Risiko- og kapitalstyring - 2. kvartal Pilar 3

Transkript

1 Risiko- og kapitalstyring - 2. kvartal 2009 Pilar 3 August

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Kapitalkravforskriften Innledning Pilar Pilar Pilar Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravforskriften Konsolidering Organisering og ansvar / Styring og kontroll Risiko- og kapitalstyring Risikoområder Organisering og ansvar Rapportering Kredittrisiko Definisjon Kredittstrategi og policy Bevilgningsprosess Risikoklassifisering Personkunder Bedriftskunder Kreditteksponering Prismodeller Risikoreduksjon Validering Valideringsområder Kvantitativ validering Kvalitativ validering Mislighold og nedskrivning Markedsrisiko Definisjon Markedsstrategi og policy Overvåking Modeller og Value-at-Risk (VaR) Eksponering Renterisiko Valutarisiko Aksjerisiko Øvrige typer markedsrisiko Stresstest Forutsetninger for stresstest Resultater av stresstest Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisikostrategi Overvåkning og rapportering Styringsmål/Stresstester Overordnede styringsindikatorer Strukturell likviditet Stresstester Fremmedfinansiering Finansieringskilder Boligkredittselskap Rating Operasjonell risiko

3 8.1. Definisjon Grunnlaget for den operasjonelle risikostyring Rapportering og styring Kapitalstyring Beregning av regulatorisk kapital Pilar I Metoder Konsern og morbank Minstekrav til ansvarlig kapital Ansvarlig kapital Kapitaldekning Økonomisk kapital Kapitalvurdering/ICAAP - Pilar II Prosess og metodikk Stresstesting Soliditetsmål Kapitalstrategi Definisjoner Vedlegg 1 - Kapitaldekning Sparebanken Vest Boligkreditt AS

4 1. Innledning Dette dokumentet gir en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring i Sparebanken Vest med detaljer for hvert risikoområde samt samlet. Dokumentet skal dekke kapitalkravsforskriftens Del IX 1 spesifikke krav om offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3). Data i dette dokumentet er basert på tall per og oppdatert med kvartalsinformasjon for ansvarlig kapital og kapitaldekning per Med omtale av banken og / eller konsern i dette dokumentet menes konsernet Sparebanken Vest, slik det er definert i kapittel 3. Med begrepet morbank menes Sparebanken Vest morbank. Dokumentet oppdateres årlig. Når det gjelder opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital, oppdateres dette kvartalsvis. Videre vil dokumentet bli oppdatert løpende med øvrig ny informasjon som kan ha vesentlig betydning for vurdering av bankens finansielle stilling. For supplerende opplysninger om finansiell stilling og utvikling vises det til bankens års- og kvartalsrapporter som offentliggjøres løpende på bankens hjemmeside 2. Kapitalkravforskriften 2.1. Innledning Kapitalkravforskriften for tilsyn og kapitaldekning Basel II, som bygger på forslag fra Bank of International Settlements (BIS), er vedtatt av Finansdepartementet ultimo Regelverket er innført med virkning fra Kapitaldekningsreglene hviler på tre pilarer. Pilar 1 omhandler minimumskrav til kapitaldekning. Herunder søker man å bringe kapitalbehovet mer i tråd med faktisk økonomisk risiko i den enkelte institusjon. Pilar 2 omhandler myndighetenes tilsynsfunksjon samt bankenes egen kapitalvurdering. Pilar 3 dekkes av dette dokumentet, og omhandler offentliggjøring og kommunikasjon om sentrale størrelser som kapital, risikoeksponering, risikovurderingsprosesser og kapitalkrav Pilar 1 Pilar 1 omhandler minimumskrav til kapitaldekning. Minstekrav til ansvarlig kapital 2 er fremdeles 8 % av vektet balanse. Endringene er knyttet til hvordan balansepostene vektes (beregningsgrunnlaget). For kredittrisiko kan bankene fra å bruke sjablongmessige regler, gå over til å anvende interne modeller for å bestemme risikovekt for tilhørende balanseposter (IRB internal ratings based). I tillegg til dette er det også innført kapitalkrav for operasjonell risiko, samt at man kan søke om å benytte mer avanserte metoder for beregning av kapital for markedsrisiko. 1 Kapitalkravforskriften: 2 Forskrift for beregning av ansvarlig kapital: 4

5 Tellende ansvarlig kapital (Kjernekapital + Tilleggskapital) 8% Risikovektet balanse (Kredittrisiko + Markedsrisiko + Operasjonell risiko) Bakgrunnen for disse endringene i kapitalkravforskriften er å bringe kapitalbehovet mer i tråd med faktisk økonomisk risiko i den enkelte institusjon Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess (ICAAP 3 ) for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. Herunder skal man vurdere alle risikoer som banken er eksponert mot, ikke kun de som inngår i Pilar 1. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen Pilar 3 Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil, kapitalisering, styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring er spesielt viktig når bankene i større grad benytter egne systemer og metoder for kapitalberegning. Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler samt hvordan risiko- og kapitalstyringen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Det er et krav om at offentliggjøring skal skje på bankenes hjemmeside på internett Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravforskriften Sparebanken Vest søkte høsten 2005 Kredittilsynet om å anvende grunnleggende IRBmetode for styring og kapitalberegning av kredittrisiko, og fikk primo 2007 tillatelse til å anvende slike metoder. Denne tillatelsen er et viktig kvalitetsstempel for risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Vest. For operasjonell risiko benytter Sparebanken Vest sjablongmetoden, mens markedsrisiko beregnes etter standardmetoden. Godkjennelsen innebærer at bankens tellende ansvarlige kapital knyttet til kredittrisiko kan reduseres over tid (overgangsregler innebærer at man maksimalt kan redusere beregningsgrunnlaget til henholdsvis 90 og 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I reglene i 2008 og 2009). Styret i Sparebanken Vest legger til grunn at banken skal være godt kapitalisert så vel under lavkonjunkturer som høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst en gang pr. år, og bankens kapitalstrategi vil være basert på reell risiko i virksomheten supplert med effekt av ulike stresscenarioer. Banken skal til enhver tid dekke regulatoriske kapitalkrav. 3 Internal Capital Adequacy Assessment Process 5

6 Et ledd i IRB-godkjennelsen er at systemet og bruken av dette valideres minst årlig. I Sparebanken Vest behandles resultatene fra valideringen i bankens valideringskomite. Årlig valideringsrapport sendes styret for behandling. Internrevisjonen skal regelmessig revidere systemet og bruken av det, herunder etterlevelsen av kapitalkravforskriften. IRB-systemet skal revideres minst årlig. Rapporter skal sendes styret for behandling. Modellkartet nedenfor viser hvilket metodegrunnlag som anvendes på ulike kategorier av engasjement. Per utgjorde standardmetoden 16 %, enkel risikovektmetoden 5 % og IRB-metoder 79 % av beregningsgrunnlaget. Tabell 1 - Modellkart: Kategori Portefølje Regulatorisk Stater Stater Standardmetoden kredittrisiko Sentralbanker Standardmetoden kredittrisiko Lokale og regionale myndigheter(herunder Kommuner) Standardmetoden kredittrisiko Offentlig eide foretak Standardmetoden kredittrisiko Multilaterale investeringsbanker - risikovekt 0 Standardmetoden kredittrisiko Internasjonale organisasjoner Standardmetoden kredittrisiko Kassebeholdning og tilsvarende eiendelsposter Standardmetoden kredittrisiko Institusjoner Institusjoner jfr. 5-6 (2) Standardmetoden kredittrisiko Forsikringsselskaper Standardmetoden kredittrisiko Andre multilaterale investeringsbanker Standardmetoden kredittrisiko Andre regionale/lokale myndigheter Standardmetoden kredittrisiko Offentlige foretak m risikovekt som lokale myndigheter Standardmetoden kredittrisiko Foretak Ordinære foretak IRB Foundation Spesialiserte foretak - prosjektfinansiering IRB Foundation Spesialiserte foretak - objektfinansiering IRB Foundation Spesialiserte foretak - varefinansering IRB Foundation Spesialiserte foretak - inntektsgenererende eiendom IRB Foundation Obligasjoner i Norske Foretak IRB Foundation Ikke kategoriserte posisjoner IRB Foundation Massemarkedet Fysiske personer - eiendomsengasjementer IRB Retail Fysiske personer - rullerende engasjementer IRB Retail Fysiske personer - øvrige IRB Retail SMB - eiendomsengasjementer IRB Retail SMB - rullerende engasjementer IRB Retail SMB - øvrige IRB Retail Egenkapitalposisjoner Aksjer tilgjenglig for salg Enkel risikovektmetode Aksjer strategiske poster Enkel risikovektmetode Aksjer Venture Enkel risikovektmetode Handelsporteføljer Aksjer handelsporteføljen Standardmetode markedsrisiko Omløpsportefølje, finans Standardmetode markedsrisiko Valuta Standardmetode markedsrisiko Operasjonell risiko Egenhandel og formidling (EF) Sjablongmetode Banktjenester for bedriftskunder (BM) Sjablongmetode Banktjenester for massemarkedskunder (PM) Sjablongmetode Betaling og oppgjørstjenester (BO) Sjablongmetode For nærmere informasjon om bankens risiko- og kapitalstyring og tilpasning til regulatoriske krav, vises det til de påfølgende kapitler. 3. Konsolidering Konsernet Sparebanken Vest består av morbank og datterselskapene Eiendomsmegler Vest AS, Filialbygg AS og Sparebanken Vest Boligkreditt AS, samt tilknyttede selskap Frende 6

7 Holding AS og Norne Eierselskap AS. Av disse datter-/tilknyttede selskapene har kun Sparebanken Vest Boligkreditt AS kredittportefølje/kredittrisiko. Datterselskapene er i henhold til konsolideringsforskriften fullt konsolidert også i kapitaldekningen. Tilknyttede selskaper blir konsolidert i henhold til eierandel. Sparebanken Vest Boligkreditt AS har overtatt kredittportefølje fra Sparebanken Vest. Selskapet er underlagt egne kapitalkrav, og er fullt ut konsolidert inn i konsernets kapitaldekning. Selskapet har i 2.kvartal 2009 fått IRB-godkjennelse, og denne metoden ligger til grunn for beregning beregningsgrunnlaget per Da selskapet ved årsskifte 2008 ennå ikke hadde fått IRB-godkjennelse, ble porteføljen i selskapet kapitalberegnet etter standardmetoden pr Tabell 2 Eierandel/balanseverdi pr for heleide datterselskaper Beløp i millioner kroner Balanseverdi i datter Balanseverdi i morbank Datterselskaper (balanseført verdi morbank) Antall aksjer Eierandel i % Sparebanken Vest Boligkreditt AS AS Filialbygg Jonsvollskvartalet AS Filialbygg Dale AS Filialbygg Kaigaten AS Filialbygg Lonevåg AS Filialbygg Nedre Korskirkealmenning AS Filialbygg Nordfjordeid AS Filialbygg Norheimsund AS Filialbygg Sogndal AS Filialbygg Stord AS Eiendomsmegler Vest AS Ottesen & Dreyer AS Kyte Næringsmegling AS Eiendomsmegler Vest Haugalandet Eiendomssenteret AS Vestlandskonferansen AS Sum datterselskaper i morbank 510 Eiendomsmegler Vest AS er i 2008 tilført 38 mill. kroner i ny egenkapital. Eiendomsmegler Vest Haugalandet AS er i 2008 fusjonert med Eiendomsmegler Vest AS. Selskap som ikke er konsolidert, men hvor det foreligger innskudd av ansvarlig kapital som er fratrukket ansvarlig kapital i Sparebanken Vest, følger av tabell 3. Tabell 3- Aksjer og eierandel i tilknyttede selskaper. Beløp i millioner kroner Tilknyttede selskaper (balanseført verdi morbank) Frende Holding AS Norne Eierselskap AS Sum aksjer i tilknyttede selskaper Antall aksjer Eierandel i % Balanseført verdi morbank - 31/ , , Frende Holding AS er et holdingselskap som eier 100 % av aksjene i Frende Livsforsikring AS og Frende Skadeforsikring AS. Selskapet ble stiftet i juni Sparebanken Vest solgte i juli aksjer i Frende Holding AS. Eierandel ble redusert fra 49,99 % til 44,30 %. Sparebanken Vest har i 2008 etablert verdipapirforetaket Norne Securities AS sammen med Fondsfinans og 13 frittstående sparebanker. Verdipapirforetaket er etablert gjennom holdingselskapet Norne Eierselskap AS, hvor Sparebanken Vest har en eierandel på 7

8 49,35 %. Norne Eierselskap AS eier 77 % av Norne Securities AS, mens Fondsfinans eier 23 %. Tabell 4 Eierandel og balanseverdi tilknyttede selskaper Beløp i millioner kroner Frende Holding AS Norne Eierselskap AS Sum Tilknyttede selskaper (balanseført verdi konsern) Verdi i balansen ved periodens begynnelse Tilgang Avgang ved reduksjon eierandel Resultatandel Verdi i balansen ved periodens slutt Merverdier ved periodens slutt Organisering og ansvar / Styring og kontroll 4.1. Risiko- og kapitalstyring God risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Vests verdiskapning. Styret i Sparebanken Vest har en målsetting om at bankens risikoprofil skal være moderat. Bankens evne til å balansere ambisjoner mot evne og vilje til å ta risiko vil ha så vel kvantitative som kvalitative effekter. Sterk risikokultur kjennetegnes av en organisasjon med høyt fokus på risiko og lønnsomhet. I sum vil dette bygge opp under bankens lønnsomhet og rating og sikre god tilgang til kapitalmarkedet. Sparebanken Vest har etablert egne risikostrategier, og konkretisert styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet, soliditet og likviditet gjennom risikodiversifisering både på kort og lang sikt. Figur 1 Forretningsmessige integrerte prosesser Overordnede føringer og prioriteringer Risiko- og kapitalvurderinger Budsjett Implementering Ambisjonsnivå / ROE Eksterne rammebetingelser Strategiske tiltak Styringsmål risiko / kapital Forretnings- / produktmessige prioriteringer Risiko- / kapitaltoleranse Styringsmål og risiko ICAAP - kapitalmål Salgsmål Markedsplaner Incentivsystemer Utvikling / prosjekter Endelig budsjett Styring Salg Rådgivning Analyse Prosjekter / utvikling Rapportering / kontroll Styret delegerer fullmakter til adm. direktør innenfor hvert av risikoområdene. For så vel personmarkedet, bedriftsmarkedet og kapitalmarked er det etablert beslutningsstøtte- og porteføljestyringssystemer Risikoområder Bankens risiko- og kapitalstyring er i hovedsak knyttet opp til fire risikoområder. Beskrivelsene i dette dokumentet vil hovedsak omfatte disse 4 områdene. Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. 8

9 Markedsrisiko defineres som risikoen for tap på åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Dette inkluderer aksje-, rente- og valutarisiko. Risikoen kan være av både lineær- og ikke-lineær karakter (opsjoner mv.) Likviditetsrisiko består av to elementer som kan benevnes; refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. Operasjonell risiko er uventede svingninger i resultater som skyldes utilstrekkelighet eller svikt hos ansatte, i interne systemer eller som følge av eksterne hendelser. Andre risikoområder: Strategisk risiko defineres som the current or prospective risk to earnings and capital arising from changes in the business environment and from adverse business decisions, improper implementation of decisions or lack of responsiveness to changes in the business environment. Strategisk risiko styres og håndteres gjennom bankens strategiprosesser. Konsernstrategi er laget for perioden , og strategien evalueres og revideres årlig. Forretningsstrategien danner rammer for bankens risikostrategier, mens vurdering og styring av risiko gir føringer for forretningsstrategien. Forsikringsrisiko/pensjonsrisiko. Sparebanken Vest har ikke forsikringsrisiko. Når det gjelder pensjonsforpliktelser, vurderes dette som risiko til rentegaranti og oppfyllelse av pensjonsforpliktelser i livsforsikringsselskaper. Risiko knyttet til bankens balanseførte pensjonsforpliktelse (bankens ytelsesordning overfor ansatte) ligger i livsforsikringsselskapet Vital. 9

10 4.3. Organisering og ansvar Ansvaret og gjennomføring av bankens risiko- og kapitalstyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og forretningsenheter. Figur 2 Styringsmodell for risiko- og kapitalstyring Representantskap Ekstern revisor Valgkomite Kontrollkomite Styret Styreutvalg Intern revisjon Adm. direktør Valideringskomite Kredittutvalg Risikostyring Divisjon Personmarked Divisjon Bedriftsmarked Divisjon Kapitalmarked 10

11 Styret i Sparebanken Vest har ansvar for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for bankens risiko- og kapitalstyring. Rapportering i forhold til mål og rammer finner sted kvartalsvis. Styreutvalg kreditt behandler kredittsaker innenfor fullmakter besluttet av styret. Revisjonsutvalget skal se til at Sparebanken Vest har en uavhengig og effektiv ekstern og internrevisjon samt regnskaps- og risikorapportering i samsvar med lover og forskrifter. Utvikle Adm. direktør har ansvaret for bankens samlede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Alle beslutninger knyttet til risiko- og kapitalstyring fattes normalt sett av adm. direktør i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse, med mindre saken behandles i bankens styre. Validere Modellens livssyklus Bruke Implementere Risikostyring ivaretar viktige funksjoner knyttet til styring, kontroll, rapportering og analyse. Figur 3: Kredittmodellens livssyklus Risikostyring har også ansvar for bankens modellverk for risiko- og kapitalstyring. Leder Risikostyring rapporterer til adm. direktør. Valideringskomiteen som ledes av adm. direktør behandler så vel modellvalidering som validering knyttet til anvendelse av bankens kredittsystemer. Banken anvender interne målemetoder (IRB 4 ) i kapitalberegningen av kredittrisiko. Validering er en hjørnestein i IRB som skal sikre at IRB-systemet er tilpasset porteføljene de anvendes på. Det utarbeides årlig en valideringsrapport til styret. Kredittutvalget som ledes av adm. direktør, behandler større engasjementer og saker av spesiell karakter. Store og risikoutsatte engasjementer gjennomgås av Kredittutvalget kvartalsvis. Alle ledere i Sparebanken Vest har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område. Økonomi/regnskap har ansvar for konsernets samlede økonomistyring/-rapportering og regnskapsrapportering. Intern revisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og intern kontroll på vegne av styret. Intern revisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet til risiko-/kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Intern revisjonen utarbeider årlig Internkontrollrapport som også innholder vurderinger av bankens IRB-system og bankens kapitalanalyser (ICAAP). 4 Internal Ratings Based 11

12 4.4. Rapportering Sparebanken Vest har betydelig fokus på styring og rapportering av risiko- og kapitalforhold. Dette for å sikre en løpende overholdelse av mål og rammer, samt en god overvåking av bankens samlede risikoposisjoner. Det foreligger en styrings- og rapporteringssyklus som bidrar til at styre og ledelse får løpende informasjon om status og utvikling. Tabell 5 Oversikt styring og rapportering Analyse/rapport Mottaker Frekvens Kommentarer Styret Adm. direktør Årlig Kvartalsvis Månedlig Risikostrategier X X Vurdering og endring av bankens risikotoleranse innenfor ulike risikoområder kreditt, marked, likviditet og operasjonell risiko. Risikopolicy kreditt og marked X X Vurdering og endring av detaljerte mål og rammer for kreditt- og markedsrisiko, herunder bransjepolicy. ICAAP X X Vurdering av bankens kapitalbehov og solvensnivå, herunder stresscenario for synliggjøring av kapitalbehov under uventede rammebetingelser. Risikorapport X X X Viser status og utvikling i forhold til mål og rammer i tillegg til analyse av ulike utviklingstrekk, samt faktisk kapitaldekning vs bankens mål. Nøkkeltallsrapport risiko X X Status og utvikling i forhold til mål og rammer. Valideringsrapport X X Samlet oversikt over kvantitativ og kvalitativ validering gjennomført siste år. Basert på kvartalsvis administrativ rapportering. Økonomi/regnskapsrapport X X X X Vurdering av nedskrivningsbehov X X Gjennomgang av store og risikoutsatte engasjementer og portefølje for vurdering av nedskrivninger individuelle og gruppe. Styrings- og rapporteringssyklusen suppleres med løpende informasjon om markeds- og porteføljeutvikling. Justeringer i bankens styringsmål og rammer gjennomføres utenom fast syklus ved vesentlig endring i forutsetningene. 12

13 5. Kredittrisiko 5.1. Definisjon Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende Kredittstrategi og policy Hovedelementene i bankens kredittstrategi er som følger: Ved enhver kredittbeslutning skal tilstrekkelig og relevant informasjon innhentes før vedtak fattes. Kreditt skal kun ytes dersom kravene til betjeningsevne er oppfylt. God sikkerhet eller høy avkastning / pris kan ikke kompensere for svak betjeningsevne. Det er vesentlig at kunden gjennom ledelse, ord og handling fremstår på en måte som er i tråd med alminnelige verdinormer. Forholdet til offentlige myndigheter, ansatte og miljø er sentrale faktorer i denne sammenheng. Kundens selskapsstruktur skal som utgangspunkt være oversiktlig. Kompliserte selskapsstrukturer skal være forstått av banken, og skal være vurdert som en del av kredittvurderingen. Syndikatlån skal ha samme kredittvurdering og oppfølging som andre engasjement, herunder direkte kundekontakt. Hovedmarkedsområde for bankens kredittvirksomhet er Vestlandet. Banken skal prisdifferensiere aktivt fokusert på risiko og kundelønnsomhet. Klima- og miljørelatert risiko skal vurderes på lik linje med andre risikoforhold. Sentralt i denne vurderingen er kundens holdning og økonomiske evne til å gjennomføre nødvendige tiltak, og å kunne etterleve miljøkrav som er eller kan bli pålagt. Banken skal ikke finansiere prosjekter som ikke har nødvendig godkjennelse fra offentlige miljøvernmyndigheter. Innenfor rammen av tillit og konkurransekraft skal banken søke å påvirke kunden til å ta miljøvennlige valg. Overordnete risikorammer for avkastning, risikoprofil, vekst og konsentrasjon. Sentrale nøkkeltall er risikojustert avkastning, misligholdssannsynlighet, forventet tap, og konsentrasjonsrammer for bedriftsmarked, bransjer og store engasjement. De kredittstrategiske føringene er konkretisert ytterligere gjennom bankens kredittpolicy. Bankens bedriftsmarkeds-portefølje er delt inn i 13 bransjer. Det utarbeides egen bransjepolicy og egne rammer for de seks bransjene Fiskeoppdrett, Fiskeri og fiskeindustri, Bygg og anlegg, Shipping, Verftsindustri og Eiendom. Rammene for disse bransjene er gitt som relative andeler av totalporteføljen Bevilgningsprosess Banken benytter beslutningsstøttesystemer for personmarked og bedriftsmarked. For personmarked er det en løype for alle personmarkedskunder. For bedriftsmarked er det tilpassete løyper for småbedrifter, nyetablerte bedrifter og ordinære bedrifter, samt en 13

14 spesialanalyse for eiendomsselskap og byggeprosjekt. I tillegg benyttes støttesystemet til engasjementsgjennomganger av bedriftskundeengasjement. I alle lånesøknader innhentes en rekke opplysninger som inngår i beslutningsgrunnlaget, blant annet: Opplysninger om kunde, virksomhet, selskapsstruktur. Engasjements- og sikkerhetsoversikter, herunder oversikter på kunder som skal ses i sammenheng (grupping / konsolidering). Inntekts-/utgiftsopplysninger, regnskaps- og budsjettopplysninger. Stegene i beslutningsstøttesystemene er illustrert nedenfor. Figur 4 - Kredittvurderingsprosess Grundig analyse TVIL Inntjeningsevne JA Innledende kontroller JA Scorekort Tæringsevne Adferd Vurdering av sikkerhetsdekning JA Beslutning/ risikopris NEI NEI NEI NEI Utdypende kommentarer utarbeides i hvert steg. Innledende kontroller har til hensikt å avdekke om kunden / lånesøknaden er innenfor bankens strategi og policy, og på et tidlig tidspunkt avdekke åpenbare risikoforhold som kan ha betydning for den videre sakshåndtering. Scorekort for personmarked og bedriftsmarked benyttes for kvantifisering av misligholdssannsynlighet og klassifisering av betjeningsevne på den enkelte kunde. Scorekortene er utviklet basert på statistiske analyser av kundedata, og er sammensatt av historiske nøkkeltall og kundeopplysninger som kan innhentes automatisk. Basert på fastsatte rutiner kan saksbehandler foreta korrigeringer av informasjon som grunnlag for scoring. I personmarkedsscorekort kan kun inntektsopplysninger korrigeres. Basert på kritiske vurderinger og prinsipp om forsiktighet kan bedriftsmarkedsscorekortet korrigeres for regnskapsopplysninger. Videre kan anmerkningsinformasjon korrigeres dersom denne er feil eller gir urimelige effekter. Resultat fra scoring / klassifisering gir anbefalt beslutning, og har betydning for den videre saksgang, herunder grunnlag for bevilgningsrammer og prising. Grundige analyser er mer dyptgående analyser om fremtidig betjeningsevne basert på inntekts- og kostnadsopplysninger, regnskaper, budsjetter, adferd, ledelse, virksomhetsstyring etc. Etter grundige analyser gis en anbefalt konklusjon for betjeningsevne. Ved vurdering av sikkerhetsdekning benyttes modell og regelverk for beregning av realisasjonsverdier for ulike panteobjekt i en realisasjonssituasjon. Hovedmodellen tar utgangspunkt i et verdigrunnlag for objektet, uttrykt i form av normal salgsverdi, bokført verdi eller annet relevant uttrykk for omsetningsverdi. Verdigrunnlaget reduseres med en standard reduksjonsverdi (i prosentpoeng) til normal realisasjonsverdi. Det foretas deretter en individuell justering av verdien basert på en vurdering av objektets likviditet og pantbarhet. 14

15 Justeringsfaktorene kan være både positiv (økning i forhold til normal realisasjonsverdi) og negativ (ytterligere reduksjon). Alle bevilgningsrammer er personlige. Adm. direktør og direktør Bedriftsmarked treffer vedtak i kredittsaker etter behandling i tilknyttete rådgivende organer. Bevilgningsrammene er differensiert etter kredittrisiko og stillingsnivå. For kredittsaker som skal fremlegges for styret, er det utnevnt et eget Styreutvalg Kreditt som på vegne av styret behandler og fatter vedtak i kredittsaker utover adm. direktør sine bevilgningsrammer 5.4. Risikoklassifisering Sentralt i kvantifisering av bankens risikoprofil er beregning av misligholdssannsynlighet på den enkelte kunde og portefølje. Kundene er gruppert i 11 risikoklasser, A K, basert på misligholdssannsynlighet (PD) der klasse K representerer kunder i mislighold (PD = 100 %). Klasse K er videre delt opp i to underklasser, K1 og K2, der K2-kundene har individuelle nedskrivninger. Banken klassifiserer alle engasjementer som er omfattet av IRB-systemet månedlig i bankens datavarerhus. Kvantifisering av risikoparametrene gjøres i samme operasjon, og blir også oppdatert månedlig. Tabell 6 - Risikoklasser basert på misligholdssannsynlighet. Misligholdssannsynlighet i % Risikoklasse Nedre grense Øvre grense A 0,000 0,149 B 0,150 0,299 C 0,300 0,449 D 0,450 0,619 E 0,620 0,779 F 0,780 1,009 G 1,010 1,409 H 1,410 2,589 I 2,590 4,479 J 4,480 99,99 Banken definerer mislighold i denne sammenheng i tråd med kapitalkravforskriften hvor mislighold er definert som overtrekk på 90 dager eller mer. Banken bruker beløpsgrense på 500 NOK som ikke uvesentlig. I tillegg til betalingsmislighold er følgende misligholdskriterier inkludert i Unlikeliness to pay : o o o o o o o o o o o o Individuelle tapsnedskrivninger Konstaterte tap Konkurs registrert Ikke rentekreditering Gjeldsordning registrert Frivillig gjeldsordning Åpning av gjeldsforhandlinger gjelder personkunder Tvungen gjeldsordning gjelder personkunder Melding om konkurs Konkursåpning registrert Åpning av tvangsoppløsning Insolvent gjelder bedriftskunder. Alle bankens kunder som omfattes av IRB-systemet scores i bankens interne ratingmodeller. (Banken benytter ikke ekstern rating i IRB-systemet). For kapitaldekningsformål benytter 15

16 banken egne verdier for PD (misligholdssannsynlighet), KF (konverteringsfaktor) og LGD (tapsgrad ved mislighold) for personmarkedskunder og småbedriftskunder. For bedriftsmarkedskunder beregnes PD internt, mens KF- og LGD-satser er gitt av kapitalkravforskriften. I tillegg til den regulatoriske kapitalberegning anvender banken en økonomisk kapitalmodell. Denne ligger blant annet til grunn for prising og lønnsomhetsvurderinger for kredittrisiko Personkunder For personkunder og småbedriftskunder beregnes PD på kundenivå. Kunden får dermed tildelt PD uavhengig av produkt. Kundens totalengasjement blir plassert i mislighold dersom kunden misligholder ett av sine produkt. For nye kunder benyttes søknadsdata, og for eksisterende kunder benyttes adferdsdata. Modellene er basert på automatisk datafangst. Under søknadsscore kan kundens automatiske innhentede ligningsinntekt korrigeres. Dette er eneste mulige korreksjon som kan gjøres for personkunder. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres Bedriftskunder Bedriftskunder (aksjeselskap og større enkelmannsforetak/ansvarlige selskap) blir scoret i ulike regnskapsmodeller. Nyetablerte kunder og kunder uten regnskap får spesialbehandling. Ordinære kunder scores i modell med utgangspunkt i regnskapsinformasjon for siste tre år. I tillegg har kundens adferdshistorikk stor predikasjonsevne. Modellene er basert på automatisk datafangst, men både regnskapsinformasjon og adferdshistorikk kan korrigeres. I slike tilfeller får man en automatisk og en korrigert score. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres Kreditteksponering Sparebanken Vests kreditteksponering ved utgangen av 2008 er vist i tabell 7 til tabell 18 spesifisert som vist i hver tabell. Totalengasjement i tabell 7 og 8 under inkluderer garantier og ledige trekkretter. Forventet tap og økonomisk kapital er beregnet med bedriftsøkonomiske modeller. K2 er risikoklasse for kunder i mislighold med individuelle nedskrivninger, K1 er misligholdte kunder uten nedskrivninger. Tabell 7 - Kredittportefølje bedriftskunder pr fordelt på risikoklasser. Beløp i millioner kroner. Bedriftskunder Totalt engasjement Antall kunder Forventet tap i % Økonomisk kapital i % A ,02 % 0,49 % B ,07 % 1,18 % C ,17 % 2,15 % D ,14 % 2,18 % E ,28 % 3,39 % F ,26 % 3,53 % G ,35 % 4,51 % H ,54 % 6,50 % I ,01 % 9,96 % J ,96 % 21,09 % Sum friske ,50 % 5,74 % K ,96 % 67,03 % K ,96 % 54,68 % Sum ,92 % 6,51 % 16

17 Tabell 8 - Kredittportefølje personkunder pr fordelt på risikoklasser Beløp i millioner kroner. Personkunder Totalt engasjement Antall kunder Forventet tap i % Økonomisk kapital i % A ,01 % 0,26 % B ,01 % 0,61 % C ,02 % 0,92 % D ,03 % 1,24 % E ,04 % 1,51 % F ,05 % 1,82 % G ,06 % 2,25 % H ,09 % 3,27 % I ,22 % 5,66 % J ,59 % 15,28 % Sum friske ,07 % 2,02 % K ,59 % 66,30 % K ,00 % 0,00 % Sum ,09 % 2,25 % Tabell 9 - Netto utlån og garantier fordelt på personkunder og næringer. Konsern per og Beløp i millioner kroner. Netto utlån Garantier Ubenyttet limit Misligholdte og tapsutsatte engasjementer Nedskrivning på utlån og garantier Gruppe nedskrivning Konsern Personkunder Utlandet (personkunder) Sum personkunder Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart og rørtransport Transport ellers, post- og telekommunikasjon Eiendomsdrift Forsikring og finansielle foretak Tjenesteytende virksomhet Kommuner/offentlig sektor Utlandet Gruppenedskrivninger næringsliv 180 Sum næringsliv Sum totalt Netto utlån Garantier Ubenyttet limit Misligholdte og tapsutsatte engasjementer Nedskrivning på utlån og garantier Gruppe nedskrivning Konsern Personkunder Utlandet (personkunder) Sum personkunder Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart og rørtransport Transport ellers, post- og telekommunikasjon Eiendomsdrift Forsikring og finansielle foretak 194 Tjenesteytende virksomhet Kommuner/offentlig sektor Utlandet Gruppenedskrivninger næringsliv 72 Sum næringsliv Sum totalt

18 Tabell 10 - Netto utlån og garantier fordelt på personkunder og næringer. Morbank per og Beløp i millioner kroner. Netto utlån Garantier Ubenyttet limit Misligholdte og tapsutsatte engasjementer Nedskrivning på utlån og garantier Gruppe nedskrivning Morbank Personkunder Utlandet (personkunder) Sum personkunder Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart og rørtransport Transport ellers, post- og telekommunikasjon Eiendomsdrift Forsikring og finansielle foretak Tjenesteytende virksomhet Kommuner/offentlig sektor Utlandet Gruppenedskrivninger næringsliv 180 Sum næringsliv Sum totalt Netto utlån Garantier Ubenyttet limit Misligholdte og tapsutsatte engasjementer Nedskrivning på utlån og garantier Gruppe nedskrivning Morbank Personkunder Utlandet (personkunder) Sum personkunder Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart og rørtransport Transport ellers, post- og telekommunikasjon Eiendomsdrift Forsikring og finansielle foretak 194 Tjenesteytende virksomhet Kommuner/offentlig sektor Utlandet Gruppenedskrivninger næringsliv 72 Sum næringsliv Sum totalt Tabell 11 - Netto utlån fordelt på geografisk område. Konsern og Beløp i millioner kroner. Konsern Konsern Andel Utlån Nedskrivning Andel Utlån Nedskrivning Hordaland 77, , Sogn og Fjordane 10, , Rogaland 6, , Norge for øvrig 5, , Sum Norge 99, , Utlandet 0, ,6 406 Sum geografiske områder 100, ,

19 Tabell 12 - Netto utlån fordelt på geografisk område. Morbank og Beløp i millioner kroner. Morbank - ' Morbank - ' Andel Utlån Nedskrivning Andel Utlån Nedskrivning Hordaland 76, , Sogn og Fjordane 10, , Rogaland 6, , Norge for øvrig 5, , Sum Norge 99, , Utlandet 0, ,6 406 Sum geografiske områder 100, , I tabell 13 under er brutto utlån fordelt på gjenstående løpetid. Brutto utlån inkluderer saldo på rammelån og nedbetalingslån, men inkluderer ikke garantier og ubenyttet kreditt. Med gjenstående løpetid menes tidsrommet mellom rapporteringstidspunkt og forfallstidspunktet. Kasse-, drifts- og brukskreditter (herunder rammelån / fleksilån) er plassert i løpetidsbånd inntil 1 måned. Inndeling av gjenstående løpetid er i henhold til definisjon i "Offentlig regnskapsrapportering for banker og finansieringsforetak" (ORBOF) fra Kredittilsynet, Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank. Tabell 13 - Brutto utlån fordelt på gjenstående løpetid. Konsern, Morbank og Datterselskap Beløp i millioner kroner. Brutto utlån inntil 1 mnd 1-3 mnd 3mnd - 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Morbank Boligkreditt Konsern BASEL II - EAD, LGD, Beregningsgrunnlag og risikovekt: Informasjonen nedenfor er basert på beregninger etter Basel II-regelverket. For PM er det anvendt downturn LGD. For BM er LGD-satsene hentet fra kapitaldekningsreglene. Tabell 14 - Massemarked fast eiendom. Beløp i millioner kroner. Massemarked PM - Fast eiendom Risikoklasse EAD LGD Beregningsgrunnlag Risikovekt A ,9 12,2 % 374,9 1,9 % B 9.848,8 12,7 % 565,6 5,7 % C 5.650,9 13,4 % 503,9 8,9 % D 4.151,6 14,1 % 504,3 12,1 % E 2.713,8 13,9 % 389,7 14,4 % F 2.133,1 14,0 % 367,4 17,2 % G 2.758,1 13,9 % 575,0 20,8 % H 4.424,9 14,8 % 1.318,4 29,8 % I 1.334,9 15,8 % 586,6 43,9 % J 3.545,0 15,2 % 2.736,6 77,2 % K 179,4 16,5 % 12,1 6,8 % Sum ,5 13,3 % 7.934,5 14,1 % 19

20 Tabell 15 - Massemarked øvrig. Beløp i millioner kroner Massemarked PM - Øvrig Risikoklasse EAD LGD Beregningsgrunnlag Risikovekt A 2.095,3 60,4 % 212,5 10,1 % B 669,7 70,6 % 215,3 32,1 % C 457,2 64,1 % 186,5 40,8 % D 370,3 62,9 % 183,5 49,6 % E 217,3 66,8 % 131,8 60,6 % F 137,1 71,1 % 99,9 72,8 % G 180,9 71,1 % 149,2 82,5 % H 306,9 69,6 % 288,6 94,0 % I 200,4 67,7 % 203,3 101,5 % J 402,6 69,0 % 519,1 128,9 % K 37,2 69,4 % 1,6 4,2 % Sum 5.075,0 0, ,2 43,2 % Tabell 16 - Massemarked SMB, fast eigendom. Beløp i millioner kroner Massemarked SMB - Fast eiendom Risikoklasse EAD LGD Beregningsgrunnlag Risikovekt A 524,2 12,7 % 10,6 2,0 % B 108,5 14,6 % 7,2 6,6 % C 98,7 14,5 % 9,5 9,6 % D 110,6 14,8 % 14,1 12,7 % E 56,9 16,4 % 9,6 16,9 % F 46,1 15,5 % 8,8 19,0 % G 58,5 17,3 % 15,1 25,9 % H 103,8 15,5 % 32,5 31,3 % I 30,7 14,0 % 12,0 39,2 % J 121,0 13,8 % 84,6 69,9 % K 8,7 15,3 % 0,5 6,0 % Sum 1.267,7 14,1 % 204,5 16,1 % Tabell 17 - Massemarked SMB, øvrig. Beløp i millioner kroner. Massemarked SMB - Øvrig Risikoklasse EAD LGD Beregningsgrunnlag Risikovekt A 93,1 53,8 % 8,4 9,0 % B 18,1 63,0 % 5,2 28,7 % C 13,5 55,0 % 4,7 35,0 % D 13,0 54,1 % 5,5 42,7 % E 7,6 56,3 % 3,9 51,1 % F 6,8 61,4 % 4,3 62,9 % G 10,1 66,9 % 7,8 77,7 % H 18,6 61,2 % 15,4 82,7 % I 5,9 65,8 % 5,8 98,6 % J 17,1 60,5 % 19,4 113,1 % K 2,6 72,2 % 0,8 31,9 % Sum 206,4 57,5 % 81,2 39,3 % 20

21 Tabell 18 Bedriftsmarked. Beløp i millioner kroner. Bedriftsmarked Risikoklasse EAD LGD Beregningsgrunnlag Risikovekt A 278,5 42,7 % 86,0 30,9 % B 751,6 42,2 % 314,3 41,8 % C 1.358,2 42,4 % 699,1 51,5 % D 3.071,2 41,3 % 1.776,2 57,8 % E 2.121,6 42,2 % 1.415,2 66,7 % F 3.320,4 42,3 % 2.558,6 77,1 % G 3.789,7 41,8 % 3.070,3 81,0 % H 4.773,7 41,7 % 4.404,1 92,3 % I 2.889,9 42,7 % 3.373,7 116,7 % J 1.729,7 43,0 % 3.024,7 174,9 % K 375,1 41,8 % 623,9 166,3 % Sum ,8 42,1 % ,1 87,3 % Merk: LGD- og KF-satser er fra Grunnleggende IRB-metode Prismodeller Sparebanken Vest anvender RORAC (Return On Risk-Adjusted Capital) som risikojustert avkastningsmål for kredittporteføljen. Beregningen av RORAC består i at resultatet av inntekter og kostnader på kundeengasjementene deles på den økonomiske kapitalen. RORAC beregnes for alle engasjementer, og anvendes både ved prising av engasjementene og ved evaluering av porteføljen Risikoreduksjon Sparebanken Vest tar hensyn til følgende hovedtyper pant ved beregning av regulatorisk kapital for kredittrisiko under Basel II-regelverket. Tabell 19 Hovedtyper pant ved beregning av kapitalkrav MASSEMARKEDET FORETAK Pant i fast eiendom / bolig Pant i fast Eiendom/Bolig Salgspant motorvogn Innskudd Sparebanken Vest foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko Validering Valideringsområder Bankens rammeverk og prosesser for styring og kontroll av IRB-systemet følger av kredittstrategi, policy, rutiner, etc. I tråd med kravene i kapitalkravsforskriften og for å sikre tilfredsstillende kvalitet i kredittporteføljen gjennomføres løpende kvalitativ og kvantitativ validering av porteføljen. Den kvantitative valideringen omfatter bankens modeller for PD (misligholdssannsynlighet), LGD (tap gitt mislighold) og KF / EAD (eksponering ved mislighold). Valideringen skal sikre at modellene er tilstrekkelig kalibrert ut fra den faktiske utvikling i porteføljen. 21

22 Kvalitativ validering har fokus på datakvalitet, rapportering og avvikshåndtering samt anvendelse av bankens ramme- og modellverk. Dette har nær sammenheng med bankens kredittkontroll. Figur 5 - Validering Intern validering Overvåkning av myndigheter Kvantitativ validering Kvalitativ validering Modell design Kvantitativ validering av risikokomponentene Datakvalitet Rapportering og avvikshåndtering Anvendelse Kvantitativ validering Den kvantitative valideringen omfatter som nevnt PD, LGD og EAD. Valideringen gjennomføres av Risikostyring, og behandles i bankens valideringskomite. PD PD-estimatene valideres årlig og oftere ved behov. For PM-segmentet benytter banken en kundebasert PD, som gir sannsynligheten for at kunden skal misligholde ett eller flere av sine produkt de nærmeste 12 månedene (mislighold er her definert etter Basel II-regelverket, se kapitel 5.3). I løpet av 2008 gikk 1,09 % av PM-kundene i mislighold (på ett eller flere produkt). Det meste av dette misligholdet stammer fra usikre krav (blankolån) og kredittkort. For lån sikret i fast eiendom var misligholdet 0,3 %, opp fra 0,2 % for SMB-kunder (mindre ENK / ANS) klassifiseres i PM-kort. Tabell 20 - Misligholdsfrekvens 2008 BM SMB PM Predikert ved inngang 2,67 % 1,61 % 1,17 % Faktisk utfall 2,65 % 1,79 % 1,09 % Faktisk utfall bolig 0,30 % Faktisk utfall blanko 1,16 % Faktisk utfall kredittkort 0,96 % Faktisk utfall annet 0,58 % Merk: Antall kunder i mislighold dividert på antall kunder ved inngang til perioden. 22

23 Figur 6 - Utvikling i misligholdsfrekvens for PM-lån med pant i fast eigendom Mislighold - boliglån 0,600 % 0,500 % 0,49 % 0,400 % 0,41 % Misligholdsfrekvens 0,300 % 0,200 % 0,24 % 0,25 % 0,19 % 0,19 % 0,30 % 0,100 % 0,000 % ÅR LGD Utvalget ved validering av tapsgrad er engasjement som har vært i mislighold. Da validering av tapsgrad på engasjement sikret i fast eiendom krever en viss oppklaringsperiode, vil resultatene fra siste års mislighold kunne være usikre. Data for realisert LGD i tabellene under er påvirket av dette, da de bare inneholder data for oppgjorte engasjement. Tabell 21 EAD-vektet LGD, Personmarked 2007 Fast eiendom Blanko Annen eksponering Predikert downturn 16,00 % Predikert LGD 3,82 % 17,30 % 12,95 % Realisert LGD 1,70 % 8,60 % 5,80 % Tabell 22 EAD-vektet LGD, Bedriftsmarked 2007 BM Predikert 40,00 % Realisert 10,51 % Kvalitativ validering Den kvalitative valideringen omfatter som nevnt datakvalitet, avvikshåndtering og anvendelse av bankens ramme- og modellverk. Rapporter og analyser utarbeides hvert kvartal, og legges frem for behandling i bankens valideringskomite. Ansvaret for dette arbeidet er kredittstøttefunksjonene i Divisjonene Personmarked og Bedriftsmarked. Rapportene/analysene viser en positiv utvikling innenfor nevnte områder. Betydelig fokus er innrettet mot områdene for å sikre kvalitet i kredittbeslutninger og således unngår mislighold 23

24 og tap. Ulike tiltak er iverksatt, herunder betydelig opplæring og videreutvikling av bankens medarbeidere. Videre er kredittstøttefunksjonene oppbemannet i Mislighold og nedskrivning Tabell 23- Nedskrivning for verdifall på misligholdte engasjement (over 90 dager) hvor misligholdet overstiger kr på en av engasjementets konti. Individuelt vurdert. Beløp i millioner kroner. Morbank Konsern Misligholdte engasjementer Brutto misligholdte engasjementer Nedskrivning Netto misligholdte engasjementer % 8 % Avsetningsgrad 8 % 5 % Tabell 24 - Tapsutsatte ikke misligholdte engasjement (fra 30 til 90 dager) hvor kriteriet er overtrekk på 1000 kr på en av engasjementets konti. Beløp i millioner kroner. Morbank Konsern Tapsutsatte ikke misligholdte engasjement Brutto engasjement vurdert for verdifall Nedskrivning Netto engasjement vurdert for verdifall % 22 % Avsetningsgrad 22 % 15 %. Tabell 25 - Betalingsmislighold eldre enn 30 dager hvor misligholdet overstiger kr. på en av engasjementets konti. Beløp i millioner kroner. Morbank Konsern Misligholdte engasjement Personmarked dager dager Mer enn 90 dager Sum 1) Bedriftsmarked dager dager Mer enn 90 dager Sum dager dager Mer enn 90 dager Sum ) Forventet tap på misligholdte engasjement i Personmarked inngår i avsetning for gruppenedskrivninger. 24

25 Tabell 26 - Utviklingen i tap, garantier mv. Beløp i millioner kroner. Morbank Konsern Tap på utlån, garantier m.v Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppenedskrivninger Konstaterte tap som ikke er dekket av tidligere nedskrivninger Inngang på tidligere konstaterte tap Nedskrivninger og tap på utlån Konstaterte tap på garantier som ikke er dekket av tidligere tapsavsetninger 8 3 Periodens endring i tapsavsetninger garantier Tap på garantier Sum tap på utlån, garantier m.v Konstaterte tap på utlån dekket av tidligere nedskrivninger -1-9 Konstaterte tap på garantier som ikke er dekket av tidligere tapsavsetninger Konstaterte tap på utlån som ikke er dekket av tidligere nedskrivninger Konstaterte tap Tabell 27 - Balanseførte nedskrivninger på engasjement. Periodens bevegelse på individuelle- og gruppenedskrivninger samt tapsavsetning på garantier. Beløp i millioner kroner. Morbank Konsern Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger på utlån 1/1 (nominelle verdier) Konstaterte tap på utlån dekket av tidligere nedskrivninger Økning av nedskrivninger på utlån hvor det tidligere er foretatt nedskrivninger Nedskrivninger på utlån hvor det ikke tidligere er foretatt nedskrivninger Reduksjon av tidligere års nedskrivninger på individuelt vurderte utlån Individuelle nedskrivninger Gruppenedskrivning Nedskrivning på grupper av utlån 1/1 (nominelle verdier) Økning nedskrivning på grupper av utlån Reduksjon nedskrivning på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån Totale nedskrivninger på engasjement Tapsavsetning garantier 2 10 Tapsavsetninger til dekning av tap på garantier 1/ Tapsavsetninger på garantier hvor det ikke tidligere er foretatt tapsavsetninger Reduksjon av tidligere års tapsavsetninger (tilbakeføring) Konstaterte tap på garantier som er dekket av tidligere tapsavsetninger Spesifiserte tapsavsetninger til dekning av tap på garantier For alle engasjement som skal vurderes individuelt, skal det foretas en vurdering om det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet, og at tapshendelsen reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrøm. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi (saldo + påløpte renter på vurderingstidspunkt) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer skal kun kredittap forårsaket av inntrufne tapshendelser hensyntas. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter, herunder også utgifter ved overtakelse og salg. Når den fremtidige kontantstrøm er estimert etter beste evne og dette registreres, vil systemet beregne ny verdi på lånet (amortisert kost) og forskjellen vil være nedskrivningsbeløpet. 25

26 Konstatering av tapsnedskrivning (bokføring mot kundens engasjement) skal foretas når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet. Kravet mot kunden består og skal følges opp, med mindre det er inngått avtale om ettergivelse med kunden. 6. Markedsrisiko 6.1. Definisjon Sparebanken Vest definerer markedsrisiko som risikoen for tap på poster ut fra endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter, og kan deles opp i følgende hovedgrupper. Renterisiko er risiko for tap som følge av endringer i rentemarkedene Aksjerisiko er risiko for tap som følge av endringer i aksjeprisene Valutarisiko er risiko for tap som følge av endring i valutakurser Markedsrisiko kan oppstå i instrumenter som føres både i og utenfor bankens balanse, og kan være av både lineær- og ikke-lineær karakter (opsjoner mv.). Markedsrisiko i Sparebanken Vest oppstår og risikoavdekkes i all hovedsak i Divisjon Kapitalmarked. Imidlertid kan det oppstå en mindre renterisiko på balanseposter på fastrenteutlån og innlån til kunder Markedsstrategi og policy Bankens markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde. Bankens investeringer skal være begrunnet ut fra bankvirksomhetens behov eller ut fra målsetningen om å øke tilleggsinntjeningen i banken. Rammene er imidlertid satt slik at eventuelle negative effekter ikke skal kunne påvirke bankens soliditet i vesentlig grad. Styring av markedsrisiko er nedfelt i bankens markedsrisikostrategi og markedsrisikopolicy. Bankens markedsrisikostrategi vedtas av styret og gir overordnete føringer for bankens aktiviteter i kapitalmarkedene, herunder rammer for bankens samlede eksponering innenfor valuta, aksjer og renter. Bankens markedsrisikopolicy vedtas av administrerende direktør, og inneholder ytterligere konkretisering og delegering av rammer og fullmakter innenfor Divisjon Kapitalmarked Overvåking Rapporteringsstruktur og roller for overvåkning av bankens markedsrisiko er formalisert og nedfelt i bankens markedsrisikostrategi. Håndteringen av bankens markedsrisiko er sentralisert ved at alle bankens posisjoner avdekkes av Divisjon kapitalmarked. Middle-office i Divisjon Kapitalmarked har ansvar for å overvåke eksponering opp rammene løpende. Risikostyringsfunksjonen i banken har ansvar for rapportering til styret, og sikrer således uavhengig styring og rapportering Modeller og Value-at-Risk (VaR) Sparebanken Vest benytter hovedsakelig tradisjonelle styringsmål for å overvåke markedsrisikoen. Value-at-Risk (VaR) inngår i bankens bedriftsøkonomiske kapitalberegning for markedsrisiko (ref. kapittel 10.2), og vurderes benyttet også i den operative styringen av markedsrisiko. I tillegg rapporteres VaR til styret kvartalsvis. 26

27 6.5. Eksponering Renterisiko Sparebanken Vest tar på seg renterisiko, både passivt, gjennom de ordinære bankaktivitetene (fastrente innlån og utlån) og aktivt, gjennom aktivt å ta posisjoner i Divisjon Kapitalmarked. Eksponering måles som verdiendring gitt 1 % -poeng endring i rentenivå, og bankens rammer settes etter dette. Banken fastsetter rammer både for eksponeringen totalt og for ulike tidsbånd. Tabell 28 - Bankens renteeksponering per Renterisiko (MNOK) 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år > 5 år Samlet Verdiendring ved 1 % renteendring -4,8 16,5-11,5-13,9 11,6-2, Valutarisiko Rammer for valutarisiko er satt som eksponering regnet om til norske kroner, og måles både samlet og for enkeltvalutaer. Figur 7 - Bankens valutaeksponering per NOK USD JPY GBP CHF SEK DKK EUR ANDRE ikke OECD Aksjerisiko Aksjerisiko måles og styres i norske kroner. Sparebanken Vest tar posisjoner på egen bok i Divisjon Kapitalmarked. Rammer for aksjeeksponeringen inngår i markedsrisikostrategien. I tillegg har banken aksjeeksponering gjennom eierandeler i selskaper som bygger opp under den ordinære forretningsdriften. 27

28 Figur 8 Bankens aksjeeksponering inklusive poster i handelsportefølje per Eksponering i MNOK Børsnoterte Aksjer vurdert ut fra OTC listen Fondsinvesteringer priset fra forvaltningsselskap Selskapenes egen vurdering etter EVCA 1) Aksjer vurdert ut ifra andre verdsettelsesteknikker 2) Øvrige typer markedsrisiko Banken er utsatt for spreadrisiko. Dette er risikoen for tap som følge av endringer i kredittspreader på rentebærende verdipapirer på bankens balanse. Denne risikoen overvåkes per i dag som en del av renterisikoen Stresstest Banken har nedfelt i markedsrisikostrategien at det minst årlig skal utføres en stresstest. Stresstesten sier noe om hvordan banken er eksponert, og samtidig noe om tapspotensialet de styrevedtatte rammene åpner for. Stresstesten er bygget opp rundt rammeverket Kredittilsynet har utarbeidet for styring av markedsrisiko Forutsetninger for stresstest Stresstesten legger til grunn et parallellskift i rentekurven, endring i valutakursene samt et fall i aksjemarkedet. Alle parametrene har økende nivåer etter hvor alvorlig scenarioet er. Effekten av stresstestene måles både på faktisk eksponering ved utførelse av testen og gitt full utnyttelse av styrevedtatte rammer. Tabell 29 Stresstest scenarioer: Forutsetninger Parameter Mildt scenario Middels scenario Max scenario Renter Parallellskifte rentekurve 0,5 % 1,0 % 2,0 % Valuta Valutakursendring 2,5 % 5,0 % 10,0 % Aksjer Verdifall aksjer 5,0 % 10,0 % 30,0 % Resultater av stresstest Effektene av stresstesten per er vist i tabell 30 under. Som vist i tabellen vil banken få en negativ resultateffekt på omlag NOK 150 mill. i et maks scenario gitt eksponeringen per Tabell 30 Effektene av stresstesten: Beløp i millioner kroner 28

29 Mildt scenario Middels scenario Max scenario Eksponering Eksponering Eksponering Aksjer -24,2-48,39-145,17 Renter -1,05-2,1-4,2 Valuta -0,91-1,82-3,64 Totalt -26,16-52,31-153,01 7. Likviditetsrisiko 7.1. Definisjon Likviditetsrisiko består av to elementer - refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres Likviditetsrisikostrategi Bankens likviditetsrisiko styres gjennom ulike styringsindikatorer samt ved utstrakt bruk av scenarier/stresstester. Banken legger vekt på at likviditetsrisikoen skal være lav, samtidig som kostnaden på finansieringen ikke er så høy at den svekker bankens konkurranseevne. Bankens likviditetsrisikotoleranse uttrykt gjennom ulike styringsrammer for likviditet vedtas av bankens styre, og er nedfelt i bankens likviditetsrisikostrategi. Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra bankens kunder. I tillegg til at en høy innskuddsandel reduserer bankens likviditetsrisiko, har den også betydning for bankens forretningsmessige risiko. Når det gjelder innlånskilder for øvrig, legger Sparebanken Vest vekt på en stor grad av diversifisering hvor så vel geografi, långivere, løpetid, instrumenter, etc. inngår Overvåkning og rapportering Likviditetsfunksjonen i banken er organisert i Divisjon Kapitalmarked i banken. Divisjonen styrer således dag til dag flyten av penger, og har ansvar for å dekke finansieringsbehovet til banken. Likviditetskontroll ivaretas av så vel Divisjon Kapitalmarked som Risikostyring. I denne sammenheng skilles det mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring/-kontroll. Den daglige operasjonelle styringen/kontrollen ivaretas av Divisjon Kapitalmarked. Ansvaret for overordnet risikostyring og kontroll av likviditetsvirksomheten ivaretas av Risikostyring. Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i banken, skal bankens beredskapsgruppe likviditet komme sammen. Beredskapsgruppe Likviditet består av følgende personer: Adm. direktør Viseadm. Direktør Direktør Divisjon Kapitalmarked Direktør Divisjon Bedriftsmarked Direktør Divisjon Personmarked Direktør Risikostyring 29

30 Direktør Informasjon Økonomisjef Likviditetsansvarlig Divisjon Kapitalmarked Som følge av markedssituasjonen i 2008 var Beredskapsgruppe Likviditet i funksjon store deler av året Styringsmål/Stresstester Overordnede styringsindikatorer Likviditetsrisiko styres på overordnet nivå etter likviditetsindikator og finansieringsgrad. Likviditetsindikatoren måler forholdet mellom bankens stabile finansiering og bankens illikvide eiendeler, mens finansieringsgraden viser bankens innskudd vs utlån Strukturell likviditet I styringen av bankens likviditetsrisiko er det også satt eksponeringsrammer på bankens avhengighet til finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. Dette sikrer en akseptabel likviditetssituasjon i perioder med uro i markedet eller ved spesifikke forhold på bankens hånd. Ved utgangen av 2008 er bankens strukturelle likviditet 13 måneder. Dette innebærer at banken kan opprettholde normal drift i 13 måneder uten tilgang til finansiering fra kapitalmarkedet. Dette er over bankens mål. For å sikre overlevelsesevne uten tilgang til kapitalmarkedet, har banken vært nødt til å øke beholdningen av likvider på balansen. Disse kan selges for å skape likviditet dersom et behov skulle oppstå. Bankens likviditetsreserve var på NOK 13 mrd per , og hadde følgende fordeling. Figur 9 Fordeling av bankens likviditetsreserver etter motpartstype per Fordeling av bankens likviditetsreserve etter motpartstype 1 % Stat 36 % 27 % 5 % Kommuner og fylkeskommuner Statseide foretak Banker Industriselskap 0 % 0 % 31 % Handlesportefølje Aksjer Kontanter/innskudd i Norges Bank Stresstester Banken utarbeider stresstester for å vurdere bankens likviditetssituasjon som følge av forstyrrelser i markedet og/eller driftsforstyrrelser i banken. Styret i Sparebanken Vest vedtar forutsetningene og drøfter forutsetninger og resultater av beregningene. 30

31 Med unntak av basisscenarioet, hvor det er valgt en tidshorisont på ett år, er tidshorisonten for scenarioene tre måneder. Dette fordi at det antas at både bankspesifikke og markedsmessige forstyrrelser vil være av kortvarig karakter, og ha funnet sin løsning innenfor en tidshorisont på tre måneder. Stresscenarioene skal også simulere full rammeutnyttelse. Følgende scenarioer skal utarbeides: Basis-scenario: Scenarioet legger budsjettert utlånsvekst sammen med budsjettert innskuddsvekst. Innskuddsøkningen er lavere enn utlånsveksten, dvs. banken opplever fallende innskuddsdekning. Bank-spesifikke endringer medium stress. Scenarioet tar utgangspunkt i en situasjon hvor banken opplever fallende tillit som medfører at kundeinnskuddene faller betydelig. Utlånene øker som budsjettert, mens trekkene på kunders rammelån og garantier øker betydelig. Markedsmessige forstyrrelser medium stress. Scenarioet tar utgangspunkt i en situasjon i kapitalmarkedet som innebærer at alle norske banker opplever reduksjon i kundeinnskudd, samtidig som en opplever vanskeligheter med refinansiering av innlån. Bank-spesifikke endringer worst case Scenarioet forutsetter en situasjon der banken opplever en kraftig fallende tillit i markedet. Innskudd trekkes ut av banken i større omfang, samtidig med økte trekk på rammelån. Markedsmessige forstyrrelser worst case. Scenarioet tar utgangspunkt i en situasjon med kraftige forstyrrelser i kapitalmarkedet, samtidig med at bankene opplever et kraftig fall i sine innskudd Fremmedfinansiering Finansieringskilder Sparebanken Vest har de senere årene hatt et økende behov for å hente inn penger fra finansmarkedet. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir var pr ca. kr. 21 mrd. Ved utgangen av 2008 var beløpet økt til ca. kr. 34 mrd. I tillegg har banken finansiert betydelige beløp i interbankmarkedet og gjennom bytteordningen ved utgangen av Det følger av likviditetsstrategien at banken skal diversifisere m.h.t. både finansieringskilder og markeder, sammen med spredning i forfallstrukturen, for å redusere samlet risiko forbundet med økende avhengighet av finansiering fra finansmarkedet. 31

32 Tabell 31 - Banken har følgende finansieringskilder: Med pant i eiendeler Kort sikt (under 1 års løpetid) D-lån F-lån Usikrede innlån Interbanklån Sertifikater Innskudd (kort sikt + lang sikt) Lang sikt (over 1 års løpetid) OMF i markedet Obligasjoner Ansvarlig lån Fondsobligasjoner Egenkapital/kjernekapital OMF: Obligasjoner med Fortrinnsrett (Boligkreditt) OMF(Bankpakke 1) Fondsobligasjoner (Bankpakke 2) F-lån (Bankpakke 1) Preferansekapital (Bankpakke 2) EK/GFB instrumenter Som et element i tilfredsstillelse av bankens overordnede mål, og for å ivareta en tilgang til finansiering fra utlandet, har Sparebanken Vest opprettet et EMTN-program (EuroMediumTermNote). Finansieringsprogrammet gjør det mulig å nå flere potensielle långivere/investorer, og gjør dessuten selve prosessen rundt hvert enkelt låneopptak enklere og mindre arbeidskrevende. Programmet blir fornyet årlig, og har nå en ramme på EUR 2 milliarder Boligkredittselskap Sparebanken Vest har i 2008 utviklet og etablert datterselskapet Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Selskapet er bygget på norsk lovgivning for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), og bidrar til å utvide bankens finansieringsmuligheter. Gjennom kredittforetaket vil investorer/långivere få direkte sikkerhet i objekter (boligeiendommer) som er stilt i pant overfor lån i Sparebanken Vest. Første lånetransje ble utstedt i 2. halvår 2008, og er i hovedsak anvendt som bytte mot statskasseveksler i Norges Bank Rating For å sikre finansiering til akseptable priser er Sparebanken Vest og obligasjoner utstedt av Sparebanken Vest Boligkreditt ratet av Moody s og Fitch Ratings. 32

33 Tabell 32 - Bankens rating per Type rating Forklaring Skala Rating Skala Rating Langsiktig utstederrating Rating av banken som utsteder av langsiktig gjeld. Karakteren reflekterer sannsynligheten for at banken ikke skal klare å betjene gjelden uten støtte fra tredje part AAA-D A Aaa-C A1 Senior usikret gjeld rating Instrumentspesifikk rating. Kan avvike fra utstederrating grunnet ulike forventede tapsgrader betinget av mislighold knyttet til instrumentet som rates AAA-D A Aaa-C A1 Kortsiktig rating Reflekterer bankens sannsynlighet for å misligholde på kort sikt (inntil 13 mnd). I stor grad sammenfallende med langsiktig rating, men har mer fokus på likviditet. Banker kan derfor ha bedre kortsiktig enn langsiktig rating i spesielle tilfeller. F1-D F2 P1-NP P-1 Individuell rating Rating av banken som selvstendig juridisk enhet. A-F B/C A-E C Ansvarlig lån rating Som senior usikret gjeld, men med høyere forventet tapsgrad betinget av mislighold så vil som regel denne ratingen være lavere AAA-D BBB+ Aaa-C A2 Alle ratingene er stabile. 8. Operasjonell risiko 8.1. Definisjon Definisjonen av operasjonell risiko er uventede svingninger i resultater som skyldes utilstrekkelighet eller svikt i interne prosesser, ansatte, interne systemer eller eksterne hendelser, som medfører at banken må holde økonomisk kapital for å sikre seg mot store og uventede operasjonelle tap. Operasjonell risiko forbindes ofte med bestemte og enkeltstående hendelser. Flere hendelser i finansnæringen gjennom 2008 bekrefter at tap som følge av operasjonell risiko inntreffer regelmessig og må håndteres løpende og ha kontinuerlig fokus Grunnlaget for den operasjonelle risikostyring Styret i Sparebanken Vest har vedtatt en egen strategi for operasjonell risiko som fastslår at konsernet Sparebanken Vest skal ha en moderat operasjonell risiko. Styring og kontroll av operasjonell risiko i Sparebanken Vest kan beskrives i 3 dimensjoner: Operativ styring og kontroll. Overordnet risikostyring og kontroll. Intern revisjonens kontroll. Det operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko og således også kvaliteten i bankens drift, ligger hos den enkelte linjeleder. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike retningslinjer og rutiner. Ansvaret for bankens samlede infrastruktur ligger i Divisjon Forretningsstøtte. Forretningsstøtte har også ansvaret for å definere bankens sikkerhetsstandard samt utvikling og forbedring av bankens beredskapsog kontinuitetsplaner. Sentralt i bankens overordnede styring og kontroll av operasjonell risiko er prosesser knyttet til risikoidentifikasjon. Ekspertvurderinger og lederbekreftelser, herunder om nødvendige kontroller er gjennomført i tråd med instruks, rutiner, etc., anvendes som grunnlag for 33

34 identifisering av vesentlige risikoer. I tillegg blir operasjonelle tapshendelser registrert løpende i konsernets hendelsesdatabase. Hendelsene blir kategorisert i henhold til Basel II hendelsestyper. Bankens håndtering av operasjonell risiko er sett i sammenheng med intern kontrollen etter Internkontrollforskriften (IK). Videre vurderes bankens styring å være i tråd med ny forskrift om risikostyring og internkontroll som gjelder fra Grunnlag og innhold i risikostyring og IK-kontrollen følger av Strategi for Operasjonell risiko og bankens IK-policy som er vedtatt i bankens styre. Videre er bankens policy for beredskap og kontinuitetsplaner integrert som en del av denne prosessen. Det er utarbeidet kontinuitetsplaner for alle bankens forretningsområder. På vegne av adm. direktør ivaretar Risikostyring oppgaver knyttet til overordnet styring av operasjonell risiko. Intern revisjonen, med direkte og uavhengig rapportering til styret, gir i sin årlige Internkontrollrapport sine vurderinger av bankens styring og kontroll innenfor operasjonell risiko. Intern revisjonen gjør tilsvarende vurderinger også for andre risikoområder Rapportering og styring Basert på ekspertvurderinger og lederbekreftelser er de vesentligste risikoområdene trukket ut og summert opp. Avvik summeres opp i en handlingsplan som fremlegges for styret. Nødvendige tiltak blir adressert og fulgt opp etter organisatorisk ansvar. Status knyttet til handlingsplan gis kvartalsvis til styret i forbindelse med den løpende risikorapporteringen. Konsernets hendelsesdatabase bidrar til at vesentlige hendelser blir løpende rapportert til styret. Konsernet har i 2008, i tråd med offentlige krav, også startet rapportering av vesentlige IKT-hendelser til Kredittilsynet. 9. Kapitalstyring 9.1. Beregning av regulatorisk kapital Pilar I Pilar I angir det lovmessige minstekrav til kapital for en institusjon. Oversikt over metoder som er benyttet i konsernet Sparebanken Vest er gitt ved metodekartet i avsnitt 2.5. For de enkelte risikoområdene beregnes minstekrav til kapital ved følgende metoder Metoder Kredittrisiko: For kredittrisiko benyttes IRB-retail for hele massemarkedsporteføljen (PM og SMB). For ordinære foretak og spesialiserte foretak (SL-engasjement) benyttes grunnleggende IRB-metode. For kategoriene stater og institusjoner benyttes standardmetode. For egenkapitalposisjoner benyttes enkel risikovektmetode. Markedsrisiko: Sparebanken Vest benytter standardmetode i beregningen av regulatorisk kapital for markedsrisiko. Det er kun poster som er klassifisert i handelsporteføljen som inngår i denne beregningen. Det skilles på spesifikk risiko og generell risiko, der spesifikk risiko er risiko knyttet til motpart og generell risiko er risiko knyttet endringer i markedet. Operasjonell risiko: Regulatorisk kapital beregnes etter sjablongmetoden basert på en enkelt faktor; inntekt. Risikovektet inntekt assosiert med operasjonell risiko er beregnet som en prosentsats av inntekt med en sats mellom 12 % og 18 % avhengig av forretningsområde som spesifisert i kapitalkravforskriften. 34

35 Konsern og morbank I konsernet Sparebanken Vest inngår datterselskapene Eiendomsmegler Vest AS, Filialbygg AS og Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Disse er alle fullt konsolidert i kapitaldekningen. De tilknyttede selskapene Frende Holding AS og Norne Eierselskap AS blir konsolidert i henhold til eierandel. Konsernstrukturen er nærmere beskrevet i kapittel 3. Hovedforskjellen mellom morbank og konsern utgjøres av Sparebanken Vest Boligkreditt AS. For detaljer knyttet til kapitaldekningen for dette selskapet vises det til vedlegg Minstekrav til ansvarlig kapital Ved metodene gitt ovenfor beregnes minstekravene til kapital for de tre risikoområdene kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. Kravene per og er som vist i tabell 33. Tabell 33 - Minimumskravet til ansvarlig kapital for nærmere angitte arter av risiko. Beløp i tusen kroner. Morbank Konsern Minimumskrav til Asvarlig kapital Unntak fra IRB-metoden beregnet etter Basel I: Standardmetode Beregnet etter IRB-metoden: Ordinære foretak: Foretak uten SL Spesialiserte foretak: Prosjektfinansiering Objektfinansieering Varefinansiering Inntektsgenererende eiendom Massemarked: Fast eiendom SME Øvrige Egenkapitalposisjoner/enkel risikovektmetode: Unoterte med lav risiko/veldiversifiserte porteføljer Omsatt på børs, autorisert markedplass eller tilsv Øvrige egenkapitalposisjoner Verdipapirisering: Sum Kredittrisiko Markedsrisiko: Posisjonsrisiko gjeldsinstrumenter Posisjonsrisiko egenkapitalinstrumenter Valutarisiko Sum Markedsrisiko Operasjonell risiko: Egenhandel og formidling Banktjenester for bedriftskunder (BM) Banktjenester for massemarkedskunder (PM) Betaling og oppgjørstjenester (BO) Sum Operasjonell risiko Fradrag i Kapitalkravet: Kapitalkrav BASEL II Tillegg som følge av overgangsordning ( ) Minimumskrav ansvarlig kapital

36 Ansvarlig kapital Minstekravene gitt i tabell 33 sammenholdes med den faktiske ansvarlige kapitalen. Oppbygningen av Sparebanken Vests ansvarlige kapital er illustrert i tabell 34. Tabell 34 - Ansvarlig kapital. Beløp i tusen kroner. Konsern 30/ / /12-08 Beregningsgrunnlag Basel II: Kredittrisiko/Motpartsrisiko: Markedsrisiko: Valutarisiko: Operasjonell risiko : Innførings-/unntaksengasjementer under IRB: Konsoliderte selskap etter standardmetoden IRB-rapportering av gulvene Beregningsgrunnlag overgangsordning % % % Kapitaldekning overgangsordning 2009: Ansvarlig kapital: ,22 % ,49 % ,06 % Netto kjernekapital ,62 % ,19 % ,73 % Netto tilleggskapital 791 1,61 % 626 1,30 % 714 1,33 % Kapitalkrav overgangsordning 2009: ,00 % ,00 % ,00 % Beregnet regulatorisk overskudd/ -underskudd Kapitaldekning Basel II: Ansvarlig kapital: ,47 % ,10 % ,21 % Netto kjernekapital ,87 % ,31 % ,56 % Netto tilleggskapital 666 1,60 % 626 1,79 % 714 1,65 % Kapitalkrav Basel II: ,00 % ,00 % ,00 % Beregnet regulatorisk overskudd/ -underskudd Morbank 30/ / /12-08 Beregningsgrunnlag Basel II: Kredittrisiko/Motpartsrisiko: Markedsrisiko: Valutarisiko: Operasjonell risiko : Innførings-/unntaksengasjementer under IRB: Konsoliderte selskap etter standardmetoden IRB-rapportering av gulvene Beregningsgrunnlag overgangsordning % % % Kapitaldekning overgangsordning 2009: Ansvarlig kapital: ,04 % ,37 % ,43 % Netto kjernekapital ,37 % ,10 % ,06 % Netto tilleggskapital 774 1,67 % 616 1,28 % 706 1,37 % Kapitalkrav overgangsordning 2009: ,00 % ,00 % ,00 % Beregnet regulatorisk overskudd/ -underskudd Kapitaldekning Basel II: Ansvarlig kapital: ,12 % ,12 % ,41 % Netto kjernekapital ,64 % ,33 % ,75 % Netto tilleggskapital 648 1,48 % 616 1,78 % 706 1,66 % Kapitalkrav Basel II: ,00 % ,00 % ,00 % Beregnet regulatorisk overskudd/ -underskudd Som IRB-bank har myndighetene lagt inn en gradvis nedtrapping av kapitalkravet fram til og med 2009, (95 % av beregningsgrunnlaget etter Basel I i 2007, 90 % i 2008 og 80 % i 2009). Kapitaldekning Basel II utgjør 11,47 % per

37 Kapitaldekning Kjernekapital og ansvarlig kapital mot minstekravene gir henholdsvis kjernekapitaldekning og kapitaldekning. Oversikt over disse størrelsene følger i tabell 35 og 36. Tabell 35 Kapitaldekning, beregningsgrunnlag og kjernekapital med henholdsvis overgangsordning, Basel II og Basel I regelverk for Konsern per og Beløp i tusen kroner. Konsern Rapportert Rapportert Overgangs-ordning Basel II Basel I Overgangs-ordning Basel II Basel I Beregningsgrunnlag Kjernekapitaldekning 8,62 % 9,87 % 7,13 % 7,73 % 9,56 % 7,02 % Kapitaldekning 10,22 % 11,47 % 8,45 % 9,06 % 11,21 % 8,23 % Tabell 36 Kapitaldekning, beregningsgrunnlag og kjernekapital med henholdsvis overgangsordning, Basel II og Basel I regelverk for Morbank per og Beløp i tusen kroner. Morbank Rapportert Rapportert Overgangs-ordning Basel II Basel I Overgangs-ordning Basel II Basel I Beregningsgrunnlag Kjernekapitaldekning 9,37 % 9,64 % 7,58 % 8,06 % 9,75 % 7,34 % Kapitaldekning 11,04 % 11,12 % 8,93 % 9,43 % 11,41 % 8,59 % I henhold til gjeldende kapitaldekningsregime (overgangsordningen) er bankens kapitaldekning forbedret i 1. kvartal. Dette må ses i sammenheng med nedtrapping i RWA med ytterligere 10 % -poeng for Figur 10 Kapitaldekning for konsernet Sparebanken Vest per , og Kapitaldekning 20,00 % 18,00 % 16,00 % 14,00 % 13,52 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 9,80 % 1,30 % 1,79 % 9,06 % 1,33 % 11,75 % 1,73 % 10,22 % 1,61 % 11,47 % 1,60 % 6,00 % 4,00 % 8,50 % 11,73 % 7,73 % 10,02 % 8,62 % 9,87 % 2,00 % 0,00 % 2 kv Overgangsordning 2 kv Basel II 4 kv 2008 Overgangsordning 4 kv 2008 Basel II 2 kv 2009 Overgangsordning 2 kv 2009 BASEL II 9.2. Økonomisk kapital I tillegg til beregningen av regulatorisk kapital beregner banken også økonomisk kapital. Den økonomiske kapitalen skiller seg fra den regulatoriske kapitalen ved at den kun legger til grunn et bedriftsøkonomisk perspektiv og har færre begrensninger i forhold til hvilke metoder som anvendes. 37

38 Den økonomiske kapitalen brukes i den daglige styringen av banken, og er det kapitalbegrepet som ligger til grunn for forretningsmessige beslutninger. Den økonomiske kapitalen er slik sett også et uttrykk for bankens risikovilje. Bankens økonomiske kapital skal dekke variasjoner i tap utover forventet tap. De forventede tapskostnadene søkes inkludert i den løpende prisingen mot kundene. Den økonomiske kapitalen skal dekke uventede hendelser med en grad av sannsynlighet som vurderes som tilfredsstillende forretningsmessig. Banken opererer med et konfidensnivå på 99,9 % for en horisont på ett år, hvilket tilsvarer A-rating. Banken søker å opprettholde tilstrekkelig finansiell styrke til å holde denne ratingen ut fra betraktninger om tilgang på og kostnader ved funding. For kredittrisiko anvender Sparebanken Vest interne systemer for kvantifisering av økonomisk kapital. Med de tre komponentene misligholdssannsynlighet, eksponering og sikkerhetsstillelse beregnes forventet tap. Videre utledes økonomisk kapital for å kunne møte uventede tap ved hjelp av en internt utviklet modell som regner tapsfordeling for enkeltkunder og aggregerer opp under hensyn til samvariasjoner. Den samme modellen er også implementert i prisingen av bankens engasjementer. Banken beregner også påslag i økonomisk kapital for konsentrasjonen i kredittporteføljen. Økonomisk kapital for markedsrisiko beregnes ved en Value-at-risk modell for den del av eksponeringen hvor løpende markedspriser er tilgjengelig. For mindre likvide aksjeposter er det i kapitalsammenheng anvendt en enklere metode. Økonomisk kapital knyttet til likviditetsrisiko blir beregnet i en modell bestående av 4 vektede variabler: Forfallstruktur egne innlån Markedspris på egne obligasjoner (Spread) Rating Diversifisering av finansieringskilder. For operasjonell risiko anvendes regulatorisk kapital også som økonomisk kapital. Når det gjelder strategisk risiko, beregnes denne basert på en sammenligning (med visse justeringsfaktorer) med andre aktører. Fordelingen av økonomisk kapital per risikoområde er vist i figur

39 Figur 11 - Fordeling av økonomisk kapital per risikoområde per uten hensyn til diversifisering. Fordeling av økonomisk kapital, årsslutt % 6 % Kreditt 9 % Marked Likviditet 16 % 64 % Operasjonell Strategisk Utover beregningen per risikoområde beregnes også bankens totale behov hensyntatt diversifisering mellom risikoområdene. Samvariasjonen mellom risikoområdene er modellert ved hjelp av en copula, slik at diversifiseringseffekten i ekstreme tilfeller (for eksempel omkring 99,9-persentilen) beregnes som mindre enn den ville vært i en modell med lineær korrelasjon. Oppnådd diversifisering er beregnet til å tilsvare i underkant av 10 % Kapitalvurdering/ICAAP - Pilar II Prosess og metodikk Bankens prosesser knyttet til kapitalvurdering (ICAAP) er basert på kvantifisering av kapitalbehov for de enkelte risikoområdene. Stresstester gjennomføres for å få fram effekter av situasjoner som en ikke forventer skal inntreffe, men som er mulige og anses for å være innenfor det banken bør ha kapital for. Samtidig supplerer kvalitative vurderinger de kvantitative analysene. Sparebanken Vest har gjennomført risiko- og kapitalvurderinger (ICAAP) i 2008 basert på kapitaldekningsreglene og krav fra Kredittilsynet. Analysen er oversendt Kredittilsynet. Bankens retningslinjer for kapitalvurdering er justert noe i 2008, og vedtatt i styret i desember Den interne prosessen er nærmere beskrevet i artikkel om virksomhetsstyring i årsrapporten. Beskrivelsen viser sammenhengen mellom strategiske og forretningsmessige prosesser og risiko- og kapitalstyring Kapitalbehovet utledes fra to innfallsvinkler. Banken er underlagt regulatoriske krav til kapitalisering, og banken har sine egne vurderinger av hva som er forretningsmessig forsvarlig og akseptabelt. Det er et uttrykt krav fra både tilsynsmyndigheter og banken selv at banken under normale omstendigheter skal ha en kapitalbuffer utover det regulatoriske minstekravet. Gjennom ICAAP anvendes stresstester for å identifisere hva som vil være tilstrekkelig buffer til å kunne tilfredsstille regulatoriske minstekrav også gjennom perioder 39