2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK
|
|
- Torbjørn Danielsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er beregnet for studenter med interesse for disse fagene. Det bygger på matematikkunnskaper tilsvarende 2MX fra videregående skole. Utover dette vil det kunne være en fordel med fordypning i ett eller flere av fagene biologi, informasjonsteknologi, kjemi, fysikk eller matematikk (3MX) fra videregående skole. Bachelorprogrammet i biomatematikk har to studieretninger. Studieretningen Medisinsk og biomodellering vil kunne danne grunnlag for opptak til masterprogrammet i eller masterprogrammet i naturressursforvaltning. Studieretningen Teoretisk biologi inneholder en større andel biologiemner, og kan gi grunnlag for masterstudiet i biologi eller i kvantitativ biologi ved Institutt for biologi, avhengig av emnevalget. Studenter som tar årsstudiet i biologi i 4. og 5. semester har også muligheten til å velge biologiemner i 6. semester. De er da ikke kvalifisert til opptak til kvantitativ biologi, men kan, med passende emnevalg, være kvalifisert til andre masterprogrammer i biologi. Biomatematikk er et stort tverrfaglig fagområde, der matematiske og statistiske modeller brukes for å forstå og beskrive biologiske prosesser og fenomener på ulike nivå fra molekyl- og cellenivå til indidivid-, populasjons- og økosystemnivå. Matematiske modeller blir et stadig viktigere redskap innen en rekke biologiske disipliner, som fysiologi, medisin, toksikologi, epidemiologi, genetikk, økologi, etologi, evolusjonsteori, naturressursforvaltning og bevaringsbiologi. Slike modeller brukes for å teste og videreutvikle biologisk teori og til å formulere nye hypoteser som kan etterprøves eksperimentelt. Matematiske modeller brukes også for å besvare konkrete, praktiske spørsmål av ulik type: Hvordan sprer smittsomme sykdommer seg? Virker en ny medisin? Er det bivirkninger? Hvordan bruke genetiske data for å undersøke farskap? Hva er mulige miljøkonsekvenser av utsetting av genmodifiserte organismer? Hvilken genetisk virkning har rømt oppdrettslaks på de ville laksestammene? Hvor store må norske rovdyrbestander være for at de skal kunne betegnes som levedyktige? Hvor stor er en dyrebestand når vi bare greier å observere en del av individene? Hvordan finner en levetidsfordelingen for en art på grunnlag av merke-
2 SIDE BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK forsøk? Hvordan skal dyrebestander, som elg, torsk, laks eller rype, høstes for å få størst mulig utbytte samtidig som bestanden skades minst mulig? Hvor raskt vil introduserte arter (f.eks. kongekrabbe) spre seg? For slike spørsmål, der en trenger tallsvar som grunnlag for beslutninger, er matematiske og statistiske modeller essensielle. Biomatematikk omfatter i realiteten alle fagfelt innen biologien, samt så å si alle områder innen matematiske fag, deriblant og numerisk matematikk. Datamaskiner og programmering er viktige verktøy. Læringsmål Studieretningen for Medisinsk og biomodellering i kombinasjon med en mastergrad i har som læringsmål at studentene skal utvikle selvstendige ferdigheter innenfor statistisk og stokastisk modellering av biologiske prosesser og gjennom dette bli i stand til å analysere og å trekke slutninger om slike prosesser fra innsamlede data. Studenter som velger studieretningen Teoretisk biologi får en sterkere bakgrunn innenfor matematikk og enn ved et vanlig biologistudium og blir slik bedre i stand til å sette seg inn i statistiske og matematiske modeller som brukes innenfor biologi. Yrkesmuligheter Studiet vil i kombinasjon med mastergrad i eller biologi og avhengig av spesialisering kunne gi mulighet for arbeid innen privat og offentlig forskningssektor, offentlig forvaltning innenfor fagområder som bevaringsbiologi, miljø- og ressursforvaltning, og innen medisinsk forskning. Med mastergrad i vil man også kunne jobbe tverrfaglig med forskning innen alle andre samfunns- og realfag. Studiet gir også yrkesmuligheter innen undervisning OPPBYGGING AV STUDIEPROGRAMMET For å få en bachelorgrad i biomatematikk trenger du, Ex.Fac,, obligatoriske emner som utgjør hovedprofilen og valgfrie emner. er felles for alle studenter. Som anbefales sterkt emnet MFEL1010 Innføring i medisin for ikke-medisinere. Emnet MA0001 vil bli gitt som (se under punkt 4.7 og 4.8 for beskrivelse av de forskjellige matematikk- og emnene nevnt her og ellers i studieplanen). Hovedprofilen består av følgende obligatoriske emner som er felles for begge studieretningene: MA0001 (7,5 sp) () MA0002 (7,5 sp) (7,5 sp) (7,5 sp) (7,5 sp)
3 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 113 ST2101 Stokastisk modellering og simulering (15 sp) 1) ST2202 Anvendt statstikk (15 sp) ST2301 Matematisk evolusjonær genetikk (7,5 sp) 1) Molekylærbiologi for teknologer (7,5 sp) 1) Disse emnene kan tas på ulike tidspunkter avhengig av studieretning, og er derfor ikke nevnt i tabellen under. De obligatoriske emnene framgår av tabellen under (de blanke feltene gir plass for obligatoriske og valgfrie emner etter den studieretningen du velger). 3 6 vår 5 høst 2 4 vår 3 høst ST2202 Anvendt Molekylærbiologi for teknologer Studenter med 3MX eller tilsvarende fra videregående skole, og med interesse for matematikk kan bytte ut MA0001 og MA0002 med MA1101 Grunnkurs i analyse I og MA1102 Grunnkurs i analyse II. Studieretningen Medisinsk og biomodellering For denne studieretningen inngår følgende emner i hovedprofilen (i tillegg til de fellesemner som er nevnt over): HLS3557 Epidemiologi I (7,5 sp) BI2033 Populasjonsøkologi (7,5 sp) MA1102 Grunnkurs i analyse II (7,5 sp) MA1201 Lineær algebra og geometri (7,5 sp) ST2201 Matematisk (15 sp) ST2302 Stokastiske populasjonsmodeller (7.5 sp)
4 SIDE BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 3 6 vår ST2201 Matematisk 5 høst ST2302 Stokastiske populasjonsmodeller 2 4 vår ST2101 Stokastisk modellering og simulering 3 høst ST2202 Anvendt BI2033 Populasjonsøkologi MA1201 Lineær algebra og geometri MA1102 Grunnkurs i analyse II ST2301 Matematisk evolusjonær genetikk Molekylærbiologi for teknolger I tillegg er følgende emner obligatoriske: ST2303 Medisinsk (7,5 sp) og ett av emnene BI3032 Populasjonsøkologi II (7,5 sp) eller MA1103 Flerdimensjonal analyse (7,5 sp). Studenter som ønsker å ta en master i naturressursforvaltning må i stedet for de 3 sistnevnte emner ta 3 emner fra naturressursforvaltingspakken (se kap ). De øvrige emner kan velges fritt. Begge varianter kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i. Studieretningen Teoretisk biologi Denne studieretningen har to mulige fagvalg som kvalifiserer til det tverrfaglige masterprogrammet i Kvantitativ biologi. Den ene varianten (A) har årsstudiet i biologi lagt inn i 4. og 5. semester. Den andre varianten (B) inneholder emner i cellebiologi, kjemi og biokjemi, og gir bakgrunn for videre studier i molekylærbiologi innen masterprogrammet i Kvantitativ biologi. A.Variant med årsstudium i biologi I hovedprofilen inngår i denne varianten de samme obligatoriske emnene som
5 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 115 nevnt for begge studieretninger og med følgende tillegg: BI0001 Celle- og molekylærbiologi, laboratoriekurs (7,5 sp) BI1002 Faunistikk og floristikk i norske økosystemer (15 sp) BI1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi (15 sp) BI1004 Fysiologi (15 sp) BI2033 Populasjonsøkologi (7,5 sp) HLS3557 Epidemiologi I (7,5 sp) 3 6 vår ST2101 Stokastisk modellering og simulering 5 høst BI1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi 2 4 vår BI1002 Faunistikk og floristikk i norske økosystemer 3 høst ST2202 Anvendt BI2033 Populasjonsøkologi BI1004 Fysiologi BI0001 Celle- og molekylærbiologi, laboratoriekurs HLS3557 Epidemiologi I ST 2301 Matematisk evolusjonær genetikk Molekylær biologi for teknolger B.Variant mot molekylærbiologi. I hovedprofilen inngår i denne varianten de samme obligatoriske emnene som nevnt for alle tre studieretninger og med følgende tillegg: KJ1000 Generell kjemi (15 sp) KJ1020 Organisk kjemi (15 sp) BI2011 Genetikk (7,5 sp) BI2014 Molekylærbiologi (7,5 sp) BI2015 Molekylærbiologi, lab-kurs (7,5 sp) TBT4100 Biokjemi I (7,5 sp) BI2012 Cellebiologi II, eller TBT4105 Biokjemi II (hvert på 7,5 sp)
6 SIDE BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 3 6 vår ST2101 Stokastisk modellering og simulering BI2012 Cellebiologi II eller TBT4105 Biokjemi II 5 høst BI2015 Molekylærbiologi, Labkurs ST2301 Matematisk evolusjonær genetikk BI2014 Molekylærbiologi TBT4100 Biokjemi I 2 4 vår BI2011 Genetikk KJ1020 Organisk kjemi 3 høst ST2202 Anvendt KJ1000 Generell kjemi Molekylær biologi for teknologer Anbefalte emner til begge studieretningene innenfor biomatematikk: MA1103 Flerdimensjonal analyse (7,5 sp) MA1202 Lineær algebra med anvendelser (7,5 sp) MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsterori (7,5 sp) MA2501 Numeriske metoder (7,5 sp) TMA4250 Romlig (7,5 sp) TMA4275 Levetidsanalyse (7,5 sp) TMA4285 Tidsrekker og filterteori (7,5 sp) TMA4300 Moderne statistiske metoder (7,5 sp) IT1103 Grunnkurs i programmering (7,5 sp) BI2011 Genetikk (7,5 sp) (obligatorisk for studieretningen Teoretisk biologi, varianten mot molekylærbiologi) BI2034 Samfunnsøkologi (7,5 sp)
7 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 117 Opptaksgrunnlag for andre masterprogrammer i biologi Studenter som starter på bachelorprogrammet i biomatematikk kan også tas opp på masterstudier innen biologi dersom de følger studieretningen Teoretisk biologi, variant A. De må da velge andre emner i 3. års vårsemester enn de som inngår i biomatematikk-programmet. Forutsetningene er som følger for de ulike master-studiene (alle emner utgjør 7,5 sp): Master i biologi, studieretning Etologi: Studentene følger BI2033 Populasjonsøkologi og ZO2041 Etologi 3. års vårsemester (BI2011 Genetikk anbefales også), samt at emnene BI2040 Evolusjonsbiologi og ZO2024 Signaler og reproduksjonsatferd gjennomføres 4. års høstsemester, d.v.s. første semester av masterstudiet. Master i biologi, studieretning Økologi: Studentene følger BI2033 Populasjonsøkologi, ZO2041 Etologi 3. års vårsemester (BI2011 Genetikk anbefales), samt at emnene BI2040 Evolusjonsbiologi og BI2034 Samfunnsøkologi (+ for noen oppgaver også BO2030 Planteøkologi eller BI2035 Ferskvannsøkologi) gjennomføres 4. års høstsemester). Master i biologi, studieretning Evolusjonsbiologi og systematikk: Studentene følger BI2033 Populasjonsøkologi, ZO2041 Etologi og BI2011 Genetikk 3. års vårsemester, samt at emnene BI2040 Evolusjonsbiologi og BI2000 Systematikk og taksonomi gjennomføres 4. års høstsemester.
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet
Detaljer3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV
3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV SIDE 183 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet
Detaljer2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG
2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG SIDE 119 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid
Detaljer3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM
SIDE 211 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi
Detaljer3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM
3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM SIDE 179 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger
Detaljer2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI
SIDE 31 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval. Studiet tar for seg de systemene som organismene danner, og prosessene
Detaljer2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
SIDE 39 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.
DetaljerBiologi - bachelorstudium BBI år
Biologi - bachelorstudium BBI - 2016 1. år HØST 1. år Obligatoriske emner Du skal velge 30 studiepoeng (SP) hvert semester. De første tre semestrene er felles for alle på bachelorstudiet. Undervisnings-
Detaljer3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM
3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig
DetaljerInstitutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi
DetaljerInstitutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap
DetaljerInstitutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 129 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap
Detaljer3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM
3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for
DetaljerInstitutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap
Detaljer2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG
SIDE 107 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid er et bemerkelsesverdig samspill mellom det
Detaljer2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK
2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK SIDE 94 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra
Detaljer2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG
2.7 BACHELOR I MATEMATISKE FAG (BMAT) SIDE 95 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid er et
Detaljer3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM
3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.
Detaljer2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
SIDE 31 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste
Detaljer5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 235 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
Detaljer3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG
3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 205 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin
Detaljer2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
2.2 BACHELOR I BIOLOGI (BBI) SIDE 29 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante-
Detaljer2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.
Detaljer2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.
Detaljer10. EKSAMENSDAGER 2001/02
10. EKSAMENSDAGER 2001/02 SIDE 311 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 H -01 V-02 AKVAKULTUR MNK AK 101 Vannkjemi/oseanografi (emnet er utgått) 17.12 05.06 MNK AK 104 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur
Detaljer3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG
3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 225 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin
Detaljer5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
Detaljer5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
Detaljer10. EKSAMENSDAGER 1997/98
10. EKSAMENSDAGER 1997/98 SIDE 335 10. EKSAMENSDAGER 1997/98 H-97 V-98 AKVAKULTUR AK 100 Akvakultur 25.11 04.06 AK 101 Vannkjemi/oseanografi 15.12 03.06 AK 102 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur
Detaljer3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING
3.11 MASTERGRADSPROGRAM I 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I SIDE 193 3.11.1 INNLEDNING Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for privat
Detaljer3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
SDE 127 3.2 MASTERPROGRAM BOLOG 3.2.1 MASTERSTUDET BOLOG Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved nstitutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med andre institutter, med Vitenskapsmuséet,
Detaljer3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med
Detaljer3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet
Detaljer3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI (MBI) SIDE 113 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid
Detaljer3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR
3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet
Detaljer2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI
SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap
Detaljer3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 121 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Studenter som ønsker å ta en masteroppgave med fagdidaktisk vinkling kan gjøre det under alle studieretninger.
Detaljer3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM
3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM SIDE 243 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver
Detaljer2.4 FORURENSNINGSSTUDIER
2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 83 Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25.juni 1996. Redaksjonelle endringer senest juni
DetaljerMatematiske fag - bachelorstudium BMAT år. HØST 1. år Obligatoriske emner 1. studieår Obligatoriske emner 1. studieår
Matematiske fag - bachelorstudium BMAT - 2016 1. år HØST 1. år 1. studieår 1. studieår HMS0002 O HMS-kurs for 1. årsstudenter (0) MA1101 O Grunnkurs i analyse I (7,5) MA1201 O Lineær algebra og geometri
Detaljer2.8 FORURENSNINGSSTUDIER
SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem
Detaljer3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 137 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med
Detaljer3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I
3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I SIDE 127 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet omhandler begge. I tillegg
Detaljer3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 155 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi
Detaljer3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG
3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 229 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin
Detaljer3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
SIDE 153 3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.3.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer
DetaljerStudiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK
Studiehåndbok Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK 2007/2008 26.11.2007 Beskrivelse av bachelorgraden i matematiske realfag For å få bachelorgraden i matematiske
Detaljer3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM
3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR SIDE 195 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og
Detaljer3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 145 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med
DetaljerProgrambeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk
Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) Tabell 1 Revidert versjon av Matematikk, informatikk og teknologi Programnavn: Vertsinstitutt: Navn
Detaljer2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI
SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.
DetaljerStudieplan - KOMPiS Matematikk DELTA
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-DELTA Studietilbudet gir ingen grad IE-IMF 2019/2020
DetaljerStudieplan: Matematikk og statistikk - bachelor
Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:
Detaljer3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)
SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer
Detaljer3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI
SIDE 109 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt
DetaljerPROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG
PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fagtilbud skoleåret 2018-2019 Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI
DetaljerMATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI
MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI Vi leter etter deg som vil studere og forstå livet på jorda Hvordan vil klimaendringer påvirke framtiden
Detaljer2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI
SIDE 77 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.
Detaljer2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY)
SIDE 55 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for fysikk 2.3.1 INNLEDNING Faget fysikk Fysikk kommer fra det greske ordet "fysis" som betyr natur. Fysikk var derfor fra begynnelsen av studier
Detaljer2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)
SIDE 87 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern
DetaljerInstitutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014
Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2014_15 B-BIOL_juli 2014 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng.
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk
DetaljerUMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11. K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/ /B-BIOL
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11 K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/2010-2011/B-BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør
Detaljer2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)
SIDE 103 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern
DetaljerSTUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
DetaljerUMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/ /B-BIOL
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/2009-2010/B-BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng. 105 studiepoeng
DetaljerStudieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013
Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram
Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk
DetaljerEMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG
9. EMNEOVERSIKT 9. EMNEOVERSIKT SIDE 241 MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG MN FEL X Aktuelle realfagsemner 23 MN FEL 001 Naturvitenskap og verdensbilde 23 MN FEL 003 Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet
DetaljerMatematikk og naturfag
MateMatikk og naturfag BachelorprograM Biologi 2014-2015 Matematikk og naturfag Bachelorprogram biologi Vi leter etter deg som vil studere og forstå livet på jorda Hvordan vil klimaendringer påvirke framtiden
DetaljerPROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG
PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI
Detaljer3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI
SIDE 103 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram
Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag Heltid/deltid:
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)
Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag
DetaljerMASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram
MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram Utdanningen gir undervisningskompetanse i to realfag i tillegg til kompetanse i teknologi. Programmet passer godt for dem som vil bli lektor
DetaljerKjemi - bachelorstudium BKJ år
Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2016 1. år HØST 1. år semester og to alternative fysikk-emner fjerde semester. Du vil også ha anledning til å velge matematikk 3 enten 3. eller 6. semester, avhengig av hva
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i
DetaljerMASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)
MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse INNLEDNING Masterstudiet i HMS (MHMS) for realfagsstudenter
DetaljerEMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG
9 EMNEOVERSIKT 9 EMNEOVERSIKT SIDE 261 MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG MN FEL X Aktuelle realfagsemner 21 MN FEL 001 Naturvitenskap og verdensbilde 21 MN FEL 003* Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet
Detaljer3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 163 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi
DetaljerMasterspesialiseriger innen LUN
1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering
DetaljerInformasjonsteknologi - masterstudium - 5 år
Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram
Studieprogram M-RETEKLU, NYNORSK, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:1:14 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag Heiltid/deltid:
DetaljerBiologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:
DetaljerKjemi - bachelorstudium BKJ år
Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2017 1. år HØST 1. år eller 6. semester, avhengig Matematikk 3 er valgbart. EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) KJ1000 O Generell kjemi (15)
DetaljerSTUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår
STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng
DetaljerPROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG
PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI
DetaljerInformasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk
Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Beregningsorientert informatikk kombinerer kunnskaper og ferdigheter i matematikk og informatikk, og legger spesielt vekt på utvikling av
DetaljerProgramfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK
DetaljerFONETIKK (TALEVITENSKAP)
Fonetikk 129 FONETIKK (TALEVITENSKAP) Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør? Hvordan klarer vi å oppfatte tale og gjenkjenne stemmer? Hvordan lages syntetisk tale? Hvordan hjelper
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram
Studieprogram M-RETEKLU, NYNORSK, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:07 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag Heiltid/deltid:
DetaljerBachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013. UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013 K:\Felles\0_IPM\Undervisning\Undervisning\Studieplaner\2012_2013\BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi
DetaljerProgramevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi
Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi Bachelorprogrammet i IMØ er et tverrfakultært program som har eksistert siden 2003. Studentene tar kurs på Institutt for informatikk,
Detaljer2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)
SIDE 93 2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne
DetaljerProgramfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.
Detaljer3.12 LEKTORUTDANNING I REALFAG
SIDE 225 3.12 LEKTORUTDANNING I REALFAG 3.12.1 GENERELT Lektoryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin faglige interesse med arbeid blant unge. Vi har alle minner fra skolen om
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)
Studieprogram M-RETEKLU, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:11 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag
DetaljerMATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI
MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2013-2014 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Finnes det ukjente typer antibiotika?
Detaljer