FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET SPESIALUNDERVISNING MELØY KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET SPESIALUNDERVISNING MELØY KOMMUNE"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET SPESIALUNDERVISNING I MELØY KOMMUNE 2006

2 FORORD Kontrollutvalget i Meløy kommune vedtok i sak 02/06 at Salten kommunerevisjon IKS skulle gjennomføre en undersøkelse av spesialundervisningen i kommunen. Kontrollutvalget ønsker å få vurdert om kommunens utøvelse av spesialundervisning er av en slik kvalitet og et slikt omfang som forventes i henhold til lov, forskrift og anbefalinger. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Bodø, den Arne Willy Hillestad Kommunerevisor Eivind Berg Forvaltningsrevisor Solrun Kletteng Skagen Forvaltningsrevisor 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Sammendrag Innledning Bakgrunnen for prosjektet Formål Problemstillinger Definisjoner Metode Dataenes gyldighet og pålitelighet Revisjonskriterier Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? Generelt Utledning av revisjonskriterier Funn/fakta Vurderinger Hvordan vurderes ulike sider ved spesialundervisningen av brukerne representert ved foreldrene? Generelt Utledning av revisjonskriterier Funn/fakta Vurderinger Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? Fakta Vurderinger Konklusjoner og anbefalinger Rådmannens kommentarer...26 VEDLEGG: Spørreskjema 3

4 0. Sammendrag Salten kommunerevisjon har på oppdrag fra kontrollutvalget i Meløy kommune sett nærmere på kommunens utøvelse av spesialundervisning. Vi har tatt for oss følgende problemstillinger: 1. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 2. Hvordan vurderes ulike sider av spesialundervisningen av brukerne - representert ved foreldrene? 3. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? Vi har gått gjennom 13 tilfeldig utvalgte saksmapper (11 %), hvor alle skolene er representert. Våre funn viser at spesialundervisningen i Meløy kommune i hovedsak er i tråd med regelverk og anbefalinger, men at det likevel er ting å rette på. Blant annet ser dette ut til å gjelde de formelle sidene rundt saksbehandlingen. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant alle brukerne - representert ved foreldrene - av spesialundervisning i kommunen. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at brukertilfredsheten klart kan bli bedre. Videre tyder resultatene på at foreldrene har behov for mer informasjon om elevenes rettigheter når det gjelder spesialundervisning. Gjennomgangen av ressursbruken viser at det de siste årene har vært en markant økning i andelen elever som får spesialundervisning i Meløy kommune. Dette skyldes ifølge seksjonsleder for undervisning primært et stort antall vedtak på bare to timer spesialundervisning i uka. Det opplyses at det fra og med inneværende skoleår (2006/2007) vil satses mer på tilrettelegging i klassen, blant annet ved å minske antall elever i hver klasse ved økt gruppedeling for skoleåret. Meløy kommune uttaler v/rådmannen at de i løpet av inneværende skoleåret vil gå gjennom rutinene for saksbehandling innen spesialundervisning med sikte på å effektivisere og bedre disse. Videre uttaler kommunen at brukertilfredsheten i stor grad kan bedres ved at brukerne i større grad enn i dag får delta i utarbeiding av elevenes opplæringsplaner, og ved å få kortet ned på saksbehandlingstiden. 4

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt i kommunestyret i sak nr. 79/05. På bakgrunn av denne har kontrollutvalget i Meløy kommune bedt Salten Kommunerevisjon gjennomføre en undersøkelse av spesialundervisningen i kommunen, jf. Sak 02/ Formål Kontrollutvalget ønsker å få vurdert om kommunens utøvelse av spesialundervisning er av en slik kvalitet og et slikt omfang som forventes i henhold til lov, forskrift og anbefalinger. 1.3 Problemstillinger Av formålet har vi utledet følgende problemstillinger: 1. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 2. Hvordan vurderes ulike sider av spesialundervisningen av brukerne - representert ved foreldrene? 3. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? 1.4 Definisjoner PPT = Pedagogisk Psykologisk Tjeneste IOP = Individuell opplæringsplan Alle elever som får spesialundervisning skal etter Opplæringslovas 5-5 ha en IOP. Denne skal utarbeides på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT samt vedtaket om spesialundervisning. Tilpasset undervisning Ifølge Opplæringslovas formålsparagraf ( 1-2) skal opplæringen tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Gjennom tilpasset opplæring skal det så langt som mulig forsøkes å gi alle elever et godt utbytte av opplæringen, innenfor rammen av det ordinære undervisningstilbudet. Spesialundervisning Der en tilpassning innefor rammen av det ordinære undervisningstilbudet ikke er tilstrekkelig til at den enkelte elev får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen kan spesialundervisning bli aktuelt. Spesialundervisning innebærer at det på bakgrunn av enkeltvedtak settes i gang særskilte tiltak, hjemlet i Opplæringslovas

6 2. Metode Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Ifølge kommunens statistikk var det 118 elever som mottok spesialundervisning skoleåret 2005/2006 i Meløy kommune. For å besvare hvorvidt saksbehandlingen for spesialundervisning er i tråd med regelverk og anbefalinger, har vi har gått gjennom 13 tilfeldig utvalgte saksmapper (11 %), hvor alle skolene er representert 1. I forkant av dette har vi gjennomført samtaler med seksjonsleder for undervisning samt pedagogisk veileder i Meløy kommune. Saksmapper er stilt til vår disposisjon av kommunen. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant alle brukerne - representert ved foreldrene - av spesialundervisning i kommunen. 135 foreldre søkte på vegne av sine barn om spesialundervisning skoleåret 2005/2006. Vi ba om adresselister for alle som har søkt om spesialundervising. Kommunen kunne imidlertid bare fremskaffe adresselister for de foreldre som har fått innvilget spesialundervisning for inneværende skoleår. Vi sendte ut 105 spørreskjemaer. To brev kom i retur på grunn av feil adresse. Det er dermed antatt 103 personer som har mottatt skjemaet. Vi har også sendt ut en purring. Da vi satte sluttstrek hadde vi mottatt 54 ferdig utfylte spørreskjemaer. Dette gir en svarprosent på 52,4. Spørreskjemaet består i hovedsak av prekodede spørsmål, det vil si spørsmål hvor svarpersonene krysser av for faste svaralternativer. Det er imidlertid også underveis og oppsummeringsvis gitt muligheter for å komme med kommentarer Dataenes gyldighet og pålitelighet. Utvalget på 13 saksmapper er ikke ment å utgjøre noe representativt utvalg av de 118 saksmappene innen spesialundervisning i Meløy kommune. Motivet har vært å se nærmere på kommunenes rutiner. Når det gjelder spørreundersøkelsen har vi ikke gjort et utvalg, men sendt ut spørreskjema til samtlige foreldre i Meløy kommune som har barn som mottok spesialundervisning for skoleåret 2005/2006. Spørsmålet om pålitelighet vil derfor helt og holdent avhenge av spørreskjemaets utforming, svarprosenten samt hvorvidt det kan antas å ha oppstått skjevheter med hensyn til hvem som har svart. Vi oppnådde en svarprosent på 52,4. Dette er innenfor det som normalt kan forventes av en spørreundersøkelse av denne typen, og med en purring 3. I spørreskjemaet ble svarpersonene som nevnt også gitt muligheter til å komme med åpne kommentarer. Det viser seg at det inntrykket en får fra spørsmålene med faste svaralternativer er klart bedre enn inntrykket en får av de frie kommentarene som er gitt, selv der spørsmålene 1 Ifølge skoleledelsen er ikke nødvendigvis saksmappene fullstendige da enkelte dokumenter kan ligge på de respektive skolene. Etter å ha gått gjennom saksmappene laget vi derfor en oversikt over det som manglet slik at kommunen fikk mulighet til å framskaffe manglende dokumenter. 2 Det ble oppfordret til at den av foreldrene brevet henvendte seg til skulle fylle ut spørreskjemaet. Nærmere halvparten av skjemaene ble sendt til barnets far. Likevel var det 79 % mødre som besvarte skjemaene. 3 Haraldsen, Gustav (1999). Spørreskjemametodikk etter kokebokmetoden. Ad. Notam. Gyldendal (s. 259) 6

7 omhandler samme tema. Langt fra alle som har fylt ut skjemaet har valgt å gi kommentarer. Mye tyder på at en overvekt av generelt misfornøyde svarpersoner har valgt å gi kommentarer, rett og slett fordi svarfordelingen på spørsmålene med faste svaralternativer gir et ganske annet inntrykk. Svarene på spørsmålene med faste svaralternativer må anses som mer pålitelige, i og med at langt flere har besvart disse spørsmålene. Vi vil derfor først og fremst omtale de kommentarene som er gitt, men ikke legge særlig vekt på at det ble gitt flere negative enn positive kommentarer, da det er gode grunner for å tro at dette i mer eller mindre grad kan skyldes skjevheter med hensyn til hvem som har valgt å gi kommentarer Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Aktuelle kilder for utredning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. Til grunn for denne rapporten ligger først og fremst opplæringsloven og forvaltningsloven, med tilhørende forskrifter, samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001), kommunale vedtak og retningslinjer samt tall fra KOSTRA. En detaljert utledning av revisjonskriteriene vil framgå i eget avsnitt under hver enkelt problemstilling. 4 Gjennomgangen av saksmapper og spørreundersøkelsen er metodisk sett to relativt ulike tilnærminger. Begge med sine styrker og svakheter. Det ville ikke nødvendigvis vært så mye mer ressurskrevende å gå gjennom samtlige saksmapper framfor å gå gjennom et utvalg, og i tillegg gjennomføre en spørreundersøkelse. Motivet for å gjennomføre spørreundersøkelsen var imidlertid først å fremst kartlegge brukernes vurderinger av hvordan spesialundervisningen fungerer, og kunne således ikke erstattes av en mer omfattende gjennomgang av saksmapper. Når en spørreundersøkelse først gjennomføres er det ikke så mye merarbeid å tilføye noen ekstra, mer faktarelaterte spørsmål, som også kan være med å belyse hvordan saksbehandlingen faktisk fungerer. Disse to framgangsmåtene kan også dels utfylle hverandre, og samlet sett bidra til mer gyldige og pålitelige svar på de samme spørsmål og problemstillinger. Fordelen med en gjennomgang av saksmapper er at disse viser fakta, men som nevnt har vi bare gått gjennom et utvalg av saksmapper, nærmere bestemt 11 %. En spørreundersøkelse vil være noe mer preget av synsning og vil til en viss grad være prisgitt respondentenes hukommelse. Den vil heller ikke være egnet til å stille kompliserte spørsmål, og kan dermed ikke gi svar på alle spørsmål og problemstillinger som vedrører det tildels komplekse regelverket innen saksbehandling. Fordelen med en spørreundersøkelse er at vi oppnår et større utvalg samt at den gir muligheter for å si noe om brukernes vurderinger av spesialundervisningen. 7

8 4. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 4.1 Generelt Ifølge pedagogisk veileder i Meløy kommune skal kommunen i sitt arbeid med spesialundervisning legge til grunn de anbefalinger og retningslinjer som følger av Veileder fra Kommunen har positiv erfaring med denne, bla fordi den gir lite rom for synsning, og mener denne er rimelig godt innarbeidet. 4.2 Utledning av revisjonskriterier Opplæringslova regulerer all opplæringsvirksomhet for barn, samt spesialundervisning for barn, unge og voksne. Ifølge opplæringsloven 5-1 har alle som ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Av forvaltningslovens 1 følger det at loven gjelder for spesialundervisning. Vedtak om spesialundervisning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og må således gjelde for denne type vedtak. Med bakgrunn i redegjørelsene foran utledes følgende revisjonskriterier: Før det iverksettes en sakkyndig vurdering skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Dersom det på forhånd foreligger en søknad om spesialundervisning fra foreldrene kan denne anses som et samtykke (Opplæringslovas 5-4) Før et vedtak fattes skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Denne skal inneholde: (1) En utredning av elevens læreforutsetninger og utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. (2) En tilrådning av hva slags opplæring som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Den sakkyndige vurderingen bør ikke være mer enn tre år gammel. (Opplæringslovas 5-3) Der det innvilges spesialundervisning skal det foreligge skriftlige vedtak. Disse skal opplyse om avgjørelsen, begrunnelsen for avgjørelsen og klageadgang. Vedtaket skal, i tillegg til en tilrådning av omfanget av spesialundervisningen, også klargjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal få. (Forvaltningslovens 24, 25 og 27 samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001)). Et avslag på en eventuell klage vedrørende et vedtak om spesialundervisning skal begrunnes. (Forvaltningslovens 24 og 25 samt Opplæringslovas 5-3) 5 Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring. Revidert utgave 2004 (Utdannings- og forskningsdepartementet). 8

9 For de elever som har vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en individuell opplæringsplan (IOP). Planen skal vise mål for- og innholdet i opplæringen, samt hvordan denne skal drives. (Opplæringslovas 5-5) For de elever som har vedtak om spesialundervisning skal skolen utarbeide en halvårig skriftlig evaluering av IOP/oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. (Opplæringslovas 5-5) Eventuelle vedtak som avviker fra tilrådningen fra PPT skal begrunnes særskilt, og vedtaket skal blant annet vise hvorfor kommunen mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter 5-1, 5-2 og 5-7. (Opplæringslovas 5-3) 4.3 Funn/fakta Er det innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene før det iverksettes en sakkyndig vurdering? 6 Gjennomgangen viser at det i de aller fleste av våre utvalgte mapper foreligger søknad fra foreldrene. I de tilfellene hvor det ikke foreligger søknad er det innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene. I spørreundersøkelsen svarte samtlige av de som sa at kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen at de først samtykket skriftlig på at PPT kunne involveres (Tabell 4.3.1) Tabell Dersom kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen, samtykket du først skriftlig på at PPT kunne involveres? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 100 % 26 Nei 0 % Foreligger det sakkyndige vurderinger med en utredning og en tilrådning? Det foreligger sakkyndige vurderinger i 11 av de 13 saksmappene vi har gått gjennom. Disse 11 inneholder både en utredning og en tilrådning. Ingen av de sakkyndige vurderingen er mer enn tre år gamle. I to av saksmappene foreligger det ingen sakkyndig vurdering. Tabell viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om det foreligger en sakkyndig vurdering fra PPT av barnet deres. 6 Dersom det på forhånd foreligger en søknad om spesialundervisning fra foreldrene anses denne som et samtykke. 9

10 Tabell Foreligger det en sakkyndig vurdering fra PPT av barnet ditt 7? Prosentfordeling Ja 89 % 48 Nei 2 % 1 Vet ikke 9 % 5 Antall svarpersoner Foreligger det skriftlige vedtak der spesialundervisning er innvilget? 8 Det foreligger skriftlige vedtak i 11 av de 13 saksmappene vi har gått gjennom. I to av saksmappene foreligger det ikke skriftlige vedtak. I de 11 mappene hvor det foreligger skriftlige vedtak er det brukt en standard mal, hvor det opplyses om avgjørelsen, begrunnelsen for denne, samt en tilrådning. Vedtakene inneholder en tilrådning av omfanget av spesialundervisningen samt hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Det er også opplyst om klageadgang. Tabell viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om foreldrene har mottatt et skriftlig vedtak vedrørende sin søknad om spesialundervisning. Tabell Har du mottatt et skriftlig vedtak vedrørende din søknad om spesialundervisning? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 85 % 46 Nei 6 % 3 Vet ikke 9 % Er avslag på klager vedrørende vedtak om spesialundervisning begrunnet? I spørreundersøkelsen svarte 16 personer (31 %) at de noen gang hadde klaget på et vedtak vedrørende spesialundervisning. Av disse var det 8 personer (53 %) som oppga at de ikke fikk medhold i klagen. Av disse igjen var det 2 personer (29 %) som svarte at det ikke ble gitt en begrunnelse for avslaget. Ingen av mappene vi gikk gjennom inneholdt avslag på søknad Foreligger det en individuell opplæringsplan (IOP) for de elever som har vedtak om spesialundervisning? I 11 av de 13 mappene vi har sett nærmere på forligger det en IOP for inneværende skoleår (2005/2006). Disse viser mål for og innholdet i opplæringen, samt hvordan denne skal drives. 7 Vi valgte å ikke spørre om hvorvidt den sakkyndige vurderingen inneholder en utredning og tilrådning da et slikt spørsmål trolig ville stilt for store krav både til svarpersonenes hukommelse og deres forståelse/tolkning av begrepene utredning og tilrådning. 8 Disse skal opplyse om avgjørelsen, begrunnelsen for avgjørelsen og klageadgang. Vedtaket skal, i tillegg til en tilrådning av omfanget av spesialundervisningen, også klargjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal få. (Forvaltningslovens 24, 25 og 27 samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001)). Jmf. Kap

11 I en av mappene opplyses det at IOP for 2004/2005 videreføres i påvente av LOGOS-test. I en annen mappe foreligger det kun IOP for 2004/2005. Tabell viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om det er utarbeidet en individuell opplæringsplan for barnet. Tabell Er det utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) for barnet ditt? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 94 % 51 Nei 0 % 0 Vet ikke 6 % Foreligger det halvårlige skriftlige oversikter over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling? I 10 av de 13 mappene vi har sett på foreligger det en skriftlig oversikt for inneværende skoleår (høsten 2005 og/eller våren 2006) over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling. I to av mappene foreligger dette ikke. I en av sakene skyldes dette at eleven har flyttet ut av kommunen. Tabell viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om foreldrene hvert halvår har mottatt en skriftlig oversikt over den opplæringen barnet deres har fått. Tabell Har du hvert halvår mottatt en skriftlig oversikt over den opplæringen barnet ditt har fått? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 70 % 38 Nei 30 % 16 Tabell viser at av de som har svart ja på spørsmålet over (Tabell 4.3.5) oppgir 79 % at de(n) skriftlige oversikten(e) har inneholdt en vurdering av hvordan barnet deres har utviklet seg. 21 % har svart nei på dette spørsmålet. Tabell Har de(n) skriftlige oversikten(e) inneholdt en vurdering av hvordan barnet ditt har utviklet seg? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 79 % 30 Nei 21 % 8 Vet ikke 0 % Foreligger det avvik fra tilrådning fra PPT? Gis det særskilt begrunnelse der vedtak avviker fra tilrådning? Det foreligger ingen avvik fra tilrådningene fra PPT i den forstand at kommunen har gått direkte imot anbefalingene fra PPT, og avslått en søknad om spesialundervisning der PPT har tilrådd spesialundervisning (eller omvendt). Et annet spørsmål er imidlertid hvorvidt det 11

12 foreligger (mindre) avvik fra tilrådningene fra PPT, for eksempel ved å innvilge spesialundervisning der det er tilrådd (eller omvendt), men likevel gjøre avvik i forhold til den konkrete tilrådningen, for eksempel mht til omfanget av spesialundervisningen. En forutsetning for å noenlunde presist kunne vurdere hvorvidt det foreligger avvik fra tilrådninger fra PPT (og hvorvidt disse i så tilfelle begrunnes særskilt) er at tilrådningene er tilstrekkelig konkrete og presise. Tilrådningene fra PPT er imidlertid svært åpne og runde i formuleringene når det gjelder omfanget av spesialundervisningen. Når det gjelder innholdet i spesialundervisningen derimot, er tilrådningene langt mer inngående og presise. Her er imidlertid vedtakene mindre konkrete enn tilrådningene fra PPT. Vi har og vurdert å se på de individuelle opplæringsplanene som en forlengelse/konkretisering av vedtakene, og forsøkt å vurdere dem opp mot tilrådningene fra PPT. 4.4 Vurderinger Er det innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene før det iverksettes en sakkyndig vurdering? Gjennomgangen av de utvalgte saksmapper viser at det i henhold til lovverket er innhentet samtykke fra foreldrene der det ikke foreligger en søknad fra foreldrene. Også resultatene fra spørreundersøkelsen viser at samtlige som opplyste at kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen først samtykket skriftlig på at PPT kunne involveres. Funnene gir med andre ord et klart inntrykk av at dette punktet overholdes av kommunen Foreligger det sakkyndige vurderinger med en utredning og en tilrådning? Av de 13 saksmappene vi har gått gjennom foreligger det sakkyndige vurderinger i 11 av disse. Disse 11 inneholder både en utredning (av elevens læreforutsetninger og utbytte av det ordinære opplæringstilbudet) og en tilrådning (av hva slags opplæring som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud), og ingen av dem er mer enn 3 år gamle. I spørreundersøkelsen oppgir 89 % at det foreligger en sakkyndig vurdering av barnet deres. 9 % har svart vet ikke. En person har svart at det ikke foreligger en sakkyndig vurdering av barnet sitt. Kommunen er gitt mulighet til å framskaffe de to manglende sakkyndige vurderingene da de selv opplyste at disse kan befinne seg på de respektive skolene. Kommunen har imidlertid ikke kunnet framskaffe disse. Opplæringslovens 5-3 er helt klar på at det skal foreligge en sakkyndig vurdering før et vedtak fattes. Hvorvidt disse faktisk eksisterer eller ikke, kan vi ikke si noe sikkert om. Etter revisjonens vurdering bør kommunen i alle tilfeller være i stand til å framskaffe disse dersom de eksisterer. Selv om lovverket ikke gir rom for avvik på dette punktet er det etter revisjonens vurdering ikke grunnlag for å si at regelverket ikke overholdes på dette området på bakgrunn av resultatene fra spørreundersøkelsen. En person (2 %) har svart at det ikke foreligger en sakkyndig vurdering av barnet sitt. Gitt de potensielle feilkildene som kan foreligge i en spørreundersøkelse (jmf kapittel 2.1) må resultatene fra spørreundersøkelsen etter revisjonens 12

13 vurdering anses som tilfredsstillende. Derimot er det kritikkverdig at kommunen ikke kunne framskaffe sakkyndige vurderinger for to av saksmappene Foreligger det skriftlige vedtak der spesialundervisning er innvilget? I to av de 13 saksmappene vi har gått gjennom foreligger det ikke skriftlige vedtak. Kommunen har på oppfordring ikke kunnet framskaffe disse. I de 11 mappene hvor det foreligger skriftlige vedtak er det brukt en standard mal, hvor det opplyses om avgjørelsen, begrunnelsen for denne, samt en tilrådning. Vedtakene inneholder en tilrådning av omfanget av spesialundervisningen samt hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Det opplyses også om klageadgang. Resultatene fra spørreundersøkelsen gir et noe bedre inntrykk, i og med at bare 3 av 54 oppgir at de ikke har mottatt et skriftlig vedtak. Imidlertid har 5 personer svart at de ikke vet om de har mottatt et skriftlig vedtak, uten at dette i seg selv gir grunnlag for å konkludere med noe. Alt i alt tyder resultatene her på at ikke alt er som det skal være på dette området Er avslag på klager vedrørende vedtak om spesialundervisning begrunnet? Av de 8 personene som i spørreundersøkelsen oppga at de noen gang hadde klaget på et vedtak uten å få medhold i klagen, var det 2 personer (29 %) som svarte at det ikke ble gitt en begrunnelse for avslaget. Opplæringslovens 5-3 er klar på at avslag på klager skal begrunnes. Sånn sett er det bekymringsverdig at to (av åtte) oppgir at så ikke er skjedd. Siden svarpersonene her er spurt om de noen gang har klaget på et vedtak vedrørende spesialundervisning sier ikke nødvendigvis disse resultatene noe om den nåværende situasjonen. Dette er forhold som kan ha skjedd tilbake i tid Foreligger det en individuell opplæringsplan (IOP) for de elever som har vedtak om spesialundervisning? I 11 av våre 13 gjennomgåtte mapper foreligger det en IOP for inneværende skoleår. Disse viser også mål for og innholdet i opplæringen, samt hvordan denne skal drives. I en av mappene opplyses det at IOP for 2004/2005 videreføres i påvente av LOGOS-test. I en av mappene mangler altså IOP for inneværende skoleår uten at det foreligger noen nærmere begrunnelse for dette. Ifølge resultatene fra spørreundersøkelsen har 94 % svart at det foreligger en IOP for sitt barn mens 6 % har svart vet ikke. Det er altså ingen som oppgir at det ikke foreligger en IOP for barnet sitt. Kommunen kunne på oppfordring ikke framskaffe den manglende IOPen. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder ikke på at det er noe utbredt problem at IOPer mangler. Ingen har svart at det ikke foreligger en IOP for sitt barn. Etter revisjonens vurdering bør kommunen uansett være i stand til å framskaffe eksisterende IOPer. 13

14 4.4.6 Foreligger det halvårlige skriftlige oversikter over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling? I 11 av de 13 gjennomgåtte mapper foreligger det en skriftlig oversikt for inneværende skoleår (høst 2005 og/eller vår 2006) over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. I 2 av mappene foreligger dette ikke. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at bare 70 % av foreldrene har svart at de hvert halvår har mottatt en skriftlig oversikt over den opplæringen barnet deres har fått. 79 % av disse igjen har svart at de(n) skriftlige oversikten(e) har inneholdt en vurdering av hvordan barnet deres har utviklet seg. På bakgrunn av Opplæringslovas 5-3 kan det ikke anses som bra nok at det i 2 av 13 saksmapper ikke foreligger (eller ikke kan framskaffes) en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått for inneværende skoleår (høst 2005 og/eller vår 2006). Resultatene fra spørreundersøkelsen indikerer at dette ikke dreier seg om noen få unntak. I tillegg oppgir 21 % av dem som faktisk har mottatt en halvårlig skriftlig oversikt at disse ikke har inneholdt en vurdering av hvordan barnet deres har utviklet seg Foreligger det avvik fra tilrådning fra PPT? Gis det særskilt begrunnelse der vedtak avviker fra tilrådning? Som nevnt i kapittel var tilrådningene fra PPT relativt runde i formuleringene med hensyn til omfanget av spesialundervisningen, mens vedtakene var mindre presise med hensyn til innholdet i spesialundervisningen. Vi har også vurdert å se på de individuelle opplæringsplanene som en forlengelse/konkretisering av vedtakene, og forsøkt å vurdere dem opp mot tilrådningene fra PPT. Vi har imidlertid kommet fram til at det er svært vanskelig å vurdere vedtakene og de individuelle opplæringsplanene opp mot tilrådningene fra PPT. Både tilrådningene og vedtakene/iopene inneholder ofte en rekke punkter. Revisjonen anser det derfor som svært vanskelig å svare ja eller nei på spørsmål om hvorvidt det foreligger avvik, samt hvor grensen går for når det eventuelt burde foreligge særskilte begrunnelser. Vår generelle oppfatning er imidlertid at de individuelle opplæringsplanene i hovedsak ser ut til å være i overensstemmelse med tilrådningene fra PPT når det gjelder innholdet i spesialundervisningen, og at det ikke foreligger avvik av betydning. Når det gjelder omfanget av spesialundervisningen er som nevnt tilrådningene temmelig runde i formuleringen. I praksis overlater dermed PPT i stor grad denne vurderingen til kommunen selv 9. 9 For å undersøke hvorvidt dette er en praksis som er unik for PPT i Meløy og Gildeskål (Meløy og Gildeskål kommune har felles PPT) valgte vi å gå gjennom fem tilfeldig utvalgte mapper innen spesialundervisning fra Fauske kommune, som bruker Pedagogisk/Psykologisk Tjeneste Indre Salten (felles for Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold og Nordland Fylkeskommune). Hensikten var å sammenligne kommunens vedtak opp mot tilrådningene fra PPT Indre Salten. Også her viste det seg at tilrådningene fra PPT var såpass åpne og runde i formuleringene når det gjaldt omfanget av spesialundervisningen, at vi ikke fant noe grunnlag for å si noe om hvorvidt noen vedtak avvikte fra tilrådningene fra PPT med hensyn til omfanget av spesialundervisningen. 14

15 5. Hvordan vurderes ulike sider ved spesialundervisningen av brukerne representert ved foreldrene? 5.1 Generelt Formålet med spørreundersøkelsen var todelt. Dels var spørsmålene, i kombinasjon med en gjennomgang av et utvalg av saksmapper, ment å gi svar/indikasjoner på hvorvidt saksbehandlingen for spesialundervisning i Meløy kommune er i tråd med regelverk og anbefalinger. Spørreundersøkelsen gir uttrykk for brukernes - her representert ved foreldrene opplevelse av fakta. Det er imidlertid ikke nødvendigvis et samsvar mellom faktisk kvalitet og opplevd kvalitet. Det kan for eksempel tenkes at enkelte foreldre ønsker mer innflytelse på utformingen av spesialundervisningen enn hva som er både ønskelig og/eller realistisk. Skolen og PPT kan være av den oppfatning at det legges stor vekt på foreldrenes synspunkter, mens foreldrene selv kan være av en annen oppfatning. Det er neppe noen av disse som alene sitter på sannheten. Kvaliteten på kommunale tjenester kan ikke alene belyses gjennom objektive kriterier, som for eksempel en gjennomgang av saksmapper. Det vil blant annet ikke komme fram av saksmappene hvorvidt PPT og skolene er (eller oppleves som) hjelpsomme og imøtekommende overfor brukerne. Dette er likevel forhold som ikke kan anses som urelevante, og som kan belyses gjennom å spørre brukerne. På enkelte områder vil altså den opplevde kvaliteten representere de beste (og kanskje eneste) indikatorene vi har. Særlig vil dette gjelde i de tilfeller der det ikke (eller i liten grad) eksisterer sentralt fastsatte mål eller retningslinjer. 5.2 Utledning av revisjonskriterier Vi vil ikke alltid ha klare revisjonskriterier å gå ut fra når vi gjennom å spørre foreldrene forsøker av avdekke hvordan spesialundervisningen oppleves av brukerne. Det er for eksempel vanskelig å utarbeide klare målsettinger på hvor fornøyde brukerne av en kommunal tjeneste bør være. Det er selvfølgelig en utbredt målsetning at brukerne av kommunale tjenester skal være fornøyde, men dette er (av naturlige årsaker) sjelden konkretisert noe nærmere. Dermed blir det også vanskelig å si hvorvidt denne målsettingen er oppfylt. Selv om kommunen gjør en perfekt jobb på papiret betyr ikke det nødvendigvis at alle brukerne er fornøyde. Imidlertid er det noen punkter i Opplæringslova vi kan anvende som revisjonskriterier. Disse kan til en viss grad belyses gjennom å spørre foreldrene selv. Opplæringslovas 5-3 og 5-4 sier blant annet: Spesialundervisningen skal utformes i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. (Opplæringslovas 5-4) Skolen skal så langt som mulig forsøke å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet. (Opplæringslovas 5-3) I tillegg vil vi se på en del spørsmål som kan belyse foreldrenes opplevelse av- og tilfredshet med spesialundervisningen generelt, med særlig fokus på samarbeidet med skole og PPT. 15

16 Det understrekes at resultatene fra spørreundersøkelsen ikke er ment å representere noen endelige svar på hvorvidt disse kriteriene faktisk er oppfylt. Spørreundersøkelsen viser foreldrenes subjektive vurderinger, verken mer eller mindre. 5.3 Funn/fakta Er spesialundervisningen utformet i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og er det lagt stor vekt på deres syn? Det er flere spørsmål fra spørreskjemaet som i mer eller mindre grad kan bidra til å belyse dette spørsmålet. Spørreskjemaet er imidlertid rettet mot foreldrene, som her representerer brukerne. Resultatene gir dermed ingen mulighet til å vurdere hvorvidt spesialundervisningen er utformet i samarbeid med eleven, og hvorvidt det er lagt vekt på elevens syn. Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de mener at deres synspunkter på sitt barns behov for spesialundervisning er blitt vurdert grundig av skolen: Tabell Mener du at dine synspunkter når det gjelder ditt barns behov for spesialundervisning har blitt vurdert grundig av skolen? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 25 % 13 I noen grad 38 % 20 I liten grad 38 % 20 Vet ikke 0 % 0 96 % av svarpersonene oppgir å ha vært i kontakt med PPT for å diskutere sitt barns behov or spesialundervisning. Tabell viser hva disse har svart på spørsmål om de mener at deres synspunkter på barnets behov for spesialundervisning har blitt grundig vurdert av PPT. Tabell Mener du at dine synspunkter på barnets behov for spesialundervisning ble grundig vurdert av PPT? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 45 % 23 I noen grad 37 % 19 I liten grad 16 % 8 Vet ikke 2 % 1 Et annet spørsmål som ble stilt var i hvilken grad foreldrene opplevde å ha noen mulighet for medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet deres ble utarbeidet. Tabell viser svarfordelingen på dette spørsmålet. 16

17 Tabell I hvilken grad opplevde du å ha noen mulighet for medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet ditt ble utarbeidet? Prosentfordeling I høy grad 23 % 12 I noen grad 41 % 22 I liten grad 34 % 18 Vet ikke 2 % 1 Antall svarpersoner Er undervisningen så langt som mulig forsøkt tilrettelagt innenfor det ordinære undervisningstilbudet? Selv om de som har behov for spesialundervisning ifølge lovverket har krav på dette sier Opplæringslovas 5-3 at skolen så langt som mulig skal forsøke å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Vi spurte foreldrene i hvilken grad de synes skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet sitt innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Tabell viser svarfordelingen. Tabell I hvilken grad synes du skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet ditt innenfor det ordinære undervisningstilbudet? Prosentfordeling I høy grad 26 % 14 I noen grad 48 % 26 I liten grad 24 % 13 Vet ikke 2 % 1 Antall svarpersoner Tilfredshet og samarbeid med skole og PPT Foreldrene ble stilt flere spørsmål som belyser hvordan de vurderer samarbeidet med skolen og PPT og hvor fornøyd de er med det generelle tilbudet til sine barn. I det følgende vil vi presentere svarfordelingen på en del spørsmål som tar opp disse temaene. I tillegg til spørsmål med faste svaralternativer er svarpersonene som tidligere nevnt gitt mulighet til å komme med kommentarer underveis i spørreskjemaet. Der har vi forsøkt å trekke ut noen av de kommentarene og synspunktene som synes å gå igjen. Særlig var det mange synspunkter rundt PPT og samarbeidet med PPT, men også en del kommentarer rundt skolene og lærerne. Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at barnet deres blir godt ivaretatt på skolen. Tabell Opplever du at barnet ditt blir godt ivaretatt på skolen? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 35 % 19 I noen grad 43 % 23 I liten grad 20 % 11 Vet ikke 2 % 1 17

18 Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at samarbeidet med skolen har vært bra. Tabell Opplever du at samarbeidet med skolen har vært bra? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 35 % 19 I noen grad 41 % 22 I liten grad 24 % 13 Vet ikke 0 % 0 Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at samarbeidet med PPT har vært bra. Tabell Opplever du at samarbeidet med PPT-tjenesten har vært bra? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 34 % 18 I noen grad 40 % 21 I liten grad 24 % 13 Vet ikke 2 % 1 Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de er fornøyd med det opplæringstilbudet barnet deres får. Tabell Er du fornøyd med det opplæringstilbudet barnet ditt får? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 19 % 10 I noen grad 50 % 27 I liten grad 31 % 17 Vet ikke 0 % 0 Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at de har god nok kjennskap til sitt barns rettigheter. Tabell Opplever du at du har god nok kjennskap til dine barns rettigheter? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 13 % 7 I noen grad 56 % 30 I liten grad 31 % 17 Vet ikke 0 % 0 Andre kommentarer Utover svarene på spørsmålene med faste svaralternativer var det som nevnt særlig mange synspunkter rundt PPT og samarbeidet med PPT. I tillegg var det enkelte andre kommentarer 18

19 som gikk igjen 10. Flere av foreldrene mente det var negativt at det var stadig nye saksbehandlere hos PPT, og hele tiden nye folk å forholde seg til. Flere mener det er stor variasjon i kompetansen hos saksbehandlerne ved PPT, og at de dyktigste forsvinner etter kort tid. Flere oppgir at de må ordne opp i problemene selv, på grunn av mangelfull kompetanse og/eller fordi de ikke får kontakt med PPT. Enkelte mener PPT har vært nesten ubemannet siste året og at de ikke har hatt kontakt med dem i det hele tatt. Samtidig gir mange utrykk for å være av den oppfatning at dette i stor grad er et ressursproblem hos PPT, at de gjør så godt de kan ut fra de ressursene og den bemanningen de har. Andre derimot er veldig fornøyde med PPT. Det var også en del synspunkter på skolene og forholdet til/samarbeidet med dem. En del opplyste at skolen har mangelfull kompetanse og generelt for lite kunnskaper om spesialundervising. Noen opplyser at det er vanskelig å få kontakt med skolekontoret. Noen er imponert over lærerne mens andre mener de uengasjerte og ikke gidder å bry seg. Noen mener skolen gjør så godt de kan, og at det er ressursene det står på. 5.4 Vurderinger Er spesialundervisningen utformet i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og er det lagt stor vekt på deres syn? På spørsmål om foreldrene mener at deres synspunkter på sitt barns behov for spesialundervisning er blitt vurdert grundig av skolen svarte 25 % i høy grad, 38 % i noen grad og 38 % i liten grad. Når foreldrene stilles samme spørsmål om PPT er svarende ganske annerledes. Hele 45 % har svart at barnets behov for spesialundervisning i høy grad har blitt vurdert grundig av PPT. 37 % har svart i noen grad, mens bare 16 % har svart i liten grad. Det er vanskelig å si sikkert hva som kan være årsaken til at foreldrene vurderer skolen og PPT så ulikt som de gjør. Det kan selvfølgelig rett og slett skyldes at PPT i større grad enn skolen vurderer foreldrenes synspunkter grundig. På spørsmål om i hvilken grad foreldrene opplevde å ha noen mulighet til medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet deres ble utarbeidet svarte 23 % i høy grad, 41 % i noen grad mens 34 % har svart i liten grad 11. I den grad disse tallene kan anses å representere fakta, er det bekymringsverdig at så mange som en av tre (34 %) opplevde å ha liten mulighet til medvirkning da IOP for barnet deres ble utarbeidet. Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring 12 sier at eleven/foreldrene har en særlig kunnskap om elevens vansker og styrke, muligheter, interesser og behov, og at denne kunnskapen er det viktig å bygge på når en utformer planen. Vi poengterer at dette er foreldrenes opplevelse av fakta. Det kan muligens være vanskelig å tilfredsstille foreldrenes ønsker om innflytelse på sitt barns spesialundervisning. Det er også vanskelig å si hva disse tallene burde ligge på. Tross alt har 62 % - altså godt over halvparten - svart at deres synspunkter har blitt grundig vurdert av skolen i høy grad eller i noen grad. 10 Det var også mange kommentarer som var mer unike og som derfor ikke kan anses å representere foreldrenes generelle synspunkter. Disse har vi valgt å ikke ta med. 11 En person har svart vet ikke 12 KUF 2001 s

20 At foreldrene er såpass fornøyde som de er med PPT på dette punktet (82 % har svart i høy grad eller i noen grad) indikerer imidlertid at foreldrenes krav om medvirkning er mulig å tilfredsstille, kanskje i større grad enn skolen har klart. Tallene gir grunn til å tenke gjennom, og se nærmere på hva som kan være årsaken til at foreldrene tenderer til å være mer misfornøyde enn fornøyde med måten skolen tar hensyn til deres synspunkter på barnas behov for spesialundervisning. Opplæringslovas 5-4 sier klart at spesialundervisningen skal utformes i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn Er undervisningen så langt som mulig forsøkt tilrettelagt innenfor det ordinære undervisningstilbudet? Ifølge opplæringsloven skal skolen så langt som mulig forsøke å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet. På spørsmål om i hvilken grad foreldrene synes skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet sitt innenfor det ordinære undervisningstilbudet svarte 26 % i høy grad, 48 % i noen grad og 24 % i liten grad. Her ser altså svarpersonene ut til å være delt omtrent på midten. Det er vanskelig å konkludere med noe ut fra disse tallene. Svarene vil trolig dels være farget av foreldrenes subjektive ønsker, forventninger og kunnskaper Tilfredshet og samarbeid med skole og PPT På spørsmål om foreldrene opplever at barna deres blir godt ivaretatt på skolen svarte 35 % i høy grad, 43 % i noen grad og 20 % har svart i liten grad. På spørsmål om foreldrene opplever at samarbeidet med skolen har vært bra er svarfordelingen ganske lik. 35 % har svart i høy grad, 41 % i noen grad og 24 % har svart i liten grad. Forholdet til PPT ser ut til å være tilnærmet det samme. På spørsmål om foreldrene opplever at samarbeidet med PPT har vært bra har 34 % svart i høy grad, 40 % i noen grad og 24 % har svart i liten grad 13. Svarfordelingen på disse tre spørsmålene er altså svært lik. Det kan neppe forventes at alle eller de fleste vil svare i høy grad på disse spørsmålene. Det bør likevel tas til etterretning at så mange som % har svart i liten grad på disse spørsmålene. Muligens henger disse svarene sammen med foreldrenes oppfatninger av opplæringstilbudet til barnet sitt. På spørsmål om de er fornøyd med det opplæringstilbudet barnet deres får, har bare 19 % svart i høy grad, 50 % i noen grad og 31 % i liten grad. Resultatene viser at foreldrene generelt er mer misfornøyde enn fornøyde med sitt barns opplæringstilbud. Det er vanskelig å si hva svarfordelingen bør ligge på. Svarene vil nok også i stor grad være påvirket av foreldrenes forventninger om hva som er realistisk, og mulig å oppnå. At nesten en av tre foreldre i liten grad er fornøyde med opplæringstilbudet barnet deres får bør likevel gi grunn til ettertanke. Vi spurte også foreldrene om de opplever at de har god nok kjennskap til sine barns rettigheter. Her svarte 13 % i høy grad, 56 % i noen grad og 31 % i liten grad. Langt flere har altså svart i liten grad sammenlignet med i høy grad. Det kan kanskje ikke forventes at så 13 2 % har svart vet ikke. 20

21 mange foreldre vil svare at de i høy grad opplever å ha god nok kjennskap til sitt barns rettigheter. Uansett er det klart at foreldrene har behov for mer informasjon på dette området. Som nevnt ble også svarpersonene gitt muligheten til å komme med andre kommentarer underveis i spørreskjemaet. Det var flest synspunkter rundt PPT og samarbeidet med PPT, men også en del synspunkter på skolene og forholdet til/samarbeidet med dem. De som har gitt kommentarer gir utrykk for å være enten veldig fornøyde eller veldig misfornøyde. Svarfordelingene på spørsmålene med faste svaralternativer er klart mer positive enn det inntrykket en får av de frie kommentarene som er gitt, selv der spørsmålene omhandler samme tema. Som nevnt i kapittel 2.1 kan dette skyldes at de som er minst fornøyde med tingenes tilstand i større grad har valgt å gi kommentarer enn de som er fornøyde. Revisjonen mener derfor at en først og fremst bør vektlegge svarfordelingen på spørsmålene med faste svaralternativer, og heller bemerke seg de kommentarene som er gitt, uten å legge for mye vekt på at de fleste av kommentarene var av negativ karakter. 6. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? 6.1 Fakta De siste årene har det vært en markant økning i andelen grunnskoleelever som får spesialundervisning i Meløy kommune. Det er ca 900 grunnskoleelever i Meløy kommune. Tabell viser at andelen elever som mottar spesialundervisning i kommunen har økt fra 6,9 % i 2001 til 11,7 % i Tallene er hentet fra KOSTRA. Det har ikke vært noen økning på landsbasis eller for kommunegruppe 12 i samme periode 14. For Nordland samlet sett har det vært en liten økning. Økningen i Meløy skiller seg imidlertid klart ut. 14 Statistisk sentralbyrå har gruppert kommunene i 29 kategorier av sammenlignbare kommuner. 21

22 Prosent Andel elever i grunnskolen som har fått spesialundervisning Meløy Gruppe 12 Nordland Norge (utenom Oslo) Tabell viser andel elever (i prosent) som har fått spesialundervisning for årene For Meløy kommune, kommunegruppe 12 (sammenlignbare kommuner), Nordland og landet som helhet (utenom Oslo). (KOSTRA-tall) Et interessant spørsmål er hvordan antall timer spesialundervisning per elev endrer seg med antall elever som får spesialundervisning. Årlig antall timer spesialundervisning per elev som får spesialundervisning

23 Prosent Tabell viser det årlige antall timer spesialundervisning per elev som får spesialundervisning, for årene Meløy kommune 15. (KOSTRA-tall) Tabell viser at det årlige antall timer spesialundervisning per elev har vist en jevn nedgang i samme periode som andel elver som får spesialundervising har økt betydelig. Antall timer spesialundervisning per elev har gått ned fra 209 i 2001 til 136 i Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Meløy Gruppe 12 Nordland Norge Tabell viser antall timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt, for årene For Meløy kommune, kommunegruppe 12 (sammenlignbare kommuner), Nordland og landet som helhet (utenom Oslo). (KOSTRA-tall) Tabell viser at prioriteringen mht bruk av lærertimer er mer eller mindre uendret siden KOSTRA har her tall bare for enkeltkommuner. 16 KOSTRA har ikke tall for lenger tilbake enn 2003 på dette området. 23

24 Totalt antall årstimer til spesialundervisning. Meløy kommune Tabell viser det totale antall årstimer til spesialundervisning, for årene Meløy kommune. (KOSTRA-tall) Tabell viser at det totale antall årstimer til spesialundervisning i Meløy kommune er tilnærmet uendret i perioden Tall fra kommunens eget regnskap viser at utgiftene til spesialundervisning har økt i perioden Utgiftene var på 6,6 millioner i 2003, 10,4 millioner i 2004 og 12,7 millioner i Per oktober 2006 er utgiftene for inneværende år beregnet å komme på 13,7 millioner 17. Utgiftene dreier seg i all hovedsak om lønnsutgifter. Antall timer spesialundervisning per elev har gått ned for årene De totale utgiftene til spesialundervisning er imidlertid doblet i samme periode. Imidlertid viser tall fra kommunen at det årlige antallet assistenttimer i perioden 2002 til 2005 har økt med ca 91 % (fra til timer). Ifølge kommunen knytter de fleste av disse timene seg til styrking omkring elever med særskilte behov. I perioden har det totale antall assistenttimer knyttet til elever med særskilte behov økt med over 60 %, mens årlig antall assistenttimer per elev som får assistenttimer har økt med nærmere 100 % (fra 179,4 til 355,9) Vurderinger Alt i alt viser tallene at andelen elever som får spesialundervisning har økt markant i perioden Dette er en økning som ikke har funnet sted verken på landsbasis, for Nordland eller for sammenlignbare kommuner Dette framkommer av saksnummer 78/06 i møteinnkalling til kommunestyremøte Andelen elever med assistenttimer spesialundervisning har gått ned fra 6,7 % til 5,6 % samtidig som andelen elever med vanlige lærertimer spesialundervisning har økt fra 6,8 % til 10,9 % (fra 2003 til 2006). 19 Kommunegruppe 12 (etter SSBs klassifisering) 24

25 Seksjonsleder for undervisning sier at kommunen ikke nødvendigvis har opplevd et økt behov for spesialundervisning de siste årene, men at en del av økningen nok kan tilskrives en tradisjon for at spesialundervisning har vært et prioritert område. Samtidig opplyser seksjonsleder at det nå satses mer på tilrettelegging i klassen, blant annet ved å minske antall elever i hver klasse ved økt gruppedeling for skoleåret 2006/2007. Gjennomsnittlig elevtall per gruppe skal reduseres fra 17,2 (2005/2006) til 15,1 (2006/2007). Seksjonsleder opplyser videre at det har vært et stort antall vedtak på bare to timer spesialundervisning i uka, men at det nå jobbes med å kutte ned på disse vedtakene, til fordel for tilrettelegging i klassen. Tall fra kommunens eget regnskap viser at utgiftene til spesialundervisning er nær doblet bare i perioden 2003 til At dette ikke reflekteres i antall timer anvendt til spesialundervisning skyldes ifølge kommunen dels den nevnte økningen i bruk av assistenttimer. Dette kan i så fall helt eller delvis forklare den tilsynelatende nedgangen i antall (ordinære) timer anvendt til spesialundervisning per elev de siste årene (Tabell 6.1.2). At de fleste av assistenttimene er knyttet til styrking omkring elver med særskilte behov kompenserer og for at antall timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt (Tabell 6.1.3) og det totale antall årstimer til spesialundervisning (Tabell 6.1.4) har vært mer eller mindre uendret i perioden , samtidig som antall elever med spesialundervisning har økt markant (Tabell 6.1.1). En annen årsak til det manglende samsvaret mellom økningen i utgiftene til spesialundervisning og antall timer anvendt til spesialundervisning er ifølge kommunen tidligere feil i regnskapsføring av lønnsutgifter til spesialundervisning. En del av lønnsutgiftene til spesialundervisning ble tidligere belastet ansvarsområdet vanlig undervisning. Bedre rutiner knyttet til riktig regnskapsføring har ifølge kommunen gjort at dette nå er rettet opp. Dette har altså gitt et falskt inntrykk av at utgiftene tidligere har vært lavere enn hva som faktisk har vært tilfelle. 7. Konklusjoner og anbefalinger Våre funn viser at spesialundervisningen i Meløy kommune i hovedsak er i tråd med regelverk og anbefalinger, men at det likevel er ting å rette på. Blant annet ser dette ut til å gjelde de formelle sidene rundt saksbehandlingen. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at foreldrene generelt sett er middels fornøyde med tingenes tilstand. Brukertilfredsheten kan med andre ord helt klart bli bedre. Resultatene tyder ellers på at foreldrene har behov for mer informasjon om elevenes rettigheter når det gjelder spesialundervisning. Vår gjennomgang av ressursbruken viser at det de siste årene har vært en markant økning i andelen elever som får spesialundervisning i Meløy kommune. Dette skyldes ifølge seksjonsleder for undervisning primært et stort antall vedtak på bare to timer spesialundervisning i uka. Det opplyses at det fra og med inneværende skoleår (2006/2007) vil satses mer på tilrettelegging i klassen, blant annet ved å minske antall elever i hver klasse ved økt gruppedeling for skoleåret. 25

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SPESIALUNDERVISNING I GILDESKÅL KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SPESIALUNDERVISNING I GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SPESIALUNDERVISNING I GILDESKÅL KOMMUNE 2006 FORORD Kontrollutvalget i Gildeskål kommune vedtok i sak 02/06 at Salten kommunerevisjon IKS skulle gjennomføre en undersøkelse

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I FAUSKE KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I FAUSKE KOMMUNE FORORD Kontrollutvalget i Fauske kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS vurdere om kommunens utøvelse av spesialundervisning er av

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I SALTDAL KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I SALTDAL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I SALTDAL KOMMUNE FORORD Kontrollutvalget i Saltdal kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS gjennomføre en undersøkelse av spesialundervisningen i kommunen.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE SPESIALUNDERVISNING

BRUKERUNDERSØKELSE SPESIALUNDERVISNING BRUKERUNDERSØKELSE SPESIALUNDERVISNING INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 1 1.2 AVGRENSINGER... 2 2. MÅLSETTINGEN MED PROSJEKTET... 2 2.1 PROBLEMSTILLINGER... 2 3. ANVENDTE METODER

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i KU-sak 31/16 å bestille forvaltningsrevisjon om tilpasset opplæring : I Plan for forvaltningsrevisjon 2016

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging (spesialundervisning) Sør-Odal kommune Sør-Odal ungdomsskole

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole Vestfold fylkeskommune Holmestrand Videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT TILSETTINGSRUTINER I GILDESKÅL KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT TILSETTINGSRUTINER I GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT TILSETTINGSRUTINER I GILDESKÅL KOMMUNE November 2006 FORORD Kontrollutvalget i Gildeskål kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS gjennomgå tilsettingsrutinene i kommunen.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt språkopplæring Stor- Elvdal kommune Stor-Elvdal ungdomsskole Arkivkode: 14/4420

Detaljer

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 02/2011 Dato: 4. januar 2011 Saksnr.: 201100004-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til skolene SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Til administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Til administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 5/2009 Dato: 7. januar 2009 Saksnr.: 200900009-5 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til administrasjonene SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 Rundskriv Rundskriv nr.: 02/ 2012 Dato: 17. januar 2012 Saksnr.: 201200020-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune Postboks 83 7890 Orkdal TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Spesial undervisning. Hamarøy kommune

Forvaltningsrevisjon. Spesial undervisning. Hamarøy kommune Forvaltningsrevisjon Spesial undervisning Rapport oktober 2011 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77 nr 4. Formålet med forvaltningsrevisjon er å utføre systematiske

Detaljer

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.03.2015 19594/2015 2015/456 033 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 26.03.2015 Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Åfjord kommune Øvre Årnes 7 7170 Åfjord ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Åfjord kommune - Åset skole og Stokksund oppvekstsenter Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Fet kommune Hovinhøgda skole 13. april 2016 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 3. Hovinhøgda skole...

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 jfr. 13 forv.l Rundskriv Rundskriv nr.: 3/2015 Dato: 6. januar 2015 Saksnr.: 201500011-3 Saksbehandler: LIAG Emnekode:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skoleeiers forsvarlige system. Frogn kommune.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skoleeiers forsvarlige system. Frogn kommune. Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skoleeiers forsvarlige system Frogn kommune Drøbak skole Dyrløkkeåsen skole 10. desember

Detaljer

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober 2018 Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal

Detaljer

Frafallsproblematikk i Venneslaskolen og oppfølging av revisjonens rapport om spesialundervisning

Frafallsproblematikk i Venneslaskolen og oppfølging av revisjonens rapport om spesialundervisning Frafallsproblematikk i Venneslaskolen og oppfølging av revisjonens rapport om spesialundervisning Prosjektplan til kontrollutvalget i Vennesla kommune Prosjektplan januar 2016 Postadr.: Postboks 417 Lund

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018

Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018 Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018 Plan for dagen Hvem er Fylkesmannen og hva er felles nasjonalt tilsyn (FNT)? Funn fra tidligere tilsyn

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN TILSYN MED HAUGESUND KOMMUNE TIDSPUNKT: Våren 2009 Vår ref: 09/882 KOMMUNENS ADRESSE: Haugesund kommune, postboks 2160, 5504 Haugesund KOMMUNENR: 1106 TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

Revisjonsplan forvaltningsrevisjon for. Marker kommune

Revisjonsplan forvaltningsrevisjon for. Marker kommune Revisjonsplan forvaltningsrevisjon for Revisjonsplan Marker kommune Forvaltningsrevisjon Aremark kommune 2010 2014 2013-2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1. Hjemmel for forvaltningsrevisjon 3

Detaljer

AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 01/15 Dato: 29.01.15 kl. 09.00 11.00. Sted: Kommunehuset, møterom 4 Tilstede: Bodil Stensrud, leder Anne Reidun Pytten, nestleder Jens Ågedal, medlem

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Horten kommune - Borre ungdomsskole Januar - mai 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal

Detaljer

PROSJEKTPLAN Forvaltningsrevisjonsprosjekt Mindreforbruk ved de videregående skolene

PROSJEKTPLAN Forvaltningsrevisjonsprosjekt Mindreforbruk ved de videregående skolene 2015 PROSJEKTPLAN Forvaltningsrevisjonsprosjekt Mindreforbruk ved de videregående skolene Vest-Agder Fylkesrevisjon INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med prosjektet... 5 1.3 Avgrensing

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Høylandet kommune Høylandet skole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Høylandet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Åssiden videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. GSI 2009/2010, endelige tall Sammendrag Innledning Endelige tall fra grunnskolenes informasjonssystem er nå klare. Tallene er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 28.04.10. Alle tall og beregninger i dette

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning

Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning Opplæringsloven Kap. 5 Tilsynsresultater og erfaringer fra klagesaker Saksgang Sakkyndig vurdering: Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Vedtak Eksempler

Detaljer

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015 Vedlegg 1 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, 2-8 i Opplæringsloven o Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring frem til

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Rektor skal: varsle elevene og foreldrene før arbeidet med å fatte et enkeltvedtak igangsettes sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT

SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT 22. OG 29. MAI 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agenda Innledning Gjennomgang av krav til enkeltvedtakene og avvikene

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

SPESIAL- UNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

SPESIAL- UNDERVISNING I GRUNNSKOLEN SPESIAL- UNDERVISNING I GRUNNSKOLEN Forvaltningsrevisjon Gjennomført 09.2001 12.2001 Morten Mjølsnes fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Randi Rørnes Ingrid Sperre Saunes INNHOLD SAMMENDRAG--------------------------------------------------------------------------------------------------------------1

Detaljer

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark FNT SPESIALUNDERVISNING Kompetanseløft Finnmark 18.10.2018 MÅL FOR DAGEN Økt forståelse for regelverketpå området spesialundervisning Få kunnskap om hvordan skoleeier, skolene og PPT kan bruke materiellet

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN Opplæringsloven kap 4A-2 jf. Kap.5 19.Februar 2013 Tysværtunet 1 Lovgrunnlag Opplæringsloven kap. 4A om opplæring spesielt organisert for voksne Oppl. 4A-2

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

I N N S T I L L I N G

I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 1/2016 11. mai 2016 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2016/14047-5 I N N S T I L L I N G S a k 5 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2013/1981-7 Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Spesialundervisning og. Oppfølging av rapport fra KomRev Trøndelag IKS og kommunestyrets vedtak

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV Politisk sekretariat Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.03.2015 19594/2015 2015/456 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/25 Bystyret 26.03.2015 Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Spesialundervisning i grunnskolen Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2010 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 5 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT 18.08.2014 Innhold Fase 1: Førtilmelding og utredning... 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før

Detaljer

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon Forslag til revidert 06.10.10 RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon Innhold Avsnitt Innledning 1-5 Krav til revisor 6-9 Bestilling 10-11 Revisjonsdialogen 12-17 Prosjektplan 18-19 Problemstilling(er)

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017-2020 KVALSUND KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017 Velkommen til informasjonsmøte om Nye tilsynstema i grunnskolen for voksne 6. desember 2017 Opplæringsloven 14-1 Statleg tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei

Detaljer

Veiledning for arbeid med Spekter

Veiledning for arbeid med Spekter Veiledning for arbeid med Spekter Spekter er et ikke-anonymt verktøy som brukes for å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet på skolen. Skolen er ansvarlig for å hente inn informasjon om elevenes

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 15 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til. mars 2016, og er

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for revisjon og resultatkontroll. Foreldrebetaling i grunnskolen

TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for revisjon og resultatkontroll. Foreldrebetaling i grunnskolen TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for revisjon og resultatkontroll Foreldrebetaling i grunnskolen Revisjon og resultatkontroll juni 2003 Forord Denne rapporten oppsummerer en kartlegging av foreldrebetaling i skolen

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Å snes kommune Flisa skole Arkivkode: 2016/2016 Tidsrom: juni

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken PROSJEKTPLAN Prosjektnavn: «Mobbing i grunnskolen» Bestilling Kontrollutvalget

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - LEKA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kvalitet innen spesialundervisning/ PPT

Kvalitet innen spesialundervisning/ PPT Forvaltningsrevisjon Kvalitet innen spesialundervisning/ PPT Rapport Mai 2013 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77 nr 4. Formålet med forvaltningsrevisjon er

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport skole Antall besvarelser: 113 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen skole OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 16 Svarprosent: 39% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 14. mars 16, og er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 128 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 32%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 32% Skolerapport Antall besvarelser: 72 BRUKERUNDERSØKELSEN 216 Svarprosent: 2% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 1. mars 216, og er gjennomført

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen Forvaltningsrevisjon Kvalitet i grunnskolen Rapport Oktober 2013 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77 nr 4. Formålet med forvaltningsrevisjon er å utføre systematiske

Detaljer

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45

Detaljer

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019.

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019. Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg /35

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg /35 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2016/117 Dokumentnr.: 36 Løpenr.: 145212/2016 Klassering: 105-188 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Tilpasset opplæring og spesialundervisning. Torsken kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Tilpasset opplæring og spesialundervisning. Torsken kommune FORVALTNINGSREVISJON Torsken kommune Rapport 2016 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Torsken kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon av kommunens grunnskole. Kontrollutvalgets

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet Dagens innhold Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Innhold og gjennomføring av tilsynet Utdanningsdirektoratets veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017: Tilsynstema:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført

Detaljer

Spesialundervisning i grunnskolen

Spesialundervisning i grunnskolen Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Spesialundervisning i grunnskolen Ski kommune 30. APRIL 2008 RAPPORT 9/08 Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Ski kommune etter

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning for voksne og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning for voksne og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning for voksne Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning for voksne og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Detaljer

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som

Detaljer

Rapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO

Rapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport mars 2008 - lærere Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO www.utdanningsforbundet.no Utdanningsforbundets medlemspanel

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Voksnes rett til opplæring

Voksnes rett til opplæring Voksnes rett til opplæring Rett til grunnskoleopplæring og rett til spesialundervisning Christina Nyeng Thon, rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelingen, Fylkesmannen i Nordland Hvem er Fylkesmannen? Fylkesmannen

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BARNEVERNET I FAUSKE KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BARNEVERNET I FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BARNEVERNET I FAUSKE KOMMUNE FORORD Kontrollutvalget i Fauske kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS vurdere kvaliteten og ressursbruken i barnevernet i kommunen. Denne

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER"

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

Spesialundervisning i grunnskolen

Spesialundervisning i grunnskolen Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Spesialundervisning i grunnskolen Oppegård kommune 22. APRIL 2008 RAPPORT 7/08 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 OPPEGÅRD KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017 2020 VADSØ KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I BEIARN KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I BEIARN KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I BEIARN KOMMUNE August 2007 FORORD Kontrollutvalget i Beiarn kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS gjennomføre en undersøkelse av hvor langt kommunen

Detaljer