Sak 11/15 Senterpartiets kontingentsystem fra 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak 11/15 Senterpartiets kontingentsystem fra 2016"

Transkript

1 Sak 11/15 Senterpartiets kontingentsystem fra mars: Frist for innsending av andre forslag til 19. mars: Sentralstyret behandler innkomne forslag 21. mars: Innledning og debatt på landsmøtet 22. mars: Votering på landsmøtet

2 Innledning Utgangspunktet for saken var et forslag om innføring av husstandsmedlemskap som Østfold Senterparti fremmet til behandling på landsmøtet i Sentralstyrets innstilling til vedtak i saken gikk ut på å be generalsekretæren sette ned ei arbeidsgruppe for å evaluere partiets kontingentsystem, vurdere innføring av lik kontingent for hele landet, samt innføring av ulike kontingentsatser. Det opprinnelig forslaget fra Østfold Senterparti om innføring av husstandsmedlemskap ble derfor ikke tatt opp til realitetsdiskusjon på landsmøtet. Innstillingen fra arbeidsgruppa ble foreløpig drøftet sentralstyrets møte 17. desember 2014, og det ble fattet følgende vedtak: 1. Arbeidsgruppas innstilling og sentralstyrets foreløpige drøfting tas til orientering. 2. Generalsekretæren legger fram innstilling i saken til neste sentralstyremøte 29. januar. 3. Sentralstyrets innstilling sendes til partiets fylkeslag og landsmøtets delegater 30. januar. 4. Frist for innsending av andre forslag settes til 10. mars. Som det framgår av innstillingen fra arbeidsgruppa (vedlagt), var svarprosenten på spørreundersøkelsen bare 34 prosent. Det skyldes antakelig at svarfristen var forholdsvis kort, samt at en del ville avvente arbeidsgruppas innstilling og sentralstyrets forslag til vedtak i saken. Den videre behandlingen av saken gir rom for at fylkeslagene kan ta denne saken opp på fylkesårsmøtene og/eller innhente synspunkter fra lokallagene. Dagens system Som det framgår av kapittel 2 i innstillingen fra arbeidsgruppa, så innebærer dagens system store variasjoner fra lokallag til lokallag. Laveste sats er 200 kroner (hvilket betyr at lokallaget subsidierer hvert enkelt medlem betydelig), mens høyeste sats er 560 kroner. I de fleste lokallagene ligger kontingenten et sted mellom 375 og 500 kroner. Det ser ikke ut til å være noen direkte sammenheng mellom antall medlemmer eller utvikling i medlemsmassen som følge av kontingentnivå. Mange steder der det er stor variasjon mellom kontingentsatsene innenfor fylkene har de med høyest kontingentsats større andel av sine velgere som medlemmer enn de med vesentlig lavere sats. Alt tyder derfor på at det er andre forhold enn kontingentstørrelsen som avgjør utviklingen av antall medlemmer. I henhold til partiets vedtekter skal lokallagene og fylkeslagene hvert år ta stilling til hvorvidt, og i så fall hvor stort, påslag de vi legge på den sentralt fastsatte kontingenten. I etterkant av årsmøtet må de logge seg på medlemsregisteret og oppdatere satsen, slik at partiet sentralt innkrever og tilbakefører riktig andel av den samlede kontingenten til lokallagene og fylkeslagene. I og med at en del lokallag ikke forholder seg til fristen for oppdatering i registeret, samt at en del ikke avholder årsmøte før sent i desember, eller sågar i starten av januar, innebærer dette at fylkessekretærene/ansvarlig for Medlemsservice må følge opp mange lokallag på dette punktet, før Hovedorganisasjonen sender ut ordinært kontingentkrav cirka 1. februar. For å gjøre det enklere for de som melder seg inn på eget initiativ og de som verver nye medlemmer har sentralstyret i forbindelse med vervekampanjer fastsatt en lik innmeldingskontingent, uavhengig av lokallagstilknytning. For 2015 har sentralstyret fastsatt en innmeldingskontingent på 300 kroner.

3 Økonomi Som det framgår av tabellen nedenfor så er det store variasjoner når det gjelder lokallagenes kontingentpåslag. Vurderingene som er gjort rundt dette lokalt er antakelig både knyttet til nivået på øvrige inntekter (statstilskudd og evt. kommunalt tilskudd) og hva en anser som riktig nivå på samlet kontingent (sentralt, fylke, lokalt) for både å beholde og rekruttere medlemmer. Oversikten viser også store variasjoner når det gjelder fylkeslagene, noe som må sees i sammenheng med den store variasjonen i samlet statstilskudd (basert på stemmetall + grunntilskudd) og nivået på det fylkeskommunale tilskuddet (15 fylker har en slik tilskuddsordning). Fem fylkeslag får betydelig mer i fylkeskommunalt tilskudd enn i statstilskudd, men reglene for bruken av de fylkeskommunale tilskuddene varierer fra fylke til fylke. Dette innebærer at kontingenten utgjør mellom 3 og 30 prosent av fylkeslagenes inntekter. For partiet sentralt utgjør medlemskontingenten 20 prosent av de samlede inntekter. Antall fylkeslag Antall lokallag Antall lokallag med 0 påslag Antall lokallag med sats: kr Antall lokallag med sats: kr Antall lokallag med sats: 100-> kroner 19 ca Andre partier I innstillingen fra arbeidsgruppa er kontingentordningene i de andre partiene kort omtalt. Både ordninger og kontingentnivå varierer ganske mye. Det gjelder også fordelingen av kontingenten mellom organisasjonsleddene. Dette har antakelig sammenheng med ulik kostnadsfordeling innad i partiene når det gjelder møter, kurs, og ikke minst personal. Om arbeidsgruppas tilrådninger Generalsekretæren deler arbeidsgruppas tilrådning om å verken innføre «husstandsmedlemskap» eller lavere kontingent for enkelte medlemsgrupper (pensjonister, uføre, studenter), men støtter ikke anbefalingen om å videreføre dagens ordning som innebærer at kontingent varierer mye fra lokallag til lokallag. Et enklere system for alle Generalsekretæren mener at det overordnede målet må være å få et enklere kontingentsystem for de som melder seg inn på eget initiativ de som verver nye medlemmer lokallagene og fylkeslagene de som skal følge opp medlemmer som ikke har betalt kontingenten de som skal oppdatere og vedlikeholde medlemsregisteret Målet om et enklere system ble også fremholdt av flere av sentralstyrets medlemmer da saken ble foreløpig drøftet i desember. Med henvisning til beskrivelsen ovenfor av dagens system, innstillingen fra arbeidsgruppa, målet om et enklere system for alle, samt sentralstyrets foreløpige drøfting av saken, foreslår generalsekretæren følgende endringer i dagens kontingentsystem: Lik kontingentsats for alle medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan.

4 Lavere innmeldingskontingent for nye medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. Senterpartiets Hovedorganisasjon tilbakefører 10 % av kontingenten til lokallagene, og 25 % til fylkeslagene. (Med en kontingent på 500 kroner, gir det følgende kronefordeling: 50 kroner til lokallag, 125 kroner til fylkeslag og 325 kroner til Hovedorganisasjonen.) Vedtektene endres ved at punktene om at kontingentbehandling på årsmøtene i lokallag og fylkeslag utgår. (Se generalsekretærens forslag til vedtektsendringer.) Sentralstyrets behandling i møte 29. januar: Sentralstyret vedtok å innstille til følgende vedtak på landsmøtet: 1. Det innføres lik kontingentsats for alle medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. Sigrid B. Handegard fremmet følgende alternative forslag (alt. A i arbeidsgruppas innstilling): Videreføre dagens kontingentsystem, med lokal- og fylkespåslag. (Dette forslaget fikk 1 stemme.) 2. Det innføres lavere innmeldingskontingent for nye medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. 3. Senterpartiets Hovedorganisasjon tilbakefører 10 % av kontingenten til lokallagene, og 25 % til fylkeslagene. Sentralstyrets innstilling til vedtak på landsmøtet: 1. Det innføres lik kontingentsats for alle medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. 2. Det innføres lavere innmeldingskontingent for nye medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. 3. Senterpartiets Hovedorganisasjon tilbakefører 10 % av kontingenten til lokallagene, og 25 % til fylkeslagene.

5 VEDLEGG til sak 11/15: EVALUERING AV SENTERPARTIETS KONTINGENTSYSTEM (Innstilling fra arbeidsgruppe) 1.Mandat og sammensetning Landsmøte fattet følgende vedtak i 2013: 1. Landsmøtet er prinsipielt positiv til differensiert kontingent, og ber generalsekretæren nedsette ei arbeidsgruppe som skal evaluere Senterpartiets kontingentsystem, vurdere innføring av lik kontingent for hele landet, samt innføring av ulike kontingentsatser. 2. Arbeidsgruppas forslag sendes på høring og legges fram for behandling i landsmøtet Mandat: 1. Gruppa skal utarbeide en spørreundersøkelse, som sendes til lokallag og fylkeslag, for å få et best mulig grunnlag for sitt videre arbeid. Spørreundersøkelsen skal omhandle følgende tema: Gjeninnføre en ordning med husstandsmedlemskap? Innføre lavere kontingentsats for noen grupper, for eksempel pensjonister og studenter? Avvikle ordningen som innebærer at kontingentbeløpet varierer fra lokallag til lokallag og erstatte den med en ordning som innebærer at fylkeslagene og lokallagene får tilbakeført et fast beløp pr. medlem eller en fast prosentandel av kontingenten. 2. Gruppa skal på grunnlag av spørreundersøkelsen vurdere hvilke alternativer som anses for å være mest aktuelle, drøfte fordeler og ulemper ved disse alternativene, formulere evt. forslag til vedtektsendringer, og gi sin begrunnede anbefaling til valg av framtidig kontingentsystem. 3. Gruppa skal avgi innstilling senest 1. desember. Sammensetning: Mari Gjestvang, LEDER Arne Limkjær Leif Kristian Alm Sekretær Aisha Naz Bhatti Gruppas arbeid Arbeidsgruppa ble nedsatt 26.september, og hadde sitt første 10. oktober. Til sammen har gruppa avholdt 3 møter, herav to som telefonmøter og ett fysisk møte ved partiets hovedkontor. I tillegg til møtene har gruppa hatt jevnlig epost utveksling. Gruppa har i all hovedsak konsentrert seg om de temaene som ligger i mandatet.

6 2.0 Dagens kontingentordning I Senterpartiets vedtekter står dette om medlemskap og kontingent: 3. «Medlem i Senterpartiet kan alle bli som er enig i partiets mål, som betaler den fastsatte medlemskontingent, og som ikke opprettholder eller tegner direkte medlemskap i annet parti. Medlemskap tegnes i lokallag, men der det ikke er lokallag er det anledning til å stå som direkte medlem i fylkesorganisasjonen. Fylkesstyret kan, etter søknad, innvilge direkte medlemskap i fylkespartiet. Sentralstyret fastsetter kontingenten med ett års varsel. Fylkesorganisasjonene og lokallagene har anledning til å fastsette høyere kontingent enn den som sentralstyret fastsetter. Hovedorganisasjonen forestår innkreving av medlemskontingenten og tilbakefører fylkeslagets og lokallagets andeler.» Senterpartiet har i dag en tredelt kontingentordning hvorav hvert organisasjonsledd fastsetter sin del av kontingenten. I og med at sentralleddet, fylkesledd og lokalledd har egne satser som i sum utgjør hele medlemskontingenten, så varierer kontingenten fra fylke til fylke, og fra lokallag til lokallag. Innkreving av kontingenten skjer sentralt av hovedorganisasjonen. Fylkeslagene og lokallagene får sin andel refundert i september/oktober hvert år. For 2014 er sentralleddets kontingent 330 kroner. For resten av landet se tabell under. Tabell.1 Fylke Fylkeslagets kontingent Lavest høyest lokallagskontingent Lavest høyest medlemskontingent Østfold Oslo Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Dagens kontingent varierer sterkt mellom lokallagene avhengig av fylkes- og lokallagenes andel. Laveste kontingent er på 200 kroner. Ved disse konkrete tilfellene subsidierer lokallagene

7 kontingenten med 190 og 170 kroner (se tabell 1). Høyeste medlemskontingent i Senterpartiet er på 560 kroner. De fleste lokallagene har en kontingentsats som spenner seg fra kroner. Det finnes flere lokallag som subsidierer medlemmenes kontingent. Det høyeste subsidieringsbeløpet er 190 kroner, og den laveste på 25 kroner. 113 lokallag har en sats lik 0. De lokallagene som enten subsidierer kontingenten eller ikke har noe lokalt påslag har valgt denne løsningen hovedsakelig for å holde medlemskontingenten på et nivå de anser som akseptabelt. 2.1 De andre partienes kontingentsystem 1 Det er blitt innhentet informasjon fra de andre politiske partiene og fra «Nei til EU». Det ble hovedsakelig spurt om hvilken medlemskategorier de har og hvordan kontingentinntektene fordeles. Det ser ut til at det er noe varierende opplegg i de andre partiene. Dog er det noen fellestrekk. Når det gjelder medlemskategorier så har så å si alle partier differensierte satser for noen grupper. Noen har få kategorier mens andre har flere. Hva angår kontingentinntektene så har alle en prosentvis fordeling. Kun Krf og Nei til EU har en todelt fordeling hvor inntektene fordeles mellom sentral- og fylkesleddet. Deretter er det opptil fylkene hvordan de fordeler nedover i organisasjonen. Det er kun partiet Venstre som har samme modell som Senterpartiet når det kommer til fastsettelse av kontingenten. Det vil si fylkes- og lokallag har egne påslag. Venstre skal gå bort fra denne ordningen fordi de ikke ønsker så stor variasjon i kontingenten. I diagram 1. kan man se hvilken kontingentsatser de andre har for hovedmedlemsskap. Her ser man at Venstre har den høyeste kontingenten blant de andre partiene. Den sentrale kontingentandelen er kr 175,- i tillegg kommer fylkes- og lokalleddets påslag. Dermed varierer kontingenten mellom kroner, kr 450,- er et gjennomsnitt. I tabell 2. ser man hvilken medlemskategorier som finnes hos de andre partiene og i «Nei til EU». 1 For mer utfyllende informasjon om de andre partiene se vedlegg 1.

8 Diagram 1. Priser for hovedmedlemsskap kr 500,00 Satser for hovedmedlemsskap kr 450,00 kr 400,00 kr 350,00 kr 300,00 kr 250,00 kr 200,00 kr 150,00 Hovedmedlem sats Ap Frp Krf Venstre Høyre SV Nei til EU Tabell 2.Medlemskategorier i de andre partiene og «Nei til EU» Partiene Husstandsmedlemskap Studenter Pensjonister Trygdede/lav inntekt Venstre Høyre Frp Krf SV Ap Nei til EU 3.0 Spørreundersøkelsen- Senterpartiets kontingentsystem Spørreundersøkelsen ble sendt til alle fylkes- og lokallagsledere den 13.oktober. Svarfrist var satt til den 1.november, og det ble sendt 2 purringer etter den ordinære utsendelsen. Totalt har det kommet inn 172 av 428 mulige svar. 147 av disse er fullstendige, det vil si at respondentene har fullført undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 34. I utgangspunktet anser vi det som en lav oppslutningsprosent, men dersom disse er representative gir datamaterialet en god pekepinn. Det har kommet inn mange nyttige signaler. Videre så skulle svarene fra undersøkelsen danne grunnlaget for utredningsarbeidet. Arbeidsgruppa var derfor nødt til å ta utgangspunkt i det foreliggende datamaterialet. Det ble oppdaget en feil i undersøkelsen, som var for sent å korrigere. Dette ble oppdaget etter tilbakemeldinger fra noen respondenter og gjelder spørsmål 10 som blant flere spørsmål var et

9 obligatorisk spørsmål (se vedlegg 2). Her måtte man krysse av for ett av alternativene for å komme videre i undersøkelsen. Vi gjør oppmerksom på at det kan være en feilkilde her. Det vil si at man har krysset av for ett av alternativene for å komme videre i undersøkelsen, da det ikke var en egen avkryssingsboks for «Nei, det ønskes ikke». Vi kan imidlertid ikke se at denne feilkilden har påvirket resultatene nevneverdig, i den grad de danner grunnlag for utvalgets vurdering og innstilling. I dette tilfellet gjaldt spørsmålet om differensiert kontingent for andre grupper enn husstandsmedlemmer. 3.1 Temaer i spørreundersøkelsen I undersøkelsen skulle respondentene ta stilling til ulike forhold ved kontingentsystemet til partiet. Det ble spurt om nivået på kontingenten, om husstandsmedlemskap skal innføres, om det skal være differensierte satser for noen grupper, og om dagens fordelingsordning av kontingentinntektene skal avskaffes (se vedlegg 2). Til slutt ble det oppfordret til å komme med innspill til hva som kan gjøres for at lokallagene enklere skal verve flere medlemmer. Under flere av spørsmålene ble det gitt anledning til å komme med kommentarer og innspill. 4.0 Husstandsmedlemskap Med husstandsmedlemskap menes medlemmer som bor på samme folkeregistrerte adresse hvorav den ene er hovedmedlem og de øvrige husstandsmedlemmer. Normalt sett gjelder det samboere og ektefeller. I spørreundersøkelsen som ble sendt ut til Senterpartiets lokal- og fylkeslag ble det spurt om partiet skal innføre en ordning med husstandsmedlemskap. 66 % svarer «Ja», 26 % «Nei», og 7 % «Vet ikke». Ett argument for innføring av husstandsmedlemskap har vært at Senterpartiet har en for høy medlemskontingent. Tar man utgangspunkt i svarene fra undersøkelsen så mener 61 % at kontingenten i Senterpartiet er på riktig nivå i dag, mens 39 % syns den er for høy. Dette kan indikere at det nødvendigvis ikke er slik at høy kontingent er hovedårsaken til at man ønsker å innføre husstandsmedlemskap.

10 Hovedargumentene mot husstandsmedlemskap har i større grad vært på prinsipielt grunnlag. Skal Senterpartiet ha A og B medlemskap? Alle medlemmer er likeverdige. Partimedlemskap er privat anliggende. I undersøkelsen ble det gitt anledning til å komme med innspill på hva som taler for og imot innføring av husstandsmedlemskap. Flere gav uttrykk for at det vil gi mindre inntekter, men det positive vil være at partiet får flere medlemmer. Ifølge flere respondenter vil det bli enklere å rekruttere nye medlemmer fra samme husstand. Ved spørsmål om hva kontingenten for husstandsmedlemmer skal være svarer et knapt flertall (52 %) at den bør ligge mellom kroner. 48 % mener den bør være et sted mellom kroner. Partiet må vurdere de økonomiske konsekvensene ved innføring av husstandsmedlemskap. Kontingentinntektene er den nest største inntektsposten. En slik ordning vil høyst sannsynlig medføre tapte inntekter, ikke minst på grunn av eksisterende medlemmer innenfor kategorien som vil måtte få omgjort sitt medlemskap. Pr. i dag er det vanskelig å estimere inntektstapet. Dette fordi vi ikke har eksakt statistikk på hvor mange av våre medlemmer i dag vil komme innunder denne kategorien. Imidlertid gav svarene fra undersøkelsen anledning til å estimere andel husstandsmedlemmer på bakgrunn av svarene fra spørsmålet: Hvor stor andel (i prosent) av lokallagets medlemmer ville vært å anse som husstandsmedlemmer om vi innfører en slik ordning? Ca % av medlemsmassen i Senterpartiet vil være å anse som husstandsmedlemmer. Dette gir grunnlag for å stipulere forventede inntektstap ved eventuell innføring av husstandsmedlemskap. Det understrekes at beregningene kun er et anslag basert på svarene fra respondentene. Tabell 3 viser inntektstap innenfor fire mulige kontingentsatser gitt at partiet har medlemmer som vil gå under kategorien «husstandsmedlemskap». Tabell 3. Stipulert tap ved innføring husstandskontingent: Antall hustandsmedlemmer: 17 % (2500) 20% (3000) 23% (3500) Mulig sats husstandsmedlem 200: Mulig sats husstandsmedlem 250: Mulig sats husstandsmedlem 300: Mulig sats husstandsmedlem 350:

11 Det går klart frem i tabellen at jo lavere sats for husstandsmedlemmer desto høyere vil inntektstapet bli. Hvilken sats for husstandsmedlemskap partiet går inn for vil være av betydning for den økonomiske situasjonen. Hvor mange nye medlemmer man ville få ved en slik ordning er også høyst usikkert. Tar en utgangspunkt i tabellen over og regner med at f.eks. 20 % av medlemmene vil bli omfattet, vil det ved en kontingentsats på 250 kr medføre et inntektstap på kr. For å oppveie dette tapet vil det trenges 2220 nye husstandsmedlemmer, noe som synes relativt ambisiøst. Tilsvarende regnestykker for andre tall. 4.1 Arbeidsgruppas vurdering Arbeidsgruppa er i tvil om innføring av husstandsmedlemskap vil føre til vesentlig økt medlemsmasse. Gruppa tror at en slik ordning i større grad vil appellere til partiets kjernevelgere, framfor nye grupper vi ønsker å rekruttere i fra. Arbeidsgruppa mener videre at en ordning med husstandsmedlemskap vil bli noe arbeidskrevende, og dermed noe kostnadskrevende å administrere. Det foreligger et stort inntektsbortfall (se tabell 3.) som gruppa tror ikke vil bli kompensert for gjennom nyrekruttering. Vi ser at det er noen positive sider ved husstandsmedlemskap. For eksempel at terskelen for å melde seg inn kan være lav på grunn av et gunstig tilbud dersom det er flere i en familie som ønsker medlemskap. Normalt sett vil det gjelde ektefeller og samboere. Et annet positivt aspekt ved husstandsmedlemskap kan være at det blir ressurs- og kostnadsbesparende. For eksempel ved at kun ett eksemplar av medlemsavisa «Sentrum» gå til en husstand. Dette mener gruppa partiet kan forbedre seg på uavhengig av husstandsmedlemskap. Til tross for at et klart flertall (jfr. spørreundersøkelsen) ønsker å innføre husstandsmedlemskap, vil ikke arbeidsgruppa anbefale en slik ordning. Dette både ut fra prinsipielle hensyn, da vi ikke ønsker å anbefale en ordning som åpner for «A» og «B» -medlemskap, og ut fra de økonomiske og administrative forhold som er påpekt. 4.2 Innstilling Arbeidsgruppa tilrår ingen endringer i forhold til differensiert kontingent for husstandsmedlemmer. Det er i sum tre hovedgrunner til at gruppa har kommet fram til denne konklusjonen. Disse er gjort rede for under punkt 4.1. Prinsipielle, økonomiske og administrative forhold taler mot en slik ordning. 5.0 Lavere kontingentsats for noen grupper I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å ta stilling til om Senterpartiet bør ha lavere kontingentsats for noen grupper. Det ble primært spurt om studenter (ungdommer), uføretrygdede og pensjonister. 66 % mener at det skal være lav sats for studenter (ungdommer). 49 % mener at uføretrygdede bør ha lavere sats. 44 % sier ja til lavere sats for pensjonister.

12 Flertallet ønsker lavere sats for studenter. Arbeidsgruppa mener denne målgruppen ivaretas under medlemskategorien «Senterungdom», som gjelder unge t.o.m. fylte 30 år. Medlemmer i Senterungdommen har i tillegg automatisk medlemskap i moderpartiet. 49 % av de som har svart mener at det bør være en lavere sats for uføretrygdede. De fleste partier har egen kategori for trygdede, men ingen dokumentasjon kreves da dette går på tillit. 44 % svarer at de ønsker lavere sats for pensjonister. Senterpartiet har i dag ca medlemmer som er 67 år eller eldre. Under kan man se eksempler på beregnet inntektstap ved innføring av differensiert sats for pensjonister. Tabell 4. Pensjonister (67 år eller eldre) Inntektstap Mulig sats pensjonister 200 kr: kr ,- Mulig sats pensjonister 250 kr: kr ,- Mulig sats pensjonister 300 kr: kr ,- De fleste partier opererer med lavere kontingentsatser for noen grupper. Primært gjelder det pensjonister, studenter (ungdommer), og de med lav inntekt. Det er vanskelig å forutse om og i hvilken grad innføring av ulike satser for noen grupper vil gi flere medlemmer. Det er grunn til å tro at det er andre forhold enn kontingentstørrelsen som har større betydning for om man velger å bli medlem og/eller forbli medlem. For eksempel så viser erfaringer

13 fra vervearbeidet at det ikke var kontingentkostnaden som var avgjørende for om man meldte seg inn eller lot være. Partiet må også ta stilling til hvordan innføring av ulike satser for noen grupper skal håndteres i praksis. Hvor ressurskrevende vil det være å håndtere en ordning med differensierte satser for flere grupper? Medlemsregisteret bør være et enkelt og håndterlig system. Det er ønskelig å ha et medlemssystem som har kvalitet og god service til medlemmene. Dersom arbeidsbyrden blir for stor og håndteringen av medlemsregisteret tungvint, vil det gå utover kvaliteten på tjenesten. 5.1 Arbeidsgruppas vurdering Først og fremst ser arbeidsgruppa det som unødvendig å innføre egen differensiert sats for studenter. Studenter er rimelig godt ivaretatt gjennom mulig medlemskap i Senterungdommen. Videre så tror man heller ikke at det er slik at pensjonister har såpass dårlig råd at det bør være en egen lavere sats. Å differensiere trygdede/lavt lønnede kan virke stigmatiserende, noe gruppa anser som uheldig. Senterpartiet er et parti med begrensede ressurser, og vi ser for oss at en ordning med differensierte kontingentsatser kanskje ikke blir så effektiv å administrere. Videre vil Senterpartiets økonomi bli vesentlig påvirket gjennom en innføring av differensierte satser for utvalgte grupper. Arbeidsgruppa kan ikke se hvordan partiet skal klare å kompensere for inntektsbortfallet. Imidlertid må man ikke overse det faktum at nivået på kontingenten generelt har betydning for store deler av medlemsmassen. Det er uheldig hvis medlemmer sier opp sitt medlemskap hvis kontingenten har passert «smertegrensen». 5.2 Innstilling Arbeidsgruppa tilrår ingen endringer. Det er ønskelig at partiet heller går inn for en generell reduksjon av medlemskontingenten enn å ha differensierte satser. Økonomiske, administrative og prinsipielle forhold taler for at gruppa ikke tilråder det. 6.0 Erstatte dagens tredelte kontingentordning med en prosentvis fordeling? Partiet skal ta stilling til om dagens fordeling av kontingenten skal forenkles. Bør den avvikles og erstattes med en ordning som innebærer at fylkeslagene og lokallagene får tilbakeført et fast beløp pr. medlem eller en prosentandel av kontingenten? I undersøkelsen ble respondentene gitt følgende alternativer:

14 Det er et klart flertall for å erstatte dagens ordning med en ny ordning hvor medlemmene betaler samme kontingent uavhengig av hvilket fylke og lokallag de tilhører. En ny fordelingsordning vil også innebære at fylkes- og lokallag får refundert enten en prosentandel av kontingenten eller et fast beløp. En kombinasjon av disse to alternativene er også mulig. I svarene fra undersøkelsen synes noen at sentralleddets andel er for høy. Når sentralleddets andel anses som høyt, legger det implisitt føringer på hvilket nivå fylkes- og lokalleddet legger seg på. Det gir blant annet utslag i den store variasjonen i kontingenten. Flere respondenter svarer at de ønsker at en høyere andel bør gå til lokallagene siden det er her mesteparten av aktivitetene foregår. Prosentfordeling av kontingentinntektene kan være en enklere ordning å forholde seg til. Dette gjelder spesielt hvis det innføres ulike kontingentsatser for noen grupper. Stort sett alle partier praktiserer prosentvis fordeling av kontingentinntektene. Når det gjelder prosentvis fordeling må en ta i betraktning at det er stor variasjon i lokallagenes økonomi. Noen lokallag er økonomisk sterkere enn andre. En lik prosentsats for alle kan ramme de lagene som har svak økonomi på en uheldig måte. 6.1 Arbeidsgruppas vurdering Det har vært vanskelig å ta stilling til spørsmålet om hvordan kontingentinntektene skal fordeles. Senterpartiet er et grasrotparti som mener at beslutninger blir best når de tas nærmest de som blir berørt av beslutningene. Derfor harmonerer en potensielt ny fordelingsordning hvor lokalleddet og fylkesleddet selv ikke skal ha avgjørende innflytelse på kontingentnivå og fordeling, dårlig med partiets grunnsyn om mest mulig makt til «grasrota». Gruppa ser klare administrative fordeler ved en lik nasjonal kontingent. Imidlertid kan det være at en slik fordeling må ledsages av en form for solidaritetsordning. Dette fordi en lik sats med prosentfordeling kan gå utover enkelte lokallags økonomi. Derfor bør et system med prosentvis fordeling av kontingenten kombineres med et «utjevningsfond», hvor tildeling skjer etter objektive og litt strenge kriterier. 6.2 Innstilling På bakgrunn av våre vurderinger under punkt 6.1 foreslås to alternativer i prioritert rekkefølge: Alternativ A: Videreføre dagens kontingentsystem, med lokal- og fylkespåslag. Alternativ B: Prosentvis fordeling mellom organisasjonsleddene, som kombineres med et «utjevningsfond».

15 7.0 Sammendrag av innstillingene 1) Når det gjelder husstandsmedlemskap så anbefales ikke en slik ordning. Det er prinsipielle, økonomiske og administrative forhold som taler imot innføring av husstandsmedlemskap. 2) Differensierte satser for utvalgte grupper anbefales heller ikke. Det er igjen økonomiske, administrative og prinsipielle forhold som taler imot differensierte kontingentsatser. 3) Hva angår fordelingsordning av kontingentinntektene foreslår arbeidsgruppa to alternativer med bakgrunn i våre vurderinger under punkt 6.1. Alternativ A: Videreføre dagens kontingentsystem, med lokal- og fylkespåslag. Alternativ B: Prosentvis fordeling mellom organisasjonsleddene, som kombineres med et «utjevningsfond». Avsluttende kommentarer 2014 har vært et eksepsjonelt år når det gjelder rekruttering av nye medlemmer. Verving og medlemspleie har vært et gjennomgående tema på flere møter og samlinger. Generelt registreres det en positiv utvikling i hele partiorganisasjonen når det gjelder rekruttering av nye medlemmer. En hovedgrunn til at man nå ser denne positive trenden er en forankring av vervearbeidet i hele organisasjonen. I den forbindelse anbefaler arbeidsgruppa at partiet viderefører lav innmeldingskontingent for nye medlemmer. Dette er noe som bør innarbeides til en fast ordning. I tillegg bør det være mulighet for å justere denne kontingenten ytterligere på slutten av året. Det er urimelig å kreve full innmeldingskontingent når det er bare 2-3 måneder igjen av året. Vellykket verving er sammensatt av flere komponenter. Noe av det er motivasjon og incentiver til å drive vervearbeid. Når partiet arrangerer årlige vervekampanjer så følger det alltid med premiering til flinke ververe og lokallag. Dette er noe partiet bør fortsette med. Oppsummeringsvis vil arbeidsgruppa anmode om at kontingentnivået holdes på et moderat nivå. Senterpartiets kontingent har nådd en smertegrense, og befinner seg i det øverste sjikt sammenlignet med andre partiers kontingenter. Arbeidsgruppa tilrår at en om mulig søker et litt mer moderat kontingentnivå, framfor at en innfører en ordning med differensierte kontingentsatser for utvalgte grupper.

16 Vedlegg 1) Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet har to enkle medlemskategorier. Det er kr 250,- for yrkesaktive og kr 125,- for de som ikke er yrkesaktive. Det kreves ikke dokumentasjon på yrkesforholdet. Ellers har de gratis medlemskap for æresmedlemmer. Ungdomsorganisasjonen AUF gjelder for medlemmer under 35 år. Medlemskap i AUF koster 50 kroner. De over 35 år kan være støttemedlemmer i AUF for kr 200,-. Når det gjelder fordeling av kontingentinntektene, så har Arbeiderpartiet en prosentvis fordeling mellom de tre organisasjonsleddene. Høyre Høyre har fire medlemskategorier. Hovedmedlemsskap koster kr 400,-. Trygdede, pensjonister og studenter betaler 200 kr. Nye medlemmer som melder seg inn etter 1.august betaler 200 kr. Kontingentinntektene fordeles mellom de tre organisasjonsleddene. Fremskrittspartiet (FrP) Frp har en ordning med husstandsmedlemskap. Det innebærer at hovedmedlem betaler full kontingent som er kr 350,-, mens de andre i samme husstand betaler halvkontingent som er kr 175,-. Husstandsmedlemmer har like rettigheter som andre øvrige medlemmer, og anses som fullverdige medlemmer i partiet. En forutsetning for husstandsmedlemskap er at man er registrert med samme gateadresse. Ellers har Frp honnørmedlemskap for de over 67 år og for de som er uførepensjonister. Medlemskap i ungdomspartiet er for de mellom år, og koster 100 kroner. Dersom de under 30 år ønsker medlemskap i både Frp og FpU så koster det kr 255,-. Kristelig Folkeparti (KrF) I Kristelig Folkeparti har de kun 3 medlemskategorier. Ordinært medlemskap koster kr 275,-. Pensjonister/seniorer betaler kr 225,-. Ungdomsmedlemskap er for de mellom år og koster kr 100,-. KrF har husstandsmedlemskap i den forstand at flere medlemmer registrert på samme adresse får kun en henvendelse fra partiet. Det være seg medlemsavisa eller annen type informasjon medlemmene får tilsendt. Ellers blir alle medlemmer behandlet individuelt, og får ikke rabatt basert på familieforhold. Sentralleddet i KrF fastsetter kontingenten og innkrever på vegne av fylkes- og lokalledd. Kontingentinntektene fordeles mellom fylkeslag og lokallagene. Det er fylkeslagene som fastsetter hvordan kontingentinntektene fordeles. Sentralleddet har likevel anbefalt en fordeling på 50/50. Krf har en "solidaritetskonto" for de lagene med svak økonomi. Det innebærer at sentralleddet trekker 20 kroner pr. kontingentinnbetaling som går til denne kontoen. Venstre Venstre har en sentral kontingent på 175 kroner. For studenter, pensjonister, trygdede, og arbeidsledige er den sentrale kontingenten 75 kroner. Venstre jobber med å forenkle kategoriene. Venstre har samme ordning som Senterpartiet. Fylkes- og lokallag har påslag på den sentrale kontingenten. Dermed varierer medlemskontingenten mellom kroner.

17 De jobber med å gå bort fra denne ordningen. Dette fordi de ikke lenger ønsker så varierte satser. Det skal bli en lik nasjonalkontingent, og innenfor denne summen kan fylkes- og lokallagene justere sin andel. Sosialistisk Venstreparti (SV) SV har tre kontingentklasser. Det er 100 kroner for pensjonister, deltidsarbeidende, studenter, og arbeidsledige. Lønnsmottakere (middelsjiktet) betaler 350 kroner. Så har man en kategori for de med høy lønn som oppfordres til å betale 550 kroner. I praksis så står medlemmene fritt til å velge hvilken kategori de vil tilhøre. SV har en prosentvis fordeling av kontingenten. 40 % går til fylkeslag, 30 % til lokallagene, og 30 % til sentralleddet. Nei til EU Nei til EU har primært to hovedkategorier som er hovedmedlemsskap og familiemedlemskap. Det første året betaler man kr 150,- deretter koster hovedmedlemsskap kr 350,- i året. Familiemedlemskap koster kr 100,- per person. De har også egen kategori for studenter, som koster kr 50,- i året. Erfaringene viser at det er krevende å håndtere studentmedlemskap i medlemsregistret. Studenter må aktivt si fra om de skal tegne studentmedlemskap. I tillegg kreves det gode administrasjonsrutiner for å følge opp når f.eks. studenter er ferdige med studier. Kontingentinntektene fordeles 50/50 mellom sentralleddet og fylkene. Videre så er det opptil fylkene hvordan og når inntektene på fylkesnivå fordeles til lokallagene. Vedlegg 2) Spørreundersøkelsen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Medlemskap i Oikos Økologisk Norge

Medlemskap i Oikos Økologisk Norge Medlemskap i Oikos Økologisk Norge Utredning av medlemskategorier Landsmøte 2016 1. Bakgrunn I vedtak under Sak L04-15: Kontingent for 2016 fra Landsmøtet 2015 står det at: «Landsmøtet ber styret utrede

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Sentralstyrets forslag til endringer

Sentralstyrets forslag til endringer Sentralstyrets forslag til endringer Lover for AUF 1. «Lover for AUF» endres til «Vedtekter for AUF» 2. 1 «Det norske Arbeiderparti» endres til Arbeiderpartiet» 3. 2a «Medlemskontigent» endres til «støttemedlemskontigent»

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, desember 2015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt

Detaljer

Saksframlegg Arkivsaksnr : 13/00593-1 Saksbehandler: Andreas Lunder og Leif Slåtten

Saksframlegg Arkivsaksnr : 13/00593-1 Saksbehandler: Andreas Lunder og Leif Slåtten 1 av 9 Saksframlegg Arkivsaksnr : 13/00593-1 Saksbehandler: Andreas Lunder og Leif Slåtten Kontingent og rammebudsjett 2014 for Norges Bondelag og Bondelagets Servicekontor AS Forslag til vedtak: (styrets

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Misjonsforbundet UNGs Lover

Misjonsforbundet UNGs Lover Misjonsforbundet UNGs Lover (Vedtatt på Misjonsforbundet UNGs Landsmøte i Oslo 27.-28. november 2009, med endringer etter LM 2011) 1 ORGANISASJONEN 1.1 Organisasjonens navn er Misjonsforbundet UNG. 1.2

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Nasjonal meningsmåling 1995

Nasjonal meningsmåling 1995 Nasjonal meningsmåling 1995 "Skolevalget 1995, landsomfattende undersøkelse" er en nasjonal meningsmåling (telefonintervju) gjennomført 28-31 august 1995 av NORSK GALLUP INSTITUTT A/S på oppdrag fra Norsk

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster.

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster. Landsmøte i Norsk Lektorlag Holmen Fjordhotell, Asker, 11. - 12. november 2011 PROTOKOLL 1. Åpning ved leder Gro Elisabeth Paulsen 2. Godkjenning av møteinnkallingen Godkjent enstemmig. 3. Valg av møteledelse

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. VEDTEKTER Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015 1. Navn, medlemskap Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent.

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent. Til Landsstyret GU Kopi til Sentralstyret MDG Fra Arbeidsutvalget GU Dato 8.4.2014 Saksnr. Møtedato 8.4.2014 Møtested Partikontoret, Skippergata 33, Oslo Møtetid Kl. 18.00 (17:00 for skolering) Tilstede

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/700 ARVESTYRET I FROGN KOMMUNE Saksbeh.: Anne Lise Larsson Arkivkode: 033 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/12 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 17.04.2012

Detaljer

Veiledning for revisors særattestasjon

Veiledning for revisors særattestasjon Veiledning for revisors særattestasjon Tilskuddsåret 2016 Vedrørende grunnstøtte til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, statsbudsjettets kap. 857, post 70 og 79 (Jfr. forskrift

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, desember 2014 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt

Detaljer

Vedtekter for Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) Stiftet i 1984

Vedtekter for Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) Stiftet i 1984 Vedtekter for Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) Stiftet i 1984 1 FORMÅL OG ORGANISASJON Formål HLFU skal jobbe for unge hørselshemmede og skape åpenhet om det å ha en hørselshemning. Gjennom

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1989. "Skolevalget 1989,

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LVKs vedtekter - vedtatt på landsmøtet 22. august 2013 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG. Regnskap 2009. Kontingent 2011

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG. Regnskap 2009. Kontingent 2011 SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG Regnskap 2009 Kontingent 2011 Budsjett 2010 2 Regnskap 2009 Inntekter Note Regnskap 2009 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Kontingent 1 198720,00 255300 520840,00 Partistøtte staten

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover.

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Merk: Tilleggsvedtektene for Hedmark SV har samme - nummer som tilsvarende paragrafer for

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Vedtekter for Liberalistene

Vedtekter for Liberalistene Vedtekter for Liberalistene Vedtatt 7. april 2014 Bilde: John Olsen/Openclipart.org Liberalistene.org Innhold 1.1 Navn... 3 1.2 Ideologisk fundament... 3 1.3 Formål... 3 1.4 Medlemskap... 3 1.5 Støttemedlemskap...

Detaljer

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG. Regnskap 2008. Kontingent 2010

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG. Regnskap 2008. Kontingent 2010 SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG Regnskap 2008 Kontingent 2010 Budsjett 2009 2 Regnskap 2008, Senterpartiet i Nord-Trøndelag Inntekter Note Regnskap 2008 Budsjett 08 Regnskap 2007 Kontingent laga 520840,00

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF Vedtekter 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF (Vassdragsteknisk Forum) er et faglig servicetilbud for Vassdragsteknisk Ansvarlige (VTA) og for personer som har Vassdragsfaglige arbeidsoppgaver.

Detaljer

Brukeveiledning til medlemsregisteret for lokallag i Senterpartiet. Mars 2012. Brukerveiledning til medlemsregisteret. for lokallag i Senterpartiet

Brukeveiledning til medlemsregisteret for lokallag i Senterpartiet. Mars 2012. Brukerveiledning til medlemsregisteret. for lokallag i Senterpartiet Brukerveiledning til medlemsregisteret for lokallag i Senterpartiet 1 Dette er en brukerveiledning til lokallagenes tilgang til medlemsregisteret. I denne brukerveiledningen går man punkt for punkt gjennom

Detaljer

Vedtekter for norske kunsthåndverkere

Vedtekter for norske kunsthåndverkere Vedtekter for norske kunsthåndverkere Vedtekter for Norske Kunsthåndverkere: 1. Navn og formål Norske Kunsthåndverkere (NK) er en organisasjon for profesjonelle kunsthåndverkere i Norge. NK er partipolitisk

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

Historikk Forbundsstyret vedtok i 2005 å innføre 5 hovedposter i forhold til økonomiske overføringer i forhold til fotballkretsene.

Historikk Forbundsstyret vedtok i 2005 å innføre 5 hovedposter i forhold til økonomiske overføringer i forhold til fotballkretsene. Norges Fotballforbund The Football Association of Norway Ullevaal Stadion, Sognsveien 75J, NO-0855 Oslo, Norway Serviceboks 1, Ullevaal Stadion, NO-0840 Oslo, Norway T: + 47 21 02 93 00, F: +47 21 02 93

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Vedtekter Sist endret: 7. november 2015

Vedtekter Sist endret: 7. november 2015 Vedtekter Sist endret: 7. november 2015 1. Formål LPP er en landsomfattende ideell interesse og brukerorganisasjon for pårørende innen psykisk helse. LPP arbeider for anerkjennelse og respekt for pårørendes

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Fordelingsutvalget Dagens temaer: 1) 2) Endring i søknadsskjemaene 3) Endringer i revisors særattestasjon 4) Spørsmål? 1 Forskriften trer i kraft

Detaljer

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Study Documentation Juni 17, 2016 Metadata-produksjon Metadataprodusenter Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER

REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER Sak til Landsmøtet Nr: 17 a) Saksbehandler: Tone Ruud Dato: 20.05.2015 Dokumentnr DM: 705277 2015_00057 REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER Bakgrunn for saken: Til landsmøtet 2015 har Forbundsstyret foretatt

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Vedtekter for Demokratene i Norge, vedtatt av landsmøtet 28. mars, 2015

Vedtekter for Demokratene i Norge, vedtatt av landsmøtet 28. mars, 2015 Vedtekter for Demokratene i Norge, vedtatt av landsmøtet 28. mars, 2015 (Med forbehold om enkelte endringer som kan komme når protokollen for landsmøtet 2015 er ferdigstilt. Der ble det også vedtatt noen

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Vedtekter for ADHD Norge

Vedtekter for ADHD Norge Vedtekter for ADHD Norge Vedtatt på Landsmøtet 2007 1 NAVN OG FORMÅL 1. Navnet på organisasjonen er: ADHD Norge. 2. ADHD Norges formål er å: 3. arbeide for full likestilling og samfunnsmessig deltakelse

Detaljer

Norsk cøliakiforenings ungdom

Norsk cøliakiforenings ungdom Forslag til endringer i Vedtekter for Norsk cøliakiforenings ungdom Landsmøtet 2015 Ålesund 1 Navn og formål 1.1 Navn Foreningens navn er Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU). #1 Forslagsstiller: Landsmøtet

Detaljer

Uførereformprosjektet

Uførereformprosjektet Møte med MS-foreningene Fredrikstad og Sarpsborg 21.januar 2015 Uførereformprosjektet Innføringen av ny uføretrygd. Hvordan påvirker det brukere og nye søkere? NAV leder i Fredrikstad Arne Hæhre Kommunikasjonssjef

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Sak 4 Saksfremlegg til representantskapet. Sak 8 Saksfremlegg til årsmøtet

Sak 4 Saksfremlegg til representantskapet. Sak 8 Saksfremlegg til årsmøtet Sak 4 Saksfremlegg til representantskapet Sak 8 Saksfremlegg til årsmøtet Rammebudsjett og kontingent til Norges Bondelag og Bondelagets Servicekontor AS for 2015 1 av 9 Saksframlegg Arkivsaksnr : 14/00581-1

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI / SOSIALISTALAŠ GURUTBELLODAT

VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI / SOSIALISTALAŠ GURUTBELLODAT VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI / SOSIALISTALAŠ GURUTBELLODAT VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2009 VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI SIST BEHANDLET AV LANDSMØTET 2009 Navn og formål 1 Partiets navn

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer ISSN 1503-2388 LU RAPPORT 3-2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse rettet til listetopper

Detaljer

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 Innledning forutsetninger og bakgrunn for saken Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. h vedta vedtektsendringer.

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Sak 4 ARBEIDSPLAN 2014. Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Foto: Marna N. Ramsøy

Sak 4 ARBEIDSPLAN 2014. Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Foto: Marna N. Ramsøy Sak 4 ARBEIDSPLAN 2014 Senterpartiet i Sør-Trøndelag Foto: Marna N. Ramsøy Innhold 1 Innledning... 3 2 Organisasjonsarbeid... 3 2.1 Målsettinger... 3 2.2 Verving/rekruttering... 3 2.3 Lokallagene... 4

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES UNGE VENSTRE

VEDTEKTER FOR NORGES UNGE VENSTRE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 VEDTEKTER FOR NORGES UNGE VENSTRE Vedtatt på landsmøtet

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of Norway (GSN)

1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of Norway (GSN) VEDTEKTER FOR NORSK GEOLOGISK FORENING Etablert xx.xx.xx, sist revidert 9.1.2013 1. Navn og formål 1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of

Detaljer