Mastergrad ved Institutt for biologi ved NTNU. Oversikt over tilbud av masteroppgaver HØSTEN 2011

Transkript

1 Mastergrad ved Institutt for biologi ved NTNU Oversikt over tilbud av masteroppgaver HØSTEN 2011

2 Kjære student Du som leser dette heftet går antakelig og vurderer om du skal skrive en masteroppgave ved Institutt for biologi. Du klarer kanskje ikke å bestemme deg for hvilket forskningsfelt du skal velge? Mulighetene er mange, og du er sikkert opptatt av å gjøre de riktige valgene. Vi har laget denne oversikten slik at du lettere skal kunne finne fram i det mangfold av forskningsfelt som finnes innen biologi ved NTNU. Du blir kanskje overveldet av mulighetene? La ikke det stoppe deg fra å studere biologi! Du tenker vel på framtidige jobbmuligheter når du skal velge studieretning? Eller, skal du heller velge ut fra egeninteresse? Det er ikke lett å gi gode råd i en slik sak, selv for veiledere som har hatt titalls av masterstudenter. I en periode er det lett å få jobb innen et fagområde, noen år seinere har dette endret seg. Hva som vil skje de neste årene er vanskelig å spå om, og kanskje vet dere det like godt som oss veiledere. Forskningsdelen av en master er krevende, og du skal fordype deg i ett ganske snevert forskningsfelt i flere semestre. Det er derfor ikke tvil om at du vil få best utbytte av en oppgave, og antakelig vil gjøre den beste innsatsen dersom du arbeider med en problemstilling som virkelig opptar deg. Våre råd er derfor at du primært velger en oppgave der du kan arbeide med et området du er interessert i. Mye av arbeidet vil da gå mye lettere! Det blir morsomt, inspirerende og gøy, og ingenting er mer attraktivt i arbeidslivet enn personer som trives og har det morsomt med sitt eget fag. Bruk derfor litt tid på å finne oppgaven din og snakk gjerne med flere veiledere. Oppsøk oss på kontorene, gjerne flere ganger. Har du egne ønsker og ideer, så er det et flott utgangspunkt, og vær ikke redd for å diskutere disse med potensielle veiledere. Studiet er en forberedelse til arbeidslivet, og det vi tror er det viktigste i dette studiet, er at du gjennom å fordype deg i en oppgave, lærer deg forskingsmetoder, kritisk tenking, besluttsomhet og ikke minst kreativitet i forhold til hvordan du skal arbeide praktisk og hvordan du skal uttrykke deg. En ferdig masteroppgave er som et stykke unikt kunstverk: formet og omstrukturert utallige ganger gjennom hardt arbeid og selvkritisk vurdering over lang tid. Alle veilederne som presenterer oppgaver her, vil gjøre sitt beste for at du skal lære mest mulig av faget biologi. Det er derfor vi er her! Lykke til med studiet! Bjørn Munro Jenssen Professor, leder for Institutt for biologi 2

3 INNHOLD Fysiologi: Tor Jørgen Almaas Elektrofysiologisk undersøkelse av sanseorganer på antenna hos øyenstikkere. 6 Richard Strimbeck Ecophysiology of dormancy and frost tolerance in boreal and temperate zone conifers 7 Winter light stress and chlorosis in conifer needles 8 Frost tolerance and dehydrins in temperate and boreal fir (edelgran) species 9 Development and implementation of enzyme and lipososme assays for cryoprotective properties of metabolites and proteins 10 Claus Bech Hvordan sjøfugl reagerer på forandringer i miljøet: rollen til fysiologi 11 Effekt av oppvekstvillkår på fysiologisk funksjon hos sebrafink 12 Marin (Marine Coastal Development) Jarle Mork Natural frequency of species hybridization between plaice (Pleuronectes platessa L.) and flounder (Platichtys flesus) in the Trondheimsfjord and adjacent waters. 13 Yngvar Olsen Økologiske effekter av utslipp av næringssalter og organisk stoff fra akvakultur og andre kilder i det pelagiske økosystemet. 14 Dyrking av makroalger som råvare til bioenergi og fiskefôr. 15 Elin Kjørsvik Oppdrett av berggylt flere masteroppgaver innen egg- og yngelproduksjon 16 Vertikalfordeling av lakseluslarver i vannsøylen 17 Mikrostruktur i hvitfisk: Effekt av salting og CAS frysing 18 Økologi, etologi, evolusjonsbiologi, Natural Resources Management Henrik Jensen Kartlegging av gener som påvirker fitness 19 Evolusjon av fuglenes genom 20 Effekter av "extra-pair-copulations" (EPC) på ungers genetiske variasjon og fitness. 21 Det genetiske grunnlaget for fenotypisk variasjon mellom bestander. 22 Genetisk identifikasjon av immigranter. 23 Hvordan påvirker populasjonsstørrelse mikroevolusjonær hastighet? 24 Henrik Pärn Demografiske og genetiske effekter av spredning. 25 Thor Harald Ringsby Aldringsprosesser hos Gråspurv. Varierer de i tid og rom? 26 Livshistorie trade-offs : hvordan påvirkes overlevelses- raten hos adulte gråspurv som velger å reprodusere versus å ikke reprodusere. 27 Klimaendringer effekt på lokal reproduksjonssuksess 28 Kvaliteten på reirplasseringen hva betyr det for fitness? 29 Betydningen av eggvolum for individuell fitness. 30 Sesongvariasjon i overlevelse hos sommerfugl i arter i Sør Amerika 31 Gundula Bartzke Estimating suitable browsing habitat in power-line rights-of-way (ROW) for moose. 32 Gunnar Austrheim Birch encroachment in protected semi-natural grasslands. 33 Graciela Rusch Structural and functional complexity as determinants of ecosystem service provision. 34 Structural and functional complexity as determinants of ecosystem service provision 35 Erling Solberg Elg og hjort. 36 3

4 Ole Kristian Berg og/eller Sigurd Einum ferskvannsøkologi 37 Body growth strategies of Atlantic salmon juveniles in autumn 38 Sigurd Einum Variasjon i vekstrater mellom populasjoner av vanlig damsnegl 39 Why does egg size increase with body size? 40 Relative importance of body size vs. innate growth rate for performance of juvenile Atl. Salmon 41 Effekter av klima og endringer i arealbruk på terrestrisk tilførsel til ferskvannsøkosystemer 42 Bente Graae (planteøkologi) The Enemy Release Hypothesis: A Comparison of insect herbivory in invasive and native congener plant species. 43 Climate effect on invasive and native plant species 44 Does landscape heterogeneity promote biotic resilience to changing climate? 45 Jenny Hagenblad Genetic diversity and phenotypic variation in an invasive plant species. 46 Genetic diversity of Scandinavian hops 47 Chevalier barley one or many varieties? 48 Clonal and seed propagation in ornamental plants 49 Genetic diversity in adaptive genes in barley 50 Eivin Røskaft Oppgaver i Naturressursforvaltning, Atferd, Evolusjonsbiologi i Afrika, Asia og Europa Se hjemmeside Se hjemmeside gladesh Jonathan Wright Helping at the nest in cooperative birds 51 Human disturbance effects on breeding birds implications for species conservation 52 Cristophe Pelabon Do invasive species have more generalist pollination system than endemic species? 53 The evolution of allometry 54 The evolutionary relevance of directional asymmetry 55 Gunilla Rosenqvist og/eller Christophe Pelabon Mating behaviour and reproductive success of male guppies from two different breeding regimes in competition.. 56 Evolution in captive populations 57 Evolution of multimodal sexual signaling and animal mating systems in pipefishes 58 Systematikk/taksonomi/evolusjon/Natural Resources Management Heidi Solstad To arter eller underarter av kastanjesiv i Europa? 59 Lappfuru og skogfuru to underarter med ulike innvandringsveier til Fennoskandia? 60 Kristian Hassel, Sverre Lundemo og Mohsen Falahati Har det overlevd moser i Norge under siste istid? 61 Sjeldne moser verdt å ta vare på? 62 Hans Stenøien Does landscape heterogeneity promote biotic resilience to changing climate? A phylogenetic approach. 63 Er langdistansespredning vanlig hos planter? 64 Har grad av utkrysning noe å si for genetisk variasjon hos planter? 65 Torkild Bakken Marine flerbørstemark (Polychaeta) artsavgrensning og avdekking av skjult biologisk mangf. 66 Diversitet Nakensnegler i Norge - genetisk diversitet avdekker skjult biologisk mangfold 67 Torbjørn Ekrem Genetisk diversitet hos nærstående fjærmyggarter 68 Fylogenetisk plassering av en kalkborende fjærmygg, Lithotanytarsus emarginatus 69 4

5 Taksonomisk status for Sympetrum striolatum/nigrescens (Odonata) 70 Environmental toxicology (Miljøtoksikologi) Sindre Andre Pedersen Effekter av havforsurnings senarioer og kombinert stress på Raudåte (Calanus finmarchicus) 71 Bjørn Munro Jenssen Bioaccumulation of chemical elements in organs and tissues of polar bears from East Greenland 72 Endocrine disruptive effects of POPs in baikal seals. 73 Augustine Arukwe Climate change, emerging pollutants and reproduction dysfunction in fish: Linking quantifiable measures of climate change with pollution and biological consequences (4-5 master thesis) Cellebiologi, Molekylærbiologi, Bioteknologi Atle Bones Study of molecular defence- and resistance mechanisms against mildew in strawberry (Fragaria x ananassa Duch.) 75 Epigenetic effects of abiotic stress adaption in vegetative off-spring of Fragaria vesca 76 Genomanalyser av kiselalgen Seminavis robusta 77 Genomisk analyse av primærmetabolisme hos kiselalgen Seminavis robusta 78 Jens Rohloff Eco-values as product quality attributes in manufacturing of agricultural food ingredients 79 Berit Johansen A role for inhibition of lipid hormone production in fighting joint inflammation and bone reduction? 80 Martin Kuiper Modelling the links between carbohydrate diet and inflammatory response in humans 81 DNA-based Computing 82 Modelling stress response pathways in Arabidopsis

6 Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven (max 20 ord): oppgaven (max 300 ord): Tor Jørgen Almaas Elektrofysiologisk undersøkelse av sanseorganer på antenna hos øyenstikkere. Oppgaven skal ved elektrofysiologiske metoder kartlegge og karakterisere fysiologiske egenskaper hos sanseceller i avgrensete sanseorganer på antenna hos øyenstikkere. Det eksperimentelle arbeidet inklusive oppstalling av dyr vil foregå på realfagsbygget mens feltarbeid knyttet til innsamling av dyr foregår i Trondheim og omegn. Feltarbeid/lab starter i mai 2012 og avsluttes ca Oppgaven er en videreføring av lignende studier hvor det er etablert kunnskap om enkelte sansemodaliteter (fuktighet, temperatur) men hvor det er ønskelig med videre arbeid. Fysiologi 6

7 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Førsteamanuensis Richard Strimbeck Ecophysiology of dormancy and frost tolerance in boreal and temperate zone conifers Over the course of a winter, monitor frost tolerance and determine chilling requirements and temperature sums for dehardening and bud break in Norway spruce, Scots pine, or other conifer species. As part of our ongoing research on the winter ecophsyiology of conifers, we need baseline data on seasonal changes in frost tolerance and dormancy in several pine, spruce, and fir species. The development of dormancy and frost tolerance in needles of conifers from temperate and boreal regions is fine-tuned to local light and temperature environments to ensure that they can survive light and low-temperature stress and minimize respiratory losses during the dormant season. Dormancy and frost acclimation is triggered by short days and reinforced by low temperature. Trees and shrubs generally have chilling and temperature sum requirements for loss of dormancy, but these are not known for many species. Bud forcing and deacclimation experiments can provide important information about these responses. The results are relevant to understanding and predicting the effects of climate change on the phenology of dormancy and growth. Lenke 1 7

8 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Førsteamanuensis Richard Strimbeck Winter light stress and chlorosis in conifer needles Monitor the development of winter chlorosis and conduct experiments to develop a more complete picture of the ecophysiology of winter light stress in Norway spruce and Scots pine. In winter, the needles of evergreen conifers are exposed to a combination of low temperature and bright light that sometimes results in severe chlorosis or yellowing. Although various aspects of this phenomenon have been studied, a combination of field study and lab experiments should yield a more complete picture of the separate and interacting effects of temperature and light and some of the physiological processes resulting in chlorosis. The project would include field monitoring of trees in high and low stress locations, and lab experiments involving exposure to low temperature and light. Applicable methods include image analysis to quantify the color change, chlorophyll fluorescence, measurement of pigment concentrations via HPLC, and Western blotting of photosynthetic proteins. Field work will include sample collection and field measurements during winter in Estandstadmarka or Bymarka, so good ski skills will also be useful! Lenke 1 8

9 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Førsteamanuensis Richard Strimbeck Frost tolerance and dehydrins in temperate and boreal fir (edelgran) species Monitor frost tolerance and relative dehydrin levels in several fir species Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Lenke 1 The arboretum at the Ringve Botanical Garden includes thirteen species of fir (Abies spp.), with seven of the same and two more species available for study in the Lippes arboretum in Bymarka. These collections offer an opportunity for comparative study of frost tolerance in a broad range of temperate and boreal species within the genus. We have already been successful in using this approach to characterize differences in frost tolerance and acclimation patterns in several conifer species. The project will involve seasonal monitoring of frost tolerance by controlled freezing and electrolyte leakage, and extraction and detection of dehydrins, key proteins involved in stress tolerance, via Western blotting. There is also the possibility of doing some 2D gel electrophoresis to identify other proteins involved in frost tolerance. Data analysis involves advanced non-linear curve fitting using statistical software. The results should contribute toward an understanding of the biochemistry and biophysical mechanisms of extreme frost tolerance, and will complement the results of a master s project on spruce (Picea spp.) that is currently underway. Lenke 2 9

10 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Førsteamanuensis Richard Strimbeck Development and implementation of enzyme and lipososme assays for cryoprotective properties of metabolites and proteins 1. Measure enzyme activity after freezing 2. Measure leakage from fluorescein dye filled liposomes after freezing; over a range of temperatures to develop freezing response curves, with and without cryoprotective substances. Numerous substances, including sucrose and other sugars, some specialized proteins, and some low molecular weight metabolites, are known or purported to protect proteins, cells, or tissues from the destructive effects of freezing. While there are some existing assays for these effects, they are problematic because they involve enzymes that are not notably freeze-labile and have not to date been applied across a full range of freezing treatments to full characterize they nature of the response. I need to find one or more enzymes that respond to freezing and improve on an existing liposome assay so that I can use these assays to characterize the cryoprotective properties of proteins extracted from super frost tolerant Siberian spruce and other species. The student will also gain experience in data analysis using non-linear curve fitting. The work might also extend to using Modulated differential scanning calorimetry (MDSC) to quantify glass transitions in sugar-protein mixtures. The results of this work may ultimately lead to improvements in techniques for frozen and dried preservation of biological materials. Lenke 1 Lenke 2 10

11 Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven (max 20 ord): oppgaven (max 300 ord): Prof. Claus Bech Stipendiat Jannik Schultner Hvordan sjøfugl reagerer på forandringer i miljøet: rollen til fysiologi Dyr tilpasser seg variasjoner i miljøet gjennom forandring av adferd, mens noen fysiologiske mekanismer også reagerer direkte på variasjoner i miljøet (f.eks. hormoner). Disse forandringer i adferd og fysiologi kan ha forskjellige andre fysiologiske effekter, både positive og noen negative. Ultimativt må dyr finne en balanse mellom effektene slik at de kan reprodusere og overleve. Vi studerer mekanismer som er involvert i hvordan en arktisk sjøfugl (krykkje) reagerer på variasjon i mattilgang. Under begrenset mattilgang øker disse fuglene stresshormoner og bruker mer energi for å finne fôr. Teoretisk påvirker dette dyrene s metabolismen og øker samtidig den fysiologiske belastningen som dyrene er utsatt for (f.eks. oksidativ stress gjennom frie radikaler og negative effekter av høye konsentrasjoner av stresshormoner). En balanse som hekkende sjøfugl må finne i denne sammenhengen er hvor mye belastning de utsettes for før de reduserer investeringen i reproduksjon (dvs. gir opp hekkingen). Vi studerer den røde tråden som knytter miljøet til beslutningene som dyrene må finne for å sikre både reproduksjon og overlevelse. Én spennende idé i denne sammenhengen er at forskjellige individuer, og individuer fra forskjellige subpopulasjoner, kan reagerer på forskjellige måter på samme forandringer i miljøet. Et spørsmål er hvor utbredt dette fenomenet er og hvorfor det finnes en slik variasjon. Skulle vi finne et svar på dette spørsmålet, kan det hjelpe oss med å forutsi hvordan både nåtidens og framtidens miljøforandringer påvirker sjøfuglpopulasjoner. For å få svar på disse spennende problemene studerer vi krykkjer under hekkeperioden i kolonier på Svalbard og i Alaska. Flere studenter vil kunne få oppgave rammen av dette prosjektet. Skulle du nå finne dette interessant og utfordrende kan du gjerne ta kontakt med oss, Claus Bech (kontor: EU2-175; claus.bech@bio.ntnu.no) eller Jannik Schultner (kontor: DU2-193; jannik.schultner@bio.ntnu.no). Oppgaven passer for (angi Fysiologi 11

12 Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven (max 20 ord): oppgaven (max 300 ord): Professor Claus Bech Stipendiat Henrik H. Berntsen Effekt av oppvekstvillkår på fysiologisk funksjon hos sebrafink Med en bestemt mengde energi kan ikke alle fysiologiske trekk prioriteres. I perioder med begrenset tilgang på ressurser vil det derfor forekomme en energetisk trade-off mellom investeringen i ulike fysiologiske trekk. Hvilke trekk som prioriteres framfor andre eller størrelsesordenen på denne trade-off påvirkes blant annet av individets kondisjon, være seg næringsmessig eller hormonelt, ofte i en kombinasjon med det ytre miljøet. En spesielt sensitiv periode for et individ er under dets utvikling. Trade-offs i dette livsstadiet kan derfor ha en stor effekt på mange fysiologiske trekk og være med på å forme den adulte fenotypen. I dette prosjektet vil vi undersøke hvordan temperaturen sebrafinker vokser opp under (og da spesielt kulde) påvirker energiinvesteringen i ulike fysiologiske trekk. Og i hvilken grad fysiologiske trade-offs under oppveksten kan ha en langtids-effekt på fysiologiske funksjoner som kan være viktige for langtidsoverlevelsen til det respektive individet. Det vil fokuseres spesielt på tre fysiologiske trekk eller systemer; basalmetabolsk rate (BMR), immunforsvar og beskyttelse mot oksidativt stress. Fuglene vil bli delt inn i to grupper, hvor en gruppe vil fungere som en kontrollgruppe. Begge gruppene vil bestå av hekkende par av fugl, men den eksperimentelle gruppen vil bli satt til å hekke under lav omgivelsestemperatur. Ungene i de respektive gruppene vil dermed vokse opp under ulik omgivelsestemperatur. BMR, immunresponser og graden av oksidativt stress vil bli målt flere ganger i løpet av forsøkets gang. Dette gir da muligheten til å undersøke hvorvidt forskjellen i oppvekstvillkår har påvirket individene i de to gruppene til å investere ulikt i de aktuelle fysiologiske trekkene og dermed vil oppvise forskjeller i BMR, immunparametere eller deres evne til å takle oksidativt stress. Stikkord: Life-history theory, utviklingsfysiologi, fysiologiske trade-offs, metabolisme, immunforsvar, oksidativt stress. Flere studenter vil kunne få oppgave på dette prosjektet. For nærmere informasjon kontakt Claus Bech (kontor: EU2-175; claus.bech@bio.ntnu.no) eller Henrik H. Berntsen (kontor: DU2-187; henrikberntsen@hotmail.com). Oppgaven passer for (angi Fysiologi 12

13 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven Jarle Mork, IBI, NTNU Henk van der Veer, Niox, Nederland Natural frequency of species hybridization between plaice (Pleuronectes platessa L.) and flounder (Platichtys flesus) in the Trondheimsfjord and adjacent waters. Plaice and flounder are genetically close species, and are easily hybridized by artificial fertilization. Hybridization is known to occur in nature, but to an unknown and maybe different degree in different areas. Speies hybrids are easily identified by isozyme-based techniques in the laboratory. The project will collect flatfishes (all sizes) for freezer stoarage and later species/hybrid identification by electrophoresis and histochemical staining of enzymes in tissue samples. The results will be analyzed relative to biogical and microgeographic factors. Cooperation will be established with the internationally wellreputated flatfish expert Henk van dr Veer at NIOX, Texel, The Netherlands. Field work will involve ~ 3 months collection of flatfishes from different locations in thetrøndelag region vinter/spring/summer in one year. The lab work will take place in the genetics lab at Trondhjem Biological Station in Bynesveien. Lenke 1 Lenke

14 Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven (max 20 ord): oppgaven (max 300 ord): Yngvar Olsen Oystein Leiknes, IBI SINTEF tilsatt, om tjenelig Økologiske effekter av utslipp av næringssalter og organisk stoff fra akvakultur og andre kilder i det pelagiske økosystemet (to oppgaver med ulik vinkling) Hovedmålet for forskningsarbeidet ved Institutt for biologi er å etablere et vitenskapelig grunnlag for en forvaltning av biogene utslipp (næringssalter og organisk stoff) til marine pelagiske økosystem etter retningslinjene i EUs vanndirektiv. Denne forvaltningen er i dag basert på føre-var prinsippet. Oppgavene omfatter studier av hvordan næringssaltene ammonium og fosfat som frigjøres fra oppdrettsanlegg i sjøen påvirker planteplankton og trin for trin også høyere organismer i næringsnettet. På denne måten kan utslipp som er for store påvirke økosystemets funksjonelle biodiversitet på en negativ måte. Alle naturlige økosystemer har et innboene potensial til å omsette biogene utslipp uten at det oppstår negative effekter og det er et mål å kvantifisere dette potensialet for assimilasjon og med det den kritiske grensen for utslipp. Oppgavene er eksperimentelle og gjennomføres ved Trondhjem biologisk stasjon og ved NTNUs testanlegg for havbasert akvakultur ACE i Bjugn. Samarbeidspartnere er oppdrettsnæringen i Midtnorge og SINTEF Fiskeri og havbruk. Marin/akvakultur Bsc., Msc program: Marine Coastal Development 14

15 Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven (max 20 ord): oppgaven (max 300 ord): Yngvar Olsen Kjell Inge Reitan, SINTEF Fiskeri og havbruk Mentz Indergaard, SES, NTNU Dyrking av makroalger som råvare til bioenergi og fiskefôr (flere oppgaver med ulik vinkling) Makroalger har en sentral rolle i forskningen på bioressurser til bioenergi (karbohydratene i tang/tare) og som en bærekraftig ressurs til fiskefor (proteiner og fettstoffer) som ikke er i konkurranse med den menneskelige næringskjeden. NTNU har en historisk rolle i forskning på makroalger, men aktiviteten har vært lav de senere 10-årene. Ny forskningsaktivitet er nå initiert innen produksjon og anvendelse av makroalger som vil omfatte biologiske og bioteknologiske og teknologiske aspekter med dyrkning offshore. Det kan gis inntil 5 masteroppgaver innen området, og oppgavene er vel finansiert med mulighet for sommerjobb for noen studenter Oppgavene kan som eksempel omfatte: Karakterisering av norske arter, biologisk og biokjemisk Livssyklusstudier som grunnlag for kontrollert dyrkning og foredling Dyrkningsstudier i laboratoriet, utendørsbasseng med kontrollerte betingelser Dyrkningsforsøk i naturlig eksponert miljø, ved NTNUs testanlegg ACE i Bjugn og på Frøya Offshore dyrkning, i samarbeid med ingeniørstudent NTNU skal delta i prosjekter med bedriften SES (Sustainable Energy Systems, Portugal-Frøya) og SINTEF Fiskeri og havbruk om dyrkning og anvendelser av makroalger til bioenergi. Etablering av nye råstoffkilder til fiskefor er en NTNU-satsing i regi av det marine satsingsområdet ved NTNU. Marin 15

16 Mulige biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven (max 20 ord): oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Kari Attramadal (IBI, NTNU), Gunvor Øie, SINTEF Fiskeri og havbruk og Synnøve Helland, NOFIMA Marin Oppdrett av berggylt flere masteroppgaver innen egg- og yngelproduksjon Lakselus har blitt et betydelig problem for laksenæringen de siste årene, spesielt fordi lakselusa viser økende resistens mot flere av de kjemiske midlene som brukes til avlusing. Leppefisk brukes som naturlig lusebekjempelse. Når fisken går sammen med laks i merd spiser den lakselus av laksen, og leppefisk kan bidra til å holde antall lakselus under kontroll fra utsett av smolt og frem til slaktefisk. Til nå har all bruk av leppefisk til lusekontroll kommet fra villfanget leppefisk. En økning i fangst av vill leppefisk representerer en trussel mot de ville bestandene, og er på sikt ikke bærekraftig. For å møte behovet for leppefisk fra laksenæringen er det derfor behov for utvikle metoder for å oppdrette leppefisk i fangenskap. Den siste tiden er interessen for oppdrett av leppefisk vært økende, og flere yngelanlegg har nå hentet inn stamfisk og prøver ut yngelproduksjon. En storstilt satsing på leppefisk som et av tiltakene mot lakselus vil kreve i størrelsesorden mill leppefisk årlig. I dag benyttes 1-3 mill leppefisk årlig innen laksenæringen (villfangst, Kilde: FHF). I prosjektet Produksjon av berggylt, som er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF, NOFIMA Marin og flere oppdrettere, er det muligheter for flere masteroppgaver, som kan fokusere på: - karakterisering av eggkvalitet og dens betydning for klekkesuksess og larvenes funksjonelle utvikling - vannkvalitetens betydning for vekst og utvikling av berggyltlarver - fôrkvalitet i larvefasen i forhold til skjelettutvikling og deformiteter - fôrkvalitet i larvefasen i forhold til utvikling av fordøyelsesapparatet - optimalisering av miljøfaktorer for copepodeeggproduksjon (naupliene brukes som startfôr til fiskelarver) Det er en fordel om flere masterstudenter kan jobbe sammen om forsøk på dette prosjektet, da det er plass til flere oppgaver i hvert forsøk. Prosjektet gir god anledning til kontakt med oppdrettsbransjen. Marine Coastal Development 16

17 Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven (max 20 ord): oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Johanne Arff, Morten O. Alver Vertikalfordeling av lakseluslarver i vannsøylen Lakselus er i dag den største utfordringen for laksenæringen. Bruk av kjemikalier vil etterhvert få begrensninger, og det vil bli mer fokus på forebyggende strategier mot lakselus. Målet for denne oppgaven er å bidra til å legge et grunnlag for mer effektiv og bærekraftig bekjempelse av lakselus i oppdrettsanlegg basert på tidlig varsling av angrep. I tidligere prosjekter ved SINTEF Fiskeri og havbruk og NTNU er det utviklet en planktonteller som skal videreutvikles til å kunne detektere luselarver i vannsøylen. For å få til dette må vi skaffe oss kunnskap om hvor i vannsøylen de ulike stadiene av luselarver oppholder seg. Denne oppgaven skal bidra til å utvikle en samplingstrategi som er egent til å overvåke og varsle forekomster av luselarver i vannsøylen. Oppgaven vil omfatte en del feltarbeid hos Marine Harvest. Masteroppgaven vil være tilknyttet et prosjekt ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Fiskeri og havbruk, Storvik og Marine Harvest. Marine Coastal Development 17

18 Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven (max 20 ord): oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Ulf Erikson Mikrostruktur i hvitfisk: Effekt av salting og CAS frysing Konsistens/teksturegenskapene til både fersk og prosessert fisk er viktige for produktets kvalitet. Ulike analysemetoder benyttes for å måle ulike parametre som karakteriserer et produkts konsistens. Dette kan f.eks. være mekanisk sammenpressing, bestemmelse av vanninnhold, vannbindingsevne, fordeling av fritt og bundet vann, og proteinenes løselighetsegenskaper. Dersom en i tillegg kan bestemme produktets mikrostruktur, vil en kunne få en bedre forståelse av hvordan prosesseringen påvirker et fiskeprodukts funksjonelle egenskaper. Oppgaven vil gå ut på å studere mikrostruktur i fersk, frosset/tint, og saltet hvitfisk. Resultatene skal korreleres opp mot resultatene fra de andre målemetodene nevnt ovenfor. Oppgaven er knyttet opp mot to prosjekter ved SINTEF Fiskeri og havbruk: (1) KMB DANTEQ tar sikte på å fremskaffe ny kompetanse og utvikle metoder for å optimalisere håndtering av fisk ombord på fiskefartøy. I en av arbeidspakkene, Refrigeration technology and fish quality, skal en blant annet studere en nye frysemetode, Cells Alive System (CAS). Oppgaven vil her knyttes til CAS frysing av fersk fisk. (2) I prosjektet KMB Low salt products er målet å redusere saltinnholdet i fiskeprodukter (farse). I oppgaven vil en her se på hvordan ferskt vs frosset/tint råstoff, og ulike saltkonsentrasjoner, påvirker sluttproduktets (farse) egenskaper. Marine Coastal Development 18

19 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Jensen Bernt-Erik Sæther og Ingelin Steinsland (Institutt for matematiske fag) Kartlegging av gener som påvirker fitness Disse to oppgavene vil gi deg en unik mulighet for å lære stateof-the-art genomiske teknikker, og å bruke disse til å besvare spørsmål knytta til økologi og evolusjon i naturlige bestander. Fitness er en kombinasjon av overlevelse og reproduksjon, og måles ofte som bidraget til framtidige generasjoner. Målet med denne oppgava er å bruke data fra et langtidsstudie på gråspurv i tre naturlige populasjoner på Helgelandskysten for å: a) finne ut hvor på kromosomene gener som påvirker fitness ligger, og b) undersøke om noen av disse genene ligger på kjønnskromosomene. Dataene som vil bli brukt er genetisk informasjon på ca SNPs fra ca gråspurv med kjent slektskapsforhold. Denne informasjonen vil kombinieres med fenotypiske data på fitnessrelaterte trekk i QTL-analyser for å finne ut hvor i genomet slike gener befinner seg. Hovedsakelig vil det inngå analyser av store mengder genetiske data og statistisk modellering, men litt feltarbeid kan også være aktuelt. Lenke 1 Lenke Bioteknologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, Økologi 19

20 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Jensen Bernt-Erik Sæther og Ingelin Steinsland (Institutt for matematiske fag) Evolusjon av fuglenes genom Disse to oppgavene vil gi deg en god mulighet for å lære hvordan en kan bruke de enorme mengdene genetisk informasjon som finnes i for eksempel GenBank til å besvare viktige evolusjonære spørsmål. Oppbygning av genomet og hvordan dette endrer seg over tid er viktige spørsmål i evolusjonsbiologien. To viktige spørsmål i denne sammenhengen er for det første hvor raskt (mellom arter) rekkefølge av gener på kromosomene endrer seg, og for det andre hva slags faktorer som påvirker hvor ofte nye allelkombinasjoner testes ut ved rekombinasjon. Målet med denne oppgava er å bruke genetiske data fra naturlige gråspurvbestander, og sammenligne dette med genetisk informasjon fra andre fuglearter lagra i for eksempel GeneBank for å undersøke: a) Om kromosomene har samme oppbygning hos ulike fuglearter, og b) Om rekombinasjonsrater varierer mellom ulike fuglearter, eller mellom kjønnene. Lenke 1 Lenke 2 Dataene som vil bli brukt er genetisk informasjon på ca SNPs fra ca gråspurv med kjent slektskapsforhold. Denne informasjonen vil sammenlignes med genetiske data fra de samme genene hos andre fuglearter som for eksempel høne og sebrafink. Hovedsakelig vil det inngå komparative analyser av store mengder genetiske data og statistisk modellering, men litt feltarbeid kan også være aktuelt hvis du ønsker det. Bioteknologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, Økologi 20

21 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Jensen Bernt-Erik Sæther og Thor Harald Ringsby Effekter av "extra-pair-copulations" (EPC) på ungers genetiske variasjon og fitness. Denne oppgava gir mulighet for å lære seg molekylærbiologiske teknikker, og å bruke resultater fra slike analyser til å besvare spørsmål knytta til bevaringsbiologi, økologi og evolusjon i naturlige bestander. Tidligere studier har vist at den genetiske variasjonen (heterozygositeten) innen et individ påvirker overlevelsen. Genetisk variasjon er også viktig for vekstraten i en populasjon, blant annet gjennom at det påvirker mulighetene en populasjon har for å tilpasse seg miljøforandringer. Målet med denne oppgava er å undersøke om makevalgsprosesser som for eksempel EPC påvirker ungenes heterozygositet, og dermed deres fitness (dvs. overlevelse). Gråspurv på Helgelandskysten vil bli brukt som modellsystem. Det vil inngå både feltarbeid og molekylærbiologiske analyser. Lenke 1 Lenke Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 21

22 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Jensen Bernt-Erik Sæther og Ingelin Steinsland (Institutt for matematiske fag) Det genetiske grunnlaget for fenotypisk variasjon mellom bestander. Denne oppgava gir en unik mulighet for å bruke avanserte molekylærbiologiske metoder til å besvare spørsmål knytta til bevaringsbiologi, økologi og evolusjon i naturlige bestander. Ofte kan en observere at individer har ulik gjennomsnittlig fenotype (for eksempel størrelse) i ulike bestander. Slike forskjeller kan skyldes ulike seleksjonstrykk eller genetisk drift. Denne oppgava går ut på å bruke en kvantitativ genetisk tilnærming til å prøve å forstå det genetiske grunnlaget for slik variasjon. Data fra gråspurvpopulasjoner langs kysten av nord- Norge vil bli brukt som grunnlag for oppgava. Oppgava vil omfatte både molekylærbiologiske analyser og statistisk modellering, i tillegg til litt feltarbeid. Lenke 1 Lenke Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 22

23 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Jensen Bernt-Erik Sæther og Thor Harald Ringsby Genetisk identifikasjon av immigranter. Denne oppgava gir en unik mulighet for å lære molekylærbiologiske metoder, og å bruke data fra disse i populasjonsgenetisk programvare for å undersøke spredningsprosessen i naturlige bestander. Noe som er svært viktig for bevaringsbiologi, økologi og evolusjon. Spredning (migrasjon) av individer mellom populasjoner er svært viktig prosess i naturen. For eksempel påvirker immigrasjon populasjonsstørrelse, forhindrer innavl og introduserer genetisk variasjon. Å estimere antallet immigranter til en bestand samt å identifisere hvor immigrantene kommer fra, er svært viktig. Målet med denne oppgava er bruke genetiske analyser til å identifisere immigranter i naturlige øybestander av gråspurv på Helgelandskysten, og å finne ut hvor de kommer fra. Denne informasjonen vil så relateres til bl.a. avstand og retning mellom populasjonene for å finne faktorer som kan forklare spredningsmønstrene en ser. Oppgava vil inneholde laboratoriearbeid og feltarbeid. Lenke 1 Lenke Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 23

24 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Jensen Bernt-Erik Sæther og Ingelin Steinsland (Institutt for matematiske fag) Hvordan påvirker populasjonsstørrelse mikroevolusjonær hastighet? Å forstå hvor raskt en populasjon kan tilpasse seg forandringer i miljøet er av kritisk betydning for å kunne bevare trua populasjoner og arter. Denne oppgava skal belyse dette spørsmålet ved bruk av molekylærbiologiske og statistiske analyser av data fra flere naturlige bestander med ulike populasjonsstørrelser. Gjennomsnittlig fenotype (for eksempel størrelse) i ulike bestander kan endre seg over tid som følge av seleksjon. Hvor raskt slike forandringer skjer kan avhenge av blant annet populasjonsstørrelse. Hvis dette er tilfelle vil det kunne bety at små og trua arter/populasjoner har problemer med å tilpasse seg eventuelle miljøforandringer, og at de dermed har økt sannsynlighet for å dø ut. Det fins dessverre lite data på dette fra naturlige populasjoner. Denne oppgava vil etablere og bruke genetiske slektskapstrær og fenotypiske data fra mange års studier av et antall gråspurvpopulasjoner med ulik størrelse på Helgelandskysten. Oppgava vil omfatte både molekylærbiologiske analyser og statistisk modellering, i tillegg til litt feltarbeid. Lenke 1 Lenke Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 24

25 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Pärn Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen, Thor Harald Ringsby Demografiske og genetiske effekter av spredning. Disse to oppgaver gir økt forståelse om spredning og dess konsekvenser, noe som er viktig både for grunnleggende økologiske og evolusjonære prosesser, og forvalting av naturlige populasjoner. Spredning av individer og deres gener påvirker mange viktige økologiske og evolusjonære prosesser, f.eks populasjons- og samfunnsdynamikk, genflyt, genetisk struktur i populasjoner og lokale tilpassninger. I takt med at kritiske habitattyper går tapt og fragmenteres, så øker også antalet populasjoner med en metapopulasjonsstruktur, dvs lokale populasjoner som er knyttet sammen av individer som sprer seg. Å førstå effekterne av spredning kan derfor ha stor betyding for forvalting av trua populasjoner. Å studere evolusjon av spredning og dess evolusjonære konsekvenser i naturlige populasjoner krever store studieområder og gode data på individers reproduksjon og overlevelse. Denne typen data kan samles in fra gråspurvpopulasjonerne på øyerne langs Helgelandskysten. Målet med denne oppgaven er å bruke data fra gråspurven før å førstå demografiske og genetiske effekter av spredning i lokale populasjoner. Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, Økologi 25

26 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Thor Harald Ringsby Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen Aldringsprosesser hos Gråspurv. Varierer de i tid og rom? I denne oppgaven skal studenten undersøke hvordan aldringsprosessen målt som aldersspesifikk reduksjon i overlevelse og reproduksjon varierer mellom populasjoner over tid hos gråspurv. Aldringsprosesser - målt som reduksjon in overlevelse eller reproduksjon med økende alder har vist seg å forekomme hos en rekke planter og dyr. Hos gråspurv har vi tidligere påvist dette fenomenet. Aldringsprosessen vil være sterkt knyttet til livshistorie teori, der man vet at vi finner trade-offs mellom allokering av ressurser til ulike livshistorietrekk. For eksempel kan man finne at investering i reproduksjon i tidlig alder kan redusere overlevelse og/eller reproduksjon senere i livet. Mulige forklaringer på aldersspesifikk variasjone i mortalitet og fekunditet kan være lokale demografiske forhold (populasjonsstørrelse, tetthetsavhengighet etc) i tillegg til individuelle variasjoner i morfologi og livshistorie (for eksempel juvenil vekt og kondisjon, voksenvekt etc) I denne oppgaven skal studenten undersøke om forholdet mellom alder og fitness varierer mellom 7 øypopulasjoner av gråspurv hvor data eksisterer for en tidsserie på 18 år. Du vil ta del i Gråspurvprosjektets gode arbeidsmiljø og lære grunnleggende metoder og rutiner om hvordan man gjennomfører innsamling av populasjonsøkologiske data fra felt. Videre, bearbeide og utføre statistiske analyser for å teste hypoteser omkring effekter av aldring (bruk av moderne statistiske metoder, bla. generaliserte mixede lineære modeller) og sammenfatte dette i en masterthesis. Som masterstudent på Gråspurvprosjeket vil du bli med i et stimulerende læringsmiljø bestående av masterstudenter, PhD studenter og forskere tilknyttet CCB. Studiesystemet vil være gråspurvpopulasjoner på Helgelandskysten. Feltarbeid inngår som en del av studiet. Oppgaven er egnet for en student som trives med feltarbeid, samt arbeid med statistiske modeller. Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 26

27 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Thor Harald Ringsby Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen Livshistorie trade-offs : hvordan påvirkes overlevelsesraten hos adulte gråspurv som velger å reprodusere versus å ikke reprodusere. Helt sentralt innen livshistorieteorien er at individer forvalter begrensede energetiske ressurser som de må allokere mellom ulike livshistorie trekk. For eksempel forventer man at dersom et individ investerer mye i reproduksjon resulterer dette i redusert overlevelse. I denne oppgaven undersøker vi hva som kjenntegner voksne som utsetter reproduksjonen, og hvordan overlevelsesraten til disse påvirkes ved å utsette reproduksjon ett år. Et livshistorietrekk er en individuell egenskap som er sterkt knyttet til fitness for et individ. Eksempel på typiske livshistorietrekk er reprodusjon og overlevelse. Reproduksjon og overlevelse er av fundamental betydning innen populasjonsøkologien siden de i stor grad bestemmer både utbredelse og abundansen til en art. Dette et felt hvor det teoretiske fundamentet er godt etablert, men teoriene er ikke godt testet i empiriske studier. Årsaken til dette er at slike studier krever individuelle fangst-gjenfangst data over lang tid av meget god kvalitet (capture-markrecapture data). Gråspurvprosjektet har siden 1993 samlet inn høykvalitets data på individ nivå på Helgelandskysten, data som er ideelle til å analysere for denne typen problemstillinger. I denne oppgaven vil studenten ta i bruk avanserte analyse verktøy (software MARK, for analyse av capture mark recapture data). Studenten vil estimere hvordan overlevelsesraten påvirkes av hvorvidt et individ reproduserer eller ikke reproduserer. Videre kan vi analysere hvordan denne kostnaden varierer mellom kjønnene, alderen til individet, samt mellom populasjoner og i tid. Studiesystemet vil være gråspurvpopulasjoner på Helgelandskysten. Feltarbeid inngår som en del av studiet. Oppgaven er egnet for en student som trives med relativt avanserte statistiske modeller. Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 27

28 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Thor Harald Ringsby Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen, Henrik Pärn, Ivar Herfindal Klimaendringer effekt på lokal reproduksjonssuksess Endringer i klimaet har ført til at våren har ankommet tidligere gjennom de siste årene. For mange fuglearter har dette har vist seg å ha negative konsekvenser for reproduksjonssuksess, bla fordi de ikke er i stand til tilpasse seg klimaendringene og igangsette hekking ved det optimale tidspunkt på våren. Denne oppgaven tar sikte på å estimere hvilken effekt som variasjonen i vårens ankomst har på fitness. De fenologiske endringene i vegetasjonsdekket gir et godt mål på vårens ankomst, og dette kan beregnes basert på satelittfoto. I en metapopulasjon av gråspurv på Helgelandskysten bestående av 18 øypopulasjoner har vi detaljerte data på individuelle hekketidspunkt siden 1993 fram til i dag. Masteroppgaven tar sikte på å undersøke i hvilken grad hekketidspunktene til de lokale populasjonene sammenfaller med den lokale variansen i fenologi (dvs estimert dato for vårens ankomst), og i hvilken grad dette avviket fører til variasjon reproduktiv suksess. Vi kan dermed demonstrere i hvilken grad effekten av klimaendringene påvirker individuell fitness og hvorvidt effekten varierer innen- og mellom øy populasjonene som dekker et område på 1600km 2. Du vil ta del i Gråspurvprosjektets gode arbeidsmiljø og lære grunnleggende metoder og rutiner om hvordan man gjennomfører innsamling av populasjonsøkologiske data fra felt. Videre, bearbeide og utføre statistiske analyser for å teste hypoteser omkring problemstillingen (bruk av moderne statistiske metoder, bla. generaliserte mixede lineære modeller), og sammenfatte dette i en masterthesis. Som masterstudent på Gråspurvprosjeket vil du bli med i et stimulerende læringsmiljø bestående av masterstudenter, PhD studenter og forskere tilknyttet CCB. Studiesystemet vil være gråspurvpopulasjoner på Helgelandskysten. Feltarbeid inngår som en del av studiet. Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, 28

29 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Thor Harald Ringsby Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen, Henrik Pärn Kvaliteten på reirplasseringen hva betyr det for fitness? En rekke faktorer påvirker variasjon i individuell fitness hos fugler. En faktor som i mindre grad har blitt undersøkt er fuglenes valg av reirplass (nest site). Hos våre gråspurver finner vi åpenbare forskjeller mellom reirplasser; enkelte reir kan ligge varmt, tørt og beskyttet, mens andre reir kan være mer utsatt for fuktighet og kulde. Dette studiet tar sikte på å undersøke effekten av temperatur og fuktighet på variasjonen i reproduksjon og overlevelse av avkom..det er kjent fra flere studier hos fugl at det er konkurranse om de beste reirplassene, men få studier har vist hvilken effekt variasjon i reirplass-kvalitet faktisk har. På Gråspurvprosjektet har vi siden 2006 systematisk målt temperatur og fuktighet tett ved reirene på Hestmannøy på Helgelandskysten i rugeperioden ved hjelp av små klimaloggere. Masteroppgaven tar sikte på å undersøke hvilken effekt variasjon i reir-temperatur og reir-fuktighet har på reproduktiv suksess hos gråspurv. Oppgaven vil videre fokusere på i hvilken grad det er en sammenheng mellom kvaliteten på reirplassene og individuell variasjon i morfologi og alder til foreldrene, noe som eventuelt kan indikere konkurranse om de beste reirplassene. Du vil ta del i Gråspurvprosjektets gode arbeidsmiljø og lære grunnleggende metoder og rutiner om hvordan man gjennomfører innsamling av populasjonsøkologiske data fra felt. Videre, bearbeide og utføre statistiske analyser for å teste hypoteser omkring problemstillingen (bruk av moderne statistiske metoder, bla. generaliserte mixede lineære modeller), og sammenfatte dette i en masterthesis. Som masterstudent på Gråspurvprosjeket vil du bli med i et stimulerende læringsmiljø bestående av masterstudenter, PhD studenter og forskere tilknyttet CCB. Studiesystemet vil være gråspurvpopulasjoner på Helgelandskysten. Feltarbeid inngår som en del av studiet. Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, 29

30 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Thor Harald Ringsby Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen, Thomas Kvalnes Betydningen av eggvolum for individuell fitness. Vi har tidligere vist hvordan eggvolum bestemmes av miljøfaktorer som klimaforhold på våren før egglegging og dessuten biotiske faktorer som foreldrenes morfologi og alder. Denne oppgaven tar sikte på å demonstrere eggvolumet sin betydning for overlevelse av reirunger fram til flyvedyktig alder, samt eggvolumet sin betydning for overlevelse fram til ett-års alder. Vi ønsker å vise hvordan eggvolum påvirker reproduksjonen generelt, dette innebærer 1) om klekkesannsynligheten for et egg er avhengig av eggets volum. Videre om 2) reirungenes størrelse er avhenging av eggenes volum. Videre vil vi se på 3 ) hva eggets volum betyr for fitness målt som antallet utfløyne reirunger og antall rekrutterte avkom som har overlevd til neste hekkesesong. Oppgaven baserer seg på et stort datasett av eggfortografier hvor eggvolumet er estimert av et spesialdesignet software. Du vil ta del i Gråspurvprosjektets gode arbeidsmiljø og lære grunnleggende metoder og rutiner om hvordan man gjennomfører innsamling av populasjonsøkologiske data fra felt. Videre, bearbeide og utføre statistiske analyser for å teste hypoteser omkring problemstillingen (bruk av moderne statistiske metoder, bla. generaliserte mixede lineære modeller), og sammenfatte dette i en masterthesis. Som masterstudent på Gråspurvprosjeket vil du bli med i et stimulerende læringsmiljø bestående av masterstudenter, PhD studenter og forskere tilknyttet CCB. Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, 30