Økt verdiskaping gjennom utvikling av skogeierveiledning

Transkript

1 Prosjekt Økt verdiskaping gjennom utvikling av skogeierveiledning Skogeierveiledning og kompetanseutvikling gjennom kommunesamarbeid og lokale skognettverk

2 1.0 Bakgrunn Ved behandling av «Melding om Kystskogbruket» i 2008 ba fylkestinget om at det ble etablert et eget prosjekt for oppfølging av meldinga i Sør-Trøndelag. Prosjekt Lensa ble realisert med bakgrunn i denne bestillingen, og har hatt som hovedmålsetting å legge til rette for at skognettverkene skal videreføre og videreutvikle samarbeidet for økt aktivitet i skogbruket. Gjennom Lensa er kompetansen i skogbruket økt gjennom bedre skogeierkontakt og skogeierveiledning. Dette har i sin tur medført økt aktivitet i skogbruket. I perioden 2009 til 2014 er avvirkninga til industrien fordoblet innenfor Lensa sitt dekningsområde. I denne perioden har samarbeidet bidratt til en kontinuerlig utvikling av Lensa som verktøykasse. Ei verktøykasse som inneholder etter hvert gode verktøy og god praksis for utvikling av skogbruket. For Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har det gjennom skjønnsmidlene vært viktig å ta fylkesgrep i forhold til kompetanse utfordringene. Gjennom felles løfta og samhandling oppnår vi bedre resultat enn når man jobbe kun hver for seg. Lensa: Fem lokale skognettverk og 27 kommuner Omfatter alle kommuner i Sør- Trøndelag, 3 kommuner i Nord- Trøndelag og 1 kommune i Møre- og Romsdal Hvert nettverk har lokal pådriver, styringsgruppe, årlige resultatmål, rapportering Lensa har bidratt til kompetanseheving i skogforvaltningen og en skogforvaltning har blitt mer synlig og deltagende. Dette har vært positivt både for næring og forvaltning. Det har vært lagt stor vekt på å utvikle et mer formalisert samarbeid mellom kommunene i arbeidet-. Kommunalt eierskap er viktig og at kommunenes rolle i styring av arbeidet i nettverkene forsterkes. Det er et stort potensial for å utvikle samhandlingen over kommunegrensene videre gjennom Lensa som verktøykasse. Det er nylig lagt fram en nasjonal strategi for den skogbaserte verdikjeden, SKOG 22. Der er konklusjonen at skognæringa ønsker å ta ei nøkkelrolle i realiseringen av det grønne skiftet i Norge. SKOG 22 fastslår at det er et potensial for å firedoble omsetninga i skognæringa fram mot Melding om kystskogbruket ble rullert i 2015 og har satt seg de samme langsiktige mål som SKOG 22. Legger vi forutsetningene fra SKOG 22 til grunn har skognæringa i kystfylkene et potensial for omsetning på ca. 60 mrd. Kr. Pr. år. Dette innebærer en firedobling fra nivået i 2011 som var på 15.9 mrd.kr. Trøndelag med komplette verdikjeder og lange skogbrukstradisjoner må ta en rolle som motor i dette arbeidet.

3 Melding om kystskogbruket 2015 anfører at langsiktigheten i skognæringa bidrar til at det er en utfordring å brukerfinansiere pådriverarbeidet og veiledningen. Framover må en finne løsninger for permanent finansiering. I sak 66/15 slutta Fylkestinget i Sør-Trøndelag seg til meldinga og vil følge opp denne. 2.0 Målsetting Vårt mål er: «Utvikle skogeierveiledningen i skogbruket». Vi ønsker å videreutvikle gode verktøy og arenaer for skogeierveiledning og kompetanseutvikling gjennom kommunesamarbeid og lokale skognettverk. For å oppnå dette videreutvikles god praksis og verktøy innenfor følgende fokusområder: Videreutvikling av felles arena Nye skogeiere Skogsveger/ Infrastruktur Skogbruksplan Skog og klima- skogbehandling 3.0 Forankring Samarbeidet over kommunegrensene gjennom Lensa har vært under kontinuerlig utvikling over flere år. Dette har bidratt til å utvikle verdigrunnlaget og bidratt til god forankring. Prosjekt «Utvikling av skogeierveiledning i skogbruket, » er godt forankra i dette grunnlaget, og det er lagt ned et stort arbeid både regionalt og i kommunene for å videreføre utviklingsarbeidet etter Eksempelvis synliggjør Strategisk Næringsplan for Orkdalsregionen støtte til «Lensaprosjektets målsettinger». Strategisk næringsplan omfatter 10 kommuner. På Fosen er det sendt et felles brev fra skogeierlagene til ordførere i deltakerkommunene vedr. videreføring av Lensa og viser til god resultatoppnåelse. I september ble det gjennomført møte i Åfjord om utvikling av landbruket på Fosen. Her ble Lensa gitt en god presentasjon. En konklusjon var betydning av at man her tenker Fosen som helhet og at pådriverrollen er viktig. Sagt på en enkel måte: «Det vi skal gjøre vil være forankra i det vi har gjort, det vi har ugjort og skogeiers behov (Ivar Syrstad, Lensa pådriver)

4 Realisering av prosjektet vil ha stor betydning for kommunene innenfor Lensa sitt dekningsområde. 4.0 Organisering Lensa har bidratt til å utvikle god praksis, og samarbeidet fører til at kunnskap om god praksis blir formidla på tvers over kommunegrenser og nettverk. Man blir kjent med hverandres initiativ. Lensa er ei verktøykassa som skal utvikles videre. Viktige verktøy vi finner i kassa er Lensa sitt verdigrunnlag og pådriver-ordningen. Praksis med at kommunene skal være sentrale i styringen av de lokale nettverk videreføres. Likeledes at hvert nettverk har egen styringsgruppe, årlige resultatmål, rapportering og koordinerer pådriver. Ordning med årlige avtaler og rapporter i forhold til de enkelte nettverk videreføres Hvert nettverk er svært sjølgående med egen styringsgruppe, årlige resultatmål og rapportering. Det er likevel behov for en overordna koordinering og denne ivaretas av Sørtrøndersk skogforum. Dette er Lensa koordinering. Forumet består av styreledere for de fem nettverkene, representanter for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune administrativt og politisk og representanter for tømmerkjøpere. Samhandlingen med de enkelte nettverk er formalisert gjennom beskrevne rutiner og årlige avtaler mht. aktivitet. Fra etableringen av Lensa i 2009 har Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag vært en del av nettverket i tillegg til alle kommuner i Sør-Trøndelag. Likeledes Aure i Møre- og Romsdal. I 2013 ble Leksvik en del av nettverket. Det registreres nå interesse hos ytterligere tre Nordmøre kommuner til å kople seg på- Halsa, Rindal, Surnadal. En eventuell inkludering av flere kommuner i samarbeidet vil være opp til de enkelte nettverk. En slik utvikling vil kunne bidra til større robusthet for samarbeidet. Samtidig vil dette kunne stille større krav til hensiktsmessig organisering og styring. Dette tas det høyde for i prosjektet. I forhold til arenautvikling for formidling av kunnskap om god praksis vil prosjektet representerer en videreutvikling i retning av større fokus på fagtema som er viktig for videreutvikling for skogbruket. I denne sammenheng videreføres det strategiske samarbeidet med Skogkurs, regnskapskontor og skogeierlag. Kommunal skogforvaltning viktig for utvikling av skog- og trenæringa NIVI-rapport 2012:3 - Fylkespilot for å styrke plan-, miljøvern- og landbrukskompetansen

5 i kommunene i Sør-Trøndelag. Grunnlagsdokument» ble utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og KS Sør- Trøndelag Rapporten tegner et bilde av små og lite robuste fagmiljøer og en situasjon som er veldig lik i alle fylkets kommuner. Stikkord: - Små fagmiljø - Avhengig av enkeltpersoner - Liten kapasitet - Stor sårbarhet - Generalist tilnærming. Liten mulighet for faglig spesialisering og arbeidsdeling - Stadig nye oppgaver Mer makt og myndighet til kommunene er et bærende element i kommunereformen jfr. Meld. St. 14( ) «Kommunereformen- nye oppgaver til større kommuner». Dette gjelder også for landbruksoppgaver og klima- miljøoppgaver. Gjennom Lensa har samarbeidet over kommunegrensene innenfor skogbruket kommet langt. Det har vært lagt stor vekt på å formalisere samarbeidet mellom kommunene i arbeidet-. Kommunalt eierskap er viktig og kommunenes rolle i styring av arbeidet i nettverkene forsterkes. Samarbeidet bidrar til en mere synlig og deltagende skogforvaltning. Kompetanse utvikles og vi får en mer effektiv bruk av tilgjengelig fagkompetanse i kommunene. Dette gir bedre måloppnåelse både i forhold til forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver innenfor skogbruket. Lensa har slik sett vært et nødvendig tiltak for å møte det utfordringsbilde NIVI rapporten beskriver i forhold til fagmiljøene. Tradisjonelt har skogbruket også vært mere avhengig av det kommunale veiledningsapparatet enn jordbruket. SKOG22(Rapport januar 2015) er en bred og samlende strategi for forskning, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling for skog- og trenæringen. Strategien peker på anbefalinger og tiltak som berører grunnlaget for utvikling av en robust og konkurransedyktig skog- og trenæring. En helt sentral forutsetning for å lykkes med å utvikle skognæringa, er at skogeierne ønsker å drive skogen sin. Råstoffet må produseres, hogges og transporteres. Denne prosessen tar nærmere 100 år. Skogeierne er derfor på mange måter nøkkelpersoner for å lykkes med det grønne skiftet og framtidens bioøkonomi. En hovedkonklusjon fra Bygdeforskning sin skogeierundersøkelse i Trøndelag var at avstanden mellom det skogeierne trenger og det som tilbys av kontakt og veiledning øker. Et mangfold av skogeiere vil kreve mange og varierte tiltak framover og de må være vedvarende.

6 Erfaringene gjennom Lensa samarbeidet er at kommunene har en viktig rolle i å legge til rette for arenaer hvor samspill mellom tilbydere og brukere av kompetanse i næringa kan utvikles. Lensa Trøndelagsmodellen Det er grunn til å mene at Lensa representerer et stort potensial for å utvikle samhandlingen over kommunegrensene videre. Gjennom Lensa som verktøykasse utvikler vi større robusthet og grunnlagstrening til å møte de endringene vi vet vil komme i løpet av de nærmeste årene. Vi kan gjerne se på det som utvikling av «Trøndelagsmodellen» for bedre måloppnåelse både for skogforvaltning og skognæring. TRENÆRINGEN 7.0 Mål. 5.0 Tiltak og aktiviteter Delmål 1: Videreutvikle felles arena Status: Ordningen med skogpådrivere utvikles gjennom Lensa. Ordningen er helt sentral i forhold til å videreutvikle felles arena. Pådrivere fungerer som en kopling mellom tilbydere av kompetanse og brukere av kompetanse. Eller sagt på en litt annen måte en mellomroms kompetanse. Det er fortsatt et stort utviklingspotensial knytta opp mot dette som ordning og modell. Slikt sett er det grunn til å mene at dette vil ha overføringsverdi også til andre fylker, slik det bl.a. tas til orde for i melding om Kystskogbruket. Pådriverordningen Større kontakt mellom pådrivere for erfaringsutveksling. Utvikle en modell for hvordan man kan organisere bruk av pådrivere sin kompetanse over grensene for de enkelte nettverk. Gjennomføre konkrete kompetansetiltak retta mot pådriverne.

7 Hovedansvar gjennomføring Utvikle samspillet mellom pådrivere og andre ressurspersoner i nettverkene. Kvartalsvis pådrivertreff for kunnskapsoverføring mellom nettverkene og pådriverne Pådrivere Felles arena for formidling av god praksis Større fokus på gjensidig skogfaglig formidling med utgangspunkt i tema nye skogeiere, skogsveger/ Infrastruktur, skogbruksplan og skog-klima. En fagsamling pr. år som tematisk underbygger resultatmål for nettverkene Lensa koordinering Kommunikasjon og formidling Etablere og videreføre face book sider for de lokale nettverk. Tilstrebe link mellom face book profiler Face book side etablert/ videreført for alle nettverk Nettverkene Utvidelse av Lensa nettverket Legge til rette for at ønske til Halsa kommune, Rindal kommune og Surnadal kommune i Møre og Romsdal om å bli koplet på Lensa nettverket blir ivaretatt på en god måte. Slik at de kan bli en del av etablerte Lensa strukturer, mål og arbeidsform. Sentrale utviklingstema er bl.a. organisering,medvirkning, forankring. Rindal, Surnadal og Halsa er innlemmet i Orkla skogforum og Ytre kyst. Lensa sin organisering og arbeidsform gjennomført i alle kommuner. Lensa koordinering, Orkla skogforum, Ytre kyst Videreutvikle samarbeidet med Skogkurs, regnskapskontor og skogeierlag som strategiske samarbeidspartnere Gjennom forsterka utveksling mellom nettverkene, implementeres og videreutvikles de verktøy og arbeidsmetoder som er utvikla i samarbeid med Skogkurs. For regnskapskontorene er det viktig at man viderefører det som ble gjennomført i første prosjektperiode. Spesielt gjelder dette «Oppstartspakke ved gårdsoverdragelse» som bør «rulles» ut i hele Lensa geografien.

8 Det må også vurderes om tema i Oppstartspakke bør gjennomføres for andre grupper enn nye skogeiere, eks. skogeiere som er i gang med vegbygging og skogeiere med nye skogbruksplaner. Det bør vurderes nytt kurs i skogfond for regnskapsførere. For skogeierlaga er det viktig lagene gis ansvar: Enkelt lag må utfordres på det faglige. Bruk bevisst lag som har tillitsvalgte med interesse og engasjement Det er sentralt å legge til rette for at den enkelte skogeier når fagfolk og at den enkelte skogeier ikke står alene i hverdagen. Vurder skogeierrepresentasjonen i nettverksstyrene og behov for jevnlige kontaktmøter mellom skogeierlag, Lensa representant og fylket. Verktøy og arbeidsmetoder utvikla i samarbeid med Skogkurs er tatt i bruk i alle nettverk Oppstartspakke ved gårdsoverdragelse er gjennomført i alle nettverk gjennom samarbeid med Skogkurs og Regnskapskontorene Mulighet for gjennomføring av nytt kurs for regnskapsførere i skogfond er vurdert og søkt iverksatt. Gjennomføres årlig kontaktmøte mellom skogeierlag, Lensa representant(er) og fylket. Form på kontaktmøte avklares og evalueres. Delmål 2: Videreutvikle god praksis( verktøy) Verktøykassa inneholder allerede gode verktøy. Men verktøyet må forbedres og nye må komme til. Lensa koordinering, nettverkene De enkelte nettverk har gjennom sitt arbeid et lagt et godt grunnlag. I prosjektet får de enkelte nettverk et særskilt oppdrag på vegne av fellesskapet, slik at en slik utvikling skal skje. Nye skogeiere Status: Det er utvikla et godt samarbeid med Skogkurs og Regnskapskontor som gjør det mulig å nå nye skogeiere på en formålseffektiv måte.

9 I møte med ny skogeier legges også grunnlaget for videre oppfølging. Møte med nye skogeiere Gjennomføre møte med ny skogeier 2 år etter overtagelsestidspunkt. Innføre og gjennomføre rutiner i møte med nye skogeiere i den hensikt å øke kunnskapen hos den enkelte skogeier om muligheter som finnes, og utnytte skogressursene på eiendommen. Målet er å stimulere til økt interesse blant nye skogeiere om skogen som ressurs og forvaltning av den. Tiltaket bygger på etablerte ressursgrupper i kommunene og etablert samarbeid med Skogkurs. Nytt materiell utarbeidet og tatt i bruk. Faste rutiner for kontakt imot nye skogeiere utprøvd og tatt i bruk i alle kommuner innenfor Orkla skogforum og Ytre kyst. Orkla skogforum Oppstartspakke nye skogeiere ved gårdsoverdragelse. Gjøre nye skogeiere oppmerksom på hvordan eiendommens ressurser kan utnyttes best mulig gjennom bl.a. bruk av skogfond og gjennomsnittsligning. Det er utviklet en mal for informasjonsmøter/ gruppeveiledning i Midtre Gauldal kommune. Dette skal tas i bruk i en større geografi innenfor Lensa. Skogkurs og regnskapskontor er sentrale samarbeidspartnere. Minimum 5 kurs med de enkelte nettverk som dekningsområde Gauldalsnettverket Skogsveger/ Infrastruktur Status: God infrastruktur er viktig for skognæringa. Hovedplanene viser at behovet for nye bilveier er 210km, mens opprustingsbehovet er 420 km(sør-trøndelag). Av totalt 181 mil med bygd skogsbilveg i perioden i Sør-Trøndelag er det kun en svært liten andel som er tilpasset kravene i nye vegnormaler.

10 Mangelfull infrastruktur føre til dårlig tilgjengeligheten til skogressursene, høge transport kostnader og lav beredskap til å håndtere større nedbørsmengder som følge av klimaendringer. Opprusting skogsveger Tiltaket fokuserer hvordan man realiserer opprusting av eldre veier som ikke tilfredsstiller dagens veistandard. Hvordan man går fram for å revitalisere veiforeninger som i dag ikke lenger er aktive. Hvordan vi skal selge inn å få realisert veiprosjekt gjennom hovedplan for skogsbilveier overfor skogeiere som sogner til slike anlegg. Hvordan man går fram for å bruke en veiforening som inngangsnøkkel for skogeierkontakt/ skogeierveiledning. Hvordan får vi skogeier interessert? Det skal utarbeides en mal for hvordan vi etablerer og bygger om snuplasser. Det er utarbeida brukervennlige maler som kan brukes i forhold til de problemstillinger som er beskrevet under tiltaket. Nidaros skogforum Smartere transportøkonomiske løsninger Utrede og foreslå tiltak for bedre transportøkonomiske løsninger fra stubbe til industri med spesielt fokus på de volumer som står langs kysten. Det er viktig å legge til rette for samhandling med kystskogbruket. Mulighetsbildet utredet. Pilot gjennomført og evaluert. Tiltaksplan utarbeidet for Ytre kyst Ytre kyst Skogbruksplan Status: Skogbruksplanlegging er et grunnleggende virkemiddel for å fremme bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnyttelse av skogressursene på kort og lang sikt. 43% av det produktive skogarealet i Sør-Trøndelag mangler nyere planer og kartlegging gjennom MIS metoden.

11 Det er imidlertid lagt godt til rette for stor innsats på området. 12 kommuner er enten i gang eller under oppstart av slike prosjekter. Prosjektene omfatter om lag 1,4 millioner dekar produktiv skog og ca skogeiere. Skogbruksplanleggingen representerer også et stort potensial som arena for skogeierkontakt og veiledning. Skogbruksplaner som arena for skogeierkontakt og skogeierveiledning Med utgangspunkt i skogbruks-planprosessen og de etablerte ressursgruppene utvikle og etablere arenaer for veiledning og bruk av nye planer som verktøy for økt aktivitet. Alle med nye planer inviteres til kurs, mål min. 50 % deltakelse. De med gamle planer inviteres til skoglige treff med skogeierveiledning med utgangspunkt i skogbruksplan som tema. Gjennomføres i alle kommuner i Ytre kyst. Ytre kyst Økt aktivitet og verdiskapning i skogbruket på Fosen med utgangspunkt i regional innsynsløsning for skogbruksplan. Utgangspunkt i utførte og pågående skogbruksplanprosesser. I løpet av 2016 har hele Fosen (Osen, Roan, Bjugn, Åfjord, Rissa og Leksvik) nye skogbruksplaner med MiS. Dette gir et godt grunnlag for utstrakt regional tenkning og jobbing. Elementer: Sammenstille alle skogbruksplandata for Fosen på en sømløs digital innsynsløsning, bruk av innsynsløsning for å skape aktivitetsøkning og langsiktig forvaltning på Fosen, innføre felles NMSK pott, synliggjøre samfunnsverdi, bruk av planprosess og leveranse som grunnlag for skogeierkontakt Iverksette tre fellesprosjekt på Fosen i løpet av treårsperioden basert på felles skogbruksplandata hvor fokus er økt aktivitet i skogen Presentasjon på Rørossamlingen- «hvordan brukes felles skogbruksplandata på Fosen for å øke aktiviteten og verdiskapingen i skogbruket» Legge til rette for at felles skogbruksplandata blir

12 et av de viktigste verktøyene i dialogen mellom skogeierne, tømmerkjøpere og offentlig forvaltning på Fosen Fosen Skog-klima Status: For skogens karbonbinding er det viktig å øke produksjonen på de arealer der det drives skogbruk gjennom oppfølging med tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Rapporten «Robuste skoger for framtidige klimaendringer- Tilpasninger i skogbehandlingen», Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 2015 gir anbefalinger for tilpasninger i skogbehandlingen. Arbeidet forsterker betydningen av aktiv ungskogpleie. Kompetansebygging innen markberedning Sammenfatte eksisterende materiell rundt markberedning for å høyne kunnskapen i regionen. Definere hva som er godt utstyr til markberedning. Opplæring av entreprenører og skaffe flere entreprenører som kan sikre kapasitet over tid med egnet utstyr og mannskap. Sammenfatte gjennomførte registreringer i kommunene og utarbeide sluttrapport. Utarbeide veileder for markberedning. Gauldalsnettverket skal bli ledende i Midt-Norge på kompetanse innen markberedning, slik at erfaringer fra dette området kan brukes i andre regioner Utarbeida rapport som sammenfatter feltundersøkelser av markberedte felt Gjennomført kurs og skogdager for entreprenører med markberedning som tema Utarbeida veileder for markberedning Gauldalsnettverket Skogkultur Bidra til tilpasninger i skogbehandlingen i tråd med anbefalinger

13 Antall dekar skogplanting i tråd med anbefalte standarder Antall dekar ungskogpleie i tråd med anbefalinger Lensa koordinering, Nidaros skogforum, Gauldalsnettverket, Orkla skogforum, Ytre kyst og Fosen Skoglige resultatmål Resultatoppnåelse på ungskogpleie, plantetall, markberedning, ferdiggodkjente veger, avvirkning og skogbruksplan synliggjøres for Lensa sitt dekningsområde som indikatorer på aktvitetsutviklingen. (se vedlagt resultatoppnåelse Lensa ). For Sør-Trøndelag er det gitt langsiktige aktivitetsmål i Regionalt skog og klimaprogram(rsk) Kostnader og finansiering Kostnadsplan Kostnadspost 2016 Kr 2017 Kr 2018 Kr Prosjektledelse(pådrivere) Fellesarena Kompetansetiltak Medfinansiering fra nettverkene Sum: Finansieringsplan Finansieringskilde 2016 Kr 2017 Kr 2018 Kr Lensa koordinering STFK FM Skjønnsmidler FM BU -midler Nettverkene Medfinansiering fra nettverkene

14 Sum: I tillegg til medfinansiering fra nettverkene legges det ned betydelig med egeninnsats i form av timer Sammen, samtidig, i samme retning