DIS-Vestfold Nr 5-August årgang.

Transkript

1 NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS DIS-Vestfold Nr 5-August årgang. Garden Castle Liv Ofsdal og Anne Lise Skillinghaug

2 Utgitt av DIS-Vestfold Redaksjonen Rolf Dahl (redaktør) Østbyveien Husøysund Tlf roldahl@broadpark.no DIStreff-fadder Alf Christophersen distreff@vf.disnorge.no Kilderegistreringskoordinator John Ludvigsen Østersveien 7B 3150 Tolvsrød Tlf Mob kildereg@vf.disnorge.no Disgen Kontaktperson: Tove Bexrud Tlf tobexrud@frisurf.no Innhold Lederens orientering s. 208 Styrets aktive deltaker s. 209 Slektsforskningstips i Sverige s 210 T M G Forum s. 211 Slektsforskning er ikke det verste her i verden s 212 Omtale i dagspressen s 213 Kilder i Bremerhaven s 214 Etterlysning fra Sverige s 215 Møte i Disgengruppa s 215 Castle Garden og norske emigranter s 216 En skipsreise gjennom arkivene s 218 Møteplan s 220 Styrets sammensetning s 221 Grunnet reise og ferieavvikling vil artiklene om Brothers Keeper fortsette i neste nummer. 207 DIZ nr

3 Lederens Hei alle sammen, Nå er vel de fleste ferdige med ferie og sommerfølelse hvor det har vært mer spennende å sitte ute enn å grave seg ned i gamle bøker på jakt etter mer eller mindre nære aner. Men en god del gjør mer slektsjobbing enn noen sinne nettopp i disse dager, ikke minst gjelder det alle de som jobber med Gravminneprosjektet. Det har jo vært mange flotte dager nå for de som driver med fotografering, grønt og fint som det har vært. Og det er jo mye mer moro når bildene som presenteres ser bra ut. Som mange vet så er Vest-Agder og Vestfold de to som først kan få med data fra alle kommunene i fylket. Vi retter derfor en stor takk til alle som har bidratt så langt. Det gjelder både våre egne medlemmer, men også kirkevergene som har vært veldig positive og imøtekommende. Nå venter vi bare på å få med de siste kommunene som vi vet har et ønske om å registrere mer i systemene sine før de gir fra seg data. Som mange sikkert har fått med seg så var det nylig en fin artikkel i Tønsbergs Blad hvor det ble fortalt om Gravminneprosjektet og hva som blir gjort av registrering i Holmestrand om dagen. at dette forstår jeg mer av neste gang jeg hører det. Ikke alle har bruk for å kunne alt, og slett ikke med en gang. Jeg har en begrunnet mistanke om at også de som tilsynelatende er eksperter på data lærer noe nytt hele tiden. Akkurat på samme måten er det egentlig med våre slektsfaglige kunnskaper. Her burde vi også vært mye flinkere til å jobbe med de litt mer krevende tingene en gang i mellom. Det er ikke sånn at alle våre medlemmer skal sitte med Internet og søke i folketellinger og annet lett tilgjengelig og så stoppe med det. Det finnes fortsatt menger av kilder som ikke ligger på nettet, og det finnes mange arkiver vi bør lære oss mer om. Vi har nok alt for lett for å fokusere på databiten i DIS, men slektsgranskingen er så mye mer enn bare det. Jeg skulle gjerne også sett at vi hadde flere diskusjoner rundt kildekritikk, feilkilder og liknende temaer. Dersom du har et tema du vet en del om så er du mer enn hjertelig velkommen til å dele dine kunnskaper med oss. Innholdet av medlemsmøtene våre er muligens styrets største utfordring. Hva skal vi ha som tema, og hvilket nivå skal vi ha på det vi prater om. Vi har etter hvert kommet fram til at vi ikke bare kan ha nybegynnertemaer om og om igjen. Det er åpenbart at det trengs å formidle mye grunnleggende kunnskaper på datasiden, men vi har også mange medlemmer som er både flinke og svært flinke på data. Vi må en gang i mellom også ta opp litt mer kompliserte problemer som sikkert passer best for viderekomne, så får det heller bli slik at det føles som om vi prater litt over hodet på noen. For det første så er det viktig at vi også tilbyr de mer erfarne noe, og for det andre så er det så enkelt som at vi alle har vært nybegynnere en gang. Og det er ikke farlig å se at man har noe å strekke seg etter av kunnskap. Og får man ikke med seg alt når vi tar opp et slikt litt vanskelig datatema, ja så tenk heller Leder John Ludvigsen DIZ nr

4 Styrets aktive deltaker Som nylig innvalgt i styret for DIS-Vestfold vil jeg fortelle litt om meg selv og mitt arbeide som slektsforsker. Jeg heter Marianne Smith, bor i Holmestrand. Jeg er snart 60 år gammel, gift og har to flotte døtre samt to herlige barnebarn. Jeg har jobbet som legesekretær og er utdannet adjunkt. Erfaring med doktorskrift og med historie i fagkretsen har vært veldig nyttig i arbeidet med slektsforskningen min. Begge mine foreldre er fra Drammen, så jeg har masse slekt i dette nærområdet. Det var etter at Dis-Vestfold hadde sin slektforskerdag på biblioteket i Holmestrand at jeg virkelig startet å forske på slekt. Jeg har hele veien startet fra mine besteforeldre og gått bakover. Å gå bakover har vært greit. Fremover til dagens slektinger har vært noe mer komplisert. På min morfars side visste jeg at det var gjort veldig mye, så hans side var den siste jeg kikket i kortene. Da min mor døde i 2001 hadde jeg en stri tørn med å rydde opp. Men det er ikke bare negativt. Jeg synes at jeg ble kjent med henne på en helt annen måte etter å ha gått gjennom alle hennes etterlatenskaper fra nesten alle sider av hennes liv. I tillegg fant jeg utallige skoesker fulle av brev, kvitteringer og annet stoff som hun hadde samlet. Noen av skoeskene var innhold samlet av min mormor og morfar også, så jeg har lest alle deres telegrammer fra bryllupet i 1928 og fremover i også deres liv. Alt jeg fant som kunne ha noe å fortelle om slekta, samlet jeg i en eske som jeg åpnet sist sommer. Jeg har sett i ettertid at det var i denne esken jeg skulle ha startet. Der lå veldig mye om både farmor, farfar, mormor og morfars slekter. En gullgruve av dødsannonser, avisutklipp, attester, vitnemål, kjøresedler, billetter, skifter, pass, kvitteringer, bankbøker etc. Det jeg var mest nysgjerrig på var hvor kom dette Smithnavnet fra? Det kommer fra min farfar. Han døde før jeg ble født, så han kjente jeg ikke, mens min farmor levde helt til Min farfar har jeg bare hørt om at var en veldig flott og flink mann og noe om at Smith-navnet stammet fra en skipsfører fra Skottland. Etter som jeg undersøkte med folketellinger 1865 og 1900, så fant jeg at min farfars far kom fra Spind i Lyngdal ved Farsund. Han var i 1840 døpt Hans Smith Hansen. Så flyttet han til Drammen. I Drammen var det flere med etternavn Smith, så han startet å bruke sitt mellomnavn som etternavn. Slik kom jeg til å få Smith som etternavn etter min far og farfar. Så enkelt var dette. I kirkeboka for Aa kommune var det ganske vanlig med Smith som mellomnavn på lik linje med for eksempel Kristian. Ved hjelp av de skannede kirkebøkene og diverse bygdebøker så har det vært enkelt å grave seg bakover og finne bønder med diverse attåtnæringer i lange rekker bakover. Min farmor var flink til å fortelle fra sine mange reiser i utlandet,og å høre på henne likte jeg da jeg var barn. Hun fortalte ikke mye om sin slekt eller fra min farfars slekt, men litt fikk jeg vite fra noen få bilder som hang på veggen. Hennes far viste seg senere å by på mye artig, da han reiste rundt i Norge og Sverige og anla papirfabrikker. Han hadde kunnskapen om hvordan man kunne produsere papir, men han var avhengig av å møte folk med kapital som var villige til å investere i papirproduksjon. Hans far og farfar var også papirmestre. Det som er problematiske med slike nomader er at alle ungene er født og døpt på forskjellige steder rundt om. I 1900 tellinga da befinner de seg i Sverige. Men jeg har vært veldig heldig. Det har vært mange andre flinke slektsforskere som jeg har funnet grener hos som har vært deler av min familie bakover. På min mormors side har jeg også fått mye gratis. Hun nedstammer fra Wiborgslekta på Eiker med aner bakover til fru Inger til Østråt. Det samme gjør min morfar og disses to slekter går sammen bakover. For øvrig ser det ut til at nesten hele Eiker er mer eller mindre i familie bakover. Der kommer også min farmor fra, så det er godt at det kom litt friskt blod fra Sørlandet og blandet seg inn på midten av 1800 tallet. Vi har på min farfars side hatt et slektsstevne. Da møttes over 80 stk etterkommere etter min farfar og hans søsken. Det var veldig hyggelig å treffe så mange flotte mennesker som vi var i slekt med. En av deltakerne ble ganske lang i maska da han fikk høre at vi slettes ikke nedstammet fra Skottland, men fra bønder i Lyngdal på Sørlandet. Han hadde nemlig gått til anskaffelse av skotks kilt. I slutten av august skal vi ha et nytt slektstreff. Denne gangen skal jeg få møte flere av etterkommerne til min farmors søstre og brødre og det gleder jeg meg til. Det jeg har vært mest lei meg for er at jeg ikke spurte mer om slekta mens den eldre generasjon levde. De eldre på min mors side fortalte uoppfordret om alle sine slektninger rundt om på Eiker, men min fars side var noe mer tilbakeholden med informasjon. Tror nok at dette kom av noen uekte barn her og der, men i dagens samfunn har vi heldigvis komme noe lengre med den slags hemmeligheter. Marianne Smith E-poat:selsmith@c2i.net 209 DIZ nr

5 Fra vårt naboland og område for stor emigrasjon til Norge Släktforskningstips i Sverige Willy Fredriksen frågade mig om jag kunde tänka mig att skriva om släktforskning i Sverige, spontant sa jag nej. Orsaken till det är att jag är väldigt dålig på att berätta och att skriva korrekt svenska, men hur det nu blev så kommer det här några rader om släktforskningstips. Att släktforska i Sverige är inte lika enkelt som i Norge. I Norge är kyrkböckerna gratis ute på nätet, medan vi släktforskare i Sverige måste ha abonnemang för att läsa böckerna på nätet. Det finns fortfarande de gamla hederliga mikrokorten som man kan läsa i, dessa kort finns allt som oftast på det huvudbibliotek som finns i kommunen. Man kan även beställa mikrokorten från SVAR, men hur länge den möjligheten finns kvar vet jag inte. Om man går in på SVARs hemsida, så kan man därifrån beställa de mikrokort man är intresserad av, där ser man även vad de har för material, finns både skannat och sökbart material. Jag har själv ett abonnemang på SVAR men utnyttjar det inte så mycket, då man inte har så mycket i mina trakter. Men helt klart finns det många guldkorn där, bland annat har man lagt ut för hela Sverige SCBs utdrag för åren , SCB är Statistiska Centralbyrån. Man har även på vissa håll i landet lagt ut inutflyttningslängder och vigsellängden, för perioder som sträcker sig en bra bit in på 1900 talet. På SVAR finns även bland annat Flottan och Armens porträttsamling, och lite annat smått och gått. Men hur komplett allt detta är, har jag dessvärre inte aning om. Då jag har min släkt i Bohuslän och delar av Dalsland, så har jag abonnemang hos Arkiv Digital, det är det bästa alternativet för mig. Arkiv Digital fotograferar orginalböckerna, vilket gör att du har kompletta uppgifter när det gäller kyrkböckerna fram till cirka I vissa socknar så sträcker det sig längre fram. Man har även bouppteckningar, domböcker och militära rullor. Nackdelen med Arkiv Digital är att man inte täcker upp hela Sverige, men de lägger ut hela tiden, så ta en titt på deras hemsida för att se vilka län de har kompletta just nu. När man sitter och tittar på deras material så känns det som att man bläddrar i orginalboken, så bra är kvalitén på bilderna. Man har även möjlighet att köpa kyrkböckerna på CDskiva. Det största aktören på marknaden är Genline, de täcker upp hela Sverige. Hurvida Genline är bra eller dåligt vet jag inte, då jag själv aldrig har använt det. Genline har scannat in mikrofilm, de så kallade mormonfilmerna. Det gör att man har kyrkböckerna kompletta fram till år 1859, därefter är det SCBs material för födda, döda och vigda som gäller fram till cirka När det gäller SCBs material så är det avskrifter, vilket gör att det saknas uppgifter bland annat uppgift om faddrar, dopdatum, datum för begravning och även dödsorsaken. Vidare finns det många avskrifter av kyrkböcker som är gratis på nätet, jag känner dock inte till alla. Den som jag använder mest är den på Släktdata, eftersom det finns mycket för Bohuslän och Dalsland. Det kan vara bra att söka där ibland, när man inte har så exakta uppgifter om en person. Finns även en databas för Södra Sverige, DDSS, det är födda, vigda och döda i Skåne, Blekinge och Halland, är för åren Finns en sökbar folkräkning på nätet som avser Västerbotten, Norrbotten, Jämtland, Västernorrland och Värmlands Län och år I Stockholm finns det ett sökbart Rotemansarkiv, det är inte komplett men många personer finns där, så visst kan man hitta något matnyttigt där. Finns även cd skivor att köpa också för Klara, Söder, Kungsholmen och Gamla Stan. Om man har någon soldat att leta reda på kan man med lite tur hitta personen i Soldatregistret. Svenska motsvarigheten till norska DIStreff är DIZ nr

6 DISBYT, det kan vara värt att göra en sökning där, man har även kopplat ihop sig med bland annat Släktdata så att deras register kommer upp när man söker på ett namn. I Sverige finns det även sökbara cdskivor, dessa finns inte på internet, utan man får köpa dom. De skivor som används mest är, Sveriges Befolkning 1890, 1900, 1970 och 1980, Sveriges Dödbok Vi har även EMIBAS som har cirka tre fjärdedelar av alla Sveriges emigranter registrerade, tyvärr är det inte så mycket med från Bohuslän. Emigranten Populär är en cdskiva som har personer registrerade som utvandrade från bland annat Göteborgs Hamn. På DIS Norges hemsida, så kan Ni under nybegynner hitta Ti tips Sverige, där finns det klickbara länkar till något av det som jag har skrivit om. Och Ni vet väl om att det i Slektsforum numera finns en Sverige avdelningen. Välkomna dit! Jag har även en blogg där Ni kan hitta en del information när det gäller släktforskning i Sverige, Om Ni vill ha kontakt med mig så hittar Ni mig lättast på DIS Norges chat, där är jag i stort sett varje kväll. Vid datorn. Susann Sannefjäll Uddevalla, Sverige susann@comhem.se En ny oppgradering av TMG 7 er nå tilgjengelig. Den nye versjonen heter og kom på markedet 28 juni. TMG Forum Den nye oppgraderingen er gratis for alle brukere som har 7.0 versjonen. Endringsloggen fra Wholly Genes (engelsk) finner man her: archiver.rootsweb.ancestry.com/ th/index/tmg DIZ nr

7 Slektsforskning er ikke det verste her i verden Heges verden Vi mennesker er så forskjellige. Noen danser igjennom livet - uten for mye grublerier. Andre - kommer til verden med et lite ekstra "hvorfor" i håndbagasjen. Det lille "hvorfor", utvikler seg gjerne til store og mange etterhvert som tiden går. Det blir til nysgjerrighet og ønske om å vite, skjønne og forstå. En del av mine "hvorfor" er: min eksistens? hvorfor jeg er den jeg er? Hva er miljø, og hva er arv? Hvem var egentlig mine forfedre? Hvor kom de fra? Hva het de? Hvor bodde de? hva levde de av? Hvor mange barn fikk de og når døde de? Rekken av spørsmål er uendelig. Ønske om å finne ut mer, har vært der i mange år. Det var jo dette med å finne tid i en travel hverdag, da. Historier har blitt fortalt igjennom oppveksten, av foreldre og besteforeldre. Det har gitt næring til nysgjerrigheten. Var det slik det ble fortalt? Kunne jeg finne noe dokumentasjon på historier av litt mer enn familiær betydning? Hadde prøvd meg litt oppigjennom årene. Men det ble bare vage forsøk, små notater av familiens historier, litt lån av bøker og små søk på internett i senere år. Så en kveld jeg lette litt på nett, fant jeg min oldefar i en folketelling fra Da var det gjort. Alle gjøremål ble lagt på hylla. Her skulle det bare letes! Man famler jo litt i blinde og bruker unødvendig mye tid. Behovet og savnet av likesinnede snek seg sakte men sikkert på meg. Det er jo begrenset hva man kan fylle sine nærmeste med, når det gjelder historie, navn og årstall. Det ender bare med at de forsvinner hoderistende ned i kjelleren, eller finner frem gressklipperen i ren desperasjon, midtvinters... Det var en tilfeldig samtale med en bekjent, som satte meg på sporet av at det faktisk var flere i samme båt. De hadde dregget opp for lengst og dannet en forening. DIS-Norge (databehandling i slektsforskning) med lokallag også i Vestfold. Fortreffelig! Det var ikke noe å lure på. Det var bare å mel de seg inn. Selv om jeg ikke har vært medlem særlig lenge, har jeg allerede dratt stor nytte av deres kunnskap. En har lært seg noen triks for å gå videre i egne familierekker. Søket i seg selv, tar mye tid. Men, det er glemt hver gang man finner noen eller noe man leter etter. Jeg fant min tipptipp oldefar i Rakkestad. Registrert som storbonde. Med kone, to barn, husdyr, korn og poteter. Tjenestefolk og tre av hans kones søsken, boende på gården. Men, det var noe som ikke stemte. Hans kone var ikke min tipptipp oldemor. Neivel, da var ikke den historien endt. Den var bare såvidt startet. Var det feil mann? Eller, var det flere ekteskap? Det siste var riktig. Historien forteller at han var glad i spill og det sterke. Han spilte seg fra gård og grunn. Flyttet til Sarpsborg da hans første kone døde, bygde seg opp et nytt liv som vognmann. Han giftet seg på nytt med ei 24 år yngre syerske. Min tipptipp oldemor. De rakk å få fire barn, før han døde. Hun giftet seg aldri på nytt. For tiden lager jeg et nøste av mange løse tråder. Trådene kommer fra: Aust Agder, Vest Agder, Østfold, Hedemark Oslo, Akershus, Sverige og USA. Jeg vet at jeg har fått en spennende og frydefull hobby for resten av livet. Det er umulig å slutte å gruble på neste steg. Hege Frebergsvik Holmestrand 212 DIZ nr

8 DIS-Vestfold med Liv Ofsdal og Anne Lise Skillinghaug i spissen ble fotografert og intervjuet i sitt arbeide med gravminneregistreringen. Et nyttig verktøy Dette er et prosjekt vi aldri hadde fått økonomi til å gjennomføre. Det er veldig positivt av Dis gjør denne registreringen, sier administrasjonssjef Elisabeth Firing. Hun har stadig henvendelser fra folk som ønsker å vite mer om slektninger som er gravlagt i Tønsberg-distriktet, og mener gravminneprosjektet kan avlaste kirkekontorene på sikt. Dette er en veldig god ekstraservice, sier hun. Kirkevergen i Holmestrand, Yngve Berntsen, har vært mer skeptisk til arbeidet. glad: Elisabeth Firing tror mange vil ha nytte av databasen. TØNSBERG: Mange vil dra nytte av dette, mener Elisabeth Firing ved kirkekontoret i Tønsberg Det er mye følelser knyttet til en kirkegård og de støttene som står der. Vi har vært litt redde for at informasjonen kan misbrukes. Derfor har vi valgt å ikke sende over gravregisteret til Dis. Jeg vet at mange andre kirkekontor har gjort dette. Hos oss ligger det inne et kommentarfelt med en del sensitiv informasjon som vi ikke ønsker skal komme på avveie, sier Berntsen, som likevel ser at prosjektet er nyttig for mange. Gravstøtter på nett historiedetektiver: Bevæpnet med kamera, blokk og penn gjør Liv Ofsdal (til venstre) og Anne Lise Skillinghaug gravminner i Vestfold tilgjengelig på internett. Foto: Marie Olaussen Marie OlaussenSlektsforskere i Vestfold er i ferd med å få et nytt verktøy i jakten på sine forfedre. Medlemmene i organisasjonen Dis (Databehandling i slektsforskning) har siden 2004 jobben med prosjektet Gravminner i Norge. I Vestfold er arbeidet i full gang. Alle kirkekontorene i fylket er kontaktet for å få mest mulig informasjon om de gravminnene som finnes i de ulike kommunene. På gravplassen ved Holmestrand kirke er Anne Lise Skillinghaug og Liv Ofstad i ferd med å registrere gravminner. Bak seg har de timevis med fotografering og registrering av kirkegårdenei Re. Historieformidling Dette er en måte å ta vare på historien på. Steinene blir jo fjernet etter hvert, og da blir opplysningene som sto på dem borte. Når vi tar bilder av steinene, tar vi vare på informasjon som kan være av nytte for dem som ønsker å drive med slektsforskning, sier Skillinghaug. Prosjektet har fått grønt lys både hos Datatilsynet og hos Kirke- og kulturdepartementet. Det er mange som lurer på hva vi holder på med, så vi tar alltid med oss noen brosjyrer som forteller om arbeidet. Når vi snakker om at dette også er nyttig for ettertiden, er mange enige, sier Liv Ofsdal. Lure metoder Det er en møysommelig jobb de to damene har gitt seg ut på. Mange av gravstedene er vanskelige å tyde. Tidens tann og mangel på vedlikehold gjør at de to må ty til en del triks for å finne ut av teksten på noen av steinene. Vi bruker den gamle metoden med å legge matpapir over steinen. Når vi tegner med fettstift over, kommer teksten fram. Dessuten kan det være nyttig å ha en hyssingstump i lomma. Ved hjelp av den kan vi trekke til siden blomster og planter uten å ødelegge dem. Det må til for å få fotografert steinene. En sprayflaske med rent vann kan også hjelpe oss å se hva det står på steinen. Men ellers prøver vi å ta så lite vi kan på gravminnene. Vi må hele tiden vise respekt for stedet vi er på, sier Ofsdal. Det betyr at ikke engang mose som har grodd over teksten på steinene skal fjernes. Steinene skal registreres som de er. Ikke alltid like lett, sier hun. 213 DIZ nr

9 DEUTSCHES AUSWANDERERHAUS BREMERHAVEN Willy Fredriksen Mer enn 7 millioner mennesker reiste til USA fra Bremen og Bremerhaven. Mange nordmenn reiste også denne veien. Dette er kanskje noe ukjent for de fleste. Mange av båtene som reiste herfra ankom Baltimore i USA. I Bremerhaven er det etablert et emigrasjons senter hvor man finne informasjon om sine slektninger som reiste denne veien. Ved å kontakte dette arkivet kan man få utført søk i arkivene. Prisen for søk er 30 euro, dersom man ikke finner hva man leter etter. Dersom man derimot finner det man søker etter er det 40 euro å betale. Man kan kontakte Katrin Quirin på epost K.quirin@dah-bremerhaven.de for slike søk. Det er for tiden ganske enkelt for oss som bor i Vestfold å komme til Bremerhaven, dersom man ønsker å søke selv i arkivet her. Ryan air fly fra Torp til Bremen for en hyggelig penge. Fra Bremen kan man reise de ca 5 milene med jernbane til Bremerhaven. Fra jernbanestasjonen tar man buss i retning sentrum. Foto: DEUTSCHES AUSWANDERERHAUS BREMERHAVEN DIZ nr

10 Norgebesök, men vem var det? I juni månad så var det ett norskt par från Tönsberg som skulle till Sverige, de hade bestämt sig för att köra på småvägar och när man passerade en liten vägskylt så reagerade damen väldigt fort, det var ju här hennes mormor var född. De pratade med några som i sin tur hänvisade till ett annat par, där mannen i familjen hade tillgång till utskrifter från Släktdata så han kunde få fram födelseuppgifter på mormor. Tyvärr var uppgifterna som de hade om mormor kvar hemma i Tönsberg, men de var mycket tacksamma för hjälpen den hade fått. Etterlysning fra Sverige När min mor berättade detta för mig, så blev jag väldigt nyfiken, allt som rör min socken när det gäller utvandring blir jag intresserad av, speciellt när det gäller Norge och Tönsberg i synnerhet. Jag själv har ju väldigt många som åkte dit, kan jag ha en koppling till det norska paret? Nu var det dags för mig att börja leta i kyrkböckerna, vad jag har kunnat se hittills så har jag inte hittat något samband mellan oss. Far hette Zackarias Göransson och mor hette Maria Magdalena Magnusdotter. Lovisa döptes 6 oktober 1867, faddrar var Andr. Gabrielsson och dennes hustru Kajsa Magnusdotter från Rännelanda Socken (i Dalsland) Jag vet vidare att Zackarias och Maria Magdalena vigdes den 10 Mars 1866 och att de fick 7 barn, 3 pojkar och 4 flickor, en pojke och flicka avlider i tidig ålder. Lovisa gifter sig 19 januari 1892 med Johannes Zachariasson och får en massa barn, och om jag tolkar det hela rätt så finns det en person i Göteborgsområdet vars farmor borde var Lovisa. Men detta är jag inte helt säker på, ännu. Någon som vet vem detta norska par var som kom till Sanne Socken, eller kanske paret själva läser detta, hör gärna av Er till mig om intresse finns för att få reda på mer uppgifter om Lovisa och hennes familj. Ni når mig på DIS Norges chat sida, där jag i stort sett är varje kväll, eller på e-post adress susann@comhem.se Visst är det trevligt med Norgebesök, men vem var det som kom? Det svenska par som hjälpte dom kom inte på vad de hette. Så nu sitter jag här med lite upplysningar om mormor Lovisa som föddes den 30 September 1867 på torpet Bergkas under Björkebräcka i Sanne Socken, Munkedals Kommun i Bohuslän. /Susann Sannefjäll Uddevalla DISGEN-møte på Nauen onsdag 20. august. På det annonserte møte på Nauen den 20. august får vi besøk av Knut Hamre som er fadder for DISGEN og muligens flere slektsforskere fra Østfold. Det blir derfor et spesielt møte. Ta med bærbare PC om du har og ha klare spørsmål du lurer på. Vi kan allerede begynne kl og om du ikke kan komme akkurat da, er du velkommen utover kvelden. Vi holder på til kl Tove Bexrud 215 DIZ nr

11 Castle Garden, New York Willy Fredriksen Castle Garden. Castle Garden var det første immigrasjons senteret i USA og forgjengeren til Ellis Island. Castle Gardens historie begynner i Det opprinnelige navnet på stedet var Castle Clinton. Det ble etablert et fort på sydspissen av Manhattan for å forsvare New York fra engelske angrep. Det ble aldri noen krigshandlinger her og i 1824 ble fortet reåpnet, denne gang som et kulturelt senter med teater. Før 1855 var immigrasjonen til New York lite strukturert. De forskjellige rederier som transporterte passasjerer leverte sine lister til toll myndighetene og hver enkelt gjorde sin fortolling og reiste i vei. 1 august 1855 åpnet det første immigrasjons senter på Castle Garden Immigrasjon var bare en sak for den enkelte stat og ikke et anliggende for hele nasjonen. Immigrasjon ble først i 1882 en federal sak, dvs for hele nasjonen USA. Castle Garden forble immigrasjons senteret fram til 18 april 1890, da det hele ble midlertidig flyttet til et stad som ble kalt The Barge Office, også syd på Manhattan. Ellis Island, som de fleste av oss har hørt om ble åpnet 1 januar I 1896 ble Castle Garden bygd om til byen New Yorks akvarium. I 1946 ble bygget revet. Selv om immigrasjons senteret ble åpnet i 1855, kom det immigranter her allerede fra Det er nå etablert en søkbar database over de omlag 10 millionene mennesker som ankom New York i tiden 1830 til Det er i tilegg ca 2 millioner personer som ankom mellom 1820 og 1830, men dette materialet er enda ikke ferdigstilt. Castle Garden. DIZ nr

12 Castle Garden, New York Man finner ikke skannede dokumenter i denne databasen til Castle Garden, men man får en liste over emigranter med liste over bl. a navn, yrke, alder, navn på skip, når ankommet, fra hvilken havn seilte skipet og personens opprinnelses sted. Tjenesten er gratis og ingen registrering av epost adresse er nødvendig. Eksemplet viser et søk på Ole fra Norge i perioden 1887 til Fire treff på dette søket. 217 DIZ nr

13 En skipsreise gjennom arkivene. I forrige nr. avsluttet artikkelen med dårlige arbeidsforhold for kokken om bord. Utdrag av et foredrag oppmerksom på at riktig faktura på matvarer og tollpass må leveres til skipper K. O. Gram på skuta Nes Paket før han skal klarere for utreise. Splittved-jenter fra Sundsvallområdet. at dette er finsk mann. Politipass, personalia til venstre i bildet viser Jeg har skrevet mye om de negative sidene ved livet som sjømann. Det var sider som også var hyggelige. Mannskapene brukte enhver anledning man fant til en fest og litt moro. I de øde svenske uthavnene i Østersjøen brukte man damer som losse og lastearbeidere. De trillet ballasten ut av skipene og lastet de så med Splittved, forskjellig smått virke som ble brukt i den engelske gruvedriften. Disse havnene lå så øde til at jentene hadde kost og losji om bord. Man kan tenke seg hvilke hallingkast hormonene gjorde i en guttekropp etter uker og måneder i rom sjø, når man la til et slikt sted og fikk lossegjengen om bord. Mannskapet spleiset på et trekkspill. En eller annen kunne spille, og så var festen i gang. Disse jentene var noen sterke hun-bjørner fra de svenske skoger. Se på de arbeidsnevene. De var nok ikke gode å møte i et basketak. Tror ikke voldtekter skjedde på de stedene. Disse havnene lå ute i ødemarka, men var likevel meget populære. Brev til Pandes rederi. Toll og tollmurer var dengang også tilstede. Jeg vil også vise noen tilgjengelige dokumenter som ikke direkte er med på den reisen jeg har foretatt, men det kan godt være at de aner man søker er omtalt her. Dette er et brev til rederiet Pande, der agenten i Christiania tydelig gjør Skulle man forlate kjøbstaden Tønsberg, måtte man ha et politipass. Oluf Pedersen hadde hyret på briggen Tvende Brødre med skipper A. L. Evensen. Dette passet viser at Oluf er svensk, han snakker finsk, er 23 år, middels høy og har blå øyne. Slike kilder gir følelsen av å komme nært innpå disse unge, gamle menneskene. Regnskaper fra Gorilla der mannskapene er navngitt. Det er mye å finne fra P H Pandes rederidrift. Her er to regnskaper fra Gorilla. Dette er selvfølgelig ikke mannskapslister, men siden mannskapene i regnskapet er nevnt ved navn vil de, for en slektsforsker fungere på den måten. Med andre opplysninger fra de samme regnskaper, vil man få et bakteppe for det miljøet mannskapet var deler av. Alcyons proviantliste i P H Pande ser ut til å sørge godt for sine mannskaper. DIZ nr

14 Etter denne proviantlista å dømme sørget Pande godt for mannskapene ombord i Alcyon. Her fantes både grønnsaker, kjøtt og mykt brød. Det var øl og det var cognac og brennevin. Synes denne proviantlista ser langt bedre ut enn andre jeg har sett på, fra andre rederier. Likevel skjedde det et og annet på personalsiden. Under min leting etter Anders Hansen Grette ser jeg at en av hans skipskamerater har rømt fra Bessel under et Londonbesøk. Han ble borte i 1 mnd. Men kom så igjen. Da fikk han 1 spesidaler i mulkt av skipperen, noe han ikke hadde råd til, var vel blakk. Skipskameratene måtte trå til. De spleiset på mulkten og så var alt i orden. Kanskje var bakgrunn den at han ikke ville være med på lossingen. Handelsflåtens tonnasje i Pr. innbygger var Tønsberg fjerde størst i Norge I Fylkesarkivets materiale kan man ved å lese litt mellom linjene, forstå noe av de prøvelser og tragedier som Vestfolds innbyggere ble utsatt for. Det var mange mennesker på land som var avhengige av sjøfolkene. Det ser man av denne lista. Tønsberg var fjerde største i landet. Helt utrolig er det at Grimstad ligger på andreplass med sine 1600 innbyggere. Arbeidsforholdene om bord var ofte så dårlige at man vel ikke kan tenke seg det i dag. Det kunne skje at mannskapene ikke fikk lønn, det eneste de hadde igjen etter endt tur var klærne de hadde på seg ved utreise. Enda verre Det skjedde at boardingmastere på Amerikakysten holdt sjøfolk fengslet til det bød seg en passelig sjanse til litt ekstra fortjeneste. De tjente penger på å skaffe tilveie sjøfolk. Man kan trygt si at det ikke er de Hvite seil som har brakt oss vår ære og vår makt. Jeg har nå vist hvordan man kan gjøre det for å komme inn i Fylkesarkivet. Er man heldig og finner det man leter etter så vil man finne mye der som gir liv til de mennesker og miljøer som vi ønsker å gjenskape. Jeg vil absolutt anbefale å gjøre et dypdykk der lykke til. Jeg nevne at når man starter sine søk i Fylkesarkivet bør man ha i bakhodet at arkivet inneholder et bredt materiale fra andre områder i vårt distrikt. Tenker da på hva våre sjømenn gjorde etter hjemkomsten, de som kom hjem uten gård å gå til. Mange gikk inn i industrien, noen ble handelsmenn og noen handverkere. Men de ble ikke borte. Fortsatt satte de spor etter seg. De finnes i forskjellige sammenhenger i arkivene etter for eks.tønsberg Reperbane, eller Agnes Fyrstikkfabrikk i Stavern. I diverse organisasjonsarkiver, og private brev. Marit Slyngstad Fra Fylkesarkivet har fortalt oss om det. Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no Sjøfolk og sjøfart har ikke vært den romantiske epoken som ofte kommer fram når historier skal fortelles. 219 DIZ nr

15 Vårens møter i DIS - Vestfold august torsdag kl Stokke Bygdetun medlemsmøte: foredrag med Ulf Hansson fra Strømstad museum. Ulf forsker selv på slekt i Norge og vil også ta for seg 1950 og 60 tallet i Strømstad, han vil også vise en del bilder 18. september torsdag kl Stokke Bygdetun medlemsmøte. 16. oktober torsdag kl Stokke Bygdetun medlemsmøte. 25.oktober lørdag kl til Høgskolen i Vestfold: Slektsforskerdagen november 11.desember torsdag kl Stokke Bygdetun medlemsmøte. torsdag kl Stokke Bygdetun medlemsmøte. Møter i Brothers Keeper på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Gruppen holder sine møter hver første onsdag i måneden. Leder Frank Nordberg tlf Møter i Legacy på Stokke Bygdetun, Stokke. Gruppen kontaktes på forhånd når møter avholdes. Møter i Disgen på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. 20.August-17.september-15.oktober-og 19.november tidspunkt er hele tiden kl det blir ingen møter i juni og juli. Hjertelig velkommen. Demoversjon kan lastes ned fra Dis.gen. Fullt program kan også kjøpes derfra. Møter i Sandefjordgruppen på Ranvik ungdomsskole, Ranvik Gruppen holder sine møter hver første mandag i måneden. DIZ nr

16 Styrets sammensetning i perioden. Leder: John Ludvigsen E-post: leder@vf.disnorge.no Østersveien 7B Tlf Mob TOLVSRØD Arb Nestleder: Willy Fredriksen Berganveien 268 E-post: wily.fredriksen@gmail.com 3138 SKALLESTAD Tlf. Mob Kasserer: Henning Halvorsen Furustien 4 A E-post: kasserer@vf.disnorge.no 3150 TOLVSRØD Tlf Mob Sekretær: Thom Johansen Buskveien Sandefjord Styremedlem: Marianne Smith Solliveien Holmestrand E-poxt: thom.johansen@sfjbb.net E-post: selsmith@c2i.net Varamedlem: Anne Grete Birkenes Jørgen Ferjemanns vei E-post: agbirken@broadpark.no HORTEN Tlf Mob Varamedlem: Bjørn Vold Thv. Bugges gate 18 E-post: Bjoern.vold@c2i.net 3188 HORTEN Tlf Mob Revisor: Anne W. Vinslid Ranviksvingen Sandefjord Valgkomitè: Morten Kjellesvig tlf E-post:morten@kjellesvig.net Tove Bexrud tlf E-post:tobexrud@frisurf.no Oddne Johansen tlf E-post:oddn-jo@online.no 221 DIZ nr