Risiko- og kapitalstyring Pilar 3

Transkript

1 Risiko- og kapitalstyring 2010 Pilar 3 April 2011

2 2

3 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Kapitalkravsforskriften Innledning Pilar Pilar Pilar Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften Konsolidering Organisering og ansvar / Styring og kontroll Risiko- og kapitalstyring Risikoområder Organisering og ansvar Rapportering Godtgjøringsordninger Kredittrisiko Definisjon Kredittstrategi og kredittpolicy Bevilgningsrammer Risikoklassifisering Scorekortmodellene Prismodeller Kredittvurderingsprosess Engasjementsoppfølging Kreditteksponering Beregning av regulatorisk kapital Personmarked og SMB-segment Bedriftsmarked Andre eksponeringer Kapitalkrav Validering Valideringsområder Kvantitativ validering Kvalitativ validering Mislighold og nedskrivning Stresstesting Motpartsrisiko og Verdipapirisering Markedsrisiko Definisjon Markedsrisikostrategi og policy Styring og rapportering Styringsmål/-rammer og modeller Eksponering Renterisiko Valutarisiko Aksjerisiko Kredittspreadrisiko Stresstest Forutsetninger for stresstest Resultater av stresstest Regulatorisk kapital Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisikostrategi Styring og rapportering

4 8.4. Styringsmål og stresstester Overordnede styringsindikatorer og finansieringsgrad Likviditetsindikator Strukturell likviditet Stresstester Fremmedfinansiering Finansieringskilder Forfallsstruktur Rating Operasjonell risiko Definisjon Grunnlaget for den operasjonelle risikostyring Styring og rapportering Regulatorisk kapital Kapitalstyring Beregning av regulatorisk kapital Pilar I Kapitaldekning Kapitalvurdering/ICAAP - Pilar II Prosess og metodikk Soliditetsmål Stresstester Kapitalscenario forventet utvikling og stress Kapitalstrategi Økonomisk kapital...52 Vedlegg 1 Definisjoner...54 Vedlegg 2 Kredittportefølje fordelt på geografiske områder og bedriftskunder fordelt på bransje...56 Vedlegg 3 - Kapitaldekning Sparebanken Vest Boligkreditt AS

5 1. Innledning Dette dokumentet gir en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring i Sparebanken Vest med detaljer for hvert risikoområde samt samlet. Dokumentet skal dekke spesifikke krav i kapitalkravsforskriftens Del IX 1 om offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3). Data i dette dokumentet er basert på tall per hvor ikke annet fremgår. Med omtale av banken og / eller konsern i dette dokumentet menes konsernet Sparebanken Vest, slik det er definert i kapittel 3. Med begrepet morbank menes Sparebanken Vest morbank. Dokumentet i sin helhet oppdateres minimum årlig. Periodisk informasjon om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital vil være tilgjengelig i bankens kvartalsrapporter. Ved ny informasjon som kan ha vesentlig betydning for vurdering av bankens finansielle stilling, vil dette dokumentet bli oppdatert løpende. For supplerende opplysninger om finansiell stilling og utvikling vises det til bankens års- og kvartalsrapporter som offentliggjøres løpende på bankens hjemmeside Sparebanken Vest har retningslinjer for finansiell informasjon, samt et eget punkt om informasjon og rating i bankens policy for eierstyring og selskapsledelse. Begge dokumenter er tilgjengelig under Investor Relations på bankens hjemmeside. 2. Kapitalkravsforskriften 2.1. Innledning Kapitalkravsforskriften for tilsyn og kapitaldekning Basel II, som bygger på forslag fra Bank of International Settlements (BIS), ble vedtatt av Finansdepartementet ultimo Regelverket ble innført med virkning fra Kapitaldekningsreglene hviler på tre pilarer: Pilar 1 omhandler minimumskrav til kapitaldekning. Pilar 2 omhandler myndighetenes tilsynsfunksjon samt bankenes egen kapitalvurdering. Pilar 3 dekkes av dette dokumentet, og omhandler offentliggjøring og kommunikasjon om sentrale størrelser som kapital, risikoeksponering, organisering og kapitalkrav Pilar 1 Pilar 1 omhandler minimumskrav til kapitaldekning. Minstekrav til ansvarlig kapital 2 er 8 % av risikovektet balanse: Tellende ansvarlig kapital(kjernekapital Tilleggska pital) Risikovektet balanse (Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko) 8% 1 Kapitalkravsforskriften: html&emne=kapitalkravsforskrift*&& 2 Forskrift for beregning av ansvarlig kapital: wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/fd/fd html&emne=beregning*%20av*%20ansvarlig*%20kapital*&& 5

6 Regelverket for kapitaldekning innebærer to hovedtilnærminger for beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital, der den ene er basert på sjablongmessige metoder og den andre på anvendelse av interne modeller. Bruk av interne modeller krever godkjennelse av Finanstilsynet. Bakgrunnen for metodevalgene i kapitalkravsforskriften er å gi mulighet for å bringe kapitalbehovet mer i tråd med faktisk økonomisk risiko i den enkelte institusjon Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess (ICAAP 3 ) for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. Herunder skal man vurdere alle risikoer som banken er eksponert mot, ikke kun de som inngår i Pilar 1. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om resultatet av denne prosessen ikke finnes tilfredsstillende Pilar 3 Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1, og bankenes interne kapitalvurderingsprosess og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil, kapitalisering, styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring er spesielt viktig når bankene i større grad benytter egne systemer og metoder for kapitalberegning. Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler samt hvordan risiko- og kapitalstyringen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Det er et krav om at offentliggjøring skal skje på bankenes hjemmeside på internett Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften Sparebanken Vest søkte høsten 2005 Finanstilsynet om å anvende grunnleggende IRBmetode 4 for styring og kapitalberegning av kredittrisiko, og fikk primo 2007 tillatelse til å anvende slike metoder. Denne tillatelsen er et viktig kvalitetsstempel for risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Vest. For operasjonell risiko benytter Sparebanken Vest sjablongmetoden, mens markedsrisiko beregnes etter standardmetoden. Godkjennelsen innebar at bankens tellende ansvarlige kapital knyttet til kredittrisiko kan tilpasses reell risiko. For Sparebanken Vest betyr dette en reduksjon i behovet for ansvarlig kapital. For å sikre en gradvis tilpasning til de nye kapitalnivåene er det fra myndighetshold vedtatt en overgangsordning som regulerer i hvor stor grad banker kan redusere beregningsgrunnlaget de første årene etter innføring av det nye regelverket. Overgangsreglene bestemte at banker maksimalt kunne redusere beregningsgrunnlaget til 95, 90 og 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I-reglene i henholdsvis 2007, 2008 og Overgangsreglene er besluttet videreført i 2010 og Internal Capital Adequacy Assessment Process 4 Internal Ratings-Based 6

7 Basel III introduserer en rekke nye krav som skal iverksettes med endelig implementering i Det er foreløpig ikke klart om norske myndigheter vil forsere implementeringen her hjemme. Når det gjelder kapitaldekning, innebærer Basel III blant annet høyere krav til minimumsnivåer og strengere krav til kvalitet på tellende ansvarlig kapital. Analyser foretatt i forbindelse med bankens ICAAP viser at Sparebanken Vest tilfredsstiller nye kapitalkrav med god margin. Basel III innebærer også regelverksendringer på likviditetsområdet. Banken arbeider aktivt med tilpasninger til nye likviditetsstandarder (LCR/NSFR). Styret i Sparebanken Vest legger til grunn at banken skal være godt kapitalisert så vel under lavkonjunkturer som høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres derfor minst én gang per år, og bankens kapitalstrategi skal være basert på reell risiko i virksomheten supplert med effekt av ulike stresscenarioer. Banken skal til enhver tid oppfylle regulatoriske minstekrav til kapital. Et ledd i IRB-godkjennelsen er at IRB-systemet og bruken av dette valideres minst årlig. I Sparebanken Vest behandles resultatene fra valideringen i bankens valideringskomité. Årlig valideringsrapport sendes styret for behandling. Internrevisjonen reviderer systemet og bruken av det regelmessig, herunder etterlevelsen av kapitalkravsforskriften. IRB-systemet revideres minst årlig. Rapporter sendes styret for behandling. Metodekartet nedenfor viser hvilken metode som anvendes på ulike kategorier av risiko og engasjement. Tabell 1 - Metodekart iht. kapitalkravsforskriften Risiko Kategori Metode Andel beregningsgrunnlag Kredittrisiko Stater Standardmetode 7,9 % Institusjoner Standardmetode Foretak IRB Foundation 78,9 % Massemarked IRB Retail Markedsrisiko Egenkapitalposisjoner Enkel risikovektmetode 4,1 % Handelsportefølje Standardmetode 1,1 % Operasjonell risiko Alle Sjablongmetode 8,0 % For nærmere informasjon om bankens risiko- og kapitalstyring og tilpasning til regulatoriske krav, vises det til de påfølgende kapitler. 3. Konsolidering Konsernet Sparebanken Vest består av morbank og datterselskapene Eiendomsmegler Vest AS, Sparebanken Vest Eiendom AS og Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Av datterselskapene har kun Sparebanken Vest Boligkreditt AS kredittportefølje/kredittrisiko. Datterselskapene er i henhold til konsolideringsforskriften fullt konsolidert i kapitaldekningen. Sparebanken Vest har følgende tilknyttede selskaper: Frende Holding AS, Norne Eierselskap AS, Verd Boligkreditt AS og Brage Finans AS. Tilknyttede selskaper blir bruttokonsolidert i henhold til eierandel for kapitaldekningsformål. Det finnes ingen lovmessige eller andre materielle hindringer for overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom morselskap og datterselskap. 7

8 Sparebanken Vest Boligkreditt AS har overtatt kredittportefølje fra Sparebanken Vest. Selskapet er underlagt egne kapitalkrav og fikk IRB-godkjennelse i mai Selskapet er fullt ut konsolidert inn i konsernets kapitaldekning. Styret i Sparebanken Vest Boligkreditt AS har fastsatt en egen risiko- og kapitalstrategi. Datterselskapet inngår i Sparebanken Vests prosesser for beregning og styring av kapital samt risikostyring og internkontroll gjennom en forvaltningsavtale. Oversikt over kapitaldekning for Sparebanken Vest Boligkreditt AS er vist i vedlegg 3. Tabell 2 Eierandel/balanseverdi per for heleide datterselskaper. Beløp i millioner kroner Frende Holding AS er et holdingselskap som eier 100 % av aksjene i Frende Livsforsikring AS og Frende Skadeforsikring AS. Selskapet ble stiftet i juni Sparebanken Vest overtok i 2009 aksjer tilhørende Sauda Sparebank, noe som økte eierandelen fra 44,3 % til 44,7 %. Sparebanken Vest etablerte i 2008 verdipapirforetaket Norne Securities AS sammen med Fondsfinans og 13 frittstående sparebanker. Verdipapirforetaket er etablert gjennom holdingselskapet Norne Eierselskap AS, hvor Sparebanken Vest har en eierandel på 49 %. Norne Eierselskap AS eier 85,6 % av Norne Securities AS, mens Fondsfinans eier 14,4 %. Verd Boligkreditt AS ble etablert i 2009 som et samarbeid mellom Sparebanken Vest og 8 frittstående sparebanker med formål å finansiere boliglån ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Administrasjonen av selskapet utføres av Sparebanken Vest og Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Banken skal ikke overføre egne låneporteføljer til Verd Boligkreditt AS. Sparebanken Vest har en eierandel på 40 %. De resterende 60 % er eid av de øvrige 8 sparebanker fordelt etter størrelsen på forvaltningskapitalen. Brage Finans AS ble etablert i Selskapet tilbyr finansieringsprodukter med hovedvekt på leasing av alle typer driftsmidler, samt salgspantlån. Brage Finans AS er eiet av 14 frittstående sparebanker, hvorav Sparebanken Vest er største eier med 49,9 % eierandel. Tabell 3 - Aksjer og eierandel i tilknyttede selskaper per Beløp i millioner kroner 8

9 Utvikling i tilknyttede selskaper i bankens konsernbalanse fremkommer av notene i Sparebanken Vests regnskap. 4. Organisering og ansvar / Styring og kontroll 4.1. Risiko- og kapitalstyring God risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Vests verdiskapning. Sparebanken Vest har en målsetting om at bankens risikoprofil skal være moderat. Bankens evne til å balansere ambisjoner mot evne og vilje til å ta risiko vil ha så vel kvantitative som kvalitative effekter. Banken har en sterk risikokultur som kjennetegnes av høyt fokus på risiko og lønnsomhet. I sum vil dette bygge opp under bankens lønnsomhet og rating og sikre god tilgang til kapitalmarkedet. Sparebanken Vest har etablert egne risikostrategier som konkretiserer styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet, soliditet og likviditet gjennom risikodiversifisering både på kort og lang sikt. Figur 1 - Forretningsmessige integrerte prosesser Overordnede føringer og prioriteringer Risiko- og kapitalvurderinger Budsjett Implementering Markeds- og konkurranseforhold Eksterne rammebetingelser Ambisjonsnivå /ROE Strategiske tiltak Styringsmål/-rammer risiko / kapital Foretnings- / produktmessige prioriteringer Risiko- / kapitaltoleranse Styringsmål/-rammer og risiko ICAAP- kapitalmål Stresstest Prestasjonsmål Markedsplaner Incentivsystemer/ bonus Utvikling / prosjekter Endelig budsjett Styring Inntekter og kostnader Rådgiving Analyse Prosjekter / utvikling Måling/rapportering / kontroll Styret delegerer fullmakter til administrerende direktør innenfor hvert av risikoområdene. For både personmarkedet og bedriftsmarkedet er det etablert beslutningsstøtte- og porteføljestyringssystemer Risikoområder Bankens risiko- og kapitalstyring er i hovedsak knyttet opp til fire risikoområder. Beskrivelsene i dette dokumentet vil først og fremst omfatte disse fire områdene. Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder/motparter ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko defineres som risikoen for tap på åpne posisjoner i finansielle instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Dette inkluderer aksje-, rente- valuta- og kredittspreadrisiko. Risikoen kan være av både lineær- og ikke-lineær karakter (opsjoner mv.) 9

10 Likviditetsrisiko består av to elementer; refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Andre risikoområder: Strategisk risiko defineres som aktuell eller fremtidig risiko i forhold til fortjeneste og kapital som skyldes endringer i forretningsmessige rammevilkår og uheldige forretningsrelaterte beslutninger, feilaktig implementering av beslutninger eller manglende evne til å respondere på endringer i forretningsmessige rammevilkår. Strategisk risiko styres og håndteres gjennom bankens strategiprosesser. Konsernstrategi er laget for perioden , og strategien evalueres årlig. Forretningsstrategien danner rammer for bankens risikostrategier, mens vurdering og styring av risiko gir føringer for forretningsstrategien. Forsikringsrisiko/pensjonsrisiko. Det tilknyttede selskapet Frende har forsikringsrisiko. Sparebanken Vest påvirkes av denne gjennom sin eierandel i selskapet. Når det gjelder pensjonsforpliktelser, vurderes dette som risiko knyttet til rentegaranti og oppfyllelse av pensjonsforpliktelser i livsforsikringsselskaper. Risiko knyttet til bankens balanseførte pensjonsforpliktelse (bankens ytelsesordning overfor ansatte) ligger i livsforsikringsselskapet Vital Organisering og ansvar Ansvar for og gjennomføring av bankens risiko- og kapitalstyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og forretningsenheter. 10

11 Figur 2 Styringsmodell for risiko- og kapitalstyring Representantskap Ekstern revisor Kontrollkomité Styreutvalg kreditt Revisjonsutvalg Kompensasjonsutvalg Styre Administrerende direktør Intern revisor Valideringskomité Risikostyring og Compliance Kredittutvalg Divisjon Personmarked Divisjon Bedriftsmarked Divisjon Kapitalmarked Divisjon Forretningsutvikling Divisjon Juridisk Støtte Styret i Sparebanken Vest har ansvar for å fastsette bankens overordnete risikotoleranse. Videre skal styret påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra denne og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for bankens risiko- og kapitalstyring. Rapportering i forhold til mål og rammer finner sted kvartalsvis til styret. Styreutvalg kreditt behandler kredittsaker innenfor fullmakter besluttet av styret. Revisjonsutvalget skal se til at Sparebanken Vest har en uavhengig og effektiv ekstern- og internrevisjon samt regnskaps- og risikorapportering i samsvar med lover og forskrifter. Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risiko- og kapitalstyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Alle beslutninger knyttet til risiko- og kapitalstyring fattes normalt sett av administrerende direktør i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse, med mindre saken behandles i bankens styre. 11

12 Risikostyring og Compliance ivaretar viktige funksjoner knyttet til styring, kontroll, rapportering og analyse. Risikostyring og Compliance har også ansvar for bankens modell- og rammeverk for risiko- og kapitalstyring. Leder for funksjonen rapporterer til administrerende direktør. Figur 3 - Kredittmodellens livssyklus Utvikle Valideringskomiteen som ledes av administrerende direktør, behandler så vel modellvalidering som validering knyttet til anvendelse av bankens kredittsystemer og regelverk. Banken anvender interne målemetoder (IRB 5 ) i kapitalberegningen av kredittrisiko. Validering er en hjørnestein i IRB som skal sikre at IRB-systemet er tilpasset porteføljene de anvendes på. Det utarbeides årlig en valideringsrapport til styret. Validere Modellens livssyklus Bruke Implementere Kredittutvalget som ledes av administrerende direktør, behandler større engasjementer og saker av spesiell karakter. Store og risikoutsatte engasjementer gjennomgås av Kredittutvalget kvartalsvis. Alle ledere i Sparebanken Vest har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område. Internrevisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og internkontroll på vegne av styret. Internrevisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet til risiko-/kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Internrevisjonen utarbeider årlig internkontrollrapport som også innholder vurderinger av bankens IRB-system og bankens kapitaliseringprosess (ICAAP) Rapportering Sparebanken Vest har betydelig fokus på styring og rapportering av risiko- og kapitalforhold. Dette for å sikre en løpende overholdelse av mål og rammer, samt en god overvåking av bankens samlede risikoposisjoner. Det foreligger en styrings- og rapporteringssyklus som bidrar til at styre og ledelse får løpende informasjon om status og utvikling. 5 Internal Ratings-Based 12

13 Styret Adm. direktør Årlig Kvartalsvis Månedlig Tabell 4 Oversikt styring og rapportering Mottaker/ beslutningstaker Analyse/rapport Frekvens Kommentarer Risikostrategier X X Vurdering og endring av bankens risikotoleranse innenfor ulike risikoområder kreditt, marked, likviditet og operasjonell risiko. Risikopolicy kreditt og marked X X Vurdering og endring av detaljerte mål og rammer for kreditt- og markedsrisiko, herunder bransjepolicy. ICAAP X X Risikorapport X X X Nøkkeltallsrapport risiko X X Valideringsrapport X X Vurdering av bankens kapitalbehov og solvensnivå, herunder stresscenario for synliggjøring av kapitalbehov under uventede rammebetingelser. Viser status og utvikling i forhold til mål og rammer i tillegg til analyse av ulike utviklingstrekk, samt faktisk kapitaldekning versus bankens mål. Status og utvikling i forhold til mål og rammer. Samlet oversikt over kvantitativ og kvalitativ validering gjennomført siste år. Basert på kvartalsvis administrativ rapportering. Økonomi/regnskapsrapport X X X X Vurdering av nedskrivningsbehov X X Gjennomgang av store og risikoutsatte engasjementer og portefølje for vurdering av nedskrivninger individuelle og gruppe. Styrings- og rapporteringssyklusen suppleres med løpende informasjon om markeds- og porteføljeutvikling. Justeringer i bankens styringsmål og rammer gjennomføres utenom fast syklus ved vesentlig endring i forutsetningene. 13

14 4.5. Godtgjøringsordninger Styret beslutter etter innstilling fra styrets kompensasjonsutvalg hovedprinsippene for bankens godtgjørelsesordninger. Det skal årlig foretas en evaluering av overordnede føringer og konkrete elementer i bankens godtgjørelsesordninger. Evalueringen skal gjennomføres i fjerde kvartal. Ansvarlig er direktør for Personal og Kompetanse. Resultat av evalueringen fremlegges for administrerende direktør og avstemmes med styrets kompensasjonsutvalg før endelig behandling i styret. Bankens godtgjørelsesordninger skal være gode, enkle og forutsigbare for å bidra til en god prestasjonskultur i banken. Ordningene skal balanseres mot bankens risikoeksponering og kontroll slik at ikke unødig og uønsket risiko tas. Ordningene skal dessuten være innrettet slik at de sikrer balansert rådgivning overfor bankens kunder, og bidrar til å unngå interessekonflikter. Strukturen i bankens ordninger er som følger: Figur 4 - Struktur i bankens godtgjøringsordninger Bonus Incentiver Tilleggsytelser Fastlønn Bonus defineres her som variabel godtgjørelse basert på resultatoppnåelse. Incentiv defineres som variabel prestasjonsbasert belønningsordning på avdelings- og individnivå. Den faste lønnen utgjør hovedgodtgjøringen, og skal være en tilstrekkelig og adekvat godtgjørelse for den enkelte medarbeider uavhengig av variabel godtgjørelse. Det skal være et samlet bonus- og incentivtak for alle ansatte og ledere i Sparebanken Vest på maksimalt 30% av den enkeltes ordinære årslønn. Sparebanken Vest har følgende prestasjonsbaserte belønningssystemer: Individuelle tillegg Bonus til alle medarbeidere i form av overskuddsdeling, med egne ordninger for definerte mellomledere og ledende ansatte Incentivordninger for enkelte medarbeidere i kundedivisjonene Variabel godtgjørelse i form av bonus baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og banken som helhet. Kvantitativ informasjon om godtgjøring for ledende ansatte finnes i Note 26 i bankens årsregnskap. 14

15 5. Kredittrisiko 5.1. Definisjon Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder ikke oppfyller sine forpliktelser overfor konsernet. Kredittrisiko oppstår gjennom utlån, kreditter, garantier, remburser og ulike derivatforretninger til personmarkeds- og bedriftsmarkedskunder. Kredittrisiko knyttet til derivatforretninger kvantifiseres gjennom omregningsfaktorer avhengig av kontraktstype og løpetid Kredittstrategi og kredittpolicy Kredittstrategi fastsettes årlig av styret og inneholder kredittstrategiske føringer og prinsipper, samt overordnete mål og rammer for avkastning, kvalitet, vekst og konsentrasjon for styring av kredittrisiko. Sentrale føringer og prinsipper i kredittstrategien: Hovedmarkedsområde for bankens kredittvirksomhet er Vestlandet. Kreditt skal kun ytes dersom kravene til betjeningsevne er oppfylt. God sikkerhet eller høy avkastning / pris kan ikke kompensere for svak betjeningsevne. Det er vesentlig at kunden fremstår på en måte som er i tråd med alminnelige verdinormer. Kundens selskapsstruktur skal være oversiktlig. Kompliserte selskapsstrukturer skal være forstått av banken, og skal være vurdert som en del av kredittvurderingen. Klima- og miljørelatert risiko skal vurderes på lik linje med andre risikoforhold. Banken skal ikke finansiere prosjekter som ikke har nødvendig godkjennelse fra offentlige miljøvernmyndigheter. Banken skal prisdifferensiere aktivt fokusert på risiko og kundelønnsomhet. Overordnete mål og rammer fastsettes i form av: Risikojustert avkastning (RORAC). Misligholdssannsynlighet (PD) og forventet tap som langsiktige kvalitetsmål. Vekstrammer for personmarked og bedriftsmarked. Konsentrasjonsrammer for maksimal eksponering mot bedriftsmarkedssegmentet og en enkelt bransje i forhold til totalporteføljen, samt rammer for konsentrasjon mot store engasjement. Kredittpolicy konkretiserer de kredittstrategiske føringene og omfatter krav til sammensetning og grenser for ulike kunde-, produkt og markedssegmenter etc. Bankens bedriftsmarkedsportefølje er delt inn i 12 bransjer pluss annet. Det utarbeides egen bransjepolicy og egne konsentrasjonsrammer for de syv bransjene Fiskeoppdrett, Fiskeri og Fiskeindustri, Bygg og Anlegg, Shipping, Verftsindustri, Eiendom og Fornybar Energi og Småkraft. Rammene for disse bransjene er gitt som relative andeler av totalporteføljen. Kredittpolicy og bransjepolicy fastsettes av adm. direktør Bevilgningsrammer Bevilgningsreglementer fastsetter prinsippene for kredittbeslutninger og tildeling av kredittfullmakter. 15

16 Figur 5 - Struktur Bevilgningsreglement Bevilgningsreglementet Sparebanken Vest Besluttes av styret Prinsipper, forutsetninger, ansvar, utøvelse Definisjon av bevilgningsramme Bevilgningsramme til adm. direktør Adgang / forutsetninger videredelegering Struktur kredittgiving Kredittutvalg Bevilgningsreglement Ordinære engasjement Besluttes av adm. direktør Bevilgningsreglement Utsatte engasjement Besluttes av adm. direktør Bevilgningsreglement Engasjement til ansatte/tillitsvalgte Besluttes av adm. direktør Alle bevilgningsrammer er personlige. Adm. direktør og direktør Bedriftsmarked treffer vedtak i kredittsaker etter behandling i tilknyttete rådgivende organer. Bevilgningsrammene er differensiert etter kredittrisiko (misligholdssannsynlighet) og stillingsnivå. I nærmere definerte utsatte engasjement overtar spesialavdelinger hovedansvaret for engasjementene, herunder kredittfullmaktene. For kredittsaker som skal fremlegges for styret, er det utnevnt et eget Styreutvalg Kreditt som på vegne av styret behandler og fatter vedtak i kredittsaker utover adm. direktør sine bevilgningsrammer Risikoklassifisering Scorekort for personmarked og bedriftsmarked benyttes for kvantifisering av misligholdssannsynlighet (PD) og klassifisering av betjeningsevne på den enkelte kunde og portefølje. Banken klassifiserer alle kunder/engasjementer som er omfattet av IRB-systemet månedlig i bankens datavarehus. Kvantifisering av risikoparametrene EAD (eksponering ved mislighold) og LGD (tap ved mislighold) gjøres i samme operasjon, og blir også oppdatert månedlig. Scorekortmodellene og kvantifisering av risikoparametrene er sentral i styringen av kredittrisiko, og inngår bl.a. i følgende sammenhenger: Kredittinnvilgelsesprosess, kredittfullmakter, engasjementsoppfølging og risikoprising av enkeltkunder. Risikorapportering og oppfølging av porteføljer, herunder som grunnlag for endringer i kredittstrategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Beregning av beregningsgrunnlag, forventet tap, økonomisk kapital og gruppenedskrivninger. Scorekortmodellene beregner misligholdssannsynlighet i den kommende 12 måneders periode. Kundene grupperes i 11 risikoklasser, A K, basert på misligholdssannsynlighet (PD) i %. 16

17 Tabell 5 - Risikoklasser basert på misligholdssannsynlighet Klasse Nedre grense Øvre grense Misligholdssannsynlighet Misligholdssannsynlighet A 0,000 % 0,149 % B 0,150 % 0,299 % C 0,300 % 0,449 % D 0,450 % 0,619 % E 0,620 % 0,779 % F 0,780 % 1,009 % G 1,010 % 1,409 % H 1,410 % 2,589 % I 2,590 % 4,479 % J 4,480 % 99,999 % K 100,000 % 100,000 % Klasse K representerer kunder i mislighold (PD = 100 %). Klasse K er videre delt opp i to underklasser, K1 og K2, der K2-kundene har individuelle nedskrivninger. Banken definerer mislighold i denne sammenheng i tråd med kapitalkravsforskriften hvor mislighold er definert som overtrekk på 90 dager eller mer. Banken bruker beløpsgrense på 500 NOK som ikke uvesentlig. I tillegg til betalingsmislighold er følgende misligholdskriterier inkludert: o o o o o o o o o o o o Individuelle tapsnedskrivninger Konstaterte tap Konkurs registrert Ikke rentekreditering Gjeldsordning registrert Frivillig gjeldsordning Åpning av gjeldsforhandlinger gjelder personkunder Tvungen gjeldsordning gjelder personkunder Melding om konkurs Konkursåpning registrert Åpning av tvangsoppløsning Insolvent gjelder bedriftskunder. Stat, fylkeskommuner, kommuner og bankens datterselskaper tildeles beste risikoklasse. Banken benytter ikke ekstern rating i IRB-systemet. For kapitaldekningsformål benytter banken egne verdier for PD (misligholdssannsynlighet), KF (konverteringsfaktor) og LGD (tapsgrad ved mislighold) for personmarkedskunder og småbedriftskunder. For bedriftsmarkedskunder beregnes PD internt, mens KF- og LGD-satser er gitt av kapitalkravsforskriften Scorekortmodellene Scorekortene er utviklet basert på statistiske analyser av kundedata, og er sammensatt av historiske nøkkeltall og kundeopplysninger som kan innhentes automatisk. PD beregnes på kundenivå. Kunden får dermed tildelt PD uavhengig av produkt. Kundens totalengasjement blir plassert i mislighold dersom kunden misligholder ett av sine produkt. Personmarkedsscorekortet benyttes for personkunder og mindre personlig ansvarlige selskap (EPF/ANS). Under søknadsscore kan kundens automatiske innhentede ligningsinntekt korrigeres. Dette er eneste mulige korreksjon som kan gjøres for 17

18 personkunder og små personlig ansvarlige selskap. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres. Bedriftsmarkedsscorekortet benyttes for alle aksjeselskap og større EPF/ANS. Nyetablerte kunder og kunder uten regnskap behandles etter egne regler. Ordinære kunder scores i modell med utgangspunkt i regnskapsinformasjon for siste tre år. I tillegg har kundens adferdshistorikk stor predikasjonsevne. Det er fastsatt rutiner for korrigering av automatisk innhentet informasjon. Basert på kritiske vurderinger og prinsipp om forsiktighet kan regnskapsopplysninger korrigeres. Anmerkningsinformasjon kan korrigeres dersom denne er feil eller gir urimelige effekter. I slike tilfeller får man en automatisk og en korrigert score. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres Prismodeller Sparebanken Vest anvender RORAC (Return On Risk-Adjusted Capital) som risikojustert avkastningsmål for kredittporteføljen. Beregningen av RORAC består i at resultatet av inntekter og kostnader på kundeengasjementene deles på den økonomiske kapitalen. Risikoparametrene fra risikoklassifiseringssystemet inngår i beregningene. RORAC beregnes for alle engasjementer, og anvendes både ved prising av engasjementene og ved evaluering av porteføljens lønnsomhet Kredittvurderingsprosess Banken benytter beslutningsstøttesystemer for personmarked og bedriftsmarked i kredittvurderingsprosessen. For personmarked er det en løype for alle personmarkedskunder. For bedriftsmarked er det tilpassete løyper for småbedrifter, nyetablerte bedrifter og ordinære bedrifter, samt en spesialanalyse for eiendomsselskap og byggeprosjekt. I tillegg benyttes støttesystemet til engasjementsgjennomganger av bedriftskundeengasjement. I alle lånesøknader innhentes en rekke opplysninger som inngår i beslutningsgrunnlaget, blant annet: Opplysninger om kunde, virksomhet, selskapsstruktur, bransje. Engasjements- og sikkerhetsoversikter, herunder oversikter på kunder som skal ses i sammenheng (grupping / konsolidering). Inntekts-/utgiftsopplysninger, regnskaps- og budsjettopplysninger. Stegene i beslutningsstøttesystemene er illustrert i figur 6 nedenfor. Figur 6 - Kredittvurderingsprosess Grundig analyse TVIL Inntjeningsevne JA Innledende kontroller JA Scorekort T æ ringsevne Adferd Vurdering av sikkerhets - dekning JA Beslutning/ risikopris NEI NEI NEI NEI 18

19 Innledende kontroller har til hensikt å avdekke om kunden / lånesøknaden er innenfor bankens strategi og policy, og på et tidlig tidspunkt avdekke åpenbare risikoforhold som kan ha betydning for den videre sakshåndtering. Resultat fra scoring/klassifisering gir anbefalt beslutning, og har betydning for den videre saksgang, herunder prising og kredittfullmakt. Det vises til pkt Risikoklassifisering for nærmere kommentarer til scorekortene og risikoklassifisering. Grundige analyser er mer dyptgående analyser av fremtidig betjeningsevne basert på inntekts- og kostnadsopplysninger, regnskaper, budsjetter, adferd, ledelse, virksomhetsstyring etc. Etter grundige analyser gis en anbefalt konklusjon for betjeningsevne. Ved vurdering av sikkerhetsdekning benyttes modell og regelverk for beregning av forventede realisasjonsverdier for ulike panteobjekt i en realisasjonssituasjon. For bolig- og fritidseiendommer tas det utgangspunkt i takst, salgspris eller verdiestimat fra Eiendomsverdi. Basert på beliggenhet og standard reduseres verdigrunnlaget etter fastsatte satser til realisasjonsverdi. For panteobjekter som næringseiendommer, skip, motorvogner og anleggsmaskiner, driftstilbehør, varelager, kundefordringer, kausjoner, ulike verdipapirer etc., tas utgangspunkt i et verdigrunnlag for objektet, uttrykt i form av normal salgsverdi, bokført verdi eller annet relevant uttrykk for omsetningsverdi. Verdigrunnlaget reduseres med en standard reduksjonsverdi til normal realisasjonsverdi og deretter individuell vurdering/justering til forventet realisasjonsverdi. Det er fastsatt satser (i prosentpoeng) for både standardreduksjoner og individuelle justeringer, som varierer avhengig av panteobjekt. Ved beregning av sikkerhetsdekning ses sikkerhetsverdiene opp mot eksponeringsbeløp, etter at prioritetsforhold og pålydende på sikkerheter er hensyntatt. Ved risikoprising beregnes risikojustert avkastning på økonomisk kapital på det enkelte engasjement, jfr. pkt Prismodeller Engasjementsoppfølging Oppfølging av bedriftsmarkedskunder foretas årlig, halvårlig eller kvartalsvis, avhengig av engasjementets størrelse og risikoklasse. Beslutningsstøttesystemet (jfr. pkt. 5.6.) benyttes og det foretas tilsvarende vurderinger som ved kredittinnvilgelse. Større engasjement i svake risikoklasser rapporteres til adm. direktør / Kredittutvalget hvert kvartal. For personkunder og små bedriftskunder er det ikke fast periodisk oppfølging, med unntak av rammekreditter til personmarkedskunder hvor det er oppfølging hvert 5 år. Misligholdte og utsatte engasjement følger egne oppfølgingsprosesser. Spesialengasjementsavdeling involveres for utsatte bedriftsengasjement ved behov, og overtar hovedansvaret herunder kredittfullmakter for utvalgte engasjement. Ved manglende løsninger på personkunder og små bedriftskunder overføres engasjementene til sentrale kredittstøtteavdelinger og/eller eksternt inkassobyrå Kreditteksponering Sparebanken Vests kreditteksponering ved utgangen av 2010 er vist i tabell 6 og 7, samt figur 7-9 Sparebanken Vest benytter engasjement som mål for kreditteksponering mot enkeltkunder og porteføljer. Engasjement defineres som brutto utlån med tillegg for ikke balanseførte 19

20 eksponeringer som ledige trekkretter og garantier. Porteføljeoversikter basert på utlånsbegrepet finnes i notene til regnskapet. I tabell 6 og 7 vises engasjement, forventet tap og økonomisk kapital for henholdsvis BM- og PM-segmentet. Her er forventet tap og økonomisk kapital beregnet med bedriftsøkonomiske modeller. Disse skiller seg noe fra de regulatoriske kapitalmodellene 6 ved at en benytter flere sikkerhetstyper og at LGD-satsene ikke i samme grad er justert til et konstant nivå for lavkonjunktur. Selve beregningsmetodene er også noe forskjellige da den bedriftsøkonomiske modellen eksplisitt tar hensyn til samvariasjon mellom PD og LGD. Den bedriftsøkonomiske modellen blir benyttet til prising av alle BM-engasjement i banken, og størrelsene er basert på %-andel av engasjement. Modellen vil bli endret i Tabell 6 - Kredittportefølje personkunder per fordelt på risikoklasser. Beløp i millioner kroner. Personkunder Totalengasjement Antall kunder Forventet tap i % Økonomisk kapital i % A ,01 % 0,21 % B ,01 % 0,47 % C ,02 % 0,69 % D ,03 % 0,96 % E ,04 % 1,17 % F ,05 % 1,43 % G ,06 % 1,77 % H ,09 % 2,56 % I ,20 % 4,33 % J ,53 % 11,65 % Sum ikke misligholdte ,05 % 1,34 % K ,37 % 55,48 % K ,95 % 38,41 % Sum alle kunder ,09 % 1,52 % 6 Se avsnitt om Kapitalkrav. 20

21 Tabell 7 - Kredittportefølje bedriftskunder per fordelt på risikoklasser. Beløp i millioner kroner. Bedriftskunder Antall Totalengasjement kunder Forventet tap i % Økonomisk kapital i % A ,02 % 0,42 % B ,06 % 0,85 % C ,11 % 1,36 % D ,15 % 1,76 % E ,22 % 2,42 % F ,24 % 2,67 % G ,27 % 3,06 % H ,48 % 5,01 % I ,74 % 7,54 % J ,45 % 16,80 % Sum ikke misligholdte ,43 % 4,71 % K ,28 % 56,46 % K ,57 % 58,29 % Sum alle kunder ,31 % 6,71 % For definisjon av mislighold og inndeling i risikoklasser, se kapittel 5.4 ovenfor. En stor andel av bedriftskundene i klasse A er SMB-kunder klassifisert i PM-scorekort på personopplysninger. Videre vil engasjement med datterselskaper og stater ligge i denne klassen. For kunder i klasse K2, som har individuelle nedskrivinger, er beregnet forventet tap lik individuell nedskrivning. Individuelle nedskrivninger innenfor personmarkedssegmentet er avgrenset til engasjement større enn NOK 1 mill der selve avskrivningen overstiger NOK 0,1 mill. Eventuelle nedskrivninger i PM-segmentet skjer når misligholdet har passert 230 dager. Figurene 7 og 8 under viser bankens totalengasjement for henholdsvis personkunder og bedriftskunder fordelt på geografiske områder. I figur 9 vises bankens totale engasjementsportefølje fordelt på personmarkedet og ulike bransjer i bedriftsmarkedet. Videre vises en spesifikasjon av de største bransjene shipping og eiendom. For tabeller som viser bankens kredittportefølje fordelt på bransjer og geografiske områder pr og , henvises det til vedlegg 2 21

22 Figur 7 Geografisk fordeling personkunder Personkunder fordelt på geografiske områder 11 % 4 % Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane 85 % Figur 8 Geografisk fordeling bedriftskunder Bedriftskunder fordelt på geografiske områder 17 % 10 % Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane 73 % 22

23 Figur 9 - Bransjefordeling 1,2 % 1,1 % 1,0 % 1,0 % 1,4 % 1,8 % Total portefølje 0,6 % 0,5 % 0,3 % 2,0 % 4,3 % 4,2 % 10,4 % 70,3 % Personmarked Eiendom Shipping Annet Industri Bygg og anlegg Verf tsindustri Varehandel Fiskeoppdrett Fiskeri og f iskeindustri Energi og småkraf t Landbasert transport Jord- og skogbruk Hotell og restaurant 0,1 % 20,0 % 14,5 % 18,2 % Shipping 4,2 % av total 0,4 % 0,5 % 13,7 % 1,0 % 1,6 % 30,1 % Container Ferge/passasjer Kjøleskip (reefer) Offshore Tank Tørrbulk, mindre Tørrbulk, store Brønnbåt Kjemikalier Ikke spesifisert 31,0 % Eiendom 10,4 % av total 3,1 % 1,9 % I tabell 8 under er brutto utlån fordelt på gjenstående løpetid. Brutto utlån inkluderer saldo på rammelån og nedbetalingslån, men inkluderer ikke garantier og ubenyttet kreditt. Med gjenstående løpetid menes tidsrommet mellom rapporteringstidspunkt og forfallstidspunktet. Kasse-, drifts- og brukskreditter (herunder rammelån / fleksilån) er plassert i løpetidsbånd inntil 1 måned. Inndeling av gjenstående løpetid er i henhold til definisjon i "Offentlig regnskapsrapportering for banker og finansieringsforetak" (ORBOF) fra Finanstilsynet, Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank. 19,3 % 21,1 % 4,3 % 2,2 % 2,3 % 14,8 % Bolig Borettslag Fritidseiendom Hotell Industri Kjøpesenter/butikk Kontor Uspesifisert næring Ikke spesifisert 23

24 Tabell 8 - Brutto utlån fordelt på gjenstående løpetid. Konsern, Morbank og Datterselskap Beløp i millioner kroner. Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-6 mnd 6-mnd-1 år 1-3 år 3-5 år 5-10 år over 10 år sum Morbank Boligkreditt Beregning av regulatorisk kapital Sparebanken Vest har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte IRB-metoder ved beregning av regulatorisk kapital. IRB-metodene baserer seg på tre hovedparametre; Misligholdssannsynlighet (PD), eksponering ved mislighold (EAD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). Parametrene som anvendes kan, avhengig av valgt IRB-metode, beregnes av institusjonene selv, eller fastsettes av tilsynsmyndighetene Personmarked og SMB-segment For personmarked benytter Sparebanken Vest IRB-retail. I IRB-retail benytter banken egne PD-, EAD- og LGD-verdier. LGD-modellen tar hensyn til pantetype, forventet verdi på pantet, verdivariasjon for pantet og forventet innbetaling på usikret del engasjement. LGD-satsene er justert for å representere en lavkonjunktur, og representerer derfor downturn-lgd. Sannsynligheten for friskmelding for misligholdte kunder, såkalt cure rate, er estimert som et punktestimat pr. produkttype. Sikkerhetstyper som hensyntas i beregningen er Pant i fast eiendom / bolig Salgspant motorvogn Innskudd For Massemarked blir det benyttet risikoreduserende panteverdier på ca. 94 % volumet Bedriftsmarked For Bedriftsmarked benytter banken grunnleggende IRB-metode. Dvs at man benytter egne verdier for PD, mens LGD- og EAD-satsene er hentet fra kapitalkravsforskriften. Banken hensyntar pant i fast eiendom som risikoreduserende. Innenfor Foretak har ca. 40 % av volumet redusert LGD pga. pantesikring i fast eiendom. De resterende 60 % av volum blir beregnet med LGD lik 45 % Andre eksponeringer Sparebanken Vest har unntak for institusjoner og stater. Kapitalkrav for disse motpartstypene beregnes etter standardmetoden Kapitalkrav Kapitalkrav knyttet til kredittrisiko følger i tabell 9. 24

25 Tabell 9 Kapitalkrav kredittrisiko NOK 1000 EAD LGD Beregningsgrunnlag Risikovekt Kapitalkrav IRB Bedriftsmarked Spesialiserte ,00 % ,87 % foretak Foretak u/ spes ,91 % ,88 % Personmarked Fast eiendom ,48 % ,33 % Øvrig ,78 % ,05 % SMB ,51 % ,86 % Total IRB ,26 % ,52 % Unntak IRB Stater ,77 % Institusjoner ,65 % Foretak u/ spes ,00 % Total unntak IRB ,83 % Total ,43 % I tabell 10 er det gitt opplysninger om EAD, ubenyttet kredittramme og risikovekter m.v. per engasjementskategori. Tabell 10 Opplysninger pr. engasjementskategori NOK 1000 SL Risikoklasse EAD Unyttet Risikovekt LGD KF kredittramme A B ,2 % 45 % 1,00 C ,7 % 45 % 0,94 D ,1 % 45 % 0,98 E ,3 % 45 % 0,97 F ,2 % 45 % 0,99 G ,4 % 45 % 0,96 H ,9 % 45 % 0,89 I ,9 % 45 % 0,98 J ,4 % 45 % 0,98 K % 0,97 Ord BM Risikoklasse EAD Unyttet Risikovekt LGD KF kredittramme A ,5 % 43,1 % 0,99 B ,7 % 39,3 % 0,93 C ,7 % 41,5 % 0,93 D ,0 % 41,3 % 0,96 E ,4 % 41,8 % 0,94 F ,5 % 39,9 % 0,93 G ,7 % 40,5 % 0,96 H ,7 % 41,6 % 0,92 I ,8 % 39,6 % 0,92 J ,7 % 40,5 % 0,89 K ,5 % 0,90 25

26 PM Fast eiendom Risikoklasse EAD Unyttet kredittramme Risikovekt LGD KF A ,8 % 11,2 % 0,91 B ,4 % 12,0 % 0,90 C ,5 % 12,8 % 0,91 D ,5 % 13,4 % 0,93 E ,0 % 13,5 % 0,93 F ,8 % 13,6 % 0,93 G ,4 % 13,7 % 0,93 H ,8 % 14,2 % 0,95 I ,7 % 15,4 % 0,97 J ,9 % 14,4 % 0,97 K ,2 % 0,98 PM Øvrig massemarked Risikoklasse EAD Unyttet kredittramme Risikovekt LGD KF A ,4 % 73,7 % 0,97 B ,4 % 73,5 % 0,95 C ,0 % 70,8 % 0,95 D ,2 % 70,1 % 0,95 E ,8 % 72,6 % 0,94 F ,3 % 72,5 % 0,94 G ,0 % 72,4 % 0,93 H ,6 % 72,1 % 0,93 I ,0 % 72,1 % 0,92 J ,2 % 73,0 % 0,93 K ,9 % 0,94 SMB Retail Risikoklasse EAD Unyttet Risikovekt LGD KF kredittramme A ,6 % 16,2 % 0,90 B ,0 % 17,6 % 0,89 C ,1 % 18,5 % 0,91 D ,4 % 18,5 % 0,90 E ,4 % 18,6 % 0,90 F ,8 % 18,6 % 0,91 G ,5 % 15,2 % 0,90 H ,4 % 20,9 % 0,92 I ,6 % 20,0 % 0,94 J ,6 % 17,7 % 0,96 K ,0 % 0, Validering Valideringsområder Bankens rammeverk og prosesser for styring og kontroll av IRB-systemet følger av kredittstrategi, policy, rutiner, etc. I tråd med kravene i kapitalkravsforskriften og for å sikre 26

27 tilfredsstillende kvalitet i kredittporteføljen gjennomføres løpende kvalitativ og kvantitativ validering av porteføljen. Den kvantitative valideringen omfatter bankens modeller for PD (misligholdssannsynlighet), LGD (tap gitt mislighold) og KF / EAD (eksponering ved mislighold). Valideringen skal sikre at modellene er tilstrekkelig kalibrert ut fra den faktiske utvikling i porteføljen. Kvalitativ validering har fokus på datakvalitet, rapportering og avvikshåndtering samt anvendelse av bankens ramme- og modellverk. Dette har nær sammenheng med bankens kredittkontroll. Figur 10 - Validering Intern validering Overvå kning av myndigheter Kvantitativ validering Kvalitativ validering Modelldesign Kvantitativ validering av risikokomponentene Datakvalitet Rapportering og avviksh åndtering Anvendelse Kvantitativ validering Den kvantitative valideringen omfatter som nevnt PD, LGD og EAD. Valideringen gjennomføres av Risikostyring og Compliance, og behandles i bankens valideringskomité. PD PD-estimatene valideres årlig og oftere ved behov. Sparebanken Vest benytter en kundebasert PD både innenfor BM- og PM-segmentet, som gir sannsynligheten for at kunden skal misligholde ett eller flere av sine produkt de nærmeste 12 månedene (mislighold er her definert etter Basel II-regelverket, se kapitel 5.4). Det utføres en rekke statistiske tester for å tilse at modellene har tilstrekkelig rangeringsevne og forsvarlig nivåpredikasjon. Resultatene blir fremlagt bankens valideringskomité. Tabell 11 - Misligholdsfrekvens 2010 BM SMB PM Predikert ved inngang, kunder: 2,55 % 1,29% 1,11 % Faktisk utfall, kunder: 2,78 % 1,34 % 0,54 % Faktisk utfall, produkt: Faktisk utfall bolig 0,23 % Faktisk utfall blanko, 0,52 % inkl. kredittkort Faktisk utfall annet 0,59 % Merk: Antall kunder i mislighold i løpet av utfallsperioden dividert på antall kunder ved inngang til perioden. 27

28 Utfallsåret 2010 var preget av et relativt høyt misligholdsnivå innenfor BM-segmentet. Utfallet for 2010 var noe høyere enn predikasjonen ved inngang til perioden. Spriket mellom faktisk og predikert mislighold forklares med etterslep i predikasjonen og høy kredittvekst i foregående perioder. Ser en flere års utfall i sammenheng har en derimot marginer for alle risikoklasser mot faktisk utfall. For PM var det fortsatt nedgang i misligholdet gjennom utfallsåret Et lavt rentenivå og stabil lav arbeidsledighet forklarer mye av utviklingen. Over 90 % av PM-porteføljen til Sparebanken Vest er engasjement med pant i fast eiendom. Misligholdsfrekvensen over tid ligger i gjennomsnitt på rundt 30 basispunkt. Fasit for 2010 var 0,23 %. Figur 11 viser historisk utvikling i misligholdsfrekvens etter BASEL II-definisjon, fordelt på produkt innenfor PM-lån. Figur 11 - Utvikling i misligholdsfrekvens for PM-lån fordelt på produkt (BASEL II definisjon) 2,00 % Misligholdsutvikling pr. produkt 1,80 % 1,60 % 1,40 % 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % BOLIG BLANKO / Kredittkort ANNEN EKSPONERING LGD Utvalget ved validering av tapsgrad er engasjement som har vært i mislighold. Da validering av tapsgrad på engasjement sikret i fast eiendom krever en viss oppklaringsperiode, vil resultatene fra siste års mislighold kunne være usikre. Data for realisert LGD i tabellene under er påvirket av dette, da de bare inneholder data for oppgjorte engasjement. Data for utfallsår 2010 vil bli oppdatert når disse foreligger. Tabell 12 - EAD-vektet LGD, Personmarked Fast eiendom Blanko Annen eksponering Predikert downturn 17,0 % 67,7 % 35,3 % Realisert LGD 6,0 % 73,2 % 19,2 % 28

29 Det er gjennomgående lave tapsgrader for PM-engasjement, spesielt for engasjement sikret i fast eiendom. Det må påregnes noe høyere tapsgrader for engasjementer med lengre oppklaringstid. For lån med pant i fast bolig er det inkludert faste håndteringskostnader på ca. 2 % - 3 %. I regulatorisk kapital for engasjementer med pant i fast eiendom anvendes downturn-satser. Sparebanken Vest har utviklet nye LGD-modeller som vil bli implementert i Kvalitativ validering Den kvalitative valideringen omfatter datakvalitet, avvikshåndtering og anvendelse av bankens ramme- og modellverk. Rapporter og analyser utarbeides hvert kvartal, og legges frem for behandling i bankens valideringskomité. Ansvaret for dette arbeidet er kredittstøttefunksjonene i Divisjonene Personmarked og Bedriftsmarked. Rapportene/analysene viser en positiv utvikling innenfor nevnte områder. Betydelig fokus er innrettet mot områdene for å sikre kvalitet i kredittbeslutninger og således unngå mislighold og tap. Ulike tiltak er iverksatt, herunder betydelig opplæring og videreutvikling av bankens medarbeidere. Videre er kredittstøttefunksjonene styrket i de senere år. Det er kontinuerlig fokus på og oppfølging av kvalitet på kredittområdet Mislighold og nedskrivning Misligholdt utlånsvolum for bedriftsmarked har gjennom 2010 holdt et lavere nivå enn toppen i midten av Endringene i misligholdet er preget av endringer i noen få store engasjement. Personmarked har stabil, nedadgående utvikling i samme periode. Det er betalingsmisligholdet som vises her. Det skiller seg fra Basel II-definisjonen ved at mislighold basert på andre kriterier enn betalingsmislighold ikke er med. Utviklingen er illustrert i figur 12. Figur 12 Misligholdt brutto utlån over 90 dager per kvartal i 2009 og ,40 % Betalingsmislighold 90 dager, brutto utlån 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Q Q Q Q Q Q Q Q Misligholdsgrad 90 dg PM Misligholdsgrad 90 dg Alle segmenter Misligholdsgrad 90 dg BM 29

30 Figur 13 og 14 viser kvartalsvis utvikling i balanseførte nedskrivninger på henholdsvis personmarked og bedriftsmarked. Figur 13 Balanseførte nedskrivninger Personmarked per kvartal, fordelt på individuelle og gruppenedskrivninger ,12 % 0,11 % 0,08 % 0,07 % 0,07 % 0,06 % 0,08 % 0,10 % 1 0,10 % 1 0,12 % 15 0,13 % 20 0,12 % 19 0,12 % 20 0,12 % 19 0,12 % 21 0,11 % 17 0,11 % ,12 % 0,10 % 0,08 % 40 0,06 % ,04 % ,02 % - Des 2006 Mar 2007 Jun 2007 Sep 2007 Des 2007 Mar 2008 Jun 2008 Sep 2008 Des 2008 Mar 2009 Jun 2009 Sep 2009 Des 2009 Mars 2010 Juni 2010 Sep 2010 Des ,00 % Gruppenedskrivninger PM Balanseførte nedskrivninger Individuelle nedskrivninger PM Figur 14 Balanseførte nedskrivninger Bedriftsmarked per kvartal fordelt på individuelle og gruppenedskrivninger 600 1,88 % 1,97 % 1,95 % 1,96 % 2,07 % 2,05 % 2,00 % ,37 % 1,09 % 0,98 % 0,74 % 0,76 % 0,75 % 0,73 % 0,85 % 1,28 % 93 1,46 % 127 1,54 % ,50 % 1,00 % ,50 % ,00 % Gruppenedskrivninger BM Balanseførte nedskrivninger Individuelle nedskrivninger BM 30

31 For ytterligere detaljer om mislighold og nedskrivning på bankens engasjementer henvises det til note 11 og 12 i bankens regnskap. For alle engasjement som skal vurderes individuelt, skal det foretas en vurdering om det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet, og at tapshendelsen reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi (saldo + påløpte renter på vurderingstidspunkt) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer skal kun kredittap forårsaket av inntrufne tapshendelser hensyntas. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter, herunder også utgifter ved overtakelse og salg. Når den fremtidige kontantstrøm er estimert etter beste evne og dette registreres, vil systemet beregne ny verdi på lånet (amortisert kost) og forskjellen vil være nedskrivningsbeløpet. Konstatering av tapsnedskrivning (bokføring mot kundens engasjement) skal foretas når alle sikkerheter er realisert, og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet. Kravet mot kunden består og skal følges opp, med mindre det er inngått avtale om ettergivelse med kunden Stresstesting Sparebanken Vest stresstester IRB-systemet for blant annet å teste systemets sensitivitet til endrete makroforhold. Banken benytter en metode hvor hver enkelt kundes betjeningsevne svekkes, og man utleder således en ny misligholdssansynlighet (PD). Gitt kundens nye PD beregnes deretter migrasjon og nytt beregningsgrunnlag. Banken har i 2010 integrert stresstesten av IRB-systemet inn i bankens ICAAP-stresscenario og sees der i sammenheng med andre resultatparametre. Virkningen av stress på bankens risikovekter kan sees i tabell 13. Tabell 13 Engasjementskategori Risikovekt før stress Risikovekt etter stress PM 18 % 21 % BM 105 % 130 % Annet 40 % 40 % Det bemerkes at andre balanseposter ikke stresses i denne sammenhengen, kun de engasjementene som inngår i IRB-systemet. 6. Motpartsrisiko og Verdipapirisering Banken påtar seg motpartsrisiko både gjennom derivatforretninger mot bankens egne kunder samt i forbindelse med sikringsposisjoner og trading gjennom interbankmarkedet. Motpartsrisiko er definert som risikoen for at en motpart i en derivatforretning går i mislighold før man har fått oppgjør, og at man derfor risikerer å tape eventuelle urealisterte gevinster. 31

32 Ved kredittvurdering av derivatavtaler benytter banken konverteringsfaktorer for å omregne en derivatavtale til en kredittekvivalent. Konverteringsfaktorene hensyntar kontraktstypen sammen med løpetiden til kontrakten. I kapitaldekningsrapporteringen benytter banken markedsverdimetoden. I markedsverdimetoden er EAD for en derivatavtale reinvesteringskost på rapporteringstidspunktet + en sats for potensiell fremtidig eksponering. Risikovekten til eksponeringen beregnes deretter etter metode avhengig av motpartstype. Er det i interbank-markedet behandles eksponeringen etter standardmetoden, er det foretak er det IRB-Foundation og er det massemarked benyttes IRB-Retail. Tabell 14 Metodekart motpartsrisiko, NOK 1000 Kategori Metode EAD Beregningsgrunnlag Kapitalkrav Forventet Tap Spesialiserte foretak IRB-Foundation Andre foretak IRB-Foundation Massemarked SME IRB-Retail Massemarked Øvrig IRB-Retail Institusjoner Standardmetode NA Totalt Sparebanken Vest har bare en syntetisk verdipapirisert posisjon, knyttet til en garanti som er avhengig av utvikling i underliggende verdipapirer. Banken er her investor, ikke utsteder. Risikoen forbundet med denne posisjonen er begrenset. 7. Markedsrisiko 7.1. Definisjon Sparebanken Vest definerer markedsrisiko som risikoen for tap på finansielle instrumenter ut fra endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter, og kan deles opp i følgende hovedgrupper. Renterisiko er risiko for tap som følge av endringer i rentemarkedene Aksjerisiko er risiko for tap som følge av endringer i aksjeprisene Valutarisiko er risiko for tap som følge av endring i valutakurser Kredittspreadrisiko er risiko for tap som følge av endring i kredittspreader Markedsrisiko i Sparebanken Vest oppstår og håndteres i all hovedsak i Divisjon Kapitalmarked. Markedsrisiko i den ordinære bankvirksomheten er av begrenset omfang og er i all hovedsak knyttet til renterisiko på balanseposter på fastrenteutlån og -innlån til kunder Markedsrisikostrategi og policy Bankens markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde. Bankens investeringer skal være begrunnet ut fra bankvirksomhetens behov eller ut fra målsetningen om å øke tilleggsinntjeningen i banken. Rammene er imidlertid satt slik at eventuelle negative effekter ikke skal kunne påvirke bankens soliditet i vesentlig grad. Styring av markedsrisiko er nedfelt i bankens markedsrisikostrategi og markedsrisikopolicy. Bankens markedsrisikostrategi vedtas av styret og gir overordnete føringer for bankens aktiviteter i kapitalmarkedene, herunder rammer for bankens samlede eksponering innenfor valuta, aksjer, kredittspread og renter. Bankens markedsrisikopolicy vedtas av 32

33 administrerende direktør, og inneholder ytterligere konkretisering og delegering av rammer og fullmakter innenfor Divisjon Kapitalmarked. Eksponering rapporteres månedlig til ledelsen i banken og kvartalsvis til bankens styre Styring og rapportering Rapporteringsstruktur og roller for styring av bankens markedsrisiko er formalisert og nedfelt i bankens markedsrisikostrategi. Håndteringen av bankens markedsrisiko er sentralisert ved at alle bankens posisjoner avdekkes av Divisjon Kapitalmarked. Middle-office i Divisjon Kapitalmarked har ansvar for løpende å overvåke eksponering i forhold til rammene. Risikostyringsfunksjonen i banken har ansvar for rapportering til styret, og sikrer således uavhengig styring og rapportering. Markedsrisiko måles både for poster på og utenfor balansen Styringsmål/-rammer og modeller Sparebanken Vest måler og overvåker løpende markedsrisikoen banken er eksponert for. Banken har i størst mulig grad forsøkt å benytte robuste metoder for å styre markedsrisikoen i virksomheten. Dette betyr at banken i stor grad benytter tradisjonelle styringsmål og - rammer, men supplerer disse med stresstester for å vurdere markedsrisikoen. Finanskrisen 2008 viste med tydelighet at markedsrisikomodeller basert kun på statistiske modeller kan underestimere risikoen vesentlig Eksponering Renterisiko Sparebanken Vest tar på seg renterisiko, både passivt, gjennom de ordinære bankaktivitetene (fastrente innlån og utlån) og aktivt, gjennom aktivt å ta markedsposisjoner i Divisjon Kapitalmarked. Eksponering måles som verdiendring gitt 1 % -poeng endring i rentenivå, og bankens rammer settes etter dette. Banken fastsetter rammer både for eksponeringen totalt og for ulike tidsbånd. Renterisikoen som er rapportert her er på totalbalansen og er således summen av poster i og utenfor handelsporteføljen. Tabell 15 - Bankens renteeksponering per Renterisiko (MNOK) 0-1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år over 5 år Totalt Verdiendring ved parallells kift i rentekurven -1,2 15,2 8,8 7,8 13,7 44, Valutarisiko Rammer for valutarisiko er satt som eksponering regnet om til norske kroner, og måles både samlet og for enkeltvalutaer. Total eksponering pr var på NOK 51 mill. 33

34 Figur 15 - Bankens valutaeksponering per beløp i NOK mill. ØVRIGE -9 USD 15 JPY 14 EUR 12 DKK -12 SEK 2 GBP Aksjerisiko Aksjerisiko måles og styres gjennom eksponering i norske kroner. Sparebanken Vest tar posisjoner på egen bok i Divisjon Kapitalmarked, og i tillegg har banken aksjeeksponering gjennom eierandeler i selskaper som bygger opp under den ordinære forretningsdriften. 34

35 Figur 16 Bankens aksjeeksponering eksklusive datterselskaper og tilknyttede selskaper per Aksjeeksponering, totalt 714 MNOK Aksjer vurdert ut fra andre verdsettelsesteknikker 2) MNOK 292 Børsnoterte; MNOK 242 Selskapenes egen vurdering etter EVCA 1) MNOK 47 Fondsinvesteringer priset fra forvaltningsselskap; MNOK 78 Aksjer vurdert ut fra OTC listen; MNOK 55 1) Bankens investeringer i venture aksjer er i hovedsak fondsinvesteringer (eller deltakelse i investeringsselskap). Enkelte av fondene/selskapene utarbeider selv prisvurderinger på grunnlag av underliggende porteføljeverdi, som vi benytter ved verdsettelse. 2) Verdivurderinger bygger på siste emisjonskurs, omsetningsverdier vi har kunnskap om og/eller følges regnskapsmessig med hensyn på om det er behov for nedskrivninger av vår kostpris dersom ikke omsetning har funnet sted. Åpenbare merverdier tas inn som verdijustering, mens mindre poster følges i den grad det er behov for nedskrivning. Datterselskaper og tilknyttede selskaper holdes utenfor bankens aksjeeksponering. Banken har pr ingen aksjeposter klassifisert som tilgjengelig for salg. For informasjon om konsolidering se kapittel 3. Banken har delt aksjepostene inn i porteføljer. Tabell 16 viser fordelingen mellom handelsportefølje og øvrige aksjer. 35

36 Tabell 16 Beløp i millioner kroner Aksjer inndelt i porteføljer Kostpris Markedsverdi 31/12-10 Markedsverdi 31/12-09 Handelsportefølje Andre aksjeposisjoner Sum aksjer Kredittspreadrisiko Banken er utsatt for kredittspreadrisiko. Dette er risikoen for tap som følge av endringer i kredittspreader på rentebærende verdipapirer på bankens balanse. Bankens metode for overvåking av denne risikoen er basert på modell utviklet av Finanstilsynet, og estimerer endring i verdi på rentepapirer, hensyntatt rating og løpetid. Bankens ramme er satt som maksimal beregnet verdiendring etter denne metoden, og rammen omfatter kun kredittspreadrisiko for bankens eiendeler. Tabell 17- Bankens Kredittspreadeksponering per Beløp i millioner NOK Markedsverdi Relativ fordeling Spreadrisiko Stat 3.937,6 18,7 % - Bank og finans ,4 65,6 % 106,2 Kommuner og fylkeskommuner 2.213,6 10,5 % 8,0 Foretak og annet 1.102,2 5,2 % 15,6 Totalt ,7 100,0 % 129, Stresstest Som et grunnlag for fastsetting av risikotoleranse, mål og rammer for markedsrisiko har Sparebanken Vest definert stresstester som skal utføres minimum årlig. Stresstestene er bygget opp som en sensitivitetsanalyse, hvor man måler verdiendringer på bankens markedsrisikoposisjoner gitt endringer i markedsvariabler. Resultatene fra disse skal fremlegges bankens styre, og gir bankens ledelse en indikasjon på tapspotensialet de vedtatte rammene åpner for. Stresstestene er bygget opp rundt rammeverket Finanstilsynet har utarbeidet for styring av markedsrisiko Forutsetninger for stresstest Stresstesten legger til grunn et parallellskift i rentekurven, endring i valutakursene, utgang i kredittspreader samt et fall i aksjemarkedet. Alle parametrene har økende nivåer etter hvor alvorlig scenarioet er. Effekten av stresstestene måles både på faktisk eksponering ved utførelse av testen og gitt full utnyttelse av styrevedtatte rammer. Tabell 18 Stresstest scenarioer Markedsrisiko Parameter Mildt scenario Middels scenario Hardt scenario Renter Parallellskifte rentekurve 0,5 %-poeng 1 %-poeng 1,5 %-poeng Valuta Valutakursendring 2,50 % 5 % 15 % Aksjer Verdifall aksjer 5 % 10 % 30 % Kredittspread Endring i kredittspread 50% av beregnet beløp 100% av beregnet beløp 150% av beregnet beløp 36

37 Resultater av stresstest Effektene av stresstesten per er vist i tabell 19 under. Som vist i tabellen vil banken få en negativ resultateffekt på ca NOK 248 mill. i middels scenario gitt eksponeringen per Tabell 19 Effektene av stresstesten, Beløp i millioner kroner Markedsrisiko Parameter Mildt scenario Middels scenario Hardt scenario Renter Parallellskift rentekurve 22,2 44,3 66,5 Valuta Valutakursendring 1,3 2,6 7,7 Aksjer Verdifall aksjer 35,7 71,3 213,9 Kredittspread Endring i kredittspread 64,9 129,7 194,6 Totalt 123,9 247,9 482,6 Et tap på NOK 247,9 mill. i et middels scenario er innenfor risikotoleransen til Sparebanken Vest. Beløpet utgjør under 5 % bankens kjernekapital Regulatorisk kapital Banken benytter standardmetoden for beregning av regulatorisk kapital for markedsrisiko. I standardmetoden skiller man på spesifikk og generell risiko. Tabell 20 viser beregningen for Sparebanken Vest. Markedsrisiko beregnes regulatorisk kun for poster i handelsporteføljen til banken, og egenkapitalposisjoner som ligger utenfor handelsporteføljen er derfor ikke med i denne beregningen. Tabell 20 NOK 1000 Egenkapitalposisjoner som ligger utenfor handelsportefølje er ikke inkludert i beregningen i tabell 20. Regulatorisk kapital for disse følger i tabell 21. Tabell 21 NOK 1000 Egenkapitalposisjoner utenfor handelsporteføljen Eksponering Risikovekt Egenkapitalposisjoner Posisjoner i gjeldsinstrument Valutaposisjoner Samlet Generell risiko Spesifikk risiko Totalt Beregningsgrunnlag Kapitalkrav Forventet tap % Likviditetsrisiko 8.1. Definisjon Likviditetsrisiko består av to elementer - refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å 37

38 være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres Likviditetsrisikostrategi Bankens likviditetsrisiko styres gjennom ulike styringsmål og -rammer samt ved bruk av scenarier/stresstester. Banken legger vekt på at likviditetsrisikoen skal være lav, samtidig som kostnaden på finansieringen ikke er så høy at den svekker bankens konkurranseevne. Bankens likviditetsrisikotoleranse uttrykt gjennom ulike styringsrammer og -mål for likviditet vedtas av bankens styre, og er nedfelt i bankens likviditetsrisikostrategi. Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra bankens kunder. I tillegg til at en høy innskuddsandel reduserer bankens likviditetsrisiko, har den også betydning for bankens forretningsmessige risiko. Når det gjelder innlånskilder for øvrig, legger Sparebanken Vest vekt på en stor grad av diversifisering hvor så vel geografi, långivere, løpetid, instrumenter, etc. inngår. Som et supplement til likviditetsrisikostrategien har banken utarbeidet en beredskapsplan likviditet. Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i banken, skal bankens beredskapsgruppe likviditet komme sammen. Beredskapsgruppe likviditet består av følgende personer: Administrerende direktør Viseadministrerende direktør Direktør KM Direktør BM Direktør Risikostyring og Compliance Økonomisjef Som følge av markedssituasjonen i 2008 var Beredskapsgruppe Likviditet i funksjon store deler av året. Gruppen har imidlertid ikke vært i funksjon siden 1. Kvartal 2009 som følge av markedsendringer og bankens bedrete likviditetssituasjon Styring og rapportering Likviditetsfunksjonen i banken er organisert i Divisjon Kapitalmarked i banken. Divisjonen styrer således dag til dag flyten av penger, og har ansvar for å dekke finansieringsbehovet til banken. Likviditetsstyring og -kontroll ivaretas av så vel Divisjon Kapitalmarked som Risikostyring og Compliance. I denne sammenheng skilles det mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring/-kontroll. Den daglige operasjonelle styringen/kontrollen ivaretas av Divisjon Kapitalmarked. Ansvaret for overordnet risikostyring og kontroll av likviditetsvirksomheten ivaretas av Risikostyring og Compliance Styringsmål og stresstester Overordnede styringsindikatorer og finansieringsgrad Likviditetsrisiko i Sparebanken Vest styres på overordnet nivå ved hjelp av likviditetsindikator og strukturell likviditet. Styret vedtar rammer for begge årlig, og banken skal oppfylle disse til enhver tid. Status og utvikling rapporteres til styret kvartalsvis. I tillegg til de overordnete rammene har banken også operasjonelle styringsrammer. 38

39 Banken hadde pr en finansieringsgrad (innskudd/utlån) på 55,1 % Likviditetsindikator Likviditetsindikatoren er definert som langsiktig finansiering / illikvide aktiva. Langsiktig finansiering er her definert som pengemarkedsfinansiering med gjenstående løpetid over 1 år samt kundeinnskudd. Illikvide aktiva er definert som utlån og anleggsmidler Strukturell likviditet I styringen av bankens likviditetsrisiko er det også satt eksponeringsrammer på bankens avhengighet til finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. Dette sikrer en akseptabel likviditetssituasjon i perioder med uro i markedet eller ved spesifikke forhold på bankens hånd. Ved utgangen av 2010 er bankens strukturelle likviditet over 14 måneder. Dette innebærer at banken kan opprettholde normal drift i 14 måneder uten tilgang til finansiering fra kapitalmarkedet. For å sikre overlevelsesevne uten tilgang til kapitalmarkedet, har banken økt beholdningen av likvider på balansen. Disse kan selges for å skape likviditet dersom et behov skulle oppstå. Bankens tilgjengelige likviditetsreserve var på ca NOK 12 mrd per , og hadde følgende sammensetning. Figur 17 - Fordeling av bankens likviditetsreserver etter motpartstype per Mill Mnd 6 0 1Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Stat Kommuner og fylkeskommuner Banker Andre OMF Aksjer Interbank Benyttet for å skaffe låneadgang i NB Strukturell likviditet Stresstester Banken utarbeider stresstester for å vurdere bankens likviditetssituasjon gitt forstyrrelser i markedet og/eller driftsforstyrrelser i banken. Styret i Sparebanken Vest vedtar forutsetningene og drøfter forutsetninger og resultater av beregningene. Sentrale forutsetninger i alle scenarioene er at kundene flytter innskuddene sine fra banken, økte 39

40 opptrekk på kreditter og at mulighetene for refinansiering i pengemarkedet faller helt eller delvis bort. Det er for alle scenarioene valgt en tidshorisont på ett år, og banken forutsetter også full rammeutnyttelse. Alle scenarioene skal vise brutto finansieringsbehov. Dvs. finansieringsbehov før tiltak. Banken skal imidlertid konkretisere hvilke tiltak som er tilgjengelige, og når i scenarioet disse vil tre i kraft. Tiltak som er tilgjengelige er: 1. Økt emittering av OMF 2. Stopp i utlånsvekst 3. Utnyttelse av låneadgang BNorges Bank 4. Salg av aksjer og eierandelsbevis 5. Salg av andre verdipapirer 6. Salg av utlån Banken skal utarbeide følgende scenarioer: Bank-spesifikke endringer medium stress. Scenarioet beskriver en situasjon hvor banken opplever fallende tillit som medfører at kundeinnskuddene faller betydelig. Utlånene øker som budsjettert, mens trekkene på kunders rammelån og garantier øker betydelig. Markedsmessige forstyrrelser medium stress. Scenarioet beskriver en situasjon i kapitalmarkedet som innebærer at alle norske banker opplever reduksjon i kundeinnskudd, samtidig som en opplever vanskeligheter med refinansiering av innlån. Bank-spesifikke endringer worst case Scenarioet beskriver en situasjon der banken opplever en kraftig fallende tillit i markedet. Innskudd trekkes ut av banken i større omfang, samtidig med økte trekk på rammelån. Markedsmessige forstyrrelser worst case. Scenarioet beskriver en situasjon med kraftige forstyrrelser i kapitalmarkedet, samtidig med at bankene opplever et kraftig fall i sine innskudd. Bank-spesifikke endringer og markedsmessige forstyrrelser medium stress. Scenarioet beskriver en kombinasjon av de to medium stress situasjonene beskrevet ovenfor. Bank-spesifikke endringer og markedsmessige forstyrrelesr worst case Scenarioet beskriver en kombinasjon av de to worst case situasjonene beskrevet ovenfor. 40

41 Figur 18 viser finansieringsbehov for banken i en stressituasjon. Figuren viser at banken tåler alle scenarioene etter tiltak. Scenarioer som involverer bank-spesifikke stressituasjoner er mest alvorlige, der det siste scenarioet listet ovenfor er mest alvorlig, og dette har således det høyeste finansieringsbehovet. Figur 18 - Stresstest: Finansieringsbehov med tiltak uke 1 mnd 3 mnd 6 mnd 9 mnd 1 år Mottiltak stresstest Medium stress. Krise i banken Maks. stress. Krise i banken Medium stress. Krise i markedet Maks. stress. Krise i markedet Medium stress. Krise i banken og markedet Maks stress. Krise i banken og markedet 8.5. Fremmedfinansiering Finansieringskilder Likviditetsstrategien tilsier at banken skal diversifisere m.h.t. både finansieringskilder og markeder, sammen med spredning i forfallstrukturen. Dette reduserer samlet risiko forbundet med økende avhengighet av finansiering fra finansmarkedet. Sparebanken Vest har de senere årene hatt et økende behov for å hente inn penger fra finansmarkedet. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir var per ca. NOK 37 mrd, opp fra ca. NOK 30 mrd. per Det meste av oppgangen i 2010 skjedde ved utstedelse av Obligasjoner med Fortrinnsrett (OMF) gjennom boligkredittselskapet. Sparebanken Vest etablerte i 2008 datterselskapet Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Selskapet er bygget på norsk lovgivning for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), og bidrar til å utvide bankens finansieringsmuligheter. Gjennom kredittforetaket får investorer/långivere sikkerhet i kontantstrømmen fra boliglån kjøpt av Sparebanken Vest. 41

42 Millioner Tabell 22 - Banken har følgende finansieringskilder: Med pant i eiendeler Kort sikt (under 1 års løpetid) F-lån Usikrede innlån Innlån fra pengemarkedsaktører Sertifikater Innskudd (kort sikt + lang sikt) Lang sikt (over 1 års løpetid) OMF i markedet Obligasjoner Ansvarlig lån Fondsobligasjoner Egenkapital/kjernekapital OMF(Bankpakke 1) F-lån (Bankpakke 1) Egenkapitalbevis OMF: Obligasjoner med Fortrinnsrett (Boligkreditt) Som et element i tilfredsstillelse av bankens overordnede mål, og for å ivareta tilgangen til finansiering fra utlandet, har Sparebanken Vest opprettet et løpende EMTN-program (EuroMediumTermNote). Finansieringsprogrammet gjør det mulig å nå flere potensielle långivere/investorer, og gjør dessuten selve prosessen rundt hvert enkelt låneopptak enklere og mindre arbeidskrevende. Programmet blir fornyet årlig, og EMTN-programmet for 2011 har en ramme på EUR 3 milliarder. Samtidig har Sparebanken Vest Boligkreditt et eget EMTN-program på EUR 5 milliarder Forfallsstruktur Sparebanken Vest må som et ledd i oppfylle kravet til likviditetsindikator ha en relativt stor andel langsiktig finansiering. Lang finansiering er, alt annet likt, dyrere enn kort finansiering så ønsket om lang finansiering må hele tiden oppveies mot kostnaden. Konsernets forfallsstruktur per kan sees i Figur 19.Innskudd er i denne figuren ikke med. Figur 19 - Forfallsstruktur bankens gjeld per Innskudd fra pengemarkedsaktører Sertifikater Evigvarende ansvarlig lån - Europa - USD Fondsobligasjon - Norge - NOK Gjeld til kredittinstitusjoner Norge - NOK Ansvarlig lån - Europa - EUR Gjeld til kredittinstitusjoner - Europa - EUR F-lån OMF - Europa - EUR 6000 OMF - Norge - NOK

43 Rating For å sikre finansiering til akseptable priser er Sparebanken Vest og obligasjoner utstedt av Sparebanken Vest Boligkreditt ratet av Moody s og Fitch Ratings. I løpet av 2010 endret Moody s outlook på Sparebanken Vest sin langsiktige utstederrating fra negativ til stabil. Dette begrunnet Moody s med et mer optimistisk syn på fremtidig utvikling av aktivakvaliteten. Tabell 23 - Bankens rating per Fitch Moody s Type rating Forklaring Skala Rating Skala Rating Langsiktig utstederrating Rating av banken som utsteder av langsiktig gjeld. Karakteren reflekterer sannsynligheten for at banken ikke skal klare å betjene gjelden uten støtte fra tredje part. AAA-D A Aaa-C A2 Senior usikret gjeld rating Instrumentspesifikk rating. Kan avvike fra utstederrating grunnet ulike forventede tapsgrader betinget av mislighold knyttet til instrumentet som rates. AAA-D A Aaa-C A2 Kortsiktig rating Individuell rating Reflekterer bankens sannsynlighet for å misligholde på kort sikt (inntil 13 mnd). I stor grad sammenfallende med langsiktig rating, men har mer fokus på likviditet. Banker kan derfor ha bedre kortsiktig enn langsiktig rating i spesielle tilfeller. Rating av banken som selvstendig juridisk enhet. (Kalt BFSR hos Moodys s). F1-D F2 P1-NP P-1 A-F B/C A-E C- Ansvarlig lån rating Som senior usikret gjeld, men med høyere forventet tapsgrad betinget av mislighold så vil som regel denne ratingen være lavere. AAA-D BBB+ Aaa-C A3 9. Operasjonell risiko 9.1. Definisjon Definisjonen av operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser 7.Banken må holde økonomisk kapital for å sikre seg mot store og uventede operasjonelle tap. Operasjonell risiko forbindes ofte med bestemte og enkeltstående hendelser. Flere hendelser i finansnæringen de siste årene bekrefter at tap som følge av operasjonell risiko inntreffer regelmessig og må håndteres løpende og ha kontinuerlig fokus Grunnlaget for den operasjonelle risikostyring Bankens håndtering av operasjonell risiko følger forskrift om risikostyring og internkontroll gjeldende fra Grunnlag og innhold i risikostyring og internkontroll følger av strategi for operasjonell risiko og bankens policy for internkontroll (IK-policy), som fastslår at konsernet Sparebanken Vest skal ha en moderat operasjonell risiko. Disse styringsdokumentene er vedtatt i bankens styre. Banken har utarbeidet policy for beredskap 7 Finanstilsynet Risikobasert tilsyn. Modul for vurdering av Operasjonell risiko. 43

44 og kontinuitetsplaner, og det er utarbeidet kontinuitetsplaner for alle bankens forretningsområder. Styring og kontroll av operasjonell risiko i Sparebanken Vest kan beskrives i 3 nivåer: Operativ styring og kontroll. Overordnet risikostyring og kontroll. Internrevisjonens kontroll. Det operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko og således også kvaliteten i bankens drift, ligger hos den enkelte linjeleder. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike retningslinjer og rutiner. Ansvaret for bankens samlede infrastruktur ligger i Divisjon Forretningsutvikling. Divisjon Juridisk Støtte har ansvaret for å definere bankens sikkerhetsstandard samt utvikling og forbedring av bankens beredskapsog kontinuitetsplaner. På vegne av administrerende direktør ivaretar avdeling Risikostyring og Compliance oppgaver knyttet til overordnet styring av operasjonell risiko. Internrevisjonen, med direkte og uavhengig rapportering til styret, gir i årlig internkontrollrapport sine vurderinger av bankens styring og kontroll innenfor operasjonell risiko. Internrevisjonen gjør tilsvarende vurderinger også for andre risikoområder. Sentralt i bankens overordnede styring og kontroll av operasjonell risiko er prosessene for identifisering og vurdering av risikoer, og bekreftelse av kontrolltiltak for å redusere risiko. Bankens ledelse, samt ekspertgrupper innenfor de viktigste områdene av bankens virksomhet, deltar i risikoidentifisering og vurdering. Dette gir grunnlaget for at alle bankens ledere kan bekrefte at kontrolltiltak i forhold til alle vesentlige risikoer er på plass og gjennomføres i tråd med instrukser, rutiner, etc. I tillegg blir operasjonelle tapshendelser registrert løpende i konsernets hendelsesdatabase. Systemet for styring av operasjonell risiko omfatter styring av compliance-risiko. Banken har utarbeidet egen compliance-policy som fastsetter innhold, ansvar, organisering og rapportering for compliance-funksjonen, i tråd med prinsipper nedfelt av Basel-komiteen og CEBS/Finanstilsynet Styring og rapportering Basert på risikovurderinger og bekreftelse av internkontrollen er de vesentligste risikoområdene identifisert.avvik adresseres i en handlingsplan som fremlegges for styret. Nødvendige tiltak blir iverksatt og fulgt opp etter organisatorisk ansvar. Handlingsplanen omfatter også tiltak som iverksettes på bakgrunn av hendelser rapportert i hendelsesdatabasen og løpende risikovurdering. Status knyttet til handlingsplan gis kvartalsvis til styret i forbindelse med den løpende risikorapporteringen. Konsernets hendelsesdatabase bidrar til at vesentlige hendelser blir løpende rapportert til styret. Konsernet rapporterer også vesentlige IKT-hendelser til Finanstilsynet, i tråd med offentlige krav. Tabellen under viser antall og beløp for registrerte tapshendelser inntruffet i

45 Tabell 24 Tapshendelser registrert i hendelsesdatabasen for 2010 Hendelsesdatabase Antall Potensielt tap Faktisk tap Totalt registrert for NOK 78 mill. NOK 0,4 mill. Herav rapportert til styret 14 NOK 29 mill. NOK 0,4 mill. Det er også etablert oppfølgingssystemer for tiltak som iverksettes på bakgrunn av rapporter fra Finanstilsynet og bankens internrevisjon. Tiltakene følges opp minst kvartalsvis, og en oppsummering av status på tiltakene rapporteres til ledelse og styre hvert kvartal Regulatorisk kapital Regulatorisk kapital for operasjonell risiko beregnes i Sparebanken Vest ved hjelp av sjablongmetoden som tar utgangspunkt i gjennomsnittlig inntekt siste tre år. Beregningsgrunnlaget for regulatorisk kapital utgjøres av produktet av inntekten og myndighetsfastsatte satser. Satsene ligger mellom 12 % og 18 % avhengig av forretningsområde og er spesifisert i kapitalkravsforskriften. Tabell 25 viser benyttede satser og beregningsgrunnlag for de ulike forretningsområdene i Sparebanken Vest. Tabell 25 Satser og risikovektet inntekt operasjonell risiko Forretningsområde Banktjenester massemarked Banktjenester bedriftsmarked Egenhandel og formidling* Sats 12 % 15 % / 18 % 18 % Beregningsgrunnlag NOK mill. NOK 894 mill. NOK 951 mill. NOK mill Regulatorisk kapital 8 % NOK 125 mill. NOK 72 mill. NOK 76 mill. NOK 273 mill. Sum *Egenhandel og formidling inkluderer bankens datterselskap Eiendomsmegler Vest og Sparebanken Vest Eiendom 10. Kapitalstyring Beregning av regulatorisk kapital Pilar I Pilar I angir det lovmessige minstekrav til kapital for en institusjon. Oversikt over metoder som er benyttet i konsernet Sparebanken Vest er gitt ved metodekartet i avsnitt 2.5. For de tre risikoområdene kreditt-, markeds- og operasjonell risiko beregnes minstekrav til kapital ved de angitte metodene. Minstekravene sammenholdes med den faktiske ansvarlige kapitalen. Oppbygningen av Sparebanken Vests ansvarlige kapital sammenholdt med kapitalkrav er illustrert i tabell

46 Tabell 26 Oppbygning av kapitalkrav og ansvarlig kapital og På bakgrunn av godkjennelsen som IRB-bank har myndighetene lagt inn en gradvis nedtrapping av kapitalkravet fram til og med

47 Kapitaldekning Kjernekapital og ansvarlig kapital i forhold til beregningsgrunnlag gir henholdsvis kjernekapitaldekning og kapitaldekning. Oversikt over disse størrelsene følger i tabell 27 og 28. Tabell 27 Kapitaldekning, beregningsgrunnlag og kjernekapital med overgangsordning og Basel II-regelverk for Konsern pr og Beløp i tusen kroner. Konsern Overgangsordn. Basel II Overgangsordn. Basel II Beregningsgrunnlag Kjernekapitaldekning 10,8 % 13,9 % 10,5 % 11,8 % Kapitaldekning 11,6 % 15,0 % 11,8 % 13,2 % Tabell 28 Kapitaldekning, beregningsgrunnlag og kjernekapital med overgangsordning og Basel II-regelverk for Morbank per og Beløp i tusen kroner. Morbank Overgangsordn. Basel II Overgangsordn. Basel II Beregningsgrunnlag Kjernekapitaldekning 12,8 % 13,2 % 11,5 % 11,5 % Kapitaldekning 13,8 % 14,2 % 12,8 % 12,8 % Figur 20 og 21 viser kapitaldekning og sammensetning av kapital med henholdsvis overgangsordning og Basel II-regelverk 47

48 Figur 20 Kapitaldekning overgangsordning Kapitaldekning - overgangsordning Tilleggskapital Fondsobligasjon Ren kjernekapital 11,8 % 11,6 % 11,4 % 11,6 % 11,6 % 1,2 % 1,2 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % 2,6 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 2,5 % 8,0 % 7,9 % 9,0 % 9,3 % 9,4 % 2009 Q Q Q Q Q4 Kapitaldekning 11,8 % 11,6 % 11,4 % 11,6 % 11,6 % Tilleggskapital 1,2 % 1,2 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % Kjernekapital Fondsobligasjon 10,6 % 2,6 % 10,4 % 2,5 % 10,4 % 1,4 % 10,7 % 1,4 % 10,8 % 1,4 % Ren kjernekapital 8,0 % 7,9 % 9,0 % 9,3 % 9,4 % 48

49 Figur 21 - Kapitaldekning Basel II-regelverk Kapitaldekning - Basel II Tilleggskapital Fondsobligasjon Ren kjernekapital 14,7 % 15,0 % 13,2 % 13,4 % 13,8 % 1,1 % 1,1 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,8 % 1,7 % 1,7 % 2,8 % 2,9 % 9,0 % 9,1 % 10,9 % 11,8 % 12,2 % 2009 Q Q Q Q Q4 Kapitaldekning 13,2 % 13,4 % 13,8 % 14,7 % 15,0 % Tilleggskapital 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % Kjernekapital Fondsobligasjon 11,8 % 2,8 % 12 % 2,9 % 12,6 % 1,7 % 13,6 % 1,8 % 13,9 % 1,7 % Ren kjernekapital 9,0 % 9,1 % 10,9 % 11,8 % 12,2 % Konsernets soliditetsmål er henholdsvis 9 % kjernekapital og 12 % ansvarlig kapital (full Basel II-effekt). Figur 20 viser at banken ved utgangen av 2010 tilfredsstiller gjeldende kapitalmål. Den positive utviklingen i soliditet i siste halvdel av 2010 forklares av lavere risikovekter innenfor PM-segmentet samt resultatakkumulering Kapitalvurdering/ICAAP - Pilar II Prosess og metodikk Bankens prosesser knyttet til kapitalvurdering (ICAAP) er basert på kvantifisering av kapitalbehov for de enkelte risikoområdene. Stresstester gjennomføres for å få fram effekter av situasjoner som en ikke forventer skal inntreffe, men som er mulige og anses for å være innenfor det banken bør ha kapital for. Samtidig supplerer kvalitative vurderinger de kvantitative analysene. Sparebanken Vest har gjennomført risiko- og kapitalvurderinger (ICAAP) i 2010 basert på eget rammeverk, kapitaldekningsreglene og krav fra Finanstilsynet. Analysen er oversendt Finanstilsynet. Kapitalbehovet utledes fra to innfallsvinkler. Banken er underlagt regulatoriske krav til kapitalisering, og banken har sine egne vurderinger av hva som er forretningsmessig forsvarlig og akseptabelt. Det er et uttrykt krav fra både tilsynsmyndigheter og banken selv at banken under normale omstendigheter skal ha en kapitalbuffer utover det regulatoriske minstekravet. Gjennom ICAAP anvendes stresstester for å identifisere hva som vil være 49

50 tilstrekkelig buffer for å kunne tilfredsstille regulatoriske minstekrav også gjennom perioder med betydelig stress. I tillegg beregner banken økonomisk kapital ut fra egne vurderinger og ut fra forretningsmessige hensyn alene, jfr. pkt Banken sammenholder det kapitalbehovet som identifiseres gjennom stresstestene med det kapitalbehovet som beregnes ved modellen for økonomisk kapital for ønsket konfidensnivå. Beregningen av økonomisk kapital er en bottom-up -tilnærming med utgangspunkt i bankens eksponeringer, mens ICAAP er mer en top-down -tilnærming ut fra det økonomiske makro-bildet. Slik søker banken å oppnå konsistens mellom ulike metoder og tilnærminger og sikre robuste resultater. Resultatene fra ICAAP-prosessen gir føringer for styringen av banken ved at det er sammenheng mellom kapitalbehov og de risikostrategier som vedtas av styret. Som overordnet føring i ICAAP ligger det at banken har vedtatt soliditetsmål. Basert på soliditetsmålene skal: det verifiseres at soliditetsmålet er tilstrekkelig for å sikre opprettholdelse av drift i banken. bankens risikotoleranse gjennom en bottom-up-metode tilpasses soliditetsmålet Soliditetsmål Bankens soliditetsmål relateres til regulatoriske minstekrav, og angir slik bankens eget mål på hvor mye kapital som bør holdes utover det regulatoriske minimum. ICAAP-analysen og stresstestingen er med å danne grunnlaget for størrelsen på denne bufferen. Bankens soliditetsmål fastsettes i prosent av det regulatoriske beregningsgrunnlaget. Banken er IRB-godkjent etter Basel II - regelverket. Med bakgrunn i dette har banken vedtatt en målsetting om kapitaldekning på minimum 12 %, hvorav en kjernekapitaldekning på minimum 9 %. Målene er stadfestet i kapitalstrategien for Stresstester Sparebanken Vest anvender stresstester som hjelpemiddel for å identifisere behovet for kapital utover regulatorisk minstekrav og for å evaluere bankens soliditetsmål. Denne stresstestingen gjennomføres i forbindelse med ICAAP hver høst og på andre tidspunkter når banken finner det nødvendig ut fra rammeforholdene. Med utgangspunkt i et forutsatt makro-scenario stresses banken ved endringer i en del aggregerte størrelser i bankens balanse og resultat over de tre neste årene. For hvert år beregnes kapitaldekningen slik at scenariene viser utviklingen i bankens kapital i forhold til gjeldende regulatoriske krav. Størrelsene som stresses, kan både være makro-størrelser som virker direkte i balansen (for eksempel renter) og størrelser som virker indirekte (som for eksempel sysselsettingen). Når det gjelder forhold som kun virker indirekte, anvender banken ikke noen kvantitativ modell for å anslå effektene. Slike effekter anslås i stedet ved hjelp av skjønn og kvalitative vurderinger. Resultatet av metoden vil være følsomt for hvilket makro-scenario som forutsettes, og for hvordan man forutsetter at dette makro-scenariet virker på banken. Bankens balanse testes både ved scenarier hvor utviklingen er som ventet, og scenarier med ulike former for eller grader av stress. Sentrale størrelser som endres er vekst i innskudd og utlån, beregningsgrunnlaget (som følge av svekket kvalitet på kredittporteføljen tilsvarer Pilar 1 stresstest), tap på utlån, rentenetto for innskudd og utlån, reduksjon i andre inntekter og tap på finansielle instrumenter. 50

51 Kapitalscenario forventet utvikling og stress Gitt forutsetningene for ICAAP-analysen utarbeidet i fjerde kvartal 2010, vil kapitaldekningen stabilisere seg på et nivå rundt 14,5 % i analyseperioden. Kjernekapitaldekningen vil være ca. 1 %-poeng lavere. I forhold til et samlet soliditetsmål på 12 % og kjernekapitalmål på 9 % viser dette at banken er tilstrekkelig kapitalisert i perioden. Stresstesten viser videre at banken vil ligge over regulatoriske minstekrav i hele analyseperioden med god margin basert på forutsetningene i stresscenarioet. Soliditeten svekkes med ca. 3 %-poeng hvilket innebærer at bankens soliditetsmål på henholdsvis 12 % (sum ansvarlig kapital) og 9 % (kjernekapital) er tilstrekkelige basert på forutsetningene i scenarioet. Figur 22 Kapitalscenario Kapitalstrategi Bankens kapitalstrategi beskriver krav og målsetninger for bankens ansvarlige kapital. Sammensetningen av bankens ansvarlige kapital skal ivareta flere hensyn: Regulatoriske krav. Resultateffekter. Diversifisering av kapitalkilder. Markedspleie. Sparebanken Vests hovedmålsetting er at fremtidig kapitalbehov skal dekkes gjennom løpende resultattilførsel (etter disposisjoner). I tillegg til dette er de sentrale kildene for egenkapitaltilførsel utstedelse/opptak av ny eierandelskapital, fondsobligasjoner, og opptak av ansvarlige lån (evigvarende og/eller tidsbegrenset). 51

52 Ved manglende tilfredsstillelse av bankens soliditetsmål skal tiltak gjennomføres for å korrigere for den manglende kapitaldekningen. Mulige alternativer er som følger: Redusert overskuddsdisponering Utstedelse av fondsobligasjoner Opptak av ansvarlig lånekapital Emisjon av egenkapitalbevis Avhendelse av aktiva Kapitalstrategi for 2011 ble justert og vedtatt i bankens styre ultimo Ny lovgivning innebærer større handlingsrom og fleksibilitet for sparebanker. I den forbindelse har Sparebanken Vest gjennomført et prosjekt, Prosjekt Perspektiv, for å vurdere hva som er den optimale fremtidige struktur for banken. Synspunkter fra de ulike interessegruppene har vært innhentet. Styret i Sparebanken Vest har konkludert med at egenkapitalbevismodellen med et attraktivt utbyttenivå totalt sett er det valget som i størst grad samsvarer med interessegruppenes føringer, gir det beste grunnlaget for å nå bankens strategiske målsetninger, og derigjennom attraktiv avkastning for bankens egenkapitalbeviseiere. Sparebanken Vests utbyttepolitikk er justert i forbindelse med Prosjekt Perspektiv. Banken vil tilstrebe et attraktivt kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne, som normalt vil utgjøre mellom % av egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet. Årsoverskudd etter skatt fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i forhold til deres relative andel av bankens egenkapital (eierbrøken). Egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet fordeles mellom utbytte og utjevningsfond. Sparebanken Vest vil løpende vurdere om utbyttebevis skal tilbys. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte og gavemidler tilpasses bankens egenkapitalsituasjon Økonomisk kapital I tillegg til beregningen av regulatorisk kapital beregner banken også økonomisk kapital. Den økonomiske kapitalen skiller seg fra den regulatoriske kapitalen ved at den kun legger til grunn et bedriftsøkonomisk perspektiv og har færre begrensninger i forhold til hvilke metoder som anvendes. Den økonomiske kapitalen brukes i den daglige styringen av banken, og er det kapitalbegrepet som ligger til grunn for forretningsmessige beslutninger. Den økonomiske kapitalen er slik sett også et mål for risiko. Bankens økonomiske kapital skal dekke variasjoner i tap utover det som forventes. Den økonomiske kapitalen skal dekke uventede hendelser med en grad av sannsynlighet som vurderes som tilfredsstillende forretningsmessig. Banken opererer med et konfidensnivå på 99,9 % for en horisont på ett år, hvilket tilsvarer A-rating. Banken søker å opprettholde tilstrekkelig finansiell styrke til å holde denne ratingen ut fra betraktninger om tilgang på og kostnader ved funding. For kredittrisiko anvender Sparebanken Vest interne systemer for kvantifisering av økonomisk kapital. Med de tre komponentene misligholdssannsynlighet, eksponering og sikkerhetsstillelse beregnes forventet tap. Videre utledes økonomisk kapital for å kunne møte uventede tap ved hjelp av en internt utviklet modell som regner tapsfordeling for 52

53 enkeltkunder og aggregerer opp under hensyn til samvariasjoner. Den samme modellen er også implementert i prisingen av bankens engasjementer. Banken beregner også økonomisk kapital for konsentrasjonen i kredittporteføljen. For konsentrasjonsrisikoen større enkeltengasjementer påfører banken beregnes denne kapitalen ved hjelp av en simuleringsmodell. Økonomisk kapital for bransjekonsentrasjon beregnes mer sjablongmessig basert på bransjens størrelse og syklikalitet. Økonomisk kapital for markedsrisiko beregnes ved hjelp av stresstester for henholdsvis aksje-, rente-, valuta- og kredittspreadrisiko. Økonomisk kapital knyttet til likviditetsrisiko blir beregnet i en modell bestående av fire vektede variabler: Forfallstruktur egne innlån Markedspris på egne obligasjoner (Spread) Rating Diversifisering av finansieringskilder. For operasjonell risiko anvendes regulatorisk kapital også som økonomisk kapital. Når det gjelder strategisk risiko, beregnes denne basert på en sammenligning (med visse justeringsfaktorer) med andre aktører. Fordelingen av økonomisk kapital per risikoområde er vist i figur 23. Figur 23 - Fordeling av økonomisk kapital per risikoområde per uten hensyn til diversifisering. Økonomisk Kapital 3 % 9 % 8 % 1 % 1 % 7 % 1 % 5 % 5 % 21 % 39 % Bedriftsmarked Personmarked Bransjekonsentrasjon Store enkeltengasjement Renterisiko Valutarisiko Aksjerisiko Kredittspreadrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko Strategisk risiko 53