Retrospektiv katalog 2009

Transkript

1 Retrospektiv katalog 2009 Retrospektiv katalog 2009 Retrospective catalogue 2009

2 KOLOFON: Utgitt av Hordaland kunstsenter, 2010/Published by Hordaland Art Centre, 2010 Redaktør/Editor: Anne Szefer Karlsen Redaksjonsassistenter/Editor s assistants: Eva Rem Hansen, Aleksander Stav Formgiving/Design: Ole Kristian Øye/Klipp og Lim Media As Trykket av/printed by: Grøset Skrift/Text: Minion Pro/Gil Sans/Normande BT Papir/Paper: 90 g Rapido Silk, 90 G Scandia 2000 white ISBN: Hordaland kunstsenter var i 2009 støttet av Hordaland fylkeskommune, Kulturkontakt Nord, Bergen kommune og Office for Contemporary Art Norway/Hordaland Art Centre received support in 2009 from Hordland County, Culture Point North, City of Bergen and Office for Contemporary Art Norway posisjoner by Aud Marit Skarrebo Holmen was supported by City of Bergen and Statens utstillingsstipend. Exhibition co-ordinator: Petra Rahm. An Elaborated System of Human Longing by Chloe Lewis & Andrew Taggart was supported by Bergen National Academy of the Arts. Jury: Jeremy Welsh, Maia Urstad, Anne Szefer Karlsen. Exhibition co-ordinator: Petra Rahm. Might arrives by Pedro Gómez-Egaña was supported by The National Norwegian Artistic Research Fellowships Programme and Statens utstillingsstipend. Additional help from Kranringen and Bergen parkering. Exhibition co-ordinator: Petra Rahm. DIG IT curated by Linus Elmes and Anne Szefer Karlsen. Produced by Hordaland Art Centre. Exhibition co-ordinator: Petra Rahm. Om Marionetteateret by Elida Brenna Linge was supported by Bergen National Academy of the Arts. Jury: Jeremy Welsh, Maia Urstad, Anne Szefer Karlsen. Exhibition co-ordinator: Aleksander Stav. blink by HC Gilje was supported by The National Norwegian Artistic Research Fellowships Programme. Exhibition co-ordinator: Aleksander Stav. Production assistant: Mattias Arvastsson. Objekt + Verbal curated by B-open/Toril Johannessen, Anne Szefer Karlsen, Liv Midbøe was supported by City of Bergen, Arts Council Norway, Association of the Freedom of Expression Foundation, Hordaland Art Centre, Bildende Kunstneres forening Hordaland (BKFH), Norwegian Association of Arts and Crafts West Norway. Producer: Vilde Salhus Røed. That was then This is now and Eeny, Meeny, Miny, Moe curated by Heidi Bjørgan was supported by City of Bergen, Culture Point North, The Norwegian Association of Arts and Crafts, The Norwegian Association of Arts and Crafts West Norway and Arts Council Norway. Exhibition architecture by Heidi Bjørgan, Anne Szefer Karlsen, Aleksander Stav. Exhibition co-ordinator: Aleksander Stav. takk til/thank you: Hordaland kunstsenters styrer i 2009/The boards of Hordaland Art Centre 2009: Vibeke Harild (styreleder/chair ->05/09), Trond Lossius (nestleder/ vice chair ->05/09), Rita Marhaug (styreleder/chair 05/09->), Herdis Torsvik (nestleder/vice chair 05/09->), Willy Dalheim, Hilde A. Danielsen, Eva Rem Hansen, Åse Løvgren, Petra Rahm, Knut Rosenlund, Arne Rygg, Haakon Thuestad. Alle samarbeidspartnere i 2009/All our collaborators in 2009: Glenn Adamson, Pia Aleborg, Adriana Alves, Millan Anderson, Mattias Arvastsson, Bojana Bauer, BEK-Bergen Senter for Elektronisk Kunst, Gudrun Benonysdottir, Bergen Kunsthall, BIT Teatergarasjen, Heidi Bjørgan, B-open, Boško Blagojević, Elida Brenna Linge, Victoria Brännström, Bjørn Båsen, Markus Degerman, Linus Elmes, Silje Ensby, Annbjørg Fjellhaug, Egil Fredheim, Trine Friis, Kjetil Frøysaa, HC Gilje, Ane Woll Godal, Pedro Gómez-Egaña, Maaike Gouwenberg, Karen Grønneberg, Lotte Grønneberg, Po Hagström, Line Halvorsen, Erlend Hammer, Sidsel Meineche Hansen, Eva Rem Hansen, Felice Hapetzeder, Vibeke Harild, Are Hauffen, Erik Hellsten, Vilde Jensen Hjetland, Therese Hoen, Will Holder, Aud Marit Skarrebo Holmen, Marianne Hultman, Espen Ingebrigtsen, Håkan Jakobsson, Jonas Ib F. H. Jensen, Toril Johannessen, Maria Johansson, Åsa Jungnelius, Anne Lise karlsen, Abdellah Karroum, Göran Kling, Bjørn Kowalski-Hansen, Kunsthøgskolen i Bergen, Kunstnarhuset Messen, Bengt Lagerås, Nina Bang Larsen, Chloe Lewis, Frøydis Lindén, Håkan Lindgren, Lars Korff Lofthus, Mikael Lundberg, Lydgalleriet, Liv Midbøe, Tova Mozard, Anne Helen Mydland, AnnaSofia Mååg, Karén Nikgol, Jaqueline Hoang Ngyen, Ylva Ogland, Tønnes Omdal, Marianne Pedersen, Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, Falke Pisano, Dropdi Prakash, Petra Rahm, Ellen Ringstad, Anders Ruhwald, Arne Rygg, Vilde Salhus Røed, Karen Skog, Aleksander Stav, Stiftelsen Klosteret 17, Hans Stofer, Ellen Karolina Jakobsson Strømsø, Andrew Taggart, Anne Thomassen, Lisa Torell, Stefan Törner, Anja Ulset, Sveinung Rudjord Unneland, Maia Urstad, USF Verftet, Synnøve Vik, Patrick Wagner, Knut W.Walstad, Jeremy Welsh, Lars Westin, Mitchell Whitelaw, AndersWidoff, Mick Wilson, Mari Aarre, Ingrid Ålstedt. 1

3 Innhold og program / List of contents and programme s.4 Forord/Foreword Anne Szefer Karlsen 20.1 Forum: Victoria Brännström Presentasjon av egne arbeider/artist talk s Utstilling/Exhibition: Aud Marit Skarrebo Holmen posisjoner Tekst/Text: Mari Aarre Refleksjonsposisjoner/Reflective positions 22.2 Forum: Lisa Torell Presentasjon av egne arbeider/artist talk s Masterhelg/Master Weekend: Chloe Lewis & Andrew Taggart An Elaborated System of Human Longing 10.3 Forum: Felice Hapetzeder Presentasjon av egne arbeider/artist talk s Utstilling/Exhibition: Pedro Gómez-Egaña Might arrives Tekst/Text: Bojana Bauer Sjelens mekanikk/the Mechanics of the Soul 29.3 Forum: Abdellah Karroum & Pedro Gómez-Egaña On Articulating Works and Places s Utstilling/Exhibition: Toril Johannessen & Sidsel Meineche Hansen The Generic Stone Tekst/Text: Toril Johannessen & Sidsel Meineche Hansen The Generic Stone 25.4 Foredrag: Toril Johannessen & Sidsel Meineche Hansen The Generic Stone s Utstilling/Exhibition: Po Hagström, Ellen Karolina Jakobsson Strømsø, Mikael Lundberg, Tova Mozard, Ylva Ogland, Sveinung Rudjord Unneland, AndersWidoff. Kuratert av/curated by Linus Elmes & Anne Szefer Karlsen. DIG IT Tekst/Text: Linus Elmes & Anne Szefer Karlsen DIG IT 23.5 Forum: Linus Elmes & Ylva Ogland Samtale/dialogue 2

4 s Utstilling/Exhibition: Erlend Hammer Kuratert av Erlend Hammer/Curated by Erlend Hammer Tekst/Text: Erlend Hammer Til forsvar for eye candy/in Defence of Eye Candy 18.9 Forum: Erlend Hammer Samtale med publikum/conversation with the audience s Masterhelg/Master Weekend: Elida Brenna Linge Om Marionetteateret/On the Marionette Theatre s Utstilling/Exhibition: HC Gilje blink Tekst/Text: Mitchell Whitelaw Akkurat her, akkurat nå - HC Giljes spesifikke nettverk/right Here, Right Now - HC Gilje s Networks of Specificity Forum:HC Gilje Om blink/on blink s B-open 2009 seminar: Boško Blagojević, Falke Pisano, Will Holder, Mick Wilson. Moderator: Marianne Hultman. Objekt + Verbal/Object+Verbal Tekster/Texts: Alissa Firth-Eagland & Johan Lundh Hva er alt dette snakket om snakking i kunsten?/ What s all this talk about talk in art? Mette Karlsvik B + o + b Snakk+snakk+skrift/B + o + b Talk+talk+text 8.11 Forum: Line Halvorsen Selvportrett med bandasjert øre/self-portrait with Bandaged Ear s Utstilling/Exhibition: Pia Aleborg, Bjørn Båsen, Erik Hellsten, Maria Johansson, Åsa Jungnelius, Göran Kling, Håkan Lindgren, AnnaSofia Mååg, Marianne Pedersen, Anders Ruhwald. Kuratert av/curated by Heidi Bjørgan. That was then This is now Tekst/Text: Glenn Adamson Tidsmarkering/Marking Time Synnøve Vik Materialet er konseptet/the Material is the Concept Forum: Glenn Adamson, Anders Ruhwald, Hans Stofer, Synnøve Vik. Moderator: Anne Thomassen. Eeny, Meeny, Miny, Moe s.133 Etterord/Afterword Observasjonsrapport: I tillegg til eye candy/ Witness report: As well as eye candy Are Hauffen 3

5 Forord Å oppsøke en kunstinstitusjon som publikummer er å oppsøke et sted man har helt spesifikke forventinger til, forventinger om å oppleve noe. Kanskje har man også forestillinger om hvordan man skal oppleve når man kommer gjennom dørene. Gjennom det siste året har vi forsøkt å skape debatt omkring hva det er man finner på Hordaland kunstsenter gjennom ikke alltid helt oppfylle disse forventingene om hvordan man skal oppleve og på den måten forsiktig forskyve opplevelsen. Uten offentlig å definere et tema eller en agenda på forhånd har vi brukt vår tid på å diskutere hva et kunstobjekt fra i dag er, lest i forhold til de helt spesifikke rammene som er Hordaland kunstsenter. Å forsøke å skape diskusjoner omkring ett tema uten å avsløre hva temaet er på forhånd, har vært en øvelse i å se bort fra hierarkiet mellom institusjon og publikum, der institusjonen allerede har bestemt hvilken diskusjon kunsten skal føre til. Metoden vi har brukt for å bryte ned dette hierarkiet har vært å la alle utstillingene bestå av nyproduksjoner, enten kunstneriske eller kuratoriske. På den måten har både institusjon og publikum møtt utstillingene med like mye informasjon. Det har vært snakk om en rekke nye møter og bekjentskaper. Og gjennom disse er kunstobjektets fysiske parametre blitt undersøkt, i tillegg til hvilke rammer vi faktisk har på Klosteret. Verk og utstillinger har vært alt fra nesten ikkeeksisterende til altomfattende. Vår drivkraft har vært ønsket om å delta i samtiden, og for å gjøre det må vi bestrebe oss å agere synkront med denne tiden uten forutinntatte meninger. En måte man kan gjøre dette på er å invitere samarbeidspartnere til å tenke nytt, og tålmodig å støtte dem mens de lager nye arbeider som skal vises offentlig for første gang på kunstsenteret. Det er veldig lite generelt ved en sånn arbeidsmetode, men veldig mye spesielt og ekstraordinært. Vårt ansvar har vært å forberede alles møter med kunsten ved å utvikle rammene rundt prosjektene. Uten å ty til estetisering eller tolkning, men insistere på nyproduksjon, er det blitt bestilt tekster, diskusjoner og presentasjoner som følgesvenner til utstillingene for å hjelpe til med oversettelse av det som har skjedd i utstillingene. På den måten har vi også etablert denne rammen rundt utstillingene. Alle utstillingene i 2009 har det til felles at de er forankret i det lokale kunstmiljøet, men griper om seg og inkluderer noe større. Eller sagt på en annen måte; de inkluderer seg selv i en større hverdag. Uten å vente på invitasjon tar Hordaland kunstsenter denne plassen sammen med dem vi jobber med. Allikevel kan man ikke påstå at programmet viser en lokal ensrettet identitet. Det har heller ikke vært poenget å definere en slik lokal identitet, noe som ville skapt et trangt rom rundt både utstillingene og det lokale. Derfor har vi heller ikke på forhånd ønsket å definere en essens i utstillingene som så skulle oversettes til ett kontekstuelt eller visuelt landskap. Det kan vi tillate oss her, i denne retrospektive katalogen, og det er altså kunstobjektet som har vært vår interesse i år. Gjennom utstillingene har Hordaland kunstsenter flere ganger beveget seg i nærheten av ytterkanten av sin egen komfortsone, men dersom man gjennom et år ikke gjør det vil man forbli en institusjonell struktur som stivner. Som ikke er i stand til å delta aktivt med diskusjoner og kanskje til og med nyskaping. I tillegg til alle de allerede publiserte tekstene som har fulgt hver utstilling har Are Hauffen fått i oppdrag å følge hele 2009-programmet. Resultatet er en observasjonsrapport med tittelen I tillegg til eye candy. Hauffen har både fungert som et vitne, men også som en kritisk partner. Gjennom å invitere en kunstner og skribent til å følge vår aktivitet har vi hele tiden være tvunget til å se oss selv i sammenheng med et kritisk publikum. 4

6 Tekster Tidligere leder av Hordaland kunstsenter, Mari Aarre, har skrevet teksten Refleksjonsposisjoner til utstillingen og prosjektet posisjoner av Aud Marit Skarrebo Holmen om hennes arbeid med å beholde språket vagt og åpent. Vi har fått publisere et utdrag av en lengre tekst av dramaturgen Bojana Bauer med tittelen Sjelens mekanikk om Pedro Gómez-Egañas metoder og arbeider i anledning hans første separatutstilling i Norge; Might arrives. Utstillingssituasjonen DIG IT følges av en dialogtekst med samme tittel skrevet av kuratorene Linus Elmes og undertegnede. Kurator Erlend Hammer endte opp med å bruke tekstrommet som følger utstillingen som springbrett for hele sitt prosjekt Kuratert av Erlend Hammer med teksten Til forsvar for eye candy. På bakgrunn av tidligere interesse for HC Giljes arbeider ble kunstner og teoretiker Mitchell Whitelaw invitert til å skrive sin tekst Akkurat her, akkurat nå - HC Giljes spesifikke nettverk til utstillingen blink. Og i tillegg til å delta i seminaret Eeny, Meeny, Miny, Moe skrev Glenn Adamson teksten Tidsmarkering til gruppeutstillingen That was then This is now kuratert av Heidi Bjørgan. Som et utvidet rom rundt årets B-openseminar ble forfatter og skribent Mette Karlsvik invitert til å skrive en rapport fra seminardagen som vi trykker her, sammen med en tekst skrevet av kuratorduoen Firth- Eagland&Lundh spesielt til B-open Karlsviks B+o+b Snakk + snakk + skrift er en blanding av dokumentar og fiksjon, mens Firth-Eagland&Lundhs Hva er alt dette snakket om snakking i kunsten? er en tekst i samtaleform der det snakkes om nettopp det å snakke om kunst. Lesningen av alle disse tekstene gir et godt bilde av hvordan vi forholder oss til kunst i dag; de tydeliggjør paradigmet som tilsier at kunsten er både tids- og stedsavhenging. Forum En annen måte våre utstillinger er satt i sammenheng på er gjennom presentasjoner. Forum er i dagligtale beskrivelsen av et sted der en sak hører hjemme, den forsamling, institusjon eller situasjon der en sak kan tas opp. Vi opplever at Hordaland kunstsenter er et sted der diskusjonen omkring kunst kan foregå. Ideen har vært å la temaer og interessefelt krysse over hverandre, oppløse seg i hverandre og til tider la sammenhengen mellom presentasjon og utstilling nesten bli borte. I tillegg har vi hatt presentasjoner fra våre gjester og som vanlig vært medarrangør av årets B-open-seminar. På den måten er vi, våre gjester og vårt publikum aktive deltagere i samtalen om kunst. Kunstneren Lisa Torell presenterte sine egne arbeider siste dag for utstillingen posisjoner av Aud Marit Skarrebo Holmen, og diskuterte hvordan hennes praksis defineres av språket hun bruker. Torells arbeider er ofte stedsspesifikke og tar for seg hvordan man gjennom tekst kan lese et samfunn, hvordan man bedømmer og tar posisjon gjennom språk og videre hvordan det gjør det mulig å lese et helt samfunn. Hun snakket spesielt om sitt arbeid Spara plats till mina otydliga syften, som er en stedsspesifikk installasjon oppført flere steder. Den består ev en tekst som beskriver hvordan mennesket til alle tider har forsøkt å kartlegge sine omgivelser, og dermed gi dem mening. Torells verk er et monument over de steder som ikke har noen uttalt mening, og oppfordrer publikum i sin tekst å bevare disse stedene. 5

7 I tilknytning til utstillingen Might arrives inviterte vi til presentasjonen og samtalen On articulating works and places med kuratoren Abdellah Karroum og kunstneren Pedro Gómez-Egaña. Karroum presenterte ideer knyttet til hvordan vi hele tiden må finne opp et nytt språk for å beskrive og snakke om kunstverk, og utfordringen det er når verk presenteres andre steder enn de opprinnelig er laget. Videre diskuterte han utstillingen og verket Might arrives med Gómez-Egaña. Hvordan verket nærmest stoppet tiden, og var en konstant lovnad om at noe skulle skje. Gómez-Egañas performance for video Anytime Now, som Hordaland kunstsenter kuraterte til den første Brusselbiennalen for Karroums biennalebidrag Le Monde Autour De Vous i 2008 ble også vist og diskutert. På samme måte som verket Might arrives forholder kunstneren seg her også til et innenfor og et utenfor kunstrommet. til sin egen samling av bilder og objekter, og betydningen av samlingen lå i selve sammenstillingen. Ogland fortalte også hvordan hun som liten hele tiden forsøkte å tolke bildet; ørnens vinge som dekker over månen, lyset fra månen som lyser opp scenen fra baksiden og de to krigernes kamp på kanten av stupet. Hun leste hele tiden de to krigerne som sin egen far, fanget i en umulig situasjon som aldri så ut til å kunne løses. I forbindelse med, men og så som en integrert del av, prosjektet Kuratert av Erlend Hammer, inviterte vi til lunsj og samtale med publikum. Utstillingssituasjonen DIG IT ble også fulgt av en samtale under åpningshelgen. Linus Elmes og kunstner Ylva Ogland samtalte om Oglands bidrag: hennes far Bengt Lagerås' maleri uten tittel fra 1974, samme år som Ogland ble født. De diskuterer relasjonen mellom hennes og hennes fars arbeider sett i lys av hennes oppvekst. Lagerås maleri er det verket i situasjonen som hadde en markant ramme rundt seg, da det hang på et gult felt på veggen. Ogland fortalte at det alltid har hengt på en gul vegg i Lagerås hjem, som var som et museum. Han forholdt seg ikke-hierarkisk Etter en kort introduksjon ble det åpnet opp for spørsmål fra publikum. Formatet var valgt med tanke på at prosjektet trengte et forum der kuratoren skulle kunne svare på spørsmål som hadde dukket opp både offentlig og ikke-offentlig i løpet av prosjektets gang. Reaksjonene fra publikum var ulike, alt 6

8 fra de som synes det var provoserende at en kurator hadde latt et utstillingsrom stå tomt til de som ikke kunne forstå hvordan et slik prosjekt hadde fått så mye oppmerksomhet. Forholdet mellom utstilling og publikum ble diskutert, så vel som utstillingsrommets status. Denne samlingen kom ikke fram til noen konklusjon, og det var heller aldri målet med samtalen. Samtalen mellom kurator og publikum var målet, og målet ble nådd. I tillegg til at kunstner og kurator Line Halvorsen var invitert til å snakke siste dag av utstillingen blink, holdt også HC Gilje selv en presentasjon der han kartla prosessen bak utstillingens to verk. Han snakket blant annet om sine tanker omkring bevegelse som bakgrunnsmateriale, og hvordan skygger kan ses på som en helt egen måte å vise tid på. I tillegg viste han hvordan rommet han jobber i nærmest smelter bort bare ved å peke på hvordan lys kan skape både mørke og perspektivillusjoner. Halvorsen ga en presentasjon omkring sitt arbeid med å kartlegge kunstneren som figur, samtidsaktør, kollega og myte. Dette arbeidet startet da hun laget intervjufilmen Kunstakademiet i Oslo 100 år sammen med Astrid Skumsrud Johansen tidligere i 2009, som hun også viste utdrag av. Tittelen til presentasjonen, Selvportrett med bandasjert øre, hentet Halvorsen fra van Goghs maleri med samme navn, fordi dette bildet kan fange mange av de stereotype holdningene til kunstneren som figur man kan finne i samfunnet: Hvis et øre helt reelt er kappet av, et bløende øre, et manglende øre, et blødende kjempesår, da må man faktisk bandasjere hele hodet. Og jeg tenkte at det var noe fint med bildet på kunstneren som har mistet en del av hørselen, som går rundt og hører mono og orienterer seg mer etter øynene I forbindelse med utstillingen That was then This is now kuratert av Heidi Bjørgan, komponerte Bjørgan også heldagsseminaret Eeny, meeny, miny, moe I løpet av dagen ble flere aspekt ved samtidens kunsthåndverk diskutert av kunsthistoriker Glenn Adamson, leder av forskningsavdelingen ved Victoria & Albert Museum, London og forfatter av boka Thinking Through Craft; Synnøve Vik, kunsthistoriker, kritiker og formidlingskonsulent i Norske Kunsthåndverkere; Hans Stofer, metallkunstner og professor ved Royal College of Art og kunstneren Anders Ruhwald. Viks bidrag er bearbeidet til tekst, og kan leses i denne katalogen. Gjester I tillegg har våre gjestekunstnere i 2009, begge fra Sverige, presentert sine kunstnerskap. Gjennom å vise dokumentasjon fra flere av sine prosjekter viste Victoria Brännström hvordan hun involverer ulike grupper i sine verk for å diskuterer de nettverk som oppstår mellom mennesker i samfunnet. Blant annet ble vi fortalt hvilke sterke reaksjoner et verk som Antippa på Iaspis vekte, da det i tråd med den anarkafaministiske kafeen Antippas politiske filosofi var et kvinneseparatistisk arrangement. I Bergen gjorde Brännström undersøkelser for produksjonen av et verk med en gruppe kvinner, som Hordaland 7

9 kunstsenter vil være medprodusent for i Felice Hapetzeder viste tre av sine seneste arbeider i en screening. I løpet av sitt opphold i Bergen fullførte han postproduksjonen på andre del i videoserien Limits of forgiveness, der han gjennom intervjuer beskriver hendelser som de som er intervjuet ikke selv har opplevd, men som de er påvirket av i oppveksten gjennom foreldre. Han undersøker stadig forholdet mellom nasjonalitet, etnisitet og seksualitet. De fleste besøker våre utstillinger en kort tid, men med denne katalogen forsøker vi å strekke tiden utstillingene kan oppleves samtidig som vi vrenger kunstsenterets arkiv ut. Anne Szefer Karlsen Bergen, januar 2010 Foreword To visit an art institution as audience is to visit a place with specific expectations in mind, expectations of experiencing something. As people come through the door, they may even have preconceived ideas of what that experience should be like. Throughout this last year we have tried to create debate about what has been exhibited at Hordaland Art Centre by not always fulfilling such expectations of how one should experience, thus carefully shifting the experience. Without publicly defining a theme or an agenda in advance, we have spent time discussing what an art object is, seen in relation to the specific framework of Hordaland Art Centre. We have tried to create a specific discussion without revealing the theme to be discussed beforehand, thus disregarding the hierarchical relationship of institution and audience where the institution is already in the know. In order to dissolve this hierarchy, we have let all the exhibitions be new productions, either artistic or curatorial. That way both institution and audience have started out with the same amount of information. A series of new meetings have been held and acquaintances made where the physical parameters of the art object have been explored, as well as the framework around it at the Art Centre. Works and exhibitions have ranged from almost non-existent to 8 all-embracing. We have been motivated by our desire to participate in the present, and to do that we must endeavor to act concurrently with this age, without preconceived ideas. One way is to invite our guests to think new thoughts, patiently supporting them while they create new works to be made public for the first time at the Art Centre. There is something very special and extraordinary about such a method, and very few general rules. Our responsibility has been to prepare everyone s meeting with this art and develop the surrounding framework. Without resorting to aestheticizing or interpretations, but insisting on new productions, we have commissioned accompanying texts, presentations and discussions for each exhibition in order to help translate what has happened in the exhibitions. That is how we have established the framework. All the exhibitions of 2009 have been anchored in the local art scene, but they have also reached out to include something bigger. Or rather; they have included themselves within a larger context. Without further ado Hordaland Art Centre takes on this role with those we work with. Still, it would not be correct to say that the programme displays a unified local identity. That has never been the intention, as it would have cramped both exhibition and the local art scene. This is why we have not wanted to define an essence in the exhibitions which would be translated to a specific contextual or visual landscape. But we

10 can do so here, in this retrospective catalogue, and so it is the art object which has been the focus of our interest this year. More than one exhibition has stretched Hordaland Art Centre almost to the limits of its own comfort zone, but unless this happens sometime during a year, the institutional structure will set in its form, one which cannot carry on a discussion and maybe not even take part in innovations. In addition to those texts which have already been published in connection with each exhibition, Are Hauffen has been commissioned to follow the entire 2009 programme. The result is a witness report called As well as eye candy. Hauffen has been both a witness and a critical partner. By inviting an artist and writer to follow our activities we have constantly had to look at ourselves in relation to a critical audience. Texts The former director of Hordaland Art Centre, Mari Aarre, has written the text Reflective positions for the exhibition and project posisjoner (positions) by Aud Marit Skarrebo Holmen, about her work to keep language vague and open. We have had the pleasure to publish an extensive excerpt from a text by the dramaturge Bojana Bauer entitled The Mechanics of the Soul, about Pedro Gómez- Egaña s methods and works on the occasion of his first solo exhibition in Norway; Might arrives. The exhibition situation DIG IT is accompanied by a dialogue text of the same title, written by the curators Linus Elmes and myself. The curator Erlend Hammer wound up using the textual space allocated each exhibition as a stepping stone for the project Kuratert av Erlend Hammer (Curated by Erlend Hammer) with his text In Defense of Eye Candy. Based on previous interest in HC Gilje s works, the artist and theoretician Mitchell Whitelaw was invited to write his text Right Here, Right Now - HC Gilje s Networks of Specificity for the exhibition blink. In addition to participating at the seminar Eeny, Meeny, Miny, Moe Glenn Adamson wrote the text Marking Time for the group exhibition That was then This is now, curated by Heidi Bjørgan. As an extension to this year s B-open seminar, writer Mette Karlsvik was invited to write a report on the day s events which we print here, along with a text commissioned from the curator duo Firth-Eagland&Lundh. Karlsvik s B+o+b talk + talk + text is a mix of documentary and fiction, while Firth- Eagland&Lundh s What s all this talk about talk in art? is a conversation text where the talk is about precisely that: talking about art. Reading all these texts a picture emerges of how we relate to art today, they clarify the paradigm which suggests that art is dependent on both time and place. Forum Another way of contextualising our exhibitions is through presentations. The word forum describes a place; the assembly, institution or situation where an issue is to be discussed. Our experience is that Hordaland Art Center is a place where art can be discussed. The idea has been to let themes and interests criss-cross, dissolve into each other and sometimes allow the connection between presentation and exhibition to almost vanish. In addition we have hosted artist talks by our resident artists, and of course co-hosted the B-open seminar. This way we, our guests and our audience have been active participants in the conversation about art. Artist Lisa Torell presented her work on the last day of the exhibition posisjoner (positions) by Aud Marit Skarrebo Holmen, and discussed how her works are defined by the language she uses. Torell s works are often site specific, dealing with how we can read a society through its application of text, how we devaluate and position ourselves through language as well as how this facilitates a reading of a society. She specifically spoke of her site specific installation Reserved places for more diffuse purposes which has been transported to several sites. This work consists of a text describing how man throughout the 9

11 ages has tried to map his surroundings, thus endowing it with meaning. Torell s work is a monument to those places which have no expressed meaning, encouraging the audience to preserve these places. In connection with the exhibition Might arrives we invited the audience to the presentation and conversation entitled On articulating works and places, with curator Abdellah Karroum and the artist Pedro Gómez-Egaña. Karroum presented ideas relating to our constant need to reinvent language to describe art works, and described the challenge of presenting works in places other than their place of origin. He also discussed the exhibition and piece Might arrives with Gómez-Egaña; how the piece almost stopped time, being a constant promise of something about to happen. Gómez-Egaña s performance for video, Anytime Now, which was part of Hordaland Art Centre s contribution to Karroum s project Le Monde Autour De Vous for the first Brussels biennial in 2008, was screened and discussed. Just like in Might arrives, the artist also relates to an inside and outside of the art space in this video. The exhibition situation DIG IT was also accompanied by a conversation during the opening weekend. Linus Elmes and artist Ylva Ogland talked about Ogland s contribution: her father Bengt Lagerås untitled painting from 1974, the year she was born. They discussed the relationship between her and her father s works in the light of her childhood. Lagerås paiting is the one work in the situation which had a distinct frame, hanging on a yellow area on the wall. Ogland informed us that the painting had always hung on a yellow wall in Lagerås home, which resembled a museum. His relation to his own collection of images and objects was non-hierarchical, and the meaning of the collection was to be found in its actual composition. Ogland also told how she constantly tried to interpret the painting when she was a child; the wing of the eagle covering the moon, the moonshine lighting up the scene from behind and the two warriors fighting on the edge of the cliff. She always read the two warriors as her own father, trapped in an impossible situation, with no resolution in sight. In relation to, but also as an integral part of the project Kuratert av Erlend Hammer (Curated by Erlend Hammer), we invited the audience for lunch and a conversation. After a brief introduction we opened for questions from the floor. The conversational format was chosen particularly to create a forum where the audience could ask questions which had arisen during the time of the project, both publicly and in private. The reactions were varied, ranging from those who found it provoking that a curator had left the exhibition space empty, to those who could not understand how a project like this could gain so much attention. The relationship between exhibition and audience was discussed, as well as the status of the exhibition space. This gathering did not reach any conclusion, which had in any case not been its intention. What was intended was the conversation between curator and audience, and that mission was accomplished. For the exhibition blink HC Gilje gave an artist talk where he mapped out the process behind the two works of the exhibition, and artist and curator Line Halvorsen was invited to give a talk on the closing day. HC Gilje talked about his thoughts on movement as background material, and how shadows can be considered a specific way of telling time. He also showed how the exhibition space he worked with almost disintegrated, just by pointing at how light creates both darkness and illusions of perspective. Halvorsen presented her work on mapping the artist as figure, contemporary participant, colleague and myth. This work started when she made the interview film Kunstakademiet i Oslo 100 år together with Astrid Skumsrud Johansen earlier in 2009, from which she also screened excerpts. The title of the presentation was Self-Portrait With Bandaged Ear, appropriated from the van Gogh painting of the same name, because this image could capture many of the stereotypical attitudes of society 10

12 towards the artist: If the ear is cut right off, a bleeding ear, a missing ear, a bleeding giant wound, of course you must bandage the whole head. And I was thinking that this is a nice image of an artist, someone who has lost parts of his hearing, walking about in mono, orienting himself mostly through his vision. In conjunction with her exhibition That was then This is now, curated by Heidi Bjørgan, she also conceived the one day seminar Eeny, meeny, miny, moe During this day several aspects of contemporary craft were discussed by art historian Glenn Adamson, Head of Graduate Studies at the Victoria and Albert Museum, and author of Thinking Through Craft; Synnøve Vik, art historian, critic and exhibition coordinator at The Norwegian Association of Arts and Crafts; Hans Stofer, designer-maker working in the field of Applied Arts and professor at the Royal College of Art and artist Anders Ruhwald. Viks s seminar contribution has been reworked as a text, and can be found in this catalogue. in their childhood through their parents. He continues to explore the relationship between nationality, ethnicity and sexuality. Most of our audience visit our exhibitions for a fairly short time, but the purpose of this catalogue is to stretch time so that we can all experience the exhibitions over a longer period, at the same time as the Art Centre s archive is turned inside-out. Anne Szefer Karlsen Bergen, January 2010 Guests Our two resident artists, both from Sweden, presented their practice. Victoria Brännström showed documentation of several of her works where she involves different groups and constellations of people to discuss networks appearing between people in society. We were told of the strong reactions her work Antippa på Iaspis (Antippa at Iaspis) caused, when she according to the anarcofeminist cafee Antippa s political philosophy kept this as a female separatist event. In Bergen she conducted research towards the production of a work in 2010, co-produced by Hordaland Art Centre also involving a group of women. Felice Hapetzeder screened three of his latest video works. During his stay in Bergen he completed the post-production of the second part of the video series Limits of forgiveness, where he uses interviews to describe events which the interviewees have not themselves experienced, but which have affected them 11

13 posisjoner Aud Marit Skarrebo Holmen 12

14 posisjoner av Aud Marit Skarrebo Holmen var en tekstinstallasjon som fylte hele utstillingsrommet, og var kunstnerens første separatutstilling i en kunstinstitusjon. Tidligere har hennes arbeider vært å finne mange andre steder. Dette blir belyst i teksten Refleksjonsposisjoner skrevet av tidligere leder av Hordaland kunstsenter Mari Aarre. posisjoner (positions) by Aud Marit Skarrebo Holmen was a text installation which filled the whole exhibition space, and was the artist s first solo exhibition within a white cube. Her works have previously been seen many other places. This is discussed in the text Reflective positions written by the previous director of Hordaland Art Centre; Mari Aarre. 13

15 Refleksjons- posisjoner Mari Aarre q Skrevet med små bokstaver og i kursiv, fremstår utstillingstittelen posisjoner antydende og ubestemt. Men ingen posisjoner er omtrentlige. Å innta en posisjon er per definisjon å ta stilling; å markere et standpunkt, å ta plass. Og Aud Marit Skarrebo Holmens kunst viker ikke unna for å ta plass verken i fysisk eller overført betydning. Men den inntar gjerne de plasser (eller posisjoner) man ikke posisjonerer seg for å innta. Det være seg rom man ikke oppsøker eller tilbaketrukne plasseringer. Men dette reduserer ikke stedets relevans. Begrepet stedsspesifikk betegner i kunsten den egenskap ved verket som knytter dets avgrensning (spesifikkhet) til dets posisjon (sted); verkets iboende kontekstualisering. Dette er en grunnleggende kvalitet i Holmens arbeider. Stedet posisjonen om man vil definerer verket. Uten stedet finnes ikke kunsten. Uten stedet blir ikke kunsten kunst; det blir bare ord. For det er mange og store ord i Holmens kunst, og hun er ikke redd for å bruke dem. Språklig relativisme I 1983 utga Ole Robert Sunde boken Fra dette punktet trekker jeg en omkrets. Sundes prosa er ikke kjent for å være lett tilgjengelig, og han er blitt beskyldt for å gå seg vill i egne konstruerte tekstlabyrinter. Men så er det jo slik at rett frem ikke alltid er korteste vei. Fra dette punktet trekker jeg en omkrets kunne gjerne vært en tekst i et av Holmens arbeider. For som hos Sunde handler det ikke nødvendigvis om å fortelle eller avklare, men like mye om å forfølge assosiasjoner og forene tankerekker. Setningskonstruksjonen er stabil, men ordenes presentasjon utgjør en vesentlig variabel, i møte med leseren eller betrakteren. Holmen forfølger en lang tradisjon når hun gir teksten rom i rommet. Konseptkunstnere har siden 1960 tallet utforsket tekst og språk, og disses betydning for meningsdannelse. Semiotikken er blitt dissekert av pionerer som Joseph Kosuth, mens Jenny Holzers utsagn og aforismer, «truisms», stadig er å se i alle formater, nesten over hele verden. For teksten som medium står sterkt i billedkunsten. 14

16 Kanskje fordi tekst er så enkel i sin struktur, sin form, men likevel så analytisk kompleks? For tekst er tegn, og tegn står alltid for noe annet; for et innhold. Men som språkvitenskapen hevder, er innholdet relativt; det relateres til den som tolker det. Antydende insistering I 2004 plasserte Holmen teksten trøst under Nye Nygårdsbro i Bergen. Meterhøye gule skumgummibokstaver, mot betong. Det var antydende og poetisk, men samtidig svært påtrengende. For trøst er vanligvis noe som kommer stille. Her støter man direkte på en veldig vegg-til-vegg-trøst. Fem bokstaver i skumgummi fremstår plutselig som et emosjonelt bombardement; fordi trøst er sårbart og vesentlig, og derfor et stort ord. Holmen har som sagt arbeidet med og lekt seg med mange store ord i årenes løp. Og mange små. Hun har utforsket ordene i relasjon til steder og posisjoner, og disses betydning for vår erfaring og interpretasjon. På et skittent gulv i et tidligere fengselsbad har hun vasket frem helt ren. I et underjordisk festningsanlegg har hun med størknet lim formulert DET ABSTRAKTE HATET SAVNER RETNING, og på vinduene i et tomt industrilokale har hun uttrykt at Dette er et verdifullt sted. Holmen utfordrer teksten, konteksten, og betrakterens medskapende assosiasjoner. Men hva skjer når en kunstner som arbeider så stedsrelatert, plasseres i galleriets kunstneriske isolasjonsrom? Mens galleriets hvite kube tidligere betegnet selve utstillingsstedet, er det i dag bare ett av flere alternative visningssteder. Det er en kontekst på linje med andre kontekster. For Holmen er gallerirommet derfor ikke nøytralt, men et sted med en posisjon som må utfordres. Taktil punktlyrikk Utstillingens tekster er varierende både i omfang, presentasjonsform og litterær sjanger. Rundt hele utstillingsrommet går følgende frise: DET RASTE ORD NED FRA VEGGENE DRØMMENE LÅ SOM MORKEN MURPUSS I DE FORLATTE IRRGANGENE INGEN KLARE TANKER TIL OVERS TOMHETEN FYLTE ALT Det er fristende å kalle frisen, og mange av de øvrige tekstene, for taktil punktlyrikk. For som teksttype har den trekk fra både poesi og prosa; igjen med referanser til Ole Robert Sundes kompliserte og labyrintiske fremstillinger. Men i motsetning til Sundes publikum, er Holmens publikum både lesere og betraktere. Nå kan man saktens si at all tekst har et billedspråk, og at all tekst er visuell. Forskjellen ligger derfor i Holmens valg i å ta teksten ut i rommet. Hun gjør teksten taktil gjennom en visuell refleksjon over poetiske språkbilder. For Holmen er ingen forfatter, hun er en installasjonskunstner, og installasjonskunsten defineres ved et ønske om bevegelse i billedkunsten; en sammensmeltning av dimensjonene til romtid. Typografisk poetikk Holmen er oppmerksom på denne dimensjonen, og hun vektlegger derfor tekstens egen visualitet, typografien; bokstavenes utforming og deres plassering i sammenheng. Ved valg av fonter, skriftstørrelse, farge og materiale, adderer hun tolkningsdimensjoner til setningskonstruksjonene. Mens helt ren ble vasket i en sirlig og personlig løkkeskrift, ble DET ABSTRAKTE HATET... utformet i en klassisk antikva-font; en font som gjerne defineres som historisk og autoritær. I utstillingen posisjoner har hun valgt en grotesk font. Groteskene kjennetegnes ved sine manglende seriffer, og de regnes ofte som enkle og mer direkte. Det skal visstnok være tilnærmet umulig å se korte tekster på sitt eget språk, uten å lese dem. For når man kjenner et språk leser man ikke lenger ordene, man ser dem; de blir ordbilder. Å tolke, eller dekode, ligger dermed implisitt i det å se. Og like lett som det er å ta inn teksten, like vanskelig er det dermed å holde den på avstand. Med denne bevisstheten om, og konsekvente bruk av tekstens iboende visualitet, leder Holmen betrakterens oppmerksomhet bort fra dikotomien mellom 15

17 tekst og bilde, og tydeliggjør ordbildene, som bilder. Stedets posisjon Man entrer utstillingen ved å gå rett på en vegg med teksten PÅ HVER SIN SIDE AV SANNHETEN. Veggen og teksten driver oss til å velge side og ta stilling, samtidig som teksten understreker relativismen i valget. Følger man den naturligste gangen videre, entrer vi rommet med den nevnte tekstfrisen DET RASTE ORD NED FRA VEGGENE. Og det gjør det bokstavelig talt. Rommet er dekket av meddelelser; beretninger, fyndord, aforismer og sentenser. De er over oss, under oss, de kommer mot oss og vi må stige over dem. Eller tråkke på dem. Sammen etablerer de en øredøvende stillhet. Øredøvende i sine store og komplekse budskap, stille i sin kravstore responsforventning. For ordene krever at vi leser dem. Midt i rommet er STED. Mens alle de øvrige ordene på ulike måter forholder seg til flaten, er konteksten, selve stedet, her gitt en romlig, skulpturell form. Stedet har fått i oppdrag å representere den klassiske visningsmåten og -formen. Objektet, den klassiske artefakten, er tilbake på plass, og institusjonskritikken er åpenbar. Som en gullkalv er skulpturen, altså stedet, plassert i midten av utstillingen, mens publikum danser rundt. Mens gallerirommet, stedet, tidligere hadde definisjonsmakten over objektet, er det her objektet som definerer stedet som kunstarena. Og når stedet blir opplagt, stilles stedet i sentrum; i sentrum av en analyse av stedets posisjon. Kunstens relativisme Gjennom sin relativisering av tegnets betydning, understreker Holmen språkets begrensninger og kunstens potensial. For kunsten taler gjennom en annen logikk enn de tradisjonelle regelbundne språk; kunsten sier noe som bare kan sies gjennom kunsten. Og som en understrekning av kunstens egen relativisme, lyser ordet LIKSOM mot oss midt i utstillingsrommet. Dette karaktersvake og viljeløse ordet som slår bena under alt annet i sin manglende posisjonering. Det er uavklart, slik Holmens kunst velger å forbli uavklart. For hun har foreløpig aldri satt punktum Reflective posititons Mari Aarre Written in small print, the title of the exhibition, positions, is both suggestive and vague. But approximate positions don t exist. By definition, taking a position is to have an opinion, to state a point of view, to take one s stand. And the art of Aud Marit Skarrebo Holmen does not shrink from taking its stand neither physically nor metaphorically. But it tends to take on places (or positions) one will not position oneself to take. Whether it be spaces one doesn t seek out or secluded places. However, this does not reduce the relevance of the place. In art, specificity of place denotes that quality of a work which connects its delimitation (specificity) with its position (place); the inherent contextualisation of the work. This is a basic quality of Holmen s works. The place the position, if you prefer defines the work. Without the place there is no art. Without the place, art fails to become art, it is just words. For the words in Holmen s art are many and large, and she is not afraid of using them. Linguistic relativism In 1983 Ole Robert Sunde published the book Fra dette punktet trekker jeg en omkrets (I draw a circumference from this point). Sunde s prose is not considered very accessible, and he has been accused of getting lost in textual labyrinths of his own making. But of course, 16

18 straight ahead is not always the shortest way. Fra dette punktet trekker jeg en omkrets could easily have been a text from one of Holmen s works. As with Sunde, her aim is not necessarily that of telling or clarifying, but just as much to pursue associations and uniting trains of thought. Her syntax is stable, but the presentation of the words is an important variable as they meet the reader or viewer. Holmen joins a long tradition in giving the text space within space. Conceptual artists have been exploring text and language since the sixties, as well as the impact these have on public opinion. Semiotics has been dissected by pioneers like Joseph Kosuth, and Jenny Holzer s statements and aphorisms, truisms, can still be observed in all formats, nearly anywhere in the world. So text occupies an important place in the visual arts. Could it be because the structure and form of a text is so simple, but still of great analytical complexity? For texts are signs, and signs always represent something else, a content. But, as linguists tell us, contents is relative, it is relative to the interpreter. Suggestive insistence In 2004 Holmen placed the text trøst (comfort) under a bridge in Bergen (Nye Nygårdsbro). A meter high yellow letters made of foam rubber, against concrete. It was suggestive and poetic, but at the same time very intrusive. For comfort is normally such a quiet thing. But here one is confronted by wall-to-wall comfort. Five foam rubber letters suddenly take the form of an emotional bombardment; because comfort is vulnerable and important, and therefore a big word. As I mentioned, Holmen has worked with and played with many big words over the years. And many small ones. She has explored words in relation to places and positions, and the impact they have on our experience and interpretation. On a grubby floor in a former prison bathroom she washed out helt ren (completely clean). In an underground fortification she used dried glue to shape DET ABSTRAKTE HATET SAVNER RETNING (abstract hatred is without direction), and on the windows of a deserted industrial building she wrote Dette er et verdifullt sted (This is a valuable place). Holmen challenges the text, the context and the viewer s associative creativity. But what happens when an artist who works in a way that is so focused on places, is placed in the artistic isolation room of the gallery? The white cube of the gallery used to be considered the place for an exhibition, whereas these days it is just one of several possible venues. It is a context on a par with other contexts. So the gallery s space is not a neutral one to Holmen, but rather a place whose position needs to be challenged. Tactile point poetry The texts at the exhibition are of varying dimensions, mode of presentation, and literary genres. This frieze runs all round the exhibition room: DET RASTE ORD NED FRA VEGGENE DRØMMENE LÅ SOM MORKEN MURPUSS I DE FORLATTE IRRGANGENE INGEN KLARE TANKER TIL OVERS TOMHETEN FYLTE ALT (words tumbled from the walls dreams lay like crumbling plaster in the deserted labyrinths no clear thoughts left the emptiness filled everything). It is tempting to call this frieze, as well as many of her other texts, tactile point poetry. For this kind of text is both poetry and prose; again with associations to Ole Robert Sunde s complex and labyrinthine representations. But unlike Sunde s audience, Holmen s can both read and watch. You could of course say that all texts contain imagery, and that all texts are visual. The difference here is that Holmen chooses to place her text in space. She makes the text tactile by reflecting on poetic imagery with visual means. For Holmen is not an author, she is an installation artist, and installation art is defined by its fondness for adding movement to visual art; a fusion of the dimensions of space-time. 17

19 Typographic poetry Holmen is attentive to this dimension, and she emphasizes the visual nature of the text, its typography; the shaping and contextual positioning of letters. Through her choice of typeface, text size, colour and materials, she adds interpretative dimensions to the construction of sentences. While helt ren was washed out in a neat and personal handwriting, full of loops, DET ABSTRAKTE HATET... was designed in a classic antiqua script, a font commonly seen as historical and authoritarian. For the exhibition positions she has chosen a sans-serif typeface. Sans-serifs are characterized by their lack of the small feature called serifs at the end of strokes, and they are often considered simple and more direct. Apparently it is almost impossible to see short texts in one s own language without reading them. For when you know a language, you no longer read the words, you see them; they become word pictures. So interpreting, or deciphering, is implicit in seeing. And it is just as difficult to keep a text at bay as it is easy to take it in. Armed with this awareness, and her own consistent use of the text s inherent visual quality, Holmen guides the viewer s attention away from the dichotomy of text and image, making the word pictures explicit, as pictures. The position of the place You enter the exhibition by walking straight up to a wall with the text PÅ HVER SIN SIDE AV SANNHETEN (on either side of the truth). The wall and the text make one take sides and take a stand, at the same time as the text emphasizes the relativity of that choice. If one takes the most natural course, one enters the room with the frieze DET RASTE ORD NED FRA VEGGENE (words tumbled from the walls), which we have already mentioned. And they do, quite literally. The room is blanketed in messages; stories, maxims, aphorisms and phrases. They are above us, under us, they approach us and we have to step over them. Or step on them. Together they create a deafening silence. Deafening in its grand and complex message, quiet in its demanding expectation of a response. Because the words demand that we read them. In the centre of the room is STED (place). The rest of the words relate to the surface in different ways, but the context, the place itself, has been given a spatial, or sculptural form. The place has been given the task of representing the classic way and shape of exhibiting art. The object, the classic artefact, is back where it belongs, and the institutional critique is obvious. The sculpture, i.e. the place, has been positioned at the centre of the exhibition, like a golden calf around which the audience is dancing. In the past, the gallery, the place, had a defining power over the object, but here it is the object that defines the place as a venue of art. And when the place becomes obvious, it is placed at the centre; at the centre of an analysis of the position of the place. The relativism of art By relativising the importance of the sign, Holmen emphasizes the limitations of language and the potential of art. For art expresses itself through a logic that is different from that of traditional, regular language; art says things that can only be said through art. And as if to underline the relativism of art itself, the word LIKSOM (as if) shines at us from the middle of the space. This spineless, weak-willed word undercuts everything else with its lack of positioning. It is pending, which is what Holmen s art still chooses to be, as well. Because she has so far never used a full stop Translated from the Norwegian by Egil Fredheim 18