Mastergrad ved Institutt for biologi NTNU. Oversikt over tilbud av masteroppgaver HØSTEN 2012

Transkript

1 Mastergrad ved Institutt for biologi NTNU Oversikt over tilbud av masteroppgaver HØSTEN 2012

2 Kjære student Du som leser dette heftet går antakelig og vurderer om du skal skrive en masteroppgave ved Institutt for biologi. Du klarer kanskje ikke å bestemme deg for hvilket forskningsfelt du skal velge? Mulighetene er mange, og du er sikkert opptatt av å gjøre de riktige valgene. Vi har laget denne oversikten slik at du lettere skal kunne finne fram i det mangfold av forskningsfelt som finnes innen biologi ved NTNU. Du blir kanskje overveldet av mulighetene? La ikke det stoppe deg fra å studere biologi! Du tenker vel på framtidige jobbmuligheter når du skal velge studieretning? Eller, skal du heller velge ut fra egeninteresse? Det er ikke lett å gi gode råd i en slik sak, selv for veiledere som har hatt titalls av masterstudenter. I en periode er det lett å få jobb innen et fagområde, noen år seinere har dette endret seg. Hva som vil skje de neste årene er vanskelig å spå om, og kanskje vet dere det like godt som oss veiledere. Forskningsdelen av en master er krevende, og du skal fordype deg i ett ganske snevert forskningsfelt i flere semestre. Det er derfor ikke tvil om at du vil få best utbytte av en oppgave, og antakelig vil gjøre den beste innsatsen dersom du arbeider med en problemstilling som virkelig opptar deg. Våre råd er derfor at du primært velger en oppgave der du kan arbeide med et område du er interessert i. Mye av arbeidet vil da gå mye lettere! Det blir morsomt, inspirerende og gøy, og ingenting er mer attraktivt i arbeidslivet enn personer som trives og har det morsomt med sitt eget fag. Bruk derfor litt tid på å finne oppgaven din og snakk gjerne med flere veiledere. Oppsøk oss på kontorene, gjerne flere ganger. Har du egne ønsker og ideer, så er det et flott utgangspunkt, og vær ikke redd for å diskutere disse med potensielle veiledere. Studiet er en forberedelse til arbeidslivet, og det vi tror er det viktigste i dette studiet, er at du gjennom å fordype deg i en oppgave, lærer deg forskningsmetoder, kritisk tenking, besluttsomhet og ikke minst kreativitet i forhold til hvordan du skal arbeide praktisk og hvordan du skal uttrykke deg. En ferdig masteroppgave er som et stykke unikt kunstverk: formet og omstrukturert utallige ganger gjennom hardt arbeid og selvkritisk vurdering over lang tid. Alle veilederne som presenterer oppgaver her, vil gjøre sitt beste for at du skal lære mest mulig av faget biologi. Det er derfor vi er her! Lykke til med studiet! Bjørn Munro Jenssen Professor, leder for Institutt for biologi

3 INNHOLD FYSIOLOGI... 1 Richard Strimbeck... 1 Ecophysiology of dormancy and frost tolerance in boreal and temperate zone conifers... 1 Frost tolerance and dehydrins in temperate and boreal fir (edelgran) species... 2 Development and implementation of enzyme and lipososme assays for cryoprotective properties of metabolites and proteins... 3 Freezing, light stress, and winter chlorosis in conifer needles... 4 Claus Bech... 5 Effekt av oppvekstvillkår på fysiologisk funksjon hos sebrafink... 5 Hvordan sjøfugl reagerer på forandringer i miljøet: rollen til fysiologi... 6 MARIN (MARINE COASTAL DEVELOPMENT)... 7 Jarle Mork... 7 Can enzyme locus heterosis be utilized for production gain in cod aquaculture?... 7 Yngvar Olsen... 8 Økologiske effekter av utslipp av næringssalter og organisk stoff fra akvakultur og andre kilder i det pelagiske økosystemet (to oppgaver med ulik vinkling)... 8 Dyrking av makroalger som råvare til bioenergi og fiskefôr (flere oppgaver med ulik vinkling)... 9 Elin Kjørsvik Oppdrett av berggylt flere masteroppgaver innen egg- og yngelproduksjon Gradient i copepodetilsats til levendefôret til marin fiskeyngel (torsk eller berggylt) Establishment of method for stripping and fertilization of eggs from Ballan wrasse, and removal of the gelatinous layer surrounding the eggs Establishment of best method for disinfection of Ballan wrasse eggs Effect of feeding protocol on Ballan wrasse larval quality Ongrowing of Ballan wrasse juveniles Effect of ploidity, farming intensity and early life temperature history on Atlantic cod growth, survival and skeletal development Vertikalfordeling av lakseluslarver i vannsøylen Functional early development of European eel, especially related to the digestive system and effects of varying feeding regimes Kronisk stress i laks. Oppgaver for to studenter Stressrespons og læringsevne i lakse parr og smolt... 20

4 Geir Johnsen Bruk av slangerobot til kartlegging av biologisk mangfold på havbunn Marin polarnattsbiologi ØKOLOGI, ETOLOGI, EVOLUSJONSBIOLOGI, NATURAL RESOURCES MANAGEMENT Henrik Jensen Kartlegging av gener som påvirker fitness Evolusjon av fuglenes genom Det genetiske grunnlaget for fenotypisk variasjon mellom bestander Genetisk identifikasjon av immigranter Hvordan påvirker populasjonsstørrelse mikroevolusjonær hastighet? Individuell variasjon i utforskende adferd konsekvenser for fitness? Betydningen metabolsk rate for etableringssuksess. Et Common Garden eksperiment Arvelighet av eggfarge og eggmønster samt betydningen av dette for fitness hos Gråspurv Eksperimentell manipulering av effektiv populasjonsstørrelse Effekter av "extra-pair-copulations" (EPC) på ungers genetiske variasjon og fitness Henrik Pärn Demografiske og genetiske effekter av spredning Thor Harald Ringsby Aldringsprosesser hos Gråspurv. Varierer de i tid og rom? Livshistorie trade-offs : hvordan påvirkes overlevelses- raten hos adulte gråspurv som velger å reprodusere versus å ikke reprodusere Klimaendringer effekt på lokal reproduksjonssuksess Kvaliteten på reirplasseringen hva betyr det for fitness? Betydningen av eggvolum for individuell fitness Adferdsmessige endringer på grunn av båttrafikk hos mytende ærfugl Hekkebiologi hos sjøfugl Gunnar Austrheim Effects of red deer browsing on plant diversity and community structure in forests Effects of moose browsing on plant diversity and community structure in boreal forests Grazing induced shifts in plant community patterns in a low productive alpine ecosystem... 43

5 James Speed Land-use as a predictor of the distribution of rare plants in Norway Lars Söderström Genetic, phenetic and habitat diversity of some species complex of thalloid liverworts in Scandinavia Erling Solberg En risikovurdering av offentlige veger i Norge med hensyn til hjortevilttrafikkulykker When do moose road crossings lead to traffic accidents? Jan Grimsrud Davidsen Marin vandringsatferd, habitatbruk og næringsøkologi hos sjøørret Ole Kristian Berg Oppgave innen utvandring/vandringer hos laksefisk i Ranfjorden, akustisk telemetri Oppgave innen eksponeringsforsøk av metaller for presmolt hos laks Sigurd Einum Effects of environmental temperature on growth efficiency Bente Graae The Enemy Release Hypothesis: A Comparison of insect herbivory in invasive and native congener plant species How does flowering phenology of Empetrum hermaphroditum (krekling) affect gene flow between subpopulations along snow cover gradients? Belowground biotic interactions and local adaptation in two forest herbs along a latitudinal gradient Eivin Røskaft Oppgaver i Naturressursforvaltning, Atferd, Evolusjonsbiologi i Afrika, Asia og Europa Jonathan Wright Sex, personality and coordination between male and female parents when caring for offspring Human disturbance effects on breeding birds implications for species conservation Christophe Pelabon The evolution of allometry The evolutionary relevance of directional asymmetry The costs of reward in Dalechampia scandens The effect of density on reproductive allocation in Guppies Gunilla Rosenquist... 62

6 Evolution of multimodal sexual signaling and animal mating systems in pipefishes Influence of environmental change on matingsystems Environmental influence off offshore windpower Influence of offshore wind farms on the marine environment SYSTEMATIKK/TAKSONOMI/EVOLUSJON/NATURAL RESOURCES MANAGEMENT Heidi Solstad To arter eller underarter av kastanjesiv i Europa? Lappfuru og skogfuru to underarter med ulike innvandringsveier til Fennoskandia? Kristian Hassel Hvordan evner planter å tåle ekstreme klimasvingninger? Sjeldne moser verdt å ta vare på? Hans K. Steinøien Kan planter spre seg regelmessig over svært store distanser? Har grad av utkrysning egentlig noe å si for genetisk variasjon hos planter? Torkild Bakken Marine flerbørstemark artsavgrensning på taksonomiske utfordringer og slektskapsforhold Diversitet i børstemarkgruppen Owenia (Polychaeta) i norske farvann Nakensnegler i Norge har skjult biologisk mangfold Torbjørn Ekrem Genetisk diversitet hos nærstående fjærmyggarter Fylogenetisk plassering av en kalkborende fjærmygg, Lithotanytarsus emarginatus ENVIRONMENTAL TOXICOLOGY (MILJØTOKSIKOLOGI) Sindre Andre Pedersen Effekter av havforsurnings senarioer og kombinert stress på Raudåte (Calanus finmarchicus) Bjørn Munro Jenssen Combined effects of engineered nanoparticles and environmental contaminants on marine organisms Augustine Arukwe... 80

7 Climate change, emerging pollutants and reproduction dysfunction in fish: Linking quantifiable measures of climate change with pollution and biological consequences Åse Krøkje Genotoksisk effekt av ulike pyrolyseoljer; utvikling av strategier for evaluering av enkle blandinger Genotoksisk effekt av sedimentprøver, som representerer perioden , fra kysten i Norge CELLEBIOLOGI, MOLEKYLÆRBIOLOGI, BIOTEKNOLOGI Atle Bones Plant innate immunity: characterizing damage associated molecular patterns (DAMPs) Berit Johansen Molekylære mekanismer for Kosthold og revmatisk sykdom Martin Kuiper Transcription co-factor database Using text mining tools to extract specific knowledge from PubMed Modelling stress response pathways in Arabidopsis Modelling the links between carbohydrate diet and inflammatory response in humans DNA-based Computing... 90

8 FYSIOLOGI Richard Strimbeck Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Førsteamanuensis Richard Strimbeck Ecophysiology of dormancy and frost tolerance in boreal and temperate zone conifers Over the course of a winter, monitor frost tolerance and determine chilling requirements and temperature sums for dehardening and bud break in Norway spruce, Scots pine, or other conifer species. As part of our ongoing research on the winter ecophsyiology of conifers, we need baseline data on seasonal changes in frost tolerance and dormancy in several pine, spruce, and fir species. The development of dormancy and frost tolerance in needles of conifers from temperate and boreal regions is fine-tuned to local light and temperature environments to ensure that they can survive light and low-temperature stress and minimize respiratory losses during the dormant season. Dormancy and frost acclimation is triggered by short days and reinforced by low temperature. Trees and shrubs generally have chilling and temperature sum requirements for loss of dormancy, but these are not known for many species. Bud forcing and deacclimation experiments can provide important information about these responses. The results are relevant to understanding and predicting the effects of climate change on the phenology of dormancy and growth. Lenke 1 Lenke 2 1

9 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Førsteamanuensis Richard Strimbeck Frost tolerance and dehydrins in temperate and boreal fir (edelgran) species Monitor frost tolerance and relative dehydrin levels in several fir species Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Lenke 1 The arboretum at the Ringve Botanical Garden includes thirteen species of fir (Abies spp.) from around the northern hemisphere, with seven of the same and two more species available for study in the Lippes arboretum in Bymarka. These collections offer an opportunity for comparative study of frost tolerance in a broad range of temperate and boreal species within the genus. We have already been successful in using this approach to characterize differences in frost tolerance and acclimation patterns in several conifer species. The project will involve seasonal monitoring of frost tolerance by controlled freezing and electrolyte leakage, and extraction and detection of dehydrins, key proteins involved in stress tolerance, via Western blotting. There is also the possibility of doing some 2D gel electrophoresis to identify other proteins involved in frost tolerance or RT-PCR to isolate dehydrin genes. Data analysis involves advanced non-linear curve fitting using statistical software. The results should contribute toward an understanding of the biochemistry and biophysical mechanisms of extreme frost tolerance, and will complement the results of a master s project on spruce (Picea spp.) that is currently underway. Lenke 2 2

10 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Førsteamanuensis Richard Strimbeck Development and implementation of enzyme and lipososme assays for cryoprotective properties of metabolites and proteins 1. Measure enzyme activity after freezing 2. Measure leakage from fluorescein dye filled liposomes after freezing; over a range of temperatures to develop freezing response curves, with and without cryoprotective substances. Numerous substances, including sucrose and other sugars, some specialized proteins, and some low molecular weight metabolites, are known or purported to protect proteins, cells, or tissues from the destructive effects of freezing. While there are some existing assays for these effects, they are problematic because they involve enzymes that are not notably freeze-labile and have not to date been applied across a full range of freezing treatments to full characterize they nature of the response. I need to find one or more enzymes that respond to freezing and improve on an existing liposome assay so that I can use these assays to characterize the cryoprotective properties of proteins extracted from super frost tolerant Siberian spruce and other species. The student will also gain experience in data analysis using non-linear curve fitting. The work might also extend to using Modulated differential scanning calorimetry (MDSC) to quantify glass transitions in sugar-protein mixtures. The results of this work may ultimately lead to improvements in techniques for frozen and dried preservation of biological materials. Lenke 1 Lenke 2 3

11 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Førsteamanuensis Richard Strimbeck Freezing, light stress, and winter chlorosis in conifer needles Conduct experiments on the effects of freezing followed by light stress on the development of chlorosis in conifer needles Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) We have preliminary data showing the freezing stress followed by exposure to light can result in chlorosis (yellowing) of conifer needles even in super frost tolerant species such as Siberian spruce and balsam fir. Further experiments will help confirm this phenomenon and help identify the underlying processes. The student will gain experience in running computer controlled freezing and growth chamber systems to accomplish the experimental treatments. Analytical methods will include quantification of chlorosis via image analysis, quantification of photosynthetic pigments via HPLC, and detection of key photosynthetic proteins by Western blotting. The work may ultimately lead to a better understanding of how winter stresses affect conifer growth and survival. Lenke 1 Lenke 2 4

12 Claus Bech Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Professor Claus Bech Stipendiat Henrik H. Berntsen Effekt av oppvekstvillkår på fysiologisk funksjon hos sebrafink Med en bestemt mengde energi kan ikke alle fysiologiske trekk prioriteres. I perioder med begrenset tilgang på ressurser vil det derfor forekomme en energetisk trade-off mellom investeringen i ulike fysiologiske trekk. Hvilke trekk som prioriteres framfor andre eller størrelsesordenen på denne trade-off påvirkes blant annet av individets kondisjon, være seg næringsmessig eller hormonelt, ofte i en kombinasjon med det ytre miljøet. En spesielt sensitiv periode for et individ er under dets utvikling. Trade-offs i dette livsstadiet kan derfor ha en stor effekt på mange fysiologiske trekk og være med på å forme den adulte fenotypen. I dette prosjektet vil vi undersøke hvordan inkuberingstemperaturen påvirker energiinvesteringen i ulike fysiologiske trekk. Og i hvilken grad fysiologiske trade-offs under utvikling kan ha en langtidseffekt på fysiologiske funksjoner som kan være viktige for langtidsoverlevelsen til det respektive individet. Det vil fokuseres spesielt på tre fysiologiske trekk eller systemer; basalmetabolsk rate (BMR), immunforsvar og beskyttelse mot oksidativt stress. Fuglene vil bli delt inn i fire grupper, hvor en gruppe vil fungere som en kontrollgruppe. Egg fra hekkende fugl vil bli eksternt inkubert under tre ulike temperaturer. Ungene i de respektive gruppene vil dermed utvikles under ulik temperatur. BMR, immunresponser og graden av oksidativt stress vil bli målt flere ganger i løpet av forsøkets gang. Dette gir da muligheten til å undersøke hvorvidt forskjellen i oppvekstvillkår har påvirket individene i gruppene til å investere ulikt i de aktuelle fysiologiske trekkene og dermed vil oppvise forskjeller i BMR, immunparametere eller deres evne til å takle oksidativt stress. Stikkord: Life-history theory, utviklingsfysiologi, fysiologiske tradeoffs, metabolisme, metabolsk programmering, immunforsvar, oksidativt stress. Flere studenter vil kunne få oppgave på dette prosjektet. For nærmere informasjon kontakt Claus Bech (kontor: EU2-175; claus.bech@bio.ntnu.no) eller Henrik H. Berntsen (kontor: DU2-189; henrik.berntsen@ntnu.no). Fysiologi 5

13 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Prof. Claus Bech Stipendiat Jannik Schultner Hvordan sjøfugl reagerer på forandringer i miljøet: rollen til fysiologi Dyr tilpasser seg variasjoner i miljøet gjennom forandring av adferd, mens noen fysiologiske mekanismer også reagerer direkte på variasjoner i miljøet (f.eks. hormoner). Disse forandringer i adferd og fysiologi kan ha forskjellige andre fysiologiske effekter, både positive og noen negative. Ultimativt må dyr finne en balanse mellom effektene slik at de kan reprodusere og overleve. Vi studerer mekanismer som er involvert i hvordan en arktisk sjøfugl (krykkje) reagerer på variasjon i mattilgang. Under begrenset mattilgang øker disse fuglene stresshormoner og bruker mer energi for å finne fôr. Teoretisk påvirker dette dyrene s metabolismen og øker samtidig den fysiologiske belastningen som dyrene er utsatt for (f.eks. oksidativ stress gjennom frie radikaler og negative effekter av høye konsentrasjoner av stresshormoner). En balanse som hekkende sjøfugl må finne i denne sammenhengen er hvor mye belastning de utsettes for før de reduserer investeringen i reproduksjon (dvs. gir opp hekkingen). Vi studerer den røde tråden som knytter miljøet til beslutningene som dyrene må finne for å sikre både reproduksjon og overlevelse. Én spennende idé i denne sammenhengen er at forskjellige individuer, og individuer fra forskjellige subpopulasjoner, kan reagerer på forskjellige måter på samme forandringer i miljøet. Et spørsmål er hvor utbredt dette fenomenet er og hvorfor det finnes en slik variasjon. Skulle vi finne et svar på dette spørsmålet, kan det hjelpe oss med å forutsi hvordan både nåtidens og framtidens miljøforandringer påvirker sjøfuglpopulasjoner. For å få svar på disse spennende problemene studerer vi krykkjer under hekkeperioden i kolonier på Svalbard og i Alaska. Flere studenter vil kunne få oppgave rammen av dette prosjektet. Skulle du nå finne dette interessant og utfordrende kan du gjerne ta kontakt med oss, Claus Bech (kontor: EU2-175; claus.bech@bio.ntnu.no) eller Jannik Schultner (kontor: DU2-193; jannik.schultner@bio.ntnu.no). Fysiologi 6

14 MARIN (MARINE COASTAL DEVELOPMENT) Jarle Mork Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Prof. Jarle Mork Can enzyme locus heterosis be utilized for production gain in cod aquaculture? In an unpublished pilot study on cod full-sibs, single locus heterozygotes at two important enzyme loci showed growth superiority compared to their homozygote sibs. The double heterozygotes at the two loci were even more superior. The onegeneration growth gain of being double heterozygote amounted to ~ 40% in the actual pilot study. This project will explore the patterns of genotypic growth performance in presumingly unrelated juvenile cod at the same two loci in a commercial cod juvenile production stock, to see if the genotypic growth effects found among full-sibs reflect a general (population scale) phenomenon. The field work will take place at a local cod juvenile production facility in Sør- Trøndelag, and the genetic analyses in the genetics laboratory at Trondhjem Biological Station. Marine Coastal Development 7

15 Yngvar Olsen Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Yngvar Olsen Øystein Leiknes, IBI SINTEF tilsatt, om tjenelig Økologiske effekter av utslipp av næringssalter og organisk stoff fra akvakultur og andre kilder i det pelagiske økosystemet (to oppgaver med ulik vinkling) Hovedmålet for forskningsarbeidet ved Institutt for biologi er å etablere et vitenskapelig grunnlag for en forvaltning av biogene utslipp (næringssalter og organisk stoff) til marine pelagiske økosystem etter retningslinjene i EUs vanndirektiv. Denne forvaltningen er i dag basert på føre-var prinsippet. Oppgavene omfatter studier av hvordan næringssaltene ammonium og fosfat som frigjøres fra oppdrettsanlegg i sjøen påvirker planteplankton og trin for trin også høyere organismer i næringsnettet. På denne måten kan utslipp som er for store påvirke økosystemets funksjonelle biodiversitet på en negativ måte. Alle naturlige økosystemer har et iboende potensial til å omsette biogene utslipp uten at det oppstår negative effekter og det er et mål å kvantifisere dette potensialet for assimilasjon og med det den kritiske grensen for utslipp. Oppgavene er eksperimentelle og gjennomføres ved Trondhjem biologisk stasjon, ved NTNUs testanlegg for havbasert akvakultur ACE i Bjugn eller i andre bedrifter i Frøya/Hitraregionen. Samarbeidspartnere er oppdrettsnæringen i Midtnorge og SINTEF Fiskeri og havbruk. Marin/akvakultur Bsc., Msc program: Marine Coastal Development 8

16 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Yngvar Olsen Kjell Inge Reitan, SINTEF Fiskeri og havbruk Dyrking av makroalger som råvare til bioenergi og fiskefôr (flere oppgaver med ulik vinkling) Makroalger har en sentral rolle i forskningen på bioressurser til bioenergi (karbohydratene i tang/tare) og som en bærekraftig ressurs til fiskefor (proteiner og fettstoffer) som ikke er i konkurranse med den menneskelige næringskjeden. NTNU har en historisk rolle i forskning på makroalger. Ny forskningsaktivitet er nå initiert innen produksjon og anvendelse av makroalger som vil omfatte biologiske og bioteknologiske og teknologiske aspekter med dyrkning offshore. Det kan gis inntil 5 masteroppgaver innen området, og oppgavene er vel finansiert med mulighet for sommerjobb for noen studenter. Oppgavene kan som eksempel omfatte: Karakterisering av norske arter, biologisk og biokjemisk Livssyklusstudier som grunnlag for kontrollert dyrkning og foredling Dyrkningsstudier i laboratoriet, utendørsbasseng med kontrollerte betingelser Dyrkningsforsøk i naturlig eksponert miljø, ved NTNUs testanlegg ACE i Bjugn og på Frøya Offshore dyrkning, i samarbeid med ingeniørstudent NTNU deltar i prosjekter med bedriften SES (Sustainable Energy Systems, Portugal-Frøya) og SINTEF Fiskeri og havbruk om dyrkning og anvendelser av makroalger til bioenergi. Etablering av nye råstoffkilder til fiskefor er en NTNU-satsing i regi av det marine satsingsområdet ved NTNU og er et aktuelt tema for oppgave sammen med dyrkning i eksponert havmiljø. Marin/akvakultur Bsc., Msc program: Marine Coastal Development 9

17 Elin Kjørsvik Hovedveileder: Mulige biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Kari Attramadal og Jan Ove Evjemo (IBI, NTNU), Gunvor Øie (SINTEF Fiskeri og havbruk) og Synnøve Helland (NOFIMA Marin) Oppdrett av berggylt flere masteroppgaver innen egg- og yngelproduksjon Lakselus har blitt et betydelig problem for laksenæringen de siste årene, spesielt fordi lakselusa viser økende resistens mot flere av de kjemiske midlene som brukes til avlusing. Leppefisk brukes som naturlig lusebekjempelse. Når fisken går sammen med laks i merd spiser den lakselus av laksen, og leppefisk kan bidra til å holde antall lakselus under kontroll fra utsett av smolt og frem til slaktefisk. Til nå har all bruk av leppefisk til lusekontroll kommet fra villfanget leppefisk. En økning i fangst av vill leppefisk representerer en trussel mot de ville bestandene, og er på sikt ikke bærekraftig. For å møte behovet for leppefisk fra laksenæringen er det derfor behov for utvikle metoder for å oppdrette leppefisk i fangenskap. Den siste tiden er interessen for oppdrett av leppefisk vært økende, og flere yngelanlegg har nå hentet inn stamfisk og prøver ut yngelproduksjon. En storstilt satsing på leppefisk som et av tiltakene mot lakselus vil kreve i størrelsesorden mill leppefisk årlig. I dag benyttes 1-3 mill leppefisk årlig innen laksenæringen (villfangst, Kilde: FHF). I prosjektet Produksjon av berggylt, som er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF, NOFIMA Marin og flere oppdrettere, er det muligheter for flere masteroppgaver, som kan fokusere på: - karakterisering av eggkvalitet og dens betydning for klekkesuksess og larvenes funksjonelle utvikling - vannkvalitetens betydning for vekst og utvikling av berggyltlarver - fôrkvalitet i larvefasen i forhold til skjelettutvikling og deformiteter - fôrkvalitet i larvefasen i forhold til utvikling av fordøyelsesapparatet - optimalisering av miljøfaktorer for copepodeeggproduksjon (naupliene brukes som startfôr til fiskelarver) Det er en fordel om flere masterstudenter kan jobbe sammen om forsøk på dette prosjektet, da det er plass til flere oppgaver i hvert forsøk. Prosjektet gir god anledning til kontakt med oppdrettsbransjen. Marine Coastal Development - akvakultur 10

18 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Gunvor Øie (SINTEF Fiskeri og havbruk) Gradient i copepodetilsats til levendefôret til marin fiskeyngel (torsk eller berggylt). Tidligere forsøk har vist at bruk av intensivt dyrkede copepoder i startfôring av torsk og berggylt gir bedre vekst, overlevelse og stresstoleranse til marine fiskelarver. De positive effektene er også synlige ved bruk av copepoder i en kort periode av startfôringen. Det er blitt utført kun et forsøk med copepoder i en kort periode, slik at kunnskapen om hvilken periode copepoder bør benyttes, og hvor lang denne perioden bør være er uklart. I dette forsøket vil det bli lagt vekt på å undersøke i hvilken periode copepodene er viktig for å oppnå best mulig vekst, overlevelse og stresstoleranse. Og i tillegg vil det bli undersøkt om en innblanding av copepoder til rotatoriene vil ha samme positive effekt. Oppgaven vil omfatte et 45 dagers startfôringsforsøk, hvor det vil bli tatt ut prøver til analyser av vekst, stresstoleranse, samt molekylære markører. Ved forsøkslutt vil overlevelse bli beregnet. Marine Coastal Development - akvakultur 11

19 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Ingrid Lein, Synnøve Helland (Nofima Marin) Establishment of method for stripping and fertilization of eggs from Ballan wrasse, and removal of the gelatinous layer surrounding the eggs LeppeProd is a large FHF financed project, where researchers from Nofima, NTNU, Sintef, Nifes and IMR together will develop knowledge contributing to the establishment of a predictable and sustainable commercial production of Ballan wrasse. Ballan wrasses are used as cleaner fish in the salmon production, where the wrasses eat the sea louse. In order for the use of wrasses to be sustainable, wrasse must be farmed and not harvested from the wild. Production of wrasse is at an early stage, and there is need for basic knowledge about the developmental biology and requirements in order to produce well functioning cleaner fish. Naturally spawned eggs of Ballen wrasse stick together after fertilisation. In aquaculture, this creates a problem for disinfection, and may lead to high egg mortality and poor larval quality. This has been identified as one of the bottlenecks in Ballan wrasse production. The fist step for better disinfection is to establish a protocol for stripping of eggs and milt, and for fertilisation. The second step is to establish a method for keeping the eggs separate, either mechanically or chemically. Marine Coastal Development - Aquaculture 12

20 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Ingrid Lein, Synnøve Helland (Nofima) Establishment of best method for disinfection of Ballan wrasse eggs LeppeProd is a large FHF financed project, where researchers from Nofima, NTNU, Sintef, Nifes and IMR together will develop knowledge contributing to the establishment of a predictable and sustainable commercial production of Ballan wrasse. Ballan wrasses are used as cleaner fish in the salmon production, where the wrasses eat the sea louse. In order for the use of wrasses to be sustainable, wrasse must be farmed and not harvested from the wild. Production of wrasse is at an early stage, and there is need for basic knowledge about the developmental biology and requirements in order to produce well functioning cleaner fish. Different methods for disinfection of Ballan wrasse eggs will be tested regarding, type of disinfection, concentration, timie and stage relationships, and effect of temperature. This task will be done in close collaboration between Nofima, NTNU and Sintef. Marine Coastal Development - Aquaculture 13

21 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Synnøve Helland, Ingrid Lein (Nofima Marin) Effect of feeding protocol on Ballan wrasse larval quality LeppeProd is a large FHF financed project, where researchers from Nofima, NTNU, Sintef, Nifes and IMR together will develop knowledge contributing to the establishment of a predictable and sustainable commercial production of Ballan wrasse. Ballan wrasses are used as cleaner fish in the salmon production, where the wrasses eat the sea louse. In order for the use of wrasses to be sustainable, wrasse must be farmed and not harvested from the wild. Production of wrasse is at an early stage, and there is need for basic knowledge about the developmental biology and requirements in order to produce well functioning cleaner fish. The Ballan wrasse larvae are fed first rotifers, and then later they are fed either Artemia or they are fed formulated diets directly after rotifers. Effects of feeding regime, with or without Artemia, and feeding frequency will be studied. The effect on wrasse growth, survival, and skeletal development will be studied. Marine Coastal Development - Aquaculture 14

22 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Synnøve Helland, Ingrid Lein (Nofima Marin) Ongrowing of Ballan wrasse juveniles LeppeProd is a large FHF financed project, where researchers from Nofima, NTNU, Sintef, Nifes and IMR together will develop knowledge contributing to the establishment of a predictable and sustainable commercial production of Ballan wrasse. Ballan wrasses are used as cleaner fish in the salmon production, where the wrasses eat the sea louse. In order for the use of wrasses to be sustainable, wrasse must be farmed and not harvested from the wild. Production of wrasse is at an early stage, and there is need for basic knowledge about the developmental biology and requirements in order to produce well functioning cleaner fish. Three topics will be studied concerning the juvenile phase 1. Temperature effects on growth, survival, and juvenile quality with emphasis on normal bone development 2. Effects of high and low water speed on growth and juvenile quality with emphasis og fin and skeletal development 3. Gut evacuation speed as effect of feeding frequency, feed utilisation, fish growth and gut function Marine Coastal Development - Aquaculture 15

23 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Ingrid Lein, Synnøve Helland (Nofima Marin) Effect of ploidity, farming intensity and early life temperature history on Atlantic cod growth, survival and skeletal development. As part of a project on sterile cod, financed by the Norwegian Research Council, Nofima will study effect of temperature on early life stages of diploid and triploid Atlantic cod, and also the effect of intensive versus extensive farming condition. Farming of Atlantic cod faces large problems in terms of economic and environmental sustainability. One of the major problems in the on-growing phase is related to early sexual maturation or puberty before the cod reach harvestable size. Recent studies at Nofima have shown that the incidence of skeletal disorders in cod can be considerably reduced by optimizing the temperature and water speed during the first feeding period. We will implement these recent findings and developments at Nofima to test how 3N cod perform in best-practice first feeding systems, and compare with parallel sibling groups in extensive first feeding systems at IMR. In addition, we will explore the impact of water temperature during the early life-stages on 3N cod in the intensive systems at Nofima. Marine Coastal Development - Aquaculture 16

24 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Johanne Arff, Morten O. Alver (SINTEF Fiskeri og havbruk) Vertikalfordeling av lakseluslarver i vannsøylen Lakselus er i dag den største utfordringen for laksenæringen. Bruk av kjemikalier vil etterhvert få begrensninger, og det vil bli mer fokus på forebyggende strategier mot lakselus. Målet for denne oppgaven er å bidra til å legge et grunnlag for mer effektiv og bærekraftig bekjempelse av lakselus i oppdrettsanlegg basert på tidlig varsling av angrep. I tidligere prosjekter ved SINTEF Fiskeri og havbruk og NTNU er det utviklet en planktonteller som skal videreutvikles til å kunne detektere luselarver i vannsøylen. For å få til dette må vi skaffe oss kunnskap om hvor i vannsøylen de ulike stadiene av luselarver oppholder seg. Denne oppgaven skal bidra til å utvikle en samplingstrategi som er egent til å overvåke og varsle forekomster av luselarver i vannsøylen. Oppgaven vil omfatte en del feltarbeid hos Marine Harvest. Masteroppgaven vil være tilknyttet et prosjekt ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Fiskeri og havbruk, Storvik og Marine Harvest. Marine Coastal Development - Aquaculture 17

25 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Dr. Jonna Tomkiewicz, Technical University of Denmark Functional early development of European eel, especially related to the digestive system and effects of varying feeding regimes Reproduction of European Eel (PRO-EEL) Towards a Self-sustained Aquaculture The PRO-EEL project aims at breeding European eel (Anguilla anguilla) in captivity. Reproduction of eel in culture has become a focus research area due to severe decline of natural stocks, and increasing interest to breed eels for a self-sustained auaculture. PRO-EEL is a collaborative European research project with 15 partners. Nobody has so far been able to feed eel larvae successfully, and we know very little about the early functional development of these embryos and larvae. The objective of the project is to expand the current knowledge on the eel reproduction and develop standardized protocols for production of high quality gametes (eggs and sperm), viable embryos and feeding larvae of European eel. Methodology and technology will be established using small scale tests and validated in full scale experimental facilities. The European eel is a catadromous fish, and must swim thousands of kilometers to reach it s spawning grounds in the Sargasso sea. Ocean currents transport the young eels back to the European coasts. Despite over hundred years of research there are still large parts of its life cycle and biology that are unknown. The suggested master thesis will be part of the project experiments with larval rearing in Denmark, and analyses of embryos and larvae will be by histology and use of molecular markers. Marine Coastal Development - Aquaculture 18

26 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Rolf Erik Olsen (Havforskningsinstituttet) Kronisk stress i laks. Oppgaver for to studenter Det er allment akseptert at kronisk stress er utbredt i akvakultur, og at det påvirker fiskens helse og velferd. Bla a vet man at immunsystemet generelt er utsatt for negative konsekvenser av kronisk stress. For å studere slike mekanismer, er man derfor avhengig av å påføre fisk kontrollert kronisk stress under kontrollerte forhold. Forsøk med kronisk stress i laks har vist seg å være veldig utfordrende. Dette skyldes blant annet at fisken har god evne til å tilpasse seg den vanligste formen for stress som er repetert akutt stress. God evne til tilpassing er også kjent fra pattedyr. Derfor har man i stresstudier på dyr i større grad begynt å benytte små men flere ulike stressorer. Dette har dyret vanskeligere å forholde seg til, og en oppnår derfor en kronisk stresseffekt uten å påføre alt for stor belastning. I dette prosjektet vil en undersøke om flere små stressorer gir kronisk stress når de blir gitt i tilfeldig rekkefølge. Dette vil sammenlignes med fisk som får samme frekvens av stressorer men kun en av gangen. I forsøket vil en også undersøke om forventningen av stress gir større stressrespons enn når fisken ikke forventer noe. For eksempel vil ett lysblink fulgt av stress gi en stressrespons i seg selv, eller endret styrke på stresset mot fisk som ikke kan relatere lysblink mot noe. Slike forhold vil være viktig å forstå i forhold til daglige driftsrutiner i anlegg. Marine Coastal Development - Aquaculture 19

27 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Elin Kjørsvik Rolf Erik Olsen (Havforskningsinstituttet) Stressrespons og læringsevne i lakse parr og smolt Det er påvist at lakse parr og smolt har flere ulike typer adferd. Men resultatene har sjelden vært komparative. Og forskjellene kan derfor skyldes ulike forsøksoppsett og eksperimentelle vilkår. Ulik respons på stimuli kan skyldes at fisken er genetisk disponert til to ulike scenarioer. I ferskvann er næringstilgang liten mens den er god i sjø. Typen byttedyr vil også være forskjellig og det samme vil predatorer være. I tillegg vil smolt har en genetisk disponering for vandring. Dette kan føre til at fisken har ulik respons på forhold i omgivelsene som ikke påvirkes av andre forhold i omgivelsene. I dette prosjektet vil en lage smolt (lysstyring 12 uker) og parr av samme populasjon og størrelse. Deretter vil det gjennomføres en serie med komparative forsøk. Disse forsøkene inkluderer læringsevne (eks tid til å lære at etter ett lysblink kommer fôr) og stressresponser. Analyser inkluderer videofilming og analyser til adferdsstudiene. Til stresstudiene vil en undersøke kliniske og endokrine mekanismer samt oksygenforbruk i vannet. Forsøkene kan starte fra Desember 2012 og vare til mai Marine Coastal Development - Aquaculture 20

28 Geir Johnsen Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Geir Johnsen (Prof. IBI, Prof II UNIS) Kristin Pettersen & Asgeir Sørensen (Inst marin teknikk), Torkild Bakken (NTNU VM m fl. Bruk av slangerobot til kartlegging av biologisk mangfold på havbunn Ved hjelp av nystartede NTNU Applied Underwater Robotics Laboratory (NTNU AUR-Lab, se lenke nedenfor) er vi flere oppgaver for MSc studenter i marin biologi med å utvikle teknologi (plattformer og sensorer) til bruk for bedre forståelse, kartlegging og overvåkning av marin biodiversitet. Vi vil prøve ut slangeroboter (prototyper) til optisk detektering av marine organismer på havbunn. I dette prosjektet vil vi koble til et time-lapse kamera i hodet på slangeroboten og prøve ut forskjellige prosedyrer for å kartlegge havbunnen. Dette vil bli et prosjektsamarbeid med veiledere fra NTNU AUR-Lab hvor MSc studentene bruker felles marin infrastruktur ved NTNU AUR-Lab. Dette prosjektet vil i tillegg til roboter bruke dykkere/nye avbildingssystemer til å dokumentere robotens virkemåte/metodikk primært på NTNU s feltstasjon på Sletvik hvor Hopavågen blir brukt som prøveområde. AUR-Lab brukes også NTNU s forskningsfartøy FF Gunnerus i på faste månedlige tokt hvor metodeutprøving foregår mellom narurvitere og teknologer. Informasjon: geir.johnsen@bio.ntnu.no MSc i Marine Coastal Development (MACODEV) 21

29 Hovedveileder: Biveileder(e): Arbeidstittel på oppgaven oppgaven (max 300 ord): Geir Johnsen (Prof. IBI, Prof II UNIS) Jørgen Berge Marin polarnattsbiologi Vi vet svært lite om marin biologisk aktivitet i polarmørket (nov-feb) med hensyn til organismer (biomasse og artssammensetning): 1. Havoverflaten (sjøfug). 2. Vannkolonnen (plankton) 3. Havbunnen (invertebrater og fisk) Vi har gjort innledende forsøk som viser at sjøfugl (5 arter finner mat mellom isflakene i mørket) og at disse finner mat blant annet på 40 m dyp hvor det er mange dyreplankton som danner morild. Videre har vi sett at paring og egglegging skjer blant flere bunndyr i januar (f. eks flere arter spøkelseskreps, kongesnegl). Dette vil bli et prosjektsamarbeid med veiledere fra NTNU og UNIS. MSc studenene blir også innlemmet i felles marin infrastruktur ved NTNU kalt Applied Underwater Robotics Laboratory (NTNU AUR-Lab) på Trondhjem Biologiske Stasjon (se lenke nedenfor). Informasjon: geir.johnsen@bio.ntnu.no MSc i Marine Coastal Development (MACODEV) 22

30 ØKOLOGI, ETOLOGI, EVOLUSJONSBIOLOGI, NATURAL RESOURCES MANAGEMENT Henrik Jensen Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Jensen Bernt-Erik Sæther og Ingelin Steinsland (Institutt for matematiske fag) Kartlegging av gener som påvirker fitness Disse to oppgavene vil gi deg en unik mulighet for å lære stateof-the-art genomiske teknikker, og å bruke disse til å besvare spørsmål knytta til økologi og evolusjon i naturlige bestander. Fitness er en kombinasjon av overlevelse og reproduksjon, og måles ofte som bidraget til framtidige generasjoner. Målet med denne oppgava er å bruke data fra et langtidsstudie på gråspurv i tre naturlige populasjoner på Helgelandskysten for å: a) finne ut hvor på kromosomene gener som påvirker fitness ligger, og b) undersøke om noen av disse genene ligger på kjønnskromosomene. Dataene som vil bli brukt er genetisk informasjon på ca SNPs fra ca gråspurv med kjent slektskapsforhold. Denne informasjonen vil kombinieres med fenotypiske data på fitnessrelaterte trekk i QTL-analyser for å finne ut hvor i genomet slike gener befinner seg. Hovedsakelig vil det inngå analyser av store mengder genetiske data og statistisk modellering, men litt feltarbeid kan også være aktuelt. Lenke 1 Lenke Bioteknologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, Økologi 23

31 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Jensen Bernt-Erik Sæther og Ingelin Steinsland (Institutt for matematiske fag) Evolusjon av fuglenes genom Disse to oppgavene vil gi deg en god mulighet for å lære hvordan en kan bruke de enorme mengdene genetisk informasjon som finnes i for eksempel GenBank til å besvare viktige evolusjonære spørsmål. Oppbygning av genomet og hvordan dette endrer seg over tid er viktige spørsmål i evolusjonsbiologien. To viktige spørsmål i denne sammenhengen er for det første hvor raskt (mellom arter) rekkefølge av gener på kromosomene endrer seg, og for det andre hva slags faktorer som påvirker hvor ofte nye allelkombinasjoner testes ut ved rekombinasjon. Målet med denne oppgava er å bruke genetiske data fra naturlige gråspurvbestander, og sammenligne dette med genetisk informasjon fra andre fuglearter lagra i for eksempel GeneBank for å undersøke: a) Om kromosomene har samme oppbygning hos ulike fuglearter, og b) Om rekombinasjonsrater varierer mellom ulike fuglearter, eller mellom kjønnene. Lenke 1 Lenke 2 Dataene som vil bli brukt er genetisk informasjon på ca SNPs fra ca gråspurv med kjent slektskapsforhold. Denne informasjonen vil sammenlignes med genetiske data fra de samme genene hos andre fuglearter som for eksempel høne og sebrafink. Hovedsakelig vil det inngå komparative analyser av store mengder genetiske data og statistisk modellering, men litt feltarbeid kan også være aktuelt hvis du ønsker det. Bioteknologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, Økologi 24

32 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Jensen Bernt-Erik Sæther og Ingelin Steinsland (Institutt for matematiske fag) Det genetiske grunnlaget for fenotypisk variasjon mellom bestander. Denne oppgava gir en unik mulighet for å bruke avanserte molekylærbiologiske metoder til å besvare spørsmål knytta til bevaringsbiologi, økologi og evolusjon i naturlige bestander. Ofte kan en observere at individer har ulik gjennomsnittlig fenotype (for eksempel størrelse) i ulike bestander. Slike forskjeller kan skyldes ulike seleksjonstrykk eller genetisk drift. Denne oppgava går ut på å bruke en kvantitativ genetisk tilnærming til å prøve å forstå det genetiske grunnlaget for slik variasjon. Data fra gråspurvpopulasjoner langs kysten av nord- Norge vil bli brukt som grunnlag for oppgava. Oppgava vil omfatte både molekylærbiologiske analyser og statistisk modellering, i tillegg til litt feltarbeid. Lenke 1 Lenke Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 25

33 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Jensen Bernt-Erik Sæther og Thor Harald Ringsby Genetisk identifikasjon av immigranter. Denne oppgava gir en unik mulighet for å lære molekylærbiologiske metoder, og å bruke data fra disse i populasjonsgenetisk programvare for å undersøke spredningsprosessen i naturlige bestander. Noe som er svært viktig for bevaringsbiologi, økologi og evolusjon. Spredning (migrasjon) av individer mellom populasjoner er svært viktig prosess i naturen. For eksempel påvirker immigrasjon populasjonsstørrelse, forhindrer innavl og introduserer genetisk variasjon. Å estimere antallet immigranter til en bestand samt å identifisere hvor immigrantene kommer fra, er svært viktig. Målet med denne oppgava er bruke genetiske analyser til å identifisere immigranter i naturlige øybestander av gråspurv på Helgelandskysten, og å finne ut hvor de kommer fra. Denne informasjonen vil så relateres til bl.a. avstand og retning mellom populasjonene for å finne faktorer som kan forklare spredningsmønstrene en ser. Oppgava vil inneholde laboratoriearbeid og feltarbeid. Lenke 1 Lenke Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 26

34 Navn på hovedveileder: Navn på biveiledere etc. Kort arbeidstittel på oppgaven (Opptil 20 ord) oppgaven (opptil 60 ord) Grundig beskrivelse (opptil 300 ord) Henrik Jensen Bernt-Erik Sæther og Ingelin Steinsland (Institutt for matematiske fag) Hvordan påvirker populasjonsstørrelse mikroevolusjonær hastighet? Å forstå hvor raskt en populasjon kan tilpasse seg forandringer i miljøet er av kritisk betydning for å kunne bevare trua populasjoner og arter. Denne oppgava skal belyse dette spørsmålet ved bruk av molekylærbiologiske og statistiske analyser av data fra flere naturlige bestander med ulike populasjonsstørrelser. Gjennomsnittlig fenotype (for eksempel størrelse) i ulike bestander kan endre seg over tid som følge av seleksjon. Hvor raskt slike forandringer skjer kan avhenge av blant annet populasjonsstørrelse. Hvis dette er tilfelle vil det kunne bety at små og trua arter/populasjoner har problemer med å tilpasse seg eventuelle miljøforandringer, og at de dermed har økt sannsynlighet for å dø ut. Det fins dessverre lite data på dette fra naturlige populasjoner. Denne oppgava vil etablere og bruke genetiske slektskapstrær og fenotypiske data fra mange års studier av et antall gråspurvpopulasjoner med ulik størrelse på Helgelandskysten. Oppgava vil omfatte både molekylærbiologiske analyser og statistisk modellering, i tillegg til litt feltarbeid. Lenke 1 Lenke Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 27