TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D

Transkript

1 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: september 2014 Møtested: Rica Ishavshotell Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 18/14: INNKALLING OG DAGSORDEN - godkjenning Forslag til vedtak: Innkalling med dagorden godkjennes slik den foreligger. Vedtak: 1

2 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: september 2014 Møtested: Rica Ishavshotell Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 19/14: PROTOKOLL, AV GODKJENNING Forslag til vedtak: Protokoll av møte 30. mai 2014 vedtas slik den er forelagt Vedtak: PROTOKOLL 30/ Protokoll Regionrådsmøte Dato:

3 Møtested: Tromsø, rådhuset, møterom 5A07 Til stede Tromsø kommune: Øyvind Hilmarsen, Anni Skogman og Kristin Røymo Balsfjord kommune: Ole-Johan Rødvei og Oddvar Skogli Karlsøy kommune: Laila B. Johansen Forfall Tromsø kommune: Jens Johan Hjort Karlsøy kommune: Hanny Ditlefsen og Frank H. Pettersen Ikke møtt Balsfjord kommune: Gunda Johansen Karlsøy kommune: Gunn Hansen (vara for Frank H. Pettersen) Fra administrasjonen: Jan-Hugo Sørensen og Per Limstrand Forfall Hogne Eidissen Møtet ble ledet av nestleder Øyvind Hilmarsen da regionrådets leder Hanny Ditlefsen hadde meldt forfall på regionrådsmøte, 4. april Møtet omfattet utsatt årsmøte og ordinært regionrådsmøte. Årsmøte 01. Innkalling og dagsorden - enstemmig godkjent 02. Protokoll siste årsmøte godkjent 03. Årsmøtesaker - Årsregnskap ikke godkjent - innkalles til ekstraordinært årsmøte - Årsmelding foreslått tatt opp sammen med årsregnskap for 2013 Forslag til vedtak Behandling av årsregnskap 2013 og årsmelding 2013 utsettes til ekstraordinært årsmøte. Enstemmig vedtatt Handlingsplan Forslag til vedtak 3

4 1. Behandlingen av regionrådets handlingsplan utsettes og tas opp på ekstraordinært årsmøte sammen med årsregnskap og årsmelding 2. Regionrådets medlemmer får frist til 6. juni med å komme med innspill til handlingsprogrammet, leveres daglig leder Enstemmig vedtatt Ordinært regionrådsmøte Sak 14/14: Innkalling og dagsorden Daglig leder meldte inn spørsmål om regionrådet skal levere høringsinnspill i to saker under sak 17/14: Eventuelt 1. Regional landbruksplan 2. Strategisk næringsplan for Tromsø kommune Forslag til vedtak Innkalling og dagsorden med tilleggssaker, godkjennes Enstemmig vedtatt Sak 15/14: Protokoll, 04,04,2014 Anni Skogman bemerket at hun ønsket posten «Ikke møtt» tatt inn i protokollen og for kommende protokoller Forslag til vedtak Posten "Ikke møtt" tas inn i protokoll fra og for kommende protokoller Enstemmig vedtatt Sak 11/14: Kystopprøret forvaltning av fiskeressursene Forslag til vedtak fra Anni Skogman, mente at punkt 1. Orienteringen tas til etterretning, strykes. Forslag til vedtak Punkt 1: «Orienteringen tas til etterretning» - strykes Enstemmig vedtatt Følgende vedtak blir stående 4

5 Vedtak Saken følges opp med ny sak i neste regionrådsmøte Enstemmig vedtatt Sak 15/14: Dagsaktuelle saker Ingen saker innmeldt Forslag til vedtak Protokoll, godkjennes med de endringer som er foreslått Enstemmig vedtatt Sak 16/14. Partnerskapsavtale med UiT Norges Arktiske universitet Forslag til vedtak 1. Samarbeidsavtalen mellom UiT Norges Arktiske universitet og Tromsø-områdets regionråd (TOR) inngås slik den foreligger 2. Regionrådets leder og et medlem av regionrådets administrative utvalg inngår i samarbeidsgruppen, samt en representant fra Næringsforeningen i Tromsøregionen. 3. Regionrådets leder og representanten fra administrativt utvalg skal ikke komme fra samme kommune. Enstemmig vedtatt Sak 17/14: Eventuelt Forslag til vedtak Regionrådet leverer ikke høringsuttalelse til Regional landbruksplan og Strategisk næringsplan for Tromsø kommune. Enstemmig vedtatt Møtet avsluttet kl Yngve Voktor Daglig leder

6 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: september 2014 Møtested: Tromsø havns kontorer Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 20/14: BESØK HOS TROMSØ HAVN Forslag til vedtak: Orienteringen fra havnedirektøren tas til etterretning Vedtak Saksutredning: Det vises til regionrådsmøte, 4/4-2014, sak 14/14, hvor det under debatten ble ytret ønske fra byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) om et møte mellom regionrådet og Tromsø havn, med bakgrunn i den pågående utvikling av Grøtsund. Daglig leder har siden juni hatt en jevn dialog med Tromsø havn ved Erling Bangsund med henblikk på å legge til rette for slikt møte. Dette har nå resultert i at regionrådet er invitert til et møte med Tromsø havn, ved havnedirektøren. Til møtet er det satt av 2 timer. Dagsorden for møter er: - Velkommen og presentasjonsrunde - Havnedirektør Halvar Pettersen gir en orientering om Tromsø Havn`s aktivitet og strategi/tiltak - Kort om Regionrådets pågående strategiarbeid - Kommunale fiskerihavner, drift og organisering av disse - Diskusjon 6

7 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: september 2014 Møtested: Rica Ishavshotell Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 21/14: KYSTVEIEN TROMSØ-FINNSNES-HARSTAD Forslag til vedtak: Vedtak: 1. Tromsø-områdets regionråd bifaller arbeidsutvalgets organisering av prosjekt Kystvei som fremlagt. 2. Tromsø-områdets regionråd bevilger kroner i forprosjekteringmidler på lik linje med Sør-Troms regionråd. Saksutredning Prosjektet er basert på benyttelse av eksisterende fylkesveier mellom Tromsø og Harstad samt tre nybygg. Nybyggene er fra sør til nord, bru over Målselv ved Karlstad, bru/fylling over Malangen ved Mestervik og ny forbindelse mellom Kvaløya og Tromsøya. Ideen om en alternativ veiforbindelse mellom Tromsø og Harstad ble lagt frem for Tromsø-områdets regionråd i Denne var basert på å benytte seg av eksisterende fylkesveier i Troms, samt muligheten for å kunne få til/utvikle en større Bo- og arbeidsmarkedsregion. En forutsetning som ble lagt til grunn for ideen er en betydelig opprusting av eksisterende fylkesveier som inngår i dette «prosjektet». En opprusting som kan tilfredsstille dagens og fremtidens krav til næringstransport. En realisering av prosjektet vil kunne medføre at byene Harstad, Finnsnes og Tromsø vil få større tilgang til arbeidskraft, en tenker da spesielt på at folk kan bo der de ønsker og dagpendle inn til arbeidsplassen i Harstad, Finnsnes og Tromsø. Dette kan skje på en hurtigere, sikrere og mer komfortabel måte. Et slikt prosjekt vil også kunne åpne nye muligheter til interessante arbeidsplasser for beboere som en ikke før har hatt anledning til å pendle inn til byene på en rimelig hurtig måte med bil og kollektiv trafikk. Prosjektet må også ses som svært viktig for næringsetableringer i 7

8 kommuner langs «kystveien». Kanskje har areal i disse kommuner vært av stor interesse, men som har blitt forkastet fordi kvaliteten på veiene ikke har vært i stand til å tilfredsstille bedriftens/bedriftenes daglige- og fremtidige krav til næringstransport. Den tenkte veistrekningen går jo i dag «der som folk bor», utsagn fra infrastrukturutvalgets leder. En realisering av prosjektet vil slik arbeidsutvalget ser det gjøre det enklere for innbyggerne i distriktene som omfattes av kystveien og dagpendle inn til byene i fylket, samt lettere for disse kommunene å tiltrekke seg nye bedrifter, men også gjøre det enklere å beholde dagens næringsaktører og befolkning innenfor den enkelte kommune eller i nært omland. Et annet viktig moment er at Kystveien vil korte ned kjøreavstanden mellom Tromsø og Harstad med ca.140 km og mellom Finnsnes og Harstad med ca. 95 km. Status Tromsø-områdets regionråd nedsatte et eget Infrastrukturutvalg som har som mandat å utarbeide en «regional» samferdselsplan for Tromsø-området. Det var derfor naturlig at infrastrukturutvalget fikk denne saken på bordet, da prosjektet også er basert på en «ny» forbindelse fra Tromøya til Kvaløya og videre gjennom Ryatunellen. Det fremstod etter hvert klart for utvalgets medlemmer at dersom en skal kunne realisere en «kystvei» mellom Tromsø og Harstad så trengte prosjektideen en forankring i regionrådene Midt- Troms og Sør-Troms. Det ble derfor tatt initiativ til et møte mellom ordførere fra de tre regionrådene, samt politisk rådgiver for byrådsleder i Tromsø kommune. Møtet ble avholdt i Tromsø, Møtet konkluderte med at det settes ned et utvalg som skal «se på muligheten for realisering av Kystveien. Hvert enkelt regionråd velger sine representanter. Hvert regionråd stiller med et fast medlem og et varamedlem. Konstituerende møte ble avholdt 30. august 2013 på Moen i Målselv. På møtet presenterte Rambøll et notat/ analyse sett i lys av større arbeidsmarkedsregioner for Harstad og Tromsø. Arbeidet var bestilt av Tromsø-områdets regionråd ved Infrastukturutvalget. Siste møte i arbeidsutvalget ble avholdt i Sørreisa, 25. juni i år. Til stede på møtet var de valgte representantene fra de tre regionrådene, daglig leder for Midt-Troms regionråd og daglig leder for Tromsø-områdets regionråd, sistnevnte fungerer for tiden også som sekretær for utvalget. Veien videre Det må foretas/bestilles en forundersøkelse/utredning som får i oppgave å utrede mulighetene for et prosjekt som skissert overfor. En slik utredning må omfatte kartlegging av behov, statusgjennomgang av dagens aktuelle veistrekninger og kostnad for oppgradering av de aktuelle fylkesveiene. Det må derfor til å starte med settes av forprosjekteringmidler i det enkelte regionråd til slik forundersøkelse. Et forprosjekt må settes ut til ekstern konsulent da ingen av de tre sekretariatene har kompetanse til slik utredning. 8

9 Prosjekteiere bør etter kystveiens arbeidsutvalgs anbefaling være de tre regionrådene. De tre regionrådene må så langt det er mulig enes om en felles høringsuttalelse når det gjelder Handlingsplan for fylkesveg i Troms , Høringsforslag juni2014. Høringsfristen er satt til 5. september Når det gjelder Tromsø-områdets regionråd, så rekker ikke regionrådet som sådan å behandle høringsforslaget. Imidlertid vil regionrådets Infrastrukturutvalg levert en regional høring på vegne av regionrådet. Denne er imidlertid samkjørt med den enkelte kommunes høringsuttalelse når det gjelder de fylkesveiene som inngår i prosjektet. Investeringer Tromsø-områdets regionråd har til nå brukt kroner på et notat som «Modernisering gir nye samferdselsbehov», utarbeidet av Rambøll AS. Sør-Troms regionråd har allerede vedtatt å sette av kroner til et forprosjekt. Dersom de to andre regionrådene gjør det samme, vil det kunne være en inngangsport til å søke om fylkeskommunale midler. Det burde også være mulig å søke om RDA midler dersom disse opprettholde i en eller annen form. Andre muligheter er kan være RUP-midler. Fremdriftsplan Styringsgruppen samles til første møte snarest mulig for å stake ut kursen for prosjektet. Det må videre arbeides politisk og administrativt for at fylkesveiene som inngår i prosjektet blir tatt inn i Handlingsplan for fylkesveg Høringsfristen er satt til 5. september Dette betyr at de tre regionrådene bør levere likelydende innspill til handlingsplanen når det gjelder prosjektet, opprusting, vedlikehold, herunder utbedringer og dekkelegging på de fylkesveiene som inngår i prosjektet. Samt nybygg, herunder ny Kvaløyforbindelse, bro over Malangen og bro over Målselv ved Karlstad. Det må videre arbeides for finansiering av et forprosjekt Organisering Det vil være naturlig at eiere av et forprosjekt er de tre regionrådene. Regionrådene oppnevner en felles styringsgruppe med et medlem fra hvert regionråd og sekretær. Videre bør det være en prosjektansvarlig/prosjektleder eller en prosjektansvarlig (PA) og en prosjektleder. Her anbefaler arbeidsutvalget at de to daglige lederne i regionrådene for Sør-Troms og Tromsø-området utpekes til denne jobben. Begge kjenner prosjektet godt og har vært med fra starten av. På denne måten slipper en i første omgang å gå ut med en ekstern utlysning for forprosjektet. Saksfremlegget vil bli lagt frem for de tre regionrådene som er tenkt å inngå i prosjektet, Sør- Troms regionråd, Midt-Troms regionråd og Tromsø-områdets regionråd. 9

10 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: september 2014 Møtested: Rica Ishavshotell Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 22/14: DAGSAKTUELLE SAKER SAMFERDSEL I TROMSØ-OMRÅDET Forslag til vedtak: Vedtak: Saksutredning Troms fylkeskommune ved fylkesråd for samferdsel og miljø sendte den 20. juni i år ut høringsforslag til handlingsplan for fylkesvegnett i Troms ut på høring. Føringene ble gitt i Regional transportplan (RTP) , som ble vedtatt av fylkestinget mars Handlingsplanen skal behandles i Fylkestinget oktober Høringsfristen er satt til 5. september. Regionrådets leder ønsker at «samferdsel i Tromsø-området» settes på regionrådets dagsorden. 10

11 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: september 2014 Møtested: Rica Ishavshotell Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 23/14: FINANSIERING AV REGIONALT UNGDOMSRÅD Forslag til vedtak: 1. Tromsø-områdets regionråd anbefaler at Balsfjord, Karlsøy og Tromsø går sammen for å sikre driften av Regionalt ungdomsråd gjennom å bevilge til sammen kroner til felles opplæring og valg av nye rådsmedlemmer for høsten Følgende fordeling foreslåes: Balsfjord kr11.000, Karlsøy kr.8000,- og Tromsø kr Tromsø-områdets regionråd anbefaler kommunene Balsfjord, Karlsøy og Tromsø om å gå sammen for å sikre permanent drift av Regionalt ungdomsråd ved å innarbeide den enkelte kommunes tilskudd i kommunens budsjett. Vedtak: Saksutredning Det vises til regionrådets møte 4. mars 2014, sak 12/14 Regionalt ungdomsråd finansiering og drift. Det ble ikke fattet vedtak i saken da regionrådet på dette tidspunkt ikke var vedtaksdyktig. Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) foreslo imidlertid at det opprettholdes en dialog mellom regionalt ungdomsråd og regionrådets sekretariat med den hensikt å fremme en sak for regionrådet om finansiering av det regionale ungdomsrådet ut 2014, samt permanent finansiering av regionalt ungdomsråd. Regionrådets gjenværende representanter sluttet seg til Helmersens anbefaling. Med dette som bakgrunn legges det derfor frem todelt sak om 1. Finansiering av regionalt ungdomsråd for Permanent finansiering av drift av regionalt ungdomsråd. BAKGRUNN Vårt demokrati er fundert på folkets deltakelse. Rett oversatt betyr demokrati «Styrt av folket». I denne sammenhengen kan folket styre gjennom politisk medvirkning og folket kan bidra gjennom blant annet valg. Her til lands styres folkedemokratiet gjennom kommunevalg og stortingsvalg. For å 11

12 kunne gå til valgurnene må en ha oppnådd myndighetsalder og ikke være umyndiggjort, en ser da bort fra de prøveordninger som er initiert av staten. Ungdom som ikke har stemmerett, kan medvirke politisk på flere måter, gjennom å tilslutte seg politiske ungdomsorganisasjoner og for eksempel gjennom etablering av ungdomsråd. Til dette trenger ungdommen veiledning og drahjelp til å organisere slik politisk medvirkning. Forankring Barn og ungdoms rett til deltakelse og innflytelse er nedfelt både i FNs barnekonvensjon og i norsk lovgivning. De fleste kommuner jobber aktivt med å sikre reell innflytelse for barn og ungdom gjennom ungdomsråd, barn og unges kommunestyre eller ungdommens fylkesting. Hvordan man velger å gjøre dette er svært ulikt fra kommune til kommune. Ungdomsråd er en viktig måte for kommune og fylke til å oppfylle sine forpliktelser i forhold til Norsk lov og Barnekonvensjonens artikkel 12, som sier at alle barn og unge har rett til å si sin mening og til å bli hørt i saker som angår dem, både som individ og gruppe. Dessuten sier artikkelen at deres meninger skal tillegges vekt. Barn og unges rett til medvirkning er ikke begrenset til ungdomsrådene. Både barneloven, opplæringsloven og plan- og bygningsloven omhandler retten til medvirkning spesifikt. Å ta barn og unge med i avgjørelser bør være en selvfølge på alle arenaer der de befinner seg. ( Kilde: Veileder i arbeid med ungdomsråd utgitt av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet) En læringsarena siden 2008 Ungdomsrådene er en viktig læringsarena for å gi ungdommene innflytelse, kunnskap og påvirkningskraft i lokalpolitikken. Siden 2008 har de tre ungdomsrådene i Balsfjord, Karlsøy og Tromsø kommune (BKT), fått felles opplæring og gjennomført regionale konferanse gjennom prosjektet Ung Region hvor Tromsø-områdets regionråd stod som prosjekteier. Prosjektet ble finansiert av RDA midler og kommunale egenandeler. Etter prosjektets avslutning søkte man i 2013, Fylkesmannen i Troms, om videre finansiering av aktivitetene ,- ble tildelt gjennom fylkesmannens skjønnsmidler til gjennomføring av konferanse og opplæring i Felles styrke i møte med utfordringer Ungdommene i de tre kommunen står overfor mange felles utfordringer som et regionalt ungdomsråd kan jobbe med. Ved å sikre finansiering og drift av et regionalt ungdomsråd løfter man kompetansen på ungdomsmedvirkning og sikrer kontinuitet i det arbeidet som er lagt ned så langt på dette fagfeltet. Tiltak som regional konferanse og felles opplæring har gjennom tidligere prosjekter som Ung Region, vist seg å styrke engasjementet og lokaldemokratiet i regionen. Regional satsning på ungdomsråd er med på å gi grobunn for at vi i fremtiden skal ha dyktige og samfunnsengasjerte politikere som kan møte fremtidens utfordringer i nordområdene. 12

13 STATUS HØSTEN 2014 Ungdomsrådene i BKT valgte et regionalt ungdomsråd ved regional konferansen i april Målet er at det regionale rådet skal jobbe for videreføring av felles aktivitet for ungdomsrådene i BKT, samt fungere som et kontrollorgan for å sikre kvaliteten på ungdomsmedvirkningen i hver kommune. Det arbeides nå med finansiering av det regionale rådets aktivitet ut 2014, samt sikre driften av regionalt ungdomsråd og midler til å videreføre felles tiltak som opplæring og konferanse for de tre kommunene. Finansiering av aktiviteter høsten 2014 Siden finansiering av Regionalt ungdomsråd ikke er på plass p.t., har rådet ikke kunnet ha noe felles aktivitet bortsett fra kommunikasjon via sosiale medier og noen få møter for å opprettholde kontakten. Det er derfor behov for en revitalisering av rådet som en enhet, samt valg av nye medlemmer fra de ungdomsrådene som blir valgt ila høsten Felles opplæring høsten 2014 Opplæringsdagen har hatt som mål å gjøre ungdommen trygge på sine roller og vise dem mulighetsrommet som ligger i å sitte i et ungdomsråd. Flere samlinger og møter gjennom regionalt ungdomsråd vil også sikre kontinuitet og oppfølging av det arbeidet som gjøres på opplæringsdagen. Det er derfor viktig å sikre denne aktiviteten frem til annen finansiering er på plass i Se vedlegg 1 for eksempel på program hentet fra tidligere opplæringsdag Valg av nye rådsmedlemmer Valg av nye rådsmedlemmer til regionalt ungdomsråd er tenkt i tilknytning til en felles opplæring i løpet av høstsemesteret. Felles opplæring er videre et viktig tiltak for erfaringsutveksling mellom ungdomsrådene, samt legge grunnlag for å få nye rådsmedlemmer inn i politikken på de unges premisser. Begge tiltak vil være en revitalisering for ungdomsrådene i regionen. Budsjett aktivitet regionalt ungdomsråd 2014 Utgifter til felles opplæring er basert på erfaringer og tall fra prosjektet Ung Region. Utgiftene knyttet til opplæringen går primært til leie av lokaler, mat og transport. Utgifter Opplæring Sekretær Sum Inntekter Egenandeler ungdomsråd: Tromsø ungdomsråd Balsfjord ungdomsråd Karlsøy ungdomsråd Tilskudd kommuner: Tromsø kommune Karlsøy kommune

14 Balsfjord kommune Sum Sum pr kommune: Tromsø Balsfjord Karlsøy SAK 2: PERMANENT DRIFT AV TROMSØ-OMRÅDETS REGIONALE UNGDOMSRÅD Troms-områdets regionale ungdomsråd (TORUR) søker nå om støtte til permanent drift for å sikre kontinuitet i arbeidet med politisk medvirkning i regionen. Ved å skaffe til veie midler til permanent drift vil Tromsø-området kunne høste mange dyktige politikere og engasjerte mennesker i årene som kommer. På bakgrunn av erfaringer fra Ung Region har ungdomsrådsarbeid vist positiv effekt på aktiviteten og engasjementet blant ungdommene i regionen. Det anbefales derfor å fortsette utdanningen av dyktige og samfunnsengasjerte mennesker til regionen, som igjen vil kunne sikre tilstrømming til politiske verv. Felles opplæring Årlig felles opplæring i løpet av høstsemesteret er et viktig tiltak for erfaringsutveksling mellom ungdomsrådene og vil være en av to hovedaktiviteter som det regionale ungdomsrådet skal være med å administrere. Dette for å sikre opplæringens relevans i forhold til behovene for kompetanse i ungdomsrådene. BKT s Regionale Ungdomskonferanse: BRU Gjennom felles konferanse får ungdommene anledning til å jobbe frem konkrete saker som angår hele regionen. Vi ser også at noen felles samlinger i året er med på å holde liv i de lokale ungdomsrådene, fordi man har noen felles målsetninger og forpliktelser som er med å skape engasjement. Erfaringsutvekslingen som skjer i møtet mellom ungdomsrådene har også vært viktig for å sikre kontinuitet og kompetansen i rådene fra år til år. TORUR skal være arrangør av konferansen, dette for å sikre at innhold og tema for konferansen er relevant for de lokale ungdomsrådenes arbeid. TORUR vil også ha som oppgave å følge opp vedtak og resultater fra konferansen i samarbeid med sekretæren. Ungdommene hadde disse hovedsakene på konferansen i 2013: Roller i ungdomsrådet, felles årshjul med aktiviteter og deadlines, hybelboernes situasjon og retningslinjer for regionalt ungdomsråd. For mer innblikk i retningslinjene for TORUR, se vedlegg 2. 14

15 Prosess-pil for politisk ungdomsmedvirkning For eksempler på ungdomsrådenes aktivitet, se vedlegg 3. ÅRLIG BUDSJETT FOR TORUR Tallene er basert på erfaringer gjort gjennom prosjektet Ung Region ( ) og gjennomføring av opplæring og regional konferanse støttet av Fylkesmannens Skjønnsmidler i Troms fylkeskommune har i første omgang bare anledning til å bistå med menneskelige ressurser til tiltak som ikke er drift. De kan derfor bare bistå med menneskelige ressurser til opplæring og regional konferanse. Utgifter Lønn sekretær Regional konferanse * Opplæring * Møtegodtgjørelse/reise** Sum Inntekter Egenandeler ungdomsråd: Tromsø ungdomsråd Balsfjord ungdomsråd Karlsøy ungdomsråd Tilskudd kommuner: Tromsø kommune Karlsøy kommune Balsfjord kommune Sum

16 Sum pr kommune: Tromsø Balsfjord Karlsøy NOTER: * Utgifter knyttet til konferanse og opplæring gjelder kost, losji, møtelokaler og reise ** 10 møter a 125,- x 7 personer, i tillegg kommer reiseutgifter 16

17 Vedlegg 1: Program for regional opplæringsdag 2012 Onsdag 12. desember Middag og tema hva er et ungdomsråd?- ved Martine Lødding Team building Tale- og debattskolering med Christina Skarheim, tidligere leder av Tromsø Ungdomsråd og Ungdommens fylkesråd i Troms Sosialt, basseng og kveldsmat Torsdag 13. desember Frokost Hvilke roller har man i et ungdomsråd og teambuilding ved leder av Ungdommens fylkesråd i Troms, Mads Adrian Hansen Hvordan kan ungdomsråd påvirke og hvordan foregår prosesser i kommunene- ved Hilde Sjurelv Lunsj Presentasjon Tromsø-områdets regionråd- ved Yngve Voktor Hilde Sjurelv fortsetter Avslutning og evaluering ved Anette og Vilde 17

18 Vedlegg 2 RETNINGSLINJER FOR REGIONALT UNGDOMSRÅD Disse retningslinjene ble utarbeidet av ungdommene i Balsfjord, Karlsøy og Tromsø ungdomsråd under BRU Det regionale ungdomsrådet fikk navnet TORUR som står for Tromsø-områdets regionale ungdomsråd. 4.1 Valg/ Medlemmer - 7 medlemmer, 2 x Karlsøy ungdomsråd, 2 x Balsfjord ungdomsråd og 3 x Tromsø ungdomsråd - Velges på BRU (BKTs Regionale Ungdomskonferanse) - Medlemmer kan fortsette i TORUR selv om man går ut av sitt lokale ungdomsråd - Må være medlem av lokalt ungdomsråd før man kan stille til valg i TORUR 4.2 Fokus/hovedsaker: - Arrangere Regional konferanse og felles opplæring. - Regionalt samarbeid på felles saker - Hybelboere - Regional kvalitetssikrer av politisk ungdomsmedvirkning - Samarbeid med Tromsø-områdets regionråd (TOR) 4.3 Hensikt: - Økt gjennomslagskraft - Styrke samarbeid - Sikre kvalitet og engasjement-> stille i valgkomiteer for lokale ungdomsråd - Ha god dialog med andre regionale ungdomsråd ( RUST, UFR) 4.4 Forankring: - Tromsø-områdets regionråd - Balsfjord, Karlsøy og Tromsø kommune - Troms fylkeskommune v/utdanningsetaten - Egen sekretær - Eget budsjett 18

19 Vedlegg 3 UNGDOMSRÅDENES AKTIVITET Ungdomsrådene er lokale hørings og innflytelsesorgan som skal representere ungdoms interesser uavhengig av partipolitikk og organisasjonstilhørighet. Ungdomsrådene jobber for å fremme ungdommens saker overfor politikere og beslutningstakere. Ungdomsrådene er også med på å synliggjøre viktige saker i media og på viktige møteplasser gjennom året. Her følger en liste over aktiviteter hentet fra alle tre ungdomsrådene, for å vise eksempler på aktiviteter ungdomsrådene er med på. Eksempler på politisk aktivitet Eksempler på politiske spørsmål som har vært behandlet det siste året: - Høringsuttalelse ang. nedlegging av linjer ved Nordkjosbotn videregående skole. - Anonym retting av prøver i ungdomsskolen - Helsesøstertilbudet i regionen - Elevpermisjon - Skolestruktur på Videregående-, og Ungdomsskolenivå. - Nasjonal lovfesting av ungdomsråd - Glatte og farlige skoleveier - Busstilbudet i Tromsø-området - Svømmeopplæring - Kulturtilbudet for ungdom under 18 år Eksempler på annen aktivitet Noen av arbeidsgruppene ungdomsråd har vært representert i: - Brukergruppe for forebyggende helsetjenester - Arbeidsgruppe for grunnlovsjubileet i Tromsø kommune - Brukergruppe for nye Sommerlyst skole - Arbeidsgruppe for anti-mobbe-plan - Arbeidsgruppe for planlegging av folkehelsedag - Arbeidsgruppe for handlingsplan mot voldtekt - Opplæringsdag for ungdomsråd i BKT-regionen 19

20 - Folkemøte, VGS-strukturen i Tromsø - Brukergruppe for svømme/badeanlegg på Templarheimen - Arbeidsgruppe for «Aktivitetsmessa» - Planleggingsgruppe for grunnlovsjubileet. Eksempler på annen aktivitet: - Konferansen Future Karlsøy - Forestillingen Bry Dæ i Balsfjord - MOT-til-å-glede-dag - Promoteringskonkurranse - Workshop og opplæring for elevrådsrepresentanter i Tromsø - Masse sosiale arrangementer for ungdomsråd 20

21 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: september 2014 Møtested: Rica Ishavshotell Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 24/14: AGENDA NORD-NORGE Forslag til vedtak: Vedtak: Regionrådet tar orienteringen til etterretning Saksutredning Agenda Nord-Norge er et initiativ tatt av næringslivet. Ønsket er å skape mer og bedre samarbeid og samhandling i hele landsdelen, på tvers av bedrifter, bransjer, kommune- og fylkesgrenser og politikk. Målet er å øke verdiskapningen og sysselsettingen i alle deler av landsdelen. Vi tror en god koblingsarena mellom kapital, bedrifter, akademia, kommuner, fylker og andre etater vil bidra til å realisere mulighetene i en av Europas viktigste ressursregioner. Det er NHO, LO og SpareBank 1 Nord-Norge som har tatt initiativet. Vi ønsker raskt å få med mange andre i forkant av den første samlingen i Tromsø november. Hensikten med møtet er orientering om initiativet samt drøfte med regionrådet hvordan kommuner og regionråd kan bidra i prosjektet. Besøket starter med en kort presentasjon av prosjektet med påfølgende dialog 21

22 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: september 2014 Møtested: Rica Ishavshotell Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 25/14: SAMHANDLINGSREFORMEN - DIALOG Forslag til vedtak: Vedtak: Saksutredning Samhandlingsreformen startet offisielt 1. januar 2012 med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Flere virkemidler er under utvikling, og vil bli tatt i bruk i den grad det trengs for å nå målene med reformen. Den nye regjeringen har allerede signalisert endringer i de økonomiske virkemidlene, uten av vi i dag vet hva disse blir. Samhandlingsavdelingen i UNN fungerer som sekretariat for Overordna samarbeidsorgan (OSO) og har deltatt aktivt i implementeringen av Samhandlingsreformen, utarbeidelse av samhandlingsavtalene m.m. I tillegg administrerer vi alle innmeldte avvik i samarbeidet mellom kommuner og UNN, og har en god oversikt over hvilke avvik som meldes og hvordan dette utvikler seg. For å følge opp arbeidet med samhandlingsreformen ønsker vi nå en tettere kontakt / dialog med kommunene i UNN-området. Vi har ikke kapasitet til å besøke alle 30 kommunene, men vil svært gjerne besøke regionrådene (og på den måten nå alle kommunene) Utgangspunkt for besøket i regionrådet er et ønske om en tettere dialog med kommunene knyttet til samhandlingsrelaterte områder. 22

23 Samhandlingsavdelingen ønsker å være på tilbudssiden, og på møter med regionrådene kan man ta opp saker av regional betydning, som kanskje ikke passer inn i OSO-møtene. Samhandlingsavdelingen opplyser at de har hatt møter med samtlige andre Regionråd i Troms. Temaer på disse møtene har vært; - Hva vet vi om? o Avvik og avvikshåndtering o Status for etablering av ø-hjelpssenger. o Kommunal medfinansiering (KMF) o Utskrivningsklare pasienter. - Samhandlingsbarometer planer for å etablere et slikt. - Kort gjennomgang av viktige møteplasser knyttet til samhandling mellom kommuner og UNN - Veien videre? o Rus og psykisk helse o Rehabilitering o Ø-hjelpssenger o Kompetanse o Demografiske endringer, konsekvenser av disse? Det settes av 30 minutter til diskusjon og dialog. 23

24 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: september 2014 Møtested: Rica Ishavshotell Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 26/14: REGIONRÅDETS ARBEIDSFORM Forslag til vedtak: Modellen som foreslås innføres som en prøveordning for perioden , med påfølgende evaluering i slutten av perioden. Vedtak: Saksutredning Regionrådet har med jevne mellomrom gjennom de siste årene diskutert rådets arbeidsform og organisering. I denne sammenheng ønsker regionrådets leder at rådet tar en intern diskusjon vedrørende intern og kommunal oppfølging av saker behandlet i regionrådet. Etter vedtektene er dagens regionråd organisert som følger. Regionråd, arbeidsutvalg, administrativt utvalg, sekretariat samt eget Infrastrukturutvalg. Daglig leder har undersøkt hvordan de andre regionrådene er organisert i forhold til arbeidsdeling innad i regionrådet i forhold til saker som behandles av regionrådet. Sør-Troms regionråd har delt inn saksporteføljen i temaer, med en temaansvalig ordfører for hvert tema, samt en nestleder for hvert temaområde, se vedlegg 2. Nord-Troms regionråd har saksordførere. I tillegg har en utarbeidet retningslinjer for disse, se for øvrig vedlegg 3 og 4. Hensikten med temaansvalig eller saksordfører er tettere oppfølging av saken, se retningslinjer vedlegg 3. Regionrådets leder ønsker som sagt at regionrådet tar en diskusjon rundt dette med henblikk på å innføre liknende ordning i Tromsø-områdets regionråd. Først som en prøveordning for perioden , med en påfølgende evaluering i

25 Følgende fire sakstemaer/områder forslås samlet: 1. Kompetanse/utdanning/oppvekst/kultur 2. Samferdsel/kommunikasjon/Infrastruktur 3. Helse/omsorg/samhandling 4. Innovasjon/Næring Regionrådet peker ut/enes om fire saksansvarlige, blant de ordførere, byrådsleder og varaordførere. Videre pekes det ut en nestansvarlig for hvert temaområde. Daglig leder har fått opplyst at både Sør-Troms og Nord-Troms regionråd har gode erfaringer med slik forankring 25

26 Vedlegg 1 Sør-Troms regionråd På regionrådsmøtet den ble følgende vedtak gjort: Vedtak Sør-Troms regionråd utpeker temaansvarlige blant ordførerne i rådet, første gang etter valget i september Retningslinjene for funksjonen er: Det utpekes temaansvarlige av og blant ordførerne i regionrådet med en funksjonstid på to år Utnevnelsen følger valget av leder/nestleder for regionrådet Det utpekes en ansvarlig og en nestansvarlig pr. tema Den temaansvarlige møter på samlinger/møter knyttet til dette tema, og deltar med fokus på hele regionen / det regionale. Har et spesielt ansvar for høringsuttalelser som berører eget temaområde, og for å ivareta dette tema i alle uttalelser og diskusjoner. 26

27 Vedlegg 2 Nord-Troms regionråd RETNINGSLINJER FOR SAKSORDFØRERE 1. Det blir opprettet konkrete saksområder, som hver enkelt sak regionrådet behandler grupperes inn under. For hvert saksområde, eller for viktige enkeltsaker, oppnevnes det en saksordfører, ut fra interessefelt, tilhørighet eller andre kriterier man finner formålstjenlig. 2. Oversiktsliste med forslag til saksområder med saksordfører godkjennes av hovedstyret, og skal ajourføres 2 ganger i året; 1. gang på årets siste møte og 2. gang på siste møte før sommerferien. Utvalg, komiteer, grupper osv innen det regionale samarbeidet informeres om hvem som er saksordfører for gitte saksområder. 3. Saksordfører skal ha hovedansvaret for oppfølging av sin sak/saksområde, og holde hovedstyret orientert. Ved saksbehandling er det naturlig at saken diskuteres i forkant med saksordfører. 4. Når saksordfører er blitt oppnevnt, får vedkommende ansvaret for: Følge opp saka internt i egen kommune og innen regionrådssamarbeidet på administrativt og politisk nivå; Følge opp saka overfor andre politiske fora på ulike forvaltingsnivå utenfor regionrådssamarbeidet, spesielt overfor fylkeskommune og Storting; Initiere ny behandling eller ta nye initiativ der saker er stoppet opp av ulike årsaker, eller hvor nye opplysninger eller lignende bringer ny aktualitet i en avsluttet sak; Holde seg orientert/oppdatert innen saksfeltet både i regional sammenheng og overfor omgivelser/rammebetingelser. 5. Der hvor det er ønskelig, kan saksordfører velges inn som medlem av utvalg eller lignende, med vanlige rettigheter og plikter. Hovedstyret kan anmode om at saksordfører blir medlem av et slikt utvalg, men det er myndigheten som oppnevner utvalget som eventuelt velger saksordfører inn i utvalget. 6. I de tilfeller hvor aktører utenfor Nord-Troms Regionråd ønsker deltakelse fra regionrådet i styrer, råd og utvalg, er det saksordfører for vedkommende saksområde som skal være regionrådets førstevalg. 7. Det er hovedstyret i Nord-Troms Regionråd som til enhver tid fastsetter retningslinjer for saksordførere. 8. Komiteer, utvalg, råd osv plikter å holde respektive saksordførere løpende orientert om arbeidet/status i den enkelte sak. 9. Saksordfører sendes innkalling og saksliste til møter 27

28 Vedlegg 3 Nord-Troms regionråd OVERSIKT ARBEIDSOMRÅDER - SAKSORDFØRER SAK/AKTIVITET: Statsbudsjettet/kommuneøkonomi Fylkesplan for Troms Tiltakssonen Interreg/Tornedalsrådet Næring Regionale helsetilbud Samferdsel Utdanning Kultur Nord-Troms Strategier PROSJEKT: Nord-Troms Studiesenter Ungdomssatsing RUST Forskningsdagene Styringsgruppe Halti II Nord-Troms Distriktsmedisinske Senter Omdømmeprosjektet REPR ULIKE FORA: Kontaktforum for olje og gass i Nord-Norge Fagråd for psykisk helsevern OSO (overordnet samarbeidsorgan UNN og kommunene) SAKSORDFØRER: Styret Styret Styret Sigmund Steinnes Bjørn Inge Mo og Sølvi Jensen Sølvi Jensen og Lidvart Jakobsen Bjørn Inge Mo og Sigmund Steinnes Torgeir Johnsen Lidvart Jakobsen Styret Bjørn Inge Mo Lidvart Jakobsen Sølvi Jensen Bjørn Inge Mo Jan Helge Jensen Torgeir Johnsen Torgeir Johnsen med Sølvi Jensen som vara Leder: Jan Helge Jensen og representant: Ingrid Lønhaug Kjetil Hallen med Reidar Mæland som vara Vedtatt på styremøte:

29 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: september 2014 Møtested: Rica Ishavshotell Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 27/14: «KYSTOPPRØRET» - OPPFØLGING AV VEDTAK Forslag til vedtak: Vedtak: Saksutredning Regionrådet hadde i regionrådsmøte, 4. april 2014 satt «Kystopprøret forvaltning av fiskeressursene», sak 11/14, etter ønske fra varaordfører Oddvar Skogli, Balsfjord kommune. Saken ble innledet med en kort innledning om bakgrunnen for at saken ble satt på regionrådets sakskart. Deretter holdt professor Torbjørn Trondsen, Norges fiskerihøgskole, UiT Norges Arktiske Universitet et innledningsforedrag for regionrådet. Trondsen påpekte status innenfor lovgivning og tegnet et komparativt bilde av fiskeriene langs kysten. Innlegget ble etterfulgt av debatt. Debatten ble etterfulgt av at regionrådets leder, ordfører Hanny Ditlefsen fremsatte følgende forslag Forslag til vedtak: 1. Orienteringen tas til etterretning 2. Saken følges opp med ny sak på neste regionrådsmøte Forslag til vedtak ble, enstemmig vedtatt. 29

30 Da protokollen fra regionrådsmøtet den 4. april 2014 ble behandlet i regionrådsmøtet den 30. mai 2014, ble følgende forslag fremmet i sak 11/14: Kystopprøret forvaltning av fiskeressursene Forslag til vedtak fra Anni Skogman: punkt1. Orienteringen tas til etterretning, strykes. Forslag til vedtak Punkt 1: «Orienteringen tas til etterretning» - strykes Enstemmig vedtatt Følgende vedtak blir stående Vedtak Saken følges opp med ny sak i neste regionrådsmøte Enstemmig vedtatt Saken følges nå opp med et forslag til uttalelse som sendes fiskeri- og kystministeren, vedrørende spørsmålet om lemping i bestemmelsene som gjelder trålflåtens leveringsplikt. Regionrådets sekretariat har i denne forbindelse vært i kontakt med regionrådene, Vest-Finnmarkog Vesterålen vedrørende prosessen om en eventuell endring av trålerflåtens leveringsforpliktelser til landanlegg. Vest-Finnmark regionråd Vest-Finnmark regionråd skriver i en uttalelse til fiskeri- og kystministeren vedrørende debatten om leveringsplikten til trålere med tilknyttet landanlegg i Finnmark og Nordland, vedtatt 18. februar 2014, sak 11/14: «Vest-Finnmark Regionråd registrerer at det igjen pågår en debatt om endring av leveringsforpliktelser til trålere med forpliktelser til ulike landanlegg i Finnmark og Nordland. Det er fra Regjeringens side bebudet en endring i størrelsen på de geografiske områdene leveringsforpliktelsene (tilbudsplikten) skal knyttes til. Forpliktelsene til det enkelte anlegg skal svekkes eller oppheves.» Videre skriver regionrådet «Det er fra Norway Seafoods gitt uttrykk for at kystflåten skal levere 70% av fisken som skal produseres. Dette tyder på at trålerne stadig skal ha en mindre rolle for levering av råstoffet til de anleggene de har forpliktelser til. Det er tydelig at Norway Seafoods og Aker Havfisk satser på at de vil få lempinger i dagens leveringsforpliktelser slik at de kan levere fisken til to sentralanlegg i Nord- 30

31 Norge (Stamsund og Båtsfjord) eller levere dette som sjøfrosset råstoff direkte ut i eksportmarkedet.» Videre.. «Vest-Finnmark Regionråd krever følgende: Dagens tilbudsplikt må strammes inn slik at det igjen blir leveringsplikt til bestemte anlegg. De geografiske områdene for leveringsplikt beholdes slik som i dag og utvides ikke til større geografiske regioner. Trålerne må som tidligere ha forpliktelser for levering av ferskt råstoff til de anleggene de er tilknyttet. Dersom leveringsplikten ikke oppfylles, må kvotene bli igjen på kaia og tildeles andre som må forplikte seg for levering. Dette må også omfatte retildeling til kystflåten i den grad de forplikter seg. Kvotene er gitt for å opprettholde industriarbeidsplasser i Finnmark og kvotene tillates derfor ikke solgt ut av fylket. Dersom anlegg selges, må trålerselskapenes forpliktelser fortsatt gjelde over for det enkelte anlegg eller annet anlegg i samme kommune.» Vesterålen regionråd Vesterålen regionråd skriver i en høringsuttalelse til «Forskrift om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelser» følgende. Uttalelsen er datert, 21. februar «Arbeidsutvalget i Vesterålen regionråd er i utgangspunktet positiv til forslag om endringer i forskrift, som sikrer at mer fisk fra leveringspliktige trålere landes der den opprinnelig var ment å skulle landes. I denne sammenheng vil regionrådet peke på at intensjonen med den opprinnelige levrings- og bearbeidingsplikten, var å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og aktivitet i de tilgodesette bedriftene og lokalsamfunn.» Videre. «Gjennom mange år har vi sett en utvikling hvor en økende andel ubearbeidet råstoff sendes ut av landsdelen, med relativ liten effekt på lokal verdiskaping og sysselsetting. Denne uheldige utviklingen er det viktige å møte med et regelverk og en politikk som stimulerer og fremmer lønnsomhet i hele verdikjeden og dermed lokal verdiskaping.» Videre «Vesterålen regionråd forutsetter at hensikten med endring av regelverket vedrørende leveringsforpliktelser er å bidra til lønnsomhet i landindustrien og dermed et økende antall helårige arbeidsplasser. Endringer som ikke gir dette resultatet vil være negativt for alle lokalsamfunn som har fiskerinæringen som fundament.» Høringsuttalelsen avsluttes med følgende: «På denne bakgrunnen og med disse forutsetningene med sterkt fokus på oppnådd lønnsomhet, er Vesterålen regionråd positiv til følgende punkter i det foreliggende høringsutkastet: 31

32 Sammenfallende reelt eierskap mellom lokalt industrianlegg og tilhørende lokal trålflåte med dispensasjon fra deltakerloven, opprettholdes og forsterkes. Hundre prosent av fangsten fra egne trålfartøy, fisket nord for 62. breddegrad, skal leveres til tilgodesett anlegg. Øke bearbeidingsplikten fra 70 til 90 prosent av torsk og hyse som blir kjøpt fra egne fartøy. Avregningsfaktoren for leveranse av ferskt råstoff reduseres betydelig, for å stimulere til ferskleveranse. Videreføre og spisse ferskfiskbonusordningen for å sikre bearbeiding. Gi industrien fleksible muligheter til alternativt opptak av tildelt kvote, så lenge det sikrer fersk leveranse til landanlegget. Styrke bevilgninger til forskning og utvikling, og etablere samarbeidsordninger mellom forskning og industri. Økt satsning på markedsarbeid for fisk.» Stortingets næringskomite Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Ingrid Heggø, Knut Storberget, Odd Omland, Martin Henriksen, Tove Karoline Knutsen, Kåre Simensen, Anna Ljunggren, Marit Arnstad og Janne Sjelmo Nordås om leveringsplikt i torskefisket Dokument 8:27 S ( ) Dato: Utgivar: Representanter Sidetal: 2 Til Stortinget Bakgrunn Norge har som ambisjon å bli verdens ledende sjømatnasjon. For deler av næringa er Norge allerede verdens fremste, mens det på andre områder er et stykke unna. Mange tiltak må iverksettes for å nå målet for en samlet sjømatnæring. Forslagsstillerne tar utgangspunkt i at fisken er en ressurs som tilhører fellesskapet, og at fiskeripolitikken derfor må legge til rette for verdiskaping både på sjø og land, og aktivitet og sysselsetting langs hele kysten. Det vises i den forbindelse til at det var en samlet næringskomité som under behandlingen av sjømatmeldingen slo fast følgende (jf. Meld. St. 22 ( ) og Innst. 418 S ( )): 32

33 «Komiteen understreker at fiskeressursene og andre marine ressurser er fellesskapets eiendom, som må forvaltes på en slik måte at dette blir fornybare ressurser som kan bidra til stor verdiskaping også i fremtiden. Komiteen viser til at havressursloven slår fast viktigheten av å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning av de viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet, og medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.» For å nå målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon er Norge avhengig av å ha en lønnsom fiskeindustri. Alternativet er å være råvareleverandør til fiskeindustrien i andre land. I stedet for å ta ut ressursrenten gjennom skattlegging, har Norge valgt å ta ut ressursrenten gjennom arbeidsplasser og verdiskaping i fiskeindustrien. Forslagsstillerne mener kvotereguleringene må ta hensyn til industriens behov. Det betyr at man må bruke fiskerireguleringene til å spre råstofftilgangen gjennom året. Periodisering ved hjelp av bifangstordning og levendelagring har vist seg å ha god effekt, og dette er tiltak som må forsterkes og videreføres. I henhold til deltakerloven er det bare aktive fiskere som har adgang til å disponere fiskekvoter. Det er imidlertid gitt unntak fra deltakerloven til to industriselskap, Nergård og Aker Seafoods nå Havfisk, for å sikre dem råstoff til produksjonen på land. Disse selskapene får disponere trålkvoter, men er til gjengjeld omfattet av leveringsplikt for fisken til nærmere definerte lokalsamfunn langs kysten. I tillegg er det enkelte fiskereide båter som har tilsvarende leveringsplikt. Det er imidlertid en relativt stor andel av fisken som ikke blir levert der den var tiltenkt, og dermed er det avstand mellom leveringsplikten slik den var tiltenkt, og slik den er utformet og praktisert. Saken er aktualisert gjennom Norway Seafoods planer om ny struktur for sin virksomhet, som blant annet innbefatter nedleggelse av virksomheten i Mehamn og halvering av virksomheten i Hammerfest. Samtidig har Solberg-regjeringen varslet en regionalisering av leveringsplikten. Forslagsstillerne mener det er avgjørende å slå fast at de kvotene som har leveringsplikt til de respektive lokalsamfunnene, fortsatt skal knyttes mot dem, og at man ikke løsner på båndene mellom sjø og land gjennom f.eks. en regionalisering av leveringsplikten. Å regionalisere leveringsplikten vil i neste omgang åpne for ytterligere nedleggelser av industrianlegg. I tillegg vil industriaktører som besitter trålkvoter kunne få et uforholdsmessig konkurransefortrinn sammenlignet med andre aktører dersom leveringsplikten i realiteten oppheves. Forslagsstillerne er av den mening at norsk sjømatnæring ikke kan lykkes hvis konkurransen kun dreier seg om pris. Det må konkurreres på kvalitet og produkter forbrukerne etterspør, og dermed er villige til å betale en høyere pris for. Kvotereguleringene må bygge opp under en slik strategi. 33

34 Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende til stortinget forslag: 1. Stortinget ber regjeringen legge fram eventuelle endringer i leveringsplikten for fartøy med torsketråltillatelse for Stortinget til behandling. 2. Stortinget ber regjeringen påse at leveringsplikten opprettholdes til de tilgodesette lokalsamfunn, også hvis eier av trålerne ikke lenger eier eller driver landanlegg i det tilgodesette lokalsamfunn. 3. Stortinget ber regjeringen sikre at det leveringspliktige råstoffet gir grunnlag for ny videreforedlingsvirksomhet i det tilgodesette lokalsamfunn dersom virksomheten på land legges ned. 4. Stortinget ber regjeringen sikre at leveringsplikten ikke svekkes gjennom at områdene leveringsplikten omfatter utvides. 5. Stortinget ber regjeringen beholde bifangstordningen på minimum dagens nivå, styrke incentivene for levendelagring og vurdere andre tiltak for en sterkere spredning av råstoffet gjennom året. 26. februar 2014 Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 13. mars 2014 Dokument 8:27 S ( ) Representantforslag om leveringsplikt i torskefisket - Fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Ingrid Heggø, Knut Storberget, Odd Omland, Martin Henriksen, Tove Karoline Knutsen, Kåre Simensen, Anna Ljunggren, Marit Arn... Det vises til brev av 6. mars 2014, hvor komiteen ber om Nærings- og fiskeridepartementets vurdering av forslagene i dokument 8:27 S ( ). Ordningen med leveringsplikt er regulert ved individuelle vilkår knyttet til den enkelte torsketrålkonsesjon og gjennom forskrift av 12. september 2003 om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse. De individuelle vilkårene fastsetter hvilken bedrift eller hvilket geografisk område som er tilgodesett, mens forskrift om leveringsplikt regulerer detaljene om hvordan leveringsplikten skal gjennomføres. Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med å følge opp regjeringsplattformens omtale av ordningen med leveringsvilkår. I denne prosessen skal alle sider av vilkårenes betydning vurderes. Regjeringen ønsker å ha en åpen debatt om ordningen. Jeg har hatt, og kommer i tiden fremover også til å ha, møter med kommuner, fylkeskommuner og næringsaktører hvor det er naturlig at denne saken blir berørt. En endring av forskriften vil bli forberedt gjennom offentlig høring av endringsforslag, i samsvar med forvaltningslovens regler. 34

35 Forslagsstillerne ber om at regjeringen legger fram eventuelle endringer for Stortinget til behandling. Hvorvidt det vil være naturlig at endringer i denne ordningen legges frem for Stortinget eller ikke, vil vi vurdere når vi ser hva slags endringer som blir aktuelt. I utgangspunktet handler dette om en ordning som også tidligere regjeringer har endret uten å finne grunn til å gå til Stortinget. Da Nærings- og fiskeridepartementet vurderte ordlyden i vedtakene fra 2005 og 2006 om aktivitetsplikten knyttet til Havfisk ASA sine tillatelser og konkluderte med at denne ikke gjaldt Mehamn, ble det uttrykkelig presisert at dette ikke innebar noen endring i leveringsvilkårene. I forslagets punkt 3 heter det at Stortinget ber regjeringen sikre at det leveringspliktige råstoffet gir grunnlag for ny videreforedlingsvirksomhet i det tilgodesette lokalsamfunn dersom virksomheten på land legges ned. Jeg har ikke forstått det slik at meningen med dette forslaget å vende tilbake til den tiden da staten etablerte og drev filetindustri. Vi skal imidlertid påse at leveringspliktig råstoff blir tilbudt i henhold til gjeldende regler og at råstoffet på den måten kan komme ny virksomhet til gode. Det er denne regjeringens mål å få på plass gode og velfungerende rammebetingelser som vil gi grunnlag ikke bare for å opprettholde virksomhet, men for å kunne øke verdiskapningen og lønnsomheten innenfor fiskeindustrien. Vi arbeider allerede på flere felt for å oppnå en jevnere råstofftilgang. Ferskfiskordningen for kystflåten bidrar til å strekke torskesesongen utover året, og økt satsing på levendelagring kan også bidra til å gi industrien jevnere tilgang på kvalitetsråstoff. I tillegg ser vi på spørsmålet om endring av kvoteåret for torsk. Dette kan bidra både til økt kvalitet, mindre svingninger i produksjonen og mer stabile og jevnere leveranser til kunder ute og hjemme. Endring av kvoteåret er noe jeg er positiv til å vurdere, men som krever dialog med Russland som vi forvalter torsken sammen med. Behandling i næringskomiteen, den 24. april 2014 Behandling av svar fra Nærings- og fiskeridepartementets Til Stortinget Sammendrag I dokumentet fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen legge fram eventuelle endringer i leveringsplikten for fartøy med torsketråltillatelse for Stortinget til behandling. 2. Stortinget ber regjeringen påse at leveringsplikten opprettholdes til de tilgodesette lokalsamfunn, også hvis eier av trålerne ikke lenger eier eller driver landanlegg i det tilgodesette lokalsamfunn. 35