan i spørring og rapportering kobles sammen på ulike måter for å presentere ønsket økonomisk informasjon. Kontoklasse Det første siffer i kontoplanen brukes til å skille mellom drift (0), investeringer (1) og balanse (2). Ansvar hvem bruker ressursene Andre dimensjon i kontoplan beskriver i hovedsak budsjettansvar og den administrative lederstruktur bestående av rammeområder, enheter og tiltak. Ansvarsdimensjonen er hierarkisk bygd opp på samme måte som organisering av enhetene. For eksempel: 1.2 Undervisning, barnehage og kultur (rammeområde kommunestyret vedtar) 1.23 Skole Elvetun skole (enhet enhetsleder fordeler) KOSTRA-funksjon Iht. forskriften skal drifts- og investeringsregnskapet minimum spesifiseres i forhold til kontoklasse, funksjon og art. KOSTRA-funksjonene skal gi uttrykk for hvilke ressurser i form av grupper av aktiviteter/tjenester kommunen bruker for å ivareta bestemte behov hos innbyggerne. KOSTRA-arter skal gi uttrykk for anskaffelser av produksjonsfaktorer som medfører betalingsforpliktelser (utgifts-arter) og inntekter i form av godtgjørelse for varer og tjenester, overføringsinntekter og overføringer til

195 Dyrøy kommune - økonomireglement kommunen uten motytelse. Regnskapsforskriften stiller krav til at kommunens regnskap skal fordeles i forhold til hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvilke typer tjenester kommunen har etablert og hvordan tjenestene er organisert. Ved definisjon er følgende prinsipper lagt til grunn: Funksjonene skal ivareta krav som stilles til styringsinformasjon som skal innhentes og ajourføres for alle kommuner samlet. Strukturen skal være rimelig stabil, men dynamisk slik at den kan justeres når tjenestestruktur og oppgaver tilsier det. Funksjonsstrukturen skal ikke knyttes til bestemte typer organisasjonsmodeller, og den skal være enkel i bruk. Bl.a. skal det ikke være nødvendig med omfattende bruk av hjelpesystemer som for eksempel løpende tidsregistrering. Prinsipp om fordeling. Anskaffelse og anvendelse av midler som vedrører flere funksjoner skal fordeles på berørte funksjoner. Dette gjelder også lønn og avskrivninger. I KOSTRA-rapporteringen knyttes regnskap fordelt på KOSTRA-funksjoner sammen med tjenesterapportering på de samme funksjonene og gir mulighet for å produsere nøkkeltall som sier noe om prioritering og produktivitet i egen kommune og sammenlignet med andre kommuner. Artskontoplan Inntekts-artene: 6 Salgs- og leieinntekter (avgifter, gebyrer, brukerbetaling) 7 Refusjonsinntekter (øremerkede statstilskudd, refusjoner fra staten andre kommuner, private m.v) 8 Overføringsinntekter (fra stat, fylke m.v.) 9 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Utgifts-artene: Skal gjenspeile hvilke produksjonsfaktorer kommunen benytter i sin virksomhet. I hovedoversikter skal det skilles mellom: 0 Lønn inkl. sosiale utgifter 1-2 Innkjøp i egen tjenesteproduksjon (kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon) 3 Kjøp av tjenester fra andre (som erstatning for egen tjenesteproduksjon) 4 Overføringsutgifter til andre (tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp av tjenester eller avtale om tjenesteproduksjon) 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner

196 Dyrøy kommune - økonomireglement 8.3 Økonomisk internkontroll Dyrøy kommune skal til enhver tid ha vedtatte reglementer, rutiner, veiledere, retningslinjer og interne kontrollrutiner på ulike området, som sikrer at kommunens virksomhet tjener de vedtatte formål og at fastsatte mål nås, samtidig som kommunens eiendom ivaretas på en god måte. De økonomiske internkontroll-rutinene skal være et supplement til sentralt lov- og regelverk for norske kommuner. Hver enhetsleder plikter å ha gode interne rutiner på sine områder, bl a for å sikre effektiv drift og mindre sårbarhet ved fravær og personskifte i stillinger, som er skriftliggjort og vedtatt. Økonomienheten har en spesiell rolle i forbindelse med den økonomiske internkontrollen som kontrollør, koordinator og rådgiver for driftsenhetene, men det forutsettes også at enheten har gode dokumenterte rutiner for aktivitetene på eget ansvarsområde. Dyrøy kommune reglement for finansforvaltningen skal til enhver tid være i samsvar med kommunelovens KOSTRA-rapportering Kommunen skal gi departementet løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteyting, jfr. Kommunelovens 49 og forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA-rapportering). KOSTRA-rapporteringen vil bygge på regnskaps- og tjenesterapporter fra kommuner og fylkeskommuner til statlige myndigheter og skal tjene til å bedre grunnlaget for analyse, planlegging og styring både sentralt og lokalt, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Rådmannen skal årlig utarbeide en KOSTRA-rapport som grunnlagsmateriell til budsjettprosessen. Rapporteringsfrist er 15. februar etter rapporteringsåret

197 Dyrøy kommune - økonomireglement 9.1 Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet Budsjett (år t) 1 Skatt på inntekt og formue 2 Ordinært rammetilskudd 3 Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd 6 Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) 7 Renteinntekter og utbytte 8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 9 Avdrag på lån 10 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L9) 11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 12 Til ubundne avsetninger 13 Til bundne avsetninger 14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 15 Bruk av ubunde avsetninger 16 Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger Sum (L11:L16) 18 Overført til investeringsbudsjettet 19 Rest til fordeling drift L6+L10-L17- L18 20 Sum til fordelt drift (fra skjema 1B) Budsjett (år t-1) Regnskap (år t-2) 21 Merforbruk/mindreforbruk (= 0) L20-L19 I noter til budsjettet skal det gjøres rede for: Grunnlag for skatteanslag og anslått beløp for inntektsutjevning Andre forventede fiskale inntekter, for eksempel konsesjonsavgifter Forventede generelle statstilskudd Forventet utbytte fra kommunale selskaper Bundne avsetninger og bruk av slike avsetninger

198 Dyrøy kommune - økonomireglement 9.2 Budsjettskjema 1B driftsbudsjettet Dyrøy kommunestyrets fordeling av netto driftsrammer på rammeområder: Til fordeling fra skjema 1A 1.1 Sentraladministrasjon og fellesdrift 1.2 Undervisning, barnehage og kultur Inntekter Utgifter Netto utgift Inntekter Utgifter Netto utgift 1.3 Helse- og sosial Inntekter Budsjett (år t) Budsjett (år t-1) Regnskap (år t-2) Utgifter Netto utgift 1.4 Tekniske oppgaver Inntekter Utgifter Netto utgift 1.9 Fellesfinansiering Inntekter Utgifter Netto utgift Sum fordelt til tjenesteproduksjon Inntekter Utgifter Nettoutgift

199 Dyrøy kommune - økonomireglement 9.3 Budsjettskjema 2A investeringer Budsjett (år t) 1 Investeringer i anleggsmidler 2 Utlån og forskuttering 3 Avdrag på startlån og ekstraordinære avdrag på lån 4 Avsetninger 5 Sum årets finansieringsbehov Sum (L1:L4) 6 Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler 8 Inntekter fra salg av anleggsmidler 9 Tilskudd til investeringer 10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 11 Andre inntekter 12 Sum ekstern finansiering Sum (L7:L11) 13 Overført fra driftsbudsjettet 14 Bruk av avsetninger 15 Sum finansiering Sum (L12:L14) 16 Udekket/udisponert = 0 L5-L15 Budsjett (år t-1) Regnskap (år t-2) 9.4 Budsjettskjema 2B investeringer Her føres opp fordelingen på tiltak spesifisert i henhold til kommunestyrets vedtak

200 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 150 Saksmappe: 2016/654 Saksbehandler: Unn-Tove Bakkevoll Dato: Saksframlegg Påvirkbare egeninntekter 2017 Pleie og omsorg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 120/ Kommunestyret 72/ Saksopplysninger Rådmann legger frem alle påvirkbare egeninntekter som egen sak slik at de kan behandles som egen sak i forkant av sak budsjett Rådmann foreslår at i forbindelse med neste års budsjettprosess at påvirkbare egeninntekter behandles i kommunestyret tidlig høst kommende år. Hensikten er at påvirkbare egeninntekter behandles og vedtas slik at administrasjonen tar hensyn til disse inntektene i den videre budsjettprosessen. Dette vil også medføre at de ulike politiske utvalgene får behandlet rådmannens forslag til påvirkbare egeninntekter. Det kommune kan ta betaling for er annen praktisk bistand som husvask, matombringing eller hjelp til handling. Kommunen legger opp til satsning på hverdagsrehabilitering og mestring slik at brukere kan mestre å bo hjemme lengst mulig. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune vedtar følgende satser for egenbetaling innenfor pleie og omsorg 2017: -200-

201 Pleie og omsorg Vederlag for korttidsopphold i Pris i 2016 Pris i 2017 sykehjemmet Husstandens netto inntekt, inntil 2 G 185,00 Husstandens netto inntekt, 2 G - 3 G 824,00 Husstandens netto inntekt, 3 G - 4 G 1 339,00 Husstandens netto inntekt, 4 G - 5 G 1 854,00 Husstandens netto inntekt, 5 G ,00 Annet iht til konsumprisindeks Egenbetaling for kommunale tjenester i og utenfor institusjon reguleres iht til Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester Pleie og omsorg Salg av mat til pensjonærer på Dyrøy Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i omsorgssenter prosent Salg av middag inkl kaffe og kake 92,70 kr 95 kr 2 2,5 % Salg av middag inkl kaffe og kake 1/2 porsjon 60,77 kr 62 kr 2 2,5 % Utkjøring 15,45 kr 16 kr 0 2,5 % Full kost 146,26 kr 150 kr 4 2,5 % Vask/Alarm Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Tøyvask 348,14 kr 357 kr 9 2,5 % Alarm 265,74 kr 272 kr 7 2,5 % Spesialalarm 286,34 kr 293 kr 7 2,5 % Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Dyrøy kommune vedtar følgende satser for egenbetaling innenfor pleie og omsorg 2017: Korttidsopphold (pr døgn) 147,00 Egenbetaling for kommunale tjenester i og utenfor institusjon reguleres iht til Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester Korttidsopphold (pr dag/natt) 77,00 Egenbetaling for kommunale tjenester i og utenfor institusjon reguleres iht til Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester Egenbetaling pr. døgn kan ikke overstige en døgnsats på kr 1.828,- Dette satsen forventes også regulert iht forskrift, jfr. over. Hjemmehjelp pr. mnd. Pris i 2016 Pris i

202 Pleie og omsorg Vederlag for korttidsopphold i Pris i 2016 Pris i 2017 sykehjemmet Husstandens netto inntekt, inntil 2 G 185,00 Husstandens netto inntekt, 2 G - 3 G 824,00 Husstandens netto inntekt, 3 G - 4 G 1 339,00 Husstandens netto inntekt, 4 G - 5 G 1 854,00 Husstandens netto inntekt, 5 G ,00 Annet iht til konsumprisindeks Egenbetaling for kommunale tjenester i og utenfor institusjon reguleres iht til Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester Pleie og omsorg Salg av mat til pensjonærer på Dyrøy Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i omsorgssenter prosent Salg av middag inkl kaffe og kake 92,70 kr 95 kr 2 2,5 % Salg av middag inkl kaffe og kake 1/2 porsjon 60,77 kr 62 kr 2 2,5 % Utkjøring 15,45 kr 16 kr 0 2,5 % Full kost 146,26 kr 150 kr 4 2,5 % Vask/Alarm Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Tøyvask 348,14 kr 357 kr 9 2,5 % Alarm 265,74 kr 272 kr 7 2,5 % Spesialalarm 286,34 kr 293 kr 7 2,5 % Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann Korttidsopphold (pr døgn) 147,00 Egenbetaling for kommunale tjenester i og utenfor institusjon reguleres iht til Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester Korttidsopphold (pr dag/natt) 77,00 Egenbetaling for kommunale tjenester i og utenfor institusjon reguleres iht til Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester Egenbetaling pr. døgn kan ikke overstige en døgnsats på kr 1.828,- Dette satsen forventes også regulert iht forskrift, jfr. over. Hjemmehjelp pr. mnd. Pris i 2016 Pris i

203 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 150 Saksmappe: 2016/654 Saksbehandler: Unn-Tove Bakkevoll Dato: Saksframlegg Påvirkbare egeninntekter 2017 Selvkostområde Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 121/ Kommunestyret 73/ Saksopplysninger Rådmann legger frem alle påvirkbare egeninntekter som egen sak slik at de kan behandles som egen sak i forkant av sak budsjett Rådmann foreslår at i forbindelse med neste års budsjettprosess at påvirkbare egeninntekter behandles i kommunestyret tidlig høst kommende år. Hensikten er at påvirkbare egeninntekter behandles og vedtas slik at administrasjonen tar hensyn til disse inntekten i den videre budsjettprosessen. Dette vil også medføre at de ulike politiske utvalgene får behandlet rådmannens forslag til påvirkbare egeninntekter. Med bakgrunn i den gjennomgang og rapport som er blitt utarbeidet på VAR område, samt at Dyrøy kommune over år har bygd opp fond, og i henhold til gjeldende lovverk vil vi nå justere avgiftene slik at fondene kan bygges ned legger. Rådmannen frem forslag om at det de kommunale avgiftene på: - Renovasjon - Feiing - Vann - Slam ikke økes i Avgiftene settes til pris vedtatt for Se neste side

204 Kommunale avgifter Renovasjon Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Årsavgift husholdning 3 622, ,00 kr - Årsavgift bedrift 3 622, ,00 kr - Årsavgift hytter/fritidsboliger 1 811, ,00 kr - Feiing Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Årsavgift pr pipe - bolig 554,00 554,00 kr - Årsavgift pr pipe - fritidsbolig 277,00 277,00 kr - Kommunale vannverk Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Årsavgift eks mva a) Boliger, forretninger, kontorer mv pr.m2 45,56 45,56 kr - b) Lager, forsamlingshus ol pr m2 26,02 26,02 kr - c) Hytter/fritidsbolig 5 466, ,00 kr - Minimumsavgift gruppe a) 5 466, ,00 kr - Minimumsavgift gruppe b) 2 734, ,00 kr - Målt forbruk eks mva: Vannmåler pr. m3 13,04 13,04 kr - Tilknytningsavgift eks mva Nybygg, eksisterende og tilbygg pr m2 67,93 67,93 kr - Minimumsavgift 8 152, ,00 kr - Kommunale avløp Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Årsavgift eks mva a) Boliger, forretninger, kontorer mv pr.m2 28,90 28,90 kr - b) Lager, forsamlingshus ol pr m2 16,54 16,54 kr - c) Hytter/fritidsbolig 1 734, ,00 kr - Minimumsavgift gruppe a) 3 467, ,00 kr - Minimumsavgift gruppe b) 1 985, ,00 kr - Målt forbruk eks mva: Vannmåler pr. m3 8,26 8,26 kr - Tilknytningsavgift eks mva Nybygg, eksisterende og tilbygg pr m2 67,93 67,93 kr - Minimumsavgift 8 152, ,00 kr - Slam Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Årsavgift slam - bolig 1 189, ,00 kr - Årsavgift slam - hytter/fritidsbolig 594,00 594,00 kr

205 Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune vedtar ingen økning i satsene for de kommunale avgifter innenfor VARområdet. Satsene beholdes på 2016-nivå. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Omforent forslag til vedtak: 1. Står som rådmannens forslag til vedtak. Dyrøy kommune vedtar ingen økning i satsene for de kommunale avgifter innenfor VARområdet. Satsene beholdes på 2016-nivå. 2. Grunnlaget for vurdering av utsendelse av 2. termin kommunale avgifter i 2017, vil bli foretatt etter avleggelse av årsregnskapet 2016, hvor beholdning selvkostfond vil fremgå. 3. Dyrøy Kommunestyre ber rådmannen til junimøtet utrede overgang fra 2 til 4 terminer for innkreving av kommunale avgifter. Enst. vedtatt. Vedtak i Formannskapet Dyrøy kommune vedtar ingen økning i satsene for de kommunale avgifter innenfor VARområdet. Satsene beholdes på 2016-nivå. 2. Grunnlaget for vurdering av utsendelse av 2. termin kommunale avgifter i 2017, vil bli foretatt etter avleggelse av årsregnskapet 2016, hvor beholdning selvkostfond vil fremgå. 3. Dyrøy Kommunestyre ber rådmannen til junimøtet utrede overgang fra 2 til 4 terminer for innkreving av kommunale avgifter. Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -205-

206 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 150 Saksmappe: 2016/654 Saksbehandler: Unn-Tove Bakkevoll Dato: Påvirkbare egeninntekter 2017 Selvkostområde - Teknisk avdeling Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 122/ Kommunestyret 74/ Saksopplysninger Gebyrregulativ for saksbehandling etter plan og bygningsloven er fastsatt av Dyrøy kommunestyre den med hjemmel i lov om plan og byggelov av 27.juni Kommunestyre kan vedta endringer i satsene/mindre justeringer i forbindelse med budsjettbehandlingen. Rådmannens forslag til vedtak er at byggesaksgebyrer og oppmålingsgebyrer økes med 2,5 %. Økning begrunnes med at saksbehandlingene krever økt kompetanse og kursing. Husleie på kommunale bygg økes iht til konsumprisindeksen. Rådmannens forslag til vedtak: Gebyrer for saksbehandling iht plan og bygningsloven økes med 2,5 % Husleie på kommunale bygg økes iht til konsumprisindeksen med 2,5 % -206-

207 SAKSBEHANDLINGSGEBYR Gebyrer for saksbehandling iht plan og bygningsloven økes med 2,5 % Plan- og byggesaker Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Søknad, igangsettingstillatelse (pbl 08B 21-2, 5.ledd) 1 401,83 kr 1 436,88 Makspris for saker etter pbl 08B 20-2, litra a,c,d 7 011,21 kr 7 186,49 Søknad jfr. pbl 08B 20-2, litra b 3 739,93 kr 3 833,43 kr (1 402) 2,5 % kr (7 011) 2,5 % kr (3 740) 2,5 % BEHANDLING AV SAKER ETTER PBL 08B, LITRA A OPPFØRING AV BYGNINGER, TILBYGGING, PÅBYGGING, UNDERBYGGING, ELLER PLASSERING AV BYGNING, KONSTRUKSJON ELLER ANLEGG, OG LITRA D BRUKSENDRING*: kr 0-50 m² + pr. m² 466,59 kr 478,25 (467) 2,5 % m² + pr. m² som overstiger 50 m² 934,21 kr 957, m² + pr. m² som overstiger 100 m² 1 399,77 kr 1 434, m² + pr. m² som overstiger 200 m² 3 736,84 kr 3 830, m² + pr. m² som overstiger 600 m² 5 594,96 kr 5 734,83 kr (934) 2,5 % kr (1 400) 2,5 % kr (3 737) 2,5 % kr (5 595) 2,5 % kr (6 537) 2,5 % Over 1000 m ,41 kr 6 700,85 I TILLEGG TIL PUNKT B 3/B 4 KOMMER BETALING FOR BEHANDLING AV EVT. søknad om ansvarsrett pr. fortak 187,46 kr 192,15 søknad om lokal foretaksgodkjenning (inkl ansvarsrett): pr. godkjennig 746,75 kr 765,42 søknad om personlig ansvarsrett 653,02 kr 669,35 anmodning om midlertidig brukstillatelse: 653,02 kr 669,35 søknad om endring av tillatelse 934,21 kr 957,57 kr (187) 2,5 % kr (747) 2,5 % kr (653) 2,5 % kr (653) 2,5 % kr (934) 2,5 % FRADELING AV PARSELL(ER)/TOMT(ER) TIL BYGGEFORMÅL, DER TOMTEDELINGENE (TOMTEGRENSENE) ER FASTSATT I REGULERINGSPLAN: For første deretter pr.parsell/tomt 934,21 kr 957,57 kr (934) 2,5 % -207-

208 TOMTEDELINGENE (TOMTEGRENSENE) IKKE ER FASTSATT I REGULERINGSPLAN: for første, deretter pr. parsell/tomt 1 868,42 kr 1 915,13 FRADELING AV ALLE ANDRE TYPER AREALER ENN C 2-1 OG C 2-2 (TILLEGGSAREALER OG TILSVARENDE) 934,21 kr 957,57 FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Fra arealformål 934,21 kr 957,57 Bestemmelser 466,59 kr 478,25 kr (1 868) 2,5 % kr (934) 2,5 % kr (934) 2,5 % kr (467) 2,5 % FRA REGULERINGSPLAN kr - 2,5 % kr (1 Fra arealformål 1 120,64 kr 1 148,66 121) 2,5 % kr (1 Fra bestemmelser 1 120,64 kr 1 148,66 121) 2,5 % FRA ANDRE BESTEMMELSER: kr - 2,5 % Fra pbl ,72 kr 869,94 kr (849) 2,5 % Fra andre bestemmelser som ikke er særskilt nevnt i kap D 424,36 kr 434,97 kr (424) 2,5 % KAP. E - PLANSAKER kr - 2,5 % For de arealene på plankartet hvor det foreslås gitt hjemmel for oppføring av bygninger inntil grensen fastsatt i pbl 08B 29-4, betales det pr. daa. 848,72 kr 869,94 kr (849) 2,5 % -208-

209 For de arealene på plankartet hvor det foreslås gitt hjemmel for oppføring av bygninger høyere enn grensen fastsatt i pbl /pbl 08B 29-4, betales det pr. daa ,83 kr 2 175,90 kr (2 123) 2,5 % Minimumspris kr , maksimumspris kr kr - kr - 2,5 % Forslag til mindre endringer, pbl , 2.ledd ,03 kr ,26 kr (14 009) 2,5 % Forslag til små endringer ( bagatellmessige endringer ), pbl , 2.ledd 4 668,99 kr 4 785,71 kr (4 669) 2,5 % -209-

210 HUSLEIE Husleie på kommunale bygg økes iht til konsumprisindeksen Husleie Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien 20A 5 619,68 kr 5 760,17 kr 140 2,5 % Brøstadveien 20B 5 619,68 kr 5 760,17 kr 140 2,5 % Brøstadveien 20C 5 619,68 kr 5 760,17 kr 140 2,5 % Brøstadveien 22A 6 641,44 kr 6 807,48 kr 166 2,5 % Brøstadveien 22B 5 838,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Brøstadveien 22C 5 838,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,62 kr 6 285,94 kr 153 2,5 % Dyrøytunet ,13 kr 6 726,18 kr 164 2,5 % Dyrøytunet ,62 kr 6 285,94 kr 153 2,5 % Elveveien ,72 kr 9 949,39 kr 243 2,5 % Elveveien ,36 kr ,59 kr 255 2,5 % Elveveien ,30 kr 7 717,53 kr 188 2,5 % Elveveien ,60 kr 4 349,69 kr 106 2,5 % Elveveien ,60 kr 4 349,69 kr 106 2,5 % Espenesveien 523A 3 896,49 kr 3 993,90 kr 97 2,5 % Espenesveien 523B 3 635,90 kr 3 726,80 kr 91 2,5 % Espenesveien 525A 3 431,96 kr 3 517,76 kr 86 2,5 % Espenesveien 525B 3 431,96 kr 3 517,76 kr 86 2,5 % Ringveien 9A nr ,40 kr 3 568,44 kr 87 2,5 % Ringveien 9A nr ,08 kr 3 205,26 kr 78 2,5 % Ringveien 9A nr ,11 kr 2 889,59 kr 70 2,5 % Ringveien 9B 6 132,62 kr 6 285,94 kr 153 2,5 % Ringveien 9C 6 733,11 kr 6 901,44 kr 168 2,5 % Ringveien 11A 8 182,32 kr 8 386,88 kr 205 2,5 % Ringveien 11B 8 182,32 kr 8 386,88 kr 205 2,5 % Ringveien ,32 kr 8 386,88 kr 205 2,5 % Stormyrveien ,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Stormyrveien ,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Stormyrveien ,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Korgedalen ,20 kr 7 326,91 kr 179 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % -210-

211 Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,00 kr 5 489,90 kr 134 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,20 kr 5 109,83 kr 125 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,00 kr 5 489,90 kr 134 2,5 % Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Gebyrer for saksbehandling iht plan og bygningsloven økes med 2,5 % Husleie på kommunale bygg økes iht til konsumprisindeksen med 2,5 % SAKSBEHANDLINGSGEBYR Gebyrer for saksbehandling iht plan og bygningsloven økes med 2,5 % Plan- og byggesaker Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Søknad, igangsettingstillatelse (pbl 08B 21-2, 5.ledd) 1 401,83 kr 1 436,88 Makspris for saker etter pbl 08B 20-2, litra a,c,d 7 011,21 kr 7 186,49 Søknad jfr. pbl 08B 20-2, litra b 3 739,93 kr 3 833,43 kr (1 402) 2,5 % kr (7 011) 2,5 % kr (3 740) 2,5 % BEHANDLING AV SAKER ETTER PBL 08B, LITRA A OPPFØRING AV BYGNINGER, TILBYGGING, PÅBYGGING, UNDERBYGGING, ELLER PLASSERING AV BYGNING, KONSTRUKSJON ELLER ANLEGG, OG LITRA D BRUKSENDRING*: kr 0-50 m² + pr. m² 466,59 kr 478,25 (467) 2,5 % m² + pr. m² som overstiger 50 m² 934,21 kr 957, m² + pr. m² som overstiger 100 m² 1 399,77 kr 1 434,76 kr (934) 2,5 % kr (1 400) 2,5 % -211-

212 m² + pr. m² som overstiger 200 m² 3 736,84 kr 3 830, m² + pr. m² som overstiger 600 m² 5 594,96 kr 5 734,83 kr (3 737) 2,5 % kr (5 595) 2,5 % kr (6 537) 2,5 % Over 1000 m ,41 kr 6 700,85 I TILLEGG TIL PUNKT B 3/B 4 KOMMER BETALING FOR BEHANDLING AV EVT. søknad om ansvarsrett pr. fortak 187,46 kr 192,15 søknad om lokal foretaksgodkjenning (inkl ansvarsrett): pr. godkjennig 746,75 kr 765,42 søknad om personlig ansvarsrett 653,02 kr 669,35 anmodning om midlertidig brukstillatelse: 653,02 kr 669,35 søknad om endring av tillatelse 934,21 kr 957,57 kr (187) 2,5 % kr (747) 2,5 % kr (653) 2,5 % kr (653) 2,5 % kr (934) 2,5 % FRADELING AV PARSELL(ER)/TOMT(ER) TIL BYGGEFORMÅL, DER TOMTEDELINGENE (TOMTEGRENSENE) ER FASTSATT I REGULERINGSPLAN: For første deretter pr.parsell/tomt 934,21 kr 957,57 kr (934) 2,5 % TOMTEDELINGENE (TOMTEGRENSENE) IKKE ER FASTSATT I REGULERINGSPLAN: for første, deretter pr. parsell/tomt 1 868,42 kr 1 915,13 FRADELING AV ALLE ANDRE TYPER AREALER ENN C 2-1 OG C 2-2 (TILLEGGSAREALER OG TILSVARENDE) 934,21 kr 957,57 FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Fra arealformål 934,21 kr 957,57 Bestemmelser 466,59 kr 478,25 kr (1 868) 2,5 % kr (934) 2,5 % kr (934) 2,5 % kr (467) 2,5 % FRA REGULERINGSPLAN kr - 2,5 % kr (1 Fra arealformål 1 120,64 kr 1 148,66 121) 2,5 % Fra bestemmelser 1 120,64 kr 1 148,66 kr (1 2,5 % -212-

213 121) FRA ANDRE BESTEMMELSER: kr - 2,5 % Fra pbl ,72 kr 869,94 kr (849) 2,5 % Fra andre bestemmelser som ikke er særskilt nevnt i kap D 424,36 kr 434,97 kr (424) 2,5 % KAP. E - PLANSAKER kr - 2,5 % For de arealene på plankartet hvor det foreslås gitt hjemmel for oppføring av bygninger inntil grensen fastsatt i pbl 08B 29-4, betales det pr. daa. 848,72 kr 869,94 kr (849) 2,5 % For de arealene på plankartet hvor det foreslås gitt hjemmel for oppføring av bygninger høyere enn grensen fastsatt i pbl /pbl 08B 29-4, betales det pr. daa ,83 kr 2 175,90 kr (2 123) 2,5 % Minimumspris kr , maksimumspris kr kr - kr - 2,5 % Forslag til mindre endringer, pbl , 2.ledd ,03 kr ,26 kr (14 009) 2,5 % Forslag til små endringer ( bagatellmessige endringer ), pbl , 2.ledd 4 668,99 kr 4 785,71 kr (4 669) 2,5 % -213-

214 HUSLEIE Husleie på kommunale bygg økes iht til konsumprisindeksen Husleie Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien 20A 5 619,68 kr 5 760,17 kr 140 2,5 % Brøstadveien 20B 5 619,68 kr 5 760,17 kr 140 2,5 % Brøstadveien 20C 5 619,68 kr 5 760,17 kr 140 2,5 % Brøstadveien 22A 6 641,44 kr 6 807,48 kr 166 2,5 % Brøstadveien 22B 5 838,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Brøstadveien 22C 5 838,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,62 kr 6 285,94 kr 153 2,5 % Dyrøytunet ,13 kr 6 726,18 kr 164 2,5 % Dyrøytunet ,62 kr 6 285,94 kr 153 2,5 % Elveveien ,72 kr 9 949,39 kr 243 2,5 % Elveveien ,36 kr ,59 kr 255 2,5 % Elveveien ,30 kr 7 717,53 kr 188 2,5 % Elveveien ,60 kr 4 349,69 kr 106 2,5 % Elveveien ,60 kr 4 349,69 kr 106 2,5 % Espenesveien 523A 3 896,49 kr 3 993,90 kr 97 2,5 % Espenesveien 523B 3 635,90 kr 3 726,80 kr 91 2,5 % Espenesveien 525A 3 431,96 kr 3 517,76 kr 86 2,5 % Espenesveien 525B 3 431,96 kr 3 517,76 kr 86 2,5 % Ringveien 9A nr ,40 kr 3 568,44 kr 87 2,5 % Ringveien 9A nr ,08 kr 3 205,26 kr 78 2,5 % Ringveien 9A nr ,11 kr 2 889,59 kr 70 2,5 % Ringveien 9B 6 132,62 kr 6 285,94 kr 153 2,5 % Ringveien 9C 6 733,11 kr 6 901,44 kr 168 2,5 % Ringveien 11A 8 182,32 kr 8 386,88 kr 205 2,5 % Ringveien 11B 8 182,32 kr 8 386,88 kr 205 2,5 % Ringveien ,32 kr 8 386,88 kr 205 2,5 % Stormyrveien ,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Stormyrveien ,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Stormyrveien ,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Korgedalen ,20 kr 7 326,91 kr 179 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % -214-

215 Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,00 kr 5 489,90 kr 134 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,20 kr 5 109,83 kr 125 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,00 kr 5 489,90 kr 134 2,5 % -215-

216 SAKSBEHANDLINGSGEBYR Gebyrer for saksbehandling iht plan og bygningsloven økes med 2,5 % Plan- og byggesaker Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Søknad, igangsettingstillatelse (pbl 08B 21-2, 5.ledd) 1 401,83 kr 1 436,88 Makspris for saker etter pbl 08B 20-2, litra a,c,d 7 011,21 kr 7 186,49 Søknad jfr. pbl 08B 20-2, litra b 3 739,93 kr 3 833,43 kr (1 402) 2,5 % kr (7 011) 2,5 % kr (3 740) 2,5 % BEHANDLING AV SAKER ETTER PBL 08B, LITRA A OPPFØRING AV BYGNINGER, TILBYGGING, PÅBYGGING, UNDERBYGGING, ELLER PLASSERING AV BYGNING, KONSTRUKSJON ELLER ANLEGG, OG LITRA D BRUKSENDRING*: kr 0-50 m² + pr. m² 466,59 kr 478,25 (467) 2,5 % m² + pr. m² som overstiger 50 m² 934,21 kr 957, m² + pr. m² som overstiger 100 m² 1 399,77 kr 1 434, m² + pr. m² som overstiger 200 m² 3 736,84 kr 3 830, m² + pr. m² som overstiger 600 m² 5 594,96 kr 5 734,83 kr (934) 2,5 % kr (1 400) 2,5 % kr (3 737) 2,5 % kr (5 595) 2,5 % kr (6 537) 2,5 % Over 1000 m ,41 kr 6 700,85 I TILLEGG TIL PUNKT B 3/B 4 KOMMER BETALING FOR BEHANDLING AV EVT. søknad om ansvarsrett pr. fortak 187,46 kr 192,15 søknad om lokal foretaksgodkjenning (inkl ansvarsrett): pr. godkjennig 746,75 kr 765,42 søknad om personlig ansvarsrett 653,02 kr 669,35 anmodning om midlertidig brukstillatelse: 653,02 kr 669,35 søknad om endring av tillatelse 934,21 kr 957,57 kr (187) 2,5 % kr (747) 2,5 % kr (653) 2,5 % kr (653) 2,5 % kr (934) 2,5 % FRADELING AV PARSELL(ER)/TOMT(ER) TIL BYGGEFORMÅL, DER TOMTEDELINGENE (TOMTEGRENSENE) ER FASTSATT I REGULERINGSPLAN: For første deretter pr.parsell/tomt 934,21 kr 957,57 kr (934) 2,5 % -216-

217 TOMTEDELINGENE (TOMTEGRENSENE) IKKE ER FASTSATT I REGULERINGSPLAN: for første, deretter pr. parsell/tomt 1 868,42 kr 1 915,13 FRADELING AV ALLE ANDRE TYPER AREALER ENN C 2-1 OG C 2-2 (TILLEGGSAREALER OG TILSVARENDE) 934,21 kr 957,57 FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Fra arealformål 934,21 kr 957,57 Bestemmelser 466,59 kr 478,25 kr (1 868) 2,5 % kr (934) 2,5 % kr (934) 2,5 % kr (467) 2,5 % FRA REGULERINGSPLAN kr - 2,5 % kr (1 Fra arealformål 1 120,64 kr 1 148,66 121) 2,5 % kr (1 Fra bestemmelser 1 120,64 kr 1 148,66 121) 2,5 % FRA ANDRE BESTEMMELSER: kr - 2,5 % Fra pbl ,72 kr 869,94 kr (849) 2,5 % Fra andre bestemmelser som ikke er særskilt nevnt i kap D 424,36 kr 434,97 kr (424) 2,5 % KAP. E - PLANSAKER kr - 2,5 % For de arealene på plankartet hvor det foreslås gitt hjemmel for oppføring av bygninger inntil grensen fastsatt i pbl 08B 29-4, betales det pr. daa. 848,72 kr 869,94 kr (849) 2,5 % -217-

218 For de arealene på plankartet hvor det foreslås gitt hjemmel for oppføring av bygninger høyere enn grensen fastsatt i pbl /pbl 08B 29-4, betales det pr. daa ,83 kr 2 175,90 kr (2 123) 2,5 % Minimumspris kr , maksimumspris kr kr - kr - 2,5 % Forslag til mindre endringer, pbl , 2.ledd ,03 kr ,26 kr (14 009) 2,5 % Forslag til små endringer ( bagatellmessige endringer ), pbl , 2.ledd 4 668,99 kr 4 785,71 kr (4 669) 2,5 % -218-

219 HUSLEIE Husleie på kommunale bygg økes iht til konsumprisindeksen Husleie Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien ,89 kr 5 134,11 kr 125 2,5 % Brøstadveien 20A 5 619,68 kr 5 760,17 kr 140 2,5 % Brøstadveien 20B 5 619,68 kr 5 760,17 kr 140 2,5 % Brøstadveien 20C 5 619,68 kr 5 760,17 kr 140 2,5 % Brøstadveien 22A 6 641,44 kr 6 807,48 kr 166 2,5 % Brøstadveien 22B 5 838,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Brøstadveien 22C 5 838,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,61 kr 5 265,03 kr 128 2,5 % Dyrøytunet ,62 kr 6 285,94 kr 153 2,5 % Dyrøytunet ,13 kr 6 726,18 kr 164 2,5 % Dyrøytunet ,62 kr 6 285,94 kr 153 2,5 % Elveveien ,72 kr 9 949,39 kr 243 2,5 % Elveveien ,36 kr ,59 kr 255 2,5 % Elveveien ,30 kr 7 717,53 kr 188 2,5 % Elveveien ,60 kr 4 349,69 kr 106 2,5 % Elveveien ,60 kr 4 349,69 kr 106 2,5 % Espenesveien 523A 3 896,49 kr 3 993,90 kr 97 2,5 % Espenesveien 523B 3 635,90 kr 3 726,80 kr 91 2,5 % Espenesveien 525A 3 431,96 kr 3 517,76 kr 86 2,5 % Espenesveien 525B 3 431,96 kr 3 517,76 kr 86 2,5 % Ringveien 9A nr ,40 kr 3 568,44 kr 87 2,5 % Ringveien 9A nr ,08 kr 3 205,26 kr 78 2,5 % Ringveien 9A nr ,11 kr 2 889,59 kr 70 2,5 % Ringveien 9B 6 132,62 kr 6 285,94 kr 153 2,5 % Ringveien 9C 6 733,11 kr 6 901,44 kr 168 2,5 % Ringveien 11A 8 182,32 kr 8 386,88 kr 205 2,5 % Ringveien 11B 8 182,32 kr 8 386,88 kr 205 2,5 % Ringveien ,32 kr 8 386,88 kr 205 2,5 % Stormyrveien ,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Stormyrveien ,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Stormyrveien ,04 kr 5 983,99 kr 146 2,5 % Korgedalen ,20 kr 7 326,91 kr 179 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % -219-

220 Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,05 kr 3 943,23 kr 96 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,00 kr 5 489,90 kr 134 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,20 kr 5 109,83 kr 125 2,5 % Dyrøytunet 5 nr ,00 kr 5 489,90 kr 134 2,5 % Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -220-

221 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 150 Saksmappe: 2016/654 Saksbehandler: Unn-Tove Bakkevoll Dato: Saksframlegg Påvirkbare egeninntekter 2017 Oppvekst og kultur Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 124/ Kommunestyret 75/ Saksopplysninger Rådmann legger frem alle påvirkbare egeninntekter som egen sak slik at de kan behandles som egen sak i forkant av egen sak budsjett Rådmann foreslår at i forbindelse med neste års budsjettprosess at påvirkbare egeninntekter behandles i kommunestyre i forkant av selve budsjett vedtaket slik at eventuelle endringer kan legges inn i administrasjonens budsjettarbeid. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune vedtar følgende satser for egenbetaling innenfor kultur og oppvekst 2017: Barnehage: Økt fulltidssats til kr 2.730,-, dvs. maksimal sats, jfr. regulativ. Barnehage: Søskenmoderasjon økes til maksimal sats, jfr. regulativ. Barnehage: Matpenger, økes til maksimal sats, jfr. regulativ. SFO: Foreldrebetaling økes med konsumindeksen med 2,5 %. SFO: Søskenmoderasjon økes med konsumindeksen med 2,5 %. Dyrøy kulturskole: Egenbetalingssatser økes med konsumindeksen med 2,5 %

222 DYRØY KOMMUNE - BETALINGSSATSER 2017 Pris i 2016 Pris i 2017 Endring kr Endring % Barnehager Foreldrebetaling pr. mnd. Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i Full sats prosent 100 % plass 2 580,00 kr kr 150 5,8 % 80 % plass 2 229,00 kr kr 130 5,8 % 60 % plass 1 672,00 kr kr 97 5,8 % 50 % plass 1 393,00 kr kr 81 5,8 % 40 % plass 1 115,00 kr kr 65 5,8 % Dagsplass 180,00 kr 190 kr 10 5,8 % Foreldrebetaling pr. mnd. Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i Søskenmoderasjon 30% prosent 100 % plass 1 806,00 kr kr 105 5,8 % 80 % plass 1 560,30 kr kr 91 5,8 % 60 % plass 1 170,40 kr kr 68 5,8 % 50 % plass 975,10 kr kr 57 5,8 % 40 % plass 780,50 kr 826 kr 45 5,8 % Foreldrebetaling pr. mnd. Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i Matpenger prosent 100 % plass 329,60 kr 349 kr 19 5,8 % 80 % plass 263,68 kr 279 kr 15 5,8 % 60 % plass 197,76 kr 209 kr 11 5,8 % 50 % plass 164,80 kr 174 kr 10 5,8 % 40 % plass 131,84 kr 140 kr 8 5,8 % Dagsplass 15,45 kr 16 kr 1 5,8 % Skolefritidsordningen Foreldrebetaling pr. mnd. Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Inntil 10 timer 1 114,46 kr kr 28 2,5 % Inntil 20 timer 1 670,66 kr kr 42 2,5 % Inntil 28 timer 2 440,07 kr kr 61 2,5 % Foreldrebetaling pr. mnd. Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i Søskenmoderasjon 30% prosent Inntil 10 timer 803,53 kr 824 kr 20 2,5 % Inntil 20 timer 1 204,55 kr kr 30 2,5 % Inntil 28 timer 1 759,29 kr kr 44 2,5 % Kulturskolen Skolepenger pr. år Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Elevkontingent pr semester (Kul 1 352,39 kr kr 34 2,5 % Musikkbarnehagen pris pr barn 331,66 kr 340 kr 8 2,5 % Kulturhagen pr barn pr 1/2-år 331,66 kr 340 kr 8 2,5 % Søskenmoderasjon 30% -222-

223 Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Saken legges fram i møtet. Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Dyrøy kommune vedtar følgende satser for egenbetaling innenfor kultur og oppvekst 2017: Barnehage: Økt fulltidssats til kr 2.730,-, dvs. maksimal sats, jfr. regulativ. Barnehage: Søskenmoderasjon økes til maksimal sats, jfr. regulativ. Barnehage: Matpenger, økes til maksimal sats, jfr. regulativ. SFO: Foreldrebetaling økes med konsumindeksen med 2,5 %. SFO: Søskenmoderasjon økes med konsumindeksen med 2,5 %. Dyrøy kulturskole: Egenbetalingssatser økes med konsumindeksen med 2,5 %

224 DYRØY KOMMUNE - BETALINGSSATSER 2017 Pris i 2016 Pris i 2017 Endring kr Endring % Barnehager Foreldrebetaling pr. mnd. Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i Full sats prosent 100 % plass 2 580,00 kr kr 150 5,8 % 80 % plass 2 229,00 kr kr 130 5,8 % 60 % plass 1 672,00 kr kr 97 5,8 % 50 % plass 1 393,00 kr kr 81 5,8 % 40 % plass 1 115,00 kr kr 65 5,8 % Dagsplass 180,00 kr 190 kr 10 5,8 % Foreldrebetaling pr. mnd. Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i Søskenmoderasjon 30% prosent 100 % plass 1 806,00 kr kr 105 5,8 % 80 % plass 1 560,30 kr kr 91 5,8 % 60 % plass 1 170,40 kr kr 68 5,8 % 50 % plass 975,10 kr kr 57 5,8 % 40 % plass 780,50 kr 826 kr 45 5,8 % Foreldrebetaling pr. mnd. Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i Matpenger prosent 100 % plass 329,60 kr 349 kr 19 5,8 % 80 % plass 263,68 kr 279 kr 15 5,8 % 60 % plass 197,76 kr 209 kr 11 5,8 % 50 % plass 164,80 kr 174 kr 10 5,8 % 40 % plass 131,84 kr 140 kr 8 5,8 % Dagsplass 15,45 kr 16 kr 1 5,8 % Skolefritidsordningen Foreldrebetaling pr. mnd. Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Inntil 10 timer 1 114,46 kr kr 28 2,5 % Inntil 20 timer 1 670,66 kr kr 42 2,5 % Inntil 28 timer 2 440,07 kr kr 61 2,5 % Foreldrebetaling pr. mnd. Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i Søskenmoderasjon 30% prosent Inntil 10 timer 803,53 kr 824 kr 20 2,5 % Inntil 20 timer 1 204,55 kr kr 30 2,5 % Inntil 28 timer 1 759,29 kr kr 44 2,5 % Kulturskolen Skolepenger pr. år Pris i 2016 Pris i 2017 Endring fra Endring i prosent Elevkontingent pr semester (Kul 1 352,39 kr kr 34 2,5 % Musikkbarnehagen pris pr barn 331,66 kr 340 kr 8 2,5 % Kulturhagen pr barn pr 1/2-år 331,66 kr 340 kr 8 2,5 % Søskenmoderasjon 30% -224-

225 Marit Alvig Espenes ordfører Erla Sverdrup rådmann -225-

226 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 150 Saksmappe: 2016/654 Saksbehandler: Unn-Tove Bakkevoll Dato: Saksframlegg Handlingsprogram, Budsjett 2017, Økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 123/ Kommunestyret 76/ Saksopplysninger - Budsjettskriv med interne frister og ansvar ble sendt ut til alle enhetsledere og fagansvarlige den Nytt Økonomireglement er utarbeidet og skal vedtas i kommunestyre den Endringer i det nye forslaget til økonomireglementet består i overgang til rammebudsjettering. Dette i samsvar med anbefaling fra KomRev Nord IKS. 1. Formannskapet sender forslag til Styringsdokument bestående av a. Handlingsprogram b. Årsbudsjett 2017, Handlingsprogram c. Økonomiplan Driftsbudsjettet for 2017 foreslås som vist i hovedoversikt 1B og 1A med en netto totalramme på kroner og et resultat lik 0 kroner. Budsjettet er bindende på rammeområdenivå jfr. budsjettoversikt 1A. Rammene gis som netto utgiftsramme i tråd med kommunens økonomireglement. Rådmann legger frem egne saker til behandling: - Påvirkbare egeninntekter Påvirkbare egeninntekter er kommunale gebyrer som kommunestyre vedtar. Den som får utført tjenester etter dette reglement skal betale for tjenesten etter de satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Hensikten med å legge frem egen saksfremlegg for hvert område er for å sørge for at mulighetene for å sette gebyrer på de ulike tjenesten blir tydeliggjort både for administrasjonen og for politikere. Påvirkbare egeninntekter som egne saker vil kunne behandles i de enkelte utvalgene i forkant, og vedtak om endringer tas med i administrasjonens videre budsjettprosess før rådmanns forslag til budsjett legges frem

227 DYRØY KOMMUNE - Vi ser fremover Handlingsprogram Budsjett 2017 Økonomiplan Utarbeidet av rådmann i Dyrøy kommune 22.november

228 Innholdsfortegnelse DEL 1 HANDLINGSPROGRAM INNLEDNING ved Rådmann Dyrøy kommune - Viktige satsningsområder Dyrøy kommune - Viktige utfordringer Økonomisk status ved utgangen av Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Gjeld STATUS Utfordringer i økonomi sett i ny tekst Vedtatt Samfunnsdel av kommuneplanen Forutsetninger for handlingsprogram Utvikling i skatteinntekter Sentrale føringer i statsbudsjettet Utvikling av befolkningssammensetning Dyrøy kommune en helsefremmende arbeidsplass RAMMEOMRÅDER Sentraladministrasjon og fellesdrift Undervisning, barnehage og kultur Barn og unge Skole Helse- og omsorg NAV Pleie- og omsorg Legeavdelingen Barnevern Integrering Annen helsetjeneste Tekniske oppgaver Vann, avløp og rensing (VAR) Fellesfinansiering Økonomisk handlingsrom INTERKOMMUNALE SAMARBEID DEL 2 - BUDSJETT BUDSJETT Utvikling i viktige økonomiske parametere

229 5.2 Budsjett-skjemaer Budsjettskjema 1 A: Driftsrammer - hovedansvarsområder Budsjettskjema 1B Hovedoversikt driftsbudsjett DEL 3 - ØKONOMIPLAN ØKONOMIPLAN INVESTERINGER Budsjettskjema 2A Budsjett - investering DRIFTSTILTAK Valgte driftstiltak Driftstiltak som ikke er blitt valgt

230 Leseveiledning til handlingsprogrammet Dette dokumentet danner grunnlag for vedtatt handlingsprogram Her presenteres mål og strategiene for å nå målene. Dokumentet er inndelt i 3 hoveddeler: 1. Handlingsprogram Budsjett Økonomiplan Statsbudsjett 2017 og befolkningsprognose for perioden omtales før sektorområdene presenteres. Under hvert rammeområde beskrives status, hovedutfordringer, mål, tiltak og investeringer. Etter rammeområdene presenteres avsetninger. Deretter omtales finansutgifter og inntekter. Avslutningsvis presenteres hovedoversikten for drift. DEL 1 HANDLINGSPROGRAMMET INNLEDNING ved Rådmann Rådmannen legger med dette frem forslag til handlingsprogram , budsjett 2017 og økonomiplan Å velge å bruke betegnelsen handlingsprogrammet i tillegg til budsjett og økonomiplan som begge er en lovpålagt oppgave, er valgt fordi at det i dokumentet er også tatt inn forslag til måleindikatorer under de ulike tjeneste. Vi er en lærende kommune og våre handlinger, sammen med våre være begreper: Faglig dyktig Imøtekommende - Nyskapende skal prege oss i hverdagen. Dyrøy kommune skal forvalte fellesskapets ressurser til beste for innbyggerne og vi bidrar hver dag til å løse viktige samfunnsoppgaver. Innbyggerne skal få så gode tjenester som mulig innenfor de rammene kommunen har. Kommunen fattet den 16. juni vedtak om å bestå som egen kommune. Hovedmålene for kommunereformen er: - Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Bærekraftige og robuste kommuner - Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver - Tilstrekkelig kapasitet - Relevant kompetanse - Tilstrekkelig distanse - Effektiv tjenesteproduksjon Dette dokument beskriver nå situasjonen og behovet for endring og tilpasning i økonomi plan perioden Hovedmålene som beskrevet overfor vil være gjeldene for oss i Dyrøy kommune. Rådmannen legger frem et budsjett for 2017 i balanse. I økonomiplan perioden vil det være behov for stort behov for innsparing grunnet stor økning i rente og avdragsbelastningen. Arbeidet med organiseringen vil prege organisasjonen i 2017, samtidig som vi må ha et kontinuerlig fokus på forbedringsarbeid i enhetene. Vedtak om endring fra dagens 2-nivå til en sektororganisering med 4 kommunalsjefer innenfor dagens ramme skal følges opp. Dette vil stille krav til fleksibilitet, endringsvillighet, kommunikasjon og ledelse, samt medvirkning og samhandling med ansatte, tillitsvalgte, verneombud og ledelse

231 Vi må sørge for en organisasjon som har høyt nærvær, jobber smart, effektivt og med riktig kompetanse. Dette krever ledelse, oppfølging og strategisk planlegging. Slik organiseringen nå er, er det en utfordring å ivareta kommunes oppgave som barnehagemyndighet, samtidig som skoleeiernivået ikke blir ivaretatt i kommuneadministrasjonen. Som myndighetsutøver stilles det også store krav til juridisk kompetanse. Det må jobbes med at tjenestetilbudet dreies til å ha fokus på tidlig innsats og forebygging. Vi må sørge for en dreining av kompetanse og ressurser på forebygging slik at flere eldre kan mestre hverdagen hjemme, samt vektlegge tidlig innsats rettet mot barn og unge. Målet er hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. Vi må være rustet både med kompetanse og ressurser slik at vi kan utføre fremtidige oppgaver. Fokus må rettes mot rekruttering, kompetanseheving og samarbeid Grenseløst samarbeid internt og eksternt. Dyrøy kommune står overfor en spennende periode i inneværende plan periode; - Vi bygger! Vi får nye innbyggere! Mye har skjedd, et utbygging av vannverket er i ferd med å sluttføres. I årene fremover vil det være krav og behov for store utbedringer av det eksisterende vannledningsnettverket. Hovedplan vann er i ferd med å ferdig ferdigstilles. Nye innbyggere grunnet bosetting av flyktninger krever utbygging av boliger, økte ressurser, økt kompetanse og samhandling. Det er et behov for egnede lokaler som skal benyttes til opplæring til denne gruppen da dagens lokaler er for små og lite egnet. Ulike alternativer er vurdert eks. kontorhotellet er vurdert, men det som synes mest hensiktsmessig er skolens areal som ikke er ferdigplanert og som vil kreve investeringer for å ferdigstille. Renovering av omsorgssenteret er foreslått grunnet byggets tilstand som ikke fyller gjeldende lovkrav og utbygging av omsorgsboliger for å imøtekomme dagens og det fremtidige behov. Dette er i henhold til tidligere vedtak fra For å redusere kommunen lånegjeld er det fattet vedtak tidligere om at Dyrøy boligstiftelse bør stå for utbyggingen av omsorgsboligene. Dette vil også bidra til å redusere vårt lånebehov. Kommunen har et stort behov for å snu negativ befolkningsutvikling samt bidra til et økt næringsetableringen. Det å få status som omstillingskommune vil være et viktig bidrag for å lykkes. Deltakelse i et omstillingsprogram forutsetter at kommunen stiller med økonomiske midler. Status som omstillingskommune for å økt næringsvirksomhet og den positive synergi det gir blir et viktig verktøy for å nå kommunes samfunnsplans mål. Fortsatt vil det være viktig med et godt samarbeid med alle aktører i regionen for å få økt oppmerksomhet og interesse for tilflytting og næringsetableringer. Opprettelse av en miljøstasjon vil gi en positiv effekt både av hensyn til nødvendige opprustning. I budsjett for 2017 har det ikke vært økonomisk handlingsrom til å legge inn alle ønsker og behov fra enhetsledere og fagansvarlige. Rådmann legger opp til et meget stramt budsjett i Kommunens driftsnivå må tilpasses kommunens inntektsnivå. I økonomiplanperioden vil det å tilpasse driften til endringen i befolkningssammensetningen måtte prioriteres, - vi vet får stadig flere eldre vi ønsker oss flere barn og nye innbyggere

232 Oppfølging av politiske vedtak har vært første prioritet. Lovpålagte oppgaver er deretter blitt prioritert, mens det ikke har vært rom for alt det som også skulle vært tatt med. Det seg være midler til kompetanseheving, incitament for rekruttering, eget personalsystem, nødvendig IT oppgradering, satsning på digitalisering iht til offentlige føringer og vedlikehold. Det er heller ikke lagt inn ressurser, utover en kommunalsjef jfr politisk vedtak om 4 kommunalsjefer. Utfordringene i tjenestetilbudet overfor innbyggerne må løses på en god og effektiv måte innenfor dagens ressursramme i handlingsplanperioden. Kommunen har en økende gjeldsbelastning og våre fondsmidler er redusert. Kommunen bør opparbeide seg en buffer for å takle svingninger og uforutsette hendelser. Rådmannens anbefalinger er at disposisjonsfondet økes. Kommunen trenger større handlingsrom. Det ligger et ubenyttet potensiale på inntektssiden som rådmannen ikke har lagt inn i budsjettet for innføring av eiendomsskatt. 1.1 Dyrøy kommune - Viktige satsningsområder Dyrøy kommune viktige satsningsområder Område Kort sikt Lang sikt Renovering av omsorgssenteret og utbygging av omsorgsboliger Gjennomføring og bygging i 2017 Dreining av kommunens budsjett mot økt behov innen helse og sosial Vannanlegg Forbedring av Utbedring av Drift- og organisasjonsutvikling Mottak av flyktninger Utvikle helsesektorens omsorgstrapp Kommunale veier Elektronisk arkivsystem Lederskole vannkvalitet Endret kommunestruktur Tilpasse tjenestetilbud iht lovkrav. Etablering av boliger Tilpasse areal læringssenter Øke helsesøster ressurser og tilpasse tjenestetilbud Etablere tilbud forebyggende hjemmebesøk Fortsette vedlikehold kommunale veier Investering i oppgradering Ephorte Etablere lederskole i 2017 lekkasjer i vannrør Økt økonomisk kontroll og mer klar ansvarsstruktur Effektivisering Legge til rette for økt integrering i lokalsamfunnet Økt kompetanse blant ledere i Dyrøy kommune 1.2 Dyrøy kommune - Viktige utfordringer Dyrøy kommune viktige utfordringer Område Kort sikt Lang sikt Videreutbygge hverdagsrehabiliteringstilbud Økonomiplan vedlikehold veier Gjennomgå behov for økt digitalisering -232-

233 Drifts- og tjenestetilbud Tilpasse dette iht lovkrav, behov og økonomi 4 kommunalsjefer Vurdering av økt interkommunalt samarbeid Dreie fordelingen av tilgjengelige ressurser i forhold til fremtidige behov Premieavvik Nedbetaling Fjerning av premieavviksfond Store investeringer Opptak av lån, som gir redusert økonomisk handlingsrom Nedbetaling av gjeld som gir økt økonomisk handlingsrom NAV sosialhjelpsmottakere Fra 2017: Innføring av arbeidsplikt Astafjord Vekst AS Økt samarbeid Etablering av Miljøstasjon Opprettholdelse av lokalt NAV-kontor -233-

234 1.3 Økonomisk status ved utgangen av Regnskapet for 2015 viste et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) i 2015 på 3,6 millioner kroner. Vedtatt budsjett for 2015 la opp til en driftsramme på millioner kroner, med forventing om et driftsoverskudd på kr Forventet regnskapsmessig mindreforbruk ble satt til kr , som var ment å gå til avsetninger. Et regnskapsmessig mindreforbruk ble fordelt på ulike tiltak og avsetning til disposisjonsfond Driftsrammen på budsjett for 2016 er på millioner kroner, hvor budsjettet er ment å balansere til et regnskap i balanse. Kommunestyret har lagt inn et krav om nedtrekk på driftsrammen med 1,1 millioner kroner i Pr november 2016 viser kommunen en driftsmessig balanse i forhold til opprinnelig driftsbudsjett. Tertialrapport 2 viste at driften fulgte budsjettert drift pr samme periode, hvor den ideelle forbruksprosent var 66 %. Driftsregnskap pr rammeområde Årsbudsjett Regnskap/Forbruk pr april Forbruk i % 1 - Fellesområdet ,90 % 2 - Barnehage, Skole, Kultur ,27 % 3 - NAV, Helse, Pleie- og omsorg ,27 % 4 - Teknisk ,65 % 9 - Skatt, Tilskudd, Lån, Finans ,58 % Sum total Driftsbudsjett 2017 Rådmannen legger i sitt forslag til budsjett 2016 og Handlingsprogram opp til et driftsbudsjett i balanse, men med mål om nøkternt forbruk. Et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk settes på disposisjonsfond, og er med på å bygge opp en buffer til å ta uforutsette hendelser og egenfinansiering av investeringer. For at dette skal la seg gjøre, må tjenestenes driftsbudsjett holdes og inntektsanslagene treffe. I løpet av 2016 har kommunen justert sine påvirkbare egeninntekter. Rådmannen legger frem forslag til økning i brukerbetalinger slik at de er på nivå med maksimalsatser satt av Staten og selvkostprinsippene. Det er ingen eller små endringer i en del brukerbetalinger i 2016, og det er brukt maksimalsatser der det er mulig. Med bakgrunn i konsekvensjustert budsjett, viser denne tabellen oversikten hvordan finansieringen av nye driftskostnader fra investeringsbudsjettet og prioriterte driftstiltak, i hovedsak skjer ved bruk av premieavvik. DRIFTSBUDSJETTET Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over-/underskudd budsjett = Balanse Rådmann viderefører i 2017 i hovedsak driftsnivået på tjenestene på 2016-nivå. Unntaket er barnehageplasser, der det etter vedtak i 2016 er innført løpende barnehagedekning med økt bemanning. Det er ikke valgt å legge inn driftstiltak på innføring av eiendomsskatt i kommunen i forslag til driftsbudsjett

235 Rådmannen har styrket rammene ut i fra det økonomiske handlingsrommet, men har ikke kunnet imøtekomme alle innmeldte behov fra enhetene, noe som vil bli presentert nærmere under hvert rammeområde og eget avsnitt «ikke prioriterte driftstiltak». Dette er gjort uten å legge til tiltak på redusert bemanning. Driftsbudsjett 2017 er stramt og vil fortsatt kreve tett oppfølging fra ledere på alle nivåer. Ved overforbruk i forhold til budsjett blir tjenesten «satt under lupen» og tiltak iverksatt umiddelbart. 1.5 Investeringsbudsjett 2017 Året 2017 er det behov for noen store investeringer. Spesielt gjelder dette ombyggingen av Sørstua ved omsorgssenteret og videre arbeid med vannanlegget i Dyrøy kommune. Men også mindre investeringer er tatt med i rådmannens forslag til investeringsbudsjett Hovedsakelig gjelder disse investeringene på rammeområdet for teknisk avdeling. INVESTERINGER Sum investeringer Sum lån Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Som oversikten viser legges det opp til investeringer på nær 40 millioner, hvorav låneopptak finansierer ca 29. millioner kroner. Kommunen har behov for et oppgradert saksbehandlingssystem Ephorte, hvorav kommunen har mottatt tilbud på dette, sammen med Målselv og Sørreisa kommune. Dette vil medføre en mer brukervennlighet som vil kunne bidra til effektivisering. Investeringene som gjelder prosjekter fra 2016 som ikke er avsluttet, slike som nytt låsesystem for de kommunale byggene og vannanlegget, videreføres til Også forslag til investering og oppgradering av kommunale veier fortsetter med samme investeringsplan som tidligere år. I forbindelse med mottak av og undervisning av flyktninger, er det lagt inn et investeringsprosjekt tilknyttet innredning av arealer i skolen. Det er videre lovpålagt at 4. klassingene skal ha svømmeundervisning fra 2015, noe som medfører en renovering av renseanlegg av svømmebassenget. Som ledd i samarbeid med Astafjord Vekst AS, legges det også i år frem forslag om opprettelse av Miljøstasjon, dvs. avfallsmottak Finnlandsmoan industriområde. En investering tilknyttet utbedring av diverse elektriske anlegg og innkjøp av nytt audio/videoanlegg er foreslått investert, for å forbedre og oppgradere nåværende anlegg i Nordavindshagen. 1.6 Gjeld Kommunen har i dag en gjeld som er høy i forhold til sammenlignbare kommuner. De foreslåtte investeringene i handlingsprogrammet vil dette redusere kommunens økonomiske handlingsrom i årene som kommer

236 Tabell KOSTRA- tall 2015 viser følgende: NETTO LÅNEGJELD I KR PR INNBYGGER Dyrøy Landsgj.snitt Kommunens låneopptak i 2016 var på 13 millioner kroner. Ved et låneopptak på nesten 29. millioner i 2017, vil dette øke kommunens totale gjeldsbelastning, og gi mindre økonomisk handlingsrom til å kunne prioritere blant ønskede driftstiltak og innmeldte behov i kommunen: Samlet gjeldsutvikling Samlet gjeld Rådmannen er av den mening at til tross for økningen i lånegjelden, så er en del av foreslåtte investeringer av nødvendig art, i forhold til å kunne overholde lovkrav til ytelse av tjenester for kommunens innbyggere. 2 STATUS Dyrøy kommune har i stor grad tilpasset driften sin til inntekter. I Økonomiplan perioden må kommunen fortsette arbeidet med å omstrukturere og effektivisere driften for å skape en sunn drift og robust økonomi. I 2015 viste regnskapet ett mindreforbruk på 3.6 millioner kroner, hvorav det ble opprettet fond for å imøtekomme økte pensjonskostnader og økt rente. Pr nå er styringsrenten meget/historisk lav

237 2.1 Utfordringer i økonomi Handlingsprogramperioden viser at det er utfordrende økonomisk for Dyrøy kommune å kunne takle økte pensjonskostnader og økende rente- og avdragsutgifter. Det er behov for regnskapsmessig overskudd slik at kommunen selv kan finansiere en del av de kommende investeringene. Avdrag på lån stiger hvert år i perioden siden nye låneopptak er høyere enn det som betales i avdrag, og dermed øker kommunens lånegjeld. Fra 2016 til 2017 vil renter og avdrag stige med ca 1 millioner kroner. Fra 2018 til 2020 er økningen på mellom millioner kroner dersom investeringsplanen følges og alle investeringer lånefinansieres. En del av denne kostnadsøkningen bør kommunen vurdere inndekket med alternative driftsinntekter. Siden 2002 har etterslepet på pensjonskostnader som ikke er kostnadsført i regnskapene økt til akkumulert per til 13 millioner kroner. Med redusert amortiseringstid på fremtidige premieavvik, vil det være økt behov for å dekke pensjonskostnader i budsjettene for årene framover. For 2017 vil vi få ett negativt premieavvik slik at det akkumulerte premieavviket vil kunne gå ned med årets amortisering pluss årets premieavvik. Imidlertid er en del av dette premieavviket lagt inn som finansiering av en del driftstiltak som er både nødvendige og sterkt ønskelige, slik at muligheten for en slik nedgang er sterkt redusert. Driftskostnadene i Dyrøy kommune ligger fortsatt for høyt i forhold til kommunens inntekter, og innsatsen for å effektivisere og omstille må fortsette i årene framover, slik at kommunen kan opparbeide reserver og bygge opp fondsmidler til bruk til investeringer. I forhold til innrapporte KOSTRA-tall har Kommunebarometeret gitt denne fremstillingen av Dyrøy kommunes tjenesteproduksjon sammenlignet med øvrige kommuner i Norge og våre nære nabokommuner: -237-

238 Kommunen målt mot egne naboer PLASS KOMMUNE GSK ELDRE B.VERN B.HAGE HELSE SOSIAL KULTUR ØKO. KOSTN. MILJØ SAKSB. VAR 248 Sørreisa Salangen Lenvik Ibestad Tranøy Dyrøy «Dyrøy er på 424. plass i Kommunebarometeret 2016 for oktober fra Kommunal Rapport. I totaltabellen - men bare der er det justerert for økonomiske rammebetingelser. Totalt er det få som har en så svak profil som Dyrøy. Kommuner som havner i toppen av barometeret har generelt klart flere gode plasseringer enn andre, men det er ikke slik at enkelte kommuner er i toppen på alle områder, mens andre er helt i bunn. I snitt har en kommune like mange gode som svake plasseringer. Det er den totalt miksen som avgjør plasseringen.en kommune som får en svak plassering har ikke nødvendigvis dårlige tjenester og er ikke et dårlig sted å bo. Poenget er at kommunen sannsynligvis har noe å lære av liknende kommuner som ligger i toppen av den samme tabellen. Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Dyrøy på en 426. plass. Nøkkeltallene er langt svakere enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi.» Når KOSTRA-tall for 2016 publiseres vil rådmannen fremme en sak hvor KOSTRA-tallene kommenteres og analyseres. Disse tallene vil gi et godt bilde av tjenestenivået i kommunen sammenlignet med andre kommuner i KOSTRA-gruppe 6. Dersom Dyrøy kommune ikke på sikt makter å legge opp større frie fondsavsetninger, vil endring av KOSTRA-gruppe sannsynligvis bli vurdert endret. Forslag til tiltak Rådmannen ser at det vil være hensiktsmessig og nødvendig at KOSTRA-rapporten gjennomgås i administrasjonen og sammen med politikere. Og at det legges en plan for hvordan løfte Dyrøy kommunen høyrere opp på kommunebarometeret. 2.2 Vedtatt Samfunnsdel av kommuneplanen Handlingsprogrammet bør støtte opp under de mål som er vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel Overordnet mål: 1 Demografiske utfordringer 2 Folkehelse og frivillig sektor 3 Samferdsel og infrastruktur «Dyrøy kommune skal være en attraktiv kommune som skal tilrettelegge for bosetting og næringsutvikling» MÅL «Snu en negativ befolkningsutvikling» MÅL «I Dyrøy kommune skal vi satse på kultur for å skape trivsel og folkehelse» MÅL:» Bedre fremkommelighet» -238-

239 4 Barn og unge MÅL «Dyrøy skal være en kommune der barn og unge føler trygghet og trivsel slik at hver mulighet til å utvikle-og utfordre seg» 5 Voksne MÅL : «Dyrøy kommune skal være et trygt og velfungerende lokalsamfunn» 6 Næringsutvikling MÅL: «Dyrøy kommune skal være attraktiv gjennom stedsutvikling, næringsutvikling, trivsel og bærekraftig forvaltning av naturressurser» 7 Miljø, energi og bærekraft 8 Lokaldemokratiets status 9 Kommunen som tjenesteyter Mål :»Dyrøy skal ha en helhetlig lokale løsninger som svarer på nasjonale utfordringer, hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner er sikret et godt helsefremmede og godt miljø» Mål: «Dyrøy skal skape et livskraftig lokalsamfunn gjennom aktive innbyggere som har medinnflytelse og engasjerer seg» Mål:» Kommunen skal være proaktiv i organisering, både med fokus på intern oppgaveløsing og interkommunal samarbeid» I dag foreligger det ikke konkrete politiske vedtatte handlingsplaner knyttet opp mot kommuneplanenes satsningsområder. Rådmannens prioritering i planperioden vil derfor være i samarbeid med politikere og ansatte i organisasjonen å utvikle mål som er konkrete og målbare. Det vil si periodemål med måleindikatorer som også beskriver resultat vil gi kommunestyre og organisasjonen et hensiktsmessig og nødvendig styringsverktøy. I Handlingsprogrammet er det lagt vekt på at Dyrøy kommune skal vokse. Det er gjort avsetninger i investeringsbudsjettet til å øke kapasiteten innenfor vannverket og økt vedlikehold av kommunale veier, slik at den tekniske infrastrukturen kan ta imot økt befolkning. Løpende barnehageopptak er innført og tidligere investeringer skole legger til rette for økning i innbyggertallet og målet om at Dyrøy skal være en attraktiv bokommune, spesielt for unge og familier i etableringsfasen. For å nå målene med at kommunen skal være en attraktiv arbeidsplass som er effektiv og med god kvalitet på tjenestene, implementeres det nå et kvalitetssystem i hele kommunen, samt at det er satt av midler til kompetanseheving både innenfor tjenesteproduksjonen og ledelse. 2.3 Forutsetninger for handlingsprogram For å kunne sette i gang en del av de nødvendige tiltak som må til for å gjennomføre handlingsprogrammet, er det en del økonomiske brikker og ressurser som bør være til stede for å lykkes. Pr 3. kvartal i 2016 opplyser Fylkesmannen i Troms at antall innbyggere i Dyrøy kommune er redusert til 1143 personer. Dyrøy kommune hadde ved utgangen av faste ansatte noe som er en nedgang på 11 faste stillinger fra Arbeidsstatistikken fra NAV Dyrøy opplyser om en arbeidsledighet i befolkningen på ca 3 %

240 2.3.1 Utvikling i skatteinntekter KS-PROGNOSE - DYRØY KOMMUNE (år 2017-prisnivå i perioden ) PROGNOSE Inngangsdata Skatteprognose - kr pr innb. på landsbasis Skatteprog. for kommunen kr Skatteprog. for kommunen - kr pr innb Prog- av skattenivå i forhold til landgj.snitt 67,5 % 67,4 % 70,7 % 71,4 % 69,8 % 69,8 % 69,8 % 69,8 % 69,8 % Dyrøy kommune forventer ifølge KS sin prognose-modell en økning, men som deretter stabiliserer seg i årene som kommer. Kommunen har et lavt skattenivå i forhold til landsgjennomsnittet Sentrale føringer i statsbudsjettet Hovedinntektene til kommunen kommer gjennom rammetilskudd og inntektsutjevning (skatteutjevning) i tillegg til skatteinntektene. Budsjett 2017 følger departementets anbefalinger fremkommet gjennom forslag til statsbudsjett fremlagt i oktober. Totalt budsjetteres det med 95 millioner kroner hvorav 72 millioner kroner er rammetilskudd og netto inntektsutjevning. Skulle kommunens skatteinntekter bli høyere enn 23 millioner kroner i 2017 vil inntektsutjevningen bli tilsvarende lavere dersom ikke skatteveksten totalt for landet overgår nivået skissert i Statsbudsjettet. Dyrøy kommune oppnår gevinst ved fordeling av sentrale rammetilskudd og inntektsutjevninger med bakgrunn i status som «ufrivillig liten kommune». I forbindelse med gjennomgang av frie inntekter, dvs. både skatt og rammetilskudd er det en økning i totale frie inntekter fra : Dyrøy kommune Anslag på frie inntekter 2016 Anslag på frie inntekter 2017 Endring (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Totalt for Dyrøy kommune Skatteinntekter Rammetilskudd og inntektsutjevning Skatteinntekter og rammetilskudd med inntektsutjevning er kommunens hovedinntekter. Dyrøy kommune beregnes å ha en økning i skatteinngangen med kroner fra Samt en økning i rammetilskudd på kr Det vil fra 2017 til 2020 være behov for økte inntekter eller reduserte kostnader i driften for å dekke avsetninger til fond og økte rente- og avdragsutgifter i størrelsesorden 1 millioner kroner pr år. Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i Hvor meget som kommunene mottar av denne realveksten er avhengig av blant annet antall innbyggere, sammensetning, geografi og skatteinngang. Dette danner også grunnlag for fordeling av skjønnsmidler, noe som er en ikke-påregnelig inntekt og vil variere fra år til år, og kan derfor ikke legges inn som en fast inntekt i handlingsprogramperioden

241 Videre legger forslag til Statsbudsjett 2017 føringer om en prisvekst på 2,5 % (konsumindeks) og en forventet lønnsøkning på 2,7 % Utvikling av befolkningssammensetning Befolkningsutviklingen i Dyrøy kommune har en negativ utvikling, jfr prognoser fra SSB. Tabellen viser folketallsutviklingen fra 2000 til 2015, og hvordan SSB ser utviklingen fram til 2030 med middels nasjonal vekst. Framskrivningene viser en sterk vekst i gruppen over 67 år, samtidig med et dramatisk fall den yrkesaktive befolkningen. Befolkningsutvikling bør ha et sterkt fokus i årene fremover, både gjennom aktivt nærings- og utviklingsarbeid, utvikling av gode velferdstjenester og vektlegging av kommunens omdømme

242 Kilde: SSB - Befolknings- og framskrivingstabeller og år år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Totalt Dyrøy kommune har ikke innført eiendomsskatt Dyrøy kommune en helsefremmende arbeidsplass Helsefremmende arbeidsplasser er en tilnærming som sammen med det tradisjonelle forebyggende HMS-arbeidet kan utgjøre en helhet i arbeidsmiljøarbeidet. Å kjenne at en har innflytelse og mulighet til å påvirke er helsefremmende, derfor er involvering sentralt i helsefremmende arbeid. Fordeling av makt og innflytelse i virksomheten bør gjøres på en måte som både ivaretar de ansattes helse og virksomhetens behov. Alle kan ikke involveres i alt hva som ligger i involvering må tilpasses i ulike situasjoner. Fokus er økt jobbtilfredshet og færre jobbrelaterte helseplager. Hvordan en turnus utarbeides er et eksempel på det som inngår som tiltak i å skape en helsefremmende arbeidsplass. Dette er det blitt arbeidet med i 2016 og effekten økt ressursutnyttelse, bedre tjenestetilbud og økt nærvær håper vi vil synliggjøres i Dyrøy kommune har vært i en krevende økonomisk situasjon i år og dette vil kunne prege våre ansatte. God dialog tillit og medvirkning er viktig for i årene fremover stilles det krav til effektivisering samtidig som det skal sikres stabil drift. Dette setter store krav til organisering, ledelse og medarbeiderskap. Vi er en liten organisasjon med mange og komplekse oppgaver som skal løses. Vi er sårbare og med stort arbeidspress på den enkelte er utgjør det en risiko for vår leveranse av tjenester. Evne til fornyelse og en kontinuerlig tilpasning av de ansattes kompetanse til tjenestenes behov vil være sentrale utfordringer i årene fremover. Nødvendig omorganisering skal gjennomføres i 2017 ved at det skal innføres en sektor modell med kommunalsjefer. Endring av lederstruktur legger grunnlaget for videre arbeid med utfordringer kommunen står overfor i årene fremover. Utfordringen er finansiering av

243 kommunalsjefer innenfor den eksisterende ramme. Viktige satsninger i 2017 blir derfor økt oppmerksomhet på lederutvikling enten ved ordinære møter eller at det blir søkt eksterne midler blir lederopplæring. Kommunen har flere utfordringer innen HR-området; et eget HR system mangler. Dyrøy kommune har aldri hatt eget personalsystem. Vårt lønn/regnskapssystem som ble innført i 2013 har ikke mulighet til å bygges ut med en slik modul. Vi mangler derfor et system for kompetansekartlegging, lokaleforhandlinger og egnede arkiv for personalopplysninger/mapper. Vi har et HMS system med det kreves ressurser og involvering for å få dette aktivt. Medarbeidere Dyrøy kommune har i underkant av ca 150 ansatte og driver en virksomhet med stor kompleksitet. Behov for kompetanseutvikling er nødvendig og må prioritertes i fremtiden. Dette for å sikre kompetanseutvikling for brede grupper av ansatte. Det har tidligere ikke vært gjennomført undersøkelse av medarbeidertilfredsheten i Dyrøy kommune. I 2016 har det vært gjennomført en opplæring av ledere og tillitsvalgte av «10- faktor» undersøkelsen utarbeidet av KS. Denne måler medarbeidstilfrdsheten. Den nye 10- faktor-undersøkelsen legger vekt på mestring, motivasjon, medarbeiderskap og ledelse. Forskning viser at dette er de viktigste faktorene å følge i utvikling av egen organisasjon. Dyrøy kommune, som en av de første i Troms, vil i 2017 ta i bruk denne som er en ny og skreddersydd medarbeiderundersøkelse utviklet for norske kommuner. For å gjennomføre undersøkelsen er det tegnet et abonnement «bedrekommune.no». Dette er et verktøy for å måle opplevd kvalitet gjennom bruker-, innbygger- og medarbeiderundersøkelser. Den gir oss muligheten til å sammenligne resultater med andre kommuner og mellom egne tjenester. Resulatet av undersøkelsen vil være viktig kartlegging når tiltak skal utarbeides både i forhold til ledere, ansatte og arbeidsmiljøet. Inkluderende arbeidsliv og nærvær Dyrøy kommune er en IA-virksomhet og har fått stor oppmerksomhet for sitt helsefremmende arbeid. I 2016 fikk Dyrøy kommune IA prisen og ble betegnet som et IA fyrårn. Omlegging rutiner, fra sykemelding til forebygging, økt krav til medvirkning og dokumentasjon av oppfølgingen har vært viktig for å lykkes med økt nærvær. Dette må det fortsatt fokusere på i Erfaring viser at dette gir positive effekt på forutsigbarhet i tjenesteleveransen og økt trivsel. Kommunen har god erfaring med tett samarbeid med NAV arbeidslivssenteret, dette samarbeidet skal videreføres og styrkes. Andre samarbeidsaktører er BHT og nå også Viken senter for kurs og konferanse som kan tilby veiledning og kurs. Lærlinger KS anbefaler at en kommune til enhver tid skal ha 1 lærling pr innbyggere. Målet er nådd i 2016 hvor vi ga 2 elever tilbud om lærlingeplass Prioriterte fagområder er helsearbeiderfaget og barn og ungdomsarbeider. Det kreves ressurser til koordinering og oppfølging av lærlinger, men erfaringer viser at lærlingene tilpasser seg arbeidet svært raskt og de er et positivt bidrag til både miljøet og driften i enheten de arbeider i

244 Frivillighet Frivillighet kan aldri erstatte kommunale tjenester, men det kan være et godt supplement til de kommunale tjenestene. Kommunen har egen frivillighetskoordinator og det arrangeres møter med de frivillige lag og foreninger. Den ene ansatte i Dyrøy Frivillighetssentral har et bredt spekter av oppgaver som innebærer stor arbeidsmengde og sårbarhet. I fravær av kulturleder (vakant stilling) har også mange ekstra oppgaver blitt tillagt leder av frivillighetssentralen. En gjennomgang av funksjon og oppgaver må derfor prioriteres i I 2017 er det endringer i den statlige finansieringen av frivillighetssentralene. Dette innebærer at kommunen vil være ansvarlig og det vil skje en omlegging fra tilskudd inn i rammeoverføringen. Kommunen vil i 2017 arbeidet øke bevissthet om behovet for tilrettelegging for å opprettholde mangfoldet og deltakelsen i frivillig sektor -244-

245 3 RAMMEOMRÅDER Det vil legges frem et nytt økonomireglement som politisk sak hvor Rådmannen foreslår netto utgiftsramme for hvert rammeområde som bindende overfor kommunestyret: Tekst 3.1 Sentraladministrasjon og fellesdrift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Differanse 16 vs 17 Sentraladm. Og fellesdrift Undervisning, barnehage og kultur Helse- og sosial Tekniske oppgaver Fellesfinansiering BUDSJETT Tjenesten skal tilrettelegge for politiske og administrative beslutningsprosesser, samfunnsutvikling, virksomhetsstyring, analyse og utredningsarbeid, driftsstøtte til enhetene og kommunikasjonstjenester. Sentraladministrasjonen dekker sevicekontor, rådmann, personell, økonomi avdelingen. Her rapporterers utgifter til politisk virksomhet, kontroll og revisjon, felles administrasjon.og ledelse, EDB drift, næringstiltak, tilskudd til kirken og diverse formå. Arkivloven stiller strenge krav til oppbevaring og det ble fattet eget vedtak som bidro å følge opp krav til oppbevaring i henhold til gjeldene lov. I 2016 ble det derfor nødvendig å bruke ressusrer til å gå igjennom dokumenetene og flytte selve arkivet fra det tildigere kommunehuset. Kommunen har ikke egen kommuneadvokat, eller ansatte med tilsvarende kompteanse men behovet for juridisk bistand synes økende. Det er innbakt i budsjett 2017 en avsetning til å imøtekomme slike kostnader. Høy servicegrad er viktig for at vi skal kunne oppnå god bruker- og innbyggertilfredshet. Økt selvbetjening, brukerundersøkelser og krav om digitalisering er sentralt i satsningen framover. På dette området ble det ikke økt aktivitet jfr tidligere år. Denne krav til endringen må vi tilpasse oss. Kommunens forvaltning vurderes som nøktern, utfordringen vil være å utvikle tjenesten med rett kompetanse og ressurser til å møte fremtidige utfordringer. 3.2 Undervisning, barnehage og kultur Barn og unge Kommunens tjenesteutvikling innenfor oppvekstområdet skal legge til rette for at alle barn og unge hver dag har muligheten til å bli sett, stilt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe. Målet er å snu ressursbruken fra sent til tidlig i barnets livsløp. Det vil i 2017 arbeides videre med tverrfaglig samarbeid. Kompetanseutviklingen skal bidra til styrket samhandling og dreining mot systemrettet arbeid og forebygging. Tilnærmingen i prosjektet Samspill er å jobbe helhetlig, og samordne tjenestene rundt de ulike aktørene i familiene

246 Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. For å øke kvaliteten vil det i kommende periode være et særlig fokus på godt samarbeid med foresatte. Dette er avgjørende for å lykkes med kommunens tjenester og tiltak for barn og ungdom. Oppdaterte realistiske planer og informasjon er viktig for å skape felles forventninger Skole Skoleområdet omfatter barne- og ungdomsskoler, skolefritidsordninger og Voksenopplæringen. Innholdet i grunnskolen er hjemlet i lov, forskrift og læreplaner. Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringsloven) gir barn og unge plikt og rett til grunnskoleopplæring. Skolefritidsordningen er hjemlet i opplæringsloven, der det heter at «Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn.» Skolene har ansvar for opplæringstilbudet til 132 barn og unge pr og driftes og utvikles etter nasjonale føringer og kommunalt vedtatte planer. Handlingsplan for grunnskolen beskriver skolenes faglige utviklingsområder knyttet til elevenes læringsmiljø og læring. Det er ikke utarbeidet egne forslag på målt kvalitet. Målt kvalitet: Læringsutbytte: Nasjonale prøver 5. trinn - Elevens score på nasjonal prøve i lesing (nasjonalt snitt 50) - Elevens score på nasjonal prøve i regning (nasjonalt snitt 50) Læringsutbytte; nasjonale prøver 8. trinn - Elevens score på nasjonal prøve i lesing (nasjonalt snitt 50) - Elevens score på nasjonal prøve i regning (nasjonalt snitt 50) Grunnskolepoeng - ( jf nasjonalt snitt ) Spesialundervisning - Andel elever med spesialundervisning (jf nasjonalt snitt - Andel elever med spesialundervisning som når målene i sin individuelle opplæringsplan og spesialundervisning avsluttes -246-

247 Opplevd kvalitet Trivsel - Elevene på 7. trinn sin opplevelse av trivsel på skolen (nasjonal indeks 4,4 ) - Elevene på 10. trinn sin opplevelse av trivsel på skolen (nasjonal indeks 4,2) Mobbing - Andel elever som på 7. trinn som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere ( jf nasjonalt snitt ) - Andel elever som på 10. trinn som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (jf nasjonalt snitt) De fleste måleindikatorene ovenfor tar utgangspunkt i nasjonale tester og undersøkelser og de ville kunne sammenligne elevene i Dyrøy med landsgjennomsnittet. Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Ungdata-undersøkelsen ble gjennomført i Rapporten har blitt presentert for politikere, foresatte, ungdomsrådet og elever. Det har vært avholdt møter med foresatte i samarbeid med skole og politi. Tiltak vil bli utarbeidet iht til kartlegging som fremgår i rapporten. Viktig fokus på forebygging rus hvor målgruppen er foresatte og elever. Skolefritidsordningen (SFO) Skolefritidsordningen (SFO) er et frivillig tilbud som skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder og interesser hos barna. Voksenopplæringen (VO) Voksenopplæringen tilbyr opplæring på grunnskolens område og i norsk og samfunnsskap for innvandrere. I tillegg har skolen ansvaret for skoletilbudet til flyktninger som bosettes i kommunen, jf. Introduksjonsprogrammet. I 2016, i etterkant av vedtak om bosetting av flykninger har tjenesten blitt utbygd. Tjenesten vil øke i årene fremover. Enhetsleder skole er ansvarlig for voksenopplæringen, i tillegg ble det ansatt ressurser behov for investering skolelokale. Dyrøy kommune har opparbeidet et bundet fond på litt over 2.8 millioner kroner, som benyttes i forbindelse med voksenopplæringens arbeid. Læringssenterets virksomhet er i tillegg til opplæringsloven også hjemlet i Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) og Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). I dag tilbys undervisningen i 2. etasje i kommunehuset. Lokalene er ikke egnet og med et stigende antall elever de neste årene er det behov for å iverksette nye lokaler. Det å ha egnede lokaler for undervisning vil kunne bidra til et forbedret læringsmiljø for deltakere og ansatte. Et viktig innsatsområde 2017 er å videreutvikle systemer og rutiner både internt og i samarbeid med andre enheter i kommunen. Målet er å få til en god gjennomstrømming av deltakere så flest mulig kommer seg videre i utdanning og jobb. Videre er det fremlagt forslag til investering tilknyttet bolig og utbygging og oppgradering av skolebygg, tilpasses denne gruppens undervisning. Målt kvalitet Andel deltakere som fullfører grunnskole for voksne med minimumskarakter 2 i alle fag Andel spor 2 deltakere som består alle delprøvene på norskprøve A2-nivå innen ett år (Ny prøve) -247-

248 Andel avsluttede introdeltakere ut i videre utdanning eller jobb (Gjennomsnitt for landet 44 %) Spesialpedagogiske tjenester PPT i Dyrøy kommune er et interkommunalt samarbeid. Det foretas pr. i dag ingen målt kvalitet på tjenesten. Foreslåtte måleindikatorer vil være: Målt kvalitet Ventetid før saken startes Behandlingstid Nedgang i antall henviste saker Antall vedtak om spesialpedagogisk hjelp 5-7 Reduksjon i gjennomsnitt timeomfang/vedtak med spesialpedagog Saker kan avsluttes som følge av måloppnåelse(språk/adferd) Dyrøy kommune har hatt økt fokus på tidlig innsats og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Barnehage Sektoren har ansvar for at barnehagene utvikles etter nasjonale føringer, Lov om barnehager og kommunalt vedtatte planer. Det er en kommunal barnehage i Dyrøy kommune. Det er en utfordring å utvikle bedre kvalitet innenfor dagens økonomiske ramme. Utfordringen er rekruttering og godkjent pedagogisk personell. I dag er det kun styrer og en pedagogisk leder som har godkjent pedagogisk utdanning. Tre pedagogiske ledere har dispensasjon. I tillegg er det ikke utarbeidet en strategisk kompetanseplan og ikke satt av midler til kompetansetiltak som kan bidra til rekruttering av faglig godkjent personell. I 2016 har Fylkesmannen i sin tilsyns rapportrapport påpekt de utfordringer Dyrøy kommune har som barnehagemyndighet. Det er nå blitt inngått avtale med Ibestad kommune om å gjennomføre tilsyn. Kommunestyret vedtok våren 2015 fleksibelt barnehageopptak og dette medførte at de ble behov for ytterligere antall ansatte, 1 ped. leder og 1 assistent ble ansatt. Vedtaket medførte også tilrettelegging for reåpning av «Slottet». Dette medførte en kostnad som er lagt inn i budsjett også for Pr. dags dato har vi 3 avdelinger samlet i en bolig. Åpning av «Slottet» er ikke nødvendig pr. dags dato. Status pr. dags dato er at vi har en overkapasitet av antall ansatte i forhold til behovet. Vedtak om bosetting av flyktninger har ikke medført økt behov utover 1 plass pr. dags dato. Prognosen for antall barn i alderen 1-5 år: Økende behov for antall plasser i 2017 (her er også de som har søkt permisjon inkludert). Kommunen har hittil klart å innfri den lovmessige retten til barnehageplass innenfor kommunegrensen. Det er ikke utformet egne målformuleringer. Dette bør være et fokusområde i Målt kvalitet Antall ansatte med formell kompetanse - Barnehagelærere - Barne- og ungdomsarbeidere -248-

249 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Opplevd kvalitet - Total kvalitet i barnehagen - Andel foresatte som opplever at barnet deres blir møtt med respekt - Andel foresatte som opplever at de blir møtt med respekt - Andel foresatte som opplever at barnet trives i barnehagen Det har vært regelmessig gjennomføring av brukerundersøkelser og tilbakemeldingene er at de fleste gir uttrykk for at de er fornøyd. Samarbeidsutvalget og foreldrerådet har regelmessige møter. Kultur Tjenesten skal sikre et godt fritids- og kulturtilbud til det beste for alle innbyggere lokalt og regionalt, i nært samarbeid med idrettslag, friluftsorganisasjoner, kultur og frivilligheten, profesjonelle kulturinstitusjoner og frivillig kulturvirksomhet. Kulturområdet omfatter biblioteket, kulturskolen og det generelle kulturarbeidet. Kultursektoren arbeider for å opprettholde og videreutvikle kulturområdet ut fra lovverk og mål innenfor de tildelte rammer. Stilling som kulturleder har stått vakant i Dyrøy kommune har vedtatt en kulturplan. I kulturarbeidet fordeles tilskudd til lag, organisasjoner og arrangementer og det gis råd og veiledning til arrangører. Kultursektoren er involvert i utstillinger og arrangement og har ansvar for søknader om spillemidler og utleie av kommunens idrettshaller. Det generelle kulturarbeidet omfatter kommunal egenaktivitet, forvaltning og tilskuddsordninger. Innenfor disse tre områdene ligger Den Kulturelle Spaserstokken, Den Kulturelle Skolesekken, Ungdommens Kulturmønstring og mindre arrangementer. Forvaltningsområdene inkluderer planer og strategier innen idrett, kunstforvaltning og kultur. Utfordringen i 2016 har vært at stillingen som kulturleder ble satt vakant i forbindelse med budsjett prosessen i 2016, i fravær av kulturleder har næringsrådgiver bistått med søknader. Tilskudds områdene består av idrettstilskudd, kulturmidler, kulturaktiviteter og tros- og livssynstilskudd. I tillegg er det en del institusjoner som får faste tilskudd over kulturbudsjettet, som Buskerudmuseet, Ringerike Kultursenter og Buskerud Teater. I 2017 vil hovedfokus være å samordne og kvalitetssikre tjenesten. Dyrøy kulturskole Kulturskolen holder til på Elvetun skole og gir undervisning i musikk- og kunstfag. Kulturskolen er hjemlet i Opplæringsloven, der det heter at alle kommuner skal ha et musikkog kulturskoletilbud til barn og unge. Hovedmålgruppe er barn og unge. I forbindelse med vårt integreringsarbeid er det tenkt brukt midler til å tilby musikkundervisning for våre nyankomne. Det har vært møter for å se på muligheten for å inngå et interkommunalt samarbeid. Arbeidsgruppa hvor kulturskolerektor har vært medlem, har oppsummert at det ikke var noen effektiviseringsgevinst økonomisk med et interkommunalt samarbeid, med det er inngått avtale om faste møter. Utarbeidelse av rammeplan for kulturskolen som skal politisk behandling våren 2017 er under utarbeidsles. Dyrøy kommune har i dag en relativt liten andel elever i kulturskolen i forhold til sammenlignbare kommuner og statlige mål. Målt kvalitet -249-

250 Andel av personalet med fagutdanning Dekningsgrad: Andel elever i grunnskolealder i kommunens kulturskole Bibliotek Dyrøy folkebibliotek. I praksis er biblioteket åpent for bruk og utlån for alle på dagtid. Alle brukere med nasjonalt lånekort kan betjene utlånsmaskinen. Det er gjort innkjøp av spillemaskiner til TV-spill, sofaer og diverse sittemøbler til barneavdelingen. Dyrøy bibliotek skal være et sted for informasjon, kunnskap, livslang læring og deltakelse. Det skal også være et sted for opplevelse, kreativitet, trivsel og rekreasjon. Biblioteket er også en viktig arena for integrering. Biblioteket tilbyr også digitale bibliotektjenester. Biblioteket er hjemlet i Lov om folkebibliotek. På nasjonalt nivå har både tallene for utlån og besøk vist synkende kurver. Biblioteket ønsker å stimulere til økt bruk gjennom flere arrangementer og aktiviteter, og bedre markedsføring av bibliotekets tilbud og tjenester. Målt kvalitet Antall utlån Antall arrangementer Frivillighetssentralen Pr i dag er det ansatt ved frivillighetssentralen i Dyrøy kommune, hvorav stillingen også deles med Nordavindhagen utvikling. Den ene ansatte har et bredt spekter av oppgaver som følges opp.i fravær av kulturleder har det også medført ekstra oppgaver. Tildeling av midler til Frivillighetssentralen er endret form Endringen innbærer at overføring skjer via tildlig på ramme mot tidligere øremerket tilskudd. Det må gjøres en avklaring av styrets funksjon etter at den nå antas å være 100 % del av kommunen. Annet kulturarbeid Det er ansatt ny barne- og omsorgsarbeider som vil ha i oppgave å følge opp Ungdomsrådet i Dyrøy kommune, samt andre kulturrelaterte oppgaver. 3.3 Helse- og omsorg Omfatter følgende tjenester: Hjemmebaserte tjenester Tjenester til de med funksjonsnedsettelse/sammensatte behov Korttidsopphold, langtidsopphold og dagopphold Avlastningstilbud for pårørende med særlig tyngende omsorgsbehov Psykisk helse og rus I tillegg Legetjenesten Nav Fysioterapi Helsesøster Krisesenter - egen avtale Legevakt egen avtale Miljørettet helsevern og smittevern -250-

251 Dyrøy kommune har tilbud om ulike avlastningstjenester, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse for at kommunens innbyggere med pleie og omsorgsbehov skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. Tjenester tildeles etter veileder til tildelingspraksis jf. Helse og omsorgstjenesteloven, helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, forvaltningsloven og verdighetsgarantien. Mulige nye tiltak: Styrking av tjenesten for de med funksjonsnedsettelse Lønns- og prisvekst interkommunalt samarbeid Driftstilskudd leger Utbetaling av lønn/feriepenger støttekontakter (lovpålagt) Økte tjenester til flyktninger Styrking av helsesøstertjenesten 50 % Miljøarbeider Økt andel timer tilsynslege Gjennomgå 3-måneders kontrakter Helse og omsorg må i perioden arbeide aktivt med arbeidet med effektivisering, kompetanseheving og strukturendring for å få en effektiv og god organisasjon innenfor budsjettrammen. Budsjettet for 2017 tar utgangspunkt i faktisk driftsnivå i Utfordringen i 2016 er å drive tjenestetilbudet slik at flere ressurser kan settes inn lenger ned i omsorgstrappen (forebyggende arbeid). Til dette vil det være behov for økt kompetanse. Det må aktivt søkes midler fra Fylkesmannen; «Kompetanseløftet» og andre. Pågående arbeid med ny turnus skal ferdigstilles før utgangen av 2016 og her forventes det økt ressursutnyttelse. Legetilsynet på sykehjemmet er økt etter en gjennomgang har det blitt avdekket et større behov for tilsyn enn tidligere, - økning fra 4 til 7 t i uken. Et lovkrav om fast ansettelse av støttekontakter medfører økte utgifter bl.a. til utbetaling av feriepenger. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en lovpålagt oppgave som kommune må tilby. Antall timer den enkelte har krav på er ikke hjemlet i lov, her legges faglige vurderinger til grunn. Det er derfor usikkerhet knyttet til behovet og utgiftene. Vi har unge brukere med sammensatte behov for koordinerte tjenester. Vi har hatt utfordringer med å bygge opp et godt tilbud som ivaretar denne brukergruppen. Med begrensede ressurser, kompetanse og opplæring, har oppstartsfasen vært veldig krevende. Det er et stort behov for individuelt tilpasset aktivitets/jobb-tilbud En fagansvarlig for gruppen med redusert funksjonsevne, sammensatte behov og psykisk utviklingshemmede, vil kunne være et tiltak som bidrar til kvalitetssikring overfor brukerne. Organisering og behovet for å styrke tjenesten med ressurser og kompetanse ble ikke spesifikt beskrevet i rapporten som ble utarbeidet med bakgrunn i en drifts og organisasjonsanalyse. Dette vil følges opp av rådmann i utarbeidelse av organisasjonskart som skal legges frem til politisk behandling i januar/februar. Tilbud til de som har behov for Krisesenter dekkes i dag ved et interkommunalt samarbeid. Legetjenesten og legevakten får økte utgifter grunnet i lønns- og øvrige driftsutgifter

252 Innføring av plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer innføres fra januar 2017 som et nytt tjenestetilbudet kommunen pålegges å tilby. Bakgrunnen er at ingen brukergruppe skal ikke diskrimineres. De skal sikres likeverdig tilgang til tjenester, også øyeblikkelig hjelp - døgnopphold. Hvordan dette skal løses er endelig ikke avklart og kostnadsberegnet, men rådmann er i dialog med omliggende kommuner, inkludert Lenvik som har ansvar for våre KAD senger i dag. Økte tjenester til flyktninger er i hovedsak grunnet økning i antall flyktninger som bosettes i kommunen i Det samme gjelder styrking av helsesøster og miljøarbeider. Her vil finansiering komme via statlige tilskudd. Kompetanseutvikling Dette stilles store krav til kompetanse i kommunen. Helse og omsorgtjenesten er i endring. Dette må sees i forhold til lovkrav og brukernes behov og krav til tjenester. Enhetsleder for pleie- og omsorg (PLO) og fagansvarlig sykehjem og hjemmetjenesten har tatt moduler i helseledelse inneværende år. Dette vil videreføres. Det vil bli søkt midler av Kompetanseløftet på et program. God kompetanse på riktig nivå, rett sted og rett tid er en forutsetning for gode og effektive tjenester. Løkta tilbyr viktige og nyttige kompetansehevende kurs og samlinger, tilbud som gjør at vi er i stand til å følge opp nødvendige kompetanse-hevende tiltak Nordavind utvikling, vår eget kommunalt foretak (KF), - er en viktig og positiv bidragsyter som sørges for utvikling innen helse og omsorg. Kravet til dokumentasjon er svært viktig. Her må det satses på økt kompetanse. Vi er en liten kommune slik at sårbarheten er stor da det ofte kun er en person som har full kompetanse på området. Det å sørge for «tvilling kompetanse» er viktig av hensyn til å fylle lovkrav NAV De kommunale tjenestene i NAV er lovregulert i lov om sosiale tjenester i NAV og introduksjonslovgivningen. Formålet med lov om sosiale tjenester i NAV er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgangen til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. NAV- kontoret skal ivareta brukerens helhetlige behov for bistand, og tilby en individuelt tilpasset oppfølging med de tjenester, tiltak og virkemidler kontoret rår over. NAV Dyrøy skal sikre at brukerne møter en helhetlig førstelinje og skal oppleves av brukerne som en samlet enhet hvor stat og kommune tar felles ansvar. Brukernes behov skal være styrende og NAV Dyrøy sørger for nødvendig koordinering både innad i arbeids og velferdsforvaltningen og mot andre relevante tjenester brukeren har behov for. Lov om arbeids og velferdsforvaltningen opprettholder en klar deling mellom statens og kommunens ansvarsområder. Fylkesdirektøren i NAV Troms og rådmannen i Dyrøy har to partnerskapsmøter i året der en gjennomgår samarbeidsavtalen, drifta av kontoret og andre aktuelle tema. NAV kontorene i Troms er organisert i tjenesteområder der NAV Dyrøy er en del av TO Midt sammen med Gratangen, Lavangen, Salangen, Bardu, Målselv, Sørreisa, Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy. Samarbeidet fungerer godt både mht. felles kursing av medarbeiderne og felles holdninger til saker som kan være utfordrende

253 Formålet med introduksjonsordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltagelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. I NAV Dyrøy er følgende kommunale tjenester samlet: økonomisk sosialhjelp og boligstøtte. Kvalifiseringsprogammet har ikke vært i bruk de siste årene i vår kommune Fra og med 2017 vil det være lovpålagt for mottakere av sosialhjelp, som er vurdert i stand til det, å yte kommunal arbeidsplikt. Hvordan dette skal kunne gjennomføres må avklares og politisk behandles Pleie- og omsorg Ledelse PLO har de siste årene hatt utskiftninger på fagansvarlige. Rådmann er i dag også helse og omsorgssjef og det innebærer at strategisk styring og utvikling av tjenesten er en utfordring. I tiden fremover vil det være et økende behov for styring grunnet den demografiske utvikling i kommunen hvor vi får stadig flere eldre. Utvikling av helse- og omsorgstilbudet må skje i tråd med befolknings og sykdomsutvikling i kommunen. Og dette må også gjenspeile seg i budsjettet. Videreutvikling av omsorgstrappen med satsning på forebyggende tjenester Omsorgstrappen beskriver at jo høyere opp i trappen desto mer inngripende tjenester. Å jobbe forebyggende hvor hverdagsrehabilitering er fokus vil bidra til økt kvalitet og muligheter for mestring hos brukeren, samt reduserte kostnader for kommunen. Utbygging av omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser vil være et tiltak hvor man dreier ressursbruken. Dagtilbud, hverdagsrehabilitering og hjemmetjenester er tjenester nederst i trappen, hvor brukeren aktivt kan bidra til å beholde, gjenopprette, eller øke funksjonsnivå. Den demografiske utviklingen i Dyrøy kommune vil i tiden fremover gi en økning i andel eldre. Forskning viser at forekomst av demens øker i tråd med økende alder. Denne gruppen pasienter er i dag utfordrende å ivareta i eget hjem og tilbud om omsorgsboliger bør være et alternativ til sykehjemsplass. Slik omsorgstrappen er organisert i dag mangler det viktige tilbud lengst nede i trappen. Her nevnes blant annet dagsenter som felles møteplass, forebyggende hjemmebesøk, og godt utbygd hverdagsrehabiliteringstilbud. Rådmannen anbefaler å videreutvikle omsorgstrappen ved å etablere tilbud lengre ned i trappen. Dette er mulig dersom man omprioriterer ressurser innenfor sektoren

254 F.o.m. 1 januar 2017 vil det være et lovpålagt krav å få sykehjemsplass. Det er ikke avklart hvilke konsekvenser dette vil får for Dyrøy kommune. Forebyggende hjemmebesøk satsningsområde Hjemmetjenestene kan forebygge, legge til rette for å redusere fare for funksjonssvikt og sykdomsutvikling. Det har vært et vellykket prosjekt innen helse hvor også fysioterapeuten har deltatt for å forebygge fall skader. Rådmannen anbefaler at det arbeides med å videreutvikle omsorgstrappen ved å tilby forebyggende hjemmebesøk til eldre. Formålet er å kartlegge behov, skape en aktiv brukerrolle og større grad av trygghet for friske eldre. Besøkene skal fungere både som informasjonskanal og styrke de eldre sine ressurser og tro på egen evne til å ta vare på sin egen helse. Forebyggende hjemmebesøk knyttes til de øvrige helsetjenester og aktivitetstilbud. Hverdagsrehabilitering Det vil kreve ressurser og kompetanse til å arbeide målrettet med å gjøre brukeren mest mulig selvhjulpen. Hensikten med denne tilnærmingen vil være at behovet for langvarige og omfattende tjenester i mange tilfeller reduseres. Resultatet er at behov for institusjonsplass utsettes. Brukeren vil tidlig motta et tverrfaglig tilbud med fokus på rehabilitering og mestring. Den enkelte vil få økt livskvalitet, lengre levetid og større mulighet for å mestre hverdagen i eget hjem. Nasjonalt læringsnettverk for helhetlig pasientforløp er en metode som kan benyttes. Dette er kompetansehevende tiltak, satsning på brukermedvirkning og pasientsikkerhet. Kommunikasjon og samhandling For å møte fremtidens utfordringer må helse- og omsorgstjenesten utvikle samspillet og gi større rom for de frivillige og pårørende. Frivillig arbeid krever oppfølging og systematisk arbeid innen sektoren. Årets Dyrøyseminar hadde tema «Grensesløs samhandling». På samme tid ble også Fårikålfestivalen arrangert. I år ble de eldre på sykehjemmet involvert og engasjert sammen med blant annet barn i barnehagen. Dette var et svært vellykket tiltak som må videreføres. Livsglede, samhandling og kreativitet er et positivt helsefremmende tiltak for alle som bidrar

255 Dialog og samhandling med egne ansatte er viktig. Helse og omsorg er en omfattende sektor. For å ivareta informasjon og samhandling ser at det er viktig å sørge for samlinger i løpet av året.inger fire ganger i året. Dette videreføres. Målstyring Kommunen er gjennom helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å drive systematisk kvalitetsforbedring. Dette arbeidet har ikke vært godt nok prioritert siste år. En mulighet er å utarbeide en kvalitetsplan i handlingsperioden. Det skal kunne defineres viktige kvalitetsindikatorer. I dag rapporteres det direkte til rådmann i forkant av OPOM møter. Rådmannen ønsker å utarbeide en egen rapporterings mal som legges inn i STRATSYS, et eget rapporteringsprogram for strategisk styring. Hjemmetjenester Hjemmetjenester omfatter hjemmesykepleie og praktisk bistand i hjemmet, samt brukere med nedsatt funksjonsevne og psykisk utviklingshemning. I tillegg til ansvar for trygghetsalarm og matombringing. Tjenesten er regulert i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om pasient og brukerrettigheter. Fokus i perioden er god og aktiv bruker og pårørende medvirkning med tett og kontinuerlig dialog. Det vil også være avgjørende med god struktur, veletablerte rutiner og økt faglig kvalitet i tjenesten. Tjenester til funksjonshemmede TPU (Tjeneste for psykisk utviklingshemmede) har 3 brukere som bor i egne boliger på tunet med døgnkontinuerlig tilsyn. De resterende bor i egne boliger med tilsyn av hjemmesykepleie. 3 brukere har VTA plass hos vekstbedriften Astafjord Vekst. Dette er en tjeneste kommunen kjøper. VTA plass= Varig tilrettelagt arbeid) Her ser vi et mye større behov. Vi skulle gjerne hatt flere i arbeid og et mye tettere samarbeid med vekstbedriften. Vi har ikke nok midler til BPA (brukerstyrt personlig assistent) inn i budsjett. Vi ser et stort behov for denne tjenesten. Med utvidet BPA kunne flere vært i jobb med en-til-en oppfølging. BPA er en lovpålagt tjeneste. Vi kjøper tjenester fra eksterne aktører for 2 brukere. Derav er den ene i budsjettet, mens den andre dekkes med midler fra andre poster i budsjettet. Fem brukere bor inne på institusjon (Dyrøytunet). Disse bor på omsorgshybler med døgnkontinuerlig tilsyn. Disse har sammensatte diagnoser, og alle kommer under kategorien «ressurskrevende brukere» Vi ser flere pasienter som kommer til å kreve denne typen omsorg i nær fremtid. Disse tilbys logoped og fysioterapi, utfordringen er å kunne tilby meningsfulle aktiviteter i hverdagen. Tjenesten er regulert i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om pasient og brukerrettigheter. Tjenester til funksjonshemmede vil ha samme satsningsområde som for hjemmetjenester. Sykehjemmet Tilbud gis til langtidsbrukere med stort pleiebehov, samt brukere med behov for korttid- og avlastningsopphold. I tillegg gis det tilbud til pårørende med stort omsorgsbehov. Tjenesten er regulert i Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie

256 Arbeidet med å bedre internkontroll og innføre standardiserte prosedyrer fortsetter også i Målsetningen er et veletablert og «levende» internkontrollsystem. Også her vil god struktur, veletablerte rutiner og økt faglighet være satsningsområder. Institusjonstjenestene vil arbeide med aktivitet tilpasset brukerens behov og ressurser. Dette for å skape en meningsfull hverdag Legeavdelingen Dyrøy kommune har et interkommunalt samarbeid med Sørreisa kommune. Videre har vi et samarbeid angående øyeblikkelig hjelp-plasser og legevakt med Lenvik kommune. Pr i dag har kontoret i Dyrøy kommune åpent 3 dager pr uke. Sørreisa legeavdeling har investert i nytt personalssystem, noe som har medført høyere kommunal andel i For innbyggerne i kommunene våre skal endringene først og fremst vise seg ved: Endring av åpningstid for kontorstedet i Dyrøy; fra 5 til 3 dager per uke. Flere av fastlegene har kontordager ved begge legekontorstedene. Økt tilgjengelighet på telefon og utvidet åpningstid av labratioriet ved kontorsted Sørreisa. Omlegging i timebestillingsrutiner; SMS for timebestilling tones ned og det oppfordres til å ta telefonisk kontakt for timebestilling. Redusert ventetid for å få legetime. Redusert konsultasjonstid hos legen per legetime. Det er kommet på plass kølappsystem ved kontorstedet i Sørreisa; skal sikre smidig avvikling av kø til resepsjon, labratorie og skadestue. Gjennom hele 2015 har flere leger vært ute i barselpermisjon. Bruk av vikarer har vært nødvendig for å sikre driften. Stadige fraværsperioder hos de faste legene er utfordrende for driften og har skapt etterslep og lange ventelister. Fra november og ut året var alle legestillinger i drift med enten fast ansatt eller vikar. Gjennom de siste årene har det også tilkommet økt arbeidsmengde på hjelpepersonellet i kontoret. Tjenesten så seg nødt til å praktisere innleie av ekstra personell gjennom hele 2015 for å kunne ivareta en forsvarlig drift. Det har ikke vært foretatt mål av kvalitet på tjenestene Barnevern Barneverntjenesten organiseres i et samarbeid med Sørreisa. Barneverntjenesten skal bidra med ulike hjelpetiltak i familien og i de aller fleste tilfeller er hjelpetiltak tilstrekkelig. Utviklingen i Dyrøy kommune har vært økende utgifter knyttet opp til vedtak hjemlet i lov. I 2015 mottok Dyrøy og Sørreisa barnevernstjeneste 71 bekymringsmeldinger, noe som er en nedgang på 14% fra året før. Flere av meldingene har hatt et innhold som har fordret tett samarbeid med politiet. Dette har vært komplekse og arbeidskrevende saker for tjenesten. Utgifter til barnevern er uforutsigbare, behov for tiltak kommer fortløpende. En tidlig innsats, og samhandling er derfor viktig. Det har ikke vært målt kvalitet på tjenestene Integrering Dyrøy kommune har vedtatt å ta imot 20 flyktninger i løpet av Dette vedtaket er blitt redusert til 15 flyktninger med bakgrunn i lavere flyktningestrøm til Norge. Det er ansatt en integreringskoordinator. Utfordringen er å få flyktningene integrert i kommunen, samt gi dem de tjenester som de har behov for og har krav på. Ny boliger er en annen utfordring. På sikt vil mulige arbeidsplasser være en utfordring

257 3.3.6 Annen helsetjeneste Dyrøy kommune har ansatt en helsesøster og en fysioterapeut. Også folkehelse-perspektivet blir ivaretatt av disse. Fysioterapeut er også vår folkehelsekoordinator og arbeider både forebyggende klinisk og bidrar på system nivå i planarbeid. Oppgavene til enheten er overveiende forebyggende og helsefremmende tjenester til barn, unge og deres familier. Tjenesten omfatter helsestasjon 0-6 år jordmortjeneste kjøpes eksternt skolehelsetjeneste i grunnskolen helsestasjon generelt fysioterapi til barn og unge vaksinasjon smittevern frisklivsarbeid folkehelse Forebyggende helsetjenester for barn og unge har et fokus på tverrfaglig samarbeid og psykisk helse. Helsesøster har et svært bredt spekter av oppgaver, og funksjonen tillegges stadig nye oppgaver enten fordi de er lovpålagte eller at det er får andre med hennes kompetanse til å utføre oppgaven. Ny oppgaver er blitt lagt til og vil øke, grunnet integrering av voksne flyktninger som krever mere ressurser av helsesøster eks. det skal gjennomføres Tuberkulosekontroll Det har vært iverksatt tiltak hvor helsesøster og folkehelsekoordinator har samarbeidet om egne tilbud rettet mot elever i grunnskolen.. Folkehelse Folkehelsekoordinator i samarbeid med blant annet kommuneoverlege ansvarlig for utarbeidelse av tiltak i henhold til folkehelseprofilen. Folkehelsekoordinatoren skal også arbeide med overordnede planer. Hun blir nå aktivt trukket med i blant annet kommunens arealplanlegging for å følge opp Folkehelseloven krav. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør lov om folkehelsearbeid. Valgdeltakelsen som et område som er lagt inn i Folkehelseprofilen. Valgdeltakelse kan si noe om samfunnsengasjementet i kommunen. I forbindelse med valg i 2015 hvorvidt Dyrøy kommune skulle bestå som egen kommune eller ikke ble det aldersgrense for å avgi stemme satt til det året du fylte 16 år. Folkehelseprofilen beskrives status på mange områder. En av utfordringene er manglende kapasitet i egen organisasjon til å arbeide strategisk med informasjonen som fremkommer. Det iverksettes mange positive tiltak, - samarbeidsprosjekt folkehelsekoordinator og helsesøster rettet mot elever og foresatte. Kompetanse heving av de ansatte skjer ved å søke prosjektmidler. Fysioterapeuten har mange oppgaver som favner et stort område

258 3.4 Tekniske oppgaver Teknisk forvaltning omfatter forvaltningen av kommunens infrastruktur (herunder drift, vedlikehold, kjøp, salg) og utbygging av ny infrastruktur. Fagområdene som skal dekkes er: planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av kommunaltekniske anlegg som vei, vann, avløp, renovasjon og slam forvaltning og drift av parker og grøntanlegg, friluftsområder oppgaver etter forurensingslov, utslippstillatelser, forurenset grunn oppgaver på trafikkregulering og trafikksikkerhet, veglov byggherrefunksjon på utbygging av anlegg på vei, vannforsyning, avløp mv. beredskapstjeneste knyttet til vannforsyning avløpssystem og forurensning vei/trafikk, snøbrøyting, strøing Enhet teknisk har i budsjettåret 2015 gjennomført en normal drift innenfor enhetens ansvars-/ funksjonsområder. Målt kvalitet Status 2016 Redusere vanntap på nettet med 5 % årlig Forbedre vannkvaliteten. 90 % av investeringsprosjektene skal følge oppsatt fremdriftsplan Dyrøy kommune har ved målinger indikasjon på at det er et vanntap i nåværende vannanlegg/rørsystem på ca 40 %. Ved gjennomføring av investeringen på nytt vannanlegg, forventes en betraktelig reduksjon i vanntap Tilfredsstillende resultater på vannkvalitet. Se eget avsnitt. Ikke målt Miljø Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse ser ut til å være lavere enn landsnivået. Når man vurderer kommunens drikkevannsforsyning, må det tas hensyn til at statistikken omfatter den delen av befolkningen som får vann fra rapportpliktige vannverk, se indikatornummer 11, forsyningsgrad. Utbygging av vannverket er igangsatt og forventes ferdigstilt i Vann, avløp og rensing (VAR) VAR-tjenesten består av å produsere nok vann, godt vann og sikkert vann til abonnentene, samt innsamling og rensing av avløpsvann. Teknisk etat har flere selvkostområder. Selvkostområdene i dag er vann, avløp, slam/septikk, feiing, private reguleringsplaner, byggesak og oppmåling. Kommunale tjenester der selvkost setter den øvre rammen for brukerbetalingen er: Renovasjon (Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, 34). Innenfor avfallsområdet (renovasjon) er det et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling. Kommunene er altså pålagt å ha full kostnadsdekning. Miljødirektoratet har utarbeidet egne retningslinjer for blant annet hvordan kommunene kan differensiere avfallsgebyrene. Disse retningslinjer supplerer retningslinjene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet på andre tema enn selvkost

259 Vannforsyning (Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 12 og forurensningsforskriften av 1. juni 2004). Brukerne av tjenesten bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. Kommunen er imidlertid ikke pålagt full kostnadsdekning. Byggetrinn 2 og 3 er gjennomført og november 2015 ble Dyrøya forsynt med vann fra Dyrøy nye vannverk. Prosjektet er utvidet ved vedtak i FS om forlengelse av overføringsledning fra Evertmoen til Brøstad kirke. Denne ledningen er bygget. Videre er det vedtatt å bygge ny overføringsledning fra Evertmoen og til Sæter. Denne er under bygging og vil være ferdig i lpt av mars/april Det er også vedtatt utarbeidelse av hovedplan vann. Arbeidet gjennomføres nå av Sweco. Det samme gjelder prosjektering av høyde-/utjamningsbasseng og sd-anlegg. Vannforbruket i kommunen er langt større (3-4 ganger større) enn normalt. Dette indikerer lekkasjer og evt. skjult forbruk. Det må settes i gang arbeid for å finne/utbedre lekkasjeproblematikken. Ny Drikkevannsforskrift er lagt ut til høring. Den nye forskriften vil ventelig stille krav til strengere håndtering av lekkasjer på offentlige vannforsyningsanlegg. I denne forbindelse vil Dyrøy kommune måtte utarbeide vedlikeholds-/saneringsplan. Avløpshåndtering (Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 12 og forurensningsforskriften av 1. juni 2004). Brukerne av tjenesten bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. Kommunen er imidlertid ikke pålagt full kostnadsdekning. Det er etter vedtak i FS foretatt utbedring av dreneringsanlegg i Stormyra boligfelt som følge av gjentatte vanninntrengninger i bolig og drenering i Brøstadbakkan boligfelt for å begrense/forhindre skade på nyoppført boligeiendom. I løpet av 2016 skal det bygges 1 ny pumpestasjon (den siste av 3 stk) Tømming fra slamavskillere (septiktanker), privat m.v. (Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, 26). Som for renovasjon er det et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling. Plan- og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 33-1). Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost, men det er ikke pålagt full kostnadsdekning. Oppmåling og matrikkelføring (Matrikkelloven av 17. juni 2005, 32). Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og annet arbeid etter regulativ fastsatt av kommunestyret selv. Gebyrene kan i sum ikke være høyere enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. Feietjeneste (Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) av 14. juli 2002, 28). Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost, men det er ikke pålagt full kostnadsdekning. Selvkostområdene kommunen selv ivaretar er alle vedtatt av kommunestyret. Det følger av retningslinjer for beregning av selvkost at dersom gebyrinntekten er større enn kostnadene, må overskuddet settes av på et selvkostfond. Dette kan igjen føre til at gebyrer reduseres. Det er på de ovennevnte områdene jf. retningslinjer ikke pålagt full kostnadsdekning. Med andre ord er det anledning til at gebyrer settes lavere enn selvkostdekning

260 Rådmannen har høsten 2016 innleid ekstern konsulent til å gi en vurdering på Dyrøy kommunes VAR-område. Ved gjennomgang av siste 5 års beregninger av VAR-områdene foreligger en rapport som også nå er gjennomgått av revisor, som har avdekket feilberegninger av selvkostområdet. Av selvkostfondene på over 5 millioner kroner, har kommunen mulighet til å overføre ca. 2.3 millioner kroner til disposisjonsfondet. Rådmannen jobber parallelt med effektivisering av tjenestene (for å redusere kostnader) og å sikre gode og forutsigbare leveranser. Etter gjennomgangen av VAR-området, legges det frem forslag om uendrede satser på kommunale gebyrer fra 2016, som ledd i ytterligere å få redusert gjenstående selvkostfond på over 2.6 millioner kroner. Bygg/anlegg/eiendom/planarbeid Nytt taktekke Dyrøy omsorgssenter er gjennomført Videreføring av planene for renovering/utbygging av omsorgssenteret igangsatt i 2015 og videreføres og avsluttes i 2017 Vedlikehold av kommunale veier. Asfaltprogrammet er gjennomført. Utbyggingen av Dyrøy nye vannverk. De 3 første byggetrinnene er gjennomført. I 2016 gjennomføres byggetrinn 4 hvorav høydebassenget utgjør en vesentlig del. Planlagte framdrift holdes. I 2015 ble det arbeidet for å etablere interkommunalt plankontor. Dette har så langt ikke ført fram. Planarbeid Det ble i løpet av 2014 lagt til rette for å etablere et felles plankontor for kommunene Berg, Torsken, Sørreisa, Dyrøy, Bardu og Målselv. Plankontoret skal påta seg planoppgaver på vegne av medlemskommunene. Det er i løpet av 2015 ikke etablert plankontor og det er usikkert hvorvidt dette kommer til å skje. Dyrøy kommune har de siste årene fått utarbeidet og vedtatt Planstrategi Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel Den gjenstående planen som er vedtatt gjennomført, er kommunens arealplan. Innleid ekstern konsulent gjennom WPS Norge er engasjert for å utarbeide denne planen, noe som er innarbeidet i budsjett Oppmålingstjenesten Det ble ansatt ny rådgiver i begynnelsen av 2016, med arbeidsområde både med opplæring og tildeling matrikkelfører. Dyrøy kommune har hatt et etterslep på dette området en tid, som nå i løpet av dette er år er betraktelig redusert. Framtidige utfordringer i teknisk etat: Enhet teknisk skal gjennomføre politiske vedtak i praksis. Ut fra dette har enheten ansvar for å tilrettelegge infrastruktur vedr. bl.a bosetting og næringsliv. Enheten har ansvar/er utøvende myndighet bla. ihht plan-og byggesaker, forurensingslovgivningen, drikkevannforsyningen m.m

261 De framtidige utfordringene vil være å: Gjennomføre det forestående planarbeidet med kommuneplanen og øvrig planarbeid. Her er bla. plan for samfunnssikkerhet/beredskap med tilhørende ROS-analyser ganske omfattende. Opparbeide kompetansen innenfor kart/oppmåling og plan-og byggesaksbehandling. Gjennomføre utbyggingen av Dyrøy nye vannverk. Få utarbeidet hoved-og sanering/vedlikeholdsplaner for drikkevannforsyningen Renovering/ombygging av Dyrøy omsorgssenter Gjennomføre vedlikehold av kommunale bygg slik at etterslep tas igjen Gjennomføre utbygging av utleieboliger for flyktninger Gjennomføre/intensivere vedlikeholdet og utbedringen av kommunale veier. Utarbeide langtidsplan for utbedring/asfaltering. Gjennomføre vedtatte investeringer ( ihht. investeringsbudsjett) Det er ikke blitt foretatt måling av kundetilfredshet med tjenestene, noe som bør bli vurdert i nær fremtid. 3.5 Fellesfinansiering Dette rammeområdet blir håndtert av økonomienheten i kommunen. Dyrøy kommunes statlige rammeoverføringer og andel skatteinntekter danner en stor del grunnlag, sammen med eventuelt andre offentlige overføringer, for driftsnivået i kommunen. Videre fremgår håndtering av utlån, renter, avdrag og andre finansielle føringer i dette kapittelet. Forslag til investeringsbudsjett vil, ved vedtak, medføre en betydelig merkostnad av renter og avdrag i de kommende årene Økonomisk handlingsrom Dyrøy kommunes økonomiske handlingsrom er blitt redusert over tid. Garantiforpliktelser Dyrøy kommune hadde nær 7 millioner kroner i garantiforpliktelser ved inngangen til Et vedtak om kommunestyret gjeldende garanti for låneopptak til det interkommunale selskapet Astafjord Vekst AS med 2.5 millioner kroner, øker dette. Fylkesmannen i Troms er tilsendt vedtak og vurdering av denne garantien. Ideelt sett, jfr. god kommunal regnskapsskikk bør kommuner ha minimum 50 % av garantiforpliktelser på frie fond. Dette er ikke status i Dyrøy kommune pr i dag

262 Internkontroll Et satsningsområde i Dyrøy kommune er økt interkontroll. Det handler om å «holde orden i eget hus». En viktig og prioritert oppgave for rådmann. Utfordringer er manglende kapasitet i organisajonen til å følge dette opp. Investering ressurser for å kan bidra «Orden i eget hus» vil ha flere effekter; kvalitetssikring, mulig reduserte utgifter og sikre at lovpålagte oppgaver blir gjort i henhold til krav. Arbeidet er startet og flere reglementer og rutiner er utarbeidet: Finansieringsreglement Rutine for finansiering Økonomireglement Videre arbeides det med ny utgave av Lønnspolitisk plan. Et satsningsområde vil være utarbeidelse av flere skriftlige kontrollrutiner og veiledere m.m. i løpet av Utviklingen i frie fondsmidler Av årsoverskudd 2015 er det satt av 1.7 millioner kroner til å imøtekomme fremtidige økte pensjonsforpliktelser og økt rentebelastning. Ved inngangen til 2015 var frie fondsmidler i Dyrøy kommune på over 10 millioner kroner. Ved gjennomgang av disse midlene ble deler av dette satt av på bundne fondsmidler, hvorav resterende er brukt til finansiering av driftstiltak og andre kostnader. Det vil være et økonomisk mål å se til at frie fondsmidler økes ved avsetning de kommende årene. Fylkesmannen anbefaler at deler av driftsinntektene (1,75-3 %) videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Avsetninger, overføringer I tillegg til fordeling av økonomiske midler til hvert driftsområde settes det av midler sentralt til å dekke spesielle pensjonstransaksjoner inkludert reguleringspremien fra KLP (pensjon) og lønnsjusteringer for Dette budsjettområdet inneholder også avsetninger til tilskudd Kirkelig Fellesråd og driftsavtale inngått med Nordavind utvikling på kr Også budsjettering av statlige overføringer knyttet til flyktninger. Dette er lagt inn i budsjett

263 -263-

264 4 INTERKOMMUNALE SAMARBEID Dyrøy er en liten kommune med negativ befolkningsutvikling. Kommunen har over flere år inngått flere interkommunale samarbeid med nabokommuner. De tre mest aktuelle interkommunale samarbeidene er: 1. Skogbruk (50/50) med Sørreisa, hvorav Sørreisa nå har sagt opp 25 % av sin andel. Det er lagt inn som driftstiltak i forslag til driftsbudsjett i Dyrøy kommune oppsigelse på 25 % stilling, basert på vurdering av arbeidsmengde i denne stillingen. 2. Legetjenesten Med Sørreisa kommune eget kapittel Barnevern Med Sørreisa kommune eget kapittel Brannvern Med Sørreisa kommune. I budsjett for 2017 er det tatt hensyn økt behov på utskifting av bekledning og kompetansehevning gjennom kurs. 5. Interkommunalt arkiv I løpet av 2016 har Dyrøy kommune sendt videre til det interkommunale arkivet i Tromsø en stor mengde arkivmaterialet. Dette betyr en betydelig kostnad for Dyrøy kommune i de kommende årene. 6. Midt-Troms Regionråd Dyrøy kommune har vedtak på deltakelse i dette interkommunale samarbeidet i Midt- Troms. Andel er innarbeidet i budsjett Midt-Troms friluftsråd Som medlem av friluftsrådet er medlemsandelen innarbeidet i budsjett SMISO (Senter mot incest og seksuelle overgrep) Formannskapet har vedtatt og inngått en 3 årig avtale om støtte til senteret fra og med Andel er innarbeidet i budsjett Destinasjon Senja Formannskapet har vedtatt og inngått medlemskap om støtte til reiselivsbedriften i sak 90/16 fra og med Andel er innarbeidet i budsjett Midt-Troms landsbruksforum Et forum for Landbrukspersonell i kommunene i regionen. En positiv bidragsyter til faglig samarbeid i Midt-Troms regionen

265 DEL 2 BUDSJETT BUDSJETT 2017 Med bakgrunn i beregnede frie inntekter, jfr. statsbudsjett og skatteinngang, samt påvirkbare egeninntekter, danner dette i all hovedsak rammen for budsjettert driftsnivå i Dyrøy kommune. I tillegg til dette danner også følgende kommunale vedtak føringer for budsjettprosessen i Dyrøy kommune: Saksnr 4/16: Bosetninger flyktninger Saksnr 12/16: Forvaltningsrevisjon Saksnr 14/16: Kontorhotellet Saksnr 17/16: Boliger for mottak av flyktninger Saksnr 41/16: Arealplan for Dyrøy kommune Saksnr 46/16: Driftsanalyse og organisasjonsgjennomgang i Dyrøy kommune 5.1 Utvikling i viktige økonomiske parametere Dyrøy kommune har i flere år driftet med mindreforbruk som har bidratt til store frie fondsavsetninger. Med bakgrunn i merforbruk i 2015 og utover i 2016, er forslag til driftsbudsjett blitt planlagt ut i fra nøktern og realistisk drift. Fokus har vært å få et realistisk budsjett som samtidig gir handlingsrom i form av et budsjettert overskudd. Dyrøy kommune har hatt mindreforbruk i forhold til driftsbudsjett de siste 5 årene: Utvikling i likviditet Likviditetsgrad

266 Omløpsmidlene inkluderer akkumulert premieavvik. Premieavviket er ikke "mest likvid" slik det vurderes. Likviditetsgrad 1 er med bakgrunn i dette beregnet med totale omløpsmidler med fratrekk av kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 blir 1,64 i 2015 når premieavviket utelates fra beregningen. En så lav likviditetsgrad betyr at kommunen tidvis er på grensen til måtte trekke på kassakreditten i banken. Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 viser forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld bør være større enn 1, dvs. at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Kommunens likviditetsgrad 2 er på 0,78 i 2015, noe som er under anbefalt grense. Dette nøkkeltallet forteller at bankinnskudd er mindre enn kortsiktig gjeld pr 31. desember EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Dyrøy kommune har I 2014 innvilget kassakreditt på 3. Millioner kroner. Denne har ikke vært benyttet. Nye lån for investeringer i 2016 er tatt opp med 13. millioner kroner. Det er ingen store utestående fordringer i innvilget tilskudd. Dyrøy kommune har innvilget et kortsiktig lån kr til Dyrøy utleiebygg ved vedtak, til dekning av løpende kostnader, på 2 år. Første år med rente og avdragsfrihet. Dyrøyseminaret KF har mottatt forskuttering på reise- og lønnskostnader i 2016, med henvisning til driftsavtale. Det kommunale foretaket har nå fått utskilt eget budsjett-modul i Arena budsjett-modulen. Tidspunkt for låneopptak på investeringene vil til enhver tid være avhengig av kommunens tilgjengelige likviditet og vurderes fortløpende i forhold til start og fremdrift av prosjektene. Lønns- og prisvekst Dyrøy kommune har lagt til grunn deflatorer som er fremlagt i forslag til statsbudsjett; Forventet lønnsvekst 2017: på 2,5 % datolønnsvekst fra 1. mai Forventet prisvekst/konsumindeks: 2,5 % -266-

267 Egenbetaling for kommunale tjenester Dyrøy kommune har vurdert påvirkbare egeninntekter og velger i stor grad å øke disse opp til maksimale nasjonale satser eller følge statsbudsjettets forventede deflator på 2,5 % økning fra 2016-satser: Satsene foreslås økt med 2,5 % (deflator) Kommunale avgifter foreslås holdt på 2016-satser, dvs. ingen økning i Dette på bakgrunn av at en over år har bygd opp fond, og i henhold til gjeldende lovverk vil vi nå justere avgiftene slik at fondene kan bygges ned. Andre tekniske tjenester økning med deflator 2,5 % Barnehagesatsene økes opp til maksimal pris jfr. reglement. SFO satser økning med deflator 2,5 % Dyrøy kulturskole økning med defaltor 2,5 % Ulike betalingsatser innen hjemmetjenesten forbeholdes uendret inntil nytt regelverk blir offentliggjort med nye satser. 5.2 Budsjett-skjemaer I den videre fortsettelse vil følgende Tabeller: Budsjettskjema 1A: For hele kommunen Budsjettskjema 1A: Pr rammeområde Budsjettskjema 1B: For hele kommunen Hovedoversikt driftsbudsjettet Budsjettskjema 2A: Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B: Investeringsbudsjettet Rådmannens prioriterte driftstiltak Rådmannens prioriterte investeringstiltak Driftstiltak som ikke er prioritert -267-

268 5.2.1 Budsjettskjema 1 A: For hele kommunen BUDSJETT-SKJEMA 1 A Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Dyrøy Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk

269 Pr rammeområde Ramme 1: Sentraladm. og fellesdrift BUDSJETTSKJEMA 1 A Fordelt pr rammeområde Regnskap Budsjett 2016 Budsjett Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Netto finansinntekter/-utgifter Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Ramme 2: Undervisning, barnehage og kultur Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Netto finansinntekter/-utgifter Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Ramme 3: Helse- og sosial Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Netto finansinntekter/-utgifter Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk

270 Ramme 4: Tekniske oppgaver Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Netto finansinntekter/-utgifter Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Ramme 9: Fellesfinansiering Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Driftsrammer - hovedansvarsområder -270-

271 Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Ramme 1: Sentraladm. og fellesdrift Inntekter Utgifter Netto utgift - ramme Ramme 2: Undervisning, barnehage og kultur Inntekter Utgifter Netto utgift - ramme Ramme 3: Helse- og sosial Inntekter Utgifter Netto utgift - ramme Ramme 4: Tekniske oppgaver Inntekter Utgifter Netto utgift - ramme Ramme 9: Fellesfinansiering Inntekter Utgifter Netto utgift - ramme Budsjettskjema 1B BUDSJETT-SKJEMA 1 B Regnskap Budsjett 2016 Budsjett 2017 Hele kommunen 2015 Dyrøy Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift

272 5.2.4 Hovedoversikt driftsbudsjett DYRØY KOMMUNE - DRIFTSREGNSKAP Beskrivelse Regnskap Budsjett 2016 Budsjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) DEL 3 ØKONOMIPLAN -272-

273 6 ØKONOMIPLAN Følgende oversikt viser et samlet bilde av kommunens drift for 2017 og frem til og med år 2020 i faste 2017-priser. Hele kommunen Driftsbudsjett - 4 år Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Finansutg og finanstrans Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Utgift Mer-/mindreforbruk Dyrøy Økonomiplan Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Andre finanstransasjoner, netto Mer- /mindreforbruk Kommentar: Som tidligere nevnt medfører vedtak av store investeringskostnader, økte renter- og avdragskostnader. I økonomiplanen er dette tatt hensyn til som %-vis nedtrekk pr rammeområde, ut ifra andel av totalbudsjettet. Disse nedtrekkene må innarbeides i større grad i kommende budsjetter på detaljnivå

274 7 INVESTERINGER Som investeringsbudsjettet viser, legges det opp til vedtak av store investeringer i 2017 og delvis i Budsjettskjema 2A Økonomiplan investering Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Planlagte investeringer Overføringer med krav til motytelse Bruk av lån Sum udekket/udisponert Budsjett - investering INVESTERING Regnskap Budsjett 2016 Budsjett Salg av driftsmidler og fast eiendom Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til bundne fond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Bruk av disposisjonsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R)

275 8 DRIFTSTILTAK Rådmannen har vurdert forslag til driftstiltak ut i fra Dyrøy kommunes behov og økonomiske muligheter. 8.1 Valgte driftstiltak DRIFTSTILTAK 2017 Årene Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over-/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Investeringstiltak Sentraladm. og fellesdrift Ansvar Ansettelse en kommunalsjef Rådmannskontoret (111) Ansvar Ungt entreprenørskap Næringsarbeid (132) Ansvar Reduksjon ramme Felles fordeling ramme 1 (199) Undervisning, barnehage og kultur Ansvar Vakant kulturleder - Ny Kulturkontor (271) Ansvar Reduksjon ramme Felles fordeling ramme 2 (299) Helse- og sosial Ansvar Økt antall timer tilsynslege Legekontoret - drift (321) Ansvar Nedtrekk ramme Felles fordeling ramme 3 (399) Tekniske oppgaver Ansvar Reduksjon av 25 % av skogbrukstjeneste Interkomm skogbrukstjeneste (452) Ansvar Nedtrekk ramme Felles fordeling ramme 4 (499)

276 8.2 Driftstiltak som ikke er blitt valgt Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Sentraladm. og fellesdrift Ansvar alle - Premieavvik Fellesutgifter (122) Ansvar Ansettelse to kommunalsjefer Rådmannskontoret (111) Ansvar Kompetanseheving Fellesutgifter (122) Ansvar Næringsmessig omstilling Næringsarbeid (132) Ansvar Finansiering tjenestekjøp Dyrøyseminarsenteret 2016 Dyrøyseminarsenteret (195) Undervisning, barnehage og kultur Ansvar Elev-pc Elvetun skole (231) Ansvar Uteområde Elvetun skole (231) Ansvar Økning undervisningsstilling Elvetun skole (231) Ansvar Skapende skriving og lokal historier Dyrøy kulturskole (251) Ansvar 251- Økt stilling til bandlærer Geir-Ove Mortensen Dyrøy kulturskole (251) Ansvar Vakant stilling som kulturleder KS Kulturkontor (271) Ansvar Vakant stilling som kulturleder KS Kulturkontor (271) Ansvar Hoveddør Bibliotek Bibliotek (272) Ansvar Solavskjerming Bibliotek Bibliotek (272) Helse- og sosial Ansvar Styrking helsesøstertjenesten Helsesøstertjeneste (311) Ansvar Innkjøp av stekeovner på alle avdelingene og bedre belysning på pasientrommene Sykehjemmet (371) Ansvar Nytt låsesystem Sykehjemmet (371) Ansvar Renovering av kontorer, bestestue og kantine på omsorgssenteret Sykehjemmet (371) Ansvar 371:Belysning utenfor omsorgssenteret Sykehjemmet (371) Ansvar Tiltak aktivitet unge brukere med ulike behov Avdeling Rehabilitering (391)

277 Tekniske oppgaver Ansvar Selvkost justering Alt Fellesutgifter (122) Administrasjon (400) Vedlikeholdstjenesten (402) Vannanlegg (432) Avløpsanlegg (433) Slambehandling (434) Renovasjon (435) Feiing (482) Renter m.v. (931) Avskrivninger (940) Tidl.års under-/overskudd (945) Ansvar Selvkost justering Alt Fellesutgifter (122) Administrasjon (400) Vedlikeholdstjenesten (402) Vannanlegg (432) Avløpsanlegg (433) Slambehandling (434) Renovasjon (435) Feiing (482) Renter m.v. (931) Avskrivninger (940) Tidl.års under-/overskudd (945) Fellesfinansiering Ansvar Innføring eiendomsskatt Eiendomsskatt (923) Administrasjonens vurdering Dyrøy kommunes handlingsrom er blitt redusert over tid. Rådmannen legger i sitt forslag til budsjett med føringer om et nøkternt forbruk. Handlingsrommet for å håndtere uforutsette forhold er begrenset. Som det fremgår av økonomiplanen vil kommunen har en stram og sårbar økonomi som vil kreve store krav til styring i årene fremover. Rådmann foreslår at det iverksettes en prosess fra og med 2017 hvor de ulike rammeområdene starter en prosess med nedstyring av sine budsjett med kr 2. millioner kroner, jfr. manglende inndekning av økte renter og avdrag jfr. investeringsbudsjettet. Rådmann tilrår at budsjett for 2017 blir vedtatt jfr. budsjettskjema 1A og 1B, med netto kr Rådmannens forslag til vedtak: I Budsjett for Dyrøy kommune Handlingsprogrammet , Budsjett 2017 og Økonomiplan vedtas slik det foreligger med tillegg for formannskapets eventuelle forslag til endringer, med budsjettskjema 1A og 1B, med netto kr Kommuneskatt utskrives etter høyeste sats iht. Stortingets vedtak 3. Godtgjørelse til folkevalgte iht reglement vedtatt i kommunestyre den 17. februar

278 4. Investeringsbudsjettet med unntak av ansvar 930 formidlingslån, vedtas med utgifter/finansiering på kr Låneopptak vedtas iht investeringsbudsjett med kr Opptak av formidlingslån i Husbanken avventes i forhold til nye søknader, da balansen viser pr i dag ubrukte lånemidler på kr Ramme for driftskreditt settes til kr Kommunestyret ber rådmann iverksette en prosess fra og med 2017 hvor de ulike rammeområdene starter en prosess med nedstyring av sine budsjett med totalt kr 2. millioner kroner, jfr. manglende inndekning av økte renter og avdrag jfr. investeringsbudsjettet. 8. Rådmann gis fullmakt til justering av lønnspostene mot belastning av avsatte lønnsmidlet ansvar 179 etter godkjent forhandlingsresultat iht økonomireglement 9. Foreslått bruk av disposisjonsfondet reserveres ved regnskapsavslutning dersom resultatet viser mindre netto forbruk enn forutsatt. 10. Budsjettrammer og budsjettposter disponeres i hht gjeldende lover og forskrifter, kommunens reglement, godkjente delegeringer og enkeltvedtak. Overskridelse må ikke skje uten samtykke på forhånd er gitt organet med bevilgningsmyndighet. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet I formannskapets behandling av saken kom det fram punkter som ønskes innarbeidet i innstillingen: Verbalforslag: 1. Rådmannen bes utrede egnede lokaliteter til voksenopplæringen. 2. Rådmannen bes utrede utvikling av Espenes industriområde og investeringsbehov. 3. Kommunestyret har gjort vedtak om at rådmannen skal legge fram sak i 2017, der rådmannen bes synliggjøre hvordan ny organisasjonsmodell kan innpasses og finansieres uten at det totale antall stillingshjemler vil måtte økes. Kommunestyret avventer å legge inn midler til kommunalsjef til saken om ny struktur kommer opp i første møterunde Godtgjøringsreglement vedtatt av kommunestyret 2014 ajourføres. Valgte tiltak Verdi i 2017 Ansvar alle - Rammenedtrekk Ansvar Kompetanseheving (35) Ansvar 132 Næringsmessig omstilling (30) Ansvar 132 Omstilling grønn konsesjon (45) Ansvar 132 Ungt entreprenørskap (31) Ansvar % stilling undervisning (50) Ansvar % kulturlederstilling (49) Ansvar 321 økt antall timer tilsynslege (20) Ansvar 452 Reduksjon 50 % skogforvalter (51) Valgte tiltak Sum Verdi -278-

279 Utfyllende kommentarer fra formannskapet til endringer i drifts- og investeringstiltak fra rådmannens forslag: 1) Ansvar 199, 299, 399, 499: Alle nedtrekk fjernet. Størrelse beløp/behov for generelle rammenedtrekk/reduksjon i budsjett og økonomiplanperioden vil måtte synliggjøres av administrasjon etter formannskapets behandling, og presenteres i kommunestyret. 2) Rådmannens forslag om en stilling kommunalsjef, er fjernet. Jf. verbalforslag 3. 3) Rådmannens forslag om 100 % vakanse i kulturlederstillingen i 2017, er fjernet. Erstattet med nytt forslag om 50 % vakanse i kulturlederstilling i hele perioden (som vist over). 4) Rådmannens forslag om kutt 25 % stilling skogsforvalter er endret til nytt forslag 50 % kutt, viser til Sørreisa kommunes oppsigelse av 25% kjøpt stilling (som vist over). 5) Rådmannens investeringsforslag på mill kr til ombygging lokaler voksenopplæring, er fjernet, jf. verbalforslag 1. 6) Rådmannens investeringsforslag til bygging av omsorgsboliger/sykehjem, er endret i formannskapets budsjettforslag med tanke på Boligstiftelsens deltakelse i omsorgsdelen av prosjektet. Dette gir en mindrebelastning renter og avdrag. 7) Nytt forslag investeringstiltak: Reparasjon tak Brøstad kirke ,- Administrasjonen er gjort oppmerksom på noen forhold i konsekvensjustert budsjett som skal sjekkes nærmere fram mot vedtaksmøtet i desember. Eventuelle endringer skal opplyses om i kommunestyret. Det gjøres også noen redaksjonelle endringer. Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak med de tillegg og endringer som framkom i møtet. Vedtak i Formannskapet Handlingsprogrammet , Budsjett 2017 og Økonomiplan vedtas slik det foreligger med tillegg for formannskapets eventuelle forslag til endringer, med budsjettskjema 1A og 1B, med netto kr Kommuneskatt utskrives etter høyeste sats iht. Stortingets vedtak 3. Godtgjørelse til folkevalgte iht reglement vedtatt i kommunestyre den 17. februar Investeringsbudsjettet med unntak av ansvar 930 formidlingslån, vedtas med utgifter/finansiering på kr Låneopptak vedtas iht investeringsbudsjett med kr Opptak av formidlingslån i Husbanken avventes i forhold til nye søknader, da balansen viser pr i dag ubrukte lånemidler på kr Ramme for driftskreditt settes til kr Kommunestyret ber rådmann iverksette en prosess fra og med 2017 hvor de ulike rammeområdene starter en prosess med nedstyring av sine budsjett med totalt kr 2. millioner kroner, jfr. manglende inndekning av økte renter og avdrag jfr.investeringsbudsjettet. 8. Rådmann gis fullmakt til justering av lønnspostene mot belastning av avsatte lønnsmidler ansvar 179 etter godkjent forhandlingsresultat iht økonomireglement 9. Foreslått bruk av disposisjonsfondet reserveres ved regnskapsavslutning dersom resultatet viser mindre netto forbruk enn forutsatt

280 10. Budsjettrammer og budsjettposter disponeres i hht gjeldende lover og forskrifter, kommunens reglement, godkjente delegeringer og enkeltvedtak. Overskridelse må ikke skje uten samtykke på forhånd er gitt organet med bevilgningsmyndighet. 11. Rådmannen bes utrede egnede lokaliteter til voksenopplæringen. 12. Rådmannen bes utrede utvikling av Espenes industriområde og investeringsbehov. 13. Kommunestyret har gjort vedtak om at rådmannen skal legge fram sak i 2017, der rådmannen bes synliggjøre hvordan ny organisasjonsmodell kan innpasses og finansieres uten at det totale antall stillingshjemler vil måtte økes. Kommunestyret avventer å legge inn midler til kommunalsjef til saken om ny struktur kommer opp i første møterunde Godtgjøringsreglement vedtatt av kommunestyret 2014 ajourføres. I) Økonomiplan Foreliggende utkast til økonomiplan vedtas

281 Budsjettversjonsrapport: Formannskapet Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over-/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak - Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Formannskapet Investeringstiltak Sentraladm. og fellesdrift Ansvar Kompetanseheving Fellesutgifter (122) Ansvar Næringsmessig omstilling Næringsarbeid (132) Ansvar Omstilling - Grønn konsesjon Næringsarbeid (132) Ansvar Ungt entreprenørskap Næringsarbeid (132) Undervisning, barnehage og kultur Ansvar % stilling undervisning i 4 år Elvetun skole (231) Ansvar % kulturlederstilling - 4 år Kulturkontor (271) Helse- og sosial Ansvar Økt antall timer tilsynslege Legekontoret - drift (321) Tekniske oppgaver Ansvar Reduksjon 50 % skogforvalter

282 - - - Interkomm skogbrukstjeneste (452) Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen - Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Investeringstiltak kaj Stig Sentraladm. og fellesdrift Ansvar alle - Premieavvik Fellesutgifter (122) Ansvar Ansettelse en kommunalsjef Rådmannskontoret (111) Ansvar Ansettelse to kommunalsjefer Rådmannskontoret (111) Ansvar Finansiering tjenestekjøp Dyrøyseminarsenteret Dyrøyseminarsenteret (195) Ansvar FSK forslag nedtrekk - nedjustering prisvekst (Konsum 2,5) Felles fordeling ramme 1 (199) Ansvar Reduksjon ramme Felles fordeling ramme 1 (199) Undervisning, barnehage og kultur Ansvar Elev-pc Elvetun skole (231) Ansvar Uteområde Elvetun skole (231) Ansvar Økning undervisningsstilling Elvetun skole (231) Ansvar Skapende skriving og lokal historier Dyrøy kulturskole (251) Ansvar 251- Økt stilling til bandlærer Geir-Ove Mortensen Dyrøy kulturskole (251) Ansvar Skolelokaler integrering flyktninger VO på grunnskolens område (261) Ansvar Vakant kulturleder - Ny

283 - - Kulturkontor (271) Ansvar Vakant stilling som kulturleder KS Kulturkontor (271) Ansvar Vakant stilling som kulturleder KS Kulturkontor (271) Ansvar % Vakant kulturlederstilling Kulturkontor (271) Ansvar Hoveddør Bibliotek Bibliotek (272) Ansvar Solavskjerming Bibliotek Bibliotek (272) Ansvar Reduksjon ramme Felles fordeling ramme 2 (299) Helse- og sosial Ansvar Styrking helsesøstertjenesten Helsesøstertjeneste (311) Ansvar Innkjøp av stekeovner på alle avdelingene og bedre belysning på pasientrommene Sykehjemmet (371) Ansvar Nytt låsesystem Sykehjemmet (371) Ansvar Renovering av kontorer, bestestue og kantine på omsorgssenteret Sykehjemmet (371) Ansvar 371:Belysning utenfor omsorgssenteret Sykehjemmet (371) Ansvar Tiltak aktivitet unge brukere med ulike behov Avdeling Rehabilitering (391) Ansvar Nedtrekk ramme Felles fordeling ramme 3 (399) Tekniske oppgaver Ansvar Selvkost justering Alt Fellesutgifter (122) Administrasjon (400) Vedlikeholdstjenesten (402) Vannanlegg (432) Avløpsanlegg (433) Slambehandling (434) Renovasjon (435)

284 - Feiing (482) Renter m.v. (931) Avskrivninger (940) Tidl.års under-/overskudd (945) Ansvar Selvkost justering Alt Fellesutgifter (122) Administrasjon (400) Vedlikeholdstjenesten (402) Vannanlegg (432) Avløpsanlegg (433) Slambehandling (434) Renovasjon (435) Feiing (482) Renter m.v. (931) Avskrivninger (940) Tidl.års under-/overskudd (945) Ansvar Reduksjon av 25 % av skogbrukstjeneste Interkomm skogbrukstjeneste (452) Ansvar Nedtrekk ramme Felles fordeling ramme 4 (499) Fellesfinansiering Ansvar Innføring eiendomsskatt Eiendomsskatt (923) Ansvar Innføring eiendomsskatt Eiendomsskatt (923) Ansvar Renter og avdrag økonomiplan Renter m.v. (931) Avdrag (932) Ansvar Bruk av bundne fond Årets regnsk.m resultat (951)

285 -285-

286 -286-

287 -287-