IOrOrC', ISBN: 82-74M47f. godt "416,hsnnPzt d MngetufØ h utbm håning o ulmhge nud ø udtnnenda språkkg?rcisjø. Inkhhzø dk gjme

Transkript

1 IOrOrC', Oiginilfi trel: Monsieur Edidons Gdlimard, Bokvennen Forhg ls6 Saa og rykk ØsdudsPostens Boktrykkeri, ]dk Omdag: kdne Nausdd Innbindhg: bkbinderierh. M. Refsum A/S, Oslo Boten er en med New hkedlle og ryit på 90 gm Munken Prinr øø Tak er utgit med støue fra Fnnkikes ambsade og Det tuske ukndbdepetemenr innenfor råmmed av Progm for støue tl urgiv l* oa Det franske kultur- ISBN: 82-74M47f Dmne fantnishetukn, sm jq bh forfattdø til i n ung- M4dtode Aa ke am inåre blanding ar litøat og itl n Mnn, hø tu M fid dlrymtaødz Ituail å Itu il fm Inli\ lrdekjtut i hffi bni$thet; du hahs M Idiekø av haw innønrubil. dn Tde bb unnfang$ i da uøhd huø Aug6te Mte til tugk siæ føsb år, i Wt aa m h"ktkk laiodt fieget a" viltjm i!ø og sehbaisntutu.ekonw ØoMtubd. Jcg rm ansrepd aa prensjmns ptæsmrc fødowfutl h4. Med d eh'tut og unduig kgjø søkb jee etø fustå.t m, og lgtb wg vlu dø di gtunnbæmtu i hat/tzpu*b iln ol,fn*mfutuw. fø Jes sjode ah'å ah jes kunw Iø at nm tank, stuth oøe ail bgø. Att ffi fmkon we mhtlt frm$tod sm UkegUiC, ja Mtm rtznåtlig. Gbdm ued antugekm tul dd Mn nåtu baktu etø, oe jeg trdsatu lolgelig ikk' dl g,de wuatu son iw au anwt nn nawitb fukb N Mfødtu tund. Det dl d retuhaøe i sin alninwhg h2, - ogfolgehg og'å vetu4 som,ntes nzg wget nidft vililge øn arb?idøns slaømf, - sm ø substansil i da han gjø. Hdtut Msd at bohgh a frktu tudah. leq am shtptuh til hzb litøatum, til og nvd pæsi^ nlatut Presiv utrym mkffib jeg. Skrtueahø kmo ab tid et tut a! inbllakeb. Man godt "olfo "416,hsnnPzt d MngetufØ h utbm håning o ulmhge nud ø udtnnenda språkkg?rcisjø. Inkhhzø dk gjme -q. r*æu. ø. o æn ensel*e d rr*lsn av L s't

2 a"hme M leths sltåh m Pe$iØ os n mhd nn dnt ihtu ø i Mtube N. Mm det ø langt wltnn tu Me m fnw nn ebdz i å andmg sitt inml V Wntu bare tus ol'!ffimm wd hjetp a! il euzr Mm fm fø atieha; oc dzn E'lv WtuM d pæiil. Ieg,nø dct Mr uund,ig at jeg *uile setu opp nin anbi fø sjon, tuh dm retm khout å gjfre inntryhk på dz andn, os lida6hapil etø å vnne ws eh, sidkjnw wc sm h jeg lar utm ontrb, e zr dbgilg fætilhbø lothbpt ftal^jn. m ill* bap dn huwnkttu Mø tuh fhoja, døiblant De Vage ilne oe De Uw Tin& som jee Mbatie wg at bh ilil hjd4 Whuk\rje nm Mkjmdh qeb opwtu wg?å m ulvhrgeag så ffiø at jee fmrulret Mc f.bsoftu ws sela. Jeg hådtu tu fntåt at dc Mt ondiskutu pnbl+ M i f.losofn iktt Påtdngr vg at vg ftiu, M at st t sknebn at M pwtitje og tib,*ningshruft stunmfa,ss konvensjoner rm øm nå kjntu il he Mn naj lå ilcang til fhoftu. Ungturctidn ø m paiodr da kømjw bhr oe bli dårtigfmtåil: mh mndt "å behjmøet, elbr bin& drdl ud innganga til dtt rejbttde hø, tun Mn ikke å fatk at drt bæ 6 tiueaige agjt æk6 sm hgø MMMq tu?n, dåt Wnnlnget fø lde seg 4/il, Mnflnn, hunnshap etbr hu6t. ktu håd/* jeg lætått ditb så dårlig at jeg bget wg d regel sm i ail hmwtietut brd tug å forahk ei$ å rcqre lø inkt alb dz Minsø os d2 ånd% sehaø son søinso ut fa Ieh- Mrbb, ogson iln-.hapd ogituå 2 Jøhoa til ailp M M M i dn frivihge monhd. Jeg kunne ture htu mn d^ uaø, d.ts fdkt, d^ håp og tua Åb; som ikhc tu lrmtåil i Jritut rd hjetp tu d"n m. ob'nnjon ail tingwte@nseb. Iee fmtek frl.gelig å dilw set! Md dt iltu "ug e9etnige e4mskalv. Jeg haløz ab frm il niw MG dø, oe fant dztø uø øa$hauehzt frm til ak i son "æg ur nodumdigft å hou wg vh: M \antidig rø i?g ubøeli.g i nitt uutøtutige Lvgjd etu ktarm, i nin Iil' aitf6 tumsnin4q oeidnb, i nin tusmkfn htthzø og i nirc begrmingø. Jeg m kgel nvg e indn ø som jeg kastut M ail nin tid På å gjm' kjnw os å fmtu..- Hr. T6b ø resuløtut av n ryiig dtulring on dkse frl OC På dmm tuåø hgø tun wg Ii}2 Ngd sø 't tum Nb i n dktana at W!6%føading tigw sin W Dd skjd tun tudz at Mn fa il tit anw MLtb dmrc Mtåøulz skiw ilt+åu Jia dt fl$thtu 6Je Uim 6I hvet. Ftr når au kmw frl ah 4 tut tu unuug at nheila mwsh søfuq, d,66 ftuktbøe Mk, gtu eb tuiigq ieldls olrphawb iktand i unnlangeh$øe bliktd. Dd han m M 6 på danw tuåø tut føgjnge Iige IØPhnb see oidm og gifr ktue. Fu o da ihtu MtW b, i intubkkb ollpbjgnin& i vdtunm anrtu tu, i hbnteb hand.ling* - nåht lø dhud øbcid, at Mn btil ett fnnd dette underlig hsiinkæt som vil gtø.e seg slv udødelig ved å før videre de mest dtrebtre robringer. Idd jeg wvlø tihahe 6I b. 76tu, Aostan@ jeg at m &:ist N tun rype ikkc du2 hunw otrøhe i lhhrtiqhza"sb,åalhdzinøo9aktu.føhmemimeharanø ø M mn m hahtim td, jeg w at?nbtut utgangsqilnht og inga anw btu?ænnn offing tuil MM og dnå tøigu 6 nkbekkugfø I Mn tut å

3 gi han d stags Ua. Detb prow o m sp;re. En $pne bd, M det fnø de son ik*. han utdkb ee ddøe. De son F@ø seg på Aut blir mkf^tu, og ntfoste d.fr. Egmttig d dd skk at d CinhjeØ d2n w oc alzne på grunn a! daru merkelige egenskapen å tu kunw,dr. De unomale d tu son hø m litt ktu frentil en I eu an de nomafe. De IigM På alb tu totu Mbetuingø. De lrmduw ail inklbhtet skjnd bm På skjuk oqirerctb son båale nh.uge ogfukttuft, M kon* tunsme at M,ehg, h, og da6 nmø blit Id og utfwhm at defndq på fohåd bstute o?odjm. He6 ktu og inhse nu bruha til å tumåk! dn Ntuntu som inshtuw og oryadsdi M hjøb oc tu ukjnb. Liuea nøb og ilarcmd.ah hnfa bratus også tit gjæuie å aøap egneaptu åt et tuhkt qstu hvøudehgmn itu ek*iø6. Å gi il i.li on date Nilbet, å hsariu håil el$esn oe MaL hge i tut mi6b n shiw a! hil*ogine, m kimøe Ira dtn inbu.htuellr njtobgl næ son krdn, - oe dmud unæ\tu, - bilkm, m ikke også utømtukn at d tungnt spnå*, son ibhnt ø intæt aktrakt L&4b46 ø -Hffi rd on tu dtpt tu tanhø, nnnange tuetuhge MMb og n uant Medz utuedcuge har blektut o!ø i bhundtms w, ikk d and mn prbbgi,ne non Jt4 - Tmke - Monstre, - unnlanget at aåre natue fusøh på å fmtå; m lmtåzhe son d anttu uø å kgipe at dd ø hæ.joneh å silllz sqømål til annel mn dzt sm lir}ze+ km gi o$ tuø? M kjøtua Mtu lotgår hutig. AlLiktud har de til n M nødxmdiq wn et ufmlt s@k ffi iled!* har klztl Ø wbøitu og fruiaubb som ili tiil0ø oss oilalø os \.h. Vi ongb &ta dm bbø os Nd v\ma'ion. 'on En tdst son 4 unmagt nik! søhry lptingekø innb r ikh. til n billint lesning på oryitukpråkzt. I mda iøe gad. gjem Mb fd dn ffi dl tuøfte dane bkh dt et annet språt dtmon ØÆtuAghetile da dl ilm wsø ass grad ek:istd. Ingnilng o M instukililt nn å gtunw oat dms *jeh4 Htof6 ø b. Teste utmhelig.z Ddk spfrnålzt dtdn seg ou ndur sjel. Det forildrer Dem til en hr. Teste. Fø tun a ingmting annet mn mukgm dnon. UM ld al han q i stand til doninnil hån. Han okmø vg seb, tun mni4ubø uh å dk h seg runi,uløe. Han kjmø bøe b tødiq to kategtrid, sm i MtnM d tuu d til tu handlingd: det mulige og det umulige. Inw i dznne unaøhsr hjmm, hrffi fttsojm hø aø hrdil' ba søåm kontinudig bfnnø spapå tihbben tu, fnw dd ihla n tank! son ikhr a bnsagct ar filehn ail d tøe fueltpie; dd mie som b6tb d åtu'å&ahetu

4 Kvelden med Herr Teste

5 Vitu Catuii 6t sin,adsitu. er ikke min smke. Jeg hailn'flet T\umheren l-.rmilge mennesker. jeg hil besøtr noen ltrd. jeg htr utt min del i tivets fors\jellige 8jøremå uen å bry neg on dem,jeg htr spist nesten daglig ogjeg hil rørt ved hinn r. Nå edndrerjeg no n hundre mdkær, et ptr re store oppsehinger og innholdet åv kmskje gae bøker. Jeg hæ hverken holdt fst ved det Sode eller dei dårlige: enkelt ting er blitt hengende igjen i meg. Summen av disse sparer meg for forbløfielsen ved å bli gmmel. Jeg kunne like &,eme før regnskap ov r mitt intelekb seierrike øyeblikk; og ved å forestille meg dem som ett smmensei*t hele, kompe nere et ltåå"ng liv... M n jeg tror jeg dldd htr vært retd rdig mot meg lv.je8 har sjelden 6pt meg slv av syne; jeg hil foraltet meg *lv, jeg hil forgudet m g *lv - og slik er vi blitt gamle smmen. Mange gmger hilj g trodd at alt m over for min del, da forber dæjeg meg på slurcn i et f bfrlsk forsøk på å kæte et endetig foanåelsns \6 over en eller iln n smeftfull tilshd. Dette hil fått meg d å innse at vi verdstter nåre egne hnker altfor meget smmenlignetmed det rtrl**mdre gir sine! Dedor hil de milliilder dv ord sm htr summer i ørene nine qjelden opphiset meg ved det mm ville ha

6 dem til å ubi; og alle de son jeg slv hr urølt til mdre, ga meg altid fomemmelsen av å wre adskilt fm min hke, - fordi de torble uluanddig'. Hvisjeg hadde giort som d flese av oss giør, ville jeg ikke nøyd meg med å innbille meg atjeg IÆ dem overlegen, jeg vitle ha fremstått som det. Men jeg hil foremkket meg selv. Det kåler et hø]tdende de menneske, er et menneske sm hil bedntt æg ælv. For å giøre s8 bemerket må d t r stnlig, og for å Wes må det vbe seg Og memesket *er meg at det er b stt av en loleb forestilling om siti naws b tydning. Av den grunn er edlvert betydelig menneske skjemmet av en f il. Dette fodeilede ønske om berømmel* er utgmgspunkgt for enhver æd mm nlter merkjemelse. Det avser de. iid sm kreves for å være synlig i byfte mot ofientlighetens tiheldige oppmerksmhet, den energi som døss bort ved å utbæunere reg selv og dlrke den til ftedshet Det går så legt som til å mmmenligne 'te ærens omkiftelige spill m d gl den ved å kjenne seg enesdende - en egetræt og stontilt veqat. I løp t av denne tiden drømtejeg at de m st begavede dkens )?p rste hoder, de dristigse oppfinnere, kjemere måiæ Ere uliente, grådige mennesker sm dør uæn å gi æg tiqenne.jeg ble oppmerk om på deres ksisæns v d hjelp av mdre \6ende om enn mindre røndnaf'8" individer. Induksjonen tr så enkel at den ga Fg selv umiddelbarr Det tjlsdekkelig å forestille seg sbre, w alminnelige mennesker, som, renæt for sitt fønie feilrinn eller med utgmgspunkt i det smme feil binn. srakk seg mot el høyere bevissdrebdd en min&e overdrwet fontilling om åndens frihet. Denne enkle metoden ga meg tilgæg til underlige omåder, rcm om jeg befmt meg På havers bmn' oppdagelrene, FoMpt i glan*n fia de Publisne oppfinnelrene sm men på linje med de miskjente hædelen, fi-ykten, kj dsomheten og elendish ten dågtrg r mffili8e for, slntes å shme næn jeg indre mest flerk. Jeg moret meg med å s\jule den under donpitebns ænder' kiente historien Det w einstøinger $m, s\iult sitt li* av renhet, hadde kunnskap før ale mdre. De ga meg intrftvkk av at de fordoblet, tedoblet,ja, mmgedoblet sg for hver berømt persn der i mørket, - de, med dn forakt for å alsløe sine mer og egne fimn lntuitit vet jeg at de ville ha moett *8 å æse reg selv som noen ting dnetenn ting... Dis hkene kom til meg i oktober - 93, i de ledige øyeblilk da bnken bile gleder *g wer å øetil. Jeg hadde nesten dutæt å fundere over derte da jeg ble tjent med hr. Teste. (Nå tenkerjeg På de spor et menneske etbrlabr seg innenfor den lifle shkelen det daglig b veger æ9.) Allerede førjeg fik et perrcnlig forhold til hr. T sæ w jeg tilb*ei av hms egeniltede frembnins. J g studerte ø)netre, klesdrakten, ælv de minsb av hms små lamælæ b s\eder til keln ren På kafeen hvorjeg så Jeg hm lurte på om hm b merke til at hm ble obsned Jeg vendæ rukt blikket bort tu hæs, og tok hm i å b ftk@ meg. Jeg tok aviæne hm nettopp hadde lesl og i 6kene gjentokjeg de sobre Sestf,ne som mnslapp hm; je8 noærie meg at ingen la merke dl Da vi innledet vårt bekjenbkap' hadd jeg ikle

7 mer å lære om ham i den rehing.jeg rf ham bre om natten. En gmg ved en slags b..., ofe i baæret- Mm hil fordt meg at han linærte sg av *entlige smågdnster på Bønen- Sine måldder innrok hm på en liæn resburæt i rue Vivienne. Der spiste hm med den smme inderlighersom når mil lerbr *g. M n iblant bevilget hm seg er bedre måtid i ro og mak et mnet sted. Hr. Teste mr hs\je rundr førri år. Hm sn*ker usedmnlig hutig og med tamælt røst. Æt ved hm mr ufisket, øynene, h ndene. Hæ w likevel bredskuldret som en milier og med en forbauænde regelmesig gmge. Når hm snakler rørte hm aldri en am efler en fingen hm hadde tail Av! ao Mnc ølrø. Hil smilte ikke, hibre hverken god dag eller god kveld; det tr som hil ikle hørte ar mm spurre: hil De det?" "Hvordm Hans hukommels ga meg mye å renke på. De trekt sm jeg kunne bedømme den ur fra, fikk meg til å bnke på en intellektuell glanndrikkøvels uten sidestykke. Hukommelsen w ikke hos ham en overdreven egenskap, - det vtr en velutdannet og forvandlei ene. Som hm selv utq'kte det.jeg har ike hatt bøker på tlye år. Jeg har brenr papir n mine også.jeg omarbeider livet...jeg fasrholder det jeg dl. Men mnsleligheten ligger ire i del Da består i å h'tu f6t vd dd jq di ha bluh fd i nøgn!, Jeg hrlett euer etmekanisk så1d." Etter å ha ænkt ov r dere, hajeg endi opp med å to at hr. Teste hadde kltrr å avdekke!ær av hdens lover sm d ignorerer. Hil hadde sikert måttet de flere år til denne forskningen; helr sikkert, mange år, og enda mmge dl hadde bliu brukr for å la oppdagehene modne og for å giøre dem ril hstinkter. A finne er ingendng. Vilskelighebn er å gjøre det mm ffnner dl sitt eget. Et av hr. Test s omfattende studier w varighekns edle kunsr. dden. inndeling og dens regime - dens omsrg for nøye uealgte dng, for å gi dem en *rskilt forpleining. Han!åket over gjenhgel*n av *s ideer; han næret dem rikelig. Dette sne hm til slutt i sønd til å melånisere sine bevisre studier. Han fomkt dl og med å sammenfafte defte dbe; der- HN sa ofre: Maturare!... Cmske sikkert bevrt hans egenmede hukommelse utelukkende den delen av qårc innuykk som vå{ Iorstillingseme ike maikr å skape på egen htud. Om vi tenker oss en ballongferd, kån vi ved hjef p av skarysindigher og tukekrafr, frtutu mmge av aeronautens mulige ffiseinnfykk; men det vil alltid gjenslå et indidduelt æpektved den drkelige oppsdgningen, en foftkjell sm i forhold til når fanbireise gir uttryr for det verdifulle ved metodene dt en Edmond Tesre. Denne mannen w ddtig blitt klar over av det mm kunne kalle den menneskeiige prøse ser Hm hadde undersøkr dens begr nsninger og virkemåter. Hvor oft mått han ik-ke ha drømt om sin eg n tilpdningsene! Jeg skimtet følelser sm fikk meg til å skjelve, en rysænde besettelse for berusnde opplqelser. Hm Er ett med silt eget veæns formdring, e$ med dtt eget system, den lom uforbeholdenr underkærer seg det frie intellekb nådeløs disiplin, og som dreper sine gleder m d sine glederj den Mkeste med den sterkeste - den søtesæ, den timelige, øyeblikkeb

8 gled og den nenopp påbegynre stunden, med der tundmenhle - i håp om der fundmenkle. Ogjegfomemmetarhæ vil hene ov rsin hke: her skriverjeg en åbsurdiæl Å gi urrykk for en for, nemnelæ er dltid absurd. T ste Her hadde ingen meninger. Jeg rror hds lidenslåper w sgrr av dljen, for å nå et besremr nål. Hvå hadde han giorr ned sin personligher? Hvordan så han på seg stv? Han to atdd, d t w aldri spor av rcrg i msiktet. Hm hatet melankolien. Han snakt t, og man kjente seg omsluræt av hans tuke, ert med tingene: mm kjenr seg skjøve. i b*- grunnen, blander smmen med hufne. med rom, meb dimen{oner, med de sbfende fæesja! teringene i gaten, ved hjømene... Og d mesr umiddelbaft veuom re gripende Fminger - som fører oss næmere deres opphavsmiln enn d km komme noe ilnet menneske, og som får oss iil å ho at den wige muren mellon mennesker fdter kunne - komne iil hm... Han dssre forunderlig nok at de dlte ha beveger ab arulrc. Hn snakl r, og ur n å kunne presise.e hverken modvene for eiler odanget av fonisningen, oppdage. mm ar er storr mtall ord w bannlyst fia hans vokåbutar. De hil betjente *g av ble iblant urålr på en underlig dvelende måte ell r belysr av shingen siik at deres tlngde ble endret, deres verdi ble ny. Iblmr mistet de all sin b tydning, det mr sm de u@lukkende Iylte en tom ptn hds egendige term spiålet eilte på eller vtr uforberedt på. Jeg htr hørt ham beskrive en Slenstud utelukkende ved hjelp avabshakte ord og egennan. Det var ingenring å ffie til det han sa. Hm rok livet av det høflige smrykke. Samtalene [åre ble for, tenget av sprang som ike forbløfet ham. Hvis denne mmnen hadde funnet q anner objekt for sine innadvendte medibjoner, hvis hm hadde vendt sin ånds regelbundne kraft mot v rden, ville hgenting ha sråtr hm imor. Jeg beklager å sna*e om hm på smme måte sm mm snakker om dem det rcises shruer aljeg ver godr at det finnes en gradslorskiell i sek}lere' nellom.genic'" og hm. Han, så silnferdig! så ny! så renser for erhverr sik og ovemot, så fæd Min egen begeistring ødelegger han for meg... Men hvordm km en unngå å kjenne noe for 6n som aldri s noe /agt? for en som rolig utdte: Ceg setter ire pris på noe mnet ved dngene enn l?r.b ø eller tuntukghaøved å kjenne dem, ved å full føre dem. Jeg nedlegger et sron dkid i å må.le deres n'ånser, i ikke å knyte meg ril dem... Hu brlr veljegneg on derj g kj nner fra før?" Hvorledes unngå å hengi seg ril et menneske hvis ånd qntes å fonandle alr som er, for sin egen skyld, og som bcnm att wm bl hm forelagtl Jeg så for meg denne åndskraften som fomer, blildet, trierte, bmdi smmen, og sm i haft av sin odaf tende kunnskap kuntre forkorre, forandre, oppllse, fute der mnet, drukne, opp. det ene, oppl/ilme høye, namgi det som mmgler nam, glemme det hmdlle, neddyse eller faflelegge dt e(er som... Jeg ovedorenkler gror dise ugjennomhengelige egenskapene. der som qåger ik-ke å si dt Jeg mtr emne \icr meg. logiklen sunrer meg. Men, i meg selv, hver gag problenet Tesb melder seg, oppstår d t underlige fomiljoner. l9

9 Det er dager dajeg tetr finner dbake til ham. Han viser sg for meg i min erinddng, ved sideu av meg. Jeg kjenner røken fra!åre sigtrer, jeg hører ham, Jeg er på /dti lblmr snublerjeg over hnkene hils ved Siennoml$ningen av en adsarikkel, når de b kreftes av en akruell hendelse. Og påny grr;cg mcg i kar med noen ar de illusoriske eflmngene somjeg nøt i løpet av {åre kvelder den gmgen. Det vil sijeg foresdller meg ar han Cjør noe somjeg ikke hd sed ham gjøre. Hvordan r hr. Teste når han lider? - Når han elsker, hvordan tenker hm? - rgn han Ere Eist? - Hva dlle han bti redd for? - Hva ville få ham til å skjelve? -Jeg grubler.jeg hele bildet av denne dgid mmnen, affng fasrholdt jeg forsøkte å det et svtr på min spønmåi... Der endrer Han elsker, han lider, han kjeder seg. AIe enerligner seg selv. Men jeg vil ai hm skal riføre menneskeb grunnleggende smerre og klage sin ånds tlare regler og former. Jeg w Jeg I kveld er der aklurar ro år og re måneder siden J g sammen med ham i teateret, i n lånt losje. hn tenkr på der i hele dag. ser ham for meg stående ved siden av Operaens forgylte vyle, smmen med den. Han så ikke mnet enn salen. gan rmk inn den kvelende me lufren ved kanren av sufitøseboksen. Han vtr rød. En enorm kobb rpike skilte oss fra en småhdf kende gruppe på den andre siden av deiblendende lyst. DIT'I inne i den fukdge disen skinte er srykle kvinnehud, mykt som sbn. En mengde fribhengende vifter levet sitt eget liv i denne verden av lys og mørke, der de summet oppe blmt lysekonene. Blikket mitt mdret over tusends av fors\ellige msikbutrykk, stoppet opp ved er dsr ansikt, løp udere over armer, over mennesker, til det sånset Nle hadde sin pln, med mulighet til en liren bevegelse. Jeg ftydet m g over det velordnede sysr, met, den nesten teoredske enkelhet som preger forsamlingen, den $side orden. J g hadde en deilig føl lse av atatle som åndet i denne kuben, vill følge dens lover. dlle bryte ut i store sirkulære latterbøl ger, at de som 6n stor masse dlle oppleye intiw - uniic- ting, at de dlle bli løftet av en usynlig bølge mot det uubigelige! Jeg så urover denne rmge nngen av mennesker; frå md til rad, i spiraler opp over, og i fanbsien forøkre jeg å hlte all de slmmen som hadde den sanme sykdom, eller den smme teod, eller 16t... Musikl n bdeg r oss alle, steg og ble deretter gmske Nak. Den opphørte. Hr. Teste mumler er bile "Dei usedvmligl for de andre at man er udbeller,'lse blir forfrt avde andre!, Det siste ordet brøi orkestereb bush r. Tesæ sakk pusten. Heten og wmen sm dampet i hans oppflamm de ansikt, hans store skuldre og mør(e shkkelæ var sm spettet av lyset, fomen på hele hans mlide, påkledde kropp, fremhevet av den gedigne søylen, påkalt min oppm rksomhet. Han fang r opp selv de minste smsbre innrykk fra øyeblikkenes uavlatelige sdøm, i denne storslåtre rødgylne ahosfæren. Jeg betrakct hodeshlen som gjorde seg kjent

10 med hpil lebvinkler, høyrehånden som lor seg for friske av gullfo$iringene; og de store lbttene nede i den purpurrøde sklggen. Fra innersr i salen kom hans blikk meg i møte; munnen uthlte: "Disiptin er ikke dumt... Det er en sped begynnelse..." Jeg kunne ikke $are. Han s med sin mørke hurtige $emme: "Ij dem nlre og adlyde!" Han stirrettenge påen ungmann rerovedor o$, derelter på en dame, og så på en hel gruppe på gal led t over o$ - de fem-sks glødende ansikrene deres sffi smlmende frem over balkongkanren - og deretter på alle sammen, hele rearerer, en hrm, mel5l rrena\el. brennende oppurr a\.n scene d ikle så. De andres idiori likl oss dt å forstå at der foregikk et ller anner sublimt. Vi så dags\et dø ur i msiktsutrykkene nede i salen. Ogda lyser ble mcger sukt og detnesten nrmørkt, urderik. annerenn de tu*n ansiktenes fosforakrige omriss rilbake. Der slo meg ar denne skumdngen skapte all disæ ube vegelige vesenene. Deres oppmerkiomhet og mør ket vokste i dt og dannet en ubrurt likevekt. Selv ble jeg /ørør oppmerksom av dl denne kosenræjc Hr. Test så: "Det opphø)ede lbrenkler dm leg skalvedde på at alle smmen mer og mer tenker iøim, det samme. Sdlt ov l{or en feltes krise eller gense, ville d oppfe likr. For ørig er ikl loven så enkel... ettenom den overser meg-og-jeg er her.> Han la dl: "Belysningen holder på den." Jeg spurte lecnd r "På Dem også?" Han svarte: "På Dem også." -"Hfrlken d'åm,rurg De frlle ha vffl:, sd jeg. rcm De vokter over en eller annen eifa- "d t drker ring shpt ved yttergrensene av alle drenskaperljeg skune gjern se en oppsehing bæert på Deres refleksjoner..." Hm Applausen sa: "Ingen reflekrerer." og det sterke lyset drev oss ut. S gikk omhng, d gikk ned. De forbipasser nde virket befridd. Hr. Teste klaget litt over midnarbkjølighebn. Han hentydet til gamle plag r. Vi spæerte og det unnslapp ham seminger som nesten qar uwmenhengende. ansbengte meg, khtejeg Til Foss for ar jeg bare så vidt å følge med i det hm s, for dl slutt å nøye meg med å forsøke å huske det- Den manglende sammenhengen i en de avhenger av den son \tter til den. Det foresv ver meg at intellektet er slik innrenet ar det ikke kan være usmmenhengende for seg selv. J g hil da også voktet meg for å regne hr. Tesre blanr de gale. Dessukn fomemmetjeg vagtsammenhengen i hms knk r, jeg la ikke merke ril noen ælmobigelse i dem: - og dessuten dllejeg ha hatt misto dl n for enkel løsning. Vi gikk omkring i gater som naten hadde gitt et mykere preg, d rundet gaæhjømer, og i derte tomrommet fant vi instinkdvt veien - snar. bredere, så smalere, så br dere. Hms milihre gmge underkæ, "Men likevel, flatrj?g, hvordan bn man unndra seg en så mekdg musikkl Og hvodorl I den møter j g en spesiell beruselse, burde jeg forakre den! I den møterjeg foresdllingen om en sror oppgave, \om med ril lunne bli muliq for meg... Den gir meg

11 abshakte ol,phebd, deilige urtrykk for altjeg elsker - om forandring, om bevegehe. om smmensmelf ning, om flo og {ære, om fonandling... Vil De nekre for ar dcr lan eksisrere bedøvende ring: Træ' $m beruser. menneskersom girsqrke, piker s,n paralt serer, himler rcm gjør stum?" Hr.'Teste forbatte temmelig høyt: - "Al Min vennl hva bryr vcljeg meg om Deres rærs ievner' - og dc andresl...jeg er hos MEG,jee taler mitt språk,jeg hater usedvanlige dng. Der er et behov s%ke sjeler har. Tro meg på miu ord: genier er mtun,lykener mhfl, det guddommtige er økh.. Jeg dl simp hhen si - at jcg vet hvordan der blir dl. "Før, for over qve år siden, tokjeg de( som er p rsonlig nederlag når en annen urførte noe urover det wlige. Tidligere menre jeg ar alle ideer vtr stjålet fn meg! For en dumhet!-.. A mene ar vårr eget ælvbilde er oss lik glldig! I våre innbilre kmper behmdfervi det entcn for godteller for dårkg!..." Hm kemtet. Henvendr ril seg selv sa hanr "Hvå makter et m nneske?-.. Hva mak.er er menneskel... Og til meg: "De kjenner ikke vet he han sierl" Vi stod ved hans inngangsdør. med opp og røke en sigar med ham. en mann som v r a( han Han ba Deg bli Vi kom inn i en meget liren, "møblert" leiligher i øvc' {e.ksje.jeg.å ikke en, npne bnl. Der!d inrrl tegn til det radisionelle ilb ider foran ct skrive bord, led en lampe, blanr papi dctte grønnskimrende og skrivesaker. I værelset som duftet av men thol, fantes dct ingenting annet rundt srearinlser enn et mørkt og ab$nkt møblemenr. - en seng, en veggklokke, et glæskap, to lenestoler, - omtrentsom fornuf6vesener stod de der. På hminhyllcn Iå det noen afrser, et dl lls dsit&ort overstrødd m d bll og en flæke med et eller antret thmasøydsk middel. Jeg har aldd fått et rå sterkt innoykk av li*".g'rrigtu Det var losjiet ril en hvemsomhelst, analogt med et hdlket som hetst poeng i et teorem, og kan hende hke nlrtig. Min \efl lever i der mc\r prcglø\e inrf dør..jeg tenkte på dmene han dlbragte i lenestolen. Jeg kjente en redsel for den uendelige trisfreten som lå latcnt i dette nahe og banale ronmet. Jeg har bodd i slike rom, og aldri harjeg u.en frvk. kunnet fbre$ille meg dem som endelige. Hr. Te*e $rakk t om penger. J g er ute av sand til å gjengi hans egenartede fiemstilling, den forekom meg mindr presis enn Bnlig. Tre(heten, fill heten som forilerket seg i akt med dden, de bire sigarene, den nattlige ahosfæren slmtes å påvirke hm. Jeg gtenkaller hans lave og slepne stemme, som fikk flammen fra der ene stearinltset mellom oss til å danse. etter hvert som han dett råmset opp uhwlige summer. Åtte hundre og ti millioner fem og syti nnen femhundre og femd... Jeg lyttet til dennc ubegripelige musikken, uten å følge regne stykket. Han formidlet Børsens s\ielving dl meg, og d lange rckk.nc mcd hll grep meg son poesi. På n gang tok han fo. seg ulike hendelser, industrielle fbnomener, dcn otrcndige smak og lidenskap, så påny tall, det ene euer det andre. Han sar.cullet er samflnneb livsånde." Med ett tidde han. Han led. Påny berakætjeg dete værelsets kuldc, møblementeis intethet, for ikke å legge merke til det. Han

12 grep medisinfldken og drak. Jeg reiste meg for å gå. - "Bli han, ikke sjener Den. Jeg skal lirt dl, s legge m 9. Om litt snerjeg. De h b sreadnlyset med Dem nitu De grår." er en meget kompleks mekanikk. I berydningen renningen eller lcnlen: den min{c beegelr... Ån:. Hil led. "Men hva er det med Dem? spurtejeg ham, jeg Hm kledde rolig av *9. Hans ma8le kropp hylter seg inn i laknene og synres som død. Deretrer snudde hæ seg og tryker seg enda tiu lenger ned i den altfor kofte sengen. Snilende s hanr { g fl}r r på ryggen. Jeg ftykr!...jeg kjenner en umerkelig duvende belegelse under mes. cn eno'm bc\egelceljes so\er en rime eller i høyden.o,jeg som elsker naftens nadg'asjon. Ofte klarerjeg ikke å renke klart før sømen melder seg.jeg kil ikke si omjeg har sover. Andre ganger, i hd@we, hd jeg tenkt på dle de som har gleder meg! ansikter, ting, øyeblikk.jeg har latt dem komme for at hnken skulle bli så myk rcm mulig, led som sengen... Jeg er gammet. Jeg t an vis Dem atjeg kjenner meg gammel... Husk på! Når du er er b^rr Wdagø d! deg *lv, sakre oppdager du hop pens rotrr, du edder boppens egenart gjennom en r kke forsøk, anarjeg? Du feiler og du Fnner eller du eienoppdager, og du forbausesl du berører hælen, du gdper høfc for med vensbe hånd, du holder om den kalde foten med den vame håndflatenl... Nå kjenner jeg meg selv ut og inn. Hjertet også. Pøhl helejorden er berørr, der er flagb på alle teritorier... Min æng giensrår. Jeg liker denne strømmende bevegelsen av søn og mykt srotr deue stolletsom stekker og køtler seg, eller rynkerseg, - som daler ned over meg som sand. når jeg ligger som død, - som Ierer sg rundr meg i søwen... Der "Jeg htr, sa han..., ikke srort. Jeg har... et riendedels sekund som User seg... Vent... Der er øyeblikk da kroppen nin blir selvlysende... D t er ffirr underlig. Plubelig serjeg inn i m g selv...jeg skjel ner de d}?e lagene i huden smertesoner, senra, poler, smerregrbter. min; og jeg kjenner Kan De se Ibr Dem disse levende figurene? min lidelss geone tri? Det linnes \T sm er hetrende lik ideer. De får en dl å forstå, - h dfra, og helr dit... Og dliksel Sør de meg zsliø Usikker er ikke ordet_.. Når d., komner, kjennerjegpå noe i megselvmm er fodrret eller %gt- I miu indre er der områder som er... overskter, der er sreder \om oppså. Dd gripfl jeg. i hukommelsn, fart i er hdiket som helst spørsmål, eller problem... Jeg fordper meg i der. Jeg teiler wdkorn... og, like lenge son jeg sr dem... - Min vok*nde smerte singer meg ril å i*rb dem. Jeg tenker på der! - Og jeg vent r ikke på noe anner enn mitt eget skrik,... og nårjeg htr høfr det -,tnga, den foderdelige mindre, heh dl d n unndø ttreø, som blir ken, så enda seg mitr indre btikk... "Hva formrår et menneske?jeg moktter meg alr, - borbet fia min egen hopps lidelse, når den hil nådd en dss inrensitet- Deter allikqel beglnne. oppmerkomhet, derjeg burde For å tide vil si å gi noe den aller srørste og dl en vi$ grad er jeg et opf merksomt menneske... De skal vite arjeg hadde for-

13 utsett en fremtidig sykdom. Nøye hadde je8 tenk( der det sm alle 6 for gitt. Jeg slnes at dette stnel på en umnga lig fremtidig hendelse burde wre en foruett det som del av utdmnelsn. Ja, j g hadde ø til nå. Den gangen w d t en id6 blm. mdre. På den måen hiljeg kunnet følge den." Hm ble rolig. Hil krøp mmen på siden, lukket ø'nene; men I løpet av et minutt snakket hm i&ien. Hm begyne å gli bort. SEmen tr ke ænet enn en mumling Brev fra Fru f,milie Teste nede i puten. Hils rødmusrede hånd sov alrerede. Hm foroatær deg ænker, og det ienerer ikke troen. Jeg er alene. Hvor ensomheten er velgiø rendel Inct $alt tynger meg... Den me drømmen her som kahltten, den smme Caf6 i på Iåmb t... En kvinnes åmbk; hvis det får betydning er jeg fotupl - som med mercn-.. Den som snakker til meg, hvis hm ikte viher, - er hm en ffende. Da foæbeklerjeg heuer lfet fm den me* ubetyde lige gjeming. J g er værede, qg når jeg kr meg relt nårjeg ser meg selv seende, og videre på den måten... Iå os knke nøye etter. Hah! mil hensvner der et hvilket sm helst em... Sømen b srår e*tt hvilken id..." Hm morket stille. Enda stillere grepjeg stetrinl)" ret, og lkgt meg ut.

14 Til min lmn venn. hlter Dem for fomndet*n 08 tor brser sm Teg De *ndre ril hr. Tesre. Jeg bor bestemr ar ilmasn J og sy'ætøyet hil falt i smal; jeg ret med sik- kerhet at sigtrettene hil En glede. Når der til delder bræl si ville jeg lyve hvis jeg unalte meg om det til Dem.Jeg hil lest dei for min ffin, men j foretod overhodet ing nring av del A{ikevel må jeg tilsiå for Dem atjeg hadde en vi$ glede av der. Det \ieder meg ikke å lttb til absrikæ ting eller edner sm li88er for høu tor meg: i dem finnerjeg en nes@n musikalsk foreyllels. Der ffnnes et yålk ri elee nt i sjel n sm km nlr uæn å forerå, og det er stort hos meg. Jeg les@ albå Deres bf hø't for hr. Tesb. Hm lytbt til opplesingen uen hverken å vik ller å si dl tjeme h% hm ænkh om det. De vet jo ar hm n$æn ikke lesr med sine egne øfe, de er forbe holdt en underlig bruk, pi en m^@ h,utdvautl Nei, det r galt,jes mener en røea bruk. Men dee er jo orerhodet ikte riktig.j vet ikte hvordiljeg s*al uttyk meg; la o$ si at det på en og smme gag er innadanåt,!æoiig.,, og aniwh!!! Hæt 'T wn Bkre øyne; osjeg elsker dem fordi de er IiE $øre

15 i enn dt det som er slnlig. Man vet aldd om det er noe sm unnslipper dem, eller, om det denmot er slik atverden ikke er annct enn en liren dehlj av alr det de ser, et Jbtmd! inr*, son bn opph Dem sterkt, men som ikke eksisterer. Min herc, jeg har aldd, i løpet av dcn ddenjeg htrværtgifr med Deres venn, kjent meg tygg på blikker hms. For hn hende er det objekrer han iakrdr det hms ånd dl bryte ned ril ingendng. Vårt liv er forbart dik som De kjenner der; mi( verdiløst og nlttig, hans tlt av vaner og fmvær. Der er ike detat hm ikkcvåkner opp og kommer ril seg selv, når hm dl, og da nådeløsr lsende- Og neropp dedorelskerjeg ham. Med erter han veldig og frykl inngltende. Ddvkrfren i handlingenes monorori bryter sammen; ansikretgløder; ofre sier han da dng sonjeg bare halweis forstår, men som ikke blir us ket ut av min erindring. Menjeg skal ikke skjule noe for Dem. eller det dl si nescn ingendngr iblanr er hn meaer brutul Jeg tror ikke noen kan yære så hard som hån. Med eu ord knuser han Dem, da kjennerjeg meg som en mislykk rv6e son potrema, keren kaster bortpå skraphaugen. Min herre, han er nådeløs \om en engel. Hrn er udrende om \in srytke: uventet km han fremse(e setninger som er for smne, sd tilintetgjørfblkfor Dem, river dem ut av sønen i all deres dumher, sriller dcm ansikr til ansikt med *g selvi fanget av å rr der de er, og av sitt li$ idioti. Vi t ver bektanringsløsr,.nhler med sin absurdftet, som fisker i mnn, og der er bare ved en dtfeldighet at td sr all den iboende dumheren I er fomufdg menneskes livsfbrsel. Vi forsrår aldd at dr mkegang mørklcgger det vi er for oss selv.jeg håper inderlig, min hene, atd er mer verdt nn dle våre 6nker, at vår størsk foreeneste for Gud vil være å ha san t opp ved noe mer subshnsiek enn åndens babling med seg,elv, hvor b undringserdig bablingen enn måtte være. Forresten så har hr. Test ikke behov for å snakke for at de som omgir harn skal fremslå som ydmykel elle. med en neilen 4risk enkelhet. Det Urker som hms blotæ eksistens er nok dl å foringe åndre, selv Men De må for all del ikke ho at han alltid er%nsketig og tung. Om Dc ds$e hvor annerledes han kan være. min herre. Riktignok er hm iblant uforsonlig; men mdre ganger ongir han seg ned en q, lden og o\ rrask nde ømhet, rcm slnes å komme Im hjmmclen. Han\ smil er cn mvrcdø\ og uimof sd lig gave, og hans sjeldne ømhet er en vintenose. Men det er like unulig å foru6e hans vcldlje som hans brutaliret. Det er bortlstet tid å prøve å for u6e hans strerghet eller inløtekommenhet; på grunn a! sin ønkes d}?e distraksjon og ugennom trengelighet snur han oppned på alle vanlige for' \enhinger \om \anlige me,,ne.ler gjø' om sine medmennesker.jeg vet aldri om min oppmerksomhet for hms behov, min føyelighet, mine små forømmelser, om de har noen effekt på hr. Teste. Men jeg sht innrømm ovedor Dem at ingendng kn)rter meg mer til hm enn denne usikkerheren. Når alt komner dl ah cr.jcg meget heldig som ike fo6tår hm ror godti såjeg ikke kan foruk hver dag, hver natr, hvert neste øyeblik av min gang herpå.jorden. Min sjel tørster mer enn noe annet eter å forbauses. FoNenrningrn. en \mulr nil. opphi{\c' ub 'isiloen.

16 gjør ielen langi mer levende enn skiåjikkerheren. umutig, atr det som giør ar den minste krødng er Jeg tror ikle der er be; menjeg er slik, t'l boss for ryt av-nening. av rhiko, av bsittelse; ar en sremmes d mhagenejcg r uer mor meg selv. Mange gmger ryngde a aen eneste føde sjelen henger, og at de htrj%b kjenrovedormegsetvatj gforerekkerå *li.*. ting. de mesr berydningsftrlle, _ de mesr tro på Gud fremfor å se ham i all sin pr*r. ogjeg rys nde eler de mørkesb, _ de forunderligsre elter har klandret megselv. Min ietesørger hilsagtatder åe forgjengetig*e, _ brir skapr av forubnelsen om mer er en dumhet enn en slnd' d r son skjeri er nyskapende mennesk som påmf- Tilgi meg arjeg shiver ril Dem om miu enhe tiv, redøstvis år blitt esænsielt for oss? når De ikke ønsker ilner enn å få nyheter om håm Fostår D, min herre, der er ilke nødvendig å som så levende inreresærer Dem. Menjeg er liumer hengi sg til veilyilen for å ønske den skilr fra mgcnn et uhe til hans livi jeg uqjør en del av der, et *ri.- i.g *,.1, så harjeg en $erk m lse sags organ, seh om dd ikke er livsviktig. Vi er ekf """i om at vellpø aper på å remmes og dlpasses de folk, ekteskap r sqrer vårc handiinger, og \åre rem_ ljtmrige ruciner. jeg ror overgivelsn og besitr t porære behov er ganske bra rilpasset hverandrc. tross for den enorme og udefinerbare foakjeilen mellom!åre inrellekr JFg er d.dor nødr dt I torbi a".^ r"--" fårten å omale De vet hsue henne mm forreller Dem om ham. ikke hvordan der er å leve sannnen med hr. Te*e, hvordan jeg innretter m g for å ril, bringe dagene mine i nærheten av en manr son er så odginal, hvordan der er å være så nær og så {ernt Kvinnene på min alder, nine sanne eller dtslnetarende vennrnner. er meger or,.rd\ker over å sc meg. som synes skapr dl en rilerelse lik deres etcr, som er en ganske hyggelig kdnne verdig en fonråelig og enkel tilværelse, akeprere er liv som de aldd ville kunne forestille re9, med en mann hds ælsmme rykt sjokkerer og opprører dem. De aner ikke ar det minst {ærregn fra min elskede ektemmn er tusen gæger mer verd. enn famåkene frå deres egne. Hva er vel deres kjærtigher som gjq,ø repeterer seg ælv, som for lenge siden har mistet alr det som inneholder overaskelsen, det ukjenre, det dl og *.,.m a.,,-.i rtt tu.ru.a.", ljener uendelig m ger på å forberede seg glennom uurenheren Om det er be eller ike om - når det gielder meg så er jeg aldd sikler på hr. T stes følelser; og det bekymrer m g mindre enn De skulle to. Hvor undertig mitt ekbskap enn må være, så erjeg gift i full bevissthet om årsaken.jeg var kjent med at store ånder bare gifter seg ved en dtreldighet, etler ret ære sgt, for å skfe seg et lunt opphotdssted hvor d n kdnne som klarer å komme inn i deres livssystem dldd er håndgripelig og askjemel Det myke gienskinnet fra n naken skulder er ikk et for*telig skue der den dukler opp mellom to mterl... Mennene er slik, selv de 4pe. Jeg mener ikke at dette &jelder så selsom! Det r fakdsk umulig hr. Teste. Han er å si noe om hm som ike er udktig i samme øyeblik!...jeg tror hans ideer ueikle. seg for hurtig. På et blunk tån han dh Dem inn i en renning som han dene kan veve,

17 I ødelegge ell r gjenoppb. I seg selv forlenger han råder mm er så fortinede a. det bile er ved hans unnsehing og den sanlede bafren av hans uble lapasitet ar de kån b stå. Hm sbekker dem over personlige awrunner som jeg ikke Ljenner, og han drår u.en nnl på oppdagelsesferd, gilske langr vekk fra den odinære tid, til et bunntøsrjuvavenskelig, heter.jeg spør meg selv hra han blir ril der? Der er Hart at under dikr pres er man ikke lenger seg stv. Vår menneskeligher kan ikkc holde følge med oss dit hvor lyset er iå svakr. Hans sjet er rom en sjelden plante hvis røtrer, og ikke blådv rker, dl shekke seg, hek i strid med naturens orden, mor lyseit Er ikke deue å friste rilværelsens grenser? - Vil han finne liver eller døden, ved ytterpunttet av sin sp nte dljekdr? - Vil cud ller en redselsfull erricnnelse rære udåller at på bunnen åv sirr eger sinn å ikke mørc noe, - dner enn der s!?ke lyset fe ens egen uslc subshns hkespinnl Hans avsindige fravær må oppleves for å forsrå hva jeg mener! Hans rysiononi forandres, _ utsle! tesl-.. Lhtm.avdenne innadvendre oppslukrheten, ogjeg er overbevisr on ar han di bti uslntig!... Men, min hene, når han vender dlbake dl meg fra q?etl Da er der sm hd frnner meg igjen som er $yke uberyrtjord. Jeg frenslår ukjent, ny, nødvendig. Hm gdper blindr etrer meg og omfan,er meg, som omjeg var en klippe av liv og næryær, som dere store, uuse genier stører mot rører ved, og plubeiig kltnger seg til etter å ha urhotdr en for umennesketig oggrusm stilthet. Han fdlerpånyover meg, mm on jeg var den livgivendejorden setv: i meg våkner han opp, i neg gjenfinner hm seg selv, foren lyre! Hodec hans hiller tungt mot ansiktet mitt, og med all sin kjt år hån meg i besittelse. Han har n skremmende stlrke og følsomhet i hendene. Det er som jeg blir beilbeidet av en skulptør, en lege, en drapsmann; loelt underlagt deres bruåle og klndige grep; og i redsel innbiller jeg nreg ai leg er i klørne på en intellektuell øril. Shl jeg bero Denr mine mestintime bnker?jeg bor ikke han er på det rene med hlor&n han handler, hlordan hal for- Hele hansvcsen som tr oppan åv et be$emt rrcd i bevissthetens grenseland, taper sitt ideale objekt rv syne, dete objektetsom eksistererog ikke eksisterer, fordi det avhenger a! en dss konsenrasion. Det krevdes ikke all energien til en stor kropp for i ånden å fasthotde det gyldne øyeblikk som er ideen, Tingen, og terskelen og slutten. Vel, min herre, når denne underlige månnen fnnger meg og underlegger seg meg. og graverer sin sqrke i meg, da harjes innqkk av atjeg ershtt r derte viljesobjektet som han har miste..jeg er som leketøyet dl en muskuløs km. Sannheten bed$del Jeg sier det så klartjeg han ventet på har beseiret min krft og min levende mo6snd; og ved en helr uforklarlig overføring strømmer hans indre dljckrdt ut i de harde og bestemte hendene og frigjør s der. Disæ øyeblik kene er ffirt krdende. Men hva shl t g gjøreljeg søler tilfhrkt i mitt hjerte, hvorjeg elsker ham sm jesdl. Hvd gjelder han. følel.er for meg. hdlten mening han hn ha om meg, så erdet tingjeg ikke vet. akkurat smjeg ikke kjenner alt det som ikke slnes eller er hørbårr..jeg hår nettopp foralt Dem om hujeg

18 tor; men i virkeligheten veijeg itke i hvilke hker eller i hvilke hkekonshulsjoner hm rilbringer så mye tid. J g for min del holder meg ril live6 overflate; jeg hengir meg til dåg nes løp. Jeg forteuer me8 selv at jeg er tjen rinnen dl det dorsråelise øyeblik. hvor mirr ekkslåp fomet seg av *g hu selv. Et enestående øyeblikk, km hende ovemaurli8? Jeg ke iklc sij g er elsker De skal vire at detc odet som er så usikkerr i sin mliqe "kjærligheb betydning, og son Fekkes meuom så mge utike oppfahinger, itte htr noen verdi når der gjelder de følelsesmessige bånd sm knyeer min mmn ril meg. Hms hode er en forseslet skatr, ogjeg vet ikke om hm ha hj rte. Viljeg noengmg få vite om hm sr meg; om hm elsker meg ener om hm stud rer mq? EUer om hm srudererved hjelpavmes? Som De rs står insistererjeg ikke på det@. I konhet kmjeg si at jegkjennerneg hmshender, mellom hms hker, i lik en ting rcm iblmt er meger velkjent for hm, iblmt er det mest fremmede påjorden, dr etter son hms usbbile blikk orienbrer æg. Hvisjeg någet å forcll Dem om en fomemmels jeg ofte hd, slik som j g utuykker det overfor meg relq og somjeg ofr htr berodd abb d Moson; ville jeg sgt atjeg i overførr betydning kjenner der som om j lever % bweger meg i et bur, hvor hms overlegne ånd holder meg nnespenel - i hmf ar in t'lnte ehtith. Hms ånd omfatær min. slik som det voksne menneskes ånd orfatter bmes eller hundens. FoNrå meg retr, min heme. Iblmr mdrer jeg rundt i husq je8 kommer og går; en l}tt ril å synge grrp r meg og sdger; jeg fln gjennom rom_ mene og dm*r av impmvisrt glede og utullendt ungdom. Men umsett hvor bobleade gbd jeg er slurerjes aldri å kjenne innfl'telsen fi-a detæ mektige fiarret, sm sitter i en eller mnen lenesbl, og knler, og røker. og beeakter hånden sin, som lekende gientu alle lydene. Jeg kjenner meg aldri sm en ånd ubn grenrcr. Men omgitt, ja, innelukket. Hene Gud! Dette er så mnskelig å forklæ. J g mmer overhodet ikte /a"g?e Jeg er fii, men smddig er jeg plnerr. k vet godt at det som aller mest er vårt eget, det mest verditulle er gåtetuit for os rlv. Jeg tor jeg ville mist meg lelv hvisjeg kjenæ meg selv tu[t og helt. I st d t er jeg gjennomsikiig for en mnen, Jeg blir ktt og forutsett, sm eådm, ubn mystikk, uhn sbgser, uæn et eneste mulig suulested for min egen udbnhet om meg egen uuenthet, - for min slvl Jeg et inskt sm vegeærend viner omkring i et ub veg lig blil&s verden; iblmt stt, iblmt over*t, men aldri ue av $tne. Jeg vet dl enhver tid atjeg eksisterer hnenfor en oppmerbomhet som dldd er s@rre og mer offitænd enn min egen åtråtenhet, altid mer presis enn mine plutselige og mer spon- 6e hffil. De store bsegelsene i min sjel er ire mne. enn ubetydelige hendelser for hm. Og allike v I, hdjeg min uendelighei... smjeg fornemmer. Jeg må innrømme at hm er i sh, ogjeg km ilke godb at hm er det. Det er uforklillig, min here, men jeg kan Enke oa hddle helt og holdent sm jeg dl, uten noeff;nne, Mw, å kunn tenke eller ville næ uvenæt, dkdg, sm vill Ere noe noe ukjent for hr. Teste!... Jeg kån forsikr Dem om at

19 en så vedwende og utrderlig fomemmelse gu opp hav dl geske dt?e spekulæjoner... jeg vil si det slik at mitt eget liv uavlatelig er neg er levende ek$mpel på menneskets eksisrens i den guddometige hke. Jeg hil den persnlige etrning å kre i mnens en wrens{ære, slik alle sjel r r i det Værende. dessvene! nenopp denne fomemmelsen Men av etnæikr som determuligå unnslippe ogaven så indm heuig&iørelse gir meg tider også infme h- tit ker.jeg blir fiistet,jes spør meg selv om denne mmnen km være fordømt, om jeg uetbr meg for ftre ved å oppholde m 8 i hms næiwr, omjeg lq r og under bladene ril et ondt fte... Menjeg kommer ril meg selv så snd. diss dlledende refl kqionene slv smd&er opp den faren de råder meg ril å Ere på Ekt mol Skjulr i disse hk ne mer jeg et lisrig forslag om å drømme om et deiligere liv, med mdre menn... Ogjeg blir r dd meg selv.jeg går tilbake dl min skjebne: jeg føler ar der er slik der må \ære:jeg sier til meg ælv atjeg dl min egen skjebne, atjeg hvert øyeblikk velger den påny; inne i meg hørerjeg hr. Testes dlpe og tydelige sr mme som roper pa meg... Men hvis De dsste hvilke kånenam han bru- Ingen kdnne påjorden blir tildrslik smje8. De vetjo hva slags låberlige nam elskende gir hvemdr : hvilke hunde og mdulatbenemetsr som er de natulige fruktene av den krcppslige inrimiter Hjerteb ord er bdnlige. kopp ns stemmer r elemen- Ere. Men hr. Teste mener at kjærtighebn besrår i d kunw tm dy sanm, - fdn fiem for dumheer r bestialireler. Og demed rilder hm me8 på sin nåt. Hm gir meg nesten alltid nam som wtrer dl det hm vil ha av meg. Det nawet hm gi meg cr i seg slv nok ril atjeg med n gmg fobtår hu jeg km venæ meg, eler h jeg må gjøre. Når det ke er noe hst mt han vil sier hffi. Vm, el\er 'fingn Iblmt sier han Odr4 noe sm behag r meg. Men hm sier aldri atjeg er dum, - noe som rører meg me8et dypt. Abbeden, som hil en stor og barmhjertig n'5gierrighet for min mmn, og en slags )nkv rdi8 sympad for en ånd sm er så splittet, sier åpent til meg at hr. Teste gir hm følelsr mm mskelig ltr *g forene. Her om dagen sa hæ: Dø6 ehwn6 Mihtud'}kk n tuage! Hm sr på hm sm.et isolert monster med en lpesiell kunnskap,, og hm forkliler det, om enn med sory, sm et stoltheæns homod rcm neglisje r r de lewnde, og ikke bile de rcm lever nå, men de som lever evig; - ei homod som dlle we motbf delig og nesten sahisk hvis det ikke Er for at ho+ modet hos denne aldor øvede ånd så bitterlig w vendr mor seg rlv. kjenk seg *lv så gjennomgående, at ondskapen i den vil, km h nde, sm opp røn i sitt Pdnsipp. 'Han trm sc skrmmdc lnngt Ira dd ejdi, sa abbeden til m 9, M tunlm sg heweok ogfrfra dzt oda... Dd a i han jeq vd ihht hila slags lotøehe renhet" n ilfrktul n sw og d lls sm ø ubesfrd+ lig. J g hu adn su a hgnadp frnø eu un oc tuil hos m sa grund;geinmmtut intuagm. Han ifhftu Iis rotis! Man hrn ihhr twn M fm Iu i.hte tia&s' qkdon ean indre nfitu, - og hø au M w stunw fra fthh.b bagi@... M4 h4llet ingnting son Øinw vgtu Bmhjdgh.h." 4l

20 l l Harc hjtu ø son m ød.e 4.. Heh tuns ånd.s utstn*- ninq oe aøgi omsir dm og føflarø d2n; ds6 djp htuø dn og ksk\ttd dn Mt sannhzh. Han igrø seg tu å aøe tuh abne dø... Tåhodigtut, nin hjmirue. Ka6ky dt han m dag fnu atqhk i santlm... Fu d ryh&,hg og tuilig frykt, fn m gtuffi tumw når han objnnd, ld Mte rm spu ax ntu, øt harc Ø u nesdbt bffi!... Da forblte jeg abbeden at min mann ofre IlkI neg til å tenk på ø nltiko uø Gud... - n inn''kt! M abb?h, - hdk intu\ikø kdnnme 'Fu ibhnt hnb ut au dw mhk inntryhk og dil usibe Men like tter, og henvendt tit reg selv, sa han: - "M)sffiduø Cnd!... 4smde nonsms!... Shk hggø tut alhå an!... Iattkt hkrsjn... En mjstihø utn Gud, Jrue, m dd 11nn6 wøhodat ingm øazas hegek ø ffie hø in retning og sh turydning, og som ikhe til sluu skal et elb annet stud!... HilØfØ ik\e Likz ejme m hwg gife, etb n hataur! -Htutfu itu m sfe\, abben?" Forøuig er han kristelig akhemlig ovetror hr. Te5re $m hd qirr mcg hihelen ul å leve ut min tro og å h ngi meg til fromheten. Jeg har fiher ril å elsk Gud og å lene ham, og på en lykkelig måte kan jeg dele meg mellom vår He[e og min kjære ektemann. Det hender hr. Teste ber meg forclle om min bønn, forklare ham så presisr $m mulig hvordd jeg bærer meg ad, hvordan jeg anstr nger meg og hvordån jeg støter meg til den; og hil ønsker å dk bm jeg underkster meg så kolossah somj g ror. Men ire før harjeg beglnt å lete erær ord i hukommelsen så kommer hæ meg i forkjøpei, spørsegselv, senerseg med omhu i mitt sted ogfor! seiter samulen med seg selv, om min bønn sier hm slike Ling. gir hm meg.lrke pre(ise torkladn8er al de opplyser og forcncr den med dens skjulte opl' hø)efrer. og måten hm av\lører modvene minc og begiæret mift på!...jeg vet ike hva slags makt det r i hds språk som får en til å se og hørc det mest skjulte ved en selv... Og samddig er det ikke annet enn hds egne menne.kelige Fringer. ingen'ing annet enn deq det er ikle annet enn [oers mest indme utryk som blir kunstferdig rekonstruert og fabelaktig formulert av et enestående dlpt og ddsdg htellekt! Man kunde fristes til å si ar han kaldt har udorsket den glødende sjelen... Men hans fremsdllins av mitt brennende hjerte og d Ls ro mangler askrekkende deb essens som er håpet... Det finnes ikke det minste fnugg av håp i hele hr. Testesveseni det er de{orjeg kj nner et viss. ubehag over utøvel- Jeg har ikle stort mer å si Dem for denne gilg.jeg dl ikke unnskylde meg for å ha skrevet så langt, De hiljo bedt om det og de$uten sier De at De hd en umettelig trmg til å få vit om alle hmdlinger og holdninger til Deres venn. Nå må jeg imidlertid awlutte. Det er dd for den daglige spæertur.jeg skal gå og b på meg haten. Vi skal spære lmgsomt lmb\ dr meger srrnere og butrende småveiene, denne ganle byen som De kjenner litt. Til stutt kommer d dl et skd dit De dlle like å gå hds De hadde vært her, n mlig til den gamle haven hvor alle bnkende og bektmr de mennesker i ensom de med seg selv kommer om kvelden; dik havet $år tilbake til elven, med nødvendighet møter hverandre. Det