Så er det snart jul igjen...

Transkript

1 Østfolddis Digitalt medlemsblad nr. 6 - desember 2010 INNHOLD: Windows-Hjørnet side 2 DIS lederkonferanse side 4 Jul er tiden for slekt side 5 Släktsforska i Sverige side 6 Arkivportalen side 8 Hvorfor er mormor sperret? side 10 Så er det snart jul igjen... Medlemsmøte Lørdag 15. januar 2011 kl på Bøndernes Hus i Råde. Nytt på Nett. Folketellingen DIS-Norges hjemmeside. v/ole og Dagfinn. Og de fleste av oss er vel forberedte, gaver er kjøpt inn, julekakene er bakt, ribba og medister n er kjøpt inn, og så håper vi at alle blir fornøyde med det de får i år også. For oss slektsforskere kommer vel kanskje julekvelden litt tidlig i år, en viss telling fra 1910 ble lagt ut på Digitalarkivet den 1. desember, og i tillegg så vil vi finne at Digitalarkivet har pusset opp sidene sine, og gjort det lettere å søke. For de som bruker Digitalarkivets brukerforum, fikk vi en sniktitt på de nye sidene, og den nye søkemotoren. En hyggelig opplevelse vil jeg kunne påstå. Ikke alle funksjonene virket, men det nye søkesystemet virket upåklagelig. Vi vil gå gjennom det nye systemet, på første møte på nyåret. De nye sidene til DIS Norge har vel en del gjort seg kjent med, men vi vil også her kjøre ett foredrag, hvor vi vil gjennomgå en del funksjoner som kan virke litt vanskelige å bruke, blant annet det nye medlemssystemet. Ellers er vi stadig på jakt etter emner til foredrag, og foredragsholdere, har dere ett ønske så si i fra til styret, og vet dere om noen som kan holde foredraget, tar vi i mot tips med takk. Da vil jeg på vegne av styret, ønske dere alle velkommen til møtet den 15. januar. Så ønsker jeg dere alle en riktig god og fredelig jul og et godt nytt år. Ole Monsø, nestleder

2 Windowshjørnet Ved OLE MONSØ Avinstallering av programvare De aller fleste av oss har vel funnet ut at vi har programvare på maskinen som vi aldri bruker, og som ligger der og opptar verdifull plass. En del av disse unødvendige programmene har rett og slett bare «fulgt med på kjøpet» når vi har installert ett eller annet program som vi har bruk for. Det kan vi gjøre noe med, med Windows sitt innebygde avinstalleringsprogram. Jeg viser her hvordan det gjøres i Windows 7, den samme fremgangsmåten brukes i Vista. Åpne kontrollpanelet, klikk på Programmer og funksjoner. (Fig. 2) Deretter markerer du det programmet du ønsker å avinstallere, i Fig.1 SIDE 2 ØSTFOLDDIS - NR

3 Flytte vindu til annen skjerm Hvis du bruker to skjermer, evt. skjerm pluss projektor der du bruker utvidet skrivebord, kan du flytte et åpent vindu fra den ene til den andre skjermen ved å holde Windows-knapp + Shift inne samtidig som du trykker høyre- eller venstrepil. listen over installerte programmer, som vises i dette vinduet. Jeg har her valgt ett program som heter Quick Time, ett program jeg aldri bruker, og som fulgte med ved installasjonen av ett annet program. Når du har markert programmet du vil fjerne, går du til toppen av listen, og klikker på «Avinstaller». (Fig. 3) Fig. 2 Fig. 3 Du får nå spørsmål om du vil avinstallere programmet, og her klikker du selvfølgelig på «Ja». (Fig. 4) Nå dukker avinstalleringsdialogen opp, og programmet blir fjernet, og forsvinner fra listen over installerte program. Og nå kan det lønne seg å «renske opp» litt, for eksempel med CCleaner. Fig. 4 ØSTFOLDDIS - NR SIDE 3

4 Referat Dis-Norges ledersamling november Åpning ved Torill Johnsen. Torill Johnsen ønsket velkommen. Dis-Sangen ble sunget. Alle deltakerne presenterte seg og sa litt om sin agenda. Komplettering av kontrollkomiteen Harald Ormbostad som var valgt til kontrollkomiteen døde brått, dermed ble det bare to personer igjen i kontrollkomiteen. Styret har foreslått Jan Solberg som nytt medlem i kontrollkomiteen. Ingen hadde merknader til at Jan Solberg trekkes inn i kontrollkomiteen. Medlemsregisteret Mette Gunnari snakket om hva som møter medlemmene når de melder seg inn i DIS-Norge. Hvilken informasjon de får og hva slags betalingsløsninger vi kan og kommer til å kunne tilby. Det ble litt diskusjon rundt hva man skal gjøre med de medlemmene som ikke har e-post adresse og de som sletter e- post adressen sin på min medlemsside. Medlemstall: Det har vært noe skepsis rundt nye rutiner og at man mister medlemmer. Rutinene rundt utsending av kontingentkrav ble gjennomgått. Lagene er nå med på å purre opp medlemmer som ikke blir fanget opp i rutinene fra kontoret. Det ble diskutert om hvorvidt det er påtrengende å «mase» på medlemmer som ikke har betalt. Det kom opp et forslag om at lagene får tilsendt liste over de som har blitt stoppet etter annen purring. Mette presenterte en oversikt over grunner som er oppgitt ved utmelding. Nye hjemmesider for lagene Torill Johnsen pratet litt om at man nå er i ferd med å lage nye hjemmesider for lagene på nettsiden. DIS-Buskerud presenterte sin nye Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 10 (Fjeld/Klavestad/Åstrøm) er nå klart. 480 sider spennende lokal- og slektshistorie rikt illustrert med gamle bilder, kart og tegninger. Årets bind omhandler Torp søndre, Sandem og Kjølstad og utgis i forbindelse med at det var 100 år siden hjørnestensbedriften Torp Bruk startet opp. hjemmeside som det felles oppsettet i DIS-Norge. Jan Eri kommenterte at likheten mellom lagets side og DIS-Norges hovedside gjør at det kan være vanskelig for medlemmene å se at man har forlatt lagets side og kommet over til DIS- Norges side når man klikker på en link som fører til info på DIS-Norges sider. Neste lag ut som skal få prøve ny nettside med Drupal er Møre og Romsdal, nr. tre blir Oslo/Akershus. Internettutvalget skal lage rangeringen på hvem som skal få nye hjemmesider deretter. Organisasjon Nina Hanssen viste en presentasjon av organisasjonen i DIS-Norge. Hvordan er den, hva fungerer og hva fungerer ikke? Vi må ha en organisasjon som fungerer slik at medlemmene har lyst til å bli værende. Det er viktig at DIS-Norge ser på egen organisasjon. Det er satt opp en arbeidsgruppe bestående av Nina Hanssen, Bernt Bull og Jarle Hannisdal som skal jobbe med spørsmål rundt dette. Til slutt ble det debattert hva man kan gjøre for å bedre organisasjonen. Punkter som ble nevnt av flere, var samarbeid med lokale historielag, oppstart av mindre grupper innen fylkeslagene og kursvirksomhet. Det ble diskutert hva man kan gjøre i de fylkene der det nå er liten aktivitet. Hva som er lag på fylkes/regionnivå og hva som er lokallag ble også drøftet. Vi har flere områder der det er mange medlemmer, men ingen aktivitet. Dette er en utfordring. Styret må fortsette å diskutere disse sakene. Det er ingen løsninger enda, men mye å tenke på. Momskompensasjonsordning Det har kommet nye forskrifter for momskompensasjonsordning i år som erstatter de tidligere reglene. Dag Gurihus gjennomgikk hva dette innebærer og hva slags konsekvenser det kan ha for DIS-Norge. Det må lages en oppskrift til lagene på hvordan modellene fungerer og hva som kreves. Alle ledd i en organisasjon må bruke samme metode. Antagelig går man for en indirekte modell for Styret har satt ned en arbeidsgruppe som skal foreslå valg av modell for tre år og man må ha bestemt seg innen juni neste år. Kommunikasjonsstrategi Nina Hanssen presenterte kommunikasjonsstrategien styret hadde vedtatt dagen før. DIS-Norge ligger langt foran andre lignende organisasjoner i Norden når det gjelder databruk. Vi skal gjøre slektsforskning enklere. Vi ønsker at flere i samfunnet skal kunne få det samme perspektivet på slektsforskning som oss. Vi vil bli mer synlig i media. I dag er en slektsforsker hvem som helst, ikke bare «gamle menn». Hvordan skal vi utnytte den unge profilen til DIS-Norge, og hvordan formidle det man kan i pressen. Det ble diskutert forskjellige tiltak man kan tenke på å prøve ut for å bli mer synlige ute i pressen og ellers i samfunnet. Eventuelt Jarle Hannisdal og Tore Mehl holdt en presentasjon av programmet «Abbyy». Programmet kan skanne maskinskrevet skrift som er satt opp tabularisk, og lese det inn slik at det kan søkes digitalt. Mette Gunnari nevnte at man nå får mulighet til å være husstandsmedlemmer til en redusert pris hvis man er registrert på samme adresse som et annet medlem. Per Valebrokk fortalte om forfatterforum. Han har invitert til kurs om hvordan skrive slektsbok. De startet med 17 personer som vil skrive slektsbok, og er nå 20. Det er planlagt samarbeid med de andre fylkene. Carl Birger Van der Hagen fortalte at DIS-Norge har fått tilbud om å kunne kjøpe Adobe professional til redusert pris halvparten av listepris. Det kan utarbeides kurs i dette samt Photoshop. Jarle Hannisdal har brukt et program som heter Desktop Pageplus, som har mange av de samme funksjonene som Adobe. Dette kan man sikkert få medlemstilbud på om ønskelig. Tore Mehl nevnte at gode gratisprogrammer er noe man kan legge ut tips om på nettsiden. Viggo Eide ville gjerne presentere verneplan for gravminner. Det ble bestemt at dette skulle gjøres etter lunsj for de som hadde mulighet til å delta. De som ikke kunne bli igjen ble oppfordret om sjekke hjemmesiden til Modum kommune å se hvordan de har gjort. Marianne Derlick referent Referatet er noe forkortet. Red. SIDE 4 ØSTFOLDDIS - NR

5 Søker hjelp DIS-Norges genealogiske ressurser står overfor en enorm utfordring, nemlig å holde tritt med alt som blir digitalisert og lagt ut på nett. Derfor trenger vi nå hjelp fra lagene lokalt. Vi ønsker også å komplettere med bygdebøker og annen relevant litteratur for slektsforskerne. Dersom alle nivå2-lagene kunne melde inn en persom som kan være med oss på å gå gjennom lenkene i sitt konkrete fylke/område, og senere være med og oppdatere og melde inn nye lenker i sitt område (eller om de ser noe som angler andre steder, melde inn dette også selvfølgelig), ville vi i løpet av kort tid få hodet over vannet, og kan jobbe videre med struktur og andre gode ting for brukerne. Hvordan vi praktisk gjennomfører dette, har vi ikke helt på det rene ennå, men dette kommer vi tilbake til. Krav til personen som skal være med er: Tid og lyst og et minimum av datakunnskaper. Det hadde også vært fint om personen kunne bli lært opp til å bruke DISchat, slik at vi kunne hatt møter via chat om dette skulle bli nødvendig. Det er altså ikke nødvendig at det er noen i styrene, gjerne en som ikke er så veldig bundet opp med andre aktiviteter! Vi i «lenkegjengen» ønsker dere en fortsatt god førjulstid, og håper dere kan komme opp med en person innen utgangen av januar. DIS-Norges genealogiske ressurser Laila N. Christiansen Vennligst kontakt styret i DIS-Østfold hvis du vil være med på dette viktige prosjektet. Nye kirkebøker er nå lagt ut på Digitalarkivet: 4 nye filer fra DIS-Østfold er lagt ut i Digitalarkivet : Hvaler MINI 2, , viede og gravlagte Hvaler MINI 7, , viede Skjeberg, Ingedal MINI III 1, , konfirmerte Leder i DIS-Norge, Torill Johnsen, med julehilsen til medlemmene i Østfold: Jul er tiden for slekt Når vi nå samles til god mat, rolige dager og kanskje skiføre, da er det også tiden for å møte slekt. Ingen annen felles markering i løpet av året er så preget av at man tar kontakt med og er sammen med, sine nærmeste. Som slektsforsker gir dette oss også store muligheter som vi ikke må la passere upåaktet hen. Tenk på at vi er en generasjon, den første, som kan bringe lydbilder videre til kommende generasjoner. Jeg vet at vi har opptak med alle mine besteforeldre og naturligvis snakket mine foreldre inn på bånd, men er vi flinke til å videreføre dette med å ta med noe fra de generasjoner som er aktive i dag? Som slektsforsker mener jeg vi har en oppgave å sørge for at også slik informasjon blir registrert, tatt vare på og formidlet videre. Jeg har aldri hørt noen av mine oldeforeldre snakke, og jeg kommer aldri til å få høre det. Men jeg kan gjøre det mulig for yngre generasjoner å lytte til slikt. En eldre person som forteller om sin barndom, sitt liv og hvordan ting fungerte før - det er en rikdom. Som slektsforskere er vi oftest flinke til å samle. Vi samler informasjon og vi samler mer informasjon. Og det er egentlig vel og bra. Imidlertid må vi også starte med å formidle, fortelle om det vi har samlet eller bruke det vi har samlet til å fortelle noe. Jeg mener også at det er viktig at vi samler inn historier om hvordan vi i vår generasjon hadde det, den gang det ikke fantes fjernsyn eller mange andre tekniske innretninger som vi i dag ikke kan «leve uten». Hva gjorde man da om kvelden, uten fjernsyn? Satt på spissen kan det også bli historien om hva fjernsynet har gjort med oss, men det er ikke der jeg er i dag. I dag er det ønsket om at fler av oss skal ta en pust i bakken og skrive ned egne erfaringer fra barndom og ungdom. Der er det mye som kan videreformidles og hvis ikke du og jeg gjør det, da er disse erindringene snart tapt. Det er alltid noen som sørger for å skrive Norges histore sogar Østfolds historie, men det er bare du og jeg som kan ta ansvaret for at våre erindringer blir tatt vare på. Bruk jula til å tenke litt, mimre litt. Eller bruk jula til å samle opptak fra andre som vil være med og huske. God jul! Hilsen Torill ØSTFOLDDIS - NR SIDE 5

6 Släktforska i Sverige Av Susann Sannefjäll Jag fick en förfrågan om jag kunde tänka mig att skriva några rader i Østfolddis om släktforskning i Sverige, det var med viss tvekan jag gick med på det. Orsaken till min tvekan var att jag anser mig dålig på att skriva och berätta på korrekt svenska, men jag hoppas trots detta att jag med mina små Sverigetips kan hjälpa Er på vägen att hitta era släktingar i Sverige. Att släktforska i Sverige är inte lika enkelt som i Norge. I Norge är kyrkoböckerna gratis ute på nätet, medan vi släktforskare i Sverige måste ha abonnemang för att läsa kyrkoböckerna. Det finns tre företag som har kyrkoböckerna som abonnemang, Arkiv Digital, SVAR och Genline. Då jag har min släkt i Bohuslän och delar av Dalsland så är Arkiv Digital, det bästa alternativet för mig. Arkiv Digital fotograferar originalböckerna, vilket gör att du har kompletta uppgifter när det gäller kyrkoböckerna fram till cirka För till exempel Bohuslän så finns cirka 80 % av kyrkoböcker för flyttade, födda, vigda, döda klara fram till cirka För mig är det oerhört värdefullt eftersom det är tiden efter 1900-talet som kan vara lite svårt att få fram uppgifter. Man har även bouppteckningar, mantalslängder, domböcker, båtmansrullor, militära rullor och så vidare. Arkiv Digital täcker i dagsläget inte upp hela Sverige så ta en titt in på deras hemsida för att se om just ditt område är med. Jag tror att det just nu är Jämtland och Gotland som man inte har påbörjat någon fotografering på eftersom man inte får Susann Sannefjäll fra Uddevalla er ny medarbeider i Østfolddis. tillstånd av Landsarkiven att komma in där och fotografera. I och med att Arkiv Digital har fotograferat allt på nytt, så läser man kyrkoböckerna i högre upplösning och dessutom i färg, vilket underlättar enormt mycket när man sitter där och försöker tyda vad som står. SVAR Jag kompletterar mitt abonnemang hos Arkiv Digital med ett abonnemang hos SVAR, de har ytterligare lite material som hjälper mig i min egna forskning. SVAR har sökbar folkräkning/- Sveriges Befolkning, de åren som är kompletta för hela Sverige är 1880, 1890 och Sen finns det ett par län som har 1860 och 1870 också. När det gäller år 1910 så lägger man ut uppgifter undan för undan. År 1930 finns också men det är inte sökbart utan där får man sitta och leta sig igenom socken för socken om man inte vet var personen bodde Det finns även sökbara cd skivor att köpa när det gäller Sveriges Befolkning 1880, 1890, Det finns även cd skivor för år 1970, 1980 och så kommer det inom kort även en cd skiva för 1990, denna cd skiva kanske redan är släppt till försäljning när ni läser dessa rader. SVAR har lagt ut SCB-utdrag för födda, vigda, döda fram till år 1939 för hela Sverige, SCB står för SIDE 6 ØSTFOLDDIS - NR

7 Statistiska Centralbyrån. I dessa utdrag får man dessvärre inte veta när personen blev döpt, vem som var faddrar, när man blev begravd och så vidare, men det är ändå ett bra hjälpmedel. Dessa är inte sökbara utan man får bläddra sig igenom socken för socken. Man har en del olika databaser som är sökbara, en del är lite udda, vidare har man till exempel Flottan och Armens porträttsamling och det finns väldigt mycket annat där också. SVAR täcker hela Sverige, men hur komplett det är vet jag tyvärr inte. Jag kanske skall nämna att SVARs bilder är svartvita. Genline Den tredje aktören på den svenska släktforkarmarknaden är Genline, de täcker upp hela Sverige. Hurvida Genline är bra eller dåligt vet jag inte, då jag själv aldrig har använt det. Genline har scannat in mikrofilm, de så kallade mormonfilmerna. Jag måste dock erkänna att jag inte riktigt har koll på vad de har och inte, men jag tror att det är från 1860 som man går över till SCBs material. Även Genline har sitt material i svartvitt. Om Ni är intresserade av att ta ett abonneamang i Sverige gå då in på alla tre företagens hemsidor för att se vad de har och vad som passar Er bäst. Vidare finns det många avskrifter av kyrkoböcker som är gratis på nätet, jag känner dock inte till alla. Den som jag använder mest är den på Släktdata eftersom det finns mycket från Bohuslän och Dalsland, det kan vara bra att söka där ibland, när man inte har så exakta uppgifter om en person. Och det är kanske Släktdata som är mest intresssant för Er i Östfold, då Ni förmodligen har många som kom dit från just Bohuslän och Dalsland. DDSS står för Demografisk Databas Södra Sverige, det är födda, vigda och döda i Skåne, Blekinge och Halland för åren Det finns en sökbar folkräkning för år 1890 som avser Västerbotten, Norrbotten, Jämtland, Västernorrland och Värmland. I Stockholm kan man söka på något som heter Rotemansarkivet, den är inte komplett men med lite tur kan man hitta något där. mansarkivet/search.aspx Stockholms Stadsarkiv har en hel del andra intressanta sökbara källor, men det kan jag återkomma till om intresse finns. Jag kan även vid senare tillfälle nämna ytterligare sidor som är gratis om Ni vill. Om man har någon soldat att leta reda på kan man kanske hitta personen i det soldatregister som finns tillgängligt på internet. DIS Norge har DIStreff och DIS Sverige har DISBYT, det kan vara värt att göra en sökning där, svenska DISBYT har även kopplat ihop sig med bland annat Släktdata så deras register kommer upp när man söker på ett namn. Jag skrev tidigare att det fanns sökbara cd skivor när det gäller Sveriges Befolkning 1880, 1890, 1900, 1970 och Det finns ytterligare några cd skivor som är mycket intressanta för oss som släktforskar i Sverige, det är bland annat Sveriges Dödbok Den cd skivan är inte komplett när det gäller avlidna för tiden , men cirka 70 % för den tiden är med, från 1947 och framåt så skall det vara helt komplett. Vi har även en sökbar cd skiva som heter Begravda i Sverige, den innehåller datum på när och var personerna är begravda, denna skiva är heller ej komplett och det beror främst på att pastorexpeditionerna inte har släppt sitt material. EMIBAS är en cd skiva som har cirka tre fjärdedelar av alla Sveriges emigranter registrerade, tyvärr är det inte så mycket med från Bohuslän. Denna cd skiva kan man numera inte köpa eftersom den är slutsåld, dock finns materialet tillgängligt som abonnemang hos EmiWeb, där finns det även andra sökbara arkiv som man kan ha nytta utav. När jag nu är inne på emigranter så finns det även något som heter Emigranten Populär och det är en cd skiva som har personer registrerade som utvandrade från bland annat Göteborgs Hamn. DIS-Norge På DIS-Norge hemsida, så kan Ni under nybegynner hitta 10 tips Sverige, där finns det klickbara länkar på något av det som jag har skrivit om. Tipsen borde nog uppdateras av mig en aning, men det får bli vid ett senare tillfälle. Och Ni vet väl om att det på DIS- Norges Slektsforum numera finns en Sverige avdelningen, där går det alldelse utmärkt att efterlysa era försvunna svenskar. Jag hjälper Er gärna att hitta era släktingar i Sverige, men jag har lite svårt att själv hjälpa alla som skickar e-post till mig, så därför skulle jag uppskatta om Ni använde Slektsforum då vi är några stycken som hjälper till att svara så gott vi kan. Däremot kan Ni få mejla mig direkt om Ni vill att jag skall söka på personer som eventuellt lever idag, tänker närmast på Sveriges Befolkning 1970 och 1980, även avlidna personer från Sveriges Dödbok går bra att mejla mig. Nu har jag i stora penseldrag berättat om vad det finns för material att tillgå i Sverige, jag hoppas att jag i kommande nummer av Østfolddis kan berätta lite om själva släktforskningen, till exempel hur man använder våra berömda husförhörslängder, dessa gör att det är väldigt enkelt att kunna följa en hel familj. Tänk om Norge hade haft detta, vad glad jag hade varit då. Hör gärna av Er till mig om det är något särskilt Ni vill jag skall skriva om. Vid datorn susann@comhem.se ØSTFOLDDIS - NR SIDE 7

8 ARKIV-PORTALEN Arkivportalen.no er en nasjonal søketjeneste på tvers av arkivinstitusjoners kataloger. Her vil du kunne finne informasjon om hvilke historiske arkiver og dokumenter som befinner seg i det mangfoldet av arkiver som finnes i Norge. Løsningen ble etablert i 2010 og antallet kataloger fra de ulike institusjoner er ikke komplett. Hvis du ikke finner det du leter etter, ta kontakt med den enkelte depotinstitusjon. Ved å klikke på nedtrekksmenyen under vil du kunne se hvilke arkivinstitusjoner som har levert data til tjenesten. Registrering For å bestille arkivsaker gjennom arkivportalen må du være registrert som bruker. Trukk Registrer deg på forsiden, og registreringsskjemaet kommer opp. Du må legge inn navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse. Du vil etter noen minutter få en e- post med dditt passord til arkivportalen. Søk I arkivportalen kan man benytte enkeltsøk eller avansert søk. Via hovedbildet kan du søke på tvers av alle arkivinstitusjoner gjennom et enkelt «Googlesøk»: Skriv inn en søkestreng og trykk på «Arkivsøk». Under «Søketips» finner du noen nyttige tips for mer avansert søking i det samme feltet. Under «Avansert søk» kan du ta i bruk en rekke filtre for et mer forfinet søk. Du kan selv reorganisere treffene ved å klikke på følgende kolonner: Type: Angir hvilket nivå i et arkivhierarki du har fått treff. Navn: Beskriver kort enheten du har fått treff på. År: Anfir enhetens fra- og til-år. Sti: Gir informasjon om hierarkiet eller følgende kode: Oppbevaringssted / serie / stykke (volum) / mappe mv. Digitalisert: Viser ikon for tilknyttet digikopi hvis den finnes. Ved å klikke på enhetens navn vil du kunne få flere detaljer om enheten du er interessert i. Til venstre finnes et strukturtre som viser det arkivet du har fått treff innenfor, samt hvor i strukturen du nå befinner deg. Du kan bevege deg rundt i strukturen ved å klikke på de ulike linjene. Strukturen viser de nærmeste fem enheter over og under en angitt enhet. For å se mer av et kompleks hierarki, klikk på «...» øverst eller nederst i strukturen. Ved å klikke på knappen Underliggende midt på siden, vil du få opp hele strukturtreet på høyre side, avhengig av hvilket nivå du er i. SIDE 8 ØSTFOLDDIS - NR

9 Fra dette skjermbildet kan du starte en bestilling av en enhet gjennom å trykke på Legg i min tralle. Bestilling Det er arkivstykkene som skal bestilles. I det enkelte søketreff vil det midt på skjermen være en knapp med påskriften Legg i min tralle. Ved å trykke på denne legges materialet i bestillingstrallen. Når man har lagt alt ønsket materiale i bestillingstrallen går man til fanen Arkivtraller, ser over hva du har bestilt og velger Bestill min tralle. Så følger bestillingens tre trinn: Registrer bestillingslinjer: Her legger man inn eventuelle merknader og man velger ønsket leveringsdato. Bekreft bestilling: Se over detaljene og fullfør bestillingen. Ferdig: Bestillingen er sendt. Fra hovedtrallen kan du flytte og lagre objekter du er interessert i å ta vare på over tid. Du kan f.eks. opprette en tralle i forbvindelse med et tema du jobber med, eller «samle» stoff rundt et sted eller en hendelse i egen tralle. På Riksarkivet i Oslo er det faste klokkeslett hvor bestillinger blir effektuert - kl er siste bestillling for dagen. Siste jeg kom dit kl ble jeg orientert om nyordningen og jeg fikk registrert meg og foretatt bestilling av arkivalia fra magasinet før kl Den bestillingen ble altså liggende til kl og jeg fikk protokollene levert på lesesalen kl Men heretter skal jeg bestille hjemme fra dagen før og alt alt ligger klart til dagen jeg kommer til Riksarkivet. Helt supert. Odd Marthinsen Gjør Windows 7 til en fryd å jobbe med Krypter en minnepinne Å kryptere en minnepinne har blitt veldig enkelt. Høyreklikk minnepinnen i Utforsker og velg «Aktiver BitLocker». Dermed åpnes en veiviser der du kan fylle inn hvilket passord som må tastes inn for å se innholdet på minnepinnen. Etter at Windows 7 har kryptert innholdet, må du taste inn dette passordet hver gang du skal åpne innholdet på minnepinnen. Dette funker også når du vil bruke den krypterte minnepinnen i Vista. Slik gjør man det Windows 7 har en ny funksjon som heter Problem Step Recorder. Denne kan registrere alt du gjør på PC-en og ta skjermbilder underveis. Til slutt lagres det hele i en zippet MHTML-fil. Pakker man opp denne, kan man åpne MHTML-dokumentet i hvilken som helst nettleser og se detaljert hva man har gjort. Et ideelt verktøy dersom man trenger å vise noen hvordan man gjør en bestemt ting på PCen. For å ta fram verktøyet skriver du «PSR.exe» i søkefeltet på startmenyen og trykker Enter. Deretter er det bare å klikke Start registrering og gjøre det du skal ha registrert. Når du er ferdig trykker du Stopp registrering og lagrer filen. ØSTFOLDDIS - NR SIDE 9

10 Hvorfor er mormor sperret? Av Odd Halvorsen, arkivar, Statsarkivet i Oslo Artikkel fra [arkiv]magasinet 1/06 Kirkebøker på nett: Mange har opplevd situasjonen. De har en mormor med litt uklar slektsbakgrunn. Så har de sett i Digitalarkivet at fødselsregisteret fra stedet hun er født nettopp er ferdig innskannet. Den kan altså leses hjemme i stua. De klikker seg inn, klikker på året 1932 og møter dette: Etterspurt kirkebokside er ikke tilgjengelig på internett grunnet personvern og/eller andre klausuler! Vel, etter å ha tenkt seg om synes man kanskje det er rimelig. Men når også konfirmasjonen til oldefar er sperret med samme begrunnelse? Konfirmasjon er jo en offentlig handling? Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet Blant slektsforskere er det diskutert litt frem og tilbake om hvorfor man sperrer slik man gjør. Mange synes man sperrer for lite og for mye samtidig. Kunne man ikke sladdet opplysninger som kan regnes som personømfintlige, og latt resten stå? Er det rimelig at en person født 1928, med navn på en barnefar som senere ble frikjent for farskapet, skal ligge åpent ute? Mens mormor, født i ekteskap i 1932, sperres? Nå gir alle regler konkrete utslag som kan stå i strid med reglenes intensjoner. Men vi skal se litt på hvilke regler som følges. Og kanskje så vidt komme i berøring med hvorfor. Det er bestemmelser i lovverket som spiller inn. Men det er også praktiske grunner til at situasjonen er slik den er. Fødsel og dåp For digitaliserte kopier av kirkebokfilmer er det satt en grense ved året Grunnen til dette er at prestene gjerne har ført inn adopsjonsopplysninger i dåpslister og fødselsregistre slik at navnene på både biologiske foreldre og adoptivforeldre kommer frem. En forskrift fra 1. august 1980 fastsetter en 100 års grense for taushetsplikten i adopsjonssaker. Adopsjonsloven 1986 bestemmer i 11 at selv ikke vanlig partsinnsyn etter forvaltningslovens 18 gjelder i adopsjonssaker. Det er kun barnet selv som har rett til innsyn i navn på biologiske foreldre, etter fylte 18 år. Hvorfor er grensen satt til 1930? Før den første norske adopsjonsloven 1917 kan man egentlig ikke tale om adopsjon i ordets senere betydning. Loven av 1917 ga ikke adopsjonen stor familierettslig virkning. Båndene til de biologiske foreldrene ble ikke helt brutt. Viktigst: De biologiske foreldre var kjent for adoptivforeldre og barn. Det er det siste som er sentralt i vår sammenheng. I 1935 ble loven endret. Da ble det også tillatt adopsjoner som likestilte adoptivbarnet med adoptivforeldrenes biologiske barn. I motset- SIDE 10 ØSTFOLDDIS - NR

11 det i kirkebøkene er innført taushetsbelagte opplysninger. Det kan gjelde dødsårsak, at man er død i et fengsel eller på et psykiatrisk sykehus. Hvis ikke alle taushetsbelagte opplysninger er skjermet, er sperregrensen for døde satt til 80 år. Andre serier Lister over inn- og utflyttede blir det få av utover 1900-tallet. Der de eksisterer, anses de som ikke taushetsbelagte. Serier om medlemskap i statskirken (inn- og utmeldinger) er taushetsbelagte i 60 år. Ikke hyggelig å se denne siden når man leter i skannede kirkebøker. ning til de «svake» adopsjonene som rådde grunnen alene i 1917, fikk man altså en mulighet til «sterke» adopsjoner. Sterke adopsjoner førte til at linjene mellom biologiske foreldrene og adoptivbarn ble brutt. Adoptivforeldrene skulle ikke kjenne navnet på de biologiske foreldre. I en ny revisjon av loven i 1956 ble bare slike sterke adopsjoner tillatt. Når grensen er satt til 1930, og ikke 1935, kommer det av at enkelte barn var 4-5 år gamle da de ble adoptert. Det er altså dårlige utsikter for snart å få se fødselen til mormor på nett. Men det betyr ikke at den informasjon som er lagt inn i kirkeboka om mormor, er taushetsbelagt i 100 år. Man kan henvende seg til rette statsarkiv med spørsmål om en enkeltopplysning fra en klausulert kirkebok. Men det er grenser for hvor mye ressurser statsarkivene har til å besvare slektshistoriske spørsmål. Gjentatte forespørsler fra samme person er man som regel nødt til å avvise. Konfirmasjon For serien konfirmasjon i kirkebøkene er grensen satt ved Konfirmasjon er rett nok som regel en offentlig handling. Lister over konfirmanter ved offentlig gudstjeneste er derfor ikke underlagt taushetsplikt. Det har Kultur- og kirkedepartementet fastsatt i et rundskriv Men i kirkebøkene finnes opplysninger om konfirmantenes foreldre, og det er ofte dette som interesserer slektsgranskere. Og enkelte ganger ser man opplysninger om adopsjonsforhold. Omgjøring til sterk adopsjon kunne skje ganske mange år etter fødsel. Men sjansene for at biologiske foreldre var ukjent for barn og adoptivforeldre reduseres naturligvis etter barnets alder. Man har regnet med at konfirmasjoner etter 1935 kan inneholde opplysninger om adopsjon som faller inn under 100-årsregelen. Vielse Vielser er offentlige handlinger, og dermed ikke taushetsbelagte etter at de er inngått. Det er derfor ordinært ingen sperregrense her som er aktuell for materiale innkommet til statsarkivene. Det kan riktignok forekomme innførsler i kirkeboka om senere skilsmisse og tidligere fødte barn utenfor ekteskap, men dette er sjelden. Det samme gjelder opplysninger om bosted i institusjon eller, for eksempel, at brudgommen var frontsoldat under andre verdenskrig. Dødsfall Lister over døde med opplysninger om navn, dødsdato og fødselsdato har ingen sperregrense som vil være aktuell for kirkebøker innkommet til statsarkivene. I langt større grad enn for vielser vil det imidlertid her kunne være tale om at Hvorfor ikke sladde? Som vi har sett, er det nokså mye informasjon av interesse for slektsgranskere som kunne vært utlagt, hvis man bare hadde sladdet taushetsbelagte opplysninger. Det er prinsipielt ikke noe i veien for at man i mange tilfelle kan gjøre dette. Men det er svært gode praktiske grunner til at man ikke gjør det. Det krever store ressurser å gå inn i kirkebøkene og sladde i kolonner. Enda mer om man skulle sladde enkeltopplysninger innenfor kolonnene, eller helt utelate personinnførsler med taushetsbelagte opplysninger. Det er dessuten et stort dilemma ved slik plukksladding, fordi sladding som vedkommer enkeltpersoner i seg selv gir beskjed om at her er det noe som må skjules. Digitaliserer ikke nyere kirkebøker En del kirkebøker er blitt digitalisert, det vil si skrevet av og lagt inn i databaser. Her må vi være enda mer restriktive, fordi det vi skriver inn i databaser er søkbart, iallfall innenfor databasen. Noen ganger får vi treff på søkemotorer også. Digitaliserte avskrifter av kirkebøkenes serier om dåp samt fødselsregistre har en grense ved 100 år før utlegging. En viktig grunn til dette er prinsippet om ikke å publisere søkbar informasjon om personer som er i live. Noen få lever jo lenger enn 100 år, men grensen er nå satt der. For konfirmasjonslister er grensen satt til 85 år, for lister over vielser 80 år. Lister over døde kan legges ut frem til forrige år, forutsatt at taushetsbelagte opplysninger er fjernet. ØSTFOLDDIS - NR SIDE 11

12 STYRET Leder: Anne Marie Sandhaug, Nabbetorpvn. 29A, 1632 Gamle Fredrikstad Tlf E-post: Nestleder: Ole Eddy Monsø, Løkkebråtveien 3, 1738 Borgenhaugen Tlf E-post: Kasserer: Dagfinn Ugelstad Larsen, Sarpsborgveien 68, 1640 Råde Tlf E-post: Sekretær: Peter Elias Løvli Sæter, Terrasse 24, 1639, Gml. Fredrikstad Tlf E-post: Styremedlem: Odd Marthinsen, Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf E-post: Varamedlem: Kjell Lisland, Slalåmbakken 3 K, 1598 Moss Tlf E-post: Kjlisland@c2i.net Varamedlem: Inger Johanne Øra, Rørvikvn 44, 1560 Larkollen Tlf E-post: koera@c2i.net Redaktør for Østfolddis: Odd Marthinsen (Foto: Odd Marthinsen)