Lokaliteten var valgt ut av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i forbindelse med prosjektet «Registrering av kalkskog i 2015» i regi av Miljødirektoratet.

Transkript

1 Meldal 3 Referanse: Bendiksen E Naturverdier for lokalitet Meldal, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sør-Trøndelag 2015 Kommune: Meldal Inventør: EBE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% (330 daa) Areal: 332 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Kartblad: 1521 II, Hølonda, 1521 III, Løkken verk Dato feltreg.: , Sammendrag Lokaliteten er kartlagt av NINA ved Egil Bendiksen 9. juli 2015 i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag på oppdrag fra Miljødirektoratet. Området utgjøres av et åsparti innover fra toppkanten av de bratte liene opp fra Berg-gårdene (Bergsåsen Haksåsen) rett nord for Meldal sentrum. Berggrunnen består av grønnstein (og diverse lavabergarter/ breksje). Større deler av området består av granplantefelter etter flatehogst og kommer ut i kategori «ingen spesiell verdi». Et noe mindre ormåde i nordøstre del av undersøkelsesområdet har eldre skog og naturlig treslagssammensetning, samt flere parti med kalkfuruskog, jf. utskilte kjerneområder. Observerte arter er bl.a. rødflangre, krattfiol og vårerteknapp. Rikmyr og kilde finnes lokalt i et daldrag. Forekomster av svært gammel og kraftig gran eller furu finnes noen spredte steder. Samlet sett vurderes området til verdi 3 poeng. Feltarbeid Området ble undersøkt 9. juli Tidspunkt og værets betydning Den grønne vegetasjonen var på sitt optimum, men det var for tidlig for soppsesongen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten var valgt ut av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i forbindelse med prosjektet «Registrering av kalkskog i 2015» i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Det foreligger lite relevante registreringer fra området i Artskart. Ingen naturtypelokaliteter ligger ute på Naturbase herfra. Det synes ikke å ha vært naturtypekartlegging av skog i Meldal kommune (kun inkludering av noen tidligere kjente lokaliteter). Det er gjennomført MIS-kartlegging i området, men ingen av de tre utskilte kjerneområdene er fanget opp, derimot 2x rik bakkevegetasjon og 1 lauvsuksesjon nord i området, som av tidsmessige årsaker ikke er bevisst undersøkt. Spesielt kjerneområde 1 Hestflotten, er stort og lett tilgjengelig og skiller seg markert ut som en «klassisk kalkfuruskog» og det er bemerkelsesverdig at den ikke er fanget opp. Beliggenhet Området ligger i Meldal kommune, i nærmeste åsparti nord for Meldal sentrum. Naturgrunnlag Topografi Området utgjøres av et åsparti innover fra toppkanten av de bratte liene opp fra Berg-gårdene (Bergsåsen Haksåsen) og med et markert daldrag der sti og antatt gammel driftsvei går inn til Kong Karls grube. Geologi Området har berggrunn av grønnstein (og diverse lavabergarter/breksje) (NGU, berggrunn, nettside). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (330 daa). Mellomboreal Klima Klimaet er relativt oseanisk med moderat sommertemperatur og forholdsvis høy årsnedbør.

2 Økologisk variasjon Det er betydelig variasjon langs næringsgradienten, fra sure typer der det rike berget er dekket av en tilstrekkelig tjukk humusmatte til kalkskog. Relativt stor andel av området består av rikere typer. Det er også et stort spenn fra de tørreste skogtyper med furu og lavdominans på den eksponerte toppkanten ut mot bygda i Meldal og fuktige, høgstauderike utforminger. Vegetasjon og treslagsfordeling Skog De rikeste utformingene av skog er, der de er observert, skilt ut som tre kjerneområder. Her finnes kalkskog, særlig i form av frisk kalkfuruskog, men også en lokalitet med eksponert grønnstein og forekomst av rødflangre. Ellers er disse typene karakterisert ved innslag av arter som liljekonvall, krattfiol og vårerteknapp samt generelt stor artsrikdom og frodighet. For nærmere beskrivelse henvises til kjerneområdebeskrivelser. Det finnes også høgstaudedominert skog, med varierende tresjikt; bjørk, gråor og/eller gran. På kanten mot de bratte liene sør i området finnes en lite frekvent lyngfuruskogstype, hovedsakelig med fattigarter som røsslyng og reinlaver, men med spredte innslag av også litt mer krevende arter, som småsmelle, sauesvingel, lodnebregne og småsyre samt skogsveve. I nordvendte lier fins fuktig pregete lyngskoger, med blåbærdominans, men bare spredte gran, i et område der grana har en relativt ung historie og i naturlig tilstand ikke utgjør noe dominerende innslag, selv om det ble observert mange grove, gamle individer til sammen. Furu og bjørk er imidlertid de dominerende treslagene. Vegetasjonen har et oseanisk preg, med skrubbær og bjønnkam, samt med tepperot og fuktige drag med hengeving. Lokal dominans av gulaks kan indikere beitepåvirkning av sau, som finnes i området, jf. plakat på grind mot skog nede i bygda. I et fuktig bærlyngskog (NiN 2.0: T4-C-5) inngikk også flekkmarihand på fastmark. Myr Innenfor avgrensning finnes knapt myrareal, men i en liten, svakt hellende dalbunnsone sør for den gamle gruvestien ble observert en kilde (NQ ) og i tilknytning til den ei lita bakkemyr (NQ sentr. NQ ). Kilden domineres av sumpfagermose (Plagiomnium ellipticum) og tuffmose (Palustriella sp.) i bunnsjikt og med masse mjødurt og noe kildemose (Philonotis fontana), ellers bl.a. harerug og myrsnelle. På rikmyra vokser bl.a. gulstarr, kornstarr, fjellfrøstjerne, fjelltistel, kvitmaure, tettegras og sumphaukeskjegg og i bunnsjikt myrstjernemose (Campylium stellatum) og rødmakkmose (Scorpidium revolvens). I samme fuktdrag er det også orekratt (ungt), parti med dominans av dels tyrihjelm, dels mjødurt eller hengeving og frodige skogstorkenebbenger. I tresjikt er mye bjørk, men også større trær av furu og dels gran (kunne vært skilt ut som C-område). Skogstruktur og påvirkning Avgrensning er gjort slik at det stort sett kun kommer med noe granplantefelt i enkelte kantområder. Området er ellers preget av eldre plukkhogster, men kanskje også noe uttak i nyere tid. Den omfattende tidligere gruvedriften i området knyttet til Løkken verk (kopperholdig svovelkis) har sikkert påvirket skogen betydelig i eldre tid. Likevel finnes det spredt, i klynger eller som enkelttrær, en del svært kraftige og trolig gamle trær av furu og gran. Slike forekomster finnes blant annet i og relativt nær/vest for kjerneområde Haksåsen i sør, mens helt på områdegrensa i nord, Larvadalen, ble registrert ei enkeltfuru med stammediameter 100 cm (UTM NQ ). I tilknytning til disse forekomstene av gamle trær er det også en del store læger og gadd, men med fortsatt liten nedbrytningsgrad. Ellers er dødvedmengden liten og begrenset til små dimensjoner og liten nedbrytningsgrad. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Meldal. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hestflotten Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BMVERDI: A Areal: 10daa Innledning: Undersøkt av Egil Bendiksen, NINA, i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i 2015; lokalitet Meldal, Meldal kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er ei slak, sør-sørvestvendt liside, som ligger i åspartiene nord for Meldal sentrum. Berggrunnen er grønnstein (Størensdekket). Området ligger nær grensa mellom svakt og klart oseanisk seksjon (O1-O2), mellomboreal sone. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området klassifiseres her som rik barskog, utforming lågurtfuruskog. Det er også noen elementer av kalkskog, men disse finnes relativt spredt, siden jordsmonnet er såpass tykt at den rike berggrunnen ikke slår ut med full effekt. En svært næringskrevende art som rødflangre, ble ikke funnet her, men derimot på en mer grunnlendt naturtypelokalitet med samme type berggrunn kort vei unna (lok. Sætergilan V). Etter NiN 2.0 kan storparten av lokaliteten trolig klassifiseres som T4-C-7, bærlyng-lågurtskog (KA3/UF2), delvis T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog (KA4/UF2). Dvs. at dominerende type etter tradisjonelle begreper er en lågurtfuruskog, der grana kunne ha dominert i en mer grandominert region. Tresjiktet er dominert av relativt kraftige furu, de fleste med stammediameter mellom 30 og 40 cm og den største ble målt til 62 cm. I tillegg er det mye bjørk. Ei svær gran ble målt til over 60 cm. Treslaget vokser naturlig relativt spredt i disse åstraktene. Ellers er det innslag av bjørk, rogn, selje og i busksjikt einer og kanelrose. Vanlig i bunnsjikt er storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus).

3 Viktigste mengdearter er skogstorkenebb, teiebær, hengeaks, hvitveis, kvitmaure, tepperot, maiblom og smyle. Artsmangfoldet er stort, og for øvrig skal særlig nevnes liljekonvall, vårerteknapp og krattfiol, som alle vokser spredt; videre firblad, markjordbær, gulaks, sauesvingel, legeveronika, tveskjeggveronika, fuglevikke, gjerdevikke, bringebær, legeveronika, skogsveve, rødknapp, fingerstarr og skogfiol. Arealet har også fuktige, sigevannspåvirkete partier. Her er mjødurt vanlig, dessuten finnes blåknapp, sumphaukeskjegg, harerug, enghumleblom, marikåpe, fjelltistel, vendelrot, sølvbunke, hengeving og springfrø. Artsmangfold: Av de mest næringskrevende arter skal særlig nevnes krattfiol og vårerteknapp. Lokaliteten har godt potensial for kalkkrevende og evt. rødlistete ektomykorrhizasopparter. Etter sterk tørke var det fortsatt få hattsopp som hadde begynt å fruktifisere på undersøkelsestidspunktet. Bruk, tilstand og påvirkning: Ingen nyere inngrep. Lokaliteten synes også å ha ligget uten noen form for hogstinngrep i lang tid. Fremmede arter:- Del av helhetlig landskap: En av tre lokaliteter i samme åsparti med kalkfuruskog (etter tradisjonelle begreper). Verdivurdering: Lokaliteten representerer et lite, men intakt parti med lågurtfuruskog og også elementer av typisk kalkskog. Arealet faller innenfor de rødlistete typene lågurt-lyngfuruskog og lågurt-lyngfurukalkskog, begge klassifisert til NT. Det er en velutviklet kalkfuruskog (begrepet her brukt i vid og tradisjonell forstand ) med gamle trær og som utgjør et visst areal - sjelden for denne regionen. Det er så langt ikke funnet rødlistearter (men godt potensial for sopp). Ved verdisettingen vurderes høy vekt på liten påvirkningsgrad og habitatkvaliteter og middels vekt på artsmangfold/potensial for rødlistearter. I tillegg vurderes høy alder på trær samt at type/utforming/areal er sjelden for regionen å tilfredsstille kravet til verdi svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling anbefales. 2 Sætergilan V Naturtype: Kalkbarskog - Ekstremtørr kalkfuruskog BMVERDI: A Areal: 10daa Innledning: Undersøkt av Egil Bendiksen, NINA, i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i 2015; lokalitet Meldal, Meldal kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør et lite areal oppe på et grunnlendt kantparti på toppen av ei bratt SV-vendt li. Berggrunnen er grønnstein (Størensdekket). Området ligger nær grensa mellom svakt og klart oseanisk seksjon (O1-O2), mellomboreal sone. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype: tørr kalkfuruskog, utforminger tørr kalkfuruskog og frisk kalkfuruskog. Her er det utviklet kalkskog, siden jordsmonnet er såpass tynt, og det er også eksponert berg og tilløp til rasmark, med direkte tilgang på næringsstoffer. Det høye næringsnivået er særlig indikert av den kalkkrevende orkideen rødflangre. Etter NiN 2.0 kan lokaliteten dels klassifiseres til T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog (KA4/UF2), dels T4-C-12 lyng-kalklågurtskog (KA4/UF3). Deler av arealet er rik barskog, utforming lågurtfuruskog. Tresjiktet er dominert av bjørk og furu, og det er også innslag av gråor. På det berglendte kantpartiet er det relativt åpent og godt eksponert for lys og varme. Floraen er også ellers rik med bl.a. teiebær som viktig dominant, skogstorkenebb, hengeaks, legevintergrønn, skogvikke, gjerdevikke, engsoleie, skogsveve, vårerteknapp, rødsvingel, kvitmaure, fjellmarikåpe, fingerstarr, jonsokkoll og tepperot. Det er også partier med sigevannspåvirkning, og her vokser arter som mjødurt, marikåpe, enghumleblom, rips og kranskonvall. Vanlig i bunnsjikt er storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus). Artsmangfold: Det ble funnet 4 delforekomster av rødflangre, ett av stedene med 16 eksemplarer. Av de mest næringskrevende arter skal særlig nevnes vårerteknapp og skogvikke. Lokaliteten kan ha potensial for kalkkrevende og evt. rødlistete ektomykorrhizasopparter. Etter sterk tørke var det fortsatt få hattsopp som hadde begynt å fruktifisere på undersøkelsestidspunktet. Bruk, tilstand og påvirkning: Ingen nyere inngrep. Lokaliteten synes også å ha ligget uten noen form for hogstinngrep i lang tid, men det ble observert gammel stubbe. Fremmede arter: - Del av helhetlig landskap: En av tre kalkskogslokaliteter i samme åsparti. Verdivurdering: Lokaliteten representerer et lite, men intakt parti med typisk kalkskog og en rødlistet naturtype; lågurt-lyngfuruskog, klassifisert til NT. Det er så langt ikke funnet rødlistearter (men potensial for jordboende sopp). Ifm. verdisettingen er to parametre av høy verdi tilfredsstilt; liten påvirkning og meget velutviklete habitatkvaliteter med kalkrikt berg i dagen. Området vurderes til verdi A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling anbefales. 3 Haksåsen Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BMVERDI: B Areal: 10daa Innledning: Undersøkt av Egil Bendiksen, NINA, i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i 2015; lokalitet Meldal, Meldal kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er et slakt, svakt sør-sørøstvendt parti under toppen av Haksåsen, som ligger i åspartiene nord for Meldal sentrum. Berggrunnen er grønnstein (Størensdekket). Området ligger nær grensa mellom svakt og klart oseanisk seksjon (O1- O2), mellomboreal sone. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området klassifiseres her som rik barskog, utforming lågurtfuruskog, men er en mosaikk av flere typer, med også høgstauedskog (dels gran, del bjørk), men oftest med stor andel av gråor til rene oreholt, som også kan representere en lauvsuksesjon etter eldre hogster. Etter NiN 2.0 kan kalkfuruskogsdelen av lokaliteten klassifiseres til T4-C-7, bærlyng-lågurtskog (KA3/ UF2). Dvs. at dominerende type etter tradisjonelle begreper er en lågurtfuruskog, men hvor også grana antas å ville ha spilt en større rolle i en mer grandominert region. Lokaliteten har et halvåpent preg, det er god bonitet og med tresjikt dominert av relativt kraftige furu, bjørk og stedvis også gran. Foruten mye gråor finnes det også ei grovvokst osp. Furua når opp i 60 cm brysthøydediameter, mens ei svær gran ble målt til 75 cm. Treslaget vokser naturlig relativt spredt i disse åstraktene. Urtesjiktet er svært frodig. Viktigste mengdearter i de tørrere delene er skogstorkenebb og teiebær, og ellers inngår bl.a. hvitveis, skogfiol, tveskjeggveronika, gulaks, markjordbær og tepperot. Vanlig i bunnsjikt er storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus). I de fuktige delene er det stedvis kraftig dominans av tyrihjelm, og ellers bl.a. sølvbunke, enghumleblom, mjødurt, hengeving, kranskonvall og engsoleie. i

4 bunnsjikt finnes bl.a. palmemose (Climacium dendroides). Artsmangfold: Artsrikdommen er stor, jf. opplisting ovenfor, men ingen mer spesielle arter er notert. Bruk, tilstand og påvirkning: En av tre kalkfuruskogslokaliteter (i vid forstand) i samme åsparti. Fremmede arter: - Del av helhetlig landskap: En av tre lokaliteter i samme åsparti med kalkfuruskog (etter tradisjonelle begreper). Verdivurdering: Lokaliteten representerer elementer av flere interessante naturtyper, blant annet den rødlistete lågurt-lyngfuruskog NT), dessuten svært frodige høgstaudeutforminger, dels med gran, dels med bjørk. Den representerer en interessant mosaikk av svært frodige og artsrike typer og vurderes samlet til verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling anbefales. Noen form for skjøtsel er ikke nødvendig, men området bør holdes under oppsyn med tanke på mulig spredning av gran inn fra granplantefeltet. Artsmangfold Flere kalk-/næringskrevende arter er funnet lokalt, som rødflangre, krattfiol og vårerteknapp. Det ble ikke gjort funn av rødlistearter, men artsmangfoldet er stort. Det er godt potensial for interessante, eventuelt rødlistete sopparter, spesielt i tilknytning til kalkfuruskog. Tabell: Artsfunn i Meldal. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Epipactis atrorubens rødflangre Lathyrus vernus vårerteknapp 1 Vicia sylvatica skogvikke 2 Viola mirabilis krattfiol 1 2 Avgrensing og arrondering Det er gjort en forsøksvis reduksjon av undersøkelsesområdet (til under halvparten) der sterkt hogstpåvirkete deler (opplagt i ny tid), oftest med gjenplanting av gran, er holdt utenfor. Mot vest er dette i stor grad trukket langs eiendomsgrense der det er mer hogstpåvirkning på naboeiendom i vest, mens mot sør er de bratte, sørvendte liene tatt ut, der furua i stor grad må være tatt ut og det i dag dominerer lauvsuksesjoner. Disse ble pga. begrenset tid og dårlig vær ikke prioritert. Det må likevel understrekes at det her kan finnes partier med kalkskogsvegetasjon, jf. Mis-nøkkelbiotoppolygoner midt i lia. Andre inngrep Gammel gruvevei gjennom området, i dag bred sti. (Hogd lite platå for hanggliding, toppkant mot sør, Haksåsen) Vurdering og verdisetting Gjenværende areal har mye gammel skog og en stor andel med rike naturtyper, inkludert kalkskog. Det er behov for å undersøke soppfloraen i god høstsesong da det er godt potensial for interessante funn i kalkfuruskogene. Dette var prioritert i forbindelse med en opprinnelig planlagt runde nr. 2 i området i begynnelsen av september, men ble droppet siden det fortsatt var minimalt med sopp i skogene her etter en to ukers varmebølge med sterk uttørking fra midten av august. Samlet sett vurderes området til verdi 3 poeng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Meldal. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Hestflotten *** * 0 *** * ** * * *** ** - *** 2 Sætergilan V *** * 0 ** * * ** * *** ** - *** 3 Haksåsen ** * 0 ** ** ** ** ** ** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** * * * * * ** ** ** ** * ** 3

5 Meldal (Meldal, Sør-Trøndelag). Areal 332daa, poeng 3 Marstad- 243 egga Hakså Berg Voll Horva 133 Bjørnslebekken mN Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Meldal Målestokk 1:9 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte mE Kartgrunnlag N50 Produsert Meldal

6 Bilder fra området Meldal K1 Hestflotten. Gammel kalkfuruskog Foto: Egil Bendiksen Furuskog i toppområdet av Haksåsen Foto: Egil Bendiksen K2 Sætergilan V. Kalkfuruskog, grunnlendt parti med kalkarter Foto: Egil Bendiksen K1 Hestflotten. Gammel kalkfuruskog Foto: Egil Bendiksen