Innspillsnotat: Til : Helse og omsorgsdepartementet Fra : Helse Sør Øst RHF v VAD Bård Lilleeng Dato : Saksbehandler: Ingerid Risland

Transkript

1 Innspillsnotat: Til : Helse og omsorgsdepartementet Fra : Helse Sør Øst RHF v VAD Bård Lilleeng Dato : Saksbehandler: Ingerid Risland Oppslag i VG om nedleggingstruede sykehus orientering om pågående prosesser i Helse Sør - Øst Generelt Det vises til St. prp. nr. 44 ( ), som lå til grunn for Stortingsvedtaket om å slå sammen Helse Sør RHF og Helse Øst RHF. I Stortingsproposisjonen ble det sammenslåtte regionale helseforetaket gitt et klart omstillingsoppdrag. Viktige punkter i oppdraget er: Bedre samordning i hovedstadsområdet Samordne fag og styrke forskning Oppfylle økonomiske resultatkrav Sikre et fortsatt desentralt tilbud Ta ut stordriftsfordeler Bedre koordinering og utnyttelse av personell, arealer, IKT, støttefunksjoner, innkjøp og investeringer mv Endringer skal komme hele nasjonen til gode Helse Sør Øst RHF har iverksattet omstillingsprogram for å nå disse målsetningene satt opp av eier. Det ble gjennomført en omfattende utredningsprosess med bred forankring og medvirkning på alle nivåer hos helseforetak, ansatte, brukere, tillitsvalgte og verneombud, kommuner og andre samarbeidspartnere. Dette er i samsvar med styrets vedtak i sak Oppfølging av oppdragsdokumentet - medvirkning og involvering i arbeidet med innsatsområdene. Formålet har vært å identifisere nødvendige endringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst. Forankringen har pågått i tre hovedprosesser, i aktørenes utarbeidelse av høringssvar, i medvirkning i aktiviteter iverksatt av Helse Sør-Øst RHF i fase 3 etablert på oppdrag av styret i juni, og i utforming av en overordnet strategisk plan for utvikling av Helse Sør-Øst RHF. Forankring er gjennomført gjennom det regionale foretakets vanlige arbeid, dvs. i ordinære møter med direktører, styreledere, lederforum, regionstillitsvalgte og konsernverneombud, brukerutvalg, fylkesleger, samarbeidsorgan med universitet og høyskoler, møter med de øvrige 3 regioner m. flere. I tillegg har prosjektledelsen i Oslo sykehusområde avholdt regelmessige møter med konserntillitsvalgte, samt felles møter med tillitsvalgte og verneombud ved helseforetakene i Oslo. Faglig forankring var utgangspunktet i prosessens første fase, jfr. forrige avsnitt. Det ble gjennomført brede prosesser. Mer enn 600 fagpersoner fra hele regionen deltok på dialogseminarer og ca. 100 personer deltok i arbeidsgrupper, herunder representanter fra helseforetakene, konserntillitsvalgte, regionale brukerrepresentanter, kommuner, fastleger og avtalespesialister eller private aktører. 1

2 Arbeidet i forhold til kommuner og fylkeskommuner er gjennomført gjennom de ordinære møtene med fylkeskommunene og gjennom møter med kommuner, blant annet i regi av Helsedialog (jf. Vedlegg høringsmøter). Som konsekvens av arbeidet i omstillingsprogrammet ble Styret i Helse Sør Øst i sak 108/ 2008 forelagt sak om prinsipper for utvikling av spesialistheletjenesten i regionen. Styret gjorde bla. følgende vedtak i styresak 108/2008 om omstilling i regionen: 1. Målet med omstillingen i Helse Sør-Øst er å møte pasientenes behov nå og i fremtiden, jfr. styresak 038/2008. Styret legger til grunn at de endringer som gjøres bidrar til å understøtte visjonen om gode og likeverdige helsetjenester og at Helse Sør-Øst sitt sørge for -ansvar innfris. Vedtakene i denne saken innarbeides i Plan for strategisk utvikling i Helse Sør-Øst Generelle prinsipper for videreutviklingen av spesialisthelsetjenestene i Helse Sør-Øst Fremtidig organisering og prioriteringer vil sikre mer likeverdighet og tilgjengelighet av tjenestetilbudet i regionen, slik at en oppnår mindre variasjon i tilbud og ressursforbruk mellom helseforetakene og et mer desentralisert tilbud. For å sikre kvaliteten i tjenestetilbudet i Helse Sør-Øst, skal tjenesten utvikles gjennom en samling av spesialiserte funksjoner og desentralisering av alminnelig tilbud. Dette vil sikre nærhet til behandlingstilbud for de vanligste lidelsene og utvikling av et gode lokalbaserte spesialisthelsetjenester. Tilstrekkelige opptaksområder og volum etableres for å sikre kvalitet på mer spesialiserte tjenester. Det skal sikres bedre kvalitet i pasientbehandlingen gjennom større fokus på hele pasientforløpet. Utformingen av pasientforløpene vil være bestemmende for dimensjoneringen og organiseringen av de ulike behandlingstilbudene. a. Sykehusområder Helse Sør-Øst deles inn i sykehusområder. Dette innebærer følgende: Helseforetakene som utgjør et sykehusområde skal ha et helhetlig ansvar for sin befolkning og tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester og mer spesialiserte tjenester for sitt område, herunder akuttfunksjoner innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og rehabilitering, samt beredskapsplanlegging. Spesialisthelsetjenesten innenfor et sykehusområde skal organiseres etter pasientenes behov. Sykehusene, i samarbeid med kommunene og fastlegene, skal organisere tilbudet for å sikre rett behandling på rett sted (laveste effektive omsorgsnivå - LEON). Tjenestene skal utvikles fra døgn- til dagbehandling og polikliniske tjenester der dette er hensiktsmessig for pasienter og i tråd med faglig god praksis. Normalt skal sykehusområdet dekke % av befolkningens behov for tjenester, noe som innebærer at de vanligste spesialiserte tjenester i årene fremover er tilgjengelig i alle sykehusområder. Innenfor hvert sykehusområde må det etableres en strategi for videre funksjons- og oppgavefordeling for å sikre etterlevelse av prinsippene i denne styresaken. Sykehus innenfor et sykehusområde må etablere felles rutiner og informasjonsgrunnlag som sikrer helhetlige og sammenhengende pasientforløp som bygger på beste kunnskap, er trygge og baseres på reell brukermedvirkning. Pasientenes rett til fritt sykehusvalg ligger til grunn og skal understøttes. 2

3 Sykehusområdene danner grunnlaget for fremtidig inntektsfordeling i regionen. Sykehusområdene danner grunnlaget for å vurdere fremtidig behov for investeringer i bygninger, utstyr og IKT. b. Forpliktende samhandling med kommunehelsetjenesten Planlegging og utvikling av tjenestetilbudet i det enkelte sykehusområde skal skje i en forpliktende og avtalebasert samhandling med kommunene i opptaksområdet. Kommuner og helseforetak er likeverdige avtaleparter. Eksisterende avtaler mellom helseforetak og kommuner/bydeler skal videreutvikles slik at de sikrer klar fordeling av ansvar, gjensidig kompetanse- og informasjonsutveksling, mulighet for deltakelse i hverandres planprosesser og plikt til å vurdere konsekvenser for hele behandlingskjeden ved endringer i egne tjenester. Samarbeidsavtalene skal omfatte somatikk, psykisk helsevern, TSB og rehabilitering, lærings- og mestringstiltak og forebyggende arbeid. Det etableres samarbeidsutvalg som normalt skal ha representasjon fra brukerne, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten samt praksiskonsulentene. c. Lokalbaserte spesialisthelsetjenester Sykehusområdene skal utvikle lokalbaserte spesialisthelsetjenester i et forpliktende samarbeid med kommunehelsetjenesten. Lokalbaserte spesialisthelsetjenester skal sikre desentralisert utredning og behandling, herunder lindrende behandling, oppfølging, læring og mestring og rehabilitering for å møte behovene til pasienter med kroniske og sammensatte lidelser. Det skal samtidig sikres likeverd i tilbudet til multietniske grupper. Lokalbaserte spesialisthelsetjenester kan ha ulike nivåer av akuttfunksjoner. Akuttfunksjoner skal utvikles med utgangspunkt i gode lokale prosesser med bred involvering. Det skal etableres lokalt tilpassede akuttmedisinske behandlingskjeder som sikrer breddekompetanse, der lokalbaserte spesialiserte akuttfunksjoner sees i nær sammenheng med det kommunale legevaktstilbudet. Etablering av felles akuttmottak vurderes. I det lokalbaserte spesialisthelsetjenestetilbudetvil følgende inngå: - Dag- og døgntilbud innen i indremedisin - Tilbud til eldre - Elektive kirurgiske tjenester - Bredt spekter av polikliniske tjenester i samarbeid med mer spesialiserte sykehus - Diagnostisk tilbud - DPS / BUP / psykisk helseverns lokalsykehusfunksjon - Ambulante spesialisthelsetjenester - Tilbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling - Lokalbasert rehabiliteringstilbud i samarbeid med kommunehelsetjenesten - Lærings- og mestringssentra i et nært samarbeid med kommunene, brukerorganisasjonene og de mer spesialiserte sykehusene i sykehusområdet d. Organisering av akuttfunksjoner og prehospitale tjenester 3

4 Akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde. Akuttmottak og akuttmedisinske behandlingskjeder skal bemannes og organiseres for å sikre kvalitet i initial sortering/prioritering (triage), diagnostikk, behandling og pasientflyt Det skal sikres effektive og trygge prehospitale tjenester med høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet, som understøtter den funksjonsdeling som etableres innenfor det enkelte sykehusområde og i regionen som helhet. Helse Sør-Øst vil gjennomføre en regional utredning av organiseringen av prehospitale tjenester e. Organisering av spesialiserte områdefunksjoner og regionale funksjoner Spesialiserte områdefunksjoner skal som hovedregel samles ett sted innenfor et sykehusområde. Regionale funksjoner skal som hovedregel samles ett sted i regionen. Ved lokalisering av spesialiserte område- og regionale funksjoner må det tas hensyn til pasientenes behov gjennom en samlet faglig kvalitetsvurdering, faglige avhengigheter og ressursvurderinger. I sykehusområder der lokale forhold ikke ligger til rette for samling av spesialiserte funksjoner ett sted, må faglig kvalitet og effektiv ressursbruk ivaretas gjennom andre tiltak. Prinsippene for utvikling av tjenesten i det enkelte sykehusområde, er gjort bindende for helseforetakene gjennom styretsvedtak og stadfestet i foretaksmøter og i driftsavtaler/oppdragsdokument. Oversikt over omstillingsprosesser fra det enkelte helseforetak Sykehuset Telemark HF : Innenfor helseforetaket Telemark finnes finnes tre lokalsykehus, Kragerø, Notodden og Rjukan. Det er ikke noe arbeide igang for å endre akuttfunksjoner ved disse sykehusene. Det finnes heller ingen planer om det. Når det gjelder utvikling av de nevnte lokalsykehusene arbeider foretaket i nær kontakt med ordførerne i de angjeldende kommunene. En hovedoppgave for foretaket er å trygge og utvikle syklehustilbudet ved de nevnte sykehusene, et øvrig stikkord er utviklingsarbeid knyttet opp mot samhandlingsreformen Vestre Viken HF: Det pågår ikke, og er ikke under planlegging, arbeid som vil rokke ved akuttfunksjoner ved Vestre Viken HF Foreløpig er organiseringen av Vestre Viken HF konsentrert om å få på plass innholdet i klinikkorganiseringen som ble etablert fra 1. januar Arbeidet med funksjonsfordeling i Vestre Viken er planlagt å starte opp høsten Hovedfokus nå er endringer knyttet til overføringer av pasientstrøm fra Oslo Universitetssykehus HF og A-hus til Vestre Viken HF i tråd med Hovedstadsprossen. Dette 4

5 dreier seg ikke om lokalsykehusfunksjon men om de spesialiserte tjenestene (tidligere sentralsykehusoppgaver) Når det gjelder fødetilbudet på Kongsberg er det etter en periode hvor det var stengt for fødende igjen åpnet for mottak av fødende der innenfor omforente kriterier den Det foreligger ingen planer om nedleggelse. Dette dreier seg kun om at den drift som foregår skjer innenfor forsvarlige medisinske rammer. Sørlandet sykehus HF: Det pågår ingen prosesser eller utredninger mhp å stenge akuttmottaket (avvikle akuttkirurgi/ akutt indremedisin) i noen av sykehusene i Sørlandet sykehus HF. Det pågår en utredning for å se på akutt slagbehandling i sykehusområdet. Prosessen har bred involvering også fra kommunehelsetjenesten. Det er usikkert om og i tilfelle hvordan resultatet vil påvirke akuttbehandling av slagpasienter ved de tre sykehusene. Utredningen har som mål å sikre lik kvalitet og tilgjengelighet for denne pasientgruppen. Det pågår ingen prosesser eller utredninger mhp å avvikle fødeavdelinger i noen av sykehusene i SSHF. Psykiatrien i Vestfold: Det er ingen pågående eller planlaget prosesser for omstrukturering som vil påvirke akuttfunksjoner. Sykehuset i Vestfold HF: Det er ingen pågående eller planlaget prosesser for omstrukturering som vil påvirke akuttfunksjoner. Akershus universitetssykehus HF: Ahus har ingen planer om nedlegging av lokalsykehus. For Stensbys vedkommende legges dagens aktivitetsnivå til grunn med opsjon om ev endret bruk/utvidet bruk ved gjennomføringen av nye opptaksområder. Ved gjennomføringen av nye opptaksområder vil Ahus også overta ansvar i forhold til Ski sykehus. De forløpige planer knyttet til dette innebærer fortsatt bruk på samme nivå med mulig endring/utvidelse knyttet til hva som vil være et godt pasienttilbud Øvre Romerike kommunene ved Øvre Romerike Utvikling (ØRU) sak nr. 96/09 Stensbyutredningen er aktive i samarbeid om planlegging av helsetjenester på øvre Romerike som synliggjøres i rapporten: Samarbeid om helsetilbudet på Øvre Romerike, Sykehuset Innlandet HF: Sykehuset Innlandet har i dag ingen konkrete planer om å legge ned akuttfunksjoner. Helseforetaket har startet en revisjon av strategiske utviklingsplan. Hva som vil bli foreslått av strukturendringer i den er det for tidlig å si noe om. I Innlandet er det DMS på Otta og Fagernes uten sengeplasser. Det er ikke planer om å legge ned noe DMS Oslo Universitetssykehus HF: Pågående prosesser som følge av omstillingsprogrammet. Vi viser her til tidligere orienteringer om dette. 5

6 Sykehuset Østfold HF: Det er for tiden ingen pågående prosess i Østfold ift nedlegging av lokalsykehus eller nær forestående omstrukturering. Ifm planlegging for ny sykehusstruktur i Østfold (bygging av nytt sykehus og ombygging/renovering av Moss sykehus) pågår det en prosess om sturktur og funksjoner på lengre sikt (mot 2015). Kommunene er delaktige i denne prosessen. 6