Lokaliteten er valgt ut av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i forbindelse med prosjektet «Registrering av kalkskog i 2015» i regi av Miljødirektoratet.

Transkript

1 Reberg 0 Referanse: Bendiksen E Naturverdier for lokalitet Reberg, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sør-Trøndelag 2015 Kommune: Meldal Inventør: EBE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Kartblad: 1521 III, Løkken verk Dato feltreg.: , Sammendrag Lokaliteten er kartlagt av NINA ved Egil Bendiksen 2. sept i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag på oppdrag fra Miljødirektoratet. Området ligger ca 1 km NV for Meldal sentrum. Store deler av området består av granplantefelter etter flatehogst og kommer ut i kategori «ingen spesiell verdi». Det finnes imidlertid lokalt kalkskogvegetasjon og to lokaliteter er beskrevet som kjerneområder. Feltarbeid Området ble undersøkt 2. sept Tidspunkt og værets betydning Det var på undersøkelsestidspunktet fortsatt frisk og lett gjenkjennelig fastmarksvegetasjon, men til tross for at det var midt i ellers beste soppsesong, var det minimalt med jordboende sopp og også ettårige vedboende arter som følge av forutgående sterk varmebølge og tørke. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten er valgt ut av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i forbindelse med prosjektet «Registrering av kalkskog i 2015» i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Det foreligger lite relevante registreringer fra området i Artskart. Det er gjennomført MIS-kartlegging iallfall i tilgrensende områder og 3 MIS-figurer er registrert omkring kantsonen helt ned mot dalbunnen i øst (1 rik bakkevegetasjon, 2 lauvsuksesjon). Undersøkelsesområdet ligger innenfor et større areal som brått (nordfra) nærmest mangler Mis-nøkkelbiotoper. De to kjerneområdene burde vært fanget opp som rik bakkevegetasjon. Ingen naturtypelokaliteter ligger ute på Naturbase herfra. Det synes ikke å ha vært naturtypekartlegging av skog i Meldal kommune (kun inkludering av noen tidligere kjente lokaliteter). Beliggenhet Området ligger i Meldal kommune, ca. 1 km NV for Meldal sentrum, mellom Orkla og riksvei 700 til Løkken. Naturgrunnlag Topografi Området utgjøres av et skoglandskap med bratte lier østover og sørover ned mot bygda og et platå med jevnt bølgende åser. Et større myrlandskap begynner først helt i nord. Geologi Det er et større felt med kalkstein i sør, inkludert sør- og sørøstvendte lier. Resten er grønnstein (og andre lavabergarter). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Mellomboreal Klima Klimaet er relativt oseanisk med moderat sommertemperatur og forholdsvis høy årsnedbør. Økologisk variasjon Variasjon i skogvegetasjonen er stor både eksposisjonsmessig og med hensyn til næringsgradient og uttørringsgradient.

2 Vegetasjon og treslagsfordeling Skog Fattige typer dominert av bjørk og furu dominerer i nordre halvdel (blåbærskog lyngskog (NiN 2.0: UF1-3)), men det kommer fram en del næring i forsenkninger/myrkanter eller på areal med tynn humus (jf. lokalt mye teiebær, sølvbunke, tepperot, kvitmaure, skogfiol, beitesveve, gråor), mens det er en del rikskog, inkludert fragmenter av kalkskog i kalksteinsdelen, jf. to beskrevne kjerneområder. Store arealer består imidlertid av granplantefelt i et åsområde der furu og bjørk er naturlig dominerende og grana tilsynelatende ikke har klart å konsolidere seg til å spille noen dominerende rolle, selv om det i dette granas utkantområde finnes tyngre granskogsområder lenger vest, jf. østlige deler av Rindal kommune på Nord-Møre (jf. Bendiksen 2013). Det finnes imidlertid enkelte grovdimensjonerte graner (opp i 65 cm brysthøydediam.) Myr Det er lite myr innenfor arealet, men i nordvest er observert blant annet mindre rikmyrsparti (breimyrull, gulstarr, myrstjernemose (Campylium stellatum), rødmakkmose (Scorpidium revolvens)). Det er også en del ombrotrof myrkantvegetasjon. Skogstruktur og påvirkning Granplantefelter opptar mye av arealet, men det er en del eldre, tidligere plukkhogd skog av furu og bjørk, samt spredt gran, særlig i nordlige halvdel, på grønnsteinsdelen, mindre på kalksteinsdelen, jf. utskilte kjerneområder. Utenom disse er det ikke observert spesielle biologiske kvaliteter, bortsett fra en tilfeldig rikflekk med rødflangre. Det er ikke i noen del av området større mengder dødved, og det som er, er av liten nedbrytningsgrad. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Reberg. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Brandberga Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: B Areal: 10daa Innledning: Undersøkt av Egil Bendiksen, NINA, i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i 2015; lokalitet Reberg, Meldal kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er et østvendt, slakt hellende ryggparti, som ligger på åshjørnet mellom Orkla og daldraget/ rv. 700 mellom Meldal kirke og Løkken i Meldal kommune. Berggrunnen er kalkstein (evt. grønnstein i kantparti). Området tilhører klart oseanisk seksjon (O2), mellomboreal sone. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kalkbarskog, utforming urterik kalkfuruskog, utgjør de mer grunnlendte delene, mens rik barskog, utforming lågurtfuruskog, dekker deler med tykkere jordsmonn. Arealet tilhører etter NiN 2.0-definisjonen næringstrinn i spennet KA3-4, bærlyng-kalklågurtskog (T4-C-8) og bærlyng-lågurtskog (T4-C-7) og lokalt også lyng-kalkfuruskog (T4-C-12). Det er også innslag av høgstaudevegetasjon. Videre finnes fattigere arealer med svak lågurtskog (T4-C-2 (KA2)) med en del blåbær og smyle samt lågurtskog (T4-C-3 (KA3)). Området har et halvåpent preg, og trolig er det tatt ut enkeltstokker til tømmer også i nyere tid, jf. bringebærdominerte parti, som synes sekundære. Det er store furu i tresjikt, men også noen storvokste gran (en med 60 cm brysth.diam. og lokalt barnålteppe), dessuten bjørk og gråor, dels som suksesjon etter gjennomhogst. Lokalt er funnet kalkindikatorer som rødflangre og taggbregne, samt trollbær. Artsrikdommen er stor, med blant annet teiebær (dels dominant), skogstorkenebb, markjordbær, skogfiol, kvitmaure, hengeaks, rødknapp, tyrihjelm, gullris, tepperot, gaukesyre, blåklokke, skogsveve, hvitveis, gulaks, skogsalat, fingerstarr og fugletelg. Det ble også observert et parti med stankstorkenebb, brunrot og skogsvinerot og på grunnlendte knauser; to små hasselbusker, flere kanelrosebusker og rikelig liljekonvall. I fuktigere dråg vokser bl.a. tyrihjelm (lokalt dominerende), enghumleblom, marikåpe, sølvbunke, rips, skogrørkvein, hengeving og skogburkne. Noen steder dominerer engkvein, og det er stedvis her et tydelig beitepreg, helst av hjortedyr, jf. liggegroper i øvre del. Bunnsjikt varierer fra sparsomt til sammenhengende mosedekke med dominans av storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus) og etasjemose (Hylocomium splendens). Dødved forekommer kun sparsomt og det som er av liten nedbrytningsgrad. Det er granplantefelter på begge sider. Artsmangfold: Mest typiske «kalkarter» er rødflangre og taggbregne. I øvre del ble det observert flere vitale delforekomster av rødflangre, Se ellers under kap. om naturtyper. Lokaliteten har godt potensial for kalkkrevende og evt. rødlistete ektomykorrhizasopparter. Etter sterk tørke var det fortsatt få hattsopper som hadde begynt å fruktifisere på undersøkelsestidspunktet. Bruk, tilstand og påvirkning: Gjennomhogst/plukkhogst, muligens også framover i nyere tid. Fremmede arter: - Del av helhetlig landskap: Isolert lokalitet bortsett fra én annen kjent kalkskogslokalitet i samme åsparti. Verdivurdering: Lokaliteten representerer rødlistete naturtyper; lågurt-lyngfuruskog og lågurt-lyngfurukalkskog, begge klassifisert til NT. Lokaliteten vurderes til verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling anbefales. Det er fare for at gran vil kunne slå seg opp som følge av frøspredning fra granplantefeltene i den nære omegn. Eventuelle nyetablerte smågran bør lukes vekk med jevne mellomrom. Eventuell tilvoksing av gran vil medføre utskygging av den lyselskende, opprinnelige floraen og etter hvert også bidra med forsuring pga. det sure nålestrøfallet.

3 2 Perhåggån NV Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BMVERDI: C Areal: 10daa Innledning: Undersøkt av Egil Bendiksen, NINA, i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i 2015; lokalitet Reberg, Meldal kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er ei relativt bratt, sørøstvendt gammelskogsli, som ligger på åshjørnet mellom Orkla og daldraget/rv. 700 mellom Meldal kirke og Løkken. Berggrunnen er kalkstein (evt. grønnstein lengst nord). Området tilhører klart oseanisk seksjon (O2), mellomboreal sone. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Rik barskog, utforming lågurtfuruskog, er hovedtype, mens kalkbarskog, utforming urterik kalkfuruskog, finnes som elementer. Arealet er noe hogstpåvirket der bjørka stort sett er tatt ut i de senere år i det som opprinnelig er en blandingsskog av furu og bjørk. Området er innenfor grensa for naturlig granskog vestover, men forekommer naturlig her og i nærliggende områder bare som spredte holt eller enkelttrær. Gran er bare så vidt registrert innenfor avgrensningen. (Men det er masse av granplantefelt omkring.) Hoveddelen tilhører etter NiN 2.0-definisjonen næringstrinn 3 av 4 (KA3), bærlyng-lågurtskog (T4-C-7). Lokalt vil muligens også små areal kunne klassifiseres som bærlyng-kalklågurtskog (T4-C-8) (KA4). Det er også innslag av lågurtskog (KA3/UF1-2; NiN2.0; T4-3,7) og dråg med høgstaudevegetasjon (T4-C-18). Videre finnes også fattigere arealer med svak lågurtskog (KA2/UF1-2; NiN2.0: T4- C-2,6) med en del blåbær og smyle. Området har et åpent preg, og furua står spredt, men det er et større antall store og trolig dels gamle individer, to av dem omkring 75 cm i brysthøydediam. Lokalt finnes fortsatt noe bjørk, blant annet stort, gammelt individ. På de mest hogstpåvirkete arealene, blant annet i nord, har bringebæra slått seg kraftig opp. Artsrikdommen er generelt likevel stor, og det er stor variasjon fra grunnlendte bergsva til fuktige forsenkninger. Typisk er artsrike parti med teiebær, kvitmaure, liljekonvall og kranskonvall (begge lokalt rikelig), trollbær, krattfiol, tyrihjelm, skogsvinerot, gjerdevikke, legeveronika, fingerstarr, skogsveve, markjordbær, blåklokke, skogfiol, tepperot, fugletelg, firblad, engkvein og skogstorkenebb. På grunnlendte steder med særlig god næringstilgang finnes lokalt, foruten liljekonvall, arter som gjeldkarve, rødknapp, hassel og hegg. I fuktige sig vokser bl.a. gråor, sølvbunke, skogstjerneblom, hengeving, krypsoleie og rips. Viktigste bunnsjiktsdominanter er storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus) og etasjemose (Hylocomium splendens). Artsmangfold: Mest typiske «kalkarter» er krattfiol og gjeldkarve, Se ellers under kap. om naturtyper. Lokaliteten har godt potensial for kalkkrevende og evt. rødlistete ektomykorrhizasopparter. Etter sterk tørke var det fortsatt få hattsopp som hadde begynt å fruktifisere på undersøkelsestidspunktet. Bruk, tilstand og påvirkning: Uttak av mesteparten av bjørka i senere tid. Del av helhetlig landskap: Isolert lokalitet bortsett fra én annen kjent kalkskogslokalitet i samme åsparti. Verdivurdering: Lokaliteten representerer en rødlistet naturtype; lågurt-lyngfuruskog samt noe lågurt-lyngfurukalkskog, begge klassifisert til NT. Som følge av bjørkeuttaket med dertil effekt på bunnvegetasjonen (bl.a. bringebæroppslag) vurderes lokaliteten per i dag til verdi C lokalt viktig, men ved en eventuelt styrt utvikling tilbake til det opprinnelige har den potensial til å kunne få B-verdi. Det skal i den sammenheng bemerkes at hvis det er en interessant soppflora her, vil dette være arter som sannsynligvis er assosiert med furua, og at fungaen i så måte kan være intakt til tross for inngrepet. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling anbefales og at bjørka får utvikle seg tilbake. Gran vil sikkert slå seg opp som følge av massiv frøspredning fra granplantefeltene i den nære omegn. Smågran bør lukes vekk med jevne mellomrom. Eventuell tilvoksing med gran vil sørge for utskygging av den lyselskende, opprinnelige floraen og etter hvert også bidra med forsuring pga. det sure nålestrøfallet. Artsmangfold Flere kalk-/næringskrevende arter er funnet i kalksteinsdelen, som rødflangre, taggbregne og krattfiol. Det ble ikke gjort funn av rødlistearter. Utenom kjerneområdene ble det registrert en gruppe på 4x rødflangre, UTM NQ ) i ei glenne mellom to plantefelt (+ bl.a. teiebær, skogstorkenebb, kvitmaure). Rikarter ble også funnet nær platåkanten mot sørvest, nærmere Reberg gård. Dette er nok relikter av større og mer sammenhengende kalkskogsvegetasjon fra før flatehogstene fant sted. Plantefeltene har en svært utskyggende effekt. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Ikke aktuelt. Vurdering og verdisetting Storparten av undersøkelsesområdet må karakteriseres som trivielt og hardt påvirket av flatehogst med nå er tette granplantefelt i et åsområde der gran spiller liten rolle naturlig. Totalt sett gis området 0 poeng, men det er skilt ut to kjerneområder. Et areal som ikke ble besøkt, men som kan være kalkskog og en tredje nøkkelbiotop i gjenværende eldre skog, er det øverste brattpartiet sør- og sørvestover fra kjerneområde Brandberga.

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Reberg. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Brandberga ** * 0 ** * ** ** ** *** *** - ** Samlet verdi 2 Perhåggån NV Samlet vurdering ** * 0 ** * * * ** *** ** - * * * 0 * * * ** ** ** ** * ** 0

5 Reberg (Meldal, Sør-Trøndelag). Areal 0daa, poeng Dåfinnberga Reberg Vol Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE mE

6 Bilder fra området Reberg K1 Brandberga. Kalkfuruskog Foto: Egil Bendiksen K1 Brandberga. Kalkfuruskog. Bunnsjiktsinventar med taggbregne (Polystichum lonchitis) og trollbær (Actaea spicata) Foto: Egil Bendiksen K1 Brandberga. Rødflangre (Epipactis atrorubens) fra kalkskog Foto: Egil Bendiksen K1 Perhåggån NV. Kalkfuruskog Foto: Egil Bendiksen