Møteinnkalling. Side1. Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Kavli Moen Gård, Eresfjord, Nesset kommune Dato:

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Kavli Moen Gård, Eresfjord, Nesset kommune Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program kl kl kl kl : Kavli Moen Gård, Eresfjord Orientering om Kavli Moen Gård - synfaring v/ vertskapet Olise Alexander og Bjørn Cameron Alexander Orienteringar om status og utfordringar i kommunen v/ ordførar Rolf Jonas Hurlen og rådmann Liv Husby Lunsj Kavli Moen Gård Politisk møte i regional- og næringsutvalet (møterom på Kavli Moen Gård) EiraWater AS, Eresfjord Orientering og synfaring v/ styreleiar Olbjørn Kvernberg, dagleg leiar Grete Morewood Side1

2 Saksnr Innhald RN 89/15 Støtte til lederutvikling for kvinner og aktivitetar for rekruttering av unge jenter til jobber i Molderegionen RN 90/15 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - LENSA: Betre rettleiing for skogeigarane og 4H: Grøn framtid RN 91/15 "Kraftsenter Nordmøre" RN 92/15 Fjord Norge AS - ramme for 2016 RN 93/15 Studietur for regional- og næringsutvalet RN 94/15 Fordeling av verkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet pr RN 95/15 Administrative vedtak frå 30. oktober til 19. november 2015 RN 96/15 Månadsmelding frå NAV for november 2015 RS 12/15 Budsjettoppfølging - RN-utvalet - Periode Godkjenning av protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 89/15 Regional- og næringsutvalet Leiarutvikling for kvinner og aktivitetar for rekruttering av unge jenter til Molderegionen Bakgrunn Fylkesstatistikken viser det år etter år: Møre og Romsdal har underskot på kvinner i alderen år, og dette bremsar utviklinga av fylket. Vi treng difor å stimulere kvinner og unge jenter til å sjå moglegheitene for framtidige jobbar i Møre og Romsdal. Molde Næringsforum har som eit svar på dette starta eit prosjekt som i første omgang er todelt: 1. Etablere Leiarforum for kvinner i Molderegionen 2. Gjennomføre aktivitetar for jenter på vg2 i dei vidaregåande skolane Målet med dette arbeidet er å bruke eigne nettverk for å bidra til kompetanseheving og utvikling av kvinnelege leiarar i Molderegionen, og å vise unge kvinner og samfunnet omkring at det er mange kvinner i leiande stillingar i regionen. Ved at desse kvinnene er meir synlege og gode forbilde for yngre jenter, kan ein bidra til å rekruttere jenter til jobbar i regionen. Leiarforumet for Kvinner i Molderegionen vart etablert våren Så langt har 97 kvinner meldt seg inn i forumet. Deltakarane er frå alle kommunane i regionen, inkludert Sunndal. Forumet tilbyr fellesskap og erfaringsdeling gjennom møter og aktivitetar. Det skal arrangerast minst 2 samlingar pr. år i nettverket. Medlemene skal inneha ein leiarposisjon (dagleg leiar, mellomleiar, eller ein som har strategisk ansvar) i offentleg eller privat verksemd. Forumet har eit styre på 5 personar. Leiarforumet for kvinner i Molderegionen er etablert av Molde Næringsforum, som også er sekretariat for forumet. Leiarforumet skal vere møtebasert og tilby faglege kurs og seminar. Ein kan ha inntil 75 deltakarar pr. kurs. Ein vil leie inn kompetente innleiarar/ foredragshaldarar frå aktuelle fagmiljø i Noreg. Styret si oppgåve er å utvikle forumet og leggje til rette for aktivitet som bidreg til å nå måla i prosjektet. Den 13. oktober 2015 arrangerte forumet første samling med temaet endringsleiing. Gjennom ei spørjeundersøking blant medlemene etterpå har ein no lagt planer for aktivitetar i Det blir to fellessamlingar og kurs i tillegg. Tema for kursa blir: Korleis kommunisere betre internt i organisasjonar og intern/ ekstern nettverksbygging. Det blir i tillegg lagt opp til ei samling over 2 dagar for å styrke nettverket internt i forumet, og kurset skal handle om presentasjonsteknikk. Forumet vil ha liknande opplegg som i 2016 også for 2017 og Tiltaket for elevar på vg2 i dei vidaregåande skolane i regionen vil ha namnet Pippidagen (jf. Pippi Langstrømpe) og vil gå over ein halv dag. Initiativet til dette arbeidet kom frå unge jenter i Molde da dei leste om etableringa av Leiarforum for Side3

4 Kvinner i Molderegionen. Dei unge ønskjer også å bli tekne på alvor og få lære meir om kva for jobbar som finst, og korleis ein kan utvikle seg til å bli leiar. Fylkeskommunen, ved utdanningsavdelinga og regional- og næringsavdelinga har vore med og utvikla denne ideen, saman med Ungt Entreprenørskap og Molde Næringsforum. Leiarforumet vart også kopla på, og styremedlemer sa seg villig til å vere innleiarar på arrangementa i dei vidaregåande skolane. Den første samlinga skal vere på Molde vidaregåande skole i juni, tilknytt innovasjonscampen dei skal ha på skolen. Dersom dette blir eit vellukka arrangement, vil dei andre vidaregåande skolane også få tilbod om å gjennomføre Pippi-dagen. Målet er å få dei unge jentene engasjerte i det som skjer lokalt og at dei blir kjend med jobbmoglegheitene i regionen. Dette arrangementet kan utviklast og forbetrast, og vere eit tilbod for jentene på vg2 i vidaregåande skolar i regionen også i framtida. Kanskje kan ideane også bli spreidd til naboregionane når ein har litt meir erfaring. Kostnadsplan (frå søknad) TILTAK SUM Leiarforum deltakarar pr. år Kurs, 50 deltakarar Pippi-dagen, innleiarar Prosjektleiing, seminar, kurs og vidareutvikling Seminar endringsleiing, 70 deltakarar Seminar haust m/ overnatting, 60 deltakarar Seminar vår, deltakarar Uforutsett Utvikling av forumet og Pippidagen SUM KOSTNAD Finansieringsplan (frå søknad) TILTAK SUM Deltakaravgift seminar/ kurs Eigeninnsats deltakarar/ aktørar Kontingent Møre og Romsdal fylkeskommune SUM FINANSIERING Side4

5 Vurdering Fylkesstatistikken viser tydeleg at ei av dei store utfordringane vi har i Møre og Romsdal er å få fleire av dei unge jentene (og gutane) som veks opp her til å velje å jobbe og bu her i framtida. Dette prosjektet angrip utfordringane med konkrete tiltak retta mot jenter og kvinner i Molderegionen. Det er alltid eit spørsmål om det er riktig å etablere eigne nettverk for kvinner. Er det å undervurdere kvinnene å lage eigne møteplassar? Vil ikkje det bygge opp under skiljet mellom kjønna, framfor å viske det ut? Den oppslutninga som «Lederforum for kvinner i Molderegionen» har fått, syner at slike tiltak er nødvendige, og at vi treng å dyrke fram fleire kvinnelege rollemodellar. Møre og Romsdal kjem dårleg ut når likestilling blir målt, og fylket har eit omdømme som maskulint og lite attraktivt for kvinner. Molde Næringsforum vil med dette prosjektet angripe desse problemstillingane konkret, både ved å bygge nettverk for kvinner i leiarstillingar, og ved å bevisstgjere jenter på vidaregåande skule om muligheitene i eigen region. Bodskapen er: Reis gjerne ut i verda, men vit at det finst spennande muligheiter her, også for høgt utdanna jenter! Kommentarar til kostnadsplanen Molde Næringsforum har ført opp ein totalkostnad på kroner i sin søknad. I dette ligg heile kroner som eigeninnsats frå deltakarar på kurs og seminar, med 600 kroner timen som sats. Dette er kostnader som skrur opp totalkostnaden, men som ikkje vil vere reelle utlegg for Molde Næringsforum som søkjar. Deltakarane skal ikkje få betalt frå prosjektet for å vere på kurs. Vi held difor desse kostnadane utanfor i den vidare behandlinga. Dei tiltaka som er ført opp i 2015, Lederforum for kvinner og kurs i endringsledelse, er allereie gjennomført, utan tilskot frå fylkeskommunen. Vi gjev ikkje tilskot til allereie gjennomførte tiltak. Vi vel difor å sjå vekk frå kostnader for 2015 i behandlinga av søknaden. Posten «Uforutsett» er sett til 10 prosent av totalkostnaden for kvart prosjektår. Etter dette blir godkjend kostnadsplan slik: TILTAK SUM Kurs, 50 deltakarar Kurs presentasjonsteknikk 60 deltakarar Pippi-dagen, innleiarar Prosjektleiing, seminar, kurs og vidareutvikling Seminar haust m/ overnatting, 60 deltakarar Seminar vår, deltakarar Uforutsett (10%) SUM KOSTNAD Side5

6 Molde Næringsforum søkjer om eit tilskot på kroner, 18 prosent av totalkostnaden på kroner. Sjølv om totalkostnaden er redusert ved at vi tek ut kursdeltakarane sin eigeninnsats, vil behovet for ekstern finansiering truleg vere like stort. Derimot vil tilskotsbeløpet bli redusert ved at vi ikkje tek med kostnader frå 2015 i prosjektet. Viss vi beheld tilskotsbeløp i søknaden for åra endar vi på at fylkeskommunen sin del blir kroner, 37 prosent av totalkostnaden. Forslag til finansieringsplan (må stadfestast av søkar): TILTAK SUM Deltakaravgift seminar/ kurs Kontingent Møre og Romsdal fylkeskommune Rest: Eigeninnsats MNF SUM FINANSIERING Prosjektet tek tak i problemstillingar som fylkeskommunen har sett fokus på over lengre tid. Vi rår til at dette tiltaket blir prøvd ut, at det blir evaluert, og at ein etter prosjektperioden kan vurdere å gjennomføre det i større delar av fylket. Det er også viktig at slike tiltak blir økonomisk sjølvgåande etter prosjektperioden. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver Molde Næringsforum eit tilskot på inntil kroner frå Tiltaksfondet til nettverks- og kursaktivitetar for kvinner/jenter i Molderegionen Tilskotet er avgrensa til 37 prosent av totalkostnaden, og er gitt på vilkår av fullfinansiering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Søknad - Leiarutvikling for kvinner og aktivitetar for rekruttering av unge jenter til Molderegionen Side6

7 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidlar for Møre og Romsdal Kvinner/jenter i Molderegionen Kort b eskrivelse Bakgrunnen for etablering av prosjektet er utfordringen med å få flere jenter til å ville bo og jobbe i regionen. Vi har derfor startet et prosjekt som i første omgang er todelt: 1. Lederforum For Kvinner i Molderegionen 2. Aktiviteter inn mot jenter på vgs nivå Prosjektbeskrivelse Disse to konkrete tiltakene har som mål å være med på å: 1. Bidra til lederutvikling og nettverk for kvinnelige ledere i Molderegionen via et faglig forum. 2. Bidra til å vise yngre kvinner og samfunnet for øvrig at det er mange kvinner i ledende stillinger i regionen. Ved at disse kvinnene er mer synlig kan de være gode forbilder for yngre jenter, med tanke på fremtid rekruttering av jenter til regionen. Lederforum For Kvinner i Molderegionen Forumet ble etablert våren 2015 og har fått svært stort respons; 97 kvinner fra Molderegionen har meldt seg inn i forumet hittil. Deltakere er fra alle kommunene i regionen inkl Sunndal. Lederforumet er en arena for kvinner i ledende posisjoner i Molderegionen. Se her: /lederforum-for-kvinner Forumet tilbyr felleskap og erfaringsdeling gjennom møter og aktiviteter. Det skal arrangeres minst 2 samlinger pr år i nettverket. Lederforumet skal være en pådriver for å synliggjøre og profilere kvinnelige ledere i Molderegionen på en positiv måte samt at det skal gi faglig påfyll og bidra til lederutvikling. Medlemmer skal inneha ledende posisjon i offentlig eller privat virksomhet, enten som leder, mellomleder eller strategisk ansvar, men ikke nødvendigvis personalansvar. Forumet har et styre som skal bestå av minst 5 medlemmer. Lederforum for kvinner i Molderegionen er etablert av Molde Næringsforum, som også er sekretariat for nettverket. Det er etablert et eget styre for forumet. Se vedlegg med oversikt. Styret sin oppgave er å utvikle forumet og tilrettelegge for aktivitet som er med å bidrar til nå prosjektets mål. Den 13. oktober arrangerte forumet den første samlingen med tema Endringsledelse se her: vel 70 kvinner deltok på miniseminaret. Etter en utviklingsfase fra mai- oktober 2015, hvor vi har avklart om det er interesse og engasjement, og gjennomført første seminar ser vi at det er stor interesse med snart 100 deltakere. Vi har nylig gjennomfør en spørreundersøkelse blant de som har meldt seg inn med spørsmål om hvilke forventninger og hvilke tema de ønsker forumet skal ta op. Vi har derfor under planlegging aktiviteter for 2016 for å kunne gi forumet innhold og aktivitet Side7

8 RF For 2016 legger vi opp til 2 samlinger og et kurs. Ut fra evalueringen som 75% av medlemmene svarte på er det to temaene som flest ønsker at vi setter på dagsorden er: Hvordan kommunisere bedre internt i organisasjonen og nettverksbygging. Vi legger opp til en samling i mars med førstnevnte som tema og en i oktober (med overnatting) med tema nettverksbygging. Videre vil vi i løpet av vinteren/våren arrangere ett/flere ( avhengig av påmelding) kurs med tema - Presentasjonsteknikk. Pipp i dagen Da Forumet ble presentert i media fikk vi umiddelbart innspill fra en ung jente om at de ønsket en aktivitet også for yngre jenter. Med bakgrunn i dette ble det tatt initiativ til å se på hvordan vi kunne komme i dialog med jenter på vsg nivå. Fylkeskommunen, v/utdanningsavdelingen, Rune S. Opstad, UngtEntreprenørskap ved Kirsten Aura og Tine V. Kristoffersen og næringsavdelingen ved Kjersti Hasselø har gjennomført et par møter og ble enig om at det er ønskelig å etablere et ½ dags seminar for jenter på vg nivå Lederforum for kvinner i Molderegionen initiativtaker og vil stille med innledere. Arrangementet blir et samarbeidsprosjekt mellom UE, fylket og Lederforumet. Målsettingen er å få de engasjert og bli kjent med jobbmuligheter i regionen viktigheten av at jenter engasjerer seg ift samfunnsutvikling samt en sekvens som er mer rettet mot personligutvikling. Det vil bli tre sekvenser med de nevnte temaene, samt tid til gruppearbeid.målsettingen ved arrangementet er å forsøke å gi jentene litt mer fokus på og interesse for mulighetene i regionen for de i fremtiden; ved at de får møte kvinner som har lederposisjoner i regionen og som kan fremstå som gode forbilder for de. De nevnte aktørene holder nå på å utvikle opplegget og ønsker å gjennomføre dette ved Molde vgs i første omgang, deretter skal det bli et årlig arrangement som gjennomføres ved alle de vgs i regionen og 2018 I og med at Lederforumet er nyetablert planlegger vi ut fra tilsvarende aktivitet i 2017 og 2018 som i 2016, samt at vi har åpnnig for å legge til et par nye aktiviteter. Bla har det vært ønske om å se på et prosjekt inn mot yngre jenter ( jenter som er ferdig med vgs) Det er mulig det kan bli realisert i slutten av 2016, vi har derfor satt det inn som nye prosjekter i budsjettet. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse /poststed Søker / P rosjekteier Kontakt - person Prosjekt - leder Molde Næringsforum Torget 4, 4 etg Org. nr : M OLDE Britt Flo Torget M OLDE Britt Flo Torget M OLDE Mobil Mottatt offentlig støtte tidligere : Ja Omdømmeprosjekt Spesifikasjon Side8

9 RF Bakgrunn Bakgrunnen for etablering av prosjektet er utfordringen med å få flere jenter til å ville bo og jobbe i regionen. Vi har derfor startet et prosjekt som i første omgang er todelt: 1. Lederforum For Kvinner i Molderegionen 2. Aktiviteter inn mot jenter på vgs nivå Prosjektmål De to konkrete tiltakene, nevnt ovenfor har som mål å være med på å: 1. Bidra til lederutvikling og nettverk for kvinnelige ledere i Molderegionen via et faglig forum. 2. Bidra til å vise yngre kvinner og samfunnet for øvrig at det er mange kvinner i ledende stillinger i regionen. Ved at disse kvinnene er mer synlig kan de være gode forbilder for yngre jenter, med tanke på fremtid rekruttering av jenter til regionen. Forankring Prosjektet er forankret og initiert av næringslivet i Molde, v/molde Næringsforum. Prosjektet er initiert bla etter innspill fra yngre kvinner i ledende posisjoner i næringslivet i regionen. Responsen på invitasjonen til å delta i forumet viser at dette treffer kvinner i hele Molderegionen. Se liste over deltakere hittil. Pipp I dagen er forankret i Ungt Entreprenørskap v / Kirsten Aure, Tina V. Kristoffersen, Utdanningsavdelingen v/rune S. Opstad og Næringsavdelingen v/kjersti Hasselø. Fylke ved næringsavdeling var tidlig involvert i planene om å etablere et slik forum. Prosjektorganisering Prosjektet er organisert som et prosjekt under Molde Næringsforum med eget prosjekt styre for Lederforum for Kvinner. Pipp i dagen er og organisert med en prosjektgruppe som har utviklet konseptet og som det er ønskelig skal følge prosjektet. Samarbeidspartnere Næringslivet i regionen ved enkelt aktører, ref bla styret for prosjektet. Ungt Entreprenørskap og fylkeskommunen. Næringsforumene i regionen er samarbeidspartnere i den forstand de bidrar til rekruttering til forumet. Aktiviteter Lederforumet: Utvikling av tiltak som bidrar til prosjektets målsetting. Foreløpig er det planlagt 2 samlinger, hvorav den ene med overnatting og et kurs ( kurset vil gå over flere dager/kvelder) Vi vil tilby to ulike kurs; ett som går over to kvelder og et mer omfattende som går over to dager, temaet for kursene er presentasjonsteknikk. Ut fra evalueringen som 75% av medlemmene svarte på er det to temaene som flest ønsker at vi setter på dagsorden er: Hvordan kommunisere bedre internt i organisasjonen og nettverksbygging. Vi legger opp til en samling i mars med førstnevnte som tema og en i oktober (med overnatting) med tema nettverksbygging. Pipp i dagen Utvikling av ½ dags seminar for jenter på vg nivå. vgs. Målsettingen er å få de engasjert og bli kjent med jobbmuligheter i regionen viktigheten av at jenter engasjerer seg ift samfunnsutvikling samt en sekvens som er mer rettet mot personligutvikling Side9

10 RF Det vil bli tre sekvenser med de nevnte temaene, samt tid til gruppearbeid. Vi ønsker å rette fokus på og interesse for mulighetene i regionen for jenten i fremtiden; ved at de får møte kvinner som har lederposisjoner i regionen og som kan fremstå som gode forbilder for de. De nevnte aktørene holder nå på å utvikle opplegget og ønsker å gjennomføre dette ved Molde vgs i første omgang, deretter skal det bli et årlig arrangement som gjennomføres ved alle de vgs i regionen. Det kan være at nye aktiviteter som underbygger prosjektets målsetting kommer til i løpet av Målgrupper Lederforumet : Kvinner i Molderegionen. Medlemmer skal inneha ledende posisjon i offentlig eller privat virksomhet, enten som leder, mellomleder eller strategisk ansvar, men ikke nødvendigvis personalansvar. Pipp I dagen: Jenter 2 klasse vgs i Molderegionen Resultat Disse to konkrete tiltakene har som mål å være med på å: 1. Bidra til lederutvikling og nettverk for kvinnelige ledere i Molderegionen via et faglig forum. 2. Bidra til å vise yngre kvinner og samfunnet for øvrig at det er mange kvinner i ledende stillinger i regionen. Ved at disse kvinnene er mer synlig kan de være gode forbilder for yngre jenter, med tanke på fremtid rekruttering av jenter til regionen. Effekter 1. Økt ferdigheter for kvinnelige ledere. Nettverk for kvinnelige ledere. Flere kvinner som er synlige i media. 2. Bidra til å å få flere jenter tilbake til regionen ved at vi viser yngre kvinner og samfunnet for øvrig at det er mange kvinner i ledende stillinger i regionen. Ved at disse kvinnene er mer synlig kan de være gode forbilder for yngre jenter, med tanke på fremtid rekruttering av jenter til regionen. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Ambisjonen er å etablere Lederforum er at det skal eksistere i mange år. Det blir derfor viktig å få et innhold og resultat nå i startfasen som viser at dette er et nyttig verktøy for medlemmene og for å være med å bidra til at flere jenter vil bo og arbeide i regionen fremover. Kostnads plan Tittel SUM Deltagelse deltakere ca 200 pr år Kurs 50 deltakere Kursrekke presentasjonsteknikk, 60 delt Pipp i dagen - innledere Side10

11 RF Prosjektledelse seminar, kurs og videreutviklning Seminar Endringsledelse, 70 delt Seminar høst m/overnatting, 60 delt Seminar vår 70 delt Uforutsatt Utvikling av forumet og Pipp I dagen Sum kostnad Se vedlagte detaljerte budsjettoppsett. Se vedlegg. Lederforumet vil være møtebasert og det skal være faglige utviklende seminar/kurs. Det legges opp til minst tre større møter i året, med inntil 75 deltakere per arrangement. Det vil bli leid inn innledere til å holde foredrag/kjøre seminar/kurs. Vi har budsjettert ut fra erfaring ift kostnader med leie av innleder mv. Vi vet vi vil få med flere av medlemmene i forumet dess lavere avgiften på de ulike arrangementene er. Når en ser på kostnadene må en se dette i sammenheng med at det er ca 250 kvinner som deltar på arrangement hver år, samt at vi regner med å gjennomføre Pippi dagen for ca 500 jenter hvert år. Dvs i løpet av en treårs periode vil ca 2250 jenter/kvinner ha deltatt på ett eller flere av våre arrangement. ( legger ved priseks på kurs i presentasjonsteknikk) Finansieringsplan Tittel SUM 0 Deltakeravgift seminar/kurs Egeninnsats deltakere /aktører Kontingent Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Se vedlegg som viser detaljert oppsett. Geografi 1502-Molde, 1539-Rauma, 1543-Nesset, 1545-Midsund, 1547-Aukra, 1548-Fræna, 1551-Eide, 1592-Romsdal(region) Vedlegg sliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Budsjett pdf Omtaler RB.odt RI Priser og betingelser 2015 CEJ.pdf Side11

12 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 90/15 Regional- og næringsutvalet Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - Lensa: Betre rettleiing for skogeigarane og 4H: Grøn framtid Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har 26. januar 2015 i brev frå Landbruks- og matdepartementet fått tildelt ei ramme på kroner til å støtte tiltak som kan bidra til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Målet med ordninga er: å bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket regionalt. Landbruks- og matdepartementet ber om at følgjande område vert prioriterte: Tiltak som kan styrke rekruttering til landbruksnæringen. Tilskudd til kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer, og støtte til etter- og videreutdanningstilbud for næringsutøvere i landbruket. Tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen til landbruks- og gartnerutdanningen i programområde naturbruk i den videregående skole, og til høgere utdanning i landbruksfag. Ordninga har vore lyst ut med to søknadsfristar i Innan første søknadsfrist 1. mai kom det inn 9 søknader, og regional- og næringsutvalet delte i møte 2. juni 2015 ut til saman kroner til 6 prosjekt, medan 3 søknader fekk avslag. Innan andre søknadsfrist 15. september kom det inn tre søknader, og regional- og næringsutvalet delte 20. oktober 2015 ut kroner frå potten. Sum av ubrukte og inndregne midlar på ordninga er no kroner, og regional- og næringsavdelinga har informert om at fleire søknader kan bli behandla i løpet av Det er kome inn to søknader til regional- og næringsavdelinga sitt møte 1. desember: Søkjar Prosjekt Totalkostnad, kr. Søkjer om, kr. Meldal kommune, på vegne av skognettverka Ytre kyst og Orkla skogforum 4H Møre og Romsdal Lensa-prosjekt : Utvikling av skogeierveiledning i skogbruket Grøn framtid auka rekruttering til landbruket i Møre Side12

13 og Romsdal SUM Vurdering Lensa : Utvikling av skogeierveiledning i skogbruket Lensa-prosjektet vart starta i Sør-Trøndelag, der fylkestinget i 2008 bad om at det vart starta eit prosjekt for å følge opp Melding om Kystskogbruket. Aktiviteten i Lensa har omfatta 27 kommunar, av desse tre i Nord-Trøndelag og Aure kommune i Møre og Romsdal. Arbeidet har vore organisert i fem lokale nettverk, som har engasjert kvar sine prosjektleiarar, kalla «pådrivarar». Pådrivarane jobbar delvis lokalt i sine nettverk, og delvis med oppgåver som dekkjer heile Lensa-området. No er ny Melding om Kystskogbruket vedtatt, og Lensa-prosjektet går inn i ei ny treårig periode. I denne perioden ynskjer også kommunane Halsa, Surnadal og Rindal å delta i arbeidet, saman med Aure. Desse vil då inngå i nettverka Ytre Kyst og Orkla skogforum, saman med kommunane Orkdal, Meldal, Skaun, Agdenes, Hemne, Hitra og Snillfjord. Målet med arbeidet er å utvikle skogeigarrettleiinga i skogbruket. Prosjektet skal vidareutvikle gode verkty og arenaer for rettleiing av skogeigarar, og utvikle kompetansen gjennom samarbeid mellom kommunar og lokale skognettverk. Viktige område vil vere: Vidareutvikling av felles arena Nye skogeigarar Skogsvegar og annan infrastruktur Skogbruksplan Skog og klima Pådrivaren i Ytre kyst og Orkla skogforum skal for heile Lensa-nettverket jobbe særleg med utviding av nettverket, møte med nye skogeigarar, smartare transportøkonomiske løysingar, og skogbruksplaner. I det lokale nettverket skal pådrivaren drive effektiv rettleiing av skogeigarane, initiere og delta på skogfaglege arrangement, samarbeide med skogeigarlaga og kommunane. Planlagde kostnader: Tiltak Per år, kr Sum , kr Løn til pådrivar Metodeutvikling Administrasjon, reise etc SUM Finansieringsplan: Aktør Sum , kr Kommunane i Ytre kyst og Orkla skogforum Lensa-koordinering (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør Trøndelag fylkeskommune, Sør-trøndersk skogforum) Møre og Romsdal fylkeskommune SUM Side13

14 Finansieringa frå kommunane er fordelt etter ein nøkkel beståande av kommunane sitt produktive skogareal, tal skogeigarar og gjennomsnittleg avvirkning dei siste åtte åra. Lensa-koordinering er overbygninga som omfattar fem lokale skognettverk, der dette prosjektet er eitt av dei. Lensa-koordinering er styrt av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Sør-trøndersk skogforum, Sør-Trøndelag fylkeskommune, styreleiarar for dei lokale nettverka og tømmerkjøparane. Situasjonen no er at meir og meir skog blir hogstmoden, avvirkninga aukar, men skogteigane er små og skogeigarane er mange, ofte med eit fjernt forhold til aktivt skogbruk. Det krevst difor aktiv og effektiv rettleiing overfor skogeigarane for å få utnytta skogressursane optimalt. Lensa-prosjektet skal supplere og forsterke den kommunale skogforvaltninga, som er bygd ned over fleire år. Prosjektet skal også tilby ei rettleiing som er uavhengig av tømmerinnkjøparane. Det har vore forsøk på å starte eit eige pådrivar-prosjekt i Møre og Romsdal, etter mal frå Lensa. Dette har vore krevjande, og vi meiner at det for skogkommunane Halsa, Surnadal, Rindal og Aure vil vere fornuftig å bli ein del av nettverket i Sør- Trøndelag. 4H: Grøn framtid 4H er ein landsomfattande, ideell barne- og ungdomsorganisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. 4H skal, i følgje sine eigne nettsider, utvikle aktiv og samfunnsengasjert ungdom, med ansvarskjensle og respekt for natur og menneske. Organisasjonen fyller 80 år i H i Møre og Romsdal har om lag 700 medlemer i alderen år, fordelt på 36 klubbar. Organisasjonen vil no starte prosjektet «Grøn framtid» der målet er å rekruttere fleire unge til jord- og skogbruk. Målgruppa er ungdom i alderen år, busett i Møre og Romsdal, og med interesse for natur som næring. Deltakarane treng ikkje vere medlemer i 4H. Opplegget er å rekruttere deltakarar til seks helgesamlingar i perioden frå september 2016 til juni Fortrinnsvis vil ein ha deltakarar som deltek på alle samlingane, men det vil også vere mogleg å delta på enkeltsamlingar. Samlingane vil ha ulike tema, og foregå ulike stader i fylket. Det vil vere ei helg om skogbruk, besøk på Gjermundnes vidaregåande skule, besøk på gardsbruk med mjølkeproduksjon og gardsbruk med sauehald eller inn på tunet, før det vert avslutta med deltaking på 4H sin fylkesleir på Gjermundnes i juni. Opplegget vil ha desse kostnadene: Tiltak Kostnad, kroner Administrasjon Honorar til samlingsvertar/lærarar Kost og losji for deltakarar Lokale/utstyr Løn prosjektleiar Marknadsføring Reise SUM Side14

15 Kostnadane blir vurdert som nøkterne. Prosjektet er planlagt finansiert slik: Aktør Bidrag 4H Møre og Romsdal Eigenandel, deltakarar Studieforbundet natur og miljø Andre inntekter/sponsing Møre og Romsdal fylkeskommune SUM Prosjektet fell klart innanfor målsetjingane for tilskotsordninga. Det er positivt at ein frivilleg organisasjon som 4H kjem på banen, med tiltak retta mot sin målgruppe. Å få spreidd kunnskap om landbruk som næring og naturbruk som utdanning er viktig for rekrutteringa. Vi kan ikkje rekne med at alle som er med på dette blir bønder eller tek naturbruksutdanning, men betre kjennskap til næringa kan legge grunnlag for positive haldningar, som igjen kan overførast til andre. Vi rår til at prosjektet blir innvilga støtte som omsøkt. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver følgjande tilskot frå ordninga rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket: Mottakar Prosjekt Tilskotsbeløp, kroner Andel tilskot av totalkostnad Meldal kommune, på vegne av skognettverka Ytre kyst og Orkla skogforum Lensa-prosjekt : Utvikling av skogeierveiledning i skogbruket % 4H Møre og Romsdal Grøn framtid auka rekruttering til landbruket i Møre og Romsdal % Tilskot blir løyvd på vilkår av at prosjekta blir fullfinansiert. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Lensa: Bedre skogeierveiledning i skogbruket - søknad og prosjektbeskrivelse 2 4H: Grøn framtid - søknad og prosjektbeskrivelse Side15

16 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket Utvikling av skogeierveiledning i skogbruket. Kort b eskrivelse Utvikling av skognettverkene Orkla skogforum og Ytre kyst som verktøy for god og effektiv veiledning av skogbrukets aktører i 11 kommuner på Nordmøre og vestre del av Sør-Trøndelag i perioden Prosjektbeskrivelse Det henvises til vedlagte prosjektbeskrivelse. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse /poststed Søker / P rosjekteier Kontakt - person Prosjekt - leder Meldal kommune Org. nr : Erling Revhaug Erling Revhaug Kvamsveien MELDAL Kvamsveien MELDAL Kvamsveien MELDAL Mobil Mottatt offentlig støtte tidligere : Nei Spesifikasjon Bakgrunn Se vedlagte prosjektbeskrivelse. Prosjektmål Se vedlagte prosjektbeskrivelse. Forankring Se vedlagte prosjektbeskrivelse. Prosjektorganisering Se vedlagte prosjektbeskrivelse. Samarbeidspartnere Se vedlagte prosjektbeskrivelse. Aktiviteter Se vedlagte prosjektbeskrivelse Side16

17 RF Målgrupper Se vedlagte prosjektbeskrivelse. Resultat Se vedlagte prosjektbeskrivelse. Effekter Se vedlagte prosjektbeskrivelse. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Kostnads plan Tittel SUM Kjøring, adm. mv Metodeutvikling Pådriverlønn Sum kostnad Se prosjektbeskrivelsen. Det søkes om kr for hvert av årene og 2018, i alt kr Finansieringsplan Tittel SUM Lensa koordinering Lokal midler, bl.a. kommunene Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Se for øvrig prosjektbeskrivelsen for medfinansiører. Geografi 1566-Surnadal, 1567-Rindal, 1571-Halsa, 1576-Aure Vedlegg sliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Prosjektbeskrivelse for Lensa med Surnadal o.fl..docx Side17

18 Lensa prosjekt Orkla skogforum og Ytre kyst Utvikling av skogeierveiledning i skogbruket, Prosjektbeskrivelse Orkla skogforum og Ytre kyst Side 1 Side18

19 Lensa prosjekt Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn Målsetting Forankring Organisering Tiltak og aktiviteter Bestillinger til nettverkene fra Lensa koordinering Tiltak 1.1 : Pådriverordningen... 7 Tiltak 1.2: Felles arena for formidling av god praksis... 8 Tiltak 1.3: Kommunikasjon og formidling... 8 Tiltak 1.4: Utvidelse av Lensa nettverket... 8 Tiltak 1.5: (Må vurderes som tiltak)... 8 Videreutvikle samarbeidet med Skogkurs, regnskapskontor og skogeierlag som strategiske samarbeidspartnere... 8 Tiltak 2.1: Møte med nye skogeiere... 9 Tiltak 2.2: Oppstartspakke nye skogeiere ved gårdsoverdragelse... 9 Tiltak 2.4: Smartere transportøkonomiske løsninger Tiltak 2.5: Skogbruksplaner som arena for skogeierkontakt og skogeierveiledning Tiltak 2.6: Økt aktivitet og verdiskapning i skogbruket på Fosen med utgangspunkt i regional innsynsløsning for skogbruksplan Tiltak 2.7: Kompetansebygging innen markberedning Tiltak 2.8: Skogkultur Skoglige resultatmål Kostnader og finansiering Orkla skogforum og Ytre kyst har følgende tiltak i tillegg til bestilte oppgaver fra Lensa: Avtale mellom involverte parter i prosjektet Kostnader og finansiering pr. år: Sluttord Orkla skogforum og Ytre kyst Side 2 Side19

20 Lensa prosjekt Bakgrunn Ved behandling av «Melding om Kystskogbruket» i 2008 ba fylkestinget om at det ble etablert et eget prosjekt for oppfølging av meldinga i Sør-Trøndelag. Prosjekt Lensa ble realisert med bakgrunn i denne bestillingen, og har hatt som hovedmålsetting å legge til rette for at skognettverkene skal videreføre og videreutvikle samarbeidet for økt aktivitet i skogbruket. Gjennom Lensa er kompetansen i skogbruket økt gjennom bedre skogeierkontakt og skogeierveiledning. Dette har i sin tur medført økt aktivitet i skogbruket. I perioden 2009 til 2014 er avvirkninga til industrien fordoblet innenfor Lensa sitt dekningsområde. I denne perioden har samarbeidet bidratt til en kontinuerlig utvikling av Lensa som verktøykasse. Verktøykassa inneholder etter hvert gode verktøy og god praksis for utvikling av skogbruket. Fellesarena Verdigrunnlag Lokalt initiativ- det er opp til oss sjøl Engasjement- vi får til det vi vil Nettverk- vi blir inspirert Samarbeid- vi lærer av hverandre Organisering Fem lokale nettverk- 27 kommuner Alle kommuner Sør-Tr.l., 3 i N.Tr.l., 1 i Møre og Romsdal Pådriver som verktøy, styringsgruppe, årlige resultatmål, rapportering Aktivitet- vi oppnår resultat For Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har det gjennom skjønnsmidlene vært viktig å ta fylkesgrep i forhold til kompetanse i næringa. Gjennom felles løft og samhandling oppnår vi bedre resultat enn når det jobbes kun hver for seg. Lensa har bidratt til kompetanseheving i skogforvaltningen og den har blitt mer synlig og deltagende. Det har vært lagt stor vekt på å utvikle et mer formalisert samarbeid mellom kommunene i arbeidet. Kommunalt eierskap er viktig og kommunenes rolle i styring av arbeidet i nettverkene bør forsterkes. Det er et stort potensial for å utvikle samhandlingen over kommunegrensene videre gjennom Lensa som verktøykasse. Det er nylig lagt fram en nasjonal strategi for den skogbaserte verdikjeden, SKOG 22. Der er konklusjonen at skognæringa ønsker å ta ei nøkkelrolle i realiseringen av det grønne skiftet i Norge. SKOG 22 fastslår at det er et potensial for å firedoble omsetninga i skognæringa fram mot Orkla skogforum og Ytre kyst Side 3 Side20

21 Lensa prosjekt Melding om kystskogbruket rulleres i Det er naturlig at Kystskogbruket setter seg de samme langsiktige mål som SKOG 22. Legger vi forutsetningene fra SKOG 22 til grunn har skognæringa i kystfylkene et potensial for omsetning på ca. 60 mrd. kr per år. Dette innebærer en firedobling fra nivået i 2011 som var på 15.9 mrd.kr. Trøndelag med komplette verdikjeder og lange skogbrukstradisjoner må ta en rolle som motor i dette arbeidet. Melding om kystskogbruket 2015 anfører at langsiktigheten i skognæringa bidrar til at det er en utfordring å brukerfinansiere pådriverarbeidet og veiledningen. Framover må en finne løsninger for permanent finansiering. I sak 66/15 slutta Fylkestinget i Sør-Trøndelag seg til meldinga og vil følge opp denne. Arbeidsutvalget i Orkdalsregionen har høsten 2015 lagt opp til å få vedtatt i de 10 medlemskommunene følgende ordlyd i regional næringsplan: Orkdalsregionen har som ambisjon å øke avvirkningen i skogen Regionen støtter Lensaprosjektets målsettinger. Sammen med skognæringen må det settes opp en handlingsplan for å løse de utfordringene vi står overfor. I tillegg skal rådgivningen innenfor skogbruket styrkes i regionen Kommunal skogforvaltning er viktig for utvikling av skog- og trenæringa. I NIVI-rapport 2012:3 - Fylkespilot for å styrke plan-, miljøvern- og landbrukskompetansen i kommunene i Sør-Trøndelag, utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og KS Sør- Trøndelag, tegnes et bilde av små og lite robuste fagmiljøer og en situasjon som er veldig lik i alle fylkets kommuner. Stikkord: - Små fagmiljø - Avhengig av enkeltpersoner - Liten kapasitet - Stor sårbarhet - Generalist tilnærming. Liten mulighet for faglig spesialisering og arbeidsdeling - Stadig nye oppgaver Mer makt og myndighet til kommunene er et bærende element i kommunereformen jfr. Meld. St. 14( ) «Kommunereformen- nye oppgaver til større kommuner». Dette gjelder også for landbruksoppgaver og klima- miljøoppgaver. Gjennom Lensa har samarbeidet over kommunegrensene innenfor skogbruket kommet langt. Det har vært lagt stor vekt på å formalisere samarbeidet mellom kommunene i arbeidet-. Kommunalt eierskap er viktig og kommunenes rolle i styring av arbeidet i nettverkene forsterkes. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 4 Side21

22 Lensa prosjekt Samarbeidet bidrar til en mere synlig og deltagende skogforvaltning. Kompetanse utvikles og vi får en mer effektiv bruk av tilgjengelig fagkompetanse i kommunene. Dette gir bedre måloppnåelse både i forhold til forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver innenfor skogbruket. Lensa har slik sett vært et nødvendig tiltak for å møte det utfordringsbilde NIVI rapporten beskriver i forhold til fagmiljøene. Tradisjonelt har skogbruket også vært mere avhengig av det kommunale veiledningsapparatet enn jordbruket. SKOG22(Rapport januar 2015) er en bred og samlende strategi for forskning, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling for skog- og trenæringa. Strategien peker på anbefalinger og tiltak som berører grunnlaget for utvikling av en robust og konkurransedyktig skog- og trenæring. En helt sentral forutsetning for å lykkes med å utvikle skognæringa, er at skogeierne ønsker å drive skogen sin. Råstoffet må produseres, hogges og transporteres. Denne prosessen tar nærmere 100 år. Skogeierne er derfor på mange måter nøkkelpersoner for å lykkes med det grønne skiftet og framtidas bioøkonomi. En hovedkonklusjon fra Bygdeforskning sin skogeierundersøkelse i Trøndelag var at avstanden mellom det skogeierne trenger og det som tilbys av kontakt og veiledning øker. Et mangfold av skogeiere vil kreve mange og varierte tiltak framover og de må være vedvarende. Erfaringene gjennom Lensa samarbeidet er at kommunene har en viktig rolle i å legge til rette for arenaer hvor samspill mellom tilbydere og brukere av kompetanse i næringa kan utvikles. 2.0 Målsetting Vårt mål er: «Utvikle skogeierveiledningen i skogbruket». Vi ønsker å videreutvikle gode verktøy og arenaer for skogeierveiledning og kompetanseutvikling gjennom kommunesamarbeid og lokale skognettverk. For å oppnå dette videreutvikles god praksis og verktøy innenfor følgende fokusområder: Videreutvikling av felles arena Nye skogeiere Skogsveger/ Infrastruktur Skogbruksplan Skog og klima- skogbehandling Orkla skogforum og Ytre kyst Side 5 Side22

23 Lensa prosjekt Forankring Samarbeidet over kommunegrensene gjennom Lensa har vært under kontinuerlig utvikling over flere år. Dette har bidratt til å utvikle verdigrunnlaget og bidratt til god forankring. Prosjekt «Utvikling av skogeierveiledning i skogbruket, » er godt forankra i dette grunnlaget. Sagt på en enkel måte: «Det vi skal gjøre vil være forankra i det vi har gjort, det vi har ugjort og skogeiers behov (Ivar Syrstad, Lensa pådriver) Realisering av prosjektet vil ha stor betydning for kommunene innenfor Lensa sitt dekningsområde. 4.0 Organisering Lensa har bidratt til å utvikle god praksis, og samarbeidet fører til at kunnskap om god praksis blir formidla på tvers over kommunegrenser og nettverk. Man blir kjent med hverandres initiativ. Lensa er ei verktøykasse som skal utvikles videre. Viktige verktøy vi finner i kassa er Lensa sitt verdigrunnlag og pådriver-ordningen. Praksis med at kommunene skal være sentrale i styringen av de lokale nettverk videreføres. Likeledes at hvert nettverk har egen styringsgruppe, årlige resultatmål, rapportering og koordinerer pådriver. Ordning med årlige avtaler og rapporter i forhold til de enkelte nettverk videreføres Styring og koordinering av prosjektet ivaretas av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling v/ fylkesskogsjef Tor Morten Solem og Sørtrøndersk skogforum. Dette er Lensa koordinering. Representant for Fylkesmannen er forumets leder. I tillegg er Sør-Trøndelag fylkeskommune representert politisk, og administrativt, samt styreledere for de lokale nettverkene og representanter for tømmerkjøpere. For prosjektperioden bestiller Lensa koordinering særegne utviklingsoppgaver hos hvert enkelt nettverk. Fra etableringen av Lensa i 2009 har Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag vært en del av nettverket i tillegg til alle kommuner i Sør-Trøndelag. Likeledes Aure i Møre- og Romsdal. I 2013 ble Leksvik en del av nettverket. Det registreres nå interesse hos ytterligere tre Nordmøre kommuner til å kople seg på- Halsa, Rindal, Surnadal. En eventuell inkludering av flere kommuner i samarbeidet vil være opp til de enkelte nettverk. En slik utvikling vil kunne bidra til større robusthet for samarbeidet. Samtidig vil dette kunne stille større krav til hensiktsmessig organisering og styring. Dette tas det høyde for i prosjektet. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 6 Side23

24 Lensa prosjekt I forhold til arenautvikling for formidling av kunnskap om god praksis vil prosjektet representere en videreutvikling i retning av større fokus på fagtema som er viktig for videreutvikling for skogbruket. I denne sammenheng videreføres det strategiske samarbeidet med Skogkurs, regnskapskontor og skogeierlag. Lensa representerer et stort potensial for å utvikle samhandlingen over kommunegrensene videre. Gjennom Lensa som verktøykasse utvikler vi større robusthet for å møte de endringene vi vet vil komme i løpet av de nærmeste årene. Vi kan gjerne se på det som utvikling av «Trøndelagsmodellen» for bedre måloppnåelse både for skogforvaltning og skognæring. TRENÆRINGEN 5.0 Tiltak og aktiviteter 5.1 Bestillinger til nettverkene fra Lensa koordinering. Orkla skogforum og Ytre kyst har fått hovedansvar for tiltakene 1.4, 2.1, 2.4, 2.5, jf. påfølgende beskrivelser. Tiltak 1: Videreutvikle felles arena Status: Ordningen med skogpådrivere utvikles gjennom Lensa. Ordningen er helt sentral i forhold til å videreutvikle felles arena. Pådrivere fungerer som en kopling mellom tilbydere av kompetanse og brukere av kompetanse. Eller sagt på en litt annen måte en mellomromskompetanse. Det er fortsatt et stort utviklingspotensial knytta opp mot dette som ordning og modell. Slikt sett er det grunn til å mene at dette vil ha overføringsverdi også til andre fylker, slik det bl.a. tas til orde for i melding om Kystskogbruket. Tiltak 1.1 : Pådriverordningen Beskrivelse: Større kontakt mellom pådrivere for erfaringsutveksling. Utvikle en modell for hvordan man kan organisere bruk av pådrivere sin kompetanse over grensene for de enkelte nettverk. Gjennomføre konkrete kompetansetiltak retta mot pådriverne. Utvikle samspillet mellom pådrivere og andre ressurspersoner i nettverkene. Hovedansvar gjennomføring: Lensa koordinering, pådrivere Orkla skogforum og Ytre kyst Side 7 Side24

25 Lensa prosjekt Tiltak 1.2: Felles arena for formidling av god praksis Beskrivelse: Større fokus på gjensidig skogfaglig formidling med utgangspunkt i tema nye skogeiere, skogsveger/ Infrastruktur, skogbruksplan og skog-klima. Hovedansvar for gjennomføring: Lensa koordinering Tiltak 1.3: Kommunikasjon og formidling Beskrivelse: Etablere og videreføre facebook- sider for de lokale nettverk. Tilstrebe link mellom facebook- profiler. Hovedansvar for gjennomføring: Nettverkene Tiltak 1.4: Utvidelse av Lensa nettverket Beskrivelse: Legge til rette for at ønske til Halsa kommune, Rindal kommune og Surnadal kommune i Møre og Romsdal om å bli koplet på Lensa nettverket blir ivaretatt på en god måte. Slik at de kan bli en del av etablerte Lensa strukturer, mål og arbeidsform. Sentrale utviklingstema er bl.a. organisering, medvirkning, forankring. Hovedansvar for gjennomføring: Lensa koordinering, Orkla skogforum, Ytre kyst Tiltak 1.5: (Må vurderes som tiltak) Videreutvikle samarbeidet med Skogkurs, regnskapskontor og skogeierlag som strategiske samarbeidspartnere Beskrivelse: Foreløpig ikke beskrevet. Hovedansvar for gjennomføring: Lensa koordinering Tiltak 2: Videreutvikle god praksis (verktøy) Verktøykassa inneholder allerede gode verktøy. Men verktøyet må forbedres og nye må komme til. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 8 Side25

26 Lensa prosjekt De enkelte nettverk har gjennom sitt arbeid lagt et godt grunnlag. I prosjektet får de enkelte nettverk et særskilt oppdrag på vegne av fellesskapet, slik at en slik utvikling skal skje. Fokusområde Nye skogeiere Status: Det er utvikla et godt samarbeid med Skogkurs og Regnskapskontor som gjør det mulig å nå nye skogeiere på en formålseffektiv måte. I møte med ny skogeier legges også grunnlaget for videre oppfølging. Tiltak 2.1: Møte med nye skogeiere Beskrivelse: Gjennomføre møte med ny skogeier 2 år etter overtagelsestidspunkt. Innføre og gjennomføre rutiner i møte med nye skogeiere i den hensikt å øke kunnskapen hos den enkelte skogeier om muligheter som finnes, og utnytte skogressursene på eiendommen. Målet er å stimulere til økt interesse blant nye skogeiere om skogen som ressurs og forvaltning av den. Tiltaket bygger på etablerte ressursgrupper i kommunene og etablert samarbeid med Skogkurs. Hovedansvar for gjennomføring: Orkla skogforum Tiltak 2.2: Oppstartspakke nye skogeiere ved gårdsoverdragelse. Beskrivelse: Gjøre nye skogeiere oppmerksom på hvordan eiendommens ressurser kan utnyttes best mulig gjennom bl.a. bruk av skogfond og gjennomsnittsligning. Det er utviklet en mal for informasjonsmøter/ gruppeveiledning i Midtre Gauldal kommune. Dette skal tas i bruk i en større geografi innenfor Lensa. Skogkurs og regnskapskontor er sentrale samarbeidspartnere. Hovedansvar for gjennomføring: Gauldalsnettverket Fokusområde Skogsveger/ Infrastruktur Status: God infrastruktur er viktig for skognæringa. Hovedplanene viser at behovet for nye bilveier er 210km, mens opprustingsbehovet er 420 km (Sør-Tr.l.). Av totalt 181 mil med bygd skogsbilveg i perioden i Sør-Trøndelag er det kun en svært liten andel som er tilpasset kravene i nye vegnormaler. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 9 Side26

27 Lensa prosjekt Mangelfull infrastruktur fører til dårlig tilgjengelighet til skogressursene, høge transportkostnader og lav beredskap til å håndtere større nedbørsmengder som følge av klimaendringer. Tiltak 2.3: Opprusting skogsveger Beskrivelse: Tiltaket fokuserer hvordan man realiserer opprusting av eldre veier som ikke tilfredsstiller dagens veistandard. Hvordan man går fram for å revitalisere veiforeninger som i dag ikke lenger er aktive. Hvordan vi skal selge inn å få realisert veiprosjekt gjennom hovedplan for skogsbilveier overfor skogeiere som sogner til slike anlegg. Hvordan man går fram for å bruke en veiforening som inngangsnøkkel for skogeierkontakt/ skogeierveiledning. Hvordan får vi skogeier interessert? Det skal utarbeides en mal for hvordan vi etablerer og bygger om snuplasser. Hovedansvar for gjennomføring: Nidaros skogforum Tiltak 2.4: Smartere transportøkonomiske løsninger Beskrivelse: Utrede og foreslå tiltak for bedre transportøkonomiske løsninger fra stubbe til industri med spesielt fokus på de volumer som står langs kysten. Det er viktig å legge til rette for samhandling med kystskogbruket. Hovedansvar for gjennomføring: Ytre kyst Fokusområde Skogbruksplan Status: Skogbruksplanlegging er et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnyttelse av skogressursene på kort og lang sikt. 43% av det produktive skogarealet i Sør-Trøndelag mangler nyere planer og kartlegging gjennom MIS metoden. Det er imidlertid lagt godt til rette for stor innsats på området. 12 kommuner er enten i gang eller under oppstart av slike prosjekter. Prosjektene omfatter om lag 1,4 millioner dekar produktiv skog og ca 2000 skogeiere. Skogbruksplanleggingen representerer også et stort potensial som arena for skogeierkontakt og veiledning. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 10 Side27

28 Lensa prosjekt Tiltak 2.5: Skogbruksplaner som arena for skogeierkontakt og skogeierveiledning Beskrivelse: Med utgangspunkt i skogbruksplanprosessen og de etablerte ressursgruppene utvikle og etablere arenaer for veiledning og bruk av nye planer som verktøy for økt aktivitet. Hovedansvar for gjennomføring: Ytre kyst Tiltak 2.6: Økt aktivitet og verdiskapning i skogbruket på Fosen med utgangspunkt i regional innsynsløsning for skogbruksplan. Beskrivelse: Utgangspunkt i utførte og pågående skogbruksplanprosesser. I løpet av 2016 har hele Fosen (Osen, Roan, Bjugn, Åfjord, Rissa og Leksvik) nye skogbruksplaner med MiS. Dette gir et godt grunnlag for utstrakt regional tenkning og jobbing. Elementer: Sammenstille alle skogbruksplandata for Fosen på en sømløs digital innsynsløsning, bruk av innsynsløsning for å skape aktivitetsøkning og langsiktig forvaltning på Fosen, innføre felles NMSK pott, synliggjøre samfunnsverdi, bruk av planprosess og leveranse som grunnlag for skogeierkontakt Hovedansvar for gjennomføring: Fosen Fokusområde Skog-klima Status: For skogens karbonbinding er det viktig å øke produksjonen på de arealer der det drives skogbruk gjennom oppfølging med tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Rapporten «Robuste skoger for framtidige klimaendringer- Tilpasninger i skogbehandlingen», Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2015 gir anbefalinger for tilpasninger i skogbehandlingen. Arbeidet forsterker betydningen av aktiv ungskogpleie. Tiltak 2.7: Kompetansebygging innen markberedning Beskrivelse: Sammenfatte eksisterende materiell rundt markberedning for å høyne kunnskapen i regionen. Definere hva som er godt utstyr til markberedning. Opplæring av entreprenører og skaffe flere entreprenører som kan sikre kapasitet over tid med egnet utstyr og mannskap. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 11 Side28

29 Lensa prosjekt Sammenfatte gjennomførte registreringer i kommunene og utarbeide sluttrapport. Utarbeide veileder for markberedning. Gauldalsnettverket skal bli ledende i Midt-Norge på kompetanse innen markberedning, slik at erfaringer fra dette området kan brukes i andre regioner Hovedansvar for gjennomføring: Gauldalsnettverket Tiltak 2.8: Skogkultur Beskrivelse: Bidra til tilpasninger i skogbehandlingen i tråd med anbefalinger Hovedansvar for gjennomføring: Lensa koordinering, Nidaros skogforum, Gauldalsnettverket, Orkla skogforum, Ytre kyst og Fosen 5.2 Skoglige resultatmål Resultatoppnåelse på ungskogpleie, plantetall, markberedning, ferdiggodkjente veger, avvirkning og skogbruksplan synliggjøres for Lensa sitt dekningsområde som indikatorer på aktivitetsutviklingen. Dette blir beskrevet i de årlige aktivitetsplanene og i årsrapportene fra nettverkene. For Sør-Trøndelag er det gitt langsiktige aktivitetsmål i Regionalt skog og klimaprogram(rsk) Kostnader og finansiering Kostnadsplan Kostnadspost 2016 Kr 2017 Kr 2018 Kr Prosjektledelse(pådrivere) Fellesarena Kompetansetiltak Egeninnsats: Sum: Orkla skogforum og Ytre kyst Side 12 Side29

30 Finansieringsplan Lensa prosjekt Finansieringskilde 2016 Kr 2017 Kr 2018 Kr Lensa koordinering Nettverkene egeninnsats Sum: Prosjektledelse: kr pr. nettverk fra Lensa koordinering. Forutsetter minimum pådriver i 0,4 årsverk. Egeninnsats: Finansieringsplanen forutsetter egeninnsats fra nettverkene slik at samlet pådriverressurs blir 4 årsverk. 7.0 Orkla skogforum og Ytre kyst har følgende tiltak i tillegg til bestilte oppgaver fra Lensa: Arbeidsoppgavene består i å drive skogeierveiledning med tanke på å oppnå økt aktivitet blant skogeierne når det gjelder avvirkning og tilhørende oppfølgingsaktivitet, gjennom: 1. Framsnakke skogbruk og bidra til bygging av godt omdømme for næringa. 2. Begge nettverkene ønsker å videreføre ordningen med lokale pådrivere med spesielt fokus på skogkultur. Det utarbeides spesifikke resultatmål for hver enkelt nettverk. 3. Gruppevis informasjon om ulike skogordninger, som skogfond, tilskudd, Tømmerpriser og andre rammebetingelser for skogbruket. 4. Hvordan legge til rette for god utnyttelse av kystens skogressurser med spesielt fokus på kystfurua. 5. Bistå skogsveiforeninger med planer om modernisering og utvidelse av veinettet. 6. Samarbeide med Skogbrukets kursinstitutt om å utprøve metoder for skogeierveiledning. 7. Initiere og delta på skogfaglige arrangement 8. Samarbeide tett med de skogansvarlige i kommunene og funksjonærene hos tømmerkjøperne i distriktet for å utvikle rollen som Lensa-pådriver Orkla skogforum og Ytre kyst Side 13 Side30

31 Lensa prosjekt Samarbeide med de lokale pådriverne i hvert skognettverk slik at den samlede pådrivereffekten blir best mulig. 10. Samarbeid med Lensas lokale ressurser på regnskapsføring og utnyttelse av skogfondsordningen. 11. Samarbeide med de enkelte skogeierlagene for å oppnå den beste måten å drive skogeierveiledning i de enkelte skogeierlagenes geografi. 12. Opprette skogeiergrupper egnet for felles veiledningstiltak. Dette kan være grupper geografisk (eksempelvis veiforening eller grend), aldersmessig, kjønnsmessig, utenbygdsboende, nyetablerte skogeiere m.v. Gjennomføre veiledningstiltak overfor disse, for eksempel møter, kurs, skogdager, skogkvelder. 13. Påvirke kommunestyrene for å oppnå god politisk støtte til skognæringa og for å berede grunnen for en interkommunal veilederstilling. 8.0 Avtale mellom involverte parter i prosjektet. Følgende avtale tenkes inngått mellom de partene som så langt har signalisert sin deltakelse: 1. Skognettverkene Ytre kyst og Orkla skogforum har inngått et prosjektsamarbeid i perioden om en ordning med felles Lensa-pådriver. Lensa koordinering v/ fylkesskogsjefen i Sør-Trøndelag er delaktig i prosjektet. 2. Arbeidsområdet er kommunene Agdenes, Aure, Halsa, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun, Snillfjord og Surnadal. 3. Meldal kommune er arbeidsgiver og vertskommune for Lensa-pådriveren. Kontorplass er ved Landbrukssenteret Midt. 4. Den samlede skogbruksnæringa i de 11 kommunene er oppdragsgiver. Oppdragsgiver ledes av et styre på 5 personer bestående av to representer for hvert av nettverkene, samt leder av Lensa koordinering. 5. Lensa-pådriveren rapporterer til styret og er styrets sekretær. Styret utarbeider en arbeidsinstruks for pådriver. 6. Arbeidstida fordeles slik at alle 11 kommuner har fokus i forhold til den fordelingsnøkkel som ligger i samarbeidsprosjektet. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 14 Side31

32 Lensa prosjekt Arbeidsoppgavene består i å drive skogeierveiledning med tanke på økt aktivitet blant skogeiere med utgangspunkt i prosjektets mål og årlige aktivitetsplaner. 8. Meldal kommunes utlegg som vertskap i prosjektet avregnes på deltakende kommuner etter at innbetalinger fra Lensa koordinering, regionalt nivå i Møre og Romsdal og evt. andre finansieringskilder er gjort. De enkelte kommuner har ansvar for innbetalinger til Meldal kommune etter følgende foreløpige fordelingsnøkkel. Nøkkelen baseres på hver kommunes produktive skogareal, antall skogeiere og gjennomsnittlig avvirkning de siste 8 årene. Orkdal kommune 24,3 % Meldal kommune 14,0 % Skaun kommune 15,4 % Agdenes kommune 4,6 % Hemne kommune 8,7 % Hitra kommune 5,3 % Snillfjord kommune 4,6 % Aure kommune 9,7 % Halsa kommune 7,1 % Rindal kommune 6,3 % Surnadal kommune 14,5 % Den enkelte kommunes egenandel i prosjektet finansieres slik den enkelte kommune bestemmer. Samarbeidsavtalen tar forbehold om at finansieringsplanen som ligger til grunn for prosjektet blir gjennomført. Dette innbefatter et årlig bidrag fra Lensa koordinering på kr , kr fra regionalt nivå i Møre og Romsdal og kr fra deltakende kommuner fordelt etter fastsatt fordelingsnøkkel. Orkla skogforum og Ytre kyst Side 15 Side32

33 Lensa prosjekt Kostnader og finansiering pr. år: Kostnader: Pådriverlønn inkl sos. utg. kr Metodeutvikling bl.a. nye skogeiere kr Andre kostnader, kjøring, adm. mv. kr Sum kr Finansiering: Lokale midler(bl.a. kommunene) kr LENSA koordinering kr Fylkesmannen/ Fylkeskommunen i Møre og Romsdal kr Sum kr Sluttord Lensa som modell for aktivitetsøkning i skogbruket ønskes videreført i en ny prosjektperiode. Hvordan dette best lar seg gjennomføre er drøftet av styrene i nettverksamarbeidet Orkla skogforum og Ytre kyst. Resultatet av drøftingene presenteres i foreliggende prosjektbeskrivelse. Meldal, Erling Revhaug/styreleder Ivar Syrstad/Lensa-pådriver Orkla skogforum og Ytre kyst Side 16 Side33

34 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket Grøn framtid Kort b eskrivelse Prosjektet Grøn framtid rettar seg mot ungdom mellom 14 og 18 år og har som mål å rekruttere ungdom til naturbruksnæringane: skog og jordbruk. Dette er eit pilotprosjekt for 4H Møre og Romsdal, vi ynskjer å bruke 2016 for å gjer gode avtalar og hauste erfaringar til forsettelsen. Møre og Romsdal har som mål at dette skal bli eit årleg tiltak. Vi satsar på engasjerte deltakarar, gode samarbeidspartnarar, profesjonell prosjektleiing og tilpassa læringsmetodar. Deltakarane vil i løpet av neste sk Prosjektbeskrivelse 4H starta som jordbruksklubbar i Norge for 79 år sidan og har 80-års jubileum i Organisasjonen blir ofte forbundet med landbruk, og i 4H sitt føremål står det at Grunnlage for organisasjonens arbeid finnes i naturbruksnæringane og lokalmiljøet. Vi er stolte av denne tilhørigheita, og vil gjerne ha fleire unge til å sjå muligheitene for framtidige arbeidsplassar knytt til verdiane som landbruket representerer. 4H Norge er ein stor og aktiv organisasjon med medlemmer fordelt på 6004H-klubber over heile landet. I 4H Møre og Romsdal ( er det ca.700 medlemmer fordelt på 36 klubbar. Medlemsalderen er år. I 4H får medlemane moglegheit til å utvikle seg sjølv, og vere del av eit sosialt fellesskap der alle har omsorg for kvarandre. Det blir ikkje sett spesielle krav for å bli medlem. 4H Møre og Romsdal har eit nært og godt samarbeid med landbruksavdelinga hos Fylkesmannen. Etter landbruksmeldinga for Møre og Romsdal, vedteke i fylkestinget 2012, er det under mål og tiltak nemnt: «Landbruket i Møre og Romsdal er vurdert som ei viktig næring i fylket» «Auke rekrutteringa av både kvinner og menn til landbruket. Eigarskifte bør sikre vidare drift» «Sikre grunn og vidareutdanning i landbruket gjennom skreddarsydde og fleksible utdanningstilbod. Tilby allsidig kompetanseutvikling som dekkjer alle sider ved landbruksdrifta» I landbruksmeldinga kjem det også fram at heile 23% av brukarane ikkje vil tilrå at nokon av borna tek over bruket. (I landet sett under eitt er talet 14%.) Det er også ønskeleg at det vert fleire yngre brukarar. For å nå målsettinga om auka landbruksproduksjon dei neste 20 åra er det avgjerande å ha eit stort og breitt fokus på rekruttering. Dette heng også igjen nøye saman med omdømmet til landbruksnæringa og vilkåra til dei landbruksbaserte næringane. Det er eit mål å få til tidleg generasjonsskifte på gardane Side34

35 RF Dette er mål og tiltak som 4H Møre og Romsdal gjennom prosjektet «Grøn Framtid» ønskjer å arbeide for. Ein må då starte tidleg, med aldersgruppe år, slik prosjektet legg opp til. I prosjektet Grøn framtid vil vi satse på kvalitet og fagleg fordjuping. Deltakarane er derfor relativt få og plukka ut etter interesse, seriøsitet og fagleg kompetanse og erfaring. Vi ønskjer også å bruke meisterlære som læringsmetode. Dette krev få elevar per meister/lærar og god tid. Mykje av fagstoffet er handlingsbåren kunnskap og meisterlære passer derfor særs godt til denne typen fag. Forhåpentlegvis vil dette også føre til at relasjonen mellom fagperson og elev blir sterk, noko som kan vere inspirerande og nyttig for begge partar både under og i etterkant av prosjektet. Målgruppe: Ungdommar i alderen år. Deltakarane må vere busett i Møre og Romsdal og vise stor interesse for natur som næring. Mål: - rekruttere til naturbruksnæringane, skog og jordbruk. - synleggjere enkeltpersonar og bedrifter som gode førebilete - synleggjere 4H Møre og Romsdal - gje deltakarane kunnskap, opplevingar og erfaring med ulike typar næringar og bedrifter - gje deltakarane nettverk seg imellom - gje deltakarane eit breitt kontaktnett i miljøet - gje deltakarane kontaktnett i ulike organisasjonar og offentlege organ - gje deltakarane noko kjennskap til livet som sjølvstendig næringsdrivande - inspirere deltakarane til å velje utdanning innan naturbruk og til å bidra til bygdeutvikling Tidsplan: Prosjektleiar startar arbeidet: mai 2016 Marknadsføring av prosjektet: mars juni 2016 Opptak av deltakarar: juni 2016 Gjennomføring: hausten 2016 og vår/sommar 2017 Rapportere : innan oktober 2017 Gjennom eit skuleår vil deltakarane delta på helgesamlingar med ulike tema: September 2016 Temasamling, skogbruk - Pedagogisk og fagleg opplegg: Skogselskapet i Møre og Romsdal November 2016 Gjermundnes VG skule Temasamling, naturbruksskulen Fellessamling: Deltakarane får innblikk i gardsdrifta på skulen, og informasjon om moglegheitene itene til utdanning her - Deltakarane bor på internatet på skulen Februar Side35

36 RF Temasamling, landbruk - mjølkeproduksjon Individuell samling: deltakarane er parvis på besøk ei helg hos bonde/næringsdrivande rundt om i om i fylket - Deltakarane bur privat April 2017 Temasamling 2,landbruk - besøk hos sauebonde Individuell samling: deltakarane er parvis på besøk ei helg hos bonde/næringsdrivande rundt om i om i fylket - Deltakarane bur privat Mai 2017 Temasamling 2,besøk hos Inn på tunet gard Individuell samling: deltakarane er parvis på besøk ei helg hos bonde/næringsdrivande rundt om i om i fylket - Deltakarane bur privat Juni Gjermundnes Fylkesleiren i 4H finalesamling - Fellessamling - Deltakarane er ansvarlege for minst ein aktivitet/kurs - Deltakarane bur i telt/flatseng - søknadsfrist for nye deltakarar neste års prosjekt Deltakarane vil få dokumentasjon på at dei har delteke i prosjektet. Organisering 4H Møre og Romsdal eig prosjektet og er ansvarleg fagleg, administrativt og økonomisk. Ein prosjektleiar vil følgje opp ungdomane, samarbeidspartar og administrere prosjektet. Ein treng ikkje vere medlem i 4H Møre og Romsdal for å søke, men må vere mellom 14 og 18 år og busett i fylket. Deltakarar som ønskjer å delta på alle samlingane vil bli prioritert og premiert, men det vil også bli mogleg å melde seg på enkeltsamlingar. Temasamlingane om landbruk vil gå føre seg ute hos eit sett utvalde bønder/næringsdrivande i fylket. Bøndene vil bli plukka ut med hjelp frå medlemmene i landbruksavdelinga hos Fylkesmannen. I tillegg til noko pedagogisk interesse og evne, bør bøndene produsere ulike typar produkt. Deltakarane får medverknad i kven dei vil besøke, men reiser i små grupper på 2 og 3 personar. I løpet av dei tre samlingane i februar, april og mai vil deltakarane ha besøkt tre ulike bønder. Deltakarar som er medlemmer i 4H blir oppmoda til å ha dette som 4H prosjekt. Dette betyr at også dei andre i klubben får informasjon undervegs i prosjektperioden. Det blir teikna ein avtale mellom kvar enkelt deltakar og 4H Møre og Romsdal ved prosjektstart. Her vil deltakarane måtte forplikte seg til å betale eigendel, følgje reglane og delta på eit minimum av Side36

37 RF samlingane. Alle samlingane er rusfri, også for andre involverte. Samarbeidspartar: Gjermundnes VG skule blir samarbeidspartar gjennom arbeidet med rekrutteringa av deltakarar. To av samlinga vil vere på skulen. Møre og Romsdal Skogselskap står fagleg ansvarleg for temahelga Skogbruk i september og stiller også lokale til disposisjon under helga. Fylkesmannens landbruksavdeling hjelper til med å finne næringsdrivande innan jordbruk som kan ta imot deltakarar. I tillegg vil det kunne ver aktuelt å samarbeide med andre aktørar, som for eksempel Inn på tunet nettverket, Bondelaget, Felleskjøpet osv. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse /poststed Søker / P rosjekteier Kontakt - person Prosjekt - leder 4H Møre og Romsdal Org. nr : May Britt Skjortnes May Britt Skjortnes Postboks M OLDE Furevegen SYKKYLVE N Furevegen SYKKYLVE N Mobil Mottatt offentlig støtte tidligere : Ja 4H Møre og Romsdal har fått støtte til "4H gard i vekst", eit samarbeidsprosjekt med vestlandsfylka. Har fått innvilga H Møre og Romsdal har og fått pr år i driftsmiddlar frå kulturavdelinga. Spesifikasjon Bakgrunn 4H starta som jordbruksklubbar i Norge for 79 år sidan og har 80-års jubileum i Organisasjonen blir ofte forbundet med landbruk, og i 4H sitt føremål står det at Grunnlage for organisasjonens arbeid finnes i naturbruksnæringane og lokalmiljøet. Vi er stolte av denne tilhørigheita, og vil gjerne ha fleire unge til å sjå muligheitene for framtidige arbeidsplassar knytt til verdiane som landbruket representerer. 4H Norge er ein stor og aktiv organisasjon med medlemmer fordelt på 6004H-klubber over heile landet. I 4H Møre og Romsdal ( er det ca.700 medlemmer fordelt på 36 klubbar. Medlemsalderen er år. I 4H får medlemane moglegheit til å utvikle seg sjølv, og vere del av eit sosialt fellesskap der alle har omsorg for kvarandre. Det blir ikkje sett spesielle krav for å bli medlem Side37

38 RF I prosjektet Grøn framtid vil vi satse på kvalitet og fagleg fordjuping. Deltakarane er derfor relativt få og plukka ut etter interesse, seriøsitet og fagleg kompetanse og erfaring. Vi ønskjer også å bruke meisterlære som læringsmetode. Dette krev få elevar per meister/lærar og god tid. Mykje av fagstoffet er handlingsbåren kunnskap og meisterlære passer derfor særs godt til denne typen fag. Forhåpentlegvis vil dette også føre til at relasjonen mellom fagperson og elev blir sterk, noko som kan vere inspirerande og nyttig for begge partar både under og i etterkant av prosjektet. Prosjektmål Målgruppe: Ungdommar i alderen år. Deltakarane må vere busett i Møre og Romsdal og vise stor interesse for natur som næring. Mål: - rekruttere til naturbruksnæringane, skog og jordbruk. - synleggjere enkeltpersonar og bedrifter som gode førebilete - synleggjere 4H Møre og Romsdal - gje deltakarane kunnskap, opplevingar og erfaring med ulike typar næringar og bedrifter - gje deltakarane nettverk seg imellom - gje deltakarane eit breitt kontaktnett i miljøet - gje deltakarane kontaktnett i ulike organisasjonar og offentlege organ - gje deltakarane noko kjennskap til livet som sjølvstendig næringsdrivande - inspirere deltakarane til å velje utdanning innan naturbruk og til å bidra til bygdeutvikling Forankring 4H Møre og Romsdal har eit nært og godt samarbeid med landbruksavdelinga hos Fylkesmannen. Etter landbruksmeldinga for Møre og Romsdal, vedteke i fylkestinget 2012, er det under mål og tiltak nemnt: «Landbruket i Møre og Romsdal er vurdert som ei viktig næring i fylket» «Auke rekrutteringa av både kvinner og menn til landbruket. Eigarskifte bør sikre vidare drift» «Sikre grunn og vidareutdanning i landbruket gjennom skreddarsydde og fleksible utdanningstilbod. Tilby allsidig kompetanseutvikling som dekkjer alle sider ved landbruksdrifta» I landbruksmeldinga kjem det også fram at heile 23% av brukarane ikkje vil tilrå at nokon av borna tek over bruket. (I landet sett under eitt er talet 14%.) Det er også ønskeleg at det vert fleire yngre brukarar. For å nå målsettinga om auka landbruksproduksjon dei neste 20 åra er det avgjerande å ha eit stort og breitt fokus på rekruttering. Dette heng også igjen nøye saman med omdømmet til landbruksnæringa og vilkåra til dei landbruksbaserte næringane. Det er eit mål å få til tidleg generasjonsskifte på gardane.? Dette er mål og tiltak som 4H Møre og Romsdal gjennom prosjektet «Grøn Framtid» ønskjer å arbeide for. Ein må då starte tidleg, med aldersgruppe år, slik prosjektet legg opp til. I prosjektet Grøn framtid vil vi satse på kvalitet og fagleg fordjuping. Deltakarane er derfor relativt få og plukka ut etter interesse, seriøsitet og fagleg kompetanse og erfaring. Vi ønskjer også å bruke meisterlære som læringsmetode. Dette krev få elevar per meister/lærar og god tid. Mykje av fagstoffet er handlingsbåren kunnskap og meisterlære passer derfor særs godt til denne typen fag. Forhåpentlegvis vil dette også føre til at relasjonen mellom fagperson og elev blir sterk, noko som Side38

39 RF kan vere inspirerande og nyttig for begge partar både under og i etterkant av prosjektet. Prosjektorganisering 4H Møre og Romsdal eig prosjektet og er ansvarleg fagleg, administrativt og økonomisk. Ein prosjektleiar vil følgje opp ungdomane, samarbeidspartar og administrere prosjektet. Ein treng ikkje vere medlem i 4H Møre og Romsdal for å søke, men må vere mellom 14 og 18 år og busett i fylket. Deltakarar som ønskjer å delta på alle samlingane vil bli prioritert og premiert, men det vil også bli mogleg å melde seg på enkeltsamlingar. Temasamlingane om landbruk vil gå føre seg ute hos eit sett utvalde bønder/næringsdrivande i fylket. Bøndene vil bli plukka ut med hjelp frå medlemmene i landbruksavdelinga hos Fylkesmannen. I tillegg til noko pedagogisk interesse og evne, bør bøndene produsere ulike typar produkt. Deltakarane får medverknad i kven dei vil besøke, men reiser i små grupper på 2 og 3 personar. I løpet av dei tre samlingane i februar, april og mai vil deltakarane ha besøkt tre ulike bønder. Deltakarar som er medlemmer i 4H blir oppmoda til å ha dette som 4H prosjekt. Dette betyr at også dei andre i klubben får informasjon undervegs i prosjektperioden. Det blir teikna ein avtale mellom kvar enkelt deltakar og 4H Møre og Romsdal ved prosjektstart. Her vil deltakarane måtte forplikte seg til å betale eigendel, følgje reglane og delta på eit minimum av samlingane Samarbeidspartnere Gjermundnes VG skule blir samarbeidspartar gjennom arbeidet med rekrutteringa av deltakarar. To av samlinga vil vere på skulen. Møre og Romsdal Skogselskap står fagleg ansvarleg for temahelga Skogbruk i september og stiller også lokale til disposisjon under helga. Fylkesmannens landbruksavdeling hjelper til med å finne næringsdrivande innan jordbruk som kan ta imot deltakarar. I tillegg vil det kunne ver aktuelt å samarbeide med andre aktørar, som for eksempel Inn på tunet nettverket, Bondelaget, Felleskjøpet osv. Aktiviteter Gjennom eit skuleår vil deltakarane delta på helgesamlingar med ulike tema: September 2016 Temasamling, skogbruk - Pedagogisk og fagleg opplegg: Skogselskapet i Møre og Romsdal November 2016 Gjermundnes VG skule Temasamling, naturbruksskulen Fellessamling: Deltakarane får innblikk i gardsdrifta på skulen, og informasjon om moglegheitene Side39

40 RF itene til utdanning her - Deltakarane bor på internatet på skulen Februar 2017 Temasamling, landbruk - mjølkeproduksjon Individuell samling: deltakarane er parvis på besøk ei helg hos bonde/næringsdrivande rundt om i om i fylket - Deltakarane bur privat April 2017 Temasamling 2,landbruk - besøk hos sauebonde Individuell samling: deltakarane er parvis på besøk ei helg hos bonde/næringsdrivande rundt om i om i fylket - Deltakarane bur privat Mai 2017 Temasamling 2,besøk hos Inn på tunet gard Individuell samling: deltakarane er parvis på besøk ei helg hos bonde/næringsdrivande rundt om i om i fylket - Deltakarane bur privat Juni Gjermundnes Fylkesleiren i 4H finalesamling - Fellessamling - Deltakarane er ansvarlege for minst ein aktivitet/kurs - Deltakarane bur i telt/flatseng - søknadsfrist for nye deltakarar neste års prosjekt Deltakarane vil få dokumentasjon på at dei har delteke i prosjektet. Målgrupper Ungdommar i alderen år. Deltakarane må vere busett i Møre og Romsdal og vise stor interesse for natur som næring. Resultat Generelt vil Grøn framtid føre til: -meir interesse for naturbruk som yrke blant ungdom -meir kunnskap om naturbruksnæringane hjå 4H Møre og Romsdal sine medlemmer -omtale i media Effekter -fleire elevar på naturbrukslinene i fylket -positiv omtale av naturbruksnæringane -fleire unge bønder -betre samarbeid mellom aktørane som rekrutterer til naturbruksnæringane skog, landbruk, Fylkesmannen, osv.) Side40

41 RF Tids- og kostnadsplan Tidsplan Prosjektleiar startar arbeidet: mai 2016 Marknadsføring av prosjektet: mars juni 2016 Opptak av deltakarar: juni 2016 Gjennomføring: hausten 2016 og vår/sommar 2017 Rapportere : innan oktober 2017 Kostnads plan Tittel SUM Administrasjon Diverse Eigeninnsats 4H Møre og Romsdal Honorar næringsdrivande og lærarar Kost og losji for deltakarane Kurslokale/utstyr Løn og sos. kostn., prosjektleiar 20 % Marknadsføring Reise, deltakarar, lærarar, prosjektleiar Revisor Sum kostnad Timar eigeninsats 70 Finansieringsplan Tittel SUM Andre inntekter / sponsing Eigendel 4H Møre og Romsdal Eigendel, deltakarane Møre og Romsdal fylkeskommune Studieforbundet natur og miljø Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedlegg sliste Side41

42 RF Dokumentnavn Filstørrelse Dato Prosjektplan Grøn framtid 4H M&R - EN D.pdf Side42

43 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Anne Marte Ostad Saksnr Utval Møtedato RN 91/15 Regional- og næringsutvalet "Kraftsenter Nordmøre" Bakgrunn Bølgen Næringshage og Aura Næringshage har gått saman om vekstprogrammet «Kraftsenter Nordmøre». Målet med fellessatsinga er å styrke arbeidet med vekst i bedrifter på Nordmøre. Prosjektet «Kraftsenter Nordmøre» vart først planlagt som ein søknad til SIVA si ekstrasatsing på Næringshagar. SIVA ga i 2015 Næringshageprogrammet ei ekstraløyving på 30 millionar kroner for å styrke måloppnåinga, med midlar fordelt over 3 år. Dette for å gi sterkare økonomi, større geografisk nedslagsfelt og eit utvida tenestetilbod, som SIVA meiner er noe av resepten for auka verdiskaping i distrikta. Det var berre fem prosjekt som blei vald ut. «Kraftsenter Nordmøre» var med inn på oppløpssida, men blei dessverre ikkje plukka ut. Prosjektleiar, Bølgen Næringshage, ønsker å gjennomføre satsinga utan SIVA sine midlar, men vil ikkje kunne få det til utan eit større økonomisk tilskot. Dei har difor søkt Møre og Romsdal fylkeskommune om til saman kroner over tre år, slik at prosjektet kan realiserast som planlagt. I prosjektarbeidet skal næringshagane samarbeid med Innovasjon Norge, Forskingsrådet, kommunar på Nordmøre, SIVA-miljø, og ei rekke andre eksterne mentorar og ressurspersonar. Det er skissert opp følgjande konkrete mål for prosjektet: etablere ei treårig satsing på vekst i bedrifter på Nordmøre rekruttere bedrifter frå hele Nordmøre ta opp 10 bedrifter til vekstprogrammet årleg skape vekst i deltakande bedrifter (antall, tilsette, omsetning, nye marknader) etablere samarbeid mellom bedriftene auke bruken av offentlige virkemidlar gje bedriftene betre tilgang på kapital gje bedriftene betre kunnskap om marknader gje bedriftene betre kunnskap om team (utval og samansetning) Side43

44 Det er ambisjonar om følgjande resultat: Auka kompetanse og vekst i målbedriftene gjennom fokus på FoU, innovasjon og internasjonalisering. Målretta arbeid med tilført kompetanse gir et løft for bedrifter på Nordmøre. Fleire bedrifter får etablert kontakt med fagmiljø. Fleire målbedrifter på Nordmøre blir «gaseller». Større geografisk nedslagsfelt for næringshagane på Nordmøre. Målbedrifter rekrutterast frå alle kommunar på Nordmøre, og synergiar mellom desse blir skapt gjennom møteplassar og nettverk. Utvida tenestetilbod ved å utveksle kompetanse og nettverk mellom miljøa. Ved formelt samarbeide bidreg miljøa i målbedriftene til kvarandre. Kompetanse frå andre SIVA-miljø og nasjonale klyngemiljø blir knytt til samlingar og til bedrifter. Varige samarbeidslinjer blir etablert. Bruken av følgjande virkemiddel vil auke: VRI Skattefunn Internasjonale program Innovasjon Norge sine støtteordningar Auka samarbeid mellom bedriftene. Fleire samarbeidsprosjekt blir satt i gong. Satsinga frå næringshagane på Nordmøre fører årleg til minst eit IFU/OFUprosjekt og eit bedriftsnettverksprosjekt. Næringshagane styrker sin posisjon som kraftsentra på Nordmøre. Miljøa tettar "gapet" til næringshagar som blei tatt opp i SIVA si ekstrasatsing. Økonomiplana for «Kraftsenter Nordmøre» ser slik ut: Kostnadsplan: SUM Arbeidstimer Aura kr kr kr kr Arbeidstimer Bølgen kr kr kr kr Eksterne ressurspersonar kr kr kr kr Mentorer 5 stk. kr kr kr kr Prosjektledelse kr kr kr kr Reisekostnader o.l. kr kr kr kr Mobilisering auka kr kr kr kr geogr. nedslagsfelt SUM kr kr kr kr Miljøa regner med 250 arbeidstimar kvar i prosjektet ut over prosjektleiing. Side44

45 Finansieringsplan: SUM Bedrifter kr kr kr kr eigenandel Eigeninnsats kr kr kr kr Mentorinnsats kr kr kr kr Sponsorater kr kr kr kr Møre og R. kr kr kr kr fylkeskommune SUM kr kr kr kr Berekna ut frå 10 deltakarbedrifter per år med ein eigenandel på kroner per bedrift. Vurdering Det er viktig at næringshagane får mulegheit til å gjennomføre «Kraftsenter Nordmøre». Utan midlar frå SIVA eller fylkeskommunen ville det ikkje gå. Det er av stor interesse for fylkeskommunen at slike initiativ blir vidareutvikla og at prosjektet blir gjennomført. Prosjektet ligg innafor målsetningane til både SIVA, KMD og fylkeskommunen. Det har direkte relevans til Handlingsplan for Verdiskaping, og spesielt til følgjande resultatmål: Resultatmål 2: «Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbaset innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket.» Resultatmål 4: «Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting.» Resultatmål 8: «Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast.» I ei tid med konjunkturnedgang i det petroleumsorienterte næringslivet, er det eit særskilt behov for vekst i alle næringar. «Kraftsenter Nordmøre» har som ambisjon å bidra til ei slik styrking. Samarbeid mellom Aura og Bølgen næringshage er eit godt utgangspunkt for å gjennomføre «Kraftsenter Nordmøre». Det finst og andre liknande utviklingsprosjekt i regionen. Til dømes «Knoppskyting Nordmøre» som er eit samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsparken i Molde, Knudtzonsenteret AS inkubator og SIV inkubator. Prosjekta har like ambisjonar, og kan bidra til å utfylle kvarandre. Partane er bevisst på at dei skal utfylle kvarandre, sjølv om dei ikkje har felles prosjektleiing. Det er ein føresetnad at prosjektet har ei god ordning for registrering av timebruk, slik at det blir muleg å rapportere på korleis ressursane er brukt, og kva slags resultat dei har gitt. Side45

46 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver Bølgen Næringshage eit tilskot på inntil kroner for å gjennomføre satsinga «Kraftsenter Nordmøre». Tilskotet kan utgjere maksimalt 50 prosent av kostnadane. Løyvinga blir tatt frå tiltaksfondet. Vedlegg 1 Søknad Bølgen 2 Vedlegg Bølgen Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side46

47 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak 2015/12256 Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidlar for Møre og Romsdal Kraftsenter Nordmøre Kort b eskrivelse Ved en felles satsing fra Bølgen Næringshage og Aura Næringshage ønsker vi å styrke arbeidet med vekst i bedrifter på Nordmøre. Dette skal skje gjennom vårt vekstprogram «Kraftsenter Nordmøre». Kraftsenter Nordmøre er utformet etter mal fra tidligere programmer i vår regi, som «SATS Nordmøre» og «Kvinnovasjon Vekst». Prosjektbeskrivelse Erfaringene fra tidligere vekstprogram, samt kompetansen i de to miljøene og våre nettverk, gjør oss godt rustet til å få resultater med store ringvirkninger for Nordmøre. En slik satsing vil også kunne rekruttere og involvere bedrifter fra hele regionen og koble disse til nasjonale FoUoI-miljøer. Prosjektet søkte om støtte i SIVAs ekstrasatsing på Næringshagene, hvor 5 av 31 søknader ble plukket ut. Vi var på oppløpssiden, men nådde ikke helt opp. For at våre næringshagemiljø ikke skal sakke akterut miljø som har fått støtte i millionklassen, ser vi at behovet for å realisere prosjektet er stort. Vi ønsker også å involvere andre utviklingsmiljø i fylket (kunnskapsparker og inkubatorer) og knytte på andre initiativ og satsinger der det er naturlig. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse /poststed Søker / P rosjekteier Kontakt - person Prosjekt - leder Bølgen Næringshage AS (på vegne av Bølgen og Aura) Org. nr : Bølgen Næringshage Kongens Plass KRISTIANSUND N AS Kongens Plass KRISTIANSUND N Bølgen Næringshage AS Kongens Plass KRISTIANSUND N Mobil Mottatt offentlig støtte tidligere : Ja Bølgen og Aura Næringshage får støtte som miljø i det nasjonale næringshageprogrammet. Spesifikasjon Bakgrunn Bølgen Næringshage og Aura Næringshage ønsker å gjennomføre et vekstprogram for bedrifter på Nordmøre. Samarbeidet indre/ytre gjør oss kompatibel - det er også ofte motsatte konjunkturer i våre respektive nedlagsfelt. Vi har identifisert et problem, sett hva behovet er og skissert en løsning. Nå trenger vi finansiell støtte for å realisere dette Side47

48 RF Prosjektmål Mål med prosjektet: - etablere en treårig satsing på vekst i bedrifter på Nordmøre - rekruttere bedrifter fra hele Nordmøre - ta opp 10 bedrifter til vekstprogrammet årlig - skape vekst i deltakende bedrifter (antall ansatte, omsetning, nye marked) - etablere samarbeid mellom bedriftene - økt bruk av offentlige virkemidler - gi bedriftene bedre tilgang på kapital - gi bedriftene bedre kunnskap om markedet - gi bedriftene bedre kunnskap om team - utvelgelse og sammensetning Forankring Tiltakene i Handlingsprogram Verdiskaping bygger opp under hovedmålet for satsingsområde verdiskaping i fylkesplanen «Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv». Kraftsenter Nordmøre rettes direkte mot de 8 resultatmålene for verdiskaping i Fylkesplanen Eksempelvis vil " Kraftsenter Nordmøre" peke direkte på: Resultatmål 2: Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Resultatmål 4: Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Resultatmål 8: Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast. Prosjektorganisering BØLGE NÆRI N GSH AGE Etablert i 2000 i Kristiansund. Målbedrifter i Kristiansund, Averøy, Tingvoll og Aure. Ny strategi 2015 med fokus på større geografisk nedslagsfelt og internasjonal satsing. Kompetanse/spesialitet: Vekstprogram, forretningsmodellering, rekruttering, markedsinformasjon, medarbeiderutvikling, kobling til virkemidler og finansiering, veiledning av gründere, innovasjonsprosesser. Utfordring: Konjunkturnedgang i petroluemsorientert næringsliv. Bidra til vekst i alternative næringer. AU RA NÆRI N GSH AGE Etablert i 2007 som Sunndal Næringshage, et samarbeidsprosjekt med Nesset Næringshage. Etablerte felles Aura Næringshage i Målbedrifter i Sunndal og Nesset. I 2014 åpnet en ny avdeling - Aura Kulturhage en avdeling med fokus på de kreative næringene Side48

49 RF Kompetanse/spesialitet: Forretningsmodellering, rekruttering, prosessledelse, prosjektledelse, markedsinformasjon, kommunikasjonsarbeid, kobling til virkemidler og finansiering, veiledning av gründere, innovasjonsprosesser Utfordring: Stor avstand til FoUoI relatert aktivitet og høyskoler, hjørnesteinsbedriften er i en god utvikling, fortsatt hovedmål å bidra til vekst i alternative næringer. Samarbeidspartnere Innovasjon Norge Forskningsrådet Kommuner på Nordmøre SI VA-miljø Mentorer Eksterne ressurspersoner Aktiviteter Kraftsenter Nordmøre prosess og verktøy for vekst i målbedrifter Program for å identifisere vekstbedrifter og/eller idéer fra målbedrifter hvor vi gjennom samlinger og strukturerte prosesser løfter ideer ut av skuffer og ut i verden. Etter utlysning får et håndplukket utvalg tilgang på kompetanse, nettverk og FoUoI-ressurser som deltaker i «Kraftsenter Nordmøre». Hver bedrift/idé følges av mentor/ressursperson mellom samlinger. Konkrete målsettinger for vekst defineres i hvert tilfelle. Programmet skal ha en form tilpasset Nordmøres forutsetninger, med inspirasjon fra ** Take-Off N TN U, *** SATS Nordmøre og **** Kvinnovasjon Vekst Mobilisering Strategisk arbeid for å gi informasjon til kommuner, næringsliv og politikere om en felles satsing på Nordmøre. Merkevarebygging av næringshagene, miljø og program Felles profilering og kommunikasjon for å fronte mulighetene som ligger i å knytte seg til næringshagenes kompetanse og nettverk. Spre kunnskap om næringshageprogrammet og hvordan miljøene kan bidra til vekst og utvikling. Dra veksler på hverandres kompetanse slik at tjenestetilbudet blir utvidet. Etablere/forsterke nettverk og møteplasser med kompetanse på FoUoI og internasjonalisering for mål- og vekstbedrifter Skape felles møteplasser for målbedrifter på Nordmøre samt bidra til at eksisterende møteplasser får et relevant (ekstra)innhold. I dag bruker vi blant annet Nordmørskonferansen, Sunndalskonferansen, Tahitikonferansen og Verdiskaperkonferansen. Vi ønsker å skreddersy tilleggsprogram for å sikre Side49

50 RF relevant kompetansepåfyll for våre målbedrifter. Rekruttering av «innovasjonspiloter» Utvelgelse og skolering av kandidater som kan lede innovasjonsprosjekter i regionens næringsliv. Bruke eksisterende fagprogram til å skolere ansatte hos målbedrifter i å identifisere og drive innovasjonsarbeid i egen bedrift. Etablering av «prototyping room ala D.school» Etablere «prototyping room» på Nordmøre med inspirasjon fra *d.school og Justin Ferrell. Samt gjennomføre workshops i «Design Thinking» for å redusere tiden fra idé til marked. Bruke gründere fra kreative næringer i prosessen. Målgrupper Gründere og etablerte bedrifter på Nordmøre med ambisjoner og potensial for vekst og mer FoUoI. Resultat Økt kompetanse og vekst i målbedriftene gjennom fokus på FoUoI og internasjonalisering. Målrettet arbeid med tilført kompetanse gir et løft for bedrifter på Nordmøre. Flere bedrifter får etablert kontakt med fagmiljø. Flere målbedrifter på Nordmøre blir gaseller. Større geografisk nedslagsfelt for næringshagene på Nordmøre. Målbedrifter rekrutteres fra alle Nordmørskommuner og synergier mellom disse blir skapt gjennom møteplasser og nettverk. Utvidet tjenestetilbud ved å dra veksler på miljøenes kompetanse og nettverk. Ved formelt samarbeid bidrar miljøene i hverandres målbedrifter. Kompetanse fra andre SI VA-miljø og nasjonale klyngemiljø knyttes til samlinger og bedrifter. Varige samarbeidslinjer blir etablert. Økt bruk av offentlige virkemidler og program. Bruken av følgende virkemiddel øker: VRI Skattefunn Internasjonale program Innovasjon Norges støtteordninger Økt samarbeid bedriftene imellom. Flere samarbeidsprosjekt initieres. Satsingen fra næringshagene på Nordmøre fører til minst ett I FU/OFU-prosjekt og ett Bedriftsnettverksprosjekt årlig. Næringshagene styrker sin posisjon som kraftsentra på Nordmøre. Bølgen Næringshage og Aura Næringshag er attraktive og naturlige samarbeidspartnere når bedrifter på Ytre- og Indre Nordmøre har ambisjoner om vekst og utvikling. Miljøene tetter "gapet" til næringshager som ble tatt opp i SI VAs ekstrasatsing med påfølgende finansiering. Økt kunnskap om SI VA og næringshageprogrammet. Gjennom satsingen på Nordmøre, mobilisering, presseomtale, gjennomføring og resultat er kunnskapen om og omdømmet til SI VA, næringshageprogrammet og miljøene vesentlig styrket Side50

51 RF Utvikling og bruk av vekstmetodikk tilpasset målbedrifter Gjennom veiledning, forberedelser, fagsamlinger og mentoring har målbedriftene lært en metodikk som sørger for kontinuerlig arbeid med vekst og utvikling. Maler og verktøy med næringshagenes profil gir bedriftene en lettere prosess for å initiere og gjennomføre innovasjonsprosjekter. Effekter Etablering av formelle samarbeidslinjer mellom indre- og ytre Nordmøre. Satsingen har formalisert et samarbeid i regionen som er forpliktende og som gir resultater. Næringshagene har styrket relasjonen seg imellom fra «gode kolleger» til samarbeidspartnere med felles tjenestetilbud. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Se vedlegg Kostnads plan Tittel SUM Arbeidstimer Aura Arbeidstimer Bølgen Eksterne ressurspersoner Mentorer 5 stk Prosjektledelse Reisekostnader, beverting, lokale etc. 3 samlinger Økt geografisk nedslagsfelt - mobilisering Sum kostnad Miljøene beregner 250 arbeidstimer hver i prosjektet utover prosjektledelse. Finansieringsplan Tittel SUM Bedrifter egenandel (15' pr bed.) Egeninnsats administrasjon i N H Mentorinnsats - lokale ressurspersoner Møre og Romsdal fylkeskommune Sponsorater - lokalt næringsliv Sum finansiering Beregnet ut fra 10 deltakerbedrifter pr år med en egenandel på kr pr bedrift. Geografi 1503-Kristiansund, 1505-Kristiansund, 1543-Nesset, 1551-Eide, 1554-Averøy, 1556-Frei, Side51

52 RF Gjemnes, 1560-Tingvoll, 1563-Sunndal, 1566-Surnadal, 1567-Rindal, 1571-Halsa, 1573-Smøla, 1576-Aure, 1593-Nordmøre(region) Vedlegg sliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Kraftsenter Nordmøre vedlegg.pdf Side52

53 Side53

54 Bakgrunn Dekke behov i regionen Samarbeidslyst Erfaring og kompetanse med vekstprogram Side54

55 ØKT S ATSING PÅ VERDIS KAPING OG INNOVASJON I B EDRIFTENE Årshjul med mobilisering og prosess VI lager egne møteplasser og forsterker eksisterende! Muligheter: Nofima og Subseastudium Side55

56 Hvilket problem skal vi løse? Sammen med strategi blir dette det tematiske innholdet i vårt arbeid med bedriftene! Side56

57 ØKT GEOGRAFI S K NED S LAGS FELT - R E K R U TTE RI N G - M O BI LI SE RI N G - M E R K E VAR E B YG GI N G - MØ TE P L ASSE R Bred deltakelse fra hele Nordmøre Vekstprogram mentoring, oppfølging, bruk av virkemidler, synergier og nettverk Vekst i bedriftene Side57

58 FORVENTEDE RESULTAT Aktivitet og målbedrifter i alle kommuner på Nordmøre Fokus på FoUoI og internasjonaliserin gir økt kompetanse og vekst i målbedriftene Utviklingsmiljøene forsterkes gjennom erfaringsdeling Vesentlig økning i bruk av offentlige virkemiddel Etablering av samarbeid bedriftene i mellom Næringshagene styrker sin posisjon som kraftsentra på Nordmøre Inntil 30 bedrifter (prosjekt) løftes fram og realiseres Metodikk og verktøy kan implementeres i andre utviklingsmiljø og inkluderes i undervisning/kursing Side58

59 Oppsummering Bølgen og Aura ønsker gjennom omfattende samarbeid å bidra til sterkere måloppnåelse i næringshageprogrammet mål for regional verdiskaping. Vi har en omforent plan for en helhetlig satsing. Vi har relevant erfaring og kompetanse for å gjennomføre «Kraftsenter Nordmøre». Vi har sterk motivasjon for å løfte en region som trenger dette! Side59