Forvaltningsrevisjon. Spesial undervisning. Hamarøy kommune

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Spesial undervisning Rapport oktober 2011

2 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77 nr 4. Formålet med forvaltningsrevisjon er å utføre systematiske undersøkelser av den kommunale tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og økonomiske forvaltning, herunder se etter muligheter til forbedringer, eventuelt påpeke svakheter og mangler. Kontrollutvalget i vedtok i møte 9. desember 2010 å gjennomføre en undersøkelse av spesialundervisning i skolen. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen har vært forvaltningsrevisor Hilde Ingebrigtsen. Bodø, den 31.oktober Svein Erik Moholt oppdragsansvarlig revisor Hilde Ingebrigtsen forvaltningsrevisor Salten kommunerevisjon IKS 2

3 Innholdsfortegnelse: 0. SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNINGER Formål Problemstillinger Avgrensninger Definisjoner METODE OG GJENNOMFØRING REVISJONSKRITERIER FAKTA OG VURDERINGER Har gode ordninger ved overgang fra barnehage til grunnskole for barn med særskilte behov? REVISJONSKRITERIER FAKTA VURDERING Er organiseringen av spesialundervisning i skolen i tråd med regelverk og anbefalinger? REVISJONSKRITERIER FAKTA VURDERING Blir vedtatte tiltak om spesialundervisning gjennomført i henhold til vedtak? REVISJONSKRITERIER FAKTA VURDERING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER RÅDMANNENS KOMMENTAR REFERANSER Vedlegg 1: Rådmannens kommentar Salten kommunerevisjon IKS 3

4 0. SAMMENDRAG Salten kommunerevisjon IKS har i denne undersøkelsen gått gjennom prosesser i forhold til spesialundervisning i skolene i, og overgangsordninger fra barnehage til skole. Formålet har vært å belyse hvorvidt disse ordninger er gode og i henhold til lov og regelverk. I undersøkelsen ligger følgende problemstillinger til grunn: 1. Har gode ordninger ved overgang fra barnehage til grunnskole for barn med særskilte behov? 2. Er organiseringen av spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 3. Blir vedtatte tiltak om spesialundervisning gjennomført i henhold til vedtak? Innsamlingen av data baserer seg på dokumentstudier, statistikk, samt intervju med en rekke personer som arbeider i oppvekstsektoren i kommunen. Undersøkelsen er avgrenset til å se på de formelle sidene ved saksbehandlingen av spesialundervisning og ikke faglig innhold. Rapporten konkluderer med at helhetlig sett har en tilfredsstillende praksis både når det gjelder overgang fra barnehage til skole og spesialundervisning. Dette sett opp mot lov- og regelverk. Kommunen har også et bra kvalitetssikringssystem i form av felles retningslinjer, skjema og rutinebeskrivelser fra PPT-Ofoten. Revisjonen har imidlertid pekt på noen svakheter i rapporten. Når det gjelder problemstilling 1, overgang fra barnehage til skole for barn med særskilte behov, skal planer for dette nedfelles i barnehagenes årsplan ifølge rammeplanen. Kun en av kommunens barnehager hadde innfridd dette kravet. Ellers har kommunen etablert et godt samarbeid mellom barnehager og skoler, som ifølge revisjonskriteriene er en forutsetning for at overgangen mellom disse to skal fungere bra. Kommunen har felles faste retningslinjer å forholde seg til i form av PPT Ofoten sine rutinebeskrivelser. Det er også fast møteaktivitet for utveksling av informasjon nedfelt i kommunens aktivitetsplan. Tidspunktet for dette møtet, i henhold til aktivitetsplanen, overholdes ikke i enhetene. Når det gjelder problemstilling 2, organisering av spesialundervisning i skolen, eksisterer det generelt en god praksis på de skolene vi undersøkte. Det finnes klare felles rutinebeskrivelser som ivaretar lovpålagte prosesser. I tillegg eksisterer det ulike skjema og maler som brukes av alle. Det later til at både rektorer og lærere har god oversikt over hva som gjøres og hvordan det jobbes på området, og på sentralskolen har de i tillegg et eget spesialundervisningsteam (SU- team). Revisjonen fant likevel noen tilfeller hvor prosessen later til å ha sviktet. Ved et par anledninger var enkeltvedtak fattet i urimelig lang tid etter at sakkyndig vurdering fastslo at eleven har krav på spesialundervisning. Vedtakene Salten kommunerevisjon IKS 4

5 inneholder heller ikke noen informasjon om hvilke opplæringstilbud eleven skal ha, og revisjonen gjør oppmerksom på at veileder for spesialundervisning setter krav om dette, med visse unntak. Revisjonen fant også i ett tilfelle at vedtak var fattet på grunnlag av en sakkyndig vurdering eldre enn 3 år, noe som strider med lovkravet. I noen få tilfeller fant revisjonen at skolene var sene med å utarbeide IOP i forhold til vedtak, og i 3 av mappene i vår undersøkelse manglet en eller flere halvårsrapporter. Disse unntakene vil revisjonen betegne som uheldige. I følge kommunens egen praksis skal skolene sende kopi av all dokumentasjon som produseres til kommunenivå. Det fremstår som at denne rutinen svikter i stor grad slik at elevmappene på kommunehuset ikke er oppdaterte i forhold til elevenes status. Når det gjelder problemstilling 3, hvorvidt tiltak blir gjennomført i henhold til vedtak, gikk revisjonen gjennom beskrivelsen av tiltakene i de individuelle opplæringsplanene og sammenholdt disse mot halvårsrapportene for å se om de var gjennomført. Hovedinntrykket er at de aller fleste tiltak gjennomføres, og rapportene evaluerer både tiltakenes effekt og elevens fremgang. Funnene viste derimot at det også manglet en del halvårsrapporter. Dette i strid med opplæringsloven 5-5. Revisjonen vil også påpeke at kommunen har en praksis hvor tiltakene for spesialundervisning formelt sett ikke blir vedtatt, i og med at vedtakene ikke inneholder beskrivelse av opplæringstilbudet. Kommunen bør vurdere om nåværende innhold er tilstrekkelig i hvert enkelt tilfelle. Salten kommunerevisjon IKS 5

6 1. INNLEDNING I opplæringsloven for grunnskolen og videregående opplæring er det formulert som del av formålet at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. For noen elever vil likevel ikke en tilpasning innenfor rammen av vanlig undervisning være nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Da aktualiseres behovet for spesialundervisning. Slike behov kan avdekkes allerede mens barnet går i barnehagen, og det vil da være viktig at overgang til skole blir best mulig organisert. I Norge er det en betydelig andel elever som får spesialundervisning etter enkeltvedtak, og det er store geografiske forskjeller mellom fylker. Vi ser at har en relativ stor andel elever som mottar spesialundervisning spesielt sett i forhold til landsgjennomsnittet. De har også en større andel elever med spesialundervisning enn både gjennomsnittet i Nordland fylke og i sammenlignbare kommuner i KOSTRA. I tillegg har antall timer spesialundervisning av antall læretimer totalt hatt en økning i kommunen siden Hamarøy Kommunegruppe Nordland Landet Andel elever i grunnskolen som får 13,2 12,1 10,5 8,2 spesialundervising (%) Timer spesialundervising ( %) av antall læretimer totalt 15,6 19,2 19,2 17,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) For at elevers rett til spesialundervisning skal utløses må det foreligge en sakkyndig vurdering fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), og som sakkyndig organ er PPT pliktig å sørge for utredninger der loven krever det. Dette gjelder først og fremst vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder og for spesialundervisning i grunnskolen, videregående skole og voksenopplæring på grunnskolens område. Hamarøy kommune deltar i et samarbeid som består av 6 kommuner og Nordland fylkeskommune når det gjelder PP tjeneste, og har et sentralt PPT tilbud gjennom PPT- Ofoten. Hamarøy kommune har 4 grunnskoler og 5 barnehager, og kommunen har en fast PPT kontakt for barnehagene og en for skolene. I denne rapporten vil vi se nærmere på kommunens rutiner rundt spesialundervisning. I det følgende presenteres først problemstillingene (del 2) og metodiske tilnærminger (del 3). I del 4 ser vi på de viktigste revisjonskriteriene. Mer detaljerte kriterier blir presentert under hvert analyseområde. Deretter følger hoveddelen (del 5) med faktabeskrivelse og vurderinger. Rapporten avsluttes med konklusjon og anbefalinger. Rådmannens høringsuttalelse inngår som vedlegg. Salten kommunerevisjon IKS 6

7 2. FORMÅL, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNINGER 2.1 Formål Kontrollutvalget ønsker å få vurdert kommunens overgangsordninger fra barnehage til skole for barn med særskilte behov, og om spesialundervisningen i skolen er av et slikt omfang som forventes i henhold til lov, forskrift og anbefalinger. 2.2 Problemstillinger Av formålet har vi utledet følgende problemstillinger: 1. Har gode ordninger ved overgang fra barnehage til grunnskole for barn med særskilte behov? 2. Er organiseringen av spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 3. Blir vedtatte tiltak om spesialundervisning gjennomført i henhold til vedtak? 2.3 Avgrensninger Rapporten omhandler ikke årsakene til spesialundervisingens omfang i kommunen. Barn med særskilte behov i problemstilling 1 avgrenses til barn som i barnehagen er kartlagt til å ha særskilte behov i form av lærings eller sosiale tiltak. Vi vil ikke utvide undersøkelsen til også å omfatte spesielle rutiner for barn med nedsatte funksjonsevner. Når revisjonen undersøker om spesialundervisningen er i tråd med regelverket, ser vi kun på de formelle sidene ved saksbehandlingen og ikke faglig innhold i undervisningen. 2.4 Definisjoner Bhg= Barnehager PPT = Pedagogisk Psykologisk Tjeneste IOP = Individuell opplæringsplan Alle elever som får spesialundervisning skal etter Opplæringslovas 5-5 ha en IOP. Denne skal utarbeides på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT samt vedtaket om spesialundervisning. IP = Individuell plan. Brukes i barnehagene Tilpasset undervisning: Ifølge Opplæringslovas formålsparagraf ( 1-2) skal opplæringen tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Gjennom tilpasset opplæring skal det så langt som mulig forsøkes å gi alle elever et godt utbytte av opplæringen, innenfor rammen av det ordinære undervisningstilbudet. Salten kommunerevisjon IKS 7

8 Spesialundervisning: Der en tilpasning innefor rammen av det ordinære undervisningstilbudet ikke er tilstrekkelig til at den enkelte elev får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen kan spesialundervisning bli aktuelt. Spesialundervisning innebærer at det på bakgrunn av enkeltvedtak settes i gang særskilte tiltak, hjemlet i Opplæringslovas METODE OG GJENNOMFØRING Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Ifølge kommunens statistikk, er det per dags dato 22 elever som mottar spesialundervisning i. For å besvare hvorvidt saksbehandlingen for spesialundervisning er i tråd med regelverk og anbefalinger, har vi gått gjennom 11 tilfeldig utvalgte saksmapper hvor alle skolene er representert. Saksmapper er stilt til vår disposisjon av kommunen, og hensikten med gjennomgangen har vært å se nærmere på kommunenes rutiner. Vi har valgt å se på et utvalg elevmapper for barn som har hatt spesialundervisning ett år eller mer for å kunne undersøke om rapportering etter lov også er blitt gjennomført. Grunnet personvern har revisjonen tatt vekk navn på mappene når vi innhentet informasjonen. De utvalgte saksmappene har også fungert som stikkprøver for å vurdere hvorvidt vedtatte tiltak for den enkelte elev blir gjennomført. Vi har da sett på hvilke tiltak elevene er ment å ha i henhold til vedtakene/iop, og dertil sett på halvårsrapporteringen om disse tiltakene er gjennomført. Vi har også fått opplysninger om kommunens rutiner angående dette via intervjuer. Innsamlingen av data baserer seg også på intervjuer med rektor ved Hamarøy sentralskole, styrer ved Mellombygda barnehage og rektor og en klassestyrer ved Ulvsvåg skole. Videre har vi intervjuet kommunalrådgiver for oppvekst, medarbeider i stab, og leder/ rådgiver ved PPT Ofoten (sistnevnte med skriftlig intervju ). I intervjuene har vi fått informasjon om praksis og rutiner for spesialundervising. I undersøkelsen er det også gått igjennom en god del skriftlig dokumentasjon som årsplaner for barnehager, rutinebeskrivelser for saksbehandling, ulike skjema, virksomhetsplaner og vurderinger. For å sikre rapportens reliabilitet (pålitelighet), er alle faktaopplysninger verifisert av kommunen. Salten kommunerevisjon IKS 8

9 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriteriene er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Aktuelle kilder for utledning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. I denne undersøkelsen har vi lagt til grunn: Forvaltningsloven Opplæringsloven (lov om grunnskolen og den videregående opplæringa) Barnehageloven Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Veileder spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring. Veileder; Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet. Kommunale vedtak/retningslinjer Salten kommunerevisjon IKS 9

10 5. FAKTA OG VURDERINGER 5.1. Har gode ordninger ved overgang fra barnehage til grunnskole for barn med særskilte behov? REVISJONSKRITERIER Barnehageloven fastsetter overordnete bestemmelser om barnehagens formål og innhold. Med hjemmel i bhg lovens 2, har kunnskapsdepartementet fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 1. Med bakgrunn i rammeplanens Kap. 5 og veileder om samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole 2, samt kommunens egne retningslinjer, utleder vi følgende revisjonskriterier: 1. Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan 2. Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter 3. Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. 4. Nært samarbeid er særlig viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging bør samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen. 5. For et barn i barnehage som har hatt enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5.7 i opplæringsloven, lager PPT en sakkyndig vurdering som grunnlag for enkeltvedtak som gjelder skolen (jfr. 5.1) Dette må skje i samråd med foreldrene. Det vil da vurderes om barnet skal ha spesialundervisning. 6. Dersom det foreligger en individuell plan (IP) for barnet før skolestart vil det være et viktig verktøy for å legge til rette for en god overgang fra barnehage til skole. I en IP skal fremtidig læringsløp og barnets og foreldrenes visjoner og ønsker være nedfelt. 7. Ved overgang har avgiverskolen/barnehagen ansvar for informasjon om enkeltelever etter avtale med foresatte. Barnehagestyrer har ansvar for å orientere om barn som trenger oppfølging. (PPT-/RKK-Ofoten : Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnhage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten, ) 8. Aktivitetsplan for sektor Oppvekst 2010/2011: Uke 4 (januar) Fellesmøte skolebarnehage. Ansvarlig er rektor. 1 Forskriften trådte i kraft 1.august Veileder; Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet Salten kommunerevisjon IKS 10

11 5.1.2 FAKTA har 5 barnehager og mange av disse gir også et SFO tilbud. Samtlige 5 barnehager i kommunen har utarbeidet årsplaner, men med varierende omfang og innhold. En av barnehagene har nedfelt et avsnitt med generelle overgangsplaner for de som skal begynne på skolen. Her står det at barna vil oppleve større og flere fellesaktiviteter med skolebarn, og at opplysninger om enkeltbarn kan overføres til skolen med foreldrenes samtykke. Ingen av de andre barnehagenes årsplaner inneholder informasjon om overgang til skolen (jf revisjonskriterie 1). Når det gjelder rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehager og overgang til skole, har PPT Ofoten utarbeidet en rekke standardiserte maler, skjema og skriftlige rutinebeskrivelser. Rutinebeskrivelsen har et tilhørende skjema med beskrivelse av roller og ansvar. Dette er rutiner som følges, ifølge styrer i Mellombygda barnehage. Styrer forteller videre at de avholder ett fast møte med skolen på vårparten hvert år, slik det er beskrevet i aktivitetsplanen. I disse møtene gir barnehagen nødvendige opplysninger om hvert enkelt barn til skolen etter samtykke fra foreldrene, men foreldrene leser ikke gjennom den eksakte informasjon som blir gitt (revisjonskriterie 2-3). I følge kommunalrådgiver skal det også avholdes et møte på høsten, noe som ikke fremgår av aktivitetsplanen. Styrer mener overgang til skole fungerer bra ved at de følger PPT sine rutinebeskrivelser. Kommunen har utover dette ikke egne prosedyrebeskrivelser for overgangsprosessen for barn med særskilte behov. Det er heller ikke synliggjort hva som gjøres i slike prosesser fordi det ikke føres referat fra møtene med skolen av hensyn til personvern. Det er ikke nedfelt i årsplanen for barnehagen hva som gjøres når barna går over til skolen sier styrer. Dokumentasjon om de enkelte barna ligger i mappene deres, og det dokumenteres her hva barnehagen har arbeidet med, og hvilke tiltak som eventuelt er satt i gang for det enkelte barn. Når det gjelder barn med særskilte behov, mener styrer at barnehagene er blitt mer observante og flinkere å tilmelde skolen tidlig om slike forhold, det vil si gjerne før det faste møtet på vårparten (jf revisjonskriterie 4). I følge styrer har de en god dialog med skolen, selv om samarbeidet kunne vært litt tettere mener hun. Ofte begrenses samarbeidet på grunn av manglende ressurser. Når det gjelder barn med særskilte behov som går i barnehagen, følges også her PPT sine rutinebeskrivelser opplyser styrer. Før de eventuelt kan henvise et barn til PPT, krever PPT at det skal utarbeides en pedagogisk rapport (etter standard skjema) med en grundig evaluering av barnet. Denne skal utarbeides i samarbeid med foresatte. Det lages altså en pedagogisk rapport for alle barn som henvises, og alle barn med enkeltvedtak i bhg får en individuell plan (IP) opplyser styrer. Barnehagen utarbeider som regel også IP for barn som ikke har enkeltvedtak, men som trenger litt ekstra tiltak sier hun. Når det gjelder barn med enkeltvedtak avholdes det egne overgangsmøter med bhg, skolen, foresatte og PPT tilstedet. Her blir barnehagens IP lagt frem, men ikke videreført i skolen (jf revisjonskriterie Salten kommunerevisjon IKS 11

12 5-6). Det blir alltid gjort en ny sakkyndig vurdering av barnet når det kommer over til skolen opplyser leder for PPT, og ved behov for spesialundervisning blir det utarbeidet en ny IOP der. I følge leder for PPT Ofoten, er deres inntrykk at barnehagene alltid følger rutinebeskrivelsene og bruker PPT sine standardskjema. PPT har inntrykk av at samarbeidet mellom skolene og barnehagene fungerer godt i kommunen, og synes at overgangen fra barnehage til skole for barn med særskilte behov ser ut til å fungere bra for barna. Et eventuelt forbedringspotensial ville vært å få en spesialpedagog med spesiell kjennskap til problemstillingen tilknyttet kommunen slik at han/hun kunne betjene samtlige barnehager, mener PPT leder. Også i følge rektor på Ulvsvåg skole, er det en god dialog mellom skole og barnehage. Det finnes ulike arenaer hvor de møtes, det er f. eks prøveskole på våren for alle skolestartere, og det hender at skolen og barnehagen drar på turer sammen. Disse møtepunktene inngår derimot ikke i et standardisert samarbeid mellom institusjonene, det er kun det ene møtet som står i aktivitetsplanen for oppvekst som er nedfelt. Dette møtet avholdes senere på året enn det som er fastslått i aktivitetsplanen. Rektor forteller at de har opplevd å ikke få tilmeldt spesielle behov fra barnehagen, men selv oppdaget særskilte behov hos barn ved innskriving til skolen i mars. Da er det for sent å oppdage slike ting, mener rektor, for da er allerede potten for spesialundervisning tildelt skolen for det kommende skoleår. Både rektor og klassestyrer på denne skolen mener et møte med barnehagen på høsten ville vært en fordel slik at man allerede da kunne få nødvendig informasjon om skolebarna. Da kunne skolen også bidra med tips på ting som kunne vært lurt å ha fokus på i forhold til skolestart. Rektor savner et system hvor det er naturlig at skolen kommer inn i barnehagen og gjør en slags vurdering på et tidlig tidspunkt. I tillegg ønsker hun gjerne å bli litt mer involvert i den faglige biten i rammeplanene for barnehagene, og mener de ofte vet litt lite hva som konkret gjøres for å forberede barna til skolen. En av klassestyrerne ved samme skole opplyser at de har hatt ett tilfelle hvor en elev allerede har hatt enkeltvedtak fra barnehagen. I det ene tilfellet ble både barnet og skolen godt forberedt med flere møter i forkant av skolestart opplyser hun. På møtene var både barnehagen, skolen, foresatte og PPT representert. Barnet hadde en IP som skolen bygde videre på, men det ble startet ny prosess med IOP for skolen, som også er standard prosedyre i følge PPT. Rektor på Hamarøy sentralskole opplyser at samarbeidet med barnehagen angående skolestart som regel starter opp i februar. Da har de et fellesmøte hvor informasjon om barna utveksles. Rektor opplyser at han bruker selv å kontakte andre skoler og barnehagen for å finne ut om det kommer barn med særskilte behov slik at de kan være forberedt. Denne skolen har et eget spesialundervisningsteam (SU-team) bestående av rektor og to spesialpedagoger. Det er utarbeidet egen rolle/oppgavebeskrivelse for teamets arbeid (dokumentert) hvor det er nedfelt at opplysninger fra skoler og barnehager skal innhentes før 1.mars det året barna skal begynne på skolen. Dersom det foreligger vedtak for et barn Salten kommunerevisjon IKS 12

13 før det begynner på skolen organiserer de møter med foreldre, barn, PPT og barnehagen for å få en best mulig skolestart opplyser rektor. Dersom det fra før foreligger en IP for barnet blir denne selvsagt bygget videre på, sier rektor, men de utarbeider ny ved skolen. Hver klasse ved denne skolen har en egen klasseperm som et ledd i kvalitetssikringen. Klassepermen skal inneholde dokumentasjon om hvordan skolestarten ble organisert og hvordan samarbeidet med barnehagen har vært (dokumentert). Dialogen med barnehagen er tett sier rektor. De besøker gjerne hverandre, og i tillegg har de besøksskole 2-3 dager på våren for skolestartere. Innskrivingen til skolen er et bra møtepunkt hvor barna blir gjort ekstra stas på mener rektor. Ifølge han fungerer samarbeidet med barnehagen godt når det gjelder overgang til skolen. Rektor mener de gjør det som kan gjøres for barn med særskilte behov ved å gi informasjon og avholde møter med foreldre og PPT. Det varierer likevel fra år til år hvordan første klasse fungerer VURDERING Revisjonen registrerer at alle barnehagene i kommunen har utarbeidet årsplaner, men kun 1 av 5 barnehager har inkludert temaet overgang til skole i planen i tråd med rammeplanens Kap. 5. Revisjonen finner også at det som er nedfelt angående overgangsplaner i den ene årsplanen er svært generelt og lite beskrivende. Dersom kravene i rammeplanen skal overholdes bør barnehagene sørge for å beskrive hvilke planer de har og hva de gjør i forhold til de barna som går over i skolen. Ellers registrerer revisjonen at det finnes felles rutiner fra PPT, og et relativt godt samarbeid mellom skoler og barnehager i kommunen. Det er positivt at det finnes felles klare rutiner som både barnehagene og skolene forholder seg til. Det er også positivt at kommunen har nedfelt ett fast årlig møte i virksomhetsplanens aktivitetsplan hvor formålet er å planlegge overgang for de barna som skal begynne på skolen. I aktivitetsplanen står det at dette møtet skal avholdes i januar, men ingen av de undersøkte enhetene avholder møtet til fastsatt tid. Dette viste seg derimot å variere fra enhet til enhet. Kommunalrådgiver opplyste at det også skal være et møte på høsten som ikke er ført opp i aktivitetsplanen, men ingen av de undersøkte enhetene hadde et slikt møte. Det ble imidlertid fremmet ønske om en slik ordning fra en av skolene, og kommunen kan i så henseende vurdere behovet for å innføre et fast fellesmøte også på høsthalvåret. Det ser nå ut til at rutinene rundt informasjonsutveksling varierer med hensyn til tidsaspekt, og en av skolene hadde altså opplevd å ikke få nødvendig informasjon i tide angående barn med spesielle behov. Det er positivt at skolene selv er aktive for å innhente informasjon i forhold til om de vil trenge ekstra midler til spesialundervisning. I følge PPT s rutinebeskrivelser er det imidlertid avgiverskolen/barnehagen som har dette ansvaret. Salten kommunerevisjon IKS 13

14 Både rammeplanen og veiledere på området påpeker viktigheten av et nært og tidlig samarbeid, samt god tilrettelegging av skolestart for barn med særskilte behov. Når det gjelder selve overgangen fremstår det som om skolene i kommunen er godt forberedt og at de møter barn med spesielle behov på en god måte. De avholder egne overgangsmøter med foresatte og PPT og bruker IP fra barnehage som grunnlag for videre arbeid dersom det foreligger. Det er positivt at også PPT som sakkyndig organ er av den oppfatning at overgangene fungerer bra for barn med spesielle behov. Ved at mange SFO tilbud er lagt til barnehagene finnes det også her en naturlig arena for kontakt mellom barnehagebarn og skolebarn som kan være med på å trygge overgangen til skolen. Oppsummert mener revisjonen overgangsordningen fra barnehage til skole virker å være god i sett opp mot revisjonskriteriene. Revisjonen vil likevel peke på følgende svakheter: Manglende informasjon om barnehagenes overgangsplaner i årsplanene. Fellesmøte mellom skoler og barnehager avholdes til ulike tidspunkter rundt omkring i kommunen, og ikke i henhold til fastsatt tid i kommunens aktivitetsplan. Salten kommunerevisjon IKS 14

15 5.2 Er organiseringen av spesialundervisning i skolen i tråd med regelverk og anbefalinger? REVISJONSKRITERIER Opplæringsloven regulerer all opplæringsvirksomhet for barn, samt spesialundervisning for barn, unge og voksne. Ifølge opplæringsloven 5-1 har alle som ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Av forvaltningslovens 1 følger det at loven gjelder for spesialundervisning. Vedtak om spesialundervisning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og må således gjelde for denne type vedtak. Med bakgrunn i redegjørelsene foran utledes følgende revisjonskriterier: 1. Før det iverksettes en sakkyndig vurdering skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Dersom det på forhånd foreligger en søknad om spesialundervisning fra foreldrene kan denne anses som et samtykke (Opplæringslovas 5-4) 2. PPT gir innen 3 uker en tilbakemelding til skole/barnehage om når utredningen kan finne sted. Skolen/barnehagen har plikt til å informere foresatte.(ppt-/rkk Ofoten; Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten). 3. Før et vedtak fattes skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Denne skal inneholde: (1) En utredning av elevens læreforutsetninger og utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. (2) En tilrådning av hva slags opplæring som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Den sakkyndige vurderingen bør ikke være mer enn tre år gammel. (Opplæringslovas 5-3, og veileder for spesialundervisning) 4. Der det innvilges spesialundervisning skal det foreligge skriftlige vedtak. Disse skal opplyse om avgjørelsen, begrunnelsen for avgjørelsen og klageadgang. Vedtaket skal, i tillegg til en tilrådning av omfanget av spesialundervisningen, også klargjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal få. (Forvaltningslovens 24, 25 og 27 samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2004). 5. For de elever som har vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en individuell opplæringsplan (IOP). Planen skal vise mål for- og innholdet i opplæringen, samt hvordan denne skal drives. (Opplæringslovas 5-5) 6. For de elever som har vedtak om spesialundervisning skal skolen utarbeide en halvårig skriftlig evaluering av IOP/oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. (Opplæringslovas 5-5) Salten kommunerevisjon IKS 15

16 5.2.2 FAKTA Kommunalrådgiver for oppvekst forteller at de i har innført noe som kalles LP-modellen i skolesektoren. LP står for Læringsteori og pedagogisk analyse. Denne modellen ble innført for 4 år siden og er en systemteoretisk metode i forhold til kartlegging. LP modellen har ført til en endring i praksis i skolen som trolig vil redusere antall tilfeller av spesialundervisning mener rektor og klassestyrer ved Ulvsvåg skole. Kommunalrådgiver for oppvekst mener at med LP modellen merkes det en liten nedgang i spesialundervisning fordi den representerer en kulturendring i skolene med nye måter å takle ting på. Rektor ved Hamarøy sentralskole sier han ikke merker noe nedgang i antall elever med spesialundervisning etter at modellen ble innført. Dersom det ikke skjer forbedringer i elevens læringssituasjon med tiltakene etter LP modellen må skolen vurdere henvisning til PPT. Da følges et standard opplegg med rutinebeskrivelser og skjema fra PPT Ofoten. I rutinebeskrivelsen fra PPT er det nedfelt trinnvis hva skolen / bhg skal gjøre i prosessen med spesialundervisning. Vedlagt rutinebeskrivelsen er det også beskrevet hvem som har ansvar for hva. I tillegg har PPT- Ofoten standard skjema for både pedagogisk rapport og henvisninger. Kommunen har egen mal for melding om vedtak om spesialundervisning, IOP og halvårsrapportering (dokumentert). Ifølge PPT og skoleledelse er rutinene i praksis angående spesialundervisning slik: I følge PPT sine rutinebeskrivelser plikter lærer/barnehageansatt å melde fra til rektor/styrer om barn som oppfattes å ikke ha et tilfredsstillende utbytte av ordinært tilbud som gis. På Sentralskolen meldes slike forhold inn til skolens SU-team, mens på Ulvsvåg skole melder lærerne fra til rektor. Skoleledelsen opplyser at det så foretas en kartlegging av eleven ved at de utfører ulike former for tester, samtaler med foresatte, og det prøves ut tiltak i tråd med LP-modellen. Med grunnlag i kartleggingen utarbeides det så en pedagogisk rapport etter krav fra PPT. Neste steg er å henvise til PPT for en sakkyndig vurdering. Dette gjøres i samarbeid med foreldre opplyser rektorene (revisjonskriterie 1). I følge PPT kan også foreldre selv ta direkte kontakt med PPT dersom de ønsker. PPT skal innen 3 uker etter mottatte henvisning gi en tilbakemelding om når utredningen kan finne sted, og vil utarbeide en sakkyndig vurdering Den sakkyndige vurderingen konkluderer med om eleven har rett til spesialundervisning eller ikke (revisjonskriterie 2 og 3). Vurderingen videreformidles til foreldre av skolen, og de kan da søke om spesialundervisning. I følge kommunalrådgiver og en av rektorene, tar det ofte lang tid fra henvisning er sendt fra skolen til de mottar en sakkyndig vurdering fra PPT. Skolen velger da ofte å sette i gang tiltak selv om de ikke kan fatte et enkeltvedtak før vurderingen foreligger sier kommunalrådgiver. Han opplever at PPT viser til kapasitetsproblemer, og at de har et stort geografisk område å dekke. Når skolen har fått stadfestet om barnet har rett til spesialundervisning eller ikke, og de vet hvor mange elever som vil trenge spesialundervisning kommende skoleår, sendes en Salten kommunerevisjon IKS 16

17 oversikt over skolens behov for ekstra ressurser til kommunalrådgiver. Kommunalrådgiver skal fordele de tilgjengelige økonomiske midlene mellom skolene etter behov opplyser rektor. Skolen får da tildelt et rammetimetall for det kommende skoleår når det gjelder spesialundervisning. På bakgrunn av dette og sakkyndig vurdering fatter rektor så et enkeltvedtak for hvert barn som sendes foreldrene. For å kunne fatte et enkeltvedtak, kreves det god kjennskap til den enkelte elev, mener rektor ved Ulvsvåg skole. Vedtaket er etter fast mal (dokumentert), og inneholder opplysninger om antall timer spesialundervisning eleven tildeles, om undervisingen organiseres i gruppetimer eller enetimer, og så viser man videre til sakkyndig vurdering eller IOP for hvilket undervisningstilbud eleven skal få (revisjonskriterie 4). Det utarbeides en IOP for eleven etter standard skjema (dokumentert) opplyser rektor (revisjonskriterie 5). PPT er ikke delaktig i utarbeidelsen av IOP, men kan bidra hvis det er ønskelig fra skolens side opplyser en av rektorene. Skolene har en fast PPT kontakt, men i og med at PPT dekker et stort geografisk område, er tilgjengeligheten noe begrenset opplyser skolen. Kommunalrådgiver mener en spesialpedagog bør bidra i utformingen av IOP. Til slutt utarbeides det halvårs rapporter med evalueringer av elevens fremgang og av tiltakene som sådan. Dette etter kommunens egen mal (revisjonskriterie 6). I prosessen med spesialundervisning skal skolene sende kopi av all dokumentasjon som produseres til kommunenivå (dvs. til kommunalrådgiver). Slik vil oppdaterte mapper også kunne oppbevares på kommunenivå, opplyser medarbeider i stab. Revisjonen fikk tilgang til de mappene som befant seg på kommunehuset, og gikk gjennom 11 av dem. Dette for å se hvorvidt kommunen følger de krav som er fastsatt i lovverket når det gjelder vedtak og oppfølging av elever med spesialundervisning. Etter at all dokumentasjon var innsamlet (også tilleggsopplysninger fra skolene), var det 4 mapper som hadde direkte mangler i dokumentasjonen, mens revisjonen i tillegg har bemerkninger til ytterligere 3 av mappene. Er det innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene før det iverksettes en sakkyndig vurdering? 3 Av 11 mapper var det 1 mappe som verken hadde henvisning til PPT med foresattes underskrift eller annen dokumentasjon på foreldrenes samtykke. Etter informasjon fra skolen ble det bestemt at denne eleven ikke skulle ha spesialundervisning, men det ble altså foretatt en sakkyndig vurdering av eleven som er dokumentert i mappen. Ellers forelå det henvisinger med underskrift og/eller søknader fra foreldre i alle andre mapper. Kommunalrådgiver og rektor opplyser at de nå er på vei bort fra at foreldre skal sende inn søknader. Leder for PPT sier også at spesialundervisning er en rettighet eleven har, med andre ord ikke noe det skal søkes om. Det har imidlertid vært praksis i kommunen å sende søknad frem til i dag. 3 Dersom det på forhånd foreligger en søknad om spesialundervisning fra foreldrene anses denne som et samtykke. Salten kommunerevisjon IKS 17

18 Foreligger det sakkyndige vurderinger fra PPT med utredning og tilrådning? 1 av 11 mapper manglet sakkyndig vurdering fra PPT. I en annen mappe var det dokumentert en sakkyndig vurdering fra 2005, hvorpå vedtak var fattet i 2007 og et nytt vedtak fattet i 2009, dvs. 4 år etter den sakkyndige vurderingen var gjort. Det fantes ikke en ny sakkyndig vurdering mellom disse vedtakene i mappa. I alle de andre mappene var det utfyllende vurderinger fra PPT med konklusjon og tilrådinger med hensyn til tiltak. Foreligger det skriftlige vedtak der spesialundervisning er innvilget? 4 Enkeltvedtak fra skolene forelå i alle mapper. I to tilfeller var vedtaket datert nesten ett og to år etter den sakkyndige vurderingen fra PPT. I en annen mappe fant revisjonen ikke vedtak i samsvar med dato for siste vurdering fra PPT, men kun ett vedtak fattet to år tidligere. Vedtakene inneholder informasjon om antall timer spesialundervisning eleven er tildelt, om organiseringen, begrunnelse, litt generell informasjon om klasse/gruppestørrelse og opplysninger om klagerett. For beskrivelse av tiltak vises det til IOP. Foreligger det en individuell opplæringsplan (IOP) for de elever som har vedtak om spesialundervisning? I alle mapper hvor det er gjort enkeltvedtak om spesialundervisning forelå det en IOP. I ett tilfelle der det lå flere vedtak fra skolen hvor det første var datert desember 2006 og siste i 2008, forelå det ingen IOP før i I en annen mappe var det fattet vedtak i februar 2008, mens IOP var datert november 2009, ett år etter. IOP følger fast mal og beskriver mål; hovedmål og delmål, tiltak og organisering. Foreligger det halvårlige skriftlige oversikter over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling? Halvårsrapportene er også etter mal (dokumentert), og laget slik at de samsvarer med IOP, hvor skolen beskriver og vurderer tiltakene de har iverksatt i forhold til fastsatte mål. Halvårsrapportene omhandler målbeskrivelse, beskrivelse og vurdering av tiltakene, vurdering av fremgang og behov for justeringer. Til slutt krysses det av for om det er behov for videreføring av spesialundervisning. 3 av 11 mapper manglet en eller flere halvårsrapporter. Under dokumentinnsamlingen så revisjonen gjennom en del andre mapper som ikke ble gjenstand for en grundigere undersøkelse. Her fant vi at det i en del mapper kun lå sakkyndige vurderinger, mens vi ikke kunne finne noen henvisninger til PPT i forkant. Stabsmedarbeider i kommunen opplyser at det er stor sannsynlighet for at kommunen ikke har mottatt kopi av all dokumentasjon, og at mappene som ligger på skolene er mer utfyllende. Etter omleggingen av kommunestrukturen hvor rektorene ble enhetsleder, har rutinene sviktet når det gjelder å sende kopi av dokumentasjon til kommunen mener stabsmedarbeider. Det medfører at mappene ikke er helt samkjørte på kommunen og 4 Disse skal opplyse om avgjørelsen, begrunnelsen for avgjørelsen og klageadgang. Vedtaket skal, i tillegg til en tilrådning av omfanget av spesialundervisningen, også klargjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal få. (Forvaltningslovens 24, 25 og 27 samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001)). Jmf. Kap 4.2 Salten kommunerevisjon IKS 18

19 skolene. Kommunen selv har heller ikke gått gjennom og oppdatert mappene det siste året opplyser hun, men understreker at det er skolenes ansvar å sende kopier til kommunen. Revisjonen tok kontakt med en av skolene og fikk tilsendt utfyllende dokumentasjon for tre av mappene som hadde størst/mest mangler. Det viste seg da at noe av det som manglet lå i mappene på skolen, og en av dem ble komplett VURDERING Etter revisjonens oppfatning fremstår det som at både rektorer og klassestyrer hadde god oversikt over elever med spesialundervisning, og at kommunens rutiner rundt spesialundervisning i stor grad er tilfredsstillende i henhold til lov og regelverk. Arbeidet med LP-modellen virker til å gi lærere god kjennskap til elevenes behov, og bevisstgjøring av kontekstenes betydning for læresituasjonen. Rutinebeskrivelsene for spesialundervisning fra PPT er klare og gir samtidig oversikt over rollefordeling og ansvar. Rutinene samsvarer med krav i opplæringsloven, og sørger for at kommunen innehar en felles praksis mellom skolene. Det fremstår også som at PPT har laget skjerpede krav til skolene i forhold til å henvise elever til PPT i form av grundige pedagogiske rapporter. Revisjonen fikk opplyst at på grunn av kapasitetsproblemer, er PPT i noen tilfeller sene med å foreta sakkyndige vurderinger etter at de har mottatt en henvisning. Dersom det er tilfelle er det beklagelig for elevene i og med at kommunene ikke kan fatte enkeltvedtak uten en sakkyndig vurdering. Det virker likevel som at kommunen velger å sette i gang tiltak av hensyn til elevene. Revisjonen finner ikke støtte for at PPT bruker lang tid på å gjennomføre de sakkyndige vurderingene i de mappene vi undersøkte. Revisjonen fant derimot i to tilfeller at kommunen har fattet enkeltvedtak lang tid etter dato for sakkyndig vurdering fra PPT. Det er heller ikke heldig dersom kommunen lar elevene vente på et vedtak etter at det er fastslått at de har krav på spesialundervisning. Vedtakene skal ifølge veileder for spesialundervisning gjøre klart rede for hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Et vedtak som bare dreier seg om omfanget av spesialundervisningen er ikke nok. Videre står det i Veilederen at det likevel i praksis kan være tilstrekkelig å vise til sakkyndig vurdering fra PPT dersom denne er tydelig nok. En IOP skal derimot være en spesifisering av den konkrete utformingen av tiltakene i vedtaket. Etter opplysninger og funn ser ikke revisjonen at vedtakene i kommunen redegjør særskilt for opplæringstilbudet i vedtakene, men det vises til IOP eller sakkyndig vurdering. Det kan altså være nok å vise til sakkyndig vurdering, men kommunen bør være oppmerksomme på kravene ifølge opplæringsloven og veileder, og vurdere hvorvidt tiltak skal fastslås i vedtakene for hvert enkelt tilfelle. Ifølge veileder for spesialundervising bør sakkyndig vurdering ikke være eldre enn 3 år. I en av mappene fant vi at sakkyndig vurdering var foretatt i 2005, vedtak var fattet i 2007 og Salten kommunerevisjon IKS 19

20 nytt vedtak fattet i 2009 dvs. 4 år etter sakkyndig vurdering. Revisjonen kunne ikke finne dokumentert en ny vurdering fra PPT mellom disse vedtakene, så tilsynelatende er siste vedtak fattet på grunnlag av en for gammel sakkyndig vurdering. Kommunen bør være oppmerksomme på at de overholder denne tidsrammen. Når det gjelder den ene mappen som manglet sakkyndig vurdering fra PPT, kan situasjonen være at kommunen enten ikke har innhentet en, eller den kan ligge i elevmappen på den aktuelle skolen. Her kan ikke revisjonen konkludere med noe, annet enn å påpeke at det skal foreligge en sakkyndig vurdering jf opplæringslovens 5-3. Revisjonen finner praksis med IOP som tilfredsstillende i henhold til opplæringslovens 5-5. Vi vil likevel bemerke som en svakhet at i to tilfeller var IOP datert lang tid etter selve vedtaket om spesialundervisning. Halvårsrapporteringen virker å svikte noe etter vår funn. Det er etter opplæringsloven 5-5 krav om at det skal utarbeides en evaluering hvert halvår for de elevene som mottar spesialundervisning. I utvalget vårt på 11 mapper var det altså 3 mapper som manglet en eller flere halvårsrapporteringer. Innholdet og strukturen i halvårsrapportene er derimot bra, og tilfredsstiller krav i loven. Vi kommer nærmere tilbake til dette i neste problemstilling. Revisjonen vil likevel ikke konkludere med at det faktisk foreligger så mange mangler som våre funn tilsier. Det kan være at flere av mappene har mer utfyllende dokumentasjon på skolene. Av hensyn til personvern for disse barna fjernet vi som sagt navn når vi innhentet informasjon. Derfor ble det vanskelig for revisjonen å få tak i tilleggsdokumentasjon fra skolene. Vi fikk likevel tak i ytterligere dokumentasjon for de tre mappene med flest mangler i kommunen, og det viste seg at en av disse mappene var komplett. Forholdene kan dermed tyde på at mappene på skolene inneholder ytterligere dokumentasjon enn de elevmappene som oppbevares på kommunehuset. Rektor ved sentralskolen bekrefter at dette er tilfelle for deres del. Det vi altså kan fastslå ut fra dette er at det er sviktende rutiner på skolene når det gjelder å sende kopi av dokumentasjon til kommunenivå. Mappene hos kommunen er dermed ikke oppdatert i henhold til elevens situasjon. Oppsummert mener revisjonen kommunen bør være oppmerksomme på følgende forhold: At enkeltvedtak om spesialundervisning fattes i rimelig tid etter sakkyndig vurdering foreligger. Vurdere om innhold i hvert enkelt vedtak er tilstrekkelig i forhold til krav i Veileder. Være oppmerksomme på at vedtak ikke fattes på grunnlag av sakkyndig vurdering som er eldre enn 3 år. At utarbeidelse av IOP skjer raskt etter at vedtak om spesialundervisning er fattet. Sørge for at det foreligger halvårsrapportering etter lov. Styrke rutinene på å sende kopi av dokumentasjon tilhørende elevmapper til kommunenivå (kommunalrådgiver). Salten kommunerevisjon IKS 20

21 5.3 Blir vedtatte tiltak om spesialundervisning gjennomført i henhold til vedtak? REVISJONSKRITERIER 1. Et vedtak i kommunen om å gi spesialundervising må dessuten gjøre klart hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Et vedtak som bare dreier seg omfanget av spesialundervisningen er ikke nok. I tillegg må vedtaket fastsette prinsippene for innholdet i og den organisatoriske gjennomføringen av opplæringen. I praksis kan det nok likevel være tilstrekkelig om det i vedtaket står at det som er forutsatt i den sakkyndige vurderingen skal ligge til grunn. Dette forutsetter imidlertid at den sakkyndige vurderingen er tilstrekkelig klar. (Veiledning spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring). 2. For de elever som har vedtak om spesialundervisning skal skolen utarbeide en halvårig skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. (Opplæringslovas 5-5) 3. Vurderingen av tiltakene og elevens utvikling må gjøres i forhold til den individuelle opplæringsplanen, og holdes opp mot den sakkyndige vurderingen (Veiledning spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring). 4. Dersom vedtaket fra kommunen eller fylkeskommunen avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal begrunnelsen for vedtaket vise hvorfor kommunen eller fylkeskommunen mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter 5-1 eller 5-7 (opplæringsloven 5-3 siste ledd) FAKTA De kommunale vedtakene for spesialundervisning i Hamarøy, beskriver ikke konkret hvilke tiltak eleven skal tilbys (jf revisjonskriterie 1). Tiltakene blir dermed formelt ikke vedtatt, men sakkyndig vurdering fra PPT tilråder hvilke tiltak eleven bør få og de faktiske tiltak beskrives deretter i elevens IOP. Halvårsrapportene skal deretter gi en vurdering av de tiltak som er gjennomført. Rektor ved Ulvsvåg skole mener de ikke alltid greier å gjennomføre alle tiltak som er bestemt for elever med hensyn til spesialundervisning. Men siden skolen er liten og de har små grupper med elever er det enklere å gjennomføre tiltak som krever tett oppfølging. I Salten kommunerevisjon IKS 21

22 følge rektor er det svært viktig for skolen at det faktisk er mål og tiltak i samsvar med IOP de vurderer når de skriver halvårsrapporteringene. I tillegg vurderer de elevens fremgang. Det hender at de må endre elevens IOP og dermed de opprinnelige tiltak underveis i skoleåret, fordi de ser at tiltakene ikke har ønsket effekt. Ved utarbeidelse av halvårsrapportene kan de også finne ut at de kanskje har vært for ambisiøse på elevens vegne og må modifisere omfanget av tiltak. Det er viktig å ha både mål og delmål mener rektor. I følge rektor ved Hamarøy sentralskole, blir alle tiltak som nedfelles i IOP gjennomført for den enkelte elev. Om de alltid er like gode eller effektive, er en annen sak. Det hender også her at de må gjøre endringer i IOP med hensyn til hvilke tiltak som skal settes i verk for elevene. Gjennomgangen av elevmappene viser etter revisjonens funn at 3 av 11 mapper manglet en eller flere halvårsrapporter. En mappe manglet 1 halvårsrapport, en annen manglet 2 og den tredje manglet 3 halvårsrapporter. Gjennomgangen viser også et generelt bilde på at tiltakene eleven er beskrevet å skulle ha i følge IOP, i stor grad blir gjennomført. I de elevmappene som hadde alle halvårsrapportene intakt (dokumentert), fant revisjonen grundige rapporter som beskrev tiltak i henhold til IOP. De inneholdt beskrivelse av gjennomføring, og vurdering av tiltakene. De vurderte også fremgang for eleven, og hva som fungerte bra og hva som fungerte mindre bra (revisjonskriterie 2 og 3). Når det gjelder de 3 mappene som manglet noen av halvårsrapportene, vil revisjonen derimot ikke ha grunnlag for å fastslå om alle tiltak faktisk er gjennomført. Våre funn tilsier likevel at de halvårsrapportene som var dokumentert i mappene, viste at tiltak i IOP var gjennomført. Det var også gjort vurderinger i henhold til effekt og fremgang for hver enkelt elev. Revisjonen fant ikke avvik i tiltak i forhold til PPTs tilrådinger (revisjonskriterie 4) VURDERING Først vil revisjonen påpeke at i forhold til problemstillingens ordlyd blir ikke tiltakene i spesialundervisningen formelt sett vedtatt i, i og med at de ikke er nedfelt i enkeltvedtakene. Dette er i utgangspunktet ikke helt i tråd med revisjonskriteriet; Veileder for spesialundervisning. Veilederen gir likevel rom for unntak hvor den sier at det kan være tilstrekkelig om det i vedtaket står at den sakkyndige vurderingen skal ligge til grunn og at denne må være tilstrekkelig klar. Revisjonen har ikke vurdert dette i de enkelte vedtakene, i og med at vi her beveger oss mer over på de kvalitative forhold. Vi mener imidlertid at kommunen bør være oppmerksomme på veilederens krav, og vurdere i hvert enkelt tilfelle hva som vil være tilstrekklige opplysninger i de kommunale vedtakene. Salten kommunerevisjon IKS 22

23 Ut fra de funn revisjonen gjorde ved gjenomgangen av halvårsrapporter og intervjuer, vil vi beskrive situasjonen som tilfredsstillende når det gjelder gjennomføringsgrad av spesialundervisningstiltak. Våre stikkprøver tyder på at tiltakene som er beskrevet i IOP ene både er gjennomført og evaluert i tråd med revisjonskriteriene. En av rektorene sier likevel at de ikke alltid greier å gjennomføre alle tiltak de nedfeller i elvenes IOP, slik at det kan altså være unntak. Stikkprøvene gir kanskje ikke et helhetlig bilde, men viser en positiv tendens. Revisjonen mener det er en svakhet at det mangler en del halvårsrapporter sett opp mot revisjonskriteriet 2 (opplæringslovens 5-5). Når disse mangler får foresatte redusert tilgang på informasjon om hva som faktisk blir gjennomført av undervisningstilbud. Revisjonen kan likevel ikke utelukke at noen av halvårsrapportene som mangler faktisk ligger i elevmappene som oppbevares på skolene. Salten kommunerevisjon IKS 23