Risiko- og kapitalstyring Pilar 3

Transkript

1 Risiko- og kapitalstyring 2013 Pilar 3 April

2 Innhold Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risiko- og kapitalstyring Kapitalkravsforskriften Innledning Pilar Pilar Pilar Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften Konsolidering Organisering og ansvar / Styring og kontroll Risiko- og kapitalstyring Risikoområder Organisering og ansvar Rapportering Godtgjørelsesordninger Kredittrisiko Definisjon Kredittstrategi og kredittpolicy Bevilgningsrammer Risikoklassifisering Scorekortmodeller Prismodeller Kredittvurderingsprosess Engasjementsoppfølging Kreditteksponering Beregning av regulatorisk kapital Personmarked og SMB-segment Bedriftsmarked Andre eksponeringer Validering Valideringsområder Kvantitativ validering Kvalitativ validering Tapsvurdering Stresstesting Motpartsrisiko og Verdipapirisering Markedsrisiko Definisjon Markedsrisikostrategi og policy Styring og rapportering Styringsmål/-rammer og modeller Renterisiko Valutarisiko Aksjerisiko Kredittspreadrisiko Stresstest Forutsetninger for stresstest Regulatorisk kapital Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisikostrategi

3 7.3. Styring og rapportering Styringsmål og stresstester Overordnede styringsindikatorer og finansieringsgrad Likviditetsindikator Strukturell likviditet Stresstester Finansieringskilder Forfallsstruktur Rating Operasjonell risiko Definisjon Grunnlaget for den operasjonelle risikostyring Styring og rapportering Regulatorisk kapital Kapitalstyring Beregning av regulatorisk kapital Pilar I Kapitalvurdering/ICAAP Pilar II Prosess og metodikk Stresstester Soliditetsmål Styringsnivå Kapitalstrategi Estimert kapitalbehov...32 Del II: Aktuell informasjon for Datterselskaper og tilknyttede selskaper Kredittrisiko Kreditteksponering Kapitalkrav Validering Mislighold og nedskrivning Stresstesting Motpartsrisiko og verdipapirisering Markedsrisiko Eksponering Regulatorisk kapital Likviditetsrisiko Operasjonell risiko Kapitalstyring Definisjoner og forklaringer av sentrale begreper benyttet i dokumentet

4 Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risiko- og kapitalstyring 1. Kapitalkravsforskriften 1.1. Innledning De gjeldende kapitaldekningsreglene bygger på Basel II og hviler på tre pilarer: Pilar 1 omhandler minimumskrav til kapitaldekning. Pilar 2 omhandler bankenes egen kapitalvurdering samt myndighetenes tilsynsfunksjon. Pilar 3 omhandler offentliggjøring og kommunikasjon om sentrale størrelser som kapital, risikoeksponering, organisering og kapitalkrav. Basel III introduserer en rekke nye krav som innebærer høyere krav til minimumsnivåer på kapitaldekning og strengere krav til kvalitet på tellende ansvarlig kapital, samt nye og strengere krav til likviditet. I EU innføres dette gjennom et nytt kapitaldekningsregelverk (CRD IV og CRR), og vil også bli gjeldende i Norge som en konsekvens av forpliktelsene i EØS-avtalen. CRD IV er delt i et direktiv og en forordning: 1. Direktivet regulerer tilsynsmyndighetenes virksomhet og foretaksstyring i institusjonene: Konsesjoner Tilsynspraksis, herunder pilar 2-vurderinger Forholdet mellom tilsynsmyndigheter i hjemland og vertsland Bestemmelser om kapitalbuffere 2. Forordningen (regulation) gir bestemmelser knyttet til: Kvalitative og kvantitative kapitalkrav Likviditetskrav (LCR 1 NSFR 2 ) Bestemmelser om store engasjementer Offentliggjøring av finansiell informasjon pilar 3 CRD IV er under innføring i EU og vil implementeres gradvis i løpet av de kommende årene. CRD IV er foreløpig ikke tatt inn i norsk regelverk gjennom EØS-avtalen. Deler av regelverket er imidlertid gjennomført i norsk rett gjennom endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven. Særskilt gjelder dette krav til bankens kapitaldekning. Blant annet er det besluttet å innføre en rekke bufferkrav som kommer i tillegg til minimumskravene til kapital. Disse bufferkravene (bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapitalbuffer) innføres gradvis frem til 1. juli Våren 2014 pågår det også en høring om gjennomføringen av CRD IV i norsk regelverk, med høringsfrist 15. mai Liquidity Coverage Ratio 2 Net Stable Funding Ratio 4

5 Tabell 1 - Innfasingsplan nye kapitalkrav SPV som systemviktig bank Det nye kapitalkravsdirektivet innebærer også en rekke nye regler for bankens finansieringsog likviditetsstyring, men her er regelverksutviklingen kommet kortere enn for kapital. Sparebanken Vest holder seg løpende oppdatert på denne utviklingen og forholder seg proaktivt til endringene i regelverket, og har i løpet av de siste årene innført nye styringsmål og rammer som bygger opp under bankens tilpasning til disse reglene Pilar 1 Pilar 1 omhandler minimumskrav til kapitaldekning. Minstekrav til ansvarlig kapital 3 er 8 % av risikovektet balanse: Tellende ansvarlig kapital (Kjernekapital + Tilleggskapital) Risikovektet balanse og poster utenfor balansen (Kredittrisiko + Markedsrisiko + Operasjonell risiko) > 8 % Regelverket for kapitaldekning innebærer to hovedtilnærminger for beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital, der den ene er basert på sjablongmessige metoder og den andre på anvendelse av interne modeller. Bruk av interne modeller krever godkjennelse av Finanstilsynet. Bakgrunnen for metodevalgene i kapitalkravsforskriften er å gi mulighet for å bringe kapitalbehovet mer i tråd med faktisk økonomisk risiko i den enkelte institusjon Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess (ICAAP 4 ) for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil, og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. Herunder skal man vurdere alle risikoer som banken er eksponert mot, også de som ikke inngår i Pilar 1. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte 3 Forskrift for beregning av ansvarlig kapital: 4 Internal Capital Adequacy Assessment Process 5

6 kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak ved mangelfull etterlevelse av regelverket Pilar 3 Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1, og bankenes interne kapitalvurderingsprosess og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil, kapitalisering, styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring er spesielt viktig når bankene i større grad benytter egne systemer og metoder for kapitalberegning. Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler samt hvordan risiko- og kapitalstyringen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Det er et krav om at offentliggjøring skal skje på bankenes hjemmeside på Internett Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften Sparebanken Vest søkte høsten 2005 Finanstilsynet om å anvende grunnleggende IRBmetode 5 for styring og kapitalberegning av kredittrisiko, og fikk primo 2007 tillatelse til å anvende slike metoder. Denne tillatelsen er et viktig kvalitetsstempel for risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Vest. For operasjonell risiko benytter Sparebanken Vest sjablongmetoden, mens markedsrisiko beregnes etter standardmetoden. Godkjennelsen innebærer at bankens tellende ansvarlige kapital knyttet til kredittrisiko kan tilpasses reell risiko. For å sikre en gradvis tilpasning til de nye kapitalnivåene, er det fra myndighetshold vedtatt en overgangsordning for banker som anvender interne modeller for kapitalberegning, som regulerer i hvor stor grad banker kan redusere beregningsgrunnlaget de første årene etter innføring av det nye regelverket. Overgangsreglene bestemte at en maksimalt kunne redusere beregningsgrunnlaget til 95 og 90 prosent i forhold til kravene etter Basel I-reglene i henholdsvis 2007 og 2008, og deretter til 80 prosent. Overgangsregelen er i CRD IV videreført ut 2017 da denne skal erstattes av et krav til uvektet egenkapitalandel (leverage ratio). Styret i Sparebanken Vest legger til grunn at banken skal være godt kapitalisert så vel under lavkonjunkturer som høykonjunkturer. Risiko- og kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst én gang per år, og bankens kapitalstrategi skal være basert på reell risiko i virksomheten supplert med effekt av ulike stress-scenarioer. Banken skal til enhver tid oppfylle regulatoriske minstekrav til kapital. Et ledd i IRB-godkjennelsen er at IRB-systemet og bruken av dette valideres minst årlig. I Sparebanken Vest behandles resultatene fra valideringen i bankens valideringskomité. Årlig valideringsrapport sendes styret for behandling. Internrevisjonen reviderer IRB-systemet og bruken av det regelmessig, herunder etterlevelsen av kapitalkravsforskriften. Systemet revideres minst årlig. Rapporter sendes styret for behandling. 5 Internal Ratings-Based 6

7 Metodekartet nedenfor viser hvilken metode som anvendes på ulike kategorier av risiko og engasjement. Sparebanken Vest søkte i mars 2013 Finanstilsynet om tillatelse til å benytte IRB-A-metode for foretak. Pr. utgangen av 1Q 2014 foreligger ikke svar på denne søknaden. Tabell 2 - Metodekart iht. kapitalkravsforskriften Risiko Kategori Metode Kredittrisiko Stater Standardmetode Institusjoner Standardmetode Foretak IRB Foundation Massemarked IRB Retail Markedsrisiko Egenkapitalposisjoner Standardmetode Handelsportefølje Standardmetode Operasjonell risiko Alle Sjablongmetode For nærmere informasjon om bankens risiko- og kapitalstyring og tilpasning til regulatoriske krav, vises det til de påfølgende kapitler. 2. Konsolidering Konsernet Sparebanken Vest består av morbank og datterselskapene Eiendomsmegler Vest AS, Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning AS, Sparebanken Vest Boligkreditt AS, Jonsvollkvartalet AS, Kyrkjebøkvartalet AS og Vestlandskonferansen AS. Av datterselskapene har kun Sparebanken Vest Boligkreditt AS kredittportefølje/kredittrisiko. Datterselskapene er i henhold til konsolideringsforskriften fullt konsolidert i kapitaldekningen. Det finnes ingen spesielle lovmessige eller andre materielle hindringer for overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom morselskap og datterselskap. Vanlige bank/kunde- og investorforhold gjelder med det som til enhver tid er avtalt mellom partene. Sparebanken Vest Boligkreditt AS har overtatt kredittportefølje fra Sparebanken Vest. Selskapet er underlagt egne kapitalkrav og fikk IRB-godkjennelse i mai Selskapet er fullt ut konsolidert inn i konsernets kapitaldekning. Styret i Sparebanken Vest Boligkreditt AS har fastsatt en egen risiko- og kapitalstrategi. Datterselskapet inngår i Sparebanken Vests prosesser for beregning og styring av kapital samt risikostyring og internkontroll, gjennom en forvaltningsavtale. Sparebanken Vest har tilknyttede selskaper som for kapitaldekningsformål blir bruttokonsolidert i henhold til eierandel. Utvikling i tilknyttede selskaper i bankens konsernbalanse fremkommer av notene i Sparebanken Vests regnskap. Sparebanken Vest har følgende tilknyttede selskaper: Frende Holding AS, et holdingselskap som eier 100 % av aksjene i Frende Livsforsikring AS og Frende Skadeforsikring AS. Selskapet ble stiftet i juni Selskapet eies i dag av 14 sparebanker der Sparebanken Vest er største eier med en andel på 39,72 %. Verdipapirforetaket Norne Securities AS, etablert av Sparebanken Vest i 2008 sammen med Fondsfinans og 13 frittstående sparebanker. Verdipapirforetaket er etablert gjennom holdingselskapet Norne Eierselskap AS. Selskapet eies i dag av de 14 sparebankene samt Must Invest AS, hvor Sparebanken Vest er største eier med en andel på 49,00 %. Verd Boligkreditt AS, etablert i 2009 som et samarbeid mellom Sparebanken Vest og 8 frittstående sparebanker med formål å finansiere boliglån ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Administrasjonen av selskapet utføres av 7

8 Sparebanken Vest og Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Banken skal ikke overføre egne låneporteføljer til Verd Boligkreditt AS. Selskapet eies i dag med 40 % av Sparebanken Vest, og med 60 % fordelt på de øvrige 8 sparebankene fordelt etter forvaltningskapital. Brage Finans AS, etablert i Selskapet tilbyr finansieringsprodukter med hovedvekt på leasing av alle typer driftsmidler, samt salgspantlån. Brage Finans AS er eiet av 10 frittstående sparebanker, hvorav Sparebanken Vest er største eier med en eierandel på 49,9 %. 3. Organisering og ansvar / Styring og kontroll 3.1. Risiko- og kapitalstyring God risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Vests verdiskapning. Bankens evne til å balansere ambisjoner mot evne og vilje til å ta risiko vil ha så vel kvantitative som kvalitative effekter. Banken har en sterk risikokultur som kjennetegnes av høyt fokus på risiko og lønnsomhet. I sum vil dette bygge opp under bankens lønnsomhet og rating og sikre god tilgang til kapitalmarkedet. Sparebanken Vest har etablert egne risiko- og kapitalstrategier som konkretiserer styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet, soliditet og likviditet gjennom risikodiversifisering både på kort og lang sikt. Figur 1 gir en illustrasjon av risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Vest. Figur 1 Risiko- og kapitalstyring i Sparebanken Vest Regulering Kapitalmarked Konkurranse Forretningsstrategi ICAAP Kredittrisiko Risikoanalyser Risikorammeverk Risikomodeller Likviditetsrisiko Markedsrisiko Risikorapportering Fagressurs Operasjonell risiko, inkl. compliance, anti-hvitvask og beredskap/sikkerhet 1 8

9 Styret delegerer fullmakter til Administrerende direktør innenfor hvert av risikoområdene. For både personmarkedet og bedriftsmarkedet er det etablert beslutningsstøtte- og porteføljestyringssystemer Risikoområder Bankens risiko- og kapitalstyring er i hovedsak knyttet opp til fire risikoområder. Beskrivelsene i dette dokumentet vil først og fremst omfatte disse fire områdene. Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder/motparter ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko defineres som risikoen for tap på åpne posisjoner i finansielle instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Dette inkluderer aksje-, rente- valuta- og kredittspreadrisiko. Risikoen kan være av både lineær og ikke-lineær karakter (opsjoner mv.) Likviditetsrisiko består av to elementer; refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Andre risikoområder: Forretningsrisiko defineres som aktuell eller fremtidig risiko i forhold til fortjeneste og kapital som skyldes endringer i forretningsmessige rammevilkår og uheldige forretningsrelaterte beslutninger, feilaktig implementering av beslutninger eller manglende evne til å respondere på endringer i forretningsmessige rammevilkår. Denne risikotypen forutsettes å inkludere blant annet strategisk risiko og eierrisiko. Forretningsrisiko styres og håndteres gjennom bankens strategiprosesser. Forretningsstrategien evalueres årlig og danner rammer for bankens risikostrategier, mens vurdering og styring av risiko gir føringer for forretningsstrategien. Forsikringsrisiko. Det tilknyttede selskapet Frende har forsikringsrisiko, innenfor både livs- og skadeforsikringsvirksomhet. Sparebanken Vest påvirkes av denne risikoen gjennom sin eierandel i selskapet. Pensjonsrisiko. Bankens pensjonsmidler knyttet til bankens ytelsesordning overfor ansatte forvaltes av DNB Livsforsikring Organisering og ansvar Ansvar for og gjennomføring av bankens risiko- og kapitalstyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og forretningsenheter. 9

10 Figur 2 Styringsmodell for risiko- og kapitalstyring Styret Styreutvalg kreditt Revisjonsutvalg Kompensasjonsutvalg Intern revisor Administrerende direktør Valideringskomité Kredittutvalg Juridisk & Kreditt Personmarked Bedriftsmarked Forretningsstøtte og utvikling Finans og Risikostyring Risikostyring Styret i Sparebanken Vest har ansvar for å fastsette bankens overordnete risikotoleranse. Videre skal styret påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra denne og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for bankens risiko- og kapitalstyring. Rapportering i forhold til mål og rammer finner sted kvartalsvis til styret. Styreutvalg kreditt behandler kredittsaker innenfor fullmakter besluttet av styret. Revisjonsutvalget skal se til at Sparebanken Vest har en uavhengig og effektiv ekstern- og internrevisjon samt regnskaps- og risikorapportering i samsvar med lover og forskrifter. I Finansieringsvirksomhetsloven ble det i 2013 inntatt et krav om at banker skal ha et eget risikoutvalg. Sparebanken Vest har hittil vurdert det som mest rasjonelt at revisjonsutvalg og risikoutvalg samordnes. Revisjonsutvalget i Sparebanken Vest gjennomgår således i dag kvartalsvise risikorapporter forut for behandlingen i bankens styre. De konkrete regulatoriske føringene for risikoutvalg forventes gitt i nye forskrifter i Sparebanken Vest vil da tilpasse seg disse reglene på en hensiktsmessig måte. Kompensasjonsutvalget skal sørge for at det utøves en konkurransedyktig, men ikke markedsledende lønnspolitikk som oppleves som motiverende for bankens ledelse med sikte på å gjennomføre vedtatt strategi og fastsatte mål. Kompensasjonsutvalget skal samtidig legge vekt på at belønningspolitikken utøves på en måte som er balansert. 10

11 Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risiko- og kapitalstyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Alle beslutninger knyttet til risiko- og kapitalstyring fattes normalt sett av Administrerende direktør i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse, med mindre saken behandles i bankens styre. Valideringskomiteen som ledes av Administrerende direktør, behandler så vel modellvalidering som validering knyttet til anvendelse av bankens kredittsystemer og regelverk. Banken anvender interne målemetoder (IRB) i kapitalberegningen av kredittrisiko. Validering er en hjørnestein i IRB som skal sikre at IRB-systemet er tilpasset porteføljene de anvendes på. Det utarbeides årlig en valideringsrapport til styret. Kredittutvalget som ledes av Administrerende direktør (eller ved hans fravær bankens juridiske direktør), behandler større engasjementer og saker av spesiell karakter. Store og risikoutsatte engasjementer gjennomgås av Kredittutvalget kvartalsvis. Juridisk & Kreditt består av avdelingene Juridisk, Spesialengasjement og Kreditt. Enheten har et overordnet ansvar for kredittkvalitet, oppfølging av utsatte engasjement samt å fungere som rådgiver i juridiske spørsmål. Enheten har et særlig ansvar i forhold til å kvalitetssikre beslutningsdokumentasjon i kredittsaker. Risikostyring ivaretar viktige funksjoner knyttet til styring, kontroll, rapportering og analyse. Risikostyring har også ansvar for bankens modell- og rammeverk for risiko- og kapitalstyring, herunder beredskap/sikkerhet og antihvitvasking. Leder for funksjonen rapporterer til Konserndirektør Finans og Risikostyring som rapporterer til Administrerende direktør. Retningslinjer for å ivareta hensyn til uavhengighet er utarbeidet for leder Risikostyring. Figur 3 - Kredittmodellens livssyklus Validere Utvikle Modellens livssyklus Imple- mentere Alle ledere i Sparebanken Vest har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område. Bruke Internrevisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og internkontroll på vegne av styret. Internrevisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet til risiko-/kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Internrevisjonen utarbeider årlig internkontrollrapport som også innholder vurderinger av bankens IRB-system og bankens kapitaliseringprosess (ICAAP) Rapportering Sparebanken Vest har betydelig fokus på styring og rapportering av risiko- og kapitalforhold. Dette for å sikre en løpende overholdelse av mål og rammer, samt en god overvåking av bankens samlede risikoposisjoner. Det foreligger en styrings- og rapporteringssyklus som bidrar til at styre og ledelse får løpende informasjon om status og utvikling. 11

12 Styret Adm. direktør Årlig Kvarta lsvis Måned lig Tabell 3 Oversikt styring og rapportering Mottaker/ beslutningstaker Analyse/rapport Frekvens Kommentarer Risikostrategier X X Risikopolicy kreditt og marked ICAAP X X Risikorapport X X X X X Vurdering og endring av bankens risikotoleranse innenfor ulike risikoområder. Vurdering og endring av detaljerte mål og rammer for kreditt- og markedsrisiko, herunder bransjepolicy. Vurdering av bankens kapitalbehov og solvensnivå, herunder stresscenario for synliggjøring av kapitalbehov under uventede rammebetingelser. Status og utvikling i forhold til mål og rammer i tillegg til analyse av ulike utviklingstrekk, samt faktisk kapitaldekning versus bankens mål. Nøkkeltallsrapport risiko X X Status og utvikling i forhold til mål og rammer. Oversikt over kvantitativ og Valideringsrapport X X kvalitativ validering gjennomført siste år. Basert på kvartalsvis administrativ rapportering. Økonomi/regnskapsrapport X X X X Vurdering av nedskrivningsbehov X X Gjennomgang av store og risikoutsatte engasjementer og portefølje for vurdering av nedskrivninger individuelle og gruppe. Styrings- og rapporteringssyklusen suppleres med løpende informasjon om markeds- og porteføljeutvikling. Justeringer i bankens styringsmål og rammer gjennomføres utenom fast syklus ved vesentlig endring i forutsetningene. I forbindelse med omorganisering i banken ultimo 2013 er rapporteringsrutinene fra 2014 endret slik at risikorapport, nøkkeltallsrapport og økonomi/regnskapsrapport leveres som en samlet rapport til bankens ledelse månedlig og til bankens styre hvert kvartal Godtgjørelsesordninger Styret beslutter, etter innstilling fra styrets kompensasjonsutvalg, hovedprinsippene for bankens godtgjørelsesordninger. I tråd med forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner skal det årlig foretas en gjennomgang av praktiseringen av godtgjørelsesordningene og lages en rapport om gjennomgangen. Ansvarlig er direktør for HR og Organisasjon. Rapporten skal gjennomgås av internrevisjonen. 12

13 Bankens godtgjørelsesordninger skal være gode, enkle og forutsigbare for å bidra til en god prestasjonskultur i banken. Ordningene skal balanseres mot bankens risikoeksponering og kontroll slik at ikke unødig og uønsket risiko tas. Ordningene skal dessuten være innrettet slik at de sikrer balansert rådgivning overfor bankens kunder, og bidrar til å unngå interessekonflikter. Strukturen i bankens ordninger er som følger: Figur 4 - Struktur i bankens godtgjørelsesordninger Bonus Incentiver Tilleggsytelser Fastlønn Bonus defineres som variabel godtgjørelse basert på resultatoppnåelse. Incentiv defineres som variabel prestasjonsbasert belønningsordning på avdelings- og individnivå. Den faste lønnen utgjør hovedgodtgjørelsen, og skal være en tilstrekkelig og adekvat godtgjørelse for den enkelte medarbeider uavhengig av variabel godtgjørelse. Det skal være et samlet bonus- og incentivtak for alle ansatte og ledere i Sparebanken Vest på maksimalt 25 % av den enkeltes ordinære årslønn. Sparebanken Vest har følgende prestasjonsbaserte belønningssystemer: Individuelle tillegg Bonus til alle medarbeidere i form av overskuddsdeling, med egne ordninger for definerte mellomledere og ledende ansatte Incentivordninger for enkelte medarbeidere i kundedivisjonene Variabel godtgjørelse i form av bonus baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og banken som helhet. Hovedkriteriene for at det utbetales bonus er at banken har oppnådd budsjettert resultat før skatt, samt at bankens mål for kjernekapital/ansvarlig kapital per i opptjeningsåret er oppnådd. Bonusutbetaling for ledende ansatte er i tillegg basert på målekort og individuelle prestasjonsmål. For medlemmer av konsernledelsen opptjenes bonus over to år. Halvparten av bonusen utbetales som egenkapitalbevis over en periode på tre år. Kvantitativ informasjon om konsernledelsens godtgjørelse finnes i noteverket i bankens årsregnskap. Fra 2014 endres bankens godtgjørelsesordninger slik at bonus for ledende ansatte kun er basert på målekort, enten for forretningsenhet eller for konsern. 13

14 4. Kredittrisiko 4.1. Definisjon Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder ikke oppfyller sine forpliktelser overfor konsernet. Kredittrisiko oppstår gjennom utlån, kreditter, garantier, remburser og ulike derivatforretninger til personmarkeds- og bedriftsmarkedskunder. Kredittrisiko knyttet til derivatforretninger kvantifiseres i intern rapportering og styring gjennom omregningsfaktorer avhengig av kontraktstype og løpetid Kredittstrategi og kredittpolicy Kredittstrategi fastsettes årlig av styret og inneholder kredittstrategiske føringer og prinsipper, samt overordnete mål og rammer for avkastning, kvalitet, vekst og konsentrasjon for styring av kredittrisiko. Sentrale føringer og prinsipper i kredittstrategien: Hovedmarkedsområde for bankens kredittvirksomhet er Vestlandet. Kreditt skal kun ytes dersom kravene til betjeningsevne er oppfylt. God sikkerhet eller høy avkastning / pris kan ikke kompensere for svak betjeningsevne. Det er vesentlig at kunden fremstår på en måte som er i tråd med alminnelige verdinormer. Bedriftskundenes selskapsstruktur skal være oversiktlig. Kompliserte selskapsstrukturer skal være forstått av banken, og skal være vurdert som en del av kredittvurderingen. Klima- og miljørelatert risiko skal vurderes på lik linje med andre risikoforhold. Banken skal ikke finansiere prosjekter som ikke har nødvendig godkjennelse fra offentlige miljøvernmyndigheter. Banken skal prisdifferensiere aktivt med basis i risiko og kundelønnsomhet. Overordnete mål og rammer fastsettes i form av: Risikojustert avkastning (RORAC). Misligholdssannsynlighet (PD) og forventet tap som langsiktige kvalitetsmål. Vekstrammer for personmarked og bedriftsmarked. Konsentrasjonsrammer for maksimal eksponering mot bedriftsmarkedssegmentet og en enkelt bransje i forhold til totalporteføljen, samt rammer for konsentrasjon mot store engasjement. Kredittpolicy konkretiserer de kredittstrategiske føringene og omfatter krav til sammensetning og grenser for ulike kunde-, produkt og markedssegmenter etc. Bankens bedriftsmarkedsportefølje er delt inn i 12 bransjer pluss annet. Det utarbeides egen bransjepolicy og egne konsentrasjonsrammer for de syv bransjene Fiskeoppdrett, Fiskeri og Fiskeindustri, Bygg og Anlegg, Shipping, Verftsindustri, Eiendom og Fornybar Energi og Småkraft. Rammene for disse bransjene er gitt som relative andeler av totalporteføljen. Kredittpolicy og bransjepolicy fastsettes av Administrerende direktør. 14

15 4.3. Bevilgningsrammer Bevilgningsreglementer fastsetter prinsippene for kredittbeslutninger og tildeling av kredittfullmakter. Figur 5 - Struktur Bevilgningsreglement Bevilgningsreglementet Sparebanken Vest Besluttes av styret Prinsipper, forutsetninger, ansvar, utøvelse Definisjon av bevilgningsramme Bevilgningsramme til Adm. direktør Adgang / forutsetninger videredelegering Struktur kredittgiving Kredittutvalg Bevilgningsreglement kunder Besluttes av adm. direktør Bevilgningsreglement Engasjement til ansatte/tillitsvalgte Besluttes av Adm. direktør Alle bevilgningsrammer er personlige. Administrerende direktør og Konserndirektør Bedriftsmarked treffer vedtak i kredittsaker etter behandling og kvalitetssikring i Juridisk & Kreditt. Bevilgningsrammene er differensiert etter kredittrisiko (misligholdssannsynlighet) og stillingsnivå. I nærmere definerte utsatte engasjement overtar avdelingen Spesialengasjement hovedansvaret for engasjementene, herunder kredittfullmaktene. For kredittsaker som skal fremlegges for styret, er det utnevnt et eget Styreutvalg Kreditt som på vegne av styret behandler og fatter vedtak i kredittsaker utover Administrerende direktør sine bevilgningsrammer Risikoklassifisering Scorekort for personmarked og bedriftsmarked benyttes for kvantifisering av misligholdssannsynlighet (PD) og klassifisering av betjeningsevne på den enkelte kunde og portefølje. Banken reklassifiserer alle kunder/engasjementer som er omfattet av IRBsystemet månedlig. Kvantifisering av risikoparametrene EAD (eksponering ved mislighold) og LGD (tap ved mislighold) gjøres i samme operasjon, og blir også oppdatert månedlig. Scorekortmodellene og kvantifisering av risikoparametrene er sentral i styringen av kredittrisiko, og inngår bl.a. i følgende sammenhenger: Kredittinnvilgelsesprosess, kredittfullmakter, engasjementsoppfølging og risikoprising av enkeltkunder. Risikorapportering og oppfølging av porteføljer, herunder som grunnlag for endringer i kredittstrategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Beregning av beregningsgrunnlag, forventet tap, og estimert kapitalbehov. Stresset PD-scoring benyttes som utgangspunkt for gruppenedskrivninger. Scorekortmodellene beregner misligholdssannsynlighet i den kommende 12 måneders periode. Kundene grupperes i 11 risikoklasser, A K, basert på misligholdssannsynlighet (PD) i %. Banken har søkt Finanstilsynet om tillatelse til bruk av nye PD-modeller. I disse modellene skiller scorekort for personmarkedet på produkt, slik at kunder får en egen PD for boliglån og en annen PD for andre produkter. Scorekort for bedriftsmarkedet estimerer PD på kundenivå. PD-modellene anvendes internt til innvilgelse og prising. For beregning av regulatorisk kapital for personmarkedskunder avventes Finanstilsynets godkjenning av de 15

16 nye PD-modellene. Utsatt behandling av PD-modeller for personmarked følger av at regulatorisk regime for boliglån er under vurdering. For styring og rapportering er porteføljene delt inn i risikoklasser basert på PD. Risikoklassene er videre delt inn i beslutningssoner som benyttes i operativ beslutningsstøtte og fullmaktsstyring. Inndelingen i risikoklasser er lik for alle porteføljer og vises i tabellen nedenfor. Inndelingen i beslutningssoner er spesifikk for den enkelte portefølje. Tabell 4 - Risikoklasser basert på misligholdssannsynlighet Klasse Nedre grense Misligholdssannsynlighet Øvre grense Misligholdssannsynlighet A 0,00 % 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,90 % E 0,90 % 1,50 % F 1,50 % 2,75 % G 2,75 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 25,00 % J 25,00 % 100,00 % K 100,00 % 100,00 % Klasse K representerer kunder i mislighold (PD = 100 %). Klasse K er videre delt opp i to underklasser, K1 og K2, der K2-kundene har individuelle nedskrivninger. Banken definerer mislighold i denne sammenheng i tråd med kapitalkravsforskriften hvor mislighold er definert som overtrekk på 90 dager eller mer. Banken bruker beløpsgrense på 500 NOK som ikke uvesentlig. I de nye PD-modellene er beløpsgrensen endret til NOK I tillegg til betalingsmislighold er følgende misligholdskriterier inkludert: o o o o o o o o o o o o Individuelle tapsnedskrivninger Konstaterte tap Konkurs registrert Ikke rentekreditering Gjeldsordning registrert Frivillig gjeldsordning Åpning av gjeldsforhandlinger gjelder personkunder Tvungen gjeldsordning gjelder personkunder Melding om konkurs Konkursåpning registrert Åpning av tvangsoppløsning Insolvent gjelder bedriftskunder. Stat, fylkeskommuner, kommuner og bankens datterselskaper tildeles beste risikoklasse. Banken benytter ikke ekstern rating i IRB-systemet. For kapitaldekningsformål benytter banken egne verdier for PD (misligholdssannsynlighet), KF (konverteringsfaktor) og LGD (tapsgrad ved mislighold) for personmarkedskunder og småbedriftskunder. For bedriftsmarkedskunder beregnes PD internt, mens KF- og LGD-satser er gitt av kapitalkravsforskriften. I første kvartal 2013 søkte banken om godkjenning for å benytte interne estimater for LGD og KF i regulatorisk kapitalberegning også for foretakskategorien (IRB Advanced). Ved utgangen av 1. kvartal 2014 har banken ennå ikke mottatt svar på denne søknaden. 16

17 4.5. Scorekortmodeller Scorekortene er utviklet basert på statistiske analyser av kundedata, og er sammensatt av historiske nøkkeltall og kundeopplysninger som kan innhentes automatisk. I tidligere scorekort ble PD beregnet på kundenivå for alle porteføljer. Siste versjon av scorekort for bedriftsmarked beregner fortsatt PD på kundenivå, mens scorekort for personmarked nå beregner PD på produktnivå. Personmarkedskunder får altså separat PD for lån sikret i bolig og for lån uten boligsikkerhet. Regulatorisk godkjenning av disse personmarkedsmodellene avventes. Foreløpig anvendes de dermed ikke i beregning av regulatorisk kapitalkrav. Personmarkedsscorekortet benyttes for personkunder og mindre personlig ansvarlige selskap (EPF/ANS). Under søknadsscore kan kundens automatiske innhentede ligningsinntekt korrigeres. Dette er eneste mulige korreksjon som kan gjøres for personkunder og små personlig ansvarlige selskap. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres. Bedriftsmarkedsscorekortet benyttes for alle aksjeselskap og større EPF/ANS. Nyetablerte kunder og kunder uten regnskap behandles etter egne regler. Ordinære kunder scores i modell med utgangspunkt i regnskapsinformasjon for siste tre år. I tillegg har kundens adferdshistorikk stor predikasjonsevne. Det er fastsatt rutiner for korrigering av automatisk innhentet informasjon. Basert på kritiske vurderinger og prinsipp om forsiktighet kan regnskapsopplysninger korrigeres. Anmerkningsinformasjon kan korrigeres dersom denne er feil eller gir urimelige effekter. I slike tilfeller får man en automatisk og en korrigert score. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres Prismodeller Sparebanken Vest anvender RORAC (Return On Risk-Adjusted Capital) som risikojustert avkastningsmål for kredittporteføljen. Beregningen av RORAC består i at resultatet av inntekter og kostnader på kundeengasjementene settes i forhold til det estimerte kapitalbehovet basert på internt kalibrerte risikomodeller og kapitalkravforskriftens formel for risikovekt. Risikoparameterne fra risikoklassifiseringssystemet inngår i beregningene. RORAC beregnes for alle engasjementer, og anvendes både som grunnlag for prising av engasjementene og ved evaluering av porteføljens lønnsomhet Kredittvurderingsprosess Banken benytter beslutningsstøttesystemer for personmarked og bedriftsmarked i kredittvurderingsprosessen. For personmarked er det én løype for alle personmarkedskunder. For bedriftsmarked er det tilpassete løyper for småbedrifter, nyetablerte bedrifter og ordinære bedrifter, samt spesialanalyser for prosjekt, eiendomsselskap og byggeprosjekt. Beslutningsstøttesystemet benyttes også til engasjementsgjennomganger av bedriftskunder. I alle lånesøknader innhentes en rekke opplysninger som inngår i beslutningsgrunnlaget, blant annet: Opplysninger om kunde, virksomhet, selskapsstruktur, bransje. Engasjements- og sikkerhetsoversikter, herunder oversikter på kunder som skal ses i sammenheng (grupping / konsolidering). Opplysninger om inntekter, utgifter og formue. Regnskaps- og budsjettopplysninger. Anmerkningshistorikk. Stegene i beslutningsstøttesystemene er illustrert i figur 6 nedenfor. 17

18 Figur 6 - Kredittvurderingsprosess TVIL Grundig analyse Inntjeningsevne JA Innledende kontroller JA Scorekort T æ ringsevne Adferd Vurdering av sikkerhets - dekning JA Beslutning/ risikopris NEI NEI NEI NEI Innledende kontroller har til hensikt å avdekke om kunden / lånesøknaden er innenfor bankens strategi og policy, og på et tidlig tidspunkt avdekke åpenbare risikoforhold som kan ha betydning for den videre sakshåndtering. Resultat fra scoring/klassifisering gir anbefalt beslutning og har betydning for den videre saksgang, herunder prising og kredittfullmakt. Det vises til pkt Risikoklassifisering for nærmere kommentarer til scorekortene og risikoklassifisering. Grundige analyser er mer dyptgående analyser av fremtidig betjeningsevne basert på inntekts- og kostnadsopplysninger, regnskaper, budsjetter, adferd, ledelse, virksomhetsstyring etc. Etter grundige analyser gis en anbefalt konklusjon for betjeningsevne. Ved vurdering av sikkerhetsdekning benyttes modell og regelverk for beregning av forventede realisasjonsverdier for ulike panteobjekt i en realisasjonssituasjon. For bolig- og fritidseiendommer tas det utgangspunkt i takst, salgspris, verdiestimat fra Eiendomsverdi eller unntaksvis egenvurdert verdi fra saksbehandler. Basert på beliggenhet og standard reduseres verdigrunnlaget etter fastsatte satser til realisasjonsverdi. For panteobjekter som næringseiendommer, skip, motorvogner og anleggsmaskiner, driftstilbehør, varelager, kundefordringer, kausjoner, ulike verdipapirer etc., tas utgangspunkt i et verdigrunnlag for objektet, uttrykt i form av normal salgsverdi, bokført verdi eller annet relevant uttrykk for omsetningsverdi. Verdigrunnlaget reduseres med en standard reduksjonsverdi til normal realisasjonsverdi og deretter individuell vurdering/justering til forventet realisasjonsverdi. Det er fastsatt satser (i prosentpoeng) for både standardreduksjoner og individuelle justeringer, som varierer avhengig av panteobjekt. Ved beregning av sikkerhetsdekning ses sikkerhetsverdiene opp mot eksponeringsbeløp, etter at prioritetsforhold og pålydende på sikkerheter er hensyntatt. Ved risikoprising beregnes risikojustert avkastning på estimert kapitalbehov på det enkelte engasjement, jfr. pkt Prismodeller Engasjementsoppfølging Oppfølging av bedriftsmarkedskunder foretas årlig eller kvartalsvis, avhengig av engasjementets størrelse og risikoklasse. Beslutningsstøttesystemet (jfr. pkt. 4.7) benyttes og det foretas tilsvarende vurderinger som ved kredittinnvilgelse. Større engasjement i svake risikoklasser rapporteres til Administrerende direktør / Kredittutvalget hvert kvartal. Rapporteringen danner grunnlag for Administrerende direktør / Kredittutvalgets beslutning om tapsavsetninger. For personkunder og små bedriftskunder er det ikke fast periodisk 18

19 oppfølging, med unntak av rammekreditter til personmarkedskunder hvor det er krav til oppfølging hvert 5 år. Misligholdte og utsatte engasjement følger egne oppfølgingsprosesser. Spesialengasjementsavdeling involveres for utsatte bedriftsengasjement ved behov, og overtar hovedansvaret herunder kredittfullmakter for utvalgte engasjement. Ved manglende løsninger på personkunder og små bedriftskunder overføres engasjementene til sentrale kredittstøtteavdelinger og/eller eksternt inkassobyrå Kreditteksponering Sparebanken Vest benytter engasjement som mål for kreditteksponering mot enkeltkunder og porteføljer. Engasjement defineres som brutto utlån med tillegg for ikke balanseførte eksponeringer som for eksempel ledige rammer på trekkretter og garantier. Porteføljeoversikter basert på utlånsbegrepet finnes i notene til regnskapet. For definisjon av mislighold og inndeling i risikoklasser, se kapittel For kunder i klasse K2, som har individuelle nedskrivinger, er beregnet forventet tap lik individuell nedskrivning. Unntak fra dette blir gjort for engasjement under grunnleggende IRB-metode, der forventet tapt beløp er lik regulatorisk ELbe 6. For PM-engasjement skal det foretas en individuell vurdering av alle utlån når misligholdet har passert 230 dager. For lån større enn NOK 4 mill. foretas en individuell vurdering innen 120 dager etter at banken har fått kjennskap til objektive bevis som kan medføre redusert fremtidig kontantstrøm Beregning av regulatorisk kapital IRB-metodene baserer seg på tre hovedparametre; Misligholdssannsynlighet (PD), eksponering ved mislighold (EAD/KF) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). Parametrene som anvendes kan, avhengig av valgt IRB-metode, beregnes av institusjonene selv, eller fastsettes av tilsynsmyndighetene Personmarked og SMB-segment For personmarked benytter Sparebanken Vest IRB-retail. I IRB-retail benytter banken egne PD-, EAD- og LGD-verdier. LGD-modellen tar hensyn til tilfriskningsgrad, pantetype, forventet verdi på pantet, verdivariasjon for pantet og forventet innbetaling på usikret del av engasjement. LGD-satsene er justert for å representere en lavkonjunktur, og representerer derfor downturn-lgd. Sannsynligheten for friskmelding for misligholdte kunder, såkalt cure rate, er estimert som et punktestimat pr. produkttype. Sikkerhetstyper som hensyntas i beregningen er Pant i fast eiendom / bolig Salgspant motorvogn Innskudd For massemarked er ca. 95 % av volumet pantesikret. 6 Forventet tap beløp 19

20 4.12. Bedriftsmarked For bedriftsmarked benytter banken grunnleggende IRB-metode. Det vil si at banken benytter egne verdier for PD, mens LGD- og EAD(KF)-satsene er hentet fra kapitalkravsforskriften. Banken hensyntar pant i fast eiendom som risikoreduserende. Innenfor Foretak har ca. 44 % av volumet redusert LGD pga. pantesikring i fast eiendom. LGD kan da reduseres ned til minimum 35 %. For det resterende volum anvendes den regulatoriske satsen for LGD på 45 %. I første kvartal 2013 har banken søkt om godkjenning for å anvende interne estimater på LGD og KF også i foretakskategorien (IRB-A) Andre eksponeringer Kapitalkrav for motpartstypene institusjoner og stater beregnes etter standardmetoden Validering Valideringsområder Bankens rammeverk og prosesser for styring og kontroll av IRB-systemet følger av kredittstrategi, policy, rutiner, etc. I tråd med kravene i kapitalkravsforskriften og for å sikre tilfredsstillende kvalitet i kredittporteføljen gjennomføres løpende kvalitativ og kvantitativ validering av porteføljen. Den kvantitative valideringen omfatter bankens modeller for PD (misligholdssannsynlighet), LGD (tap gitt mislighold) og KF / EAD (eksponering ved mislighold). Valideringen skal sikre at modellene er tilstrekkelig kalibrert ut fra den faktiske utvikling i porteføljen. Kvalitativ validering har fokus på datakvalitet, rapportering og avvikshåndtering samt anvendelse av bankens ramme- og modellverk. Dette har nær sammenheng med bankens kredittkontroll. Det utarbeides en årlig valideringsrapport til styret. Vesentlige forhold løftes til styret løpende. Figur 7 - Validering Intern validering Overvå kning av myndigheter Kvantitativ validering Kvalitativ validering Modelldesign Kvantitativ validering av risikokomponentene Datakvalitet Rapportering og avviksh åndtering Anvendelse Kvantitativ validering Den kvantitative valideringen omfatter som nevnt PD, LGD og KF (EAD). Valideringen gjennomføres av Risikostyring, og behandles i bankens valideringskomité. PD PD-estimatene valideres årlig og oftere ved behov. Sparebanken Vest har hittil benyttet en kundebasert PD både innenfor BM- og PM-segmentet, som gir sannsynligheten for at 20

21 kunden skal misligholde ett eller flere av sine produkt de nærmeste 12 månedene (mislighold er her definert etter Basel II-regelverket, jfr. avsnitt 4.4). Dette er endret i justerte scorekort omtalt i avsnitt 4.4. Det utføres en rekke statistiske tester for å tilse at modellene har tilstrekkelig rangeringsevne og forsvarlig nivåpredikasjon. Resultatene blir fremlagt bankens valideringskomité. LGD Utvalget ved validering av tapsgrad er engasjement som har vært i mislighold. Da validering av tapsgrad på engasjement krever en viss oppklaringsperiode, vil resultatene fra siste års mislighold kunne være usikre. Av den grunn benyttes også eldre perioder Kvalitativ validering Den kvalitative valideringen omfatter datakvalitet, avvikshåndtering og anvendelse av bankens ramme- og modellverk. Rapporter og analyser utarbeides hvert kvartal og legges frem for behandling i bankens valideringskomité. Juridisk og Kreditt har ansvaret for dette arbeidet Tapsvurdering For alle engasjement som skal vurderes individuelt, skal det foretas en vurdering om det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet, og at tapshendelsen reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi (saldo + påløpte renter på vurderingstidspunkt) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer skal kun kredittap forårsaket av inntrufne tapshendelser hensyntas. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter, herunder også utgifter ved overtakelse og salg. Konstatering av tapsnedskrivning (bokføring mot kundens engasjement) skal foretas når alle sikkerheter er realisert, og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet. Kravet mot kunden består og skal følges opp, med mindre det er inngått avtale om ettergivelse Stresstesting I forbindelse med ICAAP stresstester Sparebanken Vest engasjementer som inngår i IRBsystemet for blant annet å teste porteføljens sensitivitet til endrete makroforhold. Banken benytter en metode hvor hver enkelt kundes betjeningsevne svekkes, og man utleder således en ny misligholdssansynlighet (PD). Gitt kundens nye PD beregnes deretter migrasjon og nytt beregningsgrunnlag. LGD er i utgangspunktet kalibrert for nedgangstid, slik at denne ikke stresses ytterligere. 5. Motpartsrisiko og Verdipapirisering Banken påtar seg motpartsrisiko både gjennom derivatforretninger mot bankens egne kunder samt i forbindelse med sikringsposisjoner og trading gjennom interbankmarkedet. Motpartsrisiko er definert som risikoen for at en motpart i en derivatforretning går i mislighold før banken har fått oppgjør, med påfølgende risiko for å tape eventuelle urealiserte gevinster. 21

22 Ved kredittvurdering av derivatavtaler benytter banken konverteringsfaktorer for å omregne en derivatavtale til en kredittekvivalent. Konverteringsfaktorene hensyntar kontraktstypen sammen med løpetiden til kontrakten. I kapitaldekningsrapporteringen benytter banken markedsverdimetoden. I markedsverdimetoden er EAD for en derivatavtale reinvesteringskost på rapporteringstidspunktet + en sats for potensiell fremtidig eksponering. Risikovekten til eksponeringen beregnes deretter etter en metode avhengig av motpartstype. Eksponering i interbank-markedet behandles etter standardmetoden, for foretak benyttes IRB Foundation, og for massemarked anvendes IRB Retail. Prosesser i EU knyttet til EMIR (European Market Infrastructure Regulation) og CRD IV vil påvirke dette området i årene fremover. Blant annet må forventes at omfanget av OTCderivater vil reduseres, og at derivatforretninger mellom finansinstitusjoner i større grad vil gjøres gjennom myndighetsgodkjente oppgjørssentraler. Sparebanken Vest arbeider for å tilpasse seg fremtidig regelverk på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. 6. Markedsrisiko 6.1. Definisjon Sparebanken Vest definerer markedsrisiko som risikoen for tap på finansielle instrumenter ut fra endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter, og kan deles opp i følgende hovedgrupper. Renterisiko er risiko for tap som følge av endringer i rentemarkedene Aksjerisiko er risiko for tap som følge av endringer i aksjeprisene Valutarisiko er risiko for tap som følge av endring i valutakurser Kredittspreadrisiko er risiko for tap som følge av endring i kredittspreader Aksjerisiko håndteres av BM Markets. Øvrig markedsrisiko håndteres i all hovedsak av bankens Treasury-avdeling Markedsrisikostrategi og policy Bankens markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsmål og -rammer for hvert risikoområde. Bankens investeringer skal være begrunnet ut fra bankvirksomhetens behov eller ut fra målsetningen om å øke tilleggsinntjeningen i banken. Mål og rammer er imidlertid satt slik at eventuelle negative effekter ikke skal kunne påvirke bankens soliditet i vesentlig grad. Styring av markedsrisiko er nedfelt i bankens markedsrisikostrategi og markedsrisikopolicy. Bankens markedsrisikostrategi vedtas av styret og gir overordnete føringer for bankens aktiviteter i kapitalmarkedene, herunder rammer for bankens samlede eksponering innenfor valuta, aksjer, kredittspread og renter. Bankens markedsrisikopolicy vedtas av Administrerende direktør og inneholder ytterligere konkretisering og delegering av rammer og fullmakter. Eksponering rapporteres månedlig til ledelsen i banken og kvartalsvis til bankens styre Styring og rapportering Rapporteringsstruktur og roller for styring av bankens markedsrisiko er formalisert og nedfelt i bankens markedsrisikostrategi. Risikostyringsfunksjonen i Finans og Risikostyring har ansvar for rapportering av disse risikoforholdene til ledelse og styret og sikrer således uavhengig styring og rapportering. 22

23 Markedsrisiko måles både for poster på og utenfor balansen Styringsmål/-rammer og modeller Sparebanken Vest måler og overvåker løpende markedsrisikoen banken er eksponert for. Banken benytter robuste metoder for å styre markedsrisikoen i virksomheten. Dette betyr at banken i stor grad benytter tradisjonelle styringsmål og rammer, men supplerer disse med stresstester for å vurdere markedsrisikoen Renterisiko Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Sparebanken Vest tar på seg renterisiko gjennom ordinære bankaktiviteter (innlån og utlån) og gjennom aktivt å ta markedsposisjoner. I tillegg har Sparebanken Vest beholdninger av obligasjoner og sertifikater hovedsakelig for å oppfylle bankens likviditetskrav. I rentestyringen er banken seg bevisst at ulike løpetider kan utvikle seg ulikt ( vridning på yieldkurven ). En del av bankens innlån og utlån har fast rente, og disse er klassifisert som bestemt regnskapsført til virkelig verdi. For å redusere renterisikoen forbundet med disse avtalene har banken inngått rentebytteavtaler som er verdsatt til virkelig verdi i konsernets balanse Valutarisiko Rammer for valutarisiko er satt som eksponering regnet om til norske kroner, og måles både samlet og for enkeltvalutaer. Valutarisiko måles etter samme metode som angitt i kapitalkravsforskriften Aksjerisiko Aksjerisiko måles og styres gjennom eksponering i norske kroner. Sparebanken Vest tar posisjoner på egen bok i BM Markets, og i tillegg har banken aksjeeksponering gjennom eierandeler i selskaper som bygger opp under den ordinære forretningsdriften. Banken har delt aksjepostene inn i porteføljer: Handelsportefølje, Vestlandsportefølje og Strategisk portefølje. De to førstnevnte porteføljene forvaltes av BM Markets, og konsentrasjonsrammer er gitt i bankens markedsrisikopolicy. Handelsporteføljen består i stor grad av aksjer notert på Oslo Børs. Gjennom Vestlandsporteføljen forvaltes bankens ventureinvesteringer. Strategisk portefølje inneholder egenkapitalposisjoner som på grunn av sin størrelse eller strategiske betydning er viktige for banken. Aksjeposter i datterselskaper og tilknyttede selskaper håndteres særskilt. For informasjon om konsolidering se kapittel Kredittspreadrisiko Banken er utsatt for kredittspreadrisiko. Dette er risikoen for tap som følge av endringer i kredittspreader på rentebærende verdipapirer på bankens balanse. Bankens metode for overvåking av denne risikoen er basert på modell utviklet av Finanstilsynet og estimerer endring i verdi på rentepapirer, hensyntatt rating og løpetid. For en nærmere beskrivelse av metoden, se Finanstilsynets Modul for markeds- og kredittrisiko i forsikring, tilgjengelig på Sparebanken Vests ramme er satt som maksimal beregnet verdiendring etter denne metoden, og rammen omfatter kun kredittspreadrisiko for bankens eiendeler. 23

24 6.9. Stresstest Som et grunnlag for fastsetting av risikotoleranse, mål og rammer for markedsrisiko har Sparebanken Vest definert stresstester som skal utføres og rapporteres til styret hvert kvartal. Stresstestene er bygget opp som en sensitivitetsanalyse, hvor verdiendringer på bankens markedsrisikoposisjoner måles gitt endringer i markedsvariabler. Resultatene fra disse skal fremlegges bankens styre og gir en indikasjon på tapspotensialet de vedtatte rammene åpner for. Stresstestene er bygget opp rundt rammeverket Finanstilsynet har utarbeidet for styring av markedsrisiko Forutsetninger for stresstest Stresstesten legger til grunn et parallellskift i rentekurven, endring i valutakursene, utgang i kredittspreader samt et fall i aksjemarkedet. Alle parameterne har økende nivåer etter hvor alvorlig scenarioet er. Effekten av stresstestene måles både på faktisk eksponering ved utførelse av testen og gitt full utnyttelse av styrevedtatte rammer. Effekten av kurvevridning for renterisiko og ratingmigrasjon for kredittspreadrisiko måles også Regulatorisk kapital Banken benytter standardmetoden for beregning av regulatorisk kapital for markedsrisiko. I standardmetoden skilles det på spesifikk og generell risiko. Markedsrisiko beregnes regulatorisk kun for poster i handelsporteføljen til banken, og egenkapitalposisjoner som ligger utenfor handelsporteføljen er derfor ikke med i denne beregningen. Øvrige egenkapitalposisjoner er unntatt fra IRB-metode. 7. Likviditetsrisiko 7.1. Definisjon Likviditetsrisiko består av to elementer - refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres Likviditetsrisikostrategi Bankens likviditetsrisiko styres gjennom ulike styringsmål og rammer samt ved bruk av scenarier/stresstester. Banken legger vekt på at likviditetsrisikoen skal være lav, samtidig som kostnaden på finansieringen ikke er så høy at den svekker bankens konkurranseevne. Bankens likviditetsrisikotoleranse uttrykt gjennom ulike styringsmål og rammer for likviditet vedtas av bankens styre, og er nedfelt i bankens likviditetsrisikostrategi. Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra bankens kunder. I tillegg til at en høy innskuddsandel reduserer bankens likviditetsrisiko, har den også betydning for bankens forretningsmessige risiko. Når det gjelder innlånskilder for øvrig, legger Sparebanken Vest vekt på en stor grad av diversifisering hvor så vel geografi, långivere, løpetid, instrumenter, etc. inngår. Som et supplement til likviditetsrisikostrategien har banken utarbeidet en beredskapsplan likviditet. Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i banken, skal 24

25 bankens beredskapsgruppe likviditet komme sammen. Beredskapsgruppe likviditet består av følgende personer: Administrerende direktør Konserndirektør Finans og Risikostyring Leder Risikostyring Konserndirektør BM Økonomisjef Informasjonssjef 7.3. Styring og rapportering Likviditetsfunksjonen i banken styres av Treasury. Avdelingen er organisert ifinans og Risikostyring. Treasury styrer således den daglige flyten av penger og har ansvar for å dekke finansieringsbehovet til banken. Likviditetsstyring og -kontroll ivaretas av Finans og Risikostyring. I denne sammenheng skilles det mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring/-kontroll. Den daglige operasjonelle styringen/kontrollen ivaretas av mid- og backofficefunksjonene (Økonomi), mens ansvaret for overordnet risikostyring og kontroll av likviditetsvirksomheten ivaretas av Risikostyring Styringsmål og stresstester Overordnede styringsindikatorer og finansieringsgrad Likviditetsrisiko i Sparebanken Vest har tradisjonelt blitt styrt på overordnet nivå ved hjelp av likviditetsindikator og strukturell likviditet. Styret vedtar rammer for begge årlig, og banken skal oppfylle disse til enhver tid. Status og utvikling rapporteres til styret kvartalsvis. Fra 2014 er strukturell likviditet erstattet med nye styringsmål som i større grad tilsvarer den fremtidige regulatoriske indikatoren LCR (Liquidity Coverage Ratio). I tillegg til de overordnete rammene har banken også operasjonelle styringsrammer blant annet knyttet til netto finansieringsbehov Likviditetsindikator Likviditetsindikatoren er definert som langsiktig finansiering / illikvide aktiva. Langsiktig finansiering er her definert som pengemarkedsfinansiering med gjenstående løpetid over 1 år samt kundeinnskudd. Illikvide aktiva er definert som utlån og anleggsmidler. Det nye kapitalkravsdirektivet introduserer nye likviditetsindikatorer for kortsiktig likviditet, LCR, og langsiktig finansiering, NSFR. LCR er definert som likvide aktiva dividert på netto utgående kontantstrøm neste 30 dager, mens NSFR defineres som bankens passiva dividert på bankens aktiva pluss off-balance posisjoner. De ulike aktiva og passiva verdivektes basert på deres likviditet og egenskaper i en stressituasjon. Fra tredje kvartal 2011 rapporterer samtlige norske banker LCR til Finanstilsynet. Rapportering av NSFR er inntil videre begrenset til de største bankene, deriblant Sparebanken Vest. Banken har igangsatt arbeid med hvordan indikatorene best kan implementeres i forhold til styringsmål og rammer. Nye styringsmål og rammer knyttet til bankens obligasjonsportefølje og innskuddssammensetning er innført for å støtte opp om gradvis tilpasning til LCR. 25

26 Strukturell likviditet I styringen av bankens likviditetsrisiko er det også satt eksponeringsrammer på bankens avhengighet til finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. Dette sikrer en akseptabel likviditetssituasjon i perioder med uro i markedet eller ved spesifikke forhold på bankens hånd. Styringsrammen strukturell likviditet angir hvor lenge banken kan opprettholde normal drift uten tilgang til penge- og kapitalmarkedet under ellers normale markedsforhold. Fra 2014 er som nevnt ovenfor denne rammen avviklet og erstattet med rammer som er bedre tilpasset fremtidige regulatoriske likviditetskrav Stresstester Banken utarbeider stresstester for å vurdere bankens likviditetssituasjon gitt forstyrrelser i markedet og/eller driftsforstyrrelser i banken. Styret i Sparebanken Vest vedtar forutsetningene og drøfter forutsetninger og resultater av beregningene. Sentrale forutsetninger i alle scenarioene er at kundene flytter innskuddene sine fra banken, økte opptrekk på kreditter og at mulighetene for refinansiering i kapitalmarkedet faller helt eller delvis bort. Fra og med 2011 er stresstestene også utformet for å likne den fremtidige likviditetsindikatoren LCR. Mens LCR er begrenset til et 30-dagers stresscenario, inkluderer bankens modeller 7 ulike tidsforløp av både kortere og lengre varighet (fra intradag til inntil et år). I tillegg modelleres det mildere og hardere scenarioer enn det som angis i LCR. Alle scenarioene skal vise brutto finansieringsbehov, dvs. finansieringsbehov før tiltak. Banken skal imidlertid konkretisere hvilke tiltak som er tilgjengelige, og når i scenarioet disse vil tre i kraft. Tiltak som er tilgjengelige er: 1. Økt emittering av OMF 2. Stopp i utlånsvekst 3. Utnyttelse av låneadgang Norges Bank 4. Salg av aksjer og eierandelsbevis 5. Salg av andre verdipapirer 6. Salg av utlån Banken anvender følgende scenarioer: Bank-spesifikke endringer medium stress. Scenarioet beskriver en situasjon hvor banken opplever fallende tillit som medfører at kundeinnskuddene faller betydelig. Utlånene øker som budsjettert, mens trekkene på kunders rammelån og garantier øker betydelig. Markedsmessige forstyrrelser medium stress. Scenarioet beskriver en situasjon i kapitalmarkedet som innebærer at alle norske banker opplever reduksjon i kundeinnskudd, samtidig som en opplever vanskeligheter med refinansiering av innlån. Bank-spesifikke endringer worst case Scenarioet beskriver en situasjon der banken opplever en kraftig fallende tillit i markedet. Innskudd trekkes ut av banken i større omfang, samtidig med økte trekk på rammelån. 26

27 Markedsmessige forstyrrelser worst case. Scenarioet beskriver en situasjon med kraftige forstyrrelser i kapitalmarkedet, samtidig med at bankene opplever et kraftig fall i sine innskudd. Bank-spesifikke endringer og markedsmessige forstyrrelser medium stress. Scenarioet beskriver en kombinasjon av de to medium stress situasjonene beskrevet ovenfor. Bank-spesifikke endringer og markedsmessige forstyrrelesr worst case Scenarioet beskriver en kombinasjon av de to worst case situasjonene beskrevet ovenfor Finansieringskilder Likviditetsstrategien tilsier at banken skal diversifisere m.h.t. både finansieringskilder og markeder, sammen med spredning i forfallstrukturen. Dette reduserer samlet risiko forbundet med økende avhengighet av finansiering fra finansmarkedet Forfallsstruktur For å sikre god og robust likviditetsstyring har Sparebanken Vest en rekke kvantifiserte styringsmål og rammer. Banken har en relativt stor andel langsiktig finansiering. Lang finansiering er, alt annet likt, dyrere enn kort finansiering. Forfallsstrukturen må derfor, innenfor vedtatte styringsrammer, også vurderes i forhold til kostnaden Rating For å sikre finansiering til akseptable priser er Sparebanken Vest ratet av Moody s og Fitch Ratings, mens obligasjoner utstedt av Sparebanken Vest Boligkreditt er ratet av Moody s. 8. Operasjonell risiko 8.1. Definisjon Definisjonen av operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser 7 Banken må holde kapital for å sikre seg mot store og uventede operasjonelle tap. Operasjonell risiko forbindes ofte med bestemte og enkeltstående hendelser. Flere hendelser i finansnæringen de siste årene bekrefter at tap som følge av operasjonell risiko inntreffer regelmessig og må håndteres løpende og ha kontinuerlig fokus Grunnlaget for den operasjonelle risikostyring Sparebanken Vests håndtering av operasjonell risiko følger forskrift om risikostyring og internkontroll gjeldende fra Grunnlag og innhold i risikostyring og internkontroll følger av strategi for operasjonell risiko og bankens policy for internkontroll (IK-policy), og skal sikre at bankens operasjonelle risikoer er forenlig med det risikonivået banken har fastsatt for risikoprofil og risikostrategi. Nevnte styringsdokumenter er vedtatt i bankens styre. 7 Finanstilsynet Risikobasert tilsyn. Modul for vurdering av Operasjonell risiko. 27

28 Banken har utarbeidet policy for beredskap/sikkerhet, beredskapsplaner og kontinuitetsplaner. Styring og kontroll av operasjonell risiko i Sparebanken Vest kan beskrives i 3 nivåer: Operativ styring og kontroll. Overordnet risikostyring og kontroll. Internrevisjonens kontroll. Det operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko og således også kvaliteten i bankens drift, ligger hos den enkelte linjeleder. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike retningslinjer og rutiner. På vegne av Administrerende direktør ivaretar avdeling Risikostyring oppgaver knyttet til overordnet styring av operasjonell risiko. Internrevisjonen, med direkte og uavhengig rapportering til styret, gir i årlig internkontrollrapport sine vurderinger av bankens styring og kontroll innenfor operasjonell risiko. Internrevisjonen gjør tilsvarende vurderinger også for andre risikoområder. Sentralt i bankens overordnede styring og kontroll av operasjonell risiko er prosessene for identifisering og vurdering av risikoer, og bekreftelse av kontrolltiltak for å redusere risiko. Bankens ledelse deltar i risikoidentifisering og vurdering. Alle bankens ledere bekrefter årlig at kontrolltiltak i forhold til alle vesentlige risikoer er på plass og gjennomføres i tråd med instrukser, rutiner, etc. I tillegg blir operasjonelle tapshendelser registrert løpende i konsernets hendelsesdatabase. Systemet for styring av operasjonell risiko omfatter styring av compliance-risiko. Banken har utarbeidet egen compliance-policy godkjent av styret, som fastsetter innhold, ansvar, organisering og rapportering for compliance-funksjonen. Bankens overordnede compliancefunksjon er lagt til Risikostyring. Denne funksjonen innebærer et styringsansvar og forvaltning av rammeverket for compliance. Juridisk & Kreditt har et overordnet faglig ansvar, og lederne for de ulike enhetene har det utøvende ansvaret for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk. Innenfor verdipapirvirksomheten er det etablert en egen compliancefunksjon i samsvar med lov og forskrift. I Sparebanken Vest er denne funksjonen organisatorisk lagt til Risikostyring. Videre har Risikostyring et overordnet styringsansvar for områdene beredskap/sikkerhet og hvitvasking, og forvalter rammeverket for disse områdene. Bankens hvitvaskingsansvarlige er Konserndirektør Finans og Risikostyring. Banken har oppnevnt personvernombud som er plassert organisatorisk i Juridisk & Kreditt Styring og rapportering Basert på risikovurderinger og bekreftelse av internkontrollen er de vesentligste risikoområdene identifisert. Avvik adresseres i en handlingsplan som fremlegges for styret. Nødvendige tiltak blir iverksatt og fulgt opp etter organisatorisk ansvar. Videre finnes handlingsplaner for tiltak som iverksettes som følge av hendelser rapportert i hendelsesdatabasen, og tiltak på bakgrunn av løpende risikovurdering. En oppsummering av status for tiltakene i handlingsplanene gis kvartalsvis til styret i forbindelse med den løpende risikorapporteringen. 28

29 Konsernets hendelsesdatabase bidrar til at vesentlige hendelser blir løpende rapportert til styret. Konsernet rapporterer også vesentlige IKT-hendelser til Finanstilsynet, i tråd med offentlige krav. Det er også etablert oppfølgingssystemer for tiltak som iverksettes på bakgrunn av rapporter fra Finanstilsynet og bankens internrevisjon. Tiltakene følges opp minst kvartalsvis, og en oppsummering av status på tiltakene rapporteres til ledelse og styre hvert kvartal Regulatorisk kapital Regulatorisk kapital for operasjonell risiko beregnes i Sparebanken Vest ved hjelp av sjablongmetoden som tar utgangspunkt i gjennomsnittlig inntekt siste tre år. Beregningsgrunnlaget for regulatorisk kapital utgjøres av produktet av inntekten og myndighetsfastsatte satser. Satsene ligger mellom 12 % og 18 % avhengig av forretningsområde og er spesifisert i kapitalkravsforskriften. 9. Kapitalstyring 9.1. Beregning av regulatorisk kapital Pilar I Pilar I angir det lovmessige minstekrav til kapital for en institusjon. Oversikt over metoder som er benyttet i konsernet Sparebanken Vest for de ulike risikoområdene er gitt ved metodekartet i avsnitt 1.5. Minstekravene sammenholdes med den faktiske ansvarlige kapitalen. Ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital i forhold til beregningsgrunnlag gir ulike nøkkeltall for kapitaldekningen Kapitalvurdering/ICAAP Pilar II Prosess og metodikk Bankens prosesser knyttet til kapitalvurdering (ICAAP) er basert på kvantifisering av kapitalbehov for de enkelte risikoområdene. Stresstester gjennomføres for å få fram effekter av situasjoner som en ikke forventer skal inntreffe, men som er mulige og anses for å være innenfor det banken bør ha kapital for. Samtidig supplerer kvalitative vurderinger de kvantitative analysene. Prosessene er en integrert del av bankens strategi- og budsjettprosesser. 29

30 Figur 8 Integrerte prosesser Kapitalbehovet utledes fra to innfallsvinkler. Banken er underlagt regulatoriske krav til kapitalisering, og banken har sine egne vurderinger av hva som er forretningsmessig forsvarlig og akseptabelt. Det er et uttrykt krav fra både tilsynsmyndigheter og banken selv at banken under normale omstendigheter skal ha en kapitalbuffer utover det regulatoriske minstekravet. Gjennom ICAAP anvendes stresstester for å identifisere hva som vil være tilstrekkelig buffer for å kunne tilfredsstille regulatoriske minstekrav også gjennom perioder med betydelig stress. I tillegg beregner banken estimert kapitalbehov ut fra egne vurderinger og ut fra forretningsmessige hensyn alene, jfr. pkt Banken sammenholder det kapitalbehovet som identifiseres gjennom stresstestene med det kapitalbehovet som beregnes ved modellen for estimert kapitalbehov for ønsket konfidensnivå. Beregningen av estimert kapitalbehov er en bottom-up -tilnærming med utgangspunkt i bankens eksponeringer, mens ICAAP er mer en top-down -tilnærming ut fra det økonomiske makro-bildet. Slik søker banken å oppnå konsistens mellom ulike metoder og tilnærminger og sikre robuste resultater. Resultatene fra ICAAP-prosessen gir føringer for styringen av banken ved at det er sammenheng mellom kapitalbehov og de risikostrategier som vedtas av styret. Som overordnet føring i ICAAP ligger det at banken har vedtatt soliditetsmål. Basert på soliditetsmålene skal: det verifiseres at soliditetsmålet er tilstrekkelig for å sikre opprettholdelse av drift i banken. bankens risikotoleranse gjennom en bottom-up-metode tilpasses soliditetsmålet Stresstester Sparebanken Vest anvender stresstester som hjelpemiddel for å identifisere behovet for kapital utover regulatorisk minstekrav og for å evaluere bankens soliditetsmål. Denne stresstestingen gjennomføres i forbindelse med ICAAP hver høst og på andre tidspunkter når banken finner det nødvendig ut fra rammeforholdene. 30

31 Med utgangspunkt i et forutsatt makro-scenario stresses banken ved endringer i en del aggregerte størrelser i bankens balanse og resultat over de tre neste årene. For hvert år beregnes kapitaldekningen slik at scenariene viser utviklingen i bankens kapital i forhold til gjeldende regulatoriske krav. Størrelsene som stresses kan både være makro-størrelser som virker direkte i balansen (for eksempel renter), og størrelser som virker indirekte (som for eksempel sysselsettingen). Når det gjelder forhold som kun virker indirekte, anvender banken ikke noen kvantitativ modell for å anslå effektene. Slike effekter anslås i stedet ved hjelp av skjønn og kvalitative vurderinger. Resultatet av metoden vil være følsomt for hvilket makro-scenario som forutsettes, og for hvordan det forutsettes at dette makro-scenariet virker på banken. Bankens balanse testes både ved scenarier hvor utviklingen er som ventet, og scenarier med ulike former for eller grader av stress. Sentrale størrelser som endres er vekst i innskudd og utlån, beregningsgrunnlaget (som følge av svekket kvalitet på kredittporteføljen tilsvarer Pilar 1 stresstest), tap på utlån, rentenetto for innskudd og utlån, reduksjon i andre inntekter og tap på finansielle instrumenter Soliditetsmål Bankens soliditetsmål relateres til regulatoriske minstekrav, og angir slik bankens egne mål på hvor mye kapital som bør holdes utover det regulatoriske minimum. ICAAP-analysen og stresstestingen er med å danne grunnlaget for størrelsen på denne bufferen. Bankens soliditetsmål fastsettes i prosent av det regulatoriske beregningsgrunnlaget Styringsnivå Med bakgrunn i nye kapitalkravsreglene innførte Sparebanken Vest i forbindelse med ICAAP 2014 også styringsnivå for bankens kapitaldekning. Dette målet er relatert til de regulatoriske bufferkravene, og dersom disse samlet sett er høyere enn kapitalbehovet som fremkommer ved «top down» og «bottom up»-prosessene i ICAAP, vil banken forholde seg til vedtatt styringsnivå for å sikre en kapitalisering hvor banken tilfredsstiller alle regulatoriske bufferkrav. Dette sikrer full handlefrihet knyttet til bankens overskuddsdisponering Kapitalstrategi Bankens kapitalstrategi beskriver krav og målsetninger for bankens ansvarlige kapital. Sammensetningen av bankens ansvarlige kapital skal ivareta flere hensyn: Regulatoriske krav Resultateffekter Diversifisering av kapitalkilder Markedspleie Sparebanken Vests hovedmålsetting er at fremtidig kapitalbehov skal dekkes gjennom løpende resultattilførsel (etter disposisjoner). I tillegg til dette er de sentrale kildene for egenkapitaltilførsel utstedelse/opptak av ny eierandelskapital, fondsobligasjoner, og opptak av ansvarlige lån (evigvarende og/eller tidsbegrenset). Ved manglende tilfredsstillelse av bankens soliditetsmål skal tiltak gjennomføres for å korrigere for den manglende kapitaldekningen. Listen nedenfor gir noen (ikke-uttømmende) alternativer: Redusert overskuddsdisponering 31

32 Utstedelse av fondsobligasjoner Opptak av ansvarlig lånekapital Emisjon av egenkapitalbevis Endrede marginer Reduserte vekstrammer Avhendelse av aktiva Endringer fra 2009 i Finansieringsvirksomhetsloven innebar større handlingsrom og fleksibilitet for sparebanker. I den forbindelse gjennomførte Sparebanken Vest en vurdering/analyse med hensyn til hva som er den optimale fremtidige struktur for banken. Synspunkter fra bankens ulike interessegrupper ble innhentet. Styret i Sparebanken Vest konkluderte med at egenkapitalbevismodellen med et attraktivt utbyttenivå totalt sett er det valget som i størst grad samsvarer med interessegruppenes føringer, gir det beste grunnlaget for å nå bankens strategiske målsetninger, og derigjennom attraktiv avkastning for bankens egenkapitalbeviseiere. Banken vil tilstrebe et attraktivt kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne, som normalt vil utgjøre mellom % av egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet. Årsoverskudd etter skatt fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i forhold til deres relative andel av bankens egenkapital (eierbrøken). Egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet fordeles mellom utbytte og utjevningsfond. Sparebanken Vest vil løpende vurdere om utbyttebevis skal tilbys. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte og gavemidler tilpasses bankens egenkapitalsituasjon Estimert kapitalbehov I tillegg til beregningen av regulatorisk kapital beregner banken også estimert kapitalbehov. Den estimerte kapitalen skiller seg fra den regulatoriske kapitalen ved at den kun legger til grunn et bedriftsøkonomisk perspektiv og har færre begrensninger i forhold til hvilke metoder som anvendes. Det estimerte kapitalbehovet brukes i den daglige styringen av banken, og er det kapitalbegrepet som ligger til grunn for forretningsmessige beslutninger. Det estimerte kapitalbehovet er slik sett også et mål for risiko. Banken søker å opprettholde tilstrekkelig finansiell styrke til å holde en A-rating ut fra betraktninger om tilgang på og kostnader ved funding. For kredittrisiko anvender Sparebanken Vest IRB-modellene for kvantifisering av estimert kapitalbehov. Med de tre komponentene misligholdssannsynlighet, eksponering og LGD beregnes forventet tap og estimert kapitalbehov. For interne formål beregnes kapitalbehovet ved hjelp av kapitalkravforskriftens formel med risikoestimater fra interne kalibreringer av modellene. Estimatene for forventet tap og kapital er også implementert i prisingen av bankens engasjementer. Banken beregner også estimert kapitalbehov for konsentrasjonen i kredittporteføljen. For den konsentrasjonsrisikoen større enkeltengasjementer påfører banken, beregnes denne kapitalen ved hjelp av en simuleringsmodell. Estimert kapitalbehov for bransjekonsentrasjon beregnes mer sjablongmessig basert på bransjens størrelse relativt til øvrig portefølje. Estimert kapitalbehov for markedsrisiko beregnes ved hjelp av stresstester for henholdsvis aksje-, rente-, valuta- og kredittspreadrisiko. 32

33 Estimert kapitalbehov knyttet til likviditetsrisiko blir beregnet i en modell bestående av fire vektede variabler: Forfallstruktur egne innlån Markedspris på egne obligasjoner (Spread) Rating Diversifisering av finansieringskilder. For operasjonell risiko anvendes regulatorisk kapital også som estimert kapitalbehov. I tillegg beregnes estimert kapitalbehov for forretningsrisiko. Denne betraktes som en restrisiko og inkluderer blant annet strategisk risiko og eierrisiko. Estimert kapitalbehov for forretningsrisiko beregnes blant annet basert på en sammenligning (med visse justeringsfaktorer) med andre aktører. Estimert kapitalbehov for eierrisiko settes ut fra den kapital som er investert, korrigert for justeringsfaktorer. 33

34 Del II: Aktuell informasjon for 2013 Denne delen inneholder oppdaterte opplysninger om forhold som ofte endres fra periode til periode. Data i denne delen dokumentet er basert på tall per hvor ikke annet fremgår. 1. Datterselskaper og tilknyttede selskaper Tabell 5 - Eierandel/balanseverdi for heleide datterselskaper per beløp i NOK mill. Balanseverdi i underkonsern Balanseverdi i morbank Konsernselskaper (balanseført verdi morbank) Antall Eierandel i % 31/ / / /12-12 aksjer Sparebanken Vest Boligkreditt AS Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning AS Sparebanken Vest Eiendom Dale AS Sparebanken Vest Eiendom Kaigaten AS Sparebanken Vest Eiendom Lonevåg AS Sparebanken Vest Eiendom Nedre Korskirkealmenning AS Sparebanken Vest Eiendom Nordfjordeid AS Sparebanken Vest Eiendom Norheimsund AS Sparebanken Vest Eiendom Sogndal AS Sparebanken Vest Eiendom Stord AS Sparebanken Vest Eiendom Sauda AS Eiendomsmegler Vest AS Kyte Næringsmegling AS Herland Eiendom AS Kyrkjebøkvartalet AS Jonsvollskvartalet AS* Vestlandskonferansen AS Sum konsernselskaper i morbank Tabell 6 - Aksjer og eierandel i tilknyttede selskaper per beløp i NOK mill. Tilknyttede selskaper (balanseført verdi morbank) Antall Eierandel i % 31/ /12-12 aksjer Frende Holding AS , Norne Eierselskap AS , Verd Boligkreditt AS , Brage Finans AS , Sum aksjer i tilknyttede selskaper Kredittrisiko 2.1. Kreditteksponering Sparebanken Vests kreditteksponering ved utgangen av 2013 følger i tabeller og figurer under. I tabell 7 og 8 vises engasjement, forventet tap og estimert kapitalbehov for henholdsvis PMog BM-segmentet. Her er forventet tap og estimert kapitalbehov beregnet med bedriftsøkonomiske modeller. Disse skiller seg noe fra de regulatoriske kapitalmodellene 8 8 Se avsnitt 1.2 om Kapitalkrav. 34

35 ved at en benytter flere sikkerhetstyper, og at LGD-satsene ikke i samme grad er justert til et konstant nivå for lavkonjunktur. Selve beregningsmetodene er like. Den bedriftsøkonomiske modellen blir benyttet til prising av alle BM-engasjement i banken, og størrelsene er basert på %-andel av engasjement. Inndelingen i risikoklasser er basert på PD. Risikoklassene A-J dekker friske kunder, mens klasse K er kunder i mislighold etter Basel II. Klasse K1 er mislighold uten spesifisert tapsavsetning, mens klasse K2 er med spesifisert tapsavsetning. Tabell 7 - Kredittportefølje personkunder fordelt på risikoklasser per beløp i NOK mill. Personkunder Risikoklasse Totalengasjement Antall kunder Forventet tap i % Estimert kapitalbehov i % A ,01 % 0,13 % B ,03 % 0,45 % C ,08 % 1,08 % D ,17 % 1,85 % E ,28 % 2,34 % F ,47 % 3,11 % G ,85 % 4,06 % H ,65 % 5,60 % I ,67 % 7,56 % J ,48 % 9,71 % Sum ikke misligholdte ,08 % 0,53 % K ,45 % 0,34 % K ,85 % 0,83 % Sum alle kunder ,15 % 0,53 % Tabell 8 - Kredittportefølje bedriftskunder fordelt på risikoklasser per beløp i NOK mill. Bedriftskunder Risikoklasse Totalengasjement Antall kunder Forventet tap i % Estimert kapitalbehov i % A ,02 % 0,52 % B ,03 % 0,64 % C ,09 % 1,59 % D ,18 % 2,40 % E ,31 % 3,05 % F ,64 % 4,60 % G ,02 % 4,82 % H ,88 % 9,57 % I ,44 % 9,06 % J ,35 % 8,44 % Sum ikke misligholdte ,73 % 3,67 % K ,48 % 1,62 % K ,16 % 18,56 % Sum alle kunder ,90 % 4,13 % 35

36 Tabellene nedenfor viser bankens totalengasjement for henholdsvis personkunder og bedriftskunder fordelt på geografiske områder og bransjer. I figur 9 vises bankens totale engasjementsportefølje fordelt på personmarkedet og ulike bransjer i bedriftsmarkedet. Videre vises en spesifikasjon av de største bransjene shipping og eiendom. Tabell 9 - Kredittportefølje Personkunder fordelt på geografiske områder - beløp i NOK mill Totalengasjement Andel Totalengasjement Andel Hordaland ,7 % ,7 % Sogn og fjordane ,8 % ,0 % Rogaland ,5 % ,4 % Total ,0 % ,0 % Tabell 10 - Kredittportefølje Bedriftskunder fordelt på geografiske områder - beløp i NOK mill Totalengasjement Andel Totalengasjement Andel Hordaland ,8 % ,8 % Sogn og fjordane ,0 % ,3 % Rogaland ,3 % ,9 % Total ,0 % ,0 % Tabell 11 - Kredittportefølje Bedriftskunder fordelt på bransjer - beløp i NOK mill Totalengasjement Andel Totalengasjement Andel Annet ,5 % ,1 % Bygg og Anlegg ,1 % ,5 % Eiendom ,0 % ,2 % Energi og Småkraftverk ,1 % ,8 % Fiskeoppdrett 889 2,4 % 946 2,6 % Fiskeri/Fiskeindustri ,1 % ,0 % Hotell/Restaurant 475 1,3 % 553 1,5 % Industri ,1 % ,6 % Jord- og Skogbruk 994 2,7 % 853 2,4 % Landbasert Transport 760 2,0 % 676 1,9 % Shipping ,2 % ,5 % Varehandel ,3 % ,9 % Verftsindustri 851 2,3 % ,9 % Total ,0 % ,0 % 36

37 Figur 9 - Bransjefordeling totalportefølje ,1 % 11,3 % 1,7 % 1,2 % 3,8 % 3,4 % 0,6 % 1,5 % 0,7 % 1,2 % 0,6 % 0,8 % 0,4 % 71,7 % Personmarked Eiendom Shipping Annet Industri Bygg og anlegg Verftsindustri Varehandel Fiskeoppdrett Fiskeri og fiskeindustri Energi og småkraft Landbasert transport Jord- og skogbruk Hotell og restaurant 25,3 % 18,7 % Eiendom 11,3 % av total 1,0 % 9,8 % 16,5 % 2,8 % 2,1 % 1,0 % 22,9 % Bolig Borettslag Fritidseiendom Hotell Industri Kjøpesenter/butikk Kontor Uspesifisert næring Ikke spesifisert Shipping 3,4 % av total 18,8 % 12,7 % Container 3,9 % 1,0 % Ferge/passasjer Kjøleskip (reefer) 3,0 % Offshore Tank 15,3 % Brønnbåt Kjemikalie 6,1 % 35,6 % Uspesifisert 3,6 % Tørrbulk 37

38 I tabell 12 er avtalt inngående kontantstrøm fra utlån fordelt over tid. Tabellen viser altså ikke engasjement som de foregående tabellene, men brutto utlån. Brutto utlån inkluderer saldo på rammelån og nedbetalingslån, men inkluderer ikke garantier og ubenyttet kreditt. De enkelte lån vil være fordelt over flere intervaller ettersom hvor mye av lånet som skal innbetales i de ulike intervallene utfra avtalt nedbetalingsplan. Kasse-, drifts- og brukskreditter (herunder rammelån / fleksilån) er plassert i løpetidsbånd inntil 1 måned. Inndeling av gjenstående løpetid er i henhold til definisjon i "Offentlig regnskapsrapportering for banker og finansieringsforetak" (ORBOF) fra Finanstilsynet, Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank. Tabell 12 - Brutto utlån fordelt på gjenstående løpetid konsern, morbank og datterselskap beløp i NOK mill. Totalt Konsern Kontantstrøm Morbank Kontantstrøm Boligkreditt Kontantstrøm uten løpetid tom 1mnd 1-3 mnd 3-6 mnd 6-12 mnd 1-3 år 3-5 år 5-10 år over 10 år uten løpetid tom 1mnd 1-3 mnd 3-6 mnd 6-12 mnd 1-3 år 3-5 år 5-10 år over 10 år uten løpetid tom 1mnd 1-3 mnd 3-6 mnd 6-12 mnd 1-3 år 3-5 år 5-10 år over 10 år Ufordelte beløp består av trekk på ulike slags kreditter. Vel 20 mrd av dette er rammelån sikret i bolig. Disse lånene innvilges for en periode på fem år Kapitalkrav Tabellene nedenfor viser resultater fra bankens kapitaldekningsrapportering. Modeller lagt til grunn her er bankens regulatorisk godkjente modeller. Dette er IRB retail for massemarkedskategoriene og IRBF for foretak. Tabell 13 - Risikovekter og kapitalkrav pr beløp i NOK 1000 EAD LGD Beregningsgrunnlag Risikovekt Kapitalkrav IRB Bedriftsmarked - Spesialiserte foretak ,00 % ,3 % Foretak u/spes ,36 % ,4 % Personmarked - Fast eiendom ,94 % ,2 % Øvrig ,53 % ,5 % SMB ,63 % ,5 % Total IRB ,05 % ,9 % Unntak IRB Stater ,2 % Institusjoner ,3 % Foretak u/spes ,0 % Total unntak IRB ,1 % Total ,0 % Total Total Total 38

39 Tabell 14 - Opplysninger pr. engasjementskategori beløp i NOK 1000 SL Risikoklasse EAD Unyttet Risikovekt LGD KF kredittramme A B C ,6 % 45,0 % 0,75 D ,9 % 45,0 % 0,75 E ,6 % 45,0 % 0,75 F ,2 % 45,0 % 0,75 G ,2 % 45,0 % 0,74 H ,7 % 45,0 % 0,75 I ,4 % 45,0 % 0,75 J K ,0 % 0,75 Ord BM Risikoklasse EAD Unyttet Risikovekt LGD KF kredittramme A ,6 % 44,1 % 0,80 B ,3 % 40,3 % 0,75 C ,3 % 41,9 % 0,77 D ,4 % 40,6 % 0,75 E ,1 % 41,2 % 0,75 F ,9 % 41,3 % 0,75 G ,1 % 40,8 % 0,75 H ,1 % 41,8 % 0,75 I ,4 % 42,5 % 0,75 J ,2 % 41,0 % 0,75 K ,8 % 0,75 PM Fast eiendom Risikoklasse EAD Unyttet kredittramme Risikovekt LGD KF A ,7 % 10,9 % 0,75 B ,2 % 11,6 % 0,75 C ,2 % 12,4 % 0,74 D ,1 % 12,9 % 0,74 E ,4 % 12,9 % 0,74 F ,3 % 13,3 % 0,74 G ,6 % 13,1 % 0,72 H ,0 % 13,9 % 0,73 I ,1 % 14,5 % 0,70 J ,8 % 13,5 % 0,71 K ,0 % 0,74 39

40 PM Øvrig massemarked Risikoklasse EAD Unyttet kredittramme Risikovekt LGD KF A ,2 % 75,9 % 0,96 B ,0 % 75,1 % 0,94 C ,6 % 71,9 % 0,95 D ,0 % 72,3 % 0,94 E ,1 % 74,0 % 0,94 F ,5 % 72,8 % 0,92 G ,5 % 72,0 % 0,95 H ,7 % 72,3 % 0,94 I ,0 % 72,9 % 0,93 J ,8 % 72,2 % 0,88 K ,4 % 0,92 SMB Retail Risikoklasse EAD Unyttet kredittramme Risikovekt LGD KF A ,4 % 15,4 % 0,75 B ,5 % 16,5 % 0,75 C ,7 % 16,5 % 0,75 D ,3 % 17,3 % 0,78 E ,1 % 16,3 % 0,75 F ,6 % 15,0 % 0,75 G ,0 % 17,2 % 0,75 H ,6 % 20,9 % 0,80 I ,1 % 27,2 % 0,75 J ,6 % 18,6 % 0,75 K ,8 % 0, Validering Tabell 15 - Misligholdsfrekvens 2012 Predikert ved inngang Faktisk utfall BM-kunder 3,22 % 2,28 % Produkt: Bolig, PM Annen PM-eksponering Bolig, SMB Annen SMB-eksponering 0,61 % 0,27 % 1,37 % 0,31 % 1,49 % 0,50 % 2,52 % 0,59 % Merk: Antall kunder i mislighold i løpet av utfallsperioden dividert på antall friske kunder ved inngang til perioden. Validering av utfallsåret 2012 viser moderat mislighold innenfor PM-segmentet. Faktisk mislighold var på 0,27 % av boliglånskundene, dvs. der en eller flere kontoer gikk i mislighold 40

41 i løpet av året. Modellene vil predikere et langsiktig misligholdsnivå, og således vil det være marginer mot faktisk utfall i år med gode konjunkturer. Over tid vil dette nivået typisk ligge rundt 0,3 %. Over 90 % av PM-porteføljen til Sparebanken Vest er engasjement med pant i fast eiendom. Figur 10 Utvikling i misligholdsfrekvens for boliglånskunder 0,60 % 0,50 % 0,40 % 0,30 % 0,20 % 0,10 % 0,00 % LGD LGD, eller tapsgrad gitt mislighold, blir beregnet som neddiskontert kontantstrøm av den kontrakt som har gått i mislighold etter følgende uttrykk: Netto _ CFt EAD t (1 r) LGD Netto _ CFt t1 (1 r) EAD 1 Netto _ CFt... tn (1 r) n Da sakene typisk har relativ lang oppklaringstid, vil man først kjenne endelig utfall i LGD noen år etter mislighold. Data for realisert LGD i tabellene under er påvirket av dette, da de bare inneholder data for oppgjorte engasjement (engasjement med kjent utfall). Tabell 16 - EAD-vektet LGD, Personmarked Fast eiendom Blanko Annen eksponering Predikert downturn 19,40 % 86,40 % 31,60 % Actual LGD 6,60 % 60,20 % 11,40 % Tabell 17 EAD-vektet LGD, Bedriftsmarked BM Predikert downturn 28,10 % Actual LGD 18,70 % 41

42 For lån med pant i fast eiendom er det inkludert faste håndteringskostnader på ca. 2 % - 3 %. I regulatorisk kapital anvendes downturn-satser. Sparebanken Vest har utviklet nye LGDmodeller som er implementert for internt brukt fra Disse vil senere bli benyttet i regulatorisk kapital. Kvalitativ validering Rapportene/analysene viser en positiv utvikling innenfor nevnte områder. Betydelig fokus er innrettet mot områdene for å sikre kvalitet i kredittbeslutninger og således unngå mislighold og tap. Ulike tiltak er iverksatt, herunder betydelig opplæring og videreutvikling av bankens medarbeidere. Videre er kredittstøttefunksjonene styrket i de senere år. Det er kontinuerlig fokus på og oppfølging av kvalitet på kredittområdet Mislighold og nedskrivning Figur 11 viser betalingsmislighold. Det skiller seg fra Basel II-definisjonen ved at mislighold basert på andre kriterier enn betalingsmislighold ikke er med. Endringer i misligholdt utlånsvolum for bedriftsmarked er preget av endringer i noen få store engasjement. Personmarked har stabil utvikling i perioden. Figur 11 - Misligholdt brutto utlån over 90 dager per kvartal 1,60 % Betalingsmislighold 90 dager, brutto utlån 1,40 % 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Misligholdsgrad 90 dg PM Misligholdsgrad 90 dg Alle segmenter Gj.snitt mislighold 90 dg BM Misligholdsgrad 90 dg BM Gj.snitt mislighold 90dg PM Gj.snitt mislighold 90 dg alle segmenter 42

43 Avsetningsgrad Nedskrivinger mkr Avsetningsgrad Nedskrivinger mkr Figur 12 og 13 viser kvartalsvis utvikling i balanseførte nedskrivninger på henholdsvis personmarked og bedriftsmarked. For ytterligere detaljer om mislighold og nedskrivning på bankens engasjementer henvises det til noteverket i bankens regnskap. Figur 12 - Balanseførte nedskrivninger Personmarked per kvartal fordelt på individuelle og gruppenedskrivninger 0,1 % 0,1 % 0,09 % 0,08 % 0,08 % 0,08 % 0,07 % ,1 % 60 0,0 % ,0 % ,0 % 0 Q Q Q Individuelle nedskrivninger utlån PM Gruppenedskrivninger PM (inkl BK) Avsetningsgrad PM Q Q Figur 13 - Balanseførte nedskrivninger Bedriftsmarked per kvartal fordelt på individuelle og gruppenedskrivninger 3,0 % 2,5 % 2,20 % 2,15 % 2,15 % 2,31 % 2,95 % ,0 % ,5 % 1,0 % ,5 % ,0 % 0 Q Q Q Individuelle nedskrivninger utlån BM Gruppenedskrivninger BM Avsetningsgrad BM Q Q Stresstesting Banken har i 2013 integrert stresstesten av IRB-systemet inn i bankens ICAAP-stresscenario og sees der i sammenheng med andre resultatparametre. Virkningen av stress på bankens risikovekter kan sees i tabellen nedenfor. Utover denne stresseffekten inkluderer bankens ICAAP kravet om LGD-gulv for boliglån på 20 %. 43

44 Tabell 18 - Virkning av stress på bankens risikovekter Engasjementskategori Risikovekt før stress Risikovekt etter stress PM 10 % 13 % BM 82 % 101 % 3. Motpartsrisiko og verdipapirisering Tabell 19 - Beregningsgrunnlag og kapitalkrav, motpartsrisiko beløp i NOK 1000 Kategori Metode EAD Beregningsgrunnlag Kapitalkrav Forventet tap Spesialiserte IRB-Foundation foretak Andre foretak IRB-Foundation Massemarked IRB-Retail SME Massemarked IRB-Retail øvrig Institusjoner Standardmetode NA Totalt Markedsrisiko 4.1. Eksponering Tabell 20 - Bankens renteeksponering KONSERN 0-3 mndr 31/ Verdiendring totalbalanse 3-12 mndr Fra 1-3 år Fra 3-5 år Over 5 år Totalt -21,3-17,5 0,7 4,3-19,2 10,4 31/ Verdiendring totalbalanse -22,3 6,2-7,8 8,4-17,2-32,7 44

45 Tabell 21 Rentefølsomhet fordelt på balanseposter Balanse 31/ /12-12 Fastrenteutlån -151,7-150,0 Øvrige utlån -151,3-154,0 Obligasjoner/sertifikater ,1 Øvrige -5,7-3,3 Sum aktiva -404,7-359,4 Fastrenteinnskudd 0,3 4,9 Øvrige innskudd kunder 99,5 91,1 Obligasjoner/sertifikater 187,6 298,6 Øvrige innlån 1,7 4,3 Sum passiva 289,1 395,4 Derivater -94,4-68,7 Totalt -21,3-32,7 Tabellen angir netto valutaeksponering for Sparebanken Vest pr. 31/12 medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. En institusjons åpne nettoposisjoner i hver enkelt utenlandsk valuta kan ikke utgjøre mer enn 15% av institusjonens ansvarlige kapital. Den samlede netto valutaposisjon (herunder posisjoner i norske kroner) kan ikke utgjøre mer enn 30 % av institusjonens ansvarlige kapital. Tabell 22 Bankens valutaeksponering per beløp i NOK mill. Valuta USD EUR GBP CHF DKK JPY ØVR IGE Aggregert Netto valutaeksponering pr. 31/ Resultat og EK-effekt ved endring i valutakurs på 5 % Netto valutaeksponering pr. 31/ Resultat og EK-effekt ved endring i valutakurs på 5 %

46 Tabell 23 Bankens aksjeeksponering per eksklusive datterselskaper og tilknyttede selskaper beløp i NOK mill. Kostpris 31/ /12-12 Aksjer vurdert til virkelig verdi over resultatet er inndelt i følgende porteføljer Handelsportefølje (børsnoterte) Bestemt regnskapsført til virkelig verdi Sum aksjer vurdert til virkelig verdi over resultatet Verdsettelsesmetode Børsnoterte Fondsinvesteringer priset fra forvaltningsselskap Aksjer vurdert ut fra OTC listen 37 3 Selskapenes egen vurdering etter EVCA 1) Aksjer vurdert ut fra andre verdsettelsesteknikker 2) Aksjer vurdert til virkelig verdi over resultatet ) Bankens investeringer i venture-aksjer er i hovedsak fondsinvesteringer (eller deltakelse i investeringsselskap). Enkelte av fondene/selskapene utarbeider selv prisvurderinger på grunnlag av underliggende porteføljeverdi, som benyttes ved verdsettelse. 2) Verdivurderinger bygger på siste emisjonskurs, omsetningsverdier vi har kunnskap om og/eller tilgjengelig regnskapsinformasjon dersom ikke omsetning har funnet sted. Åpenbare merverdier tas inn som verdijustering, mens mindre poster følges i den grad det er behov for nedskrivning. Konsernet har kommitert seg for innbetaling av ytterligere egenkapital knyttet til følgende ordinære aksjerammer og ventureinvesteringer i Kommitert beløp knyttet til aksjeinvesteringer for 2012 utgjorde 104 mill. kroner. Tabell 24 Kommiterte beløp Komm. beløp Innbetalt Fjordinvest Sørvest AS (Såkorn) 14 7 Icon Capital III AS 5 2 Incitia Ventures II AS 5 4 Sarsia Seed AS Kommiterte beløp knyttet til aksjeinvesteringer Samlet realisert tap som følge av salg og likvidasjon av egenkapitalposisjoner utenfor handelsportefølje utgjorde 35 mill. kroner. Samlet urealisert resultatført tap utgjorde 9 mill. kroner for

47 Tabell 25 - Bankens kredittspreadeksponering per beløp i NOK mill. Fordelt på sektorer Spreadrisiko Kostpris Markedsverdi Rel. fordeling Bank og finans % Obligasjoner med fortrinnsrett % Kommuner og fylkeskommuner % Foretak og annet % Sertifikater og obligasjoner % 4.2. Regulatorisk kapital Tabell 26 - Beregning av regulatorisk kapital beløp i NOK 1000 Egenkapitalposisjoner Posisjoner i gjeldsinstrumenter Valutaposisjoner Samlet Generell risiko Spesifikk risiko Totalt Per er det beregnet regulatorisk kapital for egenkapitalposisjoner utenfor handelsporteføljen på tusen kroner i Sparebanken Vest. 5. Likviditetsrisiko Sparebanken Vest styrer likviditetsrisiko på overordnet nivå ved likviditetsindikator, strukturell likviditet og finansierings-grad. Konsernets likviditetssituasjon er god. Konsernets netto likviditetsbeholdning er ved utgangen av ,5 mrd kroner. Konsernets likviditetsindikator (6 mnd. rullerende gjennomsnitt) er 101,9 (106,8) %. Finansieringsgraden er stabil i forhold til i fjor; 55,4 % mot 56,2 % ved utløpet av Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjør 60,7 mrd kr og inklusiv bytteordningen med Norges Bank utgjør obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) ca 62 % av denne finansieringen. Andel finansiering med gjenværende løpetid over 3 år utgjør ca 45 %. 47

48 Figur 14 Sammensetning likviditetsportefølje 100 % 0 % 80 % 60 % 31 % 70 % 56 % 68 % Brukt til lån i Norges Bank OMF Foretak Banker 40 % 40 % 21 % Kommuner og fylkeskommuner Norsk stat 20 % 34 % 16 % 24 % 0 % -11 % 5 % -16 % -5 % 6 % -20 % -40 % 4 kv kv kv kv Figur 15 Sammensetning fundingkilder 48

49 Figur 16 - Forfallsstruktur bankens gjeld per , eksklusive innskudd Tabell 27 - Banken anvender følgende finansieringskilder pr : Med sikkerhet i eiendeler Usikrede innlån Kort sikt (under 1 års løpetid) Innlån fra pengemarkedsaktører F-lån Sertifikater Innskudd (kort sikt + lang sikt) Lang sikt (over 1 års løpetid) OMF i markedet Obligasjoner Ansvarlig lån Fondsobligasjoner OMF (Bankpakke 1) Egenkapital OMF: Obligasjoner med Fortrinnsrett (Boligkreditt) Egenkapitalbevis Som et element i tilfredsstillelse av bankens overordnede mål, og for å ivareta tilgangen til finansiering fra utlandet, har Sparebanken Vest opprettet et løpende EMTN-program (EuroMediumTermNote). Finansieringsprogrammet gjør det mulig å nå flere potensielle långivere/investorer, og gjør dessuten selve prosessen rundt hvert enkelt låneopptak enklere og mindre arbeidskrevende. Programmet har en ramme på EUR 3 milliarder. Samtidig har Sparebanken Vest Boligkreditt eget EMTN-program på EUR 8 milliarder. 49