Lensa Sluttrapport Versjon Lensa Sluttrapport

Transkript

1 Lensa Sluttrapport 1

2 Verdigrunnlag Lokalt initiativ- det er opp til oss sjøl Engasjement- vi får til det vi vil Nettverk- vi blir inspirert Samarbeid- vi lærer av hverandre Aktivitet- vi oppnår resultat Gir økt aktivitet i skogbruket! 2

3 Bakgrunn Prosjekt Lensa Interkommunalt samarbeid for skogeierveiledning og kompetanseløft i skogbruket har følgende målsetting: Å Etablere LENSA som en langsiktig interkommunal samarbeidsløsning for kompetanseløft i skogbruket og skogeierveiledning For å oppnå dette setter vi fokus på: Utvikle skogeierveiledningen Overføre kunnskap om god praksis(kunnskapsoverføring) Rekruttering og ungdom Kommunikasjon/ formidling/ omdømmebygging Nettverkenes skoglige resultatoppnåelse Videreføring av pådriverordningen i LENSA er viktig for realisering av målsettingene. En Lensa pådriver er en person som dekker alle kommuner innen det enkelte lokale nettverk. Prosjektet skal ikke undergrave eksisterende ansvar som aktørene har eller ellers gode tiltak som er på gang. Det skal komme i tillegg til. Finansiering av prosjektet skal heller ikke bidra til å redusere investeringsvirkemidler som ellers ville gått til lokale tiltak i kommunene. Viser ellers til prosjektbeskrivelsen for Lensa. 3

4 Oppsummering og egenevaluering Vi mener prosjektet i stor grad har lagt grunnlaget for en langsiktig interkommunal samarbeidsløsning for kompetanseløft i skogbruket og skogeierveiledning. Vår oppfatning er at prosjektet har hatt fokus på de riktige tiltakene, hvor arbeid på grunnplanet er avgjørende. Vi kan ennå ikke si at ordning med skogpådrivere er etablert som en langsiktig løsning ennå, men vi har kommet vesentlig nærmere. Vi definerer måloppnåelsen i prosjektet som meget god. Dette underbygges med følgende: De lokale nettverkene Vi konstaterer at kommunene har tatt en aktiv rolle i styring av nettverkene, og gjør en solid jobb i forhold til det enkelte nettverk. Tilbakemeldinger viser klart at skogansvarlige i kommunene har stor nytte av fagkontakten over kommunegrensene. Kontakten betyr mye og er i god utvikling. Lensa koordinering Vi ser betydningen av å ha en felles koordinering. Sørtrøndersk skogforum er prosjekt Lensa sin koordineringsgruppe. Forumet består av ledere for nettverkene, representanter for fylkeskommunen, fylkesmannen og tømmerkjøperne. Det gjennomføres to møter pr. år. Arena for skogeierveiledning Hovedplan landbruksveier og bruk av veiforeninger I løpet av prosjektperioden er grunnlaget for bruk av vei som arena for skogeierkontakt utvikla videre: Gjennomført vegkurs for pådrivere og skogansvarlige i nettverkene i samarbeid med Skogkurs og regnskapskontor. Betydelig løft mht. fullføring av hovedplanarbeidet. Det er lagt et grunnlag for at Nidaros skogforum fokuserer veg som et særlig utviklingsområde fra Manglende vegplanleggerkapasitet i begynnelsen av perioden førte til lavere måloppnåelse på veg enn det vi ellers ville ha hatt. Ny vegplanlegger kom på plass 2. halvår Skogbruksplan Vi mener det er lagt et godt grunnlag for bruk av nye skogbruksplaner som inngang for skogeierveiledning: Fokus på skogbruksplan i 8 etablerte ressursgrupper i Orkla skogforum og Ytre kyst. Hver kommune har ressursgruppe. Møteserie i Meldal med skogbruksplan som tema -9 grendamøter med 61 skogeiere Sterk fokus på skogbruksplan på Fosen 4

5 Modell for oppfølging av skogbruksplan i Melhus, Gauldalsnettverket. 10 grendakurs- 130 skogeiere deltok. Utvikla opplegg tas nå i bruk av Skogkurs. I Lensageografien er det pr etablert skogplanprosjekt på nesten 2 million dekar produktiv skogsmark. Ressurspersoner i grenda Aktiv bruk av «døråpnere» for kontakt med skogeiere i både Nidaros skogforum, Orkla skogforum og Ytre kyst. Dette er både i form av enkeltpersoner og ressursgrupper. I tillegg er det fokusert sterkt på skogeierlaga som samarbeidspartner. Regnskapskontor som veiledningsressurs Fokus på å utvikle samarbeidet med regnskapskontorene i hele prosjektperioden. Prosjekt «Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser» i M. Gauldal var et viktig tiltak i så måte. Utvikla kursopplegg har nye skogeiere som målgruppe og har fokus på skogfond og gjennomsnittsligning. Samarbeidet med Skogkurs Godt samarbeid med Skogkurs i hele Lensa geografien. Spesiell fokus på å utvikle skogeierveiledning gjennom prosjekt «Skogeierveiledning i Orkla skogforum og Ytre kyst». Ressursgruppene i Meldal og Orkdal har utarbeidet informasjonsmateriell og rutiner for møte med de ferskeste og minst aktive skogeierne i kommunen. Samarbeidet med Skogkurs har resultert i «mentor-kurset» som er tilgjengelig for alle gjennom hjemmesidene til Skogkurs. Aktivt Skogbruk Totalt gjennomført 116 kurs i prosjektperioden med 393 deltakere. For perioden : 49 ungdom(under 20år) Kursaktiviteten i 2015 var rekord med 51 kurs og 322 deltakere. Overføring av kunnskap om god praksis Videreføring av ordning med lensa pådrivere Tilpasninger i pådriverordningen for har vært vellykka. Planlagt pådriverressurs i nettverkene var på om lag 3.3. årsverk. Reell bruk har vært noe mindre, da Nidaros skogforum ikke har hatt full kapasitetsutnyttelse av pådriver i prosjektperioden. Samarbeid om pådriverordning mellom Orkla skogforum og Ytre kyst. Utvikling av «verktøykassa» for pådrivere gjennom kompetanseutvikling og klargjøring av arbeidsmåter og roller. 5

6 Etablert opplegg med kvartalsvise pådriver treff for å fremme kunnskapsoverføring og samhandling over nettverksgrenser. Arena for kunnskapsoverføring i prosjektet Gjennomført fellessamlinger i de enkelte nettverk Gjennomført årlig fellessamling i regi av Lensa koordinering Grunnlaget er lagt for inkludering av Rindal, Halsa og Surnadal kommuner i Møre- og Romsdal i Lensa fra Skoglig resultatoppnåelse Resultatoppnåelse for Lensa innen ungskogpleie, plantetall, markberedning, skogsveger, avvirkning og skogbruksplan er gitt i egen rapport(resultatoppnåelse Lensa ). Evaluering Gjennomført underveisevalueringer i ulike sammenhenger Betraktninger fra hver enkelt nettverksleder mht. hele prosjektperioden(vedlagt) Rekruttering og ungdom Støren ungdomsskole har i perioden hatt kurs for 18 elever i året(7 dagers skogbrukskurs) Interesse i andre kommuner for tilsvarende opplegg- bl.a. i Selbu hvor 12 tiende klassinger gjennomfører valgfag/ arbeidslivsfag skogbruk Hogstkurs for ungdom i Rennebu i samarbeid mellom kommunen og avløserlaget Praksisplasser for naturbrukselever i Gauldalsnettverket og Nidaros skogforum Kommunikasjon/ formidling/ omdømmebygging Budskap, media, formidling God aktivitet på formidlingssiden(se egen oversikt vedlagt) Samtlige nettverk er på facebook Caps med lensa logo Kreativ markedsføring av skogbruksplanlegging i Ytre kyst og Orkla skogforum gjennom bruk av informasjonstavler Informasjon til politikere Aktiv oppfølging av både fylkespolitikere og lokal politikere i regi av de enkelte nettverk og lensa koordinering. Støtte til Lensa prosjektets målsettinger gjennom Strategisk Næringsplan Ordalsregionen(10 kommuner). 6

7 De lokale nettverka Nettverkssamarbeidet Det foreligger avtaler med de lokale nettverka gjeldende for alle prosjektår, hvor det er tatt inn beskrivelser angående indre organisering, pådriverressurser, kompetansebygging og aktivitetsmål. Fra alle nettverk foreligger årsrapporter og regnskapssammendrag. Korte stikkord om nettverka er som følger: Fosen Styret har bestått av : Tore Solli, Rissa og Leksvik kommuner(leder) Rune Knutzen, Roan kommune Harald Selnes, Roan kommune Vemund Stjern, Åfjord kommune Ivar Dybdahl, Osen kommune Edmar Bakøy, Ørland og Bjugn kommuner Styringsgruppa har hatt jevnlige møter og hadde 5 møter i Siden prosjekt Lensa har Leksvik kommune, Nord-Trøndelag kommet med i samarbeidet. Nettverket hadde fokus på følgende innsatsområder: Avvirking (prioritet 1) Foryngelse Ungskogpleie Skogbruksplan med MiS Resultat som fremgår av årsmelding: Tiltak Avvirkning, m Foryngelse, planter stk Ungskogpleie, dekar Fosen har hatt god måloppnåelse på avvirkning og oppfølging av planting. Fosen mener gode driftstilskudd, god entreprenørtilgjengelighet samt økt fokus på skogbruk har slått positivt ut på avvirkningstallene. Flinke skogeiere, gudegaven skogfond og godt samarbeid og samhold i næringen trekkes også fram som viktige momenter. Utsatte planter i 2015 er en rekord i nyere tid, men henger selvsagt sammen med høge avvirkningstall. 7

8 Fosen hadde god resultatoppnåelse på ungskogpleie spesielt i Målt i forhold til produktivt skogareal var Fosen best på ungskogpleie i Sør-Trøndelag i Leksvik kommune var best på ungskogpleie i Nord-Trøndelag. Målsettingene ble ikke nådd i Hovedårsaken var mangel på tilskudd til ungskogpleie dette året, og at man da brukte mindre tid på dette tiltaket. Lensa Fosen har utarbeidet et felles dokument for Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket på Fosen. Ytre kyst Styret har bestått av: Kjell Sverre Strøm, Hemne kommune(leder) Arild J. Monsen, Snillfjord kommune Noralf Gravdal, Hemne, Snillfjord og Hitra skogeierlag Jan Sverre Moe, Hemne, Snillfjord og Hitra skogeierlag Rolf Stamnestrø, Allskog Fokusområder: Få på plass og videreføre samarbeid med Orkla skogforum, og felles pådriver. Klargjøre, videreføre og utvikle både arbeidsform og samarbeidsform med Skogkurs Gjennomføre nettverkssamling og interne treff Resultat som fremgår av årsmelding: Tiltak Skogforyngelse, dekar, stk Ungskogpleie, dekar Hogst(inkl. bratt terreng), m Kurs Aktivt Skogbruk, stk Ytre kyst har gjennomført 2 styremøter i året. Nettverket etablerte fra 2013 samarbeid med Orkla skogforum om felles Lensa pådriver. Det er etablert et felles prosjekt med tittelen «Skogeierveiledning i Ytre kyst og Orkla skogforum» hvor Skogkurs er en viktig samarbeidspartner. Felles Lensa pådriver for Orkla skogforum og Ytre kyst 8

9 Felles styringsgruppe har bestått av: Erling Revhaug(leder), Orkla skogforum Kjell Sverre Strøm, Ytre kyst Noralf Gravdal, Ytre kyst, skogeierrepresentant.2013 Jan Sverre Moe, Ytre kyst, skogeierrepresentant Geir Håvar Ingdal, Orkla skogforum, skogeierrepresentant Tor Morten Solem, Lensa koordinering( ) Ivar Syrstad, Lensa pådriver Fellesstyret har gjennomført 2 styremøter i året. Lensa gjennom pådriver har gjennomført eller deltatt på 58 ulike arrangementer i løpet av prosjektperiodent. Blant annet møte med sekretær for Orklaregionen og prosjektleder for strategisk næringsplan for regionen. Det er viktig at skogbruket får sin naturlige plass i denne planen som ei næring med stort potensial i regionen. Orkla skogforum Styret har bestått av: Erling Revhaug, Orkla landbruk(leder) Geir Håvar Ingdal, Agdenes skogeierlag Sigrid Skauge Tiller, Skaun kommune Leif Olav Aasløkk, Allskog Erling Mellingseter, selvstendig næringsdrivende Resultat som fremgår av årsmelding: Tiltak Skoleskogdager, stk Nettverkssamling, utvida samarbeid, stk Nettverkssamling, interne treff, stk Aktiv bruk av skogfond, millioner kr 4,3 3,1 5,01 Skogforyngelse, planter/m3 4,3 3,47(401925) 5,49(527695) Ungskogleie, dekar Aktivitet bratt terreng, m Nybygging av skogsbilveger, m Ombygging av skogsbilveger, m Kurs Aktivt Skogbruk, antall Markberedning, dekar Hogst, m

10 Nettverket etablerte fra 2013 samarbeid med Ytre kyst om en felles Lensapådriver. Det er etablert et felles prosjekt med tittelen «Skogeierveiledning i Ytre kyst og Orkla skogforum» hvor Skogkurs er en viktig samarbeidspartner. Mer om fellesprosjekt. Se Ytre kyst- Felles Lensa pådriver for Orkla skogforum og Ytre kyst Orkla skogforum har gjennomført 2 styremøter pr. år i hele prosjektperioden. Opprette ressursgrupper i alle kommuner Skogsveger med særlig vekt på flaskehalsutbedring Skogkultur- planting og ungskogpleie prioriteres Skoleskogdager Skogeierveiledning, særlig felles prosjekt med Ytre kyst Legge til rette for gjennomføring av en årlig samling i forumet Felles samlinger og arrangement med Ytre kyst Gauldalsnettverket Styret har bestått av: Kai Børge Amdal, Midtre-Gauldal kommune(leder) Kai Børge Amdal, Midtre-Gauldal kommune Kjetil Værnes, Rennebu kommune(leder) Ståle Solem, Rennebu kommune Ole John Sæther, Melhus kommune Arild Hagen, Oppdal kommune Otto Klykken, Holtålen og Røros kommuner Det er gjennomført 2 til 3 møter i styringsgruppa pr. år i prosjektperioden. De ulike kommuners fokus i prosjektperioden; Markberedning, foryngelse Skogbruksplan Veg Kurs ungdomsskolen Skatt og skogfond 10

11 Fokus på ungskogpleie har avtatt i løpet av prosjektperioden pga. andre prioriterte fokusområder. Dette merkes godt på aktivitetsnivået. Det har etter hvert blitt prioritert oppfølging av skogbruksplan og veg i større grad i nettverket. Pådriver har bidratt i gjennomføring av skogbruksplanprosjekt i flere kommuner i tillegg til å utarbeide og gjennomføre kurs for skogeiere i kjølvannet av disse prosjektene. Vegplanlegging og vegbygging er viktig for skogbruket i hele nettverket. Arbeid med vegene er langsiktig, og et tidkrevende arbeid. Det er i hele prosjektperioden arbeidet med vegprosjekt. Markberedningsaktiviteten har vært forholdsvis stor i enkelte kommuner innenfor nettverket over tid. Nettverket ønsker derfor å heve kompetansen innen markberedning hos hele verdikjeden innenfor skogbruket fra skogbruksledere, entreprenører og offentlig skogforvaltning. Det er en målsetting om å bli ledende på markberedning i fylket. I 2015 ble det arrangert en to-dagers samling i samarbeid med Skogkurs, hvor tema var markberedning. Resultat som fremgår av årsmelding: Tiltak Skoleskogdager, stk Nettverkssamling, stk Ungskogpleie, dekar Skogplanting, stk Skogplanting, dekar Markberedning, dekar Hogst, m Kurs Aktivt skogbruk, stk Nidaros skogforum Styret har bestått av: Espen Skovhus Bråthen, Trondheim kommune(leder) Arvid Eriksen, Allskog Magnus Haugen, Allskog Svein Helge Dybvad, Stjørdal skogeierlag Hermann Bjugan, Selbu skogeierlag Marte Aursand, Klæbu kommune Anne Marie Haneborg, Meråker kommune

12 Jens Nikolai Jensen, Malvik skogeierlag Stian Almestad, Stjørdal kommune(vara) Stian Almestad, Stjørdal kommune(leder)2015 Kjetil Tovstad, Malvik og Trondheim kommune(vara) Styret har gjennomført styremøter og årsmøter. Ny pådriver starta opp i begynnelsen av mai Prioritert bruk av pådriver varierer fra kommune til kommune og årstid. I løpet av barmarkssesongen har hovedoppgaven bestått i å drive oppsøkende virksomhet i felt på skogkultur, kontroll av plantefelt, tilstandsvurdering av snuplasser, tilrettelegging av skogdager med mer. Erfaringene så langt er at ny pådriver så langt har bidratt til økt gjennomføring av skogskjøtsel i flere kommuner. Resultat som fremgår av årsmelding: Tiltak Aktiv bruk av skogfond, kr Bedre skogforyngelser, planter stk (5/m3) (6/m3) Økt pleie av ungskogen, dekar Mer tynning, m Økt nybygging av skogsveger, m Økt ombygging av skogsveger, m Økt aktivitet i bratt terreng, m Stillingsandel ekstra 42% 40% 52% pådrivingsressurs, % Skogplantedager, stk Avvirkning, m Nidaros bemerker at det er svært positivt at fylket har fått vegplanlegger på plass og denne har god kompetanse, og det forventes økt aktivitet på oppgradering og nybygging av skogsbilveger i Nidaros sitt dekningsområde. I forhold til aktivitet mener Nidaros de har nådd målsettingen med skogfondsbruk og avvirkning i Nivået vil alltid variere ut ifra kommunenes prioritering av aktivitet og respons fra skogeiere på satsingstiltak. Pådriver har gitt merkbar økning i antall dekar skjøtta 12

13 ungskog. Plantetettheten er fortsatt ikke opp i ønsket tetthet. Tynning er blitt nedprioritert i de fleste kommuner i Lensa koordinering Sørtrøndersk skogforum er prosjekt LENSA sin koordineringsgruppe. Forumet har bestått av: Ytre kyst, leder Kjell Sverre Strøm Nidaros skogforum, leder Espen- Skovhus Bråthen Nidaros skogforum, leder Stian Almestad/ Kjetil Tolvstad(vara) Orkla skogforum, leder Erling Revhaug Gauldalsnettverket, leder Kjetil Værnes Gauldalsnettverket, leder Kai Børge Amdal Fosen, leder Tore Solli Allskog BA, Dag Engel Hassel Allskog BA, Arvid Eriksen SB Skog, Trond Svanøe Hafstad FMST, Tor Morten Solem(leder forum) STFK administrasjon, Odd Arne Bratland Eiliv Peder Folstad, Norskog/ Nortømmer Ivar Egil Gjøra, Norskog/ Nortømmer STFK fylkespolitiker, Stig Klomsten Dag Engel Hassel representerer Allskog i Regionalt landbruksforum Sør-Trøndelag, og ivaretar den næringsmessige link mellom Sørtrøndersk skogforum og Regionalt landbruksforum. Skogeierveiledningen Arenaer for skogeierveiledning Hovedplan landbruksveier og bruk av veiforeninger: Vi ønsker å utvikle en mer målretta bruk av veiforeningene som Inngang for skogeierveiledning. Hovedplan vei ferdigstilles i løpet av 2013 og vil være et viktig utgangspunkt. Resultatmål: Antall veiforeninger/ veiprosjekt i hovedplan som utgangspunkt for skogeierveiledning: 13

14 I 2. halvår 2014 fikk vi på plass ny vegplanlegger som i tillegg til planlegging i Sør-Trøndelag, kan ivareta veiplanlegging i Stjørdal og Meråker. Manglende vegplanleggerkapasitet i begynnelsen av prosjektperioden har bidratt til dårligere resultatoppnåelse på veg enn det vi ellers ville ha hatt. Grunnlagsarbeidet for hovedplanene er i store trekk gjennomført i kommunene, men det har trukket ut å få ferdigstilt temaplanen. Det ble derfor lagt opp til at vegplanlegger bisto kommunene med å ferdigstille arbeidet. Samtidig har det vært viktig å avklare nøyaktighetsnivå. Hva er godt nok? For stor detaljfokus har vært en flaskehals for ferdigstilling. Dette tiltaket sammen med økt påtrykk fra Fylkesmannen overfor kommunene, gjør at de fleste kommuner nå prioriterer å ferdigstille dette arbeidet i løpet av kort tid. Nidaros skogforum ønsker fra 2016 å ha et spesielt utviklingsfokus på å utarbeide brukervennlige maler som kan brukes i forhold til revitalisering av vegforeninger, opprusting av eldre skogsbilveger, realisering av veger gjennom Hovedplan og etablering og opprusting av snuplasser. De vil videre jobbe spesielt med veiforeninger som inngangsnøkkel for skogeierkontakt. Det er viktig å klargjøre rolledeling mellom vegplanleggere, Lensa pådrivere og kommunal forvaltning i forhold til mer veg. Som ledd i å utvikle «verktøykassa» ble det i dagene april 2014 gjennomført vegkurs for pådrivere og skogansvarlige i skognettverkene i Trøndelag med om lag 20 deltakere. I kurset inngikk en dag i felt i juni. Arrangør var Skogkurs og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Tidligfasen i arbeidet med å få opp vegprosjekt er svært ressurskrevende og vi registrerer at dette er en betydelig flaskehals i kommunene. En styrking av ressursene til å arbeide med motivasjon overfor skogeiere i tidlig fasen vil kunne være et effektiv tiltak for å få opp flere prosjekt til vegplanlegger og dermed bedre måloppnåelse totalt sett. Skogbruksplan: Vi ønsker å utvikle en mer målretta bruk av nye skogbruksplaner i kommunene som inngang for skogeierveiledning. Resultatmål: Antall skogbruksplanprosjekt som utgangspunkt for veiledning I Orkla og Ytre kyst er det sterk fokus på skogbruksplan som tema i ressursgruppene. 14

15 Lokale ressursgrupper Målet er at skogeiere med liten eller ingen aktivitet i egen skog skal komme i gang med tømmerdrift og andre skoglige virksomheter til nytte for egen skogproduksjon. Målgruppen er små og mellomstore skogeiendommer. Arbeidet er prosjektorganisert «Etablering av lokale skogressursgrupper» med midler bl.a fra landbruksdirektoratet. Det er utarbeida egen prosjektrapport. Arbeidsform: Finne lokale frontfigurer(flinke og aktive skogeiere) og samle disse til felles innsats Kartlegge ressurssituasjonen Foreslå tiltak Gjennomføre lokale møter Utprøve ulike tilnærminger til hvordan den lokale veiledningsprosessen kan foregå, i samarbeid med Skogkurs. Resultat: Etablert ressursgrupper i alle 8 kommuner med 4-7 personer. Gjennomført kurs for ressursgruppene i Vinteren 2013/2014: Gjennomgang av kritiske faktorer for økt aktivitet ved ressursgruppene. Synliggjøring av skogbruksplanlegging som felles satsingsområde. Igangsatt arbeid med å etablere felles skogbruksplanprosjekt i kommuner som manglet eller hadde utdaterte planer(6 av 8 kommuner). I Orkdal og Meldal kommuner hadde man skogbruksplaner. Her ble det tatt tak i hvordan vi møter den «nye skogeier». Kunnskap om økonomiske virkemidler i skogbruket og da spesielt i forhold til skogfondsordningen ble definert som kritisk faktor. På dette grunnlag ble det gjennomført kurs(«smart bruk av skogfond») i 4 ressursgrupper med plan om oppfølging av øvrige 4 grupper. Målet er å gjøre ressursgruppene til ambassadører for skogfondsordningen. Ressursgruppene blir et viktig verktøy for videre oppfølging av definerte kritiske faktorer for økt aktivitet. Herunder oppfølging av skogbruksplanene. I Meldal er det gjennomført grendamøter om skogbruksplan. Kommunen ble delt i 9 grender og møtene ble gjennomført på Landbrukssenteret. Til sammen deltok 61 skogeiere med skogbruksplan på møtene. Foreløpig evaluering: Spennende møteserie. Temaene som var satt opp var aktuelle og må følges opp. Det foreligger egen rapport fra «Grendamøter om skogbruksplan i Meldal». Fosen har fokusert på viktighet av nye skogbruksplaner med MiS. Skogbruksplanlegging har hatt sterk fokus på Fosen fra I Osen og Roan ble nye planer levert sommeren Dette er fulgt opp med innføringskurs for skogeiere i Osen i 15

16 desember 2015, men skogeiere i Roan følges opp i januar Det er jobbet spesielt mye med fellesprosjekt på skogbruksplanlegging for Rissa, Leksvik og Bjugn i Her har arbeidet ført fram til valg av takstfirma, godkjent takstopplegg og klareringer mht. tilskudd. Påmelding pågår første del av Fosen tenker en aktiv bruk av skogbruksplanverktøyet for økt aktivitet videre. Modell for oppfølging av skogbruksplan i Gauldalsregionen og Melhus Melhus kommune tok i 2013 tak i og utvikla et eget opplegg sammen med skogeierlaga, kommune, Lensa og Skogkurs. Det ble gjennomført 10 grendakurs med utgangspunkt i nye skogbruksplaner. I alt 130 skogeiere med plan av 305 deltok på kursene. Det legges opp til mange kurs med «få» deltakere, slik at kursarrangør kommer tettere på skogeier. Kurset gir veiledning om tiltak i egen skog. Håpet er at det organiseres slik at det etableres arenaer for videre skogeierveiledning. Det tenkes lignende opplegg i tilknytning også til andre skogbruksplanprosjekt. Og potensialet er stort. Tilbakemelding på denne modellen er såpass bra at Skogkurs ønsker å ta dette opplegget videre. Ved utgangen av 2015 er det i Lensa geografien etablert skogplanprosjekter(forprosjekt og hovedprosjekt) på dekar produktiv skogsmark. Prosjektene representerer en brutto investering på vel ca 39 mill kr og et tilskuddsbehov på ca 21 mill kr. Ikke bare er dette av stor betydning i forhold til økt skoglig aktivitet og miljøtilpasninger, men det representerer et svært godt utgangspunkt for skogeierkontakt videre. Ressurspersoner i grenda: Vi ønsker en aktiv bruk av aktive og kompetente skogeiere til å initiere aktivitet og bidra til kompetansedeling med mindre aktive skogeiere gjennom oppsøkende virksomhet. Resultatmål: Antall månedsverk med bruk av ressurspersoner til oppsøkende virksomhet utenom LENSA pådrivere I Orkla skogforum og Ytre kyst har man knyttet til seg ressurspersoner i et omfang av henholdsvis 0.3 og 0.2 årsverk. Ressursen finansieres gjennom de fire kommunenes bruk av rentemidler, tilskuddsmidler og andre kommunale midler. Egen fordelingsnøkkel ligger til grunn. I både Selbu, Malvik og Trondheim har man på tilsvarende måte knytta til seg skogeiere som ivaretar en slik rolle og som driver oppsøkende virksomhet i forhold til eks. ungskogpleie m.m. 16

17 Bruken av slike ressurspersoner er et viktig supplement til ordningen med Lensa pådrivere, men erstatter ikke disse. Døråpnere vil imidlertid vanskelig kunne inneha den rollen som en Lensa pådriver skal ivareta som «utviklingsdriver» på tvers av kommunegrensene, men vi har behov for begge deler. Lensa legger vekt på å utvikle samhandlingen med skogeierlaga for økt aktivitet i skogbruket. Deltagelse av lokale skogeierlag i de lokale nettverkene er helt avgjørende for å realisere målsettingene. (jfr. også sluttrapport Lensa ). Lensa ønsker å utvikle samarbeidet med skogeierlaga som strategisk samarbeidspartner og har retta en forespørsel til skogeierlagsledere mht. hva som vil være viktig i så måte. Noen av tilbakemeldingene: Allerede i dag er det utvikla et godt samarbeid i nettverkene som sammen med andre faktorer har gitt historisk høg aktivitet i skogen Lensa må fylle andre oppgaver enn det kommunenes landbruksavdeling og tømmerkjøperne fyller. Gi skogeierlagene ansvar og utfordre enkeltlag på faglige utfordringer. Bruk bevisst lag som har tillitsvalgte med interesse og engasjement. Tror det kunne vært greit med møter mellom skogeierlaga, lensarepresentanten og fylket. Ett eller to møter i året. Jeg tror at det fortsatt er viktig å sørge for at nødvendig kompetanse og oppgradering av denne kan komme skogeierne til gode. Skogeierlagene er blitt en organisasjon uten makt og myndighet. Det er Allskog som er vårt redskap til å drive skogen og vi har en liten mulighet til å påvirke Allskog som medlemmer. Skogeierrepresentasjon ved deltagelse av skogeierlag i nettverksstyrene bør sterkt vurderes i de nettverk der man ikke har en slik representasjon. Regnskapskontorene som veiledningsressurs Vi ønsker i fortsettelsen å bidra til å utvikle samarbeidet mellom regnskapskontorene gjennom særskilt utpekte nøkkelpersoner innenfor geografien til de enkelte nettverk og det lokale skogbruk Resultatmål: En nøkkelperson blant regnskapskontorene skal være valgt ut for hvert nettverk og integreres i nettverket Status for 2013 slik regnskapskontora så det var som følger: 17

18 Inntrykket er at man har kommet godt i gang med involveringa av regnskapskontora for å få mer aktivitet i skogbruket generelt og bruk av skogfond konkret. Regnskapsførere og regnskapskontorenes kunder snakker mer om skogen som ressurs nå enn tidligere. Det har bidratt til mer avvirkning.. Veien til suksess var å utnevne nøkkelpersoner innenfor skogbruk blant regnskapskontora, en i hver region. F eks på Fosen har nøkkelperson fra regnskapskontor bidratt på skogfondskurs til skogeiere i flere kommuner med stor suksess. Nøkkelpersonene har blitt oppdaget av næringen og erfaringen er at de brukes som ressurs i forskjellige skogforumer. Prosjekt Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser( ) er et samarbeid mellom Regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre Gauldal kommune og Lensa. Prosjektet bygger på tidligere samarbeid utvikla bl.a. gjennom kurs for regnskapsførere i skogfond. Landbruksdirektoratet har bidratt med verdifull økonomisk støtte til gjennomføringen. Det foreligger følgende tilrådninger fra prosjektet: Dekningsområdet for kurset bør være flere kommuner, eks. ta utgangspunkt i de enkelte nettverk i Lensa Vurder om det er behov for mindre justeringer i kurs og innhold for enda bedre tilpasning til målgruppen nye skogeiere Vurder eget kurs for regnskapskontor. Her kan det være nødvendig å kople på tyngre kompetanse fra Skogkurs ved gjennomføring. Legg vekt på en kursinvitasjon/ innsalg som appellerer til målgruppen. Bruk gjerne regnskapsførere som pådrivere til å få med nye skogeiere. Kursdeltakere følges opp i etterkant for å bidra til at flest mulig får individuell rådgivning gjennom sin regnskapsfører De klart definerte rollene er absolutt en styrke for dette prosjektet, når kursene skal videreføres. De klare rollene og oppgavene gjør at det er enkelt og lite arbeidskrevende for alle aktørene å sette i gang et kurs nå som malen ligger der. Vurder hvordan man kan sikre medvirkning fra næringsaktørene Lensa ønsker å utvikle samarbeidet med regnskapskontora som strategisk samarbeidspartner og har retta en forespørsel til kontaktpersonene mht. hva som vil være viktig i så måte. Oppsummert: Oppstartspakke gårdsoverdragelse- «rulle» den ut» til andre områder Gjennomføre nytt kurs i skogfond for regnskapsførere kunnskap må vedlikeholdes 18

19 Utvikle en informasjonspakke/kurs i skogøkonomi med hovedfokus på skogfond og gjennomsnittsligning til andre skogeiere enn de som nettopp har overtatt. For å utnytte eksisterende motivasjon til skogeierne bør en i første omgang spesielt knytte dette til skogeiere som er i gang med veibygging og skogeiere som har fått nye skogbruksplaner. Samarbeidet med Skogkurs Øke samarbeidsrelasjonene gjennom metodeutvikling Resultatmål: Etablert felles samarbeidsløsning i Orkla skogforum og Ytre Kyst om en kombinasjonsfunksjon pådriver/ instruktør, herunder utarbeida informasjonspakke for nye skogeiere i samarbeid med Skogkurs. Gjennomføre kurs for pådrivere og ressurspersoner(skogeiere) i grendene som driver oppsøkende virksomhet som ledd i faglig kvalitetssikring Utvikle og gjennomføre kurs for veiledningsapparatet i skogfond Skogkurs er en viktig samarbeidspartner for Lensa og det er et godt samarbeid med Skogkurs i mange sammenhenger og i alle nettverk (også kommentert vedr. andre utviklingsområder i dette dokumentet). Lensa Fosen har tett samarbeid med Skogkurs og ser store fordeler med å ha en slik kompetansetilbyder i nærområdet. Lensa Fosen har bidratt aktivt for å skaffe påmeldinger til kursopplegg. Dette for å sikre arbeidskraft i hver kommune, samt kvalitet på arbeidet. Gjennom prosjektet «Skogeierveiledning i Orkla skogforum og Ytre kyst» er det spesiell fokus på å utvikle skogeierveiledning gjennom et aktivt samarbeid med Skogkurs. Det er et mål å utvikle metode for å nå skogeier med veiledning. Herunder utvikle informasjonspakke for nye skogeiere i samarbeid med Skogkurs. Ressursgruppene i Orkdal og Meldal har sammen med Skogkurs utarbeidet informasjonsmateriell og rutiner for møte med de ferskeste og minst aktive skogeierne i kommunene. Dette arbeidet har kommet langt og det skal gjennomføres piloter i disse kommunene i første kvartal Videre er det ambisjoner om at dette legges inn som fast årlig rutine i alle kommuner i de to nettverkene og med læring til andre nettverk i Lensa. Samarbeidet har resultert i «mentor-kurset» som nå er lagt ut på nettsiden til Skogkurs og er tilgjengelig for alle. Se 19

20 For utvikling av samarbeidet videre legger Skogkurs vekt på økt samhandling, dialog og utveksling mellom de ulike Lensa-nettverkene. Nettverkene har opparbeidet seg kunnskap på ulike kompetanseområder, og det synes riktig at nettverkene utvider og implementerer de gode tiltakene som andre har prøvd ut og gjort erfaringer med. På den måten vil utprøvde tiltak/aktiviteter spres til nye områder. Aktivt Skogbruk: Vi ønsker å øke aktiviteten med kurs gjennom Aktivt Skogbruk. To av pådriverne i Lensa er intruktører i Aktivt Skogbruk. Gjennom møte med SKI i 2012 har vi klargjort rollefordelingen mellom LENSA og Skogkurs. Skogkurs vil være en viktig samarbeidspartner i prosjektet. Resultatmål: Antall kurs i Aktivt Skogbruk Totalt er det gjennomført 116 kurs gjennom Aktivt Skogbruk innenfor Lensa sitt dekningsområde. I alt 393 deltakere, herav 43 kvinner. For perioden : 49 ungdom(under 20 år). Det foreligger ikke statistikk på ungdomsandel fra Skogkurs for Kursene har følgende fordeling på nettverkene: Nidaros skogforum Fosen Ytre kyst Gauldalsnettverket Orkla skogforum Dette er på samme nivå som 3 års perioden , men kursaktiviteten i 2015 var rekord med 51 kurs og 322 deltakere. Skogbruksplankursene bidra mye her. 20

21 Overføring av kunnskap om god praksis Videreføre ordning med Lensa pådrivere: Ordningen med Lensa pådrivere er det viktigste verktøyet i utvikling av modellen. Lensa koordinering legger grunnlaget for 2.0 årsverk. Det enkelte nettverk må øke denne ressursen gjennom lokal finansiering. Pådriverordningen må utvikles i tråd med de føringer som er lagt for videreføringen av Lensa. Pådrivernes rolle må utvikles for å oppnå et effektivt opplegg i nettverkene. Resultatmål: 1.5 årsverk gjennom lokal finansiering For perioden ble det gjort relativt store tilpasninger og endringer i pådriverordningen i enkelte nettverk i forhold til prosjekt Lensa Oppfatningen er at man har lyktes godt i gjennomføring av disse endringene. Planlagt pådriverressurs i Lensa har i prosjektperioden vært på om lag 3.3 årsverk.. Lensa koordinering bidrar med kr ,- pr. nettverk til pådriverordningen. Reell bruk av pådriver har vært noe mindre enn planlagt. Nidaros har ikke hatt full kapasitetsutnyttelse av pådriverressursen i prosjektperioden. Avklaringer mht. pådriverstillingen har generelt krevd mye energi og oppmerksomhet for nettverket. I lange perioder har nettverket vært uten fungerende pådriver. Dette har gått utover resultatoppnåelsen i nettverket. Avtale med tidligere pådriver ble avslutta høsten Ny pådriver ble tilsatt i mai 2015 og får gode tilbakemeldinger på jobben. Pådriver i Gauldalsnettverket er også instruktør gjennom Aktivt Skogbruk. Mye kursrelatert arbeid er utført som en del av denne funksjonen. I august fikk Nidaros en henvendelse der Allskog stilte spørsmål ved pådriverens oppgaver og roller. Bakgrunnen var at de opplevde å bli nedprioritert i tildeling av ungskogpleieoppdrag i Selbu og Meråker. Saken ble behandlet av styret og skogansvarlige. Nidaros poengterte at forumet skulle opptre objektivt og nøytral, veilede skogeiere med gode råd, slik at de er i stand til å ta en selvstendig beslutning ut ifra egne prioriteringer. Ingen av aktørene i markedet skal forfordeles i regi av Nidaros. I Selbu ser Nidaros allikevel det som positivt at ungdom kan få en prioritet ved tildeling av ungskogpleieoppdrag, som ledd i rekruttering av skogbrukere inn til næringen. Rekruttering er også et av Nidaros prioriterte mål. 21

22 Prosjektet sin oppfatning er at Nidaros skogforum har forholdt seg aktivt og profesjonelt til utfordringene og tatt aktive grep. I Gauldalsnettverket har pådriver brukt ekstra mye tid i Rennebu kommune gjennom Bakgrunnen for dette er at stillingen som skogansvarlig i kommunen sto vakant i en periode. Som ledd i å utvikle «verktøykassa» ble det i dagene april gjennomført vegkurs for pådrivere og skogansvarlige i skognettverkene i Trøndelag med om lag 20 deltakere. I kurset inngikk en dag i felt i juni. Arrangør var Skogkurs og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Gauldalsnettverket ved pådriver har fungert som Lensa pilot i forhold til Allskog sin løsning Allma. Det gjenstår avklaringer i forhold til videre bruk med hensyn til avtaler om lisenser. I 2015 ble det lagt opp til et opplegg med kvartalsvise pådrivertreff. Det er viktig at pådrivere har god kommunikasjon. Formålet er gjensidig informasjon og samordning av det som er lurt å samordne. Arrangøransvar går på rundgang slik at man også blir litt bedre kjent med hverandres distrikt og utfordringer. Nettverk Pådriver Stillingsandel Stillingsandel Merknad planlagt reelt Nidaros skogforum Vidar Ingstadbjørg 80% 40% Oppstart 1/1-13: Selvstendig næringsdrive nde. Prosjektvert: Stjørdal kommune Avslutta avtale høsten 2014 Torgrim Garberg 80% 50% Oppstart mai 2015 Selvstendig næringsdrive nde. Prosjektvert: Stjørdal kommune Fosen Simon Larsen 100% 100% Oppstart: 29/5-13. Arbeidsgiver: 22

23 Orkla skogforum Ytre kyst Gauldalsnett verket Rissa Utvikling KF Ivar Syrstad 100% 100% Felles pådriver. Oppstart: 15.april-13. Arbeidsgiver: Meldal kommune Morten Lien 60-45% 60-45% Oppstart: 25/2.Selvstendig næringsdrive nde. Prosjektvert: Rennebu kommune Arenaer for kunnskapsoverføring Gjennomføre samlinger hvor kunnskapsoverføring kan foregå. Det er viktig at disse arenaene er inkluderende nok og at man tenker bredde og mangfold. Resultatmål: Antall fellessamlinger i det enkelte nettverk. Antall fylkessamlinger Fylkessamling Bårdshaug Herregård, Orkanger i dagene desember 2013 med 40 deltakere Stav Hotell, Malvik den 10. desember 2014 med 45 deltakere. Sandholt, fellessamling/ skogdag 23. september 2015 Målet med fylkessamlingen i 2013 var først og fremst å få testa ut om vi er på rett vei i prosjektet i forhold til oppsatte mål og tiltak. Samlingen i 2014 ble gjennomført med hovedtema framtidsskogen, skogfond og skogeierkontakt, veibygging og tanker om fokus Samlingen i 2015 ble i sin helhet viet problemstillingen skogbehandling og klima, med utgangspunkt i prosjekt «Robuste skoger». Bruk av fellessamlingen går nå i retning av å bli mere fagorientert jfr. prioriterte utfordringsområder. 23

24 Prisen «Den gylne kongle» tildelt nettverkene i 2013 for god innsats Nettverkene Generelt er det gjennomført et stort antall tiltak i de enkelte nettverk som bidrar til kunnskapsoverføring gjennom hele prosjektperioden. Dette er synliggjort i årsmeldingene. Inkluderende arenaer for faglige diskusjoner og kunnskapsoverføring i de enkelte nettverk utgjør en viktig del av Lensa sitt arbeid. I Orkla skogforum og Ytre kyst er det lagt et godt grunnlag for å inkludere Halsa kommune, Surnadal kommune og Rindal kommune i Møre og Romsdal i nettverket fra Kommunal skogforvaltning viktig for utvikling av skog- og trenæringa Det har vært lagt stor vekt på å formalisere samarbeidet mellom kommunene i arbeidet. Kommunalt eierskap er viktig og kommunenes rolle i styring av arbeidet i nettverkene forsterkes. Samarbeidet bidrar til en mere synlig og deltagende skogforvaltning. Man oppnår større trygghet i myndighetsutøvelsen. Kompetanse utvikles og vi får en mer effektiv bruk av tilgjengelig fagkompetanse i kommunene. Dette gir bedre måloppnåelse både i forhold til forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver innenfor skogbruket. Tilbakemeldinger fra kommunene viser klart at samarbeidet over kommunegrensene betyr mye og er i god utvikling. NIVI-rapport 2012:3 Rapporten tegner et bilde av små og lite robuste fagmiljøer og en situasjon som er veldig lik i alle fylkets kommuner. Lensa har slik sett vært et nødvendig tiltak for å møte det utfordringsbilde NIVI rapporten beskriver i forhold til fagmiljøene. Tradisjonelt har skogbruket også vært mere avhengig av det kommunale veiledningsapparatet enn jordbruket. 24

25 Nettverkenes egenevaluering: Det må gjennomføres evaluering av prosjektet og måloppnåelse Resultatmål: Årlige evalueringer: Avtaler og årsrapporter i forhold til de enkelte nettverk. En Underveisevaluering på fellessamling. En sluttevaluering på fellessamling. Årlig pådrivertreff. Følgende arenaer har vært viktig for evaluering : Årsmeldinger fra nettverkene og Lensa koordinering Fellessamlinger og samlinger i nettverkene Pådrivertreff Møte i Sørtrøndersk skogforum Arbeidsmøter i mars og juni 2015 med nettverksledere og pådrivere De enkelte nettverkslederne har gitt noen betraktninger for hele prosjektperioden Dette er gitt som vedlegg til rapporten. Rekruttering og ungdom Skogkurs i ungdomsskolen: Midtre Gauldal kommune i har i samarbeid med Støren Ungdomsskole og Aktivt Skogbruk prøvd ut et opplegg med 7 dagers kurs i skogbruk for 10. klasse i Midtre Gauldal kommune. Formålet er å få flere søkere til skogbruk i videregående skole. Kurset var vellykket. Dette bør gi et godt grunnlag for tilsvarende satsinger andre steder. Prosjektet Velg Skog igangsettes nå som et samarbeidstiltak mellom trøndelagsfylkene. Målet er å skaffe flere trønderske søkere til utdanninger som gir relevant kompetanse for skognæringa, samt bedre omdømme for skogbruket og synligheten av skognæringa i målgruppen. Prosjektet Velg Skog og arbeid med ungdom og rekruttering i Lensa må sees i sammenheng. Resultatmål: Antall ungdommer som har gjennomgått skogkurs 25

26 Gauldalsnettverket har i hele prosjektperioden hatt stor fokus på informasjonsarbeid og opplæring av ungdom i regionen. Nettverket har hatt god erfaring med gjennomføring av kurs for 10 klassen ved Støren ungdomsskole, Midtre Gauldal kommune (7 dagers skogbrukskurs). I tilknytning til dette er det også gitt informasjon om utdanningsmulighetene innenfor skogbruket gjennom samarbeid med Skog og Skogselskapet. Støren ungdomsskole har i denne perioden hatt kurs for 18 elever i året Modellen som gjennomføres ved Støren ungdomsskole er formidla til andre kommuner og fylker. Dette har ført til at flere skoler har starta arbeidet med planlegging av kurs og oppstart av kurs. I Selbu gjennomfører 12stk. 10. klassinger valgfag/arbeidslivsfag skogbruk. Tilbakemeldingene fra elever og lærere er positive. Det arbeides nå med å få i gang tilsvarende opplegg i Stjørdal. I Rennebu ble det arrangert hogstkurs for ungdom i samarbeid mellom kommunen og avløserlaget. Det legges til rette for arbeidsuke i nettverket som del av det faste oppsettet med arbeidsuker i ungdomsskolen. Både Gauldalsnettverket og Nidaros skogforum legger til rette for praksisplass for naturbrukselever som ledd i oppfølging av «Praksis i næringa for naturbrukselever». Gauldalsnettverket har siden august 2015 vært praktikantvert for en skogskolestudent fra Danmark som har vært en stor ressurs for nettverket. Kommunikasjon/ formidling/ omdømmebygging Budskap/ media/ formidling: Vi gjør det rette og forteller om det er mottoet for Lensa. I dette ligger mye god omdømme bygging, optimisme og fremtidstro. Vi må fortsette med å være aktive på å få inn de gode historiene om alt det bra som skjer i lokalaviser og media. Vi ønsker å gjennomføre 2 dagers kurs i budskapsutvikling og formidling for representanter fra nettverkene. Kurset gjennomføres i samarbeid med Raus Omdømmebyging og bygger på erfaringer fra tidligere gjennomført kurs i optimistbygdprosjektet. Resultatmål: Hvert nettverk representert med 3 deltakere 26

27 Orkla skogforum og ytre kyst skriver i sin årsmelding: «Omdømmebygging og markedsføring av skogbruket som ei spennende og framtidsretta næring er kontinuerlig på dagsorden. Aktiv markedsføring av den pågående skogplanprosessen i de aktuelle kommuner har resultert i gode medieoppslag i lokal presse og sosiale medier. Vedlegg 2 viser registrerte nyhetsoppslag i nettverkene. Dette viser at nettverkene følger Lensa sin inngang. Det er viktig å være synlig under mottoet «vi gjør det rette og forteller om det». Orkla skogforum, Ytre kyst, Gauldalsnettverket og Fosen er aktive på facebook. Dette har vært et satsingsområde og ansett som en viktig informasjonskanal for nettverkene. I forbindelse med skogbruksplanleggingen har Orkla skogforum og Ytre kyst fått produsert laftet plakattavler som har gått på rundgang i kommunene med relevant informasjon om takstprosjektet. Det er viktig at vi fortsatt bygger opp under Lensa sin identitet og verdigrunnlag. Tidligere utarbeida effekter (eks. logoer, roll up m.v.) brukes aktivt og bevisst. Lensa Fosen tok på vegne av alle nettverk ansvar for å anskaffe caps med Lensa logo i

28 Informasjon til politikere: Det er viktig å selge inn skogbrukets betydning og muligheter overfor lokalpolitikere, eks. gjennom informasjon i kommunestyrene. Evaluering viser at kontakten opp mot politikerne i kommunene med fordel kan forsterkes. I gjennomføring av prosjekt LENSA har prosjektet årlig gitt tilbakemelding om gjennomføring av oppdraget til fylkespolitikerne. Dette må videreføres. Resultatmål: Antall informasjonsmøter med kommunepolitikere. Årlig informasjon til fylkespolitikere. Fylkespolitikere og lokalpolitikere har vært en viktig målgruppe i forhold til kommunikasjon og formidling. Av tiltak i forhold til kommunepolitikere kan nevnes: Utvikling av Fosen landbruket, samling Åfjord, september 2015-Presentasjon av Lensasamarbeidet Videreføring av Lensa Fosen- garanti for verdiskaping og klimagevinst. Brev til ordførere v/ skogeierlaga Informasjon for kommunestyrer i kommunene Skogpolitisk toppmøte i august 2014 i regi av Orkla skogforum og Ytre kyst satte skogbruket på dagsorden politisk. Oppfølging av Strategisk Næringsplan for Orkdalsregionen. Det er lagt et grunnlag for medfinansiering med kommunale driftsmidler for ny Lensa periode fra alle kommuner i Orkla skogforum og Ytre kyst. Fylkespolitikere Skogpolitisk toppmøte i regi av Orkla skogforum og Ytre kyst 2014 Regional utviklingskomite 2014 Manifest skogbruk Et samarbeid mellom skognæringa i Trøndelag, Nord-Trøndelag Arbeiderparti, Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Innspill fra nettverkene gjennom lokal møteserie i forhold til utfordringsbilde på skogbruk. Kontaktmøte mellom komité med ansvar for regional utvikling og viktige regionale samarbeidsaktører 21/1-16 Strategisk Næringsplan Orkdalsregionen Omfatter kommunene Rennebu, Meldal, Rindal, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Agdenes, Orkdal og Skaun Strategi pkt 5.7: Orkdalsregionen har som ambisjon å øke avvirkningen i skogen Tiltak: Regionen støtter Lensa prosjektets målsettinger. Sammen med skognæringen må det settes opp en handlingsplan for å løse utfordringene vi står overfor. I tillegg skal rådgivningen innenfor skogbruket styrkes i regionen 28

29 Lensa opplever god drahjelp fra fylkespolitikere i Sør-Trøndelag. Skoglig resultatoppnåelse Interkommunalt samarbeid om kompetanseløft i skogbruket og skogeierveiledning må gi økt skoglig aktivitet både kvantitativt og kvalitativt i LENSA sitt dekningsområde Resultatmål: Se tabell under Tallene gjelder kun Sør-Trøndelag og tilsvarer mål i Regionalt skog og klimaprogram(revidert 2014 for perioden ). Status 2014 Mål kort sikt( 2020) Skogeiere(Aktive) Skogkultur Skogplanting 4.6 planter pr. m3 8.0 planter pr. m daa daa Ungskogpleie daa daa Vegbygging(nybygging og ombygging) 7,3 km ny veg 10 km modernisering 20 km ny veg og 40 km modernisering av veger pr. år Økt aktivitet i bratt terreng 4,4 % av avvirkning 10 % av avvirkning Avvirkning m m 3 Skogbruksplan Klima Kompetanse 50 % av produktivt skog-areal er dekket med skogbruksplaner Karbonlageret i skog er 67 mill. tonn CO 2 Aktiv utvikling av kompetanse- og veiledningstiltak i Det produktive arealet er dekket med skogbruksplaner. Bruke skogbruksplan som grunnleggende virkemiddel for økt aktivitet og gode miljøtilpasninger i hele fylket Øke karbonlageret i skog til 73 mill. tonn CO 2 Økt skogeierveiledning og bedre kompetanse i Sørtrøndersk skogbruk 29

30 samarbeid med Lensa nettverk, Skogkurs og regnskapskontor. Skoglig resultatoppnåelse fremgår i årsmelding til de enkelte nettverk. I vedlegget «Resultatoppnåelse Lensa » fremgår i tillegg aktivitetsutvikling for alle kommuner innenfor Lensa sitt dekningsområde i forhold til ungskogpleie, plantetall, markberedning, vegbygging og avvirkning. Oversikten viser at avvirkning er fordoblet fra 2009 til Forprosjekt og igangsatte prosjekt for skogbruksplaner med MiS omfatter 1.7 millioner dekar produktiv skogsmark. Dette resultatet kunne man ikke oppnådd uten god samhandling mellom mange aktører og sterk innsats fra kommuner og Lensapådrivere. Økonomi Totale kostnader for prosjektet er på vel 6.8 millioner kroner. Av dette er egenfinansiering i nettverkene på 2.9 millioner kroner. Dette er blant annet knyttet opp til økning av pådriverandelen i de enkelte nettverkene. I tillegg kommer en stor egeninnsats i styring av nettverkene, tiltak m.v. 30

31 LENSA- knytter skogbruket sammen og skaper aktivitet Fem regioner og 27 kommuner Ytre kyst (Snillfjord, Hemne, Hitra, Aure) Nidaros skogforum (Tydal, Selbu, Trondheim, Malvik, Klæbu, Meråker, Stjørdal) Gauldalsnettverket (Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Rennebu, Oppdal) Orkla skogforum (Skaun, Orkdal, Meldal, Agdenes) Fosen (Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen, Leksvik) 31

32 Vedlegg 1: Nettverkenes evaluering for prosjektperioden Fosen: Prosjektet Lensa-Fosen har vært en suksess. Hovedmålsettingen for Lensa-Fosen var økt aktivitet i skogen, og det har vi klart. Selvsagt er det flere faktorer enn Lensa-Fosen som har spilt inn i forhold til økt aktivitet, men vi mener at organiseringen og skogpådriverressursen har vært av vesentlig betydning. Pådriverfunksjonen er vesentlig i Lensa-Fosen, og det må riktig person til for å fylle rollen på en god måte. Pådriveren må ha kompetansen og personlige egenskaper som gjør at han er mest mulig selvgående. På Fosen er vi svært fornøyd med vedkommende som innehar rollen i dag, og ønsker å legge til rette for at rammene for skogpådriveren er gode, langsiktige og forutsigbare. Organiseringen med de kommunalt skogansvarlige i styringsgruppen for Lensa-Fosen er optimal. Dette minimaliserer behovet for administrasjon og byråkrati, samtidig som rollefordelingen er krystallklar. Samhandlingen med skogeierlagene og andre aktører i skognæringen er også svært god. Skogeieren er sentral i jobben med å få til økt aktivitet, og det bærer fokuset i Lensa-Fosen preg av. Vi har en klar ambisjon om å få etablert Lensa-Fosen som en permanent modell for utvikling og forvaltning av skogressursene på Fosen. Verdiskapingen i skogbruket er betydelig først og fremst i et regionalt perspektiv. Det er derfor forventninger om en fortsatt deltakelse fra regionale aktører når det gjelder rammebetingelsene for den «motoren» Lensa-Fosen er for skogbruket. Gauldalsnettverket: LENSA har, for Gauldalsnettverket, fungert veldig godt. Pådriver har gjennom hele perioden, frem til mai 2015, hatt ulike oppgaver knyttet til veg, skogbruksplan, skatt og skogfond og andre skogkulturspørsmål. Nytten av å ha en pådriver med stor kompetanse innen flere områder i skogbruket har i denne perioden vært meget stor. Virkningen av pådriver sees også gjennom resultater, dog i 32