Økologiske og genetiske prosesser i naturlige bestander
|
|
- Odd Håland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økologiske og genetiske prosesser i naturlige bestander 140 Antall voksne individer År Dr. Henrik Jensen Senter for bevaringsbiologi (CCB) NTNU, Trondheim 1 E-post: Henrik.Jensen@bio.ntnu.no Internett:
2 Miljøutfordringer - trusler mot biologisk mangfold 1. Klimaforandringer 2 (Figur fra BIOS Biologi 2) Foto: Arne Nævra
3 Miljøutfordringer - trusler mot biologisk mangfold 2. Introduksjon/innvandring av nye og fremmede arter 3 (Bilder fra BIOS Biologi 2)
4 Miljøutfordringer - trusler mot biologisk mangfold 3. Habitatfragmentering Foto: Per Harald Olsen 4 (Figur fra BIOS Biologi 1)
5 Prosesser som påvirker populasjoners størrelse 5 (Figur fra BIOS Biologi 2)
6 Kan populasjoner takle miljøutfordringene? Klimaforandringer Fremmede arter Genetiske prosesser Økologiske prosesser Populasjonen tilpasser seg endringene og overlever! 6 Fragmentering
7 Senter for bevaringsbiologi (CCB) Hovedmål: Tverrfaglig forskning med fokus på dynamiske forandringer av det biologiske mangfoldet på ulike nivåer (gener, populasjoner og samfunn) Inkluderer professorer og forskere ansatt ved: Institutt for biologi (NTNU) Institutt for matematiske fag (NTNU) Norsk institutt for naturforskning (Trondheim/Tromsø) Norsk polarinstitutt (Tromsø) Samarbeidspartnere i: England, Finland, Frankrike, Nederland, Sverige, Sør-Afrika og USA 7 Mottar støtte fra: Norges Forskningsråd og NTNU
8 Gråspurvprosjektet en del av senter for bevaringsbiologi (CCB) Ledes av Prof. Bernt-Erik Sæther 2 forskere 2 stipendiater/post.doc. 3 Masterstudenter 2 Teknikkere/feltarbeidere 8
9 Gråspurvprosjektets modellsystem på Helgelandskysten 18 øyer >1600 km 2 Studert fra 1993 Data på >10000 ind I tillegg 13 andre populasjoner ( ) 9
10 Populasjonssvingninger Antall voksne individer Population size Kolonisering År Year Utryddelse
11 Hva er bra med dette modellsystemet? Stort geografisk område Mange avgrensa populasjoner Relativt små bestander Store svingninger i populasjonsstørrelser Utryddelse-kolonisering Spredning Lett å samle inn gode data 11 Godt egna til å se på prosesser som er viktige for overlevelsen til fragmenterte bestander
12 Litt om gråspurven 12 Liten spurvefugl (ca 14 cm og ca 32 gram) Vid utbredelse over hele verden Tilpassa mange miljøer og knytta til mennesker Standfugl Hekker fra mai-august Opptil 3 kull per hekkesesong I snitt 5 egg; ruges ca 12 dager Reirungene flygedyktige etter ca 14 dager Bare 15-20% overlever til de blir kjønnsmodne (1 år) Lever opptil 9 år (på Helgeland)
13 Prosjektets arbeidsmetode Følger generell naturvitenskapelig arbeidsmetode Hovedvekt på: a) feltarbeid for å samle inn data og b) laboratoriearbeid for genetiske analyser 13 (Figur fra BIOS Biologi 1)
14 14 Feltarbeid egg og unger
15 15 Feltarbeid - fangst
16 16 Feltarbeid - observasjon
17 17 Feltarbeid målinger av morfologi
18 Feltarbeid - blodprøve 25 mikroliter (ca 1% av blodmengden) Blod inneholder: DNA 18
19 Hva gir feltarbeidet oss? Populasjonsstørrelser Overlevelse til unger i reir Overlevelse til unger etter utflyging (rekruttering) Overlevelse til voksne Spredningsdata Individuelle data på morfologi MEN, feltarbeidet gir ikke data på individuell reproduktiv suksess! 19
20 Laboratoriearbeid DNA-teknikker Hovedmål: 1. Å identifisere genetiske foreldre og genetisk slektskap 2. Å få mål på individuell genetisk variasjon 20
21 Vi bruker genetiske markører Mikrosatellitter (korte, repeterte DNA-sekvenser) Immunforsvarsgener (Major Histocompatibility Complex, MHC) Skjematisk oppbygning av et gen: 21 (Figurer fra BIOS Biologi 2)
22 Genetisk farskapsanalyse PCR av mikrosatellitter Elektroforese av fragmenter Primere for PCR PCR-produkter separeres vha elektroforese Homologe kromosomer Fra far Fra far Fra mor Fra mor Repetert sekvens i en mikrosatellitt 22 (Figur fra
23 Kapillærelektroforese Elektroforese i kapillærer Fluorescerende DNA-fragmenter avleses med laser Rask og nøyaktig teknikk Prøve med DNA-fragmenter Kapillær i automatisk sekvenseringsmaskin Elektroforese Detektor Laser Datamaskin 23 Output
24 Kapillærelektroforese Fragmentanalyse (mikrosatellitter) Størrelse (antall basepar) H1_A09_65_01.fsa 1 Blue Individ nr. 1 Genotype på Markør 1: Individ nr. 1 Genotype på Markør 2: H1_A09_65_01.fsa 1 Green Individ nr. 2 Genotype på Markør 1: H1_A10_73_02.fsa 2 Blue Individ nr. 2 Genotype på Markør 2: H1_A10_73_02.fsa 2 Green (Figur fra
25 Genetisk farskapsanalyse PCR og elektroforese av flere mikrosatellitter - ulik farge Ett allel på hver mikrosatellitt fra mor, det andre fra far Mor Avkom Potensiell far 1 Potensiell far 2 Mikrosatellitt 1 Mikrosatellitt 2 3 par med homologe kromosomer Mikrosatellitt 3 25 (Figur fra
26 26 Genetisk slektskapstre
27 Kan populasjoner takle miljøutfordringene? Klimaforandringer Fremmede arter Genetiske prosesser Økologiske prosesser Populasjonen tilpasser seg endringene og overlever! 27 Fragmentering
28 Tre viktige prosesser illustrert med resultater fra prosjektet A. Evne til evolusjonær tilpasning B. Genetiske prosesser i små populasjoner C. Spredning mellom populasjoner Ta kontakt dersom du ønsker å få tilsendt de vitenskapelige artiklene som resultatene er henta fra: Henrik.Jensen@bio.ntnu.no 28 (Vær OBS på at noen av resultatene er ikke publisert enda)
29 Forutsetninger for evolusjonær tilpasning 1. Variasjon i fenotype (størrelse, atferd, kullstørrelse etc) 2. Seleksjon (sammenheng mellom fenotype og fitness ) 3. Arvbarhet (noe av variasjonen må ha genetisk grunnlag) Antall Generasjon 1: Generasjon 2: Størrelse Fitness: Det genetiske bidraget et individ har til framtidige generasjoner 29 (en kombinasjon av individets reproduksjon og overlevelse) (Figur fra BIOS Biologi 2)
30 Genetisk variasjon Enkelt system: Ett gen to alleler (ufullstendig dominans) Eksempel: Blomsterfarge hos løvemunn Homologe kromosomer Homologe kromosomer Homologe kromosomer R R R H H H Rød Rosa Kvit 30
31 Genetisk variasjon kvantitativt trekk Mange gener med mange alleler gir kontinuerlig fenotypisk variasjon (når gen-effektene er additive) Frekvens (antall individer) 31 Brystflekkstørrelse (Kromosomfoto fra
32 Genetisk variasjon - arvbarhet Andelen fenotypisk variasjon som skyldes gener kalles arvbarhet (h 2 ) Arvbarhet kan beregnes ved å se på fenotypisk likhet mellom slektninger 22 Sønnenes brystflekk h 2 10% 32 (Fig viser data fra 6 år på Hestmannøy) Farens brystflekk
33 Variasjon i reproduktiv suksess Det er stor forskjell mellom hanner i antall avkom de får 33
34 Seleksjon - parringssuksess Brystflekkstørrelse har en positiv effekt på parringssuksess 6 Antall partnere (basert på genetisk farskap) (Fig viser data fra 5 år på Gjerøy) Hannens brystflekk
35 Evolusjonær forandring av brystflekk? Brystflekken til ettåringer forventes å øke, men fluktuerer i stedet Observert Brystflekkstørrelse Forventa År
36 Evolusjonær forandring av kroppsvekt? Arvbarheten til kroppsvekt er ca 35% Er under positiv seleksjon Kroppsvekta til ettåringer forventes å øke, men har i stedet minka Kroppsvekt (g) Forventa Observert År
37 Det er ikke godt samsvar mellom forventning og observasjon hvorfor? Miljøeffekter? Fluktuerende miljø Fluktuerende seleksjon Små bestander? Tilfeldig variasjon i reproduksjon og overlevelse Genetisk drift Flaskehalseffekter Innavl 37 (Figur fra BIOS Biologi 1)
38 Genetiske prosesser i små bestander Innavl: Parring mellom nært beslekta individer 1/2 Innavlskoeffisienten F: Sannsynligheten for at de to allelene på et gen hos et individ er identiske på grunn av avstamming 1/2 1/2 1/2 1/2 38 F = (1/2) 5 = 1/32 =
39 Innavl hos gråspurven på Helgeland Utdrag fra slektskapstreet på Aldra med F er: Number of fledglings Antall reirunger F Avkom etter halvsøsken Avkom etter bror-søster-parring
40 Effekter av innavl Innavl fører til redusert overlevelse Sannsynlighet Probability of for recruitment å rekruttere F F
41 Effekter av innavl Innavl fører til tap av genetisk variasjon Heterozygositet (genetisk H variasjon) F F
42 Populasjonsstørrelse og innavl Innavl øker når populasjonsstørrelsen minker 0.16 Gjennomsnittlig innavlsgrad (F) Gjennomsnittlig populasjonsstørrelse 42
43 Men er dette hele sannheten? Aldra: Liten populasjon med høg innavlsgrad og grunnleggereffekt Hestmannøy: Større populasjon med lite innavl Hestmannøy Aldra Flaskehals-/grunnleggereffekt: Hestmannøy Aldra Populasjonsstørrelse År 43 Vi forventer lågere genetisk variasjon på Aldra enn på Hestmannøy (Figur fra BIOS Biologi 2)
44 Effekten av liten bestand er forskjellig på ulike typer gener! Aldra har lågere genetisk variasjon på mikrosatellitter Aldra har samme genetiske variasjon på immunforsvarsgener! Genetisk Genetisk diversitet diversitet (antall alleler) Mikrosatellitter MHC I MHC II 44 2 Aldra Aldra Aldra Hestmannøy Hestmannøy Hestmannøy
45 Problemer i små bestander Innavl fører til: Dårligere overlevelse Tap av genetisk variasjon Men det ser ut til å finnes mekanismer som opprettholder viktig genetisk variasjon 45
46 Spredning mellom populasjoner En viktig prosess i små og fragmenterte populasjoner: Kan forhindre at bestanden blir for liten Kan bidra med ny genetisk variasjon Spredningsavstand Kort Langt 46 Kort Vingelengde Lang
47 Spredning en mekanisme for å unngå innavl? Migranter er er mer i slekt med andre på klekkeøya enn de som blir værende (dvs de fastboende eller residente ) Migranter er mindre i slekt med individene på øya de sprer seg til enn de som klekte der 0.10 Slektskap på klekkeøy Slektskap på immigrantøy 0.08 Genetisk slektskap Resident Migrant Resident Migrant
48 Men bidrar immigrantene med gener? Immigrant-hanner lever litt kortere enn residente Ingen forskjell for hunner Hanner Hunner Overlevelse Resident Immigrant Immigrant Resident 48 År (alder) År (alder)
49 Men bidrar immigrantene med gener? Immigrant-hanner (I) har lågere fitness enn residente (R) Ingen forskjell for hunner Antall partnere Antall flygeklare unger Antall rekrutter 49
50 Men bidrar immigrantene med gener? Immigrant-hannenes brystflekk har betydning for genetisk bidrag Antall flygeklare # fledglings unger Immigranter Residente Brystflekkstørrelse Total badge size
51 Kan spredning tilføre nye individer til små populasjoner? I noen tilfeller - ja Men i de fleste populasjoner ser det ut til å være motsatt! Sannsynlighet Probability of for dispersal å emigrere Population Populasjonsstørrelse size (log-transformed)
52 Oppsummering Vi har sett på noen av prosessene som er viktige for små og fragmenterte bestander Vi begynner å forstå hvordan disse prosessene kan påvirke overlevelsen til slike populasjoner Dette har vært mulig gjennom samarbeid med matematikere og statistikere ved CCB 52 Men nye spørsmål dukker stadig opp! For eksempel ønsker vi nå å undersøke: Spredningsprosessen (immigrasjon og populasjonsstørrelse) Hvordan klima og parasitter påvirker populasjonsfluktuasjoner Grunnlaget for fenotypisk variasjon på gen-nivå Hvordan seleksjon og genetisk drift virker sammen og former genetisk variasjon
Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301)
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 9 Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Tirsdag 19. mai 2009 Løsningsforslag (For flere av oppgavene finnes det
Detaljerserien Gråspurv, farskap og forskningsmetoder Maria Sviland, Henrik Jensen, Børge Moe, Åsa Borg Program for lærerutdanning Trondheim Nr.
SL serien Maria Sviland, Henrik Jensen, Børge Moe, Åsa Borg Gråspurv, farskap og forskningsmetoder Trondheim Program for lærerutdanning Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Nr. 13 Mai
DetaljerFoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
DetaljerRettet avskytning er det rett avskytning?
Rettet avskytning er det rett avskytning? - hva vi har lært fra jaktlaboratoriet på Vega Stine Svalheim Markussen Jaktlaboratoriet Vega: Rettet avskytning 1. Rettet avskytning av elg 2. Vega-populasjonen:
DetaljerGenetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
DetaljerHvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper
DetaljerKapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:
Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk
DetaljerGenbankbasert Kultivering
Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela
DetaljerMatematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 5 Matematisk evolusjonær genetikk, ST30 Onsdag 5. desember 004 Løsningsforslag Oppgave a) Vi setter først navn på de
DetaljerNy kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson
Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerEvaluering av RAS - Oppdrettermøtet 18. november 2017
Evaluering av RAS - Oppdrettermøtet 18. november 2017 Norsk Alaskan Malamute klubb Ved evalueringen bør følgende punkter diskuteres: Hvilke tiltak og strategier skulle vi ifølge RAS ha arbeidet med i det
DetaljerGenetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk
DetaljerHvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid
Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerDNA-profiler. DNA analyse fra ekskrementer. Foredragets oppbygning. DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr?
DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr? Øystein Flagstad Foredragets oppbygning Generell innledning; metodikk og aktuelle problemstillinger Case study; bestandsovervåkning av jerv Videreutvikling
DetaljerNorsk AlaskanMalamuteklubb. Oppdatering Polyneuropati
Norsk AlaskanMalamuteklubb Oppdatering Polyneuropati Antall kull 2015-2017 2015 2016 2017 Totalt antall kull 32 41 34 "Godkjente" kull 14 20 19 Ikke "godkjente" kull 18 21 15 «Godkjente» kull 2015 2 kull
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 4
Løsningsforslag ST301 Øving 4 Kapittel 1 Complement Anta at det er n allel med samme frekvens. Som funksjon av n, hva er andelen homozygoter og heterozygoter i populasjonen? Har at p 1 p... p n p p i p
DetaljerGenetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk
Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: 92653244 (Vidar Grøtan) 91897032 (Thor Harald Ringsby)
DetaljerUNIVERSITETET I AGDER
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:
DetaljerOppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.
Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Grunnleggende begreper innen arvelære. Referat: Per Hoff Gener: Områder i DNA
DetaljerGenetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal
Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre Elvemuslingseminar Stjørdal 04.02.15 Sten Karlsson Innhold Prinsipper ved bevaring av genetisk variasjon Kunnskapsstatus
DetaljerBærekraftig skogplanteforedling
Bærekraftig skogplanteforedling Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten økes? Tor Myking Norsk institutt for bioøkonomi Photo: Dan Aamlid INNHOLD Hvorfor er dette viktig? Koloniseringen
DetaljerProsjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse
Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse February 13, 2006 I alle oppgavene skal det skrives litt om hva diusjonsprosesser er, hvilke spesielle resultater fra diusjonsteorien man skal
DetaljerKan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker
Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby
DetaljerObligatorisk innlevering 3kb vår 2004
Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 1 I marsvin er mørk pels farge (F) dominant over albino (f), og hår (K) dominant over langt hår (k). Genene for disse to egenskapene følger prinsippet om uavhengig
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 11
Løsningsforslag ST230 Øving Kapittel 6 Exercise I en diploid populasjon i Wright-Fisher-modellen, hvor mange generasjoner tar det før 90% av heterozygotene er tapt? Antar at det er N individer i populasjonen
DetaljerResistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?
University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School
DetaljerGenetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering
Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting
DetaljerØving 12, ST1301 A: B:
Øving 12, ST1301 Oppgave 1 En to-utvalgs t-test forutsetter at observasjonene i hvert utvalg X 1 ; X 2 ; : : : ; X n og Y 1 ; Y 2 ; : : : ; Y m er uavhengige normalfordelte variable. Hvis testen oppfører
DetaljerGenetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.
Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
DetaljerKlinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser
PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen
DetaljerLandsmøte for nordlandshest/lyngshest
Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt
DetaljerR Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168
R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI3010 Populasjonsgenetikk (Population genetics) BOKMÅL SPØRSMÅL 1-7 VEIER LIKT
http://www.ntnu.no/trondheim-marine-ri/ Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI3010 Populasjonsgenetikk (Population genetics) - Faglig kontakt under eksamen
DetaljerFødt sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling
Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk
DetaljerOversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.
Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,
DetaljerHva vet vi om effekten av kultivering?
Hva vet vi om effekten av kultivering? Ingerid Julie Hagen Arnesen, Arne Jensen, Ola Ugedal, Geir Bolstad, Ola Diserud, Kjetil Hindar, Bjørn Bjøru, Bjørn Florø-Larsen, Bjart Are Helland, Espen Holthe,
DetaljerResistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS
Trondheim Gjøvik Ålesund Resistent lakselus Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund RR RR RS SS RR RR RS RS SS RS RS RS Lepeophtheirus salmonis Naturleg forekommande
DetaljerFra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS
Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Marte Wetten, Aninova AS Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr til avl på hund Hovedmål I Norge er det NKK som har
DetaljerGenomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?
Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor
DetaljerDRONENE BIFOLKETS HANNBIER
DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe
DetaljerFjellreven tilbake på Finse
Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet
DetaljerNFR : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps
NFR-183986 : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps Prosjektleder: Trude Vrålstad Prosjektstipendiat: David Strand Veterinærinstituttet
DetaljerFjellreven tilbake i Junkeren
Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet
DetaljerExamination paper for ( BI2033 ) ( Population Ecology/ Populasjonsøkologi )
Department of Biology Eamination paper for ( BI2033 ) ( Population Ecology/ Populasjonsøkologi ) Academic contact during eamination: Phone: 92653244 (Vidar Grøtan) 91897032 (Thor Harald Ringsby) Eamination
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerHønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene
Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Mikkel Kvasnes Bestandsdynamikk: Studien av korttids og langtidsendringer i størrelsen og sammensetningen hos biologiske
DetaljerSmåblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...
DetaljerVEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER
Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.
DetaljerBioAlder, et midlertidig verktøy for biologisk aldersvurdering
BioAlder, et midlertidig verktøy for biologisk aldersvurdering Liliana Bachs Ass avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS-HF November 2017 2 Fagansvar biologiske aldersvurderinger Oppdrag Nasjonalt
DetaljerVegard Eldholm. Molekylær TB epidemiologi
Vegard Eldholm Molekylær TB epidemiologi Molekylærepidemiologiske metoder Sannsynliggjøre eller avkrefte transmisjonslinker mellom TB pasienter. Avdekke krysskontaminasjon i laboratoriet Skille reinfeksjon
DetaljerAVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017
AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ
DetaljerProsjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse
Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse February 22, 2007 I alle oppgavene skal det skrives litt om hva diusjonsprosesser er, hvilke spesielle resultater fra diusjonsteorien man skal
DetaljerHeuristisk søk 1. Prinsipper og metoder
Heuristisk søk Prinsipper og metoder Oversikt Kombinatorisk optimering Lokalt søk og simulert størkning Populasjonsbasert søk Traveling sales person (TSP) Tromsø Bergen Stavanger Trondheim Oppdal Oslo
DetaljerOversikt. Heuristisk søk 1. Kombinatorisk optimering Lokalt søk og simulert størkning Populasjonsbasert søk. Prinsipper og metoder
Oversikt Heuristisk søk Kombinatorisk optimering Lokalt søk og simulert størkning Populasjonsbasert søk Prinsipper og metoder Pål Sætrom Traveling sales person (TSP) Kombinatorisk optimering Trondheim
DetaljerFIG 1 Geografisk fordeling av alle prøver; gul = fungerende, rød = ikke-fungerende
Hiiovervåkniing ved hjjellp av DNA-anallyse fra jjervekskrementter Rapportt 2005 AAVV:: ØYYSSTTEE INN I FLL AAGGSSTT AA DD,, HEENNRRI IKK B RRØØSSEE TT HH,, CEECCI ILLI IAA WÄÄRRDDI IGG,, MAALL INN I JJOOHHAANNSSSS
DetaljerPopulasjonsovervåkning av jerv ved hjelp av ikke-invasiv DNA analyse.
Populasjonsovervåkning av jerv ved hjelp av ikke-invasiv DNA analyse. Bakgrunn Den skandinaviske populasjonen av jerv er i dag gjennom yngleregistreringer estimert til 595 ± 69 SE individer og må ansees
DetaljerDemodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.
NKKs Oppdretterskole - Del 1: Genetikk og avl Bergen 14. og 15. november 2009 Forelesere: Astrid Indrebø og Hilde Bremnes Referat ved Solvor Nærland Genetikk og avl Hunder har 78 kromosomer: - Autosomer
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 6
Løsningsforslag ST230 Øving 6 Kapittel 2 Exercise 0 Anta at tre genotyper har fitnesser A A A A 2 A 2 A 2 4 0 3. Hva er likevektsfrekvensen? 2. Er denne stabil? 3. Hvorfor kan vi ikke bare bruke formlene
DetaljerEksamensoppgave i TMA4255 Anvendt statistikk
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA4255 Anvendt statistikk Faglig kontakt under eksamen: Anna Marie Holand Tlf: 951 38 038 Eksamensdato: 30. mai 2014 Eksamenstid (fra til): 09:00-13:00
DetaljerEvolusjonens tvangstrøyer
Evolusjonens tvangstrøyer Kjetil Lysne Voje Universitetet i Oslo volusjon foregår hele tida! Evolusjon er lett! Tre nødvendige ingredienser Variasjon Seleksjon Arvbarhet Tre nødvendige ingredienser
DetaljerFarge avl på spælsau
Farge avl på spælsau Hva er genetikk? Genetikk (av greskt genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener Læren om arveegenskaper Fargegenetikk = læren om arv av farger Den vanskelige
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerNINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre
DetaljerGRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare
DetaljerProblemer knyttet til seleksjon
Problemer knyttet til seleksjon ( Fra: 'Genetic Entropy & the Mystery of the Genome; Dr. J.C.Sanford; FMS Publications; Ch. 4-slutten) -Tre spesifikke seleksjonsproblemer Vi skal se på en enkel problemstilling
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 9
Løsningsforslag ST30 Øving 9 Kapittel 5 Exercise Hvis vi har et dominant trekk med genfrekvens 0.3, hva er frekvensen av trekket når f = 0? f = 0.? f = 0.5? f =? La A være frekvensen av genet som gir trekket
DetaljerHej Anne Vi har ikke nogle registrede sundheds problemer på AP men flere opdrættere er opmærksomme på løse knæskaller og ved problemer med tand skift
Sammanfattning av RAS-gruppens arbete fram till november 6 1. Reviderat Hälsoundersökningen enligt vår diskussion för att förenkla den. 2. Ringt Dina Försäkringar som lovat skicka statistik fr o m 3. De
DetaljerAvlsarbeid - luseresistens
Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 2
Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Kapittel 1 Exercise 6 Har et utvalg på 200 individer, fra en populasjon med forventa Hardy-Weinbergandeler for et locus med tre alleler, A 1, A 2 og A 3. Antall individer
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Brasiliansk Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie;; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerReferat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord
Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i
DetaljerBAKGRUNN METODIKK Tabell 1 Prøvemateriale Län 119
Hiovervåkniing ved hjellp av DNA-anallyse fra jjervekskrementer Rapport 2004 AA VV:: ØYY SSTTEEI INN F LLAA GGSSTTAADD,, HEENNRRI IKK BRRØØSSEETTHH,, CEECCI ILLI IAA WÄÄRRDDI IGG,, MAA LLI INN JJOOHHAANN
DetaljerVanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet
Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?
DetaljerAvlsindekser. Hva er en avlsindeks?
Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte
DetaljerDragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp
Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +
DetaljerKvina Elveeierlag Fellesforvaltning
Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks
DetaljerForedlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap
Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen
DetaljerRødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?
Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerGenetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø
Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen
DetaljerArv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus
Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerKlar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle
DetaljerBIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 27. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 2 Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Faglig ansvarlig: Eli K. Rueness Hovedansvarlig for
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerAVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER
1 AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER Målet med avlsarbeid på bier må være: Å få bier som produserer mye honning, som er snille, lettstelte og som gjør god nytte for seg i pollineringarbeidet. For å nå et slikt
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ARV
FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 7
Løsningsforslag ST230 Øving 7 Kapittel 2 Complement 9 Noen planter reproduserer med selvbestøvning slik at hvert avkom er resultat av et tilfeldig pollenkorn og et tilfeldig frøemne fra samme plante. Anta
DetaljerRevidering av avlsplan for kaldblodshester. Presentasjon til høring og forbundsvise høstkonferanser 2018
Revidering av avlsplan for kaldblodshester Presentasjon til høring og forbundsvise høstkonferanser 2018 Fremdriftsplan revideringsarbeidet 1 2 3 4 5 6 7 Mars 2018 Fremdriftsplan for revideringsprosess
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerBruk av DNA metoder for å definere elgbestander et forprosjekt
Bruk av DNA metoder for å definere elgbestander et forprosjekt Økonomisk stø+e fra regionalt forskningsfond (RFFINNL ) K. Østbye, S. Pedersen, K. Præbel, O.A. Bakman, A. Linløkken, K.M. Mathisen, C. Skarpe,
DetaljerKan vi stole på resultater fra «liten N»?
Kan vi stole på resultater fra «liten N»? Olav M. Kvalheim Universitetet i Bergen Plan for dette foredraget Hypotesetesting og p-verdier for å undersøke en variabel p-verdier når det er mange variabler
Detaljer